Utredning i kontekst – Jørn Nielsen (2013)«Ethvert fenomen - og ethvert problem - eksisterer alltid i kontekst. Derfor kan den minste analyseenhet aldri være individet». «Et barn besitter ikke mer eller mindre kompetanser eller egenskaper. Det agerer mer eller mindre kompetent i forhold til noe og i forhold til noen i bestemte sammenhenger. Fokus må derfor legges på prosesser i barnets samspill med andre, som skaper muligheter for utvikling, læring og trivsel».

FORUM FOR MATEMATIKKMESTRINGEspen Daland

Hilde Skaar DavidsenTone Dalvang

Gjermund Torkildsen

Gimlemoen 19, 4630 Kristiansand http://www.statped.no/Regioner/Statped-Sor-Ost/

«Det er mange som mener noe om, og skal gjøre kompetanseutvikling på

PPT i disse dager»

Sitat fra en PP leder

Om PPT…

Stortingsmelding 18Forventninger:

PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng; definere servicenivå, utprøve henvisningsrett

PP-tjenesten arbeider forebyggende; skape større praksisnærhet, arbeide mer med kontekstuellebetingelser og det sosiale miljøet

PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole; sette inn tiltak raskt, korte ned sakers ventetid

PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner

NF(2;2013) om kunnskap om matematikkvansker/mestring i PPT

«Riktigere bruk av spesial undervisning»

8

«Tettere på …»

PPTBarnehage 

og skole

Felles ansvar

Tenkning, språk og redskaper?

Tenkning, språk og redskaper?

«Utveksling» eller samspill?

Se blant annet Tanggaard (2012) 

«Ved en skole i Italia februar 2012…»

Det er lærerne som bestemmer hva som foregår på skolen, men lærerne har valgt å følge elevenes innspill. I stedet for at elevene tilpasser seg læreplaner og lærernes undervisning, forsøker lærerne å tilpasse seg elevene. Et ledende prinsipp er at elever som ikke er trygge og avslappet, ikke har en god læringsopplevelse – er du redd, lærer du ikke noe. I stedet for å haste videre til stadig nye tema gir lærerne elevene tid og rom til å fortelle om sine erfaringer, de blir spurt hva de gjorde i går kveld eller i helga, og de får diskutere opplevelsene sine i fred og ro. Elevenes innspill er veiledende for den videre diskusjonen – der temaene handler om alt fra glede, ensomhet og samvær til uro, respekt, annerledeshet og så videre – og det skolefaglige, som lesing, skriving og regning, blir lagt opp på grunnlag av disse samtalene.

Alt som skjer i løpet av skoledagen, danner utgangspunkt for diskusjoner om selve livet. Uro i timen blir diskutert – og dermed omskapt til en ressurs. Gale svar – den trygge læringens snublestein –blir behandlet som interessante hypoteser presentert i god tro. «Hvorfor tror du det?» Det at gale svar ikke blir kritisert, enn si gjort narr av, men heller utløser engasjerende og interessante diskusjoner, gir elevene trygghet til å gi uttrykk for egne tanker.

I stedet for at man dytter skolefag inn i barnas opplevelser og erfaringer – og mer eller mindre ignorerer barnas mentale tilstand der og da –skaper man gjennom dialogen et gunstig vekstklima der læringen kan spire og gro. Barnas personlige erfaringer og interesser – ikke punkter nedfelt i læreplaner og av lærerne – danner utgangspunktet for filosofisk refleksjon og referansepunkter for å lære kunnskaper og ferdigheter.

(side19) Seikkula og Arnkil (2013) Åpen dialog i relasjonell praksis - Respekt for annerledeshet i øyeblikket

«Opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes 

evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse»

‐ også i matematikk(Generell del LK06)

Fokus på elevenes følelser og selvtillit i faget…

… er kanskje viktigere i matematikk enn i noe annet fag i skolen!

Se videre blant annet: Carol Dweck: https://www.stanford.edu/dept/psychology/cgi-bin/drupalm/cdweckJo Boaler: http://joboaler.com/

(Lilian Aamodt, presentasjon på nettverkssamling 2013)

Elever blir ikke‐lærende fordi…

… de ikke tror de kan… de synes det er kjedelig… de tror det er for vanskelig… de tør ikke stille ”dumme spørsmål”... de har ”falt av lasset” og kommer seg ikke på igjen

…(Lilian Aamodt, presentasjon på nettverkssamling 2013)

Utvikle seg som person

Delta i fellesskap Lære fag

Kontekst

Kategorier inspirert av Håstein og Werner (2007)

«Fire opplysninger» Se vedlegg for opplysninger som ble brukt Dine egne refleksjoner i etterkant av aktiviteten

Video innspill fra deltaker som vi så sammen…

www.youtube.com

Søk på «My favorite no», lærer Leah Alcala og hennes oppvarmingsøvelse…

«... for å få til en fornuftig «matematikk for alle», bør man ta avgjørelser basert på andre ting (i faget) enn kun hvilket bestemt begrep, ferdighet eller fakta som skal fokuseres. For praktisk talt ingen består testen å passe for alle»

Bestemte måter å tenke og handle på…

(Goldenberg, 1996; Lucas & Claxton, 2010)

Med utg.pkt. i Mogens Niss & Thomas H. Jensen (2002)

Sette seg inn i og fortolke, samt uttrykke

Skape, formulere og løse problemstillinger

Kunne stille spm. og ”ha blikk for” mulige svar

Strukturere og matematisere situasjoner

Tenke ut og gjennomføre resonnementer og gyldige bevis

Forstå og avkode, tolke og bruke, forstå forbindelser mellom

Bruke og avkode oversette mellom

Vite om, muligheter og begrensninger, kunne bruke

Å tenke

Å bruke og vurdere hjelpemidler

Å kommunisere

Å symbolisere og formalisere

Å representere

Å håndtere problemer

Å modellere

Å resonnere

Å tenke

Å bruke og vurdere hjelpemidler

Å kommunisere

Å symbolisere og formalisere

Å representere

Å håndtere problemer

Å modellere

Å resonnere

Utvikle seg som person

Delta i fellesskap

Lære fag

Kontekst

«Kompassmodellen»

«Modell under utvikling og utprøving» ‐ © Daland og Dalvang

Handlinger i relasjon til opplæringens formål…

Å tenkeDet å tenke matematisk omfatter det å kunne stille matematiske spørsmål og ¨ha blikk for” hvilke typer svar som forventes. Det vil også si å kunne bruke matematiske begreper, kunne eksemplifisere og generalisere og å kunne skille mellom ulike matematiske forklaringer.

LF: Hva slags typer matematiske spørsmål, begreper og svar uttrykkes?

DF: Hvordan blir spørsmål, begreper og mulige svar presentert og brukt, og av hvem? 

UP: Hvilke muligheter er det til å tenke matematisk (ta i bruk og utvikle sin tankegang)?

Utvikle seg som person

Delta i fellesskap Lære fag

Videoklipp fra en skole

«Da blir beskrivelsene mine og fokus annerledes»«Jeg ser at elevstemmen ikke har vært så veldig tilstede»

«Erfaringer fra pp-rådgivere»

Tilfredsstillende

Ikke tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende

Tilfredsstillende Forsvarlig

Ikke forsvarlig

ORDINÆR UNDERVISNING SPESIAL UNDERVISNING

(Forum for matematikkmestring, 2010)

før 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 voNasjonale prøver (Udir) S X X XObligatorisk kartleggingsprøve (Alseth) S (X) X (X) X

Alle teller (Matematikksenteret) S X X X X X X X X X X XAnalyse av Leseforståelse i problemløsning. ALP. (Malmer) S

X X X X X X X X X X X X X

Kartleggingsprøve i matematikk (M-prøvene)(PP-tjenesten materialservice) S

X X X X X X X X X

Basiskunnskaper i matematikk (Ostad) S X X X X X X

Kartleggingsprøver (Dahle) S X X X X X X X

Tegne Regne (Torshov kompetansesenter)T XKvalitet I Matematikken. KIM. (Telem.forsk) D X X X X X X XKartleggingsprøver (Jernquist/Isaksen) S X X

Myhres kartlegging S X X X X X X

MS 4-8 LO (Torshov kompetansesenter) M X X X Xnye Rådgiveren (Net Ped) S X X X X X X X X X X X X X X XKartleggeren (Grieg Multimedia) D X X X X X X X X X XKartlegging hverdagsmatematikk (VOX )S/M X

MIO Matematikken – Omgivelsene – Individet O X (X)Numicon. Ind vurdering av framgang i matematikk X X X X XStrategiobservasjon og strategioppl (Ostad) O M X X X X X X X X X X X X X X XKunnskaper og utvikling i matematikk(Nilsen & Sklett Larsen) M S

X X X X X X X X X X X X X X X

Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematkk (Lunde) S M

X X

Dynamisk kartlegging matematikk(TKS) M T S K X X X X X X X X X X

Observasjons og kartleggingsmateriell Klasse Gruppe Individuell

CV

Italia igjen…

Den trygge atmosfæren skyldtes også åpenbare forskjellene mellom barna…Elevene vet at de er forskjellige, men samtidig har de noen felles erfaringer som de diskuterer. Rundt i klasserommet vandret for eksempel en fysisk og psykisk funksjonsnedsatt jenta, men det var det ingen som lot seg sjenere av. De visste at hun likte å gå. De hadde diskutert hva jenta kunne og ikke kunne gjøre, og hva hun likte og ikke likte – og dermed hadde de også begynt å diskutere om en person kjenner seg selv hvis han eller hun ikke kan si navnet sitt, noe som igjen førte til spørsmålet «hva betyr det egentlig at man kjenner seg selv?» (s.20)

Seikkula og Arnkil (2013) Åpen dialog i relasjonell praksis - Respekt for annerledeshet i øyeblikket

Du kan noe…Du betyr noe…

Eleven som ressursKlassefellesskapet som ressurs

Faget som ressurs

LitteraturForum for matematikkmestring (2010). En påbegynt kunnskapsoversikt over læringsbarrierer og

tiltaksutforming i matematikkopplæringen. Sørlandet kompetansesenter Goldenberg (1996). Habits of mind: An organizing principle for mathematics curricula. Journal of

mathematical behavior, 15, s. 375-402.Hustad, B.C., Strøm, T. & Strømsvik, C.L. (2013). Kompetanse i PP-tjenesten – til de nye

forventningene. NF-rapport nr. 2 / 2013Kunnskapsdepartementet (2010-2011). Lærings og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer

for barn, unge og voksne med særlige behov. St.m.18Lucas, B. & Claxton, G. (2010). New kinds of smart. How the science of learnable intelligence is

changing education. Open University Press. McGraw – Hill EducationNielsen, J. (2013. Utredning i kontekst. Utredninger – i vor tid. Psykologi i Kommunen, nr.1, s.39-48Niss, M. & Jensen, T.H. (2002). Kompetencer og matematiklæring. Uddannelsesstyrelsens

temahæfteserie, nr. 18, 1-334, UndervisningsministerietSeikkula, J. og Arnkil, T. E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis - Respekt for annerledeshet i

øyeblikket. Gyldendal Akademiske Sørlandet Kompetansesenter (2012). Visuell og konkret matematikk. Numicon i matematiske

læringssituasjoner. (film)Tanggaard, L. (2012). «Bare rolig – udredningerne ender ovre i skabet» – refleksioner over mangeårig

psykologipraksis og et aktuelt skoleudviklingsprojekt. Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift, nr. 1, s.35-48

Werner, S. & Håstein, H. (2007). Tilpasset opplæring og utøvelse av pedagogisk skjønn. Utdanningsdirektoratets nettverkssamling for tilpasset opplæring: NETTOPP-konferansen, Kristiansand