xRSMELDING 2011

rets suksess og lrepenge

2Utviklingsfondets styre 2011-2012: Fra venstre: Knut Andersen (vara ansattrepresentant), Tine Larsen (styrets nestleder), Arild Skra, Knut Harald Ulland (daglig leder), Aase Lmo (styreleder), Julia Dahr (leder for Spire), Ingeborg Gjrum, Desmond McNeill og Eystein Skjerve. Helene Bank og ansattrepresen tant Bell Batta Torheim var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Styrets beretning for 2011Virksomhetens artUtviklingsfondet er en uavhengig norsk milj- og utviklingsorganisasjon som arbeider for en brekraig og rettferdig verden uten sult og fattigdom i samar-beid med partnere. Vi samarbeider med over 40 lokale organisasjoner i Afrika, Mellom-Amerika og Sr-Asia.

I Norge arbeider vi for skape interesse og engasjement for milj og utviklings-sprsml, og for n ut med viktige budskap til det norske folk. Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon er spesielt viktige for n ut og skape enga sjement blant ungdom.

Utviklingsfondet ble stiet som egen organisasjon i 1978 og er en av de f organisa sjonene i Norge som kombinerer milj, utvikling og politikk i bistands-arbeidet. Virksomheten nansi eres av midler fra det oentlige og fra private givere.

Fortsatt driftI rsregnskapet er forutsetningen om fortsatt dri lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet.

StyretDet ble i 2011 gjennomfrt 6 styremter, samt et styreseminar. I tillegg ble det gjen-nomfrt tre styre-/stabsseminarer. Styret har behandlet til sammen 57 saker. Den viktigste styreledede prosessen har vrt utarbeidelsen av ny strategi for 2012 2016. Den nye strategien denerer blant annet et tydeligere forml og visjon for Utviklingsfondet. Formlsendringen skal formelt besluttes av rsmtet den 14. juni 2012.

Arbeidsmilj og ansatteUtviklingsfondet flger Internkontroll-forskrien for best mulig internkontroll innen helse-, milj og sikkerhets arbeidet. Det er utarbeidet etiske retningslinjer som alle ansatte m signere sammen med arbeidskontrakten. Det har ikke forekommet skader, ulykker eller syke-fravr som flge av arbeidsmiljet i 2011. Ved utgangen av 2011 utgjorde organisasjonens arbeidskra 29,2 rs-verk, fordelt p 31 ansatte, 2 Freds-korpsere fra Li-Bird i Nepal inkludert. Sykefravret var p 1,8% i 2011, og har holdt seg p samme niv som tidligere r.

LikestillingUtviklingsfondet fokuserer p unng forskjellsbehandling p bakgrunn av etnisitet eller kjnn, og har arbeid mot diskriminering som en del av vrt personalarbeid. Ved rsskiet bestod staben av 17 kvinner og 14 menn. Leder-gruppen bestod av 3 kvinner og 3 menn. Styrets sammensetning var 5 kvinner og 2 menn.

MiljrapporteringUtviklingsfondet ble i lpet av 2011 resertisert for 3 nye r som Miljfyrtrn. Organisasjonens aktiviteter og kontor-dri gjennomfres p en mest mulig miljvennlig og ressurskonomisk mte. Utviklingsfondets virksomhet belaster ikke miljet utover ndvendig transport. Reisevirksomheten holdes p et lavest mulig niv.

rsregnskapRegnskapet er gjort opp med et over-skudd p kr 3.821.278 fr egenkapital-avsetninger.

Oslo, 25. april 2012

3Utviklingsfondets rsmelding 2011

Solidaritet i praksisVi som er s heldige jobbe i Utviklings-fondet har et sterkt engasjement for organisa sjonen vr og de positive resultatene vi ser av arbeidet vrt. Hva kan vre viktigere en bidra til endring slik at familier i fattige land fr hjelp til selvhjelp? For oss er utvikling nedenfra og lokalt eierskap grunnleggende prinsipper vi ikke gr p akkord med. Derfor er solidaritet i praksis en god oppsummering av vrt arbeid.

Solidaritet er et begrep som beskriver en flelse av samhrighet eller samhold mel-lom grupper. Solidaritet betyr handle ut fra empati med andre. Vi lever i den fredeligste perioden i menneskehetens historie skriver Harvard professor Steven Pinker i sin siste bok e better angels of our nature why violence has declined. rsaken til dette, i flge Pinker, er hyere bevissthet rundt emosjonelle faktorer som selvkontroll, empati og sans for rettfer-dighet. Bill Drayton, som nylig gjestet konferansen Partnership for Change i Oslo, mener at vi forlater et samfunn som er bygget rundt e ektivitet og gjentakelse og gr mot en tid som er preget av unike relasjoner og forand ring. En srbarhetens tid bygget rundt tre grunnpilarer: empati, samarbeid og evne til takle endringer. Strst av disse er empatien innlevelses-evnen solidari teten. Bla videre for lese om hva vi har ftt til av solidaritet i prak-sis i 2011!

Knut Harald Ulland, daglig leder

rets suksess og lrepenge

Utviklingsfondet liker skryte av arbeidet vrt. Vi gjr mye bra, er stolte av alle de gode resultatene, og vil gjerne bruke plass p skryte

av dem. Derfor har vi som vanlig valgt ut n historie for 2011, som vi mener er et spesielt godt eksempel p hva vi fr til.

Men vi har ogs gjort noe annet. I r har vi nemlig bestemt oss for ta med et eksempel p noe som ikke gikk helt etter planen. Ingen er perfekte, og ingen organisasjoner kan pberope seg 100% suksess i alle sine prosjekter. Fattigdom og sult er vanskelig gjre noe med, og det er s godt som umulig legge en vanntett plan fra A til for lse problemene. Drlig kommunikasjon er en av feilkildene, og rets lrepenge, som vi kaller det, er et godt eksempel p det.

Vi i Utviklingsfondet har mye lre bde av suksesser og lrepenger, og mener at vi m ha oppmerksomhet p begge for kunne forbedre oss.

Les videre

UTVIKLINGSFONDETS RSMELDING 2011Redaktr: Andrew P. Kroglundandrew@utviklingsfondet.no 95 13 97 25Layout: Anders S. Hosaranders@utviklingsfondet.no 23 10 94 97Redaksjonsmedlem: Siv Heln Strmlandsiv.helen@utviklingsfondet.no 97 02 83 49

SUKSESSER OG LREPENGER

Christo er Ringnes Klyve, leder for utenlandsavdelingen

Forsiden: I det trre omrdet Tigray i hylandet i Etiopia jobber Utviklingsfondets partner REST med mange typer vann- og jordbruksprosjekter. Programmet for matsik-kerhet og rehabilitering av miljet i Tigray nr over 500 000 mennesker. En demning konstruert sammen med lokalbefolkningen srger for at dette vannet kan nyttes av bde mennesker og kuer.

4Vr nye partner, aru Community Development Forum (TCDF), er en liten organisasjon med tette bnd til lokal-befolkningen. De jobber for hjelpe frigjorte slavearbeidere, de skalte kamaiyaene.

Kamaiyaene ble lovet egen jord fra staten. Ti r har gtt og mange har fremdeles ikke ftt. De dyrker ris og grnnsaker p sm ekker, nok til et par mneders forbruk. Resten av maten m kjpes p markedet. Svrt f organisasjoner har vist interesse for kamaiyaenes situasjon.

Jublende oppstartJeg beskte TCDF i 2010 for diskutere oppstarten av et prosjekt. Ingen i TCDF kunne engelsk, men jeg hadde med meg en erfaren tolk. Mange gode ideer kom fram. Vi ble enige om at TCDF skulle danne spare- og lnegrupper, og at medlemmene skulle f ln til drive med dyrehold. P denne mten ville alle bli ansvarliggjorte og f mer kontroll over egen hverdag. Vi diskuterte en enkel prosjektplan og jeg sa at Utviklingsfondet skulle vurdere sttte en ettrig pilotfase.

Under mitt andre besk, i februar 2011, mtte jeg TCDF og gruppene igjen. Denne gangen hadde jeg med meg en

annen tolk, med mindre erfaring. Tolken ble svrt engasjert, og han overdrev nok for imponere og overbevise. Det var mye diskusjon, og rom for mange misforstelser. Det jeg ikke forstod var at TCDF ikke hadde noen strategi for spare- og lnegruppene, og at ingen hadde forsttt helt at dette kun skulle vre et pilotprosjekt. Alle misforstod det jeg sa, og jeg misforstod dem. Da jeg

fortalte at vi ville nansiere prosjektet jublet alle og TCDF erklrte oppstart.

Gratis!Da vi beskte TCDF et par mneder senere, skjnte vi at familiene hadde ftt alt gratis! Her var det ikke mye sparing og lning! De forventet ogs motta ere dyr neste r. Det var helt tydelig at TCDF ikke hadde en langtidsplan for et brekra ig

Babelsk forvirring i NepalOptimismen var stor da Utviklingsfondet startet nytt prosjekt i Nepal i 2011. Kommunikasjonsproblemer og hye forventninger skapte trbbel i oppstarten.

Hva feirer vi? Da dette bildet ble tatt trodde Kyrre fra Utviklingsfondet at de hadde blitt enige om et ettrig pilotprosjekt med spare og lnegrupper. Alle de andre trodde de hadde blitt enige om et permanent prosjekt hvor de ville f ytelser uten at de selv trengte bidra.

rets suksess og lrepenge 2011

RETS LREPENGE

Kyrre Magnus Lind, programkoordinator - Nepal

5Utviklingsfondets rsmelding 2011

Babelsk forvirring i Nepal

prosjekt. Det gikk et lys opp for meg da jeg forstod at vi hadde helt forskjellig forstelse av prosjektet.

Man lrerVi klargjorde misforstelsene med en gang. Gratis distribusjon er uheldig

og krevende, spesielt nr det ikke er gjennomtenkt. I begynnelsen var det vanskelig f familiene til forst hvordan dette prosjektet kunne bidra til forsrge dem. Det viser mangel p eierskap, og at de deltakende prosessene i forkant av prosjektstart ikke har vrt grundige nok. Gruppene forventet jo ting gratis, og de ble kravstore.

Lang vei fremMye positivt har skjedd, som vi skal ta med oss inn i neste prosjektfase. Fami-liene har ftt bedre tilgang til kreditt gjennom spare- og lnegruppene, noe

som har gitt barn sjansen til g p skole. Dessuten har familiene begynt jobbe bedre sammen i grupper. TCDF har spesielt lagt merke til forandringer for kvinnene, som er blitt inkere til uttrykke sine behov.

Mot slutten av 2011 s vi store forbedringer og ret ble avsluttet med gode resultater.

I 2012 skal det avholdes ere mter mellom ansatte og styret i TCDF. Prosjektet m overvkes nye. Vi ble ogs enige om at TDCF m lre av andre organisa-sjoner i Utviklingsfondets nettverk. Flere studieturer er allerede foretatt. I 2012 skal TCDF ansette folk med kompetanse p jordbruk og dyrehold.

TCDF har lrt prosjektarbeid p den harde mten, og Utviklingsfondet har igjen ftt en god pminnelse om hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom brukerne, partnerorganisasjonene og oss. Spesielt hvis man ikke snakker samme sprk! Dette har vrt en ndvendig lrepenge som gjr oss bedre p sikt.

Gratis? Felles sparing skulle gjre det mulig for landsbybeboerne skae seg husdyr, men det viste seg at de hadde ftt dyrene gratis.

Alle misforstod det jeg sa, og jeg misforstod dem.

6 Kommunestyret har endelig gitt oss tomta til ballbanen, forteller Vilma stolt. I nesten to r har hun og andre medlem-mer av et ungdomskooperativ jobbet for gi ungdommene i landsbyen et fritids-tilbud. De har hatt jevnlige mter med bde ordfreren og kommunestyre-representantene i San Lucas, nord i Nicaragua. Ung dommene lot seg ikke stoppe av uklare signaler, men lobbet aktivt for f gjennomslag for prosjektet.

I ere landsbyer i Guatemala, Nicaragua og Honduras har tusenvis av ungdom satt seg selv p dagsorden. De ringer til ordfreren og ber om mter for legge fram sine forslag. Mlet er forbedre tilbudet til ungdom eller styrke lokale forvaltnings- og miljplaner.

Det er ikke bare pvirkningsarbeidet som imponerer. Jeg har ogs sett velfung er-ende smbedri er styrt av ungdom som har ftt tilgang p mikro kreditt. Evert, en ung gutt fra kommunen Pueblo Nuevo i Nicaragua, har startet en kyllingfarm sammen med broren. Han viser meg regnskapet hvor innkjpspris for kyl-linger, fr, sement, nettinggjerder og litt lnn fres i en kolonne. Salgsinntekter fres i en annen. Overskuddet brukes til forbedre bedri en. Og i ere landsbyer

er det Everts kyllinger som havner i suppa ikke masseproduserte Tip Top som dominerer det nasjonale markedet.

Etter hvert som ungdommene har lagt fram sine erfaringer og re eksjoner vokser flelsen av at jeg selv er over dig. De utarbeider budsjetter og arbeidsplaner alene. De tar ordet uten bli oppfordret, snakker uten manus og er bde kritiske og selv re ekterende. Mens jeg tidligere har kommet med gode rd og innspill til hvordan arbeidet kan styrkes, vet jeg ikke lenger helt hva jeg skal si nr det er min tur til snakke. Bortsett fra at jeg er utrolig imponert.

Stor kontrastDenne flelsen str i sterk kontrast til den min kollega hadde i 2007. Fr oppstarten

av prosjektet, mtte hun 12 tause ungdommer som ikke turte heve blikket fra gulvet. Hennes frste tanke var at dette ikke ville g. Disse sjenerte ungdommene vil aldri kunne overtale norsk ungdom til bruke en dags arbeidsinnsats for sttte Operasjon Dagsverkprosjektet Med rett til en framtid. Hun tok feil. Ungdommene klarte overbevise norsk ungdom om at deres innsats var viktig. Over 30 millioner kroner ble jobbet inn. Pengene har blitt brukt til alternative utdanningsprogrammer p landsbygda, organisering av ungdom og opplring i lederskap, deltakelse og rettigheter, og bevisstgjring om klima og milj.

Fire r etter at prosjektene startet har ungdommene vist at de var verdt tilliten. De har ftt rettighetsopplring og har lrt drive pvirkningsarbeid. Flere ung dommer har utviklet seg til bli gode ledere. De har satt milj og deltakelse p dagsorden i lokalsamfunnene sine. De

Ekstrem forvandling Utviklingsfondets Operasjon Dagsverk-prosjekt Med rett til en fremtid har siden 2008 forandret sjenerte ungdommer til beint e lobbyister og kreative entreprenrer.

RETS SUKSESS

Elin Ranum, programkoordina-tor - Mellom-Amerika

Jeg er utrolig imponert.

Smbedrifter: Ungdommene har ftt tilgang p mikrokreditt og driver n mange velfungerende smbedrifter, her er en gruppe i gang med inseminering av ei ku.

rets suksess og lrepenge 2011

7Utviklingsfondets rsmelding 2011

Ekstrem forvandling

viderefrer ODs solidaritetstanke gjen-nom arrangere lokale OD-kampanjer etter norsk modell. Ungdommer deltar i lokaldemokratiet og er representert i lokale utviklingsrd. Slik skaper de nye muligheter og en verdig framtid for seg selv og andre ungdom.

Involvering og klare rammerDet har vrt en lang prosess hvor vi har feilet og lrt. Tett oppflging og en konstant tro p at ungdom kan og ns ker spille en viktig rolle i samfunns utviklingen har vrt ndvendig. Ungdommene er n klare til viderefre prosjektene uten opp-flging fra partnerne og Utviklingsfondet, og her ligger utvilsomt de to viktigste r-sakene til suksessen: At ungdommen har vrt sentrale i utformingen og gjennom-

fringen, og at prosjektet hele tiden har hatt en tydelig sluttdato. Begge deler har bidratt til at de har tatt ansvar, slik at prosjektet vil leve videre ogs etter at det formelt avsluttes i 2012.

Etter ha fulgt ungdommene tett over ere r vil det utvilsomt bli vemodig avslutte prosjektet. Men flelsen av stolthet og tilfredsstillelse over vrt bidrag vil vre enda sterkere nr jeg gir min avskjedshilsen. Disse ungdommene har vist at kunnskap og bevissthet om sin egen rolle som endringsaktrer er noen av de viktigste ressursene man kan ha.

Alternativ utdanning: Gjennom prosjektet har ungdom p landsbygda ftt opplring i lederskap, deltakelse og rettigheter. I tillegg har det vrt et kt fokus p klima og milj.Prosjektet har

hele tiden hatt en tydelig sluttdato. OD-PROSJEKTET

Ca 4000 ungdom har vrt involvert i prosjektet Nesten 2000 ungdom har fullfrt grunnskole eller videregende utdanning Over 1000 har ftt yrkesopplring Ca 100 ungdomsstyre bedrifter er opprettet 70 ungdomsgrupper med over 2000 medlemmer er opprettet

8FNS HOVEDKVARTER, NEW YORK:Deltakelse i FNs forberedelser til Rio+20 frte til kt samarbeid mellom ere organisasjoner for f brekra ig landbruk hyt p agendaen under Rio-konferansen i 2012.

WORLD SOCIAL FORUM, DAKAR:Under konferansen kk ulike former for brekra ig landbruk kt oppmerksomhet.

FAOS HOVEDKVARTER, ROMA: Deltakelse p ere FAO-konferanser bidro til kt oppmerk-somhet om ulike landbruksmodeller.

WTO HOVED-KVARTER GENEVE:Vi bidro til kt debatt om alle former for proteksjonisme under ministermte i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

UTVIKLINGSFONDET, OSLO:Fra kontoret vrt i Oslo har vi ndd ca 2300 tilhrere gjennom mer enn 50 seminarer, debatter og foredrag. Vi har logget over 100 medieoppslag og avisinnlegg i norske medier og drevet aktivt lobbyarbeid mot regjeringen og Stortinget. Vi tar en del av ren for kte bevilgninger til jordbruks-bistand over statsbudsjettet i 2012 og kt debatt om viktige tema.

MELLOM-AMERIKA: HONDURAS, GUATEMALA OG NICARAGUA: Sttte til kooperativbevegelsen FECODESA i Nicaragua, har bidratt til bedre markedstilgang og kt produksjon for nesten 5000 bnder og deres familier. Kvinners og ungdoms deltakelse har vrt prioritert. I Honduras har 230 bnder vrt med p utvikle reelle klimatilpasningstiltak. Ca 5000 ungdommer har gjennom OD prosjektene ftt tilbud om utdanning, jordbruksopplring og opplring i deltakelse og pvirkningsarbeid. Siden 2010 har Utviklingsfondet bidratt til styrke smbnders og partnernes deltakelse i utviklingen av nasjonale og lokale klimaplaner.

REGIONALE PROSJEKTER FOR AGROBIODIVERSITET: Bnder har laget 115 nye sorter som gir bedre avlinger, er resistente mot sykdommer, tler trke og hye temperaturer og inneholder mer jern og sink. I perioden 2007-2011 har 80% av mlgruppen oppndd 100% mat- og frsikkerhet ret rundt. Det er ogs etablert 47 lokale frbanker.

Utviklingsfondets verden 2011Over hele verden foregr det politiske prosesser og utviklingsprosjekter som Utviklingsfondet er en del av. Her er noen eksempler p resultater fra 2011 og de fi re siste rene.

ZAMBIA:I 2011 ble Zambia-programmet sltt sammen med Malawi-programmet fordi tiltak og arbeidsmetoder i disse to landene er veldig like. I 2011 kk 650 husholdninger dokumentert kt matsikkerhet og 850 kk opplring i brekra ige jordbruksmetoder.

UPOV GENEVE:Vi deltok p mter i Unionen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Resultatet ble en pning for strre deltakelse fra sivilsamfunn og bondeorganisasjoner og at ere saksdokumenter ble gjort o entlig tilgjengelige.

9Utviklingsfondets rsmelding 2011

COP 17, DURBAN:Vi deltok i den utvidede norske delegasjonen under klimatoppmtet i Sr-Afrika og kom et skritt nrmere oppfyllelsen av et klimafond med kt vekt p klimatilpasning for fattige land. En bindende internasjonal avtale mangler fortsatt.

PLANTETRAKTATEN, BALI: Utviklingsfondet deltok i den norske delegasjonen under partsmtet til den internasjonale plantetraktaten.

SFRHVELVET, SVALBARD:Vi beskte det globale sfrhvelvet i Longyearbyen sammen med nepalske partnere som bidro til kt lring og forstelse for mangfoldet i bevaringstil-tak.

NYELENI, KREMS:Vi deltok p matsuverenitetsmtet Nyeleni hvor resultatet ble en videreutvikling av hva matsuverenitet betyr for Europa.

MALAWI:45700 mennesker (9500 familier) har ftt kt matsikkerhet hovedsakelig gjennom modellbondeinitiativet. 2695 modellbnder kk i perioden 2007-2011 opplring i brekra ige landbruksteknikker og husdyrhold, samt inntektsgenererende tiltak.

NEPAL:Utviklingsfondet sttter ere prosjekter ulike steder i Nepal. Et av de viktigste resultatene i denne perioden er knyttet til tiltak for styrke kvinnekooperativer i Ilam-distriktet i st. Medlemskap i disse kte med 143%, medlemmenes inntekter kte med 29% og spareandelen kte med 500%. Kvinnedeltakelsen kte fra 3582 i 2007 til 17 300 i 2011. Mer enn 5000 kvinner i Ilam deltok ogs i informasjonskampanjer om grunnlovsprosessen.

Utviklingsfondets verden 2011

SRI LANKA:De viktigste resultatene i perioden 2007-2011 innbefatter kt matsikkerhet for 8336 familier gjennom kjkkenhager, tilgang p fr av god kvalitet og utplanting av lokalt tilpassede treslag. 31 lokalsamfunn kk tilgang p rent drikkevann og over 222 sivilsamfunnsorganisasjoner ble styrket.

ETIOPIA:Prosjekter for tilgang til vann, matsikkerhet og rehabilitering av miljet nr tusenvis av de aller fattigste menneskene i Tigray- og Afar og Somali- regionene, og gjr Etiopia-programmet til det desidert strste i Utviklingsfondets porteflje. Et annet samarbeidsprosjekt med Norad og Honningsentralen viser at bistand og business kan g hnd i hnd. Etiopiske birktere har ftt kte inntekter gjennom prosjektet som knytter birktere, nasjonale fabrikker og eksportmarkedet sammen. Etiopia seiler n opp som den strste honningeksportren til Norge.

VRE PROGRAMLAND

POLITISK ARBEID

10

Skal vi f bukt med fattigdom og miljdeleggelse kan vi ikke bare gi bistand. Vi m drive politikk.For kunne drive eektivt politisk arbeid, m vi infor mere p en mte som gjr at folk est innser at alt henger sammen med alt. Utviklingsfondet styrket i 2011 derfor sitt utadrettede arbeid og ble mer eektive pvirknings-agenter.

Gjennom godt lobbyarbeid p Stortinget og ere avis-, radio- og tv-innslag, kk

vi satt matsikkerhet p dagsorden. Det bidro til kte bevilgninger til brekraig jordbruk, over bistands budsjettet.

Bde i Norge og internasjonalt bidro Utviklingsfondet i 2011 til styrke informasjon og debatt om hva slags type landbruk som br fremmes. Rapporten A Viable Food Future som Utviklingsfondet ga ut i 2010 har ftt en positiv mottakelse, og er trykket i ere opplag. I 2011 ble det laget en oppdatert og revidert utgave.

Utviklingsfondet var i 2011 en av initiativ-takerne til et omfattende internasjonalt samarbeid mellom en rekke organisasjoner fra hele verden for f mat og landbruk til bli sentralt fram mot Rio+20-konferansen i 2012.

Frmangfold og klimatilpasningGjennom ret holdt vi fokus p arbeidet mot genmodiserte organismer i jord-bruket. Vi arrangerte egen sfraksjon og skrev diverse hringer. Internasjonalt deltok vi aktivt i arbeidet i Den inter-nasjonale konvensjonen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Resultatet var at UPOV tok et par forsiktige skritt i retning mer penhet da de vedtok gjre ere dokumenter oentlig tilgjengelig.

Vi gjennomfrte en workshop i Etiopia, bde med myndigheter, akademikere og smbnder, med vekt p klimatilpasning for landbruket. Her lanserte vi ogs en rapport om klimatilpasning i trrlands-omrder. Erfaringer fra dette arbeidet brukte vi under det store klimatoppmtet i Durban, som for vrig brakte lite nytt.

POLITISK ARBEID

Andrew P. Kroglund, informasjons- og politikksjef

Mange kokker, mye sl: Under klimatoppmtet i Durban i Sr-Afrika i desember delte Utviklingsfondet ut oppskrifter som beskrev hvordan man tilbereder en god klimarett - ogs kjent som en robust klimaavtale. Klimaretten har ingredienser som forpliktende utslippsreduksjoner, brekraftige landbruksteknikker og nansiering av klimatilpasning. Tegningen viser Afrika, Kina, USA og Europa i full sving rundt komfyren.

Nr politikk er utvikling

11

Utviklingsfondets rsmelding 2011

Under partsmtet til den internasjo-nale plantetraktaten p Bali lanserte vi en egen rapport om lokale sfrbanker, og rapporter om tilgang og utbyttefordeling ved utveksling av genetiske ressurser.

En aktiv debattantInformasjonsarbeidet i 2011 handlet mye om ny satsing p nett for videreutvikle en av vre viktigste informasjonskanaler. Vr nye nettside var oppe i lpet av hsten, samtidig som vi sparket i gang kampanjen Sult 2011 et annet av rets store tiltak. Kampanjerapporten ble spredt i ulike miljer og lanseringsseminaret gikk for fullt hus p Litteraturhuset i Oslo. Vi gav ogs ut to diskusjonsnotater i lpet av ret; Mat til 9 milliarder menneske?, som ble bredt omtalt og debattert i media, og Fra oljeslaveri til mangfold av energi. Filmen Den lille forskjellen om klimaarbeid fra Operasjon Dagsverk-prosjektene

i Mellom-Amerika ble sendt ut til skoler over hele landet og vist p ere arrangementer. 2011 ble noe vemodig besluttet vre U-Nytts siste rgang til fordel for andre initiativer p informasjonssida i neste periode. Hold p samlerobjektene!

I tillegg til kt tilstedevrelse gjennom avisinnlegg, kronikker og foredrag, ga vi ogs ut en rapport om hva brekraig utvikling innebrer i forhold til insekt-resistente GMOer i et prosjekt ledet av Bioteknologi nemnda i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Vi skrev en egen rapport p naturmangfold sammen med Naturvernforbundet og Regnskogfondet, som ble lansert p et seminar i samarbeid med Miljverndepartementet.

Utviklingsfondet hadde i 2011 styre-leder vervet i Handelskampanjen og i ForUM for Milj og Utvikling.

Utviklingsfondets ungdoms-organisasjon vokserI april kk Utviklingsfondets ungdoms-organisasjon, Spire, endelig belnningen for en vellykket kampanje mot landran i 2010. Etter kampanjekicko med over 300 deltakere, en feltrapport som ble lest opp i UD, og ere foredrag, ble kampanjekravene vre overlevert Erik Solheim. Belnning kom i form av Stortingsmelding 14, Mot en grnnere utvikling. Her er de este av vre kampanjekrav tatt med. Regjeringen anerkjenner behovet for at konomiske og miljmessige hensyn ikke skal g p bekostning av lokalbefolkningens ressurser.

En annen viktig seier for oss kom da vi sikret ungdomsdeltakelse fra Sr p rets klimatoppmte i Durban. Spire har lenge engasjert seg i det internasjo-nale ungdomsnettverket YOUNGO og gjennom et stort bidrag fra Utenriks-departementet kk en rekke ungdom-mer fra utviklingsland mulighet til delta p toppmtet for frste gang.

Vi har ogs oppndd mye p hjemme-bane. Gjennom arrangere norgespre-miere p Spires lm Wind of Change, som viser hvordan klimaendringene pvirker en bondefamilie i Kenya, kk vi mobilisert og engasjert ungdommer over hele landet. Resultatet ble 3 nye lokallag og mer en dobbelt s mange medlemmer som ret fr. Vi kan n med rette kalle oss en nasjonal organ-isasjon!

Siri O. Kval, Organisasjonssekretr i Spire

R: 142G: 188B 81

C: 44M: 0y: 85K: 9

R: 75G: 132B: 196

C: 72M: 42Y: 0K:0

R: 241G: 204B: 69

C: 6M: 17Y: 86K: 0

R: 228G: 132B: 46

C: 5M: 56Y: 93K: 2

Stor produksjon: Utviklingsfondet ga i 2011 ut en rekke rapporter, disusjonsnotater og blader. Temaene spenner fra sult, mat og jordbruk til nomader, klimaendringer, ren energi og naturmangfold.

Nr politikk er utvikling

Skal vi f bukt med fattigdom og miljdeleggelse m vi g dypere til verks. Vi m drive politikk.

12

Det var mye som gledet oss i innsamlings ret 2011. Frst og fremst mange trofaste givere som r etter r bidrar til legge grunnlaget for arbeidet vrt. Vi setter stor pris p hver eneste en. Vi oppndde likevel dessverre ikke det vi hadde budsjettert med. Verken planlagte aktiviteter fra enkeltgivere eller nye sponsoravtaler med bedrier ga helt forventet resultat.

P hsten gjennomfrte vi en stor vervekampanje med godt resultat. Tekniske problemer med internettsidene vre og overgang til nytt system, gjorde at kampanjen ikke lot seg gjennomfre fr senhstes noe som igjen bidro til at bidragene fra de nye giverne ikke ga srlig uttelling innen rets utgang. Julekampanjen som bde ble distribuert til eget register, i den nye nettbutikken og gjennom andre kanaler s langt budsjettet tillot, var rets mest vellykkete

kampanje. Det var gledelig mange som ga et ekstra julemltid eller andre symbolske gaver.

Sttten vi fr fra nringslivet er ogs viktig. Mange sponsorer stilte velvillig opp med otte vervepremier til vervekampanjen vi hadde og bidro til et godt resultat.

Vi vil rette en spesiell takk til Fornebu Consulting som i r igjen stttet prosjektarbeidet vrt med et betydelig belp, samtidig som ansatte i bedrien bidro med egen ekspertise til styrke vre lokale partnere i Nepal. f i stand nye langsiktige avtaler med bedrier tar imidlertid lengre tid enn vi hadde hpet, og vi jobber for ere nye avtaler i 2012.

Samarbeid med folk i Norge med opp rinnelse fra vre prosjektland er et viktig satsningsomrde. Norge er i end ring, og det m reekteres i mten vi i Utviklingsfondet jobber p. Navlestrengen til prveprosjektet fra 2010, Pilot Paki stan Prosjektet, ble kuttet (det gr sin gang med ressurspartnere i Pakistan), og vi satser n p prosjektpartnere i Norge blant norsktamiler, norsksomalilendere, norsk - etiopere og norsknepalesere.

Slikt arbeid tar tid, men i lpet av ret ble et pilotprosjekt i Sool regionen i Somaliland startet i samarbeid med en dynamisk gruppe i Norge. Fokuset i dette trrlandsomrdet er bedre utnyttelse av de knappe vannressursene og forbedring av jordbruket.

En annen viktig del av diaspora-arbeidet er tilrettelegging for pne mter om sent rale politiske tema og kurs i Norge. To pne mter ble holdt for fulle hus i form av paneldebatter om Somalilands suksesshistorie og Etiopias konomiske vekst og skjre demokrati. Med tamilske og singalesiske partnere p besk, benyttet vi ogs muligheten til holde kurs i

koniktsensitivitet i utviklingsarbeid for ulike diasporaorganisasjoner fra disse gruppene.

Diasporamiljet er komplekst og hyt politisert. Det er med andre ord mye nytt for oss som organisasjon lre. Likeledes er det mye for diaspora-miljene her i Norge lre av oss nr de skal engasjere seg i utviklingsarbeid ute.

du lille sparegrisen min..INNSAMLING

Elisabeth Horn, markedssjef

Nye landsmenn p banenDIASPORA

Alice Ennals, prosjektkoordinator migrasjon og utvikling

Norge er i end ring, og det m reekteres i mten Utviklingsfondet jobber p.

Foto: asterisco, stock.xchng

13

Utviklingsfondets rsmelding 2011

Mais: Opprinnelig fra Mexico dyrkes n denne matplanten i minst 164 land over hele verden. For mennesker i ere av vre prosjektland er mais hovedkilden til nring gjennom hele ret. Mais dyrkes fra ekvator til litt over 50 grader nord og sr, fra havniv og opp til over 3000 meters hyde, i bde kjlig og varmt klima, og med vekstsykluser som spenner fra 3 til 13 mneder. Det er de genetiske variasjonene i mais som gjr at planten kan trives under s forskjellige forhold. Ekstreme klimavariasjoner gjr at det er helt avgjrende for bndene at maisen de dyrker passer akkurat i deres ker en drlig avling kan nemlig bety mneder med sult. Bnder har tatt vare p sfr siden jordbrukets begynnelse. sttte arbeidet bnder over hele verden gjr med bevaring av lokalt tilpassede sfr bidrar til kt matsikkerhet og er klimatilpasning i praksis.

14

Utviklingsfondet 2011

Anskaffede midler 2011 2010

Tilskudd fra Norad 56,079,400 52,167,200Utenriksdepartementet 21,493,300 25,136,200Andre tilskudd 8,573,700 12,222,800

Innsamlede midler 3,229,900 4,730,500

Renteinntekter -17,800 156,600Andre inntekter 8,900 -

Sum anskaffede midler 89,367,400 94,413,300

Forbruk av midler

Kostnader til forml:Malawi landprogram 7,881,400 7,088,000Etiopia landprogram 23,749,700 26,766,400Sri-Lanka landprogram 6,407,500 8,178,100Nepal landprogram 6,711,700 4,385,300Mellom-Amerika landprogram 9,498,200 10,926,700Tematisk program for biologisk mangfold i landbruket 10,783,700 12,396,600Tematisk program for politisk pvirkning og nettverk 4,170,400 4,243,500Zambia landprogram 2,381,100 1,499,500Tematisk program for tilpasning til klimaendringer 2,747,200 3,248,100Fredskorpset 1,029,200 1,208,100Diaspora 1,285,000 2,355,500Spire 1,106,500 821,700Informasjon 2,797,700 2,629,400Kostnader til forml 80,549,200 85,746,900

Andre kostnader: - Innsamlinger 1,246,600 1,354,000Anskaffelse midler 336,200 354,300Administrasjon/drift 3,414,100 3,790,600Sum forbruk midler 85,546,100 91,245,800

Aktivitetsresultat 3,821,300 3,167,500

Hvor kommer pengene fra?

Aktivitetsregnskap

2011: tallenes taleRegnskapet for 2011 viser en noe lavere totalomsetning enn i 2010, men dette skyldes frst og fremst at 2010 var et relativt godt r, bde i privat og offentlig innsamling. Noe av tilskuddet fra Utenriksdepartementet for 2011 er i tillegg overfrt 2012. Vi ser ogs at avhengigheten av det offentlige er strre enn vi nsker.

P forbrukssiden ser vi at Etiopia fortsatt er det desidert strste landprogrammet vrt, og utgjr nesten 30% av total omsetning. Resten er i hovedsak fordelt p andre land- og tematiske programmer. Det er begrenset endring i tallene fra 2010 til 2011, av to grunner: De fl este midlene er bundet opp i fl errige prosjekter, og 2011 var det siste ret i de strste offentlige avtalene vre, og dermed ikke rett anledning til gjre de store omrokeringene.

Utviklingsfondets partnerland, relativ budsjettstrrelse

15

Utviklingsfondets rsmelding 2011

Underviser i potet: Modellbndene Fatima Chumayenda (t.v) og Margerita Niccolas viser frem afrikansk potet i en demonstrasjonsker i Kayandole utenfor Lilongwe. Bnder fra omrdet rundt kommer hit for lre nye jordbruksteknikker og f inspirasjon til dyrke ulike plantesorter som bde kan gi dem mer variasjon i kosten, gjre dem mindre avhengige av maisavlingene og muligens ogs tjene litt penger.

www.utviklingsfondet.no

Jeg sttter Utviklingsfondets kamp for brekraig landbruk. Brekraig landbruk er framtida. Det har en gunstig eekt p miljet, og dessuten er brekraig smskala landbruk en bra mte unng den vanlige bistandsfella der man gjr folk avhengige av bistand. Sttte til smbnder og omlegging til brekraige landbruksteknik-ker bidrar til videre utvikling ogs etter at prosjektene avsluttes.

Andreas Viestad, skribent og TV-kokk

Samvirkeorganisasjoner er viktige for sikre lokal, demokratisk forankret verdi skapning, enten det er i Norge eller i Nicaragua. Gjennom organi sere seg i samvirker fr bnder sin del av verdiskapinga. Som ansatt i Landbrukssamvirket og som utviklingsge-ograf gir det en ekstra verdi for meg sttte Ut-viklingsfondets arbeid med styrke kooperativbev-egelsen i Nicaragua gjennom Landbrukssamvirkets lnnstrekkordning.

Randi Ledaal Gjertsen, Norsk Landbrukssamvirke

Utviklingsfondet tar inn over seg at bistand er kompli sert, men gir likevel ikke opp forskene p gi litt ere en sjanse til klare seg. Selv er jeg svrt usikker p hva som er rett gjre med de store skjevhetene i verden, men det virker som Utviklingsfondet selv er i utvikling og har et selvkritisk blikk. For meg er det tillitsvekkende at en lrer av sine feil, tilegner seg ny kunnskap og gr videre. Hjelp til selvhjelp er et sentralt element jeg sttter.

Tyra Tnnessen, giver

Sagt om Utviklingsfondet

Utrolig hvor mye s lite kan skapeAnders Tverbakk, daglig leder Iris Salten etter ha sett Utviklingsfondets prosjekter i Etiopia p nrt hold.