Høgskolebiblioteket – årsmelding 2011

Høgskolen i Gjøvik

1. Innledning ............................................................................................................................................ 2

2. Personale ............................................................................................................................................. 3

3. Regnskap – fordelt på lønnskostnader og drift ................................................................................... 3

4. Samlingsutvikling ................................................................................................................................. 3

5. Resultater og utviklingstrender ........................................................................................................... 4

5.1 Utlån .............................................................................................................................................. 4

5.2 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer .................................................... 4

5.3. Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger .................................................................. 6

6. Tilgang til databaser / digitale fulltekstkilder ...................................................................................... 6

7. Brukeropplæring og undervisning i informasjonskompetanse ........................................................... 7

8. Trykte og elektroniske publikasjoner .................................................................................................. 7

9. Åpningstider ........................................................................................................................................ 8

10. Lokaliteter og arbeidsforhold ............................................................................................................ 8

11. Representasjon eksternt og i høgskolen ........................................................................................... 8

12. Dokumentasjon av vitenskapelig produksjon ................................................................................... 8

13. Prosjekter .......................................................................................................................................... 9

Tverrgående trafikktelling ................................................................................................................... 9

Prosjekt informasjonskompetanse ..................................................................................................... 9

HIGIA – Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner og faglige arbeider ....... 9

RFID ................................................................................................................................................... 10

14. Nøkkeltall 1994–2011...................................................................................................................... 11

Årsmelding 2011 2

1. INNLEDNING Utstrakt bruk av teknologi, stadig mer studentaktive arbeidsformer, et høyere akademisk nivå og flere studenter og ansatte og har de senere årene gitt både utfordringer og muligheter for HIG-biblioteket. Årsmeldingene med statistikk tilbake til 1994 og tilhørende analyser viser hvordan et i all hovedsak papirbasert tjenestetilbud har utviklet seg til også å omfatte veiledning, opplæring og ikke minst tilgang til digitale informasjonskilder. Bibliotekstatistikken gjengitt i årsmeldinga dokumenterer at bibliotekets tjenester og lokaler blir stadig mer brukt av HiGs egne studenter og ansatte, og at bruken er blitt endret over tid. Også flere eksterne brukere, ikke minst fra de andre PIU-høgskolene, bruker HiG-biblioteket i forbindelse med sitt studiearbeid. Bibliotekets lokaler fungerer godt og etter hensikten, men det er ingen grunn til å legge skjul på at det stadig oftere oppstår kapasitetsproblemer. Fra studentene er det særlig fasiliteter som arbeidsplasser, stille lesesal og flere grupperom som etterspørres. I 2011 hadde høgskolebiblioteket fokus på drift, tjenesteutvikling og ressursanvendelse. Innføring av RFID-teknologi og selvbetjent utlån og innlevering i 2010 har bedret arbeidssituasjonen for personalet, og gjør det mulig å gi både mer og bedre veiledning og opplæring til studenter og ansette til tross for at aktiviteten ved biblioteket øker. I 2011 ble det satt ny besøksrekord – over 77 000 besøkende ble registrert, og det er nesten 75 % høyere enn besøkstallene fra det første driftsåret i nye lokaler i 2006. Økningen i besøkende fra 2010 var på godt og vel 13 % – omtrent det dobbelte av studentveksten. For første gang i HIG-bibliotekets historie ble det i 2011 lastet ned like mange elektroniske fulltekstartikler som det ble foretatt fysiske utlån av bøker og tidsskrifter. Antall nedlastninger av fulltekstdokumenter økte med 2 433 enheter (14,1 % fra 2010 til 2011) slik at det ble lastet ned 19 670 fulltekstdokumenter fra høgskolebibliotekets digitale samlinger. Høgskole-bibliotekets aktivitet på sosiale medier gjør at vi når stadig flere studenter, og mye tyder på at det er høgskolebibliotekets brede profil som oppmuntrer til både fysisk og digital bruk. Kompetanseutvikling blant personalet er et satsningsområde, og i 2011 fullførte en bibliotekansatt sin masterutdanning og 2 stykker fullførte kurset i Høgskolepedagogikk. To bibliotekansatte fikk antatt konferansebidrag og ble invitert som «speakers» på den internasjonale konferansen «Internet Librarian International» i London høsten 2011. Arbeidsmiljøet ved høgskolebiblioteket er godt og sykefraværet har vært lavere enn tidligere år. Det generelt voksende aktivitetsnivået innebærer et press på personalet, og uten evne og vilje til fleksibilitet og prioriteringer ville det vært umulig å opprettholde tjenestenivået og åpningstider. Regnskapet viser at høgskolebiblioteket med et underforbruk på 12 000 kr holder seg innenfor de oppsatte økonomiske rammene. Jeg vil takke studenter, ansatte og bibliotekpersonalet for et godt samarbeid og gode resultater i et travelt driftsår. Sammen gjør vi en forskjell! Gjøvik i februar 2012 Klaus Jøran Tollan Bibliotekleder

Årsmelding 2011 3

2. PERSONALE I 2010 har følgende personer vært tilknyttet høgskolens bibliotektjeneste: Fast personale:

Cathrine Linn Fjeldstad, bibliotekar

Inger Johanne Dæhlen, spesialbiblioteker

Mona Holmen, konsulent

Aneta Laskowska, universitetsbibliotekar

Klaus Jøran Tollan, bibliotekleder

Karen Marie Øvern, spesialbibliotekar/universitetsbibliotekar Engasjement:

Ragnhild Lie, Ivan Hjelmeland og Toni André Strøm Solhaug, studentassistenter Utførte årsverk: Antall årsverk utført av bibliotekarer: 5,0 Antall årsverk utført av konsulent: 1,0 Antall årsverk utført av studentassistent: 0,3

3. REGNSKAP – FORDELT PÅ LØNNSKOSTNADER OG DRIFT

Regnskap 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Lønnskostnader 2 150 000 2 150 000 2 220 000 2 372 000 2 663 000 2 698 000 3 083 000 3 296 800

Driftskostnader 1 235 000 1 295 000 1 600 000 1 696 000 2 100 000 2 230 000 2 864 000 2 830 484

Sum kostnader 3 385 000 3 445 000 3 820 000 4 068 000 4 763 000 4 928 000 5 947 000 6 127 284

Driftskostnader 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Bøker 400 000 400 000 420 000 410 000 432 000 475 000 512 000 527 367

Tidsskrifter/aviser 330 000 345 000 430 000 450 000 670 000 651 000 621 000 658 571

Database abon. inkl. Bibsys avgift

305 000 350 000 450 000 650 000 798 000 797 000 1 130 000 1 241 000

Andre utgifter 200 000 200 000 300 000 186 000 200 000 307 000 601 000 403 546

Sum driftskostnader 1 235 000 1 295 000 1 600 000 1 696 000 2 100 000 2 230 000 2 864 000 2 830 484

4. SAMLINGSUTVIKLING

Samlinger 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Bøker 35 205 36 223 36 375 35 950 34 843 36 048 31 151 32 071

E-bøker 5 171 5 295 5 306

E-tidsskrifter 5 359 6 365 4 533 4 868 7 541 7 874 8 826 9 511

Papirtidsskrifter 422 371 378 336 304 305 301 299

AV-dokumenter 350 331 338 410 420 430 376 275

Brutto tilvekst 2 049 1 810 1 839 1 562 1 576 1 561 1 639 1 770

Kasserte dokumenter 1 354 792 2 065 1 987 2 698 442 6 636 853

Årsmelding 2011 4

Det økonomiske grunnlaget for bibliotekdriften er stabilt, men sterk prisvekst på elektroniske kilder spiser opp det økonomiske handlingsrommet og det er derfor ikke mulig å utvide tilbudet av databaser, tidsskrifter etc. innenfor eksisterende ramme. I 2011 utgjorde driftsutgiftene til høgskole-biblioteket 2,52 % av høgskolens samlede utgifter. Tilveksten av nye dokumenter gikk noe opp i 2011, men ligger fortsatt om ca. 15 % lavere enn for få år tilbake. De deler av samlingen som preges av slitasje og foreldet litteratur kasseres fortløpende. I 2011 har arbeidet med samlingsoppbygging innen økonomi- og ledelsesfagene fortsatt, men det gjenstår fortsatt mye før samlingene kan sies å være tilfredsstillende.

5. RESULTATER OG UTVIKLINGSTRENDER

5.1 Utlån

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Antall aktive lånere 1 245 1 497 1 570 1 464 1 573 1 726 1 786 1 918

Lokale utlån (bøker/tidsskr.) 15 162 15 084 16 460 14 165 16 957 15 792 15 882 16 587

Lokale utlån (kopier) 155 736 563 363 353 307 341 501

Totalt lokale utlån 15 317 15 820 17 023 14 528 17 310 16 099 16 163 16 988

Fjernlån (utsendte dok.) 1 224 1 252 1 138 1435 2 264 2312 2 924 3 321

Utsendte kopier 594 703 526 485 496 403 646 630

Totalt utlån 17 135 17 778 18 688 16 448 20 070 18 814 19 733 20 929

Innlån (mottatte dok.) 469 469 674 490 437 550 615 580

Mottatte kopier 467 540 396 350 373 312 357 408

Totalt innlån 936 1 009 1 070 840 810 862 972 988

Utlånet i 2011 viser en oppgang på 6 % fra 2010 til 2011, mens antallet aktive lånere øker med 7,4 % i samme periode. Antallet studenter økte med om lag 6 % i perioden. Sett perioden 2004 til 2011 under ett, er utviklingen av utlånet stabilt og svakt økende. De største endringene i bruk av bibliotektjenestene de siste årene er kommet på veiledning, opplæring, studiearbeid i bibliotek-arealet og bruken av digitale ressurser.

5.2 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer

Ressurser/tilgang/infrastruktur 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Tilvekst pr. bruker1 1 1,03 0,72 0,73 0,68 0,60 0,60

Tilvekst pr. årsverk2 362 367,8 312,4 297,4 306,1 298 280

Samlingsbruk3 43 % 46 % 46 % 50 % 45 % 53 % 53 %

Andel av bibl. utlån til egne brukere fra egne samlinger

93,6 % 93,7 % 96,1 % 92,6 % 93,6 % 93,9 % 94,5 %

Bibl. bidrag i fjernlåns-samarbeidet mellom bibliotek4

1,9 1,5 2,3 3,4 3,2 3,7 4,0

1 Indikerer boksamlingens aktualitet

2 Indikerer noe om arbeidsmengden for de ansatte i biblioteket

3 Indikerer i hvilken grad samlingene er tilpasset målgruppen

Årsmelding 2011 5

Antall brukere pr. årsverk5 361.2 354 409 405 436 478 454

Antall arbeidsplasser pr. bruker

0,02 0,12 0,11 0,11 0,10 0,08 0,08

Del av arbeidsplasser med PC 30 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 %

Areal (kvm.) pr bruker 0,26 0,62 0,51 0,51 0,48 0,39 0,38

Som tabellen ovenfor viser ligger tilveksten pr. bruker på samme nivå som i 2010, og den er fortsatt lavere enn tidligere år. Dette betyr i praksis lengre ventetider og dårligere sørvis ovenfor brukerne. Samlingsbruken er forbedret de siste årene, men den er fortsatt på bare på om lag 50 %. Dette er en indikasjon på at samlingene ikke er godt nok tilpasset brukergruppenes behov. Oppbygging av relevante samlinger i forhold til studietilbud, kassering og enda mer brukerstyrt innkjøp er strategier som på sikt vil få opp samlingsbruken. HiG-biblioteket merker fortsatt økt etterspørsel av fjernlån (lån og kopier) fra andre bibliotek. HIG yter 4 ganger flere lån/kopibestillinger til andre enn det vi selv låner inn. Fjernlånsvirksomheten er del av høgskolens samfunnsoppdrag, og med tilslutningen til en felles transportløsning for Oppland og resten av landet har HiG-biblioteket gode og kostnadseffektive rutiner for å ivareta denne funksjonen.

2. Bruk 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Del av spesifiserte målgrupper som bruker bibliotek-tjenestene

82,89 % 88,70 % - - - - -

Antall lån pr. bruker i målgruppen

8,75 9,61 6,7 8,1 8,1 7,10 6

Andel utlån til eksterne brukere

10,99 % 8,90 % 4,50 % 15,6 % 14,4 % 25,2 18,8 %

Bruk av bibl. digitale samlinger og tjenester6

4,03 4,8 3,9 4,6 5,8 6,2 6,9

3. Kostnadseffektivitet 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2010

Utgifter til lønn og innkjøp i forhold til eierinst. total regnskap

2,30 % 2,60 % 2,50 % 2,38 % 1,93 % 2,20 % 2,30 %

Bibl. totale utgifter fordelt på antall personer i målgruppene7

1 910 2 129 2 030 2 078 1 836 2 019 2 082

Utgifter til innkjøp/tilgang fordelt på antall personer i målgr.8

622 789 838 709 648 674 755

Forholdet mellom utgifter til innkjøp/tilgang og til lønn

0,52 0,64 0,69 0,60 0,70 0,60 0,65

Del av bibl. utgifter til innkjøp/tilgang brukt på e-ressurser

41 % 52 % 56 % 45 % 47 % 40 % 44 %

Tallene i tabellene ovenfor er beregnet med utgangspunkt i regnskapstallene for 2011. De totale utgiftene fordelt på antall personer i målgruppa er noe høyere i 2011 enn i 2010, og omtrent på

4 Viser balansen mellom bibl. fjernlån og innlån, 1=balanse mellom fjernlån til andre og innlån fra andre

5 Sier noe om bemanningssituasjon ved HIG-biblioteket

6 Antall nedlastinger fra e-informasjonsressurser pr person i målgruppen

7 Kostnader pr. bruker i kroner

8 Indikerer eiers satsing på aktuell samling

Årsmelding 2011 6

samme nivå som for 2006-2008. Ser man på utgiftene til innkjøp og tilgang pr. bruker i brukergruppa er de noe høyere enn for perioden 2008-2010, men lavere enn i 2006-2007.

5.3. Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger

Bibliotekets hjemmeside er en av de mest brukte sidene på HIG-webben, og i 2011 var det 96 594 unike besøk på bibliotekets hjemmesider. Høgskolebiblioteket satser mye ressurser på utviklingen av hjemmesidene for å gi brukerne et 24/7-tilbud. For andre år på rad kan vi konstantere at utviklingen av HIG-webben ikke har gått som planlagt, noe som setter beklagelige grenser for hvordan høgskole-bibliotekets nettsider kan videreutvikles. Disse erfaringene illustrerer hvor viktig det er at biblioteket selv har hånd om ressursene til webformål. I tillegg til hjemmesida bruker høgskolebiblioteket Facebook og Twitter for å nå ut til bibliotek-brukerne. Godt over 100 personer følger høgskolebibliotekets Facebook-side hvor vi publiserer jevnlig nyheter knyttet til høgskolebibliotekets drift og virksomhet. 2011 fortsatte arbeidet med å lage instruksjonsfilmer for å lette bruken av høgskolebibliotekets databaser og tjenestetilbud forøvrig. Disse instruksjonsfilmene er også viktig for å slippe ressursødende gjentagelser som beslaglegger verdifulle personalressurser. Høgskolebiblioteket bruker også bloggverktøy for å kommunisere med og nå ut til brukerne. Nett-verksbygging er naturligvis også en viktig del av begrunnelsen for å jobbe med bloggene. Vi får mange positive tilbakemeldinger på vår aktivitet og tilstedeværelse i ulike sosiale medier. Tilvekstbloggen (http://blog.hig.no/tilvekst) gjør det mulig å abonnere på månedlige tilvekstlister innen ulike faggrupper. Bloggen har i snitt 97 besøkende pr. måned, totalt 1 165 besøk i løpet av året. EndNote-bloggen (http://blog.hig.no/endnote) er et tilbud til brukerne av referanse-håndteringsprogrammet EndNote, og her publiseres det informasjon om programoppdateringer, kurs- og opplæringstilbud, brukererfaringer etc. Denne bloggen hadde i snitt 84 besøkende hver måned. I 2011 var det totalt 1 005 besøk på EndNote-bloggen. Høgskolebibliotekets tredje aktive blogg er en blogg med fokus på open access. Her diskuteres ulike problemstillinger knyttet til open access og bloggen retter seg mot fagfolk med interesse for publisering av vitenskapelige arbeider. Det foreligger ikke statistikk for bruk av denne bloggen. Høgskolebibliotekets siste aktive blogg er en statistikkblogg som ble opprettet i forbindelse med prosjektet «Tverrgående trafikktelling». I 2011 hadde denne bloggen 440 besøk.

6. TILGANG TIL DATABASER / DIGITALE FULLTEKSTKILDER

Basenavn Antall søk Fulltekstnedlasting

Academic Search Elite 27 524 3 060

ACM 2 944 801

Emerald 3 385 628

IEEE 8 137 1 523

LNCS

2 958

Ovid fulltekst + Cinahl 29 143 784

Proquest 2 769 1 728

Sage 4 554 1 021

Science Direct 5 223 7 357

SUM 83 679 19860

Årsmelding 2011 7

Antall gjennomførte søk og antallet fulltekstnedlastninger fra e-bok og tidsskriftsbasene øker mye for tredje år på rad. Antall søk øker med 67,9 % (fra 49 835 til 83 679), mens antall fulltekstnedlastninger økte med 15,2 % (fra 17 237 til 19 860) Tabellene nedenfor viser at antall søk i de rene bibliografiske basene også økte (+ 9,8 %).

Basenavn Antall søk

ISI Web of Science 1 165

ISI Journal Citation Index 49

Bibsys Ask 61 493

Bibsys Emneportal 2 214

Bibsys Forskpub 3 937

Bibsys Forskpro 2 058

Ordnett 14 731

SUM 85 629

Etter at bruken av elektronisk fulltekst var relativ liten til 2008, har det vært en stor økning i bruken av elektroniske artikler i perioden 2009-2011. Det er vanskelig å ha en bestemt oppfatning om hva som er et riktig nivå, men i forhold til utgiftene de elektroniske kildene representerer er det gledelig at de elektroniske ressursene blir stadig mer brukt. For første gang er antall fulltekstnedlastninger på samme nivå som det fysiske utlånet. Det er grunn til å tro at bruken av fulltekst vil fortsette å øke i takt med studentenes og ansattes økte fortrolighet med lesing av skjermtekster. Høgskolebiblioteket forventer at etterspørselen etter e-bøker blir større i tiden som kommer.

7. BRUKEROPPLÆRING OG UNDERVISNING I INFORMASJONSKOMPETANSE Det ble undervist i totalt 172 timer i 2011, en oppgang på 65 timer fra året før. Cirka 1 569 personer deltok på ulike brukeropplærings- og undervisningstilbud i regi av høgskolebiblioteket sist år. I tillegg kommer individuell opplæring av enkeltansatte og studenter som gis fortløpende i bibliotekets åpningstid. Effekten av opplæringen er et tema som stadig vurderes. Mye av opplæringen som gis er dårlig integrert i studentenes faglige arbeidskrav, og i forhold til ressursbruken er det behov for å vurdere læringsutbyttet. En bedre beskrivelse av hvilke mål opplæringen skal bidra til å realisere er nødvendig, og da er studieplanene og samarbeid med faglig tilsatte avgjørende. Se for øvrig «Prosjekt informasjonskompetanse» på side 10 for ytterligere detaljer. Høgskolebiblioteket gir kursopplæring og brukerstøtte for referansehåndteringsprogrammet EndNote. Særlig ansatte og studenter ved HOS bruker EndNote, men også studenter ved TØL og IMT har fått innføringskurs i EndNote sist år. EndNote-tilbudet er blitt så populært at det til tider er vanskelig å gi tilstrekkelig opplæring og støtte til ulike brukergrupper.

8. TRYKTE OG ELEKTRONISKE PUBLIKASJONER 55 bachelor- og 18 masteroppgaver ble levert biblioteket for registrering og gjort elektronisk til-gjengelige via høgskolens institusjonelle arkiv for faglige og vitenskapelig arbeider (HIGIA). Innleveringsrutinene er ikke gode nok, og HIG avventer en løsning for innlevering via FS/Studentweb.

Årsmelding 2011 8

9. ÅPNINGSTIDER HIG-bibliotekets åpningstider har vært uforandret i 2011. Biblioteket er bemannet 51,5 timer pr uke. Åpningstidene er:

mandag, tirsdag, onsdag og torsdag: kl. 08.00 - 19.00

fredag: kl. 08.00 - 15.30 Personalet på HIG-biblioteket følger Høgskolens ordning med vinter- og sommertid. Følgelig er åpningstidene redusert på sommeren: mandag - fredag kl. 08.00 - 15.00.

10. LOKALITETER OG ARBEIDSFORHOLD Biblioteket disponerer et areal på ca. 1 100m² og er dimensjonert for ca. 80 000 bind. I bibliotek finnes det 230 arbeidsplasser fordelt på 42 PC-arbeidsplasser, gruppearbeidsplasser, grupperom, og sosiale møteplasser. Biblioteket har tilgang til opplæringsrom/datalab med 18 PC-er og video-prosjektør. Grupperom, data- og opplæringsrom er tilgjengelige døgnet rundt. Gjennom omdisponering av en del av arealet ble det bygd 3 nye grupperom i 2011. Biblioteklokalene er utstyrt med trådløst nettverk. Det er gledelig å konstantere at biblioteklokalene brukes av stadig flere. I 2010 gikk besøket opp med over 13 %, til ca. 77 000 besøkende. De gamle PC’ene i opplæringsrommet/datalab ble erstattet med nye pc’er i 2011. Rommet blir brukt mye, både til planlagt undervisning og som arbeidsplass for studenter. Etter 5 års drift i nye lokaler ser man at behovene endrer seg og at det oppstår et behov for vedlike-hold av spesielt grupperommene. Selv med større kapasitet overstiger etterspørselen etter grupperommene i perioder kapasiteten. Høgskolebiblioteket mottar jevnlig ønsker/krav om bedre fasiliteter når det gjelder stille lesesal, og høsten 2011 startet planleggingen av lesesalsplasser og grupperom i det planlagte mellombygget mellom A- og G-bygget.

11. REPRESENTASJON EKSTERNT OG I HØGSKOLEN I 2011 har bibliotekleder deltatt i Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg. Bibliotekleder har også vært med i Bibliotekarforbundets sentralstyre. Universitetsbibliotekar Karen Marie Øvern er varamedlem til Bibsys arbeidsgrupppe for Mime/Tyr. Øvern har også vært leder av Høgskolens likestillingsutvalg, og høgskolebibliotekets representant i Studiekvalitetsutvalget. Bibliotekar Cathrine Linn Fjeldstad er høgskolebibliotekets representant i Læringsmiljøutvalget. Bibliotekleder tilhører høgskoledirektørens stab og deltar på ledermøter.

12. DOKUMENTASJON AV VITENSKAPELIG PRODUKSJON Antallet vitenskapelige publikasjoner økte med ca. 15 % fra 2010 til 2011, og biblioteket må bruke tilsvarende mer personalressurser for å kvalitetssikre og dokumentere data om vitenskapelige publikasjoner på bibliografisk nivå. Innrapportering av data skjer via Cristin (Current Research Information System In Norway), og gir høgskolen økonomisk uttelling for publiseringer som tilfredsstiller kriteriene for vitenskapelighet. I 2011 har ansvaret med å følge opp arbeidet med registreringsarbeidet i Cristin vært tillagt universitetsbibliotekar Aneta Laskowska. I 2011 ble det i Cristin/NVI registrert 268 publiseringsaktiviteter fra ansatte ved Høgskolen i Gjøvik. Dette er en økning på 65 registreringer (32 %) fra året før. Av dette er det 134 publikasjoner som tilfredsstiller kravene til vitenskapelig publikasjon og som derfor rapporteres til DBH. Det er gledelig at det er registrert flere publiseringsaktiviteter, også de som ikke er poenggivende, fordi det viser bredden i HIGs faglige publiseringaktivitet.

Årsmelding 2011 9

13. PROSJEKTER For å få fokus på HIGs strategiske utfordringer og målsetninger, har høgskolebiblioteket valgt å organisere aktuelle tiltak i form av prosjekter rettet mot aktuelle punkter i høgskolens strategiske plan. Disse prosjektene kan gå over flere år, og er en viktig kilde til ny kunnskaps om ulike forhold knyttet til høgskolebibliotekets funksjon og drift. I tillegg til kunnskapsaspektet er det viktig å sørge for at sentrale elementer i den daglige driften blir gjennomgått med tanke på å optimalisere ressursbruken.

Tverrgående trafikktelling

I pkt. 4.4 i HIGs strategiske plan heter at HIG «skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser.» Høgskole-biblioteket har siden innflyttingen i nye lokaler i 2006 blitt stadig mer brukt som arena for studentenes selvstendige studiearbeid, og med 77 000 besøkende i 2011 sier det seg selv at det er viktig å ha kunnskap om hvordan biblioteket faktisk fungerer, hvem bibliotekbrukerne er og hva de gjør mens de oppholder seg i biblioteket. For å få svar på dette ble prosjektet «Tverrgående trafikktelling» igangsatt. Ved hjelp av systematisk innsamling av kvantitative data gjennom et år fikk vi et tydeligere bilde av bibliotekbrukerne: Kvinnelig studenter bruker mer tid i biblioteket enn mannlige studenter, vitenskapelig personale bruker svært lite tid i biblioteket, trafikken i veiledningsskranken er størst rundt lønsjtider, bibliotekbrukerne bruker lite tid til å «browse» i hyllene, arbeidsplassene i biblioteket er svært populære og har en høy bruksfrekvens, behov for bedre trådløs tilgang og strømuttak og i perioder er det behov for lengre åpningstider. Resultatene vil bli brukt i forbindelse med årsplanlegging og planlegging av arbeidsplasser i det planlagte mellombygget mellom A- og G-bygget.

Prosjekt informasjonskompetanse

I HIGs strategiske plan 2009-2012 heter det i pkt. 4.1 at «HiG skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.» Høgskolebiblioteket utgjør en viktig del av infrastrukturen som skal bidra til å sikre et godt læringsmiljø for studentene, og i 2011 ble det gitt veiledning og undervisning til over nesten 1 600 studenter og ansatte i regi av høgskolebiblioteket. For å sikre kvalitet og relevans av veiledning og undervisning som høgskolebiblioteket gir, ble det i høsten 2010 igangsatt et forsøks-prosjekt for å få bedre kunnskap om hva studenter sliter med i oppgaveskrivingsprosessen, og hvordan høgskolebiblioteket bedre kan tilrettelegge undervisningen for dem. Det ble gjennomført et integrert informasjonsferdighetskurs for radiografstudenter i tredje studieår. Selve undervisningen foregikk over sju uker høsten 2010 mens studentene arbeidet med en modul om stråleterapi. Oppfølging og etterarbeid ble gjort våren 2011. Forsøket avdekket at selv autonome og faglig sterke studenter sliter med vanlige problemer som søking i databaser, analyse av data og struktur av tekster. Prosjektet førte til en revitalisering og fornyelse av bibliotekets undervisning med større vekt på å integrere informasjonsferdighetskursene i det ordinære studieopplegget.

HIGIA – Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner og faglige arbeider

I HIGs strategiske plan 2009-2012 heter det i pkt 4.3 at «HiG skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene.» HIGIA er et verktøy som bidrar til å realisere HIGs strategier med å spre og formidler forskningsresultater og faglig utviklingsarbeider. I 2011 har arbeidet med å registrere og tilgjengeliggjøre HIGs faglige arbeider blitt videreført, og om lag 100 nye studentoppgaver og vitenskapelig artikler er registrert, gjort tilgjengelig og langtidslagret i HIGIA. På grunn av rettighetsproblematikk et det vanskelig og tidkrevende å få vitenskapelige artikler inn i det institusjonelle arkivet. Likevel ble det i 2011 registrert 20 poenggivende vitenskapelige artikler i

Årsmelding 2011 10

HIGIA. Fra våren 2011 har HIGIA blitt indeksert av Google slik at forskningsarbeider arkivert i HIGIA blir gjenfunnet via Google både på bibliografisk nivå og fulltekstnivå. Dette har ført til større bruk og bedre gjenfinning av arkiverte arbeider. Som et eksempel kan vi nevne at HIGs to første avhandlinger fra phd i informasjonssikkerhet ble lastet ned 175 ganger på 1,5 måneder. Totalt ble det foretatt 79 244 nedlastinger fra HIGIA i 2011, noe som gir 27,8 nedlastinger per ansatt og studenter ved HIG. Pr. 31. desember 2011 inneholdt HIGIA 654 fulltekstdokumenter. Det har også skjedd noen mindre systemoppdateringer i HIGIA. Dette er arbeid som BIBSYS utfører på vegne av Brage-konsortiet.

RFID

Som nevnt i ovenfor heter i pkt. 4.4 i HIGs strategiske plan heter at HIG «skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser.» 2011 var det første driftsåret med selvbetjent innlån og utlevering ved hjelp av RFID. Vi kan glade for at engangsinnvesteringen på kr. 410 000 og årlige driftsutgifter på kr. 16 000 har svart til forventningene. Hele 78 % av alt utlån i 2011 ble foretatt via utlåns- og innleveringsautomatene, og vi har ikke mottatt noen negative reaksjoner på selvbetjentløsningen som har vært svært driftsstabil. Innføringen av RFID-teknologi for selvbetjent utlån og innlevering har derfor vært en suksess med tanke på ressursanvendelse, brukertilfredshet og arbeidsmiljø. Høgskolebiblioteket har i 2011 tatt i mot flere personalgrupper fra andre høgskolebibliotek som planlegger samme selvbetjentløsning.

Årsmelding 2011 11

14. NØKKELTALL 1994–2011

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Antall studenter 1280 1244 1066 1176 1337 1372 1324

Antall faglig ans. 153 156 160 160 168 167 170

Antall bib. ans. 6 5 4 5 5 5 5

Årsverk (bibl.) 3 3 2,5 3,5 3,5 3,5

Årsverk (bib.ass.) 2,3 0,8 1 1 1 1,3 1,3

Bokbestand 26 208 28 568 29 275 30 939 30 111 31 904 33 242

Tidsskrifter 305 307 282 300 285 333 344

Brutto tilvekst 2335 1907 1476 1562 1440 1 633 1709

Kassasjon 25 1200 80 125 2000 51 454

Utlån totalt 11 367 12 848 13 772 12 758 13 934 13 057 13 991

Fjernlån/Innlån 1408 1624 1740 1432 1379 1 417 1518

Online-søk 129 130 50 29 24 5 147 4275

Fulltekstnedlast.

Budsjett:

Bibsys/databaser 87 000 95 000 98 000 103 000 220 000 228 000 252 000

Bøker/tidssk. 615 000 470 000 400 000 475 000 500 000 590 000 625 000

Årsmelding 2011 12

2001 2002 2003 2004 2005 2006

Antall studenter 1244 1534 1516 1582 1639 1606

Antall faglig ans. 176 171 176 141 167 164

Antall bib. ans. 5 5 5 5 5 5

Årsverk (bibl.) 3,8 3,8 4 4 4 4

Årsverk (bib.ass.) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3

Bokbestand 35487 35117 34768 35205 36223 36375

Tidsskrifter 357 364 396 422 371 378

Brutto tilvekst 1925 1649 1646 2049 1810 1839

Kassasjon 1000 1830 2329 1354 792 2065

Utlån totalt 14740 15682 16730 17135 17738 18688

Fjernlån/Innlån 2398 2588 2286 2754 2964 1 138

Online-søk 6274 2699 3233 6594 14 184 19 873

Fulltekstnedlast. 3052 7296 8509

Budsjett:

Bibsys/databaser 260000 280000 280000 305000 350000 450000

Bøker/tidssk. 644000 690000 700000 730000 745000 850000

Årsmelding 2011 13

2006 2007 2008 2009 2010 2011

Antall studenter 1606 1962 1990 2088 2327 2387

Antall faglig ans. 164 143 152 154 171 170

Antall bib. ans. 5 5 5 5 6 6

Årsverk (bibl.) 4 4 4 4 4,5 5

Årsverk (bib.ass.) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3

Bokbestand 36375 35950 34843 35199 31151 32170

Tidsskrifter 378 336 304 305 301 299

Brutto tilvekst 1839 1562 1576 1561 1639 1770

Kassasjon 2065 1987 2698 411 6536 853

Utlån totalt 18688 16370 20070 18814 19733 16988

Fjernlån/Innlån 1 138 2041 3570 3577 4542 4929

Online-søk 19 873 26053 27114 28655 49835 65411

Fulltekstnedlast. 8509 8474 9261 13436 17237 19670

Budsjett:

Bibsys/databaser 450000 650000 1018000 652000 1174000 1153000

Bøker/tidssk. 850000 860000 882000 1069000 1000000 1047000