«tredjemannsproblemer» i kontraktskjeder - utvalgte emner

Download «Tredjemannsproblemer» i kontraktskjeder  - Utvalgte emner

Post on 07-Feb-2016

106 views

Category:

Documents

0 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

«Tredjemannsproblemer» i kontraktskjeder - Utvalgte emner. Foredrag Industrijuristseminaret 2014, Geilo. Tredjepartsforhold. Tredjepartsforhold generelt Back-to-back problemstillinger – utfordringer i regulering av kontraktsforhold og gjennomføringen - PowerPoint PPT Presentation

TRANSCRIPT

Tredjemannsproblemer i kontraktskjeder - Utvalgte emner

Foredrag Industrijuristseminaret 2014, GeiloTredjemannsproblemer i kontraktskjeder - Utvalgte emner

Advokatfirmaet Schjdt ASTredjepartsforholdTredjepartsforhold genereltBack-to-back problemstillinger utfordringer i regulering av kontraktsforhold og gjennomfringenKrav mot andre enn medkontrahenten; direktekravKontraktsteknikker for regulering av risiko for skade og deleggelse: knock-for-knock prinsipp og andre teknikkerProsessuelle problemstillinger og utfordringer i tredjepartsforhold, herunder internasjonale relasjoner og voldgiftAdvokatfirmaet Schjdt ASTematikkenForpliktelser det tradisjonelle skjemaetEnten kontraktsforpliktelserEller utenfor kontrakt, dvs. vanligvis erstatningskrav (delikt)Tema her: Hvordan forhold utenfor hovedkontrakten innvirker p denne og vice versa Advokatfirmaet Schjdt ASSkade-volderSkade- lidtKundeSamarbeids-partnerSide-leverandrSide-under-leverandrLeveran-drUnder-leveran-drIKKE KONTRAKTS-RELASJONKONTRAKTSRELASJONUnder-under-leverandrAdvokatfirmaet Schjdt ASFormlet er belyseHvordan forhold utenfor hovedkontraktsforholdet pvirker hovedkontrakten og vice versaTeknikker for kontraktsregulere tredjepartsforholdAvgrenser oss mot offentlige myndigheters myndighetsutvelseAdvokatfirmaet Schjdt ASback-to-back - utvalgte emnerAdvokatfirmaet Schjdt ASBack-to-back situasjonenBack-to-back: Teknikk for samkjre vilkrene i Hovedkontrakten og Underentreprisekontrakten; terms and conditions, scope of work etc. Formlet for den som er i midten: Kanalisere risiko nedover i kontraktskjedenByggherreHoved-entreprenrUnder-entreprenrHovedkontraktUnderentreprise-kontraktAdvokatfirmaet Schjdt ASSikteml med foredraget

Belyse metoder for oppn en effektiv risikooverfring fra hovedentreprenr til underentreprenr, begrensningene i risikooverfringer, og fordeler og ulemper ved forskjellige teknikkerAdvokatfirmaet Schjdt ASRettskilderLoR 2005: Amund Bjranger Trum og Geir Frholm: Back to back: Srlig om skalt PPF (OPS) ved veiutbyggingMarius 2002: Stephen Knudtzon:Problemstillinger knyttet til back-to-back kontrakter i offshoreentrepriseLoR 1996: Arve Engesth:Kontrahering av underleveranser, srlig om det skalte back-to-back prinsippetSvrt f (ingen?) relevante dommer

Advokatfirmaet Schjdt ASTolkning av back-to-back avtalerProblemstillingen: Str de to kontraktene p egne ben, eller skal underkontrakten tolkes i lys av hovedkontrakten?Utgangspunktet er selvflgelig vanlige tolkningsprinsipper, det vil normalt si objektiv tolkning basert p ordlyden, jf. Rt. 2002 side 1155 (Professor Birkelandsvei 28 C-dommen) legge vekt p formlet er imidlertid et anerkjent tolkningsmoment. Back-to-back formlet vil sledes normalt vre en relevant faktor Advokatfirmaet Schjdt ASFaneklausul - eksempelBack-to-back vilkrHensikten er at denne kontrakten skal speile vilkrene i Hovedkontrakten slik at Hovedentreprenrens rettigheter og forpliktelser etter Hovedkontrakten overfres til Underentreprenren, med mindre noe annet klart fremgr av sammenhengen. Ved tolkningen av denne kontrakten skal det legges stor vekt p dette formlet. Advokatfirmaet Schjdt ASParamount klausul Back-to-back prinsippet skal ha forrang foran alle andre bestemmelser og ved eventuell utilsiktet motstrid mellom Hovedkontraktens regulering og Underentreprenravtalens regulering, skal den reguleringen som flger av Hovedkontrakten ogs gjelde for Underentrepriseavtalen. Advokatfirmaet Schjdt ASDefinisjonen av arbeidsomfanget kontraktsmessig leveranseHensikten er srge for at underentreprenrens arbeidsomfang blir definert s likt hovedentreprenrens arbeidsomfang som mulig, s langt underentreprisen gjelderEr normalt enkelt nr det er selvstendige arbeidsstykker som skal utfres, f.eks. en underentreprenr som skal st for masseflyttingsarbeidene (eller tunnelarbeidene) i et strre veiarbeidsprosjektAndre ganger er det vanskeligere, f.eks. hvor de arbeidene som skal utfres av underentreprenren kun er deler av prosesser eller kapitler i hovedkontraktenAdvokatfirmaet Schjdt ASDefinisjonen av arbeidsomfanget kontraktsmessig leveranse forts.Ofte legges det for liten vekt p tenke gjennom grensesnittene mellom underentreprenrens ytelse og hovedentreprenrens ytelseViktig srge for at alle relevante deler av hovedkontrakten viderefres. Det kan vre relevante bestemmelser for tolkningen i andre deler av hovedkontrakten enn de som underentreprenren skal utfre

Advokatfirmaet Schjdt ASManglerReell harmonisering av mangelshndtering srger man for ved definere arbeidsomfanget og kontraktsmessig leveranse likeartet, samt ved at kontraktsbestemmelsene er likeartet Man risikerer imidlertid at reklamasjonsfristene ikke er harmonisert fordi reklamasjonsfristen normalt begynner lpe ved levering. Levering i underentrepriseforholdet vil ofte vre tidligere enn levering i hovedentrepriseforholdetDet er derfor ndvendig med en bestemmelse som fastsetter at levering frst skjer p det tidspunktet levering har skjedd i hovedforholdetAdvokatfirmaet Schjdt ASForsinkelseDet er svrt sjelden at mileplene kan vre 100% back-to-backSom oftest m underentreprenrens arbeid vre ferdig en tid fr hovedentreprenrens arbeid, for at hovedentreprenren skal holde sine milepler. Mileplene br derfor forhandles individuelt og fastsettes basert p det som er ndvendigHvis man benytter standardenes system med hensyn til dagmulkt vil det oppst en asymmetri fordi dagmulkten normalt fastsettes som en andel (en promille) av kontraktssummen. Dagmulkten blir derfor hyere i hovedforholdet

Advokatfirmaet Schjdt ASForsinkelse forts.Kan avbtes ved at: Man harmoniserer satsene, det vil i praksis si at dagmulktssatsen i underentrepriseforholdet blir forholdsmessig mye hyere, eller atMan skriver inn en erstatningsbestemmelse om at underentreprenren er ansvarlig for det tap han pfrer hovedentreprenren ved en eventuell forsinkelse.

Advokatfirmaet Schjdt ASKrav om tilleggsvederlagM skilles mellomInterne forhold (endringer og byggherre (hovedentreprenr) mislighold), dvs. forhold som kun kan gi underentreprenren krav mot hovedentreprenren, men hvor kravene ikke kan viderefres til byggherren, og Eksterne forhold (endringer/byggherremislighold), dvs. der grunnlaget for tilleggsbetaling kan viderefres til byggherren. Interne forhold m hndteres uavhengig av back-to-back situasjonen: Her er det jo ikke noe back-to-back Advokatfirmaet Schjdt ASKrav om tilleggsbetaling mv. - forts.Eksterne forhold: Ved kontraktsteknikken sker man sikre at alle byggherremislighold og endringer fra byggherren viderefres via hovedentreprenren til underentreprenren, og at forhold som ikke anses som endringer eller byggherremislighold i hovedforholdet blir ansett som det i underleverandrforholdet.

Advokatfirmaet Schjdt ASKrav om tilleggsbetaling mv. forts. Situasjonen der hovedentreprenren har rettet krav mot byggherren uten at underentreprenren har krevet hovedentreprenren: Med hensyn til endringer: Intet vilkr for f tilleggsbetalt for endringer at hovedentreprenren har blitt pfrt merutgift. Med andre ord kan hovedentreprenren i prinsippet kreve tilleggsvederlag for endringer som underentreprenren har utfrt, uten at han har mottatt et tilsvarende krav fra underentreprenren.Antakelig annerledes med hensyn til byggherremislighold: Her har hovedentreprenren krav p dekning av "merutgifter". Dette m antakelig forsts som en erstatningsregel, jf. Rt. 2005 side 788 (Oslofjordtunnelen). Hvis man ikke har ftt noe krav fra underentreprenren kan det hevdes at man ikke har noen "merutgift. Advokatfirmaet Schjdt ASKrav om tilleggsbetaling mv. forts.Dersom hovedentreprenren frst fr tilleggsvederlag av byggherren for forhold som stammer fra underentreprisen, m han vre forberedt p at han m gi fra seg dette uavhengig av manglende varsling e.l., jf. Borgarting lagmannsretts dom av 30. april 2003 (Scan Invest).Vanligvis urealistisk tro at man klarer overfre all risiko til underentreprenren.Advokatfirmaet Schjdt ASVarslingsfristerNormalt samme varslingsfrister, f.eks. "uten ugrunnet opphold". Dette skaper imidlertid risiko for at varsling kan skje for sent i hovedforholdet, selv om det er tidsnok i underentrepriseforholdet, fordi hovedentreprenren vanligvis vil ha behov for noe tid til egen saksbehandling. Br tenkes gjennom og kontraktsreguleres. Advokatfirmaet Schjdt ASIdentitetsklausulIdentitetsklausul: Bestemmelse om at underkontrakten skal tolkes og avgjres p samme mte som hovedkontrakten. Kan utbygges med en bestemmelse om at en eventuell avgjrelse i hovedforholdet uten videre skal legges til grunn i underforholdet. Slike teknikker forutsetter at avgjrelsen i hovedforholdet kommer fr avgjrelsen i underforholdet. Kan ogs utbygges med at eventuell enighet mellom byggherre og hovedentreprenr skal legges til grunn ogs for underentreprisen, men er skummel fra underentreprenrens synsvinkel. Sensur etter avtaleloven 36 kan tenkes. Advokatfirmaet Schjdt ASOrganisatoriske bestemmelserUnderentreprenrens rett til delta i byggemter. Reelt behov. Stort sett fordel for alle parter. Har byggherren rett til motsette seg dette?Underentreprenrens rett til delta direkte i forhandlinger med byggherren. Reelt behov. Byggherren kan selvflgelig motsette seg det (normalt ingen plikt til forhandle overhodet), men br aksepteresAdvokatfirmaet Schjdt ASBetalingSrlig om "paid if paid" klausuler.Forklare begrepetUlempene ved systemetKan tenkes sensurert

Srlig om "paid when paid" klausuler.

Advokatfirmaet Schjdt ASPlikt til fremme krav og rett til influereDersom hovedentreprenren ikke viderefrer underentreprenrens krav tar hovedentreprenren selv risikoen. Det vil han ofte ikke nske gjre P den annen side kan ogs underentreprenren ha en selvstendig interesse i at krav viderefres, bde fordi det kan vre lettere f oppgjr fra byggherren, fordi hovedentreprenrens betalingsvilje og betalingsevne kan vre avhengig av at han fr gjennomslag for et krav osv. Advokatfirmaet Schjdt ASPlikt til

Recommended

View more >