«tredjemannsproblemer» i kontraktskjeder - utvalgte emner

Foredrag Industrijuristseminaret 2014, Geilo

«Tredjemannsproblemer» i kontraktskjeder - Utvalgte emner

Klikk ikonet for å legge til et bilde

Advokatfirmaet Schjødt AS

TREDJEPARTSFORHOLD

•Tredjepartsforhold generelt

•Back-to-back problemstillinger – utfordringer i regulering av kontraktsforhold og gjennomføringen

•Krav mot andre enn medkontrahenten; «direktekrav»

•Kontraktsteknikker for regulering av risiko for skade og ødeleggelse: «knock-for-knock» prinsipp og andre teknikker

•Prosessuelle problemstillinger og utfordringer i tredjepartsforhold, herunder internasjonale relasjoner og voldgift


TEMATIKKEN

•Forpliktelser – det tradisjonelle skjemaet• Enten kontraktsforpliktelser

• Eller utenfor kontrakt, dvs. vanligvis erstatningskrav (delikt)

• Tema her: Hvordan forhold utenfor «hovedkontrakten» innvirker på denne og vice versa


Skade-

volder

Skade- lidt

KundeSamarbeids-partner

Side-leverandør

Side-under-

leverandør

Leveran-dør

Under-leveran-

dør

IKKE KONTRAKTS-RELASJON

KONTRAKTSRELASJON

Under-under-leverandør


FORMÅLET ER Å BELYSE

•Hvordan forhold utenfor hovedkontraktsforholdet påvirker hovedkontrakten og vice versa

•Teknikker for å «kontraktsregulere» tredjepartsforhold

•Avgrenser oss mot offentlige myndigheters myndighetsutøvelse


«BACK-TO-BACK» - UTVALGTE EMNER


BACK-TO-BACK SITUASJONEN

•Back-to-back: Teknikk for å «samkjøre» vilkårene i Hovedkontrakten og Underentreprisekontrakten; terms and conditions, scope of work etc.

• Formålet for den som er i «midten»: Kanalisere risiko «nedover» i kontraktskjeden

Byggherre

Hoved-entreprenør

Under-entreprenør

Hovedkontrakt

Underentreprise-kontrakt


SIKTEMÅL MED FOREDRAGET

•Belyse metoder for å oppnå en effektiv risikooverføring fra hovedentreprenør til underentreprenør, begrensningene i risikooverføringer, og fordeler og ulemper ved forskjellige teknikker


RETTSKILDER

• LoR 2005: Amund Bjøranger Tørum og Geir Frøholm: Back to back: Særlig om såkalt PPF (OPS) ved veiutbygging

•Marius 2002: Stephen Knudtzon:

–Problemstillinger knyttet til ”back-to-back” kontrakter i offshoreentreprise

• LoR 1996: Arve Engesæth:

–Kontrahering av underleveranser, særlig om det såkalte back-to-back prinsippet

• Svært få (ingen?) relevante dommer

Advokatfirmaet Schjødt ASTOLKNING AV BACK-TO-BACK

AVTALER

• Problemstillingen: Står de to kontraktene på egne ben, eller skal underkontrakten tolkes i lys av hovedkontrakten?

•Utgangspunktet er selvfølgelig vanlige tolkningsprinsipper, det vil normalt si objektiv tolkning basert på ordlyden, jf. Rt. 2002 side 1155 (Professor Birkelandsvei 28 C-dommen)

• Å legge vekt på formålet er imidlertid et anerkjent tolkningsmoment. Back-to-back formålet vil således normalt være en relevant faktor


FANEKLAUSUL - EKSEMPEL

Back-to-back vilkår

• «Hensikten er at denne kontrakten skal speile vilkårene i Hovedkontrakten slik at Hovedentreprenørens rettigheter og forpliktelser etter Hovedkontrakten overføres til Underentreprenøren, med mindre noe annet klart fremgår av sammenhengen. Ved tolkningen av denne kontrakten skal det legges stor vekt på dette formålet.»


”PARAMOUNT” KLAUSUL

• «Back-to-back prinsippet skal ha forrang foran alle andre bestemmelser og ved eventuell utilsiktet motstrid mellom Hovedkontraktens regulering og Underentreprenøravtalens regulering, skal den reguleringen som følger av Hovedkontrakten også gjelde for Underentrepriseavtalen. «


DEFINISJONEN AV ARBEIDSOMFANGET – KONTRAKTSMESSIG LEVERANSE

•Hensikten er å sørge for at underentreprenørens arbeidsomfang blir definert så likt hovedentreprenørens arbeidsomfang som mulig, så langt underentreprisen gjelder

•Er normalt enkelt når det er selvstendige arbeidsstykker som skal utføres, f.eks. en underentreprenør som skal stå for masseflyttingsarbeidene (eller tunnelarbeidene) i et større veiarbeidsprosjekt

• Andre ganger er det vanskeligere, f.eks. hvor de arbeidene som skal utføres av underentreprenøren kun er deler av prosesser eller kapitler i hovedkontrakten


DEFINISJONEN AV ARBEIDSOMFANGET – KONTRAKTSMESSIG LEVERANSE – FORTS.

•Ofte legges det for liten vekt på å tenke gjennom grensesnittene mellom underentreprenørens ytelse og hovedentreprenørens ytelse

• Viktig å sørge for at alle relevante deler av hovedkontrakten videreføres. Det kan være relevante bestemmelser for tolkningen i andre deler av hovedkontrakten enn de som underentreprenøren skal utføre


MANGLER

•Reell harmonisering av mangelshåndtering sørger man for ved å definere arbeidsomfanget og kontraktsmessig leveranse likeartet, samt ved at kontraktsbestemmelsene er likeartet

•Man risikerer imidlertid at reklamasjonsfristene ikke er harmonisert fordi reklamasjonsfristen normalt begynner å løpe ved levering. Levering i underentrepriseforholdet vil ofte være tidligere enn levering i hovedentrepriseforholdet

•Det er derfor nødvendig med en bestemmelse som fastsetter at levering først skjer på det tidspunktet levering har skjedd i hovedforholdet


FORSINKELSE

•Det er svært sjelden at milepælene kan være 100 % back-to-back

• Som oftest må underentreprenørens arbeid være ferdig en tid før hovedentreprenørens arbeid, for at hovedentreprenøren skal holde sine milepæler. Milepælene bør derfor forhandles individuelt og fastsettes basert på det som er nødvendig

•Hvis man benytter standardenes system med hensyn til dagmulkt vil det oppstå en asymmetri fordi dagmulkten normalt fastsettes som en andel (en promille) av kontraktssummen. Dagmulkten blir derfor høyere i hovedforholdet


FORSINKELSE – FORTS.

•Kan avbøtes ved at:

• Man harmoniserer satsene, det vil i praksis si at dagmulktssatsen i underentrepriseforholdet blir forholdsmessig mye høyere, eller at

• Man skriver inn en erstatningsbestemmelse om at underentreprenøren er ansvarlig for det tap han påfører hovedentreprenøren ved en eventuell forsinkelse.


KRAV OM TILLEGGSVEDERLAG

•Må skilles mellom• Interne forhold (endringer og byggherre (hovedentreprenør)

mislighold), dvs. forhold som kun kan gi underentreprenøren krav mot hovedentreprenøren, men hvor kravene ikke kan videreføres til byggherren, og

• Eksterne forhold (endringer/byggherremislighold), dvs. der grunnlaget for tilleggsbetaling kan videreføres til byggherren.

•Interne forhold må håndteres uavhengig av back-to-back situasjonen: Her er det jo ikke noe back-to-back


KRAV OM TILLEGGSBETALING MV. - FORTS.

•Eksterne forhold: Ved kontraktsteknikken søker man å sikre at alle byggherremislighold og endringer fra byggherren videreføres via hovedentreprenøren til underentreprenøren, og at forhold som ikke anses som endringer eller byggherremislighold i hovedforholdet blir ansett som det i underleverandørforholdet.


KRAV OM TILLEGGSBETALING MV. FORTS.

• Situasjonen der hovedentreprenøren har rettet krav mot byggherren uten at underentreprenøren har krevet hovedentreprenøren:

–Med hensyn til endringer: Intet vilkår for å få tilleggsbetalt for endringer at hovedentreprenøren har blitt påført merutgift. Med andre ord kan hovedentreprenøren i prinsippet kreve tilleggsvederlag for endringer som underentreprenøren har utført, uten at han har mottatt et tilsvarende krav fra underentreprenøren.

–Antakelig annerledes med hensyn til byggherremislighold: Her har hovedentreprenøren krav på dekning av "merutgifter". Dette må antakelig forstås som en erstatningsregel, jf. Rt. 2005 side 788 (Oslofjordtunnelen). Hvis man ikke har fått noe krav fra underentreprenøren kan det hevdes at man ikke har noen "merutgift”.


KRAV OM TILLEGGSBETALING MV. FORTS.

•Dersom hovedentreprenøren først får tilleggsvederlag av byggherren for forhold som stammer fra underentreprisen, må han være forberedt på at han må gi fra seg dette uavhengig av manglende varsling e.l., jf. Borgarting lagmannsretts dom av 30. april 2003 (Scan Invest).

• Vanligvis urealistisk å tro at man klarer å overføre all risiko til underentreprenøren.


VARSLINGSFRISTER

•Normalt samme varslingsfrister, f.eks. "uten ugrunnet opphold".

•Dette skaper imidlertid risiko for at varsling kan skje for sent i hovedforholdet, selv om det er tidsnok i underentrepriseforholdet, fordi hovedentreprenøren vanligvis vil ha behov for noe tid til egen saksbehandling.

•Bør tenkes gjennom og kontraktsreguleres.


IDENTITETSKLAUSUL

• Identitetsklausul: Bestemmelse om at underkontrakten skal tolkes og avgjøres på samme måte som hovedkontrakten. Kan utbygges med en bestemmelse om at en eventuell avgjørelse i hovedforholdet uten videre skal legges til grunn i underforholdet. Slike teknikker forutsetter at avgjørelsen i hovedforholdet kommer før avgjørelsen i underforholdet.

•Kan også utbygges med at eventuell enighet mellom byggherre og hovedentreprenør skal legges til grunn også for underentreprisen, men er skummel fra underentreprenørens synsvinkel. Sensur etter avtaleloven § 36 kan tenkes.

Advokatfirmaet Schjødt ASORGANISATORISKE

BESTEMMELSER

•Underentreprenørens rett til å delta i byggemøter.

• Reelt behov. Stort sett fordel for alle parter. Har byggherren rett til å motsette seg dette?

•Underentreprenørens rett til å delta direkte i forhandlinger med byggherren.

• Reelt behov. Byggherren kan selvfølgelig motsette seg det (normalt ingen plikt til å forhandle overhodet), men bør aksepteres


BETALING

• Særlig om "paid if paid" klausuler.

–Forklare begrepet

–Ulempene ved systemet

–Kan tenkes sensurert

• Særlig om "paid when paid" klausuler.


PLIKT TIL Å FREMME KRAV OG RETT TIL Å INFLUERE

•Dersom hovedentreprenøren ikke viderefører underentreprenørens krav tar hovedentreprenøren selv risikoen. Det vil han ofte ikke ønske å gjøre

• På den annen side kan også underentreprenøren ha en selvstendig interesse i at krav videreføres, både fordi det kan være lettere å få oppgjør fra byggherren, fordi hovedentreprenørens betalingsvilje og betalingsevne kan være avhengig av at han får gjennomslag for et krav osv.


PLIKT TIL Å FREMME KRAV OG RETT TIL Å INFLUERE – FORTS.

•Det er vanlig at man avtaler at hovedentreprenøren er forpliktet til å videreføre krav fra underentreprenøren.

•Kan imidlertid være behov for å avgrense mot "tullete" krav.

•Også vanlig at det avtales at underentreprenøren skal ha fullt innsyn i kravsbehandlingen og rett til å influere på denne, herunder til å delta i møter osv.


«DIREKTEKRAV»

Advokatfirmaet Schjødt ASINTRODUKSJON TIL

«DIREKTEKRAV»

•«Direktekrav» - hva er det?

•Krav fra andre enn kontraktspart: Fra «C» mot «A»

•Typisk misligholdskrav fra andre enn medkontrahenten

•Skiller seg fra typiske deliktskrav ved at slike misligholdskrav bare er aktuelle i «kontraktskjeder»


INNFØRING I DIREKTEKRAV

• Ulike typer "direktekrav" og partskonstellasjoner

• Direkte misligholdskrav; mangler og forsinkelse

• Direkte krav på naturaloppfyllelse; fra byggherren mot underentreprenøren? Primært aktuelt ved hevning (”step in”)

• Direkte vederlagskrav; fra underentreprenøren mot byggherren?

•Begrepsbruk; direktekravskreditor (C) og direktekravsdebitor (A)

• «Kontraktskjede»:

Kjøper/byggherre (C)

Selger/entreprenør (B)

Produsent /underentr(A)


Skade-voler

Skade- lidt


Side-leverandør

Side-under-

leverandør

Leveran-dør

Under-leveran-

dør


KONTRAKTSRELASJON




• Fordeler med direktekrav –for direktekravskreditor

• Dekningsprivilegium: Medkontrahenten er insolvent

• Medkontrahenten er nedlagt eller utilgjengelig

• Medkontrahenten er ikke i stand til å rette mangelen

• Direktekrav som bygger på subrogasjon

• Trenger ikke å ha et krav mot medkontrahenten («as is»)

•Ulemper med direktekrav – for direktekravsdebitor

• Kan måtte forholde seg til «tredjemenn»; kundens kunder

• Kan mangle et eget apparat for å håndtere slike krav

• Men; forarbeidenes begrunnelse; lite å beklage seg over hvis direktekravet er begrenset til det som medkontrahenten uansett kunne ha krevd



•Ulike grunnlag for «direktekrav»

• Kontraktsrettslige bakgrunnsregler (lovfestede og ulovfestede)

• Partsdisposisjoner (cesjon og tredjemannsavtale): NS, NTK og SBK

• «Berikelses»-synspunkter

• Erstatning utenfor kontrakt

•Grunnlaget legger sterke føringer på innholdet

• Kontraktuelle direktekrav

• Omdreiningspunktet er kontraktsforholdet mellom A og B

• Cs direktekrav mot A er følgelig avledet av Bs krav mot A

Advokatfirmaet Schjødt ASHENSYNET TIL

KONTRAKTSKJEDENS REGULERING

• Problemstillingen: kan og bør C kunne fremme direktekrav uavhengig av hva som er avtalt mellom A og B?

•Hvordan kan direktekrav forenes med hensynet til forutberegnelighet for A?

•Komparativt utsyn - utviklingslinjer

• Erstatningsretten har lenge ekspandert; rene formuetap, produktansvar etc.

• Klar tendens i tysk, engelsk og fransk rett i retning av å ikke tillate direktekrav i strid med kontraktskjedens regulering

• Kötz: ville «pervertere»/undergrave kontraktskjedens regulering

•Utviklingen reiser reiser kompliserte spørsmål knyttet til forholdet mellom kontraktsansvar og deliktsansvar


STRUKTUREN I LOVREGLENE OM DIREKTE MANGELSKRAV

•Kjøpsloven § 84:

”(1) Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren.”

•Bustadoppføringsloven § 37:

”Forbrukaren kan gjere sitt krav som følgje av mangel gjeldande mot ein tidlegare avtalepart som har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd, i same mon som mangelen kan gjerast gjeldande av entreprenøren eller annan avtalepart.”

•Ensartede vs. uensartede kontraktskjeder

•Bestemmelsene hjemler også direktekrav i flere ledd: A-B-C-D-E


VILKÅR FOR OG OMFANGET AV KONTRAKTUELLE DIREKTEKRAV

•"Dobbeltbegrensningsmodellen” (springende regress)

•Vilkår om mislighold i begge ledd

• C må ha et krav mot B, og B må ha et krav mot A

• «Double litigation»? Nei, bare prejudisiell vurdering av forholdet B-C

•"Subrogasjonsmodellen"; C "trer inn" i Bs krav mot A

• Tilstrekkelig at B har et krav mot A

• Rettsteknisk enkelt; èn mangelsvurdering

• Underlig der C har fått kontraktsmessig oppfyllelse av B?

• Kontraktspraksis; NS3430/8405, NF/NTK

• Deliktskrav – står i utgangspunktet på egne ben


HVA BETYR DISSE VILKÅRENE I PRAKSIS?

• Problemstillingen: Hvordan beskytte seg mot direktekrav?

• Ansvarsfraskrivelser og ansvarsbegrensninger i kontrakten A-B som «skjold» mot Cs direktekrav

• Disse kommer indirekte til anvendelse også overfor C

• Subrogasjonsmodellen; ett skjold

• Som følge av Cs «inntreden» i Bs krav mot A, kommer As ansvarsfraskrivelser etc. overfor B, også til anvendelse overfor C

• As ansvarsfraskrivelser overfor B gjelder altså som skjold også mot C

•Dobbeltbegrensningsmodellen; to skjold – «back-to-back»

• Her kan A i tillegg påberope seg Bs ansvarsfraskrivelser etc. som skjold mot Cs direktekrav

• Eksempel: «Knock-for-knock» mellom EPC-leverandøren (B) og oljeselskapet (C), stenger for visse direktekrav fra C mot underleverandøren (A) – forutsatt «storfamilie»

Advokatfirmaet Schjødt ASNB: EKSEMPLER PÅ UTVIDET

DIREKTEKRAVSANSVAR

•Bustadoppføringsloven § 37 andre ledd (jf. fbkjl. § 35 andre ledd):

• «Avtale som innskrenkar det kravet entreprenøren eller ein annan avtalepart har, kan ikkje gjerast gjeldande mot forbrukaren i større mon enn det som kunne ha vore avtalt mellom forbrukaren [C] og entreprenøren [A]»

• Underentreprenøren (A), som har inngått en kommersiell entreprisekontrakt med hovedentreprenøren (B), må finne seg i direktekrav fra forbrukeren (C) som bygger på preseptoriske regler

•Det selvstendige «markedsføringsansvaret» i kjøpsloven § 86

• En særlig variant av informasjonsansvar, som verken er et deliktsansvar eller et kontraktsansvar:

• Når tilvirker eller annen person i tidligere salgsledd har gitt opplysning som nevnt i § 18 (2), er han ansvarlig for tap kjøperen lider på grunn av opplysningen, i tilfelle solidarisk med selgeren. Reglene i § 40 gjelder tilsvarende

• Selvstendig ansvar; slike direktekrav er ikke avledet av Bs krav mot A

Advokatfirmaet Schjødt ASOPPSUMMERING: KARAKTERISTISKE

TREKK VED KONTRAKTSRETTSLIGE BAKGRUNNSREGLER

• Bare aktuelt i kontraktskjeder; As mislighold har forplantet seg gjennom kontraktskjeden (vs. deliktskrav)

• Direktekravet er avledet av Bs krav mot A

• Respekterer kontraktskjedens regulering; As ansvar overfor B setter en grense for direktekravets omfang

• I motsetning til deliktskrav

• "Inntreden" og betydningen for klassifisering av direktekrav

• Foreldelse, prosessuelt, voldgift


ULOVFESTEDE, KONTRAKTSRETTSLIGE BAKGRUNNSREGLER?

• Spørsmålets aktualitet• Direktekravet kan ikke bygges på andre grunnlag,

typisk lov eller kontrakt

• Eksempler ved kjøp, tilvirkning og entreprise; kommersielle entrepriser, konsulentansvar

• Behovet for direkte misligholdskrav på ulovfestet grunnlag

• Begrenset lovgivning; tilvirkning og entreprise

• Stringens i obligasjonsretten; alminnelige kontraktsrettslige prinsipper

• Unngå å legge andre regelsett i ”strekk” og beskytte kontraktskjedens risikoregulering; deliktsreglene (engelsk rett)

• Behovet for et "analyseverktøy"• Stringent analyseverktøy vs. skipperskjønn

• Rt. 1998 s. 656 gir begrenset veiledning

Advokatfirmaet Schjødt ASULOVFESTEDE

BAKGRUNNSREGLER

• Analyseverktøyets rettskildemessige forankring

• Syntese av lovregler, rettspraksis, forarbeider og teori

• Analyseverktøyets struktur og begrensninger

• Navigasjonsverktøy og sjekkliste

• Tre grunnvilkår for direkte misligholdskrav som kan utledes fra lovreglene om rettspraksis

1. Kontraktskjede (vs. deliktsansvar; informasjonsansvar, produktansvar osv.)

2. A må ha misligholdt overfor medkontrahenten (B)

3. B må ha et "tilsvarende" krav mot A


BAKGRUNNSREGLER

Dersom grunnvilkårene er oppfylt: Sentrale retningslinjer og vurderingstemaer

1. Konsekvenshensynet

- Stringens i kontraktsretten

- Ligger typetilfellet tett opp til en lovregel eller en dom?

2. Direktekravskreditors behov for direktekrav – - konsekvenshensynet

3. Bør C ha et misligholdskrav mot sin medkontrahent(B), jf. dobbeltbegrensningsmodellen?

– Konsekvenshensynet gir begrenset veiledning; kjl. § 84 vs. buofl. § 37 og Rt. 1998 s. 656


BAKGRUNNSREGLER

Noen andre retningslinjer; støttemomenter

1. Forretningspraksis og kontraktspraksis; sjelden entydig, NS = subsidiært

2. Berikelsessynspunkter og eventuell skyld hos direktekravsdebitor; Rt. 1981 s. 445

3. Hensynet til B; taler normalt for direktekrav, men kan også medføre betenkeligheter; direktekrav mellom sideentreprenører?

4. Betydningen av As eventuelle "særlige stilling", jf. Rt. 1998 s. 656 og betydningen av ”direkte kontakt”

5. Hensynet til direktekravsdebitor (A)

6. Betydningen av at subsidiaritet eventuelt kan avbøte betenkeligheter med direktekrav; se neste punkt


ULOVFESTEDE BAKGRUNNSREGLER

• Anvendelse av analyseverktøyet; noen typetilfeller

1. Direkte mangelskrav fra byggherren mot underentreprenøren eller underleverandøren? Konsekvenshensynet; buofl. § 37 og Rt. 1998 s. 656

2. Direkte mangelskrav fra byggherren eller løsørekjøperen mot konsulenter? Konsekvenshensynet; buofl. § 37 og avhl. § 4-16

Byggherre

Entreprenør

Konsulent;rådgivende ingeniør

etc.

Advokatfirmaet Schjødt ASDIREKTEKRAV PÅ

NATURALOPPFYLLELSE?

•Naturaloppfyllelse; rett til å kreve utført arbeid

• Aktualitet

• Byggherren (C) ønsker å heve kontrakten med hovedentreprenøren (B) og tre inn i kontrakten med underentreprenøren (A)

• Typisk aktuelt der B er i vesentlig mislighold eller har gått konkurs

• Avtale om direktekrav på naturaloppfyllelse: «Step-in-right» ved hevning

•Bakgrunnsregel om direktekrav på naturaloppfyllelse?

• Flere særlige utfordringer med slik «inntreden»

• B er konkurs; forholdet til boets inntredelsesrett - subsidiært

• Vil innebære debitorskifte uten samtykke? Sikkerhetsstillelse?

• Må være betinget av at A får oppgjør – direkte vederlagskrav?

• Betydningen av at A har et utestående hos B; praktisk ved Bs konkurs

Advokatfirmaet Schjødt ASDIREKTE VEDERLAGSKRAV MOT

BYGGHERREN?

• Problemstillingen

•Hovedentreprenøren (B) er konkurs og underentreprenøren (A) ønsker å kreve sitt utestående direkte av byggherren (C)

•Rettskildebildet; kommisjonsloven

• Vilkåret om at B må ha et tilsvarende krav mot C; stenger uansett for slike direktekrav der byggherren fullt ut har gjort opp med B

• Ikke grunnlag for å pålegge C å betale mer enn en gang

• Likhetsprinsippet i konkurs; bør underentreprenøren (A) stilles sterkere enn resten av Bs usikrede kreditorer?

•Enstemmig teori

• Hovedentreprenøren (B) er solvent; rettstekniske hensyn


ER DIREKTEKRAVSREGLENE FRAVEKETI KONTRAKTSPRAKSIS?

a) NS 3430; subsidiær adgang for byggherren

b) NS 8405; subsidiær adgang for byggherren


DIREKTEKRAV I INTERNASJONALE KONTRAKTSKJEDER?

• Problemstillingen

• Kontrakten mellom A og B er regulert av et rettssystem som ikke hjemler direktekrav, mens kontrakten mellom B og C er regulert av norsk rett

• Internasjonale kjøp; forenlig med CISG?

• Vernetingspørsmål; Luganokonvensjonen

•Er det noen grunn til at A skal kunne motsette seg «legalcesjon» til C basert på kjl. § 84?


"DIREKTEKRAV" PÅ GRUNNLAG AV DELIKTSREGLENE?

• Deliktskrav vs. kontraktsbaserte direktekrav

• As mislighold overfor B er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig til å utløse deliktsansvar overfor Bs medkontrahent C.

• Den tradisjonelle begrunnelsen; et rent mislighold er ikke et brudd på alminnelige handlingsnormer

• En mindre konstruktiv begrunnelse; begrenset behov for å anse mislighold som et delikt pga. bakgrunnsreglene om direktekrav

• Rene formuestap (forsinkelse/ph) vs. fysisk skade

• "Informasjonsansvar" for den prosjekterende?

• Vilkårene som ble oppstilt i "Takstmannsdommen”

• Rekkevidden av ansvarsbegrensninger; forbehold om SoW

Advokatfirmaet Schjødt ASDIREKTEKRAV PÅ

DELIKTSGRUNNLAG I KONTRAKTSKJEDER?

• Som nevnt innledningsvis; problemstillingen aktualiserer en privatrettslig klassiker

• Forholdet mellom erstatningsreglene i og utenfor kontrakt

• Valgrett = «pervertering»?

•Eksempel

• Kan kjøper C «komme seg rundt» As ansvarsfraskrivelse overfor B gjennom å bygge kravet på culpa (utenfor kontrakt) i stedet for kjl. § 84?

• Ved grov uaktsomhet skal i utgangspunktet uansett ansvarsfraskrivelsen settes til side

• Valgrett eller konsumsjon?


INNSIGELSER OG MOTKRAV

• «Innsigelser» mot direktekrav

• Problemstillingen – forholdet til detensjonsretten

• A nekter å rette eller omlevere overfor C under henvisning til sitt utestående hos B

• Grensen mot motregning; komputable pengekrav

• A har ikke fått betalt av B: Plikter A likevel å oppfylle Cs krav om retting?

•Motkrav: Motregning i direktekrav

• A har ikke fått betalt av B: Kan da A motregne sitt utestående i Cs direktekrav på erstatning eller prisavslag?

• Gjensidighetsvilkåret og gbl. § 26


REKLAMASJON OG FORELDELSE

•Hvilke reklamasjonsfrister gjelder for direktekrav?

• Når starter reklamasjonsfristen å løpe?

•Hvilke foreldelsesregler gjelder for direktekrav?

• Hvilken foreldelsesregel kommer til anvendelse? Kontrakt eller delikt?

• Rt. 1998 s. 656

• Når starter foreldelsesfristen å løpe?

• Kan C påberope seg Bs fristavbrudd overfor A?


SKADESLØSHOLDELSE OG «KNOCK-FOR-KNOCK»


SKADESLØSHOLDELSE

•Hva innebærer klausuler om «skadesløsholdelse»?

•Det typiske virkeområdet

• Tingsskader og personskader

•Ansvarsbegrensninger i form av klausuler om skadesløsholdelse

• Gjensidige klausuler mht. indirekte tap


Skade-voler

Skade- lidt


Side-leverandør

Side-under-

leverandør

Leveran-dør

Under-leveran-

dør


KONTRAKTSRELASJON



«KNOCK-FOR-KNOCK»

•Hva kjennetegner slike klausuler?

• Skaden skal forbli der den rammer i første omgang

• Ansvarsfraskrivelse/ansvarsbegrensning

• Den som rammes av skaden kan ikke kreve erstatning av skadevolderen eller andre på skadevoldersiden

• Gjensidighet

• Kombineres med forsikringer som dekker «risikosonene»

• Samfunnsøkonomisk: Unngår dobbeltforsikring

• Men, for at reguleringen skal bli effektiv, må assurandørene fraskrive seg regressretten («waiver of subrogation»)


«KNOCK-FOR-KNOCK»• Virkeområdet

• «Storfamilieløsningen»; bredt virkeområde

• Omfatter typisk både affiliates og (sub)subcontractors

• «Kjernefamilieløsningen»; snevrere virkeområde

•Kan «knock-for-knock»-bestemmelser påberopes av tredjemenn?

• Eks 1: Underentreprenøren (A) vil påberope seg k-f-k i kontrakten mellom hovedentreprenøren (B) og byggherren (C) – som skjold mot Cs direktekrav

• Betydningen av at C her ikke har noe krav mot B

• Eks 2 – back-to-back: To sideordnede entreprenører (A og C) har avtalt identisk k-f-k med oppdragsgivereren (B), og den ene sideentreprenøren (A) beskadiger den andres (Cs) arbeid, og oppdragsgiveren har fraskrevet seg denne risikoen overfor både A og C

• C er ikke part i kontrakten mellom A og B, og A er ikke part i kontrakten mellom B og C

• Tredjemannsavtale/tredjemannsløfte? Betydningen av kunnskap om b-2-b


«KNOCK-FOR-KNOCK»

•Kan slike ansvarsbegrensninger opprettholdes også ved grov uaktsomhet?

• Neppe tvilsomt ved grov uaktsomhet hos underordnede, jf. «Speditørdommen»

• Problemstillingen: skaden skyldes grov uaktsomhet på ledelsesnivå

• Betydningen av gjensidighet og «agreed document»

• Teorien: Bull, Kaasen, Hagstrøm

• Fremmed rett: Aksepteres både i engelsk og tysk rett


TVISTER I FLERE LEDD: STRATEGISKE OG PROSESSUELLE SPØRSMÅL


STRATEGISKE SPØRSMÅL VED TVISTER I FLERE LEDD

• Eksempel: Tvisten mellom hovedentreprenøren og byggherren springer ut av en tilsvarende tvist mellom hovedentreprenøren og underentreprenøren

• Eks: Krav om tilleggsvederlag i to ledd

• Kan og bør hovedentreprenøren forsøke å forene sakene, eller bør en av sakene stilles i bero inntil den andre er avgjort?

• Kan sakene forenes? Tvisteloven vs. voldgift (multivoldgift)

• Hensynet til sakens opplysning

• Er man tjent med en «tofrontskrig»?

• Partshjelp?


PROSESSUELLE SPØRSMÅL I TREPARTSFORHOLD

• Søksmålskompetanse i tvister knyttet til Joint Ventures/konsortier

• «JVet» er et aksjeselskap; selskapet har søksmålskompetanse

• JVet er i høyden et ansvarlig selskap; søksmålskompetansen knyttet seg til de enkelte deltakerne

• Oljeindustrien; tilstrekkelig å stevne operatøren?


PROSESSUELLE SPØRSMÅL I TREPARTSFORHOLD

Rekkevidden av voldgiftsklausuler• Binder som et klart utgangspunkt bare partene i

voldgiftsavtalen

• Ikke adgang til forening/kumulasjon uten partenes samtykke

• Risiko for polsk riksdag

• Direktekrav: Inntreden i voldgiftsklausuler ?

• Kan A påberope seg en voldgiftsklausul som han har i sin kontrakt med B, overfor C?

• Direktekrav på deliktsgrunnlag: Nei

• Kontraktuelle (avledede) direktekrav og den norske voldgiftsloven kommer til anvendelse mellom A og B

• Voldgiftsloven § 10 andre ledd

• «Hvis ikke annet er avtalt mellom partene i voldgiftsavtalen, følger voldgiftsavtalen med ved overføring av det rettsforhold den omfatter»


FORELDELSE OG FRISTAVBRUDD

•Avbrytelse av foreldelsesfrister

• Tvisteloven: Forliksklage eller stevning

• Voldgift: Varsel om voldgift

•Direktekrav

• Kan C påberope seg Bs fristavbrudd overfor A?

• Kan A påberope seg at Cs krav mot B er foreldet?


FORELDELSE OG FRISTAVBRUDD• Fristavbrudd for regresskrav

• Problemstillingen: Hovedentreprenøren (B) er saksøkt av byggherren (C), og B ønsker å sikre seg at et eventuelt regresskrav mot underentreprenøren (A) ikke foreldes

• Hele kontraktskjeden (A-B-C) er underlagt norsk rett

• «Prosessvarsel» fra B til A virker fristavbrytende, jf. tvisteloven § 15-9, jf. foreldelsesloven § 19

• § 19: «Er forfølgning i samsvar med §§ 15 eller 16 nr. 1 i rett tid innledet mot en av flere skyldnere, skal fordringen anses rettidig påtalt overfor de øvrige når fordringshaveren, før foreldelse er inntrådt, har gitt dem varsel om forfølgningen på den måten som er fastsatt i tvisteloven § 15-9, og senere forfølger sin fordring mot vedkommende innen 1 år etter at saken er avsluttet (93) ved forlik, dom eller på annen»

• Hva hvis kontrakten mellom A og B ikke er underlagt norsk rett/tvisteløsning i Norge?

• New York konvensjonen om foreldelse i kjøp (CISG)


TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

www.schjodt.no

«tredjemannsproblemer» i kontraktskjeder - utvalgte emner

Documents