Årsmelding

Møre og Romsdal Sau og Geit. 2010

Årsmelding Møre og Romsdal Sau og Geit. Året 2010.

Innhald:

Helsing frå Leiaren

Innkalling og program for Årsmøtet

Styret si årsmelding

Tillitsvalde

Adresseliste lokallagsleiarar

Rekneskap og budsjett

Tal frå Geitekontrollen

Rapport Geit i Vekst

Geitedagane 2010

Nytt frå Nortura

Beste vær ,bukk og gjetarhund i 2010

Saueavl Årsmelding Region Midt

NM i Saueklypping

Årsmelding Rovdyrkontakt

Organisert Beitebruk

Tapsoversikt

Beiteprosjekt i Møre og Romsdal 2010

Alveld

Erstatning rovdyrtap

Årsmelding Møre og Romsdal Gjetarhundlag

Årsmeldingar frå lokallaga

Framlegg frå valnemda.

Helsing Frå Leiaren.

Denne kjem på Årsmøtet.

Inger Johanne i samtale med tidlegare leiar i NSG Odd Risan under leiarsamling 2008

Odd Risan gjekk bort i haust (2010)

Velkomen til Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit.

På Vestnes Fjordhotel fredag 25.febr søndag 27.febr 2011.

Då er eit år gått og vi er klar for eit nytt årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit.På Årsmøtet i fjor vart det vedteke at vi skulle prøve å halde årsmøta våre i Midtfylket, slik at det vartkort veg for alle årsmøteutsendingane.Møtet vert på Vestnes Fjordhotell,- eit nyrestaurert hotell som er fint og passe stort.

og hotellet ligg i gangavstand frå kaien.

I år vil vi prøve eit nytt opplegg når det gjeld tid og gjennomføring av møtet.Vi startar fredag kveld kl 18.00 og har 2-3 innslag den kvelden.På Laurdagen tek vi årsmøtesakene frå 09.00-14.00, deretter eit par faginnslag fram til ca 18.30.

Om laurdagskvelden kl 20.00 har vi festmiddag med sosialt samvær og dans.På søndag 27.febr skal vi kun stå opp, ete frokost og reise heim.

Vi vonar at alle vil kome fredag kl 18.00 og vere til søndagsmorgon.For dei med lita tid er det muleg å reise heim laurdag kveld. For dei med endå mindre tid er det mulegå kome laurdag morgon og reise heim laurdag kveld.

Program:Fredag 25.febr.

18.00 -18.20 Åpning med eit lite kulturelt innslag.18.20-19.00 Nytt frå Gjensidige19.15-20.00 Åshild Melkeraaen: Radiobjøller,- eit nyttig reidskap for

sauebøndene.(og geitebøndene?) Fylkeslaget skal leige ut bjøller til brukarane. Orientering om tiltaket.20.00 -21.00 Middag, dans,prat m.m..

Laurdag 26.02

09.00-09.10: Opprop09.10 -09.30 Leiarens Tale09.30 -10.45 Gjennomgang av årsmeldinga10.45-11.00 Kaffe med noko til.11.00-11.45 Rekneskap og Budsjett inkl drøfting av sekretærløn12.00-12.30 Valg12.30-13.00 Atle Moen: Bruk av Avlsindeks i saueavlen13.00-14.00 Lunch14.00-14.30 Nytt Frå Tine14.30-15.00 Geit i vekst15.00-17.00 Johannes Nedrebø: Økonomi i sauehaldet og Byggningar til sau.17.15-18.15 Høyringuttale om at Trollheimen skal takast ut som ynglingsområde for

jerv. Har vi meining om dette? Summegruppe og drøfting evt uttale.Dersom det vert tid vil vi også drøfte andre saker i denne timen.19.30 Middag,da

Søndag 27.02

Frokost og heimreise.

Kor mykje kostar dette:

Kr. 2395,- pr person som blir frå fredag til søndag i einkeltrom, kr 1795 i dobbeltrom.Det inkluderer middag fredag kveld, overnatting med frokost, lunch laurdag, middag laurdagkveld samt overnatting til søndag.For dei som blir frå laurdag til søndag er prisen kr.1395,- pr.pers i enkeltrom og 1095 i dobbeltrom.Deninkluderer lunch lørdag, middag kveld, overnatting med frokost.Pris på dagskurs er kr.345,- pr.pers. Den inkluderer kaffe, frukt, lunch med dessert og kaffeDagpakke med middag kveld er kr. 650,- pr.pers.

Påmelding til Inger Johanne Tafjord på e-post: i-johanne@c2i.net eller mobilnr:97572130.

Eller Magnus Skjerdal på e-post: magnus.skjerdal@tussa.com eller mobtlfnr: 95796762

Innan 20 febr.

Då håpar me at alle lag stiller med minst ein person og ynskjer alle hjerteleg velkomne !!.

NB! Eit lag av dei som har sendt inn årsmelding vert uttrekt til å få overnattinga på årsmøtet betalt avfylkeslaget.

Helsing Inger Johanne Tafjord og resten av styret.

Styret si årsmelding:

Styret har i 2010 vore samensett slik:Leiar : Inger Johanne Tafjord, EidsdalNestleiar: Arnfinn Ottar Lien,VestnesSekr: Magnus Skjerdal, BjørkeStyremedl: Solfrid Holm, RødvendalenStyremedl: Olav Sørstrand, Smøla.Observatør og støttespelar: Åshild Melkeråen

Styret har hatt etter førre årsmøte hatt 3 styremøter. For å spare litt peng har desse vorehealdne i samband med andre møter som årsmøte og leiarsamling. Det har vore eit eigestyremøte i Molde 14 des. På Årsmøtet er det vanlegvis styremøte både før og etter årsmøtet.

Styret har arbeidd med desse desse sakene: I ein del tilfeller er det styremedlemmar som hararbeidd:

1. Vedtekter til Møre og Romsdal Gjetarhundlag (styret)2. Prosjekt Rovdyr. På årsmøtet vart det løyvd ekstra midlar til å intensivere arbeidet

med rovvilt. Me tok sikte på å få med Svein Skjølsvold og Åshild Melkeråen i eittiltak om rovdyr. Dette arbeidet har eigentleg ikkje kome i gang. (styret)

3. Geitedagane i Geiranger. Her var både Inger Johanne, Åshild og Magnus med. (sjåeigen artikkel)

4. Representantsskapsmøte NSG i mars og okt. Inger Johanne.5. Styremøte Geit i Vekst. Inger Johanne.6. Dyregoddagane: Olav Sørstrand. Her var ved ei mistyding standen vår teken ned. Men

me kjem att.7. Nasjonal rovviltkonferanse 26-27 okt på Lillehammar. Solfrid var der. (artikkel på

heimesida)8. Møte i Rovviltnemda region 6 18.okt. Arnfinn og Åshild? var der.9. Kurs i Voktarhund laurdag 13.nov i Molde10. Konferanse om Alveld og flåttborne sjukdommar 30.nov i Molde. Arnfinn,

Solfrid,Inger Johanne og Åshild(som arrangør)11. Gravferda til Odd Risan. Inger Johanne var der.12. Rovdyrdemonstrasjon Oslo 17.des. Ingen frå Styret. Sidsel Ramsøy var der.13. NM i Saueklipping. Leif Malones i Isfjorden Sau og Geit var general. Inger johanne

og Åshild med i arrnemda?Magnus med kulturelt innslag .MRSG hadde leiarsamlingader.

14. Leiarsamling på Åndalsnes 1-3. okt. NM i Saueklipping. I tillegg til NM hadde memøte med tema Rovviltarbeid på lokalt nivå der Åshild Melkeråen, Torill MelheimStrand, og Atle Bakken og sonen i Ulvådalen sankelag deltok, Beiteprosjekt 2010 derÅrhild Melkeråen heldt innlegg

15. Arnfinn, Solfrid, Kjetil Bakken og Atle Bakken var domarar på NM iSaueklypping.Alle kom godt frå oppgåva.

16. .

Tillitsvalde i Møre og Romsdal 2010.

Verv Namn Adr E-post Tlf mob Valgår

Styreleiar Inger JohanneTafjord

6215Eidsdal i-johanne@c2i.net 70259102/ 97572130 2009

Nestleiar Arnfinn Ottar Lien 6394 Fiksdal aoli@online.no 48179124 2009

Sekretær Magnus Skjerdal 6190 Bjørke magnus.skjerdal@tussa.com 70041077/ 95796762 2009

Styremedlem Solfrid Holm 6360 Åfarnes oalfrhol@online.no 71229268/99164314 2010

Styremedlem Olav Sørstrand 6570 Smøla o.soerst@online.no 95852754 2008

Observatør Aashild Melkeraaen Fylket ashild.melkeraaen@mrfylke.no 71258148/ 90122742

1.vara styret Astrid DyrkornTronstad

6218 Hellesylt ast-t-d@frisurf.no 48217639 2009

2.vara styret Arnfinn Sandøy 6440 Elnesvågen asandoy@online.no 41552006/ 95939498 2009

3.vara styret Helga Krangnes 6655 Vindøla 99471735

M og RGjetarhundlag

Odd Bjarne Bjørdal 6150 Ørsta oddbjarne.bjordal@tussa.com 95928731 2009

Avlsutv Sau Atle Moen 6440 Elnesvågen Atle.moen@ewos.com 71265903/91346393 2009

Medlem Sindre Volle 6174 Barstadvik 2009

Medlem Marianne Aas Halse Nortura Molde marianne.halse@nortura.no 95082375

Avlskons RM Stig Runar Størdal 7316 Lensvik stig-runar.stordal@nsg.no 95256896

Avlsutv geiter nedlagt2009

Rovviltutv ernedlagt 2008

Solfrid Holm

styret sin kontakt

Valgnemd Svein Skjølsvold 6657 Rindal anne.skjolsvold@svorka.net 71666526/40865566 2007

medl Atle Bakken 6080 Gurskøy Atle.bakken@tussa.com 70083063/91346382 2009

medl Ståle Mordal 6443 Torsnes 71262699 2010

Kasserar John Folde Engdal 6686 Valsøybotn John.folde.engdal@tine.no 95252365 frivilleg

Revisoraar Håvard Folden 6393Tomrefjord 71182822/91177961

Thor Ringsby 6395 Rekdal 95726965/

Vararevisor Magne Dahle 6387 Vågstranda 71229504 /97513868

Lokallagsleiarar 2010.

NAMN LEIAR ADRESSE TELF. NR. Mobil E-PostAURE NANCY AALMO 6693 MJOSUNDET 71648850 na-aalmo@online.noEIDE GUNNAR SILNES 6490 EIDE gun-sil@online.noEIDSDAL ØYSTEIN KLEMPE 6214 NORDDAL 70259249 oystein.klempe@molde.kommune.no

FRÆNALISBETHHOLLINGSHOLM 6409 MOLDE 71172357 47610448 hollings@online.no

GEIRANGER KRISTIN BAKKEN 6216 GEIRANGER 70263135 gjoerva@online.noGJEMNES NILS N. ENGDAL 6639 TORVIKBUKT 71293930 niengdal@online.noHALSA STEIN EGIL DAHLE 6683 VÅGLAND steiegi@online.noHARAM JAN OVE STENE 6272 HILDRE 70217006 91885533 janov-s@online.noHAREID JON KÅRE MORK 6060 HAREID 70092712 jon.kaare@tussa.comHERØY ATLE BAKKEN 6080 GURSKØY 70083063 91346382 atle.bakken@tussa.comISFJORDEN LEIF MALONES 6320 ISFJORDEN 71225552 99642850 leif@malones.noNESSET HARALD WAHLSTRØM 6460 EIDSVÅG I R 71233194 harald.valstrom@veidekke.no

RINDAL JON KRISTIAN AUNE 6657 RINDAL 71665530 iaune@online.noRØDVENDAL SOLFRID HOLM 6360 ÅFARNES 71229268 99664314 oalfhol@online.noSMØLA V/OLAV SØRSTRAND 6570 SMØLA 71542602 95852754 o-soerst@online.noSTORDAL JOHAN ØVREBUST 6250 STORDAL 92688218 92415189 johan@arnegarden.netSTRANDA Anders Overå 6212 Liabygda 91315155 anders.overa@adsl.noSUNNDAL Eystein Oppdøl 91323199 eystein@sunndals.netSUNNYLVEN ASTRID T DYRKORN 6218 HELLESYLT 70264016 48217639 ast-t-d@frisurf.noSURNADAL ERIK SÆTERBØ 6650 SURNADAL 71660282 91125896 nyhusan@gmail.comSYKKYLVEN OLE JOSTEIN FET 6220 STRAUMGJERDE 90742418 Olejfet@xi.noTINGVOLL JAN I AASEN 6670 ØYDEGARD 47287020 janingvaraasen@live.noTODALEN OLA BRUSET 6645 TODALEN 71663960 91595894 bruset@svorka.netTRESFJORD KÅRE FROSTAD 6391 TRESFJORD Kasserar:hans.jakob.frostad@xi.noVALLDAL JARLE HAUGE 6210 VALLDAL 70255855 41613394 nr-jarle@online.noVALSØYFJORD EINAR N BOTN 6686 VALSØYBOTN 91816613 einar.botten@neasonline.noVANYLVEN REIDUN R BERGE 6146 ÅHEIM 91703474 akrberge@online.noVERMA LARS FRANSPLASS 6330 VERMA 90173712 l.fransplass@c2i.netVESTNES Kjell Ove Liabø 6394 FIKSDAL 71182684 91780417 kjovlia@gmail,comVESTRERAUMA ANNE GRETE KJERSEM 6387 Vågstranda 71229663 helge.kjersem@adsl.noVISTDAL STEIN IVAR BJERKELI 6364 VISTDAL 90649277 stein.bjerkeli@nessetpost.noVOLDA ASBJØRN EIKREM Egset 6100 Volda 70076051 90041955 marit.eikrem@tussa.comØRSKOG EIVIND VESTRE 6240 ØRSKOG 70270193 eiviv@online.noØRSTA ODD BJARNE BJØRDAL 6165 SÆBØ 70040295 95928731 oddbjarne.bjordal@tussa.AÅSSKARD ARNFINN BØKLEPP 6644 BÆVERFJORD 71662061

ResultatregnskapMøre og Romsdal Sau og GeitÅr 2009 2010InntekterMedlemskont. NSG 153 060,00 148 040,00Geit 51 506,00Gjeterhund 38 540,00Renter 6 191,69 5 286,69Årsm.2009 / Gjensidige 5 000,00Prosj. Unge sauebønder 5 305,00

208 096,69 204 832,69KostnaderArbeidsgiveravgift 3 036,00 2 688,00Kost- og møtegodtgj. 57 000,00 30 000,00Ledermøte 25 424,00 16 626,20Prosj. unge sauebønder 31 075,00Styremøter / reiser 12 994,00 19 356,15Kontorrek. / tlf / porto 0,00 0,00Godtgj. leder 12 000,00 12 000,00Godtgj. kasserer 3 000,00 3 000,00Godtgj. styremedl. 4 000,00 4 000,00Godtgj andre tillitsvalgte 0,00 1 000,00Gjeterhund 46 030,95 8 455,70Årsmld / hjemmeside 7 687,50 4 000,00Årsmøte 53 014,00 41 638,30Gaver / premier 2 130,00 2 590,00Gebyr 77,00 74,00Rovdyrtiltak 4 344,00 3 220,00Geit 6 746,00 53 851,70SUM 268 558,45 202 500,05Overskudd 2 332,64Underskudd 60 461,76

BudsjettMøre og Romsdal Sau ogGeit

Regnskap Budsjett

År 2010 2011Inntekter

Medlemskont. NSG148040,00

145000,00

Geit 51 506,00Renter 5 286,69 4 500,00

204832,69

149500,00

Kostnader

Arbeidsgiveravgift 2 688,00 2 500,00Kost- ogmøtegodtgj. 30 000,00 30 000,00Ledermøte 16 626,20 18 000,00Styremøter 19 356,15 15 000,00Kontorrek. / tlf /porto 0,00 0,00Godtgj. leder 12 000,00 12 000,00Godtgj. kasserer 3 000,00 3 000,00Godtgj. styremedl. 4 000,00 4 000,00Godtgj andretillitsvalgte 1 000,00 1 000,00Gjeterhund 8 455,70 5 000,00Årsmld /hjemmeside 4 000,00 5 000,00Årsmøte 41 638,30 35 000,00Gaver / premier 2 590,00 2 500,00Gebyr 74,00 100,00Rovdyrtiltak 3 220,00 10 000,00Geit 53 851,70 10 000,00

SUM202500,05

153100,00

OverskuddUnderskudd 3 600,00

Tal frå Geitkontrollen 2010

Kun besetningar som har fått årsutskrift er med i oversikten.Krav for å få årsutskrift er min. 5 kontrollar og 3 analyser.

Middeltall for avdrått, kraftfôr-forbruk og mjølk produsert på beite forheilårsbuskapar med min 5 kontrollar og 3 analyser.

Middel pr. årsgeit

Fylke

Kg mjølk

Pr.årsgeit

( 2009)

%prot

%

laktose

%

fett

Kg

PLF

Lev.

i % avkvote

Fem

Kr.fôr

Pr.Årsgeit

FemkrfôrPr.100Kgmjølk

% mj

prod

påbeite

Talbeite-

dagar

Møre ogRomsdal

665(646) 3,04

3,00)

4,37

(4,31)

3,9

(3,66)

78,52

(73,62)

90,8

(94,7)

332

(303)

50

(47)

36,3

(41,0)

126

(129)

Sogn ogFjordane

686(679) 3,04

(3,02)

4,36

(4,30)

3,78

(3,79)

80,55

(77,95)

92,0

(93,6)

329

(305)

44

(40)

46,6

(50,5)

140

(153)

Hordaland 655

(691)

3,05

(3,10)

4,36

(4,35)

3,74

(3,84)

76,46

(82,11)

92,4

(93,5)

340

(390)

46

(46)

41,8

(35,4)

147

(127)

Landet 693 3,05 4,37 3,88 82,3 91,1 322 42 36,1 119

Landet i fjor 691 3,05 4,40 3,77 83,1 90,0 295 38 34,8 114

Tal buskapar ikontrollen

Tal årsgeiter Årsgeiter pr. buskap

2009 2010 2009 2010 2009 2010

Møre ogRomsdal

28 25 3377 3089 120,6 123,5

Sogn ogFjordane

55 55 5085 5039 92,5 91,6

Hordaland 18 24 1354 1956 75,2 81,5

Landet 295 312 26249 28890 89,0 92,6

Kåring 2010.

Tal bukkabubukka kåra

Genstatus0 Genstatus 2 Genstatus5 Ukjent

Hordaland 14 1(7,1 %) 11(78,6 ) 2(14,3 ) 0(0 %)

Sogn og Fjordane 88 5 (5,7%) 60(68,2%) 17 (19,3%) 6(6,8 %)

Møre og Romsdal 103 0 (0%) 59 (57,3 ) 43 (41,7 %) 1(1 %)

Region Vest 205 6 (2,9 %) 130(63,4%) 62(30%) 7(3,4%)

Oversikta viser at 93 % av bukkekjea vert gentesta. Frekvensen av bukkar meddeleg redusert kvart år, 5,7 % i år mot 17 % i 2009.

Dette er av stor betydning for forventa kvalitetsutvikling på mjølk i åra framover.

Beste bukk i Møre og Romsdal 2010:

Bukk nr. 2008 584 med avlsverdi 149.

Eigar: Einar Arne Stennes

RAPPORT FOR GEIT I VEKST 2010.Geit i Vekst starta 1. januar 2007 som eit treårig prosjekt.

Prosjektet er retta inn mot geitehaldet og omfattar dei tre fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møreog Romsdal.

I løpet av første året vart prosjektleiar spurd om å ta over Tinerådgjevar jobben for geitehaldarane iindre Sogn. Jobben var stipulert til 20 % stilling og medførte at prosjektet vart forlenga med eit halvtår, finansiert av Tine, dvs fram til 1.juli 2010.

Under første halvår av 2010 vart det arbeidd med å få forlenga prosjektet ytterlegare. Dette resulterte iat prosjektet vart forlenga fram til april 2014.

Ola Søgnesand held fram i jobben som 80 % prosjektleiar og 20 % som Tinerådgjevar.

Forlenginga av prosjektet er finansiert slik:

Inntekter Pr. år Tilsagn om

finansieringpr. 20.06.10

FMLA Sogn og Fjordane 160.000 160.000

FMLA Hordaland 100.000 100.000

FMLA Møre og Romsdal

140.000 140.000

TINE Meieriet Vest 155.000 210.000 *

NORTURA 30.000 -

Salg av planleggingstjenester utanomprosjektområdet

40.000 40.000

Salg tjenester til Friskere Geiter 50.000 50.000

Sogn og Fj. Bondelag 10.000 10.000

Hordaland Bondelag 10.000 -

Møre og Romsdal Bondelag 10.000 10.000

Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag 5.000 -

Hordaland Bonde og Småbrukarlag 5.000 -

Møre og Romsdal Bonde og Småbrukarlag 5.000 -

Sogn og Fjordane Sau og Geit 10.000 10.000

Hordaland Sau og Geit 10.000 10.000

Møre og Romsdal Sau og Geit 10.000 10.000

Sum 750.000 750.000

*TINE løyver årleg kr 55.000 i tillegg til oppsett beløp i finansieringsplanen p.g.a. ikkje innvilgamidlar frå Nortura, Hordaland Bondelag og Småbrukarlaga i dei tre fylka.

Bygningar:

Interessa for å investere i driftsbygningen er svært stor. Geitehaldarane ynskjer seg betre tilhøve fordyra men også eit lettvintare fjøsstell der ein får bort uheldige arbeidstillingar og mykje tungt arbeid.Dette er både positivt og nødvendig då det har vore nærmast investeringstørke gjennom fleire tiår.Ikkje minst er det gledeleg at geitehaldaren no er blitt meir villeg til å investere i mekaniskfòrhandtering.

Bygningsplanlegging er arbeidskrevjande ved at ein først må gjere eit grundig arbeid ute på gardenfor å sjå på eksisterande bygning med tanke på å finne fram til gode løysingar. Så følgjer arbeid meddetaljplanlegging for ombygging og påbygging og seinare oppfølging under byggeperioden.

Prosjektet blir også leigd inn av dei andre meieriselskapa, prosjektleiar har difor vore rundt om i detmeste av region sør for å planlegge bygningar til geit.

Sjukdomssanering, Friskare Geiter:

Å få til sjukdomssanering er ein viktig del av arbeidet til Geit i Vekst. Prosjektleiar fungerar somregional kontaktperson og er difor mykje ute på oppdrag som rådgjevar i samband med sanering.Prosjektleiar har også innleia om sjukdomssanering på fleire større og mindre møter og tilslutnaden tilFriskare Geiter har auka.

Fylke Tal bruk m.mjølk

01.01.10.

Sanert/

kontrakt

Påmeld u/kontrakt Rest

Hordaland 35 21 6 8

Sogn ogFjordane

67 44 13 10

Møre ogRomsdal

43 12 2 29

Landet 414 230 77 107

I samband med jordbrukstingingane for 2010 vart det bestemt at utgangen av 20 11 skal vere siste fristfor å melde seg på for sjukdomssanering og at utgangen av 2013 er siste frist for å starte sjølvesaneringa.

For å få med resten av geiteflokkane skal det innførast betydelege trekk i mjølkeprisen frå dei somikkje har meldt seg på for sanering når fristen er ute. Det skal også gjennomførast tiltak frå slakteriaved levering av slakt frå usanerte kje eller geiter. Trekk i mjølkeprisen er føreslått gjennomført frå 1.januar 2012.

Også eigarar av ammegeiter og hobbygeiter er underlagt kravet om å sanere.

Kjøtproduksjon på kje:

Geitehaldarane er opptekne av at det må vere brukbare vilkår for produksjon av kjekjøt og mange har

Tal frå slakteria syner at det har vore levert rundt 10 000 kje årleg.

Kjekjøt var tema under årets Geitedagar og det kom fram at dette slett ikkje er noko lukrativ vare forslakteria. Mykje kje blir liggande på fryselager til dei endar opp med å bli destruert. I følgje Norturakjem dette av at det er umogleg å få seld kjekjøt av noko mengde.

Det seier seg sjølv at å produsere kjekjøt for destruering ikkje er særleg framtidsretta.

Geit i Vekst har difor bede om at det blir ein dialog mellom Nortura og Geit i Vekst for om mogleg åløyse denne utfordringa. Nortura har svara med å invitere til møte den 1. februar 2011 for å drøfteutfordringane knytt til kjekjøt.

Mjølkeproduksjon:

Interessa for å kjøpe eller leige kvote er betydeleg større enn kva tilgongen på ledig kvote er.

Dette har ført til at prisen både på leige og kjøp har skote i veret.

Ein ser at interessa også er monaleg større i region sør enn i region nord.

Den store interessa i vår region heng nøye saman med at mange produsentar vel å investere idriftsapparatet på garden og satse for framtida. Då blir det fort snakk om millionbeløp og behovet forå auke produksjonen for å kunne forsvare investeringa melder seg. Å kunne hente ut hovudinntekta avgarden og sleppe dobbelt arbeid er også eit stort poeng for mange.

Prosjektleiar får mange spørsmål om råd i samband med kjøp og eller leige av kvote.

Fagmøte:

Gjennom året har det vore halde fleire møte i regi av Geit i Vekst der både sjukdomssanering ogbygningar til geit har vore tema.

27. og 28 november var det halde fagmøte med julebord i Øystese.

Prosjektleiar har også halde innlegg om bygningar til geit under:

- Geitedagane i Geiranger.

- Kurs på Gardermoen for feltpersonell i Friskare Geiter.

- Kurs for landets salskonsulentar i DeLaval

Førde 31. 01. 2011.

Ola Søgnesand.

Geitedagane 2010 20.-22. august

I år var det Vestlandet sin tur til å stå for arr Geitedagane, dvs at det i utgangspunktet er Hordaland-,Sogn og Fjordane- og Møre og Romsdal sau og geit som er ansvarleg for arrangementet, saman medFylkesmannen i dei nevnte fylka, TINE og Geit i vekst

Sjølve arrangementet skulle foregå i Geiranger som ligg midt i Verdsarvområdet.

Dette skulle vise seg å bli den største samlinga av geitefolk på lang tid. Tilsaman var det ca 180 somdeltok. Når vi veit at dette er ei næring i fritt fall når detgjelder antall bruk så var det svært gledeleg at så mangevelgte å kome. Opptimistmen blant geitefolket er det ikkjenoko å seie på og når vi i tillegg hadde eit godt oginnhaldsrikt program så gjekk det ikkje ann å få det betre.

Vi starta opp på fredag den 20. fylkesmannen i M&R LodveSolholm åpna møtet, han vart etterfølgt av Ola T. Heggemstatssekretær i Landbruksdep, han var erstattar forLandbruksministeren. Så hadde Tine sine innlegg, og dagen

vart avslutta med ein velfortjent middag på Hotel Union.

Vi starta laurdagen med faglege innslag, mellom anna var vi innom grovfor. Og fekk lære om korviktig haustetida og rett kraftfor er for geita. Så kom turen til landskap og landskapspleie, dette var detKatrine Blomvik, direktør for Stiftinga Geirangerfjord Verdsarv som fortalde om. Ho kom inn på detteom kor viktig det er med beitedyr innanfor dette området(Geiranger) der det pr i dag nesten ikkjefinnast beitedyr igjen.

Så var det ut på tur. Vi hadde tre utferder. Ei for dei tøffe og spreke opp til Skageflå og ned igjen tilHomlong. Ei for dei som ville lære og sjå nye drifsbyggingar i Eidsdal. Første stoppen her var hosJanne Stine og Georg Indreeide på Indreeide som fekk flytte geiten inn i ny fjøs i 2009. Etterpå gjekkbussturen vidare til Kilsti der Inger Johanne og Leidulf Tafjord nett hadde begynt på sin nydriftsbygging. Den tredje turen gjekk til fellessetra i Herdalen, landets største seter for geit. På turen

dit fekk vi besøke Torunn Ljøen og Petter Melchiorsom var godt i gong med sin nye geitefjøs. Deikunne i tillegg friste med smaksprøver på nyplukkabringebær og produkt av geitekjøt. På Herdalsætravart vi tatt godt imot av Jostein Sande og ÅshildDale der vi fekk ei orientering om drifta på setra ogmange spennande smaksprøver av forskjellige ostar.

På kvelden var det festmiddag og dans på hotellet.

Søndagen var det lærerikt om nye driftsbygningar ogvi var innom kjekjøt og korleis vi skal håndtere det i framtida. Helseplanen og statusen for Friskaregeit prosjektet og den avlsmessige framgangen.

Til slutt var det ein delegasjon frå Troms som slepte til, dei informerte om at i 2011 var alle geitefolkvelkome til å ta turen til troms og deira arrangement.

Nortura di framtid - I mogelegheitenes Verden

Utmarka ein ressurs

I ein verden der talet på mennesker som svelt har passert 1 milliard, bør vi som er meir priviligerte tenkje ossom. Det er politisk ynskje om at ein skal auke grada av sjølvforsyning her i landet. Småfe representerer eitdyrehald som kan hauste ressursar i utmarka som ellers ikkje vil bli nytta. Dette vert omgjort til menneskemat. Idebatten om miljørekneskap for landbruket, bør det også vere interessant for miljøorgansisasjonane at det ikkjebelastar klimaet meir at sauer og lam beiter i utmark og omdannar planter og urter til kjøt enn om det står ogråtnar. Vi må setje endå meir pris og fokus på verdien av å kunne nytte arealet vi har rundt oss tilmatproduksjon. Dette krev at ein har plass til både store og mindre sauehaldarar. Vi må også vere flinke til å fåfram verdien og dei gode historiene av at vi steller naturen, og nyttar ressursar som ellers ikkje vil bli brukte. Vier avhengig av eit bærekraftig landbruk, og eit landbruk som også dei utanfor næringa ser på som viktig, og somgaranti på trygg matproduksjon. Nortura er med på å oppretthalde ein god pris til produsentane.

Samvirke

Alle produsentar ser viktigheita av få gode prisar på kjøtet ein leverer til slakteriet. Skal vi greie dette vert detstadig viktigare å ha eit sterkt kjøttsamvirke for å stå i saman mot kjedemakta. Svekkar visamvirkeorganissasjonar som Nortura , vil nok alle merke det på prisane vi får. Vi er faktisk ganske priviligerteher i landet vårt som framleis har samvirkeorganisasjonar og marknadsregulering. Vi treng ikkje gå lenger enn tilDanmark, der bøndene må leige jord og konsesjon for å produsere mat. I Sverige avvikla dei kjøtsamvirket fornokre år sidan. Kort tid etter var prisen på storfekjøtt komt under 20 kroner pr.kg. Nortura er eigd av bøndene oger vårt eige apparat for å kunne omsette kjøttet vårt gjennom. Som eigarar har ein faktisk ogsåpåvirkningsmogelegheiter. På kort sikt kan det hende det svarar seg å levere slaktet til konkurrenten. Men einskal være klar over KLF som representant for dei private slakteria stadig går ut og seier dei treng billigareråvarar. Ikkje ein gong tek dei til mæle for å få opp prisen på kjøtet til bonden. Dei justerer alltid prisane sineetter Nortura. Nortura er garantist i botnen, som med stor markedsandel og ansvar for markedsregulering sikrarat vi får rimeleg pris for varene våre. Blir denne marknadsandelen svekka, vert dei private slakteria sterkare.Nettopp Du er viktig i den store samanhengen !

Lammeseongen 2011Grunnlaget for ein god lammesesong er allerede lagt. Sauene er para og mange har allerede kikka i pakkane ogtelt lam. Mange stader ligg snøen tungt i fjellet. Då veit vi at rikeleg med snø i desember, januar, februar somregel slår ut i gode sauebeiter. Med marknadssituasjonen vi har i dag og Prognosane framover er det ingengrunn til å tru at prisane skal bli noko dårlegare enn sist haust. Det er rom for auke produksjonen både for sau,gris og storfe slik markedet er i dag. Ein kombinasjon av fleire dyreslag er ofte ein god kombinasjon der ein fårnytta grovfòr og beiteressursar.

KjekjøttNortura hadde møte 1.februar der vi diskuterte vegen vidare for Kjekjøtt. På dagsorden var situasjonen,markedet, mogelegheiter for denne produksjonen framover. Slik det er i dag taper Nortura på å slakte kje.Slaktekostnadene vert dyre i høve slaktevektene. På storfe skal slaktekostnadene bære seg sjølv. På småfe erdette tilfelle slik det er i dag, men det er fordi at NKS sauen er med på å subsidiere kjeslaktet. Nortura må habetre inntening av slakting. Kjea må bli større og slaktekostnadene bør opp. Markedet for kje er beskjedent.Nortura har sett i gong eit prøveprosjekt der vi har tankar og muligheter gjennom Ultra, Centra og Jakobs kjeden

som har 8 butikkar i landet. 7 av desse ligg i Oslo og Akershus. I vekene 12-13 kjøres eit prøveprosjekt i 7butikkar med tilsaman ca 100 kje/veke. Kjea slaktes mand/tirs, går i butikk tors/fred. Vekt ca 7-10 kg der einikkje ynskjer for grove i kjøttstruktur. Vi vil med dette sjå kva muligheter som ligg i markedet.

Prisane for kje i 2011 vert som no. Neste år vil vi få endringar i henhold til krav til vekter, avtalar m.meir.Dyretalsrekneskap vert også teke omsyn til i høve slaktekostnader.

Nortura SA

Johannes Nedrebø

Rådgjevar småfe & gris

Beste Vær, Bukk og Gjetarhundekvipasje i fylket 2010.

Vær:

Jeg fikk avlssjef Thor Blichfeldt til å uttale seg om saken, hans kommentar ligger vedlagt.Jeg har og snakket med Sindre Volle som er andremann i avlsutvalget i fylket.Vi anbefaler derfor til styret i Møre og Romsdal sau og geit å gå for å bruke det til enhver tid gjeldenderegelverk for avlstatuetten på landsbasis som utgangspunkt.Det vil i så fall være 200661495 Rabalder fødd hos Sylvi Ann og Elling Kvammen som vinner.

Med vennlig hilsenAtle Moen

BukkBukk nr. 2008 584 . Avlsverdi 149. Født hos: Einar Arne Stennes.

Einar Arne Stenes har snart dusinet fullt med måla fat. Her frå utdelinga i fjor.

Gjetarhundekvipasje: Andor Bjørke med hunden Tweed

ÅRSMELDING FOR 2010 - REGION MIDT

Bakgrunn og begrunnelse

Hver region har et Regionutvalg for saueavl. Regionutvalget er underlagt Avlsrådet for sau. RegionMidt består av fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Regionutvalget har ansvaret for organisering og gjennomføring av avlsarbeidet i regionen slik at denavlsmessige framgangen blir størst mulig. Det gjelder blant annet:

Bistå væreringene og væreholdslaga i sin region med kunnskapsoppbygging om avlsarbeidetpå sau og faglige råd i konkrete sakerGi uttalelse til Avlsrådet for sau ved søknad om oppstart av nye ringer, sammenslåing avringer eller større utvidelse av ringerOrganisere avkomsgranskingen av værer i sin regionFøre tilsyn med ringenes arbeidDisponere de avkomsgranska væreneSørge for at tiltak som blir vedtatt av Avlsrådet for sau blir gjennomført

Regionutvalget

Regionutvalget har i 2010 bestått av

Kent Berg, leder, Sør-Trøndelag.Nils Sundal, nestleder, Nord-Trøndelag.Atle Moen, Møre og Romsdal,Bjørn Wæhre, Nortura BA

Sekretær

Stig-Runar Størdal, regionkonsulent region Midt, har fungert som regionutvalgets sekretær.Regionkonsulenten er ansatt av NSG i 30 % stilling.

Møter:

Regionutvalget har hatt tre møter og behandla 22 saker.

Aktiviteter:

Aktivitetene i regionen har blitt gjennomført i samarbeid mellom regionutvalget, avlssjefen ogregionkonsulenten.

Det har vært møter med ringene i hver av de tre fylkene i mars/april og i august/september.Tema på møtene har vært oppfølging av vedtak fattet i avlsrådet og å planlegge/informere omhøstenes kåringer.Regionkonsulenten og medlemmene av regionutvalget deltok på avlskongressen i februarDet har vært møter med avlsutvalgene i de tre fylkene. Møtene ble holdt i samband medmøtene med ringene i august/september.Regionkonsulenten og Kent Berg deltok på møte i avlsrådet i juni.Regionutvalget tok initiativ til og arrangerte 2-dagers avlsmøte med ringene i region Midt ioktoberRegionkonsulenten har deltatt på møter og samlinger i regionenRegionkonsulenter deltok på samling med regionkonsulenter og avlsforskere på Ås

Regionkonsulenten og regionutvalget har gjennom året hatt omfattende kontakt via e-post og telefon.

Semin

Det var noe arbeid i forbindelse med inntaket av seminværer i regionen. Følgende værer ble tatt inn tilsemin fra region Midt i 2010:

NKS:

Vær Oind Far Morfar

200863141KVAMSEDAL

135 200275503LARS

200364525STIVO

200863271KVANTE

135 200421240CORV HAFJELL

200275503LARS

200863569MORDALSAKKEN

139 200555911SAK EGGUM

200327474LIPO

200870108SPISS KØYEDAL

137 200522071SPISS-BAKKEN

200470217TEMPOTOPPSUNDAL

200870219SENSUR TRONSTAD

136 200555911SAK EGGUM

200470190BRATTEN RØSTAD

Spæl

Vær Oind Far Morfar

200863309OSMUND

133 200535214HOLT ODIN

200474042HEKK HIMO

200863322PROFFEN

127 200661427MATSN

200460657NORDVIKEN

200870418HANK LØVÅSEN

133 200670431HANK AUNE

200270424LA SKISTAD

Indeksene er fra 3. indekskjøring i oktober 2010. Indeksene ved inntak til semin (august 2010) harendret seg for en del av værene. Region Midt er en god leverandør av seminværer til

Staur.

Avlsarbeidet i regionen

Avlsframgangen har vist en stigende tendens i hele landet. Dette gjelder også de fleste ringene i regionMidt. Medlemmene i ringene gjør en stor innsats for få en størst mulig avlsframgang. En avlsframgangsom spres til alle sauebønder, også de utenom ringsystemet.

SPÆL: Utvikling i O-indeks - alle granska værer

For spæl ser vi at region Midt er den ledende i landet og har hatt en jevnt stigende indeksutvikling. Deter verdt å merke seg at indeksene på spæl stigere mindre enn for NKS, sjøl om årlig framgang harbedret seg de siste åra.

SPÆL: Utvikling i O-indeks - alle granska værer

For spæl ser vi at region Midt er den ledende i landet og har hatt en jevnt stigende indeksutvikling. Deter verdt å merke seg at indeksene på spæl stigere mindre enn for NKS, sjøl om årlig framgang harbedret seg de siste åra.

NKS: Utvikling i O-indeks - alle granska værer

For NKS er regionene nå så å si like, men det skjuler seg store forskjeller mellom ringene, innad i hverregion.

Kåringene

Kåringene har vært gjennomført som et samarbeid mellom regionkonsulent, Fylkesmenneneslandbruksavdelinger i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal fylke og fylkenesavlsutvalg. Samarbeidet fungerte slik at timeplan for kåringene og utnevning av kåringsdommereskjedde på møter i avlsutvalgene. Videre utsending av papirer og omrokkeringer av praktiske årsaker,ble gjort av regionkonsulenten. Betaling av dommere og regnskapsføring for avlsutvalgene, er gjort avfylkene. Stereolupa er det vanligst instrumentet for påvisning av marg. Selve gjennomføringene avkåringene ble gjort på vanlig solid vis.

Under følger statistikk for de tre fylkene.

Møre og Romsdal

Kåringssted Bedømte Kåra Kåra på disp Vraka

[Gardskåring] 20 100% 12 60% 7 35% 1 5%

Fræna 77 100% 72 94% 2 3% 3 4%

Haram 20 100% 17 85% 2 10% 1 5%

Rauma 46 100% 39 85% 0 0% 7 15%

Rindal 7 100% 7 100% 0 0% 0 0%

Stranda 65 100% 51 78% 6 9% 8 12%

Sunndal 82 100% 64 78% 1 1% 17 21%

Surnadal 56 100% 52 93% 0 0% 4 7%

Vistdal 46 100% 38 83% 0 0% 8 17%

Ørsta 169 100% 155 92% 2 1% 12 7%

2010 588 100% 507 86% 20 3% 61 10%

2009 496 100% 406 82% 19 4% 71 14%

2008 676 100% 553 82% 11 2% 112 17%

Antall kåra lam steg igjen i 2010, etter å ha gått en god del ned i 2009. Dette gjelder Møre og Romsdalog Sør-Trøndelag.

Avlsmøtet i oktober

Regionutvalget arrangerte 21. og 22. oktober et avlsmøte for ringene i regionene. Møtet ble holdt påRica Hell hotell i Stjørdal. 46 deltakere fra de fleste av regionens ringer deltok. Gode og interessanteinnlegg med påfølgende diskusjoner.

Videre i 2011

I 2011 er det ikke planlagt noen store begivenheter eller arrangementer. Desikre avlsframgangen må likevel fortsette. Etter som regionkonsulenten, Stig-Runar Størdal slutter vednyttår, skal det også ansettes ny konsulent. Å sette denne inn i jobben blir nok en prioritert oppgave.

Kent Berg Nils Sundal Atle Moen

Bjørn Wæhre Stig-Runar Størdal (sekr.)

NM I SAUEKLIPPING OG ULLHÅNTERING 2010

Isfjorden Sau og Geit i Møre og Romsdal arrangerte eit flott NM. Det er første gangenmesterskapet har blitt arrangert i dette fylke, og både publikum og utøvere stilte opp om detteflotte arrangementet!

Over 45 deltakere var påmeldt til konkurransene:

8 i klassen saueklipping junior, derav 6 jenter!12 i klassen saueklipping mellom19 i klassen åpen (derav 9 norske og 10 utenlandske klippere)7 i ullhåndteringsklassenNeil Perry, Rogaland (tv) vant den åpne norske finalen med knapp margin (0,6poeng)foran Inge Morten Tronstad, Rolf Gravdal og Ola Skreen. Neil vant også i 1996og var godt fornøyd med å ta hjem sin andre norgesmestertittel.

Stina Bakkedal, Rogaland vantbåde den norske og deninternasjonaleullhåndteringskonkurransen. Ifjor hadde hun en pause pga.familieforøkelse. Hun deltokogså i juniorklassen isaueklipping, hvor hun endtepå 4 plass.Hamish Mitchell, Rogaland ogSkottland vant den åpneinternasjonalesaueklippekonkurransen, og detvar ingen av de norske somkom med i denne finalen i år.I mellomklassen vant SondreStubrud, Oppland foran Tore

Mellemsæther, Sindre Myhrsveen og Ross Gibson.

I juniorklassen var det Mina Sjuve fra Akershus som vant, foran Ragnhild Tokle og Linda Vikfra Møre og Romsdal og Stina Bakkedal fra Rogaland.

Årsmelding Rovdyr 2010.

Tar imot informasjon og møtereferat frå Rovviltnemda i region 6 og fra miljøverndepartementet.

Vi hadde Torli Melheim Strand,som er leder i rovviltnemda region 6 som foredragsholder påFylkeslagets ledersamling på Grand Hotell, Åndalsnes 3.okt 2010.

Tatt ut rovdyr i Møre og Romsdal i 2010:

Det er skutt 1 gaupe i kvotejakt. Av jerv er det skutt 2 dyr på lisensfellingh. 6 jerv er tatt ut påskadefelling, derav 1 hannjerv og 1 tispe med 2 unger som ble tatt ut ab SNO i Vistdalsfjella.

Dette har ført til en betydeleg tapsreduksjon i dette beiteområde denne sommeren.

Det er registrert 4 ynglinger av jerv i Møre og Romsdal i 2010 fordelt i Sunndal, Rauma,Norddal ogNesset kommune.

Solfrid Holm har deltatt på Nasjonal konferanse om rovvilt, beitedyr og samfunn på Hamar 26-27 okt.

Har mott høringsutkast-forvaltningsplan for region 6 som vi skal se nærmere på for å gi enhøringsuttalelse.

Kontakt for rovdyrsaker

Solfrid Holm

ORGANISERT BEITEBRUK/ RMP, Tilskot til beitelag

Om lag 73 % av sau/lam i Møre og Romsdal er registret i denne ordninga i 2010. Organisert beitebrukomfattar berre dyr på utmarksbeite. Det kan verke som om det har blitt meir vanleg å ha dyr påinngjerda beite, både for å hindre tap, og for å pleie kulturlandskapet. Dette kan vere årsaka til attilslutninga om OB har gått ned frå om lag 80%.

Midlar til investeringar i beitefelt, som sidan 2005 har vore inne i den kommunale SMIL- ordninga, erno tilbakeført til fylkesmennene. Fram til ny forskrift blir gjeldande frå 2012, er det SMIL- forskriftasom gjeld for denne ordninga. Det vart søkt om tilskot til 24 investeringar, og løyvd til saman kr.650 000,-. Av dette vart det løyvd kr. 68 500,- til Møre og Romsdal Sau og Geit til innkjøp avradiobjeller.

62 beite-/sankelag frå Møre og Romsdal søkte om driftstilskot i 2010. Blant desse er Svartådalenbeitelag der beitebrukarane bur i Sør- Trøndelag, men har dyra sine på beite i Trollheimen.

Statistikk frå Organisert beitebruk/ tilskot til beitelag (Møre og Romsdal):

Beiteår Ordinærttilskot

Sau Lam Geit/kje Storfe/hest**

Sleppt Tapt Sleppt Tapt Sleppt Tapt Sleppt Tapt

1995 402 066 54 501 1 219 81 228 5 642 753 25 2 235 22

1996 392 409 54 757 1 293 80 848 8 572 737 38 2 206 24

1997 516 452 52 768 1 471 78 035 6 449 834 32 2 734 20

1998 618 355 49 626 1 363 74 164 7 296 1 471 45 3 591 34

1999 598 155 48 421 1 242 70 628 7 262 1 919 71 3 683 27

2000 598 510 46 232 1 050 67 413 5 876 1 760 83 3 470 33

2001 577 625 46 310 1 120 68 493 6 295 1 562 43 3 326 17

2002 583 865 47 942 1 296 67 639 6 038 1 970 60 3 326 18

2003 * 465 240 39 438 1 198 59 446 6 177 667 17 3 771 40

2004 523 440 41 155 1 159 62 632 6 357 1 046 53 3 734 22

2005 450 764 41 867 1 284 64 391 6 413 2 773 38 4 522 49

2006 538 203 40 325 1 273 61 854 6 838 2 129 38 4 815 31

2007 519 004 39 414 1 535 60 779 7 261 1 963 40 4 421 54

2008 502 720 37 406 1 125 56 378 5 887 2 240 24 4 846 31

2009 500 745 37 555 1 182 57 932 6 872 2 123 15 4 462 42

2010 790 613 37 849 1 009 57 550 6 284 2 281 38 4 550 27

* Statistikken er basert på 53 av 64 beitelag

** Hest kom med i statistikken frå 2005

Satsane for ordinært tilskott per dyr var for beitesesongen 2010, kr 8,- per sau/lam/geit, og kr 15,- perstorfe/hest. Grunnen til at takstane var høgre i år enn dei har vore dei siste åra, skuldast ein nokonuoversiktleg situasjon i RMP grunna omlegging av nokre postar. Det vart derfor ein god del midlar atti ordninga som gjorda at nokre av dei eksisterande postane kunne aukast. Dette gjeld nok berre for2010

Tapsoversikt, % lammetap i ulike fylker 2010:

Utvikling i lammetap (%) 1970- 2010

%

%

År

kommunar 2008- 2010

Rovviltkommunar: Kommunar med mål om yngling av jerv, og der det årvist er vesentlege tap til jerv-Rindal, Surnadal, Sunndal, Nesset, Rauma, Norddal

Tabellane viser at Møre og Romsdal har store utfordringar når det gjeld tap av sau på beite. Det er viktigå kartlegge problemet godt, og sette inn ressursar både i kampen mot rovdyrskader, og på sjukdomssida.

Lisenfelling av jerv

Lisensfellingstida på jerv er frå 10. september til 15. februar. Det blei tildelt ei kvote på 36 jervar totalt iregion 6. Det er skote totalt 7 jervar i heile regionen, og 6 av desse er skotne i Møre og Romsdal! Det erstor interesse rundt jervejakt her i fylket, og ekstra motiverande når ein lukkast så godt. Det lover godtfor rovviltforvaltningar framover!

%

Lise Grøva, Bioforsk, leiter etter flått på sau i regi av beiteprosjektet 2010

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2010

Møre og Romsdal fekk etter søknad 1,375 mill kr. frå det nasjonale beiteprosjektet(jordbruksavtalemidlar) i 2010. Den samla potten var på kr. 6,5 mill. kr. Fylkesmannen harsamarbeidd med Bioforsk Økologisk, Høgskulen i Ålesund, Universitetet for Miljø og Biovitenskap(Ås) og Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo i samband med dei ulike underprosjekta. Hos osshar hovedfokuset vore på sjukdomssida, med spesiell vekt på flåttboren skukdommar og alveld.

Måla med prosjektet:

Beiteprosjektet 2010 i Møre og Romsdal har hatt fire mål:

Prøve ut elektronisk overvaking av sau på utmarksbeite for å sjå om det kan redusere tap, forenkletilsynet og bidra til å bekrefte tapsårsakKartlegge flåttbestanden i fylket med omsyn til mengde flått og om i kor stor grad flåtten er berarav smittsame agensPrøve ut tiltak for å redusere tap pga sjukdom, i hovudsak flåttborne sjukdommar

Gjennomføre analysar og vurderingar av innsamla materiell frå feltsesongen 2009 for å kommenærmare eit svar når det gjeld årsaksforholda til sjukdommen alveld

Forsøka har i 2010 vore knytt opp mot 4 besetningar i 4 ulike kommuar, Rauma (Isfjorden), Vestnes,Tingvoll og Aure, samt 2 kontrollbesetningar. Her er det samla flått til analysering, samt gjort ei rekketiltak for å forebygge/ behandle sekundærinfeksjonar etter sjodogg.

Beiterisikovurderingsprosjektet

Det er stor førekomst av flått og høg infeksjonsrate av Anaplasma phagocytophilum(sjodoggbakterien) i alle dei undersøkte områda. Våre undersøkingar viser størst førekomst av flått oghøgast andel smitta flått i siste del av sommarbeitesesongen. Om lag 30 % av flåtten er infisert iaugust-september i våre undersøkingar, medan 10-15 % av flåtten er smitta på vår- og sommarbeite.Det synest ikkje å vere skilnad verken når gjeld mengde flått eller mengde infisert flått på beiteområdefor sau og område der det ikkje beitar sau, kanskje er det funne litt meir flått og litt høgareinfeksjonsrate i kontrollområda.

Vi har prøvd ut ein metode for kartlegging av flått og flåttboren smitte, og konklusjonen er at metodenkan utviklast til eit verktøy for risikovurdering av beiteområde. Innsamling av flått på beite og analyseav flåtten gjennom ein multipleks PCR analyse kan gje oversikt over smitterisikoen i beitet til ei kvartid. Denne informasjonen kan igjen nyttast til målretta førebyggjande tiltak. Metoden har potensiale tilå bli eit nyttig verkty for risikovurdering av beite.

Prosjekt- reduksjon av sekundærinfeksjonar

Det er prøvd ut ulike tiltak for å førebyggje tap pga flåttboren sjukdom, og det kan gjevast nokretilrådingar på besetningsnivå som kan sjå ut til å ha både direkte og indirekte tapsreduserande effekt.Dei viktigaste tiltaka som har gjeve positiv effekt i våre undersøkingar er: ekstraordinær pensling meddesinfiserande middel av navlestrengen ved fødsel; ekstraordinær overvaking av lamma dei første 4vekene på beite, med teljing av flått og temperaturmålingar; tidleg behandling av sjuke dyr;vaksinasjon av søye (og eventuelt lamma) mot pasteurellainfeksjon; tidleg beiteslepp helst førlamma er ei veke gamle, samt å vente med fjellsending til perioden for vårbeitesmitte er over.

Alveld

Når det gjeld å finne årsaken til sjukdommen alveld, vart analysearbeidet frå feltprøvetakinga i 2009ikkje ferdig innan årsskiftet 2010/2011, grunna tekniske problem. Arbeidet held fram i 2011. Deifremste hypotesene er at enkelte blågrønnbakteriar kan vere utløysande faktor, og at førekomsten avdesse kan auke sterkt i t.d. myrdammar og på beiteplanter under spesielle forhold.

Radiobjeller

Det har vore brukt 591 radiobjeller i samband med prosjektet i år. Bruk av radiobjeller har lettatilsynsarbeidet og gjeve verdifull informasjon om beitevaner, men har ikkje vore til vesentleg hjelp forå finne sjuke og døde dyr. Radiobjellene har ikkje hatt stor tapsreduserande effekt og har heller ikkjevore til hjelp for å finne ferske kadaver og få stilt korrekt diagnose når det gjeld dødsårsak. For åoppnå dette, må ein ha velfungerande lammenodar. Vi skal prøve ut 150 slike nodar her i fylket i2011.

Råd etter prosjektet om vidare satsing

Når det gjeld behov for vidare arbeid vil vi peike på at metoden for risikovurdering av beiteområda børutviklast vidare og prøvast ut i fleire område og over eit lengre tidsrom. Verknaden av flåttmiddel måundersøkast nærmare, og det kan vere aktuelt å arbeide vidare med å finne ut om vaksinasjon motpasteurellainfeksjon (sekundærinfeksjon) kan gje betre overleving hos lamma.

Bioforsk- prosjekt

Etter oppfordring frå Beiteprosjektet 2009, vart problemstillingane rundt flåttboren sjukdomog sauetap drøfta med Bioforsk Økologisk. Bioforsk har saman med andre institusjonar søktNFR om midlar til forsking på temaet (prosjektnamn Tickless). Prosjektet er tredelt, og det vilbli lagt vekt på: i) sauens genetiske resistens mot flått og flåttbåren sjukdom, ii) biologiskbekjemping av flått og iii) økologiske faktorar som innverkar på flåttpopulasjonen. Dennesøknaden konkurrerte med fleire andre om midlar over Matfondavtalen. Den var ein av sværtfå som vann fram, og det vart tildelt om lag 9 mill kr. til dette prosjektet.

2010-10-15

Alveldprosjektet. Undersøkelser og status pr. 15. oktober 2010

Av Ivar Mysterud

Forskning på lammesykdommen alveld ved Biologisk institutt, UiO har fra 2007-08 fokusert på

ble oppdaget en biofilm i beiteområdene med flere potensielt giftige arter. Kjemiske analyser avprøver innsamlet 2008-09 pågår i 2010, men har ikke kommet så langt at det kan trekkes noenkonklusjon.

Forståelsen av hva det er som forårsaker alveld har nå kommet et stykke lenger, men det gjenstår etomfattende kjemisk analysearbeid før det kan siktes inn på aktuelle stoffer som kan være årsak tilsykdommen. Det kom flere viktige gjennombrudd i prosjektet i 2009, fordi dette var sommuliggjorde innsamlingen av et omfattende materiale.

Det var etter at undersøkelser i årene 2007-08 avdekket en biofilm med bentiske blågrønnbakterier iferskvann og avrenningsvann som gjorde det mulig å generere nye, konkrete hypoteser ialveldforskningen. Denne biofilmen viste seg å ha vid utbredelse i denne delen av kystfjellene i Møreog Romsdal. Etter innledende undersøkelser av hydrokjemien i avrenningen og av artsinventaret ibiofilmen i 2008, ble det i alveldåret 2009 gjennomført ukentlig prøvetaking for å kartlegge i detaljbåde vannkjemien og variasjonene i organismesamfunnet i biofilmen.

Forskningsmål

Det er to hypoteser som skal følges opp:

Hot-spot hypotesen. Feltsesongen 2009 fikk stor betydning når det gjaldt å forstå den muligesammenhengen mellom nedbør, meteorologiske forhold og alveld. Nedbør og avrenning iforsøksområdet i Halsa, Møre og Romsdal viste seg periodevis så stor, at vannkvaliteten var mer ellermindre den samme i hele avrenningssystemet. Det ble i tørkeperioder imidlertid påvist ett viktigunntak, nemlig myrdammer. Når myrdammer i varme og tørre værperioder ikke lenger får tilført vann,startes det en prosess med evapotranspirasjon og uttørking. Myrdammer er som regel grunne, mørke ibunnen og ligger fullstendig eksponert for innstråling og oppvarming. Dammenes vannvolum minker,stoffer konsentreres og samfunnet av mikroorganismer endrer sammensetning. Dette er formulert i detsom er hypotesengiftig vann? Forskerne har allerede påvist fotosensitizere i mange vannprøver, men arbeidet er ikkesluttført.

Beiting av biofilm hypotesen. Feltundersøkelsene i 2009 påviste også at det under enkelte forholdkan dannes biofilm direkte på planter som står i rennende vann, slik det gjøres på andre objekter (stein,røtter osv.). Denne påvisningen av slimpåleiring på rome (Narthecium ossifragum) og andre

hypotesen. Høyere planter som står isigevann kan altså få dannet biofilm direkte på planteoverflaten (røtter, nedre stengel, bladverk). Kanlam/sau gjennom ordinær beiteaktivitet under visse forhold få i seg beiteplanter med påsittendebiofilm som inneholder giftige blågrønnbakterier?

Omfattende analyser. Foreløpige analyser har vist at det finnes minst fem arter blågrønnbakterier ibiofilmen som er særlig aktuelle som mulige produsenter av giftige metabolitter. De er artsbestemt til:Symplocastrum muelleri, Hapalosiphon intricata, Stigonema mammilosum, Oscillatoria sp. ogPseudanabaena sp. De vil samlet b - Symplocastrum muelleri

Symplocastrum tilhører den såkalteLyngbya- arter. Denne arten dominerte i

biofilmen forut for og under alveldbølgen i Møre og Romsdal 2009. Det er nødvendig med viderekjemiske analyser for å gi svar på om forskerne her har funnet alveld-aktuelle artene holdes nå i kultur på Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i påvente av videreanalyser. Ingen av de to hypotesene ser bort fra at saponin i rome fortsatt kan ha med årsaksforholdet ågjøre.

Andre aktiviteter

Skriving og revisjon av manuskripter. Mye av tiden så langt i 2010 har gått med til å utvikle ogrevidere de fire manuskriptene som ble planlagt publisert. Foreløpig er bare ett av dem trykket (selitteraturlisten). Det er imidlertid viktig at alle blir trykket, da de utgjør grunnlaget for det viderearbeidet.

Utvikling av teknikk for kultivering av blågrønnbakterier. Det ble raskt på det rene atanalysearbeidet vil bli både omfattende og vanskelig. I denne første perioden av arbeidet skal enkonsentrere seg kun om biofilmens blågrønnbakterier. Mye tid har gått med til å løse problemene omhvordan kulturene av de enkelte arter blågrønnbakterier skal kunne utvikle seg i kultur. Det ernødvendig å få dem til å vokse, slik at det kan tas ut større (slim)prøver til kjemisk analyse avmetabolitter. Etter en lang periode med prøving og feiling, er dette vanskelige problemet nå løst.

Ikke feltarbeid i 2010. Prosjektets feltarbeid i Halsa er helt trappet ned, og feltlaboratoriet på Bottengård ble nedlagt allerede i 2009. Det har ikke blitt arbeidet i felt i 2010. De nødvendige prøver avbiofilm/slim til de pågående analysene har blitt innsamlet av Einar Botten, Valsøybotn etterinstruksjoner gitt over telefon.

Tekniske problemer. Prøver av slim fra kulturer av kjente arter fra NIVA skal som planlagtanalyseres ved Farmasøytisk institutt. Dette arbeidet gjelder først og fremst leting etter fotosensitizere.Laboratorieutstyret brøt imidlertid sammen tidlig i våres, og en nødvendig reparasjon av instituttetsfluorimeter ble først ferdig i mai. Like etter ble det påbegynt en oppussing av laboratoriene påFarmasøytisk, slik at normalt analysearbeid ikke kunne utføres. Arbeidet har nå ligget nede i et halvtår, men er gjenopptatt i oktober.

Administrativt arbeid. Administrasjonen ved UiO krever at for å utføre analyser i samarbeid medandre institusjoner må det utarbeides standard kontrakter, i dette tilfellet blant annet for samarbeidetmellom Biologisk institutt/Farmasøytisk institutt, UiO og NIVA. Alle slike kontrakter skal nå (nyttpåbud pr. 2010) granskes av jurister ved UiO før de underskrives. Dette gjøres vedForskningsadministrativ avdeling (FA), noe som i 2010 har medført et administrativt merarbeid. VedUniversitetet i Oslo er det også påbud fra Fakultetet om at alle prosjekter som i forskning kan lede tilfunn som kan ha/få kommersiell interesse, skal meldes inn til Inven2, tidligere Birkeland Innovasjon.Det pågår et administrativt arbeid for å få dette i orden.

Driftsmidler for 2011. Det er svært viktig at de midler som ikke blir brukt i 2010, bla. som følge avforsinkelser (se over), må kunne overføres til bruk i 2011.

Annen faglig virksomhet. Foredrag. Prosjektleder har vært vestpå og holdt et foredrag om alveld,nærmere bestemt på Ytre Stad Grendaskule i Ervik, Selje på Stadlandet 27. juni 2010. Det var møte og

fra Astrid Sandvik og utgifter til reise ble betalt av Sogn og Fjordane Sau og Geitalslag.

Aktuell litteratur

De som ønsker å lese seg opp om utviklingen i forståelsen av alveld og oppdagelsen av biofilmen ogde nye, innledende undersøkelsene i Alveldprosjektet ved Biologisk institutt, henvises til følgendelitteratur:

Mysterud, I., Vang, M. & Nortvedt, S. 2003. Lammedødelighet 2001 og tapssituasjon 1999-2001 i et alveld-område i Halsa/Surnadal, Møre og Romsdal. Med en oversikt over hypoteser i alveldforskningen.Utmarksnæring i Norge 1-03: 1-127.

Sau og Geit61(1): 64-68.

Mysterud, I. 2008b. P. chartarumSau og Geit 61(2): 56-60.

Mysterud, I. 2008c. Alveldprosjektet i Halsa, Møre og Romsdal. Underveisrapporter og oversikt overprøvetaking. Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Stensilert rapport, 51 s.

P. chartarum betraktesikke lenger som sannsynlig kofaktor. Sau og geit 61 (2): 56-60.

Mysterud, I. 2008d. Jakt Sau og Geit 61 (3): 59-63.

Mysterud, I. 2008eSau og Geit 61 (4): 60-64.

Mysterud, I., Karlsen, J.,alveld i Halsa-eksperiment. Sau og Geit 61 (5): 56-59.

-eksperiment. Sau og Geit 61 (6): 58-61.

Biolog 26(1): 4-9.

Laane, M., Mysterud, I., Skulberg, O. & Schumacher, T. 2008a. Blågrønnbakterier og andre mikroorganismer ien biofilm fra Nord-Møre. Har de alveld-relasjoner? Biolog 26 (2): 8-23.

Laane, M., Mysterud, I., Skulberg, O. & Schumacher, T. 2008b. Feilbestemt mose på forsiden? Biolog 26 (3):20-21.

Mysterud, I., Skulberg, O., Laane, M., Schumacher, T., Karlsen, J. & Hjorth Tønnesen, H. 2008. I Mørefjella påBiolog 26 (4): 30-43.

Mysterud, I. 2009. Alveldprosjektet i Halsa, Møre og Romsdal. Underveisrapporter og oversikt overprøvetaking. Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Stensilert rapport, 63 s.

Mysterud, I. 2010. Kort statusrapport fra Alveldprosjektet i Møre og Romsdal 2009. StatensLandbruksforvaltning. 4 s. (publ. online)

Tønnesen, H. H., Mysterud, I., Karlsen, J., Skulberg, O. M., Laane, C. M. M. & Schumacher, T. 2010. Detectionof singlet oxygen in blood serum samples of clinically healthy lambs suffering from alveld disease. VeterinaryResearch Communications 34 (4): 347-357.

Mysterud, I., Skulberg, O., Laane, M., Tønnesen, H. H., Karlsen, J. & Schumacher, T. Hydrobiological studiesof a blanket bog biofilm on sheep grazing outfields in coastal mountains of West Norway (Innsendt).

Tønnesen, H. H., Mysterud, I., Karlsen, J., Skulberg, O. M., Laane, C. M. M. & Schumacher, T. Detection ofsinglet oxygen in bog wat

Mysterud, I., Skulberg, O., Laane, M., Tønnesen, H. H., Karlsen, J. & Schumacher, T. Alveld and cyanobacteria:New hypotheses from coastal biofilm studies in Møre og Romsdal, West Norway 2009 (under revisjon).

1) Biofilmen fra Nord-Møre er nevnt for første gang i et engelskspråklig arbeid om vadefugler: Østbye, E.,Breiehagen, T., Mysterud, I. and Østbye, K. 2009. Occurrence and habitat choice of waders in a highmountain sedimentation flat on Hardangervidda, South Norway. Ornis Norvegica 32: 74-90.

ÅRSMELDING MØRE & ROMSDAL GJETERHUNDLAG - 2010

Nok eit år med god aktivitet i fylket. Styret i Møre og Romsdal Gjetarhundlag er samansett avrepresentantar frå dei 4 lokale gjetarhundlaga, og samansetninga har vore:

Odd Bjarne Bjørdal, leiar / Sunniva Nupen VSG Kristine Punde / Tor Garshol NRGSusann Osnes / Andor Bjørke ISGAsbjørn Molvær /Vidar Sunde MMG

Arnfinn Lien - MRSG

Totalt 20 saker har vore behandla i løpet av 2010, delt over 3 styremøter. I tillegg har en del enkleresaker vorte løyst over telefonen.

Sett under eit må vi vel sei oss nøgde med 2010, med høg aktivitet i dei fleste delene av fylket. Slikesvingningar er vel naturlig, og har en tendens til å snu.

Som alle nok hugser, blei det i 2009 betalt inn en sum på 3000,- fra dei fire lokallaga. Dette varpenger som skulle brukes som startkapital ved oppstart av Fylkeslaget i gjeterhund MRGL. Dissepengene tok Møre og Romsdal Sau og Geit frå oss ved første høve, noko vi føler som en stor urett.Styret i MRGL arbeider med å få dei tilbakebetalt og det skal vi greie. Dette er og viktig om ein tekomsyn til kva den enkelte tenkjer om Møre og Romsdal Sau og Geit.

Kvart lokallag har fleire kurs for sågar nybyrjarar som vidarekomne, totalt 4 kurs i fylket. Det har vore10 prøvedagar i fylket i året som har gått, nokon med fleire prøver etter kvar andre, og på deiprøvene har det vore totalt 183 startande med hund/fører. Dette er 20 fleire en i fjor. Det blei ogheile 15 nye godkjende hundar i fylket 2010, og dette betyr at sidan MRGL blei starta opp, har totalt32 nye bruksprov sett dagens lys i fylket, Det må være ny norges rekord GRATULERER!

Andor Bjørke med Tweed vart Fylkesmester.Atle Arnesen med Pico vart beste unghund.

6 hundar deltok i NM i Bø i Telemark, der Atle Arnesen gjorde det svært bra med ein 9 plass, deiandre kom lenger ned på resultatlista, men fylket beheld sitt antall deltakere til neste års NM, grunnabjølling.

Odd Bjarne BjørdalLeiar MRGL

Årsmeldingar frå lokallaga.

1. Haram Sau og Geit. Leiar .Jan Ove Stene

30 medlemmar derav 2 husstandsmedl.

Laget har hatt 2 styremøter + telefonmøter, arrangert kåringssjå, organisert ullhenting vår og haust, salg avullsekkar til medlemmane, kjøpt inn og delt ut kapslingsmiddel.

Årsmøte med foredrag om rutinar rundt lamming,korleis forebygge sjukdommar og behandling og vaksineringmot flått og koksidiose.

Leiar var utsending på fylkesårsmøtet i Geiranger og leiarsamlinga på Åndalsnes

2. Aure Sau og Geit. Leiar Nancy Aalmo.

15 medlemmar, herav 3 hustandsmedl.

Laget har hatt 2 styremøter + e-postmøter og tlfmøter, organisert ullinnsamling, utlån av radiosendarar.

3. Rødvendalen Sau og Geit. Leiar Solfrid Holm.

26 medlemmar herav 3 hustandsmedl.

Laget har hatt 3 styremøter og 1 medlemsmøte med foredrag om flåttbaserte sjukdommar,

Organisert ullinnsamling, vidaresalg av ullsekkar, hatt jervebås (utan fangst i år), utdeling av saltstein ogsnyltemedisin og ein fjelltur.

4. Sunnylven Sau og Geit. Leiar Astrid Tronstad Dyrkorn.

28 medlemmar herav 4 husstmedl.

Laget har hatt: 2 styremøter 1 medlemsmøte (fjøsmøte hjå Marit Hellebostad),organisert ullinnsamling, arrangertkåringssjå, skotpremie på rev (7 revar i år).

Astrid T Dyrkorn og Marit Hellebostad var utsendingar på fylkesårsmøte Geiranger og Per Kjell Leite påleiarsamling på Åndalsnes.

5. Smøla Sau og Geit. Leiar Olav Sørstrand

47 medl.

Laget har hatt 2 styremøter + telefonmøter, 2 medlemsmøter, organisert ullhenting,klipping,innhenting avbeitedyrdtatistikk og felles medisinbestilling.

Medlemsmøta hadde tema: Forvaltning av verneplan for Smøla og lover og reglar for dyrehold.

Nedsatt ei prosjektgruppe for å arbeide med markedsmulegheiter for villsau.

Leiar har delteke på fleire møter om verneplan for Smøla.

Leiar og Eva Moe har og delteke på Årsmøte i fylkeslaget , leiarmøtet i fylkeslaget og konferanse om flåttbornesjukdommar i Molde.

6. Isfjorden Sau og geit. Leiar Leif Malones.

22 medlemmar

Laget har arrangert NM i saueklypping i 2010 !! Gratulere !

Elles har laget hatt mykje telefonkontakt og 1 styremete, ullinnsamling, kurs i saueklypping og dommarkurs ogårsmøte.

7 Volda Sau og Geit. Leiar Asbjørn Eikrem

Laget har hatt 2 styremøter og årsmøte, Utleige av kåra værlam,Skotpremie på rev og ullinnsamling.

På årsmøte orienterte vetr Hauso om Flått.

8 Rindal Sau og Geit. Leiar Svein Skjølsvold.

Laget har 38 medlemmar.

Laget har hatt 5 styremøter der også beitelagsstyret har delteke.

Møte med Rindal kommune med ønskje om beiteplan. Dette resulterte i eit nytt møte der det

vart gjordt greie for situasjonen for sauehaldet og beitenæringa i kommunen

Fagtur til Oppdal, sponsa av Nortura 10 prs var med.

Fjelltur til Vaulen.

Ullinnsamling, kåring av værlam og utdeling av snyltarmedisin.

9 Valldal og Fjøre Sau og Geit. Leiar Jarle Hauge.

Laget har hatt 3 styremøter og handsama 20 saker.

2 jervebåsar med avtalt tilsyn av desse.

Gjeve tilskot til innkjøp av elektronisk vekt.

Støtte til medl på beitekurs.

Ullinnsamling og innkjøp av ullsekkar.

Gjennomført organisert beitebruk gjennom ekstra tilsyn registrering av tid på beite. Brukt 433 dagar på eige tilsynog sanking.

Forslag frå valgnemnda til årsmøtet for 2010:

Leiar: Inger Johanne Tafjord, 6215 Eidsdal, gjenvalg 1 årStyremedlem: Arnfinn Ottar Lien, 6394 Fiksdal, gjenvalg 2 årStyremedlem/sekretær: Synnøve Kjellstad, 6218 Hellesylt, ny 2 år

1.vara: Astrid Dyrkorn Tronstad, 6218 Hellesylt, gjenvalg 1 år2. vara: Arnfinn Sandøy, 6440 Elnesvågen, gjenvalg 1 år3. vara: Helga Krangnes, 6655 Vindøla, gjenvalg 1 år

Revisorar: Ivar Vullum, Halsanaustan, ny Lars Indreiten, Halsanaustan, nyVararevisor: Asbjørn Heggem, Halsanaustan, ny

Godtgjersle til styret:

Styreleiar: Kr 12 000Sekretær/ oppdatering heimeside: kr. 9 000Kasserar: kr 6 000Styremedlemmer: kr. 1000Leiar underutvalg: kr 1000Daggodtgjersle/ km. godtgjersle som før

Mvh valgnemnda

Svein SkjølsvoldAtle BakkenStåle Mordal

Barnehage på vitjing på geitegard.

år_ørenrørenr vurderingskodekåringsnr indeks_ved_kåringfargekodeeksteriørpoenghornstatustilvekst_per_dagkaseingenpoengpoeng_sumfarnr far_avlsverdimerknad

10 119 Kåra 2010533 127 Kvit 7 Kolla 149 5 147 2009221 mjuke koder. mid.høg

10 131 Kåra 2010534 126 Kvit 8 Kolla 124 5 147 2008578 128 liten og sped

10 113 Kåra på disp 2010505 107 Kvit 9 Kolla 154 2 125 2009221 middelshøg, gode bein/kropp

10 114 Kåra 2010504 122 Svart/brun 9 175 5 145 2005656 122 middels høg,god kropp

9 101 Kåra på disp 2010507 113 Kvit 8 Kolla 127 5 134 2009431 gode bein/kropp

10 103 Kåra 2010508 115 Kvit 8 Kolla 150 2 133 2009431 god bakpart/høgde

10 104 Kåra 2010506 115 Kvit 8 Kolla 126 2 133 2009431 litt lavstilt

10 453 Kåra 2010460 135 Kvit 7 Kolla 131 5 156 2009233

10 469 Kåra 2010461 131 Viltfarga 8 121 2 150 2006475 128 litt mjuke koder

10 489 Kåra 2010462 117 Kvit 8 Kolla 144 2 135 2009295 litt tåvid

10 496 Kåra 2010463 124 Kvit 7 Kolla 146 5 144 2004143 116 spinkle bein

10 510 Kåra 2010464 137 Kvit 8 Kolla 146 5 159 2009239

10 513 Vraka 118 Viltfarga 6 110 5 136 2009233 lite utvikla testikkler. dårlige framføter. lav

10 517 Vraka 132 Viltfarga 8 112 5 154 2009320 spinkel

10 518 Ikke stilt 124 5 2009320

10 528 Kåra 2010465 122 Kvit 7 Kolla 185 5 140 2009322 tåvid

9 110 Kåra 2010101 143 Svart/brun 8 158 2 161 2008582 139 middels høg. gode bein

9 117 Vraka 129 Viltfarga 7 138 5 146 2007709 140 lav.

9 118 Kåra 2010102 143 Kvit 7 Kolla 148 5 161 2007709 140 lav, litt krokhasa

9 122 Kåra 2010103 131 Viltfarga 9 166 5 151 2007709 140 middels høg.

9 123 Kåra 2010104 131 Viltfarga 8 166 5 150 2007709 140 middels høg

9 112 Ikke stilt 130 2007709 140

9 155 Kåra 2010133 128 Viltfarga 8 127 2 146 2007709 140 midd.høg

9 154 Vraka 132 5 2007709 140 INNAVL

9 156 Ikke stilt 128 5 2007709 140

9 157 Kåra 2010134 122 Kvit 7 Kolla 189 137 2008583 128 mid.høg, litt kalvbeint

9 158 Ikke stilt 112 5 2008583 128

9 159 Kåra 2010135 128 Svart/brun 8 172 2 146 2007709 140 midd.høg, litt vridd venstre framfot

9 160 Kåra 2010136 130 Kvit - gråblå 9 Horna 186 2 147 2007709 140 midd. høg

9 197 Kåra 2010105 129 Kvit 7 Kolla 147 2 147 2007709 140 middels høg litt krokhasa

9 198 Kåra 2010106 142 Viltfarga 8 142 5 164 2007709 140 middels høg

9 199 Kåra 2010107 130 Viltfarga 8 138 2 146 2007709 140 middels høg

9 138 Kåra 2010138 136 Kvit - gråblå 8 Horna 123 5 157 2008011 lav. kraftig

9 139 Kåra 2010139 141 Viltfarga 8 140 2 160 2006455 130 midd.høg

9 140 Kåra 2010140 127 Kvit 8 Kolla 126 5 150 2007319 115 midd.høg

9 141 Kåra 2010141 134 Kvit 8 Kolla 131 5 156 2009222 midd.høg

9 142 Kåra 2010142 127 Kvit 7 Kolla 131 2 142 2009222 midd.høg

9 145 Kåra 2010143 140 Kvit 8 Kolla 158 2 157 2006455 130 midd.høg

9 146 Kåra 2010144 126 Kvit 8 Kolla 135 5 145 2009223 midd.høg

9 147 Kåra 2010145 131 Viltfarga 8 126 5 150 2007319 115 midd.høg

9 148 Kåra 2010146 134 Kvit 7 Kolla 131 2 153 2004143 116 midd.høg litt kuhasa

9 149 Kåra 2010147 127 Kvit 8 Kolla 165 2 144 2009222 midd.høg litt kuhasa

9 150 Kåra 2010148 132 Kvit 7 Kolla 128 2 150 2008011 midd.høg

10 136 Kåra 2010137 140 Kvit 8 Kolla 147 5 160 2009222

10 90 Kåra 2010149 136 Kvit 7 Kolla 153 149 2009222 midd.høg litt kuhasa

9 114 Kåra 2010150 126 Kvit 8 Kolla 124 2 142 2009225 midd.høg sped. gode bein

9 145 Kåra 2010151 131 Svart/brun 8 160 5 151 2009225 midd. høg

9 146 Kåra 2010152 128 Kvit - svart/brun8 Avhorna 137 2 145 2009225 midd høg

9 148 Kåra 2010153 129 Viltfarga 8 143 2 146 2009225 midd.høg kort

9 149 Kåra 2010154 128 Viltfarga 8 144 5 148 2009225 midd. høg

9 150 Kåra 2010155 125 Blå 9 154 2 142 2007699

10 210 Ikke stilt 117 5 2009465

10 215 Kåra 2010487 116 Kvit 8 Kolla 143 2 134 2007319 115

10 220 Kåra 2010488 118 Viltfarga 8 136 2 134 2007319 115

10 232 Kåra 2010489 116 Kvit 8 Kolla 142 2 133 2004143 116

10 240 Kåra 2010490 116 Blå 8 131 2 133 2009465

10 200 Ikke stilt 101 2

10 201 Ikke stilt 97 0 1,52E+13

10 202 Ikke stilt 103 1,52E+13

10 203 Ikke stilt 106

10 204 Ikke stilt 97 1,52E+13

10 205 Ikke stilt 100 0 1,52E+13

9 202 Vraka 126 Kvit 8 Kolla 140 2 142 2006455 130 skada i krysset

9 208 Kåra 2010112 122 Kvit 8 Kolla 144 5 141 2004623 127 lav. gode bein

9 209 Kåra 2010113 122 Kvit 7 Kolla 162 2 137 2004623 127 midd høg

9 217 Kåra 2010118 129 Viltfarga 8 143 2 145 2004623 127 midd høg

9 216 Kåra 2010117 129 Kvit 8 Kolla 149 2 145 2004623 127 lav

9 215 Kåra 2010116 125 Kvit 8 Kolla 149 5 144 2007665 123 lav

9 212 Kåra 2010114 118 Kvit 8 Kolla 149 5 139 2004143 116 lav

9 213 Kåra 2010115 116 Kvit 8 Kolla 149 5 135 2004143 116 lav. kraftig

10 105 Kåra 2010491 122 Kvit 8 Kolla 152 2 139 2007710 131 kraftig litt tåvid

10 107 Kåra 2010492 122 Kvit 9 Kolla 139 2 140 2007710 131

10 135 Kåra 2010493 121 Kvit 8 Kolla 135 2 139 2007710 131 kalvbeint

10 153 Kåra 2010494 130 Kvit 7 Kolla 127 2 147 2007710 131 lav sped. knekk på rygglinje

9 156 Kåra 2010119 121 Viltfarga 7 138 2 138 2004623 127 lav

9 159 Kåra 2010121 119 Kvit 7 Kolla 145 5 138 2002855 118

9 160 Kåra 2010122 120 Blå 8 130 5 141 2009158 lav

9 157 Kåra 2010120 127 Kvit 7 Kolla 154 5 147 2004143 116 lav. litt kalvbeint

9 182 Vraka 117 Kvit 8 Kolla 151 5 138 2006821 117

9 188 Kåra 2010123 121 Svart/brun 9 130 5 144 2006475 128 høg, gode bein, fin bukk

9 189 Kåra 2010124 121 Svart/brun 7 124 2 139 2006475 128 midd.høg, sped. litt krokhasa

9 198 Vraka 118 Kvit 5 Kolla 146 5 135 2002855 118 hjulbeint. lav

9 199 Kåra 2010127 118 Kvit 7 Kolla 126 5 137 2002855 118 lav. kalvbeint ok bak

9 200 Kåra 2010128 118 Svart/brun 7 126 5 137 2002855 118 lav. kalvbeint

9 196 Kåra 2010126 116 Viltfarga 8 126 5 137 2004143 116 midd.høg, sped. fin bukk

9 195 Vraka 119 Viltfarga 6 126 2 133 2004300 124 krokete bein

9 194 Vraka 119 Viltfarga 7 126 2 134 2004300 124

9 190 Kåra 2010125 124 Svart/brun 8 126 2 142 2004623 127 lav

10 141 Kåra 2010469 130 Kvit 8 Kolla 160 5 152 2009438 midd høg . litt spebygd

10 129 Kåra 2010468 123 Svart/brun 8 159 5 142 2007319 115

10 103 Kåra 2010466 125 Svart/brun 9 150 5 148 2007052 141

10 142 Ikke stilt 130 2 2009438

10 110 Ikke stilt 121 2 2007319 115

10 111 Ikke stilt 121 2 2007319 115

10 106 Ikke stilt 131 2 2007052 141

10 107 Ikke stilt 124 2 2007710 131

10 102 Ikke stilt 121 2 2007710 131

10 104 Kåra 2010467 131 Svart/brun 9 154 2 150 2007052 141

10 169 Ikke stilt 129 5 2007710 131

10 170 Kåra 2010495 124 Kvit 8 Kolla 170 5 143 2007710 131 Middels høg, god frampart/bringe

10 171 Kåra 2010496 124 Kvit 8 Kolla 188 5 143 2007710 131 Litt under middels høg, kraftig, rette fine bein, god bringe

10 173 Kåra 2010497 141 Blå 8 141 2 160 2007052 141 middels høg, god frampart, litt kuhasa

10 174 Kåra 2010498 132 Kvit 9 Kolla 180 5 152 2007710 131 God høgde/kropp

10 175 Kåra 2010499 132 Viltfarga 9 180 5 152 2007710 131 God høgde, litt mjuke koda ellers gode bein

10 155 Kåra 2010470 137 Viltfarga 7 157 2 154 2007052 141 midd. høg, noko kuhasa

10 156 Kåra 2010471 137 Viltfarga 7 157 5 157 2009438 midd. høg. svak bakpart. svake koder bak

10 157 Kåra 2010472 117 Viltfarga 8 154 2 135 2007319 115

10 159 Kåra 2010473 136 Kvit 8 Kolla 144 5 158 2007710 131 midd. høg. litt krokhasa

10 160 Kåra 2010474 126 Viltfarga 7 138 2 141 2007710 131 midd høg. litt kuhasa.tåvid

9 109 Kåra 2010129 126 Kvit - svart/brun8 Avhorna 127 5 145 2002855 118

9 122 Kåra 2010130 117 Kvit - gråblå 7 Horna 123 2 134 2006475 128 lav

9 137 Kåra 2010132 119 Svart/brun 8 130 2 136 2006455 130 midd høg

9 133 Kåra 2010131 117 Svart/brun 9 156 5 137 2009158 høg, "fransk"

Kolonne1

mjuke koder. mid.høg

middelshøg, gode bein/kropp

middels høg,god kropp

lite utvikla testikkler. dårlige framføter. lav

middels høg. gode bein

mid.høg, litt kalvbeint

midd.høg, litt vridd venstre framfot

middels høg litt krokhasa

midd.høg litt kuhasa

midd.høg litt kuhasa

midd.høg litt kuhasa

midd.høg sped. gode bein

lav sped. knekk på rygglinje

høg, gode bein, fin bukk

midd.høg, sped. litt krokhasa

lav. kalvbeint ok bak

midd.høg, sped. fin bukk

midd høg . litt spebygd

Middels høg, god frampart/bringe

Litt under middels høg, kraftig, rette fine bein, god bringe

middels høg, god frampart, litt kuhasa

God høgde, litt mjuke koda ellers gode bein

midd. høg, noko kuhasa

midd. høg. svak bakpart. svake koder bak

midd. høg. litt krokhasa

midd høg. litt kuhasa.tåvid