Forbundet for Ledelse og Teknikk

Prinsipprogram 2014-2017

Vedtatt på landsmøtet 29.10.2013

– sammen inn i fremtiden

Innhold

1 Organisasjon 4 1.1 Visjoner og verdier 4 1.2 Utfordringer i kommende periode 4 1.2.1 Organisasjon 4 1.2.2 Økonomi 5 1.2.3 Medlemstilbud. 5 1.2.4 Troverdighet. 5 1.2.5 Medlemmer. 5 1.3 Organisasjonsutvikling 6 1.3.1 FLTs virkemidler 6 1.4 Rekruttering 7 1.5 Medlems- og tillitsvalgtskolering 8 1.6 Kommunikasjon 9

2 Arbeidsliv 10 2.1 Tariffvirksomheten 10 2.2 Arbeidsmiljø 10 2.3 Bedriftsdemokrati, deltakelse og produktivitet 10 2.4 Arbeidstid 11 2.5 Ikke-diskriminering 12 2.5.1 Likestilling 12 2.5.2 Inkludering 12 2.6 Sykelønn og IA 13

3 Velferd 14 3.1 Sosial boligpolitikk 14 3.2 Rett til pensjon 14 3.3 Sosial rettferdighet og offentlig velferd 15

4 Skole, utdanning og livslang læring 16 4.1 Grunnutdanningen 16 4.2 Høyere utdanning 16 4.2.1 Teknisk fagskole 17 4.3 Livslang læring 17 4.4 Tilrettelegging og pedagogikk 19

5 Næringspolitikk 20 5.1 Verdiskaping og sysselsetting 20 5.2 Miljø og energi 21 5.3 Rammebetingelser 22 5.4 Samferdsel og infrastruktur 22 5.5 Vekst- og attføringsbedriftene 23

6 Ledelse 24

7 Kultur 26

8 Internasjonalt arbeid 28

3

1

1.1 Visjoner og verdier

Forbundet for Ledelse og Teknikk skal være blant de fremste i arbeidet for en utvikling av:

• de beste og mest fremtidsrettede tariffavtaler

• de beste tilbud til etter- og videreutdanning

• en effektiv, og demokratisk serviceorganisasjon

Aktivt arbeid i målrettet faglig politisk samarbeid skal sikre våre medlemmers økonomiske, sosiale og politiske interesser.

Gjennom medlemmenes aktive medvirkning skal det skapes enhet, kraft og entusiasme i arbeidet for å virke-liggjøre våre mål.

I samsvar med forbundets og landsorganisasjonens vedtekter er FLT til for å fremme:

• våre faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle inter-esser

• en samfunnsutvikling som sikrer vårt miljø, velferd og rettsikkerhet

• en rettferdig fordeling av samfunnsgodene

For å trygge vår felles fremtid, er FLT også til for å fremme det internasjonale samarbeid for fred, nedrusting, frihet, rettsikkerhet og demokrati.

1.2 Utfordringer i kommende periode

Hovedutfordringen for kommende periode er fortsatt å arbeide for en effektiv og demokratisk serviceorgani- sasjon.

1.2.1 Organisasjon

Et hvert medlem skal ha mulighet til å løfte sin sak fra bunn til topp i forbundet. Alle deler av organisasjonen må derfor fungere. Forbundet vil også i kommende periode arbeide aktivt overfor avdelingene, både med administra-tiv støtte og yte ressursmessig bistand ved behov. Særlig bør fokuset være rettet mot bedriftsgruppene som er nærmest medlemmene.

Det er et sentralt mål at forbundets overenskomster og arbeidslivets lover blir fulgt av partene i arbeidslivet. Medlemmer og tillitsvalgte i avdelinger og bedrifts- grupper må være kjent med, benytte og bidra til utvikling av forbundets avtaleverk. Sammen må vi legge til rette for at vi på ny kan utgjøre et organisasjonsfellesskap preget av kompetanseoverføring, entusiasme og tro på at vi kan og skal oppnå faglige og politiske resultater som ivaretar våre gruppers identitet og interesser.

Et område som fortjener en tettere oppfølging i perioden er det allerede igangsatte arbeid med etablering av

4

FLTs over 60- årige historie for å styrke lønnstakernes rettigheter handler om å styrke den enkeltes frihet gjennom kollektiv organisering og offentlig velferd. Fagbevegelsens perspektiv legger vekt på at frihet for den enkelte henger nøye sammen med frihet og trygghet for alle, og ikke bare for utvalgte grupper.

Frihet for enkeltmennesket forutsetter at det finnes grunnleggende demokratiske rettigheter og muligheter for alle. Et velfungerende demokratisk samfunn er et fellesskap mellom mennesker som sørger for at alle har en tilfredsstillende livskvalitet. Samfunnsbygging i slik brorskapsånd er det vi kjenner som kjernen i solidaritetsbegrepet; vår evne til å avdekke at vi har felles interesser. Det å få være med på å sikre friheten for andre, gir mening også for den enkelte. I et slikt samfunn gis enkeltmennesket mer trygghet og større personlig frihet enn det vi klarer å skaffe hver for oss.

Organsisasjon

tariffråd. Økt deltagelse fra medlemmer og tillitsvalgte i tariffprosessen er ønsket, økt innslag av dialogbasert praksis for utvikling av avtalene trengs. Forbundet ønsker også å finne frem til varige ordninger for enklere, bedre og mer deltakelsesfremmende former for kommunikasjon og avstemninger i forbindelse med tariffoppgjørene.

1.2.2 Økonomi

Forbundet er opptatt av å sikre at vi skal ha et økonomisk grunnlag for å kunne garantere for trygghet og fortsatt valgfrihet for organisasjonen. God økonomi er funda-mentet for fortsatt stor grad av organisasjonsbygging og fortsatt påvirkningskraft.

1.2.3 Medlemstilbud.

Forbundet er opptatt av å virkeliggjøre visjonen om å ha de beste og mest fremtidsrettede tariffavtalene, samt de beste tilbud når det gjelder etter- og videreutdanning. Mye er på plass allerede, men potensial for bedring finnes alltid. Dette gjelder spesielt i forbindelse med deltakelse og engasjement i forkant og under arbeid med revisjon av forbundets avtaler.

Nye behov følger av nye tider og nye trender. Dette er endringer et forbund med FLTs ambisjoner om relevans, innflytelse og nytteverdi for sine medlemmer må ta inn over seg og eventuelt gjøre til mål om å etablere et tilbud knyttet til. Veiledning og forvaltning av egen karriere kan være aktuelle stikkord i en slik sammenheng. Det samme gjelder i forhold til nye behov som dukker opp i skjærin-gen mellom yrkes- og privatsfæren, for eksempel tilbud knyttet til private juridiske tjenester.

1.2.4 Troverdighet.

Forbundet er opptatt av å bygge en kultur for å gjøre FLT til en mer samlende, tydelig og forutsigbar organisasjon i perioden. Det er rom for å gjøre alle deler av organisasjo-nen mer strategisk og profesjonell. FLT skal sette seg mål og arbeide for å nå målene.

1.2.5 Medlemmer.

Sivilingeniører, ingeniører, teknikere, produksjonsledere, arbeidsledere, veiledere, mellomledere, teamledere, tekniske funksjonærer og studenter som kommer inn under disse fagområdene, er typiske medlemmer av FLT. Vi organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper. Medlemmene våre er i hovedsak syssel-satt i privat industri og tjenesteyting, herunder ordinært ansatte i vekst- og attføringsbedriftene, samt i Statens vegvesen og i Forsvaret.

Forbundet for Ledelse og Teknikk skal organisere, ivareta interessene, samt videreutvikle tilbud til ledende og tekn-iske funksjonærer i ulike bransjer og sektorer.

For perioden skal vi forstå dette både som utfordring og ambisjon. FLT står godt rustet til å kunne innta rollen som interesseorganisasjon for funksjonærer og ledere innen-for vårt avtaleområde. Potensialet for medlemsvekst er stor blant disse gruppene.

5

En viktig del av forbundets arbeid

vil være å kommunisere vår visjon, vårt arbeide og de mange fordeler den enkelte har ved å være

fagorganisert. Et mål må være at det er mulig å identifisere

forbundet med det yrke og stilling det enkelte medlem har.

FLT skal være det foretrukne valg av fagforbund og våre medlems-fordeler skal være relevante og gode. FLTs medlemmer og tillits-

valgte skal ha tro på forbundet og være stolt av å være medlem.

1.3 Organisasjonsutvikling

Målet med FLTs organisasjonsutvikling er at

• FLT skal ha fornøyde medlemmer. Medlemmene skal få god og relevant informasjon om forbundet og få tilbud om opplæring. FLTs medlemmer skal bli fulgt opp ved behov.

• FLT skal ha dyktige tillitsvalgte på bedrifter og i avde-linger. De skal mestre de ulike situasjoner og gjer-ninger tillitsvalgtrollen krever. De skal føle seg trygge, få veiledning, råd og hjelp ved behov. FLTs tillitsvalgte skal få god informasjon og tilbud om relevante kurs og nyttig opplæring.

• FLT skal øke medlemstallet.

• FLT skal ha aktive bedriftsgrupper, godt fungerende avdelinger og samarbeid i regionene.

• FLT skal påvirke politisk både lokalt og sentralt på vegne av de interesser vi representerer som organis-asjon.

• FLT skal være det foretrukne fagforbund for ledere og

teknologer, samt for studenter ved fag- og høyskoler som har et fagtilbud som faller inn under forbundets organisasjonsområde.

1.3.1 FLTs virkemidler

Det er et mål for FLT at flest mulig saker kan løses i den enkelte bedrift. Dette krever et tilfredsstillende kom-petansenivå hos lokale tillitsvalgte. Tillitsvalgte skal være i stand til å løse sakene på vegne av sine medlemmer. Forbundet skal tilby kompetanse som setter bedrifts- og avdelingstillitsvalgte i stand til å utføre arbeidet sitt.

Avdelingene kan bidra med å starte opp fellesarenaer for medlemmer som for eksempel ungdoms- og kvinne-grupper.

Uavhengig av bosted og arbeidsplass skal medlem-mene ha krav på et godt tilbud og samme muligheter. Gjennom organisering og strukturering av lokal drift må avdelingene sikres grunnlag for et tilstrekke-

6

lig servicenivå. Dersom dette bare kan sikres gjennom samarbeid, må flere avdelinger i fellesskap etablere re-gionale arenaer for samarbeid for å sikre tilfredsstillende medlemstilbud og -tjenester.

Utfordringer ved FLTs horisontale organisering er den store variasjonen i størrelse på bedriftsgruppene. FLT vil benytte seg av oppsøkende virksomhet og rådgivning opp mot små bedriftsgrupper ved behov.

FLT vil systematisk legge til rette for aktivitet, bistand og drift i alle avdelinger. FLT vil videreutvikle planer og organisatoriske virkemidler for å hjelpe avdelinger og bedriftsgrupper.

Forbundet vil gi relevant og oppdatert informasjon til medlemmer og tillitsvalgte.

For å nå forbundets målsettinger vil det alltid være et mål å stimulere til videreutvikling av alle medarbeidernes kompetanse.

1.4 Rekruttering

Forbundet er avhengig av at rekruttering prioriteres i hele organisasjonen. Det er viktig at medlemmer og tillitsval-gte er mest mulig trygge i rollen som verver. Rekruttering krever derfor at den enkelte verver har kunnskap om forbundet og dets tilbud til medlemmene.

Gjennom skolering og informasjonsmateriell skal forbun-det søke å inspirere og motivere tillitsvalgte og med- lemmer til å drive rekrutteringsarbeid etter en felles metode. Profilerings- og rekrutteringsarbeid skal utføres i overensstemmelse med vedtatte retningslinjer.

Det er et godt utgangspunkt for medlemsøkning at det

blir flere funk-sjonærer. Etter-spørselen etter arbeids- takere med høyere utdan-ning vil fort-sette å øke, og rekrutteringen av univer-sitets- og høyskoleutdannede er stigende også til stillinger som tidligere ikke krevde høyere utdanning. Særlig har det vært en positiv utvikling senere år med flere ingeniørstudenter – en av FLTs viktige målgrupper. Det er betydelig konkurranse om organisering av disse arbeidstakerne fra ulike profe- sjonsforbund.

Som funksjonærforbund har FLT en viktig rolle å spille for LO i tiden fremover. Forbundet ønsker seg rammebeting- elser som setter oss i stand til å ta markedsandeler fra konkurrentene på vegne av LO som hovedorganisasjon.

Studenter er forbundets fremtidige yrkesaktive medlem-mer og forbundet har som mål at FLT skal bli det fremste alternativet blant fagorganisasjoner. Dette krever innsats, ressurser og kunnskap om utdanningsspørsmål. FLT vil være synlig i spørsmål som omhandler studentpolitiske saker og høyere utdanning.

Det finnes i dag om lag 120.000 selvstendig nærings- drivende i Norge. Mange selvstendige er under kontrak-ter eller i arbeid for andre som i praksis skiller dem lite fra tradisjonelle lønnstakere, uten at de har den samme

7

lov- eller tariffmessige beskyttelsen som lønnsmottakere. Organisasjonstilbudet til denne gruppen er i dag svakt, samtidig som behovet og interessen blant de selvs-tendige tilsier ønske om et samlet organisasjons- og

interessetilbud. LO har ikke et tilfredsstillende tilbud tilpasset denne gruppen. Det er FLT interessert i

å utvikle.

1.5 Medlems- og tillitsvalgtskolering

For å sikre våre medlemmers innflytelse i bedriftene er det viktig for FLT at man arbeider systematisk og målrettet med oppbygging og overføring av kompe-

tanse. Forbundets mål er at flest mulig saker kan løses i den enkelte bedrift, og at

bedrifts- og avdelingstillitsvalgte da må inneha den kompetanse som skal til for at dette skal kunne skje.

En prioritert oppgave skal være å gjøre medlems- og tillitsvalgtskoleringen til del av et helhetlig system for kompetanseoppbygging. Et slikt system må være organisert etter

prinsippet om at gjennomført kurs på ett nivå kvalifiserer for deltagelse på neste

nivå, samt legger til rette for å gjøre opplæring og kompetanseoverføring

lett tilgjengelig.

Innhold og pedagogikk må være av en slik karakter

at tilbudet setter tillitsvalgte i stand til å bygge opp den kompetansen som er nødvendig for å bistå og gi råd til andre tillitsvalgte og medlemmer lokalt.

FLT vil at opplæring og kompetanseoverføring tilegnes via;

a) En desentralisert skoleringsvirksomhet der avdelingene er ansvarlige for gjennomføring av tiltakene.

b) En sentral skoleringsvirksomhet bestående av kurs tilgjengelige for alle i hele landet.

c) Rådgivning og støtte til medlemmer og tillitsvalgte i aktuelle pågående saker.

d) Gjennom andre kanaler; slik som fagblad, direkte tillits-valgtbrev og nettportal

Forbundet vil også vurdere muligheter for at tillitsvalg- topplæring kan gjøres kompetansegivende, dvs. at enheter enkeltvis eller samlet kan få en formell og god-kjent status. I slike tilfeller er det naturlig å benytte Addisco.

1.6 Kommunikasjon

FLTs mål med kommunikasjonsarbeidet er å skape eller opprettholde gode relasjoner til omgivelsene. Dette forut-setter en aktiv og åpen kommunikasjon mellom styrende organer og medlemmene. Dette for at medlemmene skal ha best mulig innsikt og kunnskaper om forbundet, og bli kjent med rettigheter og plikter som medlem av forbundet.

Skal organisasjonen fungere godt, forutsetter det at medlemmene gis mulighet til å påvirke og at det blir lagt til rette for en slik påvirkning. FLT må derfor arbeide for å sikre en toveis kommunikasjon mellom den enkelte medlem og forbundets organer.

Det er en målsetting for kommunikasjonsarbeidet i FLT at forbundet gjøres kjent for potensielle medlemmer. Derfor skal det jobbes aktivt for å profilere forbundet på de are-

naer der en treffer potensielle medlemmer, samt arbeide for redaksjonell omtale i saker som berører forbundet.

Et relevant og informativt fagblad er en viktig kom-munikasjonskanal til forbundets medlemmer. En un-dersøkelse FLT gjennomførte i 2012 viste at medlemmer stort sett er fornøyd med fagbladet. Det er imidlertid ønskelig med en kontinuerlig forbedring av medlemsbla-det for å tilpasse dette til forbundets informasjonsbehov.

Det vil også være viktig å distribuere bladet elektronisk.

FLTs nettsider må stadig utbedres og fornyes for å være relevant som informasjonskanal. Det er også nødvendig å legge til rette for at avdelingene i FLT har oppdatert informasjon på sine nettsider.

Medievaner og behov endrer seg. Flere bruker nå smart-telefoner eller nettbrett når de tilegner seg informasjon. FLT må være tilstede på de arenaer der folk i dag inn-henter informasjon.

I tillegg må FLT forsterke sitt arbeid med å kommunisere aktivt og direkte med de medlemmer og tillitsvalgte som selv ønsker dette. Smart bruk av kommunikasjons- teknologi og utnyttelse av kanaler med direkte kommu-nikasjon med medlemmer og tillitsvalgte, vil bli vektlagt fremover.

9

Arbeidsliv22.1 Tariffvirksomheten

Å bevare råderetten over forbundets tariffavtaler er en grunnleggende og helt avgjørende forutsetning for at forbundet og forbundets medlemmer skal bevare sin identitet og selvstendighet i fremtiden. Det er derfor bare forbundets medlemmer som kan fatte vedtak som endrer innhold og omfang i forbundets overenskomster. For å sikre og utvikle forbundets avtaler er det nødvendig å holde et høyt aktivitetsnivå blant medlemmer og tillitsval-gte, for eksempel gjennom arbeidet i forbundets tariffråd.

Forbundet ønsker avtaler som ivaretar medlemmets identitet og spesialisering som yrkesaktiv, og samtidig gir et rom for å utvikle kompetanse til nytte og glede både for bedrift og individ.

Arbeidet med å styrke over-enskomstenes betydning og relevans for våre medlem-mers faglige rettigheter, utfordringer og muligheter er ikke bare av

det viktigste FLT driver med, det er også det som ber-ettiger organisasjonens eksistens og bereder grunnen for forbundets evne til å rekruttere flere medlemmer og tillitsvalgte.

2.2 Arbeidsmiljø

Sentralt mål er et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeid med systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) og regelverket tilknyttet dette bør til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i sam-funnet. Tilretteleggingen av det fysiske og psykososiale

arbeidsmiljøet er fortsatt ikke tilfredsstillende og bør derfor få større oppmerksomhet.

Arbeidstakerne har også et medvirkningsansvar, og FLT ser det som viktig at de ansatte selv og deres represent-anter tar ansvar og aktivt anvender det eksisterende regelverk. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt skal sikre åpenhet og god intern kommunikasjon i virksomheten. De skal bidra aktivt til at ytringsfrihet og varsling blir en naturlig del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid. Sam-tidig er det viktig at arbeidstaker er klar over sin rett og plikt til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeids- plassen.

2.3 Bedriftsdemokrati, deltakelse og produktivitet

Bedriftsdemokrati er viktig for å realisere et menneskelig og velfungerende arbeidsliv. For å oppnå dette er det viktig at arbeidstakerne og deres representanter har kjennskap til reglene som følger av lov- og avtaleverket.

Forbundet ser viktigheten av at unge arbeidstakere er opplyst om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Det legger grunnlaget for engasjerte og dyktige tillitsvalgte i frem-tiden, samtidig som at LO og FLT bli en naturlig del av arbeidslivet for ungdommen.

Vår norske samarbeidsmodell utgjør en kilde til innova- sjon når man evner å ta den i bruk. Arbeidstakerne sitter med viktig kunnskap som er nødvendig å få frem. En aktiv bruk av adgangen til bedriftsdemokrati kan også være nøkkelen til en riktig lønnsfastsettelse, trygge arbeidsvilkår, kan forhindre usakelige oppsigelser mv. En bred dialog mellom ledelsen og arbeidstakerne er nødvendig for å gi ledelsen et kvalifisert grunnlag for å fatte avgjørelser.

FLT vil utvikle tillitsvalgte og medlemmer som evner å fremme produktivitet og demokrati lokalt gjennom dialog og samarbeid.

Drøftelser er viktig for at arbeidstakerne blir informert om ledelsens tanker og vurderinger. Først der hvor arbeid-

10

stakerne er informert om virksomhetens drift kan vi reelt oppnå bedriftsdemokrati.

Arbeidstakeres medvirkning i omstillings- og innovasjons- prosesser er viktig for at organisasjoner og bedrifter skal kunne være i stand til å takle nye utfordringer på en god måte. FLT vil gjennom sitt tariffarbeid sørge for at våre bedriftsgrupper fortsetter sin innflytelse på disse områdene.

Mange av forbundets medlemmer er på bedrifter som er en del av et konsern, kjede el. Retten til representasjon må gjelde alle typer virksomheter. Det må ikke være mulig å organisere selskapene på en slik måte at de under- graver de ansattes rett til representasjon.

EUs Vikarbyrådirektiv ble implementert i norsk rett med virkning fra 1. januar 2013 med hovedregel om at innleide arbeidstakere skal sikres lønns- og arbeidsvilkår som om de var ansatt i innleiebedriften. De tillitsvalgte har gjen-nom lov og avtale fått en sentral rolle i forhold til å følge opp både bruken av innleie generelt og praktiseringen av kravet om likebehandling. Forbundet vil medvirke til at også ansatte i bemanningsforetak blir organisert og underlagt tariffavtale.

Stadig endringer i arbeids- og næringslivet, både nas-

jonalt og inter-nasjonalt, gjør en kontinuerlig videreutvikling av bedrifts-demokratiet nødvendig.

Struktur- endringer på eiersiden har ført til at tillitsvalgte nå må legge større vekt på å danne konsernutvalg nasjonalt og internasjonalt samt LO-utvalg.

2.4 Arbeidstid

Dagens teknologi gjør at skillet mellom arbeid og fritid er mindre nå enn før. Det er viktig å verne om fritiden. I iveren etter å imøtekomme et stadig økende krav om fleksibilitet, må det ikke glemmes at verneaspektet i lov- og avtaleverk kanskje er mer relevant enn noen gang. Uten bevissthet rundt reglene om arbeidstid vil det føre til at arbeidsmiljølovens og tariffavtalers rettigheter om arbeidstid, hvileperioder og godtgjørelse for overtid un-dergraves. Dagens tilpasning og utvikling av regelverket vil forme morgendagens arbeidsliv.

11

Arbeidsliv

Langt flere arbeidstakere er i dag unntatt fra arbeidstids-bestemmelsene enn hva som er lovgivers intensjon. Dette gjelder mange FLT-medlemmer. Kunnskap og bevissthet om regelverket er sentralt for at arbeidstakere har arbeids- tidsordninger som kan balanseres med fritid.

Det må søkes en fornuftig balanse mellom jobb og fritid. FLT vil arbeide for en klargjøring av lovens unntak fra arbeidstidsbestemmelsene.

2.5 Ikke-diskriminering

2.5.1 Likestilling

I et likeverdig samfunn må kvinner og menn ha lik rett og mulighet til å delta i arbeidsliv, faglig og politisk virksom-het, og i etter- og videreutdanning, uansett kulturell og sosial bakgrunn.

Selv om Norge har kommet langt i likestilling mellom kjønnene, er det fremdeles systematiske forskjeller. Den viktigste årsaken til lavere lønn mellom kvinner og menn er at langt flere kvinner jobber deltid. Retten til heltid må lovfestes. Likelønn er fremdeles en utfordring i norsk arbeidsliv. FLT vil jobbe for at kvinner og menn skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi.

En jevnere fordeling av den betalte foreldreper-misjonen mellom foreldre er også et viktig tiltak for økt likestilling i familiene. Dette vil bidra til at kvinner og menn får likere fravær fra arbeidslivet ved familie- forøkelser.

2.5.2 Inkludering

FLT vil slutte opp om tiltak for å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid dersom

de ønsker det. FLT imøteser et arbeidsliv som anerkjenner og benytter seg av den verdifulle kompetanse som følger av erfaring gjennom et langt arbeidsliv. Det er derfor viktig at eldre unngår utstøting for eksempel i forbindelse med omstillingsprosesser.

En vellykket integreringspolitikk er en forutsetning for at innvandringen til Norge skal lykkes for samfunnet og for den enkelte; økonomisk, sosialt og politisk. Hovedut-fordringen ligger i integreringspolitikken og i en styrking av arbeidslinja generelt. Arbeidslivet er den viktigste arena for integrering ved siden av skolen.

Det er viktig at fagbevegelse, næringsliv og staten går sammen for økt bruk av det ordinære arbeidsliv og skjer-met sektor i integreringspolitikken.

Til tross for at stadig flere lever som åpent homofile, er det fortsatt slik at mange lesbiske, homofile og bifile ikke tør være seg selv på jobben. Det er viktig å jobbe for en mest mulig åpen og inkluderende arbeidsplass slik at heller ikke denne gruppen blir utsatt for diskriminering.

Ressurssterke mennesker står i dag utenfor arbeidslivet på grunn av sine fysiske og psykiske hemninger. Med enkel tilrettelegging kan de gjøre en innsats. Her har tillitsvalgte en viktig oppgave i å være pådriver for bedre tilrettelegging.

12

2.6 Sykelønn og IA

Et overordnet mål for samfunnet er arbeid til alle. Arbeidslivet gir i dag ikke reell mulighet for arbeid til alle, og en mål-setting om arbeid til alle må sikres gjennom større satsing på tilrette- legging og fleksibilitet i arbeidslivet.

Færre langtidssyke og uføre og større muligheter for personer med redusert funksjons- evne til å få arbeid, er en nøkkel til høyere livs- kvalitet for den enkelte. For enkelte vil det ikke være mulig å jobbe under sykdom, men for andre kan passivitet forlenge sykdom, og hel eller delvis jobb kan være helsefremmende.

FLT arbeider for å trygge gode sykelønnsordninger for medlemmene både gjennom tariffarbeidet og gjennom LO.

Gjennom intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) arbeider FLT sammen med de andre partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet. Avtalen skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Det er satt fokus på å redusere sykefraværet, øke avgangsalderen i arbeidslivet og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne.

FLT mener det er viktig å sette søkelyset på at arbeid-stakere i ulike faser av livet kan få behov for tilpasninger i arbeidssituasjonen. FLT mener derfor at livsfasepolitikk bør vær en del av personalpolitikken i den enkelte virk-somhet, og har som første forbund fått inn egen bestem-melse om dette i flere av overenskomstene. Arbeidet med livsfasepolitikk ved den enkelte virksomhet skal legge til rette for at arbeidstakernes individuelle behov ivaretas, og FLT mener dette vil være med på fremme et inkluder-ende arbeidsliv og gi redusert sykefravær.

Etter arbeidsmiljøloven er arbeidsgivers tilretteleggings- plikt i dag vidtgående. Denne plikt til tilrettelegging gjelder uavhengig av om tilretteleggingsbehovet har sammenheng med arbeidet eller ikke, og uansett om den reduserte arbeidsevnen er midlertidig eller av mer varig karakter. FLT ser at det er et betydelig potensial for bedre tilrettelegging i en god del virksomheter. Samtidig er det viktig at den enkelte sykmeldte og arbeidstaker må bidra gjennom medvirkning iht. arbeidsmiljøloven og oppfølging av aktivitetsplikten iht. folketrygdloven.

13

Velferd3

3.1 Sosial boligpolitikk

Sosial boligbygging er uløselig knyttet til velferdsstaten og har lange røtter i europeisk historie. I Norge knytter vi definisjonen til kombinasjonen av statlige kredittord-ninger og subsidier, offentlig tilrettelegging og kooperativ organisering. Når den overordnede politiske målsetting er at den enkelte borger skal kunne disponere en høvelig bolig til en overkommelig pris, må det nødvendigvis eta-bleres et omfattende samvirke mellom flere instanser av både offentlig og privat karakter. I et moderne samfunn, preget av sentralisering, arbeidsdeling og spesialisering, er det mange grupper og enkeltindivider som ikke selv er i stand til å sørge for dekking av sitt boligbehov.

FLT mener at markedskreftene ikke skal råde grunnen alene på dette området. Virkemidlene i boligpolitikken må styrkes, slik at alle gis økonomisk mulighet til å eie egen bolig. Vi må gi rammebetingelser som gjør det mulig for folk å skaffe seg egnede boliger i ulike livsfaser, og bidra til at det bygges mange nok og gode nok boliger.

De som av ulike grunner velger å leie, skal ha gode botilbud. Det er behov for en politikk som skaper et mer stabilt boligmarked med økt boligbygging, stabil prisut-vikling, og et leiemarked som er stabilt og har et tilbud til folk med ulike behov.

Husbanken har den vik-tigste rollen i den statlige boligpolitikken, og FLT vil vektlegge bruk av banken som boligpolitisk verktøy.

Kommunene skal være en drivkraft for å få fart i bolig-byggingen. Kommunene må settes bedre i stand til å føre en aktiv boligpolitikk gjennom en god kommuneøkonomi og økte tilskudd til utleieboliger. Ved nye byggeprosjekter bør kommunene i større grad stille krav om at en viss andel av boligmassen skal være rimelige utleieboliger. Det må i denne sammenheng også vurderes om dagens forskrifter er tilpasset behovet for flere boliger.

FLT vil støtte et program for økt bygging av student- boliger og ikke- kommersielle utleieboliger, som vil lette presset på universitet - og høyskolesteder.

3.2 Rett til pensjon

Pensjonssystemet i Norge har de siste årene gjennom-gått store endringer. Utgangspunktet for endringene er et økende misforhold mellom arbeidsstokk og personer utenfor arbeid. Lenger utdanningsløp, tidligere pens-

14

Trygghet er en forutsetning for et godt arbeidsliv og et stabilt og produktivt samfunn. Det er samfunnets rolle å sørge for ivaretakelse av sine innbyggere gjennom ulike livsfaser, som oppvekst, student, arbeidstaker, forelder eller pensjonist.

FLT vil verne om den nordiske velferdsmodellen. Det er ingen motsetninger mellom en moderne og effektiv økonomi og fortsatt økt velferd for alle. FLT vil at velferdstjenester skal være et offentlig ansvar som driftes og finansieres av fellesskapet. Løsningen på velferdsstatens utfordringer ligger ikke i privatisering og kommersialisering av tilbud og tjenester. Skattesystemet skal sikre det offentlige nødvendig inntekt, og bidra til verdiskapning og utjevning mellom grupper og individer.

jonsalder og høyere levealder er med på å skape denne forskyvningen. I 1967 fantes det 3,9 arbeidere for hver person utenfor arbeid. I 2050 er dette forholdet beregnet å være 1,8 arbeidstakere for hver person utenfor arbeid.

FLT er av den oppfatning at endringer i pensjonssystemet er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer.

Et av hovedmålene til pensjonsreformen er å bidra til at arbeidstakere kan stå lenger i arbeid. På den annen side har det vist seg å være vanskelig for arbeidstakere å kunne fortsette i jobb selv om de selv ønsker det. Det er viktig at arbeidstidsbestemmelsene og arbeidsmiljøet er slik at arbeidstakeres helse og velferd sikres og at det er mulig å stå i arbeidslivet til oppnådd pensjonsalder.

FLT vil slutte opp om tiltak som legger til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid dersom de ønsker det.

3.3 Sosial rettferdighet og offentlig velferd

Det norske velferdssamfunnet skal utdanne og stimulere den enkelte til å kunne medvirke til bidrag for personlig utvikling og samfunnsbyggende innsats for fellesskapets beste. Samspillet mellom offentlig og privat er en sentral styrke ved den norske modellen.

Arbeid til alle er avgjørende for å sikre rettferdig fordeling og likeverdige levekår. En bred velferdspolitikk, samord-ning av lønnsdannelse og en skattepolitikk som utjevner forskjeller er med på å bekjempe fattigdom. Dette er også gunstig sosialt sett. Det er lite preg av sosial uro i de landene som har små forskjeller mellom ulike yrkes- grupper og samfunnslag. For FLT er det viktig at vi på denne måten kan være med på å bidra til harmoni og samfunnsstabilitet.

Forskjellen mellom folks levestandard går ofte på de som har jobb og de som ikke har jobb. Derfor må målet være å ha en så høy sysselsetning som mulig. Innsatsen må styrkes for å være enda mer inkluderende, slik at grupper som har vanskeligheter med å komme i arbeid får en bro til arbeidslivet. FLT jobber for økt satsing på vekst- og attføringsbedriftene, som spiller en sentral rolle i dette.

15

Velferd

Skole, utdanning og livslang læring4

4.1 Grunnutdanningen

FLT mener at fellesskolen må være religionsnøytral og være grunnlaget for et samfunn bygget på felles verdier av samhandling, toleranse og integritet. Grunnskole og videre- gående utdanning må fortsatt bygge på prinsippet om kostnadsfri

deltagelse for å sikre like muligheter for alle.

Viktigst er at vi utformer læringsarenaene innen grunnut-danningen på en slik måte at de gir lik mulighet til læring og utvikling, lik rett uavhengig av bakgrunn, kultur, språk, klasse, geografi og økonomi.

Fellesskolen fungerer som en plattform for å danne et bredt kompetansegrunnlag i befolkningen. Det utgjør vårt kanskje viktigste vilkår for å kunne skape verdier.

4.2 Høyere utdanning

Større ungdomskull og flere studenter gir gode muligheter til å fylle samfunnets behov for kompetanse i årene som kommer. Universiteter og høyskoler er sentrale i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og de må være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. Alle skal ha lik rett til utdanning, og det skal være mulig å studere på heltid.

Det er nødvendig at flere unge velger å studere ingeniør- og/eller teknologifag i årene fremover. Behovet innen denne sektoren er stort. Derfor må det legges til rette for

å styrke undervisningen i realfag og øke rekrutteringen til disse fagene i den videregående skolen. Grunnlaget for lærelyst må legges alt i grunnskolen.

Universiteter og høgskoler skal være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. FLT vil at alle skal sikres lik rett til høyere utdanning av god kvalitet, uavhengig av økonomisk og sosial status. Studieplass ved offentlige institusjoner i høyere utdanning skal fortsatt være gratis.

Arbeidslivet må skaffe seg eierskap til utdannings- debatten på lik linje med utdanningstillbyderne. FLT mener at samfunnets behov for ulike typer arbeidskraft må vektlegges i utdanningen. Vi vil at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv styrkes, og at det gis rammevilkår slik at arbeidslivet kan utgjøre en større andel av studentenes læringsarena. Det må også legges til rette for at flere kan ta høyere utdanning også i andre faser av livet enn rett etter videregående skole.

Finansiering fra Lånekassen må som et minimum økes i takt med den generelle kostnadsutviklingen. Ved fullført utdanning bør en større andel av lånet omgjøres til stipend.

For at målet om heltidsstudenten skal kunne nås, må det tas betydelige grep om boligpolitikken. Situasjonen for studenter på boligmarked er bekymringsfull, særlig i byene. Boligpolitikken er en del av fordelingspolitikken. Målet må være at det bygges minst 1.500 studentboliger årlig.

16

Målsettingen for fremtidens langsiktige kompetansepolitikk må være at den bygger på ideen om behovet for den kontinuerlige læringen, både for individ og samfunn, og at realkompetansen blir like mye verdsatt som formalkompetanse.

En bevist satsing på Fagskole, Universitet - og Høgskolesektoren vil være avgjørende for om Norge fortsatt skal henge med i den globale utvikling. Det må derfor i stor grad, fortsatt være en nasjonal styring og koordinering av denne sektoren.

4.2.1 Teknisk fagskole

Det kan ikke være noe mål at all utdanning skal akade-miseres mest mulig. FLT vil arbeide for å høyne status til, og den samfunns- og næringsmessige betydningen av en sunn fagskole. En fornuftig statlig finansiering av den tekniske fagskolen er nødvendig.

Fagskolene skal ha til oppgave å ivareta den praktisk- teoretiske tekniske utdanning. Fagskolen må få en klar profil, status og anerkjennelse. Den har og skal ha en viktig funksjon i arbeidslivet, samtidig som den skal ha en strategisk viktig funksjon i den tekniske utdanningen i Norge. Forbundet vil fortsette arbeidet med å sikre at den tekniske fagskolen utgjør et solid utdanningstilbud for medlemmer med fagbrev og arbeidslivserfaring.

4.3 Livslang læring

Kunnskap må sees på som nøkkelen til innovasjon, vekst og verdiskaping. Derfor må det være et mål å stimulere til læring i alle faser av livet. ”Utdanningslinja” må ses i sammenheng med ”arbeidslinja”.

Vårt samfunn er i sterk grad preget av raske endringer som påvirker arbeidslivet, og dette stiller stadig nye krav til vår kompetanse. Den teknologiske utviklingen går

stadig raskere og gjør arbeidslivet mer kunnskapsintensivt.

Der er ikke lenger slik at opplæring og utdanning bare hører hjemme

i barne- og ungdomsårene. Det sentrale er en reell mulighet til kontinuerlig påfyll av oppdatert kunnskap. Oppdatering av kunnskap er en forutsetning for å kunne fungere både i arbeids- og samfunnsliv og dermed også for den personlige livskvalitet. For mange vil det også være aktuelt å gå opp et nytt løp i livet. En stor utfordring fremover vil være retten til selv å påvirke egen livskvalitet gjennom egne valg av utdanning.

Utviklingen krever at myndigheter, utdanningsinstitus-joner, bedrifter og den enkelte endrer sin måte å tenke opplæring på. Den må bygge på en strategi for livslang læring.

Det er behov for å trekke på kompetanse fra ulike disipliner og for å utvikle større tverrfaglighet i arbeidet med kompetansespørsmål. En strategi for livslang læring må ivareta og løse følgende utfordringer:

• styrke grunnutdanningen som basis for livslang læring

• lette overgangen mellom utdanning og arbeid

• tenke nytt om roller og ansvar hos partene som har ansvaret for å legge til rette for læring

• legge til rette slik at den enkelte, arbeidsgivere og tilbydere vil investere mer i livslang læring

17

Skole, utdanning og livslang læring

Etter- og videreutdanning må tilpasses arbeidslivets behov for kompetanse og voksnes behov for utdanning. Vi må sterkere markere utdanningsinstitusjonenes ansvar for å tilby etter- og videreutdanning som det er behov for. Samtidig må det legges til rette for at institusjonene åpner seg mot arbeidslivet og tilbyr sin kompetanse der den etterspørres. Utdanningsinstitusjonene må settes i stand til å bistå bedriftene med å utvikle sin egen kompe- tanseplanlegging, slik det er forutsatt i Hovedavtalen. Det bør videre legges vekt på å utvikle utdanningstilbud som veksler mellom teori og praksis, der utdanningsinstitus-jonene og arbeidsliv kan gjøre seg nytte av hverandres kunnskap, erfaringer og opplæringsmetoder.

Aldersammensetningen i Norge er i seg selv avgjørende grunn til en sterkere satsing på livslang læring. De ung- domskull som kommer ut i arbeidslivet i mange år frem- over er mindre enn hva landet trenger for å erstatte de som går ut. Det naturlige frafallet av kompetent arbeids- kraft kan ikke dekkes av nyutdannede. En stadig økende del av kompetansebehovet må derfor dekkes av etter- og videreutdanning av de som allerede er i arbeidslivet og som er ferdig med sin grunnutdanning.

Forbundet vil derfor, gjennom Addisco, fortsette arbeidet med å legge til rette for og organisere etter- og videre-utdanning til medlemmene. Basis for læring gjennom hele livet er en solid grunnutdanning. Grunnutdanning for voksne må først og fremst være det offentliges ansvar.

18

Det offentlige skoleverket må legge opp til et godt

samarbeid med vokse-nopplæringsorganis-asjonene, for særlig å

kunne utarbeide og tilby undervisning som kan heve

kompetansen til voksne med lite grunnutdanning.

FLT vil støtte opp om LOs arbeid for å få på plass et system for finansiering av livsopphold under utdanning-spermisjon. Å finne en løsning på de utfordringene man i mange år har diskutert i forbindelse med EVU-reformen vil være en viktig del av det å kunne anse Livslang læring- begrepet som del av kontinuerlig ”næringsutvikling”.

4.4 Tilrettelegging og pedagogikk

I Norge har vi utfordringer når det gjelder blant annet frafallsproblematikk, mangel på realfagskolerte og mangelfull satsing på fagskolen.

Det må være lærerens ansvar å skape et læringsmiljø der læreren fremstår som en leder med elevenes tillit. Fokus må være på læringsmetodikk, ikke bare på pensum, flere timer og leksehjelp. Det er viktig at læreren gir tilbake-meldinger som fremmer læring og motiverer elevene. Læreren skal tilrettelegge undervisningen for å få med seg alle.

Dette er krevende, men samtidig avgjørende for å få til læring. Forbundet forlanger tilpasset pedagogikk av sine samarbeidspartnere på universitets- og høyskolenivå. Det gir god læring og høy gjennomføringsgrad.

FLT har over 10 års erfaring med å fokusere på tilrette- legging som den viktigste av flere kritiske suksess- variabler for å stimulere voksne i full jobb til å formalisere sin arbeidserfaring, samt toppe og supplere den med høyere teoretisk utdanning. FLT tar sine medlemmer på alvor til at de som ønsker det får realisert sitt potensial, mens de står i full jobb. Til glede og nytte for dem selv, for næringsliv og for samfunnsliv. Det er ingen grunn til å tro at resultatet vil være annerledes i andre deler av utdanningskjeden.

19

Næringspolitikk5

5.1 Verdiskaping og sysselsetting

Regjeringen må føre en næringspolitikk som fremmer økt nyskaping og innovasjon. Samtidig er det viktig å gi gode rammebetingelser til tradisjonell industri. En stor del av denne nyskapingen må skje innen områder hvor vi i dag allerede har en ledende posisjon eller har gode forutset-ninger for å lykkes. Dette for å ivareta og videreutvikle vårt konkurransefortrinn.

Aktiv næringsrettet forskning vil bidra til utvikling av ny kunnskap som setter bedriftene i stand til å forbedre produksjon, arbeidsprosesser og tjenester. Samtidig gir forskningen grunnlag for utvikling av nye produkter, forretningsområder og ny teknologi.

Norge har gode forutsetninger for høyteknologisk indus-tri. Det er denne industrien som har vært og er en viktig forutsetning for at Norge kan være ledende innen nys-kapning og innovasjon.

I Norge er det Petroleumsnæringen med tilstøtende

industri som sysselsetter flest personer i privat sektor. Til tross for flere store oljefunn de siste årene, blir stadig flere funn ikke regnet som drivverdig på det nåværen-de tidspunkt. Industrien har behov for teknologi som maksimerer utvinning av olje og gass på eksisterende felt, satser bredere på Integrerte Operasjoner (IO) for å redusere driftskostnader og å øke utvinningsgraden, og løsninger for å bygge ut små funn på en kostnadseffektiv måte. Det er også teknologi og kunnskap med et globalt eksportpotensial.

FLT vil jobbe for at norsk oljepolitikk fortsatt skal bygge på en ambisjon om å ta hele landet i bruk. Utvikling og utnytting må baseres på en føre-var-politikk som ivaretar hensynet til miljø, sikkerhet og sameksistens med fiskeri- og reiselivsnæringen.

Havbruksnæringen er en vekstnæring. Sammen med nye produksjonsmåter, kommer det behov for ny kunnskap. Det gjelder spesielt forskning på bekjemping av sykdom-

20

Sentralt for FLT er en næringspolitikk innrettet for å maksimere sysselsetting. Det er gjennom å ha arbeid å gå til at arbeidstakerne står sterkest rustet til å administrere egne liv og nyte egen frihet.

En aktiv næringspolitikk bør basere seg på to hensyn:

1) Hensynet til fremtidige utfordringer og muligheter. Man må legge til rette for satsing og investeringer i varer og tjenester det finnes eller skapes et potensielt marked for, samtidig som man klarer å ta høyde for utfordringer som å ta hele landet i bruk, sikre utbygging av nødvendig infrastruktur, ivaretar bærekraften med tanke på kommende generasjoner osv.

2) Hensynet til sårbarhet; unngå for stor avhengighet av kun en eksportrettet naturressurs. Dersom dette finner sted parallelt med nedbygging av alternativ kilder til verdiskaping, vil det kunne ramme utsiktene til sysselsetting.

Forbundet vil i hovedsak arbeide for en politikk som styrker nærings- og bransjeinteresser som er sentrale for forbundets medlemmer.

Arbeidsmarked og kommunikasjon blir stadig mer globalt. Dette kan gå på bekostning av levende lokalsamfunn i et land som er oppdelt av fjorder og fjell. FLT må fremme en distrikts- politikk som gjør at det fortsatt skal være mulig å bo utenfor de mer urbane områdene.

mer, redusere forurensingen og utvikling av produksjonsanlegg som er rømningssikre.

En reiselivsnæring med høy kvalitet og god innovasjonskraft er viktig for å opprettholde ver-diskapningen. Det bør satses på mangfold og opplevelse for å få til helårs arbeidsplasser og en bærekraftig utvikling av brans-jen. Det bør jobbes for å få til en felles kvalitetssikringsordning og nasjonal norm for å møte den kvalitetsutvikling som forventes av reisende i Norge. Vi har stort mangfold i hva vi har å tilby, og FLT mener det må en økt sats-ing til for å markedsføre dette mangfoldet både nasjonalt og internasjonalt.

FLT ønsker at staten tilgjengeliggjør risikovillig kapital for å kunne fremme norsk eksport og investeringer i utlandet. Institusjoner som Garanti- instituttet for eksportkreditt (GIEK) er viktig for å ivareta forutsigbarheten til norske eksportbedrifter.

5.2 Miljø og energi

FLT vil arbeide for en bærekraftig utvikling av landets næringsliv. Som en betydelig leverandør av energi, må Norge ta sin del av ansvaret for den miljøtrussel som da-gens utslipp av skadelige klimagasser representerer. Skal vi lykkes med å redusere utslipp av klimagasser de neste tiårene, er det avgjørende at det utvikles nye teknologiske løsninger. Det meste av teknologiutviklingen skjer i, og finansieres av det private næringslivet. En viktig driver for teknologiutviklingen er å prise utslipp av klimagasser.

I Norge finnes teknologi, miljøer og selskap som kan gjøre stor nytte for seg i verden. Markedet for fornybar energi er i stor vekst og betydelig og relevant kompe-

tanse bør utnyttes. Investeringene på globalt nivå vil øke kraftig i årene fremover. Norsk industri bør være rustet for lønnsom internasjonal vekst, slik at norske virksomheter kan ta del i det viktige vekstmarkedet som fornybar energi representerer. En større satsing på det fornybare feltet vil være en fornuftig risikospredning, gitt at oljebransjen er en stor og dominerende aktør i norsk næringsliv.

Norge har mye kraftintensiv industri som er avhengig av konkurransedyktige energipriser og langsiktige kraftavtaler. Det er derfor nødvendig med økt og effekt- ivisert kraftproduksjon, som skjer innenfor rammene av Norges klimapolitiske forpliktelser.

Myndighetene må legge til rette for at eksisterende vann-kraftanlegg og tilhørende utstyr blir opprustet og mod-ernisert, i tillegg til økt produksjon gjennom småkraft og vindkraft. For å sikre stabilitet gjennom perioder med lav forsyning av kraft som ikke kan reguleres, må magasin- kapasiteten utbygges. FLT mener hjemfallsretten til de norske vannkraftressursene må bestå.

21

Næringspolitikk

Byggesektoren er viktig i klimapolitikken. Energieffekt- ivisering av eksisterende bygningsmasse er en stor og nødvendig oppgave for å nå fastsatte klimamål. Da må det satses på FoU og innovasjon.

5.3 Rammebetingelser

Fagbevegelsen har posisjon og vilje til å øve trykk for å oppnå politiske resultater. Det har vi lange og gode tradisjoner for. FLT er opptatt av å holde et våkent øye på norsk utdanningspolitikk, kompetanseutvikling og næringsinnovasjon, ettersom vi organiserer arbeidstakere med stor grad av spesialisert kompetanse.

FLT må også utnytte sin unike posisjon som bransjeover-skridende forbund for funksjonærer. Bedre enn bransje- spesifikke fagforbund, har vi mulighet til å vurdere hva som vil være fornuftig tilrettelegging for verdiskaping og sysselsetting på lengre sikt. En utfordring i dagens Norge er å spore til politisk villet satsing på industriell utvikling med horisont utover neste budsjettår eller stortings- periode.

5.4 Samferdsel og infrastruktur

FLT vil jobbe for en samferdselspolitikk som ivaretar næringslivets behov for effektive og trygge transportløs-ninger og som bidrar til å skape næringsutvikling både i distriktene og i sentrale strøk. Det må brukes betydelige ressurser på å oppgradere og forbedre både vei- og jernbanenettet.

Stamveinettet må gis høyeste prioritet, spesielt med hen-syn til trafikksikkerheten og næringslivets konkurranse- evne. En må forsere trafikksikre utbyggingsprosjekter som gir store miljømessige gevinster og reduserer ulykker. FLT vil også støtte opp om et miljøvennlig trans-portsystem og ser det som nødvendig med et betydelig løft i satsingen på kollektive transportløsninger.

På en rekke vegstrekninger finnes i dag ingen dekning for kommunikasjon. FLT mener at sikkerheten med dette ikke er god nok. Forbundet vil derfor jobbe for å gi full

radio- og mobildekning på alle riks- og fylkesveier, inkludert tunneler.

Tiden er moden for å tenke nytt når det gjelder samfun-nets behov for investeringer i infrastruktur. Alternative finansieringsmodeller bør avløse dagens system med år-for-år- budsjettering.

Jernbaneverket og Statens vegvesen bør i tillegg gis større handlefrihet til å løse sine oppgaver. De virksom-heter som får ansvaret for å følge opp Stortingets vedtak, må både få vilkår og handlefrihet til å få jobben gjort på en god og effektiv måte. Investering i infrastruktur hand- ler om å bygge ut og trygge det produksjonsgrunnlaget som skal bære velferd og verdiskaping i fremtiden.

Forbundet mener statlig plan i større grad bør benyttes for å sikre en raskere forsering av samferdselsprosjekter.

22

I slike tilfeller er det viktig å ta innspill fra lokale folke- valgte og organisasjoner.

5.5 Vekst- og attføringsbedriftene

FLT er av den oppfatning at personer med sammensatte behov som gruppe vanskelig kan la seg forene med anbudsbaserte tjenester. Spesielt gruppen med psykiske lidelser er avhengige av trygge og stabile rammer.

Norge har i dag stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er ikke gitt at det vil være slik i all fremtid. En kraftig ned-gang i verdensøkonomien vil også påvirke Norge. I ned-gangstider er det neppe de svakeste arbeidstakerne som vil bli prioritert av det ordinære arbeidsliv, uansett hvor gode intensjonene er. Bedrifter i det ordinære arbeidsliv har langt større krav til produktivitet, de er avhengig av

hyppige omstillinger, fusjoner, fisjoner og nedleggelser. Til sammen gir dette en langt mer ustabil situasjon for den svakest stilte gruppen.

Det er et stort potensial for i større grad å utnytte det ordinære arbeidslivet. Flere av de med nedsatt arbeids- evne kan integreres i det ordinære arbeidsliv. Det ordi- nære arbeidsliv må i større grad benyttes som arena for att-føring. FLT ønsker også at det ordinære arbeidsliv i langt større grad enn tidligere bør benyttes også som arena for Tilrettelagt arbeid. Informasjon hentet fra bransjen tyder på at det likevel også i fremtiden vil være behov for et visst antall plasser i skjermede omgivelser.

Over lang tid har man bygget opp vekst- og attførings- bedrifter som innehar betydelig kompetanse. Disse er det svært viktig å styrke og videreutvikle.

FLT mener at NAVs rolle innen avklaring og oppfølging av tiltaksarrangører bør styrkes, uten at NAV av den grunn skal overta ansvaret for tiltaksgjennomføringen som i dag ligger i vekst- og attføringsbedriftene

FLT mener at samfunnsbedrifter som har attføring og ikke bedriftsøkonomisk profittmaksimering som formål, gir god inntjening for samfunnet. Av denne grunn mener forbundet også at offentlig eiermajoritet og forbud mot utbytte er viktig element å opprettholde for skjermede virksomheter. Overskudd forblir i bedriften og skal benyttes til å styrke attføringsarbeides gjennom kontinuerlig kompetanseoppbygging.

23

Ledelse6FLT arbeider for å skape en god forståelse av viktigheten og rollen til ledere.

Vi lever i en svært konkurransepreget tid, der ledelse og lederstil er med og skaper økt for- tjeneste, økt fornyelse og økte konkurranse-fortrinn i markedet. FLT ønsker derfor å sette fokus på ny kunnskap innen temaet ledelse.

Kompetansebygging er avgjørende for å oppnå trygghet i arbeidslivet og for å ivareta medlemmenes utviklingsmuligheter. FLT vil legge til rette for at flere medlemmer skal kunne utvikle sine ferdigheter som ledere. Vår Addisco-utdanning er av stor betydning i så måte.

Gjennom forståelse av at lokale og globale markeder er i omstilling og endring, vil riktig ledelse være nøkkelen til hjelp for å håndtere usikkerhet i pressede situasjoner.

FLT mener at kunnskap innen fag som om-handler ledelse er med på å styrke ledere.

24

25

Ledelse

Kultur7Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv er viktig for å gi våre liv et rikere innhold. Alle må gis tilgang til kunstopplevelse og kulturaktivi-teter. Det offentlige må ta et større ansvar for å øke tilbud, tilgjengelighet og kvalitet for å fremme barn og unges deltakelse i kulturlivet.

Kultur skaper nærhet og samhold mellom mennesker, og er som sådan også fredss-kapende, fordi det gjennom kulturaktiviteter oppstår et samspill mellom mennesker som går på tvers av politiske, sosiale, etniske, religiøse og språklige grenser.

Grunnlaget for et rikere samfunn legges i arbeidet med barn og unge. Her har skolen en viktig rolle i formidling av kunnskap, historie, ferdigheter og tradisjoner. Samtidig er skolen en møteplass der barn fra ulik bakgrunn kan bli kjent med hverandre og skolen bør legge til rette for at bånd knyttes på tvers av kulturskiller.

FLT ønsker en god satsing på kulturskolene, og vil at alle barn skal ha mulighet til å delta på dette. Da må egenandelen være så lav som mulig, og en må ha ressurser til å hente inn gode instruktører slik at kulturskolen kan få til god kvalitet i kombinasjon med bredde.

FLT støtter opp om å bringe kulturen inn på arbeidsplas-sene. Forskning viser at den økonomiske veksten er størst

på steder med et rikt kulturliv. Spennende møter med kunst og kultur er med på å trigge kreativiteten og øke trivselen på arbeids- plassen.

FLT er opptatt av å videreformidle arbeider-kulturens idealer om solidaritet og rettferdig- het. Her under ligger det også å ta vare på industrielle kulturminner for ettertiden. FLT vil aktivt støtte opp om foreninger/lag som jobber for å ivareta og formidle arbeider- kulturen, og som gjør en viktig innsats lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.

Det er viktig at dette gjøres ut ifra ønsket om å bidra til mangfold samt bidra til å gjøre en forskjell til det bedre, og ikke i en ren markeds-føringsstrategi om å øke medlems- tallet eller styrke egen merkevare.

26

27

Kultur

8

28

Internasjonalt samarbeid

FNs menneskerettighetserklæring og Inter-national Labour Organization (ILO) kjerne-konvensjoner slår fast at faglige rettigheter er en del av menneskerettighetene. FLT vil bidra til å styrke internasjonal fagbevegelse i utviklingslandene, slik at faglige rettigheter sikres, at sosial rettferdighet skapes, og at folk får en jobb og en lønn å leve av. I mange land er fagbevegelsen et viktig korrektiv til myndighetenes politikk. Sterke fagorganisa- sjoner er en sentral aktør i det sivile samfunn, og kan bidra til en mer rettferdig fordeling av godene. FLT ønsker å støtte opp om bygg- ingen av representative og demokratiske fagorganisasjoner i utviklingsland.

Den internasjonale kampen mot barnear-beid er viktig. Barns skal ha utdanning og barnas familier må sikres jobb og en lønn å leve av. Skjev fordeling av res-sursene krever en global

økonomi og politikk som omfordeler.

Nordområdene er Norges viktigste strate-giske satsingsområde. Norske myndigheter

må sikre en aktiv tilstedeværelse for kontroll og håndheving av norsk lovgivning og suve-renitet. Det må også legges opp til samarbeid med kyststatene i nordområdene med hensyn til felles utfordringer på ressursutnyttelse, forvaltning og miljøhensyn.

FLT er for alle former for samarbeid som sikrer nedrustning, fred og demokrati. Internasjonalt forpliktende samarbeid er en nødvendighet i en globalisert verden. Globale og regionale utfordringer løses best gjennom dialog.

FLT tror på et internasjonalt forpliktende samarbeid. I Europa er vår tilknyting EØS-avtalen. Vi i FLT støtter opp om en aktiv norsk europapolitikk. Vi må benytte muligheten til å påvirke fullt ut, og derfor må vi inn i pro-sessene på et tidlig tidspunkt for å få gjen-nomslag. Dialog med arbeidslivets parter i forbindelse med EU-lovgivning i norsk rett er avgjørende.

FLT er også positiv til et tettere nordisk samarbeid både politisk og faglig. Myndig- hetene må bidra til at både norske og nord-iske interesser i Europa styrkes gjennom et aktivt nordisk

FLTs internasjonale engasjement og solidaritetsarbeid er en naturlig forlengelse av kampen for økonomisk og sosial rettferdighet hjemme. Fred, demokrati, menneske- rettigheter, rettferdig fordeling og økonomisk utvikling sikres best i land med bred folkelig deltakelse. Retten til å organisere seg og fritt delta i politisk arbeid er en grunnleggende menneskerettighet.