new planbeskrivelsekart.tonsberg.kommune.no/regplanhorten/planbeskriv/00373... · 2014. 2. 13. ·...

Åsenstranda hyttefelt

Planbeskrivelse

Dato: 08.03.2013

Planbeskrivelse 2

Åsenstranda hyttefelt Asplan Viak AS

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Aasen, Gunn og Gjermund Rapportnavn: Planbeskrivelse Utgave/dato: 08.03.2013] Arkivreferanse: - Oppdrag: 529011 – Åsenstranda hyttefelt, Horten - reguleringsplan Oppdragsbeskrivelse: Nyregulering av tidligere regulert hyttefelt Oppdragsleder: Grimsæth Susanna Fag: Plan Tema Fritidsbolig Leveranse: Detaljplan (PBL) Skrevet av: Susanna Grimsæth Kvalitetskontroll: Lars Krugerud Asplan Viak AS www.asplanviak.no

Planbeskrivelse 3


FORORD

Asplan Viak har vært engasjert av Gunn og Gjermund Aasen for å detaljregulere

Åsenstranda hyttefelt i Horten kommune. Ole Jan Aasen har vært kontaktperson for

oppdraget og har deltatt i arbeidet.

Susanna Grimsæth har vært oppdragsleder for Asplan Viak.

Tønsberg, 08.03.2013

Susanna Grimsæth Oppdragsleder

Lars Krugerud Kvalitetssikrer

Planbeskrivelse 4


INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning/bakgrunn for oppdraget ................................................................................. 6

2 Lokalisering og planstatus .............................................................................................. 6

2.1 Lokalisering og avgrensning .................................................................................... 6

2.2 Kommuneplan ......................................................................................................... 7

2.3 Reguleringsmessig status ....................................................................................... 8

2.4 Øvrige planer og retningslinjer ................................................................................. 9

3 Beskrivelse av planområdet (dagens forhold) ................................................................10

3.1 Historie og beliggenhet. ..........................................................................................10

3.2 Eksisterende bebyggelse .......................................................................................10

3.3 Kommunaltekniske forhold .....................................................................................10

3.4 Eiendomsforhold ....................................................................................................11

3.5 Atkomstforhold .......................................................................................................11

3.6 Naturgrunnlag ........................................................................................................12

3.7 Kulturminner/ kulturmiljø .........................................................................................15

3.8 Friluftsliv og rekreasjon ..........................................................................................15

4 Planprosess ..................................................................................................................16

4.1 Oppstart og varsling ...............................................................................................16

4.2 Sammendrag av innkomne merknader ...................................................................16

5 Beskrivelse av planforslag og konsekvenser .................................................................20

5.1 Plandata .................................................................................................................20

5.2 Hyttebebyggelse ....................................................................................................20

5.3 Trafikkforhold og parkering .....................................................................................21

5.6 Vann, avløp og renovasjon .....................................................................................22

5.7 Friområde og rekreasjon ........................................................................................22

5.8 Sjø- og strandområde .............................................................................................23

5.9 Universell utforming................................................................................................24

5.10 Landskap og synlighet ............................................................................................24

5.11 Forhold til kulturminner ...........................................................................................25

Planbeskrivelse 5


5.12 Naturforhold ...........................................................................................................25

5.13 Risiko og sårbarhet (flom og skred) ........................................................................26

Planbeskrivelse 6


1 INNLEDNING/BAKGRUNN FOR OPPDRAGET

Åsenstranda hyttelfelt er tidligere regulert (plannr B0044) - med vedtak i Borre

kommunestyre 19.08.1982. Nåværende reguleringsarbeid omfatter det samme området.

Tidligere reguleringsplan ble ikke fulgt opp i praksis. En mindre vesentlig endring av planen

ble foretatt i 1994 da Borre kommune 05.09.94 godkjente en justering av bruken av

strandområdet. Endringen besto i at man gikk bort fra planens forslag om et felles

bryggeanlegg og isteden bygde to fundamenter og monterte ”Tønsbergbrygger”.

Bakgrunn for ny reguleringsplan er endring i atkomst til hyttetomtene og etablering av felles

avløpsløsning med renseanlegg. I planforslag et er det også foretatt noen små justeringer av

formålsgrensene mellom hytteområdene, adkomst/parkering og gangstier. Etter arkeologisk

registrering er det lagt inn noen hensynssoner som beslaglegger relativt store områder som i

utgangspunkt var tenkt til hyttetomter. To hyttetomter er i stedet etablert i skogområde i

nordøst (avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel).

2 LOKALISERING OG PLANSTATUS

2.1 Lokalisering og avgrensning

Planområdet ligger ved Frebergsvik, ca 7,5 km nord for Horten sentrum, og grenser i nord

mot Oslofjorden. Planområdet har den samme avgrensningen som vist i tidligere

reguleringsplan, datert 19.08.1982 og omfatter i hovedsak eiendommen gnr/bnr 107/1 m.fl.

Planområdet omfatter også et område ut i sjøen og utgjør totalt ca 50 daa.

Planbeskrivelse 7


Fig 1. planområdets plassering og avgrensing

2.2 Kommuneplan

I kommuneplanens arealdel (2011-2023) er området vist som fritidsbebyggelse og friområde.

Trasé for lokal turveg/kyststi er også tegnet inn nærmest strandkanten. Kommuneplanen

viser også en hensynssone for naturmiljø i sjøområdet.

Planbeskrivelse 8


Figur 2. Utsnitt av kommuneplanens arealdel 20011-2023.

2.3 Reguleringsmessig status

Hele planområdet ble regulert i 1982. Foreliggende planforslag skal erstatte gjeldende plan i

sin helhet. I eksisterende reguleringsplan er området regulert til friareal, skogbruk og

hyttetomter.

Planbeskrivelse 9


Figur 3. Gjeldende reguleringsplan B0044 (1982)

2.4 Øvrige planer og retningslinjer

Området omfattes av Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold (2003) samt rikspolitiske

retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen.

Planbeskrivelse 10


3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS FORHOLD)

3.1 Historie og beliggenhet.

Planområdet er en del av gårdseiendommen Åsen gnr 107 bnr. 1. Hele eiendommen består

av 140 daa innmark og 400 daa skog. Nordre del av eiendommen ligger mellom fylkesvei

310 og Oslofjorden. Fra omkring 1930 ble det mer og mer vanlig at innbyggere fra Horten og

andre byer i nærheten så seg om atter et sted å bygge sin egen hytte. Fra denne tida og

fram til 1968 ble det bygslet bort ca 30 hyttetomter på eiendommen.

Omkring 1969 ble det innført byggeforbud for hytter utenfor regulerte områder i Borre

kommune. Eieren av 107/1 så muligheter for å styrke næringsgrunnlaget for gården ved å

fortette det allerede da eksisterende hytteområdet nærmest sjøen. Dette var grunnlaget for

reguleringsplanen som ble vedtatt i 1982.

3.2 Eksisterende bebyggelse

Planområdet inneholder per i dag 15 hytter med tilhørende anlegg. 4 av disse er bygd før

1940. De øvrige er bygd i perioden 1950 -1968. To av hyttene står nå på selveiertomter. De

øvrige har langsiktige leiekontrakter.

8 eiendommer innenfor det regulerte området har i sine kontrakter rett til båtfeste ved felles

brygger. I tillegg kommer 3 slike rettigheter som er gitt til hytteeiere som fester tomt utenfor

det regulerte området.

3.3 Kommunaltekniske forhold

Alle hyttene i området er bygd med utgangspunkt i regler om bruk av utedo og henting av

vann i bekk eller fra olle på Veggestranda. Omkring 1960 ble det dannet en velforening. En

av de første oppgavene man tok fatt på var å skaffe en tilfredsstillende tilførsel av vann. Det

ble boret to hull som fra ca 70 m dyp gir tilførsel av grunnvann. Det ene hullet ligger sør for

det regulerte området. Alle ledninger ligger grunt og vannet stenges av i pumpehusene når

frosten kommer.

Vann fra borehullene skal normalt tappes ved hytteveggen.

Noen av hytteeierne har etablert egne anlegg for å ta vare på grått og eller svart vann.

I den tro at planen fra 1982 kunne benyttes med mindre vesentlige endringer ble det i 2008

startet arbeid med en vann og avløpsplan for hele feltet. Utslippstillatelse ble gitt

27.05.2009. Planen er utarbeidet av Tangen arkitekt – og ingeniørkontor. Den har en

kapasitet på 40 hytter. Avløpsnettet skal etableres og driftes etter forurensninsforskriftens §

13.6. Utslippet skal renses i renseanlegg og avløp fra anlegget etableres på 30 m dyp.

Renseanlegg utformes, dimensjoneres og driftes i henhold til forurensningsforskriften §

13.11.

Planbeskrivelse 11


Horten kommune skriver i sine saksopplysninger til vann- og avløpsplanen: ”Det aktuelle

området omfatter per dato 15 eksisterende hytter med varierende avløpsløsninger – i

hovedsak løsninger som ikke tilfredsstiller dagens utslippskrav, og som medfører at

fremtidige bygningsmessige utvidelser m.v. ikke kan finne sted uten omfattende

avløpstekniske tiltak.”

Rammetillatelse for utslippsledninger til minirenseanlegg og søknad om tillatelse for

minirenseanlegg ble godkjent 25.06.2012.

3.4 Eiendomsforhold

Følgende eiendommer inngår helt eller delvis i planområdet: Gnr

Bnr

107 1

107 2

107 3

107 4

107 5

107 7

107 8

107 18

107 19

107 20

107 22

107 25

107 30

107 31

109 17

107 32

107 36

107 39

3.5 Atkomstforhold

Atkomst skjer fra fylkesvei 310 på den private veien Åsenstranda. Alle eksisterende hytter i

planområdet har postadresse Åsenstranda.

Noen av de eksisterende hyttene har atkomst helt frem med parkering på egen tomt, men

det er også satt av noen felles parkeringsplasser langs atkomstvegen. Det er i hovedsak en

forutsetning for planarbeidet at det skal være bilvei til hver av de nye hyttetomtene.

Planbeskrivelse 12


3.6 Naturgrunnlag

3.6.1 Grunnforhold

Grunnen i planområdet består i følge NGUS løsmassekart hovedsakelig av bart fjell med

stedvis tynt dekke av løsmasser.

Skogsområdet som ikke er bebygd kan deles inn i to hovedtyper: Lågurtskog/skrapskog og

alm/lindeskog.

Det er gjennomført en geologisk vurdering (Asplan Viak 2013-02-04) av område som på

løsmassekart fra NGU er vist som tykk strandavsetning. Bekken som rinner gjennom

området går på fjell. Område som i planen vil bli avsatt til utbyggingsformål ligger på fast leire

på fjell, topplaget består av aggradasjonssand. I vurderingen konkluderes det med at

området vurderes som egnet for utbygging. Det vurderes ikke å være en risiko for utrasing

ved etablering av lette bygg (hytter). Det anbefales videre at det gjennomføres 2-3 boringer

til fjell. Geoteknisk registrering er bestilt og vil bli gjennomført våren 2013.

Det øvrige området med eksisterende og planlagte nye hytter er delvis bratt og heller mot

sjøen i nord. Disse områdene ligger på fjellgrunn.

Figur 4. Løsmasser

Planbeskrivelse 13


3.6.2 Vegetasjon

Området består i dag fremst av lauvskog som vokser på områder med lav bonitet (krattskog).

Det er noe hogstmodent virke som bør tas ut før det blir igangsatt byggearbeid. Tette

områder må tynnes kraftig. Spesielt i de øvre områdene vil man finne eiketrær i god vekst,

barlind og brisk.

Nordover mot sjøen fortsetter bestanden av furu langs eiendomsgrensen. Dette er også

gamle trær som fra tidligere tider har vært benyttet som grensemarkering.

Selv om denne biotopen ligger utenfor planområdet, er det et mål å ta vare på og fortsatt

skape gammel og grov furuskog. I skogplanen for 107/1 finner man denne beskrivelsen:

”Vestvendt parti på toppen av bratt skrent med gammel, til dels grov furuskog. Flere uvanlig

grove furuer. Noe foryngelse av furu, men positivt med uttak av gran for å forenkle foryngelse

av furu”.

Blomsterplanter som er vanlige for slik skogbunn som i planområdet, er vårblomstene

hvitveis og liljekonvall. Slik er det også her. Utover sommeren og høsten er det ingen arter

som kan sies å dominere, og det er ikke registrert sjeldne vekster.

Området er registrert av Horten kommune og vegetasjonskartet viser følgende: naturtypen

B1a Lavurtskog sørlig/østlig lavland-utforming og D4a Alm-lindeskog østlig utforming og

forekomst av F3 Bergknaus og bergflate.

Det er gjennomført en tilleggs registrering som er vedlagt planforslaget (vedlegg 2, Biolog

Karin Westrum, mai 2012)

Planbeskrivelse 14


Figur 5. Vegetasjonskart, Horten kommune dato?

Tegnforklaring: A6 – Knausskog, B1 – Lavurtskog, D4a – Alm-lindeskog østlig utforming, F3 –

Bergknaus/bergflate

Sjøområdet

Spesielt på steinbunnen vest i sjøområdene vil man finne ulike typer tang. Området som er

beskrevet som velegnet for bading har i tillegg arealer med naturtypen ”Ålegressamfunn”,

som har en svært viktig naturverdi som er nasjonalt viktig.

Planbeskrivelse 15


Figur 8: Naturtyper, Direktoratet for naturforvaltning naturbase

3.7 Kulturminner/ kulturmiljø

Det er gjennomført en arkeologisk registrering i august 2012 (Vestfold fylkeskommune

22.10.2012). 3 kulturminnelokaliteter ble registrert bestående av bosetningsområder fra

steinalder. Områdene er lagt inn som hensynssoner på plankartet.

Det har vært foretatt registrering av nyere tids kulturminner i hele Frebergsvikområdet i 2003

samt en ny vurdering i forbindelse med utarbeidelse av planmaterialet til foreliggende

planforslag (2012). Området har ikke vært særlig attraktivt i nyere tid og det er derfor ikke

mange kulturminner å finne. En redegjørelse/orientering av områdets historiske utvikling er

vedlagt saken (vedlegg 3).

3.8 Friluftsliv og rekreasjon

Området ligger innenfor strandsonen som er fastsatt i rikspolitiske retningslinjer for

Oslofjorden og i kommuneplanens arealdel. Kyststien som er vist i kommuneplanens

arealdel er regulert inn i planforslaget.

Man har slitt med å finne gode sammenhengende kyststitraseer fra Falkensten til grensen

mot Re kommune, men langs stranda som tilhører eiendommen 107/1 har stien vært merket

lenge.

Åsenstranda Velforening har gjennom mange år gjort et godt arbeid for å tilrettelegge for

bading og båtliv. Imidlertid er strandområdet lite. Det har vært nødvendig å stramme inn på

muligheten for å ha egen båt. Det er i gamle kontrakter gitt rett til 11 båtfester.

3.8.1 Bruk av sjø- og strandområde

Den regulerte strandlinja er ca 140 m. Drøyt halvparten av strandområdet er gressbevokst,

men bratt. Selve stranda er 5-7 meter bred – avhengig av tidevannet. 15-20 meter ut fra

strandkanten er det grunt . Et område på ca 50 meter er spesielt velegnet for ”familiebading”.

Lenger ute blir det brådypt.

Planbeskrivelse 16


I 1994 ble det foretatt en mindre vesentlig endring av reguleringsplan B0044. Endringen

omfattet bruk av strandområdet og det ble gitt tillatelse til to faste brygger med båtfester og

tilhørende moringer. Bryggene består av et støpt fundament på land som det sommerstid

kobles til en så kallt «Tønsbergbrygge». Samlet går hele bryggen ca 6-10 meter ut i vannet.

Båtfestene skjer til bryggen og med moring i sjøbunn.

I badeområdet (østre delen av strandområdet) legges det hver sommer ut en

«sommerbrygge», dvs en lem på 5-6 meter som settes på peler som slås ned i sjøbunnen.

Ca 25 meter fra stranden legges det hver sommer ut en badeflåte på ca 9 kvm

Strandområdet ligger værhard til i forhold til vind fra nord /nordvest. Dette gjør det lite

attraktiv når det gjelder å fortøye fritidsbåter. Området lengst vest i strandlinja er avsatt til

dette. Det er brådypt i dette området. Tønsbergbrygga nær eiendomsgrensen gir plass for 5

- 6 båter i størrelsesorden opp til 14 fot. Et tilsvarende antall kan trekkes inn på land i dette

området. Dette er det antall båtfester nåværende hytteeiere har i sine kontrakter.

4 PLANPROSESS

4.1 Oppstart og varsling

I henhold til plan- og bygningsloven § 12-8 ble planarbeidet kunngjort og varslet til

grunneiere, naboer og offentlige myndigheter gjennom brev, datert 09.01.2012, og annonse

på Horten kommunes internettsider. Det ble også annonsert i avisen Gjengangeren

12.01.2012.

04.02.2012 ble det avholdt et åpent møte på Nykirke Bygdehus. Etter det åpne møtet ble det

gjennomført et møte med hytteeierne i planområdet og nærliggende områder. Frammøtet var

meget godt.

Frist for innsending av høringsuttalelser var satt til 20.02.2012 Vestfold Fylkeskommune fikk

forlenget frist til 02.03.2012. Det kom inn 8 merknader og uttalelser.

Planforslaget utløser ikke krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven § 4, og

det er derfor heller ikke utarbeidet noe planprogram.

4.2 Sammendrag av innkomne merknader

Fylkesmannen i Vestfold, brev datert 17.02.2012

Planområdet ligger innenfor virkeområde RPR_O og innenfor strandsonen. I 100-meters

belte mot sjøen skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og

allmenne interesser. Forholdet omkring eksisterende fritidsboliger må i planbeskrivelsen

drøftes i forhold til de prioriterte hensyn i 100-metersbeltet.

Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase viser at plantiltaket berører sjøarealer med

naturtypen Ålegressamnfunn, registrert som svært viktig. Det er også registrert et

bløtbunnsområde vurdert som viktig. Området er nøkkelbiotop for vadefugler, andefugler og

måker. Planbeskrivelsen må belyse i hvilken grad tiltak og aktiviteter vil kunne påvirke

naturverdiene som er påvist i sjøområdet.

Planbeskrivelse 17


Forslagsstillers kommentar

Planområdet ligger i sin helhet innenfor strandsonen. Det er i kommuneplanen avklart at

området kan bygges ut til fritidsbebyggelse og området er regulert til samme formål i

eksisterende reguleringsplan. Det legges ikke til rette for flere brygger eller økt antall

båtplasser. Hytteutbyggelsen vil derfor ikke føre til endret bruk av området men det må

påregnes at flere mennesker bruker området.

Område for Ålegressamfunn er regulert til hensynssone i tråd med kommuneplanens

arealdel. Naturforhold er nærmere beskrevet under punkt 3.6 og 5.11.

Vestfold Fylkeskommune, brev datert 29.02.2012

Planområdet ligger innenfor 100-metersbeltet til strandsonen. Fylkeskommunen har særlig

aktsomhet på tiltak og endringer som skjer innenfor denne sonen og på tiltak som griper inn i

det som er fastlagt som friområde. Det gjøres oppmerksom på at fylkeskommunen vil

vurdere å fremme innsigelse til planforslaget dersom hyttetomt beliggende i friområdet

reguleres til byggeformål og det reguleres inn småbåthavn i planområdet.

Fylkeskommunen har ingen vesentlige merknader til etablering av minirenseanlegg i

skogsbrukområdet.

Frebergsvik er regnet som en svært viktig lokalitet i Norsk steinalderforskning. Området

vurderes derfor som potensielt bra for funn fra steinalderen.

Det må foretas en arkeologisk registrering for å kartlegge bestanden av automatisk fredete

kulturminner, for å oppfylle undersøkelsesplikten i kulturminneloven §9.

Det bes også om at kommunen tar kontakt for en felles befaring slik at nyere tids

kulturminner kan vurderes innenfor planområdet.


I varselbrev, datert 09.01.2012, ble det lagt ved et utkast til plankart. Dette kartet inneholdt

uheldigvis noen feil. Det er ikke aktuelt å regulere inn småbåthavn eller endre

reguleringsformål for del av friområde (FB5). Planforslaget forholder seg helt til

kommuneplanens arealdel.

Arkeologisk registrering er gjennomført august 2012 og rapport følger som vedlegg 6.

Statens Vegvesen, brev datert 20.02.2012

Statens vegvesen har ingen merknader.

NVE, epost sendt 15.02.2012

Det renner en bekk i den nordlige grensa av planområdet, denne må merkes av på

plankartet. Det anbefales at vassdrag reguleres til bruk av vern av sjø og vassdrag. I planen

bør det gjøres en konkret vurdering av og begrunnelse for byggeavstand mot vassdrag.

Eventuelle inngrep og tiltak i kantsonen og i selve vannstrengen må beskrives nærmere.

Det anbefales at ROS-analysen tar med en vurdering av flomfaren og grunn- og

terrengforhold med tanke på skred. Dersom det konkluderes med at det er områder som er

Planbeskrivelse 18


flom- eller skredutsatt, må faresonen avmerkes på kartet som hensynssone og tilknyttes

bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak.


Bekken har veldig lav vannføring og har gravd seg ned til fjell. Den ligger betydelig lavere i

terrenget enn hytteområdene slik at flom ikke vil være noe problem. Bekken går noe inn på

hyttetomt som ligger lengst sydøst i planområdet. Dette er en eksisterende hytte og det

forutsettes derfor at hensyn til flom er vurdert ved bygging.

Siden det er et terrengsprang med en bratt skråning ned mot bekken vil byggetiltak ikke

komme i konflikt med vassdraget. Det er satt krav om at kantvegetasjon skal bevares i

planbestemmelsene. Det er også sikret en avstand mellom utbyggingsformål og bekken som

varierer mellom 10 og 20 meter.

Det vises til planbeskrivelsens punkt 3.6 der de geotekniske forholdene er beskrevet. En

nærmere geoteknisk undersøkelse vil bli gjennomført våren 2013 og foreligge til

sluttbehandling av reguleringsplanen. ROS-analysen har med denne vurderingen.

Skagerak Energi (Nett), brev datert 07.02.2012

Skagerak Nett AS har eksisterende nettstasjoner montert i nærheten av det aktuelle

hytteområdet samt et lavspent luftnett inne på selve planområdet. Lavspentnettet forsyner

eksisterende hytter med strøm. Flytting eller endring av luftnettet må i sin helhet bekostes av

utbygger. Det bør så tidlig som mulig i prosjektet avklares om det skal settes opp belysning

av veger og turveger og om dette skal kobles til det offentlige veglysnettet.

Forslagsstillers kommentar:

Informasjonen tas med videre i prosjekteringsfasen.

Vesar, brev datert

Vesar har ingen innvendinger så fremt renovasjonsforskriftens §9 Plassering av

oppsamlingsenheter og krav til veistandard blir fulgt.


Tas til etterretning. Oppstilling for renovasjon vil være den samme som for dagens situasjon,

ved avkjørselen fra Fv 310 (utenfor planområdet).

Oslofjordens friluftsråd, brev datert 21.02.11 (2012?)

OF er opptatt av at friområdet og lokal turvei i friområdet (kyststi) videreføres i nytt

planforslag og ikke reduseres i omfang. Det bør i reguleringsbestemmelsene også fremgå at

stinett i fremtiden kan merkes.

Det vises til naturmangfoldloven §8, kunnskapsgrunnlaget og §9 føre-var-prinsippet. Så vidt

OF kjenner til er området ikke tidligere kartlagt ifht biologisk mangfold. Det anbefales at en

fagbiolog kartlegger området i sommerhalvåret før en utbygging, slik at ev truede eller

sjeldne arter kan ivaretas i planprosessen. En bør også vurdere å undersøke området ifht

kulturminner i forbindelse med planarbeidet.

Planbeskrivelse 19



Den lokale turveien med merking opprettholdes i planforslaget.

Det er foretatt en kartlegging av fagbiolog og rapport finnes med som vedlegg 3.

Kulturminneregistrering er gjennomført august 2012, vedlegg 6.

Svein Sveberg, epost datert 19.02.2012

Sveberg er eier av hytte på Åsenstranda 34 som ligger nærme vannet. Han ønsker at

planforslaget skal vise veg og parkeringsplass i nærheten av Åsenstranda 34 som i dag

benyttes til parkering.


Det ønskes å legge restriksjoner på kjøring til stranden. Atkomst til hyttene opprettholdes

men parkering er det kun aktuelt å etablere på viste fellesarealer for dette formålet. Hyttene

på gnr/bnr 107/32 og 107/36 kan parkere en bil ved sin tomt som tidligere.

Åpent møte med hytteeiere

3. februar 2012 ble det avholdt et møte med samtlige hytteeiere. Det ble orientert om

planarbeidets status og fremdrift og løsninger særlig i forhold til trafikk og veg ble drøftet.

Planforslaget har videreført de merknader som kom inn i møtet. Referat finnes med som

vedlegg 5.

Planbeskrivelse 20


5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAG OG KONSEKVENSER

5.1 Plandata

Planområdet omfatter ca 49,6 daa. Av dette er ca 6 daa område i sjø.

Det er ikke forventet vesentlige konsekvenser i forhold til gjeldende plan.

Planforslaget omfatter følgende formål:

Formål Areal

Fritidsbebyggelse Ca 28 daa

Veg 0,66 daa

Kjøreveg 1,7 daa

Gangveg 0,18 daa

Annen vegggrunn - grøntareal 1,3 daa

Parkering 1,2 daa

Grønnstruktur – Friområde og turveg 6,6 daa

Naturområde 2,9 daa

Friluftsområde i sjø og vassdrag 6,5 daa

5.2 Hyttebebyggelse

Planforslaget åpner for en etablering av maks 18 nye hytter, i tillegg til de 15 eksisterende.

Dette tallet kan bli redusert da bilkjøring frem til hyttene og bratt terreng vanskeliggjør noen

tomter.

Bestemmelser i kommuneplanens arealdel er fulgt opp i forslag til regulering. Hyttene kan ha

en maks størrelse på 80 kvm BRA og skal tilpasses terreng og eksisterende hytter i form og

materialbruk.

Det er i planarbeidet og forslag til tomtedelingsplan lagt vekt på å bevare stedets kvaliteter

både med hensyn til natur, allmenne friluftsinteresser og eksisterende hytteeiere.

I utgangspunkt var det kun tenkt å etablere hytter i allerede regulert hytteområde. Da den

arkeologiske registreringen viste behov for å avsette relativt store områder til hensynssoner

slik at store deler ikke kan bebygges ble det tatt inn et område som i tidligere reguleringsplan

var satt av til skogbruk, nordøst innenfor planområdet. Dette området er avsatt til

Planbeskrivelse 21


fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel og det vil kun være et begrenset areal som

settes av slik at 2 hytter samt renseanlegg kan etableres i dette området.

Figur 7: Skisseforslag til plassering av nye hytter

5.3 Trafikkforhold og parkering

5.3.1 Biltrafikk og parkering

All biltrafikk skjer på privat bomvei med avkjøring fra riksveien. Planområdet består av bratt

terreng og det er derfor lagt til rette for to atkomster til området. Hytter på det øvre

høydenivået, mot sør, får atkomst via en opprustet skogsvei. Hytter på det lavere nivået, mot

nord, vil benytte dagens hovedvei til hytteområdet. På grunn av hensynssone til kulturminne

og bratt terreng vil det ikke bli kjørbar atkomst til alle hyttetomter.

I eksisterende reguleringsplan er parkering vist som fellesareal. Det nye planforslaget legger

opp til at flere kan kjøre frem til egen hyttetomt med egen biloppstillingsplass.

Noen av fellesparkeringsplasser vil bli opprettholdt. Parkeringsplassen ved hytta lengst øst

(f_P1) vil være hovedparkeringen for dem som ønsker å benytte bil til stranda. Fra krysset

øst for 107/25 stenges veien mot stranda for biltrafikk – med unntak av trafikk til de 5

hyttene som ligger i dette området (FB3).

Planbeskrivelse 22


Gående og syklende benytter samme innfartsvei som de som kjører bil.

5.3.2 Gangveger

De to høydenivåene bindes sammen med en gangsti. Arealet mellom 107/25 og 107/20

opparbeides som snarvei til stranda. Eksisterende sti til Vegge - nord for 107/17

opprettholdes.

Kyststien er en sentral trafikkåre for gående og nåværende merkede trasé opprettholdes.

5.4 Vann, avløp og renovasjon

5.4.1 Vann

For de nye hyttene vil vann til husholdningsbruk bli hentet fra to nye borehull i øvre del av

feltet. 13 av de eksisterende hytter beholder sitt” gamle borehull. Det gjør også de to hyttene

som er knyttet til et borehull utenfor planområdet. Vann fra nåværende borehull er av god

kvalitet

5.4.2 Avløp

Horten kommune har i 2009 godkjent avløpsplan for området. Planen vil nå bli iverksatt. Når

det gjelder miljøkonsekvensene, er følgende avsnitt hentet fra den utreding som lå til grunn

for planvedtaket:: ”Samlet sett vurderes tiltaket som positivt for området idet også

kloakkutslippene fra dagens bebyggelse etter hvert tilknyttes nytt avløpsanlegg..

Med de rensekrav som forurensingsforskriften kap. 13 forutsetter – kombinert med etablering

av et dyputslipp på 30m, vil mulig forurensing av både badevannet og drikkevannet fra lokale

brønner bli minimalisert”. (Utslippstillatelse - Åsenstranda , sak 008/09)

Renseanlegget er markert med eget formål på plankartet. Bygning for selve anlegget utgjør

ca 25 kvm i grunnflate, i tillegg må det være plass for en servicebil å snu innenfor området.

5.4.3 Renovasjon

Nåværende hytteeiere leverer sitt søppel i sorteringscontainere ca 50 meter før utkjøring til

fylkesveien. Denne ordningen videreføres i tråd med de praktiske råd VESAR gir for

mottaket.

5.5 Friområde og rekreasjon

I forhold til gjeldende reguleringsplan er friområdet utvidet. Dette er gjort for å markere at

selv om ny hyttebebyggelse vil være forholdsvis konsentrert er det spesielt nær sjøen satt av

områder til felles bruk også for andre som måtte ønske å ferdes i området.

Toppen lengst sør i feltet vil ha mulighet til å bli et populært utkikkspunkt.

De områder nær sjøen som ikke allerede er lagt ut som eksisterende tomter, er sikret for

allmenn bruk. På sikt kan friarealene vest i området gjøres mer tilgjengelig enn i dag.

Selve strandområdet er lite, og det kan lett ”privatiseres” for eksempel på fine sommerdager.

En tydelig merking av Kyststien vil være med på å bidra til en forståelse at også dette

området er et friområde for alle.

Planbeskrivelse 23


I tidligere reguleringsplan var det regulert inn en smal stripe friområde mot øst (sti mellom

reguleringsforslagets f_P3 og plangrensen). Denne har ingen funksjon da den kun fører ut til

et meget bratt område og er derfor tatt ut av dette planforslaget.

5.6 Sjø- og strandområde

Dagens bruk opprettholdes med strand for bading i nordøst og område for båter i nordvest. I

reguleringsforslaget legges det ikke til rette for flere faste brygger.

Det er ikke aktuelt å legge til rette for flere båtplasser enn dagens. For større båter og nye

hytteeiere henvises det derfor til Nykirke båtforenings moloanlegg vest for Frebergsvik – ca 1

km unna.

Å legge ut moringer slik at man kan ha båter ”på svai” tillates ikke. Dette vil forstyrre i det

området som er aktuelt for bading og passerende båttrafikk til/fra naboeiendommen.

Det er ikke tillatt å kjøre til stranden. Siste del av atkomstveg til eksisterende hytter er i

planforslaget regulert til veg og turveg for å markere at hovedveg opphører.

Figur 8: Bilde over dagens situasjon

Planbeskrivelse 24


5.7 Universell utforming

Planområdet er meget bratt og det er umulig å oppnå veger med stigning tilpasset

forflytningshemmede. Planen legger opp til kjøring frem til de fleste av hyttene og dette vil

gjøre det lettere for forflytningshemmede å skaffe seg hytte i området.

Det er foreløpig ikke avklart om området skal bygges ut som et felt eller om hver hytte

bygges ut enkeltvis. Det vil være mulig for hver enkelt hytteutbygger å etablere bebyggelse

etter prinsippene om universell utforming. Planen vil imidlertid ikke ha noen andre krav

utover det som finnes med i teknisk forskrift.

5.8 Landskap og synlighet

I den delen av planområdet som er bebygd ligger hyttene i stor grad vendt mot nordvest. De

nye og bakenforliggende hyttene vil i større grad være vestvendte. Høydeforskjellene vil ikke

være så store som i det området som i dag er bebygd og vegetasjon som bevares vil føre til

at man ikke ser alle hyttene samtidig. Planen går heller ikke til topps i terrenget slik at ingen

hytter blir liggende i silhuett mot himmelen.

Figur 9: Synlighet fra sjøen. Hvite hytter – eksisterende, gule hytter – nye

Deler av planområdet er meget bratt og terrenginngrep må gjennomføres for å få bygget

hyttene. I kommuneplanens arealdel er det satt en bestemmelse om at skjæring ikke tillates.

Etter en vurdering av områdets terreng er konklusjonene at fylling vil være mer synlig og

utgjøre en større terrengforandring enn skjæring. Bestemmelsene til foreliggende planforslag

åpner derfor for å tillate skjæring. Det stilles også krav til forhold mellom fylling og skjæring

for å få minst mulig synlig terrengforandring.

Planbeskrivelse 25


5.9 Forhold til kulturminner

Under den arkeologiske registreringen ble det lokalisert flere funnsteder fra steinalder.

Lokalitetene er sikret med hensynssoner med en ytre avgrensning på 5 meter fra nærmeste

lokalitet. Reguleringsbestemmelsene sikrer at hensyn ivaretas.

Innenfor hensynssone H370_2 er det regulert et turdrag. Turdraget forholder seg til

eksisterende sti. Stien tillates opprettholdt men det må ikke gjennomføres tiltak som kan

skade kulturminnet og eventuelt utbedring av stien må foregå gjennom å legge duk og

deretter fylle opp med masser. Reguleringsbestemmelse §7.2.

Atkomstveg f_KV3 ligger i helt i randsonen av kulturminne og ekstra varsomhet på vises ved

etablering av vegen samt ved anleggsarbeid for nærliggende hytter.

Reguleringsbestemmelse §7.2.

5.10 Naturforhold

Område for hytteutbygging inneholder ingen truede arter og har begrenset biologisk

mangfold. Dette fordi kratt og underskog har fått dominere. Hytteeiere har også tatt seg til

rette ved å felle trær som for dem sto i veien for utsikten eller grave seg en parkeringsplass

der det passet dem.

Nå vil området i langt større grad bli bebygd etter en plan, og det blir lagt til rette for

helårsbruk av hyttene. Dermed vil kvaliteter som dette området har når det gjelder natur og

mangfold, i langt større grad synliggjøres.

Bekken som renner i plangrensen mot nordøst har lav vannføring (tørker delvis ut om

sommeren) og har gravd seg ned til fjell. I tillegg ligger bekken betydelig lavere i terrenget

enn utbyggingsområdet slik at det uansett ikke vil være aktuelt å gjøre noen tiltak i

kantsonen. Området rundt bekken er vist som naturformål i planforslaget. Formålsgrense

mellom naturformål og fritidsbebyggelse ligger 10-20 meter fra bekken, slik at det sikres en

buffersone til vassdraget.

Utbyggingen medfører en økning av antall hytter og dermed også en økning av antall

mennesker som vil benytte seg av stranden og sjøen. Økt bruk vil føre til økt slitasje og

større konflikt mellom mennesker og natur. Plantiltaket legger imidlertid ikke til rette for noen

direkte inngrep i sjøområdet mer enn det som er der i dag. Planforslaget tillater ikke flere

båtplasser og legger derfor ikke til rette for økt båttrafikk. Dagens forhold med brygger etter

tillatelse gitt i 1994 opprettholdes. Disse vil delvis ligge i område for hensynssone.

Strandsonen i Frebergsvik skiller seg stort mellom området som nå reguleres i øst

(Åsenstranda/Veggestranda) og selve viken i vest. Inne i viken vest for planområdet er det

langgrunt med leirbunn. Her er det forekomst av ålegress og fuglebestand med vadefugl,

ender og svaner.

I strandsonen i planområdet er det mest steinbunn og dypere vann. Det er en god del fugler

her også, fremst ulike måker samt svaner og ender men ingen som hekker i området.

Strandområdet mot vest (utenfor planområdet) som er mest sårbart vil ikke bli berørt av

plantiltaket.

Planbeskrivelse 26


5.10.1 Forhold til naturmangfoldloven

De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven skal legges til grunn ved utøvelse

av offentlig myndighet, og det er gjort følgende vurderinger:

Til § 8 om kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapsgrunnlaget er basert på opplysninger fra

Direktorat for naturforvaltning (Naturbase og Artdatabank), kommunens egne

registreringer samt en registrering av feltbiolog. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å

være tilstrekkelig.

Til § 9 om føre-var-prinsippet: Spesielt sårbare områder som sjøområde og vassdrag

(bekk) er sikret gjennom formålsavgrensninger, hensynssoner og bestemmelser.

Reguleringsbestemmelse 3.1.7 sikrer også ivaretakelse av verdifulle treslag i

utbyggingsområder.

5.11 Risiko og sårbarhet (flom og skred)

Som beskrevet i punkt 3.6.1 er det foretatt en geologisk vurdering som viser til at område

med marin strandavsetning består av fast leire. Bygging av to hytter samt avløpsanlegg

anses ikke å påvirke grunnstabiliteten og dermed er det heller ikke risiko for skred. Før

sluttbehandling av planen vil det bli gjennomført en nærmere geoteknisk registrering for å

konkretisere denne vurderingen.

Vassdrag/bekk som går i planavgrensningen mot nordøst ligger lavt i terrenget, går på fjell

og har lav vannføring. Bekken vurderes derfor ikke å utgjøre noe problem i forhold til flom

eller skred.

Vedlegg:

Vedlegg 1: ROS-analyse, 28.02.2013

Vedlegg 2: Skisseforslag til plassering av hytter og bilder fra modell

Vedlegg 3: Biologisk registrering , Karin Westrum, 17.06.0212

Vedlegg 4: Nyere tids kulturminner , Lars Frebergsvik, 22.05.2012

Vedlegg 5: Referat fra åpent møte på Nykirke Bygdehus, 04.02.2012

Vedlegg 6: Arkeologisk rapport, Vestfold fylkeskommune, 22.10.2012

Vedlegg 7: Geologisk områdevurdering, Asplan Viak AS, 04.02.2013

new planbeskrivelsekart.tonsberg.kommune.no/regplanhorten/planbeskriv/00373... · 2014. 2. 13. ·...

Documents