områdeplan for grandfjæra i molde...

1

Områdeplan for Grandfjæra i Molde PLANBESKRIVELSE

Plannr. 1502201128

10.01.2013

Planområdet sett fra Varden. Foto: Asplan Viak

PLANBESKRIVELSE – OMRÅDEPLAN FOR GRANDFJÆRA I MOLDE

2

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Molde kommune

Rapportnavn: Planbeskrivelse

Utgave/dato: 1.2 10.01.2013

Plannr.: 1502201128 Referanse plankons.: 528021

Oppdrag: Områdeplan for Grandfjæra

Oppdragsbeskrivelse: Planforslag

Oppdragsleder: Hilde Bøkestad

Fag: Plan/ Arkitektur/ Landskap/ Veg/ Trafikk/ Støy

Leveranse: Høring/offentlig ettersyn

Skrevet av: Hilde Bøkestad/ Yngvild Meinseth

Kvalitetskontroll: Hilde Bøkestad/ Yngvild Meinseth/ Diana van der Meer

Asplan Viak AS www.asplanviak.no

Planområdet sett fra Piren. Foto: Asplan Viak

http://www.asplanviak.no/

3

INNHOLDSFORTEGNELSE

Innholdsfortegnelse ....................................................................................................................................................... 3 Innledning ....................................................................................................................................................................... 5

Bakgrunn ................................................................................................................................................................. 5 Omfang ................................................................................................................................................................... 6 Premisser og forutsetninger .................................................................................................................................... 6 Hensikten med planen ............................................................................................................................................. 6 Formål ..................................................................................................................................................................... 6 Forslagsstiller, plankonsulent og eierforhold ........................................................................................................... 7 Tidligere vedtak i saken ........................................................................................................................................... 8 Utbyggingsavtaler.................................................................................................................................................... 8 Plantype .................................................................................................................................................................. 8

Planprosessen ................................................................................................................................................................ 9 Varsel om oppstart .................................................................................................................................................. 9 Planprogram ............................................................................................................................................................ 9 Samarbeid ............................................................................................................................................................... 9 Medvirkningsprosess ............................................................................................................................................... 9

Planstatus og rammebetingelser ................................................................................................................................ 11 Overordnede planer .............................................................................................................................................. 11 Gjeldende reguleringsplaner i området ................................................................................................................. 12 Tilgrensende reguleringsplaner ............................................................................................................................. 12 Temaplaner ........................................................................................................................................................... 13 Arkitektkonkurransen 2003 .................................................................................................................................... 13 Statlige planretningslinjer, rammer og føringer ...................................................................................................... 13

Beskrivelse av planområdet i dag............................................................................................................................... 15 Beliggenhet ........................................................................................................................................................... 15 Dagens arealbruk i planområdet og tilstøtende arealer ......................................................................................... 15 stedets karakter ..................................................................................................................................................... 15 Landskap ............................................................................................................................................................... 16 Kulturminner og kulturmiljø .................................................................................................................................... 17 Naturverdi, rekreasjonsverdi og landsbruk ............................................................................................................ 17 Trafikkforhold......................................................................................................................................................... 18 Barn- og Unges interesseR ................................................................................................................................... 19 Sosial infrastruktur................................................................................................................................................. 19 Universell tilgjengelighet ........................................................................................................................................ 19 Teknisk infrastruktur .............................................................................................................................................. 20 Grunnforhold ......................................................................................................................................................... 20 Støyforhold ............................................................................................................................................................ 21 Luftforurensning .................................................................................................................................................... 22 Næring .................................................................................................................................................................. 22

Beskrivelse av planforslaget ....................................................................................................................................... 23 Planlagt arealbruk ................................................................................................................................................. 23 Tidsfaser for gjennomføring .................................................................................................................................. 24 Krav om detaljregulering ....................................................................................................................................... 25 Aktuelle reguleringsformål ..................................................................................................................................... 25 Bebyggelsens plassering og høyde ...................................................................................................................... 25 Bomiljø/ bokvalitet ................................................................................................................................................. 28 Parkering ............................................................................................................................................................... 29 Tilknytning til infrastruktur ...................................................................................................................................... 29 Trafikkløsning ........................................................................................................................................................ 29 Planlagte offentlige anlegg .................................................................................................................................... 31 Miljøoppfølging ...................................................................................................................................................... 31 Universell utforming ............................................................................................................................................... 31


4

Uteoppholdsareal .................................................................................................................................................. 32 Landbruksfaglige vurderinger ................................................................................................................................ 33 Kollektivtilbud ........................................................................................................................................................ 33 Kulturminner .......................................................................................................................................................... 34 Sosial infrastruktur ................................................................................................................................................ 34 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til off. nett ............................................................................................... 34 Plan for avfallshenting/ Søppelsug ........................................................................................................................ 34 Avbøtende tiltak/ Løsninger ROS-analyse ............................................................................................................ 34 Rekkefølgebestemmelser ..................................................................................................................................... 35

Virkninger/ konsekvenser av planforslaget ............................................................................................................... 37 Utredningsalternativer ........................................................................................................................................... 37 Metodikk ................................................................................................................................................................ 37 Sammendrag av konsekvensutredningene ........................................................................................................... 37 Risiko- og sårbarhetsanalyse ................................................................................................................................ 38 Tematisk sammenfatning av konsekvensutredningene ........................................................................................ 43

Innkomne innspill ............................................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert. Innkomne innspill før 1. gangs behandling ........................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Innkomne innspill fra høring ................................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.

Avsluttende kommentar .............................................................................................................................................. 51

Områdeplan for Grandfjæra som bindeledd mellom Molde sentrum og handels- og serviceområdet på Moldegård. Ill.: Asplan Viak

5

INNLEDNING

BAKGRUNN

Grandfjæra defineres i denne sammenhengen som området sør for Fv400/E39, mellom fergekaia og Storsenterområdet. Grandfjæra ligger svært sentralt i Molde by med stort potensiale for utvikling av kvaliteter knyttet til natur og beliggenhet. Potensialet har inspirert til utvikling av planskisser for områdene i en årrekke. Kommunedelplanen viser arealene som trafikkformål, næring og industri i forlengelsen av eksisterende virksomhet fra øst. Prosjektet Grand Fiære som nå er under utvikling har en annen tilnærming enn kommuneplanen, og ønsker å gjøre områdets kvaliteter tilgjengelige for boligformål/blandet aktivitet. Dette vil være et viktig steg i retning av å binde områdene sammen i en videre utvikling av sentrum. Det er derfor en målsetting at Grandfjæra utvikles med urbane kvaliteter.

Grand Fiære prosjektet utvikles av grunneierne Oshaug Metall AS (OM) og Molde Næringseiendom AS (MNE) gjennom selskapet Grand Fiære Utvikling AS (GFU). Utviklingsprosjektet Grand Fiære utgjør en del av planområdet som det nå legges fram forslag til områderegulering for. Plantypen områdeplan og utvidelse av planområdet til å omfatte mer enn utviklingsprosjektet Grand Fiære, ble besluttet fordi gjeldende reguleringsplaner for de aktuelle områdene foreligger «stykkevis og delt» og til dels er utdaterte, samt at området Grandfjæra har utfordringer som må vurderes i en større sammenheng.

Ved utvidelse av planområdet til begge sidene for utviklingsprosjektet Grand Fiære ble fergekaiområdet innlemmet i vest og næringseiendommene som eies av MNE ble del av planområdet mot øst. Innenfor områdeplanen har delområdene ulik detaljeringsgrad i forhold til konkrete foreliggende prosjekt og framdrift på disse.

En hovedutfordring i planarbeidet er forholdet til eksisterende og framtidig trafikksituasjon. Molde er et knutepunkt for trafikk. E39 kommer inn i Molde sentrum fra øst, forbi Årø - Molde lufthavn og inn til fergeoppstillingsanlegget. Vest for fergeoppstillingen ligger også bussterminalen. Det er store planer for å legge om hovedtrafikkårene gjennom byen bl.a. gjennom prosjektene Møreaksen og Bypakke Molde. I framtiden er det planer om at ferga erstattes av en fjordkryssing med undersjøisk tunnel. Likevel vil ferjekaia være i drift over noe tid, men kan defineres som en midlertidig situasjon jfr. perspektivene nedfelt i vedtatt reguleringsplan for Molde sentrum. For områdeplanen er det viktig å finne gode løsninger og håndtere trafikksituasjonen, og andre veg- og trafikkrelaterte problemstillinger både i kort og langt perspektiv.

Planens utstrekning og forholdet mellom «områdeplan for Grandfjæra og utviklingsprosjektet Grand Fiære». Ill.: Asplan Viak

Utviklingsprosjektet Grand Fiære


6

OMFANG

Planen omfatter et areal på totalt 152.000 m2 og legger til rette for en betydelig utvikling med utbygging av ca. 100.000 m2 BRA. Det foreslås å regulere med stor grad av fleksibilitet og blandet formål, med utgangspunkt i en anslagsvis fordeling med ca. 50% innslag av boliger og ca. 50% avsatt til næringsformål, fortrinnsvis som kontorarbeidsplasser og servicetilbud.

PREMISSER OG FORUTSETNINGER

Planområdet er i dag brukt til fergeoppstillingsareal, lager og industri. Det er et premiss for gjennomføring av områdereguleringen at fergeterminalen flyttes eller legges ned, og at Oshaug Metall AS flytter ut av området.

Det er en forutsetning at området kan utvikles trinnvis og at utbyggingen i utviklingsprosjektet Grand Fiære lar seg gjennomføre helt eller delvis med dagens trafikksituasjon, og lar seg tilpasse til en framtidig trafikksituasjon der arealet til fergeterminalen omdisponeres til utbyggingsformål og rekreasjonsareal. Det er også en forutsetning at utflyttingen av Oshaug Metall AS kan skje samtidig med at deler av området utvikles og tas i bruk.

Planområdet ligger langs sjøfronten. Det er forutsatt at man kan fylle ut og/eller etablere konstruktive elementer i sjøen utenfor dagens landareal.

HENSIKTEN MED PLANEN

Hovedmålsetting for planarbeidet

Grandfjæra skal være en dynamo for byutvikling i Molde, bli en ny attraktiv bydel og et bindeledd mellom eksisterende sentrum og handels- og serviceområdet på Moldegård.

FORMÅL

Formålet med områdeplan for Grandfjæra er å tilrettelegge for en langsiktig utvikling av fergeoppstillingsarealet, og en omforming av dagens industri og lagerområde til et byutviklingsområde. Området skal:

være et godt sted å bo, arbeide og oppholde seg

tilby et mangfold i tilbud av boliger og arbeidsplasser, gjerne i kombinasjon med et høykompetansemiljø

by på god arkitektonisk kvalitet, med mangfold og variasjon

være en attraksjon for Molde som by

ta vare på den unike kvaliteten langs sjøfronten, som et gode for hele byen ved at offentligheten skal sikres tilgjengelighet

utvikles på en god energi- og miljømessig måte

være tilrettelagt for universell utforming

Flyfoto av planområdet. Strek viser ca. plangrense. Foto: Molde Kommune

7

FORSLAGSSTILLER, PLANKONSULENT OG EIERFORHOLD

Molde kommune ble årsskiftet 2011/ 2012 enige med Grand Fiære Utvikling AS (GFU) eid av Oshaug AS og Molde Næringseiendom, om å inngå et samarbeid om å utarbeide en områdeplan for Grandfjæra. Dette fordi området både vil få en langsiktig utvikling, innehar en rekke problemstillinger som er av generell samfunnsmessig interesse, og fordi kommunen og GFU har felles interesse av å utvikle sentrum mot øst. Øvrige store eiendomsbesittere i planområdet er Statens Vegvesen som eier fergeoppstillingsarealet, Hans Thiis Nagel Møller og Lønseth.

Asplan Viak AS har vært plankonsulent for oppdraget.

Følgende eiendommer er berørt av områdeplanen:

Eiendomsbesitter Eiendom (gårds og bruksnr.)

Molde Kommune (sterk rød) 25/317, 25/944, 25/946, 25/958, 25/975, 25/1490 og 25/1498

Statens Vegvesen region Midt (svak rød) 25/192, 25/948, 25/1380, 25/1542 og 25/1543

Grand Fiære Utvikling AS (GFU) 25/984, 25/987, 25/1383, 25/1384, 25/1493, 25/1496 og 25/1674

Molde Næringsiendom m.v. (MNE) 25/988, 25/1494, 25/1675, 25/1676, 25/1677 og 25/1678

Molde Mølle m.v. (1) 25/993, 25/1388

H.T. Nagel Møller (2) 25/365, 25/1535

Brunvoll Holding (3) 25/983, 25/1381 og 25/1382

L. Vorpenes (4) 25/982

S. A. Sættem (5) 25/970

J. Sættem (6) 25/969 og 25/1497 (eid sammen med O.K. Sættem)

Grunneierinteresser i området. Ill.: Asplan Viak

GFU

MNE

(1)

(2) (3)

(4)

(5)

(6)


8

TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN

Vedtak om planprogram

Plan- og utviklingsutvalget behandlet saken 24.01.2012 slik:

«Plan- og utviklingsutvalget godkjenner i medhold av Plan og bygningslovens § 4-1 andre avsnitt forslag til planprogram for områdeplan med konsekvensutredning for Grandfjæra, slik dette framgår av dokument 16.01.2012, med følgende tillegg under.

Utredningstema:

Risiko og sårbarhetsanalyse: Rasfare i sjøgrunn må undersøkes.

Grunnforhold i sjø: Grunnboring må gjennomføres.

Trafikk: Det må gjennomføres kapasitetsvurdering i kryss.

Fra saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget 17.04.2012:

Vedtak:

Plan- og utviklingsutvalget godkjenner i medhold av Plan og bygningslovens § 4-1 planprogram for områderegulering Grandfjæra, datert 30.03.2012.»

Plan- og utviklingsutvalget behandlet planforslaget 28.08.2012, med følgende vedtak:

«Plan- og utviklingsutvalget anser at konsekvensutredningen med vedlegg oppfyller utredningsbehovet gitt i vedtatt planprogram. Plan- og utviklingsutvalget godkjenner i medhold av plan- og bygningsloven § 12-10 at forslag til områderegulering for Grandfjæra, plan nr. 1502201128, plandokument datert 06.08.2012 med vedlegg, blir lagt ut til offentlig ettersyn med følgende endring i reguleringsbestemmelsene:

Pkt 5.1 Byrom (PRK 1):

Deler av området PRK 1 settes av til offentlig park som skal opparbeides som et byrom tilrettelagt for mangfoldig bruk, rekreasjon og lek for befolkningen i Molde. Øvrige deler av området settes av til forretning/service og bolig.»

UTBYGGINGSAVTALER

Det er ikke inngått utbyggingsavtale. Planen vil danne grunnlag for slik utbyggingsavtale.

PLANTYPE

I henhold til Plan- og bygningslov av 27.juni 2008 skal det utarbeides planprogram og konsekvensutredning for alle planer som avviker fra kommuneplanens arealdel og som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I Kommunedelplan 2000-2010 er området regulert til næring og industrianlegg, som avviker fra ny tiltenkt utvikling med stort innslag av boliger.

Planformen områdeplan er valgt for å komme fram til en forsvarlig planavklaring og plangjennomføring for bygge- og anleggstiltak, flerbruk, trafikkforhold og forhold til berørte private- og offentlige interesser.

9

PLANPROSESSEN

VARSEL OM OPPSTART

Det ble satt inn annonse i Romsdals Budstikke 31.01.2012, og oppstart av planprogram og planarbeid ble annonsert på Molde kommunes nettsider samtidig.

PLANPROGRAM

Planprogram ble lagt fram til 1. gangs behandling 24.01.2012. Deretter ble planprogrammet lagt ut på høring i 6 uker med høringsfrist 09.03.2012. Den samme fristen ble brukt for innspill til planarbeidet. Planprogrammet ble vedtatt 17.04.2012.

SAMARBEID

Det har vært gjennomført koordineringsmøter mellom Molde kommune, Grand Fiære Utvikling AS og Asplan Viak AS hver 14. dag, der ulike problemstillinger har vært debattert. HRTB arkitekter har også jevnlig vært til stede på møtene.

MEDVIRKNINGSPROSESS

Åpent møte

01.03.2012 ble det annonsert og arrangert et åpent møte i Molde rådhus der planarbeidet ble presentert i en innledende fase. Det var ca. 40 deltakere hvorav 29 skrev seg på liste og fikk oversendt et kort referat fra møtet.

Regionalt planforum

28.03.2012 ble planarbeidet så langt presentert i regionalt planforum i Møre og Romsdal Fylkeskommune, og diskutert i et planfaglig forum.

Særmøter

Det har vært gjennomført til sammen 5 særmøter med Statens Vegvesen for å koordinere arbeidet mot interessene rundt trafikkavviklingen i området. I tillegg har det vært dialog med Molde og Romsdal havn IKS og Molde Brannvesen.

Presentasjon for Plan- og utviklingsutviklingsutvalget. i Molde kommune

12.06.2012 ble saksgangen og problemstillinger i planarbeidet presentert for Plan- og utviklingsutvalget i Molde kommune, og prosjektet Grand Fiære ble presentert for Plan- og utviklingsutvalget 27.11.2012.

Det har for øvrig vært flere presentasjoner av prosjektet i media underveis i planarbeidet, slik at befolkningen i Molde har kunnet gjøre seg kjent med prosjektet.

Barn og unges medvirkning

Både barnas representant og ungdomsrådet har hatt tilgang på alt materialet og vært invitert inn i planprosessen.


10

Arbeidsmøte mellom kommune, plankonsulent, arkitekt, prosjektledelse og bestiller.

11

PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER

OVERORDNEDE PLANER

Fylkesplan for Møre og Romsdal 2009-2012

Planen med undertittel “Vi vågar litt meir”, fokuserer på bl.a. følgende hovedmål for verdiskapning:

“Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som saman medverkar til berekraftig utvikling gjennom større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn.”

Dette er tenkt fulgt opp med bl.a. følgende resultatmål:

“Større og mindre tettstader skal gjerast attraktive for busetting og lokalisering av næringsverksemd.”

“For å betre konkurransevilkåra til industrien, skal det byggjast opp gode kunnskapsmiljø rundt industriklyngene.”

“Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal kvart år reduserast, slik at vi oppfyller nasjonale og internasjonale klimamål.”

Man har også bl.a. angitt følgende viktige flaggsak:

Flaggsak1: Ferjefri stamveg(E39) gjennom Møre og Romsdal

Møre og Romsdal Fylkeskommune er i gang med revisjon av fylkesplanen, og har i planprogram for planarbeidet beskrevet at sentrale problemstillinger/utfordringer framover vil være å:

«Sikre næringslivet gode rammevilkår for utvikling og unngå at funksjonar og oppgåver blir flytta ut av regionen.»

«Skaffe meir kunnskap om byane som motor for regional utvikling og ta ut deira potensial som utviklingsaktør, lokalt og regionalt.»

Regional Planstrategi 2012-2016. Planstrategien viser til ny Plan og bygningslov som erstatter fylkesplanlegging med regionplanlegging. I dokumentet vises til at det er forventninger fra staten til at Regional planstrategi skal fokusere på temaene:

“demografisk utvikling; klima og energi; by- og tettstadsutvikling; samferdsel og infrastruktur; verdiskaping og næringsutvikling; natur, kulturmiljø og landskap, samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø.”

og at et gjennomgående perspektiv i alle temaene vil være:

“folkehelse, universell utforming, klima, naturmangfald og kulturhistoriske verdiar”

Kommuneplan 2002-2010 - Visjon og overordnet mål

Under punktet «Hjerte for regionen» er det angitt at Molde kommune skal være et sterkt, attraktivt og funksjonelt region- og kommunesenter i vekst, framstå som en attraktiv handels- og møteplass og til enhver tid være en av Norges viktigste kunnskapsbyer. Sentrumsutvikling er definert som et satsningsområde.

Energipolitisk handlingsplan for Molde kommune, mai 2008

Handlingsplanen omfatter tre hovedfokusområder:

Energieffektivisering, mål om 10% reduksjon innen 2013.

Øke andelen fornybare energikilder, med et mål om fordobling av forbruket av biobrensel innen år 2015

Minske utslipp, med et mål om å halvere utslipp fra stasjonær forbrenning fra dagens nivå.

Kommunedelplan 2000-2010 - Molde by

Kommundelplan 2000-2010 for Molde by er en selvstendig del av kommuneplanens arealdel og regulerer Grandfjæra til trafikkformål, næring og industri. Arealet i sjø er satt av til ferdselsområde.

Planforslaget avviker fra gjeldende kommunedelplan ved at området er regulert til næring og industriformål mens man nå ønsker området utviklet til sentrumsformål og boliger.


12

GJELDENDE REGULERINGSPLANER I OMRÅDET

Plan 1682 - Vesentlig reguleringsendring for område Indre Torg–Moldegård

Planen trådte i kraft 12.03.1984 og regulerer det meste av arealet. Reguleringsformål er trafikkareal, kai og industriområde. I område avsatt til industriformål tillates bebyggelse opp til 15 meter over terreng.

Plan nr. 1182 – Reguleringsplan for Moldegård og vestre del av Havneterminalen.

Planen trådte i kraft 19.07.1984 og regulerer den østligste delen av områdeplanarealet. Reguleringsformål er industri- og vegareal.

Plan nr. 200514 Reguleringsplan for Slakteritomta

Planen som er stadfestet 15.02.2007 overlapper deler av det nye områdeplanarealet. Reguleringsformål er vegareal og forretningsområde. Planen omfatter blant annet arealer satt av til ny kryssløsning mellom Birger Hatlebakksveg og E39, uten at endelig kryssløsning er utformet.

TILGRENSENDE REGULERINGSPLANER

Plan nr. 200405 Reguleringsplan for Molde sentrum

Planen er datert 10.02.2010 og omfatter hele sentrum som avsluttes i øst ved fergekaia og grenser opp mot denne områdeplanen. Planen justerer Fv400 inn mot sentrum ved å trekke denne opp og inn i Strandgata. Planen angir også at arealet der fergekaia i dag ligger bør omdisponeres til blandet formål bolig og sentrumsfunksjoner, samt at man tillater store endringer av sjøkanten med til dels store utfyllinger.

Plan nr.1502200803 for Havneterminalen

Planen ble vedtatt 17.11.2011 og omfatter arealer øst for denne områdeplanen. Planen legger til rette for arealer til en ny havneterminal som forbindes til vegnettet gjennom en ny rundkjøring i Birger Hatlebakksveg. Det legges også opp til etablering av en ny kaifront mot sjø.

Sammenstilling av gjeldende reguleringsplaner i planområdet. Ill.: Molde kommune

13

TEMAPLANER

Energipolitisk handlingsplan for Molde kommune, mai 2008

Handlingsplanen omfatter tre hovedfokusområder:

Energieffektivisering, med et mål om 10% reduksjon innen 2013.

Øke andelen fornybare energikilder, med et mål om fordobling av forbruket av biobrensel innen år 2015

Minske utslipp, med et mål om å halvere utslipp fra stasjonær forbrenning fra dagens nivå.

Møreaksen

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å utrede fergefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Møreaksen er en del av dette prosjektet og omfatter en fergefri forbindelse på E39 Kyststamveien over Romsdalsfjorden. Forbindelsen vil erstatte dagens ferger på strekningene Molde-Vestnes og Mordalsvågen-Solholmen, med tunnel under Romsdalsfjorden, bro over Julsundet og tilknytningsbro mellom Otrøya og Gossen. Kjøretid mellom Ålesund og Molde vil om Møreaksen realiseres være under en time. Prosjektet vil medføre store endringer i trafikkbildet i Molde by der bl.a. ferga vil bli avviklet.

Molde «Bypakke», mai 2011

19.05.2011 ble det vedtatt en prinsippsak i Molde kommunestyre om tilslutning til etablering av et bompengeprosjekt som kan bidra til finansiering av veg- og trafikksikkerhetstiltak i Molde by. Som et ledd i dette arbeidet er det startet et helhetlig planarbeid for bl.a. å bedre gang- og sykkeltilbudet, og det er etablert en overordnet trafikkmodell for byen. Det har i arbeidet med områdeplan for Grandfjæra vært løpende kontakt med personer knyttet til Bypakke-prosjektet med gjensidig utveksling av informasjon.

ARKITEKTKONKURRANSEN 2003

Molde kommune gjennomførte i 2003 en byplankonkurranse for revitalisering av sjøfronten. Utvalgte prinsipp fra konkurransen danner grunnlaget for reguleringsplanen for Molde sentrum. Konkurransen ble vunnet av Stein Halvorsen AS sivilarkitekter i samarbeid med Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter. Forslaget jobbet med tverrstilte volum, vitalisering av sjøfronten og klare grønne kvaliteter.

STATLIGE PLANRETNINGSLINJER, RAMMER OG FØRINGER

“Rikspolitiske retningslinjer for Barn- og planlegging” er en viktig ramme for planarbeidet.

Møreaksen er en viktig brikke i å få flyttet ferga ut av planområdet. Ill.: Møreaksen

http://no.wikipedia.org/wiki/E39

http://no.wikipedia.org/wiki/Romsdalsfjorden


14

Grandfjæras viktigste karaktertrekk; sjøfronten og utsikten. Foto: Asplan Viak

15

BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET I DAG

BELIGGENHET

Beliggenhet

Planområdet Grandfjæra ligger øst for Molde sentrum i overgangssonen mellom dagens sentrumskjerne og områder for storvarehandel i Lingedal-/ Moldegård-/ Grandfjæra.

Øst for Grandfjæra ligger store næringsarealer med mange arbeidsplasser og havnetilknytning. Her har det vokst fram et industrirettet kompetansemiljø som det er ønskelig å bygge videre opp under gjennom en videre ekspansjon og utvikling av Molde by.

Planområdet grenser i vest mot selve kai-/kioskområdet for ferga

Mot nord avgrenses planområdet av Fv400/E39 og videre bakover av boligbebyggelsen i Grandvegen og på Banehaugen.

Mot sør grenser planområdet i sjø og regulerer overgangen mellom sjø og land i hele planens øst-vest utstrekning. Sjøkanten er i dag fyllingsskråning, fjære og kaikant.

Avgrensning og størrelse på planområdet

Planområdet foreslås avgrenset som vist plankartet. Planområdet er på ca. 152 dekar.

DAGENS AREALBRUK I PLANOMRÅDET OG TILSTØTENDE AREALER

Den vestre delen av planområdet benyttes i dag til fergeoppstillingsareal. Den sentrale delen er klargjort for ny utvikling og brukes kun til midlertidig parkering og lager, bortsett fra Oshaug Metall AS som har sitt støperi her. Den østre delen er nærings- og industrilokaler av ulik størrelse og karakter, hvorav en betydelig del anvendes til kontorformål.

Tilstøtende arealer i vest er Molde sentrum med blandet arealbruk service, handel, kontor, bolig m.v. Tilstøtende arealer i nord er et boligområde, mens tilstøtende arealer i øst er næringsområder med storhandel, næringsareal, lagerareal m.v.

STEDETS KARAKTER

Struktur og estetikk/ byform

Grandfjæra er sentralt beliggende i overgangssonen mellom gjenreisingsbyen Molde og næringsområdene lenger øst. Beliggenheten har stort potensiale for utvikling av naturgitte kvaliteter som utsikt, gode solforhold og nærhet til sjø, samt framvekst av nærings- og utviklingsmiljø med synergier. Området har sterk sjøidentitet, og vender seg mot sørvest med utsyn både mot gapet og mot bysentrum. I dag kjennetegnes området av trafikk og industrivirksomhet og mangler en klar struktur. Harde flater, store parkeringsplasser, labyrintiske bygningskompleks og stor variasjon i størrelser og kvalitet på bebyggelsen preger området

Eksisterende bebyggelse

All eksisterende bebyggelse i planområdet er relatert til næringsvirksomhet. To lave lagerbygg fra krigens dager omkranser støperiet i 2 etg. Molde Næringseiendom har bygget ut sin eiendom med kontorfasiliteter over produksjons- og lagerlokalene på kainivå slik at prosjektet har en høyde på ca. 5 etg., og har planer om ytterligere transformasjon og utbygging av eksisterende hall m.m. mot øst. I østre del av planområdet ligger også et kontor- og næringslokale med bakenforliggende parkering og serviceadkomst. Ved siden av ligger en ombygget mølle som et landemerke i 11 etg., med et eksklusivt kontorlokale på toppen.


16

LANDSKAP

Topografi og landskap

Grandfjæra ligger i den østre enden av den slake buen som definerer sjøfronten i Molde sentrum. Den andre enden er markert med Seilet hotell og Molde stadion. Torget foran Rådhuset ligger i midten og markerer sentrum som alt springer ut fra.

Fra vest er planområdet et flatt, utfylt parti mot sjøen. Dette stiger opp mot haugen med Grandgården/Storsenteret i nordøst. Nord for planområdet kneiser ryggen med Banehaugen opp i bakkant og avsluttes i øst av hageanlegget rundt Moldegård.

Solforhold

Området har svært gode solforhold med bredsiden mot sjøen rett mot sør. Området ligger også framskutt slik at kveldssola er lenger her enn i Molde for øvrig.

Kveldssol på Grandfjæra. Foto: Grand Fiære Utvikling AS

Buen som definerer sjøfronten Landemerke

Det store spektakulære landskapsrommet

Landskapstrekk. Ill.: Asplan Viak

17

Lokalklima

Klimatisk er området utsatt fra framherskende vindretning fra vest-sørvest. Vinterens orkaner viste at til tross for at Molde ligger godt skjermet inne i Romsdalsfjorden, kan et sammenfall av høy sjø, stormflo og vind fra ugunstig retning skape stor belastning på kaier og sjønær bebyggelse.

Estetisk og kulturell verdi

Planområdet har sitt navn fra Grand Hotel, et imponerende sveitserstils-hotell som var plassert i området i perioden fra 1880-1919. Hotellet brant ned, og det er ingen rester etter anlegget. Planområdet har liten estetisk og kulturell landskapsverdi. Det er i første rekke Banehaugen med Moldegård og omkransende park som har landskapsverdi. Dette grenser til, men ligger utenfor planområdet.

KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

Moldegård er et patrisieranlegg fra 1600-tallet. Gården har gitt grunn til Molde by, og har mange historiske begivenheter og sterke historier knyttet til seg. Kun hovedbygningen er bevart og utgjør sammen med omkransende hageanlegg og alléen mot hovedinngangen et verdifullt historisk kulturmiljø for Molde.

Funkisbebyggelsen langs Grandvegen er karakteristisk og synlig og har verneverdi.

Ingen av anleggene har formell vernestatus.

Det er gjort marinarkeologiske undersøkelser og funnet ballasthauger fra 16- og 1700 tallet i sjøen innenfor planområdet. Disse er automatisk fredet.

NATURVERDI, REKREASJONSVERDI OG LANDSBRUK

Det er ingen registrerte naturverdier innenfor planområdet. Området er i dag ikke i bruk til rekreasjon, bortsett fra noen som bader av og til. Det er ikke landbruksareal innenfor planområdet.

Vindroser som angir vintervind (t.v.) og sommervind (t. h) i 2011

Gamle foto fra stranda og Grand hotel. Foto: Romsdalsmuseet


18

TRAFIKKFORHOLD

Kjøreatkomst

Planområdet har i dag kjøreadkomst ved utkjøringen fra fergearealet, ved adkomst direkte ut i E39 fra parkeringsplass ved Oshaug Metall AS og ved adkomst fra Birger Hatlebakksveg i øst.

Vegsystem

Stamvegen E39 som binder hele Vestlandet sammen kommer inn i planområdet fra øst, og fergeruta Molde Vestnes inngår i denne. Fylkesveg 400 går videre i forlengelsen av E39 inn til sentrum i vest. I øst kommer lokalvegen Birger Hatlebakksveg inn som en viktig avlastningsveg for E39. Ved rundkjøringen på Moldegård tar E39 av ned til Grandfjæra, mens vegen videre inn mot sentrum går over i fylkesveg 662.

Molde er en langstrakt by som har flere parallelle hovedforbindelser i øst-vest retning i ulike høydenivå. Når E39 trekkes helt inn i bykjernen blir overgangen mellom stamvegnett, hovedvegnett og lokalvegnett utydelig.

Trafikkmengde

Molde har både mye gjennomgangstrafikk via E39, og mye interntrafikk fra øst til vest og vise versa gjennom sentrum. Andel trafikk gjenspeiles ikke i veg hierarkiet. F.eks. har fylkesveg 400 i følge Vegdatabanken 8000 ÅDT etter avkjøringen til ferga, mens fergetrafikken dvs. stamvegtrafikken bare utgjør 2000 ÅDT. Rundkjøringa ved Moldegård er en flaskehals i ettermiddagstrafikken fordi både rushtrafikk, fergetrafikk og trafikk til og fra flyplassen kommer inn i krysset samtidig. Lyskryss på E39 forverrer situasjonen, og krysset ved Birger Hatlebakksveg bidrar også i negativ retning. Det er også en utfordring å få tømt fergene og sluppet på nye biler fordi fergetrafikken blir stående og vente på å slippe ut fra fergeoppstillingen.

Ulykkessituasjon

Det skjer ofte mindre uhell mellom biler i rushtrafikken, men sjelden større ulykker. Det er registrert 4 ulykker med lettere skader innenfor planområdet siden 2006. 3 av disse var påkjørsler av fotgjengere som krysset fotgjengerfelt; en ved utkjøringen fra ferga, og to ved forbindelsen over til bussholdeplassen nord for E39.

Trafikksystem, ÅDT og ulykkespunkt vist med stjerne. Ill.: Asplan Viak

19

Trafikksikkerhet for myke trafikanter (gang og sykkel)

Det er blandet trafikk av fotgjengere og syklister på egen gang- og sykkelveg langs E39 fra utkjøringen fra fergeoppstillingen opp til krysset ved Birger Hatlebakksveg. Langs fergeoppstillingen er det kun et smalt fortau som fotgjengere og syklister må dele. Nord for krysset ved Birger Hatlebakksveg er det blandet trafikk med fotgjengere syklister og biler. Det er flere steder utilfredsstillende trafikale løsninger for myke trafikanter. Det er i dag trolig ingen barn som har skoleveg i eller gjennom planområdet.

Kollektivtilbud

Kollektivtilbudet i planområdet er godt. 5 bybusser passerer området og frekvensen er 5 busser per time i hver retning. I tillegg kommer regionbussene og lengre ruter. Flybussen er lagt ned. Moldegård bussholdeplass ligger inne i planområdet, og det er tre andre holdeplasser innenfor en radius på 350 meter og hovedbusstasjonen ligger ca. 700 meter mot sentrum.

BARN- OG UNGES INTERESSER

Det er i dag ingen tilrettelegging for barn i planområdet. Det er en målsetting for Molde kommune å ha god tilrettelegging for barn og unge i kommunen.

SOSIAL INFRASTRUKTUR

Skolekapasitet

Den generelle utfordringen for utnyttelse av skolekapasiteten i Molde henger sammen med en fleksibel håndtering av skolekretsene. Nærmeste barneskole er Langmyra skole med ca. 550 elever. Den ligger ca. 600 meter unna. Planområdet ligger midt mellom 2 ungdomsskoler; Bergmo ungdomsskole med ca. 385 elever som ligger ca. 2 km. mot øst og Bekkevoll ungdomsskole med ca. 480 elever som ligger ca.2 km mot vest.

På grunnlag av den eksisterende demografiske utviklingen og tilgjengelig statistikk, vil 250 nye boliger ikke generere et større antall elever pr. årsklasse enn at det i overskuelig framtid vil kunne håndteres innenfor eksisterende skolestruktur.

Barnehagedekning

Den nærmeste Banehaugen barnehage ligger ca. 300 meter unna. Barnehagen er godkjent for 20 barnehageplasser, for barn i alderen 0 til 6 år. Barnehagen har 6 plasser til barn under 3 år og 14 plasser for barn over 3 år. Barnehagen eies av Molde Kvinne- og Familielag med støtte fra Molde kommune.

Det arbeides kontinuerlig med å utvikle barnehagetilbudet i hele Molde kommune, også i sentrumsområdene. I dette arbeidet oppfatter en ikke utbyggingen i Grandfjæra som kritisk, og som krever egne rekkefølgekrav.

Helse- og velferdstilbud

Pleie- og omsorgstjenesten i Molde kommune er inndelt i 5 geografiske omsorgssentra. Grandfjæra ligger innunder Kirkebakken omsorgssenter som også får tjenester fra Røbekk omsorgssenter. Helse og velferdstilbudet i byen utvikles stadig for å møte eldrebølgen i de neste årene.

Idrettsfasiliteter

Molde kommune har brukt mye ressurser på å ruste opp uteområder for skoler og tilrettelegge for idrettsfasiliteter og friluftsliv. Det nærmeste idrettstilbudet for Grandfjæra er Moldehallen som ligger ca. 800 meter øst for planområdet. Ut over dette er det ca. 1 km til badestrand, turløyper i Moldemarka, kunstgressbaner, osv. i ulike retninger.

UNIVERSELL TILGJENGELIGHET

Området er ikke tilrettelagt for universell tilgjengelighet i dag.


20

TEKNISK INFRASTRUKTUR

Vann og avløp

Vannforsyningen i området er tilfredsstillende. Type brannvannløsninger/slukkestrategi vil påvirke krav til intern tilrettelegging og fanges opp i det videre prosjekteringsarbeidet. Ingen spesielle utfordringer vedr. overvann. Spillvann må føres til kommunalt ledningsnett, eventuelt ved hjelp av pumpe.

Trafo

Strømforsyningen i området er tilfredsstillende både for næringsvirksomhet og husholdninger.

Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m.

Istad Nett AS har konsesjon for levering av fjernvarmenett i et område fra Kviltorp til Kvam, konsesjon av 20.01.2009. Det er ikke etablert en slik forsyning som berører planområdet, og utbygging her må basere seg på andre løsninger. I energipolitisk handlingsplan er det som alternativ fokusert på lokale større fellesløsninger. Energiforsyningen i området er tilfredsstillende.

GRUNNFORHOLD

Stabilitetsforhold

Norconsult har utført grunnundersøkelser. Boringer viser 0,5 og 6,4 meter med løsmasser over berg ved de undersøkte posisjonene. Løsmassetykkelsen avtar grovt sett mot øst og mot sør. Langs/parallelt med eksisterende fyllingsfot varierer løsmassetykkelsen en god del, men stor dybde til berg er ikke påvist. Løsmassene består av et løst topplag over middels faste til faste masser til berg. Det løse topplaget forventes å bestå av løst lagrede sandige og siltige masser. De fastere massene forventes å være dominert av sand, grus og stedvis bunnmorene mot berg. Det er påvist et lag med siltig leire langs ferjeoppstillingsplassen (Kummuneje 1970).

Grunnboringer utført av Norconsult, og marinarkeologiske funn påvist av Vitenskapsmuseet. Ill.: Asplan Viak

21

Ledninger

Det ligger spillvannsledning og vannledning langs dagens gang- og sykkeltrase.

Rasfare

Det er ikke rapportert rashendelser eller påvist rasfare i eller nær planområdet (skredfare.nve.no).

STØYFORHOLD

Trafikkstøy

Det er gjort støyberegninger for bebyggelse langs Fv400/E39 i planens utstrekning for dagens situasjon og for planlagte tiltak i ulike faser. I beregningene er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, lagt til grunn. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til vegtrafikkstøy. Støy er beregnet ved hjelp av programmet NovaPoint Støy 18.10 for vegtrafikk.

Det er gjort beregninger for 1,5 og 4 m over terreng. Dagens støysone 2011 viser at eksisterende boliger inntil vegen ligger i gul sone (55-65dB) både ved 1.5 og 4m over terreng. Det er kun en bolig som ligger så vidt innenfor rød sone ved 4m over terreng.

Tolkning av beregningsresultatene utdypes nærmere i vedlagt rapport. Behov for støytiltak bør utredes videre for eksisterende boliger i gul sone i forbindelse med nye tiltak på E39.

Industristøy

Oshaug Metall har konsesjon, og er omfattet av grenseverdier for støy målt som frittfeltsverdi ved mest støyutsatt fasade, gitt ved: Lden = 55dB (hverdager), Lden = 50dB (lørdager), Lden = 45dB (søndager og helligdager, Levening = 50 dB (hverdager kl. 19-23), Lnight = 45 dB (natt alle døgn kl. 23-07) og LAFmax= 60 dB (natt alle døgn kl. 23-07). Støypåvirkningen fra industrien er en liten del av den totale støybelastningen, og påvirker ikke eksisterende boliger i området.

Støykart dagens situasjon 2011. Rød sone viser støyverdier over 65dBA, gul sone støyverdier mellom 55-65dBA. Ill.: Asplan Viak


22

LUFTFORURENSNING

Lokal luftkvalitet - vegtrafikk

For å omtale og beregne lokal luftkvalitet for området er det sett på konsentrasjonsverdiene av PM10 (svevestøv) og NO2(Nitrogendioksid). Svevestøv er en betegnelse på usynlige partikler med diameter rundt 10 µm (mikrometer). Nitrogenoksider (NOx) dannes i ulike typer forbrenningsprosesser og nitrogendioksid(NO2) er den av forbindelsene som forårsaker mest helseeffekter. Hovedkilden til NO2 er veitrafikk, og dieselkjøretøy bidrar mest. For å omtale og beregne for lokal luftkvalitet for området er det gjort bruk av beregningsprogrammet VLUFT. Beregningsresultatene viser at det er ingen overskridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier og grenseverdier i forhold til nasjonale mål ved dagens situasjon 2011 (ÅDT 8100kjt/d) for eksisterende bebyggelse.

Luftforurensing fra Oshaug Metall AS

Støperiet til Oshaug Metall AS har konsesjon datert 26.04.2011 som omfatter:

grenseverdier på utslipp til luft av 10 mg per Nm3 som korttidsgrense (midlingstid:time), og 15 mg per Nm3

som langtidsgrense (midlingstid:år)

Øvrige utslipp er ikke omfattet av konsesjon. Det er ikke registrert at bedriften overskrider angitte grenseverdier. Det er ikke helseskadelige utslipp fra støperiet. Det har vært klaget på lukt fra naboer. Bedriften har bestrebet seg til å bruke prosesser som gir minst mulig lukt og minst mulig utslipp.

NÆRING

I planområdet er det i dag både industri, lager, kontorarbeidsplasser og dagligvarehandel.

Oshaug Metall AS er et metallstøperi med 43 ansatte, og er en viktig nisjeprodusent av høykvalitets propeller til skipsindustri.

Molde Næringseiendom AS leier ut kontor og lagerfasiliteter til store og viktige teknologi- og rådgivningsbedrifter i Molde bl.a. National Oilwell Varco-konsernet, Linjebygg offshore AS, Norconsult AS, IT Partner Møre AS, Statens Kartverk, PwC - PricewaterhouseCoopers AS, Kongsberg Evotec AS, Inventas Molde AS, Kosberg Arkitektkontor AS, Røberg Bygg AS. Området er blitt en viktig «cluster» for høykompetansebedrifter med ca. 500 ansatte. En del av disse er prosjekttilknyttede og arbeider også i stor grad utenfor Molde.

Det er også en Kiwibutikk i området.

http://www.miljostatus.no/Tema/Luftforurensning/Lokal-luftforurensning/Veitrafikk-utslipp/

23

BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

PLANLAGT AREALBRUK

Reguleringsformål

Bebyggelse og anlegg

Boligbebyggelse (BB1, BB2, BB3, BB4)

Sentrumsbebyggelse (SE1, SE2, SE3, SE4, SE5, SE6, SE7, SE8, SE9, SE10)

Næringsformål (N1, N2)

Uteopphold (UT1, UT2, UT3)

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Kjøreveg (KV1, KV2)

Fortau

Områder for gangveg (GG1, GG2, GG3)

Sykkelveg

Annen veggrunn, grøntareal

Gatetun (GTT1, GTT2, GTT3, GTT4, GTT5, GTT6)

Kai (KA1)

Parkering (P1)

Grønnstruktur

Park (PRK1)

Bruk og vern av sjø og vassdrag

Havneområde i sjø (HS1, HS2)

I henhold til Plan- og bygningsloven §12-6 reguleres følgende hensynssoner:

Frisiktssone

Plankartet nedfotografert. Inndeling viser vestre, midtre og østre del. I områdene vist med rødt kreves detaljregulering. Ill.: Asplan Viak

Vestre del Midtre del Østre del


24

TIDSFASER FOR GJENNOMFØRING

Områdeplan for Grandfjæra regulerer inn flere tiltak som vil bli gjennomført i et tidsperspektiv på 1-20 år. Det er stor usikkerhet knyttet til når de ulike prosjektene vil tre inn. Vi har for å forenkle utredningen, definert tiltakene inn i de to aktuelle fasene på følgende måte:

Mellomfasen (ca. 2012-2022*) o Realisering av flettefelt langs E39 o Gjennomføring av utviklingsprosjektet Grand Fiære – trinn 1 (i midtre del) med tilhørende utfylling. o Midlertidig kryssløsning for adkomst vest for Grand Fiære

Framtidig situasjon (ca. 2022-2032*) o Gjennomføring av utbyggingsprosjekt for Høghallen og Brennehallen (i østre del)

(Det er sannsynlig at disse prosjektene kan bli framskyndet).

o Flytting av Oshaug Metall o Gjennomføring av utviklingsprosjektet Grand Fiære – trinn 2. (i østre del)

(Dette prosjektet er avhengig av flytting av Oshaug Metall. Prosjektet kan bli framskyndet ).

o Flytting av ferga og nedgradering av E39 til miljøgate/ bygate med rundkjøring. o Gjennomføring av ny bypark/byrom og byutvikling (Molde sjøfront) mot Molde Sentrum (i vestre del).

(Dette prosjektet er avhengig av flytting av ferga)

* Tidsperspektivet på fasene er angitt i 10 års sykluser som utgangspunkt for å framskrive trafikkvekst i konsekvensutredningene. Tidsangivelsene er ikke reelle for prosjektgjennomføringen, kun en veiledende tidsangivelse. Det er stor sannsynlighet for at tiltak kan bli gjennomført tidligere enn tidsfasene antyder.

Prosjektets ulike deler og faseinndeling. Ill.: Asplan Viak

25

KRAV OM DETALJREGULERING

Det kreves utarbeidelse av detaljregulering for byggeområder for sentrumsformål (SE5, SE6, SE7), for sentrumsformål (SE8, SE9, SE10) i vestre del av planområdet og for parken med tilliggende formålsområder (PRK1, GG2, GTT1). Beskrivelsen er primært rettet mot de deler av planen der det ikke kreves detaljregulering.

AKTUELLE REGULERINGSFORMÅL

Grandfjæra skal være en dynamo for byutvikling i Molde, bli en ny attraktiv bydel og et bindeledd mellom eksisterende sentrum og handels- og serviceområdet på Moldegård. Det legges derfor opp til bruk av sentrumsbebyggelse som formål, fordi dette formålet åpner for stor grad av funksjonsblanding og en fleksibilitet i bruk som kjennetegner et sentrumsområde. Det legges opp til en stor grad av boliger i planområdets vestre og midtre del, som vil kunne bidra til å vitalisere området også utenfor arbeids- og åpningstider. I øst legges det opp til større grad av kontorvirksomhet og arbeidsplasser. For uteoppholdsarealer er formålet gatetun brukt. Arealer langs sjø har alltid vært gjenstand for blandet bruk, derfor er det nærliggende å tilrettelegge arealene slik at de er tilgjengelige for trafikk samtidig som de opparbeides som byrom. Disse arealene er angitt som offentlige areal, og sikrer en sammenhengende forbindelse langs sjøen gjennom hele planområdet. Det store byrommet midt i planområdet er det angitt med formålet park, men er tenkt som et stort fleksibelt byrom som kan fungere til mange formål som kan gagne byen, både i daglig bruk og ved store arrangementer.

BEBYGGELSENS PLASSERING OG HØYDE

Generelt

Følgende hovedprinsipper ligger til grunn for bebyggelsens plassering og høyde:

VARIASJON: All ny bebyggelse bør i volumoppbygging være variert både i høyder og fasadeliv på en måte som tar opp i seg byens skala.

STIGNING FRA VEST MOT ØST: Det legges opp til en bebyggelse som i vest forholder seg til sentrumsbebyggelsens høyde, og som gradvis stiger mot øst.

KONTAKT MOT SJØEN: Det legges opp til bebyggelse som sikrer mange gløtt og utsyn mot sjøen fra Fv400/E39 og bakenforliggende bebyggelse. Det legges opp til at bebyggelsen som en hovedregel har lengderetningen i nord sør retning. Dette gjelder særlig bebyggelse med høyere høyde.


26

TYDELIG KARAKTER MOT SJØEN: Mot sjøen legges det opp til at bebyggelsen løfter seg fra kaiplanet og heller krager ut og understøttes med søyler. Dette skaper en luftighet i situasjonen der vannflaten får komme til sin rett.

STORT BYROM SOM PUSTEROM: Midt i planområdet anlegges et stort byrom som skaper et avbrekk i bybebyggelsen og åpner opp for det bakenforliggende området på Banehaugen, og skaper et grønt preg og pusterom i bybildet.

PARKERING UNDER BAKKEN: Terrengets høyde varierer. Der det er egnet anlegges parkeringsanlegg under bakken i bakkant, slik at høydefornemmelsen dempes innover, mens høydefornemmelsen eksponeres ut mot sjøen. Planbeskrivelsen opererer med etasjer over kaiplan og kotehøyde over havnivå angitt med k+xx m.o.h.

HØY UTNYTTELSE: Området er et verdifullt sentrumsnært areal som bør utnyttes godt. Det er lagt opp til en høy utnyttelse. Dette underbygges dels med at det meste av bakenforliggende bebyggelse ligger ca. 8-11 meter høyere i terrenget (tilsv. 3-4 etg) og at det settes av et større friareal i bydelen som vil kunne fungere som et rekreasjonsområde for hele bydelen og dermed kompensere for den høye tettheten. Utnyttelsesgraden er framkommet ved utregning av % BRA i henhold til veileder T-1459. Utnyttelsen omfatter ikke parkeringskjeller og boder i underetg.

27

Beskrivelse av delområdene

Vestre del (sentrumsutvikling, Molde sjøfront) Den vestre delen som er nærmest byen omfattes av byggeområdene SE8. SE9 og SE10. Det legges opp til en bebyggelsesstruktur med høyde på 3-4 etg, der enkelte mindre partier kan ha høyde opp til 5 etg. Det er lagt an til en sjøpromenade der man har bebyggelse på begge sider. Denne sjøpromenaden kan noen steder være eksponert mot sjøen og andre steder være overbygget slik at bebyggelse i området SE8 og SE9 kan henge sammen. I området SE8 ut mot sjøen bør det sikres åpninger for vegetasjon og luft. I SE9 og SE 10 kan bebyggelsen være mer sammenhengende langs vegen, men med mange gløtt som skaper kontakt mot sjøen. Planen stiller krav om utarbeidelse av detaljregulering der bebyggelsens plassering og høyde bør utredes nærmere.

Midtre del (Grand Fiære, trinn 1) I midtre del inngår utviklingsprosjektet Grand Fiære trinn 1 som omfattes av byggeområdene SE1-SE4 og BB1-BB4. Dette er primært et boligprosjekt med ca. 250 boliger med noe næring på bakkeplan ut mot sjøpromenaden.

I Grand Fiære trinn 1 legges det opp til en kamstruktur som danner rom ut mot sjøen. Terrenget bygges opp slik at man får et nedre nivå for sjøpromenade mot sjøsiden og et mer halvprivat øvre nivå mot vegen. Høyden på bebyggelsen er 5-6 etg. mot vest og 7-8 etg. mot øst. Høydene varierer også innenfor hvert volum for å skape variasjon. For å motvirke høydeeffekten gjøres det et skille i fasadeuttrykk der toppetasjer og nedre etasjer får et annet preg og trekkes inn fra ytre fasadeliv. Det er lagt vekt på stor variasjon i volumoppbyggingen.

Østre del (Grand Fiære trinn 2 og næringsområder i øst) I østre del omfattes av næringsbebyggelse i N1-N2 og Grand Fiære trinn 2 som består av byggeområdene SE5-SE7. SE5 er angitt som en paviljong i 2-3 etg., som kan bli en attraksjon i overgangen mellom forlengelsen av sjøfronten og de mer industrielle kaiarealene lenger øst. I Grand Fiære fase 2 legges det opp til et kompakt bygningskompleks der det tillates at vegen overbygges slik at SE6 og SE7 kan bygges sammen. Høyden på terrenget under SE7 og deler av SE6 tillater to etasjer for parkering. Bebyggelsen er illustrert med bebyggelse med varierende høyde der det trappes ned fra ca. 7 etg. mot E39 opp til 9 etg midt i området og ned mot ca. 5 etg. mot sjøsiden. Volumene er artikulert med stor variasjon og avtrappinger.

Bebyggelsen i N1 og N2 er et bygningsmessig konglomerat av både gammelt og nytt og ulike funksjoner. Den betydelige transformasjonen som har foregått i området ønskes videreført gjennom å tilføre ytterligere 12- 15 000 m2 BRA i tillegg til eksisterende areal, fortrinnsvis utnyttet til kontorformål. I N2 foreligger konkrete utbyggingsplaner som gis rom gjennom å rive Høghallen og Brennehallen. Høghallens volum gir plass til ca. 850 m2 i 8 etg. og Brennehallen ca. 820 m2 i 3 etg., som totalt gir et arealpotensiale på ca. 9000 m2. Det er foreslått noe høyere utnyttelse gjennom å tillate bebyggelse opp i 9 etg. på Høghallen og 6 etg på Brennehallen, og at ny bebyggelse kan ha noe større fotavtrykk og krage ut noe mer ut mot sjøen på samme måte som er gjort i området N1. Det er ikke illustrert noen utvikling i N1.

Planen stiller krav om utarbeidelse av detaljregulering i områdene SE5-SE7, der bebyggelsens plassering og høyde bør utredes nærmere. I området N1 og N2 gir planen hjemmel for byggesøknad.

Grad av utnyttelse

Dette er et sentrumsnært område med god kollektivdekning, attraktiv beliggenhet og med robuste omgivelser og topografi som tåler en høy utnyttelse. I et bærekraftperspektiv er det ønskelig å utnytte arealene i bysentrum bedre. I områdeplan for Grandfjæra er områder som gjerne legges inn i byggeområdene gitt egen angivelse (f.eks. areal til uteopphold og gatetun). Det gjør at utnyttelsegraden i byggeområdene blir ekstra høy. Parkeringskjeller er ikke medregnet i utnyttelsegraden. Byggeområdene i Grandfjæra har en snittutnyttelse på ca. 330%. Utnyttelsesgraden varierer fra ca. 150% til ca. 560%.

Antall arbeidsplasser, antall m2 næringsarealer

Det er ikke mulig å beregne antall arbeidsplasser som planforslaget gir rom for, men planen legger opp til en tilvekst på ca. 45.500 m2 nye næringsarealer i tillegg til de ca. 25.500 m2 som skal opprettholdes fra i dag. Det legges opp til en endring fra industrirettede arbeidsplasser til servicenæring og kontorarbeidsplasser gjerne fokusert mot høykompetansebedrifter som allerede er i ferd med å danne et miljø innenfor planområdet.

I østre del settes det av areal til næringsformål spesifisert for kontor, lager og forretning. Det åpnes også for verkstedsaktivitet. Områdene SE5-SE7 er regulert til sentrumsformål. Dette gir stor grad av frihet til å avvente eventuelle behov knyttet til høykompetansebedriftene i nærheten, eller tilpasse eventuelle andre behov.


28

I midtre del er det i områdene SE1-SE4 lagt opp til sentrumsfunksjoner på bakkeplan, som kan gi rom for servicetilbud som kan utnytte den ekstremt flotte beliggenheten og tilgjengeligheten langs sjøfronten som en ressurs for sin virksomhet.

I det vestre området er det tenkt tradisjonell bybebyggelse som kan gi rom for mangfoldig bruk, derfor er SE8-SE10 regulert til sentrumsformål.

Antall boliger, leilighetsfordeling

Antall boliger og leilighetsfordeling i østre og vestre del av planen fastsettes gjennom senere detaljregulering.

I midtre del legges det opp til utbygging av totalt ca.250 boliger fordelt med ca. 30 % på ca. 50-80m2, 50% på ca. 80-100m2 og 20% på ca. 100-120m2 eller større. Dette gir en fordeling som kan gi et tilbud til et bredt spekter av befolkningen.

BOMILJØ/ BOKVALITET

Nærheten til sentrum, nærheten til sjøen, utsikten og solforholdene tilsier at området i utgangspunktet har en høy bokvalitet. Plassering av parkering under bakken, sikring av uteområder oppå parkeringsdekke, opprusting av sjøfronten, etablering av et stort byrom sentralt i området og tilrettelegging for miljøgate vil i endelig fase bidra til et område med høy bokvalitet, med et rikt tilbud av ulike typer rekreasjon og aktiviteter.

Det er lagt til rette for at det kan anlegges flytebrygger i sjøen utenfor Grand Fiære trinn1, som vil kunne bidra til å gi området et maritimt preg og aktivisere sonen mellom land og vann som en unik ressurs. Dette sammen med tilrettelegging for en sammenhengende sjøpromenade helt fra sentrum vil ikke bare være til glede for beboerne i og rundt Grandfjæra, men vil kunne bli et tilskudd til Molde som by.

Tilnærmet alle boliger innenfor planområdet er eller kan bli tilrettelagt med balkong/terrasse med utsikt mot sjø og med gode solforhold. Oppdelingen av bebyggelsen i BB1-BB3 i mindre bygningskropper gir mange gode situasjoner for leilighetene, og skaper luft, utsyn og solgløtt gjennom området fra ulike vinkler. Optimalisering av sol på balkonger gjør at solforholdene på uteområdene UT1-UT3 ikke blir helt optimal, samtidig danner sjøen en stor lys flate som gir mye lys og kvaliteter inn i både uterom og leiligheter i perioder uten direkte sol.

Støy fra E39 og fergeoppstillingsområdet vil i mellomfasen påvirke bomiljøet på negativ måte, men bebyggelsens plassering og forslag til skjerming av uteplasser og støyisolering av fasader vil avhjelpe situasjonen. I endelig periode vil støy fortsatt utgjøre en belastning, men trafikken vil være mindre påtrengende når fergeoppstillingsarealet og E39 er fjernet.

Illustrasjon som viser rommet mellom husene i Grand Fiære trinn 1. Ill.: Diiz

29

PARKERING

Antall parkeringsplasser - maks/min

I områdeplan for Grandfjæra stilles krav om 1 plass per 100m2 BRA for næringsområdet N2 som gir krav om ca. 200 parkeringsplasser. I områdene BB1-BB4 og SE1-SE4 settes det krav om 1 plass per bolig, samt 0,1 plass til gjesteparkering. Dette gir et krav på ca. 275 parkeringsplasser. Det settes også krav om at det av disse skal settes av min. 1 handicap-tilpasset plass nær hver vertikalforbindelse.

I de øvrige områdene vil parkeringsdekning avklares i detaljregulering. Det påpekes imidlertid at det i områdene SE6-SE7 er mulig med parkering i 2 etg, da terrenget stiger fra kote +3,5 til kote +9. Dette kan gi mulighet for ca. 250-300 parkeringsplasser.

Begrunnelse for avvik fra normen for parkeringsdekning.

Molde kommune har i parkeringsvedtekt av 12. februar 2009 et parkeringskrav på 1 plass per 100 m2 BRA for sentrum. Denne bør også legges til grunn for områdeplan for Grandfjæra. I ny Norsk Transportplan legges det opp til parkeringsrestriksjoner i sentrumsnære områder som et virkemiddel for å begrense trafikkveksten. Det er derfor et miljøtiltak å begrense parkeringstilbudet til det reelle behovet. Beboere i Grandfjæra kan dekke alle vitale behov innenfor gangavstand, og har god kollektivdekning i nærheten, samtidig er det mange som trenger bil i sitt daglige virke.

Utforming og lokalisering av parkeringsanlegg

Parkeringsanlegg er lagt helt eller delvis under bakken og er sikret adkomst over gatetunene GTT1, vestre del av GTT2 og GTT6. For å få god fleksibilitet i fordeling av parkeringsplassene, vil trolig parkeringsanleggene bli bygget sammen.

TILKNYTNING TIL INFRASTRUKTUR

Innenfor planområdet ligger der i dag kommunalt hovednett både for vannforsyning og spillvannsavløp. Kapasiteten for disse anleggene er vurdert som tilfredsstillende i forhold til planlagt utbygging i planområdet. Detaljerte krav til nye anlegg og tilknytninger blir å regulere etter kommunens normer og gjennom en gjensidig utbyggingsavtale.

Overvann håndteres lokalt.

TRAFIKKLØSNING

Kjøreadkomst

Generelt åpner planen for blandet trafikk i de offentlige gatetunene GTT1-GTT6 og sikrer adkomst for nyttetrafikk og utrykningskjøretøy. I tillegg åpnes det for adkomst til parkeringskjellere via gatetunene GTT1, GTT2 og GTT6. Gatetunet GTT5 vil ha et øvre og et nedre nivå, som begge skal utformes med snumulighet for kjøretøy type L.

I mellomfasen mens E39 og fergeoppstillingen inngår i planområdet, vil adkomst fra vest til Grand Fiære trinn 1 skje gjennom et nytt midlertidig kryss. Krysset skal håndtere både fergetrafikken og adkomst til de 250 boligene, og sikre tilgjengelighet til både parkeringskjeller og gatetunene GTT2-GTT4. Adkomst til det øvre nivået i Grand Fiære trinn 1 vil i mellomperioden skje via Grandvegen, og inn på taket av parkeringskjelleren. Dagens adkomst til Grandvegen ved Oshaug Metall vil bli stengt.

I endelig fase når E39 og fergeoppstillingen er fjernet fra planområdet, vil Fannestrandvegen KV1 bli bygget om til miljøgate, og det midlertidige krysset bli bygget om til gatetun GTT1. En ny offentlig gate KV2 vil bli etablert som adkomst fra øst og sikre tilgjengelighet til øvre nivå i Grand Fiære trinn 1, Grand Fiære trinn2, N1 og N2. I endelig fase vil alle gatetunene bli knyttet sammen på nedre nivå og sikre tilgjengelighet for nyttetrafkk og utrykningskjøretøy.

Adkomst til kaiområdet KA1 vil skje via offentlig gate KV2 og gatetun GTT6. Det er også i bestemmelsene sikret adkomst gjennom byggeområdene N1 og N2. Områdene SE8-SE10 vil ha adkomst fra Fannestrandvegen.


30

Tilknytning til overordnet vegnett

Det nye midlertidige krysset i vest inngår som en del av E39. Det betyr at adkomsten fra Grand Fiære trinn 1 i mellomfasen vil komme direkte inn på stamvegnettet. Det har vært utfordrende å finne en egnet løsning som ikke påvirker fergetrafikken, men foreslått løsning ser ut til å håndtere både fergetrafikken og adkomstsituasjonen på en god måte. I endelig fase vil E39 bli lagt utenfor planområdet og Fannestrandvegen gjort om til miljøgate med ny rundkjøring i krysset ved Birger Hatlebakksveg.

Utforming av veger

Så lenge E39 går gjennom planområdet vil trafikkløsningene bli tilrettelagt for størst grad av flyt i biltrafikken. Etter at E39 er flyttet er det en målsetting å utforme vegene som gatepartier med fortau, kantstein, beplantning og eventuell gateparkering. Det foreslås også etablering av en rundkjøring som kan bidra til å markere adkomsten til sentrum fra øst.

Statens vegvesen har stilt krav om at hovedveg skal ha en bredde på 7 m, der hvert felt har en bredde på 3,25 m og en avstand til kantstein på 0,25 m.

Avvik fra vegnormalen beskrives

Areal avsatt til offentlig vegformål tilfredsstiller kravene i vegnormalen. I gatetunene vil stigningsforhold og utforming kunne avvike noe, da gatetunene skal tilfredsstille et flerbruksperspektiv og ikke utformes som veger.

Krav til samtidig opparbeidelse

Det er i rekkefølgebestemmelsene stilt flere krav om samtidig opparbeidelse knyttet til ulike byggetrinn og faseinndeling.

Tilgjengelighet for gående og syklende

Det planlegges en sammenhengende sykkelforbindelse langs hovedveg til byen med toveis sykkeltrafikk og bredde på 2,75 m. Langs sykkelvegen legges et gangfelt med bredde på 2,25m som skilles fra sykkelvegen med en skrå

Illustrasjon som viser nytt midlertidig kryss ved ferga, og adkomster i mellomfasen. Ill.: Asplan Viak

31

kantstein. Gang- og sykkelvegen planlegges skilt fra kjørefelt med grøntrabatt og fortauskant. På motsatt side av hovedveg er det planlagt vanlig fortau med bredde på min. 2,5 m.

Langs sjøen tilrettelegges for en sammenhengende sjøpromenade med bredde 6 m i vestre del. Sjøpromenaden veksler over i gatetun med blandet trafikk og litt ulike bredder. Utformingen langs sjøfronten skal ha høy kvalitet.

Trafikksikkerhet

Det er i etterkant av høringen utredet nærmere skoleveg og trafikksikkerhet, og kommet fram til at det bør anlegges et signalregulert gangfelt mellom de to bussholdeplassene. Gangfeltet gir god sikkerhet for kollektivbrukere, sikrer kontakt mellom Grandfjæra og Banehaugen/ Moldegårdsområdet og bedrer trafikksikkerheten for eventuelle framtidige skolebarn som antas å bruke dette som sin skoleveg.

PLANLAGTE OFFENTLIGE ANLEGG

Følgende areal er planlagt som offentlige anlegg:

Kjøreveger (KV1, KV2), fortau, gangveger (GG1, GG2, GG3), sykkelveger og annen veggrunn - grøntareal

Gatetun (GTT1, GTT2, GTT3, GTT4, GTT5, GTT6)

Park (PRK1)

Havneområde i sjø (HS1)

I de offentlige gatetunsonene som omkranser SE1-4 kan det bli gjort tilpasninger og overlapp mellom offentlige og private opparbeidede uteareal for å finne en praktisk gjennomførbar løsning til beste for alle brukere.

MILJØOPPFØLGING

Områdeplan for Grandfjæra utvikles i tråd med statlige satsninger for en bærekraftig byutvikling bl.a.:

Effektiv arealbruk med høy utnyttelse i et sentrumsnært område.

God kollektivtilgjengelighet sammen med noe innstramning i parkeringsdekning.

Tilrettelegging for myke trafikanter, og spesielt sykkel.

Gode uteområder som gir trivsel og appellerer til aktivitet, bl.a. havnepromenade og ny stor park ved sjøen.

I byggeprosjektet Grand Fiære er det fokusert på bruk av passive løsninger og klimatilpasning. Bebyggelsens organisering søker å optimalisere soleksponering av boligenes viktigste fasader, og varierte høyder og avtrapping mot vest skjermer for vinden uten å gi turbulens. Bebyggelsen lukker seg noe mot nord for å skape lune uterom samtidig som det skjermer mot trafikkstøy. Plassering av balkonger i utenpåliggende sjikt skjermer mot vind både av uterom og fasader. Uteoppholdsarealene inne i leilighetene er lokalisert mot syd og sydvest med større vindusfelt, mens soverom i hovedsak er lokalisert mot nord med mindre vindusareal.

Energieffektiv bygningsutforming bl.a. kompakt byggeri, gir mindre energitap og er et prinsipp som legges til grunn for hele planområdet.

Effektiv og miljøvennlig avfallsløsning som sikrer god kildesortering.

Løsninger som fremmer et mer bærekraftig forbruk (bo litt trangere- plass til litt mindre ting, økt mulighet for fellesløsninger).

Miljøoppfølging bør fokusere på følgende forhold:

Håndtering av støy og luftforurensning

Håndtering av forurensede masser i grunn

Holdbare løsninger

Byggeprosjektet Grand Fiære trinn 1 vil forholde seg til angitte energikrav i Plan- og bygningsloven.

UNIVERSELL UTFORMING

Planområdet ligger naturlig godt til rette for utvikling av byrom og aktiviteter tilgjengelig for alle. Planlagt tilkomstmulighet for myke trafikanter følger samme kotehøyde fra sentrum i vest, inn i planområdet og gjennom Grand Fiære byggetrinn 1. Fra øst er tilkomsten noe mer krevende med større høydeforskjeller, men det legges opp til etablering av tilfredsstillende tilkomst fra øvre til nedre nivå i gatetun GTT5 via en rampeløsning med


32

tilfredsstillende stigningsforhold. Øvre og nedre nivå kan også nås via heisforbindelser. En designprofil for uteområdene må ivareta prinsippene om universell utforming.

Alle leiligheter er universelt utformet i henhold til gjeldende krav, og er tilgjengelig via heis.

Det er i bestemmelsene stilt krav om min.1 HC-plass i nærheten av hver vertikalforbindelse i parkeringskjeller.

UTEOPPHOLDSAREAL

Arealregnskap

Totalt er det satt av ca. 20,6 dekar til areal som skal opparbeides til uteoppholdsareal tilrettelagt med sitteplasser og kvaliteter. Dette utgjør ca. 18 % av hele planområdet og omfatter de offentlige gatetunene GTT1-GTT6 ved sjøkanten, de offentlige gangarealene GG1-GG3 med sjøpromenaden, områdene avsatt til felles uteopphold og lek UT1-3 mellom boligene og byrommet PRK1 som utgjør hele 6,1 dekar.

Det er anbefalt at min. 25m2 per bolig settes av til uteopphold. Dette kan omfatte både privat uteplass på balkong og felles uteoppholdsareal i området. I hele planområdet er det anslagsvis lagt opp til utbygging av 250 boliger i Grand Fiære trinn 1, 95 boliger i Grand Fiære trinn2 og anslagsvis ca. 155 boliger i det vestre området. Dette gir et anbefalt omfang på ca. 12,5 dekar til uteoppholdsareal. I planen er det satt krav til ca. 20 m2 per bolig til uteopphold i byggeområdene. Dette fordi byggeområdene er svært knappe og at uteoppholdsareal i stedet er gitt egne formål (park, gatetun, uteoppholdsareal). Det er også åpnet for at man kan regne inn andel av offentlig og felles uteareal for å dekke kravet.

Det er i revidering av bestemmelsene etter høring for områdene UT1-3 presisert at det skal avsettes et areal på min. 250 m2 til lek, og tilsvarende et areal på min. 250 m2 til lek innenfor gatetunene GTT1-GTT6.

Generelt kvalitetsnivå

Uteoppholdsarealene bør opparbeides på en robust måte som tåler den utsatte plasseringen ved sjøkanten, samtidig som det utformes på en måte som gir trivsel og inviterer til aktivitet og rekreasjon gjennom hele året. Det bør legges særlig vekt på lebeplantning som både kan bidra til å skjerme mot vind, skjerme mot støy og bidra positivt med hensyn på luftrensing. Uteoppholdsarealene bør håndtere overvannet som et miljøtiltak.

Uteområder mellom bebyggelsen

Planområdet har et skrånende terreng fra strandsonen og inn mot vegen fra kote +3,25 opp til varierende høyder i bakkant fra kote +4 til +9. Dette tverrsnittet gir interessante muligheter for å utvikle Grandfjæra til et godt by- og boligområde med sydvendte uterom og et tilgjengelig kai-/bryggeområde med direkte sjøkontakt i forkant.

Det skrånende terrenget utnyttes til å legge inn underetasje med parkering i bakkant. Parkrommene mellom lamellene vil delvis bli bygget oppe på takkonstruksjon og delvis vil det være løsmasser under, - noe som gir god mulighet til å få frodig beplantning i uterommene.

Konseptet med oppdelte bygningslameller på tvers av strandlinjen gir varierte uterom og interessante muligheter for gode og attraktive uteområder sett fra nord mot sør i tverrsnittet:

private forhager med hagekontakt på bakkeplan

boliger oppover i etasjene har balkonger og verandaer med sjøutsikt

halvprivate felles hage-/ parkrom

tversgående offentlig gangveg/strandpromenade delvis skjermet mot sjøen på kote +3,25

forhager/terrasser for boliger på kainivå på kote +3,25.

terrasser med mulighet for uteservering på kote +3,25/+2.8

tilgjengelig kaifront på kote + 2.8

Tverrsnittet i uterommene har et lunt hagerom innerst (ca. c+6,5), så en overgang på en etasjehøyde ned til den offentlige gangsonen på kainivå (c+3,25) og mulighet til sjøkontakt via ramper, sjøtrapper og bryggekonstruksjon.

For at de attraktive utearealene på vestsiden av utbyggingsområdene SE1-SE4 skal kunne fungere både som bevegelsesareal og oppholdsareal er det i bestemmelsene satt en minimumsavstand på 6 m. fra kaikant til veggliv.

33

Eksempler på rom mellom husene med gløtt, frodig vegetasjon og grep som kan gi skjerming. Foto: Bjørbekk og Lindheim

Uteområder langs fjorden

Sjøkontakt er planområdets viktigste ressurs, derfor legges det stor vekt på at uteoppholdsarealene sikrer både funksjonell og trivselsmessig kontakt med sjøen. Vannareal regnes ikke med i uteoppholdsareal, men er en viktig del av den helhetlige løsningen. Sjøpromenaden og gatetunene bør opparbeides med en tydelig, urban designprofil som sikrer god estetikk, egenart og gjenkjennelse.

Vann-nivået på fjorden varierer normalt (NGO) mellom middel lavvann på kote -0,71 og middel høyvann på kote + 0,57 med +1,78 som høyeste observerte vannstand. Været kan stå kraftig på spesielt fra vest-sørvest. Den offentlige gangsonen gjennom området legges derfor et stykke innenfor bryggekanten / sjøfronten på kote +3,25. Denne gangsonen kan også gi adkomst til bebyggelsen via heiser og trapperom og via trapper/ramper opp i parkrommene mellom lamellene på nordsiden av gangsonen.

Det bygges opp solide kaifronter og steinfyllinger mot sjøen, - av steinblokker, betongelementer eller plasstøpt mur/ kai. Det vurderes å bygge opp en molokonstruksjon for å ta av for store bølger, - enten som en lagunekonstruksjon nært opp til vannflaten eller som en molokonstruksjon. Begge løsninger gir interessante muligheter for utnytting av det ”lune” området mellom konstruksjonen og bryggekanten på land.

Eksempler på overgang mellom land og vann; kanter, ramper og trapper som gir god bruk Foto: Bjørbekk og Lindheim

Rekkefølge

Det er viktig at det tilrettelegges for barn og unge i UT1-UT3 tidlig i mellomfasen. Når endelig fase er gjennomført vil den store parken gi rikelig med leke og rekreasjonsmuligheter, men det ligger et stykke fram i tid.

LANDBRUKSFAGLIGE VURDERINGER

Ikke relevant.

KOLLEKTIVTILBUD

Moldes bussterminal ligger rett vest for planområdet. Kollektivtilbudet langs Fannestrandvegen gjennom planområdet er godt. 5 bybussruter passerer området og frekvensen er 5 busser per time i hver retning. I tillegg kommer regionbussene og lengre ruter. Flybussen er lagt ned.

Gjennom Bypakke Molde er det planlagt økt satsning på kollektivtilbud og tilbud for myke trafikanter.


34

Eksisterende busslommer vil bli rustet opp i endelig fase når Fannestrandvegen KV1 rustes opp som miljøgate.

KULTURMINNER

Marinarkeologiske funn, i form av ballasthauger, er undersøkt og vil bli fjernet iht. dispensasjon fra Riksantikvaren. Funnene er ikke unike. Vitenskapsmuseet i Trondheim vil stå for utgravingene.

Hensynet til bakenforliggende funkishus er ivaretatt gjennom etablering av foranliggende park, slik at villaene opprettholder sin framskutte posisjon.

Hensynet til Moldegård som et sentralt ikon og viktig kulturminne i Molde er en viktig del av byens historiefortelling. I etterkrigstiden ble anlegget i større og større grad omkranset av industri, deretter av trafikk og nå transformeres områdene til byutviklingsprosjekt og boligområder. Illustrasjonen viser at bebyggelsen som er foreslått i områdeplan for Grandfjæra vil medføre at Moldegårds kontaktog utsyn mot sjøen kun er ivaretatt med små gløtt. Ved å beholde området P1 som ubebygd areal, vil Moldegård fortsatt være et lesbart landemerke ved innfarten til byen, men fra sjøen vil Moldegård være lite synlig.

SOSIAL INFRASTRUKTUR

Det legges ikke opp til ny sosial infrastruktur innenfor planområdet.

PLAN FOR VANN- OG AVLØP SAMT TILKNYTNING TIL OFF. NETT

Uttredes gjennom byggesaksbehandlingen.

PLAN FOR AVFALLSHENTING/ SØPPELSUG

Uttredes gjennom videre saksbehandling.

AVBØTENDE TILTAK/ LØSNINGER ROS-ANALYSE

Avbøtende tiltak er fordelt i tiltak som forankres i planen, og i tiltak som er forslag i videre prosjektutvikling.

Illustrasjon som viser forholdet mellom bebyggelsen i områdeplan for Grandfjæra og Moldegård, Ill.: Asplan Viak

35

Tiltak som forankres i planen:

Tiltak for håndtering av forurensede masser på land som følge av at det vil bli gjort gravearbeider som avdekker forurensningen.

Tiltak for håndtering av forurensede masser i sjø som følge av at utfyllingsarbeid og fundamentering i sjø kan gi spredning av forurensede masser i sjøen.

Støytiltak på fasader og skjerming av uteplasser på eksisterende bebyggelse (5 hus) som følge av tiltak på E39 i mellomfasen.

Støytiltak på fasader, skjerming av uteplasser og omdisponering av planløsninger i enkelte leiligheter i Grand Fiære trinn 1 som følge av nærhet til støykilden E39.

Skjerming av noen uteplasser i Grand Fiære trinn1 som følge av nærhet til støykilden Oshaug Metall.

Tiltak i anleggsfasen mot støy, støv, utslipp fra forurensning i grunn eller overvann, samt trafikkfare.

Trafikksikkerhetstiltak for kryssing av E39.

Forslag til tiltak i videre prosjektutvikling

Eventuelle forbedringstiltak på luftinntak på eksisterende bebyggelse (5 hus) som følge av forurensning fra biltrafikk.

Plassering av luftinntak og fokus på løsning for luftingsanlegg i leiligheter i Grand Fiære byggetrinn 1 og andre byggeområder som ligger inntil forurenset veg.

REKKEFØLGEBESTEMMELSER

Rekkefølgebestemmelsene sikrer at

forurensede masser håndteres på land samtidig med grunnarbeider på land, og i sjø samtidig med utfylling i sjø.

at vegløsning vist i skiltplan TL-001 og lysregulert fotgjengerfelt over E39 skal etableres i mellomfasen ved utbygging av førte byggetrinn innenfor BB1-BB4.

uteområder mellom hus og sjøfront etableres samtidig med tilliggende utbygging

støytiltak på ny bebyggelse gjennomføres samtidig med utbyggingen

støytiltak på eksisterende bebyggelse gjennomføres samtidig med etablering av nytt flettefelt på E39

industribedriften Oshaug Metall AS flyttes før Grand Fiære byggetrinn 2 kan ferdigstilles.

at vegen KV2 opparbeides delvis samtidig med utbygging av N2 og delvis samtidig med utbygging av Grand Fiære byggetrinn 2.

at fergetrafikken skal være fjernet fra planområdet, før vestre del kan bygges ut.

at det ikke tillates høyhus i hensynssonen før planstrategi for dette er vedtatt av Molde kommune.

at uteanlegg skal ferdigstilles samtidig med prosjektet.

at det skal utføres ytterligere trafikkutredning når byggeområdene BB1-BB3 og SE1-SE3 er utført og tatt i bruk, for eventuelt å vurdere tiltak som bedrer trafikkavviklingen i fergekrysset.


36

Illustrasjon som viser bebyggelsens forhold mot E39 som vil bli opparbeidet til en miljøgate i endelig fase. Ill.: Diiz

Illustrasjon som viser den offentlige sjøfronten med muligheter for en aktiv sone i overgangen mellom land og vann. Ill.: Diiz

37

VIRKNINGER/ KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET

UTREDNINGSALTERNATIVER

Alternativ 0

Utredningsalternativet omfatter dagens situasjon med området brukt til fergeoppstillingsareal, industri- og lagerformål.

Alternativ 1

Utredningsalternativet omfatter planområdet utviklet som ny bydel med et utviklingspotensial på om lag 75.000-100.000 m2 BTA med en anslagsvis fordeling med ca. 50% til boligformål og ca. 50% til næringsformål benyttet til kontorarbeidsplasser, undervisning, forretninger, servering og servicebedrifter m.v. Utredningsalternativet tar utgangspunkt i utviklingsprosjektet Grand Fiære trinn1 utarbeidet av HRTB arkitekter, kommunens ønsker for ny framtidig bruk av fergeoppstillingsarealet og grunneierinteresser i næringsområdene i øst.

På grunn av den lange tidshorisonten er alternativ 1 inndelt i to deler:

1a) Mellomfasen fra ca. 2012-2022

1b) Endelig fase fra ca. 2022-2032

OBS! Tidsperspektivet på fasene er angitt i 10 års sykluser som utgangspunkt for å framskrive trafikkvekst. Tidsangivelsene er ikke reelle for prosjektgjennomføringen, kun en veiledende tidsangivelse. Det er stor sannsynlighet for at tiltak kan bli gjennomført tidligere enn tidsfasene antyder.

METODIKK

Det er gjort et utvalg av problemstillinger og tema i de ulike konsekvensutredningene, og metodikk er tilpasset hvert enkelt utredningstema. Delrapportene for de enkelte KU-tema foreligger som vedlegg. Dette dokumentet viser et sammendrag av resultatene fra de ulike delrapportene med samlet avveining av virkninger.

SAMMENDRAG AV KONSEKVENSUTREDNINGENE

En oppsummering av konsekvensene gir et bilde av utfordringer i planområdet og alvorlighetsgraden av disse. Konsekvensene er kategorisert ihht. SVV's håndbok 140, men forenklet i kategoriene INGEN, LITEN, MIDDELS og STOR negativ eller positiv. De enkelte temaene er gjengitt under.

*) Støy og utslipp til luft fra industri er ikke tatt mer i oversikten, da dette utgjør en så liten andel.

TEMA KONSEKVENS

0-alternativet - 2011 Mellomfasen - 2022 Endelig fase - 2032

Forurenset grunn (land) Ingen konsekvens Ingen konsekvens

Forurenset grunn (sjø) Middels negativ konsekvens Ingen konsekvens

Grunnforhold i sjø Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens

Konsekvenser i anleggsfasen

Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens

Støy * Middels negativ konsekvens Ingen konsekvens

Luftforurensing og klimagasser *

Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens

Landskap, byrom og bebyggelse

Liten positiv konsekvens Liten positiv konsekvens

Trafikk Middels negativ konsekvens Liten positiv konsekvens


38

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Generelt

Lovgrunnlag og metode Plan- og bygningslovens § 4-3 krever at det Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.

Dette er en videreføring av lovens § 3-1 bokstav h): Innenfor rammen av § 1-1 (formålsparagrafen) skal planer etter denne lov. . . . fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Som en del av plandokumentene og utredningene tilknyttet denne, er det utarbeidet en konsekvensutredning. ROS-analysen vil sammen med denne avdekke risiko og sårbarhet i området og konsekvensene av planlagte tiltak.

Metode Som grunnlag for utarbeidelsen av denne ROS-analysen er benyttet Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin sjekkliste datert 26.02.2009 og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin temaveileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging – Kartlegging av risiko og sårbarhet, utgave desember 2011.

Kriterier Inndeling av sannsynlighet:

Verdi Begrep Frekvens

1 Lite sannsynlig

Hendelse er ukjent de siste 50 år.

Faglig skjønn tilsier at hending ikke kan utelukkes, men sjeldnere enn én hendelse pr. 1000 år

2 Mindre sannsynlig Hendelse har skjedd i løpet av siste 10-50 årene.

Faglig skjønn tilsier at en bør ta høyde for at hendelsen kan oppstå de neste 10 – 50 årene.

3 Sannsynlig Hendelse skjer mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år.

Faglig skjønn tilsier at en bør ta høyde for at hendelsen kan skje de neste 1 – 10 årene.

4 Svært sannsynlig Hendelse skjer mer en én gang hvert år.

Konsekvenser for liv og helse, miljø og materielle verdier er vurdert etter følgende kriterier:

Verdi Begrep Menneske Miljø Økonomiske verdier

0 Ingen eller små konsekvenser

Ingen eller små personskader

Ingen registrerbare miljøskader

Skader opp til kr. 50.000

1 Mindre konsekvenser

Få og små personskader Mindre miljøskade.

Restaureringstid < 10 år

Skader opp til kr. 10.000.000

2 Omfattende konsekvenser

Inntil 3 døde eller alvorlig skadde

Omfattende skader på miljøet, behov for tiltak.

Restaureringstid 1-3 år


3 Alvorlige konsekvenser

Inntil 5 døde, inntil 25 alvorlig skadde/syke

Alvorlig skade på miljøet, behov for tiltak. Restaureringstid 3-10 år.


4 Katastrofale konsekvenser

5 eller flere døde, eller mer enn 25 alvorlig skadde/syke

Regionale og lokale skader med restaureringstid > 10 år.

Skader over kr. 500.000.000

39

Risikomatrise

Konsekvens

Sannsynlighet

Ingen

Mindre

Omfattende

Alvorlig

Katastrofal

Svært sannsynlig

Sannsynlig

Mindre sannsynlig

Lite sannsynlig

Klassifisering etter risikomatrisen betyr følgende:

Rød sone Betyr at risikoen er uakseptabel

Gul sone Risikoen må vurderes med hensyn på tiltak som reduserer denne.

Grønn sone Risikoen er akseptabel og påregnelig. Det kreves ikke konkrete tiltak.

Vurdering av sårbarhet er skjønnsmessig vurdert innenfor de samme rammene som risikoen, og framstår i skjemaet med de samme kategoriene.

Sjekkliste

Hendelse Aktuelt Sanns Kons. Risiko sårbarh

Kommentar

NATUR OG MILJØ

Er området utsatt for, eller medfører planen/tiltaket risiko for:

1 Snø, jord, steinskred eller større fjellskred

Nei

2 Utglidning i området, ustabile grunnforhold

Ja 1 0 Jfr. konsekvensutredningen og tilhørende del om grunnforhold med grunnundersøkelser

3 Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare

Nei

4 Ekstremvær/ stormflo, inkl. havnivåstigning

Ja 3 2

5 Flodbølge som følge av fjellskred i sjø/vatn

Ja/nei 1 4 Flodbølge som følge av skred i Opstadhornet

6 Nedbørsutsatt overvannsproblematikk

Nei

7 Radon Nei

8 Naturvernområder Nei

9 Vassdrag inkl. nedbørsfelt Nei

10 Biologisk mangfold Nei

11 Viktige landbruksområder Nei

12 Automatisk fredete Nei


40

kulturminner/-miljø

13 Nyere tids kulturminner/-miljø

Nei

TEKNISK OG SOSIAL INFRASTRUKTUR

Kan planen/tiltaket bli påvirket av eller få konsekvenser for viktige områder og funksjoner?

14 Vannforsyning, inkl. nedbørsfelt

Nei

15 Kraftforsyning Nei

16 Veg- og trafikkanlegg, evt. ulykkespunkt

Ja 4 2

17 Brannberedskap Ja 4 0

18 Slokkevann Ja 4 0

19 Sjø- og havneaktivitet og -anlegg

Nei

20 Offentlig tjenesteyting Ja 4 1

21 Privat tjenesteyting Nei

22 Industrivirksomhet Nei

VIRKSOMHETSRISIKO

Blir planområdet utsatt for, eller medfører planen/tiltaket risiko for:

23 Spesielle virksomheter eller farlige anlegg

Ja 4 0

24 Område for avfall Nei

25 Gruver, åpne sjakter, steintipper mv.

Nei

26 Forurenset grunn Ja 4 0

27 Utslipp til luft, grunn eller sjø/vann

Ja 4 0

28 Støy Ja 4 1

29 Elektromagnetisk stråling Nei

30 Regulerte vann-magasin, med fare for usikker is, endringer i vannstand mv.

Nei

31 Damanlegg/-brudd Nei

Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål?

Nei

Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten?

Nei

41

Utfyllende kommentarer

Pkt. 2 Utglidning i området, ustabile grunnforhold

Det er gjort nye grunnundersøkelser i sjø, utført av Norconsult, rapport datert

27.04.2012. De nye resultatene er vurdert i sammenheng med tidligere undersøkelser utført av Kumeneje i 1970 og Geovest-Haugland AS i 2006.

I tillegg er det gjennomført grunnundersøkelser på land, utført av Norconsult, rapport datert 29.03.2012.

De registrerte grunnforholdene er i all hovedsak gode og stabile. Det er påvist et felt som består av silt og leire, hvor bæreevnen og stabiliteten ikke er tilfredsstillende. Dette er område som i hovedsak berører framtidig byggeområde ved fergekaia, og noe der en planlegger utfylling for å få til tilfredsstillende trafikkløsning/avkjørsel. Videre utvikling av planområdet videre vestover vil også berøre dette forholdet.

For å eliminere risiko for farlig eller uheldig hendelse, innarbeides det tiltak ved at de dårlige massene enten blir gravd opp og erstattet, eller at en ved fyllingsarbeider fortrenger disse.

Med et slikt tiltak vurderes at risikoen er redusert, og plan/tiltak kan gjennomføres som planlagt.

Pkt. 4 Ekstremvær, stormflo, inkl. havnivåstigning

I følge prognoser fra NVE må det påregnes en endring av vær- og klimaforhold som innebærer at ekstremvær med mye og sterk vind, og mer nedbør opptrer hyppigere.

Likeledes at det generelle havnivået vil stige.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i rapporten Havnivåstigning – estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (revidert utgave 2009), beregnet at i Molde kommune må en regne med en stigning på ca. 20 cm (11 – 33 cm) fram til 2050. Den samtidige landhevningen er da medregnet. I et 100-års perspektiv vil tilsvarende heving være knapt 70 cm (47 – 102 cm).

Et heftigere vær vil også ha betydning for konstruksjonsmessige forhold og sikkerheten mot vindt og stormflo.

Utbyggingsområdet ligger til dels svært utsatt til for påkjenninger av tung sjø/store bølger fra vest/sør-vest. Fra tidligere hendelser har en erfart at det på eldre konstruksjoner og anlegg har oppstått betydelige skader som en følge av sterk vind og stormflo.

Det er i planen fastsatt høyder som ivaretar den beregnede havnivåstigningen. Likeledes forutsettes det at fyllinger og konstruksjoner dimensjoneres og forankres slik at de motstår de påregnelige naturbelastningene.

Disse tiltakene er en forutsetning for at risiko og sårbarheten holdes innenfor akseptabelt nivå.

Pkt. 5 Flodbølge som følge av fjellskred i sjø/vatn

Det er gjort registreringer ved Opstadhornet på Oterøya, som viser at en større del av fjellet kan gli ut i fjorden og forårsake flodbølge. Jfr. FylkesROS – fjellskred (2011). Oppskyllingshøyde i Grandfjæra kan bli mellom 10 og 20 m. Konsekvensene av en slik hendelse vil være svært store og alvorlige.

Observasjonene gir likevel grunnlag for å klassifisere risikoen som lav. Sannsynligheten er vurdert til ca. 1/10 000 år. Dette er vesentlig lavere enn kravene til sikkerhet for bebyggelse gitt i teknisk forskrift TEK 10, §§ 7-3 og 7-4.

Planområdet kan utbygges som planlagt, men det settes restriksjoner for etablering av bygninger og anlegg som nevnt i TEK § 7-3.

Pkt. 16 Veg- og trafikkanlegg, evt. ulykkespunkt

Dette punktet representerer en utfordring vedr. trafikal løsning, og oppfattes som et sentralt punkt i planleggingen. Gjennomføringstakt forutsetter at trafikk til og fra den vestre delen av byggeområdet i Grandfjæra må løses samtidig som trafikken til og fra knutepunktet på E39 – Molde fergekai – skal avvikles tilfredsstillende.


42

Dette elementet kommer inn under ”sårbarhet”, ved at en akseptabel løsning her er en forutsetning for utviklingen av planen.

Gjennom planarbeidet er det kommet fram til en løsning som er omforent, og som skal inngå i vedtatt plan. Løsningen er definert som midlertidig, da overordnede planer forutsetter at fergeleiet fjernes fra der det ligger i dag.

Utarbeidet trafikal løsning for tilkomsten til fergeleiet og til Grandfjæra er vurdert til å ivareta de kapasitetsmessige og sikkerhetsmessige forhold som er nødvendige.

Pkt. 17 og 18 Brannberedskap og slokkevann

Reguleringsplanen tilrettelegger for omfattende utbygging, både til bolig- og

næringsformål. Med en så stor utnyttelse er det viktig at en også på reguleringsstadiet avklarer forutsetninger for brannberedskapen.

Gjennom møter er det avklart at det i reguleringsplanen ikke må innarbeides spesielle forutsetninger for å sikre denne.

Reguleringsplanen er tilfredsstillende utformet med hensyn på brannberedskapen.

Pkt. 20 Offentlig tjenesteyting

Etablering av 250 boliger kan medføre økt krav om offentlige tjenester. Dette

Har på et generelt grunnlag betydning for byutviklingsprosjekt, og bo- og livskvaliteten for de som vil komme til å bo i området. Det er ikke planlagt etablering av nye slike tjenester innenfor planområdet, jfr. dessuten pkt. 5 ovenfor og TEK § 7-3.

Med de demografiske prognosene en pr. dato har, konkluderer kommunen med at det ikke er noe umiddelbare behov for oppdimensjonering av eksisterende barnehage- og skolekapasitet. Dette forholdet er således ikke en begrensende faktor – sårbarhets-element – for utforming og gjennomføring av planen.

Pkt. 23 Spesielle virksomheter eller farlige anlegg.

Innenfor planområdet og på området med betegnelse SE6 og 7 ligger i dag et

Metallstøperi, Oshaug Metall AS. Smelting og støping av metall medfører frigivelse av gasser, og slike gasser kan være helseskadelige og sjenerende. Ved etablering av boliger i nærheten, må risikoen for helsefarlige utslipp vurderes.

Dette er gjort i konsekvensutredningen, i rapport om støy, luftforurensning og klimagasser.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere Statens forurensningstilsyn) har gitt konsesjon til Oshaug Metall AS sin virksomhet, med rammer/grenser for tillatt utslipp. Disse grenseverdiene er innenfor de rammer som regnes som ikke helseskadelige.

Under forutsetning av at virksomheten holder seg innenfor de grenseverdiene som er gitt i konsesjon av 26.04.2011, og at det ikke skjer endringer i driften som fører til større utslipp, vurderes dette forholdet ikke å innebære noen risiko som krever ytterligere tiltak i forbindelse med utbygging i tråd med planen.

I motsatt fall vil nye boliger ikke kunne etableres her, eller må avvente til virksomheten opphører eller har flyttet.

Reguleringsplanen bygger på forutsetningen om at virksomheten på sikt flytter fra stedet.

Pkt. 26 Forurenset grunn

Det er gjort grunnundersøkelser, utført av Norconsult AS, rapport Miljøvurdering av utfylling, Grandfjæra, Molde – 16.07.2012 og Miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksplan forurenset grunn – 29.06.2012.

Det er påvist forurensing som representerer en risiko for omgivelsene i forbindelse med utbygging.

I rapportene er det forslått tiltak for å unngå uheldige hendelser og spredning av forurensning. Dette er tiltak som først og fremst gjelder i anleggsfasen.

43

Med de forslåtte tiltakene for å hindre skade eller spredning av forurensning i grunnen som er beskrevet i rapportene fra Norconsult AS, vurderes det at utbygging kan skje i samsvar med reguleringsplanen, uten at det reguleres inn andre tiltak eller at områder tas ut.

Pkt. 27 og 28 Utslipp til luft, grunn eller sjø/vann og støy

Utslipp fra Oshaug Metall AS er behandlet under pkt. 23 ovenfor. Utover dette påvirkes planområdet først og fremst av støy, svevestøv og eksosutslipp fra vegtrafikken på E39. Dette er behandlet i rapporten Støy, luftforurensning og klimagasser – 01.07.2012.

Den framtidige situasjonen der fergeleiet er borte representerer en noe forbedret trafikksituasjon med hensyn på støy og forurensning. Selv med en antatt generell trafikkvekst antas at særlig andel tungtrafikk går betydelig ned.

Grunnlaget for dimensjonering av eventuelle tiltak må ta utgangspunkt i situasjonen før dette skjer.

Oppsummering

Reguleringsplanen omfatter ett så stort område og innebærer så store utbygginger at den berører flere forhold som isolert sett kan representere en risiko for samfunnssikkerhet, miljø eller enkeltindivid.

Med de kartleggingene som er gjort, har en skaffet til veie en god oversikt over de eksisterende forholdene. Slik planen nå er utformet og med de forutsetninger/krav som er innarbeidet i denne, er konklusjonen at hensynet til de aktuelle risiko- og sårbarhetsforhold er ivaretatt.

TEMATISK SAMMENFATNING AV KONSEKVENSUTREDNINGENE

Forurenset grunn - Land

Miljøtekniske undersøkelser er foretatt på tomta for Grand Fiære trinn 1. Området er og har lenge vært et industriområde med blandet aktivitet. Arealene er delvis utfylt i senere tid i forbindelse med etablering av ferjekaia og som deponiområde for masser fra parkeringstunnelen. 5 prøver ble tatt med borerigg med skovelbor, og 5 prøver ble tatt ved hjelp av gravemaskin (sjakting). Prøvepunktene ble systematisk satt ut på tomten. Det ble prøvetatt ned til kote 2. Det ble i tillegg tatt jordprøver i jordsjikt. Til sammen 14 prøver ble sendt til analyse for Normpakke Basic (tungmetaller, olje, BTEX, PAH og PCB). I tillegg ble 2 prøver sendt til analyse for TOC (total organisk karbon). Det ble påvist metallkonsentrasjoner over normverdi i 9 av 14 prøver. Oljeforurensning over normverdi i 5 av 14 prøver PAH verdier over normverdi i 7 av 14 prøver. Prøveresultatene fordeler seg på ulike tilstandsklasser som igjen danner grunnlag for forslag til tiltak. Tiltaksplan er utarbeidet og skal behandles av Molde kommune.

Alternativ 0 – dagens situasjon uten tiltak

Ingen forurensning (med mindre det er sig fra forurensede masser).

Alternativ 1a) – mellomfasen fra ca. 2012 – 20322

Endring i perioden: Det skal graves ned til kote 2 for store deler av området. Masse skal fraktes bort, evt. gjenbrukes på stedet. Grand Fiære trinn 1 skal etableres.

Virkning mellomfasen: En del masser som har påvist mindre alvorlig forurensing kan benyttes på stedet i dypereliggende masser (>1m under bakkenivå). Enkelte masser må vurderes nærmere i forhold til eventuell gjenbruk. Andre masser må transporteres til spesialmottak. Forurensede masser krever noe mer tiltak i en anleggsfase i forhold til spredningshindring, separering av masser og eksponeringsvern. Samtidig fjernes forurensede masser fra tomta eller behandles på annen forsvarlig måte som ikke er ivaretatt i dag. Totalt vurderes derfor temaet til ingen konsekvens.

INGEN KONSEKVENS

Alternativ 1b) – endelig fase fra ca. 2022 – 2032

Endring i perioden: Grand Fiære trinn 2, utbygging av områdene i vest og områdene i øst.

Virkning endelig fase: Det må tas prøver for øvrige utbyggingstomter i planområdet. På bakgrunn av tidligere aktivitet er det naturlig å forutsi at det vil være noen utfordringer knyttet til forurensede masser i grunn, men at dette vil kunne håndteres.

INGEN KONSEKVENS


44

Forurenset grunn - sjø

Et betydelig areal med bunnsediment i sjø berøres ved gjennomføring av planlagte tiltak i Grandfjæra. Med bakgrunn i tidligere aktivitet i området er det grunn til å mistenke forurensing av masser også i sjø. Det er ikke registrert viktige naturverdier i influensområdet, men det er sannsynlig at fiskeri periodevis kan påvirkes ved fylling/ peling. Det ble tatt sedimentsprøver med en Van Veen grabb på 5 stasjoner fordelt langs hele planområdet i mars 2012. Prøvene ble analysert hos laboratoriet Eurofins. Prøveresultatene viste overskridelser av PAH-forbindelser, PCB og TBT.


Slik sedimentet ligger i dag, bidrar området til overskridelser av spredning av forurensing uten påvirkning av tiltak eller skipstrafikk. Beregninger viser overskridelser av spredning av flere PAH-forbindelser og TBT.


Endring i perioden: Det skal fylles ut masser i sjø for utvidet fergekaikryss. Det skal fylles og/eller peles for etablering av ny bebyggelse for Grand Fiære trinn 1.

Virkning mellomfasen: Fyllmasser er planlagt dumpet fra lastebil og lekter over et tidsrom på 6 mnd. Belastningen med økt spredning av forurensing pga. oppvirvling over tid er uakseptabel da dette kan medføre opptak av miljøgifter i organismer. Det må utarbeides tiltaksplan for gjennomføring av arbeidet slik at spredning begrenses. Anbefalt er å fylle ut masser på vinteren (mindre ulemper for biologiske verdier) og legge ut et tynnere dekklag over et større bunnareal først slik at ikke forurensede sedimenter stadig virvles opp.

MIDDELS NEGATIV KONSEKVENS


Endring i perioden: Utfylling for byparken og ny bebyggelse i vest.

Virkning endelig fase: Prøverapporten viser konsentrasjoner under grenseverdi for alle registrerte forbindelser i på prøvestasjonene (2) i dette området. Tidligere registrert aktivitet tilsier mindre sannsynlighet for å finne betydelig forurensede sedimenter her.

INGEN KONSEKVENS

Grunnforhold i sjø

Det er gjennomført nye grunnboringer i sjø og på land for tiltaksområdet vist i foreliggende skisseprosjekt Grand Fiære trinn 1, med nytt vegkryss i vest. Det er også utført grunnboringer langs fergekaioppstillingen. I tillegg er tidligere grunnundersøkelser for området gjennomgått og systematisert. (Pga. benyttet utstyr er resultatet fra de nyeste undersøkelsene mest aktuelle.)

Borplan er vedlagt temarapport fra Norconsult og viser 0,5 og 6,4 meter med løsmasser over berg ved de undersøkte posisjonene. Løsmassetykkelsen avtar grovt sett mot øst og mot sør. Langs/parallelt med eksisterende fyllingsfot varierer løsmassetykkelsen en god del, men stor dybde til berg er ikke påvist. Løsmassene består av et løst topplag over middels faste til faste masser til berg. Det løse topplaget forventes å bestå av løst lagrede sandige og siltige masser. De fastere massene forventes å være dominert av sand, grus og stedvis bunnmorene mot berg. Det er påvist et lag med siltig leire langs ferjeoppstillingsplassen.

Alternativ 0 – dagens situasjon

Grunnforholdene er ansett som stabile med dagens bruk av området.

Alternativ 1)a – mellomfasen fra ca. 2012 – 2022

Endring i perioden: Det skal fylles ut for tilpasning av ferjekaikrysset til adkomst for Grand Fiære trinn 1. Det skal fylles ut/peles for utbyggingsprosjektet Grand Fiære trinn 1.

Virkning mellomfasen: Utfylling for utvidet vegkryss kan komme i berøring med østlig del av registrert leirelomme. Leirelaget har i dette området liten mektighet og kan fjernes/fortrenges for å oppnå tilstrekkelig stabilitet for ny fylling. Eventuell ny fylling for Grand Fiære trinn 1 videre østover ser ikke ut til å by på stabilitetsmessige utfordringer.

LITEN NEGATIV KONSEKVENS


Endring i perioden: Utfylling av arealer utenfor eksisterende fergekai

45

Virkning i endelig fase: Utfylling for etablering av ny bypark og bebyggelse vil komme i konflikt med det registrerte leireområdet. Dette må håndteres på egnet måte. Det er f.eks. foreslått etablering av motfylling som aktuelt virkemiddel for å stabilisere ny utfylling i dette området.


Konsekvenser i anleggsfasen

Punktet omfatter konsekvenser av (og konsekvenser for anleggsarbeidet) ved gjennomføring av planlagte tiltak i områderegulering Grandfjæra. Det fokuseres mest på anleggsfasen for utviklingsprosjektet Grand Fiære trinn 1, da dette prosjektet vil bli realisert først. Vurderte tema er: Trafikkavvikling, støy- og luftforurensing, håndtering av forurensede masser, håndtering av ustabil grunn, SHA klima, SHA trafikksikkerhet. Datagrunnlag er for en stor del hentet fra foreliggende rapporter og utredninger utført i forbindelse med planarbeidet.


Det er ingen anleggsvirksomhet i området i dag.


Endring i perioden: Ferjekaikrysset utvides og bygges om, det etableres nytt flettefelt langs E39 østover fra ferjekaikrysset, utbyggingsprosjektet Grand Fiære trinn 1 og 2 realiseres, utbygging i planområde N2. Rivning av eksisterende bebyggelse.

Virkning mellomfasen: Det vil være utfordringer knyttet til trafikkavvikling ved ombygging av ferjekaikryss og etablering av flettefelt. Det må lages trafikkavviklingsplaner i samarbeid med Statens vegvesen og Molde kommune. Etter at de første boligene er etablert i Grand Fiære trinn 1 planlegges all anleggstrafikk avviklet østover mot krysset ved Birger Hatlebakksveg. Her er det opphopning i perioder, men anleggstrafikken kan tilpasse seg rush og ferjetider. Det vil være utfordringer knyttet til støy og luftforurensing i anleggsperioden. Det må utføres spesifikke utredninger ihht. T-1442 basert på planlagt aktivitet, med tiltaksplan. Påviste forurensede masser behandles ihht. utarbeidet tiltaksplan. Anleggsplassen sikres i forhold til klimarisiko i utsatte perioder. Det utarbeides også tiltaksplan for håndtering av påviste ustabile masser ved ferjekaikrysset.



Endring i perioden: E39 gjøres om til fylkesveg og miljøgate, ferja avvikles, realisering av bypark og bebyggelse vest i planområdet.

Virkning endelig fase: Det vil være utfordringer knyttet til trafikkavvikling, støy og luftforurensing i anleggsperioden. Det må utføres spesifikke utredninger ihht. T-1442 basert på planlagt aktivitet, med tiltaksplan. Anleggsplassen sikres i forhold til klimarisiko i utsatte perioder. Det må påregnes særskilte tiltak i anleggsfase i forhold til påviste ustabile masser fra ferjekaikrysset og vestover.


Støy, luftforurensning og klimagasser - Trafikkstøy

Det er gjort støyberegninger for bebyggelse langs Fv400/E39 i planens utstrekning for dagens situasjon og for planlagte tiltak i ulike faser. I beregningene er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, lagt til grunn. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til vegtrafikkstøy. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Det kan tillates oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i tabell 1 i gul sone. Det forutsettes at følgende forhold er støyutredet:

Mest støyutsatte fasader

Stille side

Private uteplasser

Felles utearealer


46

Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175. Støy er beregnet ved hjelp av programmet NovaPoint Støy 18.10 for vegtrafikk. Tolkning av beregningsresultatene utdypes nærmere i vedlagt rapport. Trafikkdata er utarbeidet i forbindelse med trafikkanalyse for prosjektet. Framskrevne trafikktall bygger på generell vekst i fylkesprognoser.


Dagens støysone 2011 (4m over terreng) viser at eksisterende boliger inntil vegen ligger i gul sone (55-65dB). Det er kun en bolig som ligger så vidt innenfor rød sone beregnet 4m over terreng.

Behov for støytiltak bør utredes videre for eksisterende boliger i gul sone i forbindelse med at det gjennomføres nye tiltak på E39.

Støynivået øker med oppimot +1dB fra dagens situasjon i 2011 frem til 2032 (uten tiltak), men boligene som allerede ligger i gul sone forblir liggende i gul sone og det vil også for 2032 være kun en bolig som ligger innenfor rød sone.


Endring i perioden: Vegutbedring med flettefelt og utvidelse av ferjekryss, ca. 150m i lengdeavgrensning. Grand Fiære trinn 1. Generell trafikkvekst og økt trafikk fra utbygging i trinn 1.

Virkning for eksisterende boliger i mellomfasen: I henhold til praksis for Statens vegvesen skal det gjennomføres tiltak for eksisterende bebyggelse ved vegutbedring, det vil si tiltak der hvor støynivået på uteplass > Lden = 55 dB (gul sone) og innendørs nivå > Leq,24h 30dB (kun for avgrenset 150m). 5 boligbygg ligger i gul sone (Lden 55-65dB) og bør utredes ytterligere for eventuelle behov for støytiltak.

Virkning for Grand Fiære trinn 1 i mellomfasen: Støyberegningene tar utgangspunkt i foreliggende skisseprosjekt fra HRTB arkitekter. Beregningene viser at støynivå for de mest utsatte fasadene ligger på oppimot Lden = 69dB og ligger i rød sone. Den videre byggesaksbehandlingen må ivareta at innendørs støynivå for oppholdsrom ikke overstiger Leq24h = 30dB. En del av de planlagte bygningene ligger åpent vendt ut mot veg og endeleilighetene har ikke stille side eller støynivå Lden < 55dB på privat uteplass. Refleksjoner mellom tette fasader utgjør 0-3 dB av støynivået i utsatte deler av prosjektet. Forslag til tiltak er skjerming eller endret planløsning. Planløsning må vurderes slik at støyfølsomme rom i minst mulig grad vender ut mot veg. Alternativt må man tilpasse fasade og/eller vinduer for å tilfredsstille støykravene. Alternativt tiltak for de mest utsatte leilighetene kan være å endre bruksformål til utleieleiligheter til overnatting for gjester av beboerne i Grand Fiære. Ingen felles utearealer (UT1-UT3) har overskridelser av Lden over 55dB. Det vil si at egen bebyggelse mot vegene har skjermdempende effekt og ytterligere tiltak er ikke nødvendig.



Endring i perioden: Ombygging av E39 til miljøgate. Tiltaket er definert som miljø og sikkerhetstiltak. Generell trafikkvekst.

Virkning for eksisterende boliger i endelig fase: I henhold til praksis for Statens Vegvesen skal det gjennomføres tiltak for eksisterende bebyggelse ved iverksetting av miljø- og sikkerhetstiltak, det vil si tiltak der hvor støynivået på uteplass, Lden, > 65 dB (gul sone) og innendørs nivå > Leq,24h 35dB (kun for avgrenset 150m). Støyberegninger viser at ingen boligbygg ligger i rød sone og det trengs ikke ytterligere støyutredning. Støytiltak som er foreslått i mellomperioden vil ikke være overdimensjonert for endelig situasjon da trafikkreduksjonen ikke vil være av betydning.

Virkning for Grand Fiære trinn 2 i endelig fase: Må utredes i forbindelse med detaljreguleringen, men vil sannsynligvis være mulig å håndtere med vanlige tiltak.

INGEN KONSEKVENS

Støy, luftforurensning og klimagasser - Industristøy (utgjør liten andel av total støypåvirkning)

Støperiet til Oshaug Metall AS har konsesjon datert 26.04.2011 som omfatter:

Grenseverdier for støy målt som frittfeltsverdi ved mest støyutsatt fasade, gitt ved: Lden= 55dB (hverdager), Lden = 50dB (lørdager), Lden = 45dB (søndager og helligdager, Levening = 50 dB (hverdager kl. 19-23), Lnight = 45 dB (natt alle døgn kl. 23-07) og LAFmax = 60 dB (natt alle døgn kl. 23-07)

Industristøy er vurdert på bakgrunn av oversendt dokumentasjon som bedriften rapporterer til KLIF.

47


Det antas at industristøy fra Oshaug Metall AS kan bidra med en økning av den totale støybelastningen på rundt 1dB i støynivå nærmest bedriften.

Ingen boliger ligger innenfor støygrensene.


Endring i perioden: Grand Fiære trinn 1 bygges ut.

Virkning i mellomfasen: Ingen planlagt utvidelse av industrivirksomheten, derfor ingen endring i støyforhold. Avhengig av tidspunkt for flytting av støperiet versus utbygging av Grand Fiære trinn 1 kan støy fra bedriften få konsekvenser for noen få uteplasser i den østligste delen av det nye boligområdet. Skjermingstiltak av disse uteplassene kan avbøte situasjonen.

(INGEN KONSEKVENS) Liten andel av total støypåvirkning

Alternativ 1b) – endelig situasjon fra ca. 2022 – 2032

Endring i perioden: Industribedriften flyttes.

Virkning i endelig fase: Industristøyen opphører.

(LITEN POSITIV KONSEKVENS) Liten andel av total støypåvirkning

Støy, luftforurensning og klimagasser - Lokal luftkvalitet-vegtrafikk

For å omtale og beregne lokal luftkvalitet for området er det sett på konsentrasjonsverdiene av PM10 (svevestøv) og NO2(Nitrogendioksid). Svevestøv er en betegnelse på usynlige partikler med diameter rundt 10 µm (mikrometer). Nitrogenoksider (NOx) dannes i ulike typer forbrenningsprosesser og nitrogendioksid(NO2) er den av forbindelsene som forårsaker mest helseeffekter. Hovedkilden til NO2 er veitrafikk, og dieselkjøretøy bidrar mest. For å omtale og beregne for lokal luftkvalitet for området er det gjort bruk av beregningsprogrammet VLUFT.


Beregningsresultatene viser at det er ingen overskridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier og grenseverdier i forhold til nasjonale mål ved dagens situasjon 2011 (ÅDT 8100kjt/d) for eksisterende bebyggelse.


Endring i perioden: Grand Fiære trinn 1. Generell trafikkvekst.

Virkning ny bebyggelse i mellomfasen: Ny bebyggelse ligger inntil 15m fra fasade til senter veg på det nærmeste. Det er beregnet i en avstand 15m ut fra veg og 35m hvor verdiene avtar og ikke overstiger nasjonale mål. Beregning viser at det ved front fasader (15m) vil være:

o Overskridelse i forhold til KLIF’s luftkvalitetskriterier for NO2 ved at det er beregnet 111 µg/m3 i forhold til kravet på 100 µg/m3 hvilket er en lavoverskridelse. Overskridelse ved at PM10 beregnes til

86 µg/m3 i forhold til kravet på 35 µg/m3. o Overskridelse i forhold til nasjonalt mål for PM10 >50 flere enn 7 ganger pr år, ved 53 µg/m3 ift. 50

µg/m3 hvilket er en lav økning.

I en avstand fra ca. 35m eller mer fra veg faller verdiene på utslipp slik at de kommer under både kriterier og nasjonale mål. Utslippene består av små partikler, og det finnes ingen fullverdige tiltak som kan skjerme byggene, men en bør etterstrebe å finne strategisk gode plasseringspunkter for luftinntak og bruk av gode ventilasjonsløsninger. Vegetasjon kan også brukes som «skjerming» for å filtrere partikler. Det bemerkes at det vil være tilsvarende høye verdier for eksisterende boligbebyggelse inntil veg som følge av trafikkøkning. Dette gjelder også for bebyggelse bak støyskjerm, fordi partikler virvles opp og over.



Endring i perioden: Grand Fiære trinn 2.

Virkning for ny bebyggelse i endelig fase: Situasjon tilsvarende alternativ 1a) – mellomperioden. LITEN NEGATIV KONSEKVENS

Støy, luftforurensning og klimagasser - Utslipp til luft fra industri (utgjør liten andel av totale utslipp)

Støperiet til Oshaug Metall AS har konsesjon datert 26.04.2011 som omfatter grenseverdier på utslipp til luft av 10 mg per Nm3 som korttidsgrense (midlingstid:time), og 15 mg per Nm3 som langtidsgrense (midlingstid:år)

http://www.miljostatus.no/Tema/Luftforurensning/Lokal-luftforurensning/Veitrafikk-utslipp/


48

Øvrige utslipp er ikke omfattet av konsesjon.


Det er ikke registrert at bedriften overskrider angitte grenseverdier. Det er ikke helseskadelige utslipp fra støperiet. Det har vært klaget på lukt fra naboer. Bedriften har bestrebet seg til å bruke prosesser som gir minst mulig lukt og minst mulig utslipp.


Endring i perioden: Grand Fiære Trinn 1. Det er ikke planlagt endringer i driften som vil medføre økte utslipp i mellomperioden.

Virkninger i mellomfasen: Ingen endringer.

(INGEN KONSEKVENS) Liten andel av totale utslipp


Endring i perioden: Flytting av støperiet

Virkning i endelig fase: Utslippene opphører.

(LITEN POSITIV KONSEKVENS) Liten andel av totale utslipp

Landskap, byrom og bebyggelse

KU-temaet beskriver hvordan de visuelle omgivelsene endres med nye elementer i en utbygging. Eksisterende situasjon kartlegges og verdsettes ut fra kriterier som særpreg, kvaliteter, mangler og tåleevne. I analysen er det benyttet en VR-modell for å vurdere planlagte tiltak i forhold til eksisterende situasjon. Forhold som nær- og fjernvirkning, struktur, form og karakter, høyder, sol og utsikt framstilles med tekst og illustrasjoner i temarapporten. Videre følger et sammendrag av temarapporten.

Alternativ 0 (dagens situasjon)

Planområdet er godt plassert i østre del av buen som definerer Molde sentrum. Fjordkontakten er sterk og området orienterer seg ideelt mot sørvest med utsikt og lang solgang. En stor del av planområdet er utfylt flate på ca. kote +3 m.o.h. Terrenget stiger øst og nord i planområdet til ca. kote +9 m.o.h. ved Grandgården. Terrenget forsetter å stige nord for Fv400/E39 til haugen bak planområdet hvor det i Grandveien ligger sammenhengende funkisbebyggelse og øst for denne, Moldegård som er et verneverdig patrisieranlegg fra 1600-tallet og som sammen med Reknes gård gav grunn til Molde by. Typisk for boligbebyggelsen i området er nord- sør gløttene som ivaretar kontakten med fjorden mellom husene.

For Grand Fiære tomta viser eksisterende reguleringsplan industriformål med bebyggelse opp til 15 meter over terreng. Reguleringsplanen legger ikke føringer for oppbrutte volumer og åpninger mellom bebyggelse.

Planområdet ligger i dag som et vakuum i byutviklingen, inneklemt av fergekai og Fv400/E39, i overgangssonen mellom sentrumskjernen og transformasjonsområdene i øst. Store, sentrale arealer er preget og låst av trafikk og potensialet for kontakt med sjø er ikke tilrettelagt. Eksisterende næringsområder i øst har blandet visuell kvalitet.

Alternativ 1 (gjelder både mellomperiode og endelig situasjon)

Endring i perioden (fra vest mot øst i planområdet): Molde sjøfront, Grand Fiære trinn 1 og 2, næringsområder i øst. Vegtiltak.

1) Molde sjøfront:

Beskrivelse av tiltaket: Det legges opp til ny sjønær bebyggelse på begge sider av Fv40, som forholder seg til sentrumsbebyggelsens høyde på 3-5 etg. Det legges inn regelmessige gløtt i sør nord- retning. Det etableres gangforbindelse tilgjengelig for alle langs sjøkanten og gjennom området. Gangforbindelsene munner ut i parken som planlegges som et nytt offentlig byrom med fokus på kontakt med sjø.

Virkninger Molde sjøfront: Bebyggelsen blir liggende inntrukket i buen som sjøfronten beskriver. Innkurven demper virkningen av ny bebyggelse fra stor avstand. Bebyggelsen vil pga. vinkelen være mer synlig fra Seilet enn f.eks. fra fjorden og Varden. Bebyggelsens høyde har visuelt slektskap med bakenforliggende bygninger. Illustrerte lameller vinkelrett på sjøen og variererte høyder bryter opp strukturen på en positiv måte. Bakenforliggende bebyggelse i Strandgata vil få en mer klassisk gatesituasjon med bebyggelse på begge sider. Dette vil gi en mer lukket situasjon i gata. Det regnes som positivt at fergekai og oppstillingsfelt er borte og erstattet med byparken.

LITEN POSITIV KONSEKVENS

49

2) Grand Fiære trinn 1:

Beskrivelse av tiltaket: Ca. 250 boliger med mulighet for noe næringsaktivitet på bakkeplan mot sjøpromenaden. Det legges opp til en bebyggelse som er organisert med ryggrad mot vegen og fingre som strekker seg ut mot sjøen. Høyden på planlagt bebyggelse er 5-6 etg mot vest og 7-8 etg mot øst. Det legges opp til ulike høyder også innenfor hver bygningskropp for å skape variasjon. Det etableres gangforbindelse tilgjengelig for alle langs sjøkanten og gjennom området. Parkering under terreng.

Virkninger Grand Fiære trinn1: Utbygging ihht. planforslaget vil medføre en betydelig forbedring av det visuelle bildet for området og legge til rette for gode aktivitet- og rekreasjonskvaliteter. Området har negativ verdi for bybildet visuelt og bruksmessig i dag. Høyde og plassering av ny bebyggelse vil bety endring av utsiktsforhold for bakenforliggende bebyggelse, og Fv400/E39 vil med tosidig bebyggelse endres fra veg til gate. Eksisterende bebyggelse sikres utsiktsåpninger mellom ny bebyggelse. Flere av boligene i Grandvegen ligger så høyt at de vil se over ny bebyggelse. Det vil fremdeles være stor åpning vestover mot byparken og i aksen fra Fannebovegen mellom Grand Fiære trinn 1 og trinn 2.


3) Grand Fiære trinn 2:

Beskrivelse av tiltaket: I Grand Fiære trinn 2 legges det opp til et en mer kompakt bygningsmasse enn i trinn 1. Trinn 2 planlegges med 50 % bolig og 50 % næring. Bebyggelsen er illustrert med varierende høyde der det trappes ned fra ca. 7. etg. mot E39 via ca. 9 etg sentralt i området og ned mot ca. 5 etg. mot sjøsiden. Parkering i to etasjer under terreng.

Virkninger Grand Fiære trinn 2: Dagens bebyggelse i området framstår uryddig. Utbygging ihht. planforslaget vil bedre det visuelle bildet. Det legges opp til at bebyggelsen i dette området kan bli noe mer kompakt og sammenhengende enn for trinn 1.

INGEN KONSEKVENS

4) Næringsområder i øst:

Beskrivelse av tiltaket: Østre del består av reguleringsområdene N1 og N2 som til sammen danner et bygningsmessig konglomerat av gammelt, nytt og ulike funksjoner. Den betydelige transformasjonen som har foregått i området ønskes videreført gjennom å tilføre ytterligere 12 000 m2 BRA, fortrinnsvis til kontorformål. I N2 foreligger konkrete utbyggingsplaner som gis rom gjennom å rive Høghallen og Brennehallen. Høghallens volum gir plass til ca. 850 m2 i 8 etg. og Brennehallen ca. 820 m2 i 3 etg., som totalt gir et arealpotensiale på ca. 9000 m2. De øvrige 3000 m2 er foreslått etablert ved å krage ut noe mer ut mot sjøen på samme måte som er gjort i området N1, og ved å øke høyden på Brennehallen noe.

Virkninger næringsområde i øst: Bygningsvolumene er kun skjematisk vist i illustrasjonsmaterialet. Bebyggelsen ligger i en ytre bue langs sjøfronten og vil dermed være ekstra eksponert visuelt. Bygningsmassen (eksisterende og planlagt) består av store, kompakte, sammenhengende hovedvolum på 8-9 etasjer. Disse er punktvis supplert med noe høyere bygg på maks 14 etasjer. Bygningsmassen skiller seg med sitt massive preg og manglende nord-sør åpninger ut fra øvrig bebyggelse i byen. Planlagt bebyggelse framstår som mindre heldig spesielt fra Moldegård.


Samlet vurdering alternativ 1 i både mellomfasen og endelig fase: LITEN POSITIV KONSEKVENS

Trafikk

Trafikkavvikling er en av hovedutfordringene ved aktivitetene det legges opp til i områderegulering Grandfjæra. I temarapporten for trafikk er planlagte kryssløsninger kapasitetsberegnet i de ulike planfasene på grunnlag av antall kjøretøy i kryssene i dag + beregnet trafikkmengde med planlagt utbygging og i siste fase ved bortfall av ferjetrafikken. Det er utført kjøretøytellinger i de ulike kryssene. Det er også utført telling i sammenliknbare boligområder som det planlagte Grand Fiære for å beregne sannsynlig turproduksjon. Det er lagt til en generell vekst på vegnettet med utgangspunkt i vegdirektoratets fylkesvise prognoser for trafikkdata. Det er forutsatt at all trafikk til og fra Grand Fiære trinn 1 (250 boliger) har adkomst via ferjekaikrysset i vest, med vikeplikt inn til og ut fra boligområdet. Kapasitetsberegninger er utført med SIDRA. Programmet beregner belastningsgrad, forsinkelse og kølengder for alle armer i kryssene.


50

Alternativ 0

Beregningene viser periodevis ustabil avvikling i dagens situasjon i krysset mellom E39 og Birger Hatlebakksveg. Kollektivtilbudet er godt for Grandfjæra i dag. Forbindelser for myke trafikanter er ivaretatt i alle retninger, men ikke tilrettelagt for effektiv sammenhengende sykling. I forhold til trafikksikkerhet ser det ut til å være et utsatt punkt ved fotgjengerovergang over E39 sør for Moldegård.


Endring i perioden: Generell trafikkøkning på vegnettet. Etablering av Grand Fiære trinn 1 og 2. Utvikling av næringsområder i øst. Etablering av ny løsning i ferjekaikrysset for påkobling av Grand Fiære trinn 1. Stenging av Grandfjæravegen i vest mot E 39. Stenging av Oscar Hansens veg i vest mot Birger Hatlebakksveg.

Virkning i mellomfasen: Beregningene for kryss mellom E39 og Birger Haltlebakksveg i mellomfasen og med dagens kryssløsning viser at det blir god avvikling på E39. I Birger Hatlebakksveg er det beregnet kølengder på opptil 100 meter i ettermiddagsrushet inn mot krysset, pga. av stor gjennomgående trafikk på E39 som gir korte tidsluker for kjøretøy fra Birger Hatlebakksveg. Problemet forsterkes med at trafikken på Birger Hatlebakksveg øker. I fergekaikrysset viser beregningene avviklingsproblemer for trafikken ut fra ferga i mellomperioden på samme måte som i dagens situasjon. Trafikkøkningen er moderat og avviklings-forholdene vil ikke bli betydelig endret for ferjetrafikken. Noe økt forsinkelse på utkjøring fra ferjekaia skyldes at det vil bli trafikkøkning på alle armene i forhold til dagens situasjon, noe som gir kortere tidsluker. Planlagt adkomst for Grand Fiære i vest vil gi tilfredsstillende avvikling i mellomfasen og en kølengde på 5-10 meter inne på ferjekaia for trafikk til Grand Fiære, noe som ikke vil gi tilbakeblokkering til krysset for øvrig. Eksisterende farlige punkt for myke trafikanter vil gi økt risiko for ulykker med økt trafikkmengde.



Endring i perioden: Generell trafikkøkning på vegnettet. Avvikling av ferja. Ombygging av ferjekaikryss til vanlig T-kryss kun for Grand Fiære trinn 1. Ombygging av E39 til miljøgate med etablering av rundkjøring i kryss mot Birger Hatlebakksveg.

Virkning endelig fase: Beregningene viser overbelastning i Birger Hatlebakksveg inn mot E39 også i endelig fase uten fergetrafikk for kryss mellom E39 og Birger Hatlebakksveg med dagens kryssløsning. Ved å endre krysset til rundkjøring blir belastningsgrad og avvikling tilfredsstillende. God trafikkavvikling også i krysset vest for Grand Fiære. Bedre forhold for myke trafikanter.


51

AVSLUTTENDE KOMMENTAR

Områdeplan for Grandfjæra er et resultat av et fruktbart resultat av offentlig og privat samarbeid slik Plan- og bygningsloven legger til rette for.

Høringsinnspillene fra sentrale offentlige myndigheter var positive til materialets form og innhold, og hadde konstruktive og gode forslag til forbedringer som i stor grad er blitt etterfulgt.

Statens Vegvesen hadde ingen merknader til planmaterialets endelige løsning når fergetrafikken avvikles og ny vegløsning i Molde er på plass, men la inn innsigelse for å sikre at trafikkanalysen dannet et godt nok grunnlag for å kunne gå inn for løsningen i fergekrysset i mellomfasen. Innsigelsen ble trukket etter at Vegvesenet hadde fått oversendt en redegjørelse underbygget med notatet «Supplerende analyser av trafikkavvikling og trafikksikkerhet», samt at man i rekkefølgebestemmelsene sikrer at det utføres en analyse av trafikksituasjonen i fergekrysset når ca. 2/3 av bebyggelsen i utviklingsprosjektet Grand Fiære byggetrinn 1 er tatt i bruk med et krav om at eventuelle tiltak skal utføres før man bygger ut den siste tredjedelen.

Naboer og berørte parter har kommet med merknader knyttet hovedsakelig til høyder, utnyttelse og prosess. Det er ikke gjort endringer på planen i forhold til disse sakene. Dette begrunnes med at planens høyder og utnyttelse er forsvarlig både ut fra estetiske og bærekraftige hensyn, at prosjektet har vært grundig og godt dokumentert i en åpen prosess.

Molde kommune mener planen blir et godt styringsredskap for en viktig del av byutviklingen i Molde, og ser fram til at planen virkeliggjøres.

områdeplan for grandfjæra i molde...

Documents