[email protected] - tlf...

Svømme og bade anlegg

v/Sivilarkitekt Frode Nysæter

Idrettskonferanse i Førde. Oktober 2015 Arr.: Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Sivilarkitekt Frode Nysæter – [email protected] - Tlf 99241823


• Sivilarkitekt

16 års yrkespraksis

Ekspertise på badeanlegg

Rjukanbadet, Sørlandsbadet ++

Utredninger, besøksanalyser, bad i alle faser.

• Høgskolelektor

Plusshus

Bygningsfysikk

Prosjektledelse

Etikk

• Asplan Viak Skien

Tverrfaglig bade miljø

Arkitektur, Bygg, Utredning, Vannbehandling mm.



mailto:[email protected]


«Hvordan komme i en

positiv Vinn-Vinnsituasjon for svømme og

badetilbudet i Sogn og

Fjordane.»

………Og medvirke til oppfyllelse av «Regional

plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-

2017» Sogn og Fjordane fylkeskommune.



Hvorfor svømme og badeanlegg i Sogn og Fjordane?


1.Folkehelse.

Hvorfor badeanlegg?

Malinmyd instagram

Førdsnipa.

Fantastiske muligheter i Sogn og Fjordane.

Folkehelse


Fra Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-17, Sogn og Fjordane

Andel 11-13 åringer i

Sogn og Fjordane med

min. 1 times fysisk

aktivitet per dag.

Folkehelse


Fra Regional plan for fysisk aktivitet, idrett

og friluftsliv 2014-17, Sogn og Fjordane

Hvor mange i Sogn og Fjordane oppnår tilrådd minimum aktivitetsnivå?

Folkehelse


Fra Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-17, Sogn og Fjordane

Hovedutfordringene folkehelse/aktivitet

• Klare sosiale skilnader i aktivitetsnivå.

• Mange av dei over 70 år fell frå.

• Mange er ikkje tilstrekkelig aktive.

• Mange fell frå i tenåra.

• Samfunnsutviklinga skaper inaktivitet.

Folkehelse


Hvem bruker svømme og badeanleggene?

Folkehelse


Ulike aktiviteter treffer ulike mennesker!

Folkebadet aktiviserer alle aldre og sosiale lag.

http://mariwedum.com/

http://campusrec.studentlife.wfu.edu/

http://www.swim-teach.com/

Folkehelse i praksis

Folkehelse


Hvem bruker de nye badeanleggene?

2013_2013_Kvalitetsskring av badeanlegg på Templarheimen

Folkehelse


Moldebadet ved Eva Kristin Ødegård uttaler at de

har lagt stor vekt på å treffe alle aldersgrupper.

«Det har vært en suksessfaktor. Vi har jobbet mye

med visjonen vår som er å øke livskvaliteten til de

som besøker oss, om de er 3 eller 80 år.»

(Undersøkinga synte og at)

70 % av innbyggarane i Høyanger meiner at bruken av

Høyangerbadet gir dei ein høgare livskvalitet

Og 80% av innbyggerene er brukere av badetBacheloroppgave: Luster Bad Ei bedriftsøkonomisk vurdering

Folkehelse


2.Idrett.

Hvorfor svømme og badeanlegg?

• Fantastisk aktivitet, passer for alle.

• Internasjonale topper.

• Breddeidrett (med potensiale)

• Ca 600 aktive svømmere i Sogn og Fjordane (5 promille av

innb.)


2.Idrett -anlegg

Hvorfor svømme og badeanlegg?

• Organisert brukergruppe med gode innspill.

• Premissleverandør til utformingen av eksisterende anlegg.

• Kan utvide rekrutteringsgrunnlaget med attraktive anlegg.

• Gode finansieringsordninger ved tippemidler.

• Stort potensiale for sambruk.


3. Livsviktig svømmeopplæring

Hvorfor badeanlegg?

Kystfylke


3. Livsviktig svømmeopplæring

Hvorfor badeanlegg?

Nye kompetansemål:

«vere svømmedyktig ved å falle uti på

djupt vatn, symje 100 meter på

magen, og undervegs dykke ned og

hente ein gjenstand med hendene,

stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte

på magen, orientere seg, rulle over,

flyte på rygg); så svømme 100 meter

på rygg og ta seg opp på land»

Fra ny læreplan i kroppsøving, 4 klassemål.

http://www.osloby.no/nyheter/42-av-43-elever-larte-ikke-a-svomme-6978193.html

Svømmeopplæring


4. Barn, lek og moro.

Hvorfor badeanlegg?

Barn + vann =

aktivitet

Lek – egenverdi

• Vanntilvenning

• Badeglede


5. Fritidstilbud.

Hvorfor badeanlegg?

• Disco

• Pizza

• Bursdag

• …det regner i dag…

Fritidstilbud - unge


6. Stedsutvikling.

Hvorfor badeanlegg?


7. Arbeidsplasser.

Hvorfor badeanlegg?

Verdiskapning i og med Østfoldbadet

• 39 ansatte i 23 årsverk totalt

– 18 ansatte i 12 årsverk i Østfoldbadet

– 16 ansatte i 7 årsverk i kafeteriaen

– 5 ansatte i 4 årsverk på treningssenteret

• Totalomsetning 29,4 millioner kroner

– 23,5 mill. kr i bad & trening

– 5,9 mill. kr i kafeteriaen

Tall fra David Koht Nordby, Østfoldbadet

Arbeidsplasser


8. Kommunale inntekter.

Hvorfor badeanlegg?

Verdiskapning i og med Østfoldbadet

• 2.282.000 kr i forskuddsskatt fra de ansatte

• 1.376.500 kr i arbeidsgiveravgift

• 726.400 kr i kommunale avgifter til Askim kommune

• 1.031.300 kr i merverdiavgift til staten

• Kjøper av varer og tjenester for ca. 2,0 mill. kr i

lokalsamfunnet

• 2014-regnskapet 141.000 kr i skatt

Sparte utgifter til behandling….

Tall fra David Koht Nordby, Østfoldbadet


9. Turisme.

Hvorfor badeanlegg?

Transport Økonomisk Institutt har utført en

ringvirkningsanalyse for Sørlandsbadet (2015).

Den samlede direkte virkningen for Lyngdal og

regionen i form av turisters forbruk knyttet til

Sørlandsbadet var på cirka 79 millioner kroner i 2013.

Reiselivsforskere har talt. For hver krone turister

legger igjen i Sørlandsbadet får regionen igjen tre

kroner.


• Høy kvalitet

Hvorfor badeanlegg?

Kvalitet

• Kompromiss aldri med dette.


Hva gjør en kommune med et basseng med rehabiliterings behov?

Rehabilitering av svømmehaller

• Bassenget er i dårlig stand.

• Negative meldinger fra brukere.

• Teknisk rehabiliteringsbehov flagges fra driftspersonale.

• Behov er meldt i Regional plan.

-

• En teknisk konsulent engasjeres – tilstandsrapport NS3424.

• Kontakt Kulturdepartementet – tippemidler, tabell side 36.

• Kontakt Svømmeforbundet. Hjelp til program. Evt. hjelp til

tegninger.


Hvilke positive kvaliteter ved et svømme og badeanlegg kan en gå glipp av ved en slik fremgangsmåte?


• Bredt folkehelse perspektiv

• 1+1=3 for idretten. (f.eks treningssenter og gard. Kapasitet)

• Tilpasset svømmeopplæring med ulike basseng.

• Barneperspektivet, lek og moro. Vanntilvenning. Økte inntekter.

• Aktivt, positivt fritidstilbud attraktivt også for ungdom.

• Positiv stedsutvikling. Motvirkning av sentralisering.

• Arbeidsplasser. Direkte og indirekte.

• Kommunale inntekter.

• Turisme. (90/10) Inntekter og attraktivitet/omdømme.



2.4 Tilskudd til rehabilitering av anlegg

2.4.2 Definisjon

Rehabilitering av et idrettsanlegg er en

istandsetting av anlegget som skal gi

vesentlig funksjonell og bruksmessig

standardheving i forhold til dagens

situasjon.

Rehabiliteringen vil som regel bety inngrep

i anleggets struktur eller utforming for å

tilpasse det til nye funksjoner og

bruksområder. Det er viktig at slike

rehabiliteringer blir sett i en planmessig

sammenheng i kommunal plan som

omfatter anlegg til idrett og fysisk aktivitet.

• Dette har kulturdepartementet forstått. Se utover side 36.


• Dette har kulturdepartementet forstått. Se utover side 36.


2.4 Tilskudd til rehabilitering av anlegg

2.4.1 Generelt

Det kan ytes tilskudd til omfattende

rehabiliteringer av anlegg når dette primært

vil gi større og bedre forhold for aktivitet

blant barn og ungdom.

Omfattende rehabilitering kan ofte være

like kostbart som nybygg og må sees i

sammenheng med dette alternativet.

Nybygg vil ofte kunne være mer

fremtidsrettet og fleksibelt med hensyn til

de aktiviteter som ønskes/kan foregå i

anlegget.



«Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning

skal gjennomføres for å sikre

behovsriktige og gode idrettsfunksjonelle

løsninger, og for å sikre at de estetiske og

miljømessige forhold ivaretas på en god

måte.»

Søknaden om idrettsfunksjonell

forhåndsgodkjenning må være helhetlig og

med fullstendig tegningsgrunnlag.

Det vises spesielt til plan- og

bygningslovens krav til universell

utforming, samt estetikk- og miljøhensyn,

ved utarbeidelsen av planer for

idrettsanlegg.



• Estetikk

• Bærekraft

• Miljøhensyn

• Universell utforming.


• Hva sies egentlig?


Se langt fram og se vidt

• Se helhet

• Se nye krav

• Se nye behov

• Se nye muligheter

• Se alle brukergrupper


«Hvordan komme i en

positiv Vinn-Vinnsituasjon for svømme og

badetilbudet i Sogn og

Fjordane.»

………Og medvirke til oppfyllelse av «Regional

plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-

2017» Sogn og Fjordane fylkeskommune.


Ikke ta forhastede valg.

Forslag til fremgangsmåte:

1. Grundig analyse av overordnede mål.

2. Grundige analyse av tilstand.

3. Finne beste vei til måloppnåelse.


1.Mål:

1. Folkehelse.

2. Konkurranseidrett.

3. Lovpålagt og livsviktig svømmeopplæring.

4. Barn, lek og moro.

5. Fritidstilbud.

6. Stedsutvikling.

7. Arbeidsplasser.

8. Kommunale inntekter.

9. Turisme.

Dokumenter: Regional plan, Tilskudd spillemidler

Se muligheter!


Analyse: (Del 1)

1. Teknisk tilstand

2. Nye krav.

• Vannbehandling

• Ventilasjon

• Universell utforming

• Konstruksjonsstyrke

• Energi (tetthet, isolering)

3. Behov og kostnader ved ren teknisk rehabilitering

Rehabilitering av et idrettsanlegg er en istandsetting av anlegget som skal

gi vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til

dagens situasjon. (Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2014)


Analyse: (Del 2)

1. Program rehabilitering med påkrevd

funksjonsheving og bruksendring.

2. Tilsvarende Program nytt anlegg.

3. Alternativt program med måloppnåelse på alle 9

punkter.

4. Sammenligning av alternativ i bredest mulig

økonomisk modell.


Analyse: (Del 3)

Velge beste vei til måloppnåelse.

Nøkkel 1: Samarbeid

• Samarbeid mellom brukergrupper

• Interkommunalt samarbeid (+30%)

Nøkkel 2: Flerbruksanlegg

• Se alle brukere

• Tenk økonomi på alle plan

• Tippemidlene kommer idretten til gode og gir merverdi for idretten selv

og andre brukere


Tippemidler.

1. Ingen konkurransesituasjon internt i anlegget. Tilskuddene er

øremerket idrettsdelen av anlegget i svært spesifikk grad. Andre

funksjoner i folkebadet med viktig funksjon i f.eks

svømmeopplæring vil ikke «ta midler» fra idrettsdelen av badet,

eller andre anlegg.

2. Bad med utvidet tilbud finansierer i stor grad sin egen utvidelse.

Det er konkurransedelen det er dårligst økonomi i. Naturlig med

støtte av tippemidler, men det er en problemstilling knyttet til

«manglende» støtte til folkehelse. Fokuser positivt!

Konklusjon: Ingen konflikter, vinn-vinn om riktig programmert. Viktig å ikke

konstruere en konflikt.


Hva med «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og

friluftsliv 2014–2017»?

Kan leses på følgende måte:

• Liste over bad der bestemmelse om rehabilitering allerede

er tatt. (Hva menes?) Pass på!

• Ingen større anlegg skal bygges pga tippemiddelfordeling.

(Vises til eksempelanlegg med variert tilbud som Høyanger

og Luster). Dette henger ikke helt sammen med

overordnede målsettinger i samme plan og realitet knyttet

til tippemidler.


FORSLAG:

• Kall aldri et prosjekt for rehabilitering i utgangspunktet.

• Definer mål

• Finn tilstand

• Finn beste vei til måloppnåelse

• Programmet i badet definerer omfang av tippemiddeluttak.

Når nivået er satt for ønsket maks uttak i regional plan kan

programmet lages. Der er nesten utelukkende

idrettsbasseng og evt. stup og oppvarmingsbasseng som

gir uttak av tippemidler. Stor frihet til vurdering av

badetilbud utover dette som vil være viktig for store

brukergrupper…. og som kan bæres selvstendig

økonomisk.


25 meters basseng kontra moderne folkebad

Som tilbud til innbyggerne viser undersøkelser at ferre enn 10 % av

befolkningen er brukere av slikt anlegg (25m) (over 90 % av besøket besørges

av ferre enn 10% av innbyggerne). Som tilbud til reiselivet er dette relativt

uinteressant. Netto kostnad vil bli mellom 4 og 6 mill kr årlig for tradisjonell

svømmehall med 25- meters basseng.

Alternativt badeanlegg er moderne folkebad med flere bassenger, varierte

vanntemperaturer og dybder. Erfaringer viser at innbyggerne bruker slike anlegg

i langt større grad, og at reiselivet er storbrukere. Moderne folkebad har

naturligvis høyere driftskostnader, men de har også mye større inntekter slik at

netto kostnad ikke nødvendigvis blir særlig høyere (sannsynligvis mellom 5 og 8

mill kr årlig inklusiv kapitalkostnad). (Fra Asplan Viak rapport om Rauma Bad)

(Årlige kommunale tilskudd Rjukanbadet er 3 mill. Tinn kommune har 5900 innb. Mange mulige størrelser på

svømmeanlegg)

Eksempel fra utredning:


• Gjør alltid en grunnleggende, grundig utredning ved erkjennelse av behovet for

en oppgradering av badetilbudet.

• Tenk helhet, og ta hensyn til alle brukergrupper…. og også ekstra spinoff,

turisme omsetning, omdømme, arbeidsplasser.

• Hent ut vinn-vinn effekten av samarbeid mellom alle brukergrupper.

• Gjør gjerne utredningen interkommunal, og kjør en prosess der kommunene og

rådgiverene sitter i førersetet fra start til mål.

• Engasjer nødvendig kompetanse med erfaring.

• Velg en entreprisemodell som gir kommunen kontroll.

• Begynn ikke med å flikke i et hjørne eller kopier et konkurransebasseng fra et

annet prosjekt. Du kan risikere å bruke masse penger uten å komme i nærheten

av de målene du burde ha satt deg for badetilbudet i kommunen.


Neste foredrag:

Kongsten badeanlegg

-Rehabilitering av ute og innebad

Problemstillinger:

• Grunnlag

• Gjennomføringsmodell

• Utvidet analyse

• Utførte og planlagte arbeider

[email protected] - tlf...

Documents