Kreftpasienter: Hvordan få til god

rehabiliteringsomsorg?

Hanne Bertnes RåheimSpesialist i onkologisk fysioterapi

Mars 2014

Hvor går veien videre?

Frisk? Ferdigbehandlet?

”Legen sier jeg er frisk og skal leve som før. Men jeg føler meg ikke frisk og livet er helt

forandret. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Kan jeg gjøre noe? Hvor skal jeg begynne?”

”Jeg føler med som et speilegg, helt sånn splæsj”

Nettverkskonferanse rehabilitering i kreftomsorg 2013

Samfunnsøkonomi

• Rammer mange• Andelen overlevere øker• Bivirkningene og seneffektene er

omfattende– Dette skal følges opp– Mange av dem det gjelder havner utenfor arbeidslivet

Kreftrehabilitering

Kreftrehabilitering forstås som en prosess hvor målet er realistisk og meningsfylt for den det gjelder. Målet kan forandre seg etter hvert som sykdommen går sin gang, men vi kaller det rehabilitering hele veien.

Kreftomsorg nr 3/2003

Omsorg for rehabilitering starter når diagnosen stilles

• Trygghet og tillit til helsepersonellet– Medisinske ekspertise/beste behandling– Medmenneskelighet og tilstedeværelse

• Forståelig informasjon om sykdommen og behandlingen• Styrke håpet – livet er ikke slutt med kreftdiagnosen• Dialog med pasient og pårørende om hva de selv kan

gjøre• Oppfordre til å delta og være fysisk og mentalt aktive på

et rimelig nivå

Kreftrehabilitering

Handler om omstilling til og mestring av en ny livssituasjon, ikke nødvendigvis oppbygging til noe som har vært.

• Godta omstillingen• Akseptere forandringer• Styrke sterke sider• Fokusere på det mulige

Stadieinndeling rehabilitering1. Gjenoppbygging: returnere til samme funksjonsnivå

som før sykdom, uten varige mèn2. Forebyggende: minimalisere innvirkningen av sykdom

og lære å mestre varige mèn3. Støttende: Minimalisere funksjonstap og gi nødvendig

støtte hos pasienter med aktiv sykdom hvor en ikke forventer kurasjon

4. Palliativ: tiltak for å redusere komplikasjoner av sykdom og behandling samt ren lindrende behandling og støtte

Rankin m fl 2008

Helsepersonells rolle• Må ha kunnskap om kreft og kreftbehandling• Ha faglig kompetanse og trygghet• Velge passende tiltak• Hjelpe, inspirere og motivere til egeninnsats på et rimelig

nivå• Tilpasse behandling ift pasientens tilstand og reaksjoner• Ha tverrfaglig samarbeidsvilje og respekt• Gi rom for refleksjon over egen praksis

Etiske aspekter

• Realistiske mål• På pasientens premisser• Fleksibilitet og varhet• Ivaretakelse av pårørende

Hva er den ideelle rehabilitering?

• Individuelt!• Behovene varierer fra grunnleggende til mer avanserte• Vi har ingen felles «rehabiliteringpakke»

• Men følgende rehabiliteringbehov er vanlige:– Fysiske– Psykiske – Sosiale– Eksistensielle

Utfordringer for pasienten

• Kommunikasjon og relasjoner i familien• Fysiske plager og inaktivitet• Isolasjon og motløshet• Angst for fremtiden• Forhold i arbeidslivet• Økonomi• Problemer med matinntak eller fordøyelse• Angst for tilbakefall av sykdommen

Utfordringer for oss…• Kortere liggetid• Økt press på helsepersonell med økende

teknologi• Høye krav til produktivitet og effektivitet• Kvalitetssikring• Dokumentasjonsrutiner• Forskning

=MINDRE TID MED PASIENTENE

Hvordan er oppfølgingen og hvilke tilbud finnes?

• Kontroll hos lege• For brystopererte er det rutiner for oppfølging

hos fysioterapeut• Kommunale kreftsykepleiere og kreftkontakter• Rehabiliteringsinstitusjoner• Annen poliklinisk oppfølging

• Kreftforeningen• Pasientorganisasjoner

Samarbeid og tverrfaglighet

• Samarbeid innad og på tvers av nivå• Forskjellige yrkesgrupper og innad i

yrkesgrupper

Sykepleier, lege, ergoterapeut, psykolog fysioterapeut, prest, KEF, sosionom, tannlege, ortopeditekniker mm

Hva er tverrfaglig samarbeid?• Et samarbeid mellom forskjellige profesjoner• Samarbeidet har som mål å løse / møte utfordringer sammen med

pasienten• Flat struktur, men gjerne med en valgt leder/koordinator – denne

oppgaven kan gå på omgang• Hver yrkesutøver skal få benytte sin komptanse til beste for

pasienten• Viktig med godt samspill og god kommunikasjon

ER DETTE MULIG Å OPPNÅ?

Individuell plan• Kan være et nyttig verktøy i kartlegging og identifisering

av rehabiliteringsbehov• Kan hjelpe oss å koordinere tverrfaglige tjenester• En rett for alle som har behov for langvarige og

koordinerte tjenester

Blir individuell plan brukt i rehabiliterinsomsorgen for kreftpasienter?Fungerer det?

Overordna planer og retningslinjer

• Nasjonal kreftplan 1999-2003• Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009• Regional kreftplan 2000• Funksjonsfordeling mellomsykehusene vedtatt

av styret i Helse Nord RHF

Overordna mål for kreftstrategien og handlingsplan• En mer brukerorientert kreftomsorg• Norge skal bli et foregangsland for gode

pasientforløp• Norge skal bli et foregangsland innen

kreftforebygging• Flere skal overleve og leve lenger med kreft• Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og

pårørende

Mona Bøhn (2000): Forslag til rehabiliteringsomsorg for kreftpasienter

• Rapportsystem mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten

• Kommunetjenesten kan etablere en flerfaglig gruppe med ansvar for rehabilitering av kreftpasienter

• Kartlegging og oversikt over videre henvisningsmuligheter

• Lav terskel

Hvilket helsetjenestenivå?

• Tidlig rehabilitering• Senere rehabilitering

Hvordan fungerer det i dag?• Henvises de aktuelle pasientene til rehabilitering fra

spesialisthelsetjenesten?– Er de tilgjengelige tilbudene tilfredstillende?– Har vi nok kompetanse?

• Klarer vi å identifisere og hjelpe pasienter med seneffekter på en bra nok måte?

• Er samarbeidet ang denne pasientgruppen bra nok (innad+ på tvers av helsetjenestenivå)

• Er det allment akseptert at seneffektene kan by på problemer i mange år etter avslutta behandling?

• Ønsker kreftoverlevere oppfølging eller vil de «legge det bak seg»?

Oppsummering

• Vurder rehabiliteringbehov kontinuerlig utover i prosessen

• Avgjørende med samordning: rett innsats, til rett tid, på rett nivå

• Vil senere politiske føringer og utviklingen forøvrig tvinge fram nye tilbud og system som optimaliserer kreftomsorgen?