Flyr høytTeppemannen Asghar Mosivandhar arvet sin interesse for hånd-knyttede tepper av sin far.I butikken på Klepp møter du litt av Østens mystikk.

Side 19

FisemaskinSteinar Pettersen har gjortpractical jokes til yrke. Denstore slageren er fisemaski-nen. Alt selger han fra sinbase på Klepp st.

Side 2-3

Hokus pokus!Begeistringen sto i taket da magi-keren Davido tryllet for store ogsmå i Time bibliotek. Han dro frembåde duer og kaniner fra de mestutrolige steder.

Side 18-19

Jehovas vitner har et inderlig ønske om å giflest mulig en plass i himmelen når Harma-geddon kommer. Gjennom forkynnelse over

hele verden vil de spre sitt budskap. På Jærener de fleste kaldsindige til det de forkynner.

Tema: Livssyn side 7-15

RegnskapsføringSkattepapirerLønnFaktureringKonsulenttjenester

Et selskap i -kjeden

Jonas Varhaug Daglig leder www.jarok.no

Regnskapsfirmaet på Jæren

Jærøk DA (tidl. Jæren Økonomi og Regnskap DA) har nå åpnet ny avdeling på Bryne.

Besøksadresse:Torget 5, 4340 BryneHaugarbakken, 4360 Varhaug

Postadresse: Haugarbakken, 4360 VarhaugTelefon: 51 48 22 66 / 905 79 580Fax: 51 48 28 68E-mail: post@jarok.no

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå Nr 2 - MARS 2005

Snobbesport?Det var ikke mye som minnetom snobbesport da Jærbuentraff pensjonistene i Jæren golf-klubb en kald marsdag.

Side 22-23

FOLK & FE

SlaktIvan Storm Juliussens har blittslakta av fleire kritikarargjennom fleire år. Han bryr segikkje mykje. Han tar heller einbiltur med skjelettet Oscar.

Side 16-17

Kontorlokaler sentralt på Forus(Sandnes/Stavanger) til leie.Ulike størrelser, passer for alle firma. Leie fra kr 450 pr. kvm.inkludert strøm og vakthold.Tilgang til konferanserom ogkantine. Gamleveien 87. Ring tlf.952 14 337 for mer informasjon.

KONTORLOKALER TIL LEIE

Får folk til himmels

Eric Meijer (t.h.) og ThorbjørnSigurdsen føler seg forpliktet

til å spre sitt budskap.(Foto: Hanne Buljo)

2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp,Time og Hå kommune. Distribueres gratis i et opplag på 15.000 eksemplarer.

Ansvarlig utgiver:Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES.Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 41www.jaerbuen.no

I redaksjonen:Tom Gaudland, Sjur O. Anda, Hanne Buljo og Thorbjörg Ísafold Kristjánsdóttir.Tipstelefon: 51 96 12 43. E-post: tips@regionaviser.no

Annonseansvarlig:Frank Robert Jacobsen (952 14 337) frj@regionaviser.noVigdis Leversen (932 20 989) annonse@regionaviser.noNorunn Kalvatn (975 95 499) annonse@regionaviser.no

Neste utgave av avisen kommer 14. april 2005.

Tro hva du vilReligiøse spørsmål har engasjert menneskene sidentidenes begynnelse. Debatten har gått høy i flere tusenår. Mange ganger har vold og krig blitt rettferdiggjortgjennom et religiøst ståsted. Drep de vantro hedning-ene har vært et gjennomgangstema for mange religio-ner opp gjennom tidene. Fremdeles er det flere steder iverden der religionen gir grobunn for alvorlige konflik-ter, hvor mange menneskeliv går tapt. Denne skråsik-kerheten på hva som er rett gjør oss redde.

Fanatikere har en tendens til å ta mye plass. Faktum erat de aller fleste troende har et nyansert og mer avslap-pet forhold til sin tro. Nestekjærlighet og veldedigarbeid preger størstedelen av de religiøse organisasjo-nene, og de fleste har et genuint ønske om å gjøre godt.Dette gjelder også i misjonsarbeidet. Ønsket om åfrelse, og at flere skal ta del av Herrens ord, gjøres medditt beste i tankene. Selv om det kan oppleves sommasete og påtrengende når folk vil spre sin tro, er detikke vondt ment.Viser vi toleranse for andres tro, ogmøter dem med respekt, vil vi også bli møtt medrespekt i de valg vi tar. Det finnes mer mellom himmelog jord enn de fleste andre steder, men det viktigste erat folk får tro det de selv vil.

Kontorlokaler sentralt på Forus (Sandnes/Stavanger) til leie. Ulike størrelser, passer for alle firma.Leie fra kr 450 pr. kvm. inkludert strøm og vakthold.Tilgang til konferanserom og kantine. Bredbånd.Adresse: Gamleveien 87.Ring tlf. 952 14 337 for mer informasjon.

KONTORLOKALER TIL LEIE

Vi er stadig på utkikk ettergode bilder til bruk i spalten“Månedens bilde”. Send ossditt beste bilde! Foto sendestil tips@regionaviser.no

Send oss ditt beste bilde fra Jæren!

Månedens bilde er fra Orrestranden.

Foto: Ronald Sandvik, Bryne

Regionaviser AS, Gamleveien 87,4315 SANDNES. Bilder som kommer på trykk honoreres med et termokrus og eteksemplar av kalenderen Jæren 2005.

Moromannen har få hemninger når det gjelder å lokke fram latter og m

Steinar Pettersen har gjorthobbyen sin til et levebrød,og sender morosaker overhele landet.Viste du at CharlieChaplin og LouisArmstrong har lengevært å finne på Kleppstasjon. Og i år har sel-veste Elvis og Paven slåttseg i lag med denne frafør kjendisspekka gjen-gen. Herfra reiser deover det ganske land fraKristiansand i sør, tilHammerfest i nord.Til munterhet og storglede for underholdningssultne nordmennog kvinner.

På nettMannen bak denne utstrakte reisevirksom-heten til de legendariske personene erSteinar Pettersen, innehaveren av nettbutik-ken "Fun-import" som har sine lokaler påKlepp stasjon.

- Det hele begynte i det små, men har iløpet av det siste året nesten eksplodert,sier Pettersen, som ikke er fremmed forting som både kan eksplodere, og på alle visoppføre seg annerledes en forventet.

- Når jeg begynte med dette på nittitalletvar det ikke så vanlig med internett blantfolk, og derfor var dette mer å betraktesom hobbyvirksomhet i starten. Jeg har all-tid hatt stor glede av "practical jokes", noesom gjorde at jeg begynte så smått åimportere morsomme ting for salg.Til åbegynne med reklamerte jeg litt i ukebladerog slik, men det har jeg slutta med.Vareneselger seg nesten selv når de ligger utpånettet, forteller Pettersen.

I hovedsak foregår alt salg gjennom bestil-linger på nett. Det hender at noen tar kon-takt via telefon, eller stikker innom, mendet er sjeldent. Lokalene inviterer ikke tilbesøkende kunder. De er tilpasset en nett-basert drift, og gir lite plass til besøkende.

PopulærtDet er nok ikke en overdrivelse å påstå atPettersen står bak mange pinlige øyeblikkrundt omkring i de norske hjem.

På salgstoppen er fisemaskinen en klarvinner. Kroppslige ulyder ser aldri ut til å gå

av moten når det gjelder å gjøre folk forleg-ne. Denne maskinen er fiseputens modernevariant, og utløser sine sjenerende lydermed hjelp av en fjernkontroll. Som et spø-kelse går den igjennom vegger og tak, slik atskøyeren som styrer knappen kan værelangt unna åstedet.

UskUskyldigyldig mm

TEKST/ FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

3

moro.

Selv går han ikke av veien for å gjøre folkbåde forlegne og flaue, men bare i den bes-te mening.

- Det kan være skikkelig morsomt i enheis, for eksempel. Helt uskyldig snu segmot de andre i heisen, glise skjevt til sinemeddpassasjerer med et brunt og skakt"Billy-Bob" gebiss i munnen, og late som

ingenting når folk blir helt forvirret i blik-ket, humrer Pettersen.

Det er helst ukjente han må prøve sinemorsomheter på. Kona er nesten blittimmun, og venner og familie er oppmerk-somme på de minste avvik som måtte opp-stå i hans nærhet. Klok av skade.

VokserDet har vært skikkelig travelt nå i dissekarnevalstider. Og siden firmaet alltidskal ha på lager det som ligger ute pånettet, er det trangt om plassen inne påkontoret. All lagerplass i huset er bruktopp.

- Jeg har etter hvert også måttetbegynne å bruke kjelleren hos mine svi-gerforeldre, sier Pettersen, og er ikkefremmed for tanken om å måtte flyttehele beskheftigheten til et annet sted.

Tanken på å slå seg i lag med andreenkeltmannsforetak i et kontorfelleskaphar streifet ham. Men fremdeles er slikefunderinger bare på tankestadiet. Ennåblir han å finne på sin vante plass påKlepp stasjon.

- Jeg skulle gjerne kunne trylle littbedre, ønsker Pettersen. På tross av athan er en mann av mange talenter, haner både ingeniør- og økonomiutdannet,greier han ikke å trylle varene ut avløse luften.

Det meste er produsert i Østen ogimportert derfra. Maskene lages iTsjekkia, og kostymene er i hovedsak fraItalia. Noe finner veien fra USA, og trylle-tingene kommer fra nabolandet Danmark.

SørlendingDet var arbeid hos Block Watne som drosørlendingen Steinar Pettersen til Jæren iførste omgang.

Etter noen år i arbeid ble han rammetav en alvorlig kreftsykdom, og komplika-sjoner i forbindelse med en operasjonførte til at han ble lam fra livet og ned.

Nå har Pettersen, som er uføretrygdetsom følge av sykdommen, inngått en treårig kontrakt med Trygdekontoret. Enavtale som innebærer at han innenfordenne tidsrammen kan arbeide uten åmiste status som ufør.

- Dette er en drømmejobb, og jeg eroptimistisk med tanke på fremtiden,avslutter Pettersen.

Steinar Pettersen dri-ver sitt internettbaser-te firma "Fun-import"på Klepp stasjon.

mormoro på o på Klepp St.Klepp St.F

oto:

Tho

renf

eldt

Banken i Jærhagen:

Mandag til fredag 10–20. Lørdag 10–15.

Telefon 51 78 96 80www.klepp-sparebank.no

Åpent: man-fre 9-17 Tors 9-19 og lørdag 9-15Arne Garborgsvei 43 Tlf. 51 48 29 93 - www.bogront.no

BRYNES HAGESENTERBRYNES HAGESENTER

9,-

TILBUD:Påskelilje i potte

kun kr.

9,-19,-

TILBUD:Erica - vårlyng

kun kr.

19,-

Pynt opp til påske!

4

Plenkrutt i marsgjer fin plen i mai!

Mosen kjem når plenen manglar næring. Men – det nyttar ikkje å fora han med kva som helst!Plenen er som andre levande vesen, han treng næring! Bøndene på Jæren er dei beste i Noreg på grasproduksjon, og Plenkrutt er utvikla

etter dei same prinsippa. Du ser ikkje mose på kjelvene på Jæren, og bruker du Plenkrutt jevnleg, er plenen nærast mosefri etter 8-10 veker.

Her får du dette unike tilbodet: Braut: Braut Naturgjødsel AS Sandnes: Bøndenes Innkjøpslag Stavanger: Esso-Tjensvoll, TB Motorservice v/LOG-huset, Shell Vardeneset, Shell Kvernevik, Maritim Industrisalg Hå: Torleiv Nærland, Mindor Reime v/Jærmuseet, Ogna Servicesenter, Hå ØlutsalgÅlgård: Ålgård Tre Vikeså: Svela Byggservice as Jørpeland: Strand Hagesenter Egersund: Skagerak Maling Sola: Sande Gård Hundvåg: Rogaland Byggmarked Sand: Møgedal Mek.Årdal: Per Mæhle Sauda: Suldal Billag.

Plenkrutt – Varig mosefri plenBraut Naturgjødsel, 4352 Kleppe

Telefon 51 42 32 20. Mob. 958 49 999www.plenkrutt.no

Kampanjetilbud i vår!3 sekker Plenkrutt for kun 200,-

Dæ æ me så fi e dæg på håre!

Åpent: Man. tirs. ons. 9-19, tors. fre 9-16. Lørd. 9-13

Hårex Frisør v/Prix Klepp St.Tlf. 51 42 43 46

SAC Melkeanlegg Galaxy Melkerobot

Torggata, 4365 Nærbø, Tlf 51 43 66 70mob 976 56 781, Fax 51 43 66 71e-post: effectiv@tiscali.noKontoret åpent hver fredag fra 08:00 - 15:00

Service og salg av melkeanlegg til kokurransedyktige priser

Hvis du trenger:KrankjøringContainerutleieBosscontainereRåvaregjenvinningKjøp av metaller

Ta kontakt51 49 10 83 / 902 03 917

Faks: 51 49 27 10

5

Kristendommen rådde grunnen alene i kongeriket itusen år. Men ingenting varerevig. Jærens innbyggere tror ikke lengre i flokk, men har i dag et mangfold av trosretninger og livssyn å velge blant.

TEMA: LIVSSYN LES MER PÅ DE FØLGENDE SIDENE

LIVSSYN

Gud og hvermannGud og hvermann

■■ Et humanistisk syn på livet■■ Deler Jehovas budskap■■ Mangfold av religioner på Nærland■■ Har Gud som læremester■■ Gud stiller ikke vilkår■■ Kristne skoler utdanner ikke fanatikere

Foto

:Tho

rbjö

rg Ís

afol

d K

ristjá

nsdó

ttir

6

Flotte solrike hyttetomter på Moimed nydelig utsikt over Lundevannet

Vei fram til egen tomtVann og kloakkMulighet for egen båtplass

For mer informasjon ringe Rune på tlf. 51 40 90 40 / 480 42 685

Øyevollveien 8, 4460 Moi - Tlf. 51 40 90 40

TIL SALGS

Treskere Traktor Landbruksredskap Anleggsmaskin Lesseapparat

RIMELIGE TRAKTORER TIL SALGS!RIMELIGE TRAKTORER TIL SALGS!

Ta kontakt for uforpliktende tilbud!

Arvid Gimre, Import-Eksport4054 TJELTA

Telefon: 51 65 44 86Mobil: 928 04 448

E-post: arvid@gimre.nowww.gimre.no

Over 220traktorer

solgt siste 3 årwww.gimre.no

02 MF 6290 Dyna kr 32598 MF 6190 Dyna kr 21904 MF 5445 40 k kr 27901 MF 4270 Turbo kr 22905 MF 6480 Dyna kr 42805 MF 5455 laster kr 37501 NH TS 115 last kr 32502 Case CS130 50 kr 31501 NH TS 115 kr 29905 Fendt 412 F-h kr 52504 Fendt 716 F-h kr 66504 Fendt 818 F-h kr 74501 JD 6910 AQ kr 31902 JD 6920 L-br kr 39904 JD 6420S last kr 47804 JD 6820 50km kr 49099 JD 6810 Front h kr 27901 Valtra 6400 last kr 249

99 Valtra 8950 H1 kr 29901 Valtra 8150 H kr 27900 Valtra 8150 H kr 26902 Valtra 8350 HT kr 31000 Valtra 8550 Hi kr 315NY Bailey 12 Dum kr 129NY Bailey 27m3 grasvogn kr 8902 Deutz 150 F+p kr 34996 Landbor 1050 kr 16999 Hitachi EX60 kr 23896 Kobelco SK130 kr 215

Hæling/sålingav alle typer sko

Nøkkelkopiering

Gravering av skilt

Alt innen premier (stort utvalg av premier)

Godt utvalg av diddlMinnebok, kosedyr,smykker, blyanter m.m

M44 bygget på BryneTlf. 51 48 17 06

Ingve`s flikkbar

Tlf. 51 48 55 52. Fax 51 48 73 17. E-mail: rolf-g@c2i.net

Ved levering av denne kupong på stasjonen fårdu et poleringsprogram for kun kr 199,-

best i test

VÅRTILBUD PÅ VASK!

Hydro Texaco Kverneland

Distriktets bestepriser på felg og dekk?Distriktets bestepriser på felg og dekk?

Opptil 40% rabattOpptil 40% rabatt

7

Hvordan ville verden værtom det ikke fantes noesom heter religion?På en rolig kafé i sentrumav Bryne tar Jærbuen endypere prat med to lokalefemtenåringer.- Den ville nok abso-lutt vært annerledes.Det er mye smertefulltsom følger med religi-oner. Da tenker jeg foreksempel på omskjæ-ring og tvangsekteskap,sier Therese Carlsenfra Lye.

- Jeg tror verdenhadde vært mye merfelles. Det er jo mange kriger som har reli-

giøse grunner. Landegrensene ville kanskjeikke være så strenge. Jeg tror kanskje ver-den hadde vært en stor jordklode, der alleer like, sier Gunnar S. Haarr fra Vigrestad.

Humanistenes forbundHaarr tror ikke det finnes noen Gud. Hanble medlem i Human-Etisk Forbund for etår siden, etter han gikk borgerlig konfir-masjon.

- Jeg liker det de står for. Det at det ermennesket selv som skal utrette ting. Delegger også stor vekt på menneskerettig-hetene. Her er det ikke slik at en gruppemennesker skal komme til himmelen,mens noen skal bli utestengt fordi de ikkehar troen på det, sier han.

Humanetikerne tror at etikk og godegjerninger er fullt mulig uten en gud sombestemmer "reglene", og som straffer demom de brytes. Menneskene kan selv og ifellesskap med andre finne fram til godeverdier og en riktig måte å leve på.

Borgerlig konfirmasjonSelv om Therese Carlsen er medlem iStatskirken valgte også hun å gå borgerligkonfirmasjon i fjor.

- Jeg tror egentlig ikke på Gud. Jeg trormer på livet her og nå. Leve livet mensman kan. Når jeg dør får jeg vel se hvasom skjer, sier Carlsen og trekker litt påsmilebåndet.

MennesketDet humanistiske livssynet legger vekt påat mennesket selv må skape mening i sittliv og selv ta ansvar for moralske avgjø-relser.

- Jeg tror nok at jeg hadde litt fordom-mer mot homofile, narkomane og krimi-nelle tidligere, forteller Haarr. Han leggertil at det var konfirmantundervisningen iregi av Human-Etisk Forbund som fikk hantil å endre tankegang. Da fikk de høre slikemenneskers personlige beretning omhvordan livet utviklet seg den veien det

gjorde. Også Carlsen føler hun har hattstort utbytte av Human-Etisk Forbundsundervisningsopplegg.

- Du lærer litt mer om mennesket selv,seksualitet og forskjellige religioner, sierCarlsen.

ForkynnelsenForkynnere og misjonærer har ikkeGunnar Haarr mye til overs for.

- Jeg synes ikke det er riktig å presse sintro over på andre. Det er jo selvfølgelig engod tanke at de skal hjelpe andre med åfinne lykken og ha det godt, men religionskal være noe en selv velger, mener femte-nåringen.

Ingen av de to ungdommene vil helt ute-lukke at det kanskje kan finnes en høyeremakt. De kommer derfor inn under beteg-nelsen "agnostikere". De holder alle mulig-heter åpne og velger å leve i nuet.

Et humanistisk syn på livEt humanistisk syn på livetet

TEKST/FOTO:Hanne Buljo

FA

KT

A

LIVSSYN

Therese Carlsen og Gunnar S.Haarr tror ikke på Gud, men påmenneskets iboende ressurser.

Hvorfor ble vi født? Hva er meningenmed livet? Hva skjer med oss etter døden? Er det mulig å skape en ver-den uten ondskap? Dette er noen av livets vanskeligespørsmål. En del mennesker finnersvar i en av religionene.Andre hevderat dette ikke er mulig. Noen av dissekaller seg humanetikere og er med-lemmer av Human-Etisk Forbund.Forbundet ble stiftet i 1956 av

Kristian Horn og er med i en verdensorganisasjon for humanister,International Humanist and Ethical Union. Jæren Human-Etisk Forbundhar 335 medlemmer i Klepp,Time ogHå kommune.

Ingen bøkerDet humanetiske livssyn har ingen hel-lige bøker og ingen dogmer.Humanetikeren finner det oftest rikti-

gere å stille spørsmål. De mener deter noe befriende i å ha rett til å stillespørsmål. Når andre menneskerbestemmer for deg, har du verken fri-het eller ansvar; derfor anser humane-tikere prinsippet om selvbestemmelsesom viktig. Dette betyr ikke at huma-nister mener de har rett til å gjørehva de vil, men følger samfunnetslover og regler. En humanetiker base-rer seg helt og fullt på det liv vi lever

her og nå og på forholdet til andremennesker. Kampen for menneske-verd og menneskerettigheter er viktig.En viktig side ved menneskerettighe-tene er synet på menneskeverdet.Humanetikerne mener man ikke skalvurdere verdiene av mennesket ut frahvor nyttig det er for samfunnet ellerut fra hvor stor makt eller status det har, siden alle er likeverdige.

HUMAN-ETISK FORBUND

LIVSSYN

8

Å spre Guds ord ermedlemmene iJehovas vitner sin vik-tigste oppgave. Det erfor forkynnerne enverdifull, men ikke all-tid like enkel jobb.- Vi lærer omGud og hanshensiktergjennomBibelen.Vi iJehovas vit-ner føler detsom en per-sonlig for-pliktelse åfortelleandre om det, sier TorbjørnSigurdsen.

I likhet med profeten Esekielprøver de å finne dem "som suk-ker og stønner over alle de veder-styggeligheter som blir gjort.",som det står i Esekiel 9: 4.

Den best kjente framgangsmå-ten Jehovas vitner benytter, er ågå fra hus til hus å forkynne detgode budskap.

- Det er jo så mye som skjerrundt i verden, og folk lurer påhva Gud gjør i det hele, sier EricMeijer.

De sanne kristneJehovas vitner i nyere tid, haddesin begynnelse i 1870-årene. Denførste tiden gikk de under navnetbibelstudentene, før de i 1931 tokdet bibelske navnet Jehovas vitner.Fra den spede begynnelse harorganisasjonen vokst til millionerav Jehovas vitner, som er traveltopptatt med å forkynne i over230 land. I Klepp,Time og Hå harmenigheten om lag 55 medlem-mer.

- Vi ønsker å forme oss etter deførste kristne.Vi har veldig litetradisjoner. Det vi tror på skalvære basert på det gamle og detnye testamentet, fortellerSigurdsen.

Ifølge Bibelen må alle sannekristne forkynne for andre. Dethar Gud gitt befaling om. Men deter individuelt hvor mye hvertenkelt medlem velger å bidra.

BudskapetDet er ikke alle som føler behovfor å prate om Gud og meningenmed livet, og Jærens befolkning erikke alltid like lett å komme i kon-takt med.

- Ja, det hender vi får en dør iansiktet, innrømmer Eric Meijer.

Selv om det ikke særlig hyggeligå bli avvist på denne måten, så tarde to mennene det ikke personligog har respekt for andres valg.

- Å forkynne er en vanskeligoppgave fra tid til annen. Det erveldig varierende fra dag til dag,Vi tror jo på budskapet, så nårfolk sier nei, er det budskapet desier nei til, sier Sigurdsen.

Det å forkynne gir dem mye til-bake. Et godt forhold til Gud, ogen god følelse av å gjøre det rikti-ge.

- Vi ønsker ikke å presse vår tropå noen, men gi de muligheten tilå forstå. Rollen vår, det er å være

ikke Jesus på et kors, men på ettre. Gud har mange titler, menbare ett navn. Det navnet erJEHOVA. I de fleste bibeloverset-telser er Guds navn fjernet ogerstattet med slike titler somHerren og Gud. Men da Bibelenble skrevet, stod navnet Jehovaomkring 7000 ganger i den.

- Gud har helt klart en person-lighet. Det er en kjærlig og rettfer-dig Gud, som kan se på oss både

TEKST/FOTO:Hanne Buljo

med medlidenhet og sinne, sierSigurdsen.

HarmageddonJehovas vitner tror at jorden engang skal bli et paradis. Før detskjer, må de onde bli fjernet. Detvil skje i Harmageddon, Guds krig,som skal gjøre slutt på det onde.Deretter skal Satan bli holdt i fang-enskap i tusen år. Det betyr at detikke blir noen onde igjen som kan

ødelegge jorden. Det erbare Guds folk som kom-mer til å overleve. De somikke gjør det Gud kreverav dem vil bli tilintetgjortfor alltid.

- Vi vil at alle skal forståog ta et valg, slik at nårGud griper inn, har de tattvalget. Det er derfor vi vilrekke over så mange sommulig, anser Eric Meijer.

budbringere.Vi vitner om det vivet, sier Thorbjørn Sigurdsen.

Det er ingen enkel jobb å skulleforklare Bibelen på en lettfatteligmåte.

- På møtene våre veileder vihverandre og snakker mye omhvordan vi skal formidle budskapettil andre, forteller Sigurdsen.

Guds personnavnIfølge Jehovas vitners tro døde

Forkynnerne Eric Meijer(bak) og ThorbjørnSigurdsen bringer Gudsbudskap fra dør til dør.

Vil dele Vil dele budskapetbudskapet med andrmed andree

9

SANDNESKvålveien 2, GanddalTelefon 51 68 18 60

Åpningstider:Man - Fre: 09.00 - 16.00Tirs: 09.00 - 20.00Lørd: 10.00 - 13.00

Vi gratulerer Edland maskin med enda en ny bil fra Motor Forum Sandnes.

Gratulerer!Edland maskin arbeider i hele Rogaland fylke og deler av

Hordaland med service og ombygging av pumper ogpumpestasjoner. Siden vi har en 24 t. vaktordning er vi

avhengig av at vår bilpark fungerer og har derfor serviceavtale med Motor Forum Sandnes, og dette

gir oss god driftsikkerhet til en fornuftig pris.

Astor Landbruk ASNorsk produsent av utstyr for landbruk og

kommunalteknisk virksomhet.

VI LEVERER:

Vi utfører i tillegg mekanisk leieproduksjon innen platearbeid og maskinering

Astor Landbruk ASHerikstadveien 25, 4340 Bryne.

Tlf: 51 77 03 00 E-post: astorlandbruk@mac.com

- Graveaggregat

- Frontlastere/skuffer og utstyr

- Midtmonterte skjær

- Spesialprodukter

NIC

O -

NID

Kanonpriser-

alle 2004 modeller- 30-50%

DBS-MERIDA-MONARK-FELT

Åpent:Torsdag-fredag:09.00-19.00Lørdag: 09.00-15.00

Jernbaneveien 30 - 4306 SandnesTlf 51 66 07 70 - www.roviks.no

24 gir Shimano m/aluramme ogjusterbar dempgaffel og dobbel-bunnede felger. Str. 17, 19, 21.Kjempetøff sykkel!

DBS MTB Imag ine ITC 400 (3495,- )

1995,- -1500,-

LIVSSYN

10

På Nærland flykt-ningmottak borkristne og muslimerside ved side utenstore motsetninger.Gulvet erdekket medfargeriketepper. Littpå skrå, tversover teppeneer det to lin-jer markertmed bruntape. Ingendekorasjonerpå veggene.Kun to oppslagtavler. På den enehenger listen over bønnetider,på den andre henger to slittekalligrafer. Et for Allah. Et forprofeten Mohammed.

- Vi må ta av oss sko før vi gårinn, og kvinner må dekker håret.This is a holy place, forklarerMukhtar Abdullahi Odawaa (27)når han viser fram det muslim-ske bønnerommet på Nærlandflyktningmottak.

FellesskapHan er fra Somalia, men harbodd på flyktningmottaket de tosiste årene. Nå har han fått inn-vilget opphold, og gleder seg tilå flytte til Bergen.

- Jeg er veldig glad for bønne-rommet som vi muslimer harher på Nærland. Det er viktig åkunne komme sammen for å bei lag med andre troende, sierMukhtar.

- Ifølge den islamske lære børen be fem ganger om dagen tilfastsatte tider. Vi er mellom 10og 15 menn som bruker dettebønnerommet aktivt hver dag,forklarer han videre.

Rommet er lite. Det må bliganske trangt når 15 menneskerer samlet her inne?

- Det er bare menn som sam-les til bønn her, kvinnene bersom regel inne på rommene.

Ifølge Koranen bør menn be ilag, mens kvinner kan be alene,forteller Mukhtar.

- De muslimske kvinneneviser stor hengivenhet overforreligionen sin, bemerker TatheZokoza Esperance, en 37 årgammel kvinne fra Kongo. Huner med på omvisningen i bønne-rommet.

Tathe har bodd på Nærland i18 måneder, men venter nå påat en kommune kan ta imothenne.

- Vi som er kristne bruker etrom på "Barnebasen" her påNærland for våre samlinger, sierTathe.

To ganger i uken er det fastemøter. Vi er en blanding avkatolikker, ortodokse, protes-tanter og pinsevenner. Vi tenkerikke forskjeller, men likheter.Det er viktig å ha et fellesskap

Dette bekrefter Mukhtar.Tatheog Mukhtar er enige om at kon-takt med nordmenn gjør integre-ringen mye enklere, og at det vir-ker som religionstilhørighet harmye å si om hvorvidt nordmenntar kontakt. Da blir muslimer dentapende part.

Men på selve mottaket oppleverde at religion spiller liten rolle iden daglige omgang mellom men-neskene som bor der.

- Vi er alle mennesker, og liker åvære i lag, og ha det godt og prateog le sammen, sier Tathe, ogMukhtar nikker helt enige.

LeLevver i er i frfreded ogogfforordrdragelighetagelighet

- Hvilken religion vi tilhører erikke viktig. Alle må få lov til å kun-ne be til den de vil. Det kan vi ikkebry oss med, sier han.

- De konfliktene som oppstårher blant beboerne bunner somregel i misforståelser som har bak-grunn i språkproblemer og kultur-forskjeller. Ikke religion, fortsetterTathe.

- Jeg føler at samholdet er veldigsterkt blant oss som bor her, og viprøver å leve så godt i lag sommulig, legger hun til.

- Vi kaller Nærland for et univer-sitet, sier hun spøkefullt. Vi lærer

så mye av hverandre. Med såmange forskjellige menneskerog kulturer samlet på en plasser det mye kunnskap å hente.

Mange nasjonerNå for tiden er det 201 bebo-ere fra 26 forskjellige nasjonerpå Nærland.

Av de fire store verdensreli-gionene er det kun kristendomog Islam som er representertder.

- I de seks årene jeg har job-bet på mottaket har vi kun hattkristne og muslimer boende

med andre kristne, fortsetterTathe.

- Noen herfra er med på Alpha-kurs på Bryne, andre går på møteri Frikirken både på Bryne, og påNærbø.

Samhold- Det er lettere for oss kristnesom bor her på Nærland å kommei kontakt med nordmenn, sierTathe.

- Vi blir ofte invitert både påsamlinger i menighetene, og hjemtil folk privat. Det er sjelden at desom er muslimer blir invitert hjemtil nordmenn, fortsetter hun.

TEKST/ FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

11

For Finn WidarKnutzen har kris-tendommen betyd-ning for hele livet.Gjennom Bibelenblir han fortalt degrunnleggende ting imenneskelivet.

- Vendepunktet kom i ung-domsårene. Slik som Bibelenbeskrev enkristen per-son stemteikke medslik jeg var.Etter hvertfikk jegerkjenne, seog innsebetydningenav det Jesushadde gjort.Bibelen fortalte hvordan jegkunne være en kristen, og dethandlet om Jesus og det hangjorde på jorden, døde på kor-set og oppsto fra graven, for-teller Finn Widar Knutzen.Han tar sin lære om Gud ogJesus med seg også i sitt arbeidsom rektor på JærtunLutherske friskule på Bryne.Grunnlaget for skolen erBibelen og den evangelisk-lut-herske lære, slik den er nedfelti bekjennelsesskriftene til Dennorske kirke.

Skriften alene- Det er bare Bibelen som skaloppstille læresetninger. Detskjedde et avgjørende skilleved Jesus. Det nye testamentetforklarer oss hva som er opp-hevet og oppfylt i forhold tilDet gamle testamentet, sierKnutzen.Den Lutherske forståelse av atdet troende mennesket kan nåvisshet om sin frelse har sinbakgrunn i at frelsen uteluk-kende bygger på Guds nåde.

Ingen åpenbaringerSelv leser han i Bibelen hverdag, og opplever at den gir svarpå mye han setter spørsmålved i hverdagslivet.- Det å få næring for sin troskjer ved at jeg får møte Jesus.Det er derfor jeg leser Bibelenog går på møter på bedehuset.Vi snakker med Gud gjennombønn. Han snakker med ossgjennom Bibelen, sier Knutzen.Andre bøker om åpenbaringersom kommer på markedet rettsom det er, har han ingen tropå.- Gud har gitt oss Bibelen, ogden sier at det er slutt pååpenbaringene, sier Knutzenkort og kontant.

SyndDet er mange ting Bibelen kal-ler for synd. Når det gjelder

her, sier Milrid Aarsland, somer leder på Nærland flyktning-mottak.

Hun bekrefter det somTathe og Mukhtar har sagt omden fredelige sameksistensenpå Nærland.

- I november hadde vi en fel-lessamling i Varhaug misjons-hus. De kristne hadde ansvaretfor preken og sang, mens demuslimske sto for maten. Detvar et meget vellykket arran-gement med mellom 200 - 300gjester.

Og liksom for å demon-strere harmonien tar Thatefram en Bibel, og siterer noenvers.

Mukhtar sitter smilende vedsiden av, og hører på med vel-villig høflighet.

LIVSSYN

STORT BILDE:- De konfliktene som opp-står her blant beboernebunner som regel i misfor-ståelser som har bakgrunni språkproblemer og kul-turforskjeller - ikke religi-on, sier Tathe ZokozaEsprance fra Kongo.

ØVERST TIL VENSTRE:Bønnetider.

NEDE TIL VENSTRE:Mukhtar AbdullahiOdawaa fra Somalia ogFares Jamil Alsaady fraIrak.

NEDE TIL HØYRE: Lederfor mottaket, MilridAarsland.

Med Gud somlæremester

hans syn på homofilidebatten hen-viser Knutzen til det som står iBibelen:"Derfor overgav Gud dem tilvanærende lidenskaper. Kvinnenegav seg hen til unaturlig kjønnslivistedenfor det naturlige. På sammemåte sluttet mennene å ha naturligsamliv med kvinner og brente ibegjær etter hverandre. Menn drevutukt med menn, og de måtte selvta straffen for at de var kommetslik på avveier." (Romerne 1,26-27)Han ser at kristne ofte kan oppfat-tes av noen som fordømmende,

noe han håper er feil.- Bibelen sier "Døm ikke, for atdere ikke skal bli dømt". Ordetdømme betyr ikke det å si videredet som Gud først har sagt i sittord, hevder han. Men han menerogså at da må en følge skriftenselv.- Gud tilgir, elsker og er rettferdig,men han ser ikke gjennom fingrenepå ting. Han er langmodig, menogså nidkjær, som Bibelen sier.

- Kristendommen er formeg nåde. Jeg får lov å leveog være Guds barn, for noeJesus har ordnet opp i, sier

Finn Widar Knutzen.

Med Gud somlæremester

TEKST/FOTO:Hanne Buljo

12

14

LIVSSYN

Kjærlig-het,trygg-het oghåp varverdi-enesom gjorde atMaryam Nazarivalgte å konverterefra Islam tilKristendommen.Hun fant et nytt livhos Jesus.

Maryam Nazari flyktet fra Iran,etter å ha skrevet en bok somikke ble godtatt. Etter en langog strevsom reise kom hun til

Norge for tre år siden.At hun komhit var veldig tilfeldig, og ikke del avnoen plan.

- Jeg kjente Norge kun som etkaldt land, langt mot nord, på top-pen av jorden, smiler Nazari, somhar utdanning innen økonomi, oghar fått godkjent en norsk master-grad. Hun søkte om asyl, og havnetpå Nærland mottak.

- Nærland var slitsomt. Langt utepå landet, med ingenting å gjøre.Jeg ble svært isolert.Ville komme ikontakt med folk. Kirken ble etnaturlig valg. Her visste jeg at jegkunne finne trygghet, og familieliv.Jeg er også veldig glad i religion,sier Nazari. Hun fikk kontakt medBryne frikirke, hvor de oversatte tilengelsk for henne. Første møte varpå en juletrefest.

- Jeg ble veldig godt mottatt. Detvar fine folk, og jeg fant fort godevenner. De brydde seg om meg, ogville meg vel. Fikk et godt bilde avkristne som varme og åpne, sier

Nazari. Hun begynte etter hvert pået alfakurs. Brukte nærmere nimåneder på å bli kjent med Bibelenog den kristne tanke.

KirkeasylEtter hvert ble det klart at Nazarifikk avslag på sin asylsøknad. Huntok da tilflukt i kirken. Et år ogelleve måneder satt hun i kirkeasyl.

- Det var en vanskelig tid. Jeg batil Gud. Satte min tillit til at hanhadde en plan, det viktige var å visetålmodighet, og be. På mangemåter førte denne tiden meg nær-mere Gud. Lærte meg å be i prak-sis, med hele hjertet. Jeg følte Ham,og var ikke redd. Det er Guds for-tjeneste at jeg sitter her i dag. Deter en nåde fra Ham at jeg fikk opp-holdstillatelse. Det er jeg helt sik-ker på, sier Nazari, som anser atGud har vært nådig, og at bønnenhar ført frem.

- Gud er nær, hører og gir svar.Jeg begynte et liv fra absolutt null

TEKST/FOTO:Sjur O. Anda

TEMA: LIVSSYN HAR DU TIPS TIL NYE TEMA? RING OSS PÅ 51961243

- Gud - Gud settersetterikkikke vilkåre vilkår

Maryam Nazari har konvertert tilkristendommen. Hun tror på en

raus og kjærlig Gud.

her. Nå er jeg i en svært god situa-sjon, med hus, jobb og mann, sierNazari. Forskjellen mellom denkristne religionen hun møtte påBryne, og den religionen som pre-get hjemlandet var stor. Hun fikkpå mange måter bekreftet det hunfølte var riktig da hun fant kristen-dommen. På mange måter fant hunet nytt liv.

- Den islamske Gud setter vilkårfor kjærligheten. Kulturen er pre-get av et ønske om hevn. I kristen-dommen er Gud der uansett. Hansetter ingen vilkår for sin kjærlig-het. Jeg er aldri alene. Far i himme-len er med meg uansett, han ser oghører meg. Kristendommen ertrygghet, kjærlighet og håp. Fremfor alt håp er viktig, sier Nazari.Som kvinne var det en storendring å komme til Norge.

- Kristendommen sier at mannenskal elske sin kvinne.At hun er full-verdig. Det er attraktivt og godt åkjenne. I den muslimske kulturen

er kvinnen mindre verd, og reg-nes nesten som mannens eien-dom, sier Nazari.

Lys- Folk må få opp øynene, tavekk grensene. Herrens lys vilopplyse oss. Enkelte tolker nokannerledes enn meg, men deter slik folk er. Det er mennes-kelig å gjøre feil, sier Nazari omkonservative kristne, som for-fekter en strengere Gud. Selvhar hun blitt sterkere og roli-gere etter hun ble kristen. Hunprøver å være til givende.

- Jeg prøver å være positiv, åelske folk uansett. Gud er raus,uansett nasjonalitet og farge,Nazari. Hun savner ikke noe frasin tidligere religion.

- Jeg har Jesus.Trenger ikkenoe mer. Han følger meg over-alt. Han er lyset, vannet, brødetog herren. Min redningsmann.Hans kjærlighet er nok.

LIVSSYN

- Vi skal væreet tydeligalternativ,bygd påBibelens vir-kelighetsopp-fatning.Vi fårikke glemmeat Gud er vårskaper i noefag. Dette skal

prege undervisningen i alt fraKRL til biologi, sier Ketil Jensen.Skoledagen på Tryggheim begyn-ner med andakt og bønn. Bådelærere og annet personell påskolen må være bekjennendekristne.

- Alle har sosialpedagogiskeoppgaver, det blir litt andakt ogforkynnelse i hverdagen, sierJensen, som tror at mange av deunge setter pris på å vite at allevoksne på skolen er kristne. Førden nye friskoleloven kom, vardet kun privatskoler med etalternativt pedagogisk eller livs-ynsmessig opplegg som ble god-kjente.Tryggheim har en solidkristen bakgrunn å stå på.At vifår stadig flere livssynskoler, ogat elevene nå i praksis kan gå påen kristen skole helt fra førsteklasse og opp til høyskolenivåkan være en fare.

- Det kan være en ulempe åmøte færre annerledestenkende.Kan kanskje bli litt ensrettet.Samtidig kan diskusjonen blibedre når en er trygg på sitteget ståsted.Vi er på ingen måteute etter å utdanne fanatikere,sier Jensen, og påpeker at deikke har bekjennelsesplikt forelevene.

Mange søkereTryggheim er en populær skole.På de fleste linjene har de mangeflere søkere enn de har plasser.Jensen tror det er ulike grunnertil at folk velger skolen hans.

- Vi er jo den eneste videregå-ende skolen i Hå.Vi er en storskole, med mange fagtilbud.Enkelte har nok også en ganskesterk tradisjon for å komme hit.At vi er en livssynsskole, med etklart kristent standpunkt er ogsåviktig for mange, sier Jensen.Skolen eies av Norsk lutherskmisjonssamband, og eierne er desom legger premissene for sko-lens ideologiske standpunkt.

FarerAnnie Prestegård, fra SV, stårfaktisk ikke så langt fra KetilJensens standpunkt i diskusjonenom livssynsskoler. Partiet harellers markert seg sterkt idebatten rundt den nye friskole-loven.

- Prinsipielt ser jeg store farerved frisleppet av privatskoler.Det vil særlig gå utover eleversom velger yrkesfag. Disse lin-jene er kostbare, mens frisko-lene satser på teoretiske fag,som ikke er så dyre.Livssynsskoler har jeg ikke såstore motforestillinger mot.Faren er vel at ungdommenekun treffer likesinnede, og at viikke får den samme debatten.Atfolk fra ulike religioner og livssyntreffes i hverdagen gir et spenn i

etiske debatter, sier Prestegård.Hun ser en fare i at folk stadig fårbekreftet sitt eget syn på ting, deter viktig å verne om mangfoldet.Hun ser også farer ved videreut-viklingen av religiøse skoler.

- Det er veldig lett å aksepteredet som finnes nå. Disse skolene fremmer vel stort sett et syn på livet de fleste kan være enige i.

Spørsmålet er hva som skjer når vifår livssynsskoler med helt anner-ledes tenkning.Vi får jo en åpningfor alle varianter.

Livssynsskoler har eksistert lenge, og berøres lite av den oppblomstrende friskole-debatten. Rektor Ketil Jensen ved Tryggheim videregående og SVs Annie Prestegårdstår ikke så langt fra hverandre som man skulle tro.

TEKST/FOTO:Sjur O. Anda

15

ikke fanatikereUtdanner ikke fanatikere

Svs Annie Prestegård er ikke så uenig med Jensen som en skulle tro.Foto:Terje Gabrielsen

Ketil Jensen ser at likeretting kan være et problem ved livssynsskolene, mensynes det positive oppveier det negative.

16

Han startar dagenmed å stå opp, kle påseg og køyre opp tilpostkassa. Så opnarhan avisa, og ser omhan finn namnet sittblant dødsannon-sane. Gjer han ikkjedet, går han inn ogset på kaffien.Av Nina K. Opsahl (tekst ogfoto)

- Vil du ha kaffi? Han er kledd imørk dress. Håret er langt ogsvart, og barten enda svartare.Men stemma er mild og behage-leg. Den tilhøyrer Ivan StormJuliussen. Malaren som er kjendfor bileta sine av seglskuter påhavet i gullforgylt innramming.

Nå sit han framfor eit av deiinne på aterlieet sitt. I det veslerommet er det trongt om plas-sen.Vegger, golv og tak er fylt tilranda av allslags ting. Her er derbilete, bøker, utstoppa dyr, ei heilhattesamling, og mykje, mykjemeir. Lufta er fylt av oljemåling.Han skjenkar kaffi.

- Den tek til å bli fjorten dagargammal no, men eg tynnar hanut med litt lynol. Ivan ler og ten-ner ein røyk.

Skjelett i skapetMed eitt ramlar eit bilete nedfrå veggen.

- Ja det spøkjer her, seier Ivan.- Det er det gamle skjelettet

oppe på loftet igjen. Han er noksint fordi eg har låst han inne.Ivan ser opp, lytter, og tar eitdrag av sigaretten. - Ja, vil du sjåhan? spør han meg.

- Ja, seier eg litt usikkert. Erdet heilt ekte?

- Jada, heilt ekte, forsikrarIvan, hundre år gammalt og fråIndia.Vi går opp ei trapp til lof-tet. Ivan først med sigaretten imunnviken, og eg litt nølandeetter.Trappa er saman medresten av huset bygd av treverkfrå ei skute som forliste påJæren for over 150 år sidan.Ganske passande hus å bu i forein marinemalar. Men tilbake tilskjelettet, han er som forrestendøypt Oscar. Han står for segsjølv inne på eit kott, og han serverkeleg ut som han er hundre

år. Ganske tannlaus er han, menIvan har vore så gåvmild at han harskaffa han eit ekte glasauge, slik athan får sett seg litt rundt. Eg fårhandhelse på han. Ivan kan forteljeat Oscar har vore på biltur.

- Eg tok han med meg ut på einliten luftetur. Sette han ved sia avmeg i bilen og gav han ein røyk.Folk blei litt sjokkerte. Då eg stop-pa for å fylle bensin var det eidame som kommenterte; "Off såfelt, og så røyge han og!". Ivan lergodt.Vi låser Oscar inn igjen. Egblir fortalt at han må vera innelåst.Viss ikkje så han spring han og her-jar ute på jorda om natta.Vi gårned igjen til ateerlieet der det ermykje triveligare enn oppe hosOscar. Og den gamle indaren måha vore nøgd med besøket, forunder resten av intervjuet lagarhan ikkje ein lyd.

KunstdebattVeggar og golv er fylte av minne fråIvan sine mange reiser rundt i ver-da.

- Eg reiste lenge rundt for å stu-dere kunst. Eg drog til alle stadarder verka av dei store mesteranefanst, og eg såg bilete som slo megheilt i tåka. Dei var så fantastiske.Eg lærde meg korleis eg ville male.Eg er ein sjølvlærd kunstnar, slårhan fast og tenner på ein røyk.

Korleis blir ein kunstnar då, lurareg.

- Ja, nokon seier jo at vi alle erkunstnarar. I ein viss forstand er viogså det. Men for å seie det sånn.Alle kan læra seg å spele GubbenNoa, men ikkje alle kan klara å spe-le Grieg sin A-moll konsert.Skjønar du poenget mitt? Kunst erei nådegåve som blir gjeve til nokremenneske. Eg har alltid visst at egskulle bli kunstnar.

Men det er ikkje alle som harvore av same oppfatninga. StormJuliussen blei midtpunktet i kunst-debatten som raste som verst påslutten av åttitalet. Fleire framtre-dande kunstkritikarar hevda nemligat det han gjorde ikkje kunne kal-last kunst.

- Eg blei slakta, kommentererIvan medan han leiter fram røyk-pakka.

- Dei syntest ikkje at eg malanoko nytt. Men det er to ting dessekritikarane ikkje forstår. For detførste så er det ikkje alltid nødven-dig å finne opp krutet på nytt. Ogfor det andre så vil eg vere ein tra-disjonsberar. For å seie det slik atdu forstår kva eg meiner; Når ArveTellefsen speler Grieg sin A-mollkonsert, så er han ein tradisjonsbe-

rar. Dersom han skulle bli skjelt utslik som eg har blitt, så kunne hankasta fela si og heile A-moll kon-serten i dass.

Eg ler, og Ivan ler og. Men hanblir alvorleg igjen, og fortel kor vik-tig han synes det er å ta vare pågamle ting.

- Viss ikkje hadde alt blitt revened. For å ta eit døme: Denne hus-bygginga på Bryne. Det er jo berreein haug med fuglekasser. Ja, det

kan du godt skrive. Det vakre medden gamle byggekunsten har gåttrett i dass. Kanskje det er for dyrtå ta vare på tradisjonane. Eg veitikkje eg. Han stumpar og tennerein ny.

Å sjå med hjartetEg spør kva Ivan sjølv kallar forkunst. - Ja, det kan jo kallast for einkunst å overleve, ler han først.

- Nei du, kva er kunst? Han blirtankefull.

- Kunst skal vere noko som augalikar å sjå på, men kunsten skal ogsjåast av det auget som ikkje ser.Og kva er det? Han ser spørjandepå meg.

- Hjartet, seier eg prøvande.- Ja nettopp, det er hjartet. For å

seie det sånn at du forstår, held

FA

KT

A

IvIvan Storm Juliussenan Storm Juliussen

Navn:

Ivan Storm Juliussen

Alder:

Blei født året etter den store gummistreiken i 1944Sivilstatus:

Samboer

Yrke:

Autorisert skutesenker

Aktuell:

Jubileumsutstilling og bokutgivning til hausten

17

sandstorm som møter meg kvargang eg opnar ho, ler han.

- Men nokon trur visst at eg harmykje pengar, spesielt skattefuten.Nei, det eg har blitt rik på er dengode tilbakemeldinga eg gjennomåra har fått på bileta mine. Det ermin rikdom; gleda av å sjå at folkfår glede av bileta mine. Resten gårtil trygd og barnebidrag. Ivan lerhjartelig og leitar fram tennaren.

LivetHan malar ikkje så mykje som førlenger. Det er vanskeligare nå, for-tel han.

- Krava eg stillar til meg sjølvaukar med åra. Dersom ein skullemale berre for å selje hadde ikkjekrava trengt å vore så store. Menkvart maleri skal på ein måte veremitt eige, og då blir krava til det eggjer store. Kritikarane har slåttmeg i hovudet i tjue år no, men deter ikkje noko i samanlikning medmin eigen kritikk.Vitsen er ikkje åimponere andre, men seg sjølv. Ivanstumpar røyken i aksebegeret førhan tenner ein ny.

Han fortel korleis han heile tidastrevar for å bli betre, forbetreteknikken sin. Og han føler han hardet travelt. Det er så mykje hanskulle ha mala før alt tek slutt.

- Men du er ikkje så gamal du? - Nei i hovudet er eg ennå som

ein drittunge, men karosseriet erikkje som det eingong var. For åseie det sånn. Eg skjønnar kviforbilen dreg så veldig i rattet kvargong eg køyrer forbi plassen derdei dumpar alle dei døde dyra påGrødaland. Ivan ler hest og lenge.

- Nei, eg hadde aldri overlevdutan å tulle litt.

Ja, kva er det som gjer livet verdå leva?

- Neei, han dreg på det og set einrøyk på plass i munnviken.

- Det er vel å vere frisk, få lov tilå arbeide med det ein vil og så vidtha råd til å overleve, smiler hanlurt.

- Korleis vil du bli huska då? - Å dæven! utbryt Ivan. Det var

eit godt spørsmål du. Han tenkjerlenge før han bryt stilla som erkome inn i rommet.

- Eg vil bli huska som ein somprøvde å gleda folk med mi gjer-ning. Om det var bra eller dårlegdet eg gjorde, det får bli opp tilandre å avgjere. Ein kan ikkje gjeremeir enn det beste ein kan her ilivet. Menneske bør bli huska fordet beste dei gjorde, ikkje det ver-ste, avsluttar han.

SolnedgangIntervjuet nærmar seg slutten, og iaskebegeret til Ivan er det etter-kvart blitt stinn brakke. Kveldentek til å ta over for dagen, og i vestsenker sola seg glødande raud overdet flate landskapet.

- Det viktigaste er å vere godmot andre, og ikkje minst seg sjølv.Den dagen alle menneska er det, såskal eg skifte frå svart til kvit dress.Men eg trur nok eg kjem til å døy iden gamle fretexjakka mi, ler han.Og Storm Juliussen har førebuddseg til livet etter døden. Han harnemleg prøvd ei grop på jordetutanfor huset sitt som han syneser ganske så behageleg.

- Eg skal få nokre kameratar til åbergrava meg i løyndom her, og såkan eg sende Oscar i kista mi tilkyrkjegarden, ler han.

han fram han medan han trekk innrøyk.

- Dersom du ser han derLeonardo di Caprio på gata, såsynest du han ser veldig flott ut,ikkje sant? Men han kan jo vise segå vere ein real dritsekk. Og då erhan ikkje så fin lenger, dersom duser han med hjartet, meiner eg.Forstår? Eg nikkar.

- Ein ser først med auga, og såser ein med hjartet. For å seie detmed den norske kunstnaren J.CDahl sine ord. Eit kunststykke børinneha element for både leg oglærd. Og dersom biletet berre erekte skapt og følt, skader andre sintolking kun lite, avsluttar Ivan.

Ein naken musikarIvan fortel om reisene sine rundt

om i verda. Både då han studertekunst, og då han livnærte seg somomreisande musikar. I fire år varhan fast bassist i gruppa Busserulls.Eg nemner ei historie eg har høyrtom den gongen då gruppa var påturne og trefte ein busslast tysketuristar som var stoppa opp for åbeundra den norske naturen. Detgjekk ein del sau i området, så Ivankledde seg like godt splitter nakenog sprang saman med sauane motturistane. Det var nok ikkje dettemøtet med norsk natur dei haddeventa seg.

- Er historia sann? - Hehe, ja den er nok det.Vi tulla

mykje, fant på mykje faenskap. Hanler godt og tek opp røykpakka.

Det var livet som omreisandemusikar som gjorde at han buklan-da i Stavanger.

-Buklanda, seier eg spørjande.- Ja, eg trefte eit kvinnfolk då,

svarer Ivan overberande.I Stavanger livnærte han seg sommusikar, men så blei det slutt meddama.

- Eg berga livet med å reise uthit. Eg hadde reist så langt og opp-levd så mykje at eg måtte ta tilmed å mala før det blei for seint.Her ute er det så fint og fredeleg.Eg kan grava meg ned i eit maleri,og gå tilbake dei 300 åra i tid someg hentar dei fleste motiva minefrå. Landskapet her ute er ikkje såpåverka av den moderne tida, herer ikkje så mykje bråk og mas. Herkan eg få ro i sjela.

Inspirasjon- Kva inspirerar deg når du malar?

- Jaa, Ivan drar på det medan hanblæs ut ein grå sky.

- Eg har blitt inspirert av alle deistore kunstverka eg har sett. Og såav faren min. Han var og kunstnar.Ivan viser meg nokre av faren sinearbeid, medan han snakkar om hanmed varme i stemma. Sjølv i dødener faren nær Ivan. På bordet vedsida av han ligg nemleg faren sinhatt, briller og lommebok.Sistnemnde med akkurat dei sametikronesedlane som låg der dendagen han døde.

- I det siste har gamle tankardukka opp, fortel Ivan.

- Det verkar som til eldre eg blir,dess meir søkjer eg tilbake til barn-dommen sine fantasiar. Eg malar utdet eg føler.

Og det er kanskje fordi hanmalar med hjartet at Ivan har blittein så folkekjær kunstnar. På densiste utstillinga han hadde i KleppRådhus kom der over 10 000besøkjande frå heile landet. Pågrunn av populariteten sin er ikkjeeit maleri signert Storm Juliussenså reint billig heller. Men han bareler av påstandane om at han etterkvart skal ha fått ei ganske så tjukklommebok.

- Du når det gjelder den lomme-boka mi, så lurer eg på kva slags Selges i alle bokhandlere

Butikkpris:199,-

Butikkpris:149,-

Butikkpris:149,-

Butikkpris:149,- Butikkpris:149,-

Butikkpris:149,- Butikkpris:149,-

25. mars Den kjent canadiske artis-ten Pamela Morgan spillerfor første gang i Norge.Møt opp på fritidshuset påOrre for å høre både egneog tradisjonellesanger fraNew Foundland.Konserten begynner klok-ken 20.00

Forhåndssalg:tlf 51429860.

29.marsJæren handikap idrettslagønsker alle hjertelig vel-kommen til å spille boccia på Orre skole fra18.00 til 18.45

2. april Større enn ABBA? Skamrosthumortrio med et forry-kende standupmusikalskshow i anledning unions-oppløsningen og hundre årsensomhetSpiller på riksteateret kl.19.00.

Billettpriser:- Voksen: kr. 185,- - Honnør: kr. 140,- Billettbestilling tlf.51481410

7.aprilAlle er velkommen til etslag curling i regi av Jæren

handikap idrettslag på Orre skole. Klokken 18.30til 20.00

9.aprilÅpning av Gunnar Torvundsutstilling i Hå gamle preste-gård. Kl 14.00

14.aprilKlepp leikaring arrangererfellesdans på 19.30 påFredheimsloftet i Klepp.

14.aprilDet blir folkedans påFredheimloftet kl 18.00 til19.30 i regi av Jæren handikap idrettslag.

Sprøstekt torsk med suk-kererter, mandelpotetpu-re og lun tomatvinagret-teDette er en forrett, bør ha 80-90gr fisk per pers. Det er godt åsmake til potetstappem med f. Ekshvitløk, timian, oliven eller koktklippfisk eller tørrfisk.

Oppskrift til 4 personer400 gr torskefilet med skinn.12 stk sukkererter.

200 gr mandelpotet.1 dl melk/fløte1 ss smør salt/pepper2 ss tomatpure1 ts finkuttet løk1 ts finkuttet timian1/2 fedd hvitløk finkuttet.Rødvinseddiksukker, salt og pepperca 0,5 dl olivenoljevann.Skrap bort skjellene med en kniv.Stek torsken på skinnsiden i panne

på sterk varme, snu den når dener nesten ferdigstekt (krydres med salt og pepper.)Kok skrelte poteter møre. Mosesfint og spe med fløte/melk. Smaktil med salt, pepper pg smør.

Den skal være luftig og smakegodt. Bland tomatpure med løk og timian. Spe med olje og vann til fin konsistens. Smak til med rødvin

seddik, sukker salt og pepper.Denne varmes før servering.

Damp sukkererter i vann med saltog smør.

Servering1. Legg sukkerertene på tallerkenmed tomatvinagtette rundt.2. Fisken settes over og tomatpu-reen legges på toppen.3. Pynt med frisk timian og f.eksstekt bacon.

Anbefalt av Svein Magne Svensen,kjøkkensjef ved Bryne Kro &Hotell

KJØKKENSJEFEN

ANBEFALER

18

3. mars var det magipå høyt nivå i biblio-teket på Bryne.Tryllekunstneren Davido imponertebåde barn og voksne med sine

utrolige triks og spen-nende underholdning.I et rom i biblioteket står Davidogodt gjemt bak en stor glitrende,sort skillevegg. Ingen vet hva hangjør der bak, men sannsynligvisgjør han sine siste forbereder førkveldens barneforestilling.

Bak glassdø-ren venter enhel haug medsmåbarn trip-pende utålmo-dig etter å fåkomme inn.Klokken slårendelig fem,rommet fyllesopp på et blunk

og showet begynner. Barna erengasjert fra første stund, og syng-er av full hals.

- Hokus og pokus, hei filijokus!

Dyr i forestillingenDa kontakten med barna er eta-blert spør Davido barna:

- Hvor er det vi har fantasien da?

- I hjernen!!! Roper barna ikor, alle ivrige etter å bli hørt.

Davido trikser og tryller sam-men med barna. Korttriks, ogpenger fra baken. En tom skrive-bok får plutselig tegninger ogungene måper.

Men de triksene som virkelig faller i smak er når han tryllerfram hvite duer en etter en. Deplasseres pent i et bur han har

Utvalgte arrangementer:

TEKST/FOTO:Hanne Buljo

Magi på Time bibliotekMagi på Time bibliotek

Ein iskald vinterdag iåret 1847 legg skutaHavets Stjerne ut påei ny reise fraLiverpool til NewYork. Den forlet eitIrland herja av natur-katastrofer sompotetpest, og atkornavlingane slo feilfleire år på rad.Resultatet blei skik-

keleg hungersnaud i landet.Ombord på båten er der500 flyktningar, både dei somer lutfattige og dei litt meirvelståande.Turen over tek 26dagar, og 98 personar opplevikkje å sjå land i New York.

Vi møter blandt anna eitjenestejente som bærer påein frykteleg hemmelighet,Lord Merridith og hans fami-lie som har gått konkurs, ein

mann som drøymer om åskrive romaner og ein forfat-ter av revolusjonære balla-der.Alle desse trosserAtlanteren i håp om eit bed-re liv, og nokon av dei harlangt meir til felles enn deianer. Midt iblandt dei snikerein morder seg rundt.Vi fåreit tilbakeblikk til fleire avdesse personane korleis livetdeira og deira familien i

Irland har vore, oppvekst oggrusomheter underveis.Familiane blei drevne frå hyt-tene sine fordi dei ikkje mak-ta å betale godseigaren hus-leige. Dette førte til fattighu-set, svolt og tilsist død fordei fleste menneska. JosephO'Connor har skrevet eindrivande god og hjerteskje-rande roman om katastrofensom ramma Irland på midten

av 1800-tallet, og den mestufatteleg store emigrasjonensom oppsto i kjølvatnet avden. Samstundes er det van-skeleg ikkje å lesa boka somein kommentar til vår tidsom hverken er fri for flykt-ninger eller hungersnaud.

19

Instruktør er Else Brit Salte.Tlf: 971 23 780

16. april Klepp Hornmusikk tar pulsenpå 1970-tallet, sammen medselveste Froddien.Ettershow på Jæren Hotell

Sted: Storstova, Bryne kl.18:00

25.-27. mars Midtpunktet fritidsklubb påBryne inviterer ungdom tilPåske-LAN. Påmelding på

Håndknyttede tep-per har flere tusenår gamle tradisjo-ner i Iran. Mønstrefølger familier ogsteder.At persisketepper er en kunst,det er AsgharMosivand helt sik-ker på.

- For åkunne kal-les persis-ke teppermå dekomme fraIran, somsammenmed deleravAzerbadjanvar det gamle Persia. Mangefra de arabiske landene vilgjerne kalle sine tepper per-siske, men det blir ikke heltriktig, sier Asghar Mosivand,Klepps lokale teppeentusiastog innehaver av Persia Tepper.Vi har tre ulike tepperslag.Nomadetepper, landsbytepperog bytepper.

- Nomadeteppene er degroveste, men samtidig deletteste. Disse teppene er let-te og grove. De må tåle myeslitasje, men samtidig være let-te nok til å pakke på hest elleresel, sier Mosivand. Et sliktteppe har rundt 300 000 knu-ter per kvadratmeter.Mønstrene er grove og store,og følger familien i generasjo-ner.

Landsbyteppene er noefinere, og har litt mer avanser-te mønster. De er tykke ogdeilige å gå på. De har rundt900 000 knuter per kvadrat-menter.

Byteppene er de fineste, ogdesidert dyreste. Hele 1 200000 knuter per kvadratmeterer ikke uvanlig. Det kan ta fraet halvt, til flere år å knytte etslikt teppe. Skal du ha detabsolutt fineste, må det væreknyttet i silke.

- Byteppene var fra gammeltav kun for de rike og velstå-ende. De har klassiske møn-stre, og er svært rike på detal

jer. Mange velger å henge dis-se på veggen. Gjerne i ramme.Det er jo skikkelige kunstverk, sier Mosivand.

HoldbartTeppetradisjonene i det gamlePersia går flere tusen år tilba-ke. Det eldste kjente teppeter rundt 2500 år gammelt, ogble funnet i en gammel noma-degrav.Allerede på den tidenvar håndverket vel utviklet.Hele 360 000 knuter per kva-dratmeter består det av.

- Fine tepper går i arv. Jeghar flere tepper som jeg harfått fra min familie. Mange avde som er for salg her ermellom 10 og 20 år gamle, ogde ser fremdeles ut som nye,sier Mosivand. Han blar litt isine tepper, og viser frem etsom går mye i grønt.

- Dette er rundt 70 år gam-melt, det eldste jeg har her ibutikken.

Den gode holdbarhetenkommer av gode råvarer, deren kun bruker naturlige stof-fer, både i tråd og farge.

- Iranske tepper gir meglivsglede. Oppdager hele tidennye ting ved tepper jeg harhatt lenge. Jeg fylles med var-me og glede av et fint teppe.Samtidig er det jo også enbruksgjenstand, som sørgerfor å holde føttene varme,smiler Mosivand.Teppehandleren har arvetinteressen og yrket fra sin far.

- Tepper er fascinerende iseg selv, men det er også vik-tig å videreføre en gammeltradisjon, samt sørge for at desom lever av teppeknyttingkan fortsette å forsørge sinefamilier, sier Mosivand. Selvom det er byteppene som erde mest eksklusive vil hanråde folk til å bruke sin egensmak når de skal handle.

- Et teppe må snakke til deg.Kjøp et teppe som gir deg etsmil, da vet du at det er rett.Yngre folk velger ofte teppermed litt enklere mønster, meneldre fortrekker mye detaljer,sier Mosivand, som passer påå fraråde folk fra å handle tep-per på døra.

- Da er det lett å bli lurt. Gåtil noen som kan faget, da fårdu et teppe du og dine etter-kommere vil være fornøydmed.

plassert i nærheten. 4 duer i alt.For hver gang han setter en fuglinn i buret, "glemmer" han åstenge luken. Barna hyler hyste-risk for å minne han på at duenekan stikke av. Foreldrene ler.

Tryllekunstner på heltid- Det er veldig gøy å opptre forbarn, for da får jeg så myetilbakespill, sier Davido etter ensuksessfull forestilling.

Davidos egentlige navn erBjørn David Fevåg. Han voksteopp i Ski, som ligger utenforOslo. Han begynte å trylle i sko-legården da han var 13 år gam-mel. Siden utviklet hobbyen segtil forestillinger og nå har hantryllet på heltid i over 20 år.

Sist han var på Jæren og haddeet show, var på Jærdagen for 15år siden.

Denne gang var det Folke-akademiet som hadde invitert hantil å holde forestilling på Bryne.

- Det er fint å stå på en litenscene for da kommer jeg nærmereungene, synes han.

Midtpunktet.Telefon: 51 48 4251Vær rask, begrenset plasser!

TEKST/FOTO:Sjur O. Anda

Tepper er kunstTepper er kunst

MITT BOKTIPS

HaHavvets Stjerneets Stjerne Forfatter: Joseph O'connor.Aschehoug Forlag 2005.Av Margrethe Orre

BILDE TIL VENSTRE:Davido tryller duerfram av et rødt silke-tørkle, til stor over-raskelse og begeist-ring blant barna.

BILDET OVER:Alle ekte tryllekunst-nere trekker hvite kani-ner opp av en flosshatt.

BILDET TIL HØYRE:Fire år gamle SemGabriel Oseid levde seginn i Davidos magiskeverden.

20

Vi UTVIDER salgslokalene i butikkene på Ålgård og Klepp den 1. mars, og derforkjører vi KNALLTILBUD på sykler!

GIANT GRS ALUXX FSmed skjermer, støtte og lås,(kr. 3.490,-)

BALANCE YELLOW(kr. 4.998,-)

BALANCE SILVER(kr. 3.998,-)

GIANT TERRAGO DISCmed skivebremser (kr. 8.998,-)

Nå kr.2.200,-Nå kr.2.500,-

Nå kr.6.500,-

Nå kr.3.500,-

Skyttarveien 2, Ålgård, tlf. 51 61 74 50, Kyrkjebakken 2B, Klepp, tlf. 51 42 64 55 e-post: innpost@heggo.no www.heggo.no

Vår kunnskap - din trygghet

Salg av sykler, trimutstyr,deler og tilbehør

Vi har eget sykkelverksted

Dine drømmer - vår utfordring

Distriktets ledende spesialleverandør av kjøkken,landbruksdører, garderobe-og baderomsløsninger

Provence

Smedabråtet 20, 4362 VigrestadTlf: 51 43 65 80 - Fax: 51 43 65 81

E-post: vbk@hesbynett.no

Honningtonet bjørk

Flotte tepperyeri flere modernefarger.

Alle lagerførteteppeløpere

Puss opp huset/hytten til påske!Vårens nyheter i tapeter strømmer på!

198,-

Lady 10/Baronessemaling - 3 liter alle farger

fra kr. 198,-

98,-

Se vårt store utvalg i voksduk fra

kr. 98,- pr m- 30%PÅSKETILBUD

- 30%

Kr. Kleppesv.1 - 4352 KleppeTlf: 51 42 19 44 - Faks: 51 42 89 01

Malerbutikken på Kleppe

21

Hvis du trenger:KrankjøringContainerutleieBosscontainereRåvaregjenvinningKjøp av metaller

Ta kontakt51 49 10 83 / 902 03 917

Faks: 51 49 27 10

- Hageservice - Lekeutstyr- Salg av planter, bark, torv,plante-vernmidler, gjødsel,

ferdigplen, beleggings-stein m.m

Tlf. 51 48 71 52 - Mob. 480 32 705Fax. 51 48 78 25 E-post: jrefs@online.no

Plantearbeid utføresLang erfaring God veiledning

213.900,-

216.400,-

Hanav. 12 - 16 Tlf. 51 60 55 80

Ford Transit Kombi lang type. Reg. 6 pers. Mod. 1995

Km. 190 000

Piggdekk “185x14” 4 stk.

* 3 mm. sutaksplater* Ståltrapper med rekkverk * H-2600 mm.* Divers faste trevinduer* Ovenlyskuppler* Diverse avkapp stålbjelker

Telefon: 51 78 79 70

BIL TIL SALGS!

DIVERSEKONTORLOKALERTIL LEIE

Kontorlokaler sentralt på Forus (Sandnes/Stavanger) til leie. Ulike størrelser, passer for allefirma. Leie fra kr 450 pr. kvm. inkludert strøm ogvakthold.Tilgang til konferanserom og kantine.Gamleveien 87. Ring tlf. 952 14 337 for mer informasjon.

For pensjonisten i Jærengolfklubb er noen minusgra-der ingen hindring. Golfspilles stort sett året rundt.Det er noe som gir helse ihvert slag.Det er tidlig mars. Etter en mild vinter harminusgradene tatt et kaldt grep om detjærske landskapet. Morgenokalen meldteom syv grader på feil side av nullstreken.Heldigvis er det klart. Solen produsererakkurat nok varme til at det oppfattes somløfte om at våren ikke er langt borte. PåGrødem, eller Grødai som det gjerne kal-les, er bakken hvit av tele. Ikke mye somminner om finklipte grønne gressmatterher.Allikevel er det noen som anser at golfkan spilles hele året.

- Vi er vel rundt tjueseniorer som spiller toganger i uken, stort setthele året. Bare tykk snøklarer å sette stopp foross, sier TorsteinSkretting. Han og spille-kameratene kommer innpå niende, og siste hull.Her kreves det presisjonfor å få lurt den lille,rosa ballen i hullet. Den harde bakken ogujevnhetene gir ballen en helt uventet ret-ning. Den går også mye lengre enn forven-tet. Det er ikke mye som tyder på at golfskulle være noen sossesport denne dagen.

- Fillern! Ja ja, slik er det på vinteren,utbrytes det fra Kristbjørg Skretting. Dettelles slag og poeng, før spillerne forsettertil hull en, for å starte en ny runde.

- Dette er en ypperlig sport for folk i allealdre, og vi har det jo veldig sosialt, når vigår rund her, sier Torstein Skretting.

Magi"Golf er en ypperlig måte å ødelegge enellers fin tur" Anonym skotte

Golf kan være utrolig gøy, men samtidigogså svært frustrerende. Magien sitter i devellykkede slagene. Under en dårlig rundekan det holde med et godt slag for å få opphumøret. Samtidig ligger frustrasjonen sta-dig på lur. Du vet hva du kan, men klarerikke å få det ut på kommando. Slagene somvar fine, lange og beine på øvingsfeltet skrurubønnhørlig ut i skogen når alvoret starter.Engasjementet rundt golfklubben påGrødem er stort. I dag ligger en flottnihullsbane opp langs åsen. Ønskemålene erå få en fullverdig 18 hullsbane.

Dyrt? Likt mange andre idretter kan golf blir sådyrt som du selv vil. Utstyr og klubbmed-lemskap kan du legge ned titusenvis av kro-ner på årlig. Jæren Golfklubb holder i densammenheng ganske moderate priser. For åbli medlem må du kjøpe en andel for 12500 kroner. Dette er penger som du får til-bake dersom du skulle slutte.Videre må dubetale en årsavgift på 3600 kroner. Det fin-nes rabatt for ektefeller og samboere.Juniorkontingenten er på 850 kroner, utennoen innmeldingsavgift. Utstyret du trengertil å begynne med kan du enten kjøpe bruktfor et par tusen, ellers finnes mange finenybegynnerpakker til en rimelig penge. Deter derimot lett å blir hektet på stadig bedreog nyere køller, så hold i lommeboken.

"En dårlig dag på golfbanen er bedre ennen bra dag på jobben"

Golf - en helårsidGolf - en helårsid

22

TEKST/FOTO:Sjur O. Anda

drrettett

STORT BILDE: Torstein Skretting slår ut på hullen ved Jæren golfklubb. Sporten egner seg forfolk i alle aldre, og er en fin måte å holde seg iform.

MIDTEN: Det ujevne vinterunderlaget gjør detvanskelig å beregne puttingen, anser TorsteinSkretting.

NEDE TIL HØYRE: Til og med sanden blir sombetong. Bunkersen blir en helt ny utfordring forKristbjørg Skretting.

OPPE TIL HØYRE: Med bunnfrossen mark, og is i hullet, blir det vanskelig å fullføre. Nærmes hullet blir gjeldene.

2323

Matkjelleren

KoldtbordSmørbrødKaker

Ring: 952 49 490

Til enhver anledning

Ny hytte/bolig? Vi tegner for deg!Ta kontakt for uforpliktene pristilbud

ARKITEKT- OG INGENIØRTJENESTER

Øksnevad Næringspark

4353 Klepp st.

Telefon: 51 78 79 80

Telefaks 51 78 79 50

www.byggplan.no

Året er 1931. En demonstrasjonfor bedre arbeidskår ender iopptøyer og politivold i Lunde iÅdalen. Fem mennesker blirdrept av politiet, som tilfeldigåpner ild mot menneskemeng-dene i det som skal være enfredelig demonstrasjon.

67 år senere returnerer NilsEk til hjemstedet Ådalen for å begrave sin mor. Herfinner han et brev hvorhans avdøde far innrøm-mer å ha drept en personunder opptøyene i 1931.Det var altså et sjettedødsoffer den skjebne-

svangre dagen for nesten 70år siden. Men kan faren virkelig være en drapsmann?

Ettersom Nils Ek møysommelig nøster opp sannheten, frem-står det fredelige samfunnet Ådalen i truende drakt.

kr 298,-

Gamleveien 87, 4315 Sandnestlf. 51 96 12 40 - fax. 51 96 12 41

www.commentum.no

Selges hos alle bokforhandlere!