Ishockey på KleppFra kunstisbanen på Jærhagen hardet vokst en ny idrettsgren. Vi blirmed unge lovende ishockeystjerner iVoll Ishockey-skole på glattisen.

Side 18

Musikk ved fullmåneNår månen er full, er det konsertpå Klepp. Fullmånekveldane er igang for femte år på rad. Nye spen-nende artister fra inn og utland skalgjeste Jæren hver gang det er full-måne.

Side 17

Hva er egentlig god helse? Kan healing hjelpedeg med fysiske og psykiske plager? Og hvorforvelger så mange kvinner omsorgsyrkene til trossfor lav lønn? Hvordan står det til med den men-tale helsen, og har samfunnet akseptert de psy-

kisk syke? I årets første utgave av Jærbuen tar vipulsen på helsen vår, hvor vi blant annet snakkermed Anita Gjerme og Eli Johanne MeltingKvalbein (bildet) på Jæren Folkehøgskole.

TEMA: HELSE side 5 til 10

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå Nr 1 - FEBRUAR 2007

ModernisererGarborgNå skal Garborg komme i nyspråkdrakt. Sigbjørn Reime haroppgaven med å gjøre Garborgforståelig og tilgjengelig ossmoderne mennesker.

Side 2 og 3

HåndballhjelperenIslendingen Thorir Hergeirssoner Marit Breiviks høyre hånd.Han hjelper håndballdamene påvei mot nye medaljer. Møt ham iportrettet.

Side 14

Helse på JærHelse på Jærenen

FOLK & FE

Maskinstasjon:■ Gjødselkjøring■ Gjødselmiksing■ Pløying■ Skurtresking■ Traktordumper

Verksted:■ Rep. og service av

landbruksredskap■ Salg av landbruksdekk■ Felger■ Reparasjon av dekk

■ Forhandler av Kernite Lubricationprodukter. K-NITE, et universaltsmørefett som begrenser forurens-ing i naturen. Forebygger hudkreft,og er hms-vennlig. Forbedrer bruksøkonomien.

NÆRING

2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp,Time og Hå kommune. Den distribueres gratis til husstanderog bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer.

Ansvarlig utgiver:Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES.Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 51

I redaksjonen:Tom Gaudland, Katrine P. Mathiesen,Torbjørg KristjansdottirTipstelefon: 51 96 12 47. E-post: tips@regionaviser.noGrafisk design: Ellen Harbo Le Poole

Annonseansvarlig:Norunn Kalvatn (975 95 499) nk@regionaviser.noHelge K. Strand (976 87 400) hks@regionaviser.no

Ingen god kveldDavy Wathne er ekspert på sine avslutninger etterendt sportssending. Han ønsker oss aldri en godkveld. Han ber oss ha en eksplosiv/tankefull/støy-ende/innbringende aften. Davy gjør dette med tan-ke på hans mor, hun var syk og hadde som regelikke gode kvelder. Sånn er det for mange. Smerterog sykdommer, både mentale og fysiske frarøveross muligheten til å ha en god aften. Det griper inni hverdagen og setter nye betingelser for livet vårt.

I samfunnet er helse og "den sunne kropp" nær-mest noe du kan kjøpe eller trene deg til. Detstemmer ikke helt, samme hvor mye vi ønsker åvære friske og raske så går det ikke alltid. I dennorske kulturen er det problematisk, og kanskjespesielt på Jæren.Vi har en enorm arbeidskultur oghar liten forståelse for andres begrensninger.Samfunnet går ekstremt raskt frampå, vil du væramed så heng på! Men hva om vi ikke klarer detlenger? Hva gjør vi om helsa ryker? Det skjer selv-sagt ikke i alle tilfeller, men vi ser blant annet enøkning i utbrenthet blant unge.

Det viktigste vi kan gjøre er å passe på oss selv,lytte til kroppen, snakke med legen. Ikke vær reddfor å bane deg vei og stå på krava på vegne avkroppen.

Du sitter nå med årets første Jærbuen, ta degfem minutter, pust dypt og “slid an” med helså!

Sidan 1999 harSigbjørn Reimearbeidd med å gjerebøkene til ArneGarborg lettare til-gjengelege for folkflest. Pedagogen mei-ner at ukjent språkkan vere ei barrieresom skaper frustra-sjon hos lesaren.Sigbjørn Reime har i mange årdrive kulturformidling iGarborgheimen og Knudaheio. Isamtale med tilhøyrarar opplev-de han ofte at mange fann språ-ket til Garborg vanskeleg.

- "Vi skulle gjerne lest Garborg- hadde det ikkje vore for språ-

ket!" var ei stro-fe eg ofte fekkhøyre. Eg tenktedå at ei moder-nisering villegjere det unikeforfattarskapentil Garborg til-gjengeleg forfleire. Det vikti-gaste er å få for-midla forfattarskapen. Stor littera-tur er så moderne som det språketdet er skrive på.

- Var det noko som heldt deg til-bake frå å ta fatt på arbeidet?

- Nei, men eg visste at no haddeeg lagt hovudet mitt på stabben. Åmodernisere slik eg har gjort, erikkje så vanleg, faktisk. Men eg hareigentleg fått berre positivetilbakemeldingar på arbeidet mittmed bøkene.

GarborGarborggffor for folkolkflestflest

- Ikkje gjendiktingReime fortel at det er eit tidkrev-jande arbeid, og at han heile tida villegge den moderniserte teksten såtett opp mot originalen sommuleg. Difor les han inn setning forsetning av førsteutgåvene tilGarborg og samanliknar med dethan sjølv til slutt fell ned på. I tilleggskriv han fotnotar der ord ogomgrep vert grundig forklart.Fotnotane står på same side somorda som treng oppklaring; Reimeer ingen tilhengar av å måtte blaseg framover og bakover medanein les.

- Det er ikkje snakk om å gjen-dikte Garborg. Eg beheld orda hansså sant dei ikkje er fullstendig gåttut på dato. Å modernisereGarborg er for meg å modernisererettskrivinga og å forklare saksfor-hold og ord som nye lesarar ikkjehar kjennskap til. Men eg tek detikkje "heilt ut" - lesaren skal på ing-

TEKST/FOTO:Heidi E. Nupen

3

Bilforretningen Eivind Holmane ASHolmane, 4364 Sirevåg,

Tlf. 51 79 96 30 Fax. 51 79 96 40 www.holmanebil.no

en måte føle at dei les min tekst.Eg kunne aldri ha tenkt meg åendra på ordlyden. Eg har for storrespekt for Garborg til det, under-strekar Reime.

Garborg til folket- Korleis går dufram når du ser atdu må velje eitnytt ord?

- Då undersø-kjer eg først omGarborg sjølv harbrukt ordet eg vilbruke, ein annanstad. Så sjekkar egi nynorskordbokaom det finst der,og så vert det ei vurdering. Ord oguttrykk eg er usikker på, prøver egut på eldre folk.

Eg har fått spørsmål om eg ikkjekan tenke meg å modernisere ArneGarborg heilt. Men det har verken

eg eller nokon andre kompetansetil, etter mitt vit, slår Reime fast.

Kulturformidlaren SigbjørnReime er no i gong med å moder-nisere "Bondestudentar". "Fred","Haugtussa" og "Knudaheibrev" erallereie modernisert. I tillegg har

han samla alt avdagboknotatskrive iKnudaheio iboka"Knudaheidag-bok".

- Eg meinerGarborg sinforfattarskap erfor viktig til atnye lesararar

ikkje skal få ta del i den fordi deiikkje forstår språket. Garborg varså utruleg allsidig og ufatteleg godtil å skrive.

Garborgvar utrulegallsidig og

ufatteleg god til å skrive...““

Sigbjørn Reime på Bryne er i gong med åmodernisere endå ei bok av Arne Garborg.

Denne gong er det Bondestudentar som skalgjerast meir tilgjengeleg for folk flest.

4

Rogalands største innen MC, utstyr og verksted

tlf: 51 63 63 63

www.motorhuset. no

Luramyrvn 75, Forus

Du fi nner oss i krysset ved

rv44 og Ikea på Forus

Åpningstider:

Man-Fre: 10.00-17.00

fax: 51 63 63 85

Tirsdag: 10.00-19.00

Lørdag: 10.00-14.00

bokforlaget

Vil du bli forfatter?Mer informasjon:www.publicabok.no

Telefon 51 48 02 11 - Telefaks 51 48 01 38Postboks 149 - 4349 Bryne

DØ

GN

SE

RV

ICE

DØ

GN

SE

RV

ICE

BIL

GL

AS

SB

ILG

LA

SS

Velkommen til Dansegalla

i Voll hallen, Rogaland

Furulunds & Arly Karlsen

Nonstop dans fra 20.30 til

02.00

Lørdag 3 .mars 2007!

Billetter: Kr 300,-ved forhåndsbestilling, kr 350 i døra.Salg av mat og drikke, alle rettigheter.

Billettbestilling Voll IL:Telefon 51 42 24 80 mandag – torsdag 0830-1330Telefaks 51 42 64 90 Mail : voll.il@start.no

Gode priser på overnatting!Sjekk www.vollil.no under arrangement, dansegalla.

5

TEMA: HELSE PÅ JÆREN LES MER PÅ DE NESTE SIDENE

HELSE

■ Bedre helse med helsevett■ Kan vi akseptere alles mentale helse?■ Lønna er ikke det viktigste■ Helbreder med tankene

Helsa vårHelsa vårHelse er blitt mer og mer populært. I dag får du tak ihelse overalt.Treningsstudio, rosenrot, laserkirurgi ogginseng skal gjøre oss sunnere, raskere og friskere.Men helse kan ikke selges eller kjøpes. Det vet vi allesammen, innerst inne. Dersom helsen er dårlig, kom-mer alt annet i andre rekke, den er altoppslukendeviktig. Dersom den er god, tenker man kanskje ikkepå den i det hele tatt. Denne gang tar vi et lite lege-besøk, snakker med unge kvinner som vil hjelpe, ogsjekker den mentale helsen. I tillegg spør vi hva hea-ling egentlig er.

6

Med en bilpark på 7 biler, derav 4 kranbiler utfører vi bl.a.:

■ Alt innen tungtransport■ Flytting av hus■ Flytting av grave-

maskiner■ Transport/montering

takstoler■ Transport av olje-

relatert utstyr

Borevegen 5,4352 Kleppe

Tel: 51 425155Faks: 51421020

Mob. 932 15061

Vi overtar der andre gir opp!

Skilta frå rv 44 v/Vigrekrossen

VITENGARDEN KVIA

Bli med på Kule eksperimenter

i vinterferien Åpe: sundag 12-17,

Kvardagar 10-15 WWW.JAERMUSEET.NO

Vi henter og mottar

BILVRAKUnngå årsavgiften, hogg

bilen før 15. mars. Off. godkjent bilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66- også lørdagsåpent -

Stein & Hage AS er et entreprenørfirma somble etablert i 2002. En stor del av oppdrags-mengden vår er steinløing og oppdrag fordiverse forsikringsselskap.

OOppppddrraaggssmmeennggddeenn vvåårr øøkkeerr ssttaaddiigg,,oogg ii ddeenn ffoorrbbiinnddeellssee ssøøkkeerr vvii::

GGrraavveemmaasskkiinnfføørreerrHHåånnddmmaannnnLLaasstteebbiillssjjååfføørr

SSkkiiffttee bbeeiittee??

Vi kan blant annet tilby meget gode lønns-betingelser med bilordning, forsikringsord-ninger og gode utviklingsmuligheter.

SSkkrriiffttlliigg ssøøkknnaadd mmeedd CCVV sseennddeess::ppoosstt@@sstteeiinn--hhaaggee..nnoo eelllleerr

SStteeiinn && HHaaggee AASSBByybbeerrggvveeiieenn 2277

44335544 VVOOLLLL..

FFoorr nnæærrmmeerree iinnffoorrmmaassjjoonn kkoonnttaakktt

TToorr RReeiiddaarr BByybbeerrgg ppåå ttllff::9988229900774400

GGrraassee’’ ee mmøøjjee ggrrøønnnnaarree ppåå vvåårr ssiiaa aavv ggjjeerrddeett!!

Kjøttbeinmel som gjødsel 2007For vårsesongen 2007 tilbyr Norsk Protein

kjøttbeinmel til kr 0, fritt hentet på Grødaland.

Kjøttbeinmel inneholder 8,5% N, 4,5% P og 0,5% K.Gjødselforsøk utført av Bioforsk viser gode resultater etter

bruk av kjøttbeinmel som gjødsel. Forsøkene viser at 80% av N og 50% av P er plantetilgjengelig 1. vekstsesong.

Kontakt Jæren forsøksring, tlf 51 71 91 80, for oppsett av gjødselplan.

Se www.norskprotein.no for informasjon og vilkår.

Bestilles pr telefon snarest til Norsk Protein, avdeling Grødaland ved Magnor Fuglestad: tlf 51 43 24 60.

Norsk Protein AS er heleid av slakteribransjen med Nortura som størsteeier. Norsk Protein har i dag 6 avdelinger hvorav 3 avdelinger mottar friske

slaktebiprodukter for produksjon av animalsk fett og kjøttbeinmel.Kjøttbeinmelet anvendes til gjødsel, pelsdyrfôr og kjæledyrfôr.

- Hva er årsaken til denneøkningen? Er det medfødt, smitt-somt eller sosialt betinget?Hvorfor har det kommet nå. Ellerhar problemene vært her tidligere,men rammene for barna har værtvidere, slik at de ikke har vært såsynlige. Selv om jeg er lege og dag-lig skriver ut resepter på medisin,må vi ha gode utredninger slik at vivet at de som trenger det får denmedisinen de trenger og de somskal ha andre tiltak får det. Det erdisse barna samfunnet skal byggespå. Da er det viktig at vi er villigetil å snu alle steiner, og ikke tenkeideologi eller kampsaker. Det ersvært vanskelig for de foreldrenesom har barn med vansker, sierBergseth.

God helse i KleppI det daglige er Bergseth opptatt avat innbyggerne i Klepp har ei godhelse. Innen miljørettet helsevern,som er hans fagfelt, prøver man åskape gode livsvilkår for alle inn-byggerne. Miljørettet helsevernomfatter de faktorer i miljøet somtil enhver tid direkte eller indirektekan ha innvirkning på helsa. Her erogså de sosiale faktorene tatt med.Det er langt mer sykdom hos desom ikke "lykkes" sosialt i samfun-net, enn blant de med god økono-mi og høy utdannelse. Dette er enutfordring for Helse-Norge og ikkeminst politikerne.

Helsa i Klepp er på et litt høyerenivå enn resten av landet. Bergsethforteller at det ikke er noen spesi-elle opphopninger.

- Vi ligger på det jevne, vi er littbedre enn de fleste på det meste.Vi har ikke spesielle ting vi må ta

7

HELSE

BedrBedre helse med helsee helse med helsevvettett

1

Helsa er noe av detviktigste vi har. Hvemskal passe på at dener god? Hva er utfor-dringene vi står over-for? Og hva er egent-lig helse? Kommune-overlegen i Kleppprøver å hjelpe.I det dagligejobberBergseth medå sørge for athelsa er god ikommunen.Han jobbermed miljøret-tet helsevern,med plan ogreguleringer,godkjenning av skoler og barneha-ger og smittevern. I tillegg skalhan sikre kvalitet på helsetjenes-tene og sørge for beredskap. DaJærbuen møtte ham, ville vi gjernevite hva han mener helse egentliger:

- Det offisielle norske helsebe-grepet, ved Statens helsetilsyn, eridentisk med Verdens helseorgani-sasjons definisjon av helse: "Helseer en tilstand av fullstendig fysisk,mentalt og sosialt velvære, og ikkebare fravær av sykdom og lyter."Men jeg synes ikke den er bru-kende i hverdagen. For livet bliraldri en tilstand av fullstendigfysisk, mental og sosialt velvære,sier kommuneoverlege i Klepp,Rolf Bergseth.

For i stedet sier legen at å hagod helse er å ha overskudd til åmøte hverdagens krav og utfor-dringer. Da legger vi listen laverefor hva som må behandles.

- Målet er å mestre hverdagen.Det vil si jobb, familie, venner ogdet sosiale. Men av og til klarer viikke det, da må samfunnet tilpasseseg oss slik at vi kan greie det. .

Men legen innser helsetjenes-tens begrensninger. Den kan leg-ge til rette for innbyggerne, menikke leve for dem. Han sitererGarborg:

"Det einaste me kan gjera er åskapa rimelege vilkår for liv. Livetsjølv må kvar for sin part skapa"

Livsstilen truer helsaMen hvilke trusler står vi overfori dag? Hvilke sykdommer truerfolkehelsa?

- Jeg vil trekke fra livsstilsyk-dommene. Folk blir overvektige,får sukkersyke, og vi ser også enøkning av kreft. Det siste er delvisfordi vi blir eldre, men det er ogsåen økning som ikke kan knyttes tillengre liv. Dette er helsens para-doks. Dess friskere vi blir, desssykere føler vi oss. Når infek-sjonssykdommene og hjerte/karsykdommene går ned, går livsstil-sykdommene opp. Det er nå engang slik at dess bedre helsetje-nesten er, dess flere syke blir det.For ved at vi redder folk fra denakutte død, vil de kunne leve medkroniske sykdommer.

Vi har hørt mye om at livsstilenvår gir oss sykdommer. Det ervanskelig å forstå at vi blir syke avat vi har det så godt, men legenbekrefter:

- Det er en skjevhet mellom inn-tak av mat og forbruk eller akti-vitet. Det vil si at mange strevermed vekta og for lite fysisk akti-vitet. I tillegg er samfunnet lagt oppslik at muligheten for inaktivitet erstor. Mange klager også på tids-klemma. Det må vi tenke på, formange vil det hjelpe å kunne trenemer på jobb eller tilknytning tilden.Vi må tilrettelegge også forden moderne tid.

I alderen 25-35 år i Rogaland såangir befolkning mer enn i restenav landet at det er tidsklemma somgjør dem fysisk inaktive.

- Dette er småbarnsforeldrene.Det snakkes jo ikke bare om tids-klemma, men også fritidsklemma.Vimå også oppleve noe spennendenår vi har fri. Kravene blir store, ogdette er nok fysisk og psykisk syk-

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

domsframkal-lende, sierBergseth.

SmittsommesykdommerForuten de syk-dommene som erlinket til livsstilenvår, trekkerBergseth framnoe som vi trod-de vi hadde lagtbak oss, men somhar poppet opp ibevisstheten vårigjen:

- Tidlig på åtti-tallet trodde vi atvi var ferdigemed de smitt-somme sykdom-mene. Det stem-

mer ikke. Først fikk vi HIV/AIDS,og det kan dukke opp nye smitt-somme sykdommer.Fugleinfluensaen har skremtmange, legionella er en annen.Vimå regne med at vi vil få en pan-demisk influensa som vil kunneramme oss hardt.Vi vet ikke nårog hvor sterkt den vil slå til, menvi er ikke ferdige med smittsommesykdommer, sier den engasjertelegen.

Barns atferdsvanskerBergseth mener vi også står fram-for en annen utfordring.Atferdsvansker og psykiske van-sker hos barn. Det er et urovek-kende tall av barn som har storeatferdsvansker, og mange av disseblir også medisinert. Han ber sam-funnet ta tak i problemstillingen.

Kommuneoverlege Rolf Bergsethmener det beste for helsen din er at

du velger den gylne middelvei.

tak i, men vi jobber en del medå få ned trafikkulykkene ogulykkene generelt. Klepp ergodkjent som TrygtLokalsamfunn, og da har vi for-pliktet oss til å ha et forebyg-gingsprogram for ulykker.Trafikkulykkene får så storekonsekvenser og det rammerså hardt, spesielt unge.

Forruten fokus på trafikk-ulykkene har Klepp kommunehatt forskjellige satsningsområ-der. Hvert år avholdes det enfolkehelsekonferanse somomhandler helsa vår. Ett år vardet fysisk aktivitet, et annet årkosthold. I tillegg har det værtviktigheten av at alle er med idet helsefremmende arbeidet,og et annet tema har vært psy-kisk mestring. Men Bergsethser at det er et enormt fokus isamfunnet på helse:

- Det er helsens paradoks,som tidligere nevnt: Jo friskerevi er, dess sykere føler vi oss.Det er et enorm oppmerk-somhet rundt helse i samfun-net, nye arenaer er kommet påbanen. Helsen vår er i storgrad kommersialisert i dag.Vihar alt fra healere, mangeandre alternative behandlere,nye helseprofesjoner, kosmetik-kindustri, egenmestringspr-gram, sol og treningsstudio forå nevne noe. Jeg tror det ermye viktigere å holde seg tilden gylne middelvei, som PeterF. Hjort fokuserer på i helse-vettreglene. Det kan bli bådefor mye og for lite.

Peter F. Hjorts helsevettregler:■ Ta ansvar for egen helse■ Bruk kroppen din■ Stump røyken■ Maten er halve helsen■ Sov nok■ Stress med vett■ Hold fred med dine nærmeste■ Unngå ulykker■ Vis respekt for alkohol■ Bruk ikke pille for alt som er ille■ Sex er bra, en er best

8

HELSE

I grønne lokaler i enkjeller på Nærbømøtes folk to gangeri uka til en prat ogkaffetår. Men stedeter ikke en helt vanligbydelskafe. Stedetdrives av Hå kommu-ne og ble åpnet isamarbeid medMental Helse Hå.- Her har vi en lavterskels treff-plass. Det er svært uhøytidelig, etsted der folk kan sette seg nedfor å ta en kopp kaffe og en prat.Rommet sto tomt, og vi malte ogmøblerte med ting vi fant påkommunens restlager, sier lederfor Mental Helse Hå,Anne Haarr.

Haarr ønsker å få mer opp-merksomhet rundt vår mentalehelse. Hun mener det er viktig åjobbe for at det blir like aksep-tert som en hvilken som helstfysisk lidelse. Gjennom arbeidet iMental helse får hun anledning tilå ta fatt på den tunge oppgaven:

- Mental Helse er en upolitiskog verdinøytral interesseorgani-sasjon for brukere og pårørendeog andre interesserte innen psy-kisk helse.Vi vil synliggjøre hvor-dan psykisk syke opplever stigma-tisering, og jobbe for å bedresamfunnet, slik at de psykisk sykekan mestre sitt eget liv.Vi ønskeråpenhet og synlighet. I tillegg vil vipåvirke politikerne slik at forhol-dene blir utbedret, sier Haarr.

Opptrappingsplan- Vi jobber mye mot lokalpoliti-kerne. Det har tidligere vært enkamp, men har de senere åreneblitt mye enklere.

Grunnen til dette er opptrap-pingsmidlene som er bevilget. Påoppdrag for Helse- og omsorgs-departementet utarbeidet Sosial-og helsedirektoratet en rapportmed mål, anbefalinger og tiltak iOpptrappingsplan for psykiskhelse. Brukermedvirkning er etsentralt tema i denne planen(1999-2008).Anne Haarr ersvært glad for den utviklingen:

- Planen slår fast at brukere harrett til å medvirke. Kommunenehar fått beskjed om å ha brukeremed for å få bruke opptrappings-midlene. Nå opplever vi plutseligat vi er ønsket av alle kommuner.Det er den største endringen desenere årene, og er svært viktigfor oss.

StigmatiseringAt psykisk sykdom er vanlig, erdet ingen tvil om. Mental Helseslår fast at hver tredje nordmannopplever psykisk sykdom på ettidspunkt i livet.Tall viser at halv-parten av befolkningen har eneller flere familiemedlemmer somer psykisk syke.Allmennlegenemelder at fire av ti pasienterkommer på grunn av psykiskeplager, og tall fra trygdeetaten

viser at antalluføre med psy-kiske lidelserøker. Likevelopplever fort-satt psykisksyke å bli stig-matisert. Enutbredt stigma-tisering er atpsykisk syke erén gruppe. Det gjør Anne Haarroppbrakt:

- Psykisk syke er like forskjelligesom de somatisk syke.Vi er ikke enhomogen gruppe, det er som å set-te alle med diabetes og kreft i enbås. Det er rett og slett menings-løst.

Mental Helse har siden starten i1978 arbeidet for åpenhet ogbekjempelse av tabuer og myterknyttet til det å være psykisk syk.Organisasjonen har ca. 9000 med-lemmer, og har vært i stabil vekstde siste årene. På Hå er det et litelag med 25 medlemmer, der ikkealle er like aktive.

- Vi som er aktive prøver å passepå at vi ikke sliter oss ut, det liggerjo i navnet på organisasjonen hvor-for vi er medlemmer, så vi må unn-gå at det blir for tungt, sier Haarrmed et smil.

Todelt framtidMed tanke på framtiden er Haarrtodelt. På den ene siden ser hun atdet i stadig større grad blir aksep-tert å være psykisk syk, på denandre siden skaper mediebildet enillusjon av hvordan verden skalvære.

- Det er liksom forventet at alleskal være vellykket, ha to biler og1,9 unge. Det er normen, og det åikke være i den gruppen er ikkenormalt. Men hvem bestemmerhva som er normalt? Denne tode-lingen er ikke særlig god. Det erlaget forestillinger om hvordanlivet skal være, og så innbiller vi ossat alt annet er feil.Vi ønsker medvårt arbeid å ufarliggjøre og å nor-malisere det å være psykisk syk,sier Haarr.

Haarr ønsker til slutt å minneom at det er hjelp å få:

- Alle kommuner har et tilbudfor psykisk syke. Det finnes tur-grupper, aktivitetssenter og lig-nende i de forskjellige kommunenepå Jæren. Det er bare å ta kontakt.

Hundeeier Sven Kverneland

Kan vi aksepterKan vi akseptereealles mentale helse?alles mentale helse?

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

- Psykisk syke er like forskjellige som de soma-tisk syke.Vi er ikke en homogen gruppe, det ersom å sette alle med diabetes og kreft i enbås. Det er rett og slett meningsløst, sier AnneHaarr.

■ Mennesker med psykiskelidelser skal ha rett til tjenestersom fremmer uavhengighet, selv-stendighet og evne til å mestreeget liv.■ Åpenhet er betydningsfullt.Psykisk sykdom skal ikke forties

eller gjemmes bort.Informasjon og opplysning ska-per holdningsendringer ■ Alle kommuner bør ha etMental Helse lokallag. Pr. i dagfinner det i ca. 250 lokallag.Lagene er en trygghetsbase for

medlemmene.Møtevirksomheten fremmersosial mestring, kontakt, selvhjelpog læring.■ Reell brukermedvirkning påalle plan i forvaltningen. Brukereog pårørende må trekkes med i

utforming av politikk og all plan-legging som gjelder menneskermed psykiske problemer.Bruk av tvang i Norge må redu-seres.Vi krever gransking avtvangsbruk og en handlingsplanfor reduksjon.

Mental Helse er blant annet opptatt av:

HELSE

9

Det er kjent at Norge slitermed et likelønnsproblem.Tiltross for utdanningsrevolusjonentjener kvinner bare 85 prosentav mannens lønn per time. Detskyldes i stor grad at de tradi-sjonelle kvinneyrkene er laverelønnet enn mannsyrkene. Mendette skremmer ikke de to jen-tene på Jæren Folkehøgskole. Dehar tatt et år for å modnes ogse om de virkelig ønsker seg inni helse- og sosialsektoren. Fordem er det helt andre kriteriersom gjelder.

- Jeg er veldig glad i unger, ogdersom de blir behandlet urett-ferdig og jeg kan gjøre det bedrefor dem, så er det mye viktigere.Jeg har alltid ønsket å jobbe medmennesker og fått mer og merlyst å drive med barnevern, for-teller Eli Johanne MeltingKvalbein.

Venninnen Anita Gjerme sierseg enig. Også hun er villig til åfire på lønnskravene for en til-fredsstillende jobb:

- Vi blir ikke millionærer, men ågi noen et bedre liv er mye merverdt.

Som på 70-talletDe to nittenåringene er klar overat de velger svært tradisjonellekvinneyrker. ODIN (den felles,elektroniske informasjonstjenestenfra regjeringen og departemen-tene) slår fast at jenter og guttervelger i dag like stereotyp som på70-tallet. Norge har samtidig ett avde mest kjønnsdelte arbeidsmarke-dene i hele OECD-området. Ungestradisjonelle utdanningsvalg er der-med vanskelig å forene med sam-funnets ønske om et mindrekjønnsdelt arbeidsmarked.

- Vi er nok ganske tradisjonelle.Det virker som det ligger i vårnatur. Guttene velger tømrer ogmekaniker, mens jentene velgeromsorgsyrker. Det kan vi se på vårlinje. 16 av 16 er jenter, sierMelting Kvalbein.

Jentene ser ikke på de tradisjo-nelle yrkesvalgene som særlig tru-ende, de konstaterer fakta. Menom det er medfødt eller lært, erde ikke helt sikre på:

- Jeg tror det er begge deler. Vier i grunnen mer omsorgsfulle,men så har vi og blitt lært det fravi var små. Guttene fikk bil og jen-tene fikk dukker. Jeg lurer på hva

som haddeskjedd om noenga byggeklossertil jentene ogdukker til gut-tene, sierGjerme tanke-fullt.

PositivtrendJentene ser, til tross for dystre sta-tistikker, en utvikling i positiv ret-ning. Det er blant annet blitt fleremenn i barnehagene.

- Det har blitt mer akseptertmed menn i barnehager, noe somer svært positivt, spesielt for ung-ene. Jeg tror det er ganske viktig.Jeg håper den trenden fortsetter,stemmer jentene i.

Men selv har ikke jentene vur-dert andre, mindre tradisjonelleyrker. Siden de var ganske unge harde vært fast bestemt på å finne segyrker som passet deres personlig-het.

- Jeg har aldri tenkt på dette medlønna. Det viktigste er at jeg skaltrives, det handler ikke bare omlønn. Dersom jeg ikke trives, erpengene lite verdt, sier Gjerme.

Melting Kvalbein var tidligereinne på tanken om å jobbe i barne-hage, men har slått det fra seg, medtanke på et litt bedre betalt yrke:

- Som barnevernspedagog har jegmulighet til å jobbe med mye for-skjellig. I tillegg er lønna bedre. Detvar mange som advarte meg mot åjobbe i barnehage fordi det var sådårlig betalt. Men jeg vurderer å taet år i barnehage etter at jeg erferdig her på folkehøgskolen. Barefor å få mer erfaring.

Likestillingslovens § 5Likestillingsloven har en bestem-melse, § 5, om at kvinner og menn isamme virksomhet skal ha lik lønnfor likt arbeid og arbeid av lik ver-

di. Lønnen skal fastsettes påsamme måte for både kvinnerog menn og gjelder uavhengig avom arbeidet tilhører ulike fageller om lønnen reguleres i uliketariffavtaler.Arbeidets verdi skalavgjøres etter en helhetsvurde-ring der det legges vekt på denkompetansen som er nødvendigfor å utføre arbeidet og andrerelevante faktorer, som foreksempel anstrengelse, ansvarog arbeidsforhold. Retten til liklønn gjelder for samme virksom-het, men uavhengig av om arbei-dene tilhører ulike fag eller omlønnen reguleres i ulike tariffav-taler.

TEKST:Katrine P.Mathiesen

Lønna er ikkLønna er ikke viktigste viktigstAnita Gjerme fra Voss og Eli Johanne Melting Kvalbein fra Hamar gårbegge på sosiallinja til Jæren Folkehøgskole. De to ønsker begge å blibarnevernspedagoger og hjelpe barn til et bedre liv, lønna er ikke detviktigste.

Eli Johanne Melting og Anita Gjerme harbegge bestemt seg for å jobbe innen

helse- og omsorgssektoren.- Lønna kan ikke overgå trivsel, sier de to.

Graf hentet fra Likelønnskommisjonens nettsider.

HELSE

Healing betyr å gjørehel, å lege kropp ogsinn. Det er en natur-lig behandlingsformmed eldgamle tradi-sjoner. RosemarieIrmgard PoppGrøssfjeld har jobbetmed dette i ti år oghar hjulpet mangegjennom kriser ogfysiske plager. Menhva er egentlig hea-ling?

- For å sidet rett ut såklarer jeg ikkehelt defineredet selv. Menalle mennes-ker har enaura, som erinndelt i lag.Følelses-mes-sige og fysis-ke, det er dis-se som helbredes ved healing.Alle mennesker har tilgang påhelbredende krefter. Men noen avoss har lettere tilgang til dissehelbredende kreftene. Jeg ser pådet som en gave. Det er noe jeger født med, på samme måte somnoen har talent innen musikkeller matematikk.

Alle har helbredendekraftMen til tross for hennes egettalent mener Rosemarie IrmgardPopp Grøssfjeld at de helbre-dende kreftene er innenfor allesrekkevidde.

- Dersom du ønsker å fordypedeg, er det mulig å få tilgang tildisse kreftene, det er oss alle gitt,sier Grøssfjeld.

I dag driver Grøssfjeld medfjernhealing. Det passer best medhennes livssituasjon. I motsetningtil vanlig healing betyr det at detikke er fysisk kontakt mellom kli-ent og healer.

- De som ønsker hjelp, tar kon-takt med meg via min nettside. Såinngår vi et samarbeid som van-ligvis er på rundt tre uker. Jeg harda vedkommendes navn og fød-selsdato, i tillegg til telefonnum-mer og e-post. I perioden har vijevnlig kontakt via e-post, sms ogtelefon. Det jeg gjør i den perio-den er å aktivisere vedkommen-des egen selvhelbredelse.Healingen vil være rettet motdirekte fysiske plager, men virkeròg på følelseslivet og bevissthe-ten, forteller Grøssfjeld.

Det siste er, i følge Grøssfjeld,svært ofte tilfellet.

- Vi kvier oss ofte for foran-dring. I forhold til jobb og privat-liv. Jeg hjelper dem med å foran-dre mønster de er grodd fast i.Det å forandre livet kan ogsåvære tungt, det er vanskelig åbegynne. Men jeg mener allemennesker på vår livs vei har enoppgave, og er vi da på den veiensom kjennes riktig?

Når Grøssfjeld arbeider, blirmenneskene helbredet ved atblokkeringer blir frigjort. Da blir

kroppen renere, og ny energi kankomme inn.

Tidligere hadde Grøssfjeld etbehandlingsrom der hun tok imotpasienter, men i dag jobber hunutelukkende med fjernhealing.Tiden vil vise om hun igjen ønskerå behandle med nærkontakt. Forfjernhealingen har vist seg å væreen svært god måte å arbeide på forGrøssfjeld. På denne måten får hunlettere tilgang til klientens proble-mer.

- Når jeg jobber fjernt, kan jegselv velge når jeg går inn og jobber,da er det ofte mindre motstand.Det er fordi de ikke kan etableredenne motstanden når de ikke vetnår jeg går inn, sier Grøssfjeld ogsmiler.

Avmystifisering og akseptHealing er i en prosess av å bliavmystifisert. Sammen med mangeandre alternative behandlingsmeto-

Hundeeier Sven Kverneland

HelbrHelbreder med tankeder med tankeneene

der er healing i større grad aksep-tert av samfunnet, myndigheteneog legestanden.

- Det er blitt større åpenhet.Legestanden har åpnet mer opp.Det er vitenskapelig dokumentertat vi kan gi hjelp.Tidligere varvitenskapsfolk svært skeptiske, mennå satser de heller på en bredfront. Det er en holdning der det istørre grad fokuseres på både/og istedet for enten/eller. I Englandsamarbeider leger med healere ogfysioterapeuter. Der den enes fagstopper, kan en annen hjelpe, sierGrøssfjeld.

Hun er svært takknemlig forutviklingen. Det er mye enklere nåralle kan jobbe på lag. Også norskemyndigheter har vist interesse ogåpenhet. I de ti årene hun hararbeidet med healing, har foran-dringen vært stor.

- Både fagorganisasjoner og denoffentlige forvaltningen har gjort etgrunnleggende arbeid for å bedreoversikten og sette alternativbehandling i system. Dette har førttil større åpenhet og seriøsitet.

Ikke som andre jobberSelv om Rosemarie har evnene tilå helbrede med healing, så er hunikke alltid på jobb.

- Jeg er nok mer var for folksstemninger og oppdager lettereom folk er triste eller har det van-skelig, men jeg går ikke rundt medevig røntgenblikk. Når jeg jobbergår, jeg inn med fokus på en heltannen måte.

Dette til tross er ikke healingsom alle andre jobber. Det kreverhelt andre ting enn om hun foreksempel skulle jobbet som legeeller skredder for den saks skyld.

- Det er ikke som en vanlig jobb,nei, men jeg mener det er et svært

rikt arbeid, med mange positivemenneskemøter. Jeg møtermange vakre mennesker. Det erviktig å se det vakre i andre,men også det vakre i oss selv.Det å unne seg selv like myekjærlighet som vi unner andre ersvært viktig.Veldig mange setterseg selv bakerst i køen. I dag ervi svært ofte stresset og har formye fokus på det materielle.Viskal selvsagt unne oss selv flotteting, men må passe på at vi eiertingene og ikke de oss, sierRosemarie filosofisk.

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

- Det er ikke som en vanlig jobb, men jeg mener det er et svært rikt arbeid, med mange positive menneskemøter, sier Rosemarie Irmgard Popp Grøssfjeld.

10

SSPPRRØØYYTTEEGGÅÅRRDDEENN AASS NNoorrddssjjøøvveeggeenn 661133,, 44335522 KKlleeppppee

TTllff.. 5511 4422 0066 1100FFaakkss 5511 4422 0066 1111wwwwww..sspprrooyyttee..nnoo

GP Export Åkersprøyte- 800–1000–1200 liter tank- 16 – 24 meter bom.- Heil galvanisert.- Elektrisk styring.

Priser fra 135.000,-

Trailer sprøyte Monica Mist- 2000 til 4000 liter. - 15 til 28 meterbom. - Dreieledd. - Bygges etter kun-dens krav. Priser fra 170.000,-

BerthoudVermorel2000Ryggsprøytemed ergono-metrisk bære-meis, polstredeseler, trykk regulator, telesko-pisk sprøyterør.

Vår tilbud 1.600,- +mva

Centerline 220 GPSDet enkleste GPS utstyret for landbruket,enkel monte-ring og bruk.Kan brukes tildet mestesom sååing,gjødsling,sprøyting, slå-maskin osv.

Vårtilbud

13.500,-+mva

- Hovedforhandler av Erlands åker-sprøyte og hydraulisk siloklype. -Leverer det meste av deler og utstyrtil sprøyting samt ombygging. - Seogså vår nettside www.sproyte.no

11

Sele Gjødseltransport ASTlf.. 9599 711 7377 -- 9577 711 7377 -- 9188 711 737

Biokalk til Husdyrgjødsla«Ta vare på dine verdier!»

Nyere forskning har vist at ein heving av pH i husdyrgjøslahar fleire positive effektar.Ved tilsetjing av Biokalk i gjødslavil ein kunne oppnå:- Reduksjon av Hydrogensulfid-damp (H2S)

over gjødsla- Mindre korrosjon på betongkonstruksjoner

over gjødselnivå, søylar, dragere og spalter.- Meir homogenisering/fortynning av

husdyrgjødsla.- Betre utnytting av husdyrgjødsla i

vekstsesongen.- Vedlikehaldskalking i samband med

husdyrgjødselspreiinga.

SSelee Gjødseltransporter spesialistar på kanonspreiing avhusdyrgjødsel i utmark og transportover lengre avstander.Firmaet disponerer 8 stk nyerelastebiler og har varierte oppgaveralt fra transport av:husdyrgjødsel, Biokalk til landbrukog vassdrag, grus og annen masse,ismix og asfalt.

Tlf. 51 79 17 80 - Vaktnr. 51 79 17 85

Vi utfører åpning av tette rør, rørinspeksjon, lekkasjesøking,

rehabilitering av rør, supersuger (vått og tørt) og trasé-søking.

Septiktanktømming. Døgnvakt.

Kvalitetsbetong og et trygt fundament

� Ferdig betong

� Betongpeler

� Betongpumping

� Betongkontroll

Tlf. 51 79 18 00

Betongbestilling: 51 79 18 01

www.jaerbetong.no

12

Besøk våre nye nettsider:

www.storstova.com(Billettsalg, informasjon, mm...)

Fortellerstund med sang og musikkNina Næsheim

Kjellerteateret: Lørdag 3. Mars kl. 15.00 bill. kr. 75,-

FortellerstundPasser barn fra 4 år

Fortellerstund med sang og musikk

Kjellerteateret: Lørdag 3. Mars kl. 15.00 bill. kr. 75,-

Teatertuppene

DEN FLINKESTE HØNA

Teater for barnPasser fra 3 - 8 år

Kjellerteateret: Lørdag 14. April kl. 15.00 bill. kr. 75,-Kjellerteateret: Lørdag 14. April kl. 15.00 bill. kr. 75,-

Teater for hele familien!

Tirsdag 20. marskl. 18.00

Bill. kr 150,-

Maj Britt Andersen m/lokalt barnekor

Onsdag 18. aprilkl. 17.00 og 19.00Bill. kr 135,-

ELLEVILT

!www.storm

-design.no

Et liveshow uten sidestykke - Christine Koht i fri dressur

BILLETTSALGET HAR STARTET!

"Hun skulle vært tilgjengelig på blå resept!

"3-barns mor

ÅRETS BESTE

NYTTÅRSFORSETT!

Lørdag 24. marskl. 20.00

Bill. kr 290,-

storstovawww.storstova.com

Telefon: 51 48 14 10 http://www.storstova.com/Opningsider: Tirsdag - Fredag 1/2t. før første forestilling, Lør-Søn 1t. før første forest.Stenger når siste kinoforestilling har starta, eller når arrangement er ferdig.

Sirevåg

Mekaniske holder

til i Sirevåg og

driver med service

og reparasjoner

for anlegg og alle

typer industri.

Bedriften har i dag

ca. 10 ansatte

ER DU MEKANIKER ELLER SVEISER?På grunn av økt oppdragsmengde har vi

behov for en eller flere personer som har

erfaring som anleggsmekaniker, bilmekaniker

og/eller sveiser.

Søkere må kunne jobbe selvstendig.

Gode lønnsbetingelser.

For mer informasjon, kontakt Jan Tore Kleven på tlf. 977 50 677

sir-mek@online.no

Nybygg ellerrehabilitering?

Ta kontakt med AH Bygg A/S

Vi har solid erfaring medalle typer bygninger

til landbruket

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug

Tlf. 51 79 85 79Fax: 51 79 85 78

Me treng TOMTER

Ta kontakt for

uforpliktende

vurdering av

muligheter og pris

Varhaug, tlf. 51 43 07 70

- fagkunnskap

gir trygghet

Elling VarhaugJærv. 34, 4365 NÆRBØ

Transporterer det meste:Traktor

GravemaskinTruck

Personlift m.m.

Vi utfører alt innen:

Graving Massetransport Salg av masse

Ring for uforpliktende tilbud!

Preben Vetrhus - Tlf. 95 77 45 35

13

MØBLERMØBLER FOR DENKRESNE SOMØNSKER NOESPESIELT

FOR DENKRESNE SOMØNSKER NOESPESIELT

Mange NYHETER i salonger, spisestuer etc.Distriktets største utvalg i indiske heltremøbler.Klassisk eller moderne? Vi har utvalget!Svært gunstige priser som kan sammenlignes!Egenimport, leveringsklare (ikke flatpakkede) møblerHovedbutikk i Egersund - 4000m2 møbelutstilling

Utbygger

Bratlandsmarka Boligområde”Varhaugs beste vestkant”

Prosjekt AS

Tilrettelegger

Megler

I den lille byen på sørsiden avIsland er de ikke ukjente med atsel kommer svømmende oppelva. Så vanlig er det, at da land-nåmsmannen Thorir HersirÅsason fra Vest-Norge bosatteseg der, kalte han like godt plas-sen for Selfoss. Nærmere 1100år senere snudde hans navne-bror ,Thorir Hergeirsson fraSelfoss, nesen mot Norge, ryd-det seg en liten jordlapp påKleppevarden, fant seg en ungkvinne fra Klepp, og fikk trevakre barn med henne.

Utenfor henger januarsolasom en gul ball på himmelen, ogvi sitter i stua i huset påKleppevarden.Thorir lener segbehagelig tilbake i den brunesofaen, med hendene bak nak-ken.

Kaffen står på bordet.Bilder av de tre barna pryder

veggen.Kona Kirstin har dratt med

jobben til håndball-VM iTyskland.

Denne uken er Thorir sjef påhjemmebane, og hans eldstesøster er ordfører på Selfoss.

UtvandringenMoren hans har sluttet å

spørre når han kommer hjem tilIsland igjen.

I utgangspunktet hadde hanbare tenkt seg å være i Norge ito år da han forlot fedrelandet ivest. Men det var før han møtteKirstin Gaard fra Klepp.To århar etter hvert blitt til 21 år.

Han hadde i første omgangtenkt seg på Idrettshøgskolenpå Island, men skjebnen ville detslik at han, nesten tilfeldig, søkteseg inn på Idrettshøyskolen iOslo, fikk plass der, pakket sek-ken og dro.

I 1978 bygde de ny idrettshalli bygda, og fra den dagen dreietlivet til Thorir Hergeirsson omhåndball store deler av døgnet.Han overlot konkurransesvøm-mingen til selen, parkerte fot-ballskoene for godt, men fort-satte å jobbe som hjelpegutt forsnekkeren i bygda.

- Samtidigsom jeg tokidrettslinja påvideregående,gikk jeg i lære,og tok til sluttsvenneprøvensom snekker,sier Thorir.

Det ble aldrinoen snekker-karriere av nevneverdig art på denunge svenn.

Litt lek med hammeren som-merstid under studiene ble det rik-tignok, og noen spikrer hist og herda huset på Kleppevarden ble byg-get, men ellers har det vært hånd-ball, og atter håndball.

"En dybdestudie av kvinnelands-laget i håndball sitt overtallsspill(6mot5) i angrep under EM iSverige desember 2006."

Det er tittelen på det han syslermed nå om dagen når kona Kirstiner på VM i Tyskland, Marit Breivikpå ferie i Brasil, og de øvrige lands-lags-jentene er hos sine respektiveklubblag.

- Det ble aldri til at jeg gjordeferdig hovedfagsoppgaven min påIdrettshøyskolen i Oslo. Etter treårs studier i Tigerstaden fikk jeg til-bud om trenerjobb på Elverum, ogbestemte meg for å ta pedagogikkgrunnfag samtidig på Lillehammer.Så tok det ene det andre, og tidengikk. Nå i april er siste sjanse for åfå levert hovedfagsoppgave innen-for det gamle systemet, derfordugde ikke noe annet enn bare åklemme til, og få det gjort, sier stu-denten. Men påpeker samtidig at tiltross for at dette er et ganske sne-vert felt som oppgaven tar for seg,er det ikke mindre viktig for det.

- En blir sjelden gammel i trener-yrket, og da kan det være godt å hanoe å falle tilbake på. Kanskje harjeg en framtid innenHøyskolesystemet, kommer detkontant fra han som har vært tre-ner mer eller mindre i 27 år.

PrisbeløntDet er ikke bare jentene på elite-

nivå i håndballen som får nyte godtav treneregenskapene til Thorir.

- Jeg og kona trener hvert vårtalderstrinn i Klepp håndballen. Jegtrener jenter 14 år, og Kirstin tre-ner jenter 10 år. Dermed slår vi tofluer i et smekk.Vi får vært medvåre egne døtre i håndballen, ogsamtidig får jeg muligheten til åvære i kontakt med håndballen pågrasrotnivå.

Det er liten tvil om at dette ernoe han opplever som viktig.

- Prestasjonsfokuset på elitenivåer enormt. Jeg liker å ha mulighe-ten til å være med på hele spek-tret. Oppleve den idrettsgleden ogspontaniteten som barne- og ung-domshåndballen representerer. Fålitt perspektiv på hva som er viktig.Jeg fikk selv som ungdom væremed på alle felt i klubben påSelfoss. Foruten å være spiller ogtrener var jeg med i styre og stell,og vet derfor hvor viktig det ermed godt fundament på grasrotni-vå, sier Thorir.

- Håndball på topplan er en vel-dig kompromissløs bransje.Vi harsagt ja til å kjempe om medaljer ialle mesterskap, og det er tøftbåde for trener og laget når enspiller blir konkurrert ut til fordelfor en som er bedre for helheten.Men det er nå engang slik at entrener står og faller med sine

beslutninger, og det er alltid lagetsbeste som står i fokus, sier trene-ren som ble kåret til "Årets tre-ner" i 2006.

- Jeg var ikke blant de nominertetil prisen, derfor var det ekstrahyggelig når juryen bestemte segfor at jeg og Marit Breivik skulledele prisen. Det oppleves som enanerkjennelse av det teamarbeidetvi holder på med i landslagstrop-pen.Vårt samarbeid begynte da jegble trener for juniorlandslaget i1994, samme år som Marit overtokkvinnelandslaget. I 2001 gikk jegover til kvinnelandslaget.

Det dreier seg hele tiden om etteamarbeid. Det er mange faktorersom er med på å bestemme hvor-dan ting går, og vår styrke er at vijobber jevnt og trutt.Vi jobber liktom vi har suksess eller ikke, ogselvfølgelig liker vi dårlig å ikke ståpå pallen, forklarer Thorir bestemt.

Som for folk flest er det familiæ-re forhold som bestemmer hver-dagen for Thorir.

- Jeg kunne vært mange andreplasser i Europa og trent elitelag ihåndball, men med så mange reise-døgn i året er det viktig for konaog ungene å bo nær familien.

For meg som kommer fra sør-Island er Jæren kanskje det stedet iNorge som passer best. Ganskeflatt, men jeg ser både havet og fjel-lene, og været er ganske likt. Barelitt varmere, sier han og ser utgjennom vinduet, som for å få enbekreftelse på det han sier.

Men noe må en travel mann hatil å slappe av i hverdagen. Om deter oppveksten ved bredden til enav Islands fiskerikeste elver somhar påvirket han, stiller han segganske åpen til.

- Jeg liker veldig godt å fiske. Nåranledningen byr seg, pakker jegbåde fiskestangen og ungene ibilen, og drar et sted hvor det erfisk å få. Ikke så viktig hvilket slag sålenge det er fisk, sier han til slutt,islendingen som har satt seg sommål å få de Norske håndballjenteneøverst på seierspallen i OL 2008.

Håndball-Håndball-pikpikenesenesmannmannKvinner - Nå er det bare kvinner som står ihodet på han. Slik var det ikke da han kom tilNorge sommeren `86. Da var det herrenesom sto hans hjerte nærmest. Heldigvis forNorge forandret han fokus, og fikk øyene oppfor jentene.

TEKST/ FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

14

15

Våre arkitekter følger trenden!Kundens ønsker, vår utfordring!

ARKITEKT- OG INGENIØRTJENESTERØksnevad Næringspark - 4353 Klepp st.

Telefon: 51 78 79 80 - Telefaks 51 78 79 50

www.byggplan.no

Vi tegner hus - hytter - garasjer -påbygg/ombygging - leilighetsbygg -terrasseblokker m.m.Byggemelder/Arbeidstegninger/Materiallister/Regulering.Alt på en plass.

Vardheivegen 48, 4340 Bryne, Tlf. 51 77 19 40, Fax: 51 77 19 50E-post: post@motorspesialten.no Internett: www.motorspesialisten.no

Godt utstyrtesevicebiler (for reperasjonerute i felten)

Vi har det mesteav olje og filter tilkonkurranse-dyktige priser.

Gunstige priserpå nye og bruktedeler. Vi utførersevice ogreperasjoner på anleggs-maskiner.

Motoroverhalingpå motorer fra 4til 4000 HK.

Maskinering:boring, plan-sliping, honing og veisliping.

Vi kan tilby:

Avtal tid for et lagerbesøk på Bryne, tlf. 92636561.Bestill katalog eller ta en titt innom nettbutikken vår:www.smartleker.no

Kos deg med eigod bok i vinterferien....

Storgata 16 - 4340 Bryne - Tlf 51771740

NÅ 149,-Før 298,-

NÅ 79,-Før 179,-

NÅ 98,-Før 179,-

NÅ 98,-Før 179,-

Alt garn -20 %Tilbudet gjelder torsdag - lørdag.

Huldra - Tlf. 51 79 11 45

16

������������ ������������� ���������� ��� ��� �� ���� �����������������������������������

���������� ��������������� �� ����� ����� ��� �� ��� ��� ��� ��� �� ��� !���� ��

��������������� �����������������������������������������������������������

������������� ����!���������� ����������� ��" ��������������#������$

%������&'�����������!�()�*+�,-�../��!����'������!�+01�0(�111

17

Klepp arrangerer i år, for fem-te året på rad, konserter spredtut over året på de dagenemånen er full.

- Det var en ide jeg fikk formange år siden. For fem år sidenfikk jeg med meg Klepp på å ska-pe en kulturaften hver fullmåne-kveld, forteller initiativtagerGunnar Tønnesen.

Fullmåne er, i følge Wikipedia,betegnelsen på den fasen imånens kretsløp hvor denbefinner seg på motsatt side avjorden i forhold til solen. Sidensom vender mot jorden sees dafra jordens overflate som enrund skive som er fullstendigopplyst av solen.

- Denne dagen er lett å huske.Det er en fast syklus, men dener lite brukt i kommersiellsammenheng. Det er mangeassosiasjoner til fullmånen, foross er hovedsaken at det er enjevn syklus.

Utradisjonelle arenaerLiv Øvregaard forteller om kon-serter på tradisjonelle og utradi-sjonelle steder:

- Vi har hatt konserter i butik-ker, utendørs og i kantiner. Etterhvert har enkelte steder utmer-ket seg. Som Friluftshuset påOrre og Feistein fyr, som beggeer solgt ut lang tid i forveien.

Konsertene er svært intime oggir nærhet mellom artist ogpublikum. Mange av musikerneer vanligvis vant med mye størrearenaer, men til tross for storvariasjon i sjanger og stil er kva-litetsterskelen høy.Tønnesen,som selv er musiker, jobberhardt for å finne gode artister.

- Vi har ofte artister som erukjente for folk flest, men vi gårgod for kvaliteten på publikums

vegne. Etter hvert har publikumbegynt å forvente kvalitet, sierTønnesen.

Øvregaard er alltid like spent,men hun har full tillit til musikksje-fen:

- Hvert år så tenker vi: Kan viovergå fjoråret? Publikum undrerpå hvor vi finner artistene, men deblir tilfredsstilt hver gang. Mangelurer på hvordan vi finner dem.

Ofte har artister figurert påKlepps fullmånekvelder rett før deblir store og får skikkelig gjennom-brudd. Hvordan får de det til? Kande lukte det?

- Jeg er musiker selv, og kjennertil mye som skjer. Ofte presenterervi smale sjangere, men de somkommer hit, er i verdenstoppen isin sjanger. Klepp kommune harvist vilje til å satse på kultur, derforhar vi hatt råd til å hente dyrereartister, selv om vi også harbegrensninger. Men på dennemåten har vi kunnet ha stor varia-sjon.Vi har en viss vekt på akustiskmusikk og world music, men vi harogså hatt opera, fortellerTønnesen.

KulturformidlingFullmånekveldene har blitt en storsuksess. Nå har Klepp begynt å sel-ge årskort, etter oppfordring frapublikum. En klikk på om lag tyvepublikummere er trofaste tilskuerepå hver eneste fullmåneaften.Populariteten har gått rett i taket,men kveldene begrenser seg selv,for ledelsen ønsker ikke å lage detstørre.

- Vi driver ikke butikk her, menkulturformidling. Derfor er billet-tene rimelige. På en måte fårKleppbuen tilbake noe av det dehar betalt av skatt oppigjennom,sier Tønnesen og ler.

Fullmånen faller på tilfeldigedager i vår kalender. I år har de enfiffig liten nøtt. Årets siste fullmåneer julaften.

- Vi er konsekvente. Noen gangerfaller det på en mandag og andreganger en helligdag.Månekalenderen lever sitt eget liv.Dersom vi skulle finne en annendag, så uthuler vi konseptet, sierTønnesen.

KKylling med sitrylling med sitronsausonsausKokk Bjørn Arve Larsendisker i boka ”Turmat påalle fat” opp med 40 ret-ter som kan tilberedes påstormkjøkken ute i det fri.Kylling med sitron er enav oppskriftene i boken:

2 porsjoner

2 kyllingfileter1/2 purre1 hel løk2 dl fløtehvitvinsoltørket tomat1 hel sitrongressløkkruspersille

rissalat

Kyllingfiletene stekes i pannen,sammen med en halv hakketsitron. Når kyllingen er ferdigstekt tilsettes grønnsakene ogfreses sammen med kyllingen.Dernest tilsettes fløte, en

skvett hvitvin og urter. Kokblandingen så lenge at væske-mengden reduseres til dethalve. Før servering pressesresten av sitronen oversausen. Hvis sausen blir forsyrlig, kan den tilsettes littsukker og pepper. Serveresmed kokt ris og salat.

Fullmåne er et mytisk begrep for oss i vesten.Vi har solkalender og følger lyset og dagen.Men fullmånen har sin plass. Ofte er den for-bundet med noe mørkt og mystisk.Vi tenkerpå varulver og andre mytiske dyr som blirlevende i det kalde lyset fra månen. På Klepphar de latt seg inspirere, her finnesFullmånekveldane som et kulturelt tilbud.

Fullmåne-Fullmåne-kvkveldane eldane i Kleppi Klepp

Myter om fullmånen:Varulv: Dette er et menneske som forvandler seg tilen blanding av menneske og en blodtørstig ulv hverfullmåne. Som regel kan ikke personen gjøre noe forå stoppe denne forvandlingen. Neste morgen anerikke varulven hvilke grusomheter han har begått iløpet av natten, og ellers lever vedkommende somet vanlig menneske.

Månesyk: Å utvikle galskap en gang i måneden, vedfullmåne. Personen oppfører seg underlig og skrem-mende. Det har blitt hevdet at flere mord, selvmordog andre skader begås når det er fullmåne, og det

engelske ordet lunacy som betyr galskap, kommerfra det latinske ordet luna som betyr måne. Mendette er blitt avvist av forskere.

Religion: Månen har alltid vært viktig for oss men-nesker. De fleste kulturer har hatt myter om månen,og har hatt måneguder eller gudinner. I gresk myto-logi ble Artemis, datter av Zevs og Leto, og tvillings-øster til Apollon, dyrket som månens og det frienaturlivs gudinne.Artemis beskyttet vegetasjon ogdyreliv.Artemis tilsvarer Diana i romersk mytologi.Anningan het måneguden hos inuittene påGrønland.

(Kilder: Daria.no og forskning.no)

18

HOVEDBILDE: Karoline Thomassen for-klarer til de yngste skøytestjernene.

TIL VENSTRE: Elisabeth Stokkeland 2årliker å være publikum.

UNDER: Kurt Thomassen.

IshockIshockeeystjernerystjernerpå Klepppå Klepp

Snart fylles lokalet av foreldre ogbarn.

- Er dette stramt nok, spør OlaHelland. Han kneler foran søn-nen Tollef (5), og knytter skøy-tene.

- Nei, her må det strammesmye mer, spesielt rundt ankelen,sier Kurt og trør til med

assistanse. Det er viktig atskøyten sitter godt for å unngåskader, forklarer han videre.

IdrettsgledeDet er ingen tvil om at ishockeyer populært blant ungene. Pådagens første treningsøkt er det30 unger i alderen 5 - 8 år.

Ute på isen deles de opp i tregrupper.

Karoline Thomassen (15) tarmed nybegynnerne til det bor-teste hjørnet. Her skal det mestgrunnleggende læres. En tillitsfullgjeng på ni flokker seg rundtKaroline. Her er det både gutterog jenter.

- De trenger omtrent enmåned før de kan slippes ut medkøllen, forklarer Karoline menshun holder på med instruksjone-ne.

De stolte foreldrene står bakpleksiglasset og følger ivrig medpå avkommets krumspring påisen.

På ustø ben og med vingleteholdning sklir de søte små overisen, faller og reiser seg opp igjenstandhaftige og ivrige.

En av guttene resignerer enliten stund og sklir videre på etkne, men fatter mot igjen ogprøver seg på to føtter.

ElisabethStokkeland 2 årfra Nærbø sit-ter på en brus-kasse, og følgermed på sine tostore brødresom øver segpå isen.

Hun er litt forliten ennå til åvære med, men koser seg sompublikum i lag med mor og lillesøs-ter.

På den andre siden av banen tre-ner Magnus Magnussen (16) demsom kan skøyte skikkelig, og ermodne for å prøve seg med kølla.

- De må først lære seg å ha kon-trollen på pucken før de kanbegynne å spille, sier Magnus, ogviser fram en treningspukk medhull i midten.

Midt på banen er de som mes-trer både skøyting og puck fullt ut.

De øver seg i å skyte på mål.Åler seg mellom noen hinder, ogser ut til å ha hele styringa. Noenav de viderekomne har delt segopp i to lag, og ishockeykampen eri full gang.

Mange trenereDet var rett før jul i 2005 at Vollishockey-skole begynte sin aktivitetpå skøytebanen ved Jærhagen, ognå i januar fikk de til rådighet etlokale i selve Jærhagen.

I hyllene på den ene veggen stårdet tett i tett med skøyter og hjel-mer. På den andre veggen hengerde nye draktene på rekke og rad.

- Vi er veldig glad for lokalet, sierKurt Thomassen, primus motor i

skøyteklubben, og berømmer dengodviljen de møter hos Jærhagen.

- Det kommer stadig flere tilklubben. Ungene kommer både fraSandnes og Nærbø, men de flesteer fra Verdalen. De fra Nærbø hos-piterer her hos oss til de får sinegen hall i oktober, fortsetterThomassen.

Mandag, torsdag og lørdag er dettrening, delt opp i to aldersgrup-per; 5 - 8, og 8 - 12+.

- Ishockey er den beste barne-idretten, påstår Thomassen med etsmil, og får støtte av KurtHermansen leder i Voll idrettsråd.

Det er god disiplin, ungene målære seg å respektere reglene,ellers er det rett ut av banen, for-klarer han videre.

Men for det meste er det mor-somt. Nå planlegger vi turneringmot Viking og Siddis, og selvfølgelig

kamp mot Nærbø når de har fåttegen hall.

Klubben har mange trenere,Karoline Thomassen og MagnusMagnussen har begge gått på tre-nerkurs. Chris Owen har drevetsom trener flere plasser i verden,og Jan Samuelsen har 15 års trene-rerfaring fra Stavanger. Så her erdet mange gode krefter å spille på.I tillegg stiller flere av fedrene oppnår det er behov for det.

Foruten treningene har ishockey-klubben godt samarbeid med bådeskolene og SFO.

- Vi har både skøyter og hjelmertil utleie, og det er flere skoler iområdet som har benyttet seg avdet, sier Thomasen.

- Jeg har vondt i hodet, sier enliten gutt, og setter seg ned.

- Da må du ta av deg hjelmen ogdrikke litt vann, det er viktig å drik-ke masse, kommer det kontant fraThomassen.

Det tar på å trene, også for små-folk. Men hvem vet, kanskje kom-mer framtidens "Shampo" fra isba-nen på Klepp.

Klokken er kvart på fem, ogdet koker i lokalet. - Kaffemå til for at foreldrene skaltrives mens ungene skøyter,sier kaffekoker KurtThomassen leende.Vi er i de nyåpna lokalene tilishockey-skolen på isbanenved Jærhagen.

TEKST/ FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

19

Langgata 15 - 4362 VIGRESTADTelefon 51 43 73 01 - Telefax 51 43 78 89 1 E-post vigrestad@comfort.as

Kjøkken for den kresne...Vi lager drømmebadet til avtalt tid og pris.

P.S. Vi har egen fliselegger og snekker

T I L B U D E N E G J E L D E R 1 5 . – 2 2 . F E B R U A R E L L E R S Å L A N G T B E H O L D N I N G E N R E K K E R

BaderomsinnredningCombi-Pack Komplett.Består av: Servantskap,Speil m/lys, Servant

1498,-

DørbladOpus NordStandard hvit, sporfrest80/90x200/210

OPUS Interiørmaling3 ltr. emb. Silkematt. Blandes i lyse farger. Perfekt til plater, tapet og strie.10 ltr. 498,-

189,-

OPUS Tak/grunning10 ltr. emb. Hvit5 ltr. 159,-

249,-10 liter

3 liter

598,-

PeisovnDovre 250 CBSLiten ovn med glassdør.Vedlengde 30 cm. Original Dovre grå lakk.

Stråleovn gassLaminox IRV 42

2998,- 999,-VedovnOrion støpjernNordpeis

2999,-

Komplett kurvstativ m/4 kurverEmiga© Kit Bredde: 435 mm Høyde: 702 mm Dybde: 500 mm

ParkettKährs Økonomi lakkert Eik2-stav, 7mm

199,-

ParkettKährs Økonomi lakkert Maple2-stav, 7mm

199,-

ParkettKährs Eik Nature2-stav, 10mm

399,-

ParkettKährs Eik Verona2-stav, 15mm

549,-

ParkettKährs Jarrah Stockholm3-stav, 15mm

278,-

Bjørkeved40 liter

Klasse ekstra

39,-179,-

Vi tar forbehold om trykkfeil og at enkelte produkter kan være utsolgt eller bestillingsvare.

Montér NærbøOpstadveien 3, Tlf. 41 67 20 00, Åpningstider: 7-17 (18) 9-13

49,-Innvendig

panel

pr. kvm. pr. kvm. pr. kvm. pr. kvm.

pr. kvm.

www.monter.no

L A V E P R I S E R O G S T O R T U T V A L G

pr. kvm. pr. sekk

Utvendig kledningFuru. 19x148Stående eller liggendeKlasse 2

990Fra

pr. lm.