god helse 1 - gyldendal |...

Agnes Brønstad og Ingvild Skjetne

God helse 1Vg2 helsearbeiderfag

Bokmål

2

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2007ISBN 978-82-05-37371-6

Redaktører: Kari Raustøl / Ida Vibeke KnudsenBilderedaktør: Kari Anne Hoen Design: Hild MowinckelLayout: Morten Ravnbø SætrenOmslagsdesign: Hild MowinckelOmslagsbilde: Photonica, Barnaby Hall

Printed in Norway by PDC Tangen 2007

Illustratør: Anne Langdalen

Øvrige illustrasjoner:

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Henvendelser om denne boka rettes tilGyldendal UndervisningPostboks 6860 St. Olavs plass0130 Oslo

E-post: [email protected]

3

Til deg som skal bruke boka!

God helse 1

• God helse 1 • God kommunikasjon

• God helse 2 • God yrkesutøvelse

God helse 1 God helse 2

Agnes Brønstad Ingvild Skjetne

Innhold

Til deg som skal bruke boka! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Læreplan med målkart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

DEL 1 Møtet mellom bruker og helsefagarbeider

KAPITTEL 1 Pasient – bruker – eller beboer?– hvem trenger helse- og omsorgstjenester?

Eksempler fra tre arbeidsplasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Pasient – bruker – eller beboer – hva skal vi bruke? . . . . 15Hvem har behov for helse- og omsorgstjenester? . . . . . . 16

KAPITTEL 2 Helsefagarbeider – hva gjør du?Helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Omsorg og egenomsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

DEL 2 Du samarbeider med brukeren om …

KAPITTEL 3 Trivsel og livskvalitetÅ arbeide ut fra et helhetlig menneskesyn . . . . . . . . . . . . 31Aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Å møte psykiske og sosiale behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34Å møte åndelige og kulturelle behov . . . . . . . . . . . . . . . . 39Å møte seksuelle behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

KAPITTEL 4 Prosedyrer – en del av helhetenHva er prosedyrer, og hvorfor trenger vi dem? . . . . . . . . 49System i arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

KAPITTEL 5 Brukerens rom og sengRommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53Senga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

KAPITTEL 6 Søvn og hvileHva er søvn og hvile? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65Søvnforstyrrelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67Hva kan du gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

KAPITTEL 7 Personlig hygieneÅ hjelpe en annen med personlig hygiene . . . . . . . . . . . . 74Å vaske kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74Morgenstell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Kveldsstell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80Å kle av og på seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80Hudpleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82Hårpleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

Å barbere og stelle skjegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85Munn- og tannpleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87Pleie av føtter og negler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91

KAPITTEL 8 MåltidÅ spise med eller uten hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96Matlyst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97Hva er en positiv spisesituasjon?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

KAPITTEL 9 EliminasjonHva er eliminasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104Hjelp til eliminasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

KAPITTEL 10 Å forebygge komplikasjoner ved immobilitet Hvem er mest utsatt for å få komplikasjoner på grunn av immobilitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112Hvordan kan vi forebygge komplikasjoner ved immobilitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113Å forebygge trykksår (decubitus) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114Å forebygge svekkelse av muskler og skjelett og feilstilling i ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117Å forebygge forstoppelse (obstipasjon) . . . . . . . . . . . . . 119Å forebygge blodpropp (trombose) . . . . . . . . . . . . . . . . 120Å forebygge nyrestein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121Å forebygge urinveisinfeksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121Å forebygge lungebetennelse (pneumoni). . . . . . . . . . . . 122Å forebygge psykiske problemer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

DEL 3 Når kroppen varsler om …

KAPITTEL 11 Smerter Hva er smerte? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128Hvorfor opplever og reagerer vi forskjellig på smerte? . . 129Ditt ansvar når brukeren har smerter . . . . . . . . . . . . . . 131

KAPITTEL 12 Feber Temperaturregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138Hva er feber. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139

KAPITTEL 13 Vanlige symptomer fra sirkulasjonssystemet Puls. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147Blodtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150Forandringer i hudens farge og temperatur . . . . . . . . . . 153Væskeansamling – ødemer i beina . . . . . . . . . . . . . . . . . 154Når brukeren har eller kan få sirkulasjonssvikt . . . . . . . 156

KAPITTEL 14 Vanlige symptomer fra respirasjonssystemet Pustebesvær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161Hoste og oppspytt – ekspektorat . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

4

KAPITTEL 15 Vanlige symptomer fra fordøyelsessystemet Kvalme og brekninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169Diaré . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172Forstoppelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175

KAPITTEL 16 Vanlige symptomer fra urinsystemet Observasjon av urin og vannlatingsmønster. . . . . . . . . . 183Urinveisinfeksjon (cystitt) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184Ufrivillig vannlating – inkontinens for urin . . . . . . . . . . . 188Bruk av kateter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193

KAPITTEL 17 Forstyrrelser i væskebalansen Uttørring – dehydrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

DEL 4 Brukeren og omgivelsene

KAPITTEL 18 Nettverket Sosialt nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211Frivillige organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213Andre samarbeidspartnere i nærmiljøet . . . . . . . . . . . . . 215

KAPITTEL 19 Omgivelser – helse – trivsel Innemiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221Hvem gjør hva? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223

KAPITTEL 20 Hjemmeulykker Omfang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230Utsatte grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230Årsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231

KAPITTEL 21 Hjelpemidler og tilrettelegging av bolig De vanligste hjelpemidlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243Hjelpemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243

DEL 5 Forutsetninger hos brukerne

KAPITTEL 22 Eldre og aldring Aldring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256Fysiologisk aldring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257Psykologisk aldring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262

KAPITTEL 23 Å fremme helse og forebygge sykdom hos eldre Risikogrupper blant eldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270Å forberede pensjonisttilværelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . 271Å opprettholde et positivt selvbilde . . . . . . . . . . . . . . . . 271Aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272Kosthold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273

Tannhelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273Helsekontroll og observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274Å kompensere for nedsatt funksjonsnivå . . . . . . . . . . . . 274Nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275Å avdekke ugunstige forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275Eldre og legemiddelbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276Når eldre mennesker blir syke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276

KAPITTEL 24 FunksjonshemningHva er funksjonshemning?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282Å hjelpe og samarbeide med mennesker med funksjonshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282Forskjellige former for funksjonshemning. . . . . . . . . . . . 285Bevegelseshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285Synshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286Hørselshemning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288Psykisk utviklingshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289Skjulte funksjonshemninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290

DEL 6 Hygiene

KAPITTEL 25 SmitteKroppens infeksjonsforsvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297Smittekjeden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303Forutsetninger for smitte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304

KAPITTEL 26 Mikroorganismer Bakterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 314Virus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316Sopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316Parasitter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316Påvisning av mikroorganismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322

KAPITTEL 27 Forebygging av smitte Håndhygiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327Arbeidstøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 332Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering . . . . . . . . . . . . . 335Infeksjoner i helseinstitusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341Isolasjonspleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 342Håndtering av avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345

KAPITTEL 28 Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) Internkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, HMS . . . 354Stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 356

Oppgaver for Vg 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367

5

6

PROGRAMOMRÅDE FOR HELSEARBEIDERFAG

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2

Formål

Beskrivelse av programfagene

Helsefremmende arbeid

7

Kommunikasjon og samhandling

Yrkesutøvelse

Grunnleggende ferdigheter

8

Kompetansemål

Helsefremmende arbeid i God helse 1

God helse 1

God helse 2 Helsefremmende

arbeid.

Kapittel Mål med opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene

3, 6, 19 • gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet• planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet for ulike brukere

ut fra funksjonsnivå, alder og behov, og i tråd med norske anbefalingerfor ernæring

8 • lage trygge og sunne måltider for ulike brukere i tråd med norskeanbefalinger om ernæring

10, 11, 12, 13, 14, • gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til 15, 16, 17, 22, 23 allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallsstoffer og allergier, og

foreslå tiltak2, 4, 5, 6, 7, 8, 9, • gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 1725, 26, 27 • drøfte betydningen av god hygiene for å forebygge sykdom og hindre

smitte i og utenfor institusjon i tråd med gjeldende regelverk18 • beskrive tilbud frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner gir i

nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og forebygging av isolasjon

2, 3 • drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet2, 24 • forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på

forebyggende og helsefremmende tiltak21 • demonstrere hjelpemidler som bidrar til selvstendighet og opprett-

holder funksjoner i dagliglivet, og beskrive søknadsprosedyrer for brukere

20 • gjøre rede for tiltak som forebygger ulykker og brann i hjemmet og på institusjoner

• demonstrere førstehjelp som er relevant for helsefagarbeideren• gjøre rede for de mest brukte legemidlene og forklare virkninger og

bivirkninger28 • gjøre rede for hvordan helse, miljø og sikkerhet er organisert, og

beskrive helsefagarbeiderens rolle i arbeidet for å ivareta fysisk og psykisk helse

9

Kommunikasjon og samhandling

Yrkesutøvelse

11

Mø

tet

mel

lom

bru

ker

og

hels

efag

arbe

ider

Del 1

12

Pasient – bruker – eller beboer?– hvem trenger helse- og omsorgstjenester?

Kapittel

1

Fra formål i læreplanen:• Helsearbeiderfaget skal medvirke til å dekke behovet for kom-

petente helsefagarbeidere som kan møte pasienter, brukere og pårørende på profesjonell måte, og bidra til at samfunnets behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt både i kommunal helse- og sosialtjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

FRA LÆREPLANEN

13

E

Eksempler fra tre arbeidsplasser

Kristine har nettopp begynt som lærling i hjemmesykepleien. Hun besøker

løpet av en vakt. Andre besøker hun sjeldnere, kanskje en eller to ganger i uka. Dette skriver hun i loggen sin etter to uker:

«Nå begynner jeg å få litt oversikt. Det tar litt tid når det er så mange forskjel-lige brukere vi besøker. I dag var vi først hos Maria og hjalp henne med å stå

er viktig at vi kommer tidlig til henne, for hun skal på jobb klokka ni.

Etterpå dro vi til Stine Fjell. Der var vi to ganger i løpet av vakta. Hun har MS og trenger hjelp til å stelle seg, til å spise og til å gå på toalettet. Ellers får hun mye hjelp av mannen sin, men han er jo på jobb om dagen, og døtrene er på skolen.

En annen bruker vi var hos, er Johnny. Han har hatt hjerneslag og er delvis skal greie

å gå igjen. Jeg synes han er ganske tøff som holder humøret og motivasjonen oppe. Johnny bor sammen med kona si. De har nettopp blitt pensjonister og hadde gledet seg til å få tid til å reise. Jeg merker at kona også trenger å prate litt med oss når vi er der.

En bruker vi var hos, er dement. Hun er veldig gammel, over 90 år og bor i samme hus som sønnen og svigerdatteren. Hun kjenner oss aldri igjen når vi kommer, og spør hele tiden om det samme, om og om igjen. Veilederen min sier at sønnen og svigerdatteren egentlig er ganske slitne fordi denne

avlastningsopphold på sykehjem.

På slutten av dagen var vi hos en bruker jeg ikke har truffet før, Mads. Det be-søket var litt vanskelig synes jeg. Vi skulle liksom ikke gjøre så mye, mest snakke. Mads er 35 år og har tidligere vært innlagt på psykiatrisk avdeling på grunn av schizofreni. Nå bor han i egen leilighet og jobber i vernet bedrift. Hjemmesyke-pleien besøker ham hver morgen for å minne ham på å ta medisinen sin. I dag var vi der både for å prate og for å hjelpe ham med å planlegge og å komme i gang med litt husarbeid. Schizofreni er en sykdom jeg vet lite om. Har bestemt meg for å lese mer om det. Skal også spørre veilederen min om hva jeg bør vite eller kunne for å samarbeide best mulig med Mads.»

MS = multippel sklerose, en sykdom i nerve- systemet som blant annet kan føre til dårlig kontroll over viljestyrte bevegelser

schizofreni = alvorlig psykisk lidelse som kan gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen

vernet bedrift = arbeidsplass som er spesielt tilrettelagt for mennesker med ulike funksjonshemninger

KAPITTEL 1 Pasient – bruker – beboer?

O

14

E

E


Jennifer er helsefagarbeider og jobber på et sykehjem. Dette forteller hun om arbeidsplassen sin: «Der jeg jobber, er det 14 beboere. Alle har enerom og eget

Hun er 87 år og har både diabetes, hjertesvikt, KOLS og grønn stær. Men hun er utrolig livlig og skaper god stemning rundt seg. To av rommene her er forbeholdt rehabilitering. Det vil si at der bor det pasienter som skal trene seg opp igjen etter en sykdom eller en skade. Akkurat nå bor det en mann som har hatt hjerneslag, på det ene rommet. På det andre bor det en dame som har brukket lårhalsen. Hun har beinskjørhet, så det skal ikke så mye til før hun brekker et bein. Vi hjelper dem med å trene i samarbeid med fysioterapeuten og ergoterapeuten.»

Thomas skal bli helsefagarbeider. Han er lærling på et sykehus, på medisinsk avdeling. Dette skriver han i loggen sin: «Det er egentlig ganske annerledes å jobbe her enn på sykehjem. På sykehjem er det de samme beboerne i lang tid.

om det er noen som trenger full pleie her også. I dag brukte jeg ganske mye tid sammen med en mann i 30-års alderen. Han har meticillinresistente, gule stafylo-kokker (MRSA), ligger på enerom og har et eget smitteregime som de kaller det. Hygienen blir ekstremt viktig, jeg får vel repetere litt av det vi lærte på skolen. Det var tydelig at denne pasienten likte at jeg var inne hos ham en stund, at det var godt å ha noen å prate med. Skjønner jo at han bekymrer seg og trenger å tenke på noe annet enn sykdommen en stund, så vi prata mest om fotball vi…»

somatisk = som har med kroppen å gjøre

demens = sykdom som rammer hjernen og blant annet fører til svekket hukommelse og forvirring

KOLS = kronisk lunge-sykdom som medfører pustebesvær

O

meticillin-resistente, gule stafylokokker(MRSA) = bakterier som er motstands-

typer antibiotika

O

15


Pasient – bruker – eller beboer – hva skal vi bruke?

bruker pasient

beboere pasienter

Pasient

pati lide

Brukerbruker

bruker bruker

brukermedvirkning God yrkesutøving bruker

Pasient – bruker

– eller beboer …

Hva er forskje

llen?

16


Beboerbeboer

De

Hvilket ord er best?pasient, bruker

beboer Pasient

beboer

Bruker

hvem

Hvem har behov for helse- og omsorgstjenester?

Flest eldre brukere

Hvilket av

begrepene

liker du best å bruke?

Hvorfor?

17


Yngre brukere

Parkinsons sykdom= hjernesykdom som på-virker muskelkontrollen. Bevegelsene blir rykkete og vanskelige å styre

O

18


Hovedpunkter

Kan jeg?

19


Oppgaver

O

WWW

20

Thomas og Kristine skal bli helsefagarbeidere og er lærlinger på hvert sitt sted, Thomas på sykehus og Kristine i hjemmesykepleien. I kapittel 1 kan du lese litt om hva arbeids-dagen deres kan inneholde. Thomas og Kristine gikk sammen på Vg2 og er gode venner. Av og til snakker de om oppgaver de har i forbindelse med læretida. «Vi gjør jo mye forskjellig,» sier Kristine en dag de snakker sammen. «Brukerne har så mange ulike

vanskelig oppgave nå, som går ut på å beskrive det jeg gjør i praksis, og drøfte hvilken sammenheng det har med helse og helsefremmende arbeid.»

Helsefagarbeider – hva gjør du?Kapittel

2

Mål med opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie• drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet• forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi

eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak

FRA LÆREPLANEN

21

KAPITTEL 2 Helsefagarbeider – hva gjør du?

Helse

Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare

fravær av sykdom og svakhet.

Har du god

helse ifølge WHOs

livskvalitet = hvordan vi opplever vår egen livssituasjon. Vi har god livskvalitet når vi opplever å ha et godt liv

levekår = vilkår hos en person (kunnskap, inntekt, helse) eller vilkår i et samfunn (offent-lige tilbud og tjenester, naturen, miljøet)

O

22

God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets

uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav.

Mestring

Sykepleie


Har du god helse

ifølge Peter F. Hjorths

mestring = opplevel-sen av å greie å møte utfordringer og av å ha kontroll over eget liv

O

habilitering =å trene opp funksjoner som en person ikke har hatt tidligere

rehabilitering =å gjenopptrene funksjo-ner som en person har mistet eller ikke greid å opprettholde

O

Sammenlikn målene

for sykepleie med de to

23


Habilitering

Rehabilitering

God helse 2

Omsorg og egenomsorgOmsorg

God kommunikasjon

Hva husker du av d

et

du lærte om holdninger,

verdier og menneskesyn

på Vg1?

24

E

Egenomsorg

egne bein. Han liker å lage mat og er opptatt av å spise sunt. Men så får han diabetes og må begynne å bruke insulin. Han, som har så god peiling på kosthold, blir usikker. Kan han spise det samme som før? Hvor mye kan han spise, og hvor mye insulin bør han ta?


25

E


Egenomsorg på to plan

• Du står opp om morgenen og kjenner at du er sulten. Derfor bestemmer du deg for å lage frokost (initiativ) og gjør det (handling).

• Anne Olsen bor på sykehjem. Hun er lam fra livet og ned. Når hun våkner, kjenner hun at hun er veldig tørst. Hun bruker ringesnora og får hjelp av personalet. I denne situasjonen viser Anne Olsen initiativ, men er ikke i stand til å hente vann selv (handle).

• Mads har en schizofren lidelse. Han bor for seg selv i egen leilighet.

å komme i gang. Han tar ikke initiativ til det. Derfor kommer noen fra hjemmesykepleien for å motivere ham og hjelpe ham i gang.

• Jasmin på 25 år er multifunksjonshemmet. Hun kan verken kontrollere bevegelsene sine eller snakke og kan ikke fortelle hvordan hun har det, eller hvilke behov hun har. Jasmin er helt avhengig av at personalet forstår hva hun trenger, og gir henne det. Når de masserer henne eller synger for henne, viser de både initiativ og handler på vegne av Jasmin.

Egenomsorg og mestring

Da Truls får diabetes,

opplever han en periode

hvor han ikke greier å

ivareta behovene sine uten

hjelp. På hvilket plan

svikter egenomsorgen

hans?

26

Brukermedvirkning

Likeverdig samarbeid

God kommunikasjon.

God yrkesutøving

Hovedpunkter


27

Kan jeg?

Oppgaver


28


WWW

O

29

Du

sam

arbe

ider

m

ed b

ruke

ren

om

…

Del 2

god helse 1 - gyldendal |...

Documents