Håndverker?David Widerberg Howden

Oppgave i HåndverkskunnskapHIST 2014

Oppgaven ble gitt i etterkant av Seminaret: Håndverkskunnskap. Seminaret ble arrangert av Høgskolen i Sør-Trøndelag og blant seminarholderne var

Terje Planke, Harald Høgseth, Jarle Hugstmyr, Trond Eide, Lars Asdøl, Harald B. Høgseth og Jon Bojer Godal. Seminaret ble avholdt i uke 6 og i etterkant fikk vi utdelt

drøftingsspørmål som er utgangspunkt for denne oppgaven. I oppgaven er det forsøkt å svare på min rolle som håndverker og hva som påvirker min

rolle.

David Widerberg Howden

Fjordgløtt, Munkerekka, Nøtterøy9 Mars 2014.

1

FORORD

Siden jeg selv har svært begrenset erfaring som håndverker innen bygningsvern og restaureringsbransjen blir det vanskelig å gi et godt svar på det. Som selvstendig næringsdrivende må man ofte inngå kompromisser mellom sin egen fagbakgrunn og kundens ønsker, det er ikke alltid at det faglig riktige er det samme som kundens.

Men en næringsdrivende kan velge om det å overleve økonomisk er viktigere enn faglig integritet. Hvis man er så heldig å komme inn tidlig i prosessen kan mye påvirkes, men som oftest er vi som håndverkere de siste i bestillerkjeden, vi blir kun kontaktet for å utføre et oppdrag.

I det private er begrensingen på den ene siden kommunens byggeregler, riksantikvaren og på den andre siden ofte utbygger og arkitekt. Det er som oftest de som bestemmer hva som skal gjøres og det er i skjæringspunktet mellom disse at jeg som håndverker kommer inn. Men når jeg først har fått et oppdrag, er det naturlig å forsøke å påvirke til bedre løsninger.

Med bakgrunn som møbelsnekker og konservatorstudent med stor interesse for tradisjonshåndverk, kulturhistorie, lokalhistorie og slektshistorie. Er det i mange tilfeller andre hensyn man ønsker å ta, enn det oppdragsgiver eller arkitekt har tatt hensyn til. Rent økonomisk kan det føre til at man kan miste noen kunder, men etterhvert kanskje få andre oppdrag fra statlig, fylkeskommunal, kommunalt eller ildsjeler. Innenfor et museum må håndverkeren ta hensyn til samlingsforvalteren (kuratoren), konservatoren, museumsledelsen og museets formål.

2

Min rolle som håndverker innen bygningsvernet.

Museets formål er først og fremst å ta vare på gjenstander, bygninger, historien og fortelle om vår felles historie. Det kan føre til at en bygning eller gjenstands verdi som historisk dokument enten blir svekket eller styrket. Bygninger har blir flyttet fra sin opprinnelige kontekst og gjenoppsatt i et fremmed miljø. I de fleste tilfeller har museet valgt ut deler av historien som viktig å fortelle og håndverkeren må da handle på bakgrunn av dette. Men som diskusjonen om spunsing av tømmer har vist er det en konflikt mellom det å ta vare å mest mulig originalmateriale og det å faktisk hindre videre nedbrytning av gjenstand eller bygning.

Her er det for meg som tidligere konservatorstudent viktig å ta vare på mest mulig originalmateriale, men samtidig gjøre tiltak som hindrer eller begrenser nedbryting, for noe utskifting vil være nødvendig for å hindre at annen intakt originalmateriale blir ødelagt. Som kulturhistoriker er det historien til de som bodde der og oppførte bygningene som er viktig og for meg som interessert i tradisjonshåndverk er det verktøyspor i originalmateriale, slitasjepor og håndverksteknikkene som er viktig, som håndverker er det gjerne konstruksjon, varighet og kvalitet som blir viktig.

3

Det nærmeste denne problemstillingen jeg har kommet er prosjektet på Sverresborg som er en del av spesialfaglig. Her skal jeg rekonstruere et blyglassvindu til Nattmannshuset som skal gjenoppføres til sommeren, ved prosjektstart fikk jeg en innføring i bygningens historie og hva museet ønsket å fortelle gjennom denne. Jeg fikk da også opplyst at vinduet skulle ha blyglassvindu og rekonstruert etter forbilder fra ca 1750. Det første som ble gjort var å måle opp og dokumentere lignende vinduer i bygninger fra samme tidsperiode, litteratur om emnet ble samlet inn og det ble valgt ut to vinduer som utgangspunkt for rekonstruksjonen. Begrensingen av vindusstørrelsen var spor i tømmeret som kunne tyde på små vinduer og ønsket om å vise nattmannens boligforhold. Som håndverker hadde jeg et spillerom mellom museets ønsker, bygningsspor og historiske eksempler, men teknikk, arbeidsmetode og utvalg av historiske forbilder var noe jeg selv kunne påvirke. Gjennom prosjektet fikk jeg første smakebit på det å være museumshåndverker, fra før har jeg jobbet som konservatorpraktikant, der jeg hadde ansvar for en samling med fotografiske gjenstander som skulle tilstandsvurderes, renses, registreres i database og settes på magasin. Bortsett fra det har jeg jobbet en kort periode som tradisjonsmaler på prosjektene prestegården på Selbu og Melhus. Men som håndverker er det først og fremst produksjon av innredninger og restaurering av møbler jeg har jobbet mest med. Hvis det er som uttøver av tradisjonelle teknikker jeg skulle kalt meg tradisjonshåndverker, så er nok mer som skal til. Jeg er først og fremst møbelsnekker og tidligere konservatorstudent med stor interesse for tradisjonshåndverk og bygningsvern. Så for meg er det mer riktig å kalle meg møbelsnekker og fremtidig bygningskonservator.

4

5

Håndverk er for meg materielle verk av mine henders arbeid, materiale som er formet og ikke bare deler som er satt sammen.. Håndverk er mat, klær, gjenstander, bygninger, stort sett det meste som vi formgir og er avhengig av for å overleve. Men dans, sang, musikk o.l. Er ikke det jeg ville kalt håndverk, men imateriell kulturarv. Håndverk er materiell kunnskap og kulturarv, men samtidig er håndverkskunnskap, tradisjoner og teknikker også imateriell kunnskap eller taus kunnskap.

En håndverker er da den som former materialer til et produkt, men forskjellen mellom en produksjonsarbeider og en håndverker burde vel da være når arbeideren ikke følger produktet fra materiale til produkt. Men forskjellen er vel også avstanden til produktet, for en møbelsnekker kan jo lage et skap som maleren senere overflatebehandler, begge er jo håndverker selv om de ikke begge har vært med i prosessen fra materiale til produkt.

Der er forskjellen om produktet går gjennom en automatisert prosess, gjennom en CNC styrt maskin og lakkanlegg eller om produktet blir formet gjennom en selvstendig prosess. Taus kunnskap kan være håndverkskunnskap, tradisjoner og teknikker. De teoretiske delene av denne kunnskapen læres gjennom skolesystemet, på yrkesskole, men tradisjoner og teknikker læres gjennom erfaring og samhandling med andre håndverkere.

6

Hva er håndverk og taus kunnskap?

Som lærling hadde jeg tre læremestere, alle hadde god erfaring, de bar med seg en kunnskap og tradisjon som jeg fikk ta del i. Den ene lærte meg å være nøye på mål, den andre om materialkvalitet og den siste lærte meg om hvordan man fikk et godt resultat, selv om man i prosessen hadde gjort en feil. Senere fikk jeg også jobb hos en møbelsnekker som var svært opptatt av yrkestradisjoner, design og konstruksjon. Slik tradisjonskunnskap som jeg som ung yrkesutøver fikk gjennom lærlingtiden og senere jobber er det jeg ville kalt samhandlingsbåren kunnskap, en kunnskap man kun får gjennom å ta del i en tradisjon og få kunnskap fra andre. Håndbåren kunnskap er vel da mer min egen erfaring, det jeg har kommet frem til gjennom erfaring at er riktig fremgangsmåte. Men når jeg fører det videre til andre yrkesutøvere eller generasjoner, kan det bli en tradisjon, en samhandlingsbåren kunnskap som føres fra en person til en annen gjennom samhandling.

7

8