christiane northrup uforklarlig frisk

Click here to load reader

Post on 23-Jul-2016

224 views

Category:

Documents

0 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Fenomenet spontan helbredelse er en kjensgjerning. Over hele verden blir mennesker friske mot alle odds, også fra uhelbredelig sykdom. Hvordan kan dette ha seg? Ni nøkkelfaktorer er avgjørende, sier forfatteren og forskeren. Hun peker ut veien for alle som ønsker å optimere sine sjanser for helbredelse, og for alle som vil forebygge sykdom. En skattkiste av sannheter om helbredelse.

TRANSCRIPT

  • FRISKUFORKLARLIG

  • FRISKUFORKLARLIG

    Ni nkler til spontan helbredelseOversatt av Benedicta Windt-Val

    Kelly A.Turner

  • Kelly A. Turner, Uforklarlig friskOriginalens tittel: Radical Remission Surviving Cancer Against

    All OddsCopyright 2014 by Kelly A. Turner

    Published by arrangement with HarperOne, an imprint ofHarperCollins Publishers

    Norsk utgave:CAPPELEN DAMM AS, 2015ISBN 978-82-02-45501-9

    1.utgave, 1. opplag

    Omslag og tittelside: C-Form, Cecilie Forfang

    Sats: Type-it AS, 2015Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen

    Satt i 10,5/12,3 pkt. Sabon og trykt p 80 g Munken Print Cream 1,5

    Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ndsverklovensbestemmelser. Uten srskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhvereksemplarfremstilling og tilgjengeliggjring bare tillatt i den utstrekningdet er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan

    for rettighetshavere til ndsverk.

    Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.

    www.cappelendamm.no

    Alle personnavn og -beskrivelser i boken er endret for beskytte demdet gjelder. Boken er ment som en kilde til informasjon og m p ingenmte anvendes som erstatning for rd fra medisinsk fagpersonell, som

    alltid br konsulteres fr man gjr helseendrende tiltak.

  • Til alle mennesker som noen gang har hrtordene du har kreft, og til familie og venner

    som har stttet dem p reisen.

  • INNHOLD

    Innledning

    1 Legg om kostholdet 2 Ta kontroll over helsen3 Flg intuisjonen4 Bruk urter og kosttilskudd 5 Gi slipp p undertrykte flelser 6 Styrk de positive flelsene 7 Ta imot sosial sttte 8 Utdyping av din ndelige kontakt 9 Ha sterke grunner til leve

    Konklusjon Forfatterens takkAnbefalt litteratur Noter Register

    9

    215180

    109136166194219256

    279287291293307

  • INNLEDNING

    anomali (av gr. a-, u- og homalos, jevn), uregelmessighet, avvikfra en regel, avvik fra det normale, unntak fra en regel.

    D u har sikkert hrt en historie som gr omtrent slik: Enperson med langt fremskreden kreft prver alt skole-medisinen har tilby, inklusive cellegift og operasjoner, meningenting nytter. Hun blir sendt hjem for d, men fem rsenere kommer hun slentrende inn p kontoret til fastlegensin, frisk og sunn og kreftfri.Frste gang jeg hrte en slik historie, var jeg rdgiver for

    kreftpasienter ved et stort forskningssykehus i San Francisco.I lunsjpausen leste jeg dr. Andrew Weils bok, Spontan hel-bredelse, og der kom jeg over et tilfelle av det jeg kaller full-stendig tilbakegang. Jeg ble forvirret og lamsltt. Hadde dettevirkelig skjedd? Hadde denne personen virkelig overvunnetlangt fremskreden kreft uten bruk av skolemedisin? Hvis detvar tilfellet, burde det jo ha sttt p forsiden av hver enesteavis! Selv om det bare hadde skjedd n gang, var det likevelen utrolig hendelse. Denne personen hadde tross alt snubletover en kur for kreftsykdommen sin. De pasientene jeg vei-ledet, ville ha gitt hva som helst for f kjennskap til dennepasientens hemmelighet og det samme ville jeg.Jeg var s forblffet at jeg yeblikkelig begynte lete etter

    andre eksempler p fullstendig tilbakegang. Jeg ble sjokkertover det jeg fant. Mer enn tusen slike tilfeller var dokumen-tert, alle stillferdig publisert i medisinske tidsskrifter. Menjeg, som arbeidet ved et stort sykehus som drev omfattendeforskning p kreft, hadde aldri hrt om noe slikt fr n.

    9

  • Jo mer jeg fordypet meg i dette emnet, desto mer frustrertble jeg. Det viste seg at det ikke var noen som drev serisestudier av disse tilfellene, og det ble heller ikke gjort noe for-sk p flge opp pasientene. Enda verre var det at da jegbegynte snakke med personer som hadde overlevd kreftsom flge av fullstendig tilbakegang, sa de fleste av dem atlegene selvflgelig hadde vrt glade p deres vegne, men stortsett hadde de ikke vrt det minste interessert i f vite hvade hadde gjort for bli bedre. Drpen som fikk begeret til renne over for meg, var imidlertid at noen av de overlevendesa at legene faktisk hadde bedt dem om ikke fortelle noenav de andre pasientene p venterommet om den oppsiktsvek-kende helbredelsen de hadde opplevd. De mtte ikke vekkefalske forhpninger. Ganske visst har jeg forstelse for atdisse legene ikke nsket villede pasientene sine til tro at enannen persons helbredelsesmetoder ogs kunne fungere fordem, men det er likevel noe helt annet legge fullstendig lokkp disse sanne historiene om helbredelse.Noen uker senere brt en av klientene mine sammen i grt

    mens hun fikk cellegift. Hun var enogtredve r gammel, mortil sm tvillinger, og hadde nettopp ftt diagnosen aggressivbrystkreft i tredje stadium (av fire mulige). Gjennom trenesa hun bnnfallende: Hva kan jeg gjre for bli bedre? Baresi meg hva jeg skal gjre. Jeg gjr hva som helst. Jeg vil ikkeat barna mine skal vokse opp uten moren sin. Jeg betraktethenne. Hun var utmattet, hun hadde mistet alt hret, og deteneste hpet hun hadde om helbredelse, var det som langsomtdryppet inn i blodrene hennes. Og s tenkte jeg p de overtusen tilfellene av utrolig, radikal bedring som ingen forsketp. Jeg trakk pusten dypt, s henne inn i ynene og sa: Jegvet ikke. Men jeg skal prve finne det ut for deg.Dette var det yeblikket da jeg bestemte meg til ta en dok-

    torgrad og vie livet mitt til finne, analysere og ja snakkeom tilfeller av uventet helbredelse. Hvis vi skal prve vinnekrigen mot kreften, m det vel vre logisk snakke meddem som allerede har vunnet? Egentlig burde vi vel underskedisse menneskene som forblffende nok hadde overlevd, ta

    10

  • prver av dem og stille dem alle mulige sprsml i et forskp avdekke hemmeligheten deres? Selv om vi ikke umiddel-bart kan forklare hvorfor noe er skjedd, betyr det vel ikke atvi bare skal overse det eller enda verre, be andre om holdedet for seg selv.Det eksempelet jeg alltid bruker, er Alexander Fleming, en

    vitenskapsmann som valgte la vre overse en anomali.I 1928 kom Fleming etter sigende tilbake fra ferie og opp-daget at det vokste mugg i mange av petrisklene p labo-ratoriet. Det var ingen stor overraskelse, for han hadde vrtlenge borte. Han begynte sterilisere sklene og tenkte at hanbare fikk begynne forfra igjen med eksperimentet han holdtp med. Men heldigvis bestemte han seg for se litt nr-mere p fenomenet, og da oppdaget han at alle bakteriene ien bestemt skl var dde. I stedet for ignorere denne uven-tede oppdagelsen valgte Fleming underske dette litt nr-mere og fordi han gjorde det, oppdaget han penicillinet.Denne boken formidler resultatene av min kontinuerlige

    forskning p fullstendig tilbakegang av kreft. Den er blitt tilsom flge av min beslutning om ikke overse disse anomali-ene, men i stedet gjre som Alexander Fleming se nrmerep dem.Men frst skal jeg fortelle litt ommin egen bakgrunn,s du vet noe om hvem jeg er, og hva som inspirerte meg til vie livet mitt til dette emnet.

    MIN HISTORIE

    Min erfaring med kreft begynte med at onkelen min fikk leu-kemi da jeg var tre r. Sykdommen hans var en lang, smer-tefull prosess som varte i fem r, kastet skygger over fami-liesammenkomstene vre og gjorde alle oss barna ufatteligredde for den mystiske sykdommen som het kreft. Handde til slutt da jeg var tte r, og min ni r gamle kusinemistet faren sin. Det var da jeg lrte at pappaer kunne d avkreft.Noen r senere, da jeg var fjorten, fikk en nr venn av meg

    kreft i magen like etter at vi hadde gtt ut av ttende klasse.

    11

  • Den lille byen vr i Wisconsin var i sjokk. Alle stilte opp forham, med utallige pannekakefrokoster for samle inn pen-ger og minst like mange besk hos ham p sykehuset. Noenav vennene mine var optimister, men jeg kunne ikke ignorerefrykten som l og gnagde nederst i magen. Jeg hadde trossalt sett dette fr. Etter to lange r fulle av bivirkninger avbehandlingen dde vennen min i en alder av seksten r. Helelokalsamfunnet vrt deltok i begravelsen hans, og i rene somfulgte, gikk alle vennene hans regelmessig til graven hans medblomster. Hans dd lrte meg at absolutt alle kunne d avkreft, nr som helst.Mens jeg studerte ved Harvard University, stiftet jeg for

    frste gang bekjentskap med komplementrmedisin, yoga ogmeditasjon. Disse underlige praksisene og teoriene fikk megtil begynne tvile p at kropp og sjel virkelig er adskilt frahverandre, slik jeg tidligere hadde trodd. Litt etter litt begyntejeg praktisere yoga. Min frste jobb etter fire flotte r vedHarvard var som medredaktr av en bok om global oppvar-ming, og plutselig ble jeg sittende ved en pc hele dagen, utennoen av de sosiale aktivitetene jeg hadde hatt s stor glede avmens jeg studerte. Da en venn foreslo frivillig arbeid som enlsning p dette, var hjelp til kreftpasienter den frste idensom falt meg inn utvilsomt som flge av mine tidligere erfa-ringer med sykdommen.Jeg husker fremdeles min frste dag som frivillig medhjel-

    per p barneavdelingen ved Memorial Sloan-Kettering Can-cer Center i New York City. Det eneste jeg gjorde, var spilleMonopol med noen barn mens de fikk intravens cellegift,men det var utrolig givende f lov til hjelpe dem til glemme sykdommen i noen timer, og det forandret hele mittliv. Jeg visste jeg hadde funnet mitt kall, og etter noen ukersom frivillig var jeg allerede i full sving med ske meg inn pvidere studier. Jeg kom inn ved University of California, vedBerkeley, og tok en mastergrad i sosialarbeid med kreft somspesialfelt, rettet inn mot rdgivning for kreftpasienter.Mens jeg studerte, vokste min interesse for komplemen-

    trmedisin. Jeg leste mange bker om emnet og fullfrte et

    12

  • intensivkurs for bli yogainstruktr. Jeg brukte dagene til veilede kreftpasienter og kveldene til studere og praktisereyoga. P den tiden var mannen min i gang med utdanne segi tradisjonell kinesisk medisin (akupunktur, urter osv.), sam-tidig som han studerte en esoterisk form for energihealing, sjeg var omgitt av eksempler p komplementrmedisin. Detvar omtrent p den tiden jeg leste Andrew Weils bok, som galivet mitt en helt ny retning ved presentere meg for det Weilkaller spontan helbredelse, men som vel snarere burde kal-les fullstendig tilbakegang. Den inspirerte meg til begynnearbeidet med en doktorgrad s jeg kunne studere dette fasci-nerende emnet i dybden. Etter den dagen har jeg viet livet mitttil avdekke hva folk gjr for beseire kreften mot alle odds.

    HVA ER FULLSTENDIG TILBAKEGANG?

    For forst hva fullstendig tilbakegang er, br man frst vreklar over hva som betraktes som remisjon, og hva som kanbetegnes som fullstendig tilbakegang. En lege forventer atkreft skal g i remisjon hvis den blir oppdaget tidlig nok, oghvis det dreier seg om en av de kreftformene som vi har godebehandlingsmuligheter for i dag. Hvis en kvinne for eksem-pel fr diagnosen brystkreft i frste stadium, vil man forvente statistisk sett at hun er kreftfri i minst fem r, forutsattat hun gjennomfrer den anbefalte behandlingen med opera-sjon, cellegift og/eller strling. Men hvis den samme kvinnenfr diagnosen kreft i bukspyttkjertelen i frste stadium, er detbare 14 prosent sjanse for at hun vil vre i live om fem r, selvom hun gjennomfrer hele den anbefalte medisinske behand-lingen.1 Det er fordi skolemedisinen enn ikke har funneten like effektiv behandling mot kreft i bukspyttkjertelen somden har mot brystkreft.Jeg definerer fullstendig tilbakegang som enhver helbre-

    delse av kreft som er statistisk uventet, og denne statistik-ken varierer alt etter krefttype, stadium og den medisinskebehandlingen pasienten har ftt. For vre mer konkret opp-trer fullstendig tilbakegang nr

    13

  • en persons kreftsykdom forsvinner uten bruk av skole-medisin; eller

    en kreftpasient prver skolemedisin uten at kreften grtilbake, og han eller hun deretter gr over til alternativebehandlingsmetoder som frer til at kreften gr tilbake;eller

    en kreftpasient bruker skolemedisin og alternativebehandlingsmetoder samtidig for overleve en statis-tisk dyster prognose (for eksempel enhver kreftform medmindre enn 25 prosent sjanse for overleve i fem r).

    Selv om uventede helbredelser er sjeldne, er det likevel tusen-vis av mennesker som har opplevd dem. Jeg spr alle kreft-leger jeg mter, om de noen gang har sett et tilfelle av full-stendig tilbakegang i sin praksis, og s langt har alle svart ja.Deretter spr jeg om de tok seg tid til publisere tilfellet, ellertilfellene, i et akademisk tidsskrift, og hittil har alle svart nei.P grunn av dette er det umulig vite hvor ofte en fullstendigtilbakegang virkelig inntreffer, inntil vi fr etablert en syste-matisk oversikt over den. Som et bidrag til n dette mlethar nettstedet som er knyttet til denne boken RadicalRe-mission.com etablert en mulighet for alle som har overlevdkreft, og alle leger, healere og lesere, til registrere sine egnetilfeller av fullstendig tilbakegang p en rask og enkel mte.Disse opplysningene vil deretter bli telt, analysert og behand-let av forskere. Alle kan g inn og ske i denne databasen,slik at kreftpasienter og deres familier kan lese hvordan andremed samme diagnose klarte bli friske mot alle odds.

    OM DENNE BOKEN

    Da jeg begynte studere fullstendig tilbakegang, ble jeg over-rasket over finne at det var to grupper av mennesker somfor det meste var blitt utelatt fra de drye tusen tilfellene somvar omtalt i medisinske tidsskrifter. Den frste gruppen varpasientene selv. Jeg ble sjokkert over oppdage at flestepar-ten av de akademiske artiklene overhodet ikke nevner noe

    14

  • om hva pasientene selv mente kunne ha frt til helbredelsen.Jeg leste den ene artikkelen etter den andre, skrevet av legersom omhyggelig ramset opp alle de biokjemiske forandrin-gene pasientene hadde opplevd, men det lot ikke til at noenav artikkelforfatterne hadde spurt pasienten direkte om hvahan eller hun mente var rsaken til helbredelsen. Jeg syntes atdette var svrt underlig med tanke p at pasientene kanskjekunne ha gjort et eller annet om s ubevisst som kunne hahjulpet dem til bli friske. I forbindelse med doktoravhand-lingen min bestemte jeg meg derfor til finne og intervjuetyve personer som hadde opplevd en fullstendig tilbakegang,og sprre dem: Hvorfor tror du at du ble frisk?Den andre gruppen som var blitt holdt utenfor forsknin-

    gen, var de alternative healerne. Siden de fleste spontane hel-bredelser per definisjon inntreffer uten skolemedisinens hjelp,ble jeg forbauset over at ingen hadde studert hvordan ikke-vestlige eller alternative healere behandler kreft. Mange avde tilfrisknede kreftpasientene jeg hrte om p denne tiden,hadde oppskt healere fra alle verdenshjrner derfor reistejeg over hele kloden og intervjuet femti ikke-vestlige, alter-native helbredere om deres tilnrming til kreft. Jeg brukte timneder p oppspore og intervjue alternative krefthealere ijungler, p fjelltopper og i byer i ti forskjellige land, inklusiveUSA (Hawaii), Kina, Japan, New Zealand, Thailand, India,England, Zambia, Zimbabwe og Brasil. Det var en lrerikforskningsreise som frte meg til mange fascinerende healere,og i denne boken oppsummerer jeg alt de fortalte meg.I tiden etter denne innledende forskningen har jeg fortsatt

    finne flere tilfeller av fullstendig tilbakegang, og n har jeggjennomfrt over hundre direkteintervjuer og analysert overtusen skriftlige rapporter om fenomenet. Etter ha arbeidetomhyggelig med disse tilfellene ved hjelp av kvalitative forsk-ningsmetoder, har jeg identifisert mer enn femogsytti ulikefaktorer som hypotetisk sett kan spille en rolle i fullstendigtilbakegang. Det dreier seg om bde fysiske, flelsesmessigeog ndelige elementer. Men da jeg laget tabeller over hyppig-heten av hver enkelt faktor, s jeg at ni av disse femogsytti

    15

  • elementene dukket opp gang p gang i nesten hvert enesteintervju. Det var for eksempel svrt f av de personene jegintervjuet, som nevnte punkt nr. 73, som gr ut p ta et til-skudd av haibrusk, men nesten alle informantene nevnte atde hadde gjort de samme ni tingene for bidra til helbredekreften. Disse ni nkkelfaktorene for fullstendig tilbakeganger

    en radikal omlegging av kostholdet ta kontroll over helsen flge intuisjonen bruke urter og kosttilskudd gi slipp p undertrykte flelser styrke positive flelser ta imot sosial sttte utdype sitt ndelige liv ha sterke grunner for leve

    Det er viktig fastsl at disse ni punktene ikke er oppfrti noen form for prioritert rekkeflge. Det finnes ingen klarvinner blant disse faktorene. Alle de ni elementene ble nevntlike ofte i intervjuene, selv om enkelte personer la strre vektp n faktor enn p de andre som du vil se nr du leservidere. Men det er viktig at du er klar over at de fleste av detidligere kreftpasientene jeg snakket med, har gjort bruk avalle de ni faktorene i strre eller mindre grad under sin inn-sats for bli kvitt sykdommen.For oversiktens skyld har jeg inndelt denne boken i ni

    kapitler som gir en detaljert beskrivelse av hver av disse fak-torene. I hvert kapittel skal vi frst se p hovedtrekkene idet aktuelle punktet blant annet skal vi se p den nyestevitenskapelige forskningen om dette emnet. I slutten av hvertkapittel finner du en enkel liste over aktive tiltak som du kaniverksette med en gang hvis du nsker innarbeide disse vik-tige elementene i livet ditt.

    16

  • FRVI BEGYNNER

    Fr jeg begynner fortelle deg om disse nkkeltiltakene, viljeg gjerne klargjre noen viktige punkter. For det frste vil jegfastsl at jeg overhodet ikke er motstander av konvensjonellkreftbehandling, det vil si kirurgiske inngrep, cellegift og str-ling. P samme mte som jeg mener at folk flest trenger skofor lpe maraton, selv om noen utvalgte f kanskje har fun-net en metode som gjr at de kan lpe 42 kilometer barbentuten problemer, mener jeg ogs at de fleste mennesker trengerskolemedisinen for overvinne kreften, selv om noen f harfunnet mter bli friske p ved hjelp av andre metoder. Somkreftforsker er jeg ganske enkelt opptatt av lre mer om densistnevnte gruppens treningsmetoder i et forsk p finneut hvordan de oppndde disse fantastiske resultatene, stikk istrid med alle odds.For det andre er det ikke min hensikt vekke falske for-

    hpninger gjennom denne boken. Husker du legen som ikkeville at de andre pasientene skulle f vite noe om fullsten-dig tilbakegang? Jeg fler med ham, for det er sannelig ingenenkel oppgave sitte der med et ventevrelse fullt av men-nesker som ikke lenger har statistisk hp om overleve.Men den rdende tausheten rundt tilfeller av fullstendig til-bakegang har etter min mening resultert i noe mye verre ennfalske forhpninger, nemlig at ingen driver seris forskningp eller lrer noe av disse tilfellene av bemerkelsesverdig hel-bredelse. P det aller frste forskerkurset jeg tok p Univer-sitetet i Berkeley, lrte jeg at en forsker er vitenskapelig for-pliktet til underske en hvilken som helst anomali som ikkepasser inn i den hypotesen han arbeider med. Etter at fors-keren har underskt disse unormale tilfellene, har han bareto valg han kan enten forklare offentligheten hvorfor disseunderlige resultatene ikke passer inn i den hypotetiske model-len hans, eller han kan legge frem en ny hypotese som inklu-derer disse funnene. Uansett finnes det overhodet ingen sce-narioer der det er tillatt ignorere resultater som ikke passerinn i hypotesen.

    17

  • I tillegg til at det er vitenskapelig uansvarlig lukke ynenefor de menneskene som har helbredet sin kreftsykdom vedhjelp av ukonvensjonelle metoder (i srdeleshet nr vrt fel-les ml er finne en kur mot kreft), vil jeg gjerne drfte begre-pet falske forhpninger. vekke falske forhpninger hosnoen innebrer at man fr dem til hpe p noe som er usanteller galt. Eksempler p fullstendig tilbakegang kan kanskjeikke forklares forelpig men de er sanne. Disse men-neskene har virkelig helbredet kreftsykdommen sin p mtersom er statistisk uventede. Det er dette som er den viktigeforskjellen, og den m vi forst, s vi kan komme over fryk-ten for vekke falske forhpninger og sette i gang med envitenskapelig underskelse av disse tilfellene, i hp om finnemulige svar p hvordan man kan helbrede kreft. De ni fakto-rene som er beskrevet i denne boken, er hypoteser om hvorforfullstendig tilbakegang forekommer. De er enn ikke faktasom er bevist. Dessverre vil det ta flere tir med kvantitative,tilfeldige, placebokontrollerte underskelser fr vi med sik-kerhet kan avgjre om disse ni punktene virkelig bedrer dinesjanser til overleve kreft.Jeg ville ikke vente i flere tir fr jeg delte disse viktige

    hypotesene med deg. Tvert imot, jeg ville fortelle verden omresultatene av min egen kvalitative forskning, s vi kan pnefor en sterkt tiltrengt debatt om hvorfor disse tilfellene blirignorert, og hva de eventuelt kan lre oss. Den eneste mulig-heten for vekke falske forhpninger ville vre hvis jeg sa tildeg at du garantert ville bli frisk av kreftsykdommen dersomdu flger disse ni forslagene. Jeg sier ikke det. Jeg sier bare atforskningen min viser at dette er de ni vanligste hypotesenefor hvorfor fullstendig tilbakegang kan forekomme.N nr jeg har gjort det klart at jeg ikke er ute etter

    vekke falske forhpninger, vil jeg gjerne fortelle hva jeg fak-tisk hper p. For det frste hper jeg oppriktig at andre fors-kere vil begynne teste disse hypotesene for fullstendig tilba-kegang s snart som mulig. Jeg hper ogs at kreftpasienterog deres familier vil la seg inspirere av de sanne historiene omhelbredelse i denne boken, akkurat som jeg ble inspirert da

    18

  • jeg snublet over mitt frste tilfelle av fullstendig tilbakegang at de vil bli trstet av det faktum at enkelte mennesker vir-kelig blir friske av kreft, selv om de har alle odds mot seg.I tillegg hper jeg at denne boken vil motivere folk til fort-sette lete etter nye mter styrke og bedre sin egen helse p,enten de nsker forebygge kreft, er midt i en konvensjonellkreftbehandling eller er ute etter andre muligheter fordi denkonvensjonelle behandlingen ikke har mer tilby dem. Merenn noe annet hper jeg imidlertid at denne boken vil utlseen hardt tiltrengt debatt om fullstendig tilbakegang, s vi kanslutte ignorere fenomenet og begynne lre av det.

    Nr det gjelder tilfeller av fullstendig tilbakegang, er vi kan-skje enn ikke i stand til forst hvorfor disse menneskeneble friske av kreft, eller hvorfor den metoden de brukte,fungerte i deres tilfelle, men ikke ndvendigvis fungerer forandre. Men jeg er overbevist om at hvis vi virkelig gr inn istudiet av disse tilfellene med iver og gld i stedet for bare lukke ynene for dem fordi vi ikke forstr dem vil vi oppnto mulige resultater. I det minste vil vi lre noe om kroppensevne til helbrede seg selv, og er vi riktig heldige, vil vi finneen kur mot kreft. Men vi kan ikke oppn noen av delenehvis vi fortsetter i ignorere kjente tilfeller av fullstendig tilba-kegang. Hvor ville vi ha vrt hvis Alexander Fleming haddelukket ynene for muggen i den ene petrisklen? Som histo-rien har vist oss, er det p ingen mte bortkastet tid studereanomalier. Tvert imot har det vist seg at studier av anomalierhar frt til historiske gjennombrudd. Det er der det virkeligehpet ligger.

    Blank Page