FRISKUFORKLARLIG

FRISKUFORKLARLIG

Ni nøkler til spontan helbredelseOversatt av Benedicta Windt-Val

Kelly A.Turner

Kelly A. Turner, Uforklarlig friskOriginalens tittel: Radical Remission – Surviving Cancer Against

All OddsCopyright © 2014 by Kelly A. Turner

Published by arrangement with HarperOne, an imprint ofHarperCollins Publishers

Norsk utgave:CAPPELEN DAMM AS, 2015

ISBN 978-82-02-45501-91.utgave, 1. opplag

Omslag og tittelside: C-Form, Cecilie Forfang

Sats: Type-it AS, 2015Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen

Satt i 10,5/12,3 pkt. Sabon og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver

eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekningdet er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan

for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Alle personnavn og -beskrivelser i boken er endret for å beskytte demdet gjelder. Boken er ment som en kilde til informasjon og må på ingenmåte anvendes som erstatning for råd fra medisinsk fagpersonell, som

alltid bør konsulteres før man gjør helseendrende tiltak.

Til alle mennesker som noen gang har hørtordene «du har kreft», og til familie og venner

som har støttet dem på reisen.

INNHOLD

Innledning ………………………………………………

1 Legg om kostholdet …………………………………2 Ta kontroll over helsen………………………………3 Følg intuisjonen………………………………………4 Bruk urter og kosttilskudd …………………………5 Gi slipp på undertrykte følelser ……………………6 Styrk de positive følelsene …………………………7 Ta imot sosial støtte …………………………………8 Utdyping av din åndelige kontakt …………………9 Ha sterke grunner til å leve …………………………

Konklusjon ………………………………………………Forfatterens takk…………………………………………Anbefalt litteratur ………………………………………Noter ……………………………………………………Register……………………………………………………

9

215180

109136166194219256

279287291293307

INNLEDNING

anomali (av gr. a-, ’u-’ og homalos, ’jevn’), uregelmessighet, avvikfra en regel, avvik fra det normale, unntak fra en regel.

D u har sikkert hørt en historie som går omtrent slik: Enperson med langt fremskreden kreft prøver alt skole-

medisinen har å tilby, inklusive cellegift og operasjoner, meningenting nytter. Hun blir sendt hjem for å dø, men fem årsenere kommer hun slentrende inn på kontoret til fastlegensin, frisk og sunn og kreftfri.

Første gang jeg hørte en slik historie, var jeg rådgiver forkreftpasienter ved et stort forskningssykehus i San Francisco.I lunsjpausen leste jeg dr. Andrew Weils bok, Spontan hel-bredelse, og der kom jeg over et tilfelle av det jeg kaller full-stendig tilbakegang. Jeg ble forvirret og lamslått. Hadde dettevirkelig skjedd? Hadde denne personen virkelig overvunnetlangt fremskreden kreft uten bruk av skolemedisin? Hvis detvar tilfellet, burde det jo ha stått på forsiden av hver enesteavis! Selv om det bare hadde skjedd én gang, var det likevelen utrolig hendelse. Denne personen hadde tross alt snubletover en kur for kreftsykdommen sin. De pasientene jeg vei-ledet, ville ha gitt hva som helst for å få kjennskap til dennepasientens hemmelighet – og det samme ville jeg.

Jeg var så forbløffet at jeg øyeblikkelig begynte å lete etterandre eksempler på fullstendig tilbakegang. Jeg ble sjokkertover det jeg fant. Mer enn tusen slike tilfeller var dokumen-tert, alle stillferdig publisert i medisinske tidsskrifter. Menjeg, som arbeidet ved et stort sykehus som drev omfattendeforskning på kreft, hadde aldri hørt om noe slikt før nå.

9

Jo mer jeg fordypet meg i dette emnet, desto mer frustrertble jeg. Det viste seg at det ikke var noen som drev seriøsestudier av disse tilfellene, og det ble heller ikke gjort noe for-søk på å følge opp pasientene. Enda verre var det at da jegbegynte å snakke med personer som hadde overlevd kreftsom følge av fullstendig tilbakegang, sa de fleste av dem atlegene selvfølgelig hadde vært glade på deres vegne, men stortsett hadde de ikke vært det minste interessert i å få vite hvade hadde gjort for å bli bedre. Dråpen som fikk begeret til årenne over for meg, var imidlertid at noen av de overlevendesa at legene faktisk hadde bedt dem om ikke å fortelle noenav de andre pasientene på venterommet om den oppsiktsvek-kende helbredelsen de hadde opplevd. De måtte ikke «vekkefalske forhåpninger». Ganske visst har jeg forståelse for atdisse legene ikke ønsket å villede pasientene sine til å tro at enannen persons helbredelsesmetoder også kunne fungere fordem, men det er likevel noe helt annet å legge fullstendig lokkpå disse sanne historiene om helbredelse.

Noen uker senere brøt en av klientene mine sammen i gråtmens hun fikk cellegift. Hun var enogtredve år gammel, mortil små tvillinger, og hadde nettopp fått diagnosen aggressivbrystkreft i tredje stadium (av fire mulige). Gjennom tårenesa hun bønnfallende: «Hva kan jeg gjøre for å bli bedre? Baresi meg hva jeg skal gjøre. Jeg gjør hva som helst. Jeg vil ikkeat barna mine skal vokse opp uten moren sin.» Jeg betraktethenne. Hun var utmattet, hun hadde mistet alt håret, og deteneste håpet hun hadde om helbredelse, var det som langsomtdryppet inn i blodårene hennes. Og så tenkte jeg på de overtusen tilfellene av utrolig, radikal bedring som ingen forsketpå. Jeg trakk pusten dypt, så henne inn i øynene og sa: «Jegvet ikke. Men jeg skal prøve å finne det ut for deg.»

Dette var det øyeblikket da jeg bestemte meg til å ta en dok-torgrad og vie livet mitt til å finne, analysere og – ja – snakkeom tilfeller av uventet helbredelse. Hvis vi skal prøve å «vinnekrigen mot kreften», må det vel være logisk å snakke meddem som allerede har vunnet? Egentlig burde vi vel undersøkedisse menneskene som forbløffende nok hadde overlevd, ta

10

prøver av dem og stille dem alle mulige spørsmål i et forsøkpå å avdekke hemmeligheten deres? Selv om vi ikke umiddel-bart kan forklare hvorfor noe er skjedd, betyr det vel ikke atvi bare skal overse det – eller enda verre, be andre om å holdedet for seg selv.

Det eksempelet jeg alltid bruker, er Alexander Fleming, envitenskapsmann som valgte å la være å overse en anomali.I 1928 kom Fleming etter sigende tilbake fra ferie og opp-daget at det vokste mugg i mange av petriskålene på labo-ratoriet. Det var ingen stor overraskelse, for han hadde værtlenge borte. Han begynte å sterilisere skålene og tenkte at hanbare fikk begynne forfra igjen med eksperimentet han holdtpå med. Men heldigvis bestemte han seg for å se litt nær-mere på fenomenet, og da oppdaget han at alle bakteriene ien bestemt skål var døde. I stedet for å ignorere denne uven-tede oppdagelsen valgte Fleming å undersøke dette litt nær-mere – og fordi han gjorde det, oppdaget han penicillinet.

Denne boken formidler resultatene av min kontinuerligeforskning på fullstendig tilbakegang av kreft. Den er blitt tilsom følge av min beslutning om ikke å overse disse anomali-ene, men i stedet gjøre som Alexander Fleming – se nærmerepå dem. Men først skal jeg fortelle litt om min egen bakgrunn,så du vet noe om hvem jeg er, og hva som inspirerte meg til åvie livet mitt til dette emnet.

MIN HISTORIE

Min erfaring med kreft begynte med at onkelen min fikk leu-kemi da jeg var tre år. Sykdommen hans var en lang, smer-tefull prosess som varte i fem år, kastet skygger over fami-liesammenkomstene våre og gjorde alle oss barna ufatteligredde for den mystiske sykdommen som het «kreft». Handøde til slutt da jeg var åtte år, og min ni år gamle kusinemistet faren sin. Det var da jeg lærte at pappaer kunne dø avkreft.

Noen år senere, da jeg var fjorten, fikk en nær venn av megkreft i magen like etter at vi hadde gått ut av åttende klasse.

11

Den lille byen vår i Wisconsin var i sjokk. Alle stilte opp forham, med utallige pannekakefrokoster for å samle inn pen-ger og minst like mange besøk hos ham på sykehuset. Noenav vennene mine var optimister, men jeg kunne ikke ignorerefrykten som lå og gnagde nederst i magen. Jeg hadde trossalt sett dette før. Etter to lange år fulle av bivirkninger avbehandlingen døde vennen min i en alder av seksten år. Helelokalsamfunnet vårt deltok i begravelsen hans, og i årene somfulgte, gikk alle vennene hans regelmessig til graven hans medblomster. Hans død lærte meg at absolutt alle kunne dø avkreft, når som helst.

Mens jeg studerte ved Harvard University, stiftet jeg forførste gang bekjentskap med komplementærmedisin, yoga ogmeditasjon. Disse underlige praksisene og teoriene fikk megtil å begynne å tvile på at kropp og sjel virkelig er adskilt frahverandre, slik jeg tidligere hadde trodd. Litt etter litt begyntejeg å praktisere yoga. Min første jobb etter fire flotte år vedHarvard var som medredaktør av en bok om global oppvar-ming, og plutselig ble jeg sittende ved en pc hele dagen, utennoen av de sosiale aktivitetene jeg hadde hatt så stor glede avmens jeg studerte. Da en venn foreslo frivillig arbeid som enløsning på dette, var hjelp til kreftpasienter den første idéensom falt meg inn – utvilsomt som følge av mine tidligere erfa-ringer med sykdommen.

Jeg husker fremdeles min første dag som frivillig medhjel-per på barneavdelingen ved Memorial Sloan-Kettering Can-cer Center i New York City. Det eneste jeg gjorde, var å spilleMonopol med noen barn mens de fikk intravenøs cellegift,men det var utrolig givende å få lov til å hjelpe dem til åglemme sykdommen i noen timer, og det forandret hele mittliv. Jeg visste jeg hadde funnet mitt kall, og etter noen ukersom frivillig var jeg allerede i full sving med å søke meg inn påvidere studier. Jeg kom inn ved University of California, vedBerkeley, og tok en mastergrad i sosialarbeid med kreft somspesialfelt, rettet inn mot rådgivning for kreftpasienter.

Mens jeg studerte, vokste min interesse for komplemen-tærmedisin. Jeg leste mange bøker om emnet og fullførte et

12

intensivkurs for å bli yogainstruktør. Jeg brukte dagene til åveilede kreftpasienter og kveldene til å studere og praktisereyoga. På den tiden var mannen min i gang med å utdanne segi tradisjonell kinesisk medisin (akupunktur, urter osv.), sam-tidig som han studerte en esoterisk form for energihealing, såjeg var omgitt av eksempler på komplementærmedisin. Detvar omtrent på den tiden jeg leste Andrew Weils bok, som galivet mitt en helt ny retning ved å presentere meg for det Weilkaller «spontan helbredelse», men som vel snarere burde kal-les fullstendig tilbakegang. Den inspirerte meg til å begynnearbeidet med en doktorgrad så jeg kunne studere dette fasci-nerende emnet i dybden. Etter den dagen har jeg viet livet mitttil å avdekke hva folk gjør for å beseire kreften mot alle odds.

HVA ER FULLSTENDIG TILBAKEGANG?

For å forstå hva fullstendig tilbakegang er, bør man først væreklar over hva som betraktes som remisjon, og hva som kanbetegnes som fullstendig tilbakegang. En lege forventer atkreft skal gå i remisjon hvis den blir oppdaget tidlig nok, oghvis det dreier seg om en av de kreftformene som vi har godebehandlingsmuligheter for i dag. Hvis en kvinne for eksem-pel får diagnosen brystkreft i første stadium, vil man forvente– statistisk sett – at hun er kreftfri i minst fem år, forutsattat hun gjennomfører den anbefalte behandlingen med opera-sjon, cellegift og/eller stråling. Men hvis den samme kvinnenfår diagnosen kreft i bukspyttkjertelen i første stadium, er detbare 14 prosent sjanse for at hun vil være i live om fem år, selvom hun gjennomfører hele den anbefalte medisinske behand-lingen.1 Det er fordi skolemedisinen ennå ikke har funneten like effektiv behandling mot kreft i bukspyttkjertelen somden har mot brystkreft.

Jeg definerer fullstendig tilbakegang som enhver helbre-delse av kreft som er statistisk uventet, og denne statistik-ken varierer alt etter krefttype, stadium og den medisinskebehandlingen pasienten har fått. For å være mer konkret opp-trer fullstendig tilbakegang når

13

• en persons kreftsykdom forsvinner uten bruk av skole-medisin; eller

• en kreftpasient prøver skolemedisin uten at kreften gårtilbake, og han eller hun deretter går over til alternativebehandlingsmetoder som fører til at kreften går tilbake;eller

• en kreftpasient bruker skolemedisin og alternativebehandlingsmetoder samtidig for å overleve en statis-tisk dyster prognose (for eksempel enhver kreftform medmindre enn 25 prosent sjanse for å overleve i fem år).

Selv om uventede helbredelser er sjeldne, er det likevel tusen-vis av mennesker som har opplevd dem. Jeg spør alle kreft-leger jeg møter, om de noen gang har sett et tilfelle av full-stendig tilbakegang i sin praksis, og så langt har alle svart ja.Deretter spør jeg om de tok seg tid til å publisere tilfellet, ellertilfellene, i et akademisk tidsskrift, og hittil har alle svart nei.På grunn av dette er det umulig å vite hvor ofte en fullstendigtilbakegang virkelig inntreffer, inntil vi får etablert en syste-matisk oversikt over den. Som et bidrag til å nå dette målethar nettstedet som er knyttet til denne boken – RadicalRe-mission.com – etablert en mulighet for alle som har overlevdkreft, og alle leger, healere og lesere, til å registrere sine egnetilfeller av fullstendig tilbakegang på en rask og enkel måte.Disse opplysningene vil deretter bli telt, analysert og behand-let av forskere. Alle kan gå inn og søke i denne databasen,slik at kreftpasienter og deres familier kan lese hvordan andremed samme diagnose klarte å bli friske mot alle odds.

OM DENNE BOKEN

Da jeg begynte å studere fullstendig tilbakegang, ble jeg over-rasket over å finne at det var to grupper av mennesker somfor det meste var blitt utelatt fra de drøye tusen tilfellene somvar omtalt i medisinske tidsskrifter. Den første gruppen varpasientene selv. Jeg ble sjokkert over å oppdage at flestepar-ten av de akademiske artiklene overhodet ikke nevner noe

14

om hva pasientene selv mente kunne ha ført til helbredelsen.Jeg leste den ene artikkelen etter den andre, skrevet av legersom omhyggelig ramset opp alle de biokjemiske forandrin-gene pasientene hadde opplevd, men det lot ikke til at noenav artikkelforfatterne hadde spurt pasienten direkte om hvahan eller hun mente var årsaken til helbredelsen. Jeg syntes atdette var svært underlig med tanke på at pasientene kanskjekunne ha gjort et eller annet – om så ubevisst – som kunne hahjulpet dem til å bli friske. I forbindelse med doktoravhand-lingen min bestemte jeg meg derfor til å finne og intervjuetyve personer som hadde opplevd en fullstendig tilbakegang,og spørre dem: «Hvorfor tror du at du ble frisk?»

Den andre gruppen som var blitt holdt utenfor forsknin-gen, var de alternative healerne. Siden de fleste spontane hel-bredelser per definisjon inntreffer uten skolemedisinens hjelp,ble jeg forbauset over at ingen hadde studert hvordan ikke-vestlige eller alternative healere behandler kreft. Mange avde tilfrisknede kreftpasientene jeg hørte om på denne tiden,hadde oppsøkt healere fra alle verdenshjørner – derfor reistejeg over hele kloden og intervjuet femti ikke-vestlige, alter-native helbredere om deres tilnærming til kreft. Jeg brukte timåneder på å oppspore og intervjue alternative krefthealere ijungler, på fjelltopper og i byer i ti forskjellige land, inklusiveUSA (Hawaii), Kina, Japan, New Zealand, Thailand, India,England, Zambia, Zimbabwe og Brasil. Det var en lærerikforskningsreise som førte meg til mange fascinerende healere,og i denne boken oppsummerer jeg alt de fortalte meg.

I tiden etter denne innledende forskningen har jeg fortsattå finne flere tilfeller av fullstendig tilbakegang, og nå har jeggjennomført over hundre direkteintervjuer og analysert overtusen skriftlige rapporter om fenomenet. Etter å ha arbeidetomhyggelig med disse tilfellene ved hjelp av kvalitative forsk-ningsmetoder, har jeg identifisert mer enn femogsytti ulikefaktorer som hypotetisk sett kan spille en rolle i fullstendigtilbakegang. Det dreier seg om både fysiske, følelsesmessigeog åndelige elementer. Men da jeg laget tabeller over hyppig-heten av hver enkelt faktor, så jeg at ni av disse femogsytti

15

elementene dukket opp gang på gang i nesten hvert enesteintervju. Det var for eksempel svært få av de personene jegintervjuet, som nevnte punkt nr. 73, som går ut på å ta et til-skudd av haibrusk, men nesten alle informantene nevnte atde hadde gjort de samme ni tingene for å bidra til å helbredekreften. Disse ni nøkkelfaktorene for fullstendig tilbakeganger

• en radikal omlegging av kostholdet• å ta kontroll over helsen• å følge intuisjonen• å bruke urter og kosttilskudd• å gi slipp på undertrykte følelser• å styrke positive følelser• å ta imot sosial støtte• å utdype sitt åndelige liv• å ha sterke grunner for å leve

Det er viktig å fastslå at disse ni punktene ikke er oppførti noen form for prioritert rekkefølge. Det finnes ingen «klarvinner» blant disse faktorene. Alle de ni elementene ble nevntlike ofte i intervjuene, selv om enkelte personer la større vektpå én faktor enn på de andre – som du vil se når du leservidere. Men det er viktig at du er klar over at de fleste av detidligere kreftpasientene jeg snakket med, har gjort bruk avalle de ni faktorene i større eller mindre grad under sin inn-sats for å bli kvitt sykdommen.

For oversiktens skyld har jeg inndelt denne boken i nikapitler som gir en detaljert beskrivelse av hver av disse fak-torene. I hvert kapittel skal vi først se på hovedtrekkene idet aktuelle punktet – blant annet skal vi se på den nyestevitenskapelige forskningen om dette emnet. I slutten av hvertkapittel finner du en enkel liste over aktive tiltak som du kaniverksette med en gang hvis du ønsker å innarbeide disse vik-tige elementene i livet ditt.

16

FØR VI BEGYNNER

Før jeg begynner å fortelle deg om disse nøkkeltiltakene, viljeg gjerne klargjøre noen viktige punkter. For det første vil jegfastslå at jeg overhodet ikke er motstander av konvensjonellkreftbehandling, det vil si kirurgiske inngrep, cellegift og strå-ling. På samme måte som jeg mener at folk flest trenger skofor å løpe maraton, selv om noen utvalgte få kanskje har fun-net en metode som gjør at de kan løpe 42 kilometer barbentuten problemer, mener jeg også at de fleste mennesker trengerskolemedisinen for å overvinne kreften, selv om noen få harfunnet måter å bli friske på ved hjelp av andre metoder. Somkreftforsker er jeg ganske enkelt opptatt av å lære mer om densistnevnte gruppens «treningsmetoder» i et forsøk på å finneut hvordan de oppnådde disse fantastiske resultatene, stikk istrid med alle odds.

For det andre er det ikke min hensikt å vekke falske for-håpninger gjennom denne boken. Husker du legen som ikkeville at de andre pasientene skulle få vite noe om fullsten-dig tilbakegang? Jeg føler med ham, for det er sannelig ingenenkel oppgave å sitte der med et venteværelse fullt av men-nesker som ikke lenger har statistisk håp om å overleve.Men den rådende tausheten rundt tilfeller av fullstendig til-bakegang har etter min mening resultert i noe mye verre ennfalske forhåpninger, nemlig at ingen driver seriøs forskningpå eller lærer noe av disse tilfellene av bemerkelsesverdig hel-bredelse. På det aller første forskerkurset jeg tok på Univer-sitetet i Berkeley, lærte jeg at en forsker er vitenskapelig for-pliktet til å undersøke en hvilken som helst anomali som ikkepasser inn i den hypotesen han arbeider med. Etter at fors-keren har undersøkt disse unormale tilfellene, har han bareto valg – han kan enten forklare offentligheten hvorfor disseunderlige resultatene ikke passer inn i den hypotetiske model-len hans, eller han kan legge frem en ny hypotese som inklu-derer disse funnene. Uansett finnes det overhodet ingen sce-narioer der det er tillatt å ignorere resultater som ikke passerinn i hypotesen.

17

I tillegg til at det er vitenskapelig uansvarlig å lukke øynenefor de menneskene som har helbredet sin kreftsykdom vedhjelp av ukonvensjonelle metoder (i særdeleshet når vårt fel-les mål er å finne en kur mot kreft), vil jeg gjerne drøfte begre-pet «falske forhåpninger». Å vekke falske forhåpninger hosnoen innebærer at man får dem til å håpe på noe som er usanteller galt. Eksempler på fullstendig tilbakegang kan kanskjeikke forklares – foreløpig – men de er sanne. Disse men-neskene har virkelig helbredet kreftsykdommen sin på måtersom er statistisk uventede. Det er dette som er den viktigeforskjellen, og den må vi forstå, så vi kan komme over fryk-ten for å vekke falske forhåpninger og sette i gang med envitenskapelig undersøkelse av disse tilfellene, i håp om å finnemulige svar på hvordan man kan helbrede kreft. De ni fakto-rene som er beskrevet i denne boken, er hypoteser om hvorforfullstendig tilbakegang forekommer. De er ennå ikke faktasom er bevist. Dessverre vil det ta flere tiår med kvantitative,tilfeldige, placebokontrollerte undersøkelser før vi med sik-kerhet kan avgjøre om disse ni punktene virkelig bedrer dinesjanser til å overleve kreft.

Jeg ville ikke vente i flere tiår før jeg delte disse viktigehypotesene med deg. Tvert imot, jeg ville fortelle verden omresultatene av min egen kvalitative forskning, så vi kan åpnefor en sterkt tiltrengt debatt om hvorfor disse tilfellene blirignorert, og hva de eventuelt kan lære oss. Den eneste mulig-heten for å vekke falske forhåpninger ville være hvis jeg sa tildeg at du garantert ville bli frisk av kreftsykdommen dersomdu følger disse ni forslagene. Jeg sier ikke det. Jeg sier bare atforskningen min viser at dette er de ni vanligste hypotesenefor hvorfor fullstendig tilbakegang kan forekomme.

Nå når jeg har gjort det klart at jeg ikke er ute etter åvekke falske forhåpninger, vil jeg gjerne fortelle hva jeg fak-tisk håper på. For det første håper jeg oppriktig at andre fors-kere vil begynne å teste disse hypotesene for fullstendig tilba-kegang så snart som mulig. Jeg håper også at kreftpasienterog deres familier vil la seg inspirere av de sanne historiene omhelbredelse i denne boken, akkurat som jeg ble inspirert da

18

jeg snublet over mitt første tilfelle av fullstendig tilbakegang– at de vil bli trøstet av det faktum at enkelte mennesker vir-kelig blir friske av kreft, selv om de har alle odds mot seg.I tillegg håper jeg at denne boken vil motivere folk til å fort-sette å lete etter nye måter å styrke og bedre sin egen helse på,enten de ønsker å forebygge kreft, er midt i en konvensjonellkreftbehandling eller er ute etter andre muligheter fordi denkonvensjonelle behandlingen ikke har mer å tilby dem. Merenn noe annet håper jeg imidlertid at denne boken vil utløseen hardt tiltrengt debatt om fullstendig tilbakegang, så vi kanslutte å ignorere fenomenet og begynne å lære av det.

–––––––

Når det gjelder tilfeller av fullstendig tilbakegang, er vi kan-skje ennå ikke i stand til å forstå hvorfor disse menneskeneble friske av kreft, eller hvorfor den metoden de brukte,fungerte i deres tilfelle, men ikke nødvendigvis fungerer forandre. Men jeg er overbevist om at hvis vi virkelig går inn istudiet av disse tilfellene med iver og glød – i stedet for bare ålukke øynene for dem fordi vi ikke forstår dem – vil vi oppnåto mulige resultater. I det minste vil vi lære noe om kroppensevne til å helbrede seg selv, og er vi riktig heldige, vil vi finneen kur mot kreft. Men vi kan ikke oppnå noen av delenehvis vi fortsetter i ignorere kjente tilfeller av fullstendig tilba-kegang. Hvor ville vi ha vært hvis Alexander Fleming haddelukket øynene for muggen i den ene petriskålen? Som histo-rien har vist oss, er det på ingen måte bortkastet tid å studereanomalier. Tvert imot har det vist seg at studier av anomalierhar ført til historiske gjennombrudd. Det er der det virkeligehåpet ligger.