christiane northrup tidløse gudinner

of 28/28

Post on 23-Jul-2016

234 views

Category:

Documents

3 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Hvor gammel er du, hvor gammel føler du deg? Vi er programmert til å forvente et forfall i helse, utseende, sex og livsglede. Er det våre egne tanker om alder som skyver oss inn i alderdommen? Kunne vi leve et helt annet liv dersom vi tilegnet oss en filosofi om tidløshet eller et tidløst levesett? Vi er klare for et paradigmeskifte i vårt syn på alderdommen, sier legen Christiane Northrup.

TRANSCRIPT

  • Tidlse gudinner

  • Oversatt av Benedicta Windt-Val

    CHRISTIANENORTHRUP

    LEGE OG FORFATTER AVWOMENS BODIES, WOMENS WISDOM

    Om leve uten tid og alder

    Tidlse gudinner

  • Christiane Northrup M.D.Originalens tittel: Goddesses Never Age

    Copyright 2015 by Dr Christiane NorthrupOriginally published in 2015 by Hay House Inc. US

    Tune into Hay House broadcasting at: www.hayhouseradio.com

    Norsk utgave:CAPPELEN DAMM AS, 2015ISBN 978-82-02-47968-8

    1.utgave, 1. opplag

    Omslag og tittelside: Ingrid LindemannIllustrasjoner: Scott Leighton, Christiane Northrup Inc.

    Sats: Type-it AS, 2015Trykk og innbinding: UAB Print-it, Litauen

    Satt i 10,2/12,3 Sabon og trykt p 80 g Munken Print Cream 1,5

    Materialet i denne publikasjonen er omfattet avndsverklovens bestemmelser.

    Uten srskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhvereksemplarfremstilling og tilgjengeliggjring bare tillatt i den utstrekningdet er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan

    for rettighetshavere til ndsverk.

    Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.

    www.cappelendamm.no

    Informasjonen i denne boken m ikke benyttes som erstatning formedisinsk veiledning, oppsk alltid lege. Du str selv ansvarlig om du

    flger bokens rd. Verken forfatter eller forlag kan klandres for tap ellerskade oppsttt som flge av bruk eller misbruk av innholdet i denne

    boken, for unnlate kontakte lege eller for flge rdpublisert p tredjeparts nettside.

  • Til den tidlse gudinnen som bor i alle kvinner og til Gaia Sofia, jorden selv.

  • Innhold

    Innledning

    1 Gudinner er tidlse

    2 Gudinner kjenner nytelsens betydning

    3 Gudinner bruker sin indre helbredende kraft

    4 Gudinner forstr rsakene til helse

    5 Gudinner srger, raser og gr videre

    6 Gudinner er sexy og sensuelle

    7 Gudinner elsker uten miste seg selv

    8 Gudinner nyter bordets gleder

    9 Gudinner gleder seg over vre i bevegelse

    10 Gudinner er praktfulle

    11 Gudinner rommer det guddommelige

    12 Et fjortendagers program for tidlse gudinner

    Ressurser

    Noter

    Register

    Forfatterens takk

    Om forfatteren

    9

    19

    43

    69

    98

    142

    179

    222

    264

    300

    325

    342

    372

    405

    413

    425

    439

    445

  • Innledning

    En kamerat av meg, som er i 20-rene, sa til meg:Jeg skjnner meg ikke p deg, jente. Ikke er du ung,ikke er du gammel. Jeg vet ikke hva du egentlig er.Du er noe helt for deg selv. Bare fortsett vre noe

    helt for deg selv. Det funker!

    Tosha Silver: Helt pen

    For en tid siden oppskte jeg en sportsforretning for fjustert bindingene p skiene mine, og ekspeditren, sompenbart var yngre enn meg, spurte hvor gammel jeg var. Hvisdu er over en viss alder, regner de penbart med at balansendin er blitt drligere og du har lettere for falle, og da trengerdu bindinger som utlses raskt. Jeg er mer fysisk aktiv n ennda jeg var yngre, og jeg danser argentinsk tango regelmessig, sdet er ingenting i veien med balansen min. S da ekspeditrenfordypet seg i en tabell for finne ut hvordan han skulle jus-tere bindingene mine, sa jeg: Bare g ut fra frti. Jeg gjr detsamme nr jeg bruker treningsutstyr. Jeg har ikke behov for attrappemaskinen skal behandle meg som om jeg var en skrpe-lig gammel dame som risikerer skade seg selv hvis program-met presser henne litt for langt. Hvis det ikke kjennes riktig,stopper jeg og justerer maskinen. Jeg nekter fle meg forlegeneller skamfull hvis jeg m bruke en lavere innstilling. Og jeg larikke andres oppfatninger av hva som kjennetegner 40 eller 50eller 60 r, eller en hvilken som helst annen alder, avgjre mittsyn p meg selv.

    9

  • Husker du i det hele tatt hvor gammel du er nr noen sprdeg? Eller har det s liten betydning for deg at du glemmer det,med mindre det er et rundt tall som str for tur? Alder er bareet tall, og tidlshet betyr at man ikke kjper forestillingen omat et tall skal avgjre alt fra helsetilstand til tiltrekningsgrad ogverdi. Du kan vre yngre nr du er 60 enn du var da du var 30,fordi du har endret innstilling og livsstil. vre tidls betyr atman trosser reglene for hva det etter sigende skal innebre vre i den eller den alderen. Det betyr rett og slett at man aldriblir gammel at man aldri fler at man har den beste tidenbak seg, og at heretter blir alt bare nedoverbakke.La meg gjre n ting helt klart: Vi begynner bli eldre i det

    yeblikket vi blir fdt. Men vi bruker ikke uttrykket blieldre fr vi befinner oss et sted rundt 50, og den betydning defleste av oss legger i uttrykket bli eldre, er forfall. Sann-heten er at det finnes mennesker i 20-rene eller til og medenda yngre som allerede viser tegn p aldring: svekkelse avmuskelmassen, ustabilt blodsukker og tap av balanse. P denandre siden finnes det personer i 70-rene som er tvers igjen-nom kjernesunne. Joan Vernikos, forsker og tidligere direktrfor NASAs Life Science Division, var med p forberede 77 rgamle John Glenn til en ny tur ut i rommet. Hun mener at ald-ring ikke er annet enn en langsom form for vektlshet det erdet som skjer med kroppen din nr du ikke kommer deg opp avstolen, beveger deg rundt, lever et aktivt liv og opplever virk-ningen av jordens tyngdekraft. bli eldre betyr ikke en uunn-gelig svekkelse av fysisk helse eller en gradvis reduksjon til noesom er kulturelt betydningsls.Tidlse gudinner handler om tidlshet, eller om leve tid-

    lst. Dette er noe man oppnr nr man gr ls p livet utenfrykt for falle eller falle fra hverandre. Tiden er for lengstinne til et paradigmeskifte i vrt syn p alderdommen. Hundre-ringer er den gruppen av USAs befolkning som vokser fortest;den ker med rundt 75 000 personer i ret.1 For yeblikket erdet rundt 53 000 hundreringer i USA, og i 2050 vil antallet handd 600 000. Ja, du leste riktig ti ganger s mange amerika-nere vil vre over 100 r gamle bare to generasjoner fra n. Det

    10

  • er rett og slett bare ett eksempel p en global trend som viserat folk lever stadig lenger. Og hvis du gjerne vil ha et langt liv,har du sikkert ikke lyst til tilbringe de siste rene av livet ditt ien skrpelig forfatning mens du stort sett bare tenker p hvorgammel du er. Du kan forandre fremtiden din fra og med idag ved tilegne deg en ny, tidls holdning som vil f deg til blomstre fysisk, flelsesmessig, mentalt og ndelig. bli eldre gir deg en mulighet til styrke din egen verdi og

    kompetanse etter hvert som antall nerveforbindelser i hippo-campus og utover i hele hjernen din ker og sprer visdommenfra et langt og godt liv ut gjennom hele hjernen og kroppen din,slik at du slipper leve i frykt for skuffe andre og vre uper-fekt. leve tidlst er det samme som leve modig. Det betyrat du er uberrt av de sm dramaene i livet fordi du har erfa-ring nok til vite hva man ikke trenger bekymre seg for, oghva man i stedet br prioritere. Det betyr at du kan etablere etnytt forhold til tiden og holde opp med frykte den eller for-ske lpe fra den. I en nyere underskelse der folk over 100r ble spurt hvordan de selv opplevde det bli s gamle, var detre hyppigste svarene velsignet, lykkelig og overrasket overrasket fordi nr du lever tidlst, legger du ikke merke tilalderen din, uansett hva den mtte vre.2

    Sjelen er tidls, og den er et uttrykk for den guddomme-lige, feminine, kreative kraften i universet. Det hellige femininehar tradisjonelt vrt forbundet med mrket, kroppen, mys-terier, fruktbarhet, mottagelighet og ursuppen livmoren deralt liv begynner og nres. Enhver kvinne er en tidls gudinne,et uttrykk for den hellige feminine fysiske formen. Dessverreglemmer vi ofte dette nr vi blir bombardert med aldersdiskri-minerende budskap fra kulturen rundt oss. Vi m bli mer opp-merksomme p de kulturbetingede negative budskapene omaldring og alderdom, og gjre en bevisst anstrengelse for avvise dem.Den kliniske nevroforskeren Mario E. Martinez, doktor i

    psykologi og grunnleggeren av Biocognitive Science Institute,har skrevet om kulturelle forventninger, eller det han kallerkulturelle portaler, som vi tilegner oss og gjr til vre for

    11

  • eksempel fylle 30, eller 50, eller 65. Dr. Martinez sier at manalltid br nekte benytte seg av pensjonistrabatter fordi debare forsterker det falske inntrykket av at man blir eldre ogskrpeligere, at man ikke kan arbeide lenger, og at man harbehov for bli tatt vare p av andre.3 Broren min oppdagetnettopp hvor sant dette er, da han valgte spare 25 dollar ved akseptere denne rabatten p en flyreise. Da han kom til fly-plassen, mtte han st i enda en k for bevise at han virke-lig var pensjonist. Han sa at det ga ham en flelse av vre enannenrangs borger, og det var virkelig ikke verdt de 25 dolla-rene han sparte.Moren min, som er nesten 90 r, fikk problemer fordi hun

    ikke underskrev p en sykeforsikring spesielt beregnet p pen-sjonister (Medicare). Hun s ingen grunn til gjre det, for hunbruker ingen medisiner, og hun har ingen planer om begynnemed det heller. Har du virkelig lyst til bruke 67-rsdagen dinp gruble over hvilke sykdommer og lidelser du sannsynlig-vis kommer til pdra deg, s du kan velge hva slags sykefor-sikring som vil vre riktig for deg? Hvorfor er dette den kultu-relle portalen man forventer at du skal g inn gjennom? Det erantagelig fordi man en gang p 1970-tallet valgte fastsette 67som den alderen som gjorde deg kvalifisert til motta alders-trygd, ettersom det var den gjennomsnittlige forventede leveal-deren. Etter dette har forsikringsprognoser og statistikker for-ankret pensjonsalderen omtrent p 67 r, pluss minus fem r,men n er forventet levetid etter fylte 65 r hele 24 r! S hvor-for skal man fortsette regne med trappe ned nr man blir67? Eller 75, eller 85, eller ved noen bestemt alder i det heletatt?Hvis du ikke tenker p hvor gammel du er i yeblikket, kan

    en rund fdselsdag eller en livsstilsbetinget sykdom som ram-mer en jevnaldrende venn eller slektning, eller en krise i ditteget liv, kanskje f deg til fundere p hvordan du eventueltkan forandre manuskriptet ditt og eldes uten forfall. Mangekvinner ringer til radioprogrammet mitt fordi de plutselig harutviklet en autoimmun lidelse, et forstadium til kreft eller enkreftsykdom, eller en allergi. Hvis det ikke er et helseproblem

    12

  • som har vippet dem av pinnen, kan det vre at de har mistetjobben, eller de str i et samlivsbrudd eller har mistet en illu-sjon. Av og til forteller de at de nettopp har oppdaget at man-nen deres har bedratt dem, eller at en snn eller datter i sluttenav tenrene har en mental sykdom eller et avhengighetspro-blem. Sjelen vr har mange kraftige oppvkningskurer p lagerfor f oss p rett spor igjen.Og selvflgelig er overgangsalderen, som mange pleier

    kalle menopausen, et naturlig forvandlingspunkt i en kvinnesliv. Nr vi kommer til den biologiske markren som den sistemenstruasjonen vr utgjr, er det meningen vi skal begynneet nytt liv. Kroppen vr vet det, selv om bevisstheten kanskjeikke er klar over det. Da jeg arbeidet aktivt som lege, hendtedet at intelligente karrierekvinner kom til meg for f fore-tatt en svangerskapstest, og nr jeg fortalte at resultatet varpositivt, utbrt de: Jeg kan ikke tro det. Hvordan kan detteha skjedd? Tro meg, de visste alt om prevensjon og kroppensfruktbarhetssyklus. Men de fornektet sitt ubevisste behov for gjennomg en dramatisk forandring et behov som fikk demtil slurve med ta p-pillene. Alt vil bli s mye lettere nr viblir oppmerksomme p nsket om sette noe nytt inn i verden,oghusker p at det ermangemter gjre dette p, utenndven-digvis bli mor igjen.Overgangsalderen, alts tiden som frer frem til selve meno-

    pausen, kan vare fra seks til tolv r, og i lpet av denne perio-den er det mange kvinner som blir klar over at de ikke lengerer villige til sette drmmene sine p vent og leve livet ut fraalle andres nsker og behov i stedet. Kanskje du har en sterkfornemmelse av at du br skifte jobb eller yrke, flytte til et nyttsted, avslutte et forhold eller utforske seksualiteten din p en nymte. Lytt til disse impulsene! De kreative saftene dine strm-mer! Livskraften flommer gjennom deg. Det nye livet du settertil verden, m inkludere ditt eget.Eller kanskje du enn ikke er blitt klar over at du har et nske

    om forandringer. Det naturlige skiftet i perspektiv som kvin-ner opplever, kan ofte komme uventet akkurat som meno-pausen. En kvinne jeg snakket med, sa at den frste hetetokten

    13

  • hennes var s uventet og intens at hun beskyldte mannen sinfor ha gitt henne en kopp vanlig kaffe i stedet for koffein-fri hun gikk ut fra at det var dette som hadde fremkalt hete-tokten. Han svarte: Kanskje du har en hetetokt. Er du ikkeomtrent i den alderen?, og hun ble s overrumplet at hun blehelt stum. Mange kvinner tenker ikke p overgangsalderen frde str midt i den, eller fr en jevnaldrende venninne eller ss-ter gr inn i den. Har jeg ndd den alderen allerede? tenkerde forbauset. Er det mulig? Og s kommer sprsmlene: Hvakommer dette til bety for meg? Hva kan jeg skape i lpetav denne neste fasen i livet mitt? Hva er det jeg forandrer megtil?Det du forandrer deg til bli, er den kraftfulle, frodige,

    fruktbare, tidlse gudinnen det er meningen du skal vre etuttrykk for den guddommelige, feminine livskraften som ikkelar seg hemme av kulturelle forventninger som gjr deg liten,fryktsom og forsiktig, og redd for sre noen. Du er i ferdmed oppdage din indre, tidlse gudinne, og hun kan uttrykkekreativiteten sin og oppleve de gode tingene i livet p mangeforskjellige mter alt fra trives i sin egen kropp og gjenopp-dage seksualiteten sin, til innlede et nytt forhold eller et nyttprosjekt, eller finne en ny mte leve p.Tidlse gudinner er en bok for kvinner i alle aldrer som gle-

    der seg over livet sitt i dag og er ivrige etter finne ut hvor-dan det kan bli enda bedre. Jeg ville ikke skrive en helsebok forkvinner som ville gjre tanken p bli eldre skremmende fordem, og jeg ville heller ikke skrive om hvordan de best kunneforberede seg p alle de fryktelige sykdommene som kunneramme dem, bde i brystene, hjertet og livmoren. Jeg haddeikke lyst til kutte opp kvinnekroppen i smbiter og be kvinnerom bruke disse ti tipsene for sikre seg at denne biten herikke gr i opplsning, eller at det systemet der ikke spinner heltut av kontroll. Jeg er fullstendig ferdig med en slik tilnrmingtil helse. Hvis du er ute etter konkrete rd om hvordan du skalf friske bryster, hvordan du skal nre kroppen din med godog sunn mat, og hvordan du skal srge for at du tar deg str-lende ut i r etter r, vil du finne alt dette i denne boken. Men

    14

  • du vil ogs finne tanker og forestillinger som utfordrer deg til gi slipp p mytene om kvinner og vrt forhold til hverandre,kroppen vr og jorden myter som kvinner har tatt til seg, ogsom gjr dem eldre.Tidlse gudinner er beregnet p hjelpe deg med bevege

    deg ut av det gamle verdensbildet og inn i det nye. Den pekerp alt som kan g bra med kroppen din, og hvordan du kantilegne deg balanse og sunnhet uavhengig av den helsetilstan-den og den graden av velvre som kjennetegner deg n selvom du allerede har en kronisk lidelse. Uansett hva diagnosendin mtte g ut p, kan tilnrmingen i denne boken sttte oppom en helbredelsesprosess. Kapittel 1 stikker hull p myteneom aldring og hjelper deg til forst hva det vil si vre tid-ls og en gudinne. Sannheten er at kroppen ikke er adskilt fratankene og flelsene vre. Den er ikke adskilt fra planeten jor-den, vr store mor, eller fra himmelen og stjernene. Nr du inn-ser dette, vil det hjelpe deg til forst hvorfor det er s viktig gi slipp p de giftige holdningene og flelsene som hindrerdeg i oppleve optimal helse og velvre. Og ettersom det vik-tigste du kan gjre for helsen din, er leve lykkelig og ta meddeg de gode fornyelsene p veien, er kapittel 2 viet til detteemnet.I kapittel 3 og 4 vil jeg gi deg et svrt annerledes perspek-

    tiv p de bekymringene kvinner vanligvis har for kroppen ogden fysiske helsen sin nr de kommer til overgangsalderen, ogi tiden etterp. I kapittel 5 skal du f lre hvordan du kan gislipp p gamle flelser som kan fremkalle sykdom sorg, sinneog skam. Kapittel 6 vil hjelpe deg med ta tilbake seksualiteten Afrodite-naturen din s du slutter tro at du ikke er sexybare fordi du ikke har en kropp som en slank toogtyvering.I kapittel 7 skal du fortsette kvitte deg med de giftige flel-sene og gi slipp p skammen og perfeksjonismen som pvirkerditt forhold til deg selv og de viktige menneskene i livet ditt.Kapittel 8 handler om et nytt forhold til mat og kropp og lrerdeg slutte fred med magen din, og kapittel 9 viser hvordan dukan bevege deg med glede i stedet for tvinge deg til trene.I kapittel 10 skal du lre deg se p deg selv som vakker, og

    15

  • hvordan du kan ke skjnnheten din og krone den med selvtil-lit hvis du nsker forandre p utseendet ditt. Og i kapittel 11vil du f veiledning i hvordan du skal lytte til visdommen fradin indre gudinne og ta inn signalene fra den fininnstilte dritt-detektoren din. Du vil ogs f lre hvordan du kan etablere etnytt forhold til jorden og hennes innbyggere, idet du gr heltog fullt inn i din nye tilvrelse som tidls gudinne. Til slutt, ikapittel 12, vil du f en praktisk oppskrift p hvordan du kangjre bruk av tankene og idene i denne boken gjennom et fjor-tendagers program for tidlse gudinner, og etter det finner duen liste over nyttige ressurser som kan hjelpe deg med nregudinnen i deg.S her str du alts ved en korsvei der du m bestemme deg

    for hvordan du vil at livet ditt skal vre i rene fremover. Detfaktum at du leser dette her og n, er et absolutt bevis p atden praktfulle gudinnen inne i deg gjerne vil at du skal over-late styringen til henne heretter. Jeg sier dette med stor overbe-visning fordi jeg har levd lenge nok til vite at det ikke finnesnoen sammentreff som er helt tilfeldige. Hvis du ikke haddetenkt alvorlig p forandre din holdning til livet, ville du ikkeha vrt her sammen med meg akkurat n.N, hva blir det til? Vil du bli eldre med nytelse og glede, eller

    vil du gi deg over til alderdommens forfall? Vil du holde fastved det gamle verdensbildet som gr ut p bekjempe krop-pen for f den til oppfre seg skikkelig? Vil du fortsette sette andre menneskers behov foran dine egne og bruke bear-beidet mat, sukker, koffein, bekymringer og ren viljestyrke somdrivkraft? Eller vil du ta av fra den veien som frer til sykdom,skrpelighet og redusert livskvalitet, og begynne leve modig,som om du virkelig mener det?Det er ingen grunn til vre redd for bli eldre. Dette er ikke

    noen antialdringsbok beregnet p vpne deg i krigen mot etstadig kende antall r og dessuten passer ikke krigsmeta-foren her. Hver gang du inntar en negativ holdning til noe, girdu det makt. I stedet for fle engstelse og motvilje ved tankenp bli eldre, skal du ta i bruk det magiske prinsippet som sierat nr du kjenner navnet p noe, har du makt ikke over det,

    16

  • men sammen med det, som forfatteren Starhawk sier. Da kandu bli en nytraliserende kraft. Du kan gjre aldring til en heltannen opplevelse. Da er du ikke gammel, og du er ikke ung. Dublir noe annet: en tidls gudinne.

  • 1Gudinner er tidlse

    Vi ber ikke om et langt liv. Vi ber om et gledefyltliv, og nr man fler glede, vil et langt liv som regelflge av seg selv. Vi kan ikke mle hvor vellykketet liv har vrt ut fra lengden, men ut fra hvor mye

    glede det har rommet.

    Abraham

    Min mor nrmer seg 90 r, men hun liker fortsatt kjrebil. Hun har en sittegressklipper som hun klipper ple-nen med minst n gang i uken, og hun har ingen problemermed styre utenom bedene som pryder den tre ml store ple-nen. Hun tar gjerne campingbilen nr hun skal manvrere seggjennom Bostons gater for spise middag sammen med meg.Det er faktisk ikke mer enn et par r siden mor kjrte camping-bilen tvers over USA sammen med sin venninne Anne, som varlitt eldre, og som nylig dde i en alder av 91. De ville s gjernese mammuttrrne i California. De to var ikke det minste engs-telige for kjre inn p en campingplass og sl seg til ro derfor natten. Personlig foretrekker jeg overlate plenklipping ogtett trafikk til andre, men jeg vet at nr jeg kommer opp i morsalder, kommer jeg til vre like aktiv som hun er n. Morog jeg er ulike p mange mter, men hun er mitt forbilde nrdet gjelder leve helt og fullt, og med glede og eventyrlyst. Avhenne har jeg lrt hvor viktig det er trene og ta vare p krop-pen s jeg kan gjre det jeg har lyst til i rene som kommer, istedet for kjempe mot den ene sykdomskrisen etter den andre.

    19

  • For sitere Esther Hicks og Abraham, er min oppskrift p densiste delen av livet mitt lykkelig, frisk, dd.1 Du er ikke dmttil tilbringe de siste mnedene dine med en oksygenslangeoppe i nesen. Du kan skrive om den historien!Som lege og sunnhetslrer vet jeg at du kan minimalisere

    muligheten for nedbrytende sykdom og tidlig aldring hvis dutar gode livsstilsvalg. Du trenger ikke oppleve god helse somen midlertidig utsettelse. Det er dinmedfdte rett. Du kan leggebort den intense overvkingen og slutte engste deg for atkroppen din kan finne p svikte deg nr som helst. I stedetkan du ta tilbake det naturlige, harmoniske forholdet til krop-pen din og leve med nytelse, glede og strlende velvre som endaglig realitet. Da kan du leve tidlst, med en gudinnes vitali-tet, og kroppen og sinnet ditt vil gjenspeile dette.

    ALDRING I CELLER, NYDANNELSE AV CELLER

    Selv om folk flest ikke er klar over det, befinner kroppen segkonstant i en tilstand av fornyelse. Cellene skiftes ut med jevnemellomrom. Gamle celler dr, og nye blir fdt. Det organet somraskest er i stand til gjendanne seg selv, er huden, men alleorganer gjennomgr den samme prosessen. Du har ikke densamme fysiske kroppen som du hadde for bare noen f r siden.Hver eneste celle er erstattet med nye.P en mte lever vi et liv med begrenset holdbarhet. Ytterst

    p kromosomene vre sitter noen strukturer som kalles telome-rer, som er omtrent som lunter p dynamittgubber. Hver gangcellen deler seg, blir telomeren kortere, og nr den blir kortnok, fr ikke cellen lenger instrukser om kopiere seg selv,og da dr den. Men telomerer behver ikke krympe s fortsom de gjr. Forskning viser at et enzym som kalles telomerase,reparerer dem og forlenger dem litt, noe som kan tyde p at vifaktisk har evnen til reversere aldring ved bedre vr evnetil reparere og forlenge telomerene vre.2 Meditasjon basertp mindfulness (bevisst tilstedevrelse), trening og nye mter tenke p ser alle ut til ha en positiv innvirkning nr det gjel-

    20

  • der bremse aldringsprosessen.3 Studier gjennomfrt av fors-kere som Richard Davidson ved University of Wisconsin viserat praktisering av mindfulness skaper nye nervebaner i hjer-nen, noe som medfrer sterkere immunitet4 og bedre evne til hndtere stress og flelser.5 Og en nyere langsiktig studie somhar vart i tte r og fulgt personer over 50 r, viste at s litesom n time i uken med moderat trening kan minske risikoenfor utvikle kroniske sykdommer i betydelig grad. Moderattrening innebrer en time hver uke da du danser rundt, vaskerbilen din eller gr. Og selv de som hadde vrt stillesittende heltfrem til studien begynte, hadde resultater p linje med dem somhadde trent hele tiden.6 S hvis du vil ha spenstige nye celleri kroppen, m du nre dem ved gjre gunstige livsstilsvalg,som blant annet gr ut p opprettholde et positivt syn p degselv, ditt eget velvre og din egen verdi.Det er cellenes sammenbrudd som fremkaller de fysiske for-

    andringene vi forbinder med aldring, fra rynker til mindresmerter og plager. Den fysiske svekkelsen skyldes stort sett opp-hopinger av giftstoffer som resulterer i at cellene blir svakereog tar skade, og dermed oppstr det sammenbrudd i vev ogorganer. Den virkningen en slik opphoping av giftstoffer har pkroppen, forsterkes av at hinnene av bindevev rundt musklerog sener blir tettere og strammere det skyldes at bindevevetfr arrdannelser som flge av fysisk, flelsesmessig og mentaltstress (mer om dette senere). Som jeg nevnte i innledningen, vilaldringsprosessen pskyndes hvis man sitter og ligger for mye.Det er derfor man m bevege kroppen og oppleve jordenstyngdekraft nr man gr, dytter, trekker og beveger seg pandre mter. n grunn til at bevegelse er uendelig viktig, er atdet hjelper vsken i kroppen s den lettere kan transporteregiftstoffene til de organene som skiller dem ut. Inkontinens vilfor eksempel bli forsterket hvis man sitter mye, og det sammegjelder problemer med ereksjonen, hvilket er en av grunnenetil at menn ogs m bevege seg. Hvis giftstoffene i kroppenikke blir bearbeidet, vil det oppst sammenbrudd i cellene.Maten vr og omgivelsene vre inneholder giftstoffer som

    vi br unng s godt som mulig, men mange av giftstoffene

    21

  • som bidrar til aldringsprosessen, produseres i vr egen kropp.Stresshormoner som kortisol og adrenalin er der for at krop-pen kan gjre bruk av dem i tilfelle vi stter p en umiddelbartrussel mot vr fysiske sikkerhet. De gir oss rask energi s vikan lpe opp p en fjelltopp eller kjempe for livet. Nr nivetav disse hormonene blir kronisk forhyet p grunn av konstantemosjonelt og fysisk stress, forrsaker det inflammasjon i cel-lene, og dette er den viktigste rsaken til alle kroniske, degene-rerende sykdommer, inklusive kreft.En venn av meg opplevde en medisinsk krise, og jeg kjrte

    ham til legevakten og ble hos ham i flere timer mens legeneog pleierne behandlet ham og tok prver. Alle blodprvenevar normale, og etter noen lange, slitsomme timer p legevak-ten ble han sendt hjem med noe smertestillende. Neste morgenhadde jeg lagt p meg halvannen kilo. Kroppen min holdt til-bake vske som en del av en inflammasjonsprosess som for-skte redusere mengden av kortisol og adrenalin som sattigjen i systemet mitt etter stresset og pkjenningene dagen fr.Over tid kan emosjonelt og fysisk stress, for eksempel drligsvnkvalitet, vre sterkt nok til forrsake at vi legger p ossog holder p vekten, ved sette ned hastigheten p fordyel-sesprosessen. P en mte kan man si at mange kvinner brervekten av hele verden p kroppen ved at de emosjonelt ptarseg flelsesmessig stress fra menneskene rundt seg, slik ColetteBaron-Reid har ppekt i boken Weight Loss for People WhoFeel Too Much (Harmony, 2013).Oksidativt stress er en annen prosess som volder skade p

    kroppen over tid. Frie radikaler, biprodukter av stoffskiftet icellene vre, er molekyler som mangler elektroner, og som rei-ser gjennom systemet for finne celler som de kan tilrane segelektroner fra. De cellene som mister elektronene sine p dennemten, blir skadet, og s er det deres tur til legge ut p jaktetter elektroner som kan stabilisere dem igjen. Hvis kroppenikke har tilstrekkelig med antioksidanter til at den hele tidenkan motvirke skaden fra frie radikaler, vil den til slutt ikke vrei stand til reparere seg selv.Nr du velger sukkerholdig mat som gir midlertidig lindring

    22

  • for angst, sinne, tristhet, smerte og ubehag, styrker du samtidiginflammasjon og oksidativt stress i kroppen. Jeg snakker ikkeom frisk frukt, som inneholder fibrer og massevis av nrings-stoffer og antioksidanter. Du drukner antagelig ikke sorgenedine ved frtse i en skl med nyplukket blbr. Det sukke-ret vi inntar under stress, er som regel hyt raffinert. Det er detsukkeret som befinner seg i matvarer som mangler det protei-net eller fiberinnholdet som ville ha motvirket den biokjemiskevirkningen av sukkeret p kroppen. Den raske energien fra suk-ker gjr kanskje at du fler deg vel i yeblikket, men sjoko-ladeplaten, muffinsen eller vinen kan f insulinet til skyte ivret, og dette skader LDL (low-density lipoprotein)-koleste-rolet. Det klisne, skadde LDL-kolesterolet beveger seg gjennomblodrene dine og utlser enda mer inflammasjon, helt til det tilslutt klistrer seg fast til veggene og danner forkalkninger somskaper innsnevringer, og til syvende og sist ker risikoen forAlzheimer, diabetes, artritt, hjerteattakk og slag. I tillegg vil gly-kemisk stress fra selv lett forhyede blodsukkerverdier resul-tere i at immuncellene sender ut inflammatoriske kjemikaliersom cytokiner, som igjen vil skade veggene i blodrene.Et overskudd av fett rundt innvollene (magefett) skaper ogs

    inflammasjoner som gir deg den typen smerter og ubehag somfr deg til droppe kveldsturen og i stedet krype sammen isofakroken med en porsjon iskrem. Inntak av raffinert sukkerutlser betaendorfiner, som demper smerten og gir en midlerti-dig flelse av velvre, men en livsstil med mye sukker og stil-lesitting frer til en ond sirkel av inflammasjon og oksidasjon.Den runde magen skyldes ikke alderen, men viser at sukkerinn-tak og inflammasjon har ftt taket p deg. Den er et tegn p atdu br bringe en ny versjon av deg selv inn i verden en tid-ls gudinne som opplever s mye godt og gledelig at hun ikkehar behov for gi etter for den kortvarige, overfladiske nytel-sen som flger med sukker og alkohol.Selv om aldringseffektene som flger med et regelmessig

    alkoholinntak, er lett synlige, skjer mye av skaden p et dypereniv i kroppen. Hjernens nettverk for fremstilling av dopamin,som er et naturlig middel til lindre smerte og skape velvre,

    23

  • slutter fungere ordentlig. Med tiden begynner du fle degverre nr du er edru, enn du gjorde fr drikkevanene fikk inn-pass hos deg. Bare ett glass l eller vin fr humret til stige,og man fler seg betydelig bedre en kort periode, men s begyn-ner syklusen forfra igjen. Selvsagt vil det ikke ta livet av deg omdu spiser litt stt en gang imellom eller tar et glass vin av og til.Sunne ritualer som omfatter slike gleder som spise noen styk-ker riktig god sjokolade eller nyte et glass god vin, er faktisk endel av det gode liv. Men ubegrenset inntak som et middel til dempe smerte du ikke nsker fle, er noe helt annet. Er detvirkelig sukker du har behov for, eller er det et bedre liv? Leterdu etter godt humr i en flaske vodka, eller nsker du finne etlivsgrunnlag som gir deg glede? Driver du selvmedisinering for undertrykke de ubeleilige, vanskelige flelsene dine? Det ermye bedre rense dem ut og gi slipp p dem s du kan opplevevedvarende glede, som en lykkelig toring!Utrensning og avgiftning er flott. Det skaper god helse og

    minner oss p hvor godt det kjennes f avfallet ut av syste-met s vi kan vende tilbake til en naturlig flelse av vel-vre. Men de fleste av oss foretar en slik avgiftning som enslags straff fordi vi har vrt slemme, og det er ikke en tid-ls innstilling. Tanken er: Jeg var slem og spiste for myegodt i ferien, s n m jeg straffe meg selv med en skik-kelig tff avgiftning. Du trenger ikke gjennomfre en firedagers avgiftningskur som pfrer deg migrene og influensa-lignende symptomer. Du kan rett og slett velge begynne pro-sessen med vende tilbake til et rent kosthold og et godt liv,vel vitende at du kanskje kommer til fle deg litt tufs noendager mens alle giftstoffene forsvinner fra kroppen din. Mensdette ubehaget str p, kan du se frem til den dagen da duikke lenger fler deg oppblst, plages av diffuse smerter ogmangler energi, men i stedet fler deg full av liv og humr.Glem forestillingen om at avgiftning skal vre en straff, ogkonsentrer deg i stedet om gleden ved ta vare p deg selv,lytte til behovene dine og spise friske, sunne matvarer. Tenkp hvor godt det fles g ls p en roteskuff eller et rote-kott, og ikke minst gleden over all den ledige plassen du fr

    24

  • etterp. Det samme skjer i kroppen din nr du renser ut altslet.All den sppelmaten du spiser, og alle de helseundergravende

    budskapene og atferdsmnstrene du stadig gjentar, kommer til kreve sin toll hvis du ikke innrmmer at det er p tide utvises mye omsorg for og kjrlighet til deg selv at du er villig til kutte ut de adrenalindrevne vanene dine. Da vil du oppdage atdu har mye mer kontroll over helsen din enn du selv har vrtklar over. Gerontologen Michael F. Roizen har utfrt forskningsom viser at du kan ke bde livskvaliteten og livslengden ved innta en positiv holdning og til og med bare begynne bruketanntrd!7 Noen av endringene kan forekomme vanskelige nrdu skal utvikle nye vaner og innpasse nye aktiviteter i den travletimeplanen din, men utbyttet kan vre helt fantastisk.

    IKKE FLERE SENILE YEBLIKK

    Alle vil gjerne at helsen skal holde livet ut. Mange kvinnerer ikke bare redde for miste helsen og utholdenheten, ellerutseendet de frykter ogs for demens, som er den fysiske svek-kelsen av hjernen. Det virker som om det kommer daglige nyerapporter om hvor mange eldre mennesker som har en god,fysisk helsetilstand, men som opplever et kognitivt forfall ellerhar utviklet Alzheimers sykdom. Det man ikke snakker s myeom, er at vi kan gjre mange livsstilsendringer som bidrar til beskytte hjernens helse. Det forskes mye p demens, men hvor-for ikke velge en livsstil som forebygger sykdommen i utgangs-punktet, i stedet for vente p en behandling?Det vi vanligvis omtaler som stress mentalt, fysisk, flel-

    sesmessig og ndelig utlser faktisk inflammatoriske kjemi-kalier i hjernen og kroppen, og disse frer til en svekkelse avhukommelsen. Enten stresset skyldes for mye sukker i kosthol-det, kroniske bekymringer eller mangel p svn, vil det uansettfre til nedbryting av cellene. Heldigvis har du evnen til snuutviklingen. Du kan lese om hvordan man hndterer stress,men lese om det og planlegge at du skal begynne prakti-

    25

  • sere stresshndtering i nr fremtid, frer ingen steder hen. Dutrenger daglige, sunne vaner som styrker immunforsvaret, sen-ker kortisolnivene og inflammasjonen, underbygger hjernenshelse og fr deg til fle deg frisk og glad. Slike vaner kanomfatte regelmessig bevegelse, reise seg fra sittende stillingmed jevne mellomrom i lpet av dagen, spise hyggelige ml-tider sammen med gode venner, danse, puste dypt, strekke utbindevevet ved hjelp av yoga eller andre velser, roe ned flel-sene dine og dempe aktiviteten i hjernen gjennom meditasjon,ta kosttilskudd med antioksidanter eller gjre noe helt annet.Det er nok av andre mter styrke hjernens helse p, og vi skalsnakke mer om det senere.Hvis du str midt i et rom og lurer p hvor du har gjort av

    mobiltelefonen din, m du ikke si at du tror du begynner blisenil. Kognitivt forfall er ikke en normal del av aldringsproses-sen. Det du antagelig opplever, er mental overbelastning somflge av at du forsker sjonglere med for mange oppgaver pn gang, og at du ikke f nok kvalitetssvn mer om det ogssenere. Ord har en sterk pvirkningskraft. Ikke snakk deg selvtil tro at hjernen din er i ferd med falle fra hverandre barefordi du har rundet 40. Legg deg til en tidls og sunn innstil-ling, s du kan programmere cellene dine til vre tidlse ogsunne, de ogs.

    EN TIDLS INNSTILLING

    Mentale vaner har stor betydning for helsen og livslengdenvr. Den bermte Ohio Longitudinal Study of Aging and Reti-rement (OLSAR), utfrt av gerontolog og epidemiolog BeccaLevy, viste at mennesker med positive innstillinger til ald-ring lever gjennomsnittlig syv og et halvt r lenger enn men-nesker som ikke har en slik holdning. Folks syn p aldringhadde faktisk strre innvirkning p livslengden, bde i nega-tiv og positiv retning, enn lavt kolesterol eller lavt blodtrykk,som ker livslengden med fire r, eller en lav kroppsmasse-indeks (KMI). Positive holdninger hadde til og med strre

    26

  • innvirkning enn ikke ryke, som forlenger livet med trer.8

    Med andre ord, troen p de positive aspektene ved aldringhar en sterk innvirkning p biologien, og dermed ogs p hvorlenge du lever. Hvis denne informasjonen hadde vrt en medi-sin, ville det ha vrt uetisk ikke foreskrive den! En annenstudie ble gjennomfrt med personer i alderen 60 til 90 r for bestemme svingtiden hos dem det vil si hvor lenge fotener over bakken nr man gr. Svingtid mler balanse og kanavdekke at noen er i ferd med bli skrpelig. Begge gruppenei studien ble bedt om g et stykke, slik at svingtiden dereskunne mles og brukes som utgangspunkt. Deretter spilte del-tagerne et enkelt dataspill. Det de ikke visste, var at den frstegruppen fikk et spill som inneholdt skjulte positive meldin-ger som klok, skarpsindig og dyktig, mens den andregruppen fikk et spill med underliggende negative budskap somsenil, avhengig og syk. Etter at de hadde spilt dette spil-let, gikk svingtiden i gruppe to merkbart ned. De gikk som omde virkelig skulle vre senile, avhengige og syke. Menden frste gruppen kte sin svingtid. Denne forandringen lot til skyldes ene og alene de ubevisste tankene de gjorde seg, ogden yeblikkelige innvirkningen disse tankene hadde p krop-pens funksjoner.9

    Hvor betydningsfulle er holdningene vre til aldring og det bli eldre? I sin klassiske bok Mindfulness (Addison-Wesley,1989) forteller Harvard-professor Ellen Langer hvordan hungjennomfrte en bermt studie av menn i 70- og 80-rsalderen.Hun fikk den ene gruppen til leve som om de skulle befinneseg i 1950-rene, da de var i sin beste alder de s fjernsyns-programmer fra den tiden, hadde bilder av seg selv i sine vel-maktsdager hengende p veggene, leste blader fra den epoken,og s videre. En kontrollgruppe ble tatt ut av sin daglige rutine,men de fikk ingen pminnelser om hvordan tilvrelsen haddevrt da de var unge. Fr studien begynte, ble mennenes hr-sel og syn underskt, blodtrykket ble mlt, og lungekapasite-ten ble testet. Det ble ogs tatt bilder av dem. Etter to uker bleunderskelsene gjentatt. Mennene som hadde gjenopplevd

    27

  • ungdommen sin, s gjennomsnittlig ti r yngre ut. Hrsel, syn,lungefunksjon og andre funksjoner og mlinger var ogs blittdramatisk mye bedre. De flte seg mye mer vel, og da de forlotinnkvarteringen, bar de sin egen bagasje alle sammen som desunne og friske mennene de husket at de kunne vre. Kontroll-gruppen viste ingen forandringer.Her er enda et eksempel p forskning som sttter en tid-

    ls innstilling. Den bermte langtidsstudien av nonner som bleinnledet ved University ofMinnesota i 1986 og fremdeles pgri dag, tar for seg kvinner som gikk i kloster da de var i begyn-nelsen av 20-rene. Hensikten er avgjre hva som skiller dekvinnene som utviklet Alzheimers sykdom da de var i 80-rene,fra dem som opprettholdt en sunn og frisk hjernefunksjon. Allenonnene hadde skrevet et selvbiografisk essay like fr de bleopptatt i ordenen. Bare ti prosent av dem som hadde skrevet etessay rikt p lingvistiske perler, energiske beskrivelser og kom-plekse sprklige strukturer, utviklet Alzheimer, mens 80 pro-sent av dem som hadde skrevet nkterne, enkle essays, fikk syk-dommen. Denne studien tyder p at de av oss som er livlige ogengasjerte, gr helt og fullt inn i det vi opplever, og gleder ossover vr egen kreativitet, beskytter hjernens helse.10 Det er fan-tastisk at vi har s mye kontroll over vr egen helse og vrt egetvelvre! Og n skal du f noen helt uventede nyheter fra densamme studien: Obduksjoner viste at de nonnene som haddegledet seg over livet og ikke viste noen tegn p demens, haddeakkurat like mange forkalkninger i hjernen som de mindre liv-lige nonnene som penbart hadde vrt demente fr de dde.Les den siste setningen om igjen, er du snill. Den er et bevis pat en sunn bevissthet og nd kan eksistere i en kropp som slettikke er perfekt. Det er dette som er styrken ved en tidls inn-stilling.

    28