INNOVASJONSKONFERANSEN 2015

«PASIENTENS HELSETJENESTE»

Scandic Hell Hotell, Værnes 19. november

0800 - 0930

Registrering

0930 - 0940

Kunstnerisk innslag

FÅ INNSIKT SKAP KULTUR

0940 - 1000

Veien til pasientens helsetjeneste

1000 - 1030

Med pose på magen - Og hva så?

1030 - 1100

Skråblikk fra et sykehusmottak

1100 - 1130

Pause

1130 - 1200

Å bygge gode lag med pasienten i fokus

1200 - 1230

Innovasjon - Når eit heilt fylke løfter i flokk

1230 - 1250

Helsevesenets «prosjektpest»

1250 - 1300

Kunstnerisk innslag

1300 - 1400

Lunsj

1400 - 1430

Mennesker, holdninger og kommunikasjon

PROGRAM

SKAP VERDITENK NYTT

1430 - 1450

Kommunikasjon - Et avgjørende klinisk verktøy som må trenes og veiledes

1450 - 1510

«Hvorfor har ingen laget dette før?»

1510 - 1530

Global innovasjon som redder liv

1530 - 1600

Pause

1600 - 1640

Nyskaping, tilpasning, likeverd

1640 - 1720

Et brennende engasjement for en bedre verden

1720 - 1730

Avslutning

1730 - 2000

Tapas og hyggelig samvær

ÅPNING

VEIEN TIL PASIENTENS HELSETJENESTE

Anne Grethe Erlandsen, statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringen legger denne høsten frem to sentrale dokumenter som vil bidra til å forme morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Den første av disse er Nasjonal helse- og sykehusplan, deretter regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Veien til pasientens helse- og omsorgstjeneste må brolegges med ny kunnskap, ny teknologi og nye arbeidsprosesser. Det er viktig at dette skjer i nær samhandling med pasienten og dens pårørende.

0940 - 1000

FÅ INNSIKT

MØTELEDER

Marte Lauvsnes, leder for Plan og utvikling i Sykehusbygg HF

Marte Lauvsnes har 18 års erfaring fra St. Olavs Hospital som spesialsykepleier, undervisningssykepleier og oversykepleier. De siste 18 år har hun vært sykehusplanlegger i RIT2000/Helsebygg, Medivi AS og SINTEF. Hun har spesielt arbeidet med tidligfaseplanlegging, strukturer i sykehus, samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, forholdet mellom bygg og virksomhet og tilrettelegging for gode omgivelser for brukerne.

MED POSE PÅ MAGEN - OG HVA SÅ?

Ingrid Anette Hoff Milkersen

Ingrids historie handler om en lang, krevende og utmattende reise – fysisk og mentalt - helt til verdens ende og tilbake igjen. Det er reisen tilbake hun vil fortelle om. Hvordan det er mulig å snu pasient- og offerrollen til å bli et forbilde, hvordan snu tabu og skam til styrke og endring?

Ingrid fikk påvist Morbus Crohn da hun var 15 år og en talentfull håndballspiller. Hun har vært gjennom rundt 30 operasjoner, utallige sykehusdøgn og unevnelige plager før, under og etter. Hun fikk valget mellom livet med utlagt tarm – pose på magen – og ikke noe liv. Ingrid har vært rundt på mange sykehus og fortalt helsepersonell hva som er viktig for pasienter som henne. Hun har også vært til Chicago og møtt de høye herrer i legemiddelindustrien.

BRUKERE - VÅRE VIKTIGSTE ENDRINGSAGENTER

SKRÅBLIKK FRA ET SYKEHUSMOTTAK

Eivind Lilleås, kommuneoverlege i Surnadal kommune, tidligere lege og spesialist ved Orkdal Sjukehus

«Jeg er sykehuslege og prøver å gjøre en god jobb, men må daglig forholde meg til et organisatorisk uføre. Jeg jobber i et system hvor ting gjøres på en ineffektiv og håpløs måte. Det medfører at jobben jeg gjør ofte blir middelmådig, og det tærer på motivasjon, humør og livsgnist.»

Ett utsnitt av artikkelen «Skråblikk fra et sykehusmottak», som Eivind Lilleås forfattet til Tidsskrift for Den norske legeforening da han fortsatt jobbet som lege ved Orkdal Sjukehus. Han beskriver hverdagen ved et vanlig norsk sykehus på en slik måte at tusenvis av legekolleger, annet helsepersonell, pasienter og pårørende har latt seg begeistre, sjokkere og har delt artikkelen. Eivind Lilleås forteller historien.

1100 - 1130

1000 - 1030

1030 - 1100

PAUSE

SKAP KULTUR

Å BYGGE GODE LAG MED PASIENTEN I FOKUS

Per Skaugen Bleikelia, direktør ved Ringerike sykehus

Da han overtok direktørjobben på Ringerike sykehus, kom han til et sykehus med mange problemer og som var i et stort økonomisk uføre. Han klarte å snu det negative til det positive. Han har skapt lagånd og fellesskapsfølelse. Nå leverer sykehuset på alle fastsatte mål, er i økonomisk balanse og de ansatte er storveis fornøyde!

Per Skaugen Bleikelia har vært direktør ved Ringerike sykehus siden 2011. Han fikk Fagforbundet pris som årets arbeidsgiver i 2012 og Legeforeningens lederpris i 2014. Han kaller seg forresten ikke direktør, men «ansvarlig tilrettelegger». Da han selv ble rammet av sykdom, forsto han hva sykehus faktisk handler om; det gode møtet mellom behandler og pasient. Han brenner for pasientene, sykehuset og veien inn i fremtiden. Bleikelia har lang fartstid i Helse-Norge, blant annet som ekspedisjonssjef for tre statsråder i Helse- og omsorgsdepartementet.

1130 - 1200

LEDERE HAR ORDET

INNOVASJON - NÅR EIT HEILT FYLKE LØFTER I FLOKK

Anne Karin Hamre, fylkesmann i Sogn og Fjordane

Vegen frå pilot til at mange tek i bruk nye løysingar, kan vere lang og krokete. Sogn og Fjordane har mange små einingar med avgrensa ressursar til å drive utviklingsarbeid. Men gjennom IT-forum, spleiselaget mellom offentleg sektor, næringslivet og FoU-verksemder, har fylket gang på gang synt at det er mogleg å få til nyskaping og å gjennomføre store, felles satsingar. I juni 2014 var elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgstenestene på plass i alle dei 26 kommunane. Med IT-forum som pådrivar satsar kommunane i Sogn og Fjordane no på velferdsteknologi.

1200 - 1230

HELSEVESENETS «PROSJEKTPEST»

Aksel Tjora, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU

Aksel Tjora har ledet et forskningsprosjekt som skulle undersøke spredningen av anvendelser innen telemedisin og e-Helse i Norge. Det er ikke innovasjon før resultatene er nyttiggjort, sier Tjora. Våre forskningsresultater viser at mange av prosjektene ender som kun prosjekter, uten at resultatene blir tatt i praktisk bruk. Helsevesenet går glipp av både medisinske og driftsmessige gevinster som følge av dette, mener han. Hva skal til for at helsevesenet i større grad klarer å nyttiggjøre seg resultater fra de beste prosjektene? Aksel Tjora har interessert seg for helsevesenets bruk av teknologi i en årrekke.

1230 - 1250

MENNESKER, HOLDNINGER OG KOMMUNIKASJON

Oddvar Johnsen, innehaver Oddvar Johnsen AS

Pasientopplevelsen kan påvirke både kvalitet og kostnader i helsetjenestene. Hvorfor er noen flinkere til å fokusere på pasientopplevelsen og kommunikasjon enn andre? Oddvar Johnsen har i mange år jobbet med kundeservice, kommunikasjon og mennesker. Johnsen har vært og er engasjert av flere av landets største bedrifter. Han har en eventyrlig formidlingsevne, kombinert med kunnskap og dagligdagse eksempler på hvordan vi bedre kan behandle mennesker. Kanskje får vi noen nyttige tips, og kanskje møter vi oss selv litt i døra?

1400 - 1430

KUNSTNERISK INNSLAG

1300 - 1400

1250 - 1300

LUNSJ

TENK NYTT

KOMMUNIKASJON – ET AVGJØRENDE KLINISK VERKTØY SOM MÅ TRENES OG VEILEDES

Pål Guldbrandsen, professor ved Institutt for klinisk medisin, UiO og seniorforsker ved Ahus

Pål Gulbrandsen er tidligere allmennlege og spesialist i samfunnsmedisin. De siste 20 årene har han forsket på lege-pasientforholdet. Gulbrandsen har vært sentral premissgiver for et av de første sykehusbaserte kommunikasjonslaboratorier i Europa samt selskapet Somsagt AS, som leverer kommunikasjonstrening til helsepersonell.

Guldbrandsen ble innovatør som resultat av frustrasjon med «tingenes tilstand». Ingen er uenig i at god pasientkommunikasjon er viktig, sier Guldbrandsen. Problemet er at helsetjenesten ikke gjør jobben som skal til for å sikre virkelig god pasient-kommunikasjon. Kommunikasjon må her forstås som noe langt mer enn «høflig oppmerksomhet». God pasientkommunikasjon må trenes og veiledes. Dette er avgjørende for presis diagnostikk og for at pasienten skal kunne medvirke i beslutninger og ivareta seg selv, sier Gulbrandsen.

1430 - 1450

INNOVASJONSHISTORIER

«HVORFOR HAR INGEN LAGET DETTE FØR?»

Halvor Wold, medgründer og daglig leder AssiTech AS

Det er lett å komme med idéer og være innovativ, men for å lykkes med innovasjon, er det viktig å klare å gjennomføre. Trappehjelpemiddelet «AssiStep» startet med at en gruppe studenter ved NTNU lot seg inspirere av InnoMed prosjektet «Bevegelsesforstyrrelser» og tenkte: «Dette MÅ noen gjøre noe med, og hvorfor skal ikke det være oss?» De etablerte bedriften AssiTech AS som de videreførte etter studiene, og «trapperullatoren» har nå kommet med i Hjelpemiddeldatabasen til NAV og vekker oppsikt både nasjonalt og internasjonalt.

1450 - 1510

GLOBAL INNOVASJON SOM REDDER LIV

Tor Inge Garvik, industridesigner/leder for produktutvikling, Laerdal Global Health

Hvert år dør omkring 280 000 kvinner og mer enn 3 millioner nyfødte i forbindelse med fødsel av årsaker som kan forhindres. Altfor mange opplever at en kvalifisert og rett utstyrt fødselshjelper ikke er til stede på fødselsdagen.

Laerdal Global Healths visjon er at ingen skal dø eller skades unødvendig i forbindelse med fødsel. Selskapet arbeider innenfor sterke globale allianser for å utvikle og gjøre tilgjengelig løsninger som i kvalifiserte hender vil kunne redde hundretusener av nyfødte og mødre hvert år.

1510 - 1530

1530 - 1600 PAUSE

SKAP VERDI

NYSKAPING, TILPASNING, LIKEVERD

Bernadette Nirmal Kumar, direktør ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI)

Bernadette Nirmal Kumar er utdannet lege fra India, og har doktorgrad i samfunnsmedisin fra Universitetet i Oslo (UiO). Hun har flere års internasjonal erfaring blant annet fra jobb i UNICEF, WHO, WFP, Verdensbanken og NORAD. Hun har blant annet jobbet i Sør-Sudan, Somalia, Kenya, Vestbredden og Gaza, Nord-Korea og Kina. Foruten direktørjobben i NAKMI, er hun i dag bl.a. styremedlem i Helse Sør-Øst RHF og medlem i HelseOmsorg21-rådet.

Den økte globaliseringen har bidratt til å sette helsespørsmål på dagsordenen. Globalisering, migrasjon og «utvidelsen av Europa» skaper større og større mangfold. Samfunnet endrer seg stadig i forhold til alder, etnisitet og bosted blant annet. Dagens utfordringer er å kunne forholde seg til et stadig økende mangfold i en tid preget av effektivisering, innstramninger og standardløsninger. Prinsippene for behandling er likt, stiller høyere krav til kompetanse, sykdomsforståelse og forkunnskaper, språk, kommunikasjonsferdigheter og tid. For å kunne respondere på individuelle behov er nyskaping og tilpasning av tjenester helt avgjørende. Brukernes egne ressurser og medvirkning er viktige bidrag for å kunne yte likeverdige helsetjenester.

1600 - 1640

INSPIRASJON

ET BRENNENDE ENGASJEMENT FOR EN BEDRE VERDEN.

Dr. Morten Rostrup, overlege og professor ved Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus

Lege og feltarbeider Morten Rostrup har i 20 år reist til hungersnød, naturkatastrofer og krigssoner for å redde liv. Han startet Leger Uten Grenser i Norge, og har vært president for Médecins Sans Frontières (MSF) International. Rostrup var også med på å motta Nobels fredspris på vegne av MSF.

Siden 1996 har han vært i Rwanda, Kongo, Tanzania, Angola, Sudan, Kosovo, Liberia, Afghanistan, Irak, Indonesia, Tsjad, Darfur, Kenya, jordskjelvet på Haiti, Libya, Syria, Egypt og Ukraina. Leger Uten Grenser er drevet frem av medisinere med et sterkt ønske om å bruke sin medisinske kompetanse for å berge liv i humanitære katastrofer, men det er også en historie om det å ta personlige valg, og skape en internasjonal bevegelse som må navigere i politisk meget krevende situasjoner og sikre god kommunikasjon på tvers av kulturer for å kunne yte best mulig medisinsk bistand. Rostrup vil dra oss med på en reise som kommer til å sitte igjen – lenge!

1640 - 1720

AVSLUTNING

1730 - 2000

1720 - 1730

TAPAS OG HYGGELIG SAMVÆR