Årsmelding 2009_web

www.hhb.no

2009

ÅrsmeldingBodø graduate school of Businesshandelshøgskolen i Bodø

2 Årsmelding HandelsHøgskolen i Bodø 2009

Det arbeidet over 80 ansatte ved HHB i 2009, og i løpet av dette året er det utdannet 3000 siviløkonomer og 22 doktorer siden dept. i 1983 gav klarsignal til å opprette handelshøgskolemiljøet i Nord-Norge. I tillegg er det ut-dannet tusenvis av øk/ad’ere og bachelorer siden beg-ynnelsen av 1971. Året har i grove trekk vært preget av arbeidet med Strategisk Handlingsplan 2009-13, satsning på høyere gradsstudier (master og Ph.D), internasjonali-

sering og intern om-organisering. I tillegg sendte HBO inn søknad om å bli det nye Univer-sitetet i Nordland (UiNo) utpå høsten.

I 2009 startet vi arbeidet med sosiale medier. På hhb.no etablerte vi den offisielle BLOGG for handels høgskolen, og undertegnede og prodekaner måtte venne seg til å skrive om aktuelle hendelser og synspunkter. Vi kan notere oss at temaer som NUPI samarbeid

om executive MBA, økt opptakskrav til bachelor i økonomi og ledelse, om rangeringsmetodikk av universiteter, for-skningssamarbeid med University of Ruhuna (Sri Lanka), studentpremiering og hederslister - for å nevne noen. Det er krevende å følge opp en blogg, men det er mer enn nok saker å skrive om. Problemet er heller at vi også skulle ha vært på Facebook også..

Når jeg nå tar et tilbakeblikk på 2009 er det med stolthet. Vi er på rett vei til å bli en mer internasjonal handelshøg-skole. Jeg har laget en liste over saker som jeg er særlig stolt av på HHB's vegne:

• Vi igangsatte MBA-HHB Helgeland med topp søkning.

I tillegg videreførte vi de etablerte MBA-HHB programmene i Bodø og Tromsø. Vi fortsatte sam-arbeidet med høgskolene i Harstad og Navik om eksisterende og fremtidige masterprogrammer.

• Våre executive MBA programmer for Rostnef (Russisk olje/gass) og HelseNord RHF ble videreført, og fornøyde studenter uteksaminert.

• Nytt EMBA ble lansert: Business in the Russian High North, i samarbeid med NUPI og MGIMO Universitetet i Moskva.

• SVAIS; Senter for VirksomhetsArkitektur og Informasjonssystemer, ble etablert ved HHB.

• Ny programstruktur på bachelorprogrammer, med omstilling til 7,5 sp kursstørrelse, ble godt mottatt blant studentene.

• Vellykket innføring av poenggrense ved opptak på bachelor i økonomi og ledelse, og søkningen til det nye bedriftsøkonomstudiet gikk over all forventning.

• HHB på topp i entreprenørskap, og to av våre forskere rangert som nr. 3 og 34 blant verdens mest produktive entreprenørskapsforskere.

• Et forskningens topp år med fordobling av antallet publiseringer til 43,7 poeng.

• Nordområdesenteret har markert seg som en avgjørende FoU-aktør for næringslivet med vellykkede konferansene som Leverandørkonferansen og Arctic Sea Tour som eksempler på suksessen til senteret.

• HHBS og studentenes ulike arrangementer som nettverkskonferansen, karrieredagen og tidsskriftet Innova var knallsuksess.

• HHB befestet sin posisjon som næringslivets handelshøgskole med samarbeidsavtaler med over 30 bedrifter.

• HHB ble opptatt som medlem i EFMD familien og søknad om internasjonal EQUIS akkreditering som handelshøg-skole ble ferdigskrevet.

• Forskning på nordområdene ble ytterligere forsterket ved HHB’s ledelse og deltagelse i to store NFR prosjekter tilknyttet Forskningsløft Nord; Reiseliv/turisme og kommersialisering av teknologiforskning.

• HHB ble kåret til klar ener, og norgesmester, i en analyse blant handelshøgskolemiljøene i fokus på etikk og samfunnsansvar.

• HHB fikk finansiert sin el-bil forskning i samarbeid med Moving City; "Klar for Elbil". Dette er en milepæl i HHB's satsning på miljøforskning.

Vi har hatt fire disputaser i 2009. Dette var 1) Frode Kjærland innenfor bedriftsøkonomisk analyse, 2) Tatiana Maximova-Mentzoni innenfor markedsføring/management, 3) Hugo Skålsvik innenfor service management, og 4) Svein Oskar Lauvsnes i finans.

Strategiforum HHB arbeidet ferdig en Strategisk Handlings-plan for perioden 2009-13: ”Fra siviløkonomutdanning til internasjonal handelshøgskole i nordområdene”. Prosessen startet på våren 2008 der hele staben reiste til Budapest på strategisamling og ble avsluttet med intern høring og presentasjon på personalmøte høsten 2009. Ut av dette kom det endringer som så ble baket inn i planen. Den nye visjonen til HHB er:

HHB skal utvikle kreative, kritisk tenkende, handlekraftige og internasjonalt orienterte talenter.

HHB skal være et internasjonalt anerkjent handelshøgskole-miljø som• skal være ledende på bedriftsøkonomisk forskning om

nordområdene• er blant de fremste på økologisk økonomi og etikk,

entreprenørskap og innovasjon og økonomistyring i kontekst internasjonalt

• tilbyr master- og PhD-program på toppnivå• fokuserer på tverrfaglig integrasjon

Ut av denne visjonen er det utarbeidet strategier for områdene utdanning, forskning, Ph.D programmet,

Fokus på strategi, internasjonalisering og nordområdene

Frank LindbergDekanus

Årsmelding HandelsHøgskolen i Bodø 2009 3

Siden 15. november 2009 har jeg hatt det privilegium å være prodekan ved HHB med ansvar for undervisning. Dette ansvarsområdet innebærer å ta ledelsen i å ivareta

kvaliteten på undervisningen ved våre bachelor- og masterstudier og følges opp gjennom å være leder for studie-kvalitetsutvalget (SKU) ved HHB.

Ved HHB har vi alltid hatt fokus på å etablere og holde fast ved gode kvalitets-rutiner. Dette gjør at tilbake-meldingene

fra studentene stort sett er svært positive med tanke på innhold, framdrift og pedagogiske opplegg i de forskjellige studier og emner. Det betyr ikke at det ikke er betydelige og

formidling og relasjoner, internasjonalisering, samt personal og organisasjon. I årene som kommer vil HHB styrke sin internasjonale posisjon ved å videreutvikle sine forskningsstrategiske spydspisser, satse på økt utdanningssamarbeid, og være et sentrum for Nordområde-satsning. Det blir også sentralt at HHB videreforedler sine utvalgte forskningsgrupper, sentra og utdanningsprogram mot et europeisk toppnivå. Det er et mål at HHB skal øke andelen fremragende professorer og kvinner i faglige stillinger betraktelig. På sikt skal det være 20 professor-ater besatt, og antallet internasjonale publikasjoner og forskningsproduksjon vil da stabiliseres på minimum 50 publiseringspoeng pr år. Det er også en prioritering å utvikle SiB AS til en slagkraftig randsone for økonomiforskning i HHB miljøet.

I 2009 ble det etablert nye forskningsgrupper som erstattet tidligere faggrupper. I tillegg fikk den tidligere faggruppen for informatikk et nytt senter; Senter for Virksomhetsarkitektur og Informasjonssystemer (SVAIS). Det gjenstår nå å klargjøre hva slags forskningsstrategiske prioriteringer hver enkelt for-skningsgruppe og senter nå ønsker seg fremover. Følgende organisatoriske enheter ble opprettet.

Fagstaben ved HHB er organisert i fire senter og seks forskningsgrupper:

Senter: Nordområdesenteret (NOS)Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SiB AS)Senter for Økologisk Økonomi og Etikk Senter for Virksomhetsarkitektur og Informasjonssystemer (SVAIS)

Frode KjærlandProdekanus undervisning/førsteamanuensis

Forskningsgrupper: Regnskap og økonomistyring i kontekst Ledelse og organisatorisk Kompleksitet Logistikk og transportøkonomi Entreprenørskap Ledelse og markedsføring i opplevelsesøkonomien Bedriftsøkonomisk analyse

I 2009 ble EQUIS søknaden skrevet, og dekan og prodekan reiste til Wien på EFMD’s deans and director meeting for å møte denne familien av internasjonale handelshøgskoler. Vi hadde også møte med EQUIS sjefen Urgel, og EQUIS prosessen blir svært viktig for fremtidig internasjonalisering ved HHB. Vi mener bestemt denne akkrediteringen kommer til å være avgjørende for HHB som internasjonal han-delshøgskole i fremtiden.

2009 var året der de store fusjonsdiskusjonene ble igang-satt. Det berømte Nordlandsutvalget (publisert 27.01.2010) kom med lekkasjer som mer enn antydet forslag om å fusjonere alle høgskolene i Nordland. Reaksjonene fra Troms Fylkeskommune, UiT, samt Narvik politikere lot ikke vente på seg. Mest oppsiktsvekkende reaksjon var nok motstanden fra enkelte miljøer om det kommende universitetet i Nord-land. Mange mente at man burde gå for universitetet i Nord-Norge umiddelbart.

Handelshøgskolen i Bodø er et senter for høyere økonomisk og administrativ utdanning og forskning i og for nordområdene, med et globalt perspektiv. I 2009 har det vært et spesielt fokus på nordområdene og utvikling av relevante kunnskapsmiljøer for og i nordområdene. Vi vil derfor takke næringslivet for bistand i denne satsningen! Ved HHB har det vært jobbet med å videre utvikle utdannings- og forskningsprogrammer sammen med universiteter i Russland, USA og Canada.

En kommentar til kvalitetsarbeidetviktige utfordringer vi står ovenfor. Nettopp det at vi nå har en prodekan med ansvar for undervisning viser nok det.

Kvalifikasjonsrammeverket. Våren 2009 fikk Norge et nasjonalt kvalifikasjons rammeverk for høyere utdanning. Dette innebærer at institusjonene skal utforme læringsutbyttebeskrivelser i fag- og studie-planer innen utgangen av 2012. Hensikten med et kvalifikasjonsrammeverk er blant annet å fremme mobilitet ved å lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landeg-rensene og gjøre kvalifikasjonene mer forståelig for yrkes-livet og andre utdanningsinstitusjoner. Med beskrivelser av studier og emner som forklarer hva kandidaten kan på ulike nivå dreies oppmerksomheten fra undervisning og “input” til læringsutbytte og “output”. Ved HHB er vi godt i gang med å følge opp dette og vi bestreber oss på å være i ”forkant” ved å ha alle slike beskrivelser klare godt før fristen. I denne prosessen søker vi å få fram det utbytte vi vil at studentene skal ha av HHBs studier og emner.

SKU 2009. SKU HHB har et kontinuerlig fokus på å følge opp evt. ”brister” i kvaliteten. Sentralt er midtveisevalueringer og sluttevaluering. I forbindelse med midtveisevalueringer vil jeg nevne at det er en fornøyelsene å treffe engasjerte og


2009 har vært et særdeles aktivt år for Handelshøgskolen i Bodø både innen forsking og internasjonalisering. Mest gledelig er det at forskningsproduksjonen er fordoblet fra 2008 – fra 22.9 publiseringspoeng i 2008 til 45.3 i 2009. HHB er sammenlignet med andre avdelinger/fakultet ved Høgskolen i Bodø det fakultetet som desidert publiserer mest. Også når vi sammenligner oss nasjonalt kommer vi

godt ut når det gjelder antall publikasjonspoeng per forsker. HHB har tatt flere grep for å oppnå økt publisering på kort sikt og utfordringen i årene som kommer blir å levere på minst samme nivå, og helst stabilisere forsknings produksjonen på rundt 50 poeng per år. Etablering av forsknings grupper har vært avgjørende her og betydningen av disse forventer vi skal ha en enda større effekt framover. Økningen av stipendiater og større grad av mål rettet

forskningsgrupper og sentra forventes å gi en økning i forskningsproduksjonen for 2010. Våre forskere forventes å publisere i kanaler som gir publiseringspoeng, og likeledes forventes forskerne å lede stipendiater og yngre forskere.

Videre har HHB tatt en del strategiske grep i forhold til internasjonale bokprosjekt, som både gir god uttelling rent forskningsmessig, samt bidrar til en bedre utnyttelse av våre internasjonale samarbeidspartnere og i å identifisere flere attraktive partnere. Her kan nevnes en felles bokprosjekt med Ruhuna Universitetet i Sri Lanka, og med University of Texas i Austin, Texas. Forskerne ved HHB publiserer årlig et stort antall bøker og artikler i internasjonale journaler og deltar på mange internasjonale konferanser innenfor de ulike økonomiske fagene. Fagmiljøet er også kontinuerlig med i gjennom-føringen av internasjonale forskningsprosjekter. Handels-

Forskning og Internasjonaliseringhøgskolen ansatte bidrar i stor utstrekning med populær vitenskapelig formidling gjennom foredrag, kronikker og gjennom medvirkning i avis, radio- og tv program. Dette gir viktige faglige impulser til miljøet og representerer sentrale forutsetninger for at det vitenskapelige personale skal kunne gi god forskningsbasert undervisning.

Av internasjonal aktivitet nevnes arbeidet med å videre-utvikle utdannings- og forskningsprogrammer sammen med universiteter i Russland, Canada og USA. Første kull i Sustainable Management, i samarbeid med flere universiteter i Russland og i Ukraina, er godt i gang og de første vil fullføre våren 2010. Vi fortsetter det gode sam arbeidet med utvalgte land i Asia, og har hatt flere utenlandske studenter på master programmet enn tidligere. I løpet av 2009 disputerte 4 kandidater innenfor vårt dok-torgradsprogram, og vi har nå i alt utdannet 22 doktorer siden 2003. Det ble i løpet av 2009 arrangert 4 doktorgrad-skurs ved HHB. Deltagere her er både egne studenter og tilreisende fra andre institusjoner.

HHB, med sin sterke posisjon som forsknings- og utdannings institusjon i Norge, er nå godt i gang med prosessen for å bli EQUIS (European Quality Improvement System) akkreditert. Søknaden for første runde i akkrediterings-prosessen er nå levert og arbeidet fortsetter så snart vi får klarsignal til å fortsette prosessen. Ledelsen ved HHB vil derfor prioritere dette arbeidet de neste par årene – et arbeide som vil involvere både fagansette, administrativt ansatte, våre næringslivspartnere, og ikke minst studentene.Forskningsutvalget (FU) HHB bidrar til samordning og koordinering av forskningsinnsatsen for hele Handelshøg-skolen, herunder et særlig ansvar for ivaretakelse av forskerutdanningen, forskningsstrategi, publiseringsaktivitet og forskningsadministrasjon. FU-HHB har i 2009 hatt syv møter og behandlet 59 saker.

Utveksling av ansatte og studenter er et prioritert satsningsområde ved HHB og flere av våre ansatte og studenter har i 2009 hatt spennende og lærerike utenlands-opphold. Et eksempel på dette er samarbeidet med University of Alberta, Edmonton, Canada, og University of Texas at Austin, gjennom midler fra Partnerskapsprogram-met for samarbeid med Nord-America fra SIU.

reflekterte studenter som søker å være konstruktive i sine roller. I fortsettelsen er det viktig å bedre kunne følge opp det som kommer fram gjennom disse evalueringene. En sentral sak i 2009 har vedrørt klagebehandling. Vi ved HHB er glad for at det nå er foretatt en endring med hensyn til å oppgi opprinnelig karakter og evt annen informasjon i forbindelse med en klage til en klagekommisjon. Dette gjør at klagesensorer ikke ”famler” i blinde, men kan foreta en ny vurdering ut ifra mer tilgjengelig informasjon. Dette tror jeg ivaretar alles interesser bedre enn den gamle ordningen.

Masterutvalg.SKU har i vår nedsatt et masterutvalg som i løpet av høsten skal fremme konkrete forslag til nye studiemodeller basert

på en emnestørrelse på 7,5 studiepoeng for master-studiene ved HHB. Den viktigste grunnen for dette er å bli harmonisert med tilsvarende institusjoner, som NHH, for lettere å være tilpasset nasjonale standarder. Disse endringene vil først kunne bli implementert i 2011/12. I denne sammenheng søker vi også å gjøre MBA-studiene enda bedre.

Konkurransen om studentene. Det er ingen tvil om at vordende studenter har en tendens å søke til de etablerte store studentbyer som Trondheim, Bergen og Oslo. I denne konkurransen er det desto viktigere å ivareta topp kvalitet ved våre studier på alle nivåer.

Jan Oddvar SørnesProdekanus forskning/førsteamanuensis


Økonomi

Tidligere har bevilgningene til Høgskolen i Bodø fra Kunnskaps-departementet blitt gitt på grunnlag av historiske tall knyttet primært til et gitt antall studieplasser. Dette er nå lagt om slik at finansieringen avhenger av produserte studiepoeng, vitenskapelige publiseringer, uteksaminerte doktor-gradskandidater og FoU-virksomhet finansiert av EU og Norges Forskning-sråd.

regnskap regnskap endring 2009 2008 2008-2009

Inntekt fra bevilgninger 51 104 50 514 590 Salgs- og leieinntekt ord. virksomhet 1 045 1 408 (363)Inntekt fra bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet 25 680 16 883 8 797 Sum driftsinntekt 77 829 68 805 9 024 Lønn og sosiale kostnader (54 056) (49 819) (4 237)Andre driftskostnader (24 196) (17 676) (6 520)Kostnadsførte investeringer og påkostninger - Interne transaksjoner (1 406) (997) (409)Sum driftskostnad (79 658) (68 492) (11 166) Ordinært driftsresultat (1 829) 313 (2 142) Finanskostnader (1) 1 Resultat av ordinære aktiviteter (1 829) 312 (2 141) Avregninger Endring avsetning NFR 1 646 120 1 526 Brukt avsetning fra tidligere år 200 560 (360)Avsatt til senere år (988) 988 Sum avregninger 1 846 (308) 2 154 Periodens resultat 17 4 13

Tallene nedenfor inkluderer kostnader og inntekter knyttet til ordinær og eksternt finansiert virksomhet (tall i 1000 NOK):

Handelshøgskolens ordinære budsjettramme har de siste årene vært tilnærmet konstant, men vi har hatt en relativt sterk økning i bidrags – og oppdragsvirksomhet. For å beholde rammebetingelsene også for de kommende år har vi nå sterk fokus på rekruttering av nye studenter og tiltak som bedrer studiekvaliteten. Dette for å sikre at vi opprettholder vår status som et attraktivt studiested.

Helt siden oppstarten av sivil-økonomutdanningen i 1985 har det vært stipendiater tilknyttet HHB. HHB disponerer i dag 19 stipendiatstillinger, hvorav 8 stillinger er finansiert med eksterne midler. I tillegg disponerer HHB to post doktor stillinger finansiert med midler fra departementet, og to post doktor stillinger finansiert med eksterne midler.


Forskningsutvalget HHB (FU-HHB)

Studiekvalitetsutvalget HHB(SKU-HHB)

Forskningsutvalget (FU-HHB) er et koordinerende utvalg ved Handelshøgskolen i Bodø i saker som gjelder forskning og forskerutdanning. FU-HHB skal bidra til samordning og koordinering av forskningsinnsatsen for hele Handels-høgskolen. FU-HHB har et særlig ansvar for ivaretakelse av forsker utdanningen, publiseringspris og økonomisk forskningsfond, samt bidra til utvikling av forsknings-aktiviteter og publiseringsfrekvens ved Handelshøgskolen i Bodø.

Forskningsutvalgets sammensetning: Prodekanus (leder), to studie ledere for bachelor-programmene i økonomi, en studieleder for IT studiene, en studieleder blant master programmene, tre studenter som representerer hhv. bachelor programmet i økonomi og ledelse, ett bachelorprogram innenfor IT og ett master program. Totalt 8 representanter. Utvalget velger selv nestleder blant utvalgets medlemmer. De fire studielederne utnevnes av dekan for en periode på fire år. Studentrepresentantene utnevnes av studentforeningen HHBS for ett år.

Forskningsutvalget HHB (FU-HHB) består studieåret 2009/2010 av:

Leder: Jan-Oddvar Sørnes (prodekanus) Sekretær: Grete Knudsen Stig Ingebrigtsen Lars Kolvereid Finn Jørgensen Fritz Nilssen

Studiekvalitetsutvalget (SKU-HHB) har et overordnet ansvar for samordning og koordinering av kvalitet til knyttet programtilbud ved Handels høgskolen i Bodø. Utvalget har et særlig ansvar for ivaretakelse av bachelor- og masterprogrammer. SKU-HHB skal arbeide for å sikre og utvikle kvalitet tilknyttet dimensjonene opptaks kvalitet, rammekvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet med et særlig fokus på programkvalitet.

Studiekvalitetsutvalgets sammensetning:Prodekanus (leder), studie leder for Ph.D. programmet, tre faglige representanter fra ulike faggrupper ved HHB og en doktorgradsstudent. De faglige representantene skal inneha forskerstilling ved HHB. Totalt 6 representanter. Utvalget velger selv nestleder blant utvalgets medlemmer. De tre faglige representantene utnevnes av dekan for en periode på fire år. Studentrepresentanten velges blant og av dr.gradsstudentene for ett år.

Studiekvalitetsutvalget HHB (SKU-HHB) består studieåret 2009/2010 av:

Leder: Frode Kjærland (prodekanus)Nestleder: Bjørgunn Havstein Sekretær: Ellen Abelgård Espen Isaksen Frode Soelberg Eystein Mathisen Levi Gårseth-Nesbakk (varamedlem) Marius Waagen (student) Lene Langsrud (student) Tina Tednes Jakobsen (student)


Ansatte ved Handelshøgskolen i Bodø pr. 31.12.2009

Navn Stilling Navn Stilling FagansatteADHIKARI, PAWAN Post doktorALMEDAL, SIGRID AmanuensisANDER-TRØNSDAL, KERSTIN HøgskolelektorBORCH, ODD JARL ProfessorBOURMISTROV, ANATOLI FørsteamanuensisBREKKAN, ELIN HøgskolelektorBROWNING, LARRy ProfessorBULLVÅG, ERLEND FørsteamanuensisDAHL, ALF-HÅVARD AmanuensisDVERGSDAL, HENRIK AmanuensisDyBTSyNA, ELENA StipendiatDyBVIG, DAGFINN DØHL FørsteamanuensisEIDE, DORTHE FørsteamanuensisELLINGSEN, KJELL AmanuensisELVEKROK, INGUNN FørsteamanuensisFALLMyR, TERJE FørsteamanuensisFJELLDAL-SOELBERG, FRODE HøgskolelektorFLIKKE, GEIR Professor IIGILJE, NILS Professor IIGJERDE, ØySTEIN Professor IIGJESDAL, FRØySTEIN Professor IIGREPPERUD, SVERRE Professor IIGÅRSETH-NESBAKK, LEVI FørsteamanuensisHALSKAU, ØyVIND FørsteamanuensisHALVORSEN, HALVARD FørstelektorHANSEN, ANN HEIDI StipendiatHANSSEN, KÅRE E. HøgskolelektorHAUAN, ARNULF FørsteamanuensisHAVSTEIN, BJØRGUNN FørstelektorHENRIKSEN, JAN TERJE StipendiatINGEBRIGTSEN, STIG ProfessorINGULFSVANN, ARE SEVERIN StipendiatISAKSEN, ESPEN FørsteamanuensisJAKOBSEN, OVE ProfessorJAMINON, JEAN Førsteamanuensis emeritusJENSEN, ØySTEIN FørsteamanuensisJENSSEN, SVENN ARE Post doktorJOHANNESSEN, JON ARILD Professor IIJOHANNESSEN, STIG OLE FørsteamanuensisJOHANSEN, HELENE P. M. FørsteamanuensisJOHANSEN, THOMAS StipendiatJØRGENSEN, FINN ProfessorKJæRLAND, FRODE FørsteamanuensisKOLVEREID, LARS ProfessorKONOVALENKO, VICTORIA StipendiatKORNELIUSSEN, TOR FørsteamanuensisKURUPPU, CHAMARA StipendiatLARSEN, BERNER FørsteamanuensisLAUVSNES, SVEIN OSKAR HøgskolelektorLEENHEER, ANNEKE HøgskolelektorLINDBERG, FRANK Førsteamanuensis (Dekan)LOFT, ANNE Professor IILOPEz, TOMAS StipendiatLUNDESTAD, ERIK FørsteamanuensisLUNNAN, ERLING Høgskolelektor

MATHISEN, EySTEIN FørstelektorMELLEMVIK, FRODE ProfessorMINEEV, ANDREI StipendiatMoSSBERG, LENA Professor IIMOURITSEN, JAN Professor IINILSSEN, FRITz JOHNNy StipendiatNORE, PETTER Professor IINySTAD, ØySTEIN FørstelektorOLSEN, BJØRN ProfessorPEDERSEN, PÅL Professor (Rektor)PEDERSEN, HASSA AmanuensisPETTERSEN, INGER JOHANNE Professor IIPETTERSEN, PETTER HøgskolelektorQUASI, zAHEER-UDDIN AmanuensisRASMUSSEN, EINAR Post doktorROTEFOSS, BEATE FørsteamanuensisROWE, ELENA WILSON Professor IIRØNNING, JOHN ERIK HøgskolelektorSALAMONSEN, KRISTER StipendiatSANDBERG-HANSSEN, THOR-ERIK StipendiatSHADIAN, JESSICA SeniorforskerSOLESVIK, MARyNA StipendiatSUROVTSEVA, NADEzHDA StipendiatSæTTEM, FRODE Professor IISØRHEIM, ROGER ProfessorSØRNES, JAN ODDVAR FørsteamanuensisTHON, DOMINIQUE ProfessorTHORLUND-PETERSEN, LARS Professor IITIMOSHENKO, KONSTANTIN FørsteamanuensisTORRISSEN, EINAR HøgskolelærerTSVETKOVA, OLGA StipendiatVOLDEN, ROLF Amanuensis emeritusWEI, FEI StipendiatWESTHEAD, PAUL Professor IIWIDDING, LARS ØySTEIN FørsteamanuensisÅMO, BJØRN WILLy Post doktor

Administrativt ansatteABELGÅRD, ELLEN KontorsjefEIDE, ANITA RådgiverHANSEN, PERNILLE HØGSETH RådgiverKALDAGER, LILL HILDE Prosjektmedarbeider NOS KNUDSEN, GRETE INGEMANN RådgiverKRANSVIK, ANITA FørstekonsulentNILSEN, ELISABETH EIDE RådgiverNILSSEN, LIV KonsulentNORDGÅRD, HANS Prosjektmedarbeider NOS STENE-SØRENSEN, STEINAR FakultetsdirektørSTRAND, FRANK Seniorrådgiver NOSyAKOVENKO, DMyTRO Prosjektmedarbeider NOS

Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi ASMATHISEN, TERJE SeniorforskerSOLVOLL, GISLE ForskningslederØRNHAUG, IRIS Webredaktør HHB/ Grafisk designer


Doktorgrad (PhD)Handelshøgskolen i Bodø har siden februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen skal først og fremst kvalifisere for forsknings- og utviklingsvirksomhet, men også for annet arbeid i samfunnet som krever innsikt i viten skapelige arbeidsmetoder og resultater. Gjennom utdanningen skal studenten skaffe seg faglig dybde og bredde i det bedrifts-økonomiske fagområdet, samt kunne sette faget inn i en større ramme.

I 2009 er totalt 22 studenter tilkjent Ph.D-graden ved Handelshøgskolen. Disse omfatter forskningsarbeider innenfor ulike bedriftsøkonomiske emner.

Master of Science in Business/SiviløkonomOpptakskravet til det toårige masterstudiet er tre års økonomisk/administrative studier. Fireårige siviløkonomer kan ved å ta ett år ekstra, oppnå mastertittel.

Master of Science in Energy ManagementStudiet er et samarbeid mellom HHB og MGIMO University in Moscow, Russland. HHB tar opp 15 studenter til studiet og MGIMO tar opp 15 russiske studenter. Opptakskravet til det toårige masterstudiet er tre års økonomisk/ administrative studier.

StudierMaster of Science in Sustainable ManagementStudiet er et samarbeid med flere universiteter i Russland og Ukraina. Første kull ble tatt opp i 2007. Opptakskravet til det toårige masterstudiet er tre års økonomisk/ administrative studier.

MBA HHBMasterstudiet er et tilbud til personer som har en bachelorutdanning eller tilsvarende treårig utdanning på høgskolenivå og som ønsker en karriere fremmende utdanning på masternivå innenfor ledelse, strategi og økonomi. Studiet er samlingsbasert. Studiet tilbys i Bodø, Harstad, Tromsø og høsten 2009 for første gang på Helgeland.

MBA i helseledelse for ledere i Helse-NordStudiet er laget i samarbeid med Helse-Nord. Hensikten er å øke kunnskapen om ledelse for å møte de mange nye utfordringene i helsesektoren.

Bachelor i økonomi og ledelse Treårig bachelor i økonomi og ledelse er første del av masterstudiet ved HHB og gir en grunnleggende kompetanse innen det bedriftsøkonomiske fagområdet.

I 2009 gikk følgende bachelorstudier innenøkonomi på HHB:

• Bachelor i økonomi og ledelse• Bachelor i regnskap og revisjon• Bachelor i eiendomsmegling • Bachelor i business og IT


Disputaser 2009

FRODE KjæRLANDValuation of Generation Assets - a Real Option Approach

TATiANA MAxiMOvA-MENTzONiMarketization of the Russian University: Origins, Features and Outcomes

HUgO SKåLSviKStudies of Market led Processes influencing Service Performance: -Case Studies on the Norwegian Coastal Voyage

SvEiN OSKAR LAUvSNESDeterminants of a shifting effective demand equilibrium. An explorative investigation of the interaction between psychological, financial and real factors.

FRODE FjELLDAL-SOELBERgEntreprenøriell Markedsføring. En studie av entreprenørskap og markedsføring som overlappende fenomen.

HEiDi RAPP NiLSENFrom Weak to Strong Sustainable Development. An analysis of Norwegian economic policy tools in mitigating climate change.

Bachelor i informatikk/Bachelor i Business og iTHHB tilbyr to studier innen informasjonsteknologi; det ene er en ren datafaglig utdanning, mens det andre er datafag i kombinasjon med økonomisk-/ administrative emner. Studiet bachelor i Business og IT kvalifiserer for opptak til master-studiene ved HHB.

Studiested Mo i RanaHøsten 2004 startet HHB opp bachelor i økonomi og ledelse på Mo. Høsten 2009 startet Handelshøgskolen i Bodø masterstudium på Helgeland med samlinger i Mo i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen.

Studiested StokmarknesHandelshøgskolen i Bodø opprettet høsten 2005 studiet Bachelor i økonomi og ledelse ved studiested Stokmarknes. Studiet er et deltidsstudium og de to første årene gjen-nomføres samlingsbasert over fire år. For å få bachelorgrad kan det siste året tas i Bodø. Studentene kan også avslutte etter fire år på Stokmarknes og da inneha tittelen høgskole-kandidat i økonomi og ledelse.

Toppleder-program for russisk oljegigantHandelshøgskolen i Bodø kjører lederopplæring for et av Russlands største oljeselskaper, helstatlige Rosneft. Det er HHBs samarbeid med MGIMO-universitetet i Moskva som har resultert i kontrakten med gigantselskapet. Handels høgskolen i Bodø og MGIMO-universitetet utvikler «skreddersøm» for etterutdanning av toppledere i russisk næringsliv.

Det dreier seg i denne omgang om en spesialtilpasset utgave av masterstudiet i energiledelse for deltidsstu-denter (executive MBA in Energy Management), et program

med særlig vekt på energiressursene i Nordområdene. Siden starten i 2006 har et 60-talls ledere i Rosneft fullført dette toårige deltidsstudiet i energiledelse på masternivå (executive MBA in Energy Management). Studiet gjennomføres over 12 ukelange samlinger i Norge og Russland. Strategi, organisering, prosjektstyring, beskatningssystemer, miljø, etikk og fornybar energi er noen av områdene som fagstaben i Bodø foreleser i. Andre kull ble uteksaminert høsten 2009.

Ny Rosneft-avtaleDet russiske statsoljeselskapet Rosneft har bestilt et nytt utdanningsprogram ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB). Det betyr at selskapet nå for tredje gang sender et kull topp- og mellomledere til Bodø for videreutdanning i energiledelse.

Et nytt kull av topp- og mellomledere i det russiske oljeselskapet Ros-neft skal til Bodø for å ta sin MBA-grad i energiledelse. Bildet er fra den høytidelige diplomutdelingen i Moskva for kullet som fullførte studiet i fjor. Til venstre direktør og professor Frode Mellemvik ved Nordområde-senteret.


NordområdesenteretBakgrunnen for etableringen av Nordområdesenteret er HHBs samarbeid med russiske universiteter, myndigheter og næringslivsaktører helt fra 1991. Vi har samtidig gjennom flere år registrert et sterkt økende behov for Nord område- og Russlandskompetanse i bedrifter over hele landet. Vi tror at dette behovet også vil bli sterkt økende i årene som kommer, etter hvert som olje- og gassaktivitetene både på norsk og russisk side i Barentshavet tiltar, men også som følge av en generell økonomisk utvikling i Russland preget av sterk vekst.

Målsettingen med Nordområdesenteret for næringslivet er å gjøre eksisterende Russlands- og Nordområdekompetanse ved høgskolen og våre samarbeidsinstitusjoner lettere tilgjengelig for bedrifter i Norge og andre land. Vi vil fortsatt arbeide med å utvikle ny kompetanse innen Nordområde-relevante fagområder, men også forsøke å utnytte den kom-petansen, det nettverk og de erfaringene vi alleredesitter inne med, på nye måter og i nye sammenhenger.

Nordområdesenterets fremste formål er å bidra til at flere norske bedrifter utvikler ny næringsvirksomhet i tilknytning til nordområdene og Russland. Det skal blant annet skje ved at kompetansenettverket som er utviklet av HHB og våre russiske samarbeidsuniversiteter gjøres direkte tilgjengelig også for næringslivet. Vi vil bygge opp det nye senteret som et utadvendt fagmiljø, med bred fokus på de problem-stillinger næringslivet i nordområdene står ovenfor.

8,1 mill til nytt energikonsortiumUD bevilger 8,1 mill kroner til et nytt energikonsortium som skal etableres mellom Nordområdesenteret ved HHB og MGIMO-universitetet i Moskva. Bevilgningen vil del finansiere oppbyggingen av en såkalt “knowledge-hub” i Bodø, et kunnskapssenter for utdanning og forskning innen energiledelse. En strålende fornøyd direktør og professor Frode Mellemvik

Ekstern virksomhetved Nordområdesenteret sier at bevilgningen fra Utenriks-departementet innebærer at konsortiet, som har vært under planlegging i lengre tid, nå kan realiseres. Mellemvik og flere fra hans stab i Bodø var i Murmansk hvor avtalen mellom HHB og MGIMO-universitetet ble presentert. Det skjedde på en konferanse i regi av Norsk-Russisk Handels kammer, hvor også UD ved statssekretær Elisabeth Walaas og StatoilHydros Russland-sjef Bengt Lie-Hansen deltok.

Frode Mellemvik sier at det nye konsortiet og bevilgningen fra UD representerer et kvantesprang for utdanning og forskning innen energiledelse i nordområdene. - Dette vil gi oss evne til å utvikle tettere og mer langsiktige relasjoner både til fagmiljøet i Moskva, men også til andre forskn-ings- og utdanningsinstitusjoner, og til næringslivet og til myndigheter i ulike land. Enda viktigere er det kanskje at vi nå får mulighet til å sette mye sterkere fokus på prob-lemstillinger knyttet til fornybarhet, energiøkonomisering, effektivisering og bærekraft, og dette vil komme til uttrykk både i undervisnings-, forsknings- og formidlingsvirksom-heten vi driver, sier Mellemvik.

Bevilgningen fra UD, som gis gjennom Barents 2020 -programmet, inkluderer også en akademisk satsing som innebærer opprettelsen av et nytt professorat i energiledelse. Dette kan, dersom man ønsker det, også deles mellom flere institusjoner som skal delta i de to kunnskaps-”hubene” som bygges opp, én i Bodø og én i Moskva.

Senter for Økologisk Økonomi og EtikkSenteret ble etablert i desember 2004 med støtte fra IRIS og Aker Sykehus. Forskning og undervisning i tilknytning til etiske problemstillinger blir stadig mer aktualisert. Dette har ført til at stadig flere bedrifter innarbeider miljøhensyn i deres verdi- og handlingsplaner. I tillegg til å bidra til å utvikle nye forskningsprosjekter og forbedrede kurstilbud innenfor økologisk økonomi og etikk ved Handelshøg skolen i Bodø og Høgskolen i Bodø, skal Senter for økologisk økonomi og etikk formidle kunnskapen videre til bedrifter og offentlige etater gjennom foredrag, seminarer og kurs.

Senter for virksomhets arkitektur og informasjonssystemerSenter for Virksomhetsarkitektur og Informasjonssystemer, SVAIS, ble åpnet 15. januar 2009 på Høgskolen i Bodø.

Senteret vil hjelpe bedriftene til å planlegge og å styre virksomheter ved hjelp av et helhetlig fokus på forretnings-prosesser, personell, informasjon og teknisk infra struktur. - Vi ønsker å utvikle metoder som gjør det lettere for ledelsen i bedrifter å styre hvordan arbeidsprosessene foregår. Målet er mer fornøyde brukere og bedre utnyttelse av data-investeringene.

Senteret bruker virksomhetsarkitektur som en system-orientert og helhetlig tilnærming til planlegging og styring av virksomheter. Metoder og perspektiv har fokus på å knytte

Statssekretær Elisabeth Walaas i UD offentliggjorde støtten til det nye forsknings- og utdanningskonsortiet mellom Bodø og Moskva under en konferanse i Murmansk denne uka. Til venstre direktør og professor Frode Mellemvik ved Nordområdesenteret og til høyre StatoilHydros Russland-sjef Bengt Lie-Hansen, som også er en betydelig bidragsyter til det nye konsortiet.


Donatorer økonomisk forskningsfonD pr. 31.12.2009:

A/S Norvei

Avisa Nordland

Bodø kommune

Nordenfjeldske Bykreditts Stiftelse

DnBNOR

Elkem Salten Verk

Ernst & Young

Fauske kommune

Gjensidige NOR

Hattfjelldal kommune

Helgelandskraft

Helgeland Sparebank

Hemnes kommune

Herøy kommune

IF skadeforsikring

Innovasjon Norge

Lavangen kommune

Målselv kommune

Narvik Mek. Ind.

NORCEM AS

Nordea Bank Norge ASA

Nordland fylkeskommune

Nordlandsbanken

Nordreisa kommune

NHO Nordland

Porsanger kommune

Rana kommune

Rapp Hydema A/S

Salten Kraftsamband

SAS Norge AS

Sortland kommune

Sparebank1 Nord-Norge

Storebrand

Tine Meieriet Nord BA

Torghatten Trafikkselskap

Værøy kommune

Yara Norge AS, Glomfjord

sammen den forretningsmessige siden av virksomheter og det teknologiske fundamentet som er nødvendig for å oppnå ønskede mål.

Metoder for bruk av virksomhetsarkitektur i utvikling og anskaffelse av informasjonssystemer som støtter opp om bedriftenes primære virksomhet er av særlig interesse.

Senteret er finansiert over en fem års periode ved hjelp av offentlige DA-midler.

Senter for innovasjon og Bedriftsøkonomi AS (SiB AS)SIB AS er et kompetansesenter for anvendt innovasjons- og økonomiskforskning. SIB AS eies av Høgskolen i Bodø og er samlokalisert med HHB. Selskapet ble etablert i juni 2004, og har så langt arbeidet mest med transport- og logistikk-forskning. Forskerne tilknyttet senteret presenterte i 2009 3 paper på internasjonale og nasjonale konferanser, og det ble skrevet 5 populærvitenskapelige artikler og publisert 2 artikler i vitenskapelige tidsskrift. I tillegg ble det skrevet kronikker og holdt innlegg på ulike fagkonferanser.

Senteret publiserte 8 rapporter og arbeidsnotat. Blant annet ble det jobbet med analyser av flyplasstrukturen på Helgeland, transportutfordringer for havbruksnæringen, et samfunnsregnskap for Statkrafts aktiviteter i Nord-Norge og en analyse av ringvirkninger knyttet til Skarvutbyggin-gen utenfor Helgelandskysten. Det ble også startet opp forskningsprosjektet ”Klar for elbil?”, som fokuserer på økonomiske og atferdsmessige aspekter ved elbilbruk.

Økonomisk forskningsfond (ØF)Økonomisk forskningsfond (ØF) ble startet i 1985 da det ble vedtatt oppstart av siviløkonomutdanning i Bodø. Offentlig og privat virksomhet gikk da sammen og opprettet et fond for å støtte næringslivsrettet økonomisk forskning, komp-etanseoppbygging og rekruttering i Nord-Norge, spesielt i tilknytning til HHB. Fondets hovedformål er å bygge opp økonomisk toppkompetanse som kan komme Nord-Norge og næringslivet til gode.

Rektor ved Høgskolen Pål Pedersen og forkningsminister Tora Aasland da ministeren i mars i år gjestet Bodø for å dele ut seks millioner forskningskroner, blant annet til prosjektet “Klar for elbil?”.


Studentforeningen

Premiering av masteroppgaver

HHBS er studentforeningen for alle studentene ved Handelshøgskolen i Bodø. I 2009 hadde foreningen ca. 900 medlemmer. Mange hadde verv og alle bidro de til at HHBS var en aktiv studentforening med mange under-utvalg med ulike aktivitetstilbud.Som aktive medlemmer i foreningen gis studentene nyttige erfaringer, samt unike muligheter til å knytte kontakter i næringslivet.

HHBS arrangerer tradisjonsrike arrangementer som nyttårsballet, nettverkskonferansen og HHBdagen. I tillegg ble det arrangert blant annet månedlige frokoster for medlemmene, internfester, bedriftspresentasjoner og internasjonal dag. Ved semester-start hver høst arrangerer foreningen fadderperiode. Dette er et arrange-ment hvor etablerte studenter ved HHB, gjennom tre utrolig populære uker, hjelper ferske studenter med å finne seg til rette i nye omgivelser. Foreningens tradisjonsrike tidsskrift Innova kommer ut to ganger årlig, og distribueres til alle nåværende og tidligere studenter ved Handels-høgskolen i Bodø.

HHBS bidrar til å knytte kontakt opp mot potensielle arbeidsgivere. Foreningen gjør dette blant annet ved å formidle ledige stillinger og

ved å arrangere en rekke spennende bedriftspresentasjoner. HHBS bidrer med sin høye aktivitet i stor grad til det gode studentmiljøet i Bodø.

Gjennom foreningen har studentene direkte innflytelse på beslutnings-prosessen ved høgskolen, og student-politikken for øvrig.

HHBS styret 2009: Første rekke f.v.: Anders B. Bjerke, Anette Knudsen, Anders Sørmo.Andre rekke: Nina Grensemo, Sanne M. Kristoffersen, Dea Fevang,

Hvert år gis det priser for master-oppgaver som er skrevet av avgangs-studenter ved våre master studier. Oppgaven er skrevet i tilknytning til den valgte spesialisering eller studium. Hensikten med oppgaven er at studentene skal anvende teoretisk kunnskap på konkrete problem-stillinger. Kriterier som prisgivere bruker i utvelgelse av oppgave er blant annet tidsaktuelt tema, kreativitet, nytenking samt høyt faglig nivå. Selve prisutdelingen foregår under avslutningshøy tideligheten for de nye masterkandidatene.

Vinnerne av priser for beste masteroppgaver ved HHB i 2009


Artikler i internasjonale vitenska-pelige tidsskrifter

Aasen, T.M.B. & Johannessen, S. 2009. Managing innovation as communicative processes: a case of subsea technology R&D. Journal of Business Science and Ap-plied Management, 4(3), 22-33.

Adhikari, P. & Mellemvik, F. 2009. Nepalese governmental accounting development in the 1050s and early 1960s: An attempt to institutionalize expenditure account-ing. Accounting Historians Journal, 36(1), 113-133.

Adhikari, P. & Mellemvik, F. 2008. Interna-tional trends in government accounting. International Journal on Governmental Financial Management, 8(2), 39-52.

Clark, D.J., Jørgensen, F. & Pedersen, P. 2009. Strategic interactions between trans-port operators with several goals. Journal of Transport Economics and Policy, 42(3), 385-403.

Hermanrud, I. & Sørnes, J.O. 2009. ICT use and network relations: Exploring knowledge-sharing networks in distributed organizations. Issues in Informing Science and Information Technology, 6(1), 25-44.

Iakovleva, T. & Kolvereid, L. 2009. An integrated model of entrepreneurial inten-tions. International Journal of Business and Globalisation, 3(1), 66-80.

Ingebrigtsen, S. & Jakobsen, O. 2009. Moral development of the economic actor. Eco-logical Economics, 68(11), 2777-2784.

Jenssen, S.A., Johannessen, J.A. & Olsen, B. 2009. Aspects of cluster research strategy: Systemics applied to cluster research strat-egy. Kybernetes, 38(1/2), 201-216. Johannessen, J.A. & Olsen, B. 2009. Sys-temic knowledge processes, innovation and sustainable competitive advantage. Kybernetes, 38(3/4), 559-580.

Johannessen, S. 2009. The complexity turn in studies of organisations and leadership: relevance and implications. International Journal of Learning and Change, 3(3), 214-229.

Jørgensen, F. & Preston, J. 2009. The relationship between fare elasticity and trip length – some comments. International Journal of Transport Economics, 36(3), 361-375.

Korneliussen, T., Ingebrigtsen, S. & Volden,

VITENSKAPELIG PRODUKSJON VED HANDELSHØGSKOLEN I BODØ 2009

R. 2009. Product development in aquacul-ture: Deducing product form from product class information. Aquaculture Economics & Management, 13(3), 213-221.

Nyland, K., Pettersen, I.J., Østergren. K. 2009. Same reform – different practices? How regional health enterprises adjust to management control reforms. Journal of Ac-counting and Organizational Change, 5(1), 35-61.

Rønning, L. 2009. Social capital: an asset or a liability to entrepreneurial activity? In-ternational Journal of Entrepreneruship and Small Business, 7(2), 232-252.

Skallerud, K., Korneliussen, T. & Olsen, S.O. 2009. An examination of consumers’ cross-shopping behaviour. Journal of Retailing and Consumer Services, 16(3), 181-189.

Timoshenko, K. & Adhikari, P. 2009. Explor-ing Russian central government accounting in its context. Journal of Accounting and Organizational Change, 5(4), 490-513.

Ucbasaran, D., Westhead, P. & Wright, M. 2009. The extent and nature of opportunity identification by experienced entrepreneurs. Journal of Business Venturing, 24(2), 99-115.

Ucbasaran, D., Westhead, P., Wright, M. & Flores, M. 2009. The nature of entre-preneurial experience, business failure and comparative optimism. Journal of Business Venturing, doi: 10.1016/j.jbus-vent.2009.04.001.

Vinogradov, E. & Kolvereid, L. 2010. Home country national intelligence and self-employment rates among immigrants in Norway. Intelligence, 38(1), 151-159.

Widding, L.Ø., Mathiesen, M.T. & Madsen, Ø. 2009. University-affiliated venture capital funds: funding of university spin-offs com-panies. International Journal of Technology Transfer and Commercialisation, 8(2/3), 229-245.

ying, L., Korneliussen, T. & Grønhaug, K. 2009. The effect of ad value, ad place-ment and ad execution on the perceived intrusiveness of web advertisements. International Journal of Advertising, 28(4), 623-638.

Artikler i norske vitenskapelige tidsskrifter

Gårseth-Nesbakk, L. & Kjærland, F. 2009. Utfordringer med kommunal finansfor-valtning – en systemteoretisk tilnærming.

Magma, nr. 8, s. 44-54.

Jørgensen, F. 2009. En modell for korrups-jon. Samfunnsøkonomen, nr. 1, s.12-19.

Kjærland, F. 2009. Norsk vannkraft – arvesølv solgt på billigsalg? Magma, nr. 7, s. 22-29.

Pettersen, I.J. & Nyland, K. 2008. Mellom politikk og marked – om styringsutfordring-er i statlige helseforetak. Magma, 11, nr. 4., s. 34-45.

Artikler i populærvitenskapelige tidsskrifter

Adhikari, P. & Gårseth-Nesbakk, L. 2008. Issues in international public sector acount-ing reforms. The Nepal Charted Accountant. Journal of the Institute of Charted Account-ants of Nepal, June, 12-15.

Gårseth-Nesbakk. L. 2009. Periodisering-sprinsippet i staten: Nyttig tilleggsinformas-jon eller en fare for velferdssamfunnet? Revisjon og Regnskap, nr. 1, 14-17.

Gårseth-Nesbakk, L. 2009. Høring og tilhørende diskusjon: Utprøvingen av perio-diseringsprinsippet i statlige virksomheter. Revisjon og Regnskap, nr. 3, 19-25.

Gårseth-Nesbakk, L. & Adhikari, P. 2008. Internasjonal utvikling: Periodiseringssyste-met i offentlig sektor. Revisjon og Regn-skap, nr. 5, 23-27.

Jakobsen, O. 2009. Økonomer med fokus på miljøansvar og humanistiske verdier – Nicholas Georgescu Roegen. Pengevirke, nr. 1, s. 26-27.

Jakobsen, O. 2009. Økonomer med fokus på miljøansvar og humanistiske verdier – Ernst Friedrich Schumacher. Pengevirke, nr. 2, s. 22-23.

Jakobsen, O. 2009. Økonomer med fokus på miljøansvar og humanistiske verdier – Kenneth Ewart Boulding. Pengevirke, nr. 3, s. 22-23.

Jakobsen, O. 2009. Økonomer med fokus på miljøansvar og humanetiske verdier - Leif Holbæk-Hanssen. Pengevirke, nr. 4, s. 22-23.

Jakobsen, O. 2009. Økologisk økonomi. Grunnleggende endringer istedenfor symptombehandling. Bioforsk FOKUS, 4(2), 10-11.

Jakobsen, O. 2009. Kreativ problem-forståelse og medansvarlige løsninger.


Tidsskriftet Steinerskolen, nr. 2, s. 20-23.

Jørgensen, F., Mathisen, T.A. & Solvoll, G. 2009. Riksvegfergedriften: Samfunnsøkono-misk lønnsom – og viktig for Norge. Sam-ferdsel, nr. 6, s. 10-11.

Mathisen, T.A. & Solvoll, G. 2009. 75 vogntog dagelig med fersk laks og ørret til utlandet: bra for miljøet om fisken tok toget. Samferdsel, nr. 5, s. 8.9.

Mellemvik, F. & Gårseth-Nesbakk, L. 2009. Regnskapsforvirring. Dagbladet, 14. januar, s. 36.

Nilsen, H.R. & Vetlesen, A.J. Oppskrift for kollaps. Aftenposten, 8. september, s. 97.

Solvoll, G. & Mathisen, T. 2009. Næringslivet vurderer fergetilbudet: Frekvens, pålitelighet og åpningstid viktigst. Samferdsel, nr. 7, s. 18-19.

Solvoll, G., Mathiesen, T & Kjærland, F. 2009. Kommunale småflyplasser bør klare seg. Samferdsel, nr. 1, s. 10-11.

Bøker

Aspelund, A., Moen, Ø, Sætre, A.S., Sør-heim, R. & Widding, L.Ø., red., Teknologi-basert nyskaping i Norge. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 21-33.

Berglund, S., Hågvar, G., Jakobsen, O. & Schiøtz, C., red., 2009. Leif Holbæk-Hans-sen. Økonomi og samfunn – når mennes-ket blir viktigst. Foredrag og artikler. Oslo: Antropos.

Johanessen, J.A., Olaisen, J. & Olsen, B. 2009. Omdømme. Rykter, sladder og tøvprat. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Johannessen, J.A. & Olsen, B. 2009. Frem-tidige strategier og organisasjonsformer. Verdiskaping i en global kunnskapsøkonomi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Johannessen, S.O. & Solem, O. 2009. Logis-tikorganisationer: stragegi och utveckling. Malmø: Liber.

Pettersen, I.J., Magnussen, J., Nyland, K. & Bjørnenak, T. 2008. Økonomi og helse – perspektiver på styring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Rasmussen, E. 2009. Facilitating University Spin-Off Ventures. An Etrepreneurship Poc-ess Prspective. Saarbrücken, Germany: VDM Ferlag Dr Müller.

Sørnes, J.O. 2009. Organizational Com-munication and Technology. Information and Communication Technology use in Organizations in Norway and the United States. Saarbrücken, Germany: VDM Ferlag Dr Müller.

Artikler i bøker

Aasen, T.M.B. & Johannessen, S.O. 2009. Utvikling av teknologi for økt oljeutvin-ning fra undervannsfelt. Et kompelsitet-sperspektiv på innovasjonsprosesser. I I.L. Hepsø & T. Kongsvik, red., Forskning som endringsverktøy i organisasjoner. Forståelse og utvikling av praksis. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 75-91.

Adhikari, P. & Mellemvik, F. 2008. Changing ideology in Nepalese central government accounting reform. In S. Jorge, ed., Imple-menting Reforms in Public Sector Account-ing, Coimbra, Portugal: Impresa da Universi-dade de Coimbra, 141-150.

Aspelund, A. Moen, Ø., Sætre, A.S., Sør-heim, R. & Widding, L.Ø. 2009. Innledning til Teknologibasert nyskaping i Norge. I A. Aspelund, Ø. Moen, A.S. Sætre, R. Sør-heim & L.Ø. Widding, red., Teknologibasert nyskaping i Norge. Trondheim: Tapir Akad-emisk Forlag, 7-11.

Erikson, T., R. Sørheim & Berg-Utby, T. 2009. Relasjonsbasert eierstyring i venturekapital-finansierte teknologibedrifter. I A. Aspelund, Ø. Moen, A.S. Sætre, R. Sørheim & L.Ø. Widding, red., Teknologibasert nyskaping i Norge. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 89-104.

Gårseth-Nesbakk, L. 2009. Accounting at local government level in Norway: For the accounting elite only? In S. Pozzoli, ed., Local authorities’ accounting and financial reporting. Milano: FrancoAngeli, 113-136.

Ingebrigtsen, S., Jakobsen, O. & Nystad, Ø. 2009. Kretsløpsøkonomi. Økonomi for livskraftige samfunn og langsiktig bærekraft. I D. Andersen, red., Neste generasjon demokrati. 100-årsmålene. Rapport fra et samfunnseksperiment. Olso: Flux Forlag, 81-94.

Isaksen, E. & Kolvereid, L. 2009. Fire typer nyetablerte bedrifter og deres resultater i tidlig fase. I A. Aspelund, Ø. Moen, A.S. Sætre, R. Sørheim & L.Ø. Widding, red., Teknologibasert nyskaping i Norge. Trond-heim: Tapir Akademisk Forlag, 21-33.

Jakobsen, O. & Berglund, S. 2009. Noen hovedpunkter i Leif Hbæk-Hanssens tenkn-ing. I Berglund, S., Hågvar, G., Jakobsen, O. & Schiøtz, C., red., Leif Holbæk-Hanssen. Økonomi og samfunn – når mennesket blir viktigst. Foredrag og artikler. Oslo: Antro-pos, 8-20.

Kjærland, F. 2008. The value of optimal flex-ibility by adding thermal to hydropower – a real option approach. International Asso-ciation of Energy Economics International Conference Proceedings, https://www.iae.org/en/publications/proceedings.aspx.

Mathisen, E., Ellingsen, K. & Fallmyr, T. 2009. Using business process modelling to reduce the effects of requirements changes in software projects. IEE conference pro-ceedings.

Mellemvik, F., Gårset-Nesbakk, L. & Olson, O. 2005. Nothern lights on public sector accounting research – dominate trends in 1080-2003. In S. Jönsson & J. Mouritsen, eds., Accounting in Scandinavia – the north-ern lights. Malmö: Liber, 299-319.

Rasmussen, E., Borch, O.J. & Sørheim, R. 2009. University entrepreneurship and government support schemes. In A. Fayolle & P. Kyrö, eds., The Dynamics between En-trepreneurship, Environment and Education. Cheltenham, UK: Edward Elgar, 105-130.

Rasmussen, E. & Guldbrandsen, M. 2009. A principal-agent perspective on government support programs to promote academic entrepreneurship: the case of Norway. In T. Metz, ed., From the university environment to acedemic entrepreneurship. 6th Inter-RENT Online Publication, pp. 11-34.

Rasmussen, E. & Gulbrandsen, M. 2009. Kommersialisering av forskningsresultater – mellom entreprenørskap og teknologiover-føring. I A. Aspelund, Ø. Moen, A.S. Sætre, R. Sørheim & L.Ø. Widding, red., Teknologi-basert nyskaping i Norge. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 35-47.

Timoshenko, K. & Adhikari, P. 2009. Imple-menting public sector accounting reform in Russia: Evidence from one university. In M. Tsamenyi & Uddin, eds, Research in Ac-counting in Emerging Economies, Volume 9. Bingley, UK: Emerald, 175-198.

Widding, L.Ø., Landsgård, M. & R. Sørheim. Smarte penger? I A. Aspelund, Ø. Moen, A.S. Sætre, R. Sørheim & L.Ø. Widding, red., Teknologibasert nyskaping i Norge. Trond-heim: Tapir Akademisk Forlag, 71-87.

Aksepterte artikler under trykking

Browning, L.D. & Sørnes, J.O. 2008. The challenge of doing corporatized research. An ethnography of ICT use. Qualitative Inquiry


MBA HELgELAND – et regionalt kunnskapsløftHelgeland Vekst AS og Heina AS har inngått avtale med Handels-

høgskolen i Bodø (HHB) om utarbeidelse av MBA (Master of Business Administration) på Helgeland, og forbereder oppstart av MBA Helge-land høsten 2009. Avtalen gjelder planlegging av tre kull med MBA-studenter de neste 3-4 årene. Et framtredende og godt regionalt spleiselag har gjort dette mulig, og Helgelandskraft AS, Helgeland Sparebank, Helgeland Vekst AS og NORTH Energy AS har i et nært faglig samarbeid med landsdelens eneste handelshøgskole, HandelsHøgskolen i Bodø, gått sammen om å finansiere forberedelse og utarbeidelse av MBA Helgeland. Sentrum Næringshage AS i Sandnessjøen og Mosjøen vil sammen med partnere i både Brønnøysund og Mo være vertskap for regionale samlinger.

Dette har

hendt i 2009:

“Klar for elbil?”I løpet av 2009 vil 14 bedrifter fra næringslivet erstatte deler av bil-parken med el-biler. Målet er å skape et større el-bilmiljø i Bodø. Det er Handelshøgskolen i Bodø og firmaet Moving City som har gått sammen om et unikt forskningsprosjekt for å se på nytten av å bruke el-biler i næringslivet.

– Forretningsideen kommer fra Moving City som skal lage elbiler skreddersydd for næringslivet.

Så langt har 14 bedrifter tegnet seg opp med en leasingavtale på til sammen 40 biler. Målet er å få med enda flere aktører på det storstilte forskningsprosjektet hvor det også skal bygges lade stasjoner rundt i byen for å tilrettelegge for elbilene.

– Forskningen er helt unik internasjonalt fordi man ikke tidligere har hatt muligheten til å følge bruken av elbiler i et så stort om-fang. Det er også unikt fordi samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøet gir umiddelbar nytte for begge parter. Samtidig gir prosjektet en miljøgevinst av store dimensjoner, sier dekanus ved Handelshøgskolen i Bodø Frank Lindberg.

I mars kunne gruppa koste på seg et ekstra smil da forsknings minister Tora Aasland kom til Bodø med en gavepakke fra Norges forsknings-råd på seks millioner kroner som skal gå til kompetanse og utvikling innenfor miljøvennlig energi i Nord-Norge. “Klar for elbil” er et av i alt tre prosjekter som får ta del i pengene.

NUPi-forskere på plass i Bodø Assisterende direktør Geir Flikke og seniorforsker Elana Wilson Rowe ved NUPI er begge nå på plass i stillinger som professor II ved Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen i Bodø. Flikke tiltrådte sin stilling i fjor høst, mens Wilson Rowe begynte ved årsskiftet. - Nordområdesenteret og Høgskolen i Bodø er etter min oppfatning helt sentralt plassert i den svært interessante og betydningsfulle kunnskapsutviklingen som nå pågår om muligheter og utfordringer i Nordområdene, sier Geir Flikke. Han sier at han ser fram til å engas-jere seg i prosjektene ved Nordområdesenteret - “ikke for å gjenta andre institusjonelle samarbeid NUPI er engasjert i, men for å gjøre dette samarbeidet til noe helt unikt”, som han sier det.

Støre lanserte nytt HHB-studium- Jeg gjør professor Mellemviks ord til mine egne: Også jeg kunne ønske at jeg var student på ny når jeg ser de studietilbudene dere utvikler her Bodø. Det sa utenriksminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse på høgskolen.

Støre hadde under sitt besøk på høgskolen også fått oppdraget å lansere samarbeidsavtalen mellom Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen i Bodø. Avtalen mellom de to institusjonene ble inngått tidligere i år, og allerede nå er det første konkrete resultatet av samarbeidet en realitet: Et nytt deltidsstudium for næringslivsledere som ønsker å lære mer om forretningsmessig virksomhet i Russland. Det nye studiet er et Executive MBA-studium med undertittelen “Business in Russia”. Studiet vil være modulbasert, med samlinger i Bodø, Oslo, Kirkenes, Murmansk, Moskva og St. Petersburg. Partner er i tillegg MGIMO-universitetet i Moskva, som HHB allerede gjennom flere år har hatt studiesamarbeid med.

Ny prodekan ved HHB Frode Kjærland er ansatt som prodekan for undervisning ved Handelshøgskolen i Bodø. Kjærland har finans som sitt største interessefelt. Kjærland har Master of Science in Business og doktorgrad i bedrifts-økonomi fra Høgskolen i Bodø. I løpet av det siste året har han blant annet bidratt i tidsskriftet Magma med artikler om norsk vannkraft og utfordringer med kommunal finansforvaltning.

Statsråd spredte forskerglede i nordForskere fra Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning vant i Forskningsløft i Nord. Reiselivsprosjektet Northern InSIGHT får nesten 35 millioner kroner i løpet av fem år. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i KRD er tilfreds med tildelingen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i Kommunal- og regional-departementet spredte glede blant forskere da hun offentliggjorde de fem vinnerprosjektene i Forskningsløft i Nord. Handelshøgsko-len i Bodø og Nordlandsforskning vant frem med reiselivsprosjektet Northern InSIGTHs i tett samarbeid med forskermiljøer ved Bioforsk Nord og Norut i Alta, Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø.

Forskerne skal finne ut hva som skaper gode reiselivs-opplevelser i landets tre nordligste fylker.

- Det morsomme er at dette er et felles løft for forskningen i nord. Prosjektet vårt omfatter bred forskning på innovasjon og nyskaping for reiselivsnæringen i Nord-Norge. Forskningen har sterke bidrag fra internasjonale forskere og i fra næringslivet, sier prosjektlederen, førsteamanuensis Øystein Jensen ved Handelshøgskolen i Bodø.

Sammen om Norge-Russland: Fra venstre utenriksminister Jonas Gahr Støre, professor Frode Mellemvik og NUPI-forsker Elana Wilson Rowe under lanseringen av det nye MBA-studiet "Business in Russia”.

Handelshøgskolen arbeider aktivt for og med næringslivet. Dette gir mange og gode relasjoner som studenter, arbeidslivet og samfunnet nyter godt av. Vi gjennomfører utdanning og forskning i samarbeid med bedrifter, arrangerer konferanser og seminarer sammen med næringslivet, utvikler forretningsplaner for nye bedrifter og kommersialiserer forretningsideer -for å nevne noen prosjekter. I den senere tid har samarbeidet med næringslivet blomstret i forbind-else med våre satsninger på nordområdene, økologisk økonomi og etikk, innovasjon og entreprenørskap, opplevelsesøkonomi, energiledelse, bærekraftig ledelse, og økonomistyring for nye økonomier. Dette har ført til etablering av Nordområdesenteret for næringslivet, Sent-er for økologisk økonomi og etikk, og SPIR - Idelab Bodø. Vi har også planer om å etablere Senter for entreprenør-skap og eierskifte og Senter for opplevelsesøkonomi og tjenesteinnovasjon. Vi vil også fremheve samarbeidet

med iTet AS der vi sammen skal få flere unge lovende til å utdanne seg innenfor IT & business feltet. Det å lansere et stipendprogram for studentene er unikt!

Handelshøgskolen er takknemlig for all støtte fra næringslivet. Dette er uvurderlig i vår satsning på forskning og utdanning av ypperste kvalitet. Studentene får interessante foredrag og forskningsbasert utdanning, og handelshøgskolenfår mulighet til å satse videre på sine spydspisser i nær kobling til næringslivet. Vi vil særlig fremheve bidragsytere til Økonomisk Forskningsfond som årlig støtter forskere i deres internasjonale sam arbeid. Slik får forskere mulighet til å utveksle kompetanse i et globalt forskningsfellesskap og dette kommer studentene til gode gjennom utdanning på høyt nivå. Uten næringslivet som aktive støttespillere ville ikke studentene fått den tyngde og trygghet vi nå tilbyr - og vi kunne ikke fremstå som næringslivets handelshøgskole.

Takk for det gode samarbeidet!

HandelsHøgskolen i Bodø | 8049 BodøTlf. 75 51 72 00 | [email protected] - www.hhb.no

Næringslivets handelshøgskole

Årsmelding 2009_web

Documents