· web viewen måte selv å påvirke slik at trening blir gøy, er å hele tiden prøve å...

I VÅR KLUBB

ForordKlubben ønsker å sette fokus på utvikling av sosial kompetanse og klubbens verdier gjennom fotballglede. Derfor har klubben laget denne brosyren som lagene kan bruke på ulike aldersnivåer. Alle aktivitetene og plakatene finne også som en naturlig del av klubbens sportsplan.

Basert på dette, vil lagene utvikle sine egne nøkkelord og spillerregler som skal følge spillerne både på og utenfor banen.

Med denne brosjyren skal hvert lag på en enkel måte jobbe med ulike problemstillinger knyttet til verdier og sosial kompetanse på deres nivå.

Sidar

Daglig leder Lørenskog IF Sportslig leder Lørenskog IF

Side 1 av 57

Innhold

Alder Sider7 år8 år9 år

10 år11 år12 år13 år14 år15 år16 år

7 år 8 år- I VÅR KLUBB - Martin får kompiser - Martin og laget spiller fotball - Martin er på stranden

- I VÅR KLUBB - Martin og Joshua plukker sopp- Tennisturnering på Kjenn - Vinter i Lørenskog

9 år 10 år- I VÅR KLUBB - Av fotball blir man glad - Å være dommer - Alla får være med

- I VÅR KLUBB - Fotballinteresse - Trene, spise hvile - Trene riktig

11 år 12 år- I VÅR KLUBB - Tankenes kraft - Enkel idrettspsykologi - Kosthold 1

- I VÅR KLUBB - Fair Play 1 - Fair Play 2 - Språkbruk og baksnakking

13 år 14 år- I VÅR KLUBB - Bli en vinner - Planlegg bedre - Kosthold 2

- I VÅR KLUBB - Bli din egen trener - Unngå skader - Lucky loser

15 år 16 år- I VÅR KLUBB - Alkohol og tobakk - Sett opp mål - Kosthold 3

- I VÅR KLUBB - Vær en mester - Fra junior til senior - Alltid en LIF-spiller

Side 2 av 57

I VÅR KLUBB I klubben vår er vi:

Ydmyke, engasjerte og sprer glede Treningsvillige, kjemper og viser riktige holdninger Ærlige og respekterer hverandre

Sammen er vi sterke!!

Disse oppgave skal alle lag gjøre i starten av hver sesong. Bruk gjerne en 1 time i forkant eller i etterkant av en trening. Reserver tid på Rolvsrud på møterom eller på kafeen.

Oppgave 1 Hva står vi for? Hvordan skal vi arbeide i vårt lag? Hva har vi for regler? Hva er viktig for oss?

Lag en sammenstilling etter at dere har diskutert ovenstående spørsmål.

I vårt lag…………..

Skriv opp sammenstillingen på en plakat og sett den opp, godt synlig på veggen

Her kan du skrive ut plakaten. Sørg for at den blir synlig gjennom ulike medier, og bruke den i ulike sammenhenger på trening og kamp.

Oppgave 2 (Lagånd)Det er alltid dere på laget som bestemmer hvordan lagånden skal være. Lagånd er ikke noe som bare blir, men det er noe du skaper sammen. Husk at du kan gjøre mye for å forbedre og styrke lagånd. En god lagånd tåler noen smeller, men du må ta vare på den. Det tar tid å bygge, men blir ødelagt raskere. Som loven må du alltid jobbe sammen for å nå dine mål. Du kan ha mange gode spillere i klubben, men fungerer ikke samarbeidet mellom deg klarer du ikke ennå.

Prøv å få ut det beste du har inni deg. Samtidig må du prøve å fremkalle det beste fra vennene dine. Kan dere i laget ha en positiv holdning, og utad fremme sterk lagånd vil dere vinne mange kamper før de har begynt.

LedestjernerEn måte å skape lagånd på er å sammen ta frem et antall ord som beskriver hvordan dere vil opptre og bedrive deres idrett – ulike ledestjerner. I LIF har vi sammen tatt frem ledestjernene på spillernes A4.

Diskuter med barn / unge på laget ditt hva dette betyr for deg som spiller. Sørg deretter å overføre budskapet og prinsippene på ulike medier (plakater, skriv, nettider med mer) slik at det er godt synlig på riktig sted. Dermed kan dere hele tiden påminne hverandre om dem, se dem og forhåpentligvis lære dem for livet!

Side 3 av 57

Her kan du skrive ut en mal for en plakat til skrive ned budskapet laget har.

Diskusjonshjelp når du skal snakke om prinsipper som gjelder "I vår klubb":Hva gjelder for trening, kamp, teori, fritid, kosthold og garderoben?

La dette være inspirasjon for dine egne føringer på laget på grunnlag av problemer.

Tips for oppførsel:• Alles stemmer bør være like verdsatt i vår gruppe• Vi skal være i stand til å gå til hvem som helst, når som helst med hva sin helst• Vi skal være i stand til å ta opp alt med en gang, uansett hva det er• Vi skal respektere hverandres meninger, uavhengig av alder og kvalifikasjoner• Vi skal følge de regler vi har bestemt sammen

Tips holdninger om kampene:• Vi skal sette pris på hverandres roller, uansett hvilke rolle man har i gruppen• Vi skal ha en sterk arbeidsmoral og støtte hverandre i det harde arbeidet• Vi skal arbeide for å jobbe hardere enn motstanderen• Vi skal ha som et krav at alle gjør sitt ytterste hver eneste kamp• Vi skal være klar og konkret når vi kritiserer under kamp• Vi skal alltid berømme mange ganger mer enn vi kritiserer under kamp

Tips for konsekvenser av treninger:• Vi skal kreve at alle kommer godt forberedt til treninger• Vi skal komme til treningsbanen med en positiv holdning hver gang• Vi skal opprettholde så høy intensitet som mulig på hver trening• Vi skal se på hver treningsøkt som en mulighet til å utvikle seg • Vi vil kreve at vi holder høy kvalitet på våre treninger• Vi skal skape gode og vinnende vaner gjennom å trene som vi ønsker å spille• Vi skal presse hverandre og spre glede gjennom positiv energi på trening• Vi skal legge gårsdagen bak oss med en tro på laget selv etter et tap

Tips for oppførsel til hverandre:• Vi skal ta oss tid til å bli kjent med hverandre• Vi skal få alle til å føle seg komfortable og akseptert• Vi skal få alle til å føle seg involvert• Vi skal gjøre ting selv utenfor banen• Vi skal skape harmoni gjennom hverdagslige ting• Vi skal stå opp for hverandre på og utenfor banen• Vi skal slette baksnakking og glede oss over hverandres fremganger

Side 4 av 57

7 år: Martin får kompiser

Formålet:Bli kjent med hverandre. Lære om samarbeid.

Gjennomføring:Samle laget og stille følgende spørsmål:- Hvorfor er det viktig å være venner med alle i på laget?- Hva kan vi gjøre for å bli virkelig gode venner med hverandre?- Hvorfor er det viktig å samarbeide?- Hva kan vi gjøre for å bli god til å samarbeide?

Aktiviteter:Lære om hverandre:La gruppen bestemmer tre ting de bør snakke om seg selv. For eksempel favorittspiller, idol, favoritt dyr. La barna løpe rundt og presentere seg for hverandre. Når de møter noen må de ta i hånden og si: "Hei. Mitt navn er Tobias og mitt favoritt farge er ... .. "

Alle bør ha presentert seg for alle. Prøv å huske så mange ting som mulig om dine lagkamerater. La noen fortelle gruppen hva de husker av de andres presentasjoner.

Balanselinje:La alle barn til å stå på en linje. Så ber du dem om å stå i en spesiell rekkefølge i forhold til hverandre, for eksempel ved lengde, når de har bursdag eller navn i alfabetisk rekkefølge. Når barna forflytter seg bør de ha minst én fot på linjen hele tiden. Det gjelder å hjelpe hverandre å uten å miste balansen når de skal flytte seg forbi hverandre!

La gjerne barna finne på egne rekkefølger de skal stå etter.

Man kan også dele gruppa på to linjer hvor man har konkurranse om hvem som samarbeider best.

Side 5 av 57

7 år: Martin og laget spiller fotball

Formålet:Hvordan barn oppfører seg mot andre når de vinner / taper?Hvordan oppfører de voksne (trenere, ledere eller foreldre) mot barna når de vinner / taper?

Gjennomføring:Les følgende historie til hele gruppen:Martin og laget spiller kamp. Den røde laget leder med flere mål. Stemmingen i det blå laget er ikke så bra. Det røde laget gjør et mål. Det blå laget skriker og sutrer enda mer på hverandre. En kort stund senere blåser dommeren av kampen. I stedet for å takke motstanderne, går det blå laget bort til garderoben. På veien dit kaster de bort sine vannflasker. Treneren kommer inn og kjefter: «Dere er det verste laget jeg noen gang har trent!» «Bestemora mi ville spille bedre fotball enn det dere gjør!»

Aktiviteter:Diskuter i små grupper- Hvorfor gjør det blå laget som de gjør?- Kan man gjøre det på en annen måte?

Ball og rollespillDel barna inn i små grupper. La barna opptre som trenere og fotballspillere og få dem til å finne på ulike avslutninger på historien. Hva skjer videre i garderoben?La barna vise/spille opp de ulike avslutningen for hverandre. Snakk etterpå om de ulike avslutningene. Er alle like bra?

Maksimum takkSpillet går ut på å finne ulike måter å takke hverandre på etter endt kamp.Hvordan er det du gjør i dag? hvordan gjør andre?, hvordan kan du gjøre det? Det finnes mange forskjellig måter å takke for kampen, det eneste som hemmer er fantasien.

Prøv de forskjellige måtene dere kommer opp med. Hva er den morsomste, vanskeligste, mest vanlige, mest annerledes?

Side 6 av 57

7 år: Martin er på stranden

FormåletBli kjent med hverandre. Øke felleskap følelsen.

GjennomføringLes følgende historie til hele gruppen:Det er en veldig varm sommer og Martin og laget er på stranden. De bader, spiser is og leker i sanden. De har det veldig fint sammen. Plutselig kommer det mørke skyer på himmelen, og det begynner å regne mye. Hvilken flaks at Hansi og Beck har tatt med sin paraply til stranden.Men når Martin spør om han kan sitte under paraplyen til Hansi svarer han surt:- Å nei du, det er min paraply. Du burde også ha tatt med din egen.

Regnet fortsetter å strømme ned så Martin går i stedet, og spør Beck. Han synesdet ville være morsomt å dele paraply med Martin. De tar fram juice, boller og et «Memory spill» som Martin har med. De ler og har det kjempehyggelig under Beck sin paraply. Hansi sitter alene under sin paraply og ønsker at han hadde også juice og boller.

AKTIVITETEREkstra LIF kompis Legg alle barnas navn på hvert sitt papirlapp i en krukke. Alle barna plukker et en lapp med et navn på. Du skal nå være ekstra snill og hensynsfull til sin venn på papiret uten å avsløre hvem du er. Når uken er over, skal barna gjette hvem har vært ekstra LIF kompis. La barna fortelle hvordan de følte å få oppmerksomhet og hvordan de fant ut hvem som var deres «ekstra» kompis.

Oversvømmelse Plasser rokkeringer eller noen lignende former som store ringer på banen. En ring per barn. La barna løpe rundt ringene. Når du roper «oversvømmelse» skal alle stille seg i hver sin ring. Når alle står i en sirkel begynner de å løpe rundt igjen, samtidig fjerner du en ring. Når du roper «oversvømmelse» skal alle barn igjen stille seg i hver sin ring. Noen kommer ikke til å ha noen ring og må sitte på siden. Til slutt, er det bare to barn og en ring igjen.

Kjør øvelsen igjen, men nå med regelen at flere kan stå i hver sirkel. Start med at alle har hver sin ring, men når du roper tar du bort en ring. Tilslutt vil det være mange barn i et par ringer. Ikke fjern flere ringer enn at alle barna får plass. Det er likevel meningen at barna skal slite litt for å få plass. Leken øker felleskap følelsen.

Diskuter etterpå:Hvilken av spillene var mest moro, når alle kan være med, eller når noen må sitte på sidelinja?

Side 7 av 57

8 år: Martin og Joshua plukker sopp

Formålet:Lære kjenne hverandre, samarbeid

Gjennomføring:Les følgende fortelling for gruppen

Martin og Joshua har stått opp tidlig en morgen for å rekke en sopptur før treningen starter. Når de kommer ut i skogen er det litt kaldt og surt som det kan være om høsten. Det tar ikke lang tid før de finner sopp, kantareller og steinsopp. Joshua ser en kjempefin sopp som er rød med hvite flekker og han skal nettopp plukke den da Martin roper: "Nei Joshua ikke den, den kan du ikke spise. Fluesopp er giftig!" Joshua blir så skremt av Martin sitt rop at han hopper langt ut til siden og lander med føttene i en spindelvev. Martin må dra hardt i armene til Joshua for å få ham løs. Hele veien hjem klistrer Joshua sine føtter seg fast til marken som om han hadde tyggis under sålene. "Så bra at du fikk det til Martin ellers hadde jeg kanskje ikke kommet løs" sier Joshua. Når de er hjemme igjen spiser de en brødskive med syltetøy før de går på trening.

Akativiteter:Lære hverandre å kjenneLa gruppen bestemme tre ulike saker som de skal fortelle om seg selv. For eksempler favittfarge, idol, favoritt dyr. La barna gå rundt og presentere seg selv for hverandre. Når man møter noen tar de noen i hånden og sier «Hei. Jeg heter Martin og mitt favorittfarge er…..». Alle skal presentere seg for alle. Forsøk å huske så mange saker som mulig om dine lagkamerater. La noen fortelle om hva de husker fra de andre sine presentasjoner.

Late som lekDenne leken kan varieres i det uendelige. Her er noen forslag:Kan du og dine venner late som om dere:- går på skøyter gjennom klister/lim- svømmer i gele- er to meter lange- er 50 cm lange- er frosker- sager ved sammen- er en skygge til to andre.

Side 8 av 57

8 år: Tennisturnering på Kjenn

Formålet:Belyse hvordan et bra idol/forbilde bør opptre.

Gjennomføring:Les følgende fortelling for gruppen:

Det er tennisturnering på Kjenn. Martin har greid å ta seg hele veien til finale, der spiller han mot sitt store idol Roger Federer. Kampen begynner, Roger server og tar ledelsen men Martin gir god motstand og greier å vinne noen baller. Så skal Roger serve.

- Den ballen var ute sier dommeren.- Nei sier Roger det var den ikke i det hele tatt. Den var inne!- Den var ute sier dommeren og peker på merket i gresset hvor ballen landet.

Da blir Roger sint og skriker:

- Det er ikke noen vits i å spille når dommeren har gress i øynene!

Og så går han av banen. Marin og publikum tror nesten ikke sine øyne. Men ettersom Roger har gått av banen vinner Martin finalekampen. Han tenker over hvordan hans idol har oppført seg. Plutselig kommer gutter og jenter fra publikum og vil ha autografer, Martin’s autograf.

Aktiviteter:DiskuterHvilke idoler har barna? Er det viktig hvordan et idol oppfører seg? Hvorfor har vi idoler? Hvordan skal et bra idol oppføre seg? Kan barna selv være idoler? (for yngre barn/småsøsken)

Sporthar'n: (stiv heks)Utse en eller flere som står og marker de tydelig med bånd. De som blir tatt skal stivne i en sportspositur som deres idol kan ha, f.eks tennis, Fotball, fotball o.s.v, eller i en gest som deres idol gjør. Øvrige kan befri de som er tatt gjennom å herme posituren/gesten. Man kan ikke bli tatt mens man befrier noen.

Idolherming:Del opp barn i mindre grupper. La de herme sitt idol for de andre i gruppen som skal gjette hvem det er. Når de har gjettet riktig får neste barn ta over. Man kan også la en gruppe gjøre charader for en annen gruppe.

Side 9 av 57

8 År: Vinter i Lørenskog

Formålet:Opptre mot andre som du vil at andre skal opptre mot deg. Øke selvtilliten, øke fellesskapet

Gjennomføring:Les følgende fortelling for hele gruppen

Det er vinter i Lørenskog. LIF spillerne skal spille fotball på Rolvsrud. Når Zlatan kommer dit får han ikke være med, de andre ler av ham og sier:

- Du er så stygg at snøen smelter og fotballstøvlene dine ser ut som tøfler.

De ler enda mer samtidig som de begynner å kaste snøballer på ham.- Stikk herfra!

De dytter Zlatan slik at han detter i en snøfonn. Ingen hjelper ham eller sier fra til noen voksne.

Aktiviteter:DiskuterEr slik oppførsel greit`? Hvordan bør man oppføre seg mot andre LIF spillere i klubben og på laget? Er det ok at ingen sier ifra til voksne?

Venne-ros: La barna sitte i ring. Et barn av gangen sitter i midten. La de andre barna si noe positivt om barnet i midten. La alle barn bli ferdige med å fortelle før neste barn får lov til å si noe. Det er bra trening på å si positive ting om andre, høyt, i gruppen.

Kompisregle:Følgende regle kan dere lese sammen eller kanskje lage melodi til:

- Det finnes noen av hver sort- Noen er sterke og noen er greie- Noen er lange og noen er korte- Men ingen er lik som me

Kan dere finne på en egen regle?

Kompisakrobatikk:Leken kan gjøres i flere vanskelighetsgrader. Begynn med å dele opp barna i grupper. Gi gruppene i oppgave å ha x antall kroppsdeler på bakken totalt i gruppen, samtidig som de skal ha kroppskontakt med hverandre. F.eks. hvis det er 4 barn i en gruppe sier du at de sammen skal ha 7 kroppsdeler på bakken. De skal da sammen finne ut en måte hvor alle er med og de totalt har 7 kroppsdeler på bakken. For å gjøre det vanskeligere kan du si at det kun skal være en av hver kroppsdel samtidig. Alt ettersom hvordan samarbeidet fungerer kan dere prøve å utvide gruppen. Målet skal være at alle barn samarbeider. Tenk på å anpasse antallet kroppsdeler etter antall barn i gruppen.

Side 10 av 57

9 år: Av fotball blir man glad

Formålet:Diskutere kameratskap og øve på samarbeid

Gjennomføring:Les følgende fortelling for hele gruppen:

Skoledagen er over og det ringer ut. Zlatan er fornøyd for om ikke lenge er det trening. Hver tirsdag og torsdag drar han fra Rælingen til Lørenskog for å trene fotball i LIF. Zlatan har fortsatt å trene i LIF også etter at familien flyttet til Rælingen. Det går fint da pappa stiller med bil og kan kjøre. Han synes det er bra at Zlatan trener Fotball. Zlatan lengter til treningsdagene, han trives godt i gruppen. Da er han den glade Zlatan. I skolen føler han seg som den triste Zlatan Han går på 3.trinn og har startet i en ny klasse på en ny skole. Det har vært slitsomt og han trives ikke. Når Zlatan forteller om dette til sin far pleier han å si:

- Du får gi det litt tid, det går over.

Men Zlatan vil ikke vente på at det skal gå over. Han vil at klassekameratene skal slutte å erte ham nå. De kommenterer klærne han går med til tross for at de ser ut som de andre guttenes klær. Om det ikke er klærne så pleier de å finne noe annet som de kan erte ham for og som gjør ham trist. Han er ofte urolig når han går til skolen. Han lurer på hva klassekameratene skal finne på av erting denne dagen. Zlatan pleier å late som at han ikke hører de, for han håper de skal slutte. Zlatan later som at han er glad, men inni seg er han trist.

Aktiviteter:Diskuter:

- Hva skulle du kunne tenke deg å si til Zlatan?- Hva skulle du kunne tenke deg å si til de som erter?- Hvordan kan pappa til Zlatan kunne hjelpe sin gutt?- Hva kan vi gjøre hvis noen føler seg slik som Zlatan i vår gruppe?

Menneskeknuten:Stå i en sirkel. Lukk øynene og strekk ut hendene. Gå inn mot midten og ta tak i møtende persons hender. Lukk opp øynene når alle har fått en annens hender å holde i. Prøv å ta dere ut av knuten og lag en sirkel igjen – uten å miste taket.

Gjør leker 2 ganger – første gangen er det ikke lov å snakke med hverandre når dere skal ta dere ut av knuten. Andre gangen er det lov til å snakke.

Side 11 av 57

9 år: Å være dommer

Formålet:Diskutere holdninger og vurderinger rundt dommerrollen

Gjennomføring:Les følgende fortelling for hele gruppen;

Det er fotballkamp på Rolvsrud stadion. Alle LIF spillerene har sett frem til kampen og de synes det er veldig spennende å se hvem som vinner. Zlatan er stolt over at det er han som er valgt til dommer. Han synes det skal bli morsomt å holde orden på scoringene og se til at ingen jukser.

Kampen starter og lagene kjemper mot hverandre. Det er ikke enkelt å være dommer, hva enn Zlatan gjør så er det noen som blir sint eller skuffet. Til tross for at Zlatan gjør så godt han kan og gjør det riktig bra så synes det tapende laget i kampen at det var dommerens feil at de tapte. Etter kampen puster Zlatan ut og tenker over hva som skjedde. "Det var ikke så morsomt å være dommer som jeg trodde at det skulle være. Alle skriker og kjefter på deg. Jeg er jo kun en kompis som de andre, hva skulle skje hvis de skulle spille uten dommer. Den perfekte dommer skulle ha 4 bein, løpe fortere enn en rakett og ha mengder av øyne som så alt."

Aktiviteter:Diskuter:

- Trengs det dommer i Fotball?- Hvordan skulle det bli uten dommer?- Hvordan gjør barna det i skolegården?-

"Leke-dommer"Del inn barna i grupper om tre. Barna bytter på å være deltakere og dommer. Bestem hva slags tegn stein, saks og papir skal ha og hvordan dømmingen skal foregå. Deretter utses en dommer i hver gruppe som gir signal til deltakerne før hvert trekk. Dommeren tilkjennegir resultatet etter hvert trekk. Hvis det oppstår uklarheter/uenighet så skal dommeren prøve å løse det. Barna bytter plass innen gruppen slik at alle får være dommer. Ta opp etterpå hvordan det føltes å ha den rollen.

Regler: stein slår saks, saks slår papir, papir slår stein.

Side 12 av 57

Side 13 av 57

9 År: Alle får være med.

Formålet:Diskutere betydningen av at alle får være med

Gjennomføring:Les følgende fortelling for hele gruppen:

Det er sommer i Lørenskog. Det er sol og litt dugg på gressplenen, perfekt for fotball.- Kan ikke min lillebror Daniel få bli med å spille, lurer Henrik på. Han kan være keeper.- Nei, ingen småbarn, de kan ikke spille, sier Zlatan.- Vent sier Fredrik til Zlatan. Hvis det er lillebroren til Henrik er han sikkert så liten at han kun

kan dekke opp et lite hjørne av målet. Vi kommer til å kunne lage millioner av mål.- Ja det har du rett i, he he sier Zlatan.- OK, hent din lillebror, han får være med- Her er min lillebror Daniel.- Hva, men han er jo ikke noen lillebror sier en forbauset Zlatan Han er jo en superdigerbror.

Hvem er du lillebror til egentlig?Kampen begynner, det blir vanskelig å skåre med Daniel i mål.

- Puh, sier Fredrik, neste gang må du spille med oss ellers får du ikke være med. Du er altfor stor og god.

- Du Zlatan svarer Daniel, alle har rett til å få være med uansett om man er bra eller dårlig, stor eller liten! Tenk hvis jeg skulle bestemme neste gang at du ikke får lov å være med for at du er for liten!

- Jo, det er klart, klart at du får være med sier Zlatan.

Aktiviteter:DiskutereFår alle være med på deres lag? Hvordan vil jeg bli møtt når jeg kommer til et nytt lag? Hva gjør vi når noen kommer og vil være med i vårt lag?

To innebandykøller for lite:Hvis fem LIF spillere skal spille innebandy men det bare finnes tre køller, hvordan løser man det? La barna tenke ut en løsning. Her finnes det en mengde forskjellige løsninger. Deretter kan barn, to og to, fortelle hverandre om sine løsninger. Husk, ingen løsning er gal.

Toget:To eller flere lag med 5-7 deltakere på hvert lag. Lagene står bak en linje. På 10-20 meter fra linjen står en kjegle for hvert lag til å snu rundt. Første mann løper frem til kjeglen, runder og løper tilbake. Andre mann haker på gjennom å holde rundt kroppen til første mann. Når siste mann i laget er haket på og runden er kjørt går den som startet av og etter det nr. to o.s.v. Når siste person har løpt sin

Side 14 av 57

runde alene setter seg alle ned i laget.

Side 15 av 57

10 år: Fotballinteresse

Formålet:Kartlegge og gjøre spillere mer bevisste rundt sin fotballinteresse.

Gjennomføring:Samle gruppen og ta en samtale/diskusjon rundt spørsmålene nedenfor.

Spillere:1. Hvorfor begynte du med fotball?2. Hvorfor er det gøy å spille fotball?3. Pleier du å trene andre idretter og i så fall hvilke?4. Hva kan lederne deres gjøre for at det skal bli enda bedre å trene fotball?5. Hva kan du og dine lagkamerater gjøre for at alle i laget skal ha det gøy?6. Hvorfor er det bra å fortsette å trene?7. Hvilke fremtidsdrømmer har du i forhold til fotball?

Ledere: Dette er mulige svar/fakta som gruppen diskuterer frem på spørsmålene.

1. Kameratene gjør det, søsken trener, det var morsomt når vi testet det på skolen2. Man får være med sine venner, spille kamper, gøy å bevege seg.3. Ulike ballsporter i friminuttene, gymtimer, leker med kamerater etter skolen.4. Mer leker, flere skudd, finter, være hyggelige5. Være hyggelige med hverandre, passe på alle, si hyggelige ting, alle får være med.6. For at det er morsomt, bra å bevege seg, dra på turneringer/cuper.7. Bli proff, spille på A-laget, bli leder.8.

Side 16 av 57

10 År: Trene – spise – hvile

Formålet:Kartlegge og gjøre spillere mer beviste rundt valgene sine i forhold til trening, spising og hvile.

Gjennomføring:Samle gruppen og ta en samtale/diskusjon rundt spørsmålene nedenfor.

Spillere:1. Hva er viktigst for å bygge opp kroppen din for å prestere i fotball? Kost, hvile eller trening?2. Vet du hva tallerkenmetoden er for noe?3. Hvor mye trenger du å drikke hver dag?4. Hvor mye sover du i løpet av et døgn?5. Husker du drømmene dine?6. Hviler du tilstrekkelig mellom treninger?7. Hva er hvile for deg?

Ledere: Mulige svar/fakta som gruppen diskuterer frem.

1. Trening bryter ned kroppen og hvile bygger opp. For at kroppen skal kunne bygges opp når du hviler må du ha i deg næring = mat. Gode resultater bygger på en balanse mellom å spise, å trene og å hvile.

2. Fyll opp halve tallerkenen med pasta, poteter eller ris. Den andre delen fordeler du mellom kjøtt, kylling, fisk eller egg og grønnsaker /rotfrukter. Drikk vann eller melk, spis alltid brød til maten og avslutt med frukt eller annen dessert.

Øvelse tallerkenmodellen: Sitt to og to og planlegg deres favorittmåltid basert på tallerkenmodellen. Redegjør og diskuter resultatet med de andre i gruppen.

3. Du trenger normalt 2-3 liter væske per dag. Du får ca 1 liter gjennom maten, resten må du drikke. Når du trener eller spiller kamp går det ytterligere til 1-2 liter per time. Har du ikke nok med vann i kroppen blir din prestasjon raskt dårligere.

4. Du trenger ca 10 timers søvn per natt når du er ti år. Når du sover (og drømmer) så jobber kroppen med å restituere seg fra skader og bekjempe infeksjoner. Man sover 1/3 av livet.

5. Vi drømmer hver natt til tross for at vi ikke husker det når vi våkner. Forskere sier at det er viktig å drømme.

Øvelse: sitt i ring på gulvet, la barna fortelle om en drøm de har hatt. Deretter får de andre barna prøve å tyde drømmen, si hva de tror den betyr. Bruk gjerne noe (f.eks. en ball) for å markere hvem det er som snakker om sin drøm.

6. Bør ikke bare svare nei eller ja, men bør tenker nøye over hvor mye man sover7. Øvelse

Avslapningsøvelse 1: Ligg ned i en behagelig stilling og lukk øynene. Spenn en kroppsdel av gangen i ca 5 sek. Avslapning mellom hver kroppsdel. Sist spenner du hele kroppen på en gang. Hvil.

Side 17 av 57

Avslapningsøvelse 2: Ligg ned og slapp av. Lytt til lederen som sier: "Nå er armene tunge, nå er leggene tunge o.s.v. Føl på hvordan kroppen føles tung mot gulvet/bakken.

Side 18 av 57

10 År: Trene riktig.Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt valgene sine i forhold til å trene mest mulig riktig.

Gjennomføring:Samle gruppen og ta en samtale/diskusjon rundt spørsmålene nedenfor. Del inn i grupper og be de skrive ned svarene.

Spillere:1. Tenk over hvilke deler en trening i fotball kan inneholde.2. Lag en øvelse for en bit av treningen (se til at laget dekker opp en hel trening). Prøv ut ved

neste trening.3. Diskuter med hverandre hvilke av delene som er viktigst for fotballen. Begrunn svarene.4. Ta sammen frem alt det dere kan komme på som har betydning for å unngå skader. Skriv ned

alle ideer og prioriter de dere mener er de viktigste.5. Hvor går grensen for deg for å droppe en trening eller kamp? Diskuter6. Pulsen er en god målestokk for hvordan kroppen mår/arbeider.

a) Gjør et eksperiment. For mer informasjon om pulsen – spør din leder.b) Kjenn hjerteslagene/pulsen på håndleddet med pek- og langfingerc) Tell pulsen på en kamerat. Tell i 15 sek og multipliser med 4 = puls per minutt.d) Den du tar pulsen på skal nå løpe, hoppe og bevege seg skikkelig i et par minutter. Ta

pulsen på nytt.e) Jamfør resultatene før og etter aktivitet. Diskuter i gruppen.

Ledere: Mulige svar/ fakta som gruppen kommer frem til.

1. Oppvarming, hurtighet, teknikk/koordinasjon, styrke/spenst, kondisjon, smidighet/bevegelse.

2. Oppvarming: Minsker risikoen for skader og øker mulighetene for å prestere bedre. Husk å starte stille og rolig, bevege deg slik at hele kroppen blir varm gjennom løping, lek og å spille.

Teknikk/koordinasjon: Viktig fremfor alt når du er ung. Koordinasjon dreier seg om å beherske kroppen sin slik som balanse og det å kunne gjøre flere ting samtidig. Det beste er å trene teknikk og koordinasjon etter oppvarming før man har rukket å bli sliten. Tren heller sakte og riktig enn hurtig og feil.

Styrke/spenst: Det er de egenskapene dine muskler har for å utvikle kraft. Før og under puberteten må man gjøre så allsidige øvelser som mulig uansett idrett. Hele kroppen trenger trening. Trening med din egen kropp som belastning – uten redskaper – fungerer utmerket for unge aktive.

Side 19 av 57

Hurtighet: den kan ofte være avgjørende i mange idretter. Ofte tenker vi på å løpe fort, men det kan også dreie seg om å tenke raskt eller å oppfatte noe først. Det dreier seg om hvor hurtig du reagerer, hvor hurtig du oppfatter at noe må gjøres, hvor hurtig du kan øke farten, hvor fort du løper, går på skøyter o.s.v.

Kondisjon/utholdenhet: Må man ha for orke å arbeide hardt over lang tid. God kondisjon er også viktig for at du skal må bra. Kondisjonstrening er egentlig oksygentransporttrening og det viktigste her er hjertets mulighet for å pumpe blodet rundt i kroppen. For å trene kondisjon må ditt hjerte altså få arbeide litt ekstra.

Bevegelighet: Under trening og konkurranse arbeider dine muskler intensivt – de trekker seg sammen og blir kortere. Hvis du ikke strekker ut etter trening og kamp kan du ikke ta ut dine bevegelser tilstrekkelig. Derfor bør man avslutte hvert pass med uttøying. Tøyer gjør du gjennom å strekke ut muskelen og holde øvelsen i 10-30 sek.

3. –4. Tren riktig, vær uthvilt, ha helt og rent utstyr, ikke bli syk, ha det morsomt.5. Syk, skadet, lekser, annen idrett, ikke motivert, middag med familien, dra på besøk, bursdag.6. Man bruker ofte pulsen for å måle hvor hardt du skal trene og hvordan du har det. Pulsen

måler man i det antall slag hjertet slår på et minutt og den varierer fra ca 60 (hvilepuls) til over 200 slag per minutt ved hardt arbeid (makspuls).

Side 20 av 57

11 År: Tankens kraft

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt valgene sine i forhold til tanker og mental trening (forventinger, takle utfordringer, takle å tape).

Gjennomføring:Samle gruppen og la to og to gå igjennom spørsmålene. Etterpå går man igjennom svar og betraktinger i samlet i gruppa.

Spillere:1. Sitt sammen med en lagkamerat og gjør følgende:

a) Skriv ned minst tre bra ting om hverandreb) Skriv ned tre ting som du mener er bra med deg selv.c) Fortell for hverandre hva dere har notert og diskuter betydningen av å ta frem det

positive.d) Diskuter i hele gruppen hvordan dere skal bli bedre på å gi ros til hverandre.

2. Hvordan pleier du å reagere når du møter et problem eller hinder? Blir du sint, lei deg eller tent på å gjøre noe med det? Diskuter med dine lagkamerater og skriv ned noen gode råd hvordan man kan bli bedre på å takle problem.

3. Hva vet dere om mental trening? Diskuter med noen lagkamerater. Kjenner du noen som trener mentalt?

4. Test hver for dere, trekk pusten dypt 10 ganger. Legg deg ned. Lukk øynene. Så starter du å puste, stille og rolig, en, to tre o.s.v. Hvis noe forstyrrer deg, lyd eller tanke, starter du på nytt. Fortsett helt til du har telt til 10 uten å bli forstyrret. Diskuter i gruppen om det var noen som greide det og hvordan det føltes.

5. Prøv to mentale eksperiment.

Ledere: Mulige svar/fakta som gruppen kommer frem til.

1. Det dreier seg ikke bare om kroppen, uten like mye om hodet hvis du skal prestere og må bra. Det er viktig å fokusere på de bra tingene slik at du tenker positivt og gjennom det lykkes bedre og fremfor alt føler deg bedre.

2. Man støter på problem overalt, både på skolen og i idretten. Hvordan du reagerer når problemene dukker opp påvirker din selvtillit og din helse. Å tenke positivt betyr at du ser og erkjenner et problem og prøver å gjøre noe med det. Du kan gjøre mer enn du tror, bare du tør å prøve.

3. Mental trening dreier seg om å "trene tanken" for å må bedre, lære mer og prestere bedre. (bra bok: Mental träning för barn og ungdom av Johan Plate og Andres Plate, SISU Idrottsböcker)

4. Småbarn har en naturlig lav grunnspenning, d.v.s det spenningsnivå man har når man ikke utfører noen spesifikk aktivitet. Når man blir eldre øker spenningsnivået særlig for at krav og press øker. En bra måte å komme ned i spenning er å fokusere på pusten og trene på det.

Side 21 av 57

Mentale eksperiment

5. Pendelforsøket:a) Bind fast en ring eller nøkkel i en tråd og hold tråden mellom tommel og pekefinger.

Ta støtte med albuen mor et bord og la ringen henge i ro.b) Tenk deretter intensivt på at ringen skal pendle, f.eks høyre til venstre eller medsols

– motsols. Jo hardere du konsentrerer deg desto kraftigere blir resultatet.c) Diskuter i gruppen hvordan det kan komme seg at dine tanker omsettes i rørelse.

6. Stålarmen:a) Be en kamerat om å sitte ned og strekke frem en arm.b) Ta deretter tak med dine hender om kameratens overarm og håndledd.c) Be kameraten spenne armen så mye som mulig og holde mot når du prøver å bøye

opp armen. Kameraten kommer ikke til å klare å holde mot da du enkelt bøyer opp armen i albueleddet.

d) Gjør nå om eksperimentet men be din kamerat å forstille seg at armen er laget av stål og at den kan gå rett gjennom veggen. Han skal konsentrere seg og prøve å se bildet av stålrøret.

e) Prøv å vinkle opp armen. Du kommer med stor sannsynlighet ikke å greie det.f) Diskuter hva resultatet kommer seg av.

Arbeide videre i treningen:

Avslutt treningene med at barna får skrive ned minst tre ting de gjorde bra under treningen. Viktig at de finner de positive tingene.

Start treningen med å la barna tenke over ting som de skal gjøre bra i løpet av treningen og hvordan de skal gjøre det. Ta det opp igjen etter trening og la de tenke over om de klarte det og hvorfor/hvorfor ikke.

Side 22 av 57

11 År: Enkel idrettspsykologi

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt hva begrepene selvtillit og selvfølelse er og hvordan det kan påvirke fotballen både positivt og negativt.

Gjennomføring:Samle gruppen og la de gå igjennom spørsmålene. Etterpå går man igjennom svar og betraktinger i samlet i gruppa.

Spillere:

1. Er det bra å like seg selv? I så fall hvorfor.2. Skriv ned og fortell, for lagkameratene i gruppen, tre ting som du er bra på.3. Hvorfor er det bra at alle mennesker er forskjellige?4. Er det viktig å rose? I så fall hvorfor5. Er det forskjell på selvtillit og selvfølelse?6. Hva betyr det at man har bra eller dårlig selvfølelse? Hvordan merkes det?7. Hvis man selv eller en venn har dårlig selvtillit, hva kan man gjøre for at den skal bli bedre?


1. Ja. Man føler seg gladere, man føler seg bedre.2. Jeg er god til å spille fotball, regne, stå på rulleskøyter, hjelpe til hjemme, drible, sykle, passe

på småsøsken, male.3. Ellers ville alle gjøre de samme tingene hele tiden. Alle skulle se like ut. Alle ville være spiss

eller keepere. Det hadde vært kjedelig.4. Man blir glad når man får ros. Man føler seg bra. Man blir kanskje flinkere.5. Bra selvfølelse er når man føler at man er god nok slik som man er. Selvtillit dreier seg mer

om at man føler seg bra når man presterer.6. Har man bra selvfølelse synes man at man duger og er bra nok som man er. Har man dårlig

selvfølelse føler man seg usikker og at det ikke er nok å være seg selv.7. Man må innse at man er god nok som man er. Alle er bra nok på sin måte. Man kan gi ros til

kamerater.

Tips til lederen:La barna feste et papirark på ryggen til hverandre. La alle barna gå rundt og skrive positive ting om hverandre på arkene. Da får alle barn et ark med positive ting om seg selv som kameratene har skrevet.

Side 23 av 57

Begynn treningen med å sitte i en ring (eller to om dere er mange barn og flere ledere). En stein eller ball sendes rundt. Når et barn får ballen skal han/hun fortelle om hvordan skoledagen har vært eller hvordan de har det.

Side 24 av 57

11 År: Kosthold 1

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt hva bra kosthold innebærer på trening og kamp.

Gjennomføring:Samle gruppen og la de gå igjennom spørsmålene. Etterpå går man igjennom svar og betraktinger samlet i gruppa.

Spiller.1. Hvorfor er det viktig å spise skikkelig?2. Gi eksempel på hvordan en lunsj/middag kan se ut før trening/kamp3. Hva er karbohydrater?4. Gi eksempel på mat som inneholder mye karbohydrater?5. Hvorfor er det bra å drikke mye vann før og under trening/kamp?6. Hvorfor er det viktig å spise mellommål?7. Hvordan kan dere selv påvirke hva slags mat dere spiser?

Ledere: Mulige svar/fakta som gruppen diskuterer frem

1. For å orke å prestere 100 % under trening og kamp og for å være konsentrert under trening og kamp. Hvis du spiser riktig kommer du også til å orke med hele skoledagen og være mer konsentrert. Du kommer i tillegg å orke med å være en bra kamerat og familiemedlem.

2. Bruk tallerkenmodellen for å vise hvordan en bra lunsj ser ut.3. Karbohydrater er kroppens drivstoff som gjør at vi orker å trene. Karbohydrater lagres som

glykogen i begrensede mengder i musklene. Under kamp eller under et tungt treningspass kan i prinsipp hele dette depotet brukes opp. Da er det viktig å fylle på godt med karbohydrater før neste trening.

4. I pasta, ris og poteter finner vi de største karbohydratkildene.5. Under et treningspass taper vi mellom 1-2 liter væske per time. Ved et tap av mer enn 1 % av

kroppsvekten reduseres prestasjonene. Sportsdrikk anbefales for treningspass over 1,5 timer.

6. Å spise mellommåltid er viktig. Det er da vi fyller på våre energilagre og som gjør at vi virkelig orker å gjennomføre treninger og orker med hele dagen så vel skole som familie, venner og fritidsaktiviteter.

7. Et godt mellommål er f.eks. frukt, gjerne banan som inneholder karbohydrater, brødskiver og melk, kulturmelk/yoghurt med müsli og pannekaker.

8. Ta gjerne en samtale med foreldrene i gruppen, ha med frukt/mellommål til skolen, prøv å påvirke hverandre i laget på en positiv måte, f.eks. at alle i laget tar med en favorittoppskrift til "Lagets kokebok". Be ungdommene om å ta opp disse spørsmålene hjemme.

Side 25 av 57

Ordne med en forelesning om kosthold – gjerne sammen med foreldrene. For mer litteratur: Olympiatoppen

Side 26 av 57

http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/undervisningsopplegg/media46862.media

12 år: Fair play 1

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt hva Fair play innebærer, og hvordan det kan utføres på fotballbanen i trening og kamp.

Gjennomføring:Samle gruppen og la de hver for seg gå igjennom spørsmålene. Etterpå går man igjennom svar og betraktinger samlet i gruppa.

Spillere:1. Er det fair play å filme til en utvisning?

a) Neib) Ja, alle midler er tillat for å vinnec) Kanskje

2. En av dine lagkamerater starter et slagsmål når dere spiller kamp. Hva gjør du?a) Du slåss du ogsåb) Du prøver å stoppe slåssingenc) Du gjør ingenting

3. Ditt lag får et gult kort men dommeren er usikker på hvem som skal få kortet. Din trener sender med vilje over en mindre flink spiller enn den som var skyldig.

a) Det er helt ok, det gir oss en fordelb) Min trener vet hvem som skal utvises og skal sende ham til båsen.c) Det er dommerens oppgave å avgjøre hvem som skal få gult kort, får vi en fordel av

det er det ok.4. En motspiller løper ned med hensikt på lagets keeper. Hvordan reagerer ditt lag?

a) Vi løper opp til ham og slår ham ned, vi må markere at han har gått over strekenb) Lagkapteinen snakker med dommerenc) Vi bryr oss ikke med motstanderen men hjelper vår keeper.

5. Kalle, toppskårer på ditt lag, takler for tredje gang en motspiller hardt og stygt. Han får bare tilsnakk, kanskje for at en av vennene hans er dommer i kampen. Motstanderlagets trener kommer frem til din trener og krever at dere gjør noe. Hvordan vil du at din trener skal agere?

a) Si til motstanderlagets trener at fotball er en fysisk idrettb) Ikke bry seg med å diskutere med motspillerne under kampenc) Ta ut Kalle for resten av kampen

6. En av dine medspillere takker ikke motspillerne for kampen. Hva synes du din trener skal gjøre?

a) Ingentingb) Ta det opp med spilleren slik at det ikke skjer igjenc) Spilleren må gi en unnskyldning til det andre laget.

Side 27 av 57

Tenk på:- Ikke kritiser dommeren- Heie på laget ditt – ikke hets motspillerne- Kampen og vennskapet er idretten ideal- Det meste er ikke tillatt kun for at dommeren ikke ser det- Man skal oppføre seg skikkelig når man representerer klubben sin- Selvfølgelig vil vi vinne men ikke til hvilken pris som helst- Alle er like viktige i laget- Respekter dommere, spillere, ledere, funksjonærer og tilskuere- Spill tøft men ikke stygt.

Ledere: Mulige svar/fakta som gruppen kommer frem til

1. A (Det er aldri OK å filme/jukse seg til fordeler)2. – (Hva mener gruppen? Svaret skal begrunnes)3. B (Sender treneren med overlegg feil spiller til båsen, er det juks. Glem ikke at unge

dommere ofte er under utdanning – dette må respekteres)4. – (Hva mener gruppen? Svaret skal begrunnes)5. - (Hva mener gruppen? Svaret skal begrunnes)6. - (Hva mener gruppen? Svaret skal begrunnes)

Det norske fotballforbundet har det øverste ansvaret for barnefotballen sitt verdigrunnlag, hva som er rett eller feil innen fotballen, se mer her: http://www.fotball.no/Barn_og_ungdom/Barnefotball/Retningslinjer/Barnefotballens-verdigrunnlag/

Nedenfor finner du noen tips fra nettsiden.Leder/treners ansvar:

1. Samler ikke på pokaler men utdanner og utvikler mennesker2. Gir alle spillere samme sjanse, har ikke favoritter3. Kjefter ikke på dommere og spillere under kamper, men veileder sine spillere under kamp og

trening, gir konstruktiv kritikk, veileder4. Bryr seg om spillerne og registrerer hvordan spillerne har det.5. Passer på spillerne for å skape bedre kameratskap og «Lagånd». 6. Finne ut av ev. funksjonshinder slik at de kan legge til rette for spilleren

Regler – hvorfor og hvilke:1. Vi takler aldri for å skade, kun for å vinne ballen2. Vi gir aldri etterslenger3. Vi aksepterer beslutningene til dommeren, han leder kampen og bestemmer4. Vi utfører ikke hevnaksjoner5. Vi liker tøft spill men ikke stygt6. Vi opptrer på en positiv måte både på og utenfor banen.

Side 28 av 57

http://www.fotball.no/Barn_og_ungdom/Barnefotball/Retningslinjer/Barnefotballens-verdigrunnlag/

http://www.fotball.no/Barn_og_ungdom/Barnefotball/Retningslinjer/Barnefotballens-verdigrunnlag/

12 År: Fair play 2

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt hva Fair play innebærer, og hvordan det kan utføres på fotballbanen i trening og kamp.


Spillere:1. En spiller blir tatt ut til dopingprøve og prøven er positiv. Hva mener du bør skje her?

a) Spilleren blir utestengt for livstidb) Utestenging for 2 årc) Utestenging for 2 måneder

2. Ditt lag har hjemmekamp og dommeren dømmer til deres fordel. Hva synes du din trener skal gjøre?

a) Ingentingb) Snakke med dommeren sammen med det andre lagets trenerc) Han sender lagkapteinen til å snakke med dommeren.

3. Fra banen ser dere at dere får et godkjent mål til tross for at ballen går igjennom et hull i nettet. Dommeren har ikke sett det. Din trener har sett det….. Hva vil du han skal gjøre?

a) Gratulere målskåreren slik at dommeren ikke blir mistenksomb) Treneren kaller til seg dommeren og forteller hva som har skjeddc) Ingenting, dommeren dømmer

4. Dere synes at dommeren gjør en feilaktig avblåsning. Deres lag har en målsjanse i en avgjørende kamp. Hvordan skal treneren for ditt lag agere?

a) Kjefte på dommerenb) Sende lagkapteinen for å få en forklaringc) Droppe saken og få guttene til å stå på videre

Ledere: Mulige svar/fakte som gruppen kommer frem til

1. – (Hva sier reglene? Hva sier forbundet? Spiser dere kosttilskudd? Vet dere hva de inneholder?

2. - (Hva mener gruppen? Svaret skal begrunnes)3. B (Hvordan synes du motstanderne skal opptre i samme situasjon? Er det Fair Play hvis de

ikke sier fra?)4. B og C (glem aldri at unge dommere ofte er under utdanning – dette skal respekteres)

Leder/treners ansvar og regler kan man lese i sportsplanen til klubben:

Side 29 av 57

Aktiviteter:Alle spillerne skal gjennomføre Norges Fotballforbund sin «Fair play skole». Hver spiller får sitt eget hefte og lagene vil sammen diskutere ulike problemstillinger.

Påmelding gjøres av årgangsansvarlig på denne lenken: https://www.formstack.com/forms/fotball-fair_playskolen

Her kan du lese mer om «Fair Play Skolen»: http://www.fotball.no/nff/Fair-Play/Fair-play-skolen/Fair-play-skolen1/

Her kan du se alle videoen som brukes i skolen: http://www.fotball.no/nff/Fair-Play/Fair-play-skolen/Fair-play-skolens-videoer/

Side 30 av 57

http://www.fotball.no/nff/Fair-Play/Fair-play-skolen/Fair-play-skolens-videoer/

http://www.fotball.no/nff/Fair-Play/Fair-play-skolen/Fair-play-skolens-videoer/

http://www.fotball.no/nff/Fair-Play/Fair-play-skolen/Fair-play-skolen1/

https://www.formstack.com/forms/fotball-fair_playskolen

https://www.formstack.com/forms/fotball-fair_playskolen

12 år: Språkbruk og baksnakking

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt hvordan man snakke med hverandre, motstandere, dommere og trenere/ledere/foreldre


Spillere:1. Som forelder, spiller og trener – får man hetse motspillere og dommer?

a) Jab) Neic) Kun hvis det andre laget leder

2. En spiller på ditt lag er ikke så god på pasninger. Når han mister en passing så…..(ja, hva gjør du?)

a) Kjefter på ham slik at han vet at han har gjort feilb) Slår du køllen hardt i isenc) "Pepper" han slik at han prøver igjen.

3. En spiller på ditt lag baksnakker treneren på skolen. Han liker ikke trenerens laguttak. Hva sier/gjør du?

a) Sier fra om at det er treneren som bestemmerb) Snakker med din trener om klagingen.c) Holder med

4. En spiller på ditt lag skjemmer seg ut under en kamp. Han kjefter og skriker på dommeren. Han får utvisning for sin opptreden. Hvordan synes du at din trener skal opptre her?

a) Spilleren må stå over et par kamperb) Treneren tar en personlig samtale med spilleren.c) Spilleren må be om unnskyldning til dommeren og lagkameratene.

5. Din medspiller sier krenkende ting til en motspiller. Hva gjør du?a) Du følger opp med også å hetse motspillerenb) Du ber din medspiller om å slutte.c) Du gjør ikke noe.

6. Motstanderlagets trener skriker og hetser sine spillere fra båsen. Som følge av dette blir spillet alt styggere og råere. Hva vil du at din trener skal gjøre?

a) Peppe opp laget til å spille enn mer fysisk slik at vi ikke viker unna.b) Snakke med dommeren og motstandernes trener for å prøve å forandre spillet.c) Ta en prat med laget slik at vi trekker oss vekk i nærkampene for å unngå skader.

Diskusjon:Er det vanlig med banne- og kjønnsord i fotballen?

Side 31 av 57

De mest vanlige banneordene De mest vanlige kjønnsordene

Trenger vi de virkelig?


1. B (Det er aldri ok å hetse/mobbe noen)2. C (Forskning viser at positiv feedback gir økt selvtillit og dermed bedre prestasjon)3. – (Hva mener gruppen)4. - (Hva mener gruppen)5. B ( Krenke noen er ikke Fair Play. Å ikke si fra og heller ikke gjøre noe kan tolkes/oppfattes

som om man godkjenner og holder med)6. - (Hva mener gruppen)

Under senere år har språkbruken blitt råere og dårligere både på fotballbanen og på skolen, slik som i samfunnet for øvrig. Ledere, spillere og publikum i fotballen bruker ofte et uakseptabelt språk som er fullt av banneord, kjønnsord og kvinnefornedrende ord.

Hensikten med dette materialet er ikke å få folk til å slutte å banne. Banneord er et naturlig innslag i alle språk, også i norsk. Men vi må se effektene av å bruke banneord og istedenfor skape en hyggeligere omgangstone mellom mennesker.

Behandle andre slik som du selv vil bli behandlet.

Opptre alltid mot andre slik som du vil at andre skal opptre mot deg.

Hvert menneske har et sett med grunnleggende verdier om livet og om andre mennesker.

Verdiene vises i holdningene vi har til andre mennesker, hvordan vi møter noen eller noe. Språkbruk i fotballen dreier seg mye om verdier og hvilken holdning vi har til lagkamerater, ledere, motspillere og dommere.

Er det vanlig at man banner og krenker hverandre i fotball?

Litt «tøft» språk hører til spillet……. Eller?

Kan man prestere på banen uten å banne og krenke sin motstander?

Side 32 av 57

13 År: Bli en ener

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt hva som kreves for å bli en ener på fotballbanen.


Spillere:1. Hvordan definerer dere ordet vinner/ener?2. Hva innebærer det å være lagspiller? Gi eks.3. Hvordan opptrer en spiller som har "ekte selvtillit"?4. Hva kan du selv gjøre for hele tiden bli bedre?5. Innen hvilke områder er det viktig å være tålmodig og hvordan lykkes du med det?6. Hvordan forbereder du deg best før en turnering eller kamp?7. Hvordan skal du kunne bli bedre på å møte motgang og nederlag?8. Nevn noen punkter som er viktig i forhold til kost og hvile?9. Diskutere i gruppen vekten av å holde orden på utstyret.10. Når du skal prestere i samband med trening eller kamp, hvordan forbereder du deg?

Hvilke muligheter tror du at du har til å lykkes som fotballspiller hvis du ikke kommer med på sone eller kretslag? Begrunn svaret.

Kjenner du til noen elitespiller som ikke har gått den veien?

Ledere:Følgende 10 nøkler til fremgang er hentet fra ulik «Abc Ishockey» (fra Svenske Ishockey forbudet).

1. Enere/vinnere Å elske å konkurrere Å gjøre alt for å seire Å påvirke andre til å seire Å styre egne følelser i avgjørende situasjoner Å ha mot til å ta opp kampen

2. Lagspiller Å gledes med andres fremgang Å oppmuntre medspillere Å akseptere sin plass i laget Å ofre seg for laget Å gi alt, også i motgang

3. Ekte selvtillit Å være tøff på riktig måte Å tro på det du og vi gjør Å være stolt av sitt lag

Side 33 av 57

http://www.swehockey.se/Hockeyakademin/Utbildningsmaterial/SIFsParmarDVDer/Parmar/IshockeynsABC/

Å være utvalgt og ta ansvar Å være ydmyk, kunne ta og gi kritikk Å holde hodet høyt Positivt kroppsspråk

4. Opp mot maks potensial/personlig kontroll Å ha fokus på det du kan påvirke Å "nyte mulighetene"(mat, reiser, dommere) Å håndtere smerte Å håndtere ytre og indre stress

5. Tålmodighet Å ha fokus på det du kan påvirke Å "nyte mulighetene"

6. Forberedelse Å vite hva jeg trenger å gjøre for å prestere best mulig Å lage gode rutine og vaner Å ikke bare prestere men å gjøre det korrekt At det skal være en mening med det vi gjør

7. Beredskap Å skjønne forskjellen mellom hva vi kan og ikke kan påvirke Beredskap for uforutsette hendelser

8. Kost/hvile Ikke dropp måltider Hvile er hvile – ikke gjør noe annet Ha godt om tid og pass på tider

9. Utstyr Orden i utstyret Alt er i orden før trening og kamp Ta med ekstra utstyr

10. Forberedelse av prestasjon Oppvarming "Nedtrapping/nedvarming" Analyse av presentasjoner

Alle spiller likt: den spiller som jobber best og viser den beste fotballholdningen spiller mest!

Side 34 av 57

13 År: Planlegg bedre

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt å planlegge bedre i hverdagen for å få tid til alt du ønsker å gjøre.


Spillere:Trening og kamp er ikke det eneste du skal rekke i løpet av et døgn. Det finnes andre ting som opptar din tid, skole, venner, hobbyer, søvn. Fyll i når du sover, gjør hjemmelekser og spiser i en dagsplan.

Tiden du har til overs i planen er din fritid. Skriv deretter inn alle treningspass, kamper, kino….. og om tiden ikke rekker til må du kanskje flytte på noen poster.Når du har fylt ut planen ser du hvor viktig det er med planlegging. En bra planlegging gjør at du kan få til alle aktiviteter uten å bli stresset. Du må tenke på ikke å fylle opp hele døgnet, du må ha litt tid til overs.

Når du har fylt ut alt og er klar – svar på følgende:- Hva kan du gjøre for å få tiden til å strekke til?- Kan du gjøre noe for å rekke over alt?- Utnytter du tiden din best mulig?- Sammenlign gruppens planer, del gode forslag.

Ledere:Kopiere opp planen på side denne siden til hver spiller.

"Spilleren i sentrum" er et begrep som ofte brukes når det dreier seg om eliteforberedende spillerutdanning. Det innebærer at trenere, ledere, lærere, foreldre og venner blir klar over de krav som stilles til en ung spiller som vil gjøre bra prestasjoner i skolen og på laget.

Å gjennomføre både skole, trening og kamp med gode resultater kan sammenlignes ved en heltidsjobb. En stor del er spillerens ansvar og en aktuell ukeplan hjelper og gir et bra bilde av trening og studier i tillegg til fritid.

Tips! Inviter gjerne noen eldre spillere i klubben som kan fortelle om viktigheten av å planlegge sin tid hva gjelder skole/fritid/Fotball. Involver foreldrene i spillerens planlegging i forbindelse med foreldremøter og. lign.

Side 35 av 57

13 År: Kosthold 2

Spillere:Å planlegge dagene er A og O for at du skal få i deg all den mat du trenger, at du spiser til riktig tid før og etter trening. Det kan være litt å huske på i begynnelsen å ta med seg ekstra matpakke hjemmefra eller gå forbi butikken for å kjøpe frukt. Du har mye å hente på å planlegge – du får mer ut av hver trening og etter noen uker er det blitt til en vane.

Aktiviteter:Planlegg din dag, en vanlig treningsdag og en kampdag med måltider.Plan ligger på denne siden: Når alle er ferdige kan dere sammenligne

Ledere:Alle spillere skal ha 2 eks av planen på sid fra denne siden:

Riktig timing av måltidene er like viktig som å spise nok og riktig. Mange spiser lunsj ca 11:30 på skolen, og går direkte på trening ved skoleslutt. De kommer hjem først rundt 19:30 og da har de ikke spist siden lunsj på skolen. Det fungerer ikke for en spiller som er ute etter maksimal prestasjon.Hvis spilleren spiser 11:30, slutter på skolen 16:00 og har trening 17:30 trenger han et mellommål på ettermiddagen. Hvis man ikke rekker hjem før trening bør man enten ta med seg mat hjemmefra eller kjøpe noe i butikken.

Passe tid for mellommålet er 1 ½ - 2 timer før trening. Hvis man spiser middag før trening bør det gjøres minst 2 timer før. Mange fortrekker å spise middag 3 – 4 timer før trening.Like viktig er timingen av det spilleren spiser etter trening – restitusjonsmål. Man bør spise innen 20 minutter etter avsluttet aktivitet. Deretter bør man spise middag eller skikkelig kveldsmat når man kommer hjem.

Tips! Når treningen starter skal du føle deg mett og lett – planlegg derfor nøye tiden for når du spiser i løpet av dagen. Mellommål: 1 ½ - 2 timer før trening/kamp, Middag minst 2 timer før trening/kamp, Restitusjonsmat direkte etter trening.

Side 36 av 57

14 år: Bli din egen trener

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt hva bra kosthold innebærer, og hvordan det kan påvirke innsatsen på fotballbane både positivt og negativt.


Spillere:1. Hvem er ansvarlig for din utvikling som spiller og menneske?2. Hvilke områder kan jeg selv påvirke for å utvikles som spiller og menneske? Hvordan kan jeg

påvirke de?3. En måte selv å påvirke slik at trening blir gøy, er å hele tiden prøve å forbedre dine

ferdigheter. Du kan selv trene og øve deg på finter, prikkskytte, styrke og kondisjon. Trener du sammen med en kompis kan dere utmane hverandre.

Tabellen nedenfor er et eksempel som viser deg hvordan du regelmessig kan vurdere dine ferdigheter og gi en bedre oversikt over hvor du står.

Fyll i hver for dere: Treningsmoment, Min rekord, Mitt mål. Hver gang du setter en ny rekord har du blitt bedre på nettopp det momentet.

4. Sammenlign dine moment og mål med en kompis. Hvordan kan dere hjelpe hverandre?

OBS! ikke glem det å være kompis, koble av og ha det gøy

Ledere:Hver spiller skal ha et eks av tabellen fra denne siden: Lenke til Tabell:

1. Det er alltid du selv som har ansvaret for din utvikling som spiller og menneske. Av og til sies det at de som trener mest blir best. Det ligger antagelig mye sannhet i den påstanden. Det viktigste er allikevel at det skal være gøy å trene.Til din hjelp har du selvfølgelig alle rundt deg, leder, lagkamerater, foreldre, klubb m.m. Men DU HAR SELV ANSVARET for din utvikling.

2. Trening – vær fokusert på treningene. Tren ekstra hjemme. Ha en plan over hva du skal trene.

Kost – spis riktig og fyll på med energi. Energibalansen er viktig. Trener du mye må du spise mye. Bli med når familien gjør innkjøp og se til at de kjøper det du trenger.

Hvile – for at man skal orke å trene mye og bygge opp sin kropp må hvile og restitusjon til.

Side 37 av 57

Skole – delta og vær konsentrert på skolen. Planlegg ditt skolearbeid. Da blir det antagelig tid over for mer Fotball.

Utstyr – har jeg orden på utstyret mitt? Steller jeg det godt? Å holde orden på sitt utstyr og se til at alt er i orden kommer til å øke din prestasjon og gjøre deg til en bedre spiller.

m.m. m.m.

3. Eksempel på hvordan en oversikt kan se ut:

Treningsmoment Min rekord Mitt målSlalåmbane 10 kegler på 17 sek 10 kegler på 14 sekPrikkskytte 3 av 10 i krysset 5 av 10 i kryssetLøp 3 km på 15 min 3 km på 14 minFinter Drible av K 5 av 10 ggr 7 av 10 ggr

Vurdering: Ved bruk av denne typen arbeid for å måle fremgang kan det være lurt å planlegge en oppfølging/sluttvurdering.

Side 38 av 57

14 År: Unngå skader

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt skader, og hvordan man kan forberede seg på å unngå skader i trening og kamp.


Spillere:1. Hvilke skalder har du fått under trening/kamp?

Hvilken skade? Under kamp/trening? Rehab.tid?2. Dere skal diskutere deres skadeoversikter med hverandre. Hva er årsaken til skadene?

Det finnes en hel del man kan gjøre for å minske skaderisikoen.3. Oppvarming

Når gjør man det Hvordan gjør man det? Hvorfor gjør man det?

4. Roe ned etter trening Når gjør man det Hvordan gjør man det? Hvorfor gjør man det?

5. Restitusjon Når gjør man det Hvordan gjør man det? Hvorfor gjør man det?

6. Rehabilitering Når gjør man det Hvordan gjør man det? Hvorfor gjør man det?

7. Slurver dere med noen av ovenstående moment? I så fall hvorfor?

Moment: Derfor at:OppvarmingRoe nedRestitusjonRehabilitering

8. Hva kan vi gjøre for å få bort alle "Derfor at" i oversikten

Side 39 av 57

9. Du og en kompis kommer tidlig på trening. Dere har tatt med noen ballerfor å øve litt ekstra på skudd. Din kompis trikser litt og starter å skyte/slå. Plutselig skriker han til og tar seg på fremsiden av låret. Han har veldig vondt.

a) Hva gjør du?b) Hva slags skade har han antagelig fått?c) Hvordan kunne han ha unngått den?d) Hvor mange av dere har blitt utsatt for lignende skader? Hva skjedde?

Ledere: Kopier opp 1 eks. av oppsettet på denne siden: Lenke til oppsett 58

1. –2. .

a) a) Alltid før eller som start på et treningspassb) Du starter med enkle øvelser slik at du forbereder kroppen for arbeid med høyere

intensitet.c) Kroppstemperaturen stiger og blodgjennomstrømningen øker gjennom oppvarming.

Koordinasjonen forbedres, stress og anspenthet minsker.3. .

a) Alltid etter trening eller som avslutning av et treningspassb) Øvelser med lav intensitet slik som lett jogging, sykling og uttøying.c) For å minske risikoen for treningsverk. Nedtrapping etter trening og kamp hjelper

kroppen med transportere ut slaggprodukter fra musklene.4. .

a) Mellom trening og kampb) Gjennom hvile og søvnc) Trening bryter ned musklene og hvile bygger opp. Musklene bygges opp trinn for

trinn når man finner balansen mellom trening og hvile. Musklene blir sterkere og mer utholdende.

5. .a) Ved skadeb) Gjennom å trene spesielle øvelser utvalgt for å rehabilitere din skade.c) Å trene/spille kamp når du er skadet forlenger din rehabiliteringstid og det er stor

risiko for at skaden forverres.6. –7. –8. .

a) RICE (Rest, Ice , Compression og Elevation) Definisjon:Rest = hvile, Ice = kulde, Compression = kompresjon og Elevation = høyt leie

- R: Avbryt øyeblikkelig aktiviteten for å dempe blodtilførselen til den skadde delen og for å unngå flere skader

- I: Kjøl ned for smertelindring

Side 40 av 57

http://www.fysionett.no/rice-prinsippet/

- C: Legg på en kompresjonspute på den skadde delen og legg på en elastisk bandasje stramt (75 % utstrukket). Det skal gjøres innen 1-2 minutter for å minimere blødning og hevelse. La bandasjen sitte på i 20-30 minutter. Deretter legges bandasjen om på nytt med bandasjen 50 % utstrukket. Dette skal sitte på over natten. Ved ev. ubehag legges bandasjen om på nytt.

- E: Den skadde delen skal plasseres høyt, over hjertet.b) Strekk i muskelen på forsiden av låret.c) Gjennom skikkelig oppvarming.d) Mange ungdommer mener at det verste som kan skje en spiller er å bli hardt skadet.

Ingen vil skade seg. Allikevel vet vi at skader er vanskelige å unngå, enten det "bare" er et skrubbsår, overtråkk eller noe mer alvorlig.

Hvordan er det i deres lag?

Hvilke er de vanligst forekommende skadene?

Side 41 av 57

15 År: «Lucky loser»

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt å takle tap, lærere noe av tap, og komme sterkere tilbake etter tap.


Spillere:Det finnes kun en måte aldri å tape på og det er å aldri konkurrere eller utmane seg selv. Greier du å komme tilbake etter et tap, og lære deg noe av det, kommer du også å oppleve mange seiere. Alle idrettsutøvere, uansett hvor gode de måtte være, mislykkes av og til. Da gjelder det ikke å gi opp, men trekke erfaringer av situasjonen og komme styrket tilbake.

1. Hvilket tap har lært deg mest? Diskuter sammen hvilket tap dere har lært mest av og hva dere har lært.

2. Nervøsitet: Er du nervøs foran kamper? Hva gjør deg nervøs? Tenk over det sammen og sammenlign

3. Medspillere: Støtter du dine medspillere så de kjemper og har tro på fremgang? Hvordan og hvorfor? Gi tips

4. Å være heldig: Hvem har oftest flaksen med seg, du eller motspillerne?5. Motstandere: Er motspillerne bedre enn oss eller gjør vi de, av og til, bedre enn de er? Tenk

over det sammen.6. Glede: Lengter du til neste trening? Hvorfor det?7. Hvordan håndterer du/dere et tap? Tenk over hvor hardt du tar et tap og hvor lang tid det

påvirker deg etterpå. Gi eksempel og snakk sammen om hva dere skal gjøre for å minske tiden og graden av påvirkning av et tap. Det gjør at dere fortere kan se fremover mot neste trening/kamp.

Zlatan Imbrahamovic: Du mislykkes med 100 % av skuddene du aldri skyter.

Side 42 av 57

Ledere:1. Ulf Dahlén – Ishockytrener

Jeg lærer meg noe av hvert tap, hver seier og hver dag. Vi håndterte et tap på en annerledes måte en gang. Vi hadde vunnet 5 kamper på rad i Frølunda, dro til FBK og tapte med 8-1. Vi sa: denne kampen glemmer vi bare. Vi analyserte ikke, tok ikke opp den, hadde ikke tid på isen dagen etter. Istedenfor dro vi på bowling og seiret deretter i 6 kamper på rad.Andreas Vinciguerra – tennisspillerEt tap jeg aldri glemmer er en kamp under ungdoms-SM. Jeg hadde vunnet det meste jeg kunne vinne og møtte her en motstander som jeg alltid seiret over. Nå tapte jeg. Jeg fant ut at jeg ikke hadde hatt fullt fokus på treningene og ikke satset alt. Det hadde gått litt for lett og jeg trodde at jeg kunne seire uten å gi alt på treningene. Jeg startet opp med fullt fokus igjen og etter noen måneder møtte jeg samme motspiller og seiret.

2. Lær deg å håndtere din nervøsitet gjennom å spille kamper. Har du tenkt over at din motspiller kanskje er like nervøs som deg til tross for at han virker selvsikker. Nervøsitet dreier seg ofte om redsel. Hva er du redd for? Sjekk ut hvor god du egentlig er... redd for å gjøre andre skuffet… bli husket som en taper.

3. Der er vanskelig å påvirke andre mennesker direkte men indirekte kan du påvirke deres innsats gjennom å gi berøm og ros, konstruktiv feedback og klapp på skulderen når alt ikke går deres vei. Å henge med hodet og sutring påvirker hele laget.

4. Det vanligste svaret er ofte motspilleren. Hva tror du svaret er hos motspillerne? Ofte har den personen med bedre presisjon mer tur og skårer oftere.

5. Hvis du slutter å kjempe når det går tungt og butter mot hjelper du motspillerne å bli enda bedre. Tenk på hva de da tenker… wow, vi har flyt og motstanderne har gitt opp. Nå får vi mer tid og ikke noe stresser oss og det gjør at vi blir bare bedre.

6. Glede skal være en av hjørnesteinene i idretten. Glede kan bety forskjellig fra person til person. For en del dreier det seg om å bli bedre, for andre møtes og ha det gøy med lagkamerater. Glede gjør det enklere å satse mer og være mer fokusert på treningene. Å gjøre sitt aller beste hver dag. God feedback og ros er viktige bestanddeler i idrettsglede. Se til å ha en bra stemning på trening og kamp.

7. Hvor på en skala fra 1 til 10, hvor hardt tar du et tap. Skriv deretter ned hvor lang til det tapet påvirker deg. Multipliser disse to verdiene med hverandre og du har verdien på hvor mye tapet påvirker deg. Kan du gjøre noe med disse verdiene (hvor hardt eller tid) kommer du til å må bedre og kunne se fremover.

Side 43 av 57

15 år: Alkohol og tobakk

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt alkohol og tobakk, og hvordan disse stoffene påvirker kroppen i trening og kamp.


Spillere.1. Hvordan påvirker alkohol en idrettsprestasjon?2. Er det individets ansvar å drikke alkohol hvis det ikke skjer på trening elle kamp?3. Hvordan skal lagets alkoholpolicy se ut? Hva mener dere er viktig?4. Hvis en spiller kommer på trening i bakrus, skal man da si fra til leder?5. Hvis du mistenker at en lagkamerat bruker narkotika, skal man da si fra til leder?6. Hvordan påvirker røyking idrettsprestasjoner?7. Er det noen på laget som bruker snus eller røyker? Hvorfor gjør de det?8. Er det tillatt med snus under trening?9. Hvordan påvirkes lagets prestasjoner av sigaretter og snus?

Ledere:1. Alkohol svekker presisjon, styrke, balanse, fart og dribling og senker selvfølgelig

prestasjonene. Test av personer i bakrus viser en svekkelse på 20 %2. –3. Sjekk ut om klubben har en alkoholpolicy. Ta gjerne frem forholdsregler for laget.4. Se spørsmål 3.5. Se spørsmål 3.6. Røyking svekker oksygenopptaket og senker prestasjonen – blant mange andre skadelige

effekter. Vi sammenkobler røyking med sykdom.7. Se spørsmål 3.8. Se spørsmål 3.9. Se spørsmål 3.

Vi er vant til idrettsmenn som tar avstand fra røyking og vi blir nesten forbauset når vi ser idrettsmenn røyke. Men det å snuse virker nærmest å være en norm innen flere idretter bl.a. innen Fotball, bandy og fotball.

Er det farlig å snuse?- Ja, det er det. Snus inneholder flere kreftfremkallende stoffer som i studier har vist seg å

kunne årsake kreft i bukspyttkjertelen og i munnhulen. Snus øker også risikoen for hjerte-

Side 44 av 57

og karsykdommer. En norsk studie har påvist at snusbrukere har en økt risiko for å skade seg under trening. Dessuten tar det lengre tid for kroppen å lege hvis man snuser, som i sin tur kan bidra til at skadene kommer tettere. Treningsresultatet blir dårligere på grunn av dårligere blodsirkulasjon grunnet nikotin.

Hvorfor bruker idrettsmenn snus hvis det er skadelig?- Nikotin øker blodsukkeret. Snus gir en kontinuerlig tilførsel av nikotin under en lang

periode og effekten på blodsukkeret kan være en forklaring på hvorfor man velger å snuse. En annen forklaring kan være at det er en norm å snuse innen en del idretter. Det er mer vanlig at gutter og jenter snuser innen idretten enn utenfor.

Punkter fra Lørenskog IF sin borsyre om retningslinjer for bruk av rusmidler:- Under hele ungdomstiden er det nulltoleranse for all alkohol, tobakk og narkotika på

trening, kamper eller turneringer. Dette gjelder for spillere, trenere og foresatte.- Klubben skal informere om risikoene ved bruk av alkohol, tobakk, doping og narkotika. - All form for doping er uakseptabelt. Klubben har som mål å bli rent idrettslag. - Som forestt drikker man ikke alkohol kvelden før man skal kjøre til en kamp- Som leder/trener så drikker man ikke alkohol kvelden før en kamp.

Side 45 av 57

http://www.antidoping.no/ren-idrett/rent-idrettslag/

15 År: Sett opp mål

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt å sette opp realistisk mål for sin egen utvikling.


SpillereFor at du skal kunne sette deg langsiktige mål må du gi fremtiden noen tanker. Hva vil du gjøre om noen år? Spille på A-laget?

For at de langsiktige målene ikke skal føles altfor uvirkelige, og langt frem i tid, må du sette opp delmål. Da kan du etter hvert kontrollere at alt går etter planene eller om du må justere dine mål.

1. Hvilke er dine langsiktige mål? Tenk over det hver for dere.2. Hvilke er dine mål denne sesongen? Bruk skjemaet du får av din leder3. Diskuter i små grupper, hvilke målsetninger du har og hvordan du skal oppnå de?

Bruk SMART-modellen når du setter opp dine målsetninger- Spesifikk- Målbar- Akseptert- Realistisk- Tidsbestemt

F.eks: Under sesongen skal jeg forbedre min tid på «Coopertesten» til 11 min 15 sek

Ledere:Å sette seg mål betyr mye positiv for deres lag, deres spillere og også for deg som leder. Du og dine lagkamerater jobber sammen mot samme mål - det skaper motivasjon og lagånd.

Dere kan arbeide med mange mål samtidig. Dere kan ha personlige mål med treningen/kampen/sesongen samtidig som laget som helhet har andre mål.

Man kan dele opp i en rekke forskjellige typer av målsetninger. To av de viktigste kategoriene er resultatmål og prestasjonsmål.

Resultatmål: mål for å kunne nå et ønsket resultat. Ofte en sammenligning med andre. Dvs faktorer man ikke helt kan påvirke selv. F.eks. Vi skal vinne serien, Jeg skal blir toppskårer.

Advarsel: Det er lett å glemme at det ikke bare er deg selv eller deres lag som utøver sporten men en mengde lag og personer som også har satt opp mål. Det er kanskje flere gode lag som

Side 46 av 57

har som målsetting å vinne serien. Er man da steilt innstilt på målet man har satt seg kan resultatet bli at, til tross for at man har prestert det beste noensinne, så ser man på det som et nederlag. Det gjør ikke noe godt for den egne utviklingen. Det er viktig med resultatmål, spesielt på høyere nivå, men glem ikke å evaluere prestasjonen.

Prestasjonsmål/utviklingsmål: Mål for å nå en ønsket prestasjon, f.eks 11 min 15 sek på Coopers test. Forskjellen mellom resultatmål og prestasjonsmål er at prestasjonsmål dreier seg kun om den egne prestasjonen. Helt fint å bruke sine prestasjonsmål på treninger.

Dere skal i denne delen fokusere på egne prestasjonsmål.1. –2. Klargjør, med hjelp av teksten over, forskjellen på resultatmål og

prestasjonsmålutviklingsmål. Kopier opp et eks hver av Mine mål for sesongen. Hver og en av spillerne fyller ut sitt skjema. De skal fokusere på personlige prestasjonsmål.

Her laster du ned skjema for mine mål for sesongen

3. –

Spillernes personlige prestasjonsmål er en god base for de individuelle samtal dere skal ta med spillerne.

- Hvordan har det gått?- Hva har du gjort?- Hva har fungert godt?- Hva har ikke fungert som det var tenkt?

Side 47 av 57

15 år: Kosthold 3

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt hva bra kosthold innebærer, og hvordan det kan påvirke innsatsen på fotballbane både positivt og negativt.


Spillere:1. Tegn og forklar hva som menes med prestasjonstriangelen.2. Redegjør for hva slags ernæring som er energigivende respektive ikke energigivende.3. Redegjør for hva slags mat som inngår i kostsirkelen.4. Diskuter om nødvendigheten for en ungdomsspiller å drikke sportsdrikk.5. Forklar hva glykogen er.6. Forklar hvordan en glykogenopplading går til.7. Forklar hvorfor det ikke er bra å spise godteri og drikke brus før trening og kamp.

Ledere:1. Spise, trene og hvile må sees på som en enhet som sammen påvirker prestasjoner. De sees

ofte som en liksidig triangel. Hvis en side forandres må også de to andre forandres.2. Energigivende: fett, karbohydrat, protein, alkohol

a. Fett og karbohydrater skal først og fremst tilføre energi b. Proteinet skal fungere som bygningsmateriale, c. Alkohol har ingen viktig funksjon og bør unngås sammen med idrett

Ikke energigivende: vitaminer, mineraler, vann.

3. Melk/ost, Kjøtt/fisk/egg, Frukt/bær, Grønnsaker/rotfrukter/poteter, Brød/kornprodukter, Matfett.

4. For unge spillere er vanligvis vann best da treningspass og kamper er ganske korte. Søt sportsdrikk kan medføre et forhøyet insulinnivå med risiko for fall i blodsukkeret.

5. Karbohydratrik mat brytes ned til enkle sukkerarter i kroppen. En del brukes til energi, resten lagres som glykogen i lever og muskler. Muskelglykogen er den mest lett tilgjengelige energien ved muskelarbeid.

6. Tømming: tren hardt i minst 2 timer. Bruk de musklene som skal "lades"Opplading: spis karbohydratrik mat i 1,2 eller 3 dager beroende på lengden og intensiteten på den aktiviteten som skal gjennomføres. Drikk mye vannKonkurransedagen/Kampdagen: spis frokost eller annen måltid 2-3 timer før start. Unngå altfor fiberrikt brød, bønner, linser eller sterkt krydret mat. Drikk mye vannRestitusjon: Spis noe direkte etter at du er ferdig. En brødskive eller banan. Spis deretter en karbohydratrik måltid.

Side 48 av 57

Det er i praksis umulig å gjennomføre karbohydratopplading før hver kamp i sesongen. Spis heller ekstra mye karbohydrater under måltidene og drikk mye.

7. Godteri og brus inneholder mye sukker og "tomme kalorier". Høyt insulinnivå i blodet i kombinasjon med fysisk arbeid kan gi et raskt fall i blodsukkeret som i sin tur gir dårlige forutsetninger for en bra idrettsprestasjon.

Tips til lederen for aktiviteter:- Få i stand et foredrag om kosthold- Lag mellommåltid sammen etter trening- Visualiser hvor mye prestasjon man taper hvis man drikker for lite- Bruk barnas kunnskaper rundt mat og ernæring

Bruke undervisningsopplegg fra Olympiatoppen: - Presentasjon med fakta:


- Ulike fakta ark: http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/faktaark/page1934.html

Side 49 av 57

http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/faktaark/page1934.html

http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/faktaark/page1934.html



http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/undervisningsopplegg/page1298.html

16 År: Vær en mester

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt hvilke områder de er gode på, områder de kan bli bedre på, og hva som kreves å bli en mester på et område?


Spillere:Til tross for at overskriften kan være vanskelig å leve opp til, kan den være en veiledning i din utvikling. Du bør streve etter å gi deg selv de beste forutsetninger.

Nedenfor ser du 11 punkter:1. Du skal rangere de 11 punktene etter hvor god "mester" du mener du er på de respektive

områdene.2. Deretter plukker du ut de punktene du mener er viktigst for deg å forbedre. Det trenger ikke å

være de du har rangert nederst på din liste men de, som du vet og føler, du må forbedre.3. Så sammenligner dere med hverandre. Finner dere noe mønster? Har dere felles punkter som

må forbedres? Hva kan dere gjøre med det? Diskuter.- Glede- Målsetting- Motivasjon- Eget ansvar- Personlighet- Riktig mengde trening- Bra kvalitet på trening- Kunnskapsrike personer rundt deg- Sosial støtte- Stresshåndtering- Tilpassingsevne i forskjellige situasjoner

Ledere:La ungdommene begynne med å rangere de 11 punktene. Nedenfor står en hjelp til definisjon og forklaring av ordene.

Glede: for å orke med å trene og spille under mange år og samtidig prestere sitt beste kreves at du elsker din idrett. Det kommer alltid tøffe perioder når det å trene føles kjedelig og tungt. Men din glede og pasjon for idretten din skal hele tiden finnes i ditt hjerte.

Side 50 av 57

Målsetting: er en måte å lære å kjenne seg selv og sin egen situasjon. Den skal være rettet mot prestasjon og være godt planlagt. Målene trengs også for evaluering slik at du kan forandre treningen der hvor det trengs.

Motivasjon: Glede og mål skaper motivasjon. De som kommer lengst er de som orker å trene, kan planlegge og lærer å kjenne seg selv. Det gjelder å skjønne din idrett og deg selv.

Eget ansvar: Det er kun deg selv som til slutt styrer din karriere. Du skal lære deg hva som er viktig, kunne prioritere og agere deretter. Din utdanning skal lede til at du blir din egen trener.

Personlighet: Det snakkes ofte om karakter i Fotballn. Noen eksempler er: et optimistisk syn på livet, en god holdning til det du gjør og til andre – å alltid gjøre sitt aller beste, en vilje til å lære og være nysgjerrig, nøyaktighet der hvor det trengs – oppmerksomhet for detaljer som har betydning for din utvikling.

Riktig treningsmengde: Planlegging er viktig. Vær nøye med hvile og kost når du trener hardt.

Bra kvalitet på trening: mengde er ikke alt, kvalitet på trening er like viktig. Hold høy konsentrasjon under treningspassen.

Kunnskapsrike personer rundt deg: en viktig del for å kunne utvikles er kunnskap. Ha kunnskapsrike personer rundt deg. Foresatte, venner, trenere, forskjellige eksperter (fys, diett, psykologi m.m)

Sosial støtte: du trenger støtte og hjelp med mange ting for å lyktes. I det ligger det også å ha personer rundt deg som lytter til deg og gir deg følelsesmessig støtte hvis du er lei deg eller ikke mår bra. Forskjellige personer kan gi deg forskjellig støtte.

Håndtering av stress: Det er en intensiv periode med skole og trening i din alder. Det krever en god planlegging. Da er det en fordel å kunne håndtere stress. Når du ikke greier å leve opp til forventningene (omgivelsens eller dine egne) kan du bli stresset. Det er smart å trene på forskjellige måter å møte forventninger og krav.

Tilpassingsevne: Det er bra å kunne tilpasse seg forskjellige situasjoner. Du kommer til å delta på mange lag med forskjellige holdninger og normer, møte trenere med forskjellige måter å lede på og bevege deg i miljøer som setter deg på prøve. Hvis du kan klare å tilpasse deg eller forme miljøet slik at du trives påvirker det din utvikling som person og spiller. Prøv derfor å lære deg å se hvordan du fungerer i forskjellige situasjoner og miljøer og hvordan andre reagerer.

Side 51 av 57

16 År: Fra junior til senior

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt på hva som kreves for å ta steget fra junior til senior


Spillere:Petter er 18 år. Han er en fremgangsrik spiller for sin alder med gutt- og juniorlandslagsmeritter. Når han fylte 16 år flyttet han hjemmefra til et idrettsgymnas hvor han bor og studerer. Han synes han har hatt en trygg barndom til tross for at hans foreldre er skilt. Han har gode relasjoner til sine foreldre og yngre bror. Petter besluttet, lenge før videregående, å satse på fotball og se hvor langt han kunne nå. Han har alltid prestert på topp innen idretten og klart seg gjennom skolen. Målet hans nå er å få en plass i et eliteserielag. Han kan være med i kampen om en plass men det kan også være slik at han ikke er der helt ennå.

Det er mars og Petter føler ikke den samme gleden med trening og kamp som han har hatt før. Det har begynt å gå tungt og den følelsen har han egentlig hatt det seneste halve året, eller siden årsskiftet. Han startet på U18 laget allerede under forrige sommer. Mange mener at han kan forvente en plass på A-laget som han har spilt treningskamper med, men det har ennå ikke vært aktuelt.

Det har gått bra de siste to årene men han synes selv at utviklingen burde ha gått raskere. Han begynner å bekymre seg for hva andre skal si om hans prestasjoner. Han vet at hans trener, foreldre, lagkamerater, andre i klubben og venner holder orden på hvordan det går for ham. Det står på nettet. Petter tenker mye over på hva de kommer til å si og hvordan han skal kunne forklare den situasjonen han er i nå. Det var skikkelig tungt forrige sesong og i de treningskampen denne vinteren har det gått dårlig. Han har raskt blitt sliten når han har spilt, ikke laget så mange mål som han har pleid å gjøre, og har også fått begrenset med spilletid. Han har helt enkelt ikke greid å holde konsentrasjonen oppe og mistet en del av gløden under trening og kamp.

Petter sier at han er redd for at de andre skal se at han ikke kan være best når det gjelder som mest og mener at han ikke er seriøs nok i sin satsing. Han legger inn ekstra treninger med trener for å føle seg sikker på at han er seriøs nok. Han trekker seg vekk fra vennene sine, dels for at han føler seg useriøs når han treffer venner og ikke "gjør noe spesielt", dels for at han da slipper å snakke om hvordan det går.

På skolen og i laget begynner spillerne å synes han er litt rar ettersom han trekker seg vekk og isolerer seg litt. Slik var det ikke i begynnelsen når han startet på skolen og laget. Skolen er også blitt hengende etter til tross for at det kun er noen få måneder igjen av videregående.

Side 52 av 57

Petter prøver å henge med på treningene og det har fungert bra til tross for at det har glippet på slutten. De fysiske testene har ikke utviklet seg som forventet og han har hatt småskader gjennom vinteren og våren. Selvtilliten, har som resultatene, gått litt opp og ned, mest ned den siste tiden. Han savner det å spille seniorkamper og han synes ikke det er nok å spille på U18-laget. Han mener selv at han utvikles best i seniorsammenheng.

Petter tenker mye på å spise riktig og hvile nok. Han bekymrer seg for ikke å spise riktig og at han ikke får nok med søvn. Han har en del spenningshodepine. Når han er bekymret får han ikke sove og kan ligge i timer å gruble. Han føler seg deprimert og det har blitt vanskelig å konsentrere seg på trening, kamp og i skolen. Når han sitter hjemme med oppgaver kjeder han seg og har begynt å trøstespise. Han får dårlig samvittighet med en gang over at han ikke gjør det han skal.

Ledere:Når en spiller har gått gjennom barne- og ungdomsperioden i sin karriere og tatt vare på og utviklet sin motivasjon, starter en meget interessant fase i fotballkarrieren – overgangen fra junior til senior.

Det er nå de fleste spillerne slutter. Det skjer ofte som en følge av, naturlig nok, at det skjer mye i livet ved siden av idretten. Man tar skrittet fra ungdom til ung voksen og starter på videregående studier. Noen flytter hjemmefra for å gå på idrettsgymnas. Kravene blir større og ungdommene identifiseres mer og mer som fotballspillere. De profilerer og identifiserer seg selv som det.

Nå starter den målrettede satsingen på alvor for de mest motiverte spillerne. Treningsmengden øker drastisk og kampene tar større plass. Barne- og ungdomsidretten går over til å bli konkurranseidrett med krav om resultat.

Man kan i denne fasen oppleve:- Store forventninger om resultat fra trener, foreldre, seg selv og andre viktige personer i

idrettsmiljøet.- Holdninger som "vinne uansett pris".- Press fra foreldre.- Skader som resultat av for hard og for mye trening.- Overdrevne krav om å trene mye og spille kamper.- Dårlig logistikk og reising i samband med trening og kamp.- Resultatorientert sosial støtte fra omgivelsene basert på å seire eller tape.

Skriv ut teksten om Petter. Be ungdommene om å lese igjennom for deretter ha en diskusjon kring en eller flere av følgende spørsmål:

1. Beskriv hvilke problem som du synes er de største i Petters fall?2. Hvordan skulle du takle problemene som Fotballspiller?3. Hva trenger Petters trener kjenne til for å kunne hjelpe ham?4. Hvordan ville du at din trener skulle agere hvis du var i samme situasjon som Petter?5. Hvordan kan foreldrene til Petter hjelpe ham?6. Hvilken rolle spiller LIF her som klubb?7. Hvordan kan Petter og hans lagkamerater oppmuntres til å hjelpe hverandre?

Side 53 av 57

8. I denne fasen kan du som fotballspiller stilles foran en del problem. Hvilke problem kan det være og hvordan kan du forberede deg?

9. Hvordan synes du at skolen og klubben skal samarbeide for å fremme spillernes og elevenes beste?

10. Hva trenger LIF å gjøre for at ungdommene ikke skal slutte, for å beholde de i klubben?

For å kunne påvirke motivasjonen hos en spiller må treneren være nøye med å:

- Bygge opp organiseringen kring spilleren, også nettverket med sosial støtte.- Planlegge og balansere innholdet i treningene, treningsbelastning, restitusjon og

konkurranse.- Ta beslutninger sammen med spilleren.- Gi tilbakemeldinger på kvalitet og kvantitet på trening og kamp- Formidle at kompetanse, hardt arbeid og stahet er viktige egenskaper.- Skille mellom prestasjon og resultat, samt hvordan feedback skal gis i forbindelse med

trening og kamp- Skape motivasjon gjennom selvbestemmelse for personer og for hele gruppen. Aktivt arbeide

med selvstendighet, kompetanse og tilhørighet.

Side 54 av 57

16 År: Alltid en LIF-spiller

Formålet:Gjøre spillere mer beviste rundt på hvilke roller man har i klubben og på muligheter til å være en del av miljøet selv om man ikke kan fortsette å spille fotball i klubben.

Gjennomføring:Samle gruppen. Les teksten og la de gå igjennom spørsmålene. Etterpå går man igjennom svar og betraktinger samlet i gruppa.

Spillere:Kalle er 17 år og brenner for fotball. Det er absolutt det beste han vet. Han spiller i LIF og har gjort det helt siden han startet som liten gutt. LIF er klubben i hans hjerte. Hans mål er å spille med LIF på A-laget i fremtiden og han er på alle seriekamper på Rolvsrud.

Under en treningskamp på forsesongen er ulykken fremme. Kalle lander feil etter et hopp og kneet blir alvorlig skadet.

Kalle var maksimalt uheldig. Legene konstaterer at det er ferdigspilt for Kalle. Ikke kun for denne sesongen men for alltid. Kalle er bedrøvet.

1. Hva kan dere som lagkamerater gjøre for Kalle?2. Hva kan LIF gjøre for å hjelpe Kalle?3. Finnes det noen oppgaver i klubben som Kalle kan gjøre?4. Hva kan man gjøre for at Kalle skal få en ny rolle i klubben?5. Har dere noen dere kjenner som sluttet med fotball og som skulle kunne hjelpe til i klubben?

Det finnes en rad ord og uttrykk innen fotballverdenen. Ikke bare ord som man kommer i kontakt med som spiller slik som takling, offside rødt kort, offensiv osv, men ord som handler om alt det andre som skjer i en forening.

Nedenfor finner du et antall slike ord. Dra en strek mellom ord og forklaring:

For at du som spiller skal kunne trene og spille kamper, finnes det en mengde mennesker som er engasjerte i klubben. De har forskjellige roller og oppgaver og gjør et stort og viktig arbeid.

1 Årsmøte 6 Setter opp kamper og melder på lag til serie. Er klubbens bindeledd til fotballkretsen.

2

Vedtekter

8

Har ansvar under kamper. Det finnes mange oppgaver i forbindelse med kamper, holde orden på matchuret, være speaker, ta imot dommere, presse med mer. Uten funksjonærer ikke noen kamp.

3 Styret 2 Overordnede regler/retningslinjer for virksomheten/klubben.4 Styreleder 5 Har det daglige ansvaret i klubben. Utfører arbeidsoppgaver

Side 55 av 57

som styret bestemmer. Har også ansvar for klubbens økonomi og budsjett.

5 Daglig leder 9 Person som har ansvar for utstyret i laget. Fotballen er full av utstyr.

6 Klubbkoordinator 11 Person som hjelper treneren. Holder ofte orden på alt det praktiske rundt trening og kamp. Viktig rolle.

7 Styremedlem 1 Der hvor medlemmene i klubben bestemmer klubbens fremtid, f.eks styret, budsjett, sportsplan m.m.

8 Kampansvarlig på kampdager 12 Person som ser til at reglene etterleves under kamp. Får alltid

alle minuttene på hver kamp.

9 Materialforvalter 3 En gruppe personer, valgt av medlemmene, som har overordnet ansvar i klubben.

10 Trener 7 Medlem i styret og kan inneha forskjellige arbeidsoppgaver

11Lagleder

10Person som utvikler spillerne. Gjør de til bedre spillere uansett om de er de yngste eller de eldste. En erfaring man kan dra nytte av i andre sammenheng.

12 Dommer 4 Leder og fordeler klubbens arbeid, er ofte klubbens ansikt utad.

Røde tall = svar

Ledere:I alderen 15-18 år slutter ca halvparten av alle idrettsungdommer i Norge. Det trenger ikke kun å være skader som er årsaken til dette. Det er mange årsaker som spiller inn. Og det skjer i alle lag.

Derfor kan det være bra, for klubben og fremfor alt for ungdommen, å ha diskutert gjennom hva man kan gjøre for å minimere tapet. Og hva gjør vi for å beholde ungdommene i klubben? Til tross for at de kanskje ikke vil eller kan spille lengre finnes det oppgaver i klubben som de kan hjelpe til med.

En gang LIF-spiller alltid LIF-medlem! Eller?

1. Trøste, støtte og hold kontakten med Kalle. Inviter ham til treningene og få ham til å skjønne at han fortsatt er en del av gjengen.

2. Ta en prat med ham. Tilby andre oppgaver i klubben, leder-, dommer- og/eller funksjonærutdanning. Tilby hjelp med rehabilitering.

3. Trener, leder, materialforvalter, dommer, kampfunksjonær m.m.4. Snakk med ham. Se til at han fremdeles føler seg som en del av klubben.5. –

Diskuter:- Hvordan kan dere som ledere hjelpe Kalle?- Hvordan kan LIF som klubb hjelpe Kalle?

Årsakene til at ungdom/spillere slutter i denne alderen er antagelig en kombinasjon av følgende:- Personlige årsaker: idretten er blitt kjedelig med små muligheter å selv få bestemme og en

følelse av lav kompetanse, andre interesser, prioritering av skole og/eller andre aktiviteter.- Sosiale årsaker: f.eks. liten støtte fra foreldre og dårlig atmosfære i laget

Side 56 av 57

- Idrettslige årsaker: overbelastning, seleksjon, monoton trening, problem med logistikk, skader eller stress i organisasjonen.

Side 57 av 57

· web viewen måte selv å påvirke slik at trening blir gøy, er å hele tiden prøve å...

Documents