1

Blåbærlyngen barnehage

Årsplan 2019 – 2020

”Bli sett, hørt og møtt”

2

Innhold 1. INNLEDNING .................................................................................................................................... 3

2. EVALUERING AV FJORÅRETS ÅRSPLAN ............................................................................................ 3

3. BARNEHAGENS VISJON OG VERDIGRUNNLAG ................................................................................ 4

VISJON ................................................................................................................................................. 4

VERDIGRUNNLAG ................................................................................................................................ 5

4. BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD ............................................................................................. 6

OMSORG .............................................................................................................................................. 6

LEK ....................................................................................................................................................... 6

DANNING ............................................................................................................................................. 6

LÆRING ................................................................................................................................................ 6

VENNSKAP OG FELLESKAP ................................................................................................................... 7

KOMMUNIKASJON OG SPRÅK ............................................................................................................. 7

5. BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDER ................................................................................................... 8

INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ .......................................................................................................... 8

LIVSMESTRING OG HELSE .................................................................................................................... 8

BÆREKRAFTIG UTVIKLING ................................................................................................................... 9

SPRÅKMILJØ OG KOMMUNIKASJON ................................................................................................... 9

6. BARNEHAGENS FAGOMRÅDER ..................................................................................................... 11

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST................................................................................................ 11

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE ................................................................................................. 12

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET ...................................................................................................... 12

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK ............................................................................................................... 12

ANTALL, ROM OG FORM ................................................................................................................... 13

ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI ........................................................................................................... 13

NÆRMILJØ OG SAMFUNN ................................................................................................................. 13

7. BARNS MEDVIRKNING ................................................................................................................... 14

8. SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE .............................................................................. 15

9. OVERGANGER ................................................................................................................................ 15

10. BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET ...................................................................... 16

11. BARNEHAGENS ARBEIDSMÅTER ................................................................................................ 17

12. BARNEHAGENS TRADISJONER OG LOKALE KULTURBEGIVENHETER ............................................. 17

3

1. INNLEDNING

Årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen skal vise hvordan barnehagen vil arbeide for å omsette rammeplanens formål og innhold og barnehageeierens lokale tilpasninger til pedagogisk praksis.

Årsplanen bygger på Lov om barnehager med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Økonomi – og handlingsplan for Horten kommune og Handlingsplan for Hortensbarnehagen med tilhørende planer som:

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser i barnehage og skole Plan for overgang hjem, barnehage, SFO og skole Plan for bærekraftig utvikling i Hortensbarnehagen

2. EVALUERING AV FJORÅRETS ÅRSPLAN

Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives og analyseres ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen.

Brukerundersøkelser, foreldresamtaler og den daglige kontakten gir oss tilbakemeldinger på vårt pedagogiske arbeid, våre arbeidsmetoder og på praktiske forhold i barnehagen. Vi ønsker en løpende dialog med foreldrene om barnet deres samtidig som vi ønsker tilbakemeldinger på det faglige innholdet. Helt konkret har vi på personalmøter gått gjennom brukerundersøkelsen avdeling for avdeling. Vi har sett på tilbakemeldingene vi har fått og satt inn tiltak for å bli bedre på det vi har skåret dårlig på.

I året som har gått har vi hatt fokus på livsmestring og helse, bærekraftig utvikling og språkmiljø og kommunikasjon. Dette arbeidet har skapt nære og trygge relasjoner. Det kommer til uttrykk gjennom voksnes deltakelse og involvering i barnas hverdag, der barns medvirkning på ulike områder har vært i fokus. Bevisstgjøring i personalet har vært fremtredende når det gjelder og se betydningen av voksenrollen. Satsningsområdet bærekraftig utvikling har også vært fokus dette året, med tilbereding og servering av bærekraftige måltider. Varmmaten lages fra bunnen av, vi satser på fisk og grønnsaker og matsvinnet er redusert. Vår økologisk andel er i snitt 45%. Vi har blitt bedre på ikke å kjøpe så mange ting, men ser verdien av å nytte materiellet på nye måter. Vi valgte å avvikle tradisjonen med aldersinndelte grupper på tvers av avdelingen og satset heller på mer tid til prosjekt for den enkelte avdeling, som vi ser i ettertid har vært en suksess. De voksne har likevel opprettholdt samarbeidet på tvers i godt etablerte team. Satsningsområdet språkmiljø og kommunikasjon har gitt felles opplevelser med bøker som utgangspunkt. Litteraturprosjektet har vært et felles løft for barnehagen, med fokus på lesing av bøker og tilrettelegging med lesekroker og tilgang på bøker. Edderkoppen som var et overgangsobjekt gjorde at vi kom raskt i gang med prosjekter. Småbarnsavdelingene holdt på med «Den veldig travle edderkoppen» hele året, mens de eldre flyttet over på nye bøker/temaer. Det var mye engasjement både hos voksne og barn. Det ga ett fint grunnlag for lek. Vi har samarbeidet med biblioteket og USN (universitetet) om nyere barnelitteratur, forskning og veiledning. Dette samarbeidet har vært nyttig og lærerikt. I år har vi valgt å fordype oss i boka «Snart sover du» av Haddy Njie og Lisa Aisato. Boka har vi valgt fordi vi tenker at denne gir større mulighet til å gå i dybden av bilder, farger og årstider. Tekstene er poetiske og gir mulighet til et utvidet ordforråd og lære gjennom språkbilder (metaforer).

4

I år vil vi undersøke «Det fysiske rommets betydning for relasjonelle møter i lek». Vi utvikler vår forståelse av hvilken betydning voksenrollen, valg av materiell og organisering av rommet har for det pedagogiske arbeidet. Dette arbeidet er Blåbærlyngen sin start på en felles satsning i Horten, hvor målet er at barnehager og skoler skal fremme inkluderende leke- og læringsmiljøer, og redusere mobbing og krenkelser. Dette betyr også at vi har et tettere samarbeid med Lysheim skole, slik at barna også vil merke at det er en sammenheng. Vi vil fortsette å holde oss oppdatert med ulike artikler fra udir og fagbøker knyttet til fokusområdene våre. Barnehagen planlegger og evaluerer det pedagogiske innholdet kontinuerlig. Gjennom barnehageårets ulike prosjektperioder utformes prosjektplaner og prosessorienterte planer. Underveis i prosjekter evaluerer personalet fremgang, arbeidsmetoder og behov for endring. I slutten av hver prosjektperiode utarbeides en prosjekttrapport som bygger på evalueringene vi har gjort underveis og prosjektet som helhet. Foreldrene vil ved hver oppstart og avslutning av en prosjektperiode få tilsendt prosjektplan og prosjektrapport.

3. BARNEHAGENS VISJON OG VERDIGRUNNLAG

Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng.

VISJON Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet, 2017) danner grunnlaget for vårt arbeid i barnehagen. I Blåbærlyngen barnehage ønsker vi å ha fokus på hvordan vi ser, hører og møter det enkelte barn. Derfor er visjonen vår:

”Bli sett, hørt og møtt” Det er de voksne som har ansvar for å legge til rette for møtepunkter der det skapes gode relasjoner. Å se et barn handler om å møte barnet der det er, i det barnet er opptatt av. Ønsket vårt er at alle skal oppleve at Blåbærlyngen skal være et godt sted å være

5

VERDIGRUNNLAG I Blåbærlyngen møter vi barna med respekt og innlevelse og handler omsorgsfullt og åpent overfor det unike hos hvert enkelt barn. Vi ser på barn som kompetente individer med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser. Vi har derfor fokus på at barn skal være i et miljø der de opplever å bli inkludert, sett, hørt og respektert i avgjørelser som angår dem. Vi lar barna få lære å utvikle alle sider av seg selv. Barn er vitebegjærlige. De har lyst og evne til å lære gjennom egne erfaringer i et aktivt samspill med andre barn, voksne og miljøet rundt dem. Vi legger stor vekt på å undre oss sammen med barna over små og store mysterier på en utfordrende og utforskende måte. Dette gjør vi for å skape et aktivt og inkluderende leke- og læringsmiljø. Humor har en stor og viktig plass i Blåbærlyngen. Vi mener at for både barn og voksne er humor og glede sentrale faktorer for helse, utvikling og læring.

6

4. BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD

Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling.

OMSORG Omsorg handler om tilknytning og om å gis mulighet til varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. I Blåbærlyngen barnehage tenker vi at tilknytning er viktig når barna starter opp i barnehagen, og for at de skal være trygge og ha muligheter for utvikling. Dette gjelder også når barna bytter avdeling underveis i barnehageløpet. Forskning viser at små barn kan knytte seg til flere nære voksen personer, men de trenger å ha disse tilgjengelige for å føle seg trygge, særlig i situasjoner som oppleves krevende for barnet (Smith 2002). Omsorgen skal være nær, men den skal også gi mulighet til avstand ved at barna veiledes ut mot andre. Det å gi omsorg skaper utvikling og læring og styrker relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne. Ved å bry seg om skapes trivsel. Barna får utfordringer og lydhøre voksne er støttende og gir respons.

LEK Gjennom gode lekemiljøer og lekegrupper jobber vi for å fremme og utvikle leken. Leken er en god arena for å bedre barnas sosiale kompetanse for at de skal bli en del av et demokratisk samfunn. Leken er en viktig og nødvendig del av barns liv og skal ha en sentral plass i barnehagen. «Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek – alene og sammen med andre.» (Rammeplanen, 2017: 20). Derfor er det viktig at vi kan kvalitetssikre leken som foregår i barnehagehverdagen og gi den gode rammer og handlingsrom. Personalet skal organisere rom, tid og lekematerialer for å inspirere til ulike typer lek og bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer. For barna har leken en egenverdi og er et grunnlag for læring og allsidig utvikling. Vi gir derfor tid, rom og muligheter for variert lek. Leken blir vernet om og styrket. Vi skal hjelpe dem til å få lekekamerater og innpass i leken. Vi skal lære dem lekekoder, være tilgjengelige og støtte underveis. Vi må være deltakende, men også vite forskjell på når vi bør bryte inn og ikke bryte inn. Å ta lek på alvor, og utnytte lek som ressurs til stimulans, læring og utvikling, betyr også å bruke lek som metode i voksenstyrte sammenhenger.

DANNING Danningsperspektivet skal vise barna at de har en stemme og at de blir lyttet til. Ved at vi jobber med danningsbegrepet utfordrer vi oss selv til å jobbe med målet om at barnet skal være aktør i eget liv. For å få til dette må personalet i barnehagen jobbe bevisst med voksenrollen, dialogen med barna, våre yrkesetiske holdninger og handlinger. Det betyr at personalet må utfordre barna til å stille spørsmål og tenke selv slik at de kan utvikle evnen til å reflektere og foreta egne valg.

LÆRING Å lære er en form for eksperimentering. Det tilsier at læringen i stor grad skjer med utgangspunkt i barns interesser. All form for læring har sitt utgangspunkt i kroppen. Barnet må derfor få bruke kroppen sin med alle sine sanser. Dette skjer gjennom lek, samspill og hverdagssituasjoner.

7

Barn er forskjellige, og de lærer på ulike måter. Dette innebærer at vi tilrettelegger for et læringsmiljø tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. Barnas undring og nysgjerrighet møtes på en positiv måte ved at personalet viser interesse for det barna er opptatt av. Ved at de voksne deltar, verdsetter og styrker deres initiativ. Vennskap og trygge relasjoner er en viktig forutsetning for god læring, glede og mestring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og voksne. Vi arbeider aktivt for å fremme gode relasjoner mellom store og små i vår barnehage. Vi gir barna varierte opplevelser og utfordringer knyttet opp mot rammeplanens syv fagområder. Eksempler på dette kan være prosjektarbeid, turer i skog og mark, formidling av barnelitteratur, deltakelse i våre mange hverdagsaktiviteter og lekegrupper inne og ute. Prosjektarbeid med fokus på barn som medvirker, fremmer læring. Ved å stille åpne spørsmål, får barna mulighet til å tenke selv og komme fram til en løsning istedenfor at de voksne svarer dem med et låst svar. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring, dette skjer i barnehagen gjennom lek og samhandling med jevnaldrende.

VENNSKAP OG FELLESKAP Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Vi ønsker at alle barn skal føle at de blir verdsatt og respektert. Å gi barna mulighet til å ta imot og gi hverandre omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. De lærer å ta hensyn til hverandre og vise medfølelse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre, å ta initiativ til vennskap og å opprettholde de vennskapsbånd man knytter. Dette skjer gjennom hverdagssituasjoner, i rutiner, prosjektarbeid, måltidet og samlinger i små og store grupper. Gjennom ulikt sammensatte grupper og på ulike arenaer får barna ulike muligheter til å tilegne seg sosial kompetanse. Gjennom dette oppstår også vennskap.

KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Småbarnsalderen er helt grunnleggende for utvikling av språket. Samhandling og bekreftelse på det lille barnets kroppsspråk og etter hvert utvikling av verbalspråk er svært viktig. Vi i Blåbærlyngen legger stor vekt på å oppmuntre og bekrefte barnas språk, og legger til rette for gode og utviklende språk og samspillsituasjoner. Eksempler på dette kan være de mange hverdagssituasjonene, bleieskift og stell, lek og aktiviteter, måltider, turer og annet hvor vi aktivt går inn for å fremme og oppmuntre barnas språk. Vi oppmuntrer barna til å være undrende over det de er opptatt av og følger med på deres utforskning av en spennende verden. (”Lines of flight”, Ulvund 2010) Vi legger til rette for å være sammen om bøker i mindre grupper, både ute og inne. Småprosjekter har vekt på kontinuitet, samtale, ro, nærhet og tid. Bilder og tekst fra turer, opplevelser, lek og hverdagssituasjoner, gir grunnlag for bearbeiding, refleksjon og mange inspirerende samtaler.

8

5. BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDER

INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ I år vil vi undersøke «Det fysiske rommets betydning for relasjonelle møter i lek.». Dette er en del av et større prosjekt for barnehage og skole i Horten kommune. Prosjektet vil være synlig på flere områder, der det pedagogiske arbeidet med barna vil være sentralt. Kompetansehevingen er knyttet mot voksenrollen og det fysiske miljøet. Videre skal vi også arbeide med de tre fokusområdene I Handlingsplan for Hortensbarnehagen som alle barnehagene gjør i en 4 års periode (2018-2022):

LIVSMESTRING OG HELSE Handler om at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Mål 1: Barna opplever trygge relasjoner som bidrar til trivsel, mestring og god selvfølelse. Mål 2: Barna får mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen.

Vi har fokus på hvordan vi møter barnet for å gi et grunnlag for god selvfølelse. Vi jobber med tidlig innsats, der også de minste lærer å sette ord på og aksepterer følelser, si stopp, og sette egne grenser. Når barn får kunnskap om egne og andres følelser, utvikler de empati. I sosialt samspill får barna erfaring med å samhandle og de blir rustet til å mestre utfordringer og møte motstand. Dette er en arbeidsmetode som vi ser kan forebygge krenkelser, mobbing og utjevne sosiale ulikheter. Gjennom å fremme barns fysiske og psykiske helse legger vi til rette for videre utvikling og læring. Vi arbeider aktivt for å skape et godt psykososialt miljø i barnehagen der det skapes nære og trygge relasjoner i samspill. De voksne har ansvar for å møte barna som likeverdige individer og fremme det gode i alle barn. Personalet skal være bevisst sin makt i relasjoner med barn («Barns trivsel – voksnes ansvar», Utdanningsdirektoratet).

- Handlingsplan mot krenkelser og mobbing: Hovedmål: «Barn og unge i Horten kommune

har rett til et lærings- og oppvekstmiljø uten krenkelser, mobbing og utenforskap».

- Ro og hvile er varierte aktiviteter, der lydnivå og avgrensing på gruppestørrelse er i

fokus. Personalet ser hvert enkelt barn og barnegruppens behov. Vi gir barna mulighet til

å koble av og på. (Veiledningshefte: Hvile, ro og søvn)

https://www.horten.kommune.no/_f/p1/i7980a1a8-be8c-4be9-8b16-e1929f4fbae3/veileder-

hvile-ro-og-sovn-mai-2019.pdf

HOPP - Helsefremmende Oppvekst i Horten kommune er et tverrfaglig kommunalt samarbeid. Sunn livsstil hos barn og unge, gi bedre læringsforhold, økt trivsel og forebygger livsstilssykdommer og inaktivitet. Det er spesielt uttrykt at barnehagen skal legge til rette for at alle kan oppleve matglede og matkultur. Dette gjør vi med å tilby ulik mat og ved at barna medvirker i mat- og måltidsaktiviteter. Vi har en varmmatsdag i uken hvor barna deltar aktivt i måltidsprosessen. Vi har en aktivitetsleder på hver avdeling, som har ansvar for å sette i gang ulike helsefremmende aktiviteter.

- https://www.horten.kommune.no/omrader/oppvekst/hopp-helsefremmende-oppvekst/

9

BÆREKRAFTIG UTVIKLING Handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Handlingsplan for bærekraftig utvikling i er utgangspunktet for dette fokusområdet.

Mål 1: Barna lærer å ta vare på seg selv, hverandre og naturen Mål 2: Barna utvikler matglede og sunne helsevaner

Rammeplanen sier: «Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. Barna får begynnende kunnskap og erfaring med å se seg selv som noe større enn bare seg selv. Gjennom medvirkning i mat og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat bidrar til god helse. Barna skal få innsikt i matens opprinnelse, og veien fra mat til måltid.» (Rammeplanen, 2017:49-50).

- Vi benytter ukentlig naturmiljøet i det pedagogiske arbeidet. - Kildesortere daglig. - Holdningsarbeid og glede ved å bruke gjenbruksmateriell i ulike prosjekter. - Aldersdelte grupper på tvers av avdelingene hver uke. - Foreldresamarbeid, inkludere foreldrene i barnehagens arbeid. - Opplæring, refleksjon og holdningsskapende arbeid i personalgruppa.

10

SPRÅKMILJØ OG KOMMUNIKASJON Handler om å skape et godt miljø som stimulerer og inspirerer til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.

Mål 1: Skape et variert språkmiljø for alle barn Mål 2: Barna blir oppmuntret til å uttrykke mangfoldet i følelser, tanker, meninger og erfaringer.

- Gjennom arbeid med fokusområdet språkmiljø og kommunikasjon skal; «alle barn få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling» (Veileder fra utdanningsdirektoratet: Språk – mye mer enn bare prat).

- Barnehagen skal bidra til at barna får utforske og utvikle språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. Vi skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Vi ønsker å bidra til at barna uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter.

- Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. (Rammeplan 2017)

- Fellessamlinger – knyttet til litteraturprosjektet. - Samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge og Biblioteket

(Litteraturprosjekt)

Litteraturprosjekt - vårt litteraturprosjekt styrker fellesskapet i barnehagen. Det gir erfaringer og et felles tredje, som barna bruker i lek. Prosjektet representerer alle satsningsområdene. På møtearenaer vil litteraturprosjektet være i fokus gjennom inspirasjon og erfaringsdeling. Periodeplanene vil synliggjøre dette.

Mål 1: Barna får felles erfaring som grunnlag for lek Mål 2: Barna blir lest for hver dag

- De voksne legger til rette for utvikling av leketemaer. - Bevisst utvalg av bøker på avdelingen. - Pedagogisk dokumentasjon av prosjekter er tilgjengelig for

barna.

Det er viktig å lese for barn. Det er viktig å skape gode lesestunder, og et positivt forhold til bøker. Det har betydning for barns fremtidige lese- og skriveferdigheter. Vi skal legge til rette for gode lesearenaer og gi rom for gode samtaler i lesestunder. Lesing i barnehagen er også med på å utjevne sosiale forskjeller. Vi ønsker å videreutvikle vårt felles prosjekt med nyere barnelitteratur. Vi gir barna mulighet til å erfare at de er betydningsfulle og har innvirkning på fellesskapet. Ved at de voksne setter ord på barnas innspill og tar dem på alvor, får barn oppleve at de medvirker. Vi starter prosjektet i år med en felles bok om «Snart sover du». I løpet av året vil vi ta for oss ulike bøker med ulike temaer ut i fra hvor barn og voksne sammen fører prosjektet.

11

Barnehagen skal synliggjøre litteraturprosjektet på hver avdeling. Dokumentasjonen skal fortelle historien så barna kan gjenkjenne den, og gis mulighet til å reflektere sammen med andre barn og voksne over det de ser.

6. BARNEHAGENS FAGOMRÅDER

Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Prosjektarbeid med barn er en helhetlig pedagogisk arbeidsmetode der blant annet barns medvirkning og fagområdene blir ivaretatt. I arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering må barnehagen sikre at kravene i rammeplan blir fulgt opp. Når vi planlegger må vi legge til rette for at barna får erfaringer med de ulike fagområdene, vi må tilpasse dem til barnegruppene og det enkelte barns interesser. Samtidig må vi være åpne og lydhøre for den kunnskapen og de ferdigheter barna allerede disponerer og for deres aktuelle kunnskaps- og læringsinteresser (Moser og Sanna, i Moser og Röthle 2007:140) Barnehagen ser på dette som en nødvendighet for å få til progresjon.

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I høst har hele barnehagen startet opp Litteraturprosjektet vårt med boka: «Snart sover du» av Lisa Aisato. Barna medvirker i prosjektets forløp og det vil være fokus på prosessene i prosjektet, og ikke resultatene. Senere vil barna bli kjent med flere bøker. Vi ønsker at barna skal oppleve spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale gjennom prosjektet. Og at barna møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn, bilder og ulike uttrykksformer. Under fagområdet er både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen svært viktige for å utvikle et godt muntlig språk. Barnehagen jobber aktivt med at: «Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og helhetlig språkutvikling» (Rammeplan 2017:23). Vi bruker bilder og konkreter for å skape motivasjon og gjøre språklek lystbetont. Det kan brukes til sanger, regler og fortellinger, for å synliggjøre innholdet for barna.

12

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE Gjennom arbeidet med fagområdet skal «barnehagen legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse» (Rammeplan 2017:49). Barnehagen ønsker å motivere barna til å spise sunt, ved å tilby mer frukt, grønnsaker og fisk. Barnehagen er opptatt av å legge til rette for fysisk aktivitet. «Barna får mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt» (Rammeplan 2017:49). Vi har flere hoppledere i barnehagen, som legger til rette for hoppaktiviteter på alle avdelinger i hverdagen. Målet med HOPP er å bygge sunn livsstil hos barn og unge, gi bedre læringsforhold, gi økt trivsel og forebygge livsstilsykdommer og inaktivitet.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design» (Rammeplan 2017). I forkant av markeringer av høytider og tradisjoner er vi i Blåbærlyngen barnehage, opptatt av å bidra til at barna bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk. Gjennom bokprosjektet «Litteratur», ønsker vi at barna får mulighet til utforsking, fordypning og progresjon. Vi skal ha mer fellessamlinger på tvers av avdelinger med dramatisering som tar utgangspunkt i nyere barnelitteratur. Barnehagen legger tilrette for at barn får være deltakende og kreative i eget skapende arbeid, og får delta og medvirke i samlingene.

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK «Barnehagen skal legge til rette for at barn kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for naturens egenart og barnas vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling» (Rammeplan 2017:52). Bærekraftig utvikling er et av fokusområdene til barnehagen, og et av målene våre er at barn og voksne i barnehagen skal ta miljøansvar. Vi er derfor opptatt av å ta vare på naturen, og dette gjør vi gjennom daglig kildesortering av søppel, kreativ bruk av gjenbruksmateriale og besøk til gjenbruksstasjonen på Skoppum. Vi sår og planter og følger med naturen som vokser og gror. Vi lager mat av det vi finner i naturen.

13

ANTALL, ROM OG FORM Fagområdet handler om et lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling. Barna utforsker og leker med tall og former (Rammeplan 2017). Et av målene i fagområdet er å stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsning. Og dette gjør vi gjennom å undersøke og bidra til at barna får erfaringer med løsning av matematiske problemer og at de opplever matematikkglede i hverdagen. Vi bruker blant annet spill, bøker, musikk, digitale verktøy, naturmaterialer, leker og utstyr som inspirasjon til matematisk tenkning. Vi resonnerer og undrer oss sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall. Vi synliggjør matematiske begrep som tall og symboler på avdelingene, og teller og bruker matematiske begreper i hverdagen.

ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Vi skal se, høre og møte barna våre (jfr. visjon). Fagområdet er med på å forme våre måter å oppfatte verden og mennesker på, og det preger verdier, normer og holdninger. Personalet i barnehagen gir barna kjennskap til og markerer høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen. Vi skal bidra til at barna utvikler interesse og respekt for hverandre og at de forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap. Alle barn skal føle seg sett og anerkjent for den de er, og personalet skal synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. De voksne skal se, høre og møte barna slik at de blir aktive aktører og er med på å påvirke barnehagens hverdagen. Dette gjør vi blant annet gjennom å legge merke til, anerkjenne og følge opp barnas perspektiver og handlinger, samtidig som vi utfordrer deres tenkning og inviterer dem inn i utforskende og filosofiske samtaler (Rammeplan 2017).

NÆRMILJØ OG SAMFUNN “Gjennom utforskning, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden” (Rammeplan, 2017:56). Vi ønsker at barna skal bli kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet. Vi er mye på tur rundt på Skoppum, i skogen, i butikken, på skolen, idrettsplassen, lekeplasser, i kirken, på gjenvinningsstasjonen og i gjenbruksbutikken. Vi drar på bussturer og togturer til Holmestrand (Dulpen), Borrehaugene, og inn til Horten sentrum. Gjennom turene i nærmiljøet får barna en sterkere tilhørighet til sitt nærmiljø og de får innsikt i å orientere seg og ferdes trygt. Fagområdet omfatter også kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer. Personalet skal gi barna like muligheter, fremme likestilling og motvirke diskriminering, fordommer, stereotypier og rasisme (Rammeplan, 2017) Barna skal få innsikt og delta i et demokratisk og flerkulturelt samfunn, gjennom å bli sett, hørt og møtt. Vi arbeider for et inkluderende miljø, og vil være bevisst på egne holdninger i forhold til likestilling og likeverd. I barnehagen skal vi gi barna kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter. I Blåbærlyngen markerer vi samefolkets dag, med mat og felles aktiviteter.

14

7. BARNS MEDVIRKNING

Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Beskrivelse av barnehagens arbeid med barns medvirkning.

«Barnehagen skal ivareta barns rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet» (Rammeplanen, 2017:12). Vi er bevisst barns ulike uttrykksformer og legger til rette for at alle barn, med vekt på deres alder og modenhet, skal få mulighet til å ta del i og medvirke til fellesskapet. Dette skal gjenspeiles i det pedagogiske innholdet, planer og dokumentasjon. For å få til dette må vi personalet være til stede i barnas lek og oppdagelser, og vi må undre oss sammen med barna, slik at vi får innblikk i hva som engasjerer dem. Dette er viktig for at personalet skal kunne legge til rette for og ta med barnas innspill inn i barnehagehverdagen og i planene. I denne prosessen vil vi bruke bilder, samtaler, praksisfortellinger og observasjoner, for å kunne hjelpe barna til å bli bevisst deres medvirkning. For oss i Blåbærlyngen barnehage er det viktig at vi setter ord på barnas innspill, tanker og gir de en erfaring med at deres tanker og innspill blir hørt og synliggjort i barnehagehverdagen.

15

8. SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE

Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.

Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. I Blåbærlyngen har vi disse arenaene for samarbeid med foreldrene:

Gjennom barnehagens foreldreråd: Dette består av alle foreldre og holdes i forbindelse med foreldremøter.

Gjennom samarbeidsutvalget (SU), som består av foreldre og personal. Gjennom Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Foreldremøter som blir avholdt to ganger i året, høst og vår. Foreldresamtaler med hvert enkelt foreldrepar to ganger i året og etter behov. Den daglige kontakten ved levering og henting. Gjennom ulike arrangementer i barnehagen. (Se barnehagens tradisjoner) BKI/brukerundersøkelser.

9. OVERGANGER

Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet er trygg i barnehagen og i overgangene til nye arenaer. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn.

Hjem – barnehage Nye barn og foreldre blir invitert til å komme på besøk til barnehagen for å bli kjent. Vi har et eget foreldremøte for nye foreldre i juni, der vi deler informasjon og avtaler oppstarten i august. I august gjennomføres en samtale med alle nye foreldre for å bli kjent med barna deres, gå gjennom informasjon, behov og rutiner slik at vi kan legge til rette for at den enkeltes tilvenningsperiode skal bli best mulig.

Innad i barnehagen I mai/ juni når de nye barnegruppene er bestemt starter barna å besøke de nye avdelingene sine. De blir kjent med nye voksne som de skal være sammen med. Pedagogene har overføringssamtaler om barna som flytter avdeling.

Barnehage, hjem og skole Kommunen har en overordnet plan for samarbeid og sammenheng barnehage, hjem, skole og sfo. Planen omfatter alle barn, foreldre, barnehager og skoler i Horten.

Skolestarter gruppa i Blåbærlyngen barnehage kalles Veterangruppa. I år har vi 28 barn på avdeling gul, fordelt på to grupper. Veteranene er tilknyttet uteavdelingen hvor de er to dager. De andre dagene er de inne. Hver onsdag deles de i mindre grupper og har aktiviteter som er mer spesifikt skoleforberedende. Årsplanen er utgangspunkt for arbeidet med veteranene i tillegg til planen for overgang til skolen. Det jobbes med fagområdene, vennskap, prosjektarbeid og trafikkopplæring. Veteranene får tilbud om vanntilvenning.

Det er Lysheim skole som i hovedsak er vår samarbeidsskole. Når barn skal starte på andre skoler, tar vi kontakt med den enkelte skole for samarbeid. På høsten legges en plan for samarbeid med skolen om våren. Etter nyttår veksler vi på å samarbeide med 1.klasse og 4.klasse. Veteranene er på besøk på skolen og klassene kommer på besøk hit og vi går på tur sammen. 4. klasse som skal være faddere er blant annet her og leser for veteranene. Det er også viktig at barna blir kjent med SFO, siden de fleste barna også skal gå der.

16

10. BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene. Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen.

Planlegging, vurdering og dokumentasjon Periodeplaner synliggjør vårt pedagogiske arbeid. Plan for ukene er knyttet til prosjektarbeidet. Informasjon til foreldrene blir sendt ut på mail.

Planlegging og vurdering er en del av det daglige arbeidet i barnehagen og omfatter både enkeltbarn, grupper av barn, foreldresamarbeidet, personalet og barnehagen som organisasjon. Det blir utført ukentlig på avdelingsmøter, på avdelingen sammen med barna og i personalets plantid. Personalmøter og planleggingsdager er arenaer for å samarbeide videre i hele barnehagen.

Kontinuerlig vurdering gjøres av barns tilbakemeldinger, interesser, ståsted og behov. Vurderingsarbeidet er et viktig middel til å sikre barnehagens kvalitet og utvikling, og vil derfor påvirke arbeidet med årsplan og periodeplanene. Personalet bruker UDIR sin ståstedsanalyse for å kvalitetssikre arbeidet. Barnehagen gjennomfører annen hvert år UDIR sin brukerundersøkelse hvor foreldre og foresatte har mulighet til å komme med tilbakemeldinger og gi en vurdering av barnehagen som helhet. Vi har også foreldresamtaler gjennom året hvor vi gir mulighet for tilbakemeldinger på barnehagens innhold og oppgaver. Samarbeidsutvalget er på vegne av foreldrene med på å vurdere og godkjenne årsplanen. Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen (Rammeplanen, 2017:39). Pedagogisk dokumentasjon brukes for å synliggjøre innholdet i barnehagen. Det er et verktøy som kan hjelpe oss å se sammenhenger mellom teori og praksis. Personalet bruker praksisfortellinger som utgangspunkt for refleksjon. Refleksjon over enkeltbarn og barnegruppa, over arbeidsmåter og våre væremåter overfor barn. Dette gjøres i størst grad på avdelingens møter som en hjelp til videre utvikling av det pedagogiske innholdet. Her skal vi dokumentere hverdagssituasjoner og prosesser i arbeidet vårt. Vi skal gi barna mulighet til å bearbeide inntrykk. Det skal være arbeidsredskap for barn og voksne og for å inkludere foreldre og andre i hva vi gjør.

Tilrettelegging i det allmennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tiltakene vurderes underveis og tilpasses det enkelte barns behov og utvikling. Barnehagen sørger for at barnet som har ekstra støtte og/eller spesialpedagogisk hjelp inkluderes i barnegruppa og får tilpasset sin opplæring sammen med de andre.

17

11. BARNEHAGENS ARBEIDSMÅTER

Personalet skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, og de skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre barnehagens innhold spennende og variert. Arbeidsmåtene kan bidra til å skape engasjement, interesse og motivasjon og gir mulighet for å tilføre nye erfaringer og opplevelser i barnehagen. Arbeidsmåter tilpasses og justeres barnegruppa og til enkeltbarn. Vi veksler mellom planlagte og spontane aktiviteter og tar utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser og jobber med prosjekter som følger fokusområdene våre. Vi har fokus på ulike HOPP-aktiviteter for å ivareta barnas behov for fysiske aktiviteter. Det er en progresjon, der barn har ulike opplevelser i løpet av barnehagetiden og får mulighet til variasjon og læring i sine utviklingsområder. Det er viktig at de får erfaringer fra ulike perspektiver og får oppleve mestring.

Barnehagens digitale praksis Barnehagens digitale praksis skal bidra til barns lek, kreativitet og læring (Rammeplanen, 2017:44). Det betyr at barna skal ha tilgang til og skal få introduksjon i bruk av ulike digitale verktøy. Barna får erfaring med å bli kjent med PC, Ipad, skrivere, kamera og internett. De får mulighet til å dele kunnskap og erfaring ved å vise hverandre hvordan ting fungerer. Med PC og Ipad er det også lett å slå opp det en lurer på. Arbeid med digitale verktøy supplerer barnehagens andre arbeidsmåter og støtter barnas utvikling og læring og tilbyr nye uttrykksformer. «Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal det støtte opp om barns læringsprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn» (Rammeplanen, 2017:44). Vi dokumenterer og setter i gang prosjekter sammen med barna. Personalet må tilegne seg kunnskaper, vise engasjement, være kreative og kritiske, og fungere som gode rollemodeller (Bølgan 2006). Personalet bruker ressursheftet ”IKT i Hortens barnehagene”(2011) og annen litteratur.

12. BARNEHAGENS TRADISJONER OG LOKALE KULTURBEGIVENHETER

De fleste barna som går i Blåbærlyngen barnehage, bor på Skoppum. Vi er opptatt av at vi er en del av nærmiljøet på Skoppum. Dette kommer også til uttrykk gjennom uteavdelingen vår som ligger i tilknytning til idrettsanlegget. Alle avdelingene drar på turer til flere av skogsområdene i nærmiljøet. I Blåbærlyngen barnehage har vi mange tradisjoner som vi ønsker å ta vare på fra år til år.

Brannvernuke, hvor vi har fokus på forebygging av brann og har brannøvelse. FN dagen 24. oktober: vi inviterer foreldre, søsken og familie torsdag 24. oktober til kafé.

Vi vil servere solskinnssuppe. Arrangementet er til støtte for FORUT (solidaritetsaksjon). I forkant får barna høre om Nanah fra Sierra Leone i Afrika og den spennende hverdagen hennes. Det er gratis, men de som ønsker kan gi et bidrag til FORUT.

Lucia vil bli markert fredag 13. desember med en lyktefest. Vi markerer dette med en lyktefest på ettermiddagen, når det begynte å bli mørkt. Vi serverer lussekatter og gløgg ute. Veteranene (skolestarterne) besøker Borre sykehjem denne dagen.

Nissefest tirsdag 17. desember: Barna kommer til barnehagen utkledd som smånisser. Vi er nisser gjennom hele dagen, spiser nissegrøt, synger julesanger og har det gøy.

Vinteraktivitetsdag: På denne dagen arrangerer vi ulike aktiviteter enten på barnehagens eget uteområde eller på skileikområdet ved idrettsplassen.

Samefolkets dag: Vi markerer samefolkets dag torsdag 6.februar. Temafest: Mer informasjon om hvordan det organiseres kommer senere.

18

Påskefrokost tirsdag 31. mars: Vi inviterer foreldre, søsken og familie til felles frokost i barnehagen.

Barnehagetog: Horten kommune har i mange år hatt tradisjon med å gå i barnehagetog i mai. Dette arrangeres av kommunen i samarbeid med en del av Hortens musikk-korps.

Sommerfest tirsdag 9. juni (værforbehold): I samarbeid med FAU har vi sommerfest i barnehagen hvor det bl.a. blir en markering for de som skal begynne på skolen. Underholdning og felles spising av medbrakt mat.

LITTERATURLISTE Bølgan, N. (2006) Temahefte om IKT i barnheagen, Kunskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet. (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

Smith, L. (2002) Tilknytning og barns utvikling. Høyskoleforlaget

Ulvund, A-C. (2010) Når de voksne følger barnas lines of flight. Høgskolen i Vestfold

Årsplan fastsatt i samarbeidsutvalget for ---------------- barnehage , Horten den … / … -20 Underskrifter:

Leder av samarbeidsutvalget styrer