motiverende intervju - enhetskurs · 2016. 12. 2. · overtaler seg selv til å endre eller å...
TRANSCRIPT
Motiverende Intervju - EnhetskursSør-Varanger kommune 5 og 6.desember
2016
Rådgiver Liv Salen, KoRus-Nord
http://www.korusnord.no/
Mandag 5.desember kl.08:00 – 16:00
08:00-08:30 Registrering og kaffe
08:30-09:30 Motivasjon og endringsprosesser
09:30-10:15 Pause
10:15-11:00 Motivasjon, endringsprosesser
11:00-12:00 Lunsj
12:00–12:45 Relasjonsbygging i MI– grunnholdning/Spirit
12:45-13:00 Pause
13:00-14:15 Relasjonsbygging i MI -kommunikasjon og lytteferdigheter – (Engasjere)
14:15-14:45 Pause med kaffe og kake
14:45 -15:30 Forts.– kommunikasjon og lytteferdigheter
15:30-16:00 Oppsummering
Tirsdag 6.desember Kl.08:30-15:00
08:30-09:30 MI – en målrettet tilnærming – fokusere
09:30-09:45 Pause
09:45-10:45 Diskrepans og ambivalens
10:45-11:00 Pause
11:00-12:00 Motstandssnakk og endringssnakk i MI, utforske og utvide perspektiver for endring/ hvilkeulike strategier brukes i MI.
12:00-13:00 Lunsj
13:00-14:00 Fortsettelse strategier
14:00-14:15 Pause
14:15-14:45 Planlegging – hvordan bruke MI i egen arbeidshverdag
14:45-15:00 Oppsummering og avslutning
Mål for MI enhetskurs
Å gi deg som fagperson:
- Innføring og fordypning i samtalemetoden MotiverendeIntervju (MI).
- Kommunikasjonsferdigheter og strategier som kan anvendes nå og fremover, i forhold til dine brukere/pasienter/klienter.
Et felles verktøy for enheten
Hvorrdan bruke MI i eget arbeid?
Motiverende intervju(MI) - definisjoner
« En samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke
en persons egen/indre motivasjon, og engasjement i
forhold til å gjøre endring»
MI:
• er en dialog om forandring
• er et samarbeid
• Vektlegger selvbestemmelse
• Fokuserer på språk, ord og
Vendinger
• Benytter spesifikke
samtaleferdigheter
Hva kan påvirkes i MI? Målet er endring.
Adferd/vaner– Trene mer, slutte å røyke, redusere/slutte å drikke,
redusere/slutte å spille, søke sosial kontakt, søke seg ut i arbeidslivet
Innstilling/holdninger – bli mer positiv, åpen for andre, akseptere seg selv
Tenkemåte-akseptering/oppfatning– Sorg, sykdom, toleranse for angst, finne ro etter en
beslutning, akseptere en sykdom
• Å ta en beslutning - Tilgi, bli eller forlate
Tre naturlige kommunikasjonsstiler
1. Den styrende stilen
2. Den veiledende stilen
3. Den følgende stilen
Teori om endring og motivasjon
MI handler om å få tak i de tanker og oppfatninger som bruker har
og som kan relateres til ønske om endring uttrykt i samtale
I Mi så er endring ikke mulig før bruker er klar
Personen må oppleve både at det er viktig å endre seg og at
endring er mulig
Endring er en løpende og uunngåelig prosess
Endringer følger ofte et bestemt mønster. Å ta en
avgjørelse/foreta et valg er sentralt i endringsprosessen.
Vi påvirkes av våre egne argumenter og grunner til endring
Å starte der Klienten er ….
Hva gjør vi mennnesker?
• Mennesker snakker seg selv inn i endring. De
overtaler seg selv til å endre eller å fortsette som
før.
• Vi lurer oss selv til å minimere farer eller
oppvurdere gevinster og søker det behagelige
og det som lønner seg på kort sikt.
• Mennesker gjør det som er viktig for dem, det de
tror de lykkes med og det som er verd slitet å få
til.
• Mennesket som føler seg presset overtalt eller
styrt yter ofte motstand mot dette. Vi forsvarer
vår autonomi og selvråderett
Faser i endringsprosesser (Prochatskla og DeClemente)
Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem
Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens. Endringssnakk øker
Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen
Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe
Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra!
Hvordan tilpasse deg til hvor klar bruker er
for endring
• Tilby informasjon
• Øke forståelse for problemet
• Støtte selvtillitIkke klar
• Utforske gode og dårlige sider ved situasjonen
• Hva er viktig for bruker og hvorfor
• Hva vil bruker
ambivalent
• Støtte handling
• Utforske og samarbeide om en god konkret plan
• Støtte mestringsevneklar
Motivasjon til endring
• En må vinne mer enn en taper.
Motivasjon og mestringstillit. Viktighet og troen på å klare det
Viktighet.
mestringstillit
Vil men kan ikke
Kan og vil
Vil ikke kan ikke Kan men vil
ikke
Motivasjon
15
Viktighet og tro på at du kan er like viktig !
Utforsk viktighet og mestringstillit.
• Hvis det ikke er viktig for bruker – skjer det ingen endring.
• Hvis bruker har liten tiltro til å lykkes – oppleves det som liten vits
å prøve og innsatsen blir lav – ingen endring
• Respekter ikke endring – ivaretar autonomi (selvråderett og tillit)
Kanskje bruker kommer tilbake ?
Styrke mestringstillit
- Forsterke bruker sin tro å egne muligheter og kapasitet ved støtte av autonomi og verdi
- Tro på deres evne til å endre andre ting
- Hjelpe bruker med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode erfaringer og innsikt
- Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring
- Fremme håp og optimisme
- Omformulere tidligere ”mislykkede” forsøk til erfaringer en kan lære av
– Lære å takle barrierer
– spør om lov til å fortelle hva som hjalp andre
– Se og hente egne suksesser
– Skap håp
Grad av indre motivasjon og varig endring
Tvang/ belønningSkam skyld,
ubehagoppnå noe man liker
samsvar indre
verdier
Endring til «faren er over»
Varig endring
Indre motivYtre motiv
Kort - MI historikk
• William Miller er opphavsmannen til MI. MI ble
ikke grunnlagt på teori, men på prinsipper fra
praksis.
• Basert i stor grad på C.Rogers klientsentrerte
rådgivningsteori
• Prinsippene fikk empirisk støtte i 1983
• Videreutviklet av Miller og Rollnick fra 1991.
MI Spirit - Grunnholdning i MI
• Et samarbeid utrykt i ord
• Empati utrykt i ord
• Lytte for å forstå dilemmaet og personen
• Klientsentrert ( autonomi og aksept utrykt i ord)
• Guidende stil (mellom styrende og følgende)
• Fokuserende ( måladferd)
• Åpenhet ( ikke vurderende / ledende)
• Støttende- bekreftende (Finne styrker, verdier,
erfaringer)
• «Compassion» innlevelse medfølelse og å
ville den andre godt.
MI spirit – « fire diamanter»
samarbeid
aksept
Utforske/lokke frem
MedfølelseMI SPIRIT
«Undring»
MI: Grunnholdning og
kommunikasjonsferdigheter er:
• Gjennomgående i hele MI samtalen, og i alle strategier i MI
• Brukes for å finne og forsterke endringssnakk og ivareta
relasjonen og spiriten i MI
En typisk MI samtale bygger i hovedsak på disse ytringen:
• Åpne spørsmål
• Refleksjoner
• Oppsummeringer
• Bekreftelser
= «OARS»
MI melodi: Å+R +R+R +R+ Å/O –
Samtalemetodikken - Empatisk/aktiv lytting
- Aktiv lytting i MI handler om å være bevisst hva
man sier som lytter..
- I MI viser du din empatiske evne ved å bruke
samtaleteknikken OARS– verbal
kommunikasjon
- MI handler om hvordan vi med bevisst lytting og
kommunikasjon kan hjelpe personen i retning av
endring. Tidlig i en MI samtale vil den være
preget av ren empatisk lytting uten spesiell vekt
på endringssnakk
- Samtalemetodikken i MI bygger på teknikkene vi
finner i Carl Rogers klientsentrerte
terapi/humanistisk psykologi ( Rogers 59)
Et viktig tankeskifte
Fra:
Hvorfor er ikke bruker motivert for dette?
Til :
Hva er bruker motivert for ?
«I MI konfronteres en ikke med andre en seg selv.
Mi er en Invitasjon til å komme ansikt til ansikt
med sin egen adferd, holdninger og verdier» ‘
Oversatt etter: Miller og Rollnick, 2013
25
De fire endringsprosesser i MIMiller og Rollnick 2013
• En pågående overlappende prosess
1. Engasjere – det relasjonelle fundament
2. Fokusere
3. Fremkalle/Lokke frem
4. Planlegge
Skal vi gå sammen?
Hvor?
Hvorfor?
Hvordan?
Oppsummering
• I MI oppsummerer vi oftere enn i andre samtaler.
• Oppsummeringene er en kortfattet sammenfatning av to eller flere
momenter som personen har sagt (samling refleksjoner eller
påstander, konstateringer )
• Ta med det viktige, si det kort og tydelig og avslutt med det positive.
(selektivt)
• Spør gjerne om det er mer ? Er det riktig?
Hvorfor:
Dette gir oversikt og tydelig progresjon,
• Sjekker din forståelse,
• Viser at du lytter
• Forsterker selektivt og kan gi ny retning/forståelse
• Kan avslutte tema for å gå videre
• Intro til oppsummeringer: - Du har nevnt flere ting…., for å
oppsummere…. Det du mener er altså….., for å forsikre meg at jeg har
forstått det du har sagt riktig…..
Husk ditt datt Dette disse
Oppsummeringer..
• Enkel oppsummering.
Gjentar kort det bruker har sagt. Med egne ord.
• Drivende oppsummering
Samler en bukett av endringssnakk og presenterer det tilbake til
bruker. Dette er en mer selektiv form for oppsummering som
vektlegger endring av måladferd.
«Du sier du er klar for å gjøre endringer nå, du mistrives med å
være så tung. Du har allerede begynt å trene og
trenger gjøre noe med kostholdet ditt,
du har mye kunnskap om kosthold»
Hvordan formidle bekreftelse/støtte
• Fokusere på det gode i brukers historie virker forløsende.
Eksempler på bekreftelse/støtte
«Så modig av deg å komme hit og snakke om dette.»
«Du er et tålmodig/ omtenksomt/ sta menneske»
«Du har allerede fått til…»
«Så selv om mannen din røyker har du klart å kutte
ned. Det er sterkt gjort».
«Du trenger en plan og du tror du klarer det»
Eksempler. Finn det som kan bekreftes
• Ekte- (kulturavhengig!)
• Unngå dømmende kommentarer- nedlatenhet
• Beskriv ikke vurder
• Unngå jeg og jeg synes, bruk isteden du…
Eksempler:
«Du er glad i ungene dine og vil kjempe for å beholde dem hos deg»
«Du er virkelig bestemt på at du skal klare det tross tilbakefall og du
kommet tilbake hit og vil kjempe videre»
«Du må være utholdende som fortsetter å jobbe med deg selv, selv
om det er slitsomt for deg»
Bekreftelse – å ha tro på at Truls får det til…
Hensikten med refleksjoner
• Forsterker og bekrefter det bruker sier. Brukes til å
styre en samtale – du forsterker noe og ignorerer noe
annet i brukers utsagn
• Du tester ut/sjekker ut og nyanserer hypoteser rundt
det bruker sier/mener/føler
• Refleksjoner bidrar til å dytte/drive endringsprosessen
videre
• Viser at du forstår det bruker har sagt. Du lytter noe
som er tillitsskapende
• Kan reflekteres selektivt med positivt fokus, tydelig-gjør
for bruker hva han selv mener/føler
• Avbryter ikke bruker historie.
• Kan utdype, forsterke, klargjøre.
• Minker risiko for motstand
Refleksjoner.
Refleksjoner er kanskje det viktigste verktøyet i MI…
- Å gjenspeile, å kaste tilbake,
- Refleksjon er: et eller flere ord, et utsagn, ei setning, en
metafor, fortelling, korte eller lengre konstateringer
- refleksiv lytting betyr å reflektere det bruker sier tilbake
til bruker.
Eksempler:
Utsagn:
«Jeg er nødt å gjøre noe med aktivitetsnivået mitt
jeg kan ikke fortsette å ligge på sofaen»
Enkle refleksjoner:
«Aktivitetsnivået»
«Du ønsker å bli mer aktiv»
«Du er lei av å ligge på sofaen»
Komplekse refleksjoner:
«Du er kommet til et punkt der du har bestemt deg
for hva du vil gjøre».
«Du vil starte med å endre aktivitetsnivået ditt».
«Du er bekymret for helsa di»
Ulike typer/grader av refleksjon
• Enkle refleksjoner
Speiler det som sies, eller deler av det som blir sagt med samme ord
eller et synonym ord(lignende ord)
Bekreftende, repeterer med samme ord eller med andre ord noe av
det bruker sier. Vi gjentar det bruker sier. Kan være et ord eller flere.
Dette viser at vi lytter/følger med og oppmuntrer bruker til å snakke
videre
• Komplekse refleksjoner / drivende refleksjoner
Vi speiler mer enn det bruker sier. Det som ligger bak, det som ennå
ikke er sagt. Det bruker kan mene med det han sier. Det han kunne ha
sagt. Vi legger altså til noe : følelse, tanke, mening, fortsettelse
Eksempler.
«Hver gang jeg prøver å slutte å røyke går det ut over
humøret og det skaper en elendig stemning hjemme»
Enkle :
- «Stemning»
- «Det går ut over humøret»
Komplekse
- «Du prøver iherdig, mens synes endringer i humøret er det
vanskeligste å håndtere». (tanke)
- «Du ønsker deg større forståelse fra de hjemmefra»(
følelse)»
Dobbelsidig refleksjon
- En dobbeltsidig refleksjon skal alltid inneholde både argumentene for og
imot endring
- Du hjelper til å «sy sammen» brukers opplevelse ved hjelp av
dobbeltsidig refleksjon
Utsagn: « Jeg liker godt å ta meg en øl, men det går ikke lengre»
Dobbelsidig refleksjon:
- « Du liker å gå ut å drikke samtidig bekymrer du deg for hvordan det
skal gå hvis du fortsetter med det
- I en dobbeltsidig refleksjon erstatter du splittede ord som MEN med
bindeord som OG og SAMTIDIG.
Fortsettelse dobbeltsidige refleksjoner
«Æ har jo lavt energinivå klare mindre enn før, og jeg har en
temmelig hektisk jobb, da e det godt og nødvendig å hvile om
ettermiddagen. Få lagt dagen bak seg. Er jo ikke så lett å
komme seg opp av stolen da».
Kompleks dobbeltsidig refleksjon:
«På den ene sida har du behov for hvile og på den
andre sida har du behov for å trene for å klare
en krevende jobb…»
«Du syns det er tungt å komme i gang med trening
samtidig vil du gjerne komme i bedre form»
«Du kjenner deg sliten etter jobb samtidig vet du
hva som trengs for å øke energinivået.
Refleksjoner
Utsagn:
«Alt er et slit»
Kompleks refleksjon følelse
«Du er sliten»
«Du har mistet gnisten»
Komplekse refleksjon underliggende mening
«Du vet ikke hva du skal gjøre»
«Du er oppgitt»
«Du ønsker deg mer hjelp og forståelse»
Åpne spørsmål
• I en MI samtale er det overvekt av åpne spørsmål – starter med
spørrepronomen; eks Hva, hvem, hvilke, hvordan osv.
Å bruke åpne spørsmål gjør at du som rådgiver;
• Bruker får snakke fritt og får mulighet for lengre svar- du er mer
utforskende
• Legger ikke forventninger til svaret feks.:
Hva er positivt med vanen din?
Hvilke anledninger skjer dette
Hva skal til for å få deg i gang?
Hva tenker du er viktig for å få til denne endringen?
Hvordan kan du komme videre?
Hva / hvorfor er dette er viktig for deg?
Fire kommunikasjonsferdigheter i refleksiv lytting
MI samtale
• Respekt, empati
• Samarbeid, autonomi
MI ånden
«Spirit»
Verdigrunnlag/ holdningssett
• Åpne spørsmål, støtte/bekreftelse, refleksjoner (enkle og komplekse), Oppsummering. (OARS)
Samtaleteknikk
• Mål for samtalen
• Hente frem indre motivasjonMotivasjonsfokus
MI metodikken -
- Fokuser på hva som kommer ut av spørsmålene (åpen vs. Lukket).
- Du bekrefter fortløpende i samtalen
- En passelig veksling mellom enkle og komplekse refleksjoner
- Forholdet 2:1 i forhold til refleksjoner og spørsmål;)
- mer enn dobbelt så mange refleksjoner og oppsummeringer enn
spørsmål totalt.
- Refleksjoner og oppsummeringer er mer effektive for å uttrykke empati
enn spørsmål – tvinger veileder til å innta et klientsentrert standpunkt
- Hvis en MI samtale skal inneholde informasjonssekvenser vil de bli
innledet ved at man ber om lov»
- Styrk autonomien fortløpende i samtalen med å si– det er ditt valg, du
vet best osv.
Gå sammen to – reflekter rundt spørsmålene
Hva har vært viktigst for meg i dag?
Hva av dette kan jeg anvende i min jobb?
” Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker før jeg
hører hva jeg sier? ”(Alice i Eventyrland)