Innhold:

Mannen — enmiljøfare?

To svenske sosiologer konkluderer med at svenskemenn er 54 prosent farligere for miljøet enn kvinner.

• side G

Fremmedearter finnersmutthull

— Regelverket for å hindrebiologisk forurensning erikke godt nok. Dette sierJan Husby i Direktoratet fornaturforvaltning.

• side 7

Billig vindkraftpå Kola

Kola-halvøya er på nytt ivinden. En ny rapportadekker store muligheterfor vindkraft, men vilkraftkolossen Kolenergobygge ut indmøller’.’

• side 9

økologisk girpenger i kassa

Bønder som driverøkologisk kan fTs høyeretimelønn, viser ny rapport.

• side 10

Hvor mye er et gammelt svenskatomkraft verdt? SvenskeRiksdagsmedlemmer er skeptiske til tøffe erstatningskrav franorske Statkrafi nar Barsebåckskal legges ned.

Svenske myndigheter er klarefor harde tak nar den førstesvenske atom-reaktoren skallegges ned. Den norske staten

har en stor eierandel i fleresvenske atomkraftverk, gjennomStatkraft. Kompensasjonen fordet første verket kan komme oppi ny kraft verdt 9 milliarderkroner. Det er et apent spørsmålom Sverige greier a legge nedalle sine atomkraftverk omkravene blir så store.

• side 8

«Vi vil være med å

prege Nord-Europa o

Østersjø-landene i ret

ning av en blomsfrende

grønn region. »P0IJL NYR1 P RASMuSSI-,

STATSMINISTIR, TIL

WIIKINDAVISI 5

«Den holdning som her er vist,reiser alvorlige og vidtrekkendespørsmål med hensyn til SFTstroverdighet» skriver byrettsdommer øivind Østberg. Hanhevder at lojalitet prioriteresframfor integritet.

• side 3

Høyre for bedreluf(kvalitet

N&M Bulletin presenterer en nymiljørapport fra Iløyre derpartiet gar inn for bedreluftkvålitet i tettsteder. Dermedkan det ligge an tilstortingsfiertall for skjerping avkravene. Også pa andre områderpresenter 1-løyre nye miljøtanker.

• side 5

Natur& B uhiPtillei.miqo

nr, 13 21.nugusII99l .argnng utgitt av Norges Naturvernforbund

Logrer lydig?

Direktør Håvard Holm i Statens forurensningstilsyn (SFT) får sviende kritikk fra en tidligere kollegafor sin håndtering av gasskrafl-saken. (Foto: SFT)

SFT-direktør Håvard Holms håndtering av

gasskraft-saken blir beskrevet som

«logrende lydighet». Kraftsalven kommer

fra en tidligere ansatt i SFTs juridiske

seksjon.

Nordisk atom-krangel

2 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1997 nr. 13 • 1997 Natur & miljø Bulletin 3

Redaktør (konst.):Jens Petter Toldnæs.

Redaksjon: Sin Lehne Nilsen,Andreas Tjernshaugen, FrodeRønning, Kristian Jahre.

Adresse: Postboks 6891 StOlävs plass, 0130 Oslo.Tif: 22 99 33 00.Faks: 22 99 33 10.Direkte: 22 99 33 + 71 (Toldnæs),72 (Nilsen), 73 (Tjernshaugen),74 (Rønning), 22 (Jahre)E-post: redn@sn.no

Neste utgave: 4.9.1997.

Abonnement: 199/år(privatpersoner), 500/år(bedrifter)

Annonser: Tif: 22 71 92 20.Faks: 22 71 92 38.

Trykking: Gan Grafisk. Tryjketpå 100% resirkulert papir.

Norges Naturvernforbund:Samme postadresse som N&MBulletin. Web:http://www.gnida.no/ngo/naturvernE-post: naturvern@naturvern.no

norsk fagpresse®

N&M BulletinJENS P. TOLDNÆS

Til tross ibr langvarig tropevarmeover store deler av landet, vokserisbreene på Vestlandet.

Riktignok har det vært storavsmelting, men det var en snørikvinter. Dette gjør at breene vil haen netto tilvekst i år, sierfungerende seksjonsleder HalgeirElvehøy ved Bre- og snøseksjoneni NyE.

Annerledes i JotunheimenI Jotunheimen er det annerledes.Lite nedbør sist vinter, kombinertmed høy sommertemperatui gjørat disse breomradene vil ha et stortunderskudd når sommeren er over.

NVE begynte med bremålinger i 1949.

Hovedsakelig måler vivannbalansen tbr å finne uthvilken rolle breene spiller ikraftlbrsyningen, sier Elvehøy tilN&M l3ulletin.

Norges nordligsteforsvinnerHovedmønsteret de siste tredvearene er at breene huigskysten vokser, mens breene i

Jotunheimen går tilbake.Tilbakegangen i Jotunheimeti

har riktignok ilatet ut etter I 9%t,sier Elvehøy.

Enkelte breer tåler imidlertidikke klimaet i det hele tatt deforsvinner.

Vi vet det ikke helt sikkert,men vi tror at Omsbreen nord lhrFinse er i tërd med å forsvinnehelt, sier Elvehoy.

Også Norges nordligste isbre,Seilandsjokulen, ser ut til åtbrsvinne for godt.

Disse breene er spesielle.De har først og fremst etablert segpa grunn av en gunstig vindretningog ligger derfbr lavere enn hva denormalt sett skulle gjort. Nårvindretningen Ibrandrer segsmelter breene bort, sier han. •

gasskraft-saken.

‘n tidligere ansatt i SFTsjuridiske seksjon bruker uttrykksom «logrende lydighet» for åheskrive SFT-direktor }{åvardI lolms håndtering av gasskraftsaken. «Den holdning som her ervist, reiser alvorlige og vidtrekkende spørsmål med hensyntil SFTs troverdighet», skriverbyrettsdommer Øivind østberg isiste nummer av tidsskriftetKritisk juss. østberg har værtansatt i SFTs juridiske seksjon,og har vært underdirektør i denavdelingen i Miljøverndepartementet som håndterer klima-spørsmål.

Lojalitet fremfor integritetSFT er i et spenningsfelt somdirektorat underlagt Miljøvernlepartementet, og faglig etat

med selvstendig ansvar. Dennespenningen har vært der heletiden, sier østberg til N&MBulletin. Men han legger til:

— Jeg kan ikke huske noeeksempel på at man til de graderhar prioritert lojalitet påbekostning av integritet som idenne saken.

Juridisk feilaktigøstberg mener forurensningstilsynet burde ha reagert daRegjeringen ikke ville behandleC02-ut slipp fra gasskraftverkeneetter forurensningsloven.

SFT burde ha plikt til åprotestere meget klart mot enjuridisk feilaktig sakshåndtering,sier han.

Istedet var det l3ellona,Naturvernforbundet og opposisjonen på Stortinget som protesterte. Regjeringen ga etter

5. juni, da energiministerRannveig Frøiland ga SFT ioppdrag å behandle utslipps

Håvard Holm mener øivindøstberg blander kortene i sinartikkel.

—Vi må skille mellomdepartementets rett til å instruere oss om når vi skal anvendeforurensingsloven, og hva somblir resultatet når vi anvenderloven. Når vi først har begyntsaksbehandling etter forurensningsloven har departementet

Golfstrømmenbestår

Målinger tyder på at Golfstrømmen stadig driver meduforminsket styrke. Altså ingengrunn til panikk, meldermeteorologenes tidskriftVærMelding - med klar adressetil fjorårets spekulasjoner om(iolfstrømmen vil avta i styrkeeller kanskje til og med snu pågrunn av klimaendringer. •

Logrende lydighetI Aftenposten 6.6.97 siteres I {olmslik: «Vi er en del av MD, som harfull instruksjonsrett over oss».«Ønsker regjeringen ved

ikke noe de skulle sagt, sierHolm til N&M Bulletin.

Han mener kritikken Østbergreiser er viktig, men han ser ikkeat han selv rammes av den.

Intern dialogHolni synes det var uklarthvorvidt C02-utslippene fragasskraftverkene skulle behandles etter forurensningsloven,men har nå fått klar beskjed fraMiljøvemdepartementet om atdet skal skje.

Det melder Worldwatchrapporten «Getting the SignalsRight: Tax Reform to Protect theEnvironment and the Economy.

Ifølge rapporten kommer 90prosent av verdens skatteinntekter fra arbeid og investeringer.Bare fum prosent kommer fraskatter og avgifter pa miljø-skadelige varer og tjenester.

Miljoverndepartementet å kjøresaken raskt gjennom kan de be osskomme med en innstilling, som deså kan velge a ta hensyn til, ellerikke». Øivind Østberg omtalerIlolms holdning som «logrendelydighet». 1-lan hevder at SFTdirektøren kan og bør definere enmer selvstendig rolle i juridiske ogmiljøfaglige spørsmål.

— Hvis du i enkelte sakerikke får gjennomsiag overfordepartementet, er det da aktueltågå utimedia?

— Hvis jeg mener departementet tar feil, skriver jeg brevtil dem. Det skal svært mye tilfor at jeg skal bruke media somkanal for slik kontakt.

— Skrev du brev tildepartementet i denne saken?

— Vi har hatt en muntligintern dialog.

Stor betydningHolm mener ingenting må tasfor gitt i gasskraft-saken. Det erfortsatt helt åpent om det kan blibyggestart ved juletider. — Jegtror forurensningsloven vil hastor betydning for utfallet avgasskraftsaken, sier han. •

Worldwatch mener at en avde største svakhetene ved dagensmarkedbaserte økonomi er atprisene på mange varer og tjenester rett og slett ikke avspeilerde virkelige kostnadene. Dermedblir prisene kunstig lave.Regningen er det samfunnet - detvil si skattebetalerne - som mådele på.

utgItt iv tI.,gis Nuturvernforhund

Breer som kommerog breer som gårNoen norske isbreer tåler rekordsommeren

godt og legger til og med på seg i sommer-

varmen. Andre er i ferd med å forsvinne.

Tidligere SFT-jurist:

Logrende lydighet fra SFTDirektør Håvard Holm i Statens forurens- tiIlatelsei lbr CO2 etter

lhrurensningsloven. SFT-direktørningstilsyn (SFT) får sviende kritikk fra Håvard llolm var raskt ute med å

slå fast at han ventet på instruksen tidligere kollega for sin handtering av fra Miljøverndepartementet.

N&M BulletinANDREAS TJERNSHAUGEN

Lover uavhengig behandlingEgoland

En av Sveriges største aviser har stilt spørsmål ved hva som skjer medoss nordmenn om dagen. De har lest norske valggallupper og funnet utat mens Legoland er i Danmark ligger Egoland over kjølen. Nå kanNorge befuste denne posisjonen ytterligerë ved å tyne litt ekstra kronerut av den svenske kjernekraftavviklingen. Som en tblge avtblkeavstemningen lbr sytten år siden skal Sverige omsider legge nedto atomreaktorer. Og det atipåtil i overskuelig framtid. Det er gledelig,ikke bare fhr svenskene, men ogsa for oss nordmenn, og for den saksskyld dansker, russere, finner —- ja i grunn alle som befinner seg inærheten av de mest uhyggelige ikke-militære mnretningermenneskeheten har klart å frambringe så langt.

Sverige er som kjent ikke noen fattig nasjon. Det er likevel etfaktum at landet har slitt i en tung økonomisk motbakke med infiasjon,konkurser og høy arbeidsledighet i lengre tid. Da er det ekstraimponerende at hardt pressede svenske politikere tar ansvar oggjennoIntorer et vedtak det tross alt har vært stor strid rundt. Nårnedleggelsene er et fliktum kan det ibrhapentligvis bli et eksempel tiletterfolgelse tbr andre land i verden.

Fullt så imponerende er det ikke dersom Norge, i dette tilfulletrepresentert ved det statseide selskapet Statkrall, trenerer saken.Dette kan skje lbrdi Statkraft for halvannet år siden kjøpte seg inn idet svenske selskapet Sydkraft. Statkraft eier i dag 22 prosent avaksjene i det svenske atomselskapet som eier de to reaktorene det ersnakk om. Eierne ønsker å kryste mest mulig penger ut avnedleggelsen, noe som kan bli tungt tbr den svenske regjeringen.Ilvorlbr Statkraft i utgangspunktet kjøper seg inn i en svenskatomindustri som attpåtil er under avvikling kan man jo undres over.Når det først er gjort ma Norge oppføre seg som den rike naboenlandet faktisk er og ikke stikke kjepper i hjulene for en stordemokratisk miljøseier. Det erjo ikke sikkert det blåser vestavind narI3arsebåck går i lufta.

SFT-sjefen avviser kritikken, og lover en

selvstendig behandling av C02-utslippene.

Han tror Forurensningsloven vil ha stor

betydning for utfallet av gasskraftsaken.

N&M BulletlnFRODE RØNNING

Jernbaneverket

Vi utvikler det nasjonalejernbanenettet for det2l. århundre og formiøvennlig transport

Jernbaneverket

a RU

IN0

®A.s AndenesHavfiskeselskap

Lavere skatt for miljøets skyldSkatten din kunne blitt redusert med 15 prosent hvis politikernevar villige til å øke avgiftene på miljøskadelige varer og tjenester.

4 Natur & miljø Bulletinnr. 13 • 1997 nr. 13 • 1997 Natur & miljø Bulletin 5

.

Stortingsfiertall for bedre byluft

N&M Bulletin

FRODE RØNNING

Miljorapporten fra Høyre ble

lagt fram i juni. Det var en egen

«tenkegruppe» som la fram

rapporten og Stortingsgruppa har

stilt seg bak den.

Strengere krav tillufikvalitetKristin Krohn Devold i Høyres

stortingsgruppe ledet arbeidet

N&M Bulletin

______

FRODE RØNNING

Kristin Krohn Devold i Høyres

stortingsgruppe vil ikke være

med på at kravet om C02-

rensing og deponering nødven

digvis gjelder for e to planlagte

gasskraftverkene pa Kårstø og i

øygarden. Tidligere leder i Unge

Høyre, André Støylen, deltok

ogsä i miljøutvalget, og mener

utvalgets innstilling gjelder for

Naturkrafts planlagte verk.

Kamp i stortingsgruppaForslaget om C02-rensing står i

kontrast til partiets tidligere

holdning til gasskraftverk. Krohn

Devold er prinsipielt enig i

rensing, men hun mener det er

viktigere at Høyre står ved sitt

gamle standpunkt når d<t gjelder

med rapporten, og bekrefter at

Høyre ikke er fornøyd med de

nye kravene til luftkvalitet som

Regjeringen har kommet med.

— Stortingsgruppa vil følge

opp dette utover høsten, og jobbe

for strengere krav, sier Devold.

Dermed er det store mulig

heter for at det blir stortings

flertall for bedre luft i norske

tettsteder. Høyres stortings

gruppe foreslar nå redusert

veiavgift over en trearsperiode

Naturkrafts to gasskraftverk.

— Vi er imidlertid interessert

i å være med på a diskutere krav

og detaljer i desember, sier hun,

og er enig i at en internasjonal

klimaavtale kan gjøre gasskraft

verkene dyrere «i likhet med

mange andre prosjekter».

Dyr rensingProsjektleder Tomas Palm i

Bellona opplyser at rensing og

deponering av C02 fra kraft

verkene vil koste rundt

500 millioner kroner pr

kraftverk, og at årlige

driftsutgifter vil stige med rundt

50 millioner kroner. Direktør

Auke Lont i Naturkrafi har

tidligere uttalt til Dagbladet at en

så stor utgiftsokning vil gjøre det

uinteressant med utbygging. •

ibr de som skifter til piggfrie

vinterdekk. Dersom dette ikke

fører fram vil Høyre gå inn for

avgift på piggdekk i byene.

Et annet fhrslag er at man

ønsker forsøk med miljøsoner i

byene, der kun nytte- og

kollektivtrafikk slipper inn.

El-bilen har en sentral plass i

«miljømanifestet». Partiet sier

imidlertid ikke noe om hvor

energien skal tas fra. Det skinner

igjennom at Bellona har hatt en

mann i Høyres «miljøtenke

gruppe», og mange av forslagene

innen samferdsel går nettopp på

å øke utbredelsen av el-biler.

GrOnn aksjesparingI k>yre framhever markeds

kreftene som viktige i arbeidet

for et bedre miljø. Partiet vil

I dette nummer av N&M Bulletin

kan vi presentere et nytt hefte om

miljøpolitikk fra Høyre. Stor

tingsrepresentant Kristin Krohn

Devold fremhever at Høyre-folk

er teknologioptimister, og los

ningene i heftet bærer tydelig

preg av dette. El-biler, C02-

rensing og nye fornybare energi-

kilder er løsningen, og dette viser

også at Bellona har fått

gjennomslag for sine hjertesaker.

Miljøprogrammet berører ikke

fordeling mellom nord og sør, og

er lite konkret i forhold til det

faktum at forbruket i den rike del

av verden er for stort. Faren er til

stede for et blåoyd syn pa

teknologiens muligheter.

I klimapolitikken er betryg

gende å høre at lese at Høyre tar

FNs klimapanel pa alvor og at

«Norge under de internasjonale

klimaforhandlingene (bør Støtte)

ambisiøse krav til utslipps

reduksjoner, selv om dette skulle

etablere miljøkriterier for å skille

«grønne» bedrifter fra de «grå»,

og de vil vurdere å gi større

skattefradrag for investeringer i

grønne AMS-fond.Innen energipolitikken vil

Høyre bidra mer til forskning og

introduksjon av nye fårnybare

energikilder.

Ett steg av gangenKrohn Devold minner om at

mange av forslagene ikke er helt

gjennomarbeidet, men at

stortingsgruppa vil bruke det

neste året pà å konkretisere

forslagene.

komme i konflikt med norske

interesser som olje- og gass

produsent». Høyres energi-

talsmann Gunnar Fatland har

flere ganger sådd tvil om FNs

klimapanel og det er a håpe at

Fatland-linja med dette har lidd

nederlag.Det er positivt at Høyre kan

gripe tak i for eksempel utvikling

av nye fornybare energikilder

som kai bety industriell vekst,

eksportinntekter og arbeids

plasser. Det har vært vanskelig å

forstå motstanden mot dette før,

og i energipolitikken har miljø

bevegelsen lenge slåss mot

konservative tanker i både

Arbeiderpartiet og Høyre. Med

Høyre på gli vil Arbeiderpartiet

risikere å bli stående alene med

FrP Dermed er det rimelig å

konkludere med at alle nye gode

forslag fra Høyre har meget stor

sannsynlighet for a gå gjennom i

Stortinget.

OGSÅ KRAFTUTBYGGERE ER

NATURVENNER

En ny rapport fra Høyre viser enkelte

friske takter i miljopolitikken. Nytenk

ningen kan gi stortingsfiertall for flere

miljøreformer framover.

Høyre-tvil om gass

Høyres miljørapport avslører en grunnleggende

uenighet om gasskraftverkene. Rapporten anbe

faler C02-rensing fra kraftverkene, og dette kan

koste Naturkraft svært dyrt.

Grønt i det blåKOMMENTAR

FRODE RØNNING,

JOURNALIST I N&M BULLETIN

Vi gjør mye for å lege sår:

landskapspleie, arondering, tilsåing av tipper,

terskier, utsetting av settefisk m.m.

FHRForeningen til Hallingvassdragets regulering

Boks 2481 Solli, 0202 Oslo 2

Tlf. 22 43 50 50

6 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1997 nr. 13 • 1997 Natur & miljø Bulletin 7

N&M BulletinKRISTIAN JAHRE

Høsten 1995 hogg Statskogomlag 350 kubikkmeter skog i etområde over verneskoggrensa iTinn kommune.

Verneskog er skog der skog-ens ftmnksjon som vern mot fjellog kyst eller spesielle områder erviktigere enn den direkte økonomiske nytten av skogen. Hogst islike områder er kun lov medsamtykke fra kommunen,men det hadde ikke Statskoginnhentet i Tinn.

Dette er brudd på retningslinjene for forvaltningen avverneskogen i Telemark, sierskogbrukssjef Dagfinn Jaren iTinn kommune.

Jaren har vurdert saken forfylkeslandbruksstyret i Telemark,som igjen har anmeldt Statskog.

N&M Bulletin

_____

FRODE RØNNING

Menn reiser mer og bidrardermed til større utslipp avklimagasser.

Forskerne har sammenlignetreisemonstrene, og forskjelleneer slående. herr Medel-Svensonreiser hvert år 1 200 mil med bilmot 850 mil for Fru MedelSvenson, og mannen reiser dobbelt så langt med fly hvert år.llegge sykler like langt, menshun går lengre.

Uheldig for skogbruket— Det er spesielt kritikkverdig atStatskog, som prøver å skaffe segtroverdighet i miljøspørsmåloppfører seg slik. De bør gåIbran med et godt eksempel -

ikke ligge langt etter resten avnæringa i miljøsporsmål. Det vilskade skogbruket pa sikt. Derlbrer denne saken av stor prinsipiellbetydning, sier leder JonIngebretsen i Naturvernforbundet i Telemark.

— Jeg vil understreke at detteikke er noen miljølbrbrytelse,repliserer skoglbrvalter TorkelVindegg ved Statskog. I laninnrømmer likevel at det er ensoleklar glipp å hogge oververnskoggrensa uten å ha detformelle i orden.

Statskog har selvsagt etspesielt ansvar for å ha orden i

våre rutiner. Vi beklager sterktdet som har skjedd, sier han.

Det er Dagens Nyheter somhar sett pa rapporten. De finnerlitt av fhrklaringen i at kvinnerofte jobber på steder man kan nåmed kollektivtransport, mensmenn ofte jobber pa fabrikkenutenfor bykjernen.

På den andre siden er det etfaktum at menn tjener mer og atarbeidslosheten er større blantkvinner. I)crmed har menn bedreråd til flybilletter og biler. •

Ville fått lov?Overlbr N&M Bulletin antyderskogbruksjef Dagfinn Jaren atStatskog under visse forutsetninger muligens ville ha fåtttillatelse til hogsten dersom dehadde søkt på riktig måte.

Det er umulig å vite omStatskog hadde fått tilatelse tildette hvis de hadde søkt omdispensasjon på skikkelig på vis.Det er imidlertid ikke interessant. Naturvernforbundet iTelemark mener det er en grunntil at vi har en verneskoggrense.Hvilken fånksjon skal verneskoggrensa ha hvis det gistilatelse til å hogge i hytt og pine,spør Jon Ingebretsen.

Avgjøres snartRjukan politistasjon mottokanmeldelsen av Statsskog i vinter,men først i sommer har det blittfortgang i saken, etter press frablant andre Naturvernforbundet.

— Fortsatt gjenstår noe etter-forskning, men vi regner med åta en påtalemessig avgjørelseinnen utgangen av august. Dakommer vår jurist tilbake fraferie, sier Kan Anne Valso vedRjukan politistasjon.

Miljøet betaler forIndias vekst

India kan feire sitt 5 0-årsjubileum som en nasjon i vekst.Men miljøet betaler prisen,medgir indiske ministre.

Pa tross av økonomisk vekstlever mer enn 300 millionerindere i dag i dyp fattigdom.Flere indiske ministre advarermot den økonomiske utviklingensom har til hensikt å bringe demut av fattigdommen. De menerden kan forsterke de alleredevoksende miljøproblemene,skriver Information.

For å heve velstanden uten ågå på bekostning av miljøet,mener finansministeren at det erbehov for lokal støtte til miljø-beskyttelse, statlig kontroll påbruk av naturressurser og strafffor miljøsyndere.

N&M BulletinSIRI LEHNE NILSEN

De haiker med importvarer og erblindpassasjerer i lasteskip. Ellerde hentes til landet bevisst.Lakseparasitt, krepsepest ogmink er blant de mest kjente.

De vidt fbrskjellige skapningene har en ting felles: De er innført til Norge, og har skapt storeproblemer i sitt nye hjemland.Langt fra alle de introduserteartene skaper problemer. Mennoen gjør det til gangs: Deutrydder andre arter, blir ugress ilandbruket og endrer storeområder totalt. På verdensbasisregnes de introduserte artenesom en av de største trusslenemot det biologiske mangfoldet.

Hull i lovverket— Det er et lappverk av lover

______

N&M Bulletin

SIRI LEHNE NILSEN

«Nordafor Rana veks ikkje grana» - barnelærdom i hiologi fornoen årtier tilbake. Na har skogplant ingen i Nord-Norge gjort atden gamle huskeregelen forlengst har mistet sin aktualitet. Hvaskjer med naturen når et nytttreslag innføres i stor målestokk?

— Vi vet at det skjer noe,men vi vet ikke hva, sier Karl[lirger Strann ved Norsk institutt

som regulerer introdusente arter.Noe ligger hos landbruksmyndighetene, noe hos fiskeri-myndighetene og noe hos miljø-myndighetene, sier Husby. I lanpåpeker dessuten at det er mangehull i lovverket.

—— Når for eksempel landbruksmyndighetene vurdererintroduksjon av nye arter, er det iforhold til eventuelle skaderarten kan gjøre i landbruket.Farene Iår miljøet generelt— omarten vil kunne etablere seg inorsk natur, og hva som kan skjehvis den gjør det blir ofte ikkevurdert fordi lovverket ikke ergodt nok.

hlushy ønsker seg ensamordning og en klargjøringav rollene til de forskjelligemyndighetene. Dessuten vil hanha et regelverk som er lettå forsta, både får folk flest

for naturfbrskning i Tromsø.Her i nord har vi et dyre-

og planteliv som er tilpassetbjørkeskogen. (iran fåntes opprinnelig ikke her. For 30-40 årsiden begynte man å plante gran,og nå begynner «granplantasjene» virkelig å påvirke miljøet.

Forskerne vil i de fèm kommende årene undersøke hvaplantet granskog har betydd fordyre- og plantelivet.

— hvis granplantingen garhardt ut over fåtallige arter, ma

og Iår blant annet tollere.

Lære av gen-reglerJeg tror vi kan ta lærdom av

regelverket om genmodifiserteorganismer. Også der dreier detseg om introduksjon av nye organismer. Reglene er noksåstrenge, og fhngerer godt.

Husby ser blant annet for segat man krever konsekvens-utredninger Iår folk får importere nye planter eller dyr tilNorge.

— FN-konvensjonen ombiologisk mangfold legger storvekt på å forhindre innføring avnye arter. Gjennom å undertegnekonvensjonen har Norge harforpliktet seg til å ta problemetalvorlig, sier han.

Seminar i TrondheimI september blir temaet tatt opppa et seminar i Trondheim.

Der skal fbrskere og forvaltere identifisere problemer oglegge opp forvaltningens strategividere. I3ade nar det gjelderlbrbedringer av lovverket, konkrete tiltak og hvilke områdersom trenger videre tbrskriing. •

noe gjøres, mener Strann.Svenske forskere har tidligere

sammenlignet plantet granskogmed naturlig skog, og kommet tilat kulturskog er mye fattigere.Blant annet har det gatt hardt utover sjeldne og truede arter somer avhengig av gammelt trevirkefor å kunne leve.

—— Granplantene står så tett atnesten bare mose overlever. Ettertynning blir det noe bedre, menkulturskogen rekker aldri åutvikle noen stort mangfold, sierl3engt Nilgard ved Universitetet iLund. Han legger til at lengernord plantes ofte trærne lengerfra hverandre. Det gjør livetlettere for undervegetasj onen.

Forbannede kjeitringer— Dere er noen forbannedekjeltringer som skriverrapporter uten å vite hva somhar levd i elva på forhånd.Kurt Oddekalv skrikende tilveterinærer ogforskere underrotenonbehandling av Lærdalselva. Dagbladet.

En ny drittsekk— Fy faen for en drittse.kk.Bare anmeld ham.Forsker Tor Atle t/ fraVeterinærinstituttet om KurtOddekalv.

Skremselspropaganda— FNs klimapanel består avfolk som har bestemt seg forå suge penger ut av statskassene i ulike land, ved åskremme folk med klima-problemer.C’arl I. Hagenkraftdebatt iAftenposten.

Strøm til enerom- Vi må ha strøm til de

enerommene vi skal bygge påaldershieminene.Også fra øygarden energi-minister Ranveig Frøiland forklarer hvorfor vi må byggegasskraftverk, Klassekampen.

Vil kaste Regjerninga— Jeg er villig til å kaste enhvilken som helst regjering,når som helst og hvor somhelst, hvis det kan føre til atvi slipper å f gasskraftverk.Kristin Halvorsen, NTB-melding fra mi(jatreffet i Øygarden.

Klapp en hund— Vil vi forandre verden, kanvi starte med å klappe enhund.Forfatter Tor Åge Bringsvcerdtil Dagbladet.

l4ALHANDELSLAE

VARtHUSLt OACIIGVRREAVO,MAbLAttqosStN I4VtI1NtVII4

TLP.I3?022 tLF.SOBS7

Hogger Statskog ulovlig?

AVFALLSBEHANDLING

Tis: 77 84 06 55Avfdkvinsamling 09vpelovfclkerottak.

SENJAAVFALLSELSSCAP BA

Botnhgen, 9300 Finnv,,es

Fylkeslandbruksstyret i Telemark har

anmeldt Statskog for ulovlig hogst.

Naturvernere mener saken er prinsipielt

svært viktig.

Gjesdal

Fremmede arter slippergjennom hull i lovén

Sant O SkrPllIt

N&M Bulletin

FRODE RØNNING

Sosialdemokratiske riksdagsmedlemmer vil ikke akseptere ateierne at atomkraltverkeneprøver a utsette nedleggingeneller at de vil utnytte situasjonenfor å tjene penger. Stortingsrepresentant (junn Karin Gjuulfra Arbeiderpartiet vil ta oppsaken med olje- og energi-minister Ranveig Freiland.

Statlig norsk atomkraft1april1996 kjøpte det helstatligenorske selskapet Statkraft seg inni det svenske selskapet Sydkraft.Dermed ble Stat kraft medeier i toatomkraftverk med tilsammenfem reaktorer. Da den svenskeRiksdagen 1juni besluttet t leggened en reaktor i Barsebåek i

1998, gikk Sydkraft ut og krevdefull kompensasjon for tapt kraft-produksjon.

Svenske kommentatoreranslår at de eventuelt kan kreveopp mot ni milliarder kroner.Statkraft eier i dag 22 prosent avaksjer med stemmerett i Sydkratt.

Betent politisk sak—— hvis eierne av krafiverkeneprøver å utsette nedleggingeneller stiller urimelige krav ompenger, vil det bli nødvendigmed møter mellom den norskeog den svenske energiministeren.Delte sier Marlin Nilsson,sosialdemokratisk riksdagsmedlem. Nilsson deltok i densvenske energikommisjonen somi 1995 kom med sin innstilling.han synes Sydkraft har inntatt entøff lbrhandlingsposisjon og gåttut med svært høye krav.

— Jeg vil opptbrdre eierneom å være nøkterne, og jegminner også ein folkëavstem

ningen der det svenske folketgikk inn for gradvis nedleggingav atomkraftverkene. Nilsson erlikefiillt optimist når det gjeldererstatningsspørsmålet.

Vil ta opp sakenGunn Karin Gjuul har sittet iEnergi- og Miljøkomiteen forArbeiderpartiet i inneværendeperiode. Hun medgir at det var enviss skepsis i Arbeiderpartietsstortingsgruppe til oppkjop avaksjer i Sydkraft. Àrsaken var atman ikke likte a bli eier avkjernekraftverk.

— Nedlegging av l3arsebåckhar ikke vært diskutert pa enstund, men jeg vil definitivt tadette opp mccl statsraden straksdette er mulig. Det er klartumoralsk hvis vi skal stikkekjepper i hjulene for svenskenenar de har tatt denne beslutningen. Jeg tbrventer at Norgeblir en lagspiller i nedleggingsprosessen, og at man urmgarlange rettssaker og altfor høyekrav til den svenske Regjeringen.

Gjuul viser til at de nordiskeregjeringene nylig har begynt åsamarbeide tett om energi- ogmiljøsaker, og hun mener aterstatningen etter l3arsebåck bliren prøvestein for dette nordiskesamarbeidet.

Statkraft stiller kravAdministrerende direktør LarsUno Thulin i Statkraft sitter istyret i Sydkraft. Han bekrefterat han stiller seg bak de kraveneSydkraft stiller til den svenskestaten. Thulin har ikke hatt noenkontakt med Olje- og Energi-departementet i denne saken.Styret i Statkraft er satt sammenav Regjeringen, og olje- ogenergiminsteren er generalforsamling.

Kun forretningerStatsrad Ranveig Froiland vilikke blande politikk inn i dennesaken.

— Statkraft har et eget styresom ma ta avgjørelser på fårretningsmessig grunnlag, og defbrholder seg lojalt til vedtaketom nedlegging, sier hun.

Freiland har ingen formeningom erstatningssumlnen. og vil

v faktaAtomkraft i SverigeI 1980 ble det holdt enfolkeavstemning i Sverigeom atomkraftens framtid.Folk kunne stemme overtre alternativer. Det bleet meget knapt flertall(39,1 prosent) fornedlegging etter 25 år.Forslaget om nedleggingetter 10 år fikk 38,7prosent av stemmene.

Utover høsten vil det bli enskikkelig krangel i Sverige omverdien av Barsebäck-reaktorene. Anslagene har vært oppe i20 milliarder kroner samlet forde to reaktorene, mens TomasKåberger i Naturskyddsrnreningen mener de ikke er verdtnoe som helst.

— Teknisk er det mulig å lakraftverkene leve evig, men det

FU-Kommisjonen dropper planene om gradvis reduksjon avPVC-plast i kjøretøy.

- Kommisjonen har gitt etterfor press fra USA og PVCindustrien, og svekket det som iutgangspunktet var omfattendeforslag, sier Axel Singhoftm fraGreenpeace til Weekly Bulletin.

PVC er et av basismaterialenei bilkonstruksjon, og blir avkommisjonen karakterisert som

ikke etterkomme kravet frastortingsrepresentant Gjuul om 0

sørge for at Statkraft visernøkternhet overfor den svenskestaten.

Jeg har gjennom samtalermed den svenske energiministeren blitt informert om nedleggingsvedtaket, men vi sørgerfor å holde forretninger ogpolitikk atskilt, sier Frøiland. •

Ungdom vil ha nyfalkeavstemning_

T av ven.skelungdommerv ha n olkeavstemnin o

kraft mtidverjeforri e avstemning

var de or une.Ili1pprosent ungdommenevllligeIj

Imr skatt for

utviklini iIWn

energik r . ertjjpåprosent ot bnjkatomkjSverigepålangkikt

vil ikke være økonomisk smart.Produsentene av kjernekraftbetaler ikke hele prisen for detde driver med, sier han.

Kåberger satt også ienergikommisjonen, og pekerpå at atomkraftverkene ikke ertilstrekkelig forsikret i tilfelleuhell. Etter hans mening innebærer dette i dag en indirektesubsidiering av atomkraft. •

veldig forurensende. Det opprinnelige forslaget gikk ut p0 engradvis eliminering av PVCinnen 2002.Også European EnvironmentalBureau (EEB) kritiserer Kommisjonen for ikke å få til noenprogresjon i elimineringen avPVC. Men FEB er tilfreds medat Kommisjonen har satt mål forgjenbruk og resirkulering somgir lite rom for forbrenning. •

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

Rapporten viser at vindrnøller påKola-halvøya vil kunne leverekraft til omlag 15 øre perkilowatt-time. Dette er svært myerimeligere enn tidligere

[ kostnadsoverslag for vindkrafl.Vindkraflrapporten er utarbei

det av russiske forskere ved KolaVitenskapssenter på oppdrag avden russiske miljøvernorganisasjonen GAIA. Dette er gjortmulig med støtte fra Naturvern-forbundets TV-aksjonsmidler.

Kysten utenfor Murmansker trolig Europas beste områdefor vindproduksjon i storskala.Dette fordi det er stabilt høytgjennomsnitt på vindhastighetengjennom vinterhalvåret. Dessuten kommer vinden stort sett frasamme retning. Det betyr atmøllene kan stå svært tett uten åskygge for hverandre. Utbyggingen blir ekstra rimelig fordi detallerede eksisterer infrastruktur

som veier, kraftledninger ogvannkraftverk, sier Dag Arne1-løystad, prosjektleder for Naturvernforbundets arbeid i Russland, til N&M Bulletin.

I følge hløystad ligger detmeste til rette får å sette vindkrafiplanene ut i livet. Den størstebøygen ‘er å overbevise kraft-selskapet «Kolenergo», som harmonopol på kraftmakedet påKola. Ledelsen ved Kolenergo serrett og slett ikke noe behov tbrvindkratl. De har sin atomkraft oger fornøyde med det. Foreløpigser de bare potensial for vindkrafti isolerte bosetninger.

— Vi er avhengig av a fåKolenergo interessert for a kunneintrodusere vindkrafl pa Kola.GAIAs rapport er første steg paveien for å overbevise dem om atvindkraft er framtidsrettet. I ogmed at rapporten er utarbeidet avrussere, og ikke av vestligeeksperter, har den større sjanserfor å bli tatt imot positivt ogseriøst, sier I løystad.

8 Natur & miljø Bulletin nr. 1.3 .1997

Norge og Sverige i atomkrangelNedlegging av to atomkraft i Sverige er

blitt internasjonal storpolitikk. Norské

Statkraft har en stor eierandel i verkene

og krever en høy kompensasjon for tapt

fortjeneste.

nr. 13 • 1997 Natur & miljø Bulletin 9

Unike vindmuligheter på KolaMulighetene for å utnytte vindkraft på

Kola-halvøya er svært gode, viser ny

rapport fra russisk miljøbevegelse.

Atomkraft avvikles neppeAtomkraftreakorene på Kola er gamle og bør avvIkles umid

delbart, mener vestlige eksperter. Likevel kan myndIghetenekomme til å forlenge levetiden på disse I mange år.

Kola atomkraftverk har i dag Myndighetene har derforfire atomreaktorer. De to eldste sett vestover for å finansiere nyskal etter planen stenge i 2003 atomkraft med lån, tilskudd ogog 2004. Vestlige faginstanser salg av strøm.anbefaler imidlertid at de to — Det er utelukket at nabostenges så raskt som mulig, ene i Norden vil kjøpe strøm

Myndighetene på Kola ser fra et nytt atomkraftverk påutbygging av ny atomkraft som Kola. Vestlige myndigheter vileneste alternativ for å erstatte heller ikke bidra til finansierkraft fra disse reaktorene. Byg- ingen av dette. Dermed er myngetillatelse er gitt, men byg- dighetene på Kola uten realisgingen er ikke kommet i gang tiske planer for hvordan de skalpå grunn av manglende erstatte kraften fra de gamlefinansiering, sier prosjektleder atomkraftverkene. Det betyr enDag Arne Høystad i Naturvern- viss sannsynlighet for at mynforbundet til N&M Bulletin. dightene lar de gamle reaktor

I følge Høystad vil føderale ene surre og gå langt utover sinmyndighetene etter alt å døm- planlagte levetid på 30 år. Detme ikke finne plass til atom- øker risikoen for dramatiske

ulykker, sier Høystad.

—Barsebäck ikke verdt en kro”

I{a1rllIhrin

Ikke PVC-kutt i EU-biler

RDFORSKSENTER FOR JORDFAGLIG MILJØFORSKNING

1432 Ås

Fax: 64948110TIf: 64 94 81 00

25.—27. august:

Miljobykonferansen -97 iFredrikstad. Arr.: Miljøverndepartementet og Fredrikstadkommune, 69 30 56 78.

27. august:Åpent debattmøte om genteknologi i et 10-års perspektiv.Arr.:

10 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1997 nr. 13 • 1997 Natur & miljø Bulietin 11.

N&M Bulletin

______

SIRI LEHNE NILSEN

Bade innen melkeproduksjon ogplanteproduksjon gir økologiskedriftsmater høyest timebetaling,viser forsøkene som er gjort isamarbeid mellom Norskinstitutt for landbruksokonomiskforskning (Nilf) og Plantetbrsk.

— For melkeproduksjonligger timelonnen så vidt høyerefor okologisk produksjon. Forp1anteprodukon er lbrskjellenstørre. Det er overraskende, sierNilf-tbrsker Knut Repstad.

Forsøk på TotenResultatene baserer seg på forsøkgjort på Planteforsks forsoksområder på Apeisvoll på Toten.Gjennom modeliberegninger harman kommet fram tillønnsomheten i forskjelligedriftsformer.

Timelonnen for planteproduksjon er beregnet til 51 kronerfor produksjon med kunstgjødselog sprøytemidler. For okologiskdrift er summen 66 kroner. Formelkeproduksjon ligger beggedriftsformene rundt 50 kronertimen.

Større tilskudd til Øke-drift— Holdningen generelt i landbruket har vel vært at økologisk

Volvo på naturgassVolvokonsernet vil satse pånaturgass som alternativtdrivstotT Ibr bade personbiler,busser og lastebiler.

Det er en enorm interessefor naturgass, sier Kerstin Sier-ner ved Volvo Bussar . til

produkjon gir darlkere inntekt?— Ja, men det erjo lhrst med

alle ekstratilskuddene tiløkologisk drift at inntekten blirhøyere, sier Repstad.

— Kan forbrukerne vente segbilligere okologiske varer i tiden

som kommer?— Det tviler jeg på. Omset

ningen av oko-melk er sterktregulert med avtaler. Og omsetningen er foreløpig så liten athvis alle kostnadene skulle dekkes av törbrukeren, ville melkenbli mye dyrere. Når det gjelderplanteproduksjonen er det tilbudog etterspørsel som regulererprisene.

Varierende avlingerRepstad poengterer at avlingenekan variere en god del innenokologisk landbruk. Man harikke de samme mulighetene til åi’lle på med kraftfbr ogkunstgjodsel ved behov. I tilleggpeker han på at forsøksfeltenetrolig er drevet under optimaleforhold, dg derfor kan ha gittstørre avlinger enn normalt.

Forsøkene undersøkelsenebaserer seg på har pågått i syv år.Repstad skulle gjerne ha holdt pålenger.

Det tar lang tid før jordsom tidligere har Fatt tilførtkunstgjødsel tilpasser seg

MiljoRporten. Sterner mener90 land med egen tilgang pånaturgass er potensielle kunder.

Etterhvert tenker Volvo-konsernet å erstatte naturgassmed biogass, som skal ha endabedre miljoegenskaper.

okologisk drift. l-[ele seks til åtteår. Det ville være interessant å seom avlingene i forsoksområdeneholdt seg oppe i de neste fem—tiarene, sier Repstad. Selv tror hande ville synke noe, før destabil iserer seg.

— Gledelig— En gledelig utvikling,mener Per Agerup I NorgesBondelag.

— Det er veldig bra at manetter hvert får økonomi i denøkologiske produksjonen. ‘li’ -

Det har ofte stoppet fordiøkonomien sviktet, sier han.

Agerup har ikke settrapporten fra Nilf, men trorundersøkelser som dette kangjøre det aktuelt for Bonde-laget å gå mer ofTensivt utmed oppfordringer om ålegge om til økologisk drift.

— Dessuten viser det atdet ikke er behov for ytterligere spesifikke tilskudd tiløkologisk drift.

Bondelaget har hittil ikkehatt noen gjennomgripendediskusjon om økologisk landbruk, men setter i disse dagerned et utvalg som skal vurdere problematikken innenneste jordbruksopppgjor. •

Mer penger til EUsøko-bønderEU lover mer støtte til økologisklandbruk. I et utspill fra Kommisjonen loves økologiske bøndermer penger i direkte tilskudd,skriver Intbrmation.

— Nå har FU erkjent at manikke kan gi penger til produksjonbare for å ha en produksjon.Miljøet er så belastet at man børfavorisere en mer miljovennligdrift, sier Henrik Kioppenborgfra Landsorganisationen Økologisk Jordbrug. 1Jan mislikerdagens stotteordninger.

1-Ivis jeg drev mitt landbruk konvensjonelt, og utnyttetEUs ordninger maksimalt, såkunne jeg t hele 400 kroner merper hektar. sier han.

es mer om den sure nedbØren

i Miljøverndepartementets

spesialblader pà norsk og

engelsk. Selv om Europas svovel

utslipp ble redusert med over 40

prosent fra 1980 til 1993, har vi

fortsatt store områder i Norge

som er påvirket av den sure

nedbøren. MDs spesialskrifter

forteller deg hvor det er surt i

Norge. om naturens tålegrenser,

hva Norge gjør for å redusere

nedbøren og ikke minst hvordan

vi arbeider internasjonalt for å

stanse de langtransporterte

forurensningene fra øst- og Vest-

Europa.

Asker kommunetar miljøet på alvor

Lønnsomt øko-landbruk

LOMKOMMUNE

økologisk gårdsdrift kan være mer lønn

somt for bonden enn konvensjonell drift,

viser en ny undersøkelse.

Milsubishi Motors CoMMC Norge AS ... et selskap Motor GropjsenPostboks 43 R6lokko, 0516 OsloKootan østre Aker vei 62Telefon: 2265 1420Fao: 22649699

Du treffer oss på ENS i Stavanger fra 26.8. til 29.8.

SURT FRA SKYENE

0=KONGSBERG

ENERGI

INSTANESIRdg,vdcngonroror og londokopoorkitoktr:MNIt MRtF MNIA

Gilde AgroFellessiakteri BA

L ØYGAROEN KOMMUNETO øygden563820(Ft, 503820005330 TJrLOsTØ

Hetlene MiljøSpesial Sur nedbør/Acid Rein og «Cooperation to stop acid rain» fàr du ved à kontakte

Statens forurensningstilsyn, Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep., 0032 Oslo

Telefon: +47 22 57 34 00, Telefaks: -47 22 67 67 06

e.Mnc,

MiijverndeparteIT1entet

7lorgcs Coloniatgrossislers .Jorbund

ENØRNORD

I-v!keho’, ‘)flO Tr.,roofdro:: 776206) [1Ic.x 7762 .30 si

StøttNaturvernforbundet

du også!

Annonsér iN&M Bufietin!

Skal man ta hensyn til miljøet, må

Derfor bruker4i\1313 livsi san al9ser

perspektiv - fratil deponering eller resirkuleringABB er kanskje det selskapet i verdensom er kommet lengst i bruk av livsløpsanalyser.

111111Vil du vite mer om ABB,

besøk oss på ENS’97, eller se vår hjemmeside på Internett http:/Iwww.abb.no PIPIP

man se produktene i et livsløps

Ettersendes ikke vedA-BLAD varig adresseendring

Returadresse:

Natur & miljø BulletinBoks 6891 St Olavs plass

0130 Oslo

12 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1997

Skogkrig i Canada

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

Omlag fem hundre skogvernere

har lenge gjort livet surt formyndigheter og skogselskaper

som hogger ned kystregnskogen iden canadiske delstaten BritishColombia. Aktivistene kommerfra lokale indianerstammer,

Greenpeace, Forest ActionNetwork og den store medlems

organisasjonen Westcrn CanadaWilderness Comittee.

Arbeidsmetodene har bestått i

både informasjonsarbeid oglobbyvirksomhet, men først ogfremst direkte, aksjoner for åstoppe hogstmaskiner. I sommerhar aktivistene stoppet hogst iKimsguit ved Bella Coola og paKing Island. Nå tar tilhengerneav hogsten i bruk kraftigevirkemidler for å stoppe miljø-.vernerne.

Miljøgraver skjendet

Konfliktene i Canada har nåddhøyder vi har vanskelig for åforstå i Norge.

Anti-miljøvernere har gåtttil f’sisk angrep på naturvernere.

De har brent indianernes flagg,ramponert våre biler og båter ogskjendet avdøde miljøverneresgravplasser. Greenpeace er dessuten blitt erklært fiender avmyndighetene i British Colombia, sier Gavin Edwards iaksjonsgruppa Forest ActionNetwork.

Attraktiv skogDen store «Great Bear Rainforest» i British Colomhia regnes

for å være blant de mestnaturskjønne områdene i verdenmed sine enorme bartrær. Itillegg huser området noen avverdens største bestander avgrizzlybj ørn, uh puma og hvit-hodet havørn.

Samtidig står tTærne for

verdens kanskje største produksjon av biomasse. Følgelig er desvært attraktive for de store inter

nasjonale tømmerselskapene.

Laksen dørMyndighetene i British Colombia har gitt de store selskapenetillatelse til å drive. flatehogst iområder på størrelse med etmiddels norsk fylke. Dette får

store konsekvenser for naturen.Hele dalsider blir liggendenakne, og erosjon fører til atelver på det nærmeste blir fyltigjen når store områder raser ut.Laksen har dødd ut mangesteder, og fiskeindustrien står ifare for å kollapse.

Åtselgribb i NorgeEn indisk åtselgribb er observerti Norge i løpet av mai og juni,melder bladet Vår Fuglefauna.Gribben er sett flere steder iTrøndelag. Ornitologene tror densjeldne gjesten er en fugl som harrømt fra fangenskap.

Du treffer oss på ENS i Stavanger fra 26.8. til 29.8.

Innbitte miljøvernere har kjempet hardt

for å redde de store kystregnskogene

langs vestkysten av Canada. Nå møter

aktivistene kraftig motstand fra anti

miljøvernere.

SI61çb

Lyse Kraft

GASSTORGETStand E 520

ROGALANDFYLKES-

KOMMUNE

..MILJØR!KTIG ENERGIFORSYN!NG..

TRONDHEIM ENERGIVERK

en unikfelles stand/år 55utstillere med engasjerte

og hyggelige medarbeidere.

En helhellig og bred norsk presentasjon av gassog gassrelatert virksomhet.

Vinn —3 ga.ssgriller med beholder trekkes blantriktig besvarte og innleverte evalueringsskjema.

GA%4Senteref A/S Norske ShellVelkommen til Ga.sstorget —

Ga.vsenteret Tjeldbergodduna)get Trollutvalet