14 helg LØRDAG 17. JANUAR 2015 AVISA NORDLAND

KOMMENTAR

RASMAS FAVORITTER:

RASMA HAIDRISJØVOLLFotointeressertlærer og forfattermed sans for midnattsola.

JØRGENNORDENGEn av de mestkjente rappernefra Mosvolddalen.

STEINSNEVEFotballfrelst kunst-elsker med sans forbøker og god vin.

TRINEJONASSENDansegladjournalist og ihuga feminist.

VÅRE SKRIBENTERMat: MangoPlate (musikk): Krishna Das Liveon Earth (For a Limited Time Only)Film: The Red ViolinUtested: Les Deux Magots i Pariseller min verandaÅrstid: Midnattsolens sommernatt Transport: Spørs hvor jeg skal henDag: Lørdag

RASMA HAIDRI SJØVOLL I FRI DRESSUR

Årets julegave 2014 var et viktig doku-ment som skal veilede meg i norsk kul-turassimilasjon og hjelpe meg en gang

for alle til å gli lettere inn i den norske hverda-gen.

Norge er jo mitt adoptive hjemland, så deter på tide at jeg setter meg grundig inn i dennorske grunnloven. Jeg mener ikke utgaven fra1814. Den er sikkert grei og viktig på sin måte,men enda viktigere er utgaven jeg fikk i jule-gave: Norges uskrevne lover.

Egil Hagerup er den modige karen som harsamlet disse uskrevne lovene i ei bok, og takkog pris for det. Nå trenger man ikke lenger åprøve seg fram, for deretter å tolke det ube-stemmelige Mona Lisa-smilet som antyder atdu har gjort noe galt.

DE USKREVNE lovene beskriver innforståtteholdninger og atferd som er nødvendige for åvære norsk. Min favoritt, den som jeg menerunderbygger alle de andre, er: Nordmenn skallure på hva som er typisk for nordmenn.

De andre lovene er ulike forsøk på å svarepå dette.

Du skal like Donald Duck. Du skal fortsatt være stolt over OL på Lille-

hammer, selv om du ikke engang var født dadet ble arrangert.

Man skal ikke bruke banneord i dagligtalen,med mindre man er fra Nord-Norge.

Du skal alltid se en persons handlinger i lysav vedkommendes dialekt.

Du skal unngå å møte blikket til fremmedepå gata. Unntaket er hvis det er en søt hund inærheten. Da kan man snakke om hunder,men ikke andre temaer.

Uten disse uskrevne lover kunne man vir-kelig dumme seg ut. Dette har jeg personlig er-faring med. Ta som eksempel den uskrevne lo-ven: Du skal ta av deg skoene i huset.

DA JEG VOKSTE opp i USA, lærte vi at folksom tok av seg skoene i huset bodde i det ek-sotiske Fjerne Østen–Japan, og grunnen tildette var at japanske hus var laget av papir. INorge måtte jeg venne meg til at slikt gjøresogså i hus av tre.Eller?

En sommer skulle jeg komme rett fra USA-flyet til et fint familieselskap i Bodø. Jeg gruetmeg til å finne klær til anledningen. Enhverfinkjole ser dum ut med bar- eller strømpeføt-ter. På den lange flyturen mannet jeg meg opptil den nødvendige kulturvendingen: Du måikke føle deg dum, det er ikke bare barn på veitil sengs som går rundt i sokker, dette er Nor-ge, alle gjør det …

Da jeg kom inn i stua, sto jeg som en idiot ifinkjolen med strømpeføttene, og gapet: allede norske kvinnene gikk med sko … inne … ihuset! Innesko?

Ingen hadde fortalt meg om innesko! I USAhadde vi bare sko.

DET FINNES OGSÅ uskrevne betydningerav ord. Jeg sier som regel fjernsyn, et ord somsitter fast fordi det tok så pass lang tid for megtil å lære å uttale det. Det har endelig gått oppfor meg at bruk av dette ordet merker megsom medlem av generasjonen født før krigen,noe som overhodet ikke stemmer. Det er bareet godt norsk ord som alle bør bruke, synes nåjeg.

I vinter fikk jeg et lite håp om at fjernsynvar kommet i bruk igjen hos moderne nord-menn, da jeg hørte noen si det i beste sendetidpå, ja, fjernsyn. Det viste seg å være program-lederen for Salmeboka minutt for minutt, oghåpet visnet hen.

Det er nesten umulig å finne ut om uskrev-ne regler og -betydninger. I ordboka står detingenting om at fjernsyn kun brukes av demsom var født før fjernsynsteknologi kom tillandet. Det står heller ikke at kødda! ikke børsies av en voksen dame til, for eksempel, enbankfunksjonær under, for eksempel,gjennomgåing av nytt huslån.

DET ER IKKE lett å unngå feil, uansett hvormye man jobber med å bli kvitt ordvalgs- ogskrivefeil. En gang ba jeg en kollega se over enmail jeg hadde skrevet på vegne av oss beggefør jeg sendte den ut.

– Ja, bare send den, du. – Ser du ikke noe som bør forandres? Det er

sikkert noen feil der? – Tja, jo, men det er bare

sjarmerende. Å være sjarmerende var det

beste vi utlendinger kunnehåpe på å bli, før Hagerup røpteNorges uskrevne lover.

Skal årets julegave gjøre at jeg ende-lig behersker den norske være-måten? Det håper sikkertalle nordmennene jegomgås med. Hvis jegikke klarer det, er deten trøst at Hagerupantyder allerede iinnledningen atdet er typisknorsk å overseunorsk atferd,når vedkom-mende er fra ut-landet.

Lovlydige nordmenn

JON EDMUNNSÆTERSmalfilmentusiastog breddefotballspil-ler som prøver å blinoe innen media.

INGEBORG SCHI-STAD EDVARDSENForvirra musiker somfår det til å gå rundtsom servitrise.