NR. 3/2000

1

Stamceller- til nytte og besværT

IDS

SK

RIF

T F

RA

BIO

TE

KN

OL

OG

INE

MN

DA

NR. 3/2000 BIOTEKNOLOGINEMNDA

Ny Bioteknologinemnd 2000 – 2004

DNA i rettsmedisinen

Nye medisiner fra haneskjell

Tanks ut, genteknologi inn

Oppfølgingskonferansen om genmodifisert mat

NR. 3/2000

LE

DE

R

2

Da Bioteknologiloven bledrøftet og vedtatt i Stortin-get i 1994 minnet jeg om at«vi har spist av kunnska-pens tre». Det er ingen veitilbake til den kunnskaps-løse uskyldstilstand da livog død, sykdom og miljø-problem var skjebne ognatur. Nå har vi selv mu-ligheten til - og ansva-ret for - å påvirke resulta-tet.

Vi har lagt den ytre na-tur under oss og gjort dentil gjenstand for forskningog tekniske inngrep for åfremme egne formål. Gjen-nom genteknologien har viogså gjort oss selv og livetsmest grunnleggende naturtil gjenstand for våre tek-niske inngrep. Det er enhelt ny situasjon for alt livpå jorden. Det kan gi nyemuligheter til å hjelpe sykeog sultende mennesker,men kan også misbrukespå måter som skader indi-viders integritet, den øko-logiske balansen og like-verdig utvikling. En sunnskepsis og en kritisk, gran-skende holdning er et vik-tig element i et hvert for-svarlig vitenskapelig, etiskog demokratisk grunnsyn.Det må vi bevare og

fremme ytterligere gjen-nom økt informasjon og fridebatt om bioteknologi ibrede fora. Det som harvært et problem i Norgehar vært at uspesifikkfrykt og generelt avvis-ende holdning til kunn-skap og forskning ombioteknologi har fått domi-nere debatten vel mye.Den har hemmet vår evneog vilje til å satse på åvære med å utvikle nykunnskap om nye mulig-heter til bedre helse og er-næring i verden, og vårevne til å forstå og tidligavdekke potensielle skade-virkninger av den nye tek-nologien.

Vi bør gå dypere oggrundigere inn i materienfør vi som nasjon trekkervåre konklusjoner og for-mer våre holdninger på deenkelte områder innenforbioteknologi. Vi må frem-over satse maksimalt påstyrket forskning og utvik-ling koblet med informa-sjon og debatt for å kunnestyre denne utviklingendit vi vil. Puritanisme bi-drar som regel lite til enoffensiv ogaktiv holdningtil fremtiden.

Det er ikke den nye

forskningen som er pro-blemet. Tvert imot er detbare mer kunnskap somkan gjøre oss i stand til åforebygge skadevirknin-ger av genteknologi. Deter viktig at vi har en bredog representativ forskningsom ser på helheten avgode muligheter til fore-bygging og behandlingbalansert mot risiko fornegative virkninger påindivider, arter og miljø.Vi skal fortsatt holde fastpå våre vedtatte prinsip-per om fellesnytte, bære-kraft, likeverdig fordelingog respekt for enkeltindi-viders integritet og frihetved anvendelsen av nykunnskap. Norge må satsemaksimalt på å bygge utvår kompetanse på dennye biologien.

Det er enighet om atnoe må gjøres for å sikresysselsetting og verdi-skapningen i Norge etteroljeboomen, og at det måsatses på kompetanse ba-serte næringer. IT er vik-tig, men biologi tegner tilå bli en enda større vekst-sektor fremover. Marinbio-logi og bioinformatikk erallerede definert somsatsingsområder, men inn-

satsen er foreløpig beskje-den.

Det vil også være galt åbegrense seg til et så smaltfelt. På cellenivå er lik-hetene større enn forskjel-lene mellom artene, ogNorge bør mobilisere allden kunnskap vi har påcellebiologi til en samord-net satsing før kompetan-sen forsvinner til andreland som bygger opp om-fattende forskning og in-dustri på området.

Generell biologi, veteri-nærmedisin og human-medisin har sterke felles-trekk og mye å lære avhverandre gjennom inte-grerte forskningsprogram.Vi har sterke veterinær-medisinske miljø med om-fattende genetisk kunn-skap og våre medisinskefagmiljø har også godeforutsetninger for å kunnegi viktige bidrag på mangeområder.

Norge har større økon-omiske reserver enn defleste andre land. Disse erdet viktig å investere pågunstigste måte, bl.a. for åsikre pensjonsforpliktelsenetil etterkrigsgenerasjonen.Foreløpig har internasjo-nale pengeplasseringer

Kunnskap, Utviklingog Kontroll

Werner Christie

NR. 3/2000

3

vært svaret. Men kunn-skap er en enda sikrereinvestering, den gir bådeøkonomisk vekst ogkunnskapsvekst for nestegenerasjon som også harrett til sin andel av olje-rikdommen.

I en moderne globalis-ert økonomi vil det væreumulig å opprettholdeøkonomisk vekst utenkunnskapsvekst. Enkunnskapsrik og kompe-tent etterslekt vil væreden beste forsikring foralderdommen, og det vilsamtidig være den bestearv vi kan gi videre. Godutdanning og forskningbehøver ikke å gi noeuforsvarlig press på øko-nomien - investeringenekan i stor grad gå til ut-styr og kompetanse an-skaffet i utlandet. Kunn-skapen vil gi god avkast-ning hos oss som hos an-dre. Det er ingen godegrunner til at Norge skalstille seg utenfor de posi-tive mulighetene som lig-ger i en forsvarlignæringsmessig utnyttingav mulighetene innenforny teknologi.

Det er utmerket atNorge har satt seg sommål å ta igjen OECD´sgjennomsnittlige prosent-andel til forskning i for-hold til BNP. Men nårdette skal ta fem år er deten langsomt innhentingav etterslepet, og kan ikkebetraktes som en ny sat-sing. Norge må ha langthøyere ambisjoner for åkunne opprettholdekonkurransekraften frem-over, særlig innenfor bio-logisk forskning, der etter-slepet er i ferd med å blistort. !

Innhold

side

Leder ..................................................................................... 2

Nytt fra Nemnda ............................................................ 4-9

Ny Bioteknologinemnd 2000 - 2004 ....................... 4

Stamceller ....................................................................... 8

Forskningsdagene ......................................................... 8

Åpent møte om biopatenter ...................................... 9

Stamceller - til nytte og besvær .................................... 10

DNA i rettsmedisinen ..................................................... 12

Nye medisiner fra haneskjell ......................................... 14

Ismannens gener ............................................................... 15

Tanks ut, genteknologi inn ............................................. 16

Gratis A-vitaminberiket ris ............................................ 19

Europeiske leker ............................................................... 20

Nytt om litt av hvert ........................................................ 22

Omslagsbilde: Photodisc

Oppfølgingskonferansen om genmodifisertmat 15.-16. november 2000, se baksiden

NR. 3/2000 – 9. årgang

Redaksjonen avsluttet31.oktober 2000

Ansvarlig redaktør:Sissel Rogne

Redaktør: Casper Linnestad

Redaksjonsmedarbeider:Andrée Levorsen

Utgiver: Bioteknologinemnda

Opplag: 10 000

Postadr.: Postboks 522 Sen-trum, 0105 OSLO

Besøksadr.: Prinsensgt. 18, Oslo

Internett: http://www.bion.no

E-post:bioteknologinemnda@bion.no

Grafisk produksjon:Spekter Reklamebyrå ASwww.spekter.com

Bioteknologinemnda er etfrittstående, regjerings-oppnevnt organ og ble førstegang oppnevnt i 1991. Nemndaer hjemlet i Lov om medisinskbruk av bioteknologi og Lov omfremstilling og bruk av gen-modifiserte organismer.Foruten å være rådgivende isaker som angår bruk av bio- oggenteknologi i relasjon tilmennesker, dyr, planter ogmikroorganismer, skal nemndabidra til opplysning og debatt.I sine vurderinger skal nemndaspesielt vektlegge de etiske ogsamfunnsmessige konsekvenserved bruk av modernebioteknologi.

Bioteknologinemnda har 21medlemmer og observatører fraseks departementer.Bioteknologinemndas sekreta-riat er lokalisert i Oslo sentrum.Bioteknologinemnda har etbudsjett på ca. 5 millionerkroner.

NR. 3/2000

NY

TT

FR

A B

IOT

EK

NO

LO

GIN

EM

DA

4

Ny Bioteknologinemnd 2000-2004

Werner Christie (51) leder,fylkeshelsesjef i Hedmark Fyl-keskommune, lege og bonde.Fra august 1999 spesialrådgiveri Bioteknologi hos industri-attacheen i San Francisco,USA.Relevant erfaring : Helseminis-ter 1992-1995. Fra 1998: lederi styringsgruppen for TB-GAP(Global Action Plan againstTuberculosis), senere WHO’s«Stop Tb Initiative». Medlemav fagpanelet, Senter for Medi-sinsk Metodevurdering underSINTEF/UNIMED. Fra 1999Medlem av rådet for «Nasjo-nalt senter for innovasjons-bistand og næringsutvikling ihelsesektoren», SINTEF/UNIMED.Forventninger:Jeg ønsker at vi gjennom nemn-das arbeide skal stimulere til åutnytte bioteknologiens bestesider og påse at dens farligsteog mest negative potensialealdri blir praktisk virkelighet.Innovasjon og regulering må gåhånd i hånd og bygge på kunn-skap og offentlig debatt. Deviktigste målene må være:· Sikre utbytte av teknologien

for alle syke i form av bedreforebygging og behandling avstore epidemier og individu-elle sykdommer, og for lav-inntektsland og -familiergjennom sunnere og reneremat som er lettere å dyrkepå en bærekraftig måte. Tek-nologien må utvikles på enmåte som virker frigjørende,og IKKE skaper nyeavhengigheter og makt-

Rita Kolvik (50), seksjons-overlege ved Fertilitets-seksjonen, Fylkessjukehuset iHaugesund de siste ti årene.Relevant erfaring: Arbeidermed teknikker for kunstig be-fruktning og er engasjert idiskusjonen om bruk avbioteknologi innen medisin.Forventninger:Området Bioteknologinemdaarbeider med er svært vidtfav-nende og gir innsikt utoverden delen av bioteknologi jegarbeider med til daglig. Det erspennende å få ny kunnskapsamtidig som dette er temaersom angår hele befolkningensdaglige liv. Jeg føler megpriviligert som får delta i dis-kusjonene i en bredt sammen-satt gruppe mennesker medforskjellig bakgrunn og kom-petanse. Utfordringen er at deråd vi gir skal være godt fagligfundert- også etisk og at vi kanvære med å gi befolkningenøkt kunnskap og forståelse avhvilke muligheter og begrens-ninger som ligger innenbioteknologien. !

Liv Arum (50), representantfra FunksjonshemmedesFellesorganisasjon (FFO). Ge-neralsekretær i FFO der hunhar arbeidet siden1986.Relevant erfaring: Politiskarbeid i FFO rettet mot sen-trale myndigheter. Erfaringmed funksjonshemmede ogderes behov for genetisk fors-kning i forhold til diagnostise-ring og utvikling av nyebehandlingsmuligheter, samtnødvendigheten av å utvisestor varsomhet når teknolo-gien tas i bruk, slik at den ipraksis ikke blir en trussel motfunksjonshemmede for eksem-pel i møte med arbeidslivet.Medlem av Bioteknologi-nemnda 1991-1999.Forventninger:Den største utfordringen formeg i nemndas arbeid er åfinne balansepunktet mellom

Hilde Kruse (35) nestleder, fra1999 leder av Norsk zoonose-senter, som er organisert iVeterinærinstituttet og er etsamarbeid mellom Veterinær-instituttet og Statens instituttfor folkehelse. Veterinær ogDr. scient i mikrobiologi.Relevant erfaring: Førsteama-nuensis, næringsmiddelhygiene,Norges veterinærhøgskole,1994 -1996. Policy Analyst, USFood and Drug Administration,1995-1996. Policy Analyst, USDept. of Agriculture, 1996.Laboratorieleder, nærings-middelmikrobiologi, Veterinær-

I Statsråd 7. juli ble det oppnevnt ny nemnd for

bioteknologi for fire år fra 1. august 2000 til

1.august 2004. I denne utgaven av Genialt presenteres

de nye nemndsmedlemmene og hvilke forventninger

de har til arbeidet i Bioteknologinemnda.

Andrée Levorsen

forhold der noen globaleselskap binder og styrer an-dre ut fra egne interesser.

· Sikre fundamentale etiskeprinsipper og plikter som åivareta menneskerettigheterog menneskets integritet, ogrespekt for liv generelt, forandre arter og miljøet somhelhet.

· Der interessekonflikter opp-står må valgene bygge på soli-daritet med de svakeste ogsyke, og sikre utvikling motfrihet og selvstendighet ogdemokrati. All involvering avmennesker må bygge på in-formert samtykke, både påindividnivå og ved kollektiveanliggender.

Dette er formidable utfordrin-ger, men ikke umulige å oppnå,og dessuten nødvendige for athele den nye teknologien ikkeskal komme i miskreditt hosfolk flest. !

instituttet, 1996-1999. Medlemav EU-kommisjonens ScientificCommittee on VeterinaryMeasures relating to PublicHealth, fra 1999.Medlem av Bioteknologi-nemnda 1996-1999.Forventninger: Jeg er særligopptatt av Bioteknologi-nemndas oppgave somkommunikatør på et områdesom er i rivende utvikling ogsom i stor grad berører sam-funnslivet og den enkelteshverdag. Å bidra til informa-sjon og kommunikasjon mel-lom forvaltningsorganer, fag-miljøer, forbrukere, skolever-ket og industrien på dette vik-tige, men svært så komplekseområdet, er en stor utfordring.Jeg har imidlertid tillit til at dennye nemnda, i likhet med tidli-gere nemnder, vil spille en sen-tral rolle som kommunikatør isamfunnsdebatten innenforbio- /genteknologi. Å bidra tilat etiske og samfunnsmessigeaspekter vies tilstrekkelig opp-merksomhet er en utfordringsom Bioteknologinemnda børlegge særlig vekt på. !

de mulighetene som teknolo-gien gir oss og hvor grensenegår for hvordan vi tar teknolo-gien i bruk. De etiske dilemma-ene som oppstår er mange ogvanskelige. Jeg opplever detsærlig i forhold til behandlings-muligheter for funksjonshem-mede og kronisk syke samtidigsom denne utviklingen påvirkersamfunnets holdninger overformennesker som lever med syk-dom og skader. På de flestesaksområder, som nemnda be-handler, oppstår det etiske pro-blemstillinger også i forhold tilvurdering av samfunnsnytte ogbærekraftig utvikling. Jeg håperat nemndas arbeid vil bli pregetav en gjensidig forståelse ogrespekt av de ulike medlem-mers standpunkter. Jeg tror ensentral oppgave er å synliggjørede ulike vurderingene som lig-ger til grunn for nemndas utta-lelser. !

NR. 3/2000

5

Grethe Evensen (45), represen-tant fra Næringslivets Hoved-organisasjon (NHO). Senior-forsker ved Alpharma AS.Cand.real. og dr.scient. fra Uni-versitetet i Oslo, Biologisk In-stitutt, avd. for generell gene-tikk.Relevant erfaring: Hovedopp-gave og dr.grad innenformutagenese og reparasjon avDNA skader i E.coli. Ansattved forsknings- og utviklings-avdelingen i Alpharmas fin-kjemikaliedivisjon (FineChemicals Division). Har job-bet i Alpharma siden 1985 oghar erfaring fra mange ulikeprosjekter, både rene intern-oppgaver men også forsknings-oppgaver finansiert avforskningsrådet. Har bred erfa-ring med genteknologi og klas-sisk genetikk bl.a. knyttet tilutvikling av nye prosesser forfremstilling av farmasøytiskeaktivstoffer som antibiotika,med hovedvekt på utvikling aveffektive produksjonsstammerog for kartlegging av grunnleg-gende mekanismer forbiosyntese av antibiotika. Med-lem av Bioteknologinemnda1996-1999.

Olavi Junttila (58), professor iplantefysiologi, Universitetet iTromsø.Dr. agric., Norges landbruks-høgskole.Relevant erfaring: Langvarigundervisnings- og forsknings-

Inger Nordal (56), professor ibiologi ved Biologisk Institutt,Universitetet i Oslo.Cand.real., Universitetet i Oslo1969, Dr.grad, Uppsala Univer-sitetet 1977.Relevant erfaring: Forsket gjen-nom 30 år på ulike aspekterinnen tropisk og arktisk floraog publisert hundretalls arbei-der. Medlem i diverse komi-teer/programstyrer under fors-kningsrådet, bl.a. «Forsking forbevaring av biologisk mang-fold», «Økonomi og økologi»,«Miljøvirkninger av gen-teknologi» og «Globalisering ogmarginalisering - Utviklings-veier i sør».Forventninger: Med min bak-grunn innen evolusjons-forskning og feltorientert bo-tanikk er jeg naturlig nok opp-tatt av miljøvirkninger avbioteknologi. Enkelte utspill framer laboratorieorienterte mil-jøer synes jeg vitner om litenforståelse for de økologiske ogevolusjonære prosessene gen-modifiserte organismer kankomme til å påvirke om deslippes ut. En av de store utfor-dringer jeg ser, er å etablerefornuftig metodikk for såkalterisikoanalyser. I øyeblikket erjeg noe pessimistisk med hen-syn til realismen i slike analyser,men jeg ser fram til å lære mersom medlem iBioteknologinemnda. !

erfaring i plantefysiologi, inklu-dert plantebioteknologi. Ho-vedområdet for forskningen erplantenes tilpasninger til klima-faktorer. Medlem avBioteknologinemnda fra 1999.Forventninger: Den særdelesraske utviklingen innen ulikefelter av bioteknologien gjørarbeidet i Bioteknologinemndameget utfordrende, spennendeog krevende. Med all sannsyn-lighet kommer anvendelse avbioteknologiske metoder ogprodukter etterhvert til åprege vår hverdag. Med bak-grunn i planteforskning vil jegvære særlig opptatt av spørs-mål som knytter seg til gen-modifiserte mat- og nytte-planter. Oppfatninger om slikeprodukter er delte, iBioteknologinemnda som isamfunnet for øvrig, og jeg serfram til diskusjoner om forholdsom knytter seg til dette. !

Forventninger: Som represen-tant for NHO blir den sentraleutfordringen for meg å for-midle kunnskap om og ivaretainteressene for norskbioteknologisk industri slik atvilkårene for denne voksendenæringen er på linje med vårenærmeste konkurrenter. I til-legg har jeg en forventning omat Bioteknologinemndas arbeidi stadig større grad vil væremed på å øke kunnskapsnivåetom genteknologi ogbioteknologi i befolkningengenerelt og spesielt hos denoppvoksende generasjon. !

Kjetil Hindar (46), senior-forsker ved Norsk institutt fornaturforskning (NINA), Trond-heim. Cand. real. (zoologi,1981) og dr. philos. (laksefiskerspopulasjonsgenetikk og øko-logi, 1992) fra Universitetet iOslo.Relevant erfaring: 13 år i norskmiljøforskning, 1,5 år i privatbioteknologi/akvakultur, 6 år istyret for WWF Norge, utred-ninger for norske og interna-sjonale organer om miljø-effekter av genmodifiserteorganismer, forskning om ef-fekter av rømt og utsatt fisk påville fiskebestander. Medlem avBioteknologinemnda 1996-1999.Forventninger: At nemndasdiskusjoner er basert på et sågodt kunnskapsgrunnlag sommulig, og at vi kan gi råd somhar gyldighet utover den en-kelte sak. Utfordringen blir å giråd til hvordan modernebioteknologi kan utnyttes til etgode for samfunnet, uten atdet går ut over sentrale men-neskelige eller naturmessigeverdier, og å gi råd som er godepå lang sikt, basert på kortsik-tig erfaring. !

Egil Olsen (52), forskingssjefved Fiskeriforskning, Tromsø.Dr. philos., medisinsk fakultet,Universitetet i Oslo1994,Cand.real. Biokjemi, Universi-tetet i Oslo 1977.Relevant erfaring: Forskning ogproduktutvikling innenbioteknologi.Forventninger: Bioteknologier i ferd med å revolusjonerevår hverdag på svært mangeplan og områder. Dette gir ossen helt ny mulighet til å kon-trollere og utnytte naturen tilbeste for menneskeheten,mens det kan ha store nega-tive konsekvenser hvis det blirbrukt på en uforsvarlig måte.Det er derfor viktig at konse-kvensene ved å utvikle ogbruke denne nye teknologienblir nøye vurdert gjennomdiskusjoner hvor faglige ogetiske problemstillinger kantrekkes frem. Jeg har forvent-ninger om at dette arbeidetkan gi en mer balansert infor-masjon om et vanskelige om-råde hvor det er tendens til atfølelser og ubalanserte skrekk-scenarioer får råde og hindreoss i å ta i bruk ny teknologi ogviten. Det blir derfor en utfor-drende og interessant oppgave ådelta i et bredt sammensattfaglig forum som Bioteknologi-nemnda representerer, og åbruke min kunnskap og erfaringom feltet i Norges rådgivendeorgan for håndhevelse av gen-teknologiloven og bruk avbioteknologi. !

Torben Hviid Nielsen (52), pro-fessor ved Senter for tekno-logi, innovasjon og kultur, Uni-versitetet i Oslo.Relevant erfaring: Har arbeidetmed Eurobarometerunder-søkelser om befolkningensoppfattelse av bio- og gen-teknologi. Medforfatter av enny bok som utkommer novem-ber 2000 : «Livets tre og kode-nes kode: Fra genetikk tilbioteknologi. Norge 1900-2000». !

NR. 3/2000

NY

TT

FR

A B

IOT

EK

NO

LO

GIN

EM

DA

6

Lars Ødegård (44), represen-tant fra Forbrukerrådet. Gene-ralsekretær i Norges Handi-kapforbund (NHF).Relevant erfaring: Nestleder iForbrukerrådet. Skrevet enrekke artikler og foredrag omfunksjonshemmede og gen/bioteknologi. Medlem av Løn-

Aina Edelmann (41), represen-tant fra Norsk Bonde- og Små-brukarlag. Rådgiver sammested.Relevant erfaring:15 år somgeitebonde i Lyngen i Troms.Leder i Norsk Bonde- og Små-brukarlag (1992- 1996), sek-sjonsleder i Norges Natur-vernforbund - seksjon bære-kraftig produksjon og forbruk(1996-1998). Ansvar for inter-nasjonale spørsmål og miljø/forbrukerspørsmål. Styrelederi Norsk Institutt for Natur-forskning og kulturminne-forskning (NINA-NIKU) (fra1997).Forventninger: Jeg har somambisjon at nemnda skal setteviktige prinsipielle spørsmålpå den samfunnspolitiskedagsorden og være premiss-leverandør overfor de miljøersom har beslutnings-myndighet. !

Christina M. Abildgaard (38),representant fra Norges Fors-kningsråd. Avdelingssjef ved Nor-ges forskningsråd, avdeling forBioteknologi og Næringsmidler.Dr. scient, Institutt forBioteknologi, Norges landbruks-høgskole.Relevant erfaring: Leder iForskningsrådets «koordineringfor bioteknologi», forsknings ogindustrierfaring.Forventninger: Jeg synes at det erspennende at Bioteknologi-nemnda har en bred og tverrfagligsammensetning med forskjelligeinnfallsvinklinger til bioteknologi.Nemnda har en svært sentralrolle som uavhengig informa-sjons- og de-battskapende organ.Oppgavene og utfordringene ermange. Informasjon til myndighe-ter, fagfolk og samfunnet for øvrigsom kan bidra til en mer innsikts-full politisk, faglig og folkelig de-batt bør prioriteres. !

Odd Vangen (54), professor ihusdyravl og -genetikk vedNLH fra 1987. Cand. agric. 1970.Lic. agric. 1974. Dr.agric. 1980.NATO Science fellowship, USA1974-1975.NFR-stipend, Univer-sity of New England, Australia1992.Relevant erfaring: Forskerinnen husdyravl og genetikk i30 år, Nåværende medlem avStyringsgruppen for NordiskGenbank Husdyr, Det norskeGenressursutvalg for husdyr,norsk representant til FAO forforvaltning av husdyrgenetiskeressurser.Forventninger:Bioteknologinemnda bør væremed å prege den norske debat-ten og drive fordomsfri infor-masjon. Utfordringer i denneperioden vil være bruk av allegenomresultatene- forståelsefor at det er genenes samspillmed miljøfaktorene som avgjørfenotypene våre- bådesannsynlighetene for at men-nesker blir syke og husdyrasproduksjonsegenskaper. Gen-forskningens banale fremstillingav at når genomet er kjent harvi svarene kan slå tilbake somen boomerang. Skillet mellom deetiske grensene og hva en poli-tisk vil bruke penger på i forsk-ningssammenheng er ikke klarenok i den norske debatten. !

Wenche Frølich (53) Direktør- ernæring Synnøve FindenASA. Cand real biokjemi, Uni-versitetet i Oslo, dr. philos iindustriell ernæring ogmatvarekjemi fra Lunds Uni-versitet i Sverige.Relevant erfaring: Stipendiatved Farmakologisk Institutt ogved Kirurgisk Forskning, Riks-hospitalet, vit. ass ved Ernæ-ringslinjen Nordisk Husholds-høgskole, forsker ved Instituttfor ernæringsforskning, UiO,laboratoriesjef ved NorskCerealinstitutt, forskningsle-der for cerealgruppen vedMatforsk 1988-92, forsknings-sjef - ernæring ved NorskeMeierier 1992-96. Har langerfaring både fra universitets-

og instituttforskning (ca 75vitenskapelige artikler). Harsittet i 50 styrer/komiteer iinn- og utland, samt deltatt i 9offentlige utredningsarbeider.Har vært redaktør av fag-tidsskriftet Næringsmiddel-industrien.Forventninger: Med min egenbakgrunn innen næringsmiddel-,ernærings- og medisinsk fors-kning håper jeg å kunne bidratil en enda bredere og merbalansert oppfatning ombioteknologi. Videre ser jegfrem til arbeidet i nemndasom en mulighet til selv åkunne øke egne kunnskaper idialog med den tverrfagligesammensetningen nemndarepresenterer. Informasjons-og debattskapende tiltak ret-tet mot forbrukere, men ogsåmot ulike typer av industri, måprioriteres. Øket kunnskap påalle nivåer er et nøkkelord idenne sammenhengen. Minfilosofi er å bruke hode, mageog hjerte om saker som angårbioteknologi. Det forplikter åsitte i nemnda i denne perio-den som jeg personlig syneskanskje er den hittil mestspennende perioden i nemdashistorie. !

Lisbeth Tranebjærg (49),avdelingsoverlege/professorved Regionsykehuset i Tromsø–avdeling for medisinsk gene-tikk.Relevant erfaring: Medlem avBioteknologinemnda 1996-1999.Forventninger: Som medlemav Bioteknologinemnda har jegnoen erfaringer med meg fraforrige periode hvor jeg ogsåvar medlem. Arbeidet inemnda er en velkommenfaglig og personlig utfordringfordi man her møter ulikesynspunkter fra kolleger ogfagpersoner med en helt an-nen faglig bakgrunn. Jeg harstore forventninger til atBioteknologinemnda skal væreog forbli en troverdig instanssom tør være med på nye ut-fordringer i samfunnet og somogså tør være kritisk. De ut-fordringene vi står overfor iforhold til den eksplosivekunnskapsøkingen om cellersnormalfunksjon, er en medi-sinsk revolusjon. Likevel vil detta tid før teknologien kan an-vendes i medisinsk behandlingav de fleste sykdommene. Enmeget stor oppgave og utfor-dring for Nemnda vil være åsette i gang balansertinformasjonsformidling tilsamfunnet som helhet, skoler,lærere, familier med arveligsykdom og leger i andre spe-sialiteter enn medisinsk gene-tikk, samt de politikerne iStortinget som bevilger midlertil helsevesenet. Vi må tenkenytt, benytte oss av dagensmedier, for eksempel intern-ett, og sikre en bra kvalitet påde tjenester og informasjons-tiltak vi iverksetter. Dedebattene som vil foregårundt bioteknologi vil væreintense da det ofte er snakkom verdivalg. Dette avspeilesallerede ved at slike debatter iparlamentariske forsamlingerofte splitter partier på tvers.Bioteknologinemnda har ensentral rolle i debatten frem-over og skal være med på åstarte, følge og formidle dissedebattene, også i nær kontaktmed Europa og verden forøvrig. !

NR. 3/2000

7

Jan Fridthjof Bernt (57), pro-fessor i rettsvitenskap vedJuridisk fakultet, Universiteteti Bergen. Cand. jur., MCL, Dr.jur.Relevant erfaring: Forfatter-skap i forvaltningsrett, helse-og sosialrett og rettsteori.Forventninger: Våre arbeids-områder kommer etter alt ådømme til å bli stadig mer sen-trale og kontroversielle iårene som kommer. Nemndasoppgave er dels å bidra til åsette de etiske og miljømes-sige problemstillingene somknytter seg til bioteknologienpå dagsordenen, dels å bidra tilen våken og opplyst debatt omdisse spørsmalene. I dennesituasjon er konsens innennemnda ingen overordnet mål-setting; hvor det er tvil omhva som er den riktige løsnin-gen, bør denne også komme

ning2 utvalget som fremmetinnstilling om prioritering ihelsevesenet (1997). Medlemav Bioteknologinemnda 1996-1999.Forventninger: Ny og revolu-sjonerende kunnskap innenbio- og genteknologien vil re-presentere enorme muligheterbåde innen humanmedisinenog matvareproduksjonen.Dette gir muligheter som vilkunne gi både positive og ne-gative konsekvenser for osssom enkeltindivider eller sam-funn. Hvem skal styre denneutviklingen? Hvordan skal vibruke den nye kunnskapen tilmenneskets og naturensbeste? Hvilke verdimessigekonsekvenser kan de valgenevi tar få for mennesker og na-turen i dag og i fremtiden?Dette er kanskje de mestspennende utfordringer slikjeg ser det, - og som jeg vil ha ifokus for mitt engasjementsom medlem avBioteknologinemnda. Vi haren kjempeutfordring - ikkeminst i det å la disse spørsmå-lene bli allment tilgjengelige ogforståelige for folk flest her ilandet. !

grunnlaget for bioteknologi-loven (der Inge Lorang Backervar leder). Medlem avBioteknologinemnda 1996-1999.Forventninger:Vi må ikke «slippe løs»bioteknologien for tidlig slik atvi tar sjanser med helse ogmiljø. På den annen siden må viikke bli en hemsko for utviklingav en bioteknologi som vilkunne bidra til et bedre liv ogkanskje også et bedre miljø.Utfordringen er altså å balan-sere mellom «å holde styr på»ivrige forskere (som ser all ver-dens muligheter, men bare ba-gatellmessige farer) samt ivrigeinvestorer (som har et akuttbehov for å få igjen avkastningav sine investeringer) uten åvirke som om vi er motbioteknologien som sådan. Deter litt av en utfordring! !

Karl Georg Høyer (53), repre-sentant fra Naturvern-forbundet. Forskningsleder/siv.ing. ved vestlandsforskning,Sogndal.Relevant erfaring: Forskninginnen bærekraftig utvikling ogrelasjoner mellom teknologiskutvikling og samfunn/miljø.Medlem av Bioteknologi-nemnda 1996-1999.Forventninger: Jeg ønsker åbidra til at fokus blir satt pårealasjoner mellom biotekno-logiske anvendelser og spørs-mål omkring bærekraftig utvik-ling, føre-var-prinsippet ogmiljøetikk. !

Jan Helge Solbakk (44), profes-sor og leder ved Senter formedisinsk etikk, Det medisin-ske fakultet, Universitetet iOslo og professor II i medi-sinsk vitenskapsteori og etikk,Det medisinske fakultet, Uni-versitetet i Bergen. Solbakk ercand.med (1987), cand. teol(1989), dr. philos (1993).Relevant erfaring: Sekretariats-leder for Den nasjonaleforskningsetiske komite formedisin (NEM) i 9 år frem til31.12.97. Siden 1998 medlem aven arbeidsgruppe i Europarådetsom utarbeider en protokollom genetikk til «Konvensjonenom biomedisin og menneske-rettigheter». Medlem av fleread hoc komitéer og utvalg somhar arbeidet med/arbeider medbio- og genteknologiske spørs-mål: SMM’s ekspertgruppe forgenterapi, Sosial- og helse-departementets arbeidsgruppeom Stamceller fra abortertefostre og befruktede egg, ko-mité for postgenomforskning,Det medisinske fakultet, UiO.Forventninger: At Biotekno-loginemnda kan bidra til enåpen og informert diskusjonom etiske utfordringer knyttettil bioteknologisk forskning oganvendelse. Foto: Dagens Me-disin. !

Knut Hjelt (46), representantfra Norske FiskeoppdretteresForening (NFF). NestlederNFF. Cand.real. Zoologisk øko-logi, Universitetet i Bergen.Relevant erfaring: fra 1995 kon-stituert daglig leder og fra 1997nestleder i NFF.Forventninger:Deltakelse i nemnda ser jeg påsom både spennende og utfor-drende. Meningsutveksling ogåpne diskusjoner om vanskeligetema uten «gitte fasitsvar» serjeg som en utfordring. Områ-det som nemnda skal forholdeseg til er stort, men to sentraleutfordringer i tiden framovertror jeg vil være:· Samfunnsmessige og etiske

sider ved de muligheter brukav stamceller vil gi. Avveinin-ger om hva en bør tillate og ihvilken sammenheng vil væresentrale problemstillinger.

· Samtidig tror jeg vi vil opp-leve en økende interesse forgodkjenning av gen-modifiserte organismer i vi-tenskapelig sammenheng ogtil produksjon/utsetting.Økologiske og samfunnsmes-sige avveininger vil være sen-trale problemstillinger idenne sammenheng. !

til uttrykk også i nemnda. Mennemnda må være noe mer ennet speilbilde av frontene i denalminnelige samfunnsdebatt.Vår oppgave er å bidra til enmer innsiktsfull debatt og til etbedre beslutningsgrunnlag foroffentlige myndigheter, og detkan vi bare gjøre hvor vi er istand til å bygge broer mellomulike posisjoner slik at vi kantømre ut samlende synspunk-ter der det er mulig, og for-mulere de motstående posi-sjoner mest mulig presist ogåpent der vi ikke kan samleoss om et felles syn.Bioteknologinemndas innfly-telse vil ikke ligge i de stand-punkter vi tar, men i våre evnetil å føre debatten fremover.Medlem avBioteknologinemnda 1996-1999. !

Bjørn Erikson (57), represen-tant fra Landsorganisasjonen iNorge (LO). Saksbehandler/yrkeshygieniker i LO, Arbeids-og næringslivsavdelingen.Cand.real. fra Universitetet iOslo med teoretisk kjemi ho-vedfag.Relevant erfaring: Arbeidetmed arbeidsmiljø og ytre miljøspørsmål i LO i omlag 15 år, harsittet i det NOU-utvalg som la

NR. 3/2000

NY

TT

FR

A B

IOT

EK

NO

LO

GIN

EM

DA

8

ForskningsdageneJakob Elster og Andrée Levorsen

Fra 22. september til 1. ok-tober gikk Forsknings-dagene av stabelen medmer enn 700 arrangemen-ter for barn, unge ogvoksne over hele landet.Forskningsdagene arran-geres lokalt av universite-ter, høyskoler og andreforskningsinstitusjoner.I Oslo deltok Biotekno-loginemnda på Forsknings-gaten på Karl Johan ogUngForsk 2000 på Blin-dern, som ble besøkt av ca.5000 elever fra ungdoms-skolen og videregåendeskole. Biotekno-loginemnda fikk gjennomdisse arrangementene an-ledning til å møte publi-kum og en av sine viktig-ste målgrupper: skole-ungdommen. En uformellspørreundersøkelse blelagt frem, der de besø-kende ble bedt om å gjøreseg opp en mening om treaktuelle spørsmål (se ko-lonne til høyre). I alt 403personer (hvorav 70% un-der 20 år) tok seg tid til åsvare. Hensikten medspørreundersøkelsen varførst og fremst å få folk tilå tenke over noen avproblemstillingene knyttettil bruken av modernebioteknologi.

Mange av de som svartekommenterte at det ikkevar mulig å ta stilling tilspørsmålene på, bokstave-lig talt, stående fot. En-kelte var allerede fortroligemed problematikken,mens andre, særlig blantungdommen, fikk et førstemøte med spørsmål somangår oss alle i stadigøkende grad. Dette varBioteknologinemndas vik-tigste målsetning påForskningsdagene somogså vil gjestes neste år.

Jakob Elster (26) ble ansattsom sivilarbeider i Biotekno-loginemndas sekretariat fraaugust. Han er utdannetcand.philol. fra Universitet iOslo, men har utført meste-parten av studiene sine i Frank-rike. Hovedfagsoppgaven i filo-sofi, om den franske religiøsefilosofen Simone Weil, skrevhan ved l’Université de Paris X– Nanterre. Elster er særligopptatt av moralfilosofi, ogskal i sekretariatet bl.a. arbeide

NYE MEDARBEIDERE

På nemndsmøtet 30.-31.august behandlet Bio-teknologinemnda rappor-ten «Stamceller fra abortertefostre og befruktede egg –medisinsk forskning, kliniskanvendelse og mulige alter-nativer» som er utarbeidetav en arbeidsgruppe ned-satt av Sosial- og helse-departementet (se egenartikkel om stamceller påside 10-11, og mer side 23).

Rapporten omhandlerpluripotente stamcellerisolert fra overtallige be-fruktede egg og fostre fraprovoserte aborter. Pluri-potente stamceller har etubegrenset delings- ogspesialiseringspotensialenoe som bl.a. gjør demspesielt egnet til nydan-nelse av skadede celler,vev og organer. Nerve-,blod-, brusk-, ben-,insulinproduserende- ellermuskelceller til pasientermed Parkinsons sykdom,Alzheimers sykdom,hjerteinfarkt, slag og type-I diabetes, er blant de teo-retisk mange mulighetene.Før pluripotente stam-celler vil kunne bli benyt-tet i behandling av men-nesker må en rekke storeutfordringer overvinnes,og det er rimelig å anta at

StamcellerOle Johan Borge

det vil ta ca. 10 år før vivet i hvilken gradpluripotente stamcellerkan benyttes i behandlingav store pasientgrupper.

Bioteknologinemndaunderstreker at dette er etetisk vanskelig og tekniskkomplisert område, og atforskning på alternativestamcellekilder til over-tallige befruktede egg ogaborterte fostre er viktigog bør prioriteres høyt.

Flertallet i Bioteknologi-nemnda, bestående avChristina M. Abildgaard,Werner Christie, AinaEdelmann, Bjørn Erikson,Grethe Evensen, OlaviJuntilla, Rita Kolvik, HildeKruse, Egil Olsen, LisbethTranebjærg og Odd Van-gen, slutter seg til anbefa-lingene i rapporten om atdet kan være etisk forsvar-lig, under nærmere angittevilkår, å anvende over-tallige befruktede egg ogfostre fra provoserte abor-terte for etablering avpluripotente stamcellelinjertil medisinsk forskning.

Et mindretall i Biotekno-loginemnda, bestående avWenche Frølich, Knut A.Hjelt og Torben HviidNielsen, viser til lovendeforskningsresultater påmultipotente stamceller frafødte mennesker og patte-dyr, og de går således ikkeinn for at det per dags

dato åpnes for forskningpå overtallige befruktedeegg. Viser det seg imidler-tid etter kort tid at toti- ogpluripotente stamceller harviktige potensialer somikke kan innfris medmultipotente stamceller framennesker, anbefaler dettemindretallet at beslutnin-gen tas opp på nytt.

Et annet mindretall iBioteknologinemnda, be-stående av Liv Arum ogKjetil Hindar, kan ikkeslutte seg til flertallets an-befalinger i arbeids-gruppens rapport om atdet er etisk forsvarlig åanvende fostre fra provo-serte aborterte og over-tallige befruktede egg foretablering av pluripotentestamcellelinjer til medi-sinsk forskning.

En samlet Bioteknologi-nemnd anmoder departe-mentet om å drøfte såkalt«terapeutisk kloning» (dyr-king av stamceller basertpå overføring av arvemate-rialet fra vanlige kropps-celler til ubefruktede egg)og bruken av egg fra dyr iden forbindelse. For ådrøfte disse problem-stillingene har Bioteknologi-nemnda opprettet et ad hoc-utvalg som blant annet skalutarbeide et informasjons-og debatthefte om stam-celler, terapeutisk kloningog xenotransplantasjon. !

med etiske perspektiver påbioteknologi. Han skal ogsåarbeide med å informere ogskape debatt om bioteknologi iskolen.

Andrée Levorsen (45) er enga-sjert som prosjektleder iBioteknologinemndas sekreta-riat fra september til februar2001. Hun har sin bakgrunn fraSkottland der hun er utdannetBSc. i ernæring ved RobertGordons Institute of Techno-

logy, Aberdeen. Videre har hunen masterstudie i helse-administrasjon ved Det medi-sinske fakultet, Universitetet iOslo. Levorsen har ti års erfa-ring som klinisk ernærings-fysiolog og ti år som general-sekretær og faglig leder iLandsforeningen for kostholdog helse. Hun står bak etspekter av publikasjoner ogelektronisk informasjons- ogkommunikasjonsverktøy forpasienter, helsepersonell ogskoleverket.

8

NR. 3/2000

9

Vel nitti personer deltok påmøtet om biopatenter somBioteknologinemnda arran-gerte den 29. september påClarion Hotel Royal Chris-tiania, Oslo. Bioteknologi-nemnda ønsket med møtetå favne bredt, og ikke barediskutere patentdirektivet,men også konsekvenseneav patentering innen bio-teknologi. Videre var for-målet å drøfte gjeldendepatentpraksis i Norge ogstimulere til debatt om glo-bale, folkerettslige ogressursmessige konse-kvenser av biopatentering.Dette ble belyst av Mari-anne G. Nesje fra Patent-styret, Eyvin Sivertsen fraJustisdepartementet og OleKristian Fauchald fra Juri-disk fakultet i Oslo.

Forholdet mellom EUspatentdirektiv og FN-kon-vensjonen om biologiskmangfold (1992) stod sen-tralt under møtet. Dennekonvensjonen har sommålsetning blant annet åsikre en rettferdig forde-ling av godene ved brukav genetiske ressurser.Konvensjonen slår fast atkildelandene til biologiskmateriale har nasjonal su-verenitet. Tradisjonelt harhovedandelen av verdenskommersialiserte genres-surser sitt opphav i u-lan-dene, samtidig som detførst og fremst er i-landenesom har den nødvendigeteknologien for å utnyttedisse. Mange frykter atbiopatentering vil være tilhinder for arbeidet med åfølge opp konvensjonen.

I foredraget til professorCary Fowler kom det godtfrem at de fleste land påden nordlige halvkule eravhengige av u-landenes

genetiske ressurser for åsikre en videre utviklingav sitt eget landbruk.Fowler påpekte at et godtnord- sør samarbeid somsikrer genbankenes bio-diversitet er helt avgjø-rende. Hvis utviklings-landene får inntrykk av atrike vestlige land prøver,ved hjelp av biopatentering,å utnytte deres plante-genetiske ressurser uten ågi dem noe igjen, risikererde å nekte industrilandenetilgang til disse ressursene.

Fra industrihold (OleJørgen Marvik, Affitech ASog Bo Hammer Jensen,Novo Nordisk) ble det på-pekt at patentdirektivet vilsikre bioteknologiske be-drifter i Norge de sammerammebetingelser somutenlandske konkurrenter.Det ble dessuten fremhe-vet at patentering er eneffektiv måte å sikre til-gang på private midler tilforskning og utvikling.Investorer vil nødig satsepå forskning uten en vissgaranti for å kunne be-skytte oppfinnelsene.Andre igjen signaliserte enfare for at biopatenteringvil hemme den frie utveks-lingen av kunnskap mel-lom forskningsmiljøer.

Professor Hans Prydzpåpekte at dette alleredevar en konsekvens avkommersialiseringen avgrunnforskningen, sommedfører økt grad avhemmelighold, men atbiopatentering kan for-sterke denne utviklingen.Pål Møller, overlege vedseksjon for medisinsk ge-netikk på Radiumhospita-let, eksemplifiserte dennefaren med patent på to ge-ner som kan brukes til åteste for arvelig bryst- ogeggstokkreft. Dennepatenten gjør at testen ersvært dyr for pasientene,og at forskningen på om-

rådet stopper opp. Et an-net problem er at interna-sjonal patentpraksis ikkealltid dekker de spesiellebehov norsk landbruk oghavbruk kan ha (poengtertved Åsmund Bjørnstad fraNLH og Morten Rye,Akvaforsk). Resultatene avtradisjonell foredling erikke patenterbare, og deter en fare for at noen kanmisbruke dette.

Det vanskelige spørs-målet om hvem som tilsyvende og sist tjener påpatentering ble også reist.Er det forbrukerne, helesammfunnet, industrien,eller andre?

Møtet avstedkom ingenklare konklusjoner, menproblemstillingene ble ty-deliggjort. Det er viktig atdebatten om biopatenteringfortsetter på alle nivåer:blant politikerne, for-skerne, og samfunnet forøvrig. Rapport kommerpå www.bion.no !

Åpent møte ombiopatenterJakob Elster og Andrée Levorsen

1. Vil du tillate at manbruker celler fra befruk-tede egg og abortertefostre til å lage organerog behandle alvorlige syk-dommer?Ja: 79%Nei: 21%

2. Vil du tillate at gen-modifisert mat dyrkes ogmarkedsføres i Norge?Ja: 30%Nei: 70%

3. Vil du tillate at leger,selv om de har taushets-plikt, på eget initiativ kanoppsøke en pasientsslektninger, og informeredem om at de sannsynlig-vis har genet for en arve-lig sykdom?Ja: 51%Nei: 49%

Resultater fraBioteknologinemndasspørreundersøkelsepå Forskningsdagene

Vi presenterer her noen avresultatene fra den enklespørreundersøkelsen ut-ført på Forskningsdagene.Vi påpeker at utvalget avsvarpersoner er skjevt iforhold til befolkningensom helhet, dels fordi deter en stor overvekt av sko-leungdom, og dels fordi vifikk besvarelser fra de somhadde interesse av åstoppe opp ved Biotekno-loginemndas bod. !

Mer informasjon omForskningsdagene finner du påwww.forskningsdagene.com.

Et patent gir ingen eien-domsrett, men en tidsbe-grenset enerett til kom-mersiell utnyttelse av enoppfinnelse. For å få patentmå oppfinnelsen være ny,skille seg vesentlig fra tidli-gere kjente teknikker ogvære industrielt anvendbar.Patenthaver har enerett tilkommersiell utnyttelse i 20år, men alle kan forske vi-dere på oppfinnelsen i den-ne perioden. Patentet girikke rett til å bruke oppfin-nelsen hvis bruken stridermot norsk lov.

Dagens norske patentlovunntar ”plantesorter ogdyreraser eller vesentligbiologiske fremgangsmåtertil fremstilling av planter ogdyr” fra patentering. Ver-ken den norske patent-loven eller EUs patent-direktiv er klar på hvorlangt det er adgang til å gipatent. Både i EU og Norgeåpner dagens lovverk fortolkninger. Hvis EUspatentdirektiv blir innført iNorge vil det antakelig gisstørre rom for patenteringav levende organismer.

FAKTA OM PATENTER

9

NR. 3/2000

10

STAMCELLER - TIL NYTTE OG BESVÆR

Stamceller kan teoretisk gi opphav til alle typer celler. Og hvis forskerne klarer å

oppnå samme resultater på mennesker som forsøk gjort på stamceller fra dyr, vil

vi bli i stand til å lage nye celler til pasienter som har fått skadet sine egne celler.

Stamcellene har derfor et stort potensiale i behandling av flere ulike alvorlige

sykdommer. I denne artikkelen vil vi beskrive hva som skiller stamceller fra andre

celletyper, hvor stamcellene finnes og hva de kan brukes til.

Veslemøy Ramsfjell og Ole Johan Borge

Hva er stamceller?

Stamcellekilder

celler er nå isolert fra men-nesker, ape, fisk, hamster,kanin, ku, mink, mus, rotteog sau.

TeratokarsinomTeratokarsinom er en

ondartet krefttype somman antar inneholderpluripotente stamceller.Kliniske transplantasjons-forsøk med celler fra tera-tokarsinomer er allerede igang i USA for å under-søke om de kan danne nyenerveceller i pasienter medParkinsons sykdom. Bru-ken av teratokarsinomersom stamcellekilde er imid-lertid meget omstridt. Si-den dette i utgangspunkteter en krefttype er det usik-kert om de transplantertecellene på nytt vil utvikleseg til en kreftsvulst.

Terapeutisk kloningSauen Dolly er en klon (ge-netisk lik) av sin biologiskemor og ble «unnfanget»med en metode som ofte erkalt «kjernetransplanta-sjon.» Med denne metodenblir arvestoffet fra enkropps-celle satt inn i ettubefruktet egg, etter ategget har fått sitt eget arve-stoff fjernet. Egget oppførerseg heretter som et vanligbefruktet egg og kan, etterimplantering i en livmor, giopphav til en klon. I tilleggtil sau har det nå blitt klo-net geiter, kalver, griser ogmus med denne metoden.Bruk av kjernetransplan-tasjon for kloning av indi-vider kalles «reproduktivkloning» i motsetning til«terapeutisk kloning,» derman utelukkende benyttermetoden til å isolerepluripotente stamceller.Ved å benytte sammeisoleringsmetode som

stamceller. Pluripotentestamceller kan også isole-res fra aborterte fostre ogteratokarsinomer (se ned-enfor).

Multipotente stamceller(historisk også kalt vevs-spesifikke stamceller) haret mer begrenset utviklings-potensiale enn toti- ogpluripotente stamceller. Etgodt eksempel på multi-potente stamceller er blod-dannende stamceller ibenmargen, som dannerblodceller (figur 1).

Hentet fra NIH sine hjemmesider.

figur 1

To viktige egenskaper skil-ler stamceller fra andrecelletyper:1) de kan fornye seg selv

ved å gi opphav til toidentiske stamceller et-ter én celledeling og

2) de kan utvikle seg tilspesialiserte celler somf.eks muskel-, blod-,hud- og nerveceller.

Det finnes tre hovedklasserav stamceller basert på de-res utviklingspotensiale(figur 1).

Totipotente stamcellerkan gi opphav til alle celle-typer i menneskekroppenog et nytt individ om deimplanteres i en livmor.Fra et befruktet egg ogfrem til stadiet med 8-16celler i fosterutviklingen ercellene totipotente stam-celler (figur 2).

Pluripotente stamcellerkan gi opphav til alle celle-typer i menneskekroppen,bortsett fra de cellene somutvikler seg til f.eks mor-kake, som er nødvendigfor å danne et nytt individ.Etter 16-cellestadiet blirdet dannet enblastocyst sominneholderpluripotente

Befruktede egg og abor-terte fostreI november 1998 rappor-terte to amerikanske fors-

kergrupper at de haddeisolert pluripotente stam-celler fra mennesker (figur2). Forskningsgruppen tilDr. James Thomson fraUniversitetet i Wisconsinisolerte pluripotente stam-celler fra blastocyster dan-net fra overtallige prøve-rørsbefruktede egg, mensDr. John Gearharts forsk-ningsgruppe ved JohnsHopkins Universitetssyke-hus i Baltimore isolertepluripotente stamceller fra5-9 uker gamle abortertefostre. Selv om stamcelleneble isolert fra ulike kilder(befruktet egg og foster)har de et tilsynelatendeubegrenset delingspoten-siale og kan dyrkes opp fraet lite antall til et teoretiskuendelig antall stamceller. Pluripotente stam-

NR. 3/2000

11

Det har til nå blitt vist atpluripotente stamceller fraulike organismer kan utvi-kles til blodceller, blodårer,hudceller, nerveceller,hjerte- og skjelettmuskel-celler i laboratoriet. Derforantas pluripotente stam-celler å spille en sentralrolle i følgende tre hoved-områder (figur 3).

GrunnforskningMenneskekroppen bestårav mange ulike celletypersom det i stor grad erukjent hvordan blir dannet.Pluripotente stamceller vilkunne være et viktig verk-tøy for å forstå hvordancellevekst, spesialisering ogcelledød kontrolleres.Noen av våre alvor-ligste sykdommer,som kreft, er forårsa-ket av unormalcelleregulering.

LegemiddelutprøvningLegemidler blir i dag testeti ulike dyre-modeller førde prøves utpå mennes-ker. Bruk avstamceller vilkunne effekti-visere utvik-lingen av

Thomsons gruppe i Wis-consin kan pluripotentestamceller isoleres fra etegg «befruktet» ved kjerne-transplantasjon. Terapeu-tisk kloning vil kunne re-dusere behovet for befruk-tede egg og aborterte fostre.I tillegg vil ikke pasientensimmunforsvar frastøte cel-lene som transplanteres innfordi arvematerialet er pa-sientens eget. Frastøting eret problem ved tradisjonellorgantransplantasjon derorganet kommer fra en an-nen person. Selv om flerearter har blitt klonet vha.kjernetransplantasjon erdet fortsatt usikkerhetrundt metoden. Ett av deubesvarte spørsmålene erf.eks om de klonede cel-lene har nullstilt sin biolo-giske klokke eller om de erlike gamle som sitt opp-hav.

Fødte menneskerDet er foreløpig usikkertom fødte mennesker harpluripotente stamceller.Mennesker har imidlertidflere ulike typer multi-potente stamceller og deter mulig at disse i frem-tiden kan benyttes til åprodusere nye celler ogvev. Allerede i dag brukesbloddannende stamcellerfra beinmargen i behand-lingen av kreftpasienter.Siden befruktede egg,aborterte fostre og tera-peutisk kloning er etiskproblematiske kilder, for-skes det derfor mye på åkunne unngå disse kildeneved å benytte stamcellerfra fødte menneskeristeden.

Bruksområder for stamceller

Alzheimers sykdom, hjer-teinfarkt, slag og type-Idiabetes.

Selv om de medisinskeekspertene er entusias-tiske mht. de store mulig-hetene denne nyvin-ningen åpner for, er detviktig å være klar over atveien fra forsknings-laboratoriene til nyebehandlingsmetoder formennesker er lang. Utvik-lingen av disse metodeneinnebærer en rekke storeutfordringer og vi børikke bli ledet til å tro atdette er en etablert be-handling før om flere år.Det er også store etiskespørsmål knyttet til deulike stamcellekildene.Spesielt er overtallige be-fruktede egg etter prøve-rørsbehandling, fostre fraprovoserte aborter og tera-peutisk kloning som stam-celle-kilder omdiskutert.Mange setter derfor sin littil at stamceller fra voksnemennesker skal kunnebenyttes slik at man unn-går de etisk omstridte kil-dene.

Bioteknologinemndahar nylig uttalt seg omovertallige befruktede eggog aborterte fostre somkilde for stamceller, se s. 8og www.bion.no !

figur 2

nye legemidler og fjernede som har liten effekt el-ler alvorlige bivirkningerfør de prøves ut på dyr ogmennesker.

Nydannelse av celler,vev og organerPluripotente stamceller erspesielt egnet til ny-dannelse av skadede cel-ler, vev og organer fordide kan gi opphav til allecelletyper i menneske-kroppen. Disse celle-typene kan f.eks værenerve-, blod-, brusk-, ben-,insulinproduserende- ellermuskelceller til pasientermed Parkinsons sykdom,

Hentet fra NIH sine hjemmesider.

figur 3

Hentet fra NIH sine hjemmesider.

NR. 3/2000

12

DNA i rettsmedisinenDNA-teknologien finner stadig nye

anvendelsesområder. Innenfor rettsmedisinen har

DNA-analyser vært brukt i 15 år – og de blir stadig

vanligere. I USA er mer enn 60 dødsdømte frikjent på

grunnlag av DNA-analyser (i følge Nature

Biotechnology juli 2000). Også her hjemme går det

knapt en uke uten at vi kan lese om hvordan et DNA-

spor kan føre til et gjennombrudd i

etterforskningen av en større kriminalsak. Og selv

innenfor sivilretten setter DNA-analysene dype spor.

Øyvind Giæver

To typer DNA-analyserDet finnes to grunnleg-gende forskjellige typerDNA-analyser. Den ene erden som brukes innenvanlig medisin for å diag-nostisere sykdommer el-ler sykdomsanlegg – altsådet vi vanligvis omtalersom ”gentester”. Hensik-ten med slike analyser erå finne ut om det finnesbestemte ”avvik” ellermutasjoner i et spesifiktgen hos en person. Muta-sjonen vil gjøre at dettegenet ikke fungerer nor-malt, og at bæreren derforer disponert for bestemtesykdommer.

Det er imidlertid denandre hovedtypen avDNA-analyser som blirbrukt innenfor retts-medisinen. Denne har tilhensikt å finne individu-elle, personspesifikke,variasjoner i arvestoffet,ofte omtalt som ”gene-tiske fingeravtrykk”. Medunntak av eneggede tvil-linger har nemlig hverenkelt av oss vår egen,unike DNA-kode som fin-nes i de aller fleste avkroppens celler. Den indi-

viduelle variasjonen erstørst i såkalt ikke-kodende regioner av arve-stoffet, utenfor de egent-lige genene, og det er ogsådisse regionene som ana-lyseres i identifikasjons-øyemed. Dette innebærerat en rettsmedisinsk”DNA-profil” ikke gir”overskuddsinformasjon”om f.eks sykdomsrisiko,blodtype, hårfarge e.l. Detden kan brukes til, er sam-menlikning av biologiskespor med blodprøver fraen mistenkt, samtslektskapsundersøkelser.

DNA-analyser ipolitietterforskning ogstraffesakerVed å sammenlikne DNA-profiler basert på to ulikeprøver, kan retts-medisinere med sværthøy grad av sikkerhet slåfast om de stammer fra enog samme person ellerikke. Slike analyser kanvære svært nyttige i poli-tiets etterforskning av al-vorlige straffesaker. Der-som politiet finner biolo-giske spor på åstedet,f.eks blodflekker, hårstrå,

sædrester e.l., kan dissesammenliknes med prø-ver fra mistenkte vedhjelp av DNA-analyser.Derved har politi, påtale-myndighet og forsvar etnytt og effektivt redskap iarbeidet med å sikre atskyldige settes fast og atuskyldige går fri. For atpolitiet skal kunne påleggeen siktet person å avlevereprøve til bruk for DNA-test, kreves det etter norsklov at det foreligger”skjellig grunn til mis-

tanke” mot vedkom-mende. Det vil si at detskal være mer sannsynligat vedkommende er skyl-dig enn uskyldig.

Men også i saker derdet ikke er skjellig grunntil mistanke mot noen en-keltperson, men der gjer-ningsmannen med høysannsynlighet befinnerseg innenfor en gruppepersoner, kan DNA-analy-ser benyttes. Under etter-forskningen av det såkalteMysen-drapet på en 17 år

NR. 3/2000

13

gammel jente i 1989,hadde politiet gjernings-mannens DNA-profil. Et-ter testing av 51 menn bleen 18 år gammel skole-elev tatt for drapet.

DNA-registeretI fjor satte Kriminalpoliti-sentralen det såkalteDNA-registeret, som erhjemlet i straffeprosess-loven, i drift. Registeretbestår av ett person-register og ett spor-register. Personregisteretbestår av DNA-profiler avpersoner som er dømt forovertredelse av visse ka-pitler i straffeloven(allmennfarlige forbrytel-ser; forbrytelser mot sede-ligheten; forbrytelser motliv, legeme og helbred;eller utpressing og ran).Sporregisteret består avDNA-profiler fra biolo-giske spor. Til nå har in-gen av registrene ført tilkonkrete oppklaringer,men de har også vært idrift i forholdsvis kort tid.

SlektskapsundersøkelserDNA-profiler kan ogsåbidra til å avklare biolo-gisk slektskap. En DNA-profil inneholder ulike”karakterer” (egentlig be-stemte lengder av spesi-fikke repetitive sekvenser– se boks til høyre) som enperson har arvet enten frasin mor eller fra sin far.Man kan derfor med høygrad av sannsynlighetfastslå hvorvidt en personer far til et barn eller ikke,dersom man kjennerDNA-profilen til barnetog moren. Man kan ogsåbelyse andre slektskaps-forhold, litt avhengig avhvilke DNA-profiler manhar tilgang til.

DNA-analyser avdenne typen kan også be-nyttes til identifisering avofre for alvorlige ulykker,

HVA ER EN DNA-PROFIL?DNA-molekylet består av en dobbel spiral (”ryggraden”)som holdes sammen av ulike basepar. Ryggraden er lik i alleDNA-molekyler; mens baseparsekvensen varierer fra indi-vid til individ innen en art, og enda mer mellom ulike arter.Sekvensen danner en ”oppskrift” på ulike proteiner som harbetydning for organismens struktur og virke. Likevel er detbare en liten del av det totale DNA som fungerer som opp-skrift på proteiner; mer enn halvparten av arvestoffet giringen mening i detgenetiske ”språket”.Ofte dreier dette segom korte sekvensersom repeteres enrekke ganger (såkalteminisatellitter og mikro-satellitter). I retts-genetisk sammenhenger disse store, ikke-kodende områdene avDNA-molekylet avstor betydning, fordiden individuelle varia-sjonen her er særligstor. Nærmere be-stemt består variasjo-nen i at ”satellittene”repeteres et ulikt an-tall ganger fra persontil person. Det er dermed lengden av de repetitive sekven-sene som brukes i rettsgenetikken

TRE VANLIGE FEILSLUTNINGER OM

RETTSGENETISKE DNA-ANALYSER

DNA-koden inneholder opplysninger om arvelig sykdom, så enDNA-profil viser om en person er disponert for en slik sykdom.

Dette er galt; de DNA-profiler som rettsgenetikken ge-nererer, omfatter deler av DNA-koden som, så vidt vi vet,ikke gir informasjon om sykdom eller andre egenskaper(med unntak av kjønn)

”Aktoratets feilslutning”: Hvis sannsynligheten for at toubeslektede personer skal ha samme DNA-profil er 1/5000, såer også risikoen for at et DNA-bevis tar feil 1/5000.

Feilslutningen er å legge DNA-analysens statistiske evalu-ering (profilens hyppighet i befolkningen er 1:5000) tilgrunn for et utsagn om den totale sjansen for at det er mis-tenkte som har avsatt sporet. Dette er et annet regne-stykke, der all øvrig informasjon i saken i såfall må tallfestesog inkluderes. I tillegg kommer sannsynligheten forlaboratoriefeil o.l.

”Forsvarets feilslutning”: Hvis sannsynligheten for at toubeslektede personer skal ha samme DNA-profil er 1/5000;så finnes det 100 personer i Oslo med samme profil somtiltalte, og derfor er sannsynligheten for at tiltalte er skyldigbare 1/100.

Detter er kun holdbar logikk dersom det kan bevises atsamtlige menn i Oslo kunne vært på åstedet ved tidspunk-tet for ugjerningen.

ved hjelp av slektningersDNA-profiler. Eksemplerpå slik bruk er flyulykkenpå Svalbard i 1996 og ettertogulykken på Åsta tidli-gere i år.

Nylig har også Justis-departementet satt i ganget prøveprosjekt dersomaliere som søker opp-holdstillatelse i Norge forå gjenforenes med mor,far eller barn, gis tilbudom DNA-analyse for å fåfastslått slektskaps-forholdet. Tilbudet gisbare dersom slektskapetikke kan dokumenterespå annen måte. Prøvepro-sjektet har vært en delomstridt, blant annet pågrunn av de personligetraumene uventedeprøvesvar eventuelt kanavstedkomme. Blant desom i utgangspunktet varskeptiske til prøvepro-sjektet, var Lege-foreningen ogBioteknologinemnda.

BioteknologinemndasarbeidPå bakgrunn av sitt enga-sjement i Justisdeparte-mentets prøveprosjekt,vedtok Bioteknologi-nemnda i fjor en hand-lingsplan for nemndasvidere arbeid med ikke-medisinsk bruk av DNA-analyser. I handlings-planen heter det at detskal utarbeides et notatsom kartlegger og drøfterall ikke-medisinsk brukav DNA-analyser, her-under de former for bruksom er omtalt ovenfor.Notatet ventes å være fer-dig på nyåret, og vil leg-ges ut på våre hjemme-sider. !www.bion.no

NR. 3/2000

14

Nye medisinerfra haneskjell

Fiskeriforskning i Tromsø:

Ved Fiskeriforskning i Tromsø har forskerne

oppdaget og isolert et nytt enzym fra haneskjell.

Forskerne har vist at enzymet tar knekken på

sykdomsfremkallende bakterier hos mennesker og

fisk. Så langt tyder forskningen på at enzymet kan gi

grunnlag for utvikling av nye medisiner, eksempelvis

for behandling av sår og skader på huden.

Det spesielle genet som er opphavet til

enzymproduksjonen hos haneskjell er også isolert.

Thor-Ivar Guldberg

Enzymet har fått navnetchlamysin, etter det latin-ske navnet på haneskjell,Chlamys islandica. Fiskeri-forskning understreker atdet fortsatt gjenstår et om-fattende arbeid før en kanavklare chlamysins muligeanvendelse i medisinskepreparater.

– Vi ser at chlamysindreper sykdomsfremkal-lende bakterier, blant annetListeriabakterien.Chlamysin kommer nokikke til å brukes i prepara-ter som skal spises, mendet vil være en rekke andremulige bruksområder, foreksempel i behandling avsår og skader på huden,sier seniorforsker BjørnarMyrnes, som leder forsk-ningen på enzymer vedFiskeriforskning i Tromsø.Enzymet kan bli viktigogså innen oppdrett ogsom konserveringsmiddel inæringsmiddelindustrien.

Marine organismerUtstrakt bruk av antibio-tika i behandling av men-

nesker og dyr over langtid har resultert i en sta-dig sterkere økning avsykdomsfremkallendebakterier som er resistentemot tradisjonell antibio-tika. Dette er en av grun-nene til at man leter etternye antimikrobielle stofferi det marine miljøet.Fiskeriforskning er ikkealene om å påvise at ma-rine organismer har evnetil å lage antimikrobiellestoffer, i de senere årenehar også andre forsk-ningsgrupper funnetslike. Fra haneskjell harforskerne i Tromsø klart åpåvise flere antimikro-bielle stoffer, og chlamy-sin er et av disse.

Startet med avfallDet var på slutten av1980-tallet Fiskeriforsk-ning første gang fattetinteresse for haneskjell.Skjelltrålerne hentet daopp enorme mengderhaneskjell i områdenerundt Svalbard. Det varbare den ettertraktede

muskelen i haneskjelletsom ble benyttet. Restenav skjellet utgjorde storemengder avfall.

Fiskeriforskning satteseg som mål å skape nyeprodukter av de verdiløseog ubenyttede restene.Sterk overbeskatningførte noen år senere til atfangsten av haneskjell blestoppet av myndighetene.

Likevel fortsatte fors-kningen på stoffer i hane-skjell. Resultatet kan ifølge Fiskeriforskning bliat man kan skape nye av-anserte produkter.

– Forskningen påhaneskjell har vist atchlamysin tilhører en nygruppe proteiner. Denneoppdagelsen kan gi ossny kunnskap om livet tilmarine organismer, sierMyrnes.

Spesielle egenskaperDet kalde klimaet i nord-lige farvann har gitt fisk,skalldyr og skjell spesielleegenskaper, blant annethar de enzymer som fun-gerer best ved lave tempe-raturer. På 1980-tallet fantFiskeriforskning enzymetALP (alkalisk fosfatase) ireketinevann. Enzymet erkuldetilpasset, er sværtgodt egnet i arbeid medarvestoff (DNA) og harfått betydning for gen-teknologisk arbeid. Mar-kedet for ALP er i følgeFiskeriforskning i sterkvekst. Enzymet produseresav Biotec ASA i Tromsø.

Kuldetilpassede enzy-mer ødelegges som regelved moderat oppvarming.Chlamysin fra haneskjelltåler imidlertid varme-behandling uten at det

Enzymer fra haneskjell kan gi nye medisiner for mennesker, blant annet tilbehandling av sår og skader i huden, sier seniorforsker Bjørnar Myrnesmellom instrumentene i laboratoriet ved Fiskeriforskning i Tromsø.Foto: Thor-Ivar Guldberg

NR. 3/2000

15

Ismannens gener

Ötzi var en mann på rundt40 da han døde for om lag5200 år siden og ble begra-vet i ismassene i de nåvæ-rende italienske alper, bare93 meter fra grensen motØsterrike. Han bar på enøks av kobber, et tegn påhøy rang, og hadde på segen vanntett kappe. Snitt ogmaterialvalg likner påplaggene gjetere i alpenebar helt fram til 1800-tallet.

Strid om lokaliseringEtter flere års stridigheterble liket først i 1998 flyttettil et arkeologisk museumi Bolzano, Italia. Forflyt-ningen ble utført medvæpnede vaktstyrker fraøsterrikske nasjonalister.Siden den gang har gemyt-tene roet seg noe ned, ogdet er kommet til enighetom en flernasjonal, koordi-nert tilnærming til det vi-

dere arbeidet. En vitenska-pelig komite fra Østerrike,Sveits og Italia har valgt utseks forskningsprosjekter.

Yndet objekt for studierSelv om de høylydte disku-sjonene om lokaliseringentil steinaldermannen for-sinket det vitenskapeligearbeidet betydelig, visteraske undersøkelser av li-ket at Ötzi var tydelig pre-get av alderdom da handøde. Man fikk påvistleddgikt, ormer i magen ogen sannsynlig urinveis-infeksjon. Med slike plagerer det kanskje ikke så rartat han har merker etter noesom sannsynligvis skyldesakupunktur. Dennebehandlingsformen kjen-ner vi først fra kinesiskenedtegnelser to tusen årsenere.

DødsårsakenHva Ötzi døde av er fort-satt uklart. I høst begynteforskere fra Universitetenei Verona og Glasgow arbei-det med å bestemme døds-årsaken. En hypotese er athan rett og slett sovnet ogfrøs i hjel. Ötzi hadde ogsået par brukne ribbein, noesom kan tyde på et uhell.Skadet hjernevev pekerdessuten i retning av at hankan ha blitt rammet av slag.

Genetisk profilSpesielt interessant blir in-formasjon om Ötzis gene-tiske profil. Foreløpige ana-lyser har vært gjort avmitokondrie-DNA isolertfra overflatevev. Disse prø-vene viste seg å være av lavkvalitet, antakelig grunnetoppvarming av de ytrecellelagene. Nye prøver frafullstendig nedfrosset vevav skjelett, tann, hud ogfett vil nå bli undersøkt. Påbakgrunn av disse tas detsikte på å adressere medi-sinske, patologiske, og an-tropologiske spørsmål. Enforskningsgruppe ledet avMark Thomas ved senterfor genetisk antropologi,University College i Lon-don, vil for eksempel be-lyse europeiskemigrasjonsmønstere ved åsammenlikne steinalder-mannens Y-kromosom medY-er hos dagens europeiske(steinalder-?)menn. En an-nen gruppe, ledet avFranco Rollo, professor iantropologi ved Universite-tet i Camerino, Italia, håperå kunne studere bakterieltDNA fra Ötzis tarmsystem,og gjennom dette lære merom spisevanene ogpatogene mikroorganismerhos datidens mennesker. !

(Science, 29. september 2000;Nature, 5. oktober 2000)

Seks europeiske forskningsgrupper

venter nå spent på vevsprøver av Ötzi,

steinaldermannen som i 1991 ble funnet i Alpene.

Nye DNA-analyser kan gi informasjon om

europeiske folkevandringsmønstre

i neolittisk tid.

Casper Linnestad

ødelegges. Forskerne me-ner derfor at chlamysinkan ha helt spesielle an-vendelser.

– Vi arbeider også medandre enzymer og bio-molekyler fra marine or-ganismer. Så langt viserresultatene at det er etstort potensiale for nyeunike produkter, sierseniorforsker BjørnarMyrnes.

IndustriproduksjonEnzymet chlamysin finnesbare i svært små mengderi haneskjell. Det kan der-for ikke utvinnes i storekonsentrasjoner på kon-vensjonelt vis, noe som ernødvendig for kommersi-ell utnyttelse. Ved hjelp avgenteknologi har for-skerne klart å isolere ge-net som koder for enzy-met. På den måten er detblitt mulig å produserechlamysin i andre orga-nismer, som bakterier oggjærceller. Metoden er heltavgjørende for å kunneprodusere de mengdenemed enzymer som er nød-vendig for å kunne gjen-nomføre tester i stor skalaog starte industriproduk-sjon. Biotec ASA i Tromsøhar søkt patent på genetog arbeider sammen medFiskeriforskning og Uni-versitetet i Tromsø med åutvikle rekombinant pro-duksjon av enzymet.

Enzymer fra haneskjellkan gi nye medisiner formennesker, blant annet tilbehandling av sår og ska-der i huden, avslutterseniorforsker BjørnarMyrnes ved Fiskeri-forskning i Tromsø. !

Fiskeriforskning:

http://www.fiskforsk.norut.no/

Biotec: http://www.biotec.no/

Foto: Torbjørn Nielssen

NR. 3/2000

16

Tanks ut, genteknologi innEtter Tysklands gjenforening er Berlin igjen blitt

et hovedsete for politikk og økonomi i Europa.

Byen blir også et geografisk midtpunkt etter den

forestående EU-utvidelsen mot øst. Metropolen

Berlin-Brandenburg har med sine 6 millioner

innbyggere samtidig manifistert seg som landets

kanskje fremste ”bioregion”. Som ellers i Tyskland

er bioteknologiens dårlige rykte i ferd med å

endres til det bedre. Små og mellomstore

bioteknologibedrifter blomstrer, nye arbeidsplasser

skapes, et næringsmessig mangfold gir teknologien et

mer menneskelig ansikt. Mange firmaer etableres

i moderne bioteknologiparker.

Casper Linnestad

De siste års investeringer iinfrastruktur i det tidligereØst-Tyskland savner side-stykke. Berlin med omegnhar verdens mest modernetelekommunikasjon, ogbare jernbanenettet rundtbyen er rustet opp for 20milliarder DM. Landetsom i årevis har hatt langetradisjoner innenfor bio-kjemisk og farmasøytiskindustri preges i dag ikkeuventet også av modernebioteknologi. I fjor fantesdet 59 genteknologiskfremstilte legemidler pådet tyske markedet. Om-setningen av disse ut-gjorde 1,8 milliarder DM.Genteknologisk basert di-agnostikk ble samme åromsatt for 800 millionerDM. Berlin har nå rundtett hundre bioteknologi-firmaer og en stadigknoppskyting og rekrutte-ring sikres fra Berlins seksuniversiteter, 21 forskjel-lige campuser, og over 300forskningsinstitutter. I til-legg har byen seksbioteknologiparker, offent-lige finansierings-ordninger og risikovilligkapital. Samlet gjør dettebyen til et gunstig områdefor genteknologibedrifter ietableringsfasen.

Investering iBioteknologiBioteknologi-gründere iTyskland nyter for tidengodt av risikovillig kapital,offentlige støtteordninger,programmer hos ulike fi-nansinstitusjoner og eninnarbeidet samarbeids-akse mellom akademia ogtysk industri. Av finans-ieringsordningene i Berlin-området kan nevnes et

program fra Investi-tionsBank des LandesBrandenburg, som inne-bærer en vederlagsfri dek-ning av inntil 50% avinvesteringskostnadenetil små- og mellomstorebedrifter. Dette beløpetskal ikke tilbakebetales,selv ikke om firmaet se-nere skulle ”ta av”. Fortiden kanaliseres overtretti prosent av tysk risi-kovillig kapital inn ibioteknologi, dette ut-gjorde over en halv milli-ard DM i 1999. Et synligresultat er fremveksten avbioteknologiparker. Avdisse skal vi her se nær-mere på Biotechnologie-park Luckenwalde ogBiotech Campus Potsdam.

BiotechnologieparkLuckenwaldeFørti kilometer syd forBerlin, på tidligere østtyskjord, finner vi bygningenesom til sammen utgjørBiotechnologieparkLuckenwalde. Parken eretablert på et område somtidligere var forbeholdtsovjetrussiske styrker. Al-lerede før tanks og annettungt militært materiellhadde forsvunnet, varopprydning og bygnings-arbeid i gang. Resultatet erblitt en av de mest mo-derne fasilitetene forbioteknologiske oppstarts-firmaer i Tyskland.

Hotell for oppstarts-firmaerDirektør Christoph Weberog administrativ lederUwe Werner opplyser atBiotechnologieparkLuckenwalde drives somet langtidshotell for bio-

Bioteknologiparken i Luckenwalde er ferskvare, både med hensyn tilbygningsmasse og firmaer.

NR. 3/2000

17

teknologifirmaer og fors-kningsinstitusjoner. Måleter å kunne tilby bedriftersom befinner seg i startfa-sen rimelige lokaler og godinfrastruktur. Det leggesvekt på å yte praktisk ogjuridisk hjelp og formidlingav gunstig finansierings-ordninger. Parken kanlokke med 8.500 m2 fordeltpå laboratorier og kontorer.Leieprisen er bare 10 DM/m2/måned. Laboratorienetilbys innflytningsklaremed nødvendigheter sombenker, skap, avtrekk,vann, gass, tilgang tilautoklav, kjølerom og fry-sere. Parken disponererselvsagt også modernekonferanserom, restaurant,bibliotek og familie-leiligheter. Det kan dessu-ten formidles utleie av førtihus ved en nærliggendeidyllisk innsjø.

Klar for ekspansjonBiotechnologieparkLuckenwalde rommer idag rundt tyve prosent avbioteknologifirmaene iBerlin-Brandenburg.Halvparten av de nå-værende 38 leietakerne eroppstartsfirmaer. Selv omsamtlige laboratorier ogkontorer i Luckenwaldefor tiden er utleid, vil detpå sikt også gis mulighe-ter både for nye leietakereog eksisterende firmaersom ønsker å ekspandere

innenfor parkens rammer.Ytterligere ti hektar er av-satt til utvidelse og utbyg-ging av industrielleproduksjonsenheter.

Små nisjebedrifterEn representant for en avleietakerne i Luckenwaldeer Axel Thelitz, leder forbakteriekulturavdelingeni Alpha Bioverfahrens-technik GmbH. Thelitzforteller at firmaet har ek-spandert fra tre til åtte an-satte i løpet av det sisteåret, og kan med det ståsom en representant for etlite, men ekspanderendefirma. Alpha Bioverfahrens-technik har funnet sin nisjeinnenfor kontrakt-produksjon av naturligeog rekombinante proteinerfor farmasøytisk industriog akademiske miljøer.Flere av kundene er insti-tusjoner som er involvert idet humane genompro-sjektet. Proteiner produse-res i bakteriekulturer ogfermentorer på opp til 80liter og kan leveres rasktog klare for eksempelviskrystallisering eller funk-sjonell analyse.

Biotech Campus PotsdamEn annen bioteknologiparksyd for Berlin er BiotechCampus Potsdam, idylliskbeliggende på halvøyaHermannswerder, like vedslottet Sanssouci. I motset-ning til den moderne par-ken i Luckenwalde, harBiotech Campus Potsdamovertatt 100 år gamle byg-ninger. Miljø og parkan-legg her minner mye omdet vi kjenner fra NorgesLandbrukshøgskole på Ås.Opprinnelig ble husenebenyttet som barnehjem ogundervisningslokaler, der-etter tjente de som lasarettfor sovjetarmeen fra 1945til 1991. Biotech CampusPotsdam begynte

restaureringsarbeidet ogmodernisering av fire byg-ninger i 1994. Samlet dis-ponerer parken 8.400 kva-dratmeter fordelt på kon-torer og laboratorier. Femfirmaer med til sammenover 200 ansatte står i dagsom leietakere. På dentyve mål vakre tomten harBiotech Campus Potsdamen 75 år lang enerett til åreise nybygg. Som en følgeav stor etterspørsel fra po-tensielle leietakere, ferdig-stilles allerede mai neste århelt nye lokaler på 3.000kvadratmeter.

Godt etablerte bedrifterI forhold til oppstarts-firmaene i Luckenwaldefinner vi mer etablerte lei-etakere i Biotech CampusPotsdam:

GAIFAR(German-AmericanInstitute for AppliedBiomedical ResearchGmbH) har 40 medar-beidere og ble dannet i1994. Bedriften samar-beider nært med Har-vard Medical Schoolog andre amerikanskebioteknologifirmaer.GAIFAR utfører funk-sjonelle analyser avHIV-inhibitorer og ut-vikler antistoffbasertHIV-diagnostikk somkan anvendes få dageretter infeksjon. Viderehar bedriften utvikleten kunstig beinmargmed utgangspunkt i encellelinje som produse-rer vekstfaktorer forbloddannende stam-celler.

Uwe Werner viser et oversiktsbilde overbioteknologiparken i Luckenwalde og ønsker flerenye firmaer, også utenlandske, velkommen.

Erverdig bygningsmasse i Biotech Campus Potsdam.

NR. 3/2000

18

AnalytiCon AGble grunnlagt i 1985 oghar i dag over 100 med-arbeidere. Firmaet isole-rer og kommersialiserernaturlig forekommendebiologisk aktive sub-stanser til bruk i lege-middelindustrien. Sen-tralt i virksomheten ståregenutviklet teknologimed en automatiskHPLC/SPE-stasjon dehar gitt navnet SEPBOX.AnalytiCon fraksjonererog analyserer kom-plekse blandinger, foreksempel plante-ekstrakter, og karakteri-serer biologisk aktivekomponenter. Dr.Jasmin Jakupovic fortel-ler at et komplekst ek-strakt er ferdiganalysertpå gjennomsnittlig enuke, og for tiden viser såmye som en fjerdedel avenkeltsubstansene seg åvære ”nye”. AnalytiConbygger opp bibliotekerav såkalte MEGABolites,det vil si en samling na-turlig forekommendesubstanser med identifi-serte strukturer. Dennestrukturelle informasjo-nen selges til farmasøy-tisk industri.

Jasmin Jacupovic ved den egenutviklede SEPBOXen som er sentral iAnalytiCons jakt på nye substanser med biologisk aktivitet.

BioteCon GmbH ogBiotecon Diagnostics GmbH

er underbruk avAnalytiCon med 50personer i staben. Fo-kus for disse bedrifteneer matvaremarkedet.Det utvikles og mar-kedsføres testsystemerfor rask deteksjon avpatogener ogmikroorgansimer somSalmonella og Listeria,og systemer for påvis-ning av genmodifisertematvareingredienser.Andre arbeidsområderer optimalisering avgjærstammer for øl- ogvinproduksjon.

PlantTec GmbH Forschung& Entwicklung,

med sine 30 ansatte,samarbeider nært medMax-Planck instituttetfor molekylær plantefy-siologi i Berlin, samtandre firmaer og uni-versiteter i inn- og ut-land. PlantTec driveroppdragsforskninginnenfor molekylærplantebiologi med sti-velse som spesialitet, ogutvikler blant annetplanter med forbedretnæringssammensetningog/eller industrielleprosesserings-egenskaper. I stor ut-strekning benyttes to-bakk som modellplante.Firmaet har til rådigheten topp moderne fyto-tron (meget avansertdrivhus) på 100 kvm.

Ich bin ein BerlinerI egne øyne har tyskernevært sent ute med åkommersialisere mole-kylærbiologisk forskning.De siste års etablering avnye bedrifter og inkorpore-ringen av bioteknologi itradisjonelle tyske kjemiskeog farmasøytiske selskapgjør at bioteknologi-bransjen i dag regner medå sysselsette rundt 10.000personer i Tyskland. Ernst

& Young trakk den konklu-sjon, i sin bioteknologi-rapport fra tidligere i år, athjulene nå har kommetskikkelig i gang og at Tysk-land spiller førstefiolin iEuropa også på dette områ-det. Industrien selv fremhe-ver hvor viktig det harvært med offentlige initiati-ver i denne prosessen. LutzMüller-Kurt, formann i dentyske foreningen for bio-teknlogibedrifter (VBU),mener at BioRegio-pro-grammet som ble startet i1995 av det tyske ministe-riet for utdanning og fors-kning representerte vende-punktet. Programmet med-førte at tyske regioner fikkmidler øremerket videreforskning og kommersiali-sering innenfor biotekno-logi. Ved inngangen av år2000 var 141 millioner of-fentlige DM brukt på pro-grammet, mens tysk indus-tri selv hadde bidratt medet enda større beløp. Somen oppfølger til BioRegion-initiativet etablerte Bundes-ministeriet for utdanningog forskning i 1999 en kon-kurranse som kalles Bio-Chance. Minst 100 millio-ner DM er avsatt over enfemårsperiode til viderefinansiering av oppstart-firmaer. Ikke så rart at flererepresentanter fra britiskeog amerikanske firmaersom opplever finansielleflaskehalser vender blikketmot Tyskland og mumler”ich bin ein Berliner”? !

· BiotechnologieparkLuckenwalde,www.bio-luck.de

· Biotech Campus Potsdam,www.biotechcampus.de

· DeutscheIndustrivereinigungBiotechnologie (DIB),www.vci.de/dib

· Vereinigung deutscherBiotechnologie-Unternehmen (VBU),www.dechema.de/biotech/vbu.htm

Jessica Dietze steller godt med de transgene tobakksplantene i PlantTecsavanserte fytotron.

NR. 3/2000

19

Et av hovedargumentenesom bioteknologisk indus-tri benytter for å søke ak-sept for genmodifisert mat,er at nye produkter kanøke matproduksjonen,høyne næringsverdiene ogderigjennom avhjelpe sulti den tredje verden. Pro-duktene som er markeds-ført de siste årene har kan-skje skuffet menigmannlitt i så måte. Positive ef-fekter, om enn marginale,har nærmest druknet i dis-kusjonene omkring muligehelse- og miljøkonsekven-ser. Et konkret eksempel,som på sikt kan bidra til åendre opinionens syn pågenmodifisert mat, er deri-mot den nye rissorten sominneholder provitamin-A.Meningen er å stille dennerissorten gratis til rådighetfor brukere i den tredjeverden.

A-vitamin risRis er verdens viktigstematplante. Førti prosentav verdens befolkninglever av ris og mestepartendyrkes og konsumeres iutviklingsland. Etter atfrøkappene er fjernet ogrisen er polert (nødvendigfor lagring) er det lite elleringen og A-vitaminer

Gratis A-vitaminberiket ris

igjen. ”GoldenRice” (sebl.a. Genialt 4/1999 ogScience 14. januar 2000) erutviklet av professor IngoPotrykus, Zürich og Dr.Peter Beyer, universitetet iFreiburg, med støtte frablant andre RockefellerFoundation. Prosjektet harkostet 100 millioner USD.Rissorten er genmodifisertslik at den i endospermen(frøhviten) produsererbeta-karoten, et stoff somomdannes til A-vitamin ikroppen. I følge beregnin-ger fra Verdens Helseorga-nisasjon (WHO) dør overen million barn årlig avsykdommer som kanrelateres til mangel på A-vitamin. Underskudd påA-vitamin fører til et svek-ket immunsystem, somigjen resulterer i økt døde-lighet ved sykdommersom diaré og meslinger.Gjennom fornuftig bruk erdet dermed håp om atGoldenRice kan bedrelivsvilkårene til store fol-kegrupper som i dag liderav sykdommer knyttet tilA-vitaminmangel.

Gratis lisensieringUtviklingen av en gen-modifisert plante berørermange patentbelagte

teknologier. I alt 70 paten-ter fordelt på 32 eiere tan-gerer sluttproduktetGoldenRice. Potensielt kanderfor patentinnehavernevære en hindring for atdenne rissorten når ut tilstore folkegrupper. For årydde av veien disse mu-lige hindringene, innledetforskerne bak GoldenRice imai et samarbeide medfirmaene Zeneca ogGreenovation. Zeneca saseg villig til å avstå fralisensinntekter, og flerefirmaer følger nå etter.Monsanto annonserte ibegynnelsen av august atde vederlagsfritt stiller tilrådighet alle patentbelagteteknologier som benyttes ifremstilling av den nyerissorten. Eller som admi-nistrerende direktørHendrik Verfaillie formu-lerte det, ”vi ønsker å re-dusere til et minimum dentid og ressurser som kre-ves for å skaffe til veie delisenser som er nødven-dige for å bringeGoldenRice ut til bønderog mennesker i utviklings-land som sårt trenger dettevitaminet”. Professor IngoPotrykus, A-vitaminrisensfar, uttrykte på bakgrunnav disse utspillene et håpom at også de andre aktø-rene med patentrettighetervil følge Zenecas ogMonsantos eksempel.

Lys i tunnelenForhåpentligvis vil A-vitaminberiket ris vise segå bli et nyttig redskap ikampen mot underernæ-ring i årene som kommer.De viktigste årsakene tilsultproblemer og underer-næring må imidlertid ikkeglemmes. Årsak nummerén er og blir at verdens

fattigste ikke er bemidlet,og dermed ikke har til-gang til matvaremarkedet.Bønder med lite jord oglite penger har dessutensjelden vanningsmulig-heter gode nok til å dyrkematplanter som modernerissorter. Problematikkenrundt tilgang på mat blirdermed avgjørende, ogA-vitaminrisen må ikkebli noen sovepute.FN-organisasjonen FAO(Food and AgricultureOrganization) har advartmot dette, og stoler enn sålenge mer på å innføre mervarierte dyrkingspraksiser,både med hensyn til arterog dyrkingssted, og distri-busjon av halvårligeA-vitaminkapsler i samar-beid med WHO ogUNICEF. !

Nature Biotechnology,

September 2000

http://

www4.nationalacademies.org/

nas/nashome.nsf

http://www.monsanto.com/

http://www.fao.org/

Det amerikanske National Academy of Sciences

og seks andre internasjonale vitenskapsselskap

oppfordrer i en rapport offentliggjort i juli

frøfirmaer til å stille relevant genteknologi

vederlagsfritt til rådighet for utviklingsland.

I tråd med dette kunngjorde Monsanto i august

at de vil gi gratislisenser på teknologier som kan

hjelpe forskere og institutter i å videreutvikle

ris beriket med provitamin-A.

Casper Linnestad

NR. 3/2000

20

Det er ikke snakk om etnytt dataspill eller etter-navnet til Olympic, men etlekende navn på et pro-sjekt for multippelsklerose-forskere fra heleEuropa. Navnet GAMESstår nemlig for: GenetiskAnalyse av MultippelSklerose i EuropeiskeSubpopulasjoner, og måleter å finne gener som erviktige for MS. Ved hjelpav hypermoderne tekno-logi skal 6000 små områ-der av arvestoffet vårt un-dersøkes av GAMES-”spil-lerne”. Aldri tidligere harså mange forskere samar-beidet om å undersøke såmange DNA-områder ihåp om å løse MS-gåten.I bresjen for det hele stårprofessor AlastairCompston ved CambridgeUniversity i England. Medet vennlig vesen, engelskhøflighet og økonomiskstøtte fra Wellcome Trust,har han klart det mester-stykket det er å få de mestforskjellige forskere til åsamarbeide mot et fellesmål.

Norsk GAMES-teamDe norske GAMES-spil-lerne er Hanne FlinstadHarbo, Anne Spurkland ogFrode Vartdal ved Immu-nologisk Institutt på Riks-hospitalet. De har alleredei flere år studert gener somkan ha betydning for MS.Harbo har, som en del av

Europeiske leker

sitt doktorgradsprosjekt,vært med på å samle innblodprøver fra ca 180 fa-milier i Norden der to søs-ken har MS. I tillegg sam-ler hun inn prøver fra MS-pasienter og deres forel-dre. Mange av disse prø-vene skal undersøkes iGAMES-studien. Harboreiser til Cambridge alle-rede i januar for å starte”genjakten”. Når alle 20land er ferdig med tilsva-rende undersøkelser, be-gynner den mest spen-nende fasen av arbeidet.For da skal dataene samlesi en felles database i Cam-bridge og analyseres sam-let. Fordi databasen inne-holder genetisk informa-sjon om mange tusen men-nesker, er det god grunn tilå tro at forskerne vil finnegenområder som er viktigefor MS. – GAMES er uniktbåde fordi så mange lander med og fordi så mangegenområder skal undersø-kes, forteller Harbo. – Der-for er det veldig morsomtå få lov til å representereNorge i disse ”lekene”.

MikrosatellitterDe 6000 områdene somskal undersøkes kallesmikrosatellitter og liggerjevnt fordelt blant arve-stoffets rundt 3 milliarderkjemiske bokstaver. Mikro-satellittene kan sammen-lignes med teksten i enklepoplåter. Men i stedet for å

gjenta ord som ”baby,baby, baby” inneholder degjentatte sekvenser avDNA-bokstaver. Alle men-nesker har sin helt person-lige samling av satellitter iarvestoffet, og slike spesi-elle satellittmønstre kan haen direkte sammenhengmed hvilke gener vi er ut-styrt med. En spesiellmikrosatellitt kan f. eksligge i nærheten av et ellerflere gener som øker risi-koen for å få multippelsklerose. Og akkurat detvil GAMES-spillerne ut-nytte. De planlegger åsammenligne satellitt-mønstrene til menneskermed MS med mønstrene tilfriske personer. Finner deat en eller flere mikro-satellittområder skiller segut i MS-gruppen, vil de

undersøke nøye hvilke ge-ner som finnes i akkuratdette området av arvestof-fet.

Immunrelaterte generØverst på lista over arve-anlegg som er mistenkt forå gi MS, står gener somkoder for proteiner medviktige oppgaver i immun-forsvaret. For MS kjenne-tegnes ved at kroppenimmunforsvar av en ellerannen mystisk grunn be-gynner å angripe isolasjo-nen rundt nervetrådene,myelinet. Et område påkromosom 6 som kallesHLA består av en tett sam-ling gener som har viktigeoppgaver i immun-forsvaret. Og forskning harvist at små variasjoner inoen av disse genene øker

Tyve europeiske land går nå sammen for å finne gener

som øker risikoen for å få multippel sklerose. Hvis de

lykkes, kan vi få en helt ny

forståelse av sykdommen.

Hanne S. Finstad

Det norske GAMES-teamet er Hanne Flinstad Harbo (sittende), FrodeVartdal og Anne Spurkland ved Immunologisk Institutt på Rikshospitalet.

NR. 3/2000

21

risikoen for å få MS. HanneF. Harbo har i sitt skandi-naviske pasientmaterialeallerede studert gener idette området. - Men arbei-det er langt fra enkelt ogkjennes mange ganger somå lete etter en nål i enhøystakk, forteller Harbo. –GAMES åpner opp for heltnye muligheter når detgjelder å finne de 5-10 ge-nene som vi tror øker risi-koen for å utvikle MS.

Hard skjebneMultippel sklerose ram-mer som oftest menneskeri 20- eller 30-årene. I enfase av livet der utdanningog etablering av egen fa-milie står sentralt, er detbeintøft å få en livslangnevrologisk sykdom. Noeav det verste er usikkerhe-ten omkring hvordan syk-dommen vil utvikle segover tid. Så mange som30% kan leve videre utenstore handikap. Andre blirhardere rammet, og 10-15% får alvorlige funk-sjonshemminger. For øy-eblikket finnes ingen be-handling av sykdommen,kun medisiner som kanlindre symptomene ogkanskje bremse sykdoms-utviklingen noe. Sykdom-men angriper hjernen ogryggmargen ved å brytened isolasjonen rundtnervefibrene. Derved kla-rer ikke nervene å ledeelektriske impulser, og in-formasjon mellom hjernenog sanseorganene blir for-hindret.

Enestående mulighetBare 2 av 100 000 japanerefår MS, mens europeerehar langt større risiko for åfå sykdommen. I Skandi-navia blir 1 av 1000 perso-ner rammet, og i Norgefinnes mellom 5000-6000mennesker med diagnosenMS. Hvis et nært familie-

· Mikrosatellitter er gjen-tatte sekvenser av DNA-bokstaver i arvestoffetvårt. En mikrosatellitt kanf. eks være sekvensen:GAGAGAGA

· Hver gang en celle kopi-erer arvestoffet sitt, erdet en viss sannsynlighetfor at en satellittsekvensfår eller mister noen re-petisjoner. Så gjennomevolusjonen har det utvi-klet seg et stort mangfoldav mikrosatellitter, ogingen mennesker har heltlikt satellittmønster.

· Derfor kan satellitt-mønstre brukes somgenetiske fingeravtrykkog løse kriminalsaker ogbestemme slektsskap.Men i motsetning til fin-geravtrykk kan satellitt-mønstre også ha en di-rekte sammenheng medhvilke gener vi er utstyrtmed.

· Ved hjelp av DNA-kopieringsteknikken PCR,kan vi få frem mikro-satellittmønstre fra veldigsmå mengder DNA.Roten på et hårstrå ellernoen få hudceller kanvære nok.

· Pattedyr og sosiale insek-ter som veps og bier serut til å ha spesielt mangemikrosatellitter i arve-stoffet.

· Menneskets arvestoff inne-holder antagelig rundt30 000 mikrosatellitt-sekvenser, men bare halv-parten er kartlagt i dag.

· Huntingtons sykdom skyl-des et gen som inneholderen unormalt lang mikro-satellitt. Derved får protei-net som genet koder for,et overskudd avaminosyren glutamin, ogresultatet blir at proteinetikke fungerer som det skal.

· Mer enn 12 sjeldnenevrologiske sykdom-mer som rammer men-nesker, skyldes unor-male mikrosatellitter.

· Fordi disse sykdommeneikke rammer andre pat-tedyr, kan de være denprisen vi må betale for atvår art i løpet av noen100 000 år klarte å utvi-kle den fantastiske hjer-nen vi har i dag. Mikro-satellittvarasjoner tren-ger nemlig ikke bare åvirke negativt, men kanbidra til å utvikle geneneog forbedre deres funk-sjon.

Smarte mikroberSatellittforandringer er enviktig årsak til at bakterierog virus så hyppig kan for-andre karakter. Gonore-bakterien har f. eks satellit-ter i gener som koder forproteiner som sitter ibakteriens ytre vegg, celle-membranen. Når repeti-sjoner fjernes, mister bak-terien evnen til å feste segtil andre celler og slik kanden unngå å bli tatt av ver-tens forsvarsceller. Hvisden noen generasjonersenere får tilbake repeti-sjonene, er den derimotigjen klar for angrep påvertscellene. Lignendemekanismer har ansvaretfor at vi mennesker blirangrepet av nye typerinfluensavirus hvert enesteår. Mikrosatellitter kanogså brukes til å oppdagekreft på et tidlig stadium.I noen kreftceller skjer detnemlig store forandringer iinnholdet av repetertesekvenser i arvestoffet. Ogslike forandringer kanbrukes til å påvise enkreftcelle blant 500 nor-male celler.

medlem får sykdommen,øker risikoen ytterligere.Søsken til MS-pasienter,har 2-3% risiko for å selvbli rammet. Og hvis enenegget tvilling har syk-dommen, er det 25-30%risiko for at også den an-dre får MS. – Både søsken-og tvillingstudiene viser atgener har noe av skylden,forteller Harbo. - Men detsom gjør arbeidet vanske-lig er at det ikke er snakkom et gen, men at flere vir-ker sammen. Enkeltvisklarer antagelig ikke dissegenene å utløse sykdom-men. I tillegg spiller miljø-faktorer inn. Derfor er detmange brikker som målegges i et stort og vanske-lig puslespill før vi erkommet til bunns i hvorfornoen mennesker får MS.Genforskningen gir oss enenestående mulighet til åkartlegge viktige faktorerav betydning for MS. Fordigener koder for proteiner,vil kunnskapen hjelpe osstil å finne ut hvilke protei-ner i hjernen som er medpå å utvikle sykdommen.Da kan vi få større mulig-heter til å utvikle nye ogbedre behandlingsformer.Selv om mye arbeid gjen-står før vi er kommet sålangt, er vi forsiktige opti-mister på MS pasientenesvegne. - Nå som hele men-neskets arvestoff snart erkartlagt, utvikler forsknin-gen seg veldig raskt, av-slutter Hanne F. Harbo. !

Kilder:1. Scientific American, s 72-77,

jan 1999

2. http://www.mrcbsu.cam.ac.

uk/MSgenetics/GAMES/

3. Intervju med Hanne FlinstadHarbo, Immunologisk Insti-

tutt, Rikshospitalet

Du finner mer om forfatteren

Hanne S. Finstad påwww.commsci.no

Fakta om mikrosatellitter:

NR. 3/2000

NY

TT

OM

LIT

T A

V H

VE

RT

22

Flere Dolly-patenter

Ut med antibiotikaresi-stensgenerMarkørgener benyttes forå kontrollere om en trans-formasjon er vellykket,altså om en ønsket gen-konstruksjon har funnetveien inn i en celle. Til nåhar de mest vanlige selek-sjonsmarkørene vært ge-ner som medfører antibio-tika- eller herbicidresistens.Slike gener har vært prak-tiske i bruk fordi forskerneved å benytte et spesieltvekstmedium ellersprøytemiddel enkelt harkunnet kvitte seg med decellene som ikke har tattopp ”favoritt-DNAet”.

Opinionens økendeskepsis til antibiotika-resistensgener skyldes ihovedsak risikoen for atslike gener ved spredningtil andre arter i miljøetkan ha negative økolo-giske konsekvenser, og atoverføring fra gen-modifiserte matplanter tilvår egen bakterieflora kanredusere effekten av anti-biotika i behandlings-øyemed.

Som et ledd i industriensønske og behov for å imø-tekomme folks skepsis,offentliggjorde NovartisSeeds i august sitt nyeseleksjonsmarkørsystemPositech. Dette er i trådmed Novartis’ tidligerekunngjøringer om at fir-maet vil fase ut antibiotika-resistensgener i sine frem-tidige genmodifiserte or-ganismer.

Positech-systemet tilNovartis innebærer brukav transformerte plante-celler som inneholder etgen som koder forfosfomannose isomerase(PMI). Under seleksjons-prosessen gis kun mann-ose (en form for sukker)som næring, og kun decellene som har PMI-genetoverlever. Novartis stillerPositech fritt til rådighetfor forskere innenforuniversitetssystemene, noesom er blitt godt mottatt ide kretser. !

Nature, 31. august 2000

Ved kloning basert påkjerneoverføring smeltesen donorcelle sammenmed en eggcelle som harfått fjernet kjernen medsine kromosomer. Alle-rede i januar fikk Dolly-teamet ved Roslin-insti-tuttet i Edinburgh britiskepatenter på teknikker sominnebærer bruk av donor-celler som er bragt over iet slags hvilestadium.Dette ble ansett for å værekritisk for et godtkloningsresultat. Forskereved University of Massa-chusetts, USA, haddeimidlertid omtrent samti-dig fått innvilget ameri-kanske patenter på klo-ning basert på celler somikke befinner seg på etslikt hvilestadium.

I sommer fikk skaperneav sauen Dolly innvilgetytterligere to britiske pa-tenter på kjerne-overføringsteknologiensom er nøkkelen til Dolly-suksessen. I disse siste pa-tentene fokuseres det på atdonorkjernen må være ikontakt med mottaker-eggets cytoplasma i fleretimer før egget deretteraktiveres ved hjelp avelektrisk strøm. Fordidisse patentene ikke base-rer seg på bruk av donor-celler på hvilestadiet, kandette styrke Roslin-insti-tuttets posisjon vis-à-visandre aktører i feltet. Ros-lin-forskerne hevder atforsinket aktivering avembryoutviklingen økerkloningseffektiviteten, ogat dette faktisk for enkeltearters vedkommende kanvære helt avgjørende for ådrive embrio- og foster-utvikling helt frem tilfødsel. !Nature, 29. juni 2000

Store hjerner trenger mye plassFem arkitektfirmaer utar-beider nå forslag til et nyttbioteknologisk forsknings-senter i Universitetsparkenpå Østerbro i København.Folketinget har bevilget600 millioner danske kro-ner til byggene på 60.000m2, som er ment å ferdig-stilles i 2005. Planen er atsenteret skal bringe Dan-mark helt frem i frontlin-jen innen bioteknoølogiskforskning. Flere hundreforskere fra private fir-

maer, Rigshospitalet,Københavns Universitet,Danmarks Tekniske Uni-versitet, Landbohøjskolenog Forskningssenter Risøvil utgjøre BiotechResearch & InnovationCentre (BRIC). Det danskeForskningsministeriet reg-ner med at driften av BRICvil beløpe seg til nærmere100 millioner danske kro-ner i året. !

Jyllandsposten, 4. oktober 2000

Redaktør Casper Linnestad

Felles risiko-vurderingerEn mulig handelskrig ut-løst av genmodifisert mater kanskje grunnen til atpresidentene Bill Clinton(USA) og Romano Prodi(EU-kommisjonen) i som-mer ble enige om å stablepå bena et ekspertpanelbestående av amerikanskeog europeiske forskere.Det planlagte panelet skalvurdere miljø- og helse-messig risiko knyttet tilgenmodifiserte organis-mer og matvarer. Ekspert-panelet skal bidra til ut-vikling av felles standar-der for risikoanalyser ogmetodikk som begge par-ter aksepterer. Sammen-setningen av ekspert-panelet var i sommer ikkekjent. !

Nature, 8. juni 2000

bioteknologinemnda@bion.no

TIPS

NR. 3/2000

23

Stamceller iStorbritannia

Mytteristgener

Beboerne på stillehavsøya NorfolkIsland stammer nesten alle som énfra sjøfolkene som gjorde mytteripå det britiske skipetBounty i 1789. Etter åha forlatt kap-tein Bligh,drivende ien liten båt,slo mann-skapet segned påPitcairn Is-land medkvinner fraTahiti. I 1856flyttet etter-kommernetil NorfolkIsland, 1500 kilo-meter øst for Australia.Det later til at folk av poly-nesisk herkomst har høy fore-komst av kardiovaskulære syk-dommer. Engelske matvanermed mye kolesterol økersykdomsrisikoen ytterligere.Australske forskere ved GriffithUniversity, Queensland, prøvernå å finne ut hvilke gener sompredisponerer for hjerte- og kar-sykdommer ved å studere DNAfra mytteristetterkommerne. For-skerne hadde tidligere i år samletinn DNA fra over halvparten avde i alt 900 øyboerne på NorfolkIsland. I forhold til mange andregenetiske studier vil forskerne idette tilfellet dra fordel av atmiljøpåvirkningene er noksålike for alle øyas beboere. Inn-byggerne får vann fra sammevannkilde, har relativt ensar-tede matvaner og eksponeresfor samme type forurensningog miljøgifter. Dersom pro-sjektet skulle gi økonomiskavkastning, får innbyggernepå Norfolk Island sin del.Uansett utfall er helse-tilbudet på øya underoppgradering, som engjenytelse. !

New Scientist, 6. mai 2000

MusedatabaseDet amerikanske NationalInstitutes of Health (NIH)og tre private firmaer,SmithKline Beecham,Merck og Affymetrix, harinitiert et program somskal bygge opp en data-base inneholdende helemusegenomet. Dette sam-arbeidet, kalt MouseSequencing Consortium(MSC), har til hensikt åhjelpe forskere i å fortståhumane gener bedre ved åta utgangspunkt i tilsva-

rende gener hos mus. Musog menneske har mangesykdommer og lidelser tilfelles, og mange gener harvist seg å være rundt 85%like mellom artene. Delerav musegenomet er alle-rede tilgjengelig påverdensveven, men MSCtar nå sikte på å kartleggehele genpoolen innen seksmåneder. !

Reuters, 6. oktober 2000

Regjeringen i Storbri-tannia offentliggjorde 16.august at de går inn for åtillate etablering og fors-kning på pluripotentestamcellelinjer isolert fraovertallige befruktede eggog aborterte fostre. De gårogså inn for å tillate tera-peutisk kloning (dyrkingav stamceller basert påoverføring av arvemateria-let fra vanlige kroppscellertil ubefruktede egg), somen metode for å etablerepluripotente stamcelle-linjer. Tidligere har «Hu-man Fertilisation andEmbryology Authority»(HFEA), «The Royal Soci-ety» og «Nuffield Councilon Bioethics» gått inn fordet samme. Regjeringensforslag må godkjennes avbåde over- og underhuset,noe som er ventet vil skje iløpet av høsten.

«National Institutes ofHealth» (NIH) offentlig-gjorde 23. august retnings-linjer for finansiering avforskning på pluripotentestamceller i USA. NIH fi-nansierer en stor del avden offentlige forskningeni USA og går inn for åstøtte forskning påpluripotente stamcelle-linjer som er isolert fraovertallige befruktede eggog aborterte fostre. Imid-lertid finansierer ikke NIHetableringen avpluripotente stamcelle-linjer fra overtallige be-fruktede egg eller abor-terte fostre. Terapeutiskkloning, som en metodefor å isolere pluripotentestamcellelinjer, er hellerikke godkjent.Pluripotente stamcelle-linjer kan imidlertid eta-bleres med støtte av pri-vate sponsorer i USA.

Stamceller iUSA

Returadresse:BioteknologinemndaPostboks 522 Sentrum0105 Oslo

Oppfølgingskonferansen om genmodifisert mat

Bioteknologinemnda arrangerer sammen medTeknologirådet og de tre forskningsetiske komite-ene NEM, NENT og NESH et åpent møte om gen-modifisert mat. Møtet er en oppfølging til lekfolks-konferansen om genmodifisert mat fra 1996. Detsamme lekfolkspanelet stiller og vil på en presse-konferanse den påfolgende dag kommentere detdagsaktuelle spørsmålet om et mulig moratorium,og eventuelt andre temaer knyttet til genmodifisertmat.

Konferansen har til hensikt å

····· gi en oppsummering av hva som har skjeddpå området genmodifisert mat sidenlekfolkskonferansen i 1996.

····· resultere i et sluttdokument fra lekfolks-panelet, f.eks med råd til politiske myndig-heter om det bør innføres et moratorium påomsetning og import av genmodifisert mat.

····· bidra til å styrke betydningen av lekfolksskjønn i prosesser som innebærer vurderingav ny teknologi.

Møtet er åpent for alle, gratis, og det serveres enkellunsj den 15. november.

Påmelding skjer til Bioteknologinemndas sekreta-riat innen 13. november på tlf 22 24 87 91,faks 22 24 27 45 eller ved å sende e-post tilbioteknologinemnda@bion.no

Vel møtt!

15. og 16. november 2000, Folkets Hus, Youngs gt. 11, Oslo:

15. november kl 09.00 - 17.00Foredrag og utspørring avekspertpanelet

16. november kl 13.00Lekfolkenes pressekonferanse

Helseminister Tore Tønne innleder møtet den 15.november. Av de i alt sytten foredragsholderne kannevnes Odd-Arne Olsen, Terje Traavik, LarsWalløe, Peter Johan Schei, Heidi Sørensen. For full-stendig program, se Bioteknologinemndashjemmesider www.bion.no.