N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34

Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1006/07 ISSN-nr.: 0804-1873 Antall sider: 52

Prosjekt nr: 1083 Prosjekt tittel: Evaluering av etablereropplæring i Nord-Trøndelag Oppdragsgiver: Innovasjon Norge Nord-Trøndelag

Pris: kr. 50,-

Klar for etablering? Evaluering av etablereropplæring i Nord-Trøndelag

Ingebjørg Kluken Vestrum Gry Agnete Alsos

Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

1

FORORD

Evaluering av etablereropplæringa i Nord-Trøndelag er utført på oppdrag fra Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag. Innovasjon Norge har inngått en avtale med Det kgl. Selskap for Norges Vel om gjennomføring av etablereropplæring for to år med mulighet for forlengelse av avtalen i inntil to nye år. Norges Vel har gjennomført de to første årene av avtalen, og har fram til nå fullført 11 etablererkurs. I tillegg er fire kurs under gjennomføring. Evalueringa er en midtveisevaluering etter to år med kursaktiviteter, og vil gi grunnlag for en vurdering og endring i forhold til de to neste årene av perioden. Vi takker alle som har stilt opp velvillig til intervjuer i forbindelse med evalueringa. Dette har vært Geir Moe, Gunnar Lindeberg, Kjell-Erik Nordlie, Jorunn Braseth, Grethe Iversen, Bjørn Røstum og Tove Hatling Jystad. Vi takker også deltakerne som har besvart spørreskjemaet som ligger til grunn for evalueringa. Trude Emaus Holm har bistått oss på en utmerket måte i forhold til datainnsamlingen. Bjørn Røstun, Geir Moe og Gunnar Lindeberg har framskaffet dokumenter og annen informasjon som har vært nyttig i forbindelse med etableringen. Ansvaret for innhold og konklusjoner er likevel forfatternes. Bodø, 10. mai 2007

2

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD ............................................................................................................................................................... 1 1 BAKGRUNNEN FOR EVALUERINGA................................................................................................... 4

1.1 Bakgrunnen for etablereropplæringa ..................................................................................... 4 1.2 Problemstillinger.................................................................................................................... 5 1.3 Etablereropplæringa i Nord-Trøndelag.................................................................................. 5

1.3.1 Rekruttering og tilgjengelighet .......................................................................................... 5 1.3.2 Gjennomføring av kursene og logistikk ............................................................................ 6 1.3.3 Krav til kompetanse og innhold i kursene ......................................................................... 7

1.4 Metode og empirisk grunnlag ................................................................................................ 8 1.4.1 Web-basert spørreskjema til kursdeltakerne...................................................................... 8 1.4.2 Intervjuer med nøkkelpersoner .......................................................................................... 9

2 VURDERING AV INNHOLD OG ORGANISERING........................................................................... 10 2.1 Deltakerne ............................................................................................................................ 10 2.2 Rekruttering og tilgjengelighet ............................................................................................ 12 2.3 Gjennomføring av kursene og logistikk............................................................................... 13 2.4 Krav til kompetanse og innhold i kursene ........................................................................... 21

3 OPPNÅDDE RESULTATER.................................................................................................................... 27 3.1 Forretningsplaner ................................................................................................................. 27 3.2 Status for etableringsplanene ............................................................................................... 29

4 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER ............................................................................................ 33 4.1 Hvordan har Måloppnåelsen vært i forhold til kravspesifikasjonen? .................................. 33 4.2 Måloppnåelse i forhold til opplegget ................................................................................... 34 4.3 Hvordan har opplegg og logistikk fungert ........................................................................... 35 4.4 Har avtalen blitt overholdt av partene? ................................................................................ 36 4.5 Anbefalinger ........................................................................................................................ 37

REFERANSER ................................................................................................................................................... 39 VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA..................................................................................................................... 40

3

FIGURER OG TABELLER Tabell 1.1. Andelen som har svart på spørreskjemaet............................................................................. 9 Figur 2.1 Hvorfor valgte du å delta på etablereropplæring? Andelen som er enig eller helt enig i hver

påstand. (N=85)............................................................................................................................. 11 Figur 2.2 Hvor fikk du kjennskap til etablereropplæringa? (N=85)...................................................... 12 Figur 2.3 Hvordan vil du totalt sett vurdere nytteverdien av Etablereropplæringa? Andel som har svart

stor eller svært stor nytteverdi (N=85) .......................................................................................... 14 Figur 2.4 I hvilken grad er følgende beskrivende for dine erfaringer med Etablereropplæringa? (N=83)

....................................................................................................................................................... 15 Figur 2.5 Hvordan var balansen mellom forelesninger og aktivisering av deltakerne? ........................ 16 Figur 2.6 Hvordan var omfanget av opplæringa sett i forhold til dine behov? ..................................... 17 Figur 2.7 Hvordan var nivået på undervisninga? .................................................................................. 18 Figur 2.8 Hvordan var omfanget av individuell veiledning sett i forhold til dine behov? .................... 18 Figur 2.9 Hva mener du om lokaliseringen og organiseringa av etablereropplæringa (N=84)............. 19 Figur 2.10 Har du etter avslutning av etablereropplæringa fortsatt i ei etablerergruppe? (N=53) ........ 21 Figur 2.11 Hvordan mener du etablereropplæringa har fungert i forhold til følgende? Andel som har

svart Godt eller Svært godt. (N=85).............................................................................................. 23 Figur 2.12 Sett i ettertid, i hvilken grad har etablereropplæringa bidratt til følgende: Andelen som

svarer i stor grad (lys) og i svært stor grad (mørk). (N=85) .......................................................... 24 Figur 2.13 I hvilken grad har kursholderne på Etablereropplæringa bidratt på følgende områder?

(N=84) ........................................................................................................................................... 26 Figur 3.1 Har du utarbeidet forretningsplan i løpet av etablererskolen? (N=57) .................................. 27 Figur 3.2 Hva inneholder forretningsplanen din? (N=85)..................................................................... 28 Figur 3.3 Hva skjedde med etableringsplanene? (N=53) ...................................................................... 29 Figur 3.4 Hva har skjedd med bedriften du etablerte? (N=38).............................................................. 30 Figur 3.5 Hva ville skjedd med etableringsplanene dersom du ikke hadde deltatt på

etablereropplæringa? ..................................................................................................................... 31 Figur 3.6 Status i arbeidsstyrken før (til venstre) og etter (til høyre) deltakelse på etablereropplæringa.

(N=85) ........................................................................................................................................... 32

4

1 BAKGRUNNEN FOR EVALUERINGA

Innovasjon Norge skrev under kontrakt med Det kgl. Selskap for Norges Vel den 15. juni 2005 om gjennomføring av etablereropplæring i Nord-Trøndelag: ”…Norges Vel skal levere etablereropplæring, grunnopplæring i entreprenørskap, i alle deler av Nord-Trøndelag fylke iht. konkurransegrunnlag (prekvalifiseringen) og innlevert og antatt anbud, datert 9. februar 2005, samt arbeider som er beskrevet og spesifisert i § 3 i denne avtalen.” Norges Vel har gjennomført etablereropplæring hvert semester siden høsten 2005, inntil fire steder i fylket. Avtalen som ble inngått med Innovasjon Norge, gav Norges Vel oppdraget for to år, med mulighet for forlengelse to år til. Innovasjon Norge har nå ønsket å gjennomføre en evaluering av opplæringa før beslutningen om eventuell forlengelse tas. Nordlandsforskning ble engasjert for å gjennomføre evalueringa.

1.1 BAKGRUNNEN FOR ETABLEREROPPLÆRINGA

Innovasjon Norge har ansvaret for grunnkurs i etablereropplæring i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune, NAV, Fylkesmannens landbruksavdeling og kommunene. Innovasjon Norge har finansiert etablereropplæringa. Tilbudet rundt om i fylket har vært varierende, med kurstilbud både høst og vår i den sørlige delen av fylket og et mer tilfeldig kurstilbud i den nordlige delen. På grunn av denne skjevheten og for å kunne forbedre strukturen på opplegget, ble det gjort en utredning av situasjonen med forslag til tiltak og nytt innhold på etablererkursene. I desember 2004 la Innovasjon Norge oppdraget om ut på anbud. Det ble offentliggjort i Norsk Lysningsblad og anbudsdatabasen DOFFIN, samt i tre lokalaviser. Blant annet skulle det nye undervisningsopplegget arrangeres to ganger i året, inneholde et minimum av foreslåtte fagfelt, og gjennomføres i fire regioner.1 Anbudskonkurransen ble gjennomført i to trinn. Det ble først foretatt en prekvalifisering av søkere med grunnlag i kvalifikasjoner og kompetanse. I andre del fikk de kvalifiserte anledning til å komme med tilbud. I alt meldte 14 seg og av disse ble sju valgt ut til å komme med et tilbud. En intern arbeidsgruppe på tre personer ble nedsatt for å vurdere tilbudene, og komme med et anbefalt forslag. Alle tilbyderne fikk anledning til å presentere tilbudene. Det kgl. Selskap for Norges Vel (Norges Vel) ble valgt som leverandør av etablerer-opplæringa for to år med mulighet for forlengelse av avtalen i inntil to nye år. Tilbudet ble utarbeidet av Geir Moe og Tor Danielsen ved Norges Vel den 9. februar 2005. Norges Vel ble valgt ut som leverandør av etablereropplæringa på grunnlag av at de presenterte et tilfredsstillende opplæringsopplegg med et godt faglig innhold, kompetanse, infrastruktur, samarbeidspartnere og oppfølgingstilbud. I tillegg har de innledet et samarbeid om framtidige etablererkurs med flere videregående skoler, noe Innovasjon Norge håpet ville føre til en bedre spredning av kurstilbudene rundt om i fylket. Innovasjon Norge håper at etablereropplæringa etter det nye opplegget vil få et bedre totalopplegg, struktur og tilbud på grunnopplæring i entreprenørskap i alle deler av fylket.

1 Innovasjon Norge har i sin kravspesifikasjon foreslått gjennomføring i seks regioner, men har akseptert fire regioner i forhold til avtalen med Norges Vel.

5

1.2 PROBLEMSTILLINGER

Innovasjon Norge angav følgende problemstillinger for evalueringa:

• Måloppnåelse i forhold til kravspesifikasjon • Måloppnåelse i forhold til opplegg • Om opplegg og øvrig logistikk fungerer som forutsatt • Om avtalen blir overholdt av partene

Det er relativt kort tid siden de første deltakerne gikk ut av etablereropplæring. Dette innebærer at det fortsatt er noe tidlig å måle resultater i form av etablerte bedrifter og resultater i disse bedriftene. Måloppnåelsen har derfor blitt vurdert i forhold til mer kvalitative kriterier, så som de involverte aktørers vurdering av etablereropplæringa, deltakernes opplevelse av opplæringa og hva deltakerne selv mener de har fått ut av den. I tillegg kan man vurdere måloppnåelse i form av antall deltakere rekruttert og antall som har fullført opplæringa, herunder antall som har utviklet ferdig forretningsplan. Innovasjon Norge har også skissert at måloppnåelse skal vurderes i forhold til de kriterier som er gitt i den opprinnelige kravspesifikasjonen. Dette har vært utgangspunktet for evalueringa.

1.3 ETABLEREROPPLÆRINGA I NORD-TRØNDELAG

Målsettinga med etablererkurset er å skolere deltakerne i grunnleggende kunnskap om etablering av ny virksomhet. Deltakerne skal arbeide med egne etableringsplaner og lage en skriftlig forretningsplan som kan anvendes overfor framtidige samarbeidspartnere, kunder, banker, virkemiddelapparat, private investorer mv. Innovasjon Norge spesifiserte kravene til etablereropplæringa i ”konkurransegrunnlaget for kjøp av undervisning i form av etablereropplæring i Nord-Trøndelag”. Avtalen med Norges Vel forutsetter at kravene i konkurransegrunnlaget blir innfridd. Videre skal avtalen gjelde for to år fra og med 2005 med muligheten til forlengelse i inntil to nye år, ett år av gangen. Et samarbeidsutvalg med representanter fra Fylkeskommunen, FMLA, NAV, Innovasjon Norge, Norges Vel og næringsapparatet i kommunen har vurdert gjennomføring av etablereropplæringa underveis og kommet med råd og veiledning til hvordan Norges Vel bør fortsette.

1.3.1 Rekruttering og tilgjengelighet

Kursholderne er sjøl ansvarlige for å rekruttere deltakerne. Rekruttering skjer via kommunene, næringsforeninger, næringsselskaper, Innovasjon Norge eller direkte til kursholder. Annonseringen gjøres primært i aviser, oppslag på offentlige steder, tavler i kommuneadministrasjonen og lignende. Det stilles krav om at kursholder annonserer kurset minst en gang i den avisen i regionen som har størst dekning. Videre plikter kursholder å holde kommunene orienterte om kurset og innlede samarbeid om rekruttering og eventuelle andre forhold rundt kurset. Det er et mål for Innovasjon Norge at etablereropplæringa skal være tilgjengelig for alle, uansett bransje og del av fylket en er bosatt i. Etablerertilbudet skal derfor gjelde alle regioner i fylket og ikke konsentreres om spesielt utvalgte regioner. Innovasjon Norge har ment at en oppdeling i fire regioner er mest hensiktsmessig. Det settes som krav at kursene holdes på steder som fører til kortest mulig reise for kursdeltakerne. Dette er uttrykt som at ingen

6

kursdeltaker bør ha mer enn 80 km å kjøre fra bopel til kurssted, til sammen 160 km i løpet av en samling. I søndre region og Innherred skulle det ikke være færre enn ti deltakere på hvert kurs, og i Namdalsområdet ikke mindre enn sju deltakere per kurs. Ble antallet mindre, skulle kurset avlyses og eventuelt påmeldte tilbys plass et annet sted. Et kurs har blitt avlyst i løpet av de to årene opplæringa har pågått. I kravspesifikasjonen er det i tillegg angitt at antall deltakere på hvert kurs ikke bør overstige 18. Dette har ikke vært noe problem. I kontrakten mellom Innovasjon Norge (IN) og Norges Vel (NV) heter det at: ”Opplæringa/kurset skal ha en regionfordeling slik det framkommer av opplegget i tilbudet fra NV. Dersom NV finner det nødvendig å avholde kursene andre steder åpnes det for dette dersom det vil være til beste for kursdeltakerne. IN skal da i god tid informeres om slike endringer. Kursene skal fortrinnvis kjøres i lokalene til de videregående skolene.” Følgende inndelinger i regioner for opplæring er gjort i tilbudet fra Norges Vel: Region 1: Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger. Møteplass Stjørdal sentrum Region 2: Verdal, Steinkjer, Inderøy, Leksvik, Mosvik, Verran, Namdalseid. Møteplass Mære i Steinkjer. Region 3: Høylandet, Snåsa, Røyrvik, Namsskogan, Lierne, Grong, Overhalla, Namsos, Flatanger, Møteplass Grong sentrum. Region 4: Vikna, Leka, Nærøy, Fosnes. Møteplass Val videregående i Nærøy. I enkelte tilfeller vil kjøreavstanden mellom bopel og kurssted overstige 80 km, som var maksimal avstand iht. til konkurransegrunnlaget. Dette gjelder for enkelte i Leksvik kommune, samt de som bor i Røyrvik.

1.3.2 Gjennomføring av kursene og logistikk

I kompetansekravet kommer det fram at tjenesten skal leveres en gang i løpet av våren og en gang om høsten. Hvert kurs skal være på minst 64 timer og inneholde ett avklaringsseminar på minst 4 timer i tillegg til minst fem samlinger på tolv timer hver. På avklaringsseminaret skal kursholder vurdere om hver enkelt deltaker anses som skikket til å gjennomføre kurset ut fra presenterte forretningsideer. Dersom en forretningsidé ikke anses som realistisk å iverksette eller deltakeren ikke har tilstrekkelig kompetanse eller entusiasme til gjennomføring av kurset, skal deltakeren avvises. I praksis er imidlertid ingen deltaker blitt avvist (jfr. avsnitt 2.1). Mellom kurssamlingene skal kursdeltakerne utføre egne pålagte oppgaver iht. gitt undervisning. I tillegg skal hver enkelt deltaker få tilbud om individuell veiledning med kursholder på minst to timer. Den individuelle veiledningen bør være ferdig før siste samling. Norges Vel har i tilbudet beskrevet at hver enkelt deltaker vil få et brukerområde på Web-området de lager på heimsida si hvor fagstoff, linker, oppgaver og diskusjonsgrupper blir samlet. Målet er å skape kontakt mellom alle deltakerne uansett region og kurs for å bygge nettverk og utveksle erfaringer. I tillegg vil alle deltakerne få tilbud om veiledning gjennom disse løsningene. Siste dag av kurset skal kursdeltakerne ha muntlige presentasjoner av prosjektene sine for representanter fra Innovasjon Norge, lokal bank, regionalt næringsfond, næringsselskap eller lignende. Kravspesifikasjonene stiller også krav til kurslokalene: ”Lokalene skal ha rimelig plass til alle kursdeltakerne, hvor hver enkelt skal ha tilgang til egen skriveflate, inneklima skal være godt, holde tilfredsstillende temperatur og ha luftingsmuligheter. Det skal være muligheter for enkel bespisning og til drikke på hvert enkelt

7

kurs. Enkel bevertning (smørbrød, snitter og lignende) og drikke (kaffe, melk, juice, leskedrikk) skal inngå i kurspakken å hvert enkelt kurs ut over 3 timer. Kurslokalene skal ha tilgang til minimum ordinær overhead med lerret og/eller whiteboard.” 1.3.3 Krav til kompetanse og innhold i kursene

I kravspesifikasjonen heter det at kursholderne skal kunne vise til tilfredsstillende, dokumenterbar kompetanse på hvert enkelt fagområde kurset omfatter. Dersom kursholder ikke har tilfredsstillende kompetanse må det vises til innleid kompetanse eller tilsvarende. I kontrakten mellom Norges Vel (NV) og Innovasjon Norge (IN) heter det: ”NV trekker inn samarbeidspartnere slik det framkommer av tilbudet og slik de finner det behovsmessig nødvendig. NV og den enkelte samarbeidspartner skal etablere skriftlige avtaler seg imellom som skal godkjennes av IN før samarbeidet igangsettes”. Norges Vel har i følge tilbudet inngått samarbeid med noen lærere fra Mære og Val videregående skole, IndPro AS og Eystein Ystad Kunnskaping. Samarbeidet med Ystad ble avsluttet før opplæringa kom i gang. I tillegg har Norges Vel angitt at de ville dra inn foredragsholdere fra lokale banker, patentkontorer, ligningskontorer, virkemiddelapparat etc.

Videre går det fram av kravspesifikasjonene og kontrakten at undervisningsopplegget skal inneholde minimum følgende fagfelt: Økonomi: Kursdeltaker skal settes inn i de grunnleggende og nødvendige økonomiske prinsipper for etablering og drift av en virksomhet med basis i de mest vanlige selskapsformene, herunder: • Etablering og registrering i foretaksregisteret, Brønnøysundregistrene • Selskapsformer, kriterier og betingelser • Regnskap og revisjon, åpningsbalanse • Regnskapsførsel, lover og regler • Budsjett og budsjettering • Kalkulasjon og prissetting • Finansiering, kapital, bank, virkemiddelapparat Marked: Kursdeltaker skal settes inn i de grunnleggende og nødvendige markedsmessige prinsipper, herunder: • Markedsundersøkelser, markeds- og produktanalyser, markedssegmentering • SWOT-analyse, sterke og svake sider • Konkurranseforhold, markedspotensialer • Markedsføring, markedskommunikasjon, presentasjon • Nettverksbygging, informasjon (eks. Vinn, Bedin og lignende), Internetsøk • Kunder, kundekontakt, utstillinger, messer • Salg og distribusjon, distribusjonskanaler

8

Industrialisering og kommersialiseringsprosesser: Kursdeltaker skal gis innsikt i problemstillinger han/hun vil bli involvert i i forbindelse med industrialisering og kommersialisering, slik som: • Produkt- og forretningsideer, utviklingsprosesser • Prototyping, modellering, design, produktbeskrivelser og tegninger • Profilering, kommersialisering, internasjonalisering • Patentering, markedsloven • Råvarer, (under)leverandører, produksjon, produksjonsprosesser- og logistikk • Lisensiering, samarbeidsavtaler produksjon/marked • Pakking, distribusjon, frakt Administrasjon og ledelse: Kursdeltaker skal få en kort innsikt i følgende administrative forhold: • Mål- og målsettinger, forretningsstrategier • Organisasjon, organisasjonsmodeller, ledelse • Personal, personalpolitikk, kompetanseheving, opplæring Forretningsplanen som kursdeltakerne skal lage i løpet av kurset skal minimum inneholde: • En god beskrivelse av forretningsideen • En god beskrivelse av produktene/tjenestene til virksomheten • Markedsmuligheter og – potensialer, evt. markedsundersøkelser • SWOT-analyse, interne og eksterne risikoforhold • Marked og konkurranseforhold, evt. samarbeidspartnere • Etableringskostnader, kapitalbehov og finansiering • Åpningsbalanse og budsjett for første driftsår og min. påfølgende år • Likviditetsbudsjett • Konklusjon

1.4 METODE OG EMPIRISK GRUNNLAG

Før vi startet med innsamling av datamaterialet gikk vi igjennom avtaler og dokumenter knyttet til etablereropplæringa. Dette for å få en oversikt over etablereropplæringa og som supplement til det innsamlede datamaterialet. Datamaterialet ble innsamlet på to måter:

1.4.1 Web-basert spørreskjema til kursdeltakerne

Spørreskjemaet ble sendt per e-post til alle som hadde deltatt på etablereropplæringa. Ikke alle e-mail adressene oppgitt til Norges Vel var riktige, og det var vanskelig å få inn svar. Etter en runde med purrebrev, tok vi derfor en ringerunde til de som ikke hadde svart på spørreskjemaet. Tabell 1.1. viser antall respondenter og deltakere på hvert kurssted.

9

Tabell 1.1. Andel deltakere* og antall som har svart på spørreskjemaet

Stjørdal Meråker Mære Val Grong Totalt

Deltatt Svart Deltatt Svart Deltatt Svart Deltatt Svart Deltatt Svart Deltatt Svart Høst 2005 9 4 0 0 9 1 11 8 0 - 29 13Vår 2006 0 0 12 6 11 6 6 4 11 3 41 19Høst 2006 10 6 0 - 11 6 8 0 13 9 42 21Vår 2007 11 7 0 0 9 5 12 9 14 10 46 31Total 33 17 13 6 43 18 38 21 39 22 165 84

* Som deltakere er regnet de som har deltatt på mer enn en samling, totalt 158 personer. En del av disse har avsluttet kurset underveis. I følge Norges Vel, har totalt har 90 av 112 deltakere de første tre sesongene fullført opplæringa. Rundt halvparten av deltakerne har svart på spørreskjemaet vi sendte ut. Svarene vil derfor kunne bidra til å gi et bilde av hvordan deltakerne oppfattet kursene. Svarprosenten er tilnærmet lik fra alle kursstedene slik at undersøkelsen vil være representativt mht til hvor kurset ble arrangert. Det var vanskeligere å få svar fra de som var med første gangene kurset ble arrangert enn de som var med de to siste gangene. Dessutten var ikke alle ferdige med etablereropplæringa da de svarte på spørreskjemaet. Dette kan påvirke resultatene. Da enkelte av spørsmålene passer best for de som er ferdige med etablereropplæringa, korrigerer vi for dette ved å utelate deltakerne fra vår 2007 ved presentasjon av resultatet. Tabell 1.1. viser også en positiv utvikling med et økende antall deltakere, fra 33 deltakere ved første kursgjennomføring til 46 deltakere ved siste gjennomføring. 66 % kvinner og 33 % menn har svart på spørreundersøkelsen. Etter som deltakerne fordelte seg med ca 60 % kvinner og 40 % menn, er svarprosenten representativ i forhold til kjønn. Ettersom synspunktene fra deltakerne er sentrale i denne evalueringa har vi valgt og knytte behandlingen av resultatene til svarene fra spørreundersøkelsen. I tillegg har vi gjort intervjuer med sentrale personer for å supplere resultatet. 1.4.2 Intervjuer med nøkkelpersoner

For å få et bilde av hvordan Innovasjon Norge har oppfattet kursgjennomføringene, har vi gjort personlige intervjuer med kontaktpersonen for evalueringa, Bjørn Røstum, og koordinator for entreprenørskap ved Innovasjon Norge, Grethe Iversen. I tillegg har vi hatt et personlig intervju med ansvarlig for kursgjennomføringene i Norges Vel, Geir Moe. Vi har også hatt telefonintervjuer med kursansvarlige fra Norges Vel; Gunnar Lindeberg og Kjell-Erik Nordlie. Svarene fra kursansvarlige fra Norges Vel har vært sammenfallende. Kursansvarlige har hatt ansvaret for to kurssted hver, mens Geir Moe har hatt det overordnede ansvaret. Til sammen har de gitt utfyllende informasjon om kursgjennomføringene. Etter som Fylkeskommunen er medansvarlig for etablereropplæringa har vi gjort et personlig intervju med Jorunn Braseth. Hun sitter for øvrig i samarbeidsutvalget for etablereropplæringa sammen med representanter fra Fylkesmannens landbruksavdeling, NAV og kommunene samt Innovasjon Norge og Norges Vel. Vi også hatt personlig intervju med en foreleser fra Mære videregående skole, Tove Hatling Jystad.

10

2 VURDERING AV INNHOLD OG ORGANISERING

Dette kapitlet omhandler innholdet i og organiseringa av etablereropplæringa. Vekten er lagt på hvordan deltakerne vurderte opplæringa, men denne informasjonen er supplert med vurderinger gjort av kursledelsen og andre involverte. Vi begynner med å beskrive de som har deltatt på opplæringa. Deretter diskuteres rekrutteringa og tilgjengeligheten på opplæringa. Hvordan kursene har blitt gjennomført og organisert, samt hvordan deltakerne vurderer dette, blir deretter diskutert. Til slutt tar vi opp innholdet i kurset, samt hvilke krav dette har stilt til deltakernes kompetanse

2.1 DELTAKERNE

Før vi evaluerer utbyttet deltakerne hadde med etablereropplæringa og hva de synes om selve gjennomføringa av kurset, vil vi først presentere forventningene de hadde til kurset før de startet. Figur 2.1 viser hvorfor deltakerne i spørreundersøkelsen valgte å delta på etablereropplæringa og viser hvor mange prosent av deltakerne som er enig og helt enig i gitte påstander. Det framkommer at de fleste av deltakerne startet på etablererkurset siden de ønsket bedre innsikt i det å drive egen virksomhet. Over 70 % var enige i at de ønsket å etablere ny bedrift og kun et fåtall, rundt 15 %, ønsket å utvide en allerede etablert bedrift. Å få økt kunnskap om etablering av en bedrift ser ut til å være viktigere enn å skape seg et nettverk og sosialt møtested i etableringsfasen. Spesielt var behovet for å få økt kunnskap om markedsføring og salg samt regnskap og økonomistyring høyt blant deltakerne på kurset. I tillegg ønsket mange hjelp til å skrive en forretningsplan. En relativt stor del av deltakerne ønsket også å få mer kunnskap om juridiske forhold, om hvordan en får økonomisk støtte til bedriftsetablering, og om finansierig av bedriftsetablering generelt. I underkant av 60 % av respondentene hadde en forretningsidé de ønsket å få undersøkt nærmere. Undersøkelsen viser at rundt halvparten av de som svarte hadde erfaring som næringsdrivende da de begynte på etablereropplæringa, og at ca 65 % av respondentene utviklet en forretningsidé knyttet til tidligere erfaring fra jobb eller næringsvirksomhet. Bort i mot 50 % hadde et ønske om å økt kunnskap om planlegging og organisering av produksjonen. Rundt 40 % ville skape seg et nettverk eller styrke nettverket blant finansieringsytere, offentlige hjelpere og andre etablerere/næringsdrivende og trengte støtte og motivasjon i etableringsfasen. Undersøkelsen viser at rundt 35 % av deltakerne hadde et ønske om mer kunnskap i forhold til etablering av tilleggsnæring i landbruket mens 5 % svarte at de var arbeidsledige og hadde fått tilbud om etablereropplæring av Aetat/NAV. Innovasjon Norge har gjort en grov opptelling i forhold til siste kull, og kommet til at ca 1/3 av deltakerne er rekruttert fra Aetat/NAV, ca 1/3 fra landbruket, og ca 1/3 av deltakerne har annen tilknytning. Dette er ikke sammenfallende med resultatet fra spørreundersøkelsen som viser at gruppa fra Aetat/NAV er forholdsvis lita. Dette kan skyldes at mange fra Aetat/NAV ikke har svart på spørreundersøkelsen eller at de ikke ønsker å oppgi Aetat/NAV som rekrutteringskilde, eventuelt at de i utgangspunktet er rekruttert på annen måte, men deretter har tatt kontakt med Aetat/NAV.

11

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Var arbeids ledig og ble tilbudt etablereropplæring avAetat/NAV

Ønsket å skaffe m eg sam arbeidspartnere til etablering avbedrift

Hadde planer om utvidelse av en bedrift jeg eide ogønsket mer kunnskap om dette

Trengte et sos ialt m øtes ted i etablerings fasen

Hadde etablert en bedrift og ønsket å øke kunnskapenm in på om rådet

Ønsket m er kunnskap om produktutvikling

Ønsket m er kunnskap om hvordan jeg kunne etableretilleggsnæring til landbruket

Trengte s tøtte og m otivas jon underveis i etableringa

Ønsket å skaffe m eg et godt nettverk avetablerere/næringsdrivende

Ville øke m itt nettverk blant finans ieringsytere og offentlige´hjelpere´ til etablerere

Ønsket m er kunnskap om planlegging og organisering avproduks jonen

Ønsket m er kunnskap om finans iering avbedriftsetablering generelt

Hadde en forretnings idé som jeg ønsket hjelp til åundersøke nærmere

Ønsket m er kunnskap om hvordan m an kan fåøkonom isk s tøtte til bedriftsetablering

Ønsket m er kunnskap om juridiske forhold knyttet til det åetablere og drive en bedrift

Ønsket hjelp til å skrive en realis tisk forretningsplan

Ønsket m er kunnskap om regnskap og økonom is tyring

Ønsket mer kunnskap om markedsføring og salg

Hadde planer om bedriftsetablering, og ønsket m erkunnskap om hvordan jeg kunne realisere dem

Ønsket å få bedre inns ikt i det å drive egen virksom het

Figur 2.1 Hvorfor valgte du å delta på etablereropplæring? Andelen som er enig eller helt enig i hver påstand. (N=85)

De fleste av de som har svart på spørreundersøkelsen, har høgskole/universitet eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Kun et fåtall har bare grunnskoleutdanning. De fleste som svarte på spørreundersøkelsen, var i lønnet deltidsarbeid (26 %) eller sjølstendig næringsdrivende (25 %) da de startet på etablereropplæringa. En noe mindre andel var i lønnet heltidsarbeidende (14 %), på trygd/attføring (11 %) eller arbeidsledige (7 %). I tillegg var det får som var heimeværende men ikke registrert arbeidsledige, pensjonister, personer i tidsbegrenset stilling eller studenter. Samlet sett består kursdeltakerne i stor grad av personer med en løs kobling til arbeidsmarkedet, samt personer som allerede er i gang med et etableringsprosjekt eller driver en næringsvirksomhet. Kun en mindre andel hadde fast tilknytning til arbeidsmarkedet i form av lønnet heltidsarbeid.

12

Undersøkelsen viser at de fleste ønsker å få kunnskap om det å starte en ny virksomhet, gjerne basert på tidligere erfaringer fra næringsliv og jobb. Fagområder som er relevante for bedriftsetablering bør derfor ha en sentral plass i kurset.

2.2 REKRUTTERING OG TILGJENGELIGHET

I starten tok rekrutteringsarbeidet mye tid og var mer ressurskrevende enn det Norges Vel hadde beregnet. Etter hvert som at kurset har blitt bedre kjent og mer forutsigbart, har rekrutteringsarbeidet gått lettere. Dette så vi også ut fra det økende antall deltakere for hvert semester kurset ble gjennomført. Norges Vel bruker kommunene aktivt i rekrutteringsarbeidet og sender foldere kommunene kan gi til potensielle deltakere. Kommunene er stort sett positive til etablereropplæringa, men det er en viss variasjon mellom kommunene i forhold til hvor engasjerte de er. Fra og med høsten 2006, bruker Norges Vel også NAV til rekrutteringsarbeidet. Norges Vel brukte mye ressurser på annonsering i avisene i starten, men fant ut at plakater og brosjyrer rekrutterer flere enn annonsene. Etter en diskusjon med Innovasjon Norge ble det derfor trykt opp flere plakater og brosjyrer som blant annet ble sendt ut til NAV og kommunene. Det blir fortsatt annonsert i avisene, men i mindre grad og først og fremst som henvisninger. Figur 2.2. viser hvordan deltakerne som har svart på undersøkelsen har fått kjennskap til etablereropplæringa.

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 %

Norges Vel

NAV/Aetat

Annet

Andreetablerere/næringsdrivende

Tidligere deltakere

Innovas jon Norges / NorgesVels hjem m es ide

Plakat/bros jyre

Innovas jon Norge

Avisannonse

Kom m unen der jeg bor

Figur 2.2 Hvor fikk du kjennskap til etablereropplæringa? (N=85)

De fleste av deltakerne har fått kjennskap til etablereropplæringa fra kommunen de bor i. Dette er i samsvar med det Norges Vel forteller om at de har brukt mye tid og ressurser på å få med kommunene i rekrutteringsarbeidet. Kommunen er som førstelinjetjeneste en sentral rekrutteringskilde med nærkontakt til potensielle nyetablerere. Avisannonse rekrutterte også en del. Norges Vel mener at på grunn av at de trodde avisannonsene rekrutterte få deltakere har de kuttet ned på denne rekrutteringsmetoden. Denne undersøkelsen viser at avisannonsene rekrutterer 13 % av deltakerne. I tillegg rekrutterer Innovasjon Norge en del deltakere. Mange

13

tar kontakt med Innovasjon Norge når de ønsker hjelp til etablering, og Innovasjon Norge forteller at de rekrutterer nye deltakere gjennom samtaler med folk som har tatt kontakt med dem. Norges Vel har rekruttert færrest deltakere direkte til kurset. En lav andel på rundt 6 % ble rekruttert fra NAV/Aetat. Dette kan som nevnt tidligere ha en sammenheng med en lav svarandel fra denne gruppa. Norges Vel mente at plakater/brosjyrer var en viktig rekrutteringskilde, men kun 9 % av deltakerne hadde fått kjennskap til kursene fra plakater eller brosjyrer. Dette kan bety at plakatene og brosjyrene først og fremst distribueres gjennom kommunene og NAV, og at deltakerne allerede hadde fått kjennskap til etablereropplæringa da de så plakaten eller brosjyren. Samme prosentandel hadde fått kjennskap til etablereropplæringa fra Innovasjon Norge/Norges Vel sine heimesider eller hadde hørt om opplæringa fra andre etablerere/næringsdrivende eller tidligere deltakere. Allikevel viser undersøkelsen at 31 % kjente noen som hadde deltatt på etablereropplæringa tidligere. Sjøl om deltakerne hadde fått kjennskap til etablereropplæringa fra andre kilder, kan informasjonen fra andre som har deltatt på opplæringa være viktig pådriver for at deltakerne starter. Kommunen har fram til nå vært den viktigste rekrutteringskilden. Etter hvert som flere har gjennomført kurset vil kanskje tidligere deltakere få økende betydning i rekrutteringsarbeidet. Det kan derfor være viktig å skape gode relasjoner til kursdeltakerne. I følge kontrakten mellom Innovasjon Norge og Norges Vel skulle det arrangeres kurs på fire steder: Stjørdal, Grong, Mære og Val. Kursene har stort sett blitt arrangerte på de planlagte stedene. På grunn av for få deltakere i henhold til kravspesifikasjonen fra Innovasjon Norge ble det ikke arrangert etablererkurs på Grong første semesteret. Våren 2006 var det for lite påmeldte på kursene i Stjørdal. Samtidig ble Elkem Meråker lagt ned. Etableringsopplæringa ble derfor flytta fra Stjørdal til Meråker og gjennomført som kveldskurs og som en del av omstillingsarbeidet ved Meråker utvikling. Det var også en for lite deltaker i forhold til kravspesifikasjonene på Mære og Val siste semester, men kurset ble gjennomført allikevel. Ellers er det i følge Norges Vel noen blindsoner, og det har vært få deltakere fra Mosvik og Leksvik, Lierne og Røyrvik. For å rette opp dette har blant annet Norges Vel gitt tilbud om å holde kurs i Lierne dersom de får nok deltakere. Maksimumsgrensa for reiselengde en vei var satt til 80 km i følge kravspesifikasjonen. I følge undersøkelsen hadde kun en person 80 km i reiseavstand. En deltaker som hadde 75 km å reise en vei overnattet under samlingene. Ellers hadde rundt 25 % av deltakerne mer enn 3 mil for å komme til kursstedet. I figur 2.8. ser vi at de fleste av deltakerne synes reiseavstanden til kursstedene er overkommelige. Innovasjon Norge ønsker en fleksibel ordning hvor etablereropplæringa kan flyttes dersom det oppstår et stort behov en annen plass enn de faste kursstedene. Norges Vel har gjennomført kursene som planlagt, og har laget en fleksibel ordning slik at de kan arrangere kurs også andre steder dersom det blir nødvendig.

2.3 GJENNOMFØRING AV KURSENE OG LOGISTIKK

Norges Vel har stort sett gjennomført kursene innenfor kravene i kravspesifikasjonene med hensyn til antall samlinger og varighet. De har gjennomført kurs en gang på våren og en gang om høsten og hvert kurs har startet med et avklaringsseminar. På avklaringsseminaret presenterte deltakerne forretningsideen sin. De fikk informasjon om arbeidsform, kursprogram, målsettinger og forventninger til egen innstats i etableringsopplæringskursene. Etter avklaringsseminaret har det blitt gjennomført fem samlinger. Undervisninga har stort sett foregått som forelesninger fra kursholderne med PowerPoint presentasjoner, bruk av tavle, diskusjoner, gruppearbeid, eksterne forelesere og presentasjon av lekser ved deltakerne sjøl. Deltakerne har fått utdelt ei mappe med minnepenn, informasjon og mal til

14

forretningsplan og har skrevet under på taushetserklæring slik at de skal føle seg trygge ved presentasjon av ideen sin. Alt av oppgaver og heimelekser har vært relatert til egne forretningsplaner og deltakerne presenterer forretningsplanen for de andre to ganger i løpet av kurset. Deltakerne får dermed trening i å presentere. Kursdeltakerne har fått tilbud om to timer individuell veiledning mot slutten av kursene. Ikke alle har benyttet seg av tilbudet. Kursholderne har brukt nettstedet som Norges Vel har utvikla på heimsida si til veiledning og presentasjon av kursmaterialet og materiale til forelesninger. Hver enkelt deltaker kan logge seg inn og sende inn tekst til kursholdere uten at andre har tilgang til denne. I tillegg er det et åpent område hvor alle som registrerer seg som bruker får tilgang. Figur 2.4 viser imidlertid at web-sida har vært lite benyttet av kursdeltakerne, noe som bekreftes av kursholderne. Ved siste samling presenterer deltakerne forretningsplanen sin for et panel bestående av representanter fra Innovasjon Norge, lokal bank og næringsapparatet i kommunene eller liknende. Her får deltakerne tilbakemelding og råd til videre arbeid og realisering av forretningsplanen. Alle forretningsplaner blir levert inn til Innovasjon Norge etter kurset. Samarbeidsutvalget, bestående av representanter fra FK, FMLA, Innovasjon Norge, kommunene og Norges Vel, har hatt minst ett møte i året og kommet med råd og veiledning for videre gjennomføring av kursene. De var ikke med i prosessen med å formulere kravspesifikasjonen, men denne er bygget på tidligere samarbeid mellom disse partene når det gjelder etablereropplæring. Gruppa ønsker å være mer med i prosessen nå når avgjørelsene for de neste årene skal gjøres. I vurderinga om hvordan deltakerne synes selve opplegget har vært, viser vi til figur 2.3. som angir hvilken nytteverdi deltakerne har hatt av de ulike delene av kurset.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Etablereropplæringa settunder ett

Veiledningen mellomsamlingene

Samlingene påEtablereropplæringa

Avklaringsseminaret

Figur 2.3 Hvordan vil du totalt sett vurdere nytteverdien av Etablereropplæringa? Andel som har svart stor eller svært stor nytteverdi (N=85)

Figur 2.3. viser at rundt 85 % av deltakerne synes etablereropplæringa generelt har hatt stor nytteverdi. Spesielt synes de at selve samlingene på etablereropplæringa har hatt stor verdi. Færre mener veiledningen mellom samlingene har vært nyttig. Dette kan ha en sammenheng med behovet hver enkelt har hatt for veiledning. Veiledningen mellom kursene har stort sett foregått gjennom Websida til Norges Vel, e-post og telefon. Rundt 30 % synes avklaringsseminaret hadde stor nytteverdi. Avklaringsseminaret var i utgangspunktet ment som et ”utsilingsseminar” hvor de som ikke var motiverte eller hadde god nok forkunnskap

15

skulle siles bort og ikke få tilbud om å fortsette på etablereropplæringa. Etter som rekrutteringsarbeidet ble mer ressurskrevende og vanskeligere enn det Norges Vel hadde medregnet, ble fokuset rettet mot å få med nok deltakere heller enn å sile bort noen. Hver enkelt avgjør sjøl om de ønsker å fortsette med etablereropplæringa etter avklaringsseminaret, og de fleste gjør det. Dette har kanskje ført til større sprik i gruppene med tanke på motivasjon og forkunnskap. Avklaringsseminaret fungerer i dag som et informasjonsseminar hvor deltakerne får en oversikt over etablereropplæringa og testet motivasjonen og kunnskapen sin. Ettersom kun et mindretall mener avklaringsseminaret hadde stor verdi, kunne dette seminaret ha blitt gjennomført på en annen måte eller vurderes å bli kuttet ut. For eksempel kunne informasjonen om etablereropplæringa ute på nettsida til Norges Vel og Innovasjon Norge inneholdt temaene som tas opp på avklaringsseminaret. Eventuelt hadde et spørreskjema på heimsidene gjort det mulig for potensielle deltakere å teste ut om de bør være med. Det samme spørreskjemaet kunne vært i brosjyrene som deles ut. Kommunene kunne også ha spilt en større rolle i forhold til å avklare i forkant om kurset passer i forhold til den enkelte deltakers behov og ønsker. Ressursene satt av til avklaringsseminaret kunne dermed blitt brukt til den ordinære delen av etablereropplæringa. Figur 2.4. viser hvilken erfaring deltakerne har hatt med etablereropplæringa. De fleste i undersøkelsen synes de fikk konstruktiv tilbakemelding på egne etableringsplaner, og i underkant av 80 % mener de fikk god veiledning i utarbeidelse av egen forretningsplan.

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Jeg brukte webs ida som var utviklet for kurset flittig

Jeg gjorde konkrete endringer i etableringsplanenesom følge av deltakelsen på Etablereropplæringen

Jeg arbeidet aktivt m ed egen etablering m ellomsam lingene

Jeg fikk god veiledning i utarbeidelse av egenforretningsplan

Jeg fikk kons truktiv tilbakem elding på m ine egneetableringsplaner

Figur 2.4 I hvilken grad er følgende beskrivende for dine erfaringer med Etablereropplæringa? Andelen

som svarer i stor grad (lys) og i svært stor grad (mørk). (N=83)

Over 60 % synes de sjøl arbeidet aktivt med egen etablering mellom samlingene. Litt over 40 % gjorde konkrete endringer i etableringsplanene som følge av deltakelse på etablereropplæringa. Kun 20 % av deltakerne brukte websida som var utvikla for kurset flittig. Dette nevnte også de kursansvarlige. En grunn til dette kan være at noen hadde mangel på adgang til bredbånd eller PC, eller mangel på kunnskap om bruk av data eller Internet. Men Norges Vel tror ikke utleie av PCer til undervisninga vil løse problemet, da de frykter at fokuset på undervisninga blir vridd mot opplæring av bruk av PC. Et annet argument er at

16

dersom en skal kunne etablere bedrift i dag er en avhengig av PC og Internet. Dette problemet vil kanskje bli mindre etter hvert da en ser at heime-PC blir stadig mer vanlig. Innovasjon Norge mener at grunnleggende PC-kunnskaper bør være en forutsetning for deltakelse på etablereropplæring. En mulig løsning kan være at potensielle deltakere på etablereropplæring som mangler slike kunnskaper, gjennomfører et av NAVs ordinære datakurs før de starter etablereropplæringa (Datakortet). Figurene 2.5. til 2.8. viser hvordan deltakerne synes opplæringa har fungert når de ser den under ett. De fleste synes det var en god balanse mellom forelesningene og aktivisering av deltakerne. En del synes det ble for mye forelesninger men kun et fåtall synes det ble alt for mye forelesning på bekostning av aktivisering av deltakerne. Heller ikke mange synes det ble for mye aktivisering av deltakerne. I et av de åpne spørsmålene av spørreskjemaet har flere svart at de kunne tenke seg å jobbe mer sjølstedig med forretningsplanene på samlingene. En av deltakerne mener at det burde vært lagt til rette for egen aktivitet eller gruppearbeid for å kunne holde konsentrasjonen en lang dag. Det er også et ønske om å lære presentasjonsteknikk for å lære seg å selge ideen sin.

God balanse mellom forelesninger og aktivisering av

deltakerne72 %

Litt for mye forelesninger

19 %

Alt for mye forelesninger og for

lite aktivisering av deltakerne

4 %Litt for mye

aktivisering av deltakerne

4 %

Alt for mye aktivisering av

deltakerne og for lite forelesninger

1 %

Figur 2.5 Hvordan var balansen mellom forelesninger og aktivisering av deltakerne?

17

Passe omfang73 %

Alt for lite omfattende - jeg har

fortsatt store opplæringsbehov

4 %

Litt for lite omfattende

12 %

Alt for omfattende4 %

Litt for omfattende7 %

Figur 2.6 Hvordan var omfanget av opplæringa sett i forhold til dine behov?

De fleste synes at omfanget av opplæringa var passe i forhold til egne behov. Enkelte mener at opplæringa var litt for lite omfattende mens andre mener det ble litt for omfattende. Dette kan ha en sammenheng med at deltakerne hadde ulike utgangspunkt og behov da de startet på etablereropplæringa. Et fåtall synes opplæringa er altfor omfattende eller alt for lite omfattende. Rundt halvparten av deltakerne i undersøkelsen mener nivået på undervisninga var akkurat passe. I underkant av 30 % synes at enkelte deler av opplæringa gikk for fort fram eller var for vanskelig, men ingen synes at store deler av opplæringa var for vanskelig. Enkelte synes at noen deler av opplæringa ble for omstendelig og lett, mens noen få mener store deler av opplæringa ble for omstendelig. Etter som bakgrunnen og forkunnskapene til deltakerne var forskjellige, er det naturlig at undervisninga blir for lett for noen av deltakerne samtidig som at andre synes det blir for vanskelig. En av deltakerne synes at det ble lagt for lite vekt på de som hadde mer omfattende forretningsideer. De hadde flere spørsmål som ikke ble besvart. En annen mener at dersom en av deltakerne har mye kompetanse på en del av undervisninga burde denne personen bli fristilt på denne delen.

18

Nivået var akkurat passelig for min del

54 %

Noen deler av opplæringa ble for omstendelig og lett

12 %

Store deler av opplæringa ble for omstendelig og lett

for meg7 %

Noen deler av opplæringa gikk for

fort f ram/var for vanskelig

27 %

Store deler av opplæringa gikk for

fort f ram/Var for vanskelig

0 %

Figur 2.7 Hvordan var nivået på undervisninga?

Tilbudet om individuell veiledning

var for begrenset27 %

Tilbudet om individuell veiledning var mer omfattende

enn jeg hadde behov for

6 %

Det var passe omfang på tilbudet

om individuell veiledning

67 % Figur 2.8 Hvordan var omfanget av individuell veiledning sett i forhold til dine behov?

19

67 % var fornøyd med omfanget av individuell veiledning. 27 % av deltakerne i undersøkelsen svarte at tilbudet om individuell veiledning var for begrenset i forhold til behovet de hadde. Ut fra den kvalitative delen av spørreundersøkelsen kommer det fram at enkelte deltakere etterlyser mer individuell oppfølging i forhold til ulike behov. Enkelte mener at kurslederne bør fokuserer mer på talentene i hver enkelt av deltakerne. Flere av deltakerne kunne tenke seg mer individuell hjelp til økonomiske vurderinger. Norges Vel mener at de har gjort det klart at deltakerne kan ta kontakt med dem når som, men at det er viktig at de lærer seg å ta initiativet sjøl når de trenger hjelp. Enkelte av deltakerne mener at det burde vært lagt mer vekt på arbeidsprosessen mellom samlingene, og at deltakerne kunne bidratt hos hverandre og at heimeoppgavene ikke kun omfatte egen forretningsplan. Noen få mente at tilbudet var større enn det de hadde behov for. For Innovasjon Norge er det viktig at deltakerne trives og har det bra mens de er på etablererkurset og stiller krav til organiseringa utenom selve undervisninga, som teknisk hjelpemidler, mat, trivsel og det sosiale. Figur 2.9. viser hva deltakerne synes om lokalisering og trivsel på etablereropplæringa.

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

Jeg følte jeg kunne snakke fritt og åpent påEtablereropplæringen

Det var god s tem ning på sam lingene

Det var et godt tilbud av m at og drikke/kantine påkurss tedet

Kursm ateriellet var inform ativt og godt

Vi hadde tilgjengelig det tekniske uts tyret vi haddebehov for

Lokalene var tils trekkelig rom s lige m ed god plass tilde aktivitetene vi skulle gjennom føre

Lokalene hadde godt inneklim a (tem peratur,luftem uligheter)

Lokalitetene ga gode arbeids forhold under kurset

Tidspunktene for oppstart og avs lutning passet godti forhold til transport til og fra kurss tedet

Reiseavs tanden til kurss tedet var overkom m elig

Figur 2.9 Hva mener du om lokaliseringen og organiseringa av etablereropplæringa? Andelen som

svarer enig (lys) og helt enig (mørk). (N=84) De fleste gitte argumenter mht lokaliteter og trivsel har høye score. Nesten alle mener at det var god stemning på samlingene og at de følte at de kunne snakke fritt og åpent. Norges Vel legger vekt på å skape et godt miljø på kursene. En del kursdeltakere kommer med prestasjonsangst og ”hevede skuldrer”. Norges Vel satser på det sosiale spesielt i starten. Det å skape et godt miljø, trygghet og personlig oppbygging blir ansett som spesielt viktig. Kurslederne oppfordrer til samspill og samarbeid i gruppa. De synes sjøltilliten til deltakerne endrer seg fra første samling til de legger fra forretningsplanen for panelet siste dag. De fleste synes også at lokalitetene ga gode arbeidsforhold, var tilstrekkelig romslige, og at

20

tilgjengeligheten på det tekniske utstyret var bra. Norges Vel leier lokaler ved de videregående skolene på de fire stedene kursene holdes. De får derfor tilgang til teknisk hjelpemidler og lokaler som er tilegna undervisning. Undervisninga på Gong har for øvrig blitt flyttet til Vertshuset. Kurslederne mener at ved enkelte av skolene var kurslokalitetene en utfordring, men at skolene stort sett vært imøtekommende for å få på plass det praktiske. Over 80 % av deltakerne mener at det var et godt tilbud av mat og drikke. De videregående skolene har kantine, og Norges Vel serverer lunsj. De har delt opp dagen med matpauser og serverer blant annet frukt og sjokolade. Deltakerne var også stort sett fornøyde med kursmateriellet som ble delt ut. Kurset har foregått på dagtid. I forhold til transport fra og til kursstedet, synes deltakerne at tidspunktene for oppstart og avslutning passer godt. Undersøkelsen viser at noen synes det ble for lange dager at de kunne ønske seg kortere dager og flere samling. Kurset på Meråker ble for øvrig gjennomført på kveldstid for å legge til rette for deltakerne som var i arbeid. Kurslederen ved Meråker forteller at det kan være vanskelig å motivere kursdeltakerne om kvelden da de gjerne har hatt en lang dag på jobb. Samtidig gir kveldsundervisning muligheten for folk i fulltidsstillinger å delta. I følge Fylkeskommunen burde det vært overnatting, som evt. kunne ha blitt dekt opp av de regionale fondene. De mener at det å skape seg nettverk er en viktig del av etablereropplæringa, og at dette gjerne skjer lettere dersom deltakerne er samlet om kveldene etter undervisninga. Dette ville også redusert eventuelle problemer knyttet til reiseavstand. Imidlertid skal en ikke se bort fra at et kursopplegg med overnatting også kan være vanskelig å delta på for enkelte deltakere, spesielt de som driver gård og kvinner med små barn. Innovasjon Norge oppgir at de bevisst har valgt å gjennomføre kursene uten overnatting, både av kostnadsmessige hensyn og for å lette gjennomføringen for deltakere som ikke har anledning til å overnatte. Stort sett var deltakerne godt fornøyde med lokalitetene. Dette kan være ulikt mellom skolene. En nærmere analyse viser at deltakerne i Grong var mindre fornøyd med lokalene enn de øvrige. Deltakerne på Meråker og på Mære var aller mest fornøyd med lokalene som ble brukt. Når det gjelder inneklima spesielt, er det en mindre andel (rundt 60 %) av deltakerne som er godt fornøyd med dette. Det er særlig på Grong og på Mære deltakerne er noe misfornøyde med inneklimaet, men generelt får dette dårligere vurdering på alle kursstedene. I tilbudet til Norges Vel inngår også et opplegg for oppfølging av deltakerne etter at etablereropplæringa er ferdig. De har oppfattet et behov for både individuell og en mer kollektiv, sosial oppfølging blant en del av deltakerne, spesielt i Ytre Namdal. De foreslår å lage inspirasjonssamling en til flere ganger i året i samarbeid med bankene samt en individuell oppfølging hvor de knytter deltakerne til nettverkene sine. Et annet forslag er en sjette samling etter siste samling med oppsummering av eventuelle endringer deltakerne har gjort etter råd fra panelet eller hjelp til realisering av planene. Så langt tilbyr ikke Norges Vel oppfølging etter avsluttet etablereropplæring. Innovasjon Norge har et eget opplegg med etablerergrupper som deltakerne kan delta på etter kurset. Dette er blandede grupper med deltakere fra Etablereropplæringa og Alkymisten samt folk som allerede har etablert en virksomhet. Innovasjon Norge mener sjøl at de har utdannet coacher med spisskompetanse på gruppe-coaching til etablerergruppene og at det vil være lite aktuelt å bruke Norges Vel på dette. Undersøkelsen viser at rundt halvparten mener de har behov for oppfølging eller veiledning etter avsluttet etableringsopplæring. Figur 2.10. viser en fordeling av de som har fortsatt i etablerergruppe eller ønsker/ønsker ikke å gjøre det etter etablereropplæringa. Utvalget vi har med i figuren, er de som har fullført etablereropplæringa. 11 % av de som er med i undersøkelsen har fortsatt i ei etablerergruppe etter kursavslutning. En stor gruppe på 31 % kunne tenke seg å være med på ei etablerergruppe. Det tyder derfor på

21

at det er et stort behov for oppfølging etter at deltakerne er ferdige på etablereropplæringa. 26 % synes ikke dette er nødvendig eller kunne ikke tenke seg å fortsette i ei etablerergruppe og 15 % fikk tilbud om å delta i ei gruppe men takket nei. Spørreundersøkelsen viser at en del kunne tenke seg noen de kunne tatt kontakt med etter etablereropplæringa for hjelp videre. Enkelte framhever at de kunne tenke seg et sted de kunne henvende seg til for å få raskt svar etter kurset. Flere kunne tenke seg en samling av gruppa de tok etablereropplæringa sammen med i etterkant av kurset. De vil høre hvordan det har gått med de andre og få en oppfølging i samhandling med de andre. Noen synes nettverket de fikk gjennom etablereropplæringa var verdifullt, og ønsker samlinger for å opprettholdet nettverket. Enkelte poengterer at de kunne tenke seg å være med i ei etablerergruppe som kunne reist på messer og forelesninger sammen og utvekslet erfaringer. Noen kunne tenke seg å få mer veiledning seinere, når de har jobbet mer med planen og skal gå videre med søking av midler til gjennomføring og utvikling av virksomheten. Tema deltakerne ønsket mer av i etterkant av kurset var bl.a. import, regnskap, produktutvikling, industrikunnskap, lover og regler, salg og markedsføring, finansiering og markedsanalyser og økonomi.

Ja11 %

Nei, f ikk tilbud men takket nei

15 %

Nei, men jeg kunne tenke meg å være

med31 %

Nei, det er ikke noe for meg

26 %

Nei, annet17 %

Figur 2.10 Har du etter avslutning av etablereropplæringa fortsatt i ei etablerergruppe? (N=53)

2.4 KRAV TIL KOMPETANSE OG INNHOLD I KURSENE

Innovasjon Norge stiller krav til kompetanse hos kurslederne i Norges Vel. Kursansvarlige i Norges Vel har en god faglig bakgrunn innen forretningsdrift, marked og organisering og har tidligere vært involvert i enge bedriftsetableringer. De har jobbet med opplæring og kjenner til hvilke utfordringer etablerere vil komme til å møte. I etablereropplæringa i Nord-Trøndelag har kursansvarlige sjøl undervist i markedsføring, salg og økonomi samt organisasjonsformer. Geir Moe har fungert som koordineringsansvarlig og steppet inn ved behov. De to andre kursansvarlige fra Norges Vel har vært ansvarlig for to regioner hver. To av kursene har gått parallelt slik at kurslederne har hatt muligheten til å være med på alle samlingene. Geir Moe og en av de kursansvarlige har hatt ansvaret for avklaringsseminaret.

22

Norges Vel har i tillegg til å undervise sjøl engasjert lokale regnskapsfirma, skatteetat, forretningsfolk/etablerere, reklamebyrå etc. I starten var det en del jobb å få på plass de eksterne foreleserne, og det hendte at de ikke dukket opp. I dag har Norges Vel etablert en fast kjerne eksterne forelesere som utgjør rundt 80 % av alle eksterne forelesere. Norges Vel skriver kontrakter med de eksterne foreleserne, og mener at samarbeidet med de eksterne foreleserne fungerer bra nå. Enkelte av de eksterne foreleserne skriver ut faktura mens andre stiller opp for sin egen del. I tillegg til de eksterne innleide foreleserne, foreleser Innovasjon Norge blant annet om hvilke støtteordninger de har for etablerere. Enkelte lærere fra de videregående skolene samt ansatte ved IndPro AS var med i tilbudet fra Norges Vel og har forelest innen tema de jobber med. IndPro AS har undervist i produksjon og produksjonsutvikling. To-tre lærere fra to av de videregående skolene har vært involverte i undervisninga. I følge en av lærerne ved den videregående skolen, har samarbeidet med Norges Vel stort sett fungert bra, men de føler at kompetansen de sitter med ikke blir brukt i så stor grad som den kunne. Dette kan være et kostnadsspørsmål hos Norges Vel da de må betale skolene for kjøp av timer. Læreren håper at det blir satt av mer penger slik at de kan bli mer involverte. Læreren poengterer at det er positivt at Norges Vel er med på hele undervisningsopplegget. De stiller spørsmål på de rette tingene. Dette samsvarer med det både Fylkeskommunen og Innovasjon Norge mener om at bruk av lærerne er med å heve kompetansen på skolene. Fylkeskommunen hadde ønsket at den videregående skolen etter hvert hadde overtatt driften av etablereropplæringa. Imidlertid er det vanskelig å tenke seg at Norges Vel skal promotere en slik rolle, siden de videregående skolene i neste omgang vil kunne bli ”konkurrent” til Norges Vel. Norges Vel oppgir at skolenes timeplaner har gjort det vanskelig å få planene i etablereropplæringa til å passe til timeplanen til lærerne. Det har også vært forsøkt å bruke noen lærere som ikke fungerte på grunn av at de var for teoretiske. Norges Vel mener det er bedre for undervisninga å bruke eksterne forelesere som er praktikere. De lærerne de bruker i dag fungerer godt og har praktisk bakgrunn. Dette gjelder også de som er tilknyttet en videregående skole. Engasjement av kursholdere fra de videregående skolene handler både om kompetanse og kapasitet. Figur 2.11 under viser hvordan deltakerne synes etablereropplæringa har fungert med tanke på kompetansen til kursansvarlige og forelesere og gjennomføring av de ulike kursdelene. De fleste synes gjennomføringa av de tematiske samlingene har fungert godt eller svært godt, og mange mener sammensetningen av det faglige innholdet totalt sett har vært bra. Videre er deltakerne stort sett fornøyde med kompetansen og kvaliteten til både de faste kurslederne og innleide innledere. Norges Vel mener de innleide foreleserne gir praktisk og nyttig informasjon om hva en bør tenke på når en etablerer en bedrift. Noen av de som ikke var fornøyde med foreleserne mente at de la fram stoffet på en kjedelig måte, at enkelte av de eksterne foreleserne var mest opptatt av å reklamere for egen bedrift eller at de eksterne foreleserne burde representerer flere typer bedrifter. En av deltakerne i spørreundersøkelsen etterlyser flere kvinnelige gründere som foredragsholdere. Blant annet er Fylkeskommunen er opptatt av at kurslederne tar hensyn til kjønnsperspektivet og likestilling. Støtten til de andre deltakerne har også vært sentral. Norges Vel har jobbet for å skape trygghet og åpenhet blant deltakerne og mener at deltakerne har vært flinke til å støtte hverandre. I den åpne delen av undersøkelsen framhever noen av deltakerne at det beste med kurset var å være sammen med andre i samme situasjon som seg sjøl og den støtten deltakerne gav hverandre. Det at gruppene har vært sammensatte med ulik bakgrunn, kompetanse og motivasjon har vært en utfordring for kursholderne samtidig som at det har bidratt til gode diskusjoner. Det inspirerer til kreativitet og deltakerne har gitt hverandre gode råd og støtte.

23

Til tross for at få følte de fikk stort utbytte av avklaringsseminaret, synes rundt 60 % at selve gjennomføringa av det var bra. Flere synes forhåndsinformasjonene om etablereropplæringa ikke var god. Dette betyr at deltakerne sannsynligvis kunne tenke seg mer informasjon om kursene før avklaringsseminaret. Rundt 40 % er fornøyd med veiledningen mellom samlingene. Dette kan som tidligere nevnt ha en sammenheng med ulike behov for veiledning.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100%

Støtten i de andre deltakerne

Kvaliteten på de innleide innlederne

Kompetanse og fagkunnskap blant kurslederne/veilederne

Sammensetningen av det faglige innholdet totalt

Veiledning mellom samlingene

Gjennomføring av de tematiske samlingene

Gjennomføringen av avklaringsseminaret

Forhåndsinformasjon om Etablereropplæringa

Figur 2.11 Hvordan mener du etablereropplæringa har fungert i forhold til følgende? Andel som har svart Godt eller Svært godt. (N=85)

Vi viste i avsnitt 2.1. forventningene deltakerne hadde til etablereropplæringa før de startet. I figur 2.12. viser vi hvordan deltakerne syntes etablereropplæringa fungerte gitt de forventningene de hadde. Vel 80 % synes de har fått bedre innsikt i å drive egen virksomhet etter å ha vært på etablererkurs. Halvparten av disse mener at etablereropplæringa hadde bidratt i svært stor grad. Spesielt synes deltakerne at de har fått styrket personlig kompetanse. Over 70 % synes etablereropplæringa har bidratt til at de har fått utviklet en realistisk forretningsplan. Etter som økt kompetanse samt å skrive en forretningsplan var de viktigste målene deltakerne hadde før de startet på etablereropplæringa, jfr. figur 2.1., tyder det på at har Norges Vel har lyktes på de faglige områdene av kurset. Deltakerne synes at etablereropplæringa har bidratt til å øke kunnskapen deres om finansiering av bedriftsetablering generelt og om hvordan en skal få økonomisk støtte til etableringen. Innovasjon Norge har sjøl vært forelesere på kursene og representanter fra lokale banker og det kommunale hjelpemiddelapparatet har vært innleide forelesere. Deltakerne har derfor hatt direkte kontakt med de som bidrar til økonomisk støtte. Norges Vel har også leid inn flere forelesere fra næringslivet. Disse har bidratt til å gi et realistisk bilde av det å starte og drive egen virksomhet. De innleide foreleserne fra næringslivet i kombinasjon med undervisninga fra Norges Vel har kanskje gitt deltakerne mer kunnskap om markedsføring og salg, som har fått forholdsvis høye score hos deltakerne, på rundt 60 %. Kursholderne fra Norges Vel forteller at deltakerne kjenner godt til det lokale markedet, og har gitt hverandre råd i forhold til disse temaene.

24

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %

At jeg har skaffet m egsam arbeidspartnere til

etablering av bedrift

At jeg har s tyrket m ittnettverk blant

finans ieringsytere og

At jeg har fått m er kunnskapom produktutvikling

At jeg har fått m er kunnskapom planlegging og

organisering av

At jeg har fått utviklet et godtog nyttig nettverk av andre

etablerere/næringsdrivende

At jeg hadde et sos ialtm øtes ted i etablerings fasen

At jeg har fått m er kunnskapom regnskap ogøkonom is tyring

At jeg har utviklet s terkereselvtillit

At jeg har fått bedre inns ikt ijuridiske forhold knyttet tildet å etablere og drive en

At jeg fikk s tøtte ogm otivas jon uunderveis i

etableringa

At jeg har fått m er kunnskapom m arkeds føring og salg

At jeg har utviklet m eg somperson

At jeg har fått m er kunnskapom hvordan m an kan få

økonom isk s tøtte til

At jeg har fått m er kunnskapom finans iering av

bedriftsetablering generelt

At jeg har utviklet enrealis tisk forretningsplan

At jeg har s tyrket m inpersonlige kom petanse

At jeg har fått bedre inns ikt idet å drive egen virksom het

Figur 2.12 Sett i ettertid, i hvilken grad har etablereropplæringa bidratt til følgende: Andelen som svarer i stor grad (lys) og i svært stor grad (mørk). (N=85)

Sjøl om de færreste startet på etablereropplæringa for å få motivasjon og støtte i etableringsfasen, har rundt 60 % svart at etablereropplæringa har bidratt til å utvikle deltakerne som person og at deltakerne har fått støtte og motivasjon. Over 50 % synes de har

25

fått økt sjøltillit etter deltakelse på etablereropplæringa. Norges Vel forteller at flere av deltakerne vegrer seg spesielt for siste dagen, men gjennom flere presentasjonsrunder med tilbakemeldinger bygges sjøltillitt og personlig vekst. Rundt 55 % synes de har fått bedre innsikt i juridiske forhold og regnskap og økonomistyring. I følge Norges Vel var behovet for mer undervisning rundt regnskap og økonomi stort og de har gradvis økt dette temaet slik at det tas inn tidligere i prosessen og i flere deler av undervisninga. Ved siste gjennomføring av etablereropplæringa ble økonomi introdusert allerede på avklaringsseminaret hvor potensielle deltakere fikk beskjed om at de må regne med å jobbe med økonomi gjennom hele kurset. Allikevel ønsker fortsatt deltakerne mer vektlegging på økonomi og Norges Vel hevder det er et umettelig behov på området. Det hadde derfor vært behov for en ekstra samling for å øke den økonomiske delen ytterligere. Eventuelt kunne ressursene som i dag brukes til avklaringsseminaret blitt omdisponert til å øke trykket på økonomidelen. For enkelte av deltakeren kunne det vært bedre å få vite hvor regnskapstjenestene kan kjøpes slik at ressursene kunne blitt brukt på andre områder. Fokus kan da rettes mot hvordan en benytter seg av regnskapsinformasjon. I underkant av 50 % synes etablereropplæringa har bidratt til å gi deltakerne et sosialt møtested i etablererfasen og at de har fått utvikla et nyttig nettverk med andre etablerere. Etablereropplæringa bidro derfor i større grad som et sosialt møtested enn det deltakerne hadde forutsatt. I følge Innovasjon Norge var det å skape et sosialt møtested en viktig del av etablereropplæringa. Det å kunne tilpasse fagområdene til brukerne ved å ta inn nye tema og nedprioritere andre er viktig, mener både Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Ut over ei gitt ramme må kursholderne kunne ta signalene til deltakerne og tilpasse undervisninga til gruppa. Etablererne må stå i sentrum. Ut fra undersøkelsen kommer det fram at enkelte deltakere kunne ønske at kurslederne hadde gått mer i dialog med deltakerne og rettet undervisninga til behovene deltakerne har. Norges Vel mener at de har forsøkt å tilpasse undervisninga, men at de må følge kravet om de faglige temaene som skal gjennomgås fra kravspesifikasjonene. Blant annet har Norges Vel blitt enig med Innovasjon Norge om å nedprioritere den delen som går på patentering og lisensiering til fordel for grunnleggende økonomisk forståelse og markedsanalyser da fåtallet av deltakerne har hatt en ide om å utvikle nye produkt eller tjenester. Et par av deltakerne savner design og produktutvikling i undervisninga, og Innovasjon Norge har diskutert å få inn design og internasjonalisering som en del av undervisninga. Figur 2.13. viser hvordan kursholderne i etablereropplæringa har bidratt på ulike områder. Nesten alle av de som har svart på spørreundersøkelsen, synes kursholderne har ledet opplæringa på en god måte og gitt deltakerne generell kunnskap om å starte og drive bedrift. Videre synes de fleste at kursholderne har gitt deltakerne sjøltillit og tro på at de skal kunne skape en egen bedrift samt motivasjon for arbeidet videre. Mange føler også at kursholderne har gitt dem råd om hvor de kan skaffe nødvendig informasjon og har stilt kritiske spørsmål om etableringsprosjektene. I underkant av 60 % synes de har fått hjelp fra kursholderne til å skrive forretningsplan og rundt halvparten av deltakerne i undersøkelsen har fått råd om aktiviteter de bør gjennomføre i etableringsprosessen fra kursholderne. I overkant av 40 % mener at kursholderne har skaffet deltakerne kontakter til folk som kan hjelpe dem eller bidratt til å løse eventuelle konflikter i deltakergruppa. Et par personer mener at de ble provoserte av deltakere som alltid tar styringa, og at kurslederne må bli flinkere til å la alle slippe til orde. En annen person mener at kurslederne burde fortalt deltakerne hvor de kan få gratis/billig og god hjelp etter etablereropplæringa. Kurslederne mener at det er viktig å være

26

til stede under samlingene, da praktiske problemer ofte oppstår eller dersom en ekstern kursleder ikke møter opp. Videre kunne samtlige kursledere tenke seg å fortsette med å holde kurs de neste to årene. De synes det er artig og inspirerende å jobbe med ulike folk som kommer med spennende ideer.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Bidratt til å løseeventuelle konklikter i

deltakergruppa

Skaffet m eg kontakt m edpersoner/organisas joner

som kan hjelpe m eg i

Gitt råd om aktiviteter jegbør gjennom føre i

etableringsprosessen

Hjulpet m eg m ed å skriveforretningsplan

Stilt kritiske spørsm ålvedrørende m itt

etableringspros jekt

Gitt råd om hvor jeg kanskaffe nødvendiginform as jon eller

Gitt m eg m otivas jon til åarbeide videre

Gitt m eg selvtillit og tro påat jeg kan skape egen

bedrift

Gitt m eg generellkunnskap om å s tarte og

drive bedrift

Ledet opplæringa på engod m åte

Figur 2.13 I hvilken grad har kursholderne på Etablereropplæringa bidratt på følgende områder? Andelen som svarer i stor grad (lys) og i svært stor grad (mørk). (N=84)

27

3 OPPNÅDDE RESULTATER

Innovasjon Norge ønsket at den nye satsinga på etablereropplæring skulle bidra til å få nye etablerere over hele fylket. Å få lagd flest mulig realistiske forretningsplaner er derfor et sentralt mål de ønsker å nå. Men samtidig poengterer de at det viktigste er at deltakerne er fornøyde. Dersom de ikke kommer ut med en realistisk forretningsplan de kan fortsette med, er det viktig å vise til at de har forsøkt. Det er også et positivt resultat når deltakere ser at planen deres ikke vil fungere og dermed skrinlegger prosjektet eller endrer kurs. Innovasjon Norge arkiverer alle forretningsplaner og mener at kvaliteten fram til nå har vært varierende, men stort sett bra. Et annet mål Innovasjon Norge håper å nå, er at deltakerne får trening i å presentere forretningsideen sin og senket terskelen for å henvende seg til kommunen, Innovasjon Norge og bankene i ettertid.

3.1 FORRETNINGSPLANER

Figur 3.1. viser hvor mange av deltakerne i spørreundersøkelsen som har utarbeidet forretningsplan i løpet av etablereropplæringa. Svarene fra deltakerne som fortsatt er under opplæring, eller som ikke fullførte opplæringa, er ikke tatt med.

Ja, jeg hadde utarbeidet en ferdig forretningsplan da

jeg avls luttet Etablereropplæringa

62 %

Jeg hadde delvis utarbeidet

forretningsplan under opplæringa,

og har s luttført den i ettertid20 %

Jeg har en påbegynt, m en ikke helt ferdig

forretningsplan18 %

Jeg har ikke skrevet forretningsplan

0 %

Figur 3.1 Har du utarbeidet forretningsplan i løpet av etablererskolen? (N=52)

62 % av deltakerne har utarbeidet en ferdig forretningsplan i løpet av etablereropplæringa og 20 % var delvis ferdig med planen og har sluttført den i ettertid. Dette kan skyldes at den siste samlinga ga råd om endringer i forretningsplanen som gjorde at deltakerne måtte jobbe med den i etterkant. 18 % av deltakerne har en påbegynt men ikke ferdig forretningsplan. Ingen av de deltakerne som har fullført, oppgir å ikke ha skrevet forretningsplan i løpet av etablereropplæringa. Ut fra dette kan en si at målet om å få ferdig flest mulige forretningsplaner er delvis nådd. En relativt betydelig andel (38 %) oppgir at de ikke hadde en

28

ferdig forretningsplan da etablereropplæringa var ferdig. Nesten halvparten av disse var deltakere som allerede hadde etablert virksomheten da de startet opplæringa. Noen av disse kan oppleve at de har mindre behov for selve planen i ettertid, selv om de har nytte av prosessen med å arbeide med en slik plan. En annen knapp halvpart av disse, har i dag lagt etableringsplanene på is, noe som kan være årsaken til at de ikke fullførte planen. Noen av deltakerne som ikke har fullført forretningsplan, oppgir at de fremdeles jobber med etableringsplanene sine, og derfor muligens også med forretningsplanen. Vi vil i figur 3.2 vise hva deltakerne mener om kvaliteten på og innholdet i forretningsplanen de har lagd. Figuren inkluderer også de som fortsatt er under opplæring, og som således ikke har sluttført forretningsplanen sin. Dette er nærmere kommentert nedenfor.

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Konklusjon mht etablering eller ikke

Likviditetsbudsjett

Budsjett for et eller flere dirftsår

Redegjørelse for finansiering

Redegjørelse for etableringskostnader og kapitalbehov

En analyse av sterke og svake sider vedforretningskonseptet

En vurdering av konkurrenter i markedet

Resultatene fra markedsundersøkelse

En god beskrivelse av markedsmuligheter ogmarkedspotensialet

En god beskrivelse av produktene/tjenestene tilvirksomheten

En god beskrivelse av forretningsideen

Figur 3.2 Hva inneholder forretningsplanen din? (N=85) De fleste mener at forretningsplanen deres gir en god beskrivelse av forretningsideen og av produktet/tjenesten til den planlagte virksomheten. Dette viser at deltakerne har fått jobbet mye med selve produktet/tjenesten de skal drive med. Videre inneholder de fleste planene en analyse av sterke og svake sider ved forretningskonseptet, en vurdering av konkurrenter i markedet og en god beskrivelse av markedsmuligheter og markedspotensialet. Til tross for en økt fokusering på økonomi i flere deler av undervisninga mener en mindre andel at forretningsplanen deres inneholder beskrivelse av kostnader ved etablering og kapitalbehov, budsjett, redegjørelse for finansiering og likviditetsbudsjett. Rundt 30 % oppgir at forretningsplanen har en konklusjon med hensyn til etablering eller ikke. Et fåtall sier at planen inneholder resultatene fra en markedsundersøkelse. Dersom en trekker fra de som fortsatt deltar på kurset, får vi naturlig nok en litt høyere prosentandel som synes forretningsplanen deres inneholder de ulike komponentene. Spesielt skiller de økonomiske sidene av forretningsplanen seg ut. Dette er naturlig da forelesningen om økonomi og budsjett først kommer på den siste samlinga. For eksempel mener 70 % av deltakerne som er ferdige

29

med kurset, at forretningsplanen deres inneholder en redegjørelse for etableringskostnader og kapitalbehov. 60 % av deltakerne som har fullført kurset, mener planen deres inneholder budsjett for et eller flere driftsår og 55 % sier den inneholder likviditetsbudsjett. De økonomiske sidene ser derfor til å være bedre dekt i forretningsplanen til de som er ferdige med kurset. Konklusjonen med hensyn til etablering eller ikke har imidlertid ikke fått høyere prosentandel hos de som er ferdige med kurset. Enkelte av deltakerne savner å få vite om de bør gå videre med bedriftsetablering etter kurset, og en deltaker etterlyser mer tilbakemelding på hvilke prosjekter Innovasjon Norge har tro på.

3.2 STATUS FOR ETABLERINGSPLANENE

Figur 3.3. viser hva som har skjedd med etablererplanene etter kurset. De som fortsatt er under opplæring er ikke med i denne figuren.

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %

Jeg har skrinlagt planene

Jeg har lagt planene på is inntil videre

Jeg jobber fortsatt m ed etableringsplanene

Jeg har etablert en tilleggsnæring i landbruket

Jeg har etablert virksom heten i ettertid

Jeg hadde allerede etablert virksom heten da jegs tartet

Figur 3.3 Hva skjedde med etableringsplanene? (N=53)

36 % av deltakerne hadde allerede etablert virksomheten da de startet på etableringsopplæringa. 21 % har etablert en virksomhet i etterkant og 8 % har etablert tilleggsnæring i landbruket i ettertid. 36 % av deltakerne jobber fortsatt med etablererplanene. Nesten ingen har skrinlagt planene, men 18 % har lagt planene på is inntil videre. Vi stilte et åpent spørsmål til de som hadde skrinlagt etableringsplanen om hvorfor. En av deltakerne svarte at han/hun ikke var tilstrekkelig motivert. Tre deltakere fant ut at risikoen var for stor, mens en ikke fikk tilstrekkelig finansiering. Tre av deltakerne så at det krevde for mye arbeid å starte egen bedrift. Tre deltakere fikk tilbud om annen jobb og en startet på videre utdanning. En deltaker fikk ikke forventet hjelp og støtte fra veiledningstjenesten, mens to manglet støtte fra venner og familie eller i lokalmiljøet. Fire oppga personlige årsaker til at forretningsideen ble skrinlagt. Ingen av de som svarte på spørsmålet om hvorfor de hadde skrinlagt etableringsplanene, svarte at det var på grunn av at de ikke fikk god nok oppfølging på etablereropplæringa. Årsakene gikk heller på det personlige planet og flere av deltakerne

30

ble beviste på at det ikke passet for dem å starte med egen bedrift. Andre fikk tilbud om jobb eller ønsket å fortsette med utdanning. At ikke alle har fortsatt med etablererplanene, trenger derfor ikke være negativt. Av de som svarte på spørreundersøkelsen tror rundt 78 % at de i framtida vil komme til å starte en bedrift mens 14 % tror ikke de kommer til å gjøre det. Det indikerer at etablereropplæringa på ingen måte har redusert etableringslysten til deltakerne. Tvert i mot er de fortsatt motivert til å starte egen bedrift, selv om de etableringsplanene de har arbeidet med på etablereropplæringa, har blitt skrinlagt. Figur 3.4. viser hva som har skjedd med bedriftene som er etablerte. Tallene gjelder kun de som har etablert en bedrift. 68 % av bedriftene som er etablerte, er fortsatt i drift men gir ikke tilstrekkelig inntekt å leve av i dag mens 32 % av de etablerte bedriftene er i drift og gir tilstrekkelig inntekt. Det tar gjerne flere år før en bedrift gir avkastning, så det er for tidlig å trekke konklusjon om hvor godt bedriftene går. En del av bedriftene som er etablerte var allerede etablert da deltakerne startet på etablereropplæringa. Ingen av de etablerte bedriftene er avviklet, og det er heller ingen av bedriftene som går så dårlig at eierne vurderer det slik at de kommer til å bli avviklet.

Den er fortsatt i drift og gir nå tils trekkelig

inntekt til å leve av32 %

Den er fortsatt i drift, m en gir i dag ikke

tils trekkelig inntekt til å leve av

68 %

Den går dårlig økonom isk og blir

sannsynligvis avviklet

0 %

Den er avviklet0 %

Figur 3.4 Hva har skjedd med bedriften du etablerte? (N=38)

Figur 3.5. viser hvor stor betydning etablereropplæringa har hatt for realisering av etableringsplanene. Dette er således et mål på etablereropplæringas addisjonalitet. For de som sier at planene ville ha blitt skrinlagt eller lagt på is dersom de ikke hadde deltatt på etablereropplæringa, har opplæringa hatt høy addisjonalitet. Den har hatt middels addisjonalitet for de som sier at de uten opplæringa ville ha realisert planene, men over lengre tid og/eller i mindre skala. For de som ville ha realisert planene uansett, kan addisjonaliteten sies å være lav, selv om opplæringa fortsatt kan ha påvirket kvaliteten på etableringen.

31

Ville ha etablert virksomheten, like stor

og på samme tid29 %

Ville ha etablert virksomheten, like stor

men over lengre tid34 %

Ville ha etablert bedrif ten, men ikke så

stor14 %

Ville ha lagt etableringsplanene på

is17 %

Ville ikke ha gjennomført

bedrif tsetableringen6 %

Figur 3.5 Hva ville skjedd med etableringsplanene dersom du ikke hadde deltatt på etablereropplæringa?

29 % mener de ville ha etablert virksomheten på samme størrelse og tid sjøl om de ikke hadde gått på etablereropplæringa. Som nevnt tidligere hadde 35 % av deltakerne som har fullført etablereropplæringa allerede etablert bedriften da de startet på etablereropplæringa. 34 % av deltakerne mener de ville ha etablert virksomheten på samme størrelse men over lengre tid. Etablereropplæringa har derfor hjulpet mange av etablererne å komme raskere i gang enn om de skulle ha startet på egen hånd. Dette tyder på at deltakerne fikk økt kompetanse på de områdene som er relevante for bedriftsetablering. 14 % mener etablereropplæringa har gjort at bedriften de etablerte ble større enn om de ikke hadde deltatt på kurset. 17 % mener de hadde lagt etableringsplanene på is mens 6 % ville ikke ha etablert bedriften dersom de ikke hadde gått på etablereropplæringa. En kan ut fra dette konkludere med at etablereropplæringa har vært en pådriver for å at deltakerne har etablert bedriften raskere og i større målestokk enn dersom de ikke hadde deltatt. Figur 3.6. viser om de som har deltatt på etablereropplæringa har fått endra status fra før de startet til nå. Figuren viser en positiv utvikling, hvor de som var trygda/på attføring eller arbeidsledige da de startet på etablereropplæringa har blitt færre, mens selvstendig næringsdrivende eller lønna heltidsarbeidende har blitt flere i perioden. Sjølstendig næringsdrivende har økt fra 25 % til 32 % og heltidsarbeidende fra 14 % til 26 %. Samtidig har lønnet deltidsarbeidende blitt færre. Andelen som var arbeidsledige da de startet har forvunnet. Det tyder på at etablereropplæringa gir et positivt bidrag til sysselsetting og nyetableringer. Imidlertid er det fortsatt relativt få selvstendig næringsdrivende (inkludert ansatte i eget selskap) blant deltakerne. Dette kan henge sammen med at et fåtall av de etablerte bedriftene gir tilstrekkelig inntekt til å leve av, samt at flere av bedriftene fortsatt

32

ikke er etablert. Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner av dette ennå. Dersom en ønsker å få mer kunnskap om hva etablereropplæringa fører til av etablerte bedrifter, bør deltakerne kontaktes igjen på et senere tidspunkt.

I lønnet heltidsarbeid

14 %

I lønnet deltidsarbeid

27 %

I tidsbregrenser stilling/forventet å bli arbeidsledig

om kort tid1 %

Selvstendig næringsdrivend

e/ansatt i en virksomhet jeg var medeier i

25 %

Arbeidsledig7 %

Trygd/attføring11 %

Annet15 %

I lønnet heltidsarbeid

26 %

I lønnet deltidsarbeid

23 %I tidsbregrenser stilling/forventet å bli arbeidsledig

om kort tid2 %

Selvstendig næringsdrivend

e/ansatt i en virksomhet jeg var medeier i

32 %

Arbeidsledig0 %

Trygd/attføring9 %

Annet8 %

Figur 3.6 Status i arbeidsstyrken før (til venstre) og etter (til høyre) deltakelse på etablereropplæringa. (N=85)

33

4 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER

Denne evalueringa representerer en midtveisvurdering av etablereropplæringa i Nord-Trøndelag. Formålet har vært å vurdere gjennomføring og resultater fra opplæringa, som bakgrunn for Innovasjon Norges beslutning om eventuell videreføring av avtalen med Norges Vel. De foregående kapitlene har presentert resultatene fra en spørreundersøkelse blant deltakerne, samt intervjuer med personer som har vært involvert i opplæringa. Hovedkonklusjonen fra evalueringa er at etablereropplæringa har fungert godt. Deltakerne er i stor grad fornøyde med det tilbudet de har mottatt og oppgir stort sett at de har hatt stort utbytte av opplæringa. Kursledelsen og andre involverte aktører har også gitt inntrykk av at opplæringa har fungert godt. Det er likevel noen mulige områder for forbedringer. Konklusjonene blir i det følgende oppsummert sett i forhold til de fire problemstillingene Innovasjon Norge har ønsket belyst:

1. Måloppnåelse i forhold til kravspesifikasjonen 2. Måloppnåelse i forhold til opplegget 3. Om opplegg og logistikk fungerer som forutsatt 4. Om avtalen har blitt overholdt av partene

4.1 HVORDAN HAR MÅLOPPNÅELSEN VÆRT I FORHOLD TIL KRAVSPESIFIKASJONEN?

Norges Vel har stort sett gjennomført etablereropplæringa etter kravspesifikasjonen. De har holdt kurset to ganger i året med til sammen fem samlinger og ett avklaringsseminar. Videre har de stort sett fylt opp kriteriet for antall deltakere per kurs. Det ble gjort noen få justeringer i forhold til plassering av kursstedene i to av semestrene, da kurset på Stjørdal ble flyttet til Meråker og det første kurset på Grong ble avlyst. Dette var i henhold til kravspesifikasjonene, da det var for få påmeldte på begge kursstedene. Samtidig var det et behov for etablereropplæring i Meråker på grunn av at Elkem Meråker ble lagt ned. I disse tilfellene har Norges Vel vært fleksible og tilpasset kursstedene etter behov. Ingen av de som var med på etablereropplæringa, hadde mer enn 80 km i reiseavstand til kursstedet. Norges Vel har brukt kommunene aktivt i rekrutteringsarbeidet, noe som kravspesifikasjonene framhever som viktig. Spørreundersøkelsen viser at de fleste av deltakerne har blitt rekrutterte gjennom kommunene, så det ser ut til at denne rekrutteringsmetoden har fungert godt. Norges Vel har gjort evalueringer underveis, og fant ut at den beste rekrutteringsmetoden var å engasjere og følge opp den kommunale førstelinjen, i kombinasjon med brosjyrer og plakater. Det ble kuttet ned på avisannonsene. Dette synes å være en fornuftig tilpasning, selv om undersøkelsen viser at en del deltakere også ble rekrutterte gjennom avisannonses. Det synes ikke å være grunnlag for å kutte annonsering i avis helt. Etter som det var vanskelig å få med nok deltakere, ble kravet om å avvise potensielle deltakere på avklaringsseminaret som ikke hadde motivasjon eller tilfredsstillende forretningsidé og kompetanse til å fortsette på etablereropplæringa, ikke fulgt. Kursdeltakerne har i henhold til kravspesifikasjonen gitt deltakerne pålagte oppgaver for heimearbeid. Deltakerne har fått tilbud om to timer veiledning, men det har vært opp til deltakerne selv om de ville ta kontakt for å benytte dette tilbudet. I tillegg har kursdeltakerne fått et Web-område hver på heimsida til Norges Vel, hvor de kan få veiledning og utveksle erfaringer. Siste samling har blitt organisert som etter kravspesifikasjonene, hvor deltakerne har presentert

34

forretningsplanen sin for et panel bestående av representanter fra Innovasjon Norge, lokal bank, næringssjef i kommunen eller liknende. Norges Vel har stort sett brukt lokalene til de videregående skolene, slik at kravspesifikasjonene i forhold til kurslokalene skal være opprettholdt. Norges Vel har også innleid eksterne forelesere ved behov og har hatt samlinger med temaene som er nevnt i kravspesifikasjonen.

4.2 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL OPPLEGGET

Det er relativt kort tid siden de første deltakerne gikk ut av etablereropplæringa. Dette innebærer at det fortsatt er noe tidlig å måle resultater i form av etablerte bedrifter og resultater i disse bedriftene. Måloppnåelsen må derfor ses i forhold til mer kvalitative kriterier, som de involverte aktørers vurdering av etablereropplæringa, deltakernes opplevelse av opplæringa og hva deltakerne mener de har fått ut av opplæringa. I tillegg kan man vurdere måloppnåelse i form av antall deltakere rekruttert og antall som har fullført opplæringa, herunder antall som har utviklet ferdig forretningsplan. Til sammen har 158 personer deltatt på etablereropplæringa i Nord-Trøndelag gjennom de fire kursene som har vært arrangert. Dette er et relativt betydelig antall deltakere i løpet av to år. Organiseringa med halvårlig etablereropplæring fire steder i fylket har således bidratt til at tilbudet har nådd ut i relativt stort omfang. Tilbudet har fungert som et lavterskeltilbud. I praksis har alle som har ønsket det, fått tilbud om deltakelse. Dette har gjort tilbudet veldig tilgjengelig, noe som er positivt. På den andre siden fører det til noe ujevnhet blant deltakerne, med variasjoner både i motivasjon, forhåndskunnskaper og kvalitet på forretningsidé. Det er en større utfordring å få til en velfungerende gruppe i en slik situasjon. I tillegg påvirkes resultatene i form av antall forretningsideer som resulterer i en etablert bedrift i stor grad av hvem som tas inn på opplæringa. Sjøl om det ennå er tidlig å vurdere slike resultater fra denne opplæringa, tyder resultatene på at det er relativt mange forretningsideer som ikke resulterer i etablering. Målsettinga med etablereropplæringa har imidlertid ikke vært å maksimere antall etableringer, men å gi deltakerne grunnleggende kunnskap om etablering av ny virksomhet. Resultatene fra undersøkelsen blant deltakerne viser at de i stor grad opplever at de har fått bedre innsikt i det å drive egen virksomhet. De opplever å ha fått både faglig og personlig utvikling gjennom opplæringa. Faglig opplever de å ha økt kompetansen sin særlig i forhold til finansiering, marked og juridiske forhold knyttet til det å etablere en bedrift, men mindre i forhold til produktutvikling, planlegging og organisering av en bedrift. En annen målsetting har vært at deltakerne skulle arbeide med en forretningsplan gjennom kurset, og dermed ha en ferdig forretningsplan ved avslutning av opplæringa. I all hovedsak oppgir deltakerne også at de har arbeidet med forretningsplan, men om lag en tredjedel har ikke fullført forretningsplanen da de avsluttet opplæringa. Det er delene knyttet til finansiering, økonomi og budsjetter som synes å være dårligst dekket i de uferdige forretningsplanene. Erfaringsvis har en del etablerere individuell veiledning for å ferdigstille disse delene av en forretningsplan. Flere av deltakerne synes da også at den individuelle veiledningen har vært for knapp. Dette kan altså ha en sammenheng med mange uferdige forretningsplaner. Ved vurderinga av de ulike delene av opplæringa, kommer det tydelig fram at det er samlingene deltakerne først og fremst er fornøyde med, og som gir utslag i den gode totalvurderinga. Deltakerne synes at nytteverdien av avklaringsseminaret og veiledningen

35

mellom samlingene har vært mer begrenset. I de fleste etablereropplæringsmodellene som gjennomføres med et avklaringsseminar eller tilsvarende, er dette tenkt som et grunnlag for utsiling av de deltakerne som er mest aktuelle for den fullstendige opplæringa (f.eks. etablereropplæring basert på EtablererServices metodikk). Utsilingen skjer da dels ved at deltakerne går gjennom en prosess der de kommer til at bedriftsetablering ikke er noe for dem, og dels ved at kursleder tilbyr plass til de deltakerne som kurset passer best for. Den siste vurderinga kan være basert på deltakernes motivasjon, kompetanse eller forretningsideens kvalitet. Denne typen utsiling ble ikke aktuell for etablereropplæringa i Nord-Trøndelag. Etter som tilbudet av kurs har vært ganske stort i forhold til etterspørselen har i praksis alle fått tilbud om å delta på kurset. Avklaringsseminaret mister derfor litt av sin funksjon. Imidlertid kan det fortsatt fungere som en forberedelse for de som skal delta på etablereropplæringa, samt at det gir anledning for de som er usikker til å ”prøve opplegget” før de eventuelt bestemmer seg om de ønsker å delta. Det er godt mulig det ville være vanskeligere å rekruttere et tilstrekkelig antall deltakere uten avklaringsseminaret. Veiledningen mellom samlingene får blandet tilbakemelding. Noen oppgir at de ikke har hatt behov for veiledning, mens andre synes at omfanget av veiledningen har vært alt for lavt. Dette er også den delen av opplæringa som kursledelsen mener har fungert minst godt. Det kan være grunn til å vurdere hvordan den individuelle veiledningen gjennomføres. Kanskje ville det være mulig å gjennomføre den i tilknytning til samlingene (forkant/etterkant) slik at den kan skje ansikt-til-ansikt, og ikke per telefon eller web som ellers er forutsatt. Det er likevel grunn til å påpeke at en stor andel av deltakerne er fornøyde med omfanget av individuell veiledning. Deltakernes bruk av Web-sida som var utviklet for kurset, har vært begrenset. Kursledelsen har antydet at manglende datakunnskaper spiller inn her. Den mangelfulle bruken tyder imidlertid også på at deltakerne har funnet Web-sida som mindre nyttig. Erfaringer fra andre oppfølgingstiltak rettet mot etablerere viser også at bruken av Web-baserte løsninger som et supplement til annen oppfølging i liten grad blir benyttet (Rønning og Ljunggren, 2007). Det kan likevel vurderes om etablereropplæringa i Nord-Trøndelag kan gjøre nytte av etablerer.no som er et Web-basert verktøy utviklet for etablere, blant annet ment brukt i tilknytning til organisert etablereropplæring. Resultatene fra evalueringa av etablerer.no tyder på at Web ikke er et godt verktøy for opplæring alene, og at man oppnår det beste resultatet ved kombinasjon av etablereropplæring og bruk av Web-basert løsning (Stiberg-Jamt, m.fl. 2007). Web er først og fremst en kilde til informasjon. Skal den fungere som opplæring kreves større grad av interaktiv funksjoner. En tettere integrering av web i undervisninga kan øke deltakernes kunnskap om webens muligheter, noe som kan føre til økt bruk.

4.3 HVORDAN HAR OPPLEGG OG LOGISTIKK FUNGERT

Deltakerne er i stor grad fornøyd med den måten etablereropplæringa har vært organisert på. Den spredte lokaliseringen har ført til overkommelig reiseavstand for så godt som alle. Lokaler og utstyr blir vurdert som gode, selv om det er noe misnøye med kvaliteten på inneklimaet. Kursmateriellet får god score av deltakerne, og kursledelsen har lykkes med å få til en god stemning på samlingene. Relativt små grupper med kursdeltakere spiller nok en viss rolle her. Kursledelsen får også skryt for sin rolle, og kvaliteten på de innleide deltakerne vurderes som god. Som nevnt, kunne en organisering med individuell veiledning i tilknytning til samlingene, i stedet for mellom samlingene, muligens økt fornøydhetsgraden med denne veiledningen, siden man da kunne ta den ansikt-til-ansikt og ikke bare på etablererens eget initiativ.

36

Rekruttering har vært en utfordring for kursarrangøren, da det viste seg at det har vært vanskeligere å skaffe tilstrekkelig antall deltakere til kursene enn det man trodde på forhånd. Endringen av rekrutteringsopplegget i retning av mer omfattende bruk av kommunal førstelinjetjeneste, synes å ha vært vellykket. Den største delen av deltakerne er rekruttert på denne måten, og kursledelsen opplever at de etter hvert har fått til et godt samarbeid med kommunene. Dette befestes også at enkelte ansatte i førstelinjetjenesten også har deltatt på opplæringa. Det har i den senere tid også vært satt fokus på kommunal førstelinjetjeneste, blant annet gjennom Innovasjon Norges kommuneprosjekt (Borch, m.fl. 2006; 2007). Flere kommuner i Nord-Trøndelag har jobbet med å kvalifisere og utvikle førstelinjetjenesten, blant annet rettet mot å gi et godt tilbud til etablerere. Det synes derfor å være særlig fornuftig å benytte kommunene til rekruttering av deltakere til etablereropplæringa. Kanskje vil det også være mulig å benytte kommunene i sterkere grad når det gjelder oppfølging av deltakerne, både mellom samlingene og etter opplæringas avslutning. Kommunene befinner seg geografisk nært deltakerne og bør ha kompetansen til å veilede deltakerne for eksempel i forhold til forretningsplanene. Deltakerne gir noe ”lunken” tilbakemelding på hvordan forhåndsinformasjonen om etablereropplæringa har fungert. Gjennom samarbeidet med kommunene, kunne man etterstrebe å forbedre denne forhåndsinformasjonen. De videregående skolene i fylket har vært tiltenkt en rolle i opplæringa. Denne rollen har blitt mindre enn forutsatt. Skolene har blitt brukt som lokaliseringssted, men opplæringa har i begrenset grad hatt annen samhandling med skolen som organisasjon. To av de innleide foreleserne har vært ansatte ved en videregående skole, men disse har bare blitt benyttet på kurset som har vært lokalisert akkurat på denne skolen. For øvrig har en i liten grad benyttet seg av skolenes kompetanse, og det har også vært liten kompetanseoverføring til skolene. Dette skyldes nok forhold som både kan tilskrives Norges Vel og skolene som organisasjon. Imidlertid er det en åpenbar interessekonflikt her. For det første handler det om fordeling av de økonomiske midlene Innovasjon Norge bruker på etablereropplæring. For det andre kan skolene komme til å utgjøre en framtidig konkurrent til Norges Vel som tilbyder av etablereropplæring dersom kompetanseoverføringen blir for stor. Dersom man ønsker å utvikle de videregående skolene som mulig leverandør av etablereropplæring, må det sannsynligvis andre virkemidler til enn et samarbeid med Norges Vels etablereropplæring. Norges Vel hadde også med seg et mindre konsulentfirma i tilbudet (Ystad), men av ulike grunner ble dette firmaet likevel ikke benyttet. For øvrig har Norges Vel benyttet andre samarbeidspartnere, som for eksempel IndPro. Dette har vært vellykket og får gode tilbakemeldinger fra deltakerne.

4.4 HAR AVTALEN BLITT OVERHOLDT AV PARTENE?

Som nevnt, har Norges Vel i all hovedsak levert et tilbud om etablereropplæring som har vært i tråd med kravspesifikasjonen fra Innovasjon Norge. I den grad det har vært avvik her, har dette vært i samråd med Innovasjon Norge og med den hensikt å forbedre tilbudet. Det synes å ha vært et godt samarbeid mellom Innovasjon Norge og Norges Vel under gjennomføringen av etablereropplæringa. De har vært åpne om problemer og utfordringer underveis, og sammen forsøkt å løse en del av utfordringene, som for eksempel rekruttering av nye deltakere og etablering av kurs på nye steder ved behov. I starten var det en del problemer med å få med eksterne foredragsholdere fra det lokale miljøet, men Norges Vel har etter hvert skapt seg bedre relasjoner til de innleide foredragsholderne. Det skrives formelle avtaler med de innleide foredragsholderne, noe som synes fornuftig for å hindre potensielle konflikter.

37

Norges Vel har rapportert til Innovasjon Norge i tråd med avtalen. Innovasjon Norge har også mottatt de ferdige forretningsplanene, og har således mulighet til å vurdere kvaliteten på det arbeidet som er gjort i regi av opplæringa. I tillegg har Innovasjon Norge mottatt en kortfattet rapport etter avslutningen av hvert kurs. Innovasjon Norge har også mottatt oppsummering av de evalueringer som har vært gjennomført på hvert kurs. Vi har ikke funnet noen indikasjoner på at partene, verken Innovasjon Norge eller Norges Vel, ikke har overholdt avtalen om gjennomføringen av etablereropplæringa.

4.5 ANBEFALINGER

Med bakgrunn i resultatene fra evalueringa, ser vi ingen grunn til ikke å fortsette ordninga med etablereropplæring i all hovedsak slik den har vært gjennomført de to årene som har gått. Resultatene må vurderes som gode. Vi anbefaler derfor at tilbudet videreføres slik det er gitt åpning for i kontrakten med Norges Vel. Vi vil likevel foreslå at enkelte forhold vurderes i forhold til eventuelle endringer:

Omfanget av etablereropplæringa bør vurderes. Omfanget er i dag så stort at alle som ønsker, får plass. Dette gjelder også personer/ideer som med relativt stor sikkerhet ikke vil føre til en etablert bedrift. Disse deltakerne synes likevel å ha utbytte av opplæringa. Om en skal fortsette med et såpass omfattende tilbud avhenger av om formålet knyttes til flere og bedre bedriftsetableringer eller til kvalifisering av individer. I denne vurderinga bør en også ta hensyn til at kontinuiteten i tilbudet er positivt.

Opplegget på avklaringsseminaret bør vurderes. Flere av deltakerne opplever å ha hatt lite

utbytte av dette. Kanskje bør det være et større faglig innhold allerede på avklaringsseminaret. Alternativt kan disse ressursene benyttes bedre på andre måter

Organiseringa av den individuelle veiledningen mellom samlingene bør vurderes. Her

mener vi det kan være en ide å knytte denne veiledningen til samlingene, enten i forkant eller i etterkant. Veiledningen kan da skje ansikt-til-ansikt, noe som er positivt for kommunikasjonen mellom veileder og bruker. I tillegg bør ikke veiledningen skje utelukkende på kursdeltakernes initiativ, da dette kan føre til at en del deltakere ikke tar kontakt selv om de har behov. I stedet bør kursledelsen i større grad ta initiativ til og legge til rette for at deltakerne kan benytte seg av veiledning.

Bruken av web har fungert mindre bra. En bør vurdere om web’en kan integreres tettere

gjennom undervisninga, for eksempel ved at kursledelsen viser websider der relevant informasjon kan finnes. En bør også vurdere tilknytning til etablerer.no og bedin.no der større ressurser knyttet til informasjon til etablerere kan hentes.

Dersom man ønsker at større del av den kursholderkompetansen som bygges opp gjennom

etablereropplæringa skal beholdes i Nord-Trøndelag etter opplæringas avslutning, bør en vurdere sterkere krav til integrering av de videregående skolene eller andre i opplæringa. I dag tjener de videregående skolene først og fremst som lokaliseringssted, og etablereropplæringa er i liten eller ingen grad integrert i det øvrige tilbudet på skolene. Dersom større kompetanseoppbygging lokalt skal bli et resultat, må det iverksettes tiltak. Imidlertid må dette vurderes i forhold til kvaliteten på dagens tilbud, som er god med dagens kursholdere. En kan imidlertid vurdere å benytte videregående skoler eller den

38

kommunale førstelinjetjenesten i forhold til veiledningen mellom samlingene eller i forhold til oppfølginga etter avsluttet kurs. Dette vil gi et tilbud til deltakerne lokalt som kan være verdifullt.

39

REFERANSER

Borch, O. J., Nilsen, J., Rønning, L., Johansen, H. og Alsos, G. A. (2006) Kommuneprosjektet. Underveisevaluering av pilotprosjekt for lokal næringsutvikling. NF-rapport nr 14/2006. Econ og Nordlandsforskning, Oslo og Bodø. Borch, O. J. , Nilsen, J., Rønning, L., Johansen, H. og Alsos, G. A. (2007) Kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling. Evaluering av pilotprosjekt i 47 kommuner. Econ rapport R-2007-030. Econ og Nordlandsforskning, Oslo og Bodø.. Rønning, L. og Ljunggren, E. (2007). Sammen mot nye bedrifter. NF-rapport nr 3/2007. Nordlandsforskning, Bodø. Stiberg-Jamt, R., Brastad, B., Furre, H., Jenssen, J. I. og Roaldsnes, R. (2007) Bruk avler bruk. Evaluering av nettstedet www.etablerer.no, Oxford Research AS, Kristiansand.

40

VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52