Meningsfylt

skriveopplæring

28. november 2013

v Iris Hansson Myran

Program

• Tenkeskriving

• Små forskere i skriftspråket

• Skriving som grunnleggende ferdighet

• Argumenterende skriving

• Skrivestrategier

Hvorfor er skriving så viktig?

Skriving er et viktig redskap for refleksjon og

utvikling av kunnskap i alle fag

Skriving er et redskap for å synliggjøre

kunnskap i fagene

Tenkeskriving og presentasjonsskriving

Tenkeskriving

- skrive for å lære

Presentasjonsskriving FAGSKRIVING - lære å skrive

- Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden

- For en leser eller lytter - Formidle tanker - Form og rettskriving er viktig - Orden

Kan alle mestre Behov for mye støtte

Hva er tenkeskriving? (skrive for å lære)

Utforske og prøve ut tanker

Alt er lov: for meg selv, uorden

Få fram ideer

• Skriv ned alle tanker

• Umulig å gjøre feil

• Hold blyanten i bevegelse

• Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses)

• Del med sidemann.

• Del med alle

Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

Skriv ned alle tanker:

Skriving

Når kan vi bruke tenkeskriving?

• Oppstart av nytt tema

• Oppsummering av tema

• Som utgangspunkt for samtale

• Som igangsetter for skriving av lengre tekst

• For å få til hyppige skriveaktiviteter

• Læringslogg

• I forbindelse med tekstlesing, både - Stopp opp:

ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ

• Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

Små forskere i skriftspråket

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

• Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 5. ledd)

• Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang….Barns skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

(Barnehageloven § 1 Formål, 2. ledd)

Oppdagende skriving

• Barn kan skrive skribleskrift som de selv kan lese

• Målet er at barna skal oppdage skriftens lydprinsipp ved selv å eksperimentere med skrift

• Ved å respektere at selv den mest skriblende skrift har et budskap som kan leses, bekrefter man for barnet at skriving er et redskap for kommunikasjon.

• De voksne skriver/ oversetter «barneskriften»

Så kjørte vi med buss

Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan være tilfredse med (Rammeplan, s. 33)

Skriveutvikling 1. Tidlig skriving

Skribling: Barnet etterligner den skriften det observerer rundt seg.

Noen barn begynner med dette før de er to år, mens andre begynner

mye senere.

Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan

bokstavene egentlig ser ut. Bokstavutforskerne er ikke så nøye med

skriveretningen og de speilvender ofte når de skriver.

Logografisk skriving:

Barnet skriver enkelte ord som bilder slik som de husker dem (logo

betyr bilde). De har lært seg ordene utenat, men de har ennå ikke

forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav

2. Semifonografisk skriving

Barnet har oppdaget skriftens lydprinsipp. De

kjenner flere og flere bokstaver og kan nå koble

lyd og bokstav. De prøver ut kunnskapene sine

ved å skrive ordene slik de høres eller slik de

kjenner lydene i munnen sin. Her er ingenting

rett eller galt.

3. Fonografisk skriving

Ordene staves lydrett. Mellomrom mellom ord er på

vei inn. Teksten er leselig for andre.

4. Overgangsskriving

De prøver ut de reglene de har lært. Her er det

naturlig med en del skrivefeil.

5. Ortografisk skriving

Ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving.

Bokstavlyden!

Barna må møte bokstavlyden så tidlig som mulig.

Det er lydene barna har behov for når de skal

skrive og lese. For noen er det vanskelig å avlære

bokstavnavnene dersom det er kun disse de har

lært seg.

KÅPE:

Meningsfylt skriveopplæring

Elevene må vises vei fra der de er…..

•

Kan

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet

- en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende

ferdigheter

Å kunne skrive

Skrive for å lære

Fagskriving

Muntlige ferdigheter

Å kunne lese Å kunne regne Digitale

ferdigheter

Læreplanrevisjonen

Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående

fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk

Målsetting:

- Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende

ferdighetene i fagene

Stortingsmelding 30 Kultur for læring

Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Teksttyper som har status i faget

Skriveprosessen

Det å utvikle skriveferdighet i naturfag, er det samme som å utvikle seg faglig.

Naturfagsrapport på 1. trinn

Fagtekst - tema høns Kompetansemål etter 2. trinn:

• Naturfag: Gjenkjenne og beskrive noen dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper

• Norsk: Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster

Mål: Skrive en beskrivende tekst om høns med ekspertord og avsnitt

Bakgrunnskunnskap: Hva vet vi om høns?

Emnehjelp: Bøker og felles tekst på smartboard

Ekspertord/ begrepsarbeid: Hva betyr ordene?

Modelltekst og modellering: Lærer viser

eksempler og skriveprosessen

Skriveramme: Boksskjema hvor ekspertordene klassifiseres

Produsere tekst: Elevene skriver egne tekster med utgangspunkt i skriverammen. Her er det viktig med eksplisitt opplæring på ulike områder.

Revidering og sluttføring: Lærerrespons/ elevrespons

Publisere: Lime inn teksten i Eksperordboka. Dele tekstene med de andre elevene.

Skolen bestemmer selv hvordan tekstene skal publiseres eller deles

Ekspertord som klassen har funnet i teksten:

Skriveramme: å sortere ordene

Skriverammen som støtte for fagtekst

Klassifisering

Utseende

Adferd

Føde

Familie

Unger

Noen mål fra revidert læreplan:

Norsk 2. trinn Norsk 4.trinn

• skrive setninger med store og små

bokstaver og punktum i egen håndskrift og

på tastatur

• skrive enkle beskrivende og fortellende

tekster

• arbeide kreativt med tegning og skriving i

forbindelse med lesing

• skrive etter mønster fra enkle

eksempeltekster og ut fra andre kilder for

skriving

• skrive enkle fortellende, beskrivende,

reflekterende og argumenterende tekster

• skrive med sammenhengende og funksjonell

håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving

• strukturere tekster med overskrift, innledning,

hoveddel og avslutning

• variere ordvalg og setningsbygning i egen

skriving

• lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde,

med og uten digitale verktøy

• søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp

av digitale verktøy

• bruke bibliotek og Internett til å finne stoff til egen skriving

Argumenterende skriving Naturfag 3. -4. års trinn: beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen

Naturfag 8. – 10. trinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene

Å kunne skrive i matematikk: …Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.

Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster

Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker

Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål

Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

Hvor tidlig kan barn skrive argumenterende tekster?

• Eksempel fra 6-åringer i England: Dyrehage-

prosjektet

• Veiledet skriving: Elevene får støtte før, under og

etter skrivingen.

Aktivere forkunnskap:

Felles opplevelse

Brainstorming i plenum om erfaringer etter besøk i

dyrehage

3-4 elever med hvert sitt tankekart

Ny kunnskap og nye perspektiv Elevene hadde ingen forståelse for at det kunne være

noe negativt med dyrehager

Lærer leste en bildebok om en familie

som besøker en dyrehage, som reiser etiske spørsmål

Spørsmål etter lesing: Hvorfor virker dyrene triste,

hvorfor sier mora i familien ”stakkars tiger”?

Etter samtale om boka fikk elevene et ark delt i to,

der de skulle skrive argumenter for og i mot sammen

med en annen elev

Skriving av førsteutkast

Setningsstartere:

Elevene fikk setningsstartere slik at de kunne fylle

inn med argumenter:

• Vi synes at dyrehager er….

• Vi har noen argumenter for det.

• Vårt første argument er….

• Vårt andre argument er…..

• Vårt tredje argument er……

• Selv om …………

• Vi mener vi har vist at………..

Eksempel på argumenterende tekst,

Lewis and Nancy 6 år • We think that zoos are bad for the animals.

• We have some reasons for this.

• Our first reason is the animals are kept in little cages.

• Our second reason is the animals are bored in little cages.

• Our last reason is they walk up and down.

• Although some people think (they are) good because they are tame.

• We think we have shown enough of the zoos to show they are bad.

E. Carli: Den lille larven aldrimett Planlegge tekst

Mål: Lage en historie, hvor rekkefølgen må planlegges.

Elevene benytter støtteark for å disponere fortellingen. Dette blir et

utgangspunkt for teksten.

Teksten i boka blir modelltekst for elevens skriving.

Planleggingsskjema

Planlegge egen tekst

Skriverammer

Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan

bruke for å strukturere tekstinnholdet i en

tidlig fase av skriveprosessen.

Ulike skjema

Startsetninger

Ordsamlinger

Hvorfor skriverammer?

• Lettere å komme i gang med skrivinga

• For å se for seg hvordan teksten skal se ut

• Forslag til måter å skape sammenheng i tekst

på. Lewis og Wray (2002)

For elever som strever med skriving, kan skriverammer

og andre former for støtte være avgjørende for at

elevene skal mestre å skrive en helhetlig tekst.

Skriverammen er ikke ment som en utfyllingsoppgave.

Den bør ende som en helhetlig tekst!

Steve Graham: Writing next (2007)

1. Skrivestrategier (planlegging,revisjon og

ferdigstilling)

2. Skrive sammendrag

av tekst

3. Samskriving (planlegge, skrive førsteutkast,

revidere)

4. Tydelig formål for

innholdet og skrivingen

Skrivestrategier

«prosedyrer og teknikker som

skrivere bruker for å gjennomføre

en skriveoppgave»

(Hertzberg 2006)

Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Å komme i gang

(skrivefasen)

Revisjon underveis (skrivefasen)

Sluttføring

«Språkvask»

Hva er

hensiktsmessige

strategier før

skrivingen tar til?

-------------------------------

• Klargjøre formål

• Bakgrunnskunnskap

• Tenkeskriving

• Emnehjelp

• Begrepsarbeid

• Modellering

• Modelltekster

• Skriverammer

• Samtale

Denne fasen er viktig! Må

jobbe mye med emnet slik at

elevene har noe å skrive om.

Hva er

hensiktsmessige

strategier for å

komme i gang med

skrivingen?

--------------------------------

• Samskriving

• Tenkeskriving

• Skriverammer

• Samarbeid

Hva er

hensiktsmessige

strategier for å

revidere utkast?

---------------------------

• Lærerrespons

• Elevrespons

En bør jobbe med en del

om gangen, slik at denne

fasen skal bli så god som

mulig.

Steg for steg med

veiledning underveis!

Hva er

hensiktsmessige

strategier for å

ferdigstille teksten?

----------------------------

• Tekstbehandlings-

verktøy

• Leserør

• Ordbøker

• Pararbeid

• Lærerrespons

Språkvasken er det siste

som gjøres med teksten.

Fem prinsipper for god skriveopplæring

1. Skrive mye på fagenes

premisser, og bruke skriving i

kunnskapstilegnelsen.

2. Bruk formativ vurdering for å

fremme elevenes skriveutvikling

3. Gjør elevene til strategiske

skrivere

4. Gi rammer som støtte for

elevenes skriving

5. Skap et klasserom der en

diskuterer tekst og skriving

skrivesenteret.no

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/veiledet-skriving-med-de-yngste/

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/argumenterende-skriving/

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/a-skrive-sammendrag/

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skriverammer/

Film om skrivestrategier:

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet/