leseforståelse og digitale tekster -...
TRANSCRIPT
Lesesenteret
Leseforståelse og digitale tekster
Anne Mangen
Lesesenteret
Å forstå eller ikke forstå…
• - spiller det noen rolle om teksten er på papir eller skjerm?
www.lesesenteret.no 2
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 3
Hva er lesing?
• Nær sammenheng mellom lesing og de teknologiene vi omgir oss med.
• Hva er lesing om fem år? Om ti år? Om femti år?
• Hva gjør dagens teknologier med måtene vi leser på?
Lesesenteret
• A. Schwarzenegger: "It's nonsensical and expensive to look to traditional hard-bound books when information today is so readily available in electronic form"
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 5
Lesing som informasjonshåndtering og kunnskapstilegnelse
• ”Innføringen av IKT i skolen gjør det påkrevd å forstå at det er et viktig skille mellom informasjonshåndtering og kunnskapstilegnelse. Det er mulig det å kunne bruke datamaskiner kan gjøre det lettere å hente inn informasjon, men uten at denne informasjonen kan integreres i kunnskap, blir den lite verd.”
B. Vassnes, Klassekampen 10.12. 2008
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 6
Lesingens mange fasetter og funksjoner
• Lesing som informasjonsinnhenting, -håndtering og –gjenfinning
• Lesing som refleksjon og kilde til dypere erkjennelse
• Lesing som tidsfordriv
• Lesing som opplevelse av en annen tid og et annet sted
• Lesing som flukt fra hverdagens stress; dyrking av langsom tid
• De ulike leseteknologier er bedre til noen av disse leseformålene, dårligere til andre
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 7
Lesing på skjerm
• Skumlesing; skanning
• Aktivt søkende (etter nøkkelord, lenker, etc.)
• Navigasjon (romlig orientering i nettverk)
• Sosial lesing
• ”Leseskriving”
• Multimedial
(tekst – lyd –
bilde/film)
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 8
• I mindre grad:
– tidkrevende, sammenhengende lesing av mer komplekse tekster
– selvstendig, kritisk vurdering av innhold
– kontemplativ dybdelesing som krever tid og konsentrasjon
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 9
“Alt går så lett og kjapt med pc’en!”
• Digitale tekster skaper andre forventninger, og forutsetter andre lesestrategier, enn trykte tekster
Lesesenteret
• Barn og unge foretrekker den aktive, utforskende lesemåten, og forventer aktiviteter med umiddelbar respons - interaktivitet
• Mengden mentalt arbeid og innsats man investerer i å tilegne seg stoff, påvirker i stor grad læringseffekten og utbyttet
Lesesenteret
Ulike tekster i ulike teknologier
• Ulike sjangrer/teksttyper legger ulikt beslag på oppmerksomheten vår
• Vanskelig tilgjengelige tekster gjør oss mer påvirkelige for distraksjoner
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 12
Å lese hypertekst
• ”Hva skjer om jeg trykker her?”
• ”The split-attention effect”:
– kan virke distraherende
– vi må investere mental energi i å motstå fristelsen til å klikke
• Kompleksitet på godt og vondt
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 13
Hva sier forskningen?
• Hypertekst-struktur er komplekse tekster som er (potensielt) mer mentalt ressurskrevende enn lineære tekster, fordi:
– Leseren må foreta valg om å følge eller ikke følge lenker
– Klikkingen representerer et avbrudd i leserens pågående mentale rekonstruksjon av teksten
– Leseren forholder seg til, og fortolker, tekst, lyd, bilde, film etc. i en og samme ”tekst”
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 14
• Lesere med god forhåndskunnskap kan dra nytte av hypertekster (de har mange knagger å henge ny, potensielt kompleks, informasjon på)
• Hypertekster kan være konstruktive for lesere med godt utviklet repertoar av lesestrategier
• Lesere med dårligere forhåndskunnskap kan lettere bli forvirret, og overveldet, av hypertekster
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 15
• ”Mens visuelle og interaktive tekster kan hjelpe noen barn til å bli mer fortrolige med skriftlige tekster, må vi huske på at Internett og digital teknologi har potensial til å gjøre undervisningen veldig mye mer kompleks. Dette kan føre til en marginalisering av barn som allerede sliter med lesing og skriving i tradisjonelle medier.”
Bearne, E. (2007): Reading on Screen
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 16
Betydningen av indre motivasjon og selvdisiplin
• Flere fristelser på nettet – større krav til selvdisiplin
• Flere muligheter på nettet – enormt potensiale for elever med høy indre motivasjon, kombinert med god selvdisiplin og godt utviklet repertoar av lesestrategier
• Hva med dem som er dårligere utrustet? (Matteus-effekten)
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 17
Spesielle utfordringer ved digital lesing
• Sammenheng og progresjon i hypertekst er overlatt til leseren selv å etablere
• Sammenbindingsmekanismer (avsnitt, kapitler etc.) i mindre grad til stede i digitale tekster
• Utfordringene ved å bla framover og bakover, orientere seg, få oversikt
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 18
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 19
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 20
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 21
Digitale læremiddeltillegg; verdt å tenke på
• Lenkefarmene – hvordan vet eleven at det er relevant tekst, med passe vanskelighetsgrad?
• Forhåndskunnskap
• Kildekritikk
• Søkestrategier (NB: avgrensede og presist formulerte spørsmål/problemstillinger/oppgaver)
• Hvordan BRUKES informasjonen eleven finner?
• Elevenes ferdigheter i å bruke teknologien + lav terskel for å utforske er ikke nødvendigvis lik godt læringsutbytte
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 22
Gode nettsteder
• Er oversiktlige og komponert på PC’ens premisser (mindre tekst, mer bilder og film)
• Har kvalitetssikret informasjon og oppdaterte lenker
• Gir relevant kontekst til informasjonen
• Har en balansert og hensiktsmessig bruk av multimodale ressurser (bilde, lyd, film, tekst) i forhold til
– Interaktivitet
– Tidshensyn
– Fordeling av informasjonsbyrden/representasjonsoppgavene (hva som formidles i de ulike modalitetene)
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 23
Utfordringer for boklesingen
”Når livet er så gjennomsyret av medietekster, kan man spørre seg om det blir rom for den litterære teksten og den gode leseopplevelsen. I en verden av kjappe tekstopplevelser kan det være vanskelig å få tid og ro til å lese tekster som krever nettopp det – tid og ro. […] Derfor er det så viktig at skolen setter av tid til sammenhengende lesing. […] Mange unge forteller at de helst leser i helger og i ferier, for da får de lest konsentrert og sammenhengende.”
Elise Seip Tønnessen (2007), Generasjon.com
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 24
• Viktig at skolen legger til rette for langsom, sammenhengende lesing som fremmer refleksjon
• Fokusere på, og formidle, mangfoldet av lesemåter (både på papir og på skjerm) – og kvaliteter og begrensninger ved de ulike måtene
• Inspirere til leselyst, gjøre elevene nysgjerrige på og glad i bøkenes verdener og formidle kvalitetene ved ”langsom lesing”
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 25
Hva mister vi dersom
mange av de lesemåtene
vi kjenner til i dag,
forsvinner?
G. Kress (2003): Literacy in the New Media Age
Lesesenteret
www.lesesenteret.no 26
”Evnen til å konsentrere seg over tid er en
viktig forutsetning for lesing.” (KL 06)