om journalistikken og livet etter døden
DESCRIPTION
Om journalistikken og livet etter døden. Sigurd Allern, Universitetet i Oslo. Demokratiargumentet. ”Uten journalistikk finnes det ikke noe demokrati, men uten demokrati finnes det heller ingen journalistikk” (James Carey, 1999) Mediene som kanal, arena og aktør Public service og pressestøtte - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
+
Om journalistikken og livet etter dødenSigurd Allern, Universitetet i Oslo
+Demokratiargumentet
”Uten journalistikk finnes det ikke noe demokrati, men uten demokrati finnes det heller ingen journalistikk” (James Carey, 1999)
Mediene som kanal, arena og aktør
Public service og pressestøtte
Men er journalistikk avhengig av journalister?
Og er journalistikk avhengig av tradisjonelle nyhetsmedier?
+Medier er ikke journalistikk
Medier kan formidle alle typer budskap, for eksempel underholdning, reklame, propaganda, børsmeldinger, værmeldinger, personlige bilder og ytringer
Bare deler av mediene forvalter den journalistiske institusjonen, og noen melder seg ut av den, som TV3 og TV Norge – eller Blondinbella
+Dystert scenario for pressen
Mange snakker om papiravisens død.
Inntektene fra nye medier kompenserer ikke inntektsbortfall i avisene
Mange, også i avisbransjen, opptrer offentlig som om begravelsen er nær
+”Newspaper Extinction Timeline”(Russ Dawson, australsk medieanlytiker: www.futurexploration.net)Land Antatt
dødsår
USA 2017
Storbritannia, Island
2019
Norge, Canada 2020
Danmark 2023
Sverige, Sveits, Polen
2025
Tyskland 2030
Japan, Kina (storbyene)
2031
Russland, Tyrkia
2036
+Et selvoppfyllende profeti?
Noen snakker avisen ned, satser utelukkende digitalt og lar papiravisen betale kalaset
Andre stritter imot, prøver å kombinere avisutvikling med inntektsgivende digitale tilbud
Ulike strategier:
Satsing på alle plattformer
Restriktiv satsing på nett
Betaling på nett
+To mediehus om utviklingen
Norsk mediebransje i dramatisk endring. En stadig mindre andel leser aviser.. (A-pressens forklarer hvorfor de kjøper Edda Medias aviser)
”Norske avishus går bedre, og har større utviklingsmuligheter enn det A-pressen gir inntrykk av (Polaris media)
+Grunn til forsiktig optimisme?
”… Papiropplaget er stabilt, og inntekter fra nett og andre digitale medier er i sterk vekst” (Medieselskapet Jærens avis)
”..vern om papirutgaven må være en sentral del av framtidsstrategien” (forsker Sigurd Høst, 2012)
+USA og EU er ikke hele verden
Det trykte avisopplaget stiger i Asia og Latin-Amerika, spesielt i India
Antallet avistitler i verden har blitt flere
Størst fall for gratisaviser
Nyheter på nett og mobil lages i stor grad av gamle avishus
+Journalistikken – en Zombie?
Finansieringen fungerer ikke
Publikum er ikke interessert
Et homogent samfunn med behov for felles nyheter finnes ikke lengre
Journalistikken en Zombie som vakler vider
Nettverksamfunnet er svaret
(Mark Deuze, 2006)
+Journalistikk av folket for folket?
”Plutselig vet ingen –ingen! – hva det vil si å være journalist…
…på mindre enn ti år har yrket falt sammen i biter, blitt løst opp, splittet”
(mediekommentator Anders Mildner, Sverige)
+Har brukerne overtatt?
Amatørjournalistens bidrag:
Tips og historier
Bilder
Kommentarer
Men hvem velger ut og redigerer?
Gratis arbeidskraft!
+Brukernes to roller
”Forskningen viser at brukerne primært får en rolle som materialinnsamlere ved ulykker og kriser… og alternativt bidrar med mykere materiale som feriebilder og morsomheter”
Brukerne anvendes også som distributører – og for å kommentere ferdig materiale (Michael Karlsson, medieforsker)
+Forskningens foreløpige konklusjoner
Tradisjonelle journalistisk idealer og normer er etter 17 år med internett i liten utstrekning endret
Samfunnsinteresserte bloggere bruker i stor grad etablerte journalistiske normer
Den største anerkjennelsen for nye medierøster er å bli anerkjent og omfavnet av de gamle, etablert mediene
+Skillet journalistikk og PR
Bearbeidet informasjon med nyhetsinteresse på et publikumsmarked
Sannhetskrav og kildekritikk
Sjangrer: Nyhet, feature, kommentar
Redaktøransvar
Etisk ansvar
Bearbeidet informasjon styrt av avsender
Sannhet i den grad den tjener avsender
Kildestyrte budskap som informasjonssubsidier
Utnyttelse av journalistiske formater
Normative krav Public relations
+VISA satser på sosiale medier i OL
Kampanje knyttet til Sommerolympiaden i London: GO WORLD
Idrettsfans i 70 land skal få bruke facebook.com/visa til å hilse sin fans med kommentarer og bilder
Visa tilbyr også Twitter (@teamvisa, hashtag #VISAGOWORLD
VISA YOUTUBE channel
+Kampen om kundene
”Mengdene av data som Facebook og Google samler har to bruksmåter.
For brukerne gir de personlig relevante nyheter og resultater
For annonsører er dataene nøkkelen til å finne kjøpere
Gmail, Gchat, Google Voice osv. handler om å låse dine vaner og informasjonsbehov til konsernet
+Journalistikken som institusjon
Normer og sjangerkrav og forventinger deles av journalister og publikum
Relasjoner mellom journalister og deres kilder. Etablerte former for samhandling
Sannhetskrav og etisk selvregulering
Ideologien om et ”samfunnsoppdrag” – en kontrakt
”Uten å gripe det historiske og samfunnsmessige ved journalistikken, har vi en fattig forståelse av denne viktige aktiviteten” (Martin Eide, 2011)
150 år med forventinger knyttet til medienes roller og betydning for den offentlige smtalen
+Pengene eller livet
Ordet og pengene
Børsnotering og avkastningskrav
”Slanking” og utsvetting
Lavkostnadsjournalistikk
”Snill journalistikk” som høster reklame
News of the World som skrekkeksempel
+Kvalitetsjournalistikkens pris
Kunnskaper og kildenettverk
Tid til undersøkelser, kryssjekking og kildekritikk
Ressurser til reportasjer
Prioritering av publikumsdialog
Public service og alternative medier
Pålitelighet og troverdighet som merverdi