Handlingsplan mot mobbing og andre krenkelser i barnehagen

Personalet skal forebygge, stoppe og følge

opp diskriminering, utestenging, mobbing,

krenkelser og uheldige samspillsmønster

(Rammeplanen, 2017)

Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE:

INNLEDNING .......................................................................................................................... 3

OM PLANEN ........................................................................................................................... 4

MOBBING OG MOBBEATFERD I BARNEHAGEN ............................................................................ 6

TEORETISK GRUNNLAG OG KONSEKVENSER ............................................................................. 6

BARN ER ULIKE ...................................................................................................................... 7

KONFLIKT – MOBBING - ERTING ............................................................................................... 7

FORMER FOR MOBBEATFERD .................................................................................................. 8

ULIKE ROLLER OG PSYKOLOGISKE MEKANISMER SOM SKJER I MOBBESAKER ............................... 9

KONSEKVENSER AV MOBBING ............................................................................................... 11

HELHETLIG OG SYSTEMATISK ARBEID MOT MOBBING ................................................ 11

1. Å FREMME ET TRYGT OG GODT MILJØ................................................................................. 12

2. FOREBYGGE MOBBING OG KRENKELSER ............................................................................ 16

3. HÅNDTERE MOBBING OG ANDRE KRENKELSER ELLER TILTAK NÅR MOBBING OPPSTÅR ........... 20

KILDEHENVISNING .............................................................................................................. 24

ULIKE PROGRAM ................................................................................................................ 25

FORSLAG TIL IMPLEMENTERINGSMETODER .................................................................. 25

VEDLEGG ............................................................................................................................. 26

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS (BTI) ..................................................................................... 26

Stafettloggen……………………………………………………………………………………………………………………………………26

RUTINE FOR Å FOREBYGGE MOBBING I BARNEHAGEN .............................................................. 26

BARNEHAGENS PSYKOSOSIALE MILJØ, SJEKKLISTE ................................................................. 27

DE VOKSNES RELASJONER TIL BARNA, SJEKKLISTE ................................................................. 28

TILTAKSPLAN DERSOM MOBBING SKJER I BARNEHAGEN........................................................... 29

OM EN OBSERVERER MOBBEATFERD I BARNEHAGEN ............................................................... 30

REFERAT FRA MØTE VEDRØRENDE MOBBING I BARNEHAGEN ........................................... 31

Side 3

INNLEDNING

Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Rammeplanen, 2017

Voksne har en etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Barn

fortjener en barndom preget av vennskap, inkludering, gode opplevelser og nære og trygge

relasjoner til både voksne og de andre barna. Erfaringer fra barnehagen viser at mobbeatferd

forekommer, men at barn i barnehagealder ikke forstår at deres handlinger kan påvirke

andre barn i barnehagen. En bør derfor drøfte begrepet mobbing og mobbeatferd på en

annen måte enn det gjøres for barn i skolealder (Idsøe/Roland 2017). Mobbing eller

mobbeatferd hører ikke hjemme i den gode barndommen.

Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at

barn får ta del i og medvirker i et fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i

barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt,

likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse.

Rammeplanen, 2017

Arbeidet for å fremme prososiale ferdigheter og stoppe krenkelser og mobbeatferd i barnehagen krever sensitive voksne med reflekterte tilnærminger og strategier. Barnehagens ledelse har ansvar for at arbeidet prioriteres. Klart uttrykte mål og forventninger til sosialt kompetent atferd hos både voksne og barn må nedfelles i barnehagens planer.

For at alle barn skal oppleve trygge og gode dager i barnehagen, er det avgjørende at de ansatte har kompetanse på å forebygge krenkelser og mobbing, gjenkjenne det når det skjer, og vite hvordan en skal ta tak i det. Alle voksne bør kjenne til barnehagens krav og forventninger til sosialt kompetent atferd. Utvikling av sosial kompetanse krever at barnehagen og foreldrene samarbeider nært. Nært samarbeid er også en forutsetning om mobbeatferd observeres. Haugesund kommune 2018.

Side 4

OM PLANEN

Planen er: et styringsdokument for virksomhet for barnehage i Haugesund Kommune

en veiledning til de private barnehagene i Haugesund

beskrivende for hva vi skal se etter for å gjenkjenne mobbeatferd blant barn og voksne

en oversikt over tiltak som må gjøres dersom mobbeatferd forekommer

en informasjon og veileder til foreldre med barn i barnehage i Haugesund Kommune

en oversikt over implementering, mål og tiltak for planområdet?

en orientering til politikerne om hvordan kommunen kan bidra i implementering av rammeplanen.

Planen bygger på:

Barnehageloven, 2016, §1 og §3

Barnekonvensjonen, FN`s barnekonvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989

Barns trivsel – voksnes ansvar. Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen – Utdanningsdirektoratet

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser, Utdanningsdirektoratet

Kvalitetsplan for barnehagene i Haugesund (tidl. Strategiske kompetanseplan)

Miljø og helse i barnehagen, veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, helsedirektoratet

Manifest mot mobbing (2011-2014)

Mobbing i barnehagen, Barne- og familiedepartementet

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kunnskapsdepartementet (2017)

Rapport om kvalitet og kvantitet. Kvalitet i barnehagesektoren i sterk vekst (Winsvold & Gulbrandsen 2009

Revidert nasjonal kompetanse strategi Kompetanse for framtidens barnehage (2018-2022)

St.meld 19 Tid for lek og læring (2015-2016)

Side 5

Kjernekomponenter i planen:

Temaforståelse (definisjonen og psykologiske mekanismer som skjer ved utestengning)

Forebygging

o Autoritative voksne

o Mangfold, gjensidig respekt

o Relasjonsbygging

o Sosial kompetanse

Avdekking

Tiltak, for alle og mot risikogrupper.

Overordnede mål for planen:

Å danne felles retning for arbeidet mot mobbing i Haugesundsbarnehagene

At alle barn opplever å være betydningsfulle for fellesskapet

Å definere de voksne i barnehagen sin holdning til mobbeatferd

Å gi alle barn og voksne gode samspillsstrategier

Planen gir føringer for arbeidet mot mobbing og krenkelser i barnehagene i Haugesund. Barnehagene lager egne handlingsplaner. Bak i planen er det vedlegg som gir forslag til tiltaksplan, sjekklister, informasjon og litteratur.

Planen er avgrenset til forebyggende arbeid mot mobbing og andre krenkelser mellom barn.

Planen tar blant annet utgangpunkt i boka «Mobbeatferd i barnehagen» – temaforståelse- forebygging og tiltak av Ella Cosmovici Idsøe og Pål Roland. Planen har med noe teori om prosessene som skjer i barnegruppa når noen blir mobbet. For å få en mer utfyllende forståelse, anbefales det at alle i personalet leser boka og at tema drøftes på personalmøter som et ledd i implementeringsarbeidet. Pål Roland gir tillatelse til at det kan tas kopier av boka.

Side 6

Mobbing og mobbeatferd i barnehagen

Teoretisk grunnlag og konsekvenser

Definisjon av mobbing: Barn utsettes for negative hendelser fra andre i lek og samspill, der de opplever å ikke være en betydningsfull person for fellesskapet. Lund & Helgeland 2015.

Det finnes ulike definisjoner på mobbing. Mobbing i skolen defineres annerledes enn i barnehage da barna er eldre.

I Ingrid Lund sin definisjon brukes ikke begrepene “gjentatt”, “over tid” og ubalanse i styrkeforholdet mellom barna. I barnehagen ser vi gjerne enkle episoder, men disse må ses i sammenheng med andre opplevelser barnet har i eller utenfor barnehagen.

Krenkelser brukes om negative ord eller handlinger som gjør at barn ikke føler seg inkludert i felleskapet med de andre barna. Det kan være enkelthendelser. Flere krenkende enkelthendelser rettet mot et barn kan, sett i sammenheng med definisjonen av mobbing, betraktes som mobbing. Det kan omfatte vold, rasisme, trakassering og diskriminering. Hva som oppleves som krenkende ord og handlinger, er forskjellig fra person til person, og kan avhenge av blant annet alder, forutsetninger og bakgrunn. En kan se begynnende krenkende atferd fra barn i to-tre års alderen ved at de for eksempel ekskluderer og gjemmer seg for enkeltbarn, eller tar ting/leker fra dem. Forskning viser at det er vanlig at barn i denne alderen kan være fysisk aggressive ved at de biter, lugger eller kaster sand. Det kan derfor være mest meningsfullt å snakke om mobbing fra barna er fem-seks år, ettersom yngre barn ikke har samme bevissthetsnivå når det gjelder venner. Tre-åringer har gjerne ikke fullt utviklet selvregulering, og de har et begrenset verbalspråk. Det trenger ikke være slik at alle former for erting og slåssing i barnehagen er mobbing. I utgangspunktet er det barnets egen subjektive opplevelse som skal lyttes til for å vurdere om noe er mobbeatferd. Det er de voksnes ansvar å snakke med barn om hva de føler og har opplevd, kunne vurdere forskjellen på tilfeldig krangling og strukturell utestengelse og så tidlig som mulig forhindre at krenkelser får utvikle seg til å bli mobbing.

Side 7

Barn er ulike

Medfødt temperament og oppvekstmiljø er avgjørende for barnets sosiale utvikling.

Lett temperament, tilpasser seg ofte andre barn og nye situasjoner uten

vanskeligheter.

Temperamentsfulle, impulsive, og svært aktive barn kan raskere komme inn i et

negativt samspill med andre barn og voksne.

Sårbare barn; reagerer med forsiktighet og tilbaketrekning i møte med nye

mennesker, og situasjoner. Barna kan bli passive i lek, og lar gjerne sterke barn

dominere over dem uten å hevde seg.

Universitetslektor Tove Flack

Konflikt – mobbing - erting

Mobbing – konflikt

Konflikter og konfliktløsning betraktes som en viktig og nødvendig del av sosialiseringsprosessen. Erfaring med konflikter bidrar til den sosiale utviklingen, det gjør ikke mobbing. Det er en konflikt når målet er å ikke såre noen, men å vinne. Mobbing - erting

Forskning gjort av Carol Bishop Mills ved University of Alabamas viser at i motsetning til mobbing kan erting fungere som en lek der begge parter deltar, og kan styrke bånd mellom lekekamerater, barn og foreldre og kollegaer. Forhold som ligger til grunn: 1. Det må være balansert styrkeforhold: for at erting skal fungere positivt, må både den

som blir ertet og den som erter frivillig være med på leken. Hvis den som blir ertet ikke føler det som en lek, blir det i praksis mobbing.

2. Det skal ikke være ondskapsfullt: erting kan brukes til å bygge og styrke forhold til venner, til å takle vanskelige temaer, eller bare ha det gøy med hverandre.

Hvis for eksempel ertingen skjer mellom to barn som er venner, vil reaksjonen være smil og latter, og ertingen er “trygg”. Et faresignal er derimot hvis ertingen ikke er lekende ved at en f.eks. gjør narr av den andres utseende eller andre følsomme temaer.

Side 8

Former for mobbeatferd

Direkte mobbing:

Fysisk: dytte, slå, lugge, sparke, rive leker fra en annen som gjentar seg over tid.

Verbal mobbing: eks. kallenavn, fornærme, trusler, erting over tid.

Indirekte mobbing:

Relasjonell mobbing: ekskludering fra vennegruppen (er ifølge en fransk studie fra

2012 den vanligste formen for begynnende mobbeatferd). Utestengning, utfrysing,

ignorering og gjemme bort offers gjenstander.

Hvordan bruke mobbing for å oppnå noe? Barn som utøver mobbing kan ha et bevisst, eller ubevisst mål med atferden. Ofte er det for å oppnå ressurser i form av materielle ting eks. ting, leker, eller sosiale ressurser, eks. venner. Ressurskontroll-teori, utviklet av Hawley, Little og Card (2007) kan brukes som en innfallsvinkel når en skal forstå barns sosiale utvikling i grupper og hvordan hierarkier oppstår og blir organisert. Modellen 1. er laget ut fra teori hentet fra boka Mobbeatferd i Barnehagen av Ella Cosmocici og Pål Roland s. 30, for å illustrere teorien om at mobbing kan drives fram av belønninger som ressurser og sosial status.

Mål for barna: oppnå

materielle eller sosiale ressurser

1. Positive/

prososiale handlinger

+ Høy sosial kompetanse,

vennlige, gode vennskap, lite konflikter, status,

de får tilgang til ressurser

2. Negative handlinger

- Mangler sosiale ferdigheter, har få

venner, ofte konflikter. Kan få tak i ressurser, men har lav status.

Trenger trening i sosial kompetanse.

3. Bistrategisk gruppe(Kombinasjon av 1 og 2)

+ Har sosiale ferdigheter, ,

skårer høyt på sosial dominans og status blant jenvaldrende.

- Kan bruke negative

handlinger for å få ressurser. Må oppmuntres til prososial atferd og lære å bli positive

ledere.

4. Passive

- Får tak i lite/ingen

ressurser. Sosialt passive, risiko for å bli utestengt. Lav

status.Trenger hjelp, beskyttelse

og stimulans fra voksne for å oppnå ressurser.

Side 9

Ulike roller og psykologiske mekanismer som skjer i mobbesaker

Det er viktig at alle ansatte har kunnskap om mekanismer som skjer når barn stenges ute, hvorfor det skjer, og hva en som voksen skal gjøre når det observeres. Denne modellen må alle ansatte forstå.

Barn C

B

Barn A Barn B

Modell 2. viser barn A (har ofte har høy status og er i bistrategisk gruppe, se modell 1) gjør en negativ handling mot C og får med seg barn B. Jo sterkere de skaper til barn C, jo sterkere blir /båndet dem imellom, og dette blir en belønning. Belønning kan også være å få bestemme over noen andre. Eksempelet viser at A og B får makt over C. En må ha status for å stenge ute, og det å stenge noen ute ser ut til å gi status. A og B vet ikke virkningen av dette for C (det er ikke derfor de mobber), men de får en belønnende tilhørighet. B blir mer lik A om en ikke stopper det i tide. Det er da viktig at det er sensitive voksne til stede som fanger det opp og som ødelegger suksessfaktoren for dem. Barn A er ofte en «ledertyper», og utfordringen blir å gjøre disse barna til gode ledere. En annen utfordring er å løfte fram de barna uten status og gjøre dem attraktive for venner.

Gruppeprosesser Det er kompliserte gruppeprosesser som foregår når barn er i samspill med hverandre. Det er viktig å forstå disse prosessene for å følge opp de ulike rollene i samspillet: barn som kan utvikle seg til å bli mobbere, barn som ser ut til å bli utsatt for mobbing og tilskuerne til mobbingen. Mange tilfeldigheter gjør at noen barn viser mobbeatferd, at noen utsettes for det, og at andre blir tilskuere. Barn som erfarer at negative handlingene lønner seg vil opprettholde den destruktive atferden (se modellen 2).

Side 10

Modell 3. ref. Mobbeatferd i Barnehagen er laget for å illustrere de ulike rollene barn kan ha i en mobbesak (Repo & Sajaniemi 2015; Vlachou mfl. (2011)). Det er også lagt inn forslag til tiltak en kan sette inn tilpasset rollen barnet har (gul tekst).

-

A Barn som viser mobbeatferd

Velger gjerne et potensielt sårbart barn, sensitivt, usikkert eller et barn som er "annerledes" som mål. Reagerer barnet med gråt, blir stille, utagerer eller forsøker å rømme, har den som utfører mobbeatferden oppnådd "suksess" og gjentar det gjerne. Barn må møtes ut fra årsaken til at de viser mobbeatferd. Kartlegg situasjonen rundt barnet – hjemme og i barnehagen. Aktuelle tiltak:

- autoritative voksne - om læres til positive ledere - stimulere verdien inkludering - normdanning - omdefinere hva som gir status

C. De som utsettes for mobbing

Er ofte fysisk mindre og svakere, kan være sosialt usikre, sensitive eller «annerledes», kan være utagerende, engstelig eller deprimert, ha kognitive vansker. Når de utsettes for krenkelser kan reagere med gråt, blir stille eller utagerer.

Trenger ofte hjelp med sosiale ferdigheter, til å få seg venner, delta i sosiale grupperinger, positivt klima, voksne som ser og er interessert i dem, styrke selvbilde og selvhevdelse. De barna som utagerer, må få hjelp til selvregulering.

B. Tilskuere/medløpere

- Lærer mobbeatferd gjennom å

observere.

- Barn som ser mobbing uten å gripe inn,

kan føle seg skyldige og få dårlig

samvittighet etterpå.

- Tilskuere som ler eller blir med på

mobbingen, står i fare for selv å bli mer

aktive mobbere.

- tilskuere/medløpere kan ha mulighet til å stoppe mobbingen

- hjelpe dem til å utvikle og praktisere problemløsningsferdigheter og selvhevdelsen de trenger for å kunne stå opp for sine venner. At disse barna ikke støtter barn A og tar avstand fra handlingene er et sterkt hjelpemiddel

- det er også viktig at de erfarer at det er positivt å si ifra til en voksen

Side 11

Konsekvenser av mobbing

Mangel på venner i barnehagen kan gi konsentrasjonsvansker, nedsatt evne til å mestre sinne og flere ADHD symptomer. Barn som blir sosialt utestengt og mangler venner i barnehagen, er i risiko for å få problemer med konsentrasjonen og innlæring. Blir de krenket over tid trekker seg gjerne tilbake og isolerer seg. De vil få mindre lekekompetanse, noe som igjen øker faren for videre ekskludering fra lek. Det er grunn til bekymring når barn endrer atferd og

ikke vil i barnehagen

blir stille, alvorlige og innesluttet

trekker seg unna lek, søker mindre kontakt med andre enn tidligere og bli passive

som tidligere har deltatt i godt samspill med andre barn, blir urolig, løper rundt,

ødelegger for andre eller viser frustrasjon og sinne

er mer sliten og trøttere, klenger på voksne eller gråter mer enn tidligere

har problemer med å spise eller sove

har magesmerter

HELHETLIG OG SYSTEMATISK ARBEID MOT MOBBING

Planen er bygget opp etter tre nivåer ut fra Utdanningsdirektoratets Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser. Fargene i pyramiden går igjen i planen for å vise hvilket nivå som omtales. De videre fargede feltene i planen er sitat fra grunnlagsdokumentet.

3. Håndtere

mobbing

og andre krenkelser

2. Forebygge mobbing og krenkelser

1. Å fremme et trygt og godt miljø

Side 12

1. Å fremme et trygt og godt miljø

Å fremme et trygt og godt miljø er grunnstammen i arbeidet. Dette er fastsatt i barnehagelovens §§ 1 og 2 for barnehage og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Dette er en del av den ordinære pedagogiske praksisen i barnehagen, men virker også generelt forebyggende.

1a Kulturen

Arbeidet med kulturen handler blant annet om verdiene, holdningene, normene og praksisen ved den enkelte barnehage som igjen handler om hva som er akseptert og ikke.

Grunnleggende verdier i barnehagen skal være inkludering, fellesskap, omsorg, medansvar, solidaritet, toleranse, respekt, likeverd og retten til å være forskjellige. Gode rollemodeller snakker ikke nedsettende til eller om hverandre, verken barn, foreldre eller kollegaer. Barn ser, hører og legger merke til mer enn voksne av og til regner med.

1b Organisasjon og ledelse

God ledelse er avgjørende for å kunne fremme et trygt og godt barnehagemiljø for å forebygge og håndtere saker når de oppstår. Barnehagen må ha en god profesjonell kultur og evne til å planlegge, gjennomføre og evaluere sin pedagogiske praksis, sine rutiner og sin regelverksetterlevelse. Den må sørge for at personalet er oppmerksomme på hvordan de møter barn som trenger hjelp og støtte fra kompetente voksne.

Styreren har et stort ansvar for det psykososiale miljøet i barnehagen. Åpenhet nok til at

personalet kan gi hverandre tilbakemeldinger som grunnlag for veiledning, samarbeid,

refleksjon og endring av egen praksis.

Side 13

1c Pedagogisk ledelse

Pedagogiske ledere ivaretar barns medvirkning, bidrar til et inkluderende lekemiljø, støtter barns lek og læring, og støtter og veileder barn i deres utvikling. Han eller hun har ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold, samt veiledning av det øvrige personalet. Pedagogiske ledere er rollemodeller og har ansvar for å lede medarbeidere i det daglige arbeidet med barna.

Pedagogisk leder har ansvar for

å skape positivt klima

at de voksne må være sensitive, pålogget og tilstede. Sensitivitet er viktig å ha når en skal se etter mobbing og skult aktivitet mellom barna

positiv perspektivtaking: empati, at du er interessert i barnet/barnegruppa

håndtering av atferd

god organisering og gode overganger mellom aktivitetene. Kaotiske overganger fører ofte til knuffing og det er ofte da krenkelser skjer

varierte læringsformer

Dette er viktige elementer som er stressreduserende. Stressreduksjon er forebyggende for barna som utagerer og som er innadvendte.

1d Relasjoner i barnehagen

Gode relasjoner er avgjørende for å skape og opprettholde et trygt og godt barnehagemiljø. Dette gjelder både relasjoner barn imellom og mellom barn og de voksne. Barnehagen må jobbe systematisk med sosial og emosjonell kompetanse, og med å skape fellesskap, samhold og trygghet mellom barna.

Autoritative voksne er varme og grensesettende, noe som er grunnlaget for å danne gode relasjoner til barna, se s. 17. Skal man stille høye krav til et barn, må en også ha mye varme i relasjonen. Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre. Vi er i dag blitt stadig mer oppmerksomme på hvor viktig barns sosiale kompetanse er for om de verdsettes av venner. Mislykkes barn, kan det føre til avvisning og tap av status og gi grunnlag for mobbing. Sosial kompetanse er med andre ord viktig både for å unngå og for å stoppe mobbing.

Hva er sosial kompetanse?

Empati og rolletaking: innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker.

Prososial atferd: positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre.

Selvkontroll: å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og å takle konflikter.

Selvhevdelse: hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang

Lek, glede og humor å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro.

Side 14

Dersom et lite barn er kommet inn i en negativ samspillsirkel, klarer det ikke alene å bryte den. For små barn er det praktisk talt umulig å forstå årsakene til egne sosiale problemer. De voksne har ansvar for å oppdage og hjelpe til med å bryte slike onde sirkler.

Barn med flerkulturell bakgrunn kan se ut til å ha et større behov for kvalitativt gode relasjoner med voksne enn førskolebarn uten flerkulturell bakgrunn (Vestad & Fanderem, 2015).

Se gjerne plakaten, se link: Ulike perspektiver på relasjonsbygging

https://laringsmiljosenteret.uis.no/skole/klasseledelse/relasjoner/ulike-perspektiver-pa-relasjonsbygging-mellom-larer-og-elev-article116140-21049.html

Vennskap

Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte opplever seg som godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. Å etablere vennskap og opprettholde dem er en viktig faktor i sosialiseringsprosessen og en forebyggende faktor mot uheldig og negativ utvikling.

Lekekompetanse:

For å hjelpe barna med å utvikle god lekekompetanse må de ansatte bidra med å tilrettelegge leken slik at leken blir mest mulig inkluderende, og slik at negative handlingsmønstre ikke fester seg.

Noen barn har behov for hjelp og støtte fra ansatte til:

hvordan de skal be om innpass i leken

turtaking

å forhandle om roller

å håndterer konflikter på en god måte

å tolke signaler fra andre barn i leken, forstå hva som skjer og få oversikten

å støtte barnet med å kommunisere dets tanker, meninger, ønsker og intensjoner slik

at det blir en aktiv deltaker i leken

å skjerme seg i leken

Side 15

Mangfold, respekt og inkludering

«Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier, religion og livssyn». Rammeplanen, 2017

Arbeid med mangfold, respekt og inkludering er grunnlag for å forstå og akseptere at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på.

Barnehagen har en viktig oppgave med å arbeide systematisk med tiltak for inkludering av barn og foreldre, og å jobbe for å respektere og ivareta opprinnelse. Inkludering er viktig for å forebygge vansker i sosialt samspill som videre kan føre til begynnende mobbeatferd eller at barn selv utsettes for mobbing. Målet er deltakelse og en opplevelse av tilhørighet.

1e Foreldresamarbeid

Det er viktig å samarbeide med foreldrene i arbeidet med å utvikle og opprettholde et trygt og godt barnehagemiljø. I følge formålsparagrafen skal barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Et godt samarbeid bidrar blant annet til bedre trivsel, positive relasjoner og økt læring, og til en mer positiv holdning til barnehagen.

Dette kan foreldrene bidra med:

snakke positivt om alle barn og voksne, både de man møter i hverdagen, men også ser på TV etc.

å møte alle barn og voksne på en god og positiv måte

tilrettelegge for og fremme vennskap mellom barna

ta tidlig kontakt med barnehagen om barnet viser tegn til mistrivsel i barnehagen eller forteller selv om episoder som de opplever som vonde

samarbeide med barnehagen – enten ditt barn viser mobbeatferd eller blir utsatt for det. Sammen finne ut mulig årsak til dette og hvordan en skal gå fram

å være inkluderende: eks. inviterer en til bursdagsselskap, skal barn som naturlig hører sammen i en gruppe inviteres. Det er ikke greit å velge ut enkeltbarn i gruppa som ikke får invitasjon

delta på foreldrekveld i barnehagen der mobbing er tema: hva gjør barnehagen for å forebygge og avdekke mobbing? Når og hvordan blir foreldrene tatt med i prosessen for å stoppe det?

Side 16

2 Forebygge mobbing og krenkelser

I denne planen, og arbeidet ute i barnehagene i Haugesund vil det forebyggende arbeidet

vektlegges, - tidlig innsats. For å kunne jobbe forebyggende mot mobbeatferd, må

personalet og foreldrene ha kompetanse, framtoning og holdninger som støtter opp om

dette arbeidet.

2 a Felles forståelse av hva mobbing og andre krenkelser er

I det forebyggende arbeidet er det nødvendig å etablere en felles forståelse av hva mobbing og andre krenkelser er hos de profesjonelle voksne. De må gjøres kjent med sine plikter etter regelverket og barnehagens rutiner. Å følge med på risikofaktorer i barnehagemiljøet og å jobbe systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en sentral del av forebyggingen av mobbing og krenkelser.

2 b Øke voksnes kompetanse

I det forebyggende arbeidet er styrking av de profesjonelle voksnes kompetanse sentralt. Kunnskap om hva mobbing og andre krenkelser er, og de må være til stede i lek og samhandling med barn for å kunne oppdage mobbing og andre krenkelser. De må i tillegg til kunnskap også få mulighet til ferdighetstrening. Sentralt i denne treningen er det å kjenne igjen tegn på mobbing, andre krenkelser og ekskludering, og de må vite hva som skal gjøres for å forebygge og håndtere dette.

Barnehagene i Haugesund har i mange år jobbet med sentrale tema som virker forebyggende på mobbeatferd. For de som allerede kan innholdet, vil det være nyttig at kompetansen settes inn i denne sammenhengen. Ansatte som ikke har vært med på kompetanseløftet, må få kunnskap om

hvordan barn inviterer med inn i lek/utestenger, hvordan hjelpe barn inn i lek

sosial kompetanse

utvikling av prososial og inkluderende atferd

hvordan mobbeatferd utvikles, og hvordan det kan forsterkes/reduseres

kompetanse på kjennetegn hos barn som kan gjøre dem mer utsatt for å bli mobbet

observasjonsverktøy for å avdekke og ta tak i begynnende mobbeatferd

autoritative voksne Foreldrenes kompetanse må også økes. De bør inkluderes i det kompetansehevende arbeidet i barnehagen. Forskning viser at det er en indirekte sammenheng mellom barns oppdragelse og mobbing.

Side 17

Autoritative voksne

Gjennom programmet «Være sammen» har barnehagene i Haugesund implementert den autoritative voksenstilen som er den viktigste faktoren i det forebyggende arbeidet mot krenkelser og mobbing. Autoritative voksne er varme og grensesettende (se modell voksenstiler). Det er to akser: kontrollakse og relasjonsakse, og det er kombinasjonen av disse som ser ut til å skape gode lærings- miljø. Kravene og grensene må settes på en respektfull måte, som tar utgangspunkt i barnas modenhetsnivå og medvirkning. Relasjonsvarmen må være grunnleggende. Eksempler på relasjonsbygging er: perspektivtaking, småprat, aktiviteter, mestringsopplevelser, kvalitetstid med noen barn (banking time), god stemning. Eksempler på krav/kontroll er: rutiner og forutsigbarhet i det daglig arbeidet, krav til god atferd, støttende grensesetting og krav til innsats. Barn som har gjort noe som er uønsket eller uakseptabelt, skal oppleve at den voksne ikke fordømmer eller avviser dem, men klart tar avstand fra det de har gjort, og samtidig anerkjenner følelsene deres og viser respekt og varme. Det er alltid de ansattes ansvar å ivareta det barnet som har utført en negativ handling, inkludere det og hjelpe det inni fellesskapet.

Side 18

2c Øke barnas kompetanse

I det forebyggende arbeidet er et annet element å øke barns kompetanse. Barna må vite hva mobbing og andre krenkelser er, og hvordan de skal gå frem om de selv eller andre blir utsatt for dette.

Snakk med barna om mobbing En viktig forebyggende aktivitet mot mobbeatferd er at barna selv får lære om mobbing. Tema i samling kan være:

Hva er forskjell på mobbing og det å være uenige?

Hvordan har den som blir mobbet det?

Hva kan de som ser at noen som blir mobbet gjøre? «Jeg vet» er et pedagogisk opplegg om mobbing for barn i barnehage og skole

http://skole.salaby.no/bufdir

Barn trenger handlingsstrategier; både den som har begynnende mobbeatferd, den som blir mobbet og de barna som blir tilskuere til at det skjer. Barn som lærer å løse problemer på en konstruktiv måte, vil vite hvordan de skal hjelpe venner uten å respondere aggressivt.

Personalet kan gjennomføre barnesamtaler individuelt eller i gruppe med fokus på barnas trivsel. Barna kan være med å lage regler for hvordan de skal være mot hverandre. Når voksne observerer krenkelser eller mobbeatferd, samler de voksne de involverte barna til en samtale hvor en må komme fram at slike handlinger ikke er lov. Barna får fortelle sin utgave av hva som har skjedd. Den voksen må forsøke å se de ulike perspektivene til barna. I samarbeid med barna må en forsøke å etablere en prososial atferd og beskrive hvordan slike positive handlinger kan se ut. Samtalene forutsetter god felles forståelse av mobbetemaet i hele personalet.

Side 19

2d Voksne som krenker og mobber

En må også i det forebyggende arbeidet rette oppmerksomheten mot voksne som krenker og mobber. Alle profesjonelle voksne må ha kompetanse til å se når andre ansatte krenker og mobber barn og unge, og vite hvordan dette skal håndteres. Barnehagen skal være tydelig på at det er nulltoleranse, at det er plikt til å varsle ledelsen og å ha rutiner for håndtering av slike saker.

Voksne som krenker og mobber barn forekommer: skriker til dem, truer, skjenner på og

straffer barn i stedefor å forholde seg rolige, sette grenser på en fornuftig måte (autoritativ),

initiere problemløsning og følge opp med positive interaksjoner.

Når voksen gjentatte ganger nevner ett spesielt navn når konflikter oppstår, kan det nevnte

barnet oppleve at det blir stemplet som umulig eller lite verdsatt. Bruk av konsekvens og

«straff» når et barn viser uønsket adferd definerer barnet negativt, eks sosial utestengning

– sitte alene å spise fordi barnet tuller med koppen. For andre barn, som er tilskuere til

dette, kan det føre til at de tar opp i seg noen av disse holdningene. Det kan resultere i at

det nevnte barnet framstår som en mindre attraktiv lekekamerat eller venn. Det er derfor

uakseptabelt å snakke nedsettende om eller til barn eller gi dem karakteristikker. I samme

kategori er latterliggjøring og ironi.

Voksne som modeller Barna lærer prososial kompetanse blant annet gjennom å observere oss voksne i samspill med hverandre og andre barn. Hvordan ordlegger vi oss? Hva sier kroppsspråket? Hvilken stemme bruker vi? Hvordan omtaler vi andre som ikke er tilstede? Mobbing blant de voksne må ikke forekomme. Relasjoner og samspill mellom de voksne har stor betydning for det psykososiale miljøet i barnehagen. Trygge ansatte i et inkluderende arbeidsmiljø bidrar til varme i miljøet rundt. Humor kan være en vitamininnsprøytning i hverdagen. Ansatte som trives på jobben, opplever ofte overskudd. Deres trivsel har smitteeffekt og gunstig innvirkning på hverdagsatmosfæren.

Bidrar til mobbeatferd

hos barn

Voksene som ikke snakker

til/om hvandre på en fin måte hjemme og i barnehagen Mobbing blant

de voksne hjemme og i barnehagen

Negativ atferd som "belønnes"

eller overses

Voksne som krenker/mobber

barn: skriker, truer, straffer...

Ikke stopper krenkelser og mobbeatferd

umiddelbart når den oppstår slik at den får eskalere og

spre seg.

Side 20

3 Håndtere mobbing og andre krenkelser eller tiltak når mobbing

oppstår Det tredje nivået handler om hvordan saker om mobbing og andre krenkelser avdekkes, stoppes og følges opp. God håndtering krever kompetente og modige profesjonelle voksne som oppfyller sitt ansvar.

Direktoratet anbefaler at barnehagene legger til grunn handlingssløyfen som er skissert nedenfor, i sitt arbeid.

a. Følge med

- mistanke/kunnskap

b. Avdekkec. Stoppe og gjenopprette

d. Oppfølging/

evaluering

Side 21

3 a Følge med, - mistanke/kunnskap

Her er de profesjonelle voksnes kompetente blikk avgjørende. Dersom den ansatte er i

tvil om barn og unge blir eller har blitt utsatt for mobbing eller andre krenkelser, skal

han eller hun undersøke dette nærmere.

Mistanke om innebærer en «følelse» eller antagelse. Mistanke kan blant annet oppstå

gjennom at

- de ansatte ser noe, fanger opp noe i samtaler med andre barn eller overhører

samtaler

- foreldre tar kontakt fordi de lurer på om det har skjedd noe i barnehagen

- endringer i atferd hos enkelt barn eller barnemiljøet

Kunnskap om betyr at den ansatte faktisk kjenner til at barn og unge blir utsatt for

krenkelser fra andre barn eller ansatte.

Et godt forebyggende element er at det er sensitive og tilstedeværende voksne som fanger opp/observerer signaler i barnegruppen; verbale og nonverbale. De voksne må da være tett på barna, spesielt i frilek og overganger. Voksne er mest sensitive i små grupper av barn. Øker gruppestørrelsen, synker også sensitiviteten. Mobbing er ikke alltid lett å oppdage, og en må kunne skille mellom vilkårlig krangling og mobbing.

Side 22

3 b Avdekke

Avdekking innebærer å undersøke situasjonen nærmere. Klargjøre det en har sett, hørt eller fått mistanke om. En sak skal alltid følges opp, men spørsmålet om hvordan må tilpasses saken. Det er styrers ansvar at avdekkingen er forsvarlig. Den ansatte skal ikke vente og se, men skal ta tak i dette raskt. Varslingsrutinene i barnehagen er viktige. Lederen skal varsles, og saken skal løftes til rett nivå for å sikre en forsvarlig håndtering. Det er ikke et mål å løse den på lavest mulig nivå. Ved at lederen har oversikt over krenkelser som har skjedd, kan dette også trekkes inn i avdekkingen og gi et mer fullstendig bilde. Dersom det viser seg at et barn er utsatt for en rekke krenkelser fra ulike personer, vil dette gi et bilde av hvor innsatsen må settes inn i neste fase.

Eks. på avdekkingsmåter: samtaler med barn, ansatte og foreldre og observasjon. I avdekkingsfasen er samarbeidet i kollegiet og kollektivt ansvar nødvendig. Resultatet av avdekkingen må analyseres for å finne ut hvilke tiltak som er egnede og tilstrekkelige å sette inn i denne saken for å stoppe krenkelsene.

Foreldre/foreldresamarbeid: Barnehagen har ansvar å inkluderer foreldre når mobbing observeres, både med barnet

som utsettes for mobbing og barnet som utøver det. De må tas med på råd og det må

snakkes om hva de kan gjøre hjemme for å støtte opp under barnehagens arbeid.

Det må vurderes om det skal opprettes stafettlogg (se vedlegg «Bedre tverrfaglig innsats

BTI»)

I stafettloggen (under verktøy) finner en også tips til undringssamtalen en har med

foreldrene når en er bekymret.

Om foreldrene selv opplever at barnet blir mobbet/mobber, er det viktig at det tas opp med

barnehagen.

3 c Stoppe og gjenopprette

Mobbing og krenkelser skal tas tak i og stoppes. Hva som må gjøres for å stoppe det, avhenger av den aktuelle situasjonen og resultatet av avdekkingen. Det er forskjell på å håndtere ulike typer enkelthendelser og mobbing. Tiltakene som settes inn, skal være lovlige, egnede og tilstrekkelige til å stoppe krenkelsene og gjenopprette et trygt og godt barnehagemiljø.

En må ikke se på mobbing som isolert mellom to personer, og en kan heller ikke tenke tiltak

ut fra en slik tilnærming. En må inkludere hele eller flere sosiale systemer for å gi endring.

Vurdering av de voksnes atferd og holdninger må også inngå i en analyse av miljøet.

Analyser:

Barnehagens psykososiale miljø (se vedlagt sjekkliste)

De voksnes relasjoner til barna (se vedlagt sjekkliste)

gruppedynamikken på avdelingen

de voksnes atferd og holdninger

Side 23

Krenkelser og mobbesaker meldes pedagogisk leder som har ansvar for oppfølging. Ut fra

omfang, informer foreldre og start samarbeid og dialog. Lag i samarbeid med foreldrene en

handlingsplan for å jobbe med de sosiale systemene rundt barnet. Se vedlegg «Tiltaksplan

dersom mobbing skjer i barnehagen». Foreldrene er også med og evaluerer.

Vurder om saken skal tas opp i Konsultativt innsatsteam (s. 8 i Håndbok for barnehagene i

Haugesund som ligger under «veiledere» i stafettloggen) og om stafettlogg skal opprettes.

3 d Oppfølging og evaluering

Barnehagen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene de har satt inn har hatt den tilsiktede virkningen. Barn og foreldre bør involveres i evalueringen av tiltakene. Dersom evalueringen viser at barn og unge fortsatt opplever mobbing og andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det iverksettes andre, eller mer intensive tiltak. Barnehagen har en omsorgsplikt. Saken er ikke løst før de det gjelder har et trygt og godt barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel, lek, læring og sosial tilhørighet.

Oppfølgingsmøte avtales når en har møte og blir enige om tiltak. Dersom stafettlogg er opprettet, brukes den også i evalueringen og eventuelle nye tiltak skrives inn.

Side 24

KILDEHENVISNING

Flack, Tove (2013): Mobbing i barnehagen – hva kan foreldre gjøre?

Mills og Carwile: “The good, the bad, and the borderline: Separating teasing from

bullying” (Communication Education, 58, 276-301)

Nordahl, Thomas mfl (2018): Inkluderende fellesskap for barn og unge

Roland, Pål, Cosmovici Idsøe Ella: Mobbeatferd i barnehagen

Størksen, Ingunn: Mobbing i barnehagen

Utdanningsdirektoratet: Barns trivsel – voksnes ansvar. Forebyggende arbeid mot

mobbing starter i barnehagen.

Utdanningsdirektoratet: Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehagemiljø,

skolemiljø mobbing og andre krenkelser, En felles plattform for statlige aktører

Vestad, Lene: Den voksnes ansvar ved begynnende mobbeatferd i en flerkulturell

barnehage

Stanghelle Evertsen, Cecilie: Aggresjon i barnehagealder

http://www.minbarnehage.no/DynamicContent/Documents/394-dd7ee91b-8795-4caf-

8068-14992c2c780c.pdf

Fotokreditering

Pixabay.com

Side 25

ULIKE PROGRAM

Verktøykassen:

Tidlig innsats

Foreldresamarbeid

Voksenrollen

Barn med utfordring

Lek og relasjonsbygging

Være sammen

Autoritativ voksenrolle – varme grensesettende voksne

Tidlig innsats

Kommunikasjon

Utfordrende atferd

Psykologisk førstehjelp Følelsesbevissthet De yngste barna Tilknytnings/relasjonsteori

«Jeg vet» Pedagogisk opplegg om mobbing for barn i barnehage og skole

http://skole.salaby.no/bufdir

FORSLAG TIL IMPLEMENTERINGSMETODER

Være Sammen

Bedre tverrfaglig innsats, -sone møter og stafettlogg

Steg for steg programmet

Snart førsteklassing

Fra boken Mobbeatferd i barnehagen s. 98

Trening o Lesing av fagstoff o IGP o Verdenskafè

Veiledning og trening: erfarne ansatte veileder og gir opplæring i ulike situasjoner. Den som veileder er med i situasjonen og gir tilbakemeldinger etterpå. En lærer da 70% mer enn om en bare leser teorien.

Administrativ støtte.

Kompetanse på samtale med barn.

Side 26

VEDLEGG

Bedre tverrfaglig innsats (BTI)

Haugesund kommune har som mål å sikre tidlig innsats og et helhetlig kommunalt tjenestetilbud for barn og unge og deres familier – med samordnede tjenester av høy kvalitet.

Stafettloggen

er en elektronisk loggbok over tiltak og involverte personer

inneholder alle igangsatte tiltak med vurderinger for hvert barn samlet

beskriver de avtaler som er inngått

gir en oversikt over hvilke tjenester og hvile fagpersoner som er involvert og hvilke oppgaver de har

setter barnets utvikling og foresattes medvirkning i sentrum. BTI – modellen beskriver hvordan samarbeidet kan tilrettelegges på tre ulike nivåer, avhengig av innsatsens omfang og hvilke tjenester som er involvert. http://www.haugesund.kommune.no/stafettloggen

«Barn i fokus» vil for barnehagene si å gjøre noe når personalet er bekymret, og tidlig involvere foresatte. Tid fra bekymring/undring til samtale med foreldrene skal skje innen 4 uker.

Rutine for å forebygge mobbing i barnehagen

Tiltak Ansvar Når

Gjennomgang av handlingsplanen for ansatte og foreldre.

Styrer Ved barnehagestart

Barnehagen vurderer det psykososiale læringsmiljøet (se sjekkliste).

Styrer/pedagogiske ledere Ved behov, min 2 ganger per barnehageår

Alle i personalet vurderer relasjonen til barna (se sjekkliste)

Styrer/pedagogiske ledere Personalet skal kontinuerlig vurdere sin relasjonen til barna. Sjekklisten bør gjennomgås to ganger i halvåret.

Side 27

Barnehagens psykososiale miljø, sjekkliste

………………………………………………………………….

Brukes som egenrefleksjon og videre refleksjon i personalgruppa.

Spørsmål Egen refleksjon

Er samspillet barna imellom preget av sosiale hierarkier, eller av likeverdighet av hvem som bestemmer og hvem som får være med i lek og gruppeaktiviteter?

Har alle barna lekekompetanse?

Støtter og videreutvikler du/dere barnas lek ved behov?

Har alle barna en venn?

Snakker dere jevnlig med barna om mobbing, hva de kan gjøre om de blir mobbet eller ser andre barn bli mobbet, individuelt og i gruppe med barna?

Er du/dere gode rollemodeller overfor barna i forhold til at en ikke snakker nedsettende til eller om hverandre- verken barn, foreldre eller kollegaer?

Er du/dere autoritative voksne?

Er det et godt psykososialt miljø i barnehagen - preget av humor, trygghet på hverandre, fellesskap og autoritative voksne?

Har du/dere nok kompetanse til å kjenne igjen mobbing/krenkende atferd både hos barn og voksne, og kjenner til/gjennomfører tiltakene når det observeres?

Har du/de ansatte gode holdninger til barn og foreldre av andre kulturer, sosiale/økonomiske ulikheter og funksjonshemninger?

Tas foreldrene med i samarbeidet om en observerer mobbeatferd/mobbing?

Side 28

De voksnes relasjoner til barna, sjekkliste

………………………………………………………………….

Brukes som egenrefleksjon og videre refleksjon i personalgruppa

Spørsmål Egen refleksjon

Er jeg anerkjennende og støttende i forhold til alle barnas initiativ?

Er mitt samspill med barna preget av dialog med åpne spørsmål, eller er det mer beskjeder og kontroll mot enkelte av barna?

Ser jeg alle barn, eller det noen som blir oversett?

Er det noen barn jeg stadig gir positiv oppmerksomhet, mens andre i hovedsak får mer negativ oppmerksomhet?

Er det lettere å tro på bestemte barns forklaringer i konflikter enn andres?

Griper jeg inn og veileder i konflikter/utestengning, eller er det noen ganger jeg bare overser det?

Tar jeg kontakt med alle barna, eller er det noen jeg alltid velger/unngår?

Har jeg større tålmodighet med enkelte barn enn andre?

Er jeg bevisst forskjellen på humor og ironi?

Er jeg en god rollemodell for barna?

Side 29

Tiltaksplan dersom mobbing skjer i barnehagen.

Dersom personalet observerer flere krenkelser mot et barn må en vurdere, ut fra definisjonen, om det er mobbing. Tiltakene her gjelder ev. da.

Tiltak Ansvar Gjennomført sign./dato

Personalet Følger vedlegg «Om en observerer mobbeatferd i barnehagen»

Styrer/enhetsleder Pedagogiske ledere

Informer pedagogisk leder. Den som har observert mobbing skal beskrive så konkret som mulig.

Den som oppdager mobbingen

Personalet vurderer hva som er årsak til hendelsen og hva som bidrar til de uønskede hendelsene. (Bruk gjerne vedlegget: «Barnehagens psykososiale miljø» og «De voksnes forhold til barna»)

Pedagogisk leder

Tiltak settes i gang ut fra refleksjon i personalgruppen om hva som er årsak. Tiltaksplaner lages, i samarbeid med foresatte, for den som utøver mobbeatferd og den som blir mobbet.

Pedagogisk leder

Vurdere behov for bistand fra andre, vurder å ta opp saken i konsultativt innsatsteam.

Pedagogisk leder styrer

Barna Snakk med de aktuelle barna om hva som har skjedd

Pedagogisk leder

Be barna komme med forslag til hva som kan gjøres med situasjonen.

Pedagogisk leder

Foresatte Ut fra omfang, informeres foreldrene og er med i utarbeidelsen av tiltak (se vedlegg). Vurder å opprette stafettlogg. - Hva skal barnehagen gjøre - Hva skal foreldrene gjøre - Skal de andre foreldrene involveres på dette tidspunktet

- Det avtales et oppfølgingsmøte.

Pedagogisk leder

Evaluering - Avtal når tiltakene skal evalueres - Samtale med barna - Samtale med foreldrene - Evaluer videre tiltak

Pedagogisk leder Styrer

Side 30

Om en observerer mobbeatferd i barnehagen

Involverte barn

Definer hvem som har vært involvert i mobbe episoden.

Bekreft barnet som sier ifra om at andre eller det selv blir plaget.

Rett oppmerksomhet mot hvordan den andre har det. Den voksne må forklare dersom det ikke er

tydelig for barnet.

Understrek at det er det barnet har gjort som gjør at den andre er lei seg.

Personalet i barnehagen

Den som har observert eller observerer mobbing informerer pedagogisk leder/styrer.

Informere om/drøfte enkeltepisoder på møter i barnehagen.

Sikre at alle ansatte til enhver tid vet hva som er den voksnes ansvar i forhold til holdning og handling

når det skjer krenkelser.

Etablere en kultur der det forventes at ansatte sier fra når barn krenker barn, og der voksne er med på

å opprettholde mobbing, ved å ignorere og eller favorisere barn.

Etablere en kultur der konflikter og konfliktløsning sees som en naturlig og viktig del av barnehagens

liv, der voksne har et bevisst forhold til hvordan og når det er nødvendig med støtte fra voksne.

Drøfte/kartlegge med særskilt fokus på hvilke barn som blir sett av voksne og hvilke som ikke blir det.

Etablere en kultur for refleksjon og åpenhet omkring voksenrollen, om lekens og humorens betydning i

barnehagen som forebygging mot mobbing.

Nærmeste leder veileder voksne som er/var involvert.

Foreldre til involverte barn Separate samtaler med foreldrene til involverte barn hvor personalet kan ha disse punktene som ledetråd:

Forklare grunnen til møtet.

Etterspørre hva foreldrene vet om den aktuelle hendelsen.

Beskrive det som hendte ut i fra den/de voksnes tolkning av hendelsen og barnas opplevelse av episoden (det krever at den voksne har samarbeidet med de involverte barna og fått de ulike perspektivene).

Marker at barnehagen og foreldrene har et felles ansvar overfor de involverte barna.

Avklar hva som skal gjøres videre og hvem som skal gjøre hva.

Skrive referat og tiltaksplan. Stafettloggen kan benyttes.

Avtale eventuelt nytt møte.

Ta kontakt med PPT, KIM (konsultativt innsatsteam), helsesøster eller annen ekspertise ved behov for ekstra hjelp og hjelp/støtte.

Om foreldre tar kontakt med barnehagen om en bekymring gjøres følgende

Det avtales tidspunkt for samtale

På møtet informeres det om bekymringen.

Hva har barnet sagt?

Hva er foreldrene bekymret for?

Hva har barnehagen observert.

Det lages en plan over:

- Hva skal barnehagen gjøre?

- Hva skal foreldrene gjøre

- Skal de andre foreldrene involveres på dette tidspunktet.

- Det avtales et oppfølgingsmøte om en måned og det tilbakemeldes daglig i hente og

leveringssituasjonen. Om situasjonen forverres seg fremskyndes møtet.

Side 31

REFERAT FRA MØTE VEDRØRENDE MOBBING I BARNEHAGEN

………………………………………………………………….

(Denne skal ligge i barnets mappe med kopi til foresatte).

Møtedato:

Deltakere på møtet:

Hva saken gjelder

(hendelsesforløp, involverte)

Tiltak og ansvar Hva skal barnehagen gjøre? Hva skal foreldrene gjøre? Skal de andre foreldrene involveres på dette tidspunktet? Dersom saken føres i stafettloggen, skrives tiltakene inn her.

Dato for oppfølgingsmøte: ______________________________

Side 32

HAUGESUND KOMMUNE

Virksomhet for barnehage Rådhusgata 66, 5528 HAUGESUND. Telefon: 52 74 30 46

postmottak@haugesund.kommune.no www.haugesund.kommune.no