j110

NATUR & MILJØ_BULLETIN Nr. 131 2002 I 14. ÅRGANG I UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND

innhold

Breene bLir mindreFotobevis fra Greenpeace viser

at flere isbreer er blitt sterkt re

dusert i løpet av de siste hun

dre år. Side 5

MiLjovenntighagemobterMiljøbevegelsen har vunnet sla

get om miljøvennlige hage

møbler. Na star byggevare

bransjen for tur. Side 6

Vil ikke ha miLjobitNordmenn vil ikke ha hybrid

bilen som det er solgt 100 000

av pa verdensbasis. Side 7

StatoiL tviLerpå soksmåLStatoi[ vurderer fortsatt om

aksionistøne som sinket Snø-

hvit-utbyggingen skal saksøkes.

Side 8

EU sliterMens EU sliter med å øke an

delen fornybar energi, ønskerbritene mer atomkraft. Side 9

— Dropp avgittNorges Naturvernforbund kre

ver at Regjeringen skrinLegger

forslaget om avgift pa forbren

ning. Side 10

øko-designi skuddetNar designere skal videre

utdanne seg star kunnskap om

økologi og miljø øverst pa on

skelista. Side 12

Giftig fisk girdårLigere pris

Eiendomsmegiere langs kysten sier prisene pa ellers attraktive frltidsbotiger gar ned nar skjærgarden er forurenset av mitjogifter.

Bransjen haper pa snarlig oppryddning. (IllustrasJonsfoto: Samfoto)

Nå merker eiendomsmarkedet at kosthol.dsrestriksjoner somfølge av miljøgifter påvirker prisene på det som ellers villevært skjærgårdsperl.er. — Det er klart at når folk ikke kan spisekrabber, og kanskje heller ikke fisk, i et område, påvirker detteattraktiviteten, sier eindeomsmegl.er Tore Solberg i Sandefjord.— Dette er svært uheldig så vel psykologisk som rent miljømessig, sier eiendomsmegler Stein Birger Johnsen i Skien om

Natur &

— —..- .

, .s’.’ ..:.‘“

fenomen et. Side 3

NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 13 2002 NATUR & MILJØ BULLETIN NR. 13 I 2002

leder

PatetiskavApRiksrevisjonen kritiserer staten

manglende innsats i arbeidet

ned å rydde opp gammel for

urensning tiL havs og pa land.

Miljosynderne slipper for lett

unna og ambisjonene senkes.

Ifolge revisjonstapporten har

ikke Statens forurensningstilsyn

en gang brukt alle pengene

som er bevilget til dette formå

Let.

I Oslofjorden ble forurensning

av tungmetaller påvist første

gang i 1969. Pa begynnelsen av

70-tallet ble flere fjorder kart

langt og problemet mer all-

ment kjent. Et par tiår senere

ble problemet med PCB og

annen organisk forurensning

avdekket.

I dag er fisk fra en rekke norske

fjorder så full av gift at myndig

hetene fra rader å spise den. Og

i denne utgaven av N&M Bulle

tin påviser vi at de gamle syn

dene også har en annen konse

kvens: Eiendommer ved de

sterkt forurensede grenlands

fjordene blir mindre attraktive

og demed mindre verd.

Det er ingen tvil om at regje

ringen kan gjøre mer for å rydde

opp i probLemet. Men det er pa

tetisk når Arbeiderpartiet benyt

ter rapporten fra Riksrevisjonen

for å skyte pa dagens regjering.

Hva skjedde i løpet av de årene

Ap satt i regjeringskvarta[et pa

80- og 90-ta llet? Svært lite.

Bondevik II-regjeringen har

startet arbeidet med å rydde

opp. Sa hvis Ap mener alvor i

sin kritikk ma de sørge for a spa

frem de milliardene som er

nodvendige for å rydde opp i

problemet. Så far man gjennom

rettsvesenet eller pa annen

måte sørge for at PCB-produ

senter og andre ansvarlige får

sin del av regningen.

WWF Norge reagerer kraftig på at ulv drepes av

organiserte krypskyttere. Mi fjøorganisasjonen mener

ifølge Avisenes nyhetsbyrå at politiet kunne ha for

hindret den illegale nedslaktingen.

— Jeg er forundret over at politiet ikke har grepet

inn. Både politiet, forskerne og forvaltningen har i

minst to år vært klare over den unormalt høye ak

tiviteten av jegere i ulveomradene nattetid, og vært

kjent med at ulven Lett kunne spores, sier Hanne

Christen i WWF.

Christensen mener lignende likegyldighet over-

Ny drift ved Petro OiL

Nå kommerengangsmobiLenEngangsmobilen har tidligere

vært meldt flere ganger, og nå

står det amerikanske selskapet

Hop-on klar til å levere til både

til det amerikanske og euro

peiske markedet.

Engangsmobifen som er bygdfor det europeiske GSM-nettet vil

trolig kunne koste om lag 220

kroner og ha 60 minutters ringe-

tid. Telefonen er pa størrelse med

et kredittkort, er bygd i plast og

du snakker og hører pà samtaler

via orepropp og mikrofon. Produ

senten sier de vil ti [by 40 kroner

i pent for brukte telefoner.

Til dagbladet.no sier Telenor at

de gjerne stiller opp med SIM

for åpenbare lovbrudd trolig ikke ville skjedd i noe

annet land i verden. MiLjovernorganisasjonen har

na sendt et brev tiL politimesteren på Romerike,

med kopi til økokrim, Justisdepartementet og Mil

jøverndepartementet om saken.

Mi[jøkoordinator Vidar Berg i Romerike politi-

distrikt stiller seg uforstående til kritikken:

— Ulven blir beskyttet av politiet. Den oppholder

seg lovlig i Norge, og det er politiets oppgave å

verne om all lovlig virksomhet, noe vi ogsa gjør, sier

Trofast torskNye studier viser at skreiensom vokser opp i Barentshavet og kysttorsken som Leverinne i fjordene kan være to forskjeLlige torskearter.

Også tidligere har det blittpåvist forskjeller mellom skreiog kysttorsk, men disse harbLitt forkLart med mitjøfaktorer snarere enn genetiske forskjeLLer.

Professor Svein Erik FevoLden ved Institutt for marin- ogferskvannsbioLogi ved Universitetet i Tromsø mener åkunne påvise noe annet etterå ha studert en spesieLL DNAmarkør hos torsken over ti år.

— ForskjeLLene er så store atdet ikke kan være snakk omden samme genetiske bestanden, sier han tiL Aftenposten.

Fevolden mener dessuten atde to torskene er trofaste mot“egen art”.

— Kysttorsken og skreienkan deLe samme fjord, menikke samme “seng”. De hoLderseg tiL den nære famiLien, konstaterer professoren.

Forskerne kan ikke svare påhva som hindrer de uLike bestandene å gyte sammen.

Kostholdsrestriksjoner som e.nfølge av mil jøgifter brer om seg.Etter hvert rammer forurensningen stadig nye områder, ogdet er ikke lenger bare iddefjorden i Østfold og Frierf jordeni Telemark som er rammet. Sistut er blant annet den attraktiveskjæi-garden ved Kragerø. Eiendomsmeglerne merker alvorligemiljøgilter som dioksin i formav lavere betalingsvillighet hoskundene p ellers svært så attraktive objekter.

— Det er overhodet ingentvil. Så fort vi selger eiendommer mot Mørjefjorden i Ilelgeroa faller prisen dramatisk. Deter klart at når folk ikke kan spisekrabber, og kanskje heller ikkefisk, i et område påvirker detteattraktiviteten, sier eiendoms

Miljogiftrådgiver i Norges Naturvernforbund, Tom Erik Økland,er ikke overrasket over eiendomsmeglernes vurderinger avområder med kostholdsrestriksj oner.

— Nei, hvem i all verden vilha en fritidseien dom ved Frierfjorden hvis man ikke lilfeldigvis eier den fra før? spør han.

Om press fra stadig flere vilpåskynde oppryddingen av giftlangs kysten er han imidlertidmer i tvil om. Norsk Hydro harhan minimal tro på.

— Vi må huske på at foru

Eie ndomsmegler Stein Birger

J ohnsen hos Focus Eiendom iSkien har setl hva miljøgifterkan gjøre med prisnivaet påeiendommer innerst i Voldsfjorden og Frierfjorden. Nydelige områder som likevel er blantde sterkest forurnsede i Grenland. l-{an tror det ville virketsvært positivt pa markedet dersom regjeringen fikk lortgang imilj ogiftoppryddingen langsTele markskysten.

STADIG NYE OMRÅDERNå er det jo kostholdsrestrik

sjoner langt utenlor Langesundog nedover til Kragerø. Dette ersvært uheldig så vel psykologisk Ifølge Johnsen har folk isom rent miljømessig, sier han. Grenland hatt en oppfatning av

i okosystyemet alarmerende høyDette er også årsaken til atNorsk institutt for vannforskning mil. i øyeblikket Rretar enstørre undersøkelse av dioksinnivaet i Grenland.

— Norsk hydro skulle sikkert gjerne sett at det var flereclioksinkilder i Grenland. Dettror jeg ikke blir resultatet, ogda synes jeg et selskap som gårmed mange milliarder i overskudd bor være voksne nok tilå ta ansvar og rydde opp i detde har tjent seg rike p og samtidig ødelagt, sier han.

Hatsta

fakta:I en del fjorder og havne-

/ omrader er mitjogiftinnholdeti marine organismer sd høyt at

det kan være helseskadetig å spise

fisk og skalldyr. Her har Statensnæringsmiddeltilsyn innført rad om

7’ øvre grense for inntak, og noen til• felter restriksjoner pa omsetning av

fisk og skalldyr.• De fleste kosthotdsradene skyldes

høye nivaer av PCB eller PAH I fiske-

lever eller blaskjell. De høye konsentrasjonene av miljøglfter skyldes i

hovedsak gamle industrlutslipp. Det

totale omradet med kostholdsrad harokt dé siste arene. Denne økningen

skyldes ikke en forverring av miljøtilstanden, men kartlegging av nye

havneomrader,

at forurensningen stopper nårman skrur igjen kranen. det vilsi stopper tilførselen.

Slik er det jo ikke. Forurensningen ligger i sedimentene og skader områdene for allfremtid dersom man ikke gjørnoe. Dette er svært uheldig foret marked, og en skikkelig opprydding ville utvilsomt virketsvært positivt for eiendomsprisene.

BELIGGENHET!IKKE BARE GEOGRAFISK— Beliggenhet - beliggenhet -

beliggenhetl Det erjo eiendomsmeglernes mantra, og gjelderselvsagt ikke bare geografisk.Hvis heliggenheten er slik atman ikke kan spise mat i omradet uten at det er skadelig, ereiendommen mindre interessant.Jeg synes dette er et viktig fokus,sier Finn Tveter, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbuncl.

Krever poLitibeskytteLse av uLvenMiljøvernorganisasjonen WWF krever at de gjenlevende ulvene i Norge får politibeskyttelse.

Berg.

Gift i eiendomsmarkedetHvis man ikke kan spise fisk og skaLidyr, er det ikke så attraktivt åkjøpe fritidseiendom i et område. Giftige fjorder ho[der eiendomsprisene nede, og megIerne håper på fortgang i opprydningen.

ion’egsvag

HammerfestJENS P. TOLDNÆSN,rtur & Miljo Bulletin

megler Tore Solberg i Sandefjord. Han jobber i firmaet GeorgSolberg og omsetter mangeeiendommer i Vestfold og Telemark.

Rett for sommeren stengte Statens forurensningstilsyn (SFTI Petro

Oil Prosesskjemiske verk AS i Kragerø. Na har bedriften fatt klarsig

nal til å starte opp igjen.

Driften ved Petro Oil ble stengt pâ grunn av flere alvorlige brudd

pà utslippstillatelsen og fare for akutte og ukontrollerte utslipp tiL

omgivelsene. SFT pala bedriften å rette opp en rekke punkter før driften kunne fortsette. Ifølge en pressemelding fra SF1’

NATUR & MIU0 BULLETIN NR. 13 I 2002 NATUR & MIU0 BULLETIN NR. 13 2002

— økologiskvin er framtidaOm ti år vil vi ha et bredt utvalg

i økoLogiske viner. Det tror hvert

faLl den prisbelønte bartenderen

Roar Hildonen, nå restaurant-

direktør i ProviantGruppen i

Trondheim. Det er særlig franske

vinbønder han mener vil forsyne

oss med edle økologiske dråper.— På 70-taLlet var det bare å

sprøyte i vei. I dag er de unge vin-

bøndene langt mer bevisste. De

er opptatt av fiLosofien bak det de

driver med, sier HiLdonen til Dag

bLadets Magasinet.

Mens mennesker i mange delerav verden kan glede seg overbedre helse og lengre liv, kan detgå motsatt vei lor mange andrearter, faktisk også mennesket,dersom den globale oppvarrningen fortsetter. Denne dystre visjonen ble nylig lagt Irarn av etrespekterE internasjonalt forsker-team, skriver bladet New Scientist.

— Vi vil ikke overdrarnatisere, men det er likevel dramatisk, sier Richard Ostfield ved

Institute of Ecosystern Studiesin Mi brook. New York.

Elfekten av klimaendringerpa jordens biologsske mangfoldhar vart diskutert i arevis, menhar vært studert lite i detalj.Fordi alle arter jevnlig angripesav sykdommer har det vært vanskelig å skille ut hva som skyldes klimaenclringer og hva somkan tilskrives andre Liktorer.

For ekse rnpe i vil varmerevintre mange steder lore til atsykdornsl re nikalle nde bakterier,såkalte patogener, og bærerne in

disse overlever hele året. De vilogsa ha muligheter til å rykke

inn i nye omrader som tidligerevar for kalde.

Patogener spres også lettereved høyere temperaturer i vann.l-loyere temperaturer gjør ogsåat insekter som bærer eksempelvis malaria— og gull eber—smit teformerer seg raskere. Dette ersykdommer som rammer mennesket, men sammenhenhengen er enda tydeligere for sykdommer som rammer planter ogdyr, ifølge sjelsforsker Drew Harvell, marinøkolog ved CornellUniversity i New York.

— Cari. I. Hagen, Bjørn Lomborg, George Bush og andre som fnyser av

drivhuseffekten, bør ta en titt på dette og flere av våre sammen-

Samtidig som forskere tidligerei sommer meldte at ishreene iAlaska smelter sà raskt at de bidrar til høyere vannstand i verdenshavene enn noen annenfaktor, publiserte Greenpeacesammenlikningsbilder av isbrcer i Mellom-Europa fra nå oghundre ar tilbake. Bildene visstehvor dramatisk flere isbreer hargatt tilbake. Nå har Greenpeacevært p Svalbard for å lage liknende dokumentasjon på detGreenpeace mener er uomtvistelige bevist på at drivhuseflektenallerede er i full gang.

MINDRE BREER PÅ SVALBARD— Pa Svalbard er tendensen

mye av den samme som nedoveri Europa. Breene blir mindre ogmindre, om enn ikke like dramatisk som enkelte av bildene fraAlpene, forteller kampanjelederTruls Gulowsen i Greenpeace påen skurrete mobiltelelonlnije fraSvalbard.

Et av bildene N&M. Bulletinhar fatt tilgang p viser Blomstrandbreen i Kongsfjorden vedNy Ålesund.

— Breen har i løpet av 80 årblitt betydelig tynnere og trukket seg tilbake flere kilometer.Dette er en respons p klimaendringer. Hvis CO-utslippenefortsetter å øke og beregningenefra I Ns klimapanel IPCC slar til,furventer man en enda raskeretilbaketrekning i framtiden, sierGulowsen.

BEKREFTER DÅRLIG PERIODE

Norges Missdrag og Ene rgmdirektorat (NyE) bekrefter at breenevåre akkurat nå er inne i en ilårlig periode.

— Ifjor var et negativt år forbreene vare. Og hvis ikke væretsnur, ser også dette ut til å bli etår med netto tilbakegang for breene vare, sier overingeniør Halgeir Llvehøy ved Bre- og snøseksjonen i NVL,

Trenden gjennom hele nittitallet var at breene langs kystenhadde en fremrykking. Dette harifølge Elvehøy nå stoppet opp.Likevel er ikke NVE like bekymret som Greenpeace.

— Breene ser heller ikke uttil å ha gatt så mye tilbake. i’endensen er at det nå har roet seg,men det er ikke noe entyclig i

dette. Enkelte breer vil selvsagtikke passe inn i det generellemonsteret, understreker han.

KORT TID FOR EN BREFor fem år siden varslet NVE atOmsbreen nord for Finse ogNorges nordligste bre, Seilandsjøkulen, så ut til å forsvinne forgodt. Fem år er kort tid for enishre, og det er fortsatt ikkemulig å verken friskmelde elleravskrive noen av de to breene.

Nei, vi har ikke noe nyttå melde oni disse breene. De viså for fem r siden var inntrykkfra utviklingen over en 30-års-periode. Vi må ennå vente noenår for vi kan si noe mer om endringer av både Omsbreen ogSeilaridsjøkulen, forklarer LIvehøy.

Knekes av kLimaetMange arter kan bli fullstendig utryddet av drivhuseffekten. Årsaken er nye sykdommer som dyr og planterikke kan forsvare seg mot, hevder forskere i ny rapport.

JENS P. TOLDNÆSNatur & Mitlo Buttettn

Isbreer på retur

Forbrukerklubben - billig strøm!

www.forbrokerklobben.org

:i L

Stavanger kommune— Teknisk drift

STAVANGER KOMMUNE ERGHøNN BARNEBY’ I 2002

Vi ER MED PÅ LAGET!

RenovaajonenBildet Greenpeace-medarbeider Erika Augustinsson hotder i handen er tatt fra samme sted i 1928. t tøpet av 80 ar har breen btitt betydelig tynnere og trukket seg tilbake flere

kilometer. (Foto: Greenpeace)

KaiffergiRÅDGIVERE Energi & Miljø

Strategi - Forretningsutvikling - FoU

KanEnergi ASBærumsv 473, 1351 AudE-post: jonas.sandgren@kanenergi.noTif: (÷4 7) 67 153850www.kanenergi. no

KanEnergi Sweden ABE-post: mats.rydehell@kanenergi.seTif: (+4 6) 511 3476 64www.kanenergi. se

[ikningsbil.der av isbreer, mener Greenpeace.

KRISTIAN JAHRENatur & Miljø Buttetin

Klimastrategier

Regjeringens klimamelding beskriver de nasjonaletiltakene frem til Kyotoavtalen skal tre i kraft.Markedet for utslippskvoter og grønne sertifikatervil bli en viktig rammebetingelse.

Vår erfaring gir grunnlag for å:• Prioritere mellom tiltak i egen virksomhet• Vurdere egne tiltak mot utslippsrettigheter

i markedet• Bistå bedrifter og bransjer med strategi• Legge til rette for internasjonalt samarbeid

(CDM og felles gjennomføring)• Kartlegge direkte og indirekte utslipp• Klimaplanlegging i kommuner

Ta kontakt for å drøfte mulige samarbeidsområder

145

NATUR & MIU0 BULLETIN NR 13 I 2002 NATUR & MIUO BULLETIN NR. 13 I 2002

Regnskogsfondet har de sisteårene vært på krigsstien mot salgav møbler laget av regnskogstømmer. For få ar siden skulleplutselig alle ha eksklusive ute-møbler laget av regnskogstommer, og markedet flommet overav tømmer fra tropiske trakter.

De store møbelkjedene nektet å ta inn møbler merket medin iljørnerket FSC, slik miljøbevegelsen krevde. Det var ikkemulig a få tak i, mente de. Regnskogsfondet mente det motsatteog startet svertekampanjer motde som bidro til å odeleege regn-skogen. En etter en matte destore kjedene gi etter, og na er såå si alle regnskogsmøhler somselges i Norge FSC-sertilisert.

Dette er en veldig stor

seier. Det har vært en dramatiskog markert endring i bransjenpå veldig kort tid. At alle de sentrale aktørene i en bransje endrer bade innkjops- og markedsloringspohtikk pa så kort tid errett og slett oppsiktigsvekkende,sier en fornøyd Lars Løvold,leder av Regnskogsfondet.

TREGE RIKINGERIfølge Lovold har ogsa de useriose aktørene som solgte regnskogsmohler gjennom garasjesalg, pallesalg i idrettshaller ogliknende gitt opp pa grunn avdet negative fokuset som harvært pa hagemøbler laget avregnskogstommer.

— Dette viser at det er effektivtåjobbe malrettei over lang tid. Enenkel sommerkampanj e holderikke. Men nar vi na har gjentatt detsamme over noen ar, har det glicldinn i folks bevissihet, sier han

Selv om det store masse-seg-mentet har gitt opp regnskogsmøbler, er ikke seieren 100 prosent. Lovold forteller at det stadig er enkelte finere mobelforretninger som selger eksklusive og svært dyre hagemøbleri sakalt Burma-teak.

— Disse skal vi fortsette åpresse. Etter hvert bør selv dealler rikeste kutte ut å kjøperegnskogsødelcggende møbler.

BYGGEBRANSJEN NESTEVed siden av a passe nøye pa hvamøbel bransjen foretar seg, vilRegnskogsfondet na rette søkelyset mot byggevarer.

Nesten alle de storehyggevarekjedene er under endring. Vi vil holde trykket oppeog har store forventninger, sierLovold.

— Hvilke type hyegevarer dreier det seg om?

Parkett, ytterclorer, list

verk, benkeplater, noe baderomsmobler og sagar doseter imahogny. Fint skal det være.Stort sett alt mørkt treverk stammer fra regnskogen. Dette børdu styre unna, sier Løvold.

DANSKENE DILTER E1TERI sommer har også danske forbrukerne fått opp øynene forproblemat.ikk knyttet til regnskogstømnwr.

— Sommersalget av miljø—riktige hagernøbler har vært forrykende. Nå går kundene tomhendte hjem. Mange av dem vilikke ha møbler uten det såkalteFSC-merket, selv om de er patilbud, skrev nylig den danskeavisen Inlormation.

— Dette er resultat av arbeidet vi har gjort, først og fremsti Norge og Sverige. Presset fraforbrukerne har ikke vært likestort i Danmark som i Norge og

Sverige. At danskene selger merFSC-merket hagemøbler skyldesat vi har preseL de som selgertil tenke annerledes. At bransjen selv har vært s villig i Danmark - og hjulpet til å informereforbrukerne pà en skikkeligmate - er selvsagt svært gledelig,sier Lovold.

Toyota Prius er den første såkaltemiljøvennlige hyhridbilen somer satt i serieproduksjon. Ifølgeinformasjonssjef Per ArneSkramstad i Toyota Norge er detsolgt over 100 000 biler på verdenshasis så langt.

— Bilen har slått spesieltgodt an i USA og Japan, sierhan.

Et sted bilen ikke har slåttsærlig godt an, er i Norge. Hittil i år har Toyota Norge i Drammen bare solgt fire stykker. Totalskivebom, men ikke helt overraskende, ifølge Skramstad.

Btltedtekst: Fire nordmenn har kjopt seg

hybridbit i ar.

FÅR IKKE EL-BIL-VILKÅR— Hva skal tilfor at nordmennveger ny teknologi?

Det er nok flere faktorersom spiller inn, men at vi, i utgangspunktet, er svært skeptiske til ny teknologi, er det liten

hos Toyota.tvil om. Vi går aldri først. I tillegg leveres bilen bare i sedanutgave og her i landet er vi gladei stasjonsvogner. At vi ikke harfått presset prisen på 274 900,-ytterligere ned, spiller også inn.

llolge Skramstad har ToyotaNorge hatt mote med myndighetene for å diskutere momslritak på hybridhilen. Så langtuten resultat.

Ettersom el-bilene har fått

momsiritak synes vi det var rimelig at andre gode niiljøløsninger også kunne bli tilgodesett, sier han.

Noe er likevel oppnådd pprissiden. Vekten av el-bilutstyret er trukket fra i avgiftene

pa Toyota Prius. Dette utgjør om

lag 20 000 kroner.

NED MOT 10 PROSENT AVUTSLIPPENE— Hvorfor er Toyota Pritas enbedre bil for miljøet?

— Drivstofforbruk på underen halv liter per mil erjo megetbra for en stor fem-seters sedanmed 117 hestekrefter. Det er likevel de minimale utslippenesom gjør Prius unik. Vi snakkerom bare 10 - 25 prosent utslippav CO2 og nitrose gasser. Detteoppnas, svært enkelt forklart,ved at elektromotoren hjelperbensinmotoren slik at den allttdgår på samme turtall.

Vant sLaget om hagemøbLerMiljøbevegelsen har vunnet slaget om hagemøblene. - Med noen veldig få, og eksklusive, unntak vil ikke folk lenger ha regnskogstømmersom ikke er miljømerket, sier Lars Løvold i Regnskogsfondet.

KRISTIAN JAHRENatur & Miiio Buiietin

Nordmenn frykter ny teknoLogiPå verdensbasis er det solgt over 100 000 av hybridbilen Toyota Prius.Hittil i år har vi nordmenn kjøpt fire. — Nordmenn er skeptiske til nyteknologi, sier informasjonssjefen

kT1LBUD

JENS R TOLDNÆSNatur & Miiio Butietin

Regnskogsfondet akstonerer utenfor hagemobetutsalg. Lars Lovotd hett til

høyre. (Foto: Ntts Hermann Ranum/Regnskogsfondet)

Likte du dette nummeret?

fakta

o .D0.

Co

0 c

oCDO

c o -izcio

Hvert är ødelegges over 150.000 km2 tropisk regnskog.

ødeleggelsene tilsvarer halve Norges areaL

I løpet av 1990-tallet forsvant atte prosent av de tropiske skogs

omradene i verden.

• Nesten 20 prosent av den tropiske regnskogen i Asia ble ødelagt

mellom 1990 og 2000.

• Årlig selges det tropisk parkett i Norge tilsvarende samme areal

som 70 fotballbaner.

• Miljobevegelsen mener det er akseptabelt å kjøpe møbler laget

av regnskogstømmer som er merket med miljømerket FSC (Forest

Stewardship Council)

Kilde: Regnskogs fondet

Natur & miljø Bulletin gir degnyheter og kunnskaper omnasjonale og internasjonalemiljø spørsmål. Poengtert ogutenomsnakk. Vi kommerut hver 14.dag, i tillegg fårdu fire temanummer i året.

Bestlil nå:KunkrlOO

ut året

: 0: : :: : : :: :

—. . : :0 . : : >L . . :

: : :: : :c : : :0 : :0 . :

.w . .

—

•5•- : :> . : .: :

- : : =- . ..

-€ . E .

-‘ : ci) E °: 0) D ,

(I) (i) D0)

fl CI)iEi

16 7

NATUR & MIU0 BULLETIN NR. 13 2002 NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 13 I 2002

Statoil har ennå ikke avujort omde vil søke aksjonistene som deltok i de sivile olycligliets—aksjonene mot Snohv itutbyggin—gen. ‘Iroli g vil oljegiganten drop—}X’ siiksrn..ilet.

I løpet av ni hektiske juli-dager aksjonerte Natur og Ungdom (NU) mot Snøhvit—uthyggingen. Stortingsrepresentant ogtidligere leder av bade Natur ogUngdom og Norges Naturvernforbund, Heidi Sorensen, deltokogSå i aksjonene. (inder aksjon—ene gjorde politiet 72 pagnpelseri Hammerfest og delte ut bøterfor om lag 270.000 kroner.

Mens aksjonene pågikk truetdessuten Statoil med i’i saksokeaksjonetene for tapene oljesel—skapet led som følge av forsink—elsene som ble paført utbyggingen. Ifølge Statoil tapte de omlag fem millioner kroner dagen.Til sammen blir det 45 millioner kroner. Et slikt soksmal viltrolig sla Natur og Ungdom konkurs.

ØNSKER RASK AVKLARING— Vi har fremdeles saken undervurdering. På grunn av sommerferieavvikling trenger vi fortsattlitt tid for å avgjøre om vi ønskerå gå videre med dette, sier informasjonssjef Kristoffer Iletland iSt atoil til N&M Bullet in over treuker etter at aksjonene ble avl’ilast.

Men dere matte vel ha ejoiten grund(ç vurdering av det u’ førdere tro et med søksm dl?

— Vi informerte om at vi forheholder oss retten til ii saksø

ke. Pa det tidspunktet visste viikke hvor lenge aksjonene villevare eller hvor store konsekvensene ville bli. Om vi gjørdet eller ikke, er uavklart per idag, sier t’letlancl.

— Nar vil dere hestt’m mc den’?— Det er vanskelig å spå ek

sakt, men ogsa vi ønsker en raskavklaring pa dette, slår 1{eilandfast.

TAR DET MED RONatur og Ungdom tar truslenefra Statoil med ro.

Da vi avhliste aksjonenesa Statoii til oss at de sannsynligvis ville trekke søksmalet.Sross den trusselpolitikken Sta—toil har kjørt i denne saken, tror

vi ikke de vil gjennomføre søksmålet, sier førstenestleder Anel-lansdatter Kismul i Natur ogUngdom. Hun ftrtsetter,

Men hvis de virkelig ønsker å bli kvitt Natur og Ungdom en gang for alle, kjører dedet soksinålet. Ma vi ut med 45mill io ner kroner, er NU dodtt)essuteh vil alle som deltok iaksjonene få svært anstrengt privat økonomi i noen år framover.

Kismul legger heller ikkeskjul pa at hun er skuffet over atStatoil truet med soksmal

— A ty til et slikt triks viserhor desperate Statoil er i dennesak. Deres aggresive reaksjonermot aksjonene viser at Snøhvit—prosjektet star svakt økonomisk

og at selskapet er i en presset situasjon, sier hun.

Det har ikke lykkes N&MBulletin å få kommentar framed-aksjonist Heidi Sorensen.

Produksjonen av fdrnybar energi i EU vokste p 90-tallet, menlangt fra nok til å oppfylle miil—ene til Den europeiske unionen.Konklusjonen stammer fra enrapport om energi og miljø utgitt av hUs iniljøbyra (EFA).

Fomnybare energikilder dekket ved utgangen av 90-tallet 5,9prosent av energiforbruket i I L,mot 5 prosc’nt i 1990. hUs maIer at fornybare energikilder skaldekke 10 prosent av orbruket i

2010. Men nied et jevnt stigendeforbruk mi veksten i ornybarenergi dobles fra dagens niva pR2,8 prosent arlig, dersom EUskal na sitt maI.

— UTILSTREKKELIGRapporten viser også at hUs utslipp av dnvhusgasser sank med3,5 mellom 1990 og

Sverige og Finland har ifølge denfinske avisen l-lufvudstadsbladetfatt dispensasjon fra FU til åselge og markedsføre fisk medhøyere innhold av de giftige stoffrne dioksiner enn EU ellers tillater. De gift ige produktene skalmarkedsfores med egne syinbo—ler. Svenskene og finnene frimidlertid ikke lov å eksporterefisken.

2000, men Uten nye tiltak vil destige til 1990-niva innen 2010.I sa fall vil unionen ikke klare åoppfylle sitt Kyoto—rnal.

— Rapporten viser at selvom det har vært noen suksesser,er man langt fra å ta tilstrekkelig med nliljohensyn i energi—politikken, sier Domingo Jime

ne:—Beltran, direktør i li A.

ATOMKRAF

I STORBRITANNIA

Britiske myndigheter gikk i fjorgjennom sin energipølit ikk ogkonkluderte med at energispar—ing og fomnybar energi skulle pri—orite res fmemf ur atoinkrati. Baredersom denne strategien mislykkes mente myndighetene atutbygging av atomnkralt var etaktuelt alternativ. Men i det britiske handels— og industri—departementet star atoinkrafthøyt oppe p onskelisten. Ethemineligstemplet dokument

Fiskeforhandlere I Iufvud—stadsbladet har pratet mccl sparforvirring rundt de nye merkeordningene. Forbrukerne farnemlig to dioksin-syinboler åholde styr it. Et ovalt merkebetyr at fisken inneholder gif tige dioksiner - men i mengderunder hUs grenseverdier. Et rektangulerært merke skal vise atliskens giltinnhold er høyere enn

anbefalt.I tillegg har ikke liskelor

bandlerne fått noen informasjon

som bladet New Seientist har fatttak i viser at departementet ønsker en plan for uihyggmg nyatomkralt i landet.

Storbritannias siste atomkraf—tverk ble ferdigst iii i 1995 etter15 ars diskusjoner. Siden dengang har ingen nye atomkraft

verk blitt bestilt. Årsaken c’r delsat gasskraft er billigere og delsmotstand i opinionen. Men dokument et New Scientist offentlig-gjør viser at departementet nadiskuterer hvordan de skal myke

°PP opini0ndn i dette spørs—maler.

stort spøm’smålstegn for oss, sieren av dem.

Dispensasjonsordninge n gjelder fratri til 200b.

StatoiL dropper søksmåLmot Snøhvitaksjonister?Statoi[ nøler med å gjøre alvor av trus[ene om å saksøke Snøhvit-aksjonistene. Natur og Ungdom frykter ikke mi[lionsøksmå[et.

KRISTIAN JAHRENatur & Miiio Buttetin

Trått for fornybar energi i EUEU sliter med å øke andel.en fornybar energi. Samtidig diskuterer det

britiske hande[s- og industridepartementet hvordan de skal. myke oppmotstanden mot nye atomkraftverk.

AUDUN GARBERGNatur & Mitjo Bulietin fakta

Hovedpunkter i rapporten:

• Energiprisene har sunket i perioden 1985 til 2001, selv om avgif

tene har okt.

• Subsidier vrir markedet i favør av de fossile energikildene

Det ble brukt 30 prosent mindre pa energiforskning og -utvikling i

1998 enn i 1990.

• Energiforbruket steg med 1,1 prosent arlig pa 90-tallet. Elektrisi

tetforbruket økte mer enn det totale energiforbruket.

Ingen annen sektor enn industrien har kLart å koble energiforbru

ket “av” den økonomiske veksten.

Kilde: Energy and environment in the European Union, EEA.

Natur og Ungdoms aksjoner mot Snohvft-utbyggingen forsinket Statoit med ni dager. Otjegiganten vurderer fortsatt om de vit saksoke

mitjovernorganisasionen for 45 millioner kroner. (Foto: NU/Knut Erik HelleI

Finner og svensker får Lov å seLge giftig fiskEU har gitt Finland og Sverige dispensasjon til, å selge giftig fisk. Men kun påhjemmel,ige markeder.

KRISTIAN JAHRENatur & Mitja BuLtetin

fra nlyndmghetene om ordning-ene.

— Det eneste vi vet om diettehar vi lest i avisene. Dette er et

Førstenestteder Ane Hansdatter Kismut i

Natur og Ungdom frykter ikke Statoil.

8 9

NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 13 I 2002NATUR & MILJØ BULLETIN NR. 13 I 2002

Lcsc rinnlegg

Finansdeparterne ntet leggeropp til endringer i avgiften pådeponu ring og forhrenning ava fall. Det loreslas en utslippsavgift pa lorhrenning i stedetfor en avgift per tonn avfall,slik som i dag. I praksis betyr[lette at man i fremtiden vilkunne brenne sa mye avfall enønsker, bare man klarer å holdeutslippene på et “lavt’ niva. 1en tid hvor man snakker ombærekraftig utvikling og bevanng av ressursgrunnlaget, blirdet totalt feil å legge opp tilmer lorbrenning. I stedet måavgihene utformes slik at de stimulerer til avfallsreduksjon,kildesortering og gjenvinriing.

Dagens avgift settes som sagtetter hvor mange tonn avfall

som brennes og etter gradenav energiutnyttelse. På denmaten reguleres til en viss gradhvor mye avfall som komnwrinn til forbrenningsanleggene.Dagens slutthchandlingsavgilthar bidratt til at mer avlallgjenvinnes. Finansdepartementet foreslar en avgift på utslipp og subsidier på energi-produksjon Ira brenning avavfall. En utslippsavgilt be—grunnes i at den skal g,jenspetle miljøkostnatlene vedforhrenning. Ved første øye-kast høres lo rslagct fornuftigut. Vi ønsker alle mindre forurensning. Norges Naturvernforbund mener imidlertid atdersom myndighetene synesutslippene fra lorbrenning erfor høye, må [lette reguleresmed strenge grenseverdier. Idisse tider implementeres EUsforhrenningsdirektiv i norsk

lovi’erk, Norge kan - og bor -

gå lenger i sine krav dersomdc ønsker at utslippcne skalytterligere ned.

Forslaget fra Finansdeparte—mentet var nylig ute på hormg.Høringsrunden har vist atsvært mange aktører er bekymret for den effekten en utslippsavgift kan få. Det tragikomiske er at for eksempelNorges Naturvernforbund ogNHO begge forkaster forslaget- men med totalt ulike begrunrielser og resonnementer!Prosessindustriens Landsforening (PIL), samt flere Fylkesmenn og avlallsselskaper erenig med Norges Naturvernforbund i at en evt. ny avgiftsstruktur vil være odeleggendelor en utvikling mot mer kildesortering og gjenvinning.LO påpeker at de ikke er positivt’ til en omlegging, dersomdenne ikke stimulerer til avfallsreduksjon. Av de innkomne horingsuttalelsene er detkun Energos (produsent avforbrenningsanlegg) som erudelt positiv til avgiften. Energos ser selvfølgelig at en endring i avgiften kan bety flereanlegg for dem.

Det er tydelig at forslaget kuner et teoretisk skriveborclsforslag. Konsekvensene av enomlegging er så godt som ikkevurdert. Regjeringen og BorgeBrende ønsker mer kildesortering og gjenvinning. Dette harvært uttalt i liere anledningerog står nedfelt i Sem-erklæringen. Forslaget som nå harvært ute pa boring sørger forat det motsatte skjer.

En avgilt må utformes slik atdet blir lonnsomt å gjenvinneavfall, og den må gi insitamenter til avfallsreduksjon. Enav de største utfordringeneglobalt vil i årene som kommer vært’ knapphet pa ressurser. Det er derfor viktig at vi

na - ogsa i Norge - begynner ålegge strategier for å sikte atressurser kommer tilbake tilnye produktkretsløp. Avfallsom brennes er ikke disponibelt for ny produksjon - deter destmert for alltid. Avfallhar større verdi som råstoffenn som energikilde. Flere utredninger viser at det er myeenergi å spare p1. å gjenvinneavfall. Dette fordi man ved åbenytte avfallsråstoff kan erstatte jomfruelige råvarer, somofte er svært energikrevende åutvinne.

Norges Naturvernforbund herFinansdepartementet og Regjeringen om å skrinlegge avgiltsforslaget. La oss heller få se enutforming av sluttbchandlingsavgiften som leder oss påriktig vei mot et krctslopssamfunn!

Av Christinc Hvitsand,r1.dgiver i bærekraftig ressurshruk, Norges Naturvern forbund

Sør-Afrika fikk ikke arrangerefotball-VM i 2005. Det ble antatt at landet ikke kunne stillenødvendige lasiliteter, sikkerhetog inirastruktur til radighet foret slikt arrangement.

En annen gang kanskje,sa Per Ravn Omdahl & coFIFA, og lot landet tape pa mål—streken for mer rutinerte og stabile Iskland.

Kampen om â arrangere“VM i miljovern”, det sakalteRtO+ 10 møtet. har trolig ikkevært likt hard. I realiteten er velet slikt FN-mote noe ethvert riktland innerst inne vil ha seg fra—bedt med tanke pa at vertskapetved slike anledninger bor gåforan som et godt ekempel. Detville eksempelvis ikke vært lettfor Japan a blokkere Kyoto-protokollen, selv om lysten var tieraldri s1. mye.

Da er det bedre a la et fattigland mccl visse ressurser, sliksom Brasil eller Sør—Afrika, stasom arrangør. 1 slutten av augustmøtes følgelig over 50 000 mennesker i Johannesburg for å diskutere jordens framtid. Mens ensentral ferdighet i fotball hestari å dempe ballen, er det forventningene som skal dempesfor Johannesburg-niotet - og detkraftig.

FRA SPENNENDE TIL DYRTFor — mens tiden før toppmøtet i Rio for ti ar siden varpreget av optinsistisk spenning,troen pa internasjonale avtalerog det uforstaeligt- ordet “bære—kraft” — fiat ru,ilitetcnu ved en

global politikk av det ansvarligeslaget seget inn over dem detgjelder. Disse realitetene bestårkort og godt i at solidaritet ogkvalitet koster, her som overaltellers, og regningen sky’es heletiden cliskret ut pa forhandlingsbordet igjen - den er jo så uforståelig høy. Ikke er den oppgitti gangbar valuta heller. I stedetfor dollar og euro best ar den, ihvert fall tilsynelatende, av for—sakelser - spesielt for dem somi utgangspunktet skulle rive i.

Mens miljovern for ti år sidenhovedsakelig var synonymt mccltil dels forstaelige problemersom forurensning, o:onlag, truede arter og beskyttelse av regn-skogen, har helse, lattigclonisproblematikk, u-landsgjeld osvflettet seg inn med iull tyngde ide globale bevtssthc-ten.

VESTENS “WAY OF LIFE”Det er stadig uklart om USAspresident George W fiush kommer til johairneshurg. Hvorforskulle han komme? vil mangespørre. Nevnte president har joselv sagt at “tht- American wayof life is not up for negotiations”.Hvis alle andre hadde sagt detsamme hadldfe det jo for så vidtvært greit - da kunne man kuttet ut hele grcia i og med at deter “the Japanese way og lile”.“the Norwegian way of life” osvtfet hule dreier seg om. Kanskjevil ogsa presidentens nærvær,med demonstrasjoner,sikkerhetsopphud og litegjeimomtenkte uttalelser til pressen bidra til å flytte fokus frakonferansens egentlige mal.Cohn Pov.ull vil trolig ikke virkelike provoserende, og ma vel siesa ha en noe større lorsonendekapasitet.

INGEN VENTERNOE SOM HELSTNorge med utviklingsininisterI lilde FrafjordJohnson og miljøvernminister Borge Brende ispissen forlanger å bli trodd narde hevder at Norge er en på-driver for å la verclenssam[unnet til å forplikte seg til en bære-kraftig utvikling. Likevel er detet faktum at Norge, i likhet medmange andre land, bryter internasjonale mil joavtaler vi selv harskrevet under, slik som tilfelleter med For eksempel utslipp a’Ilyktige organiske stoffer og nitrogenoksicltr. Vi har ogsa en delandre dører vi hør gå stille iinternasjonalt, enten de er merket klima, fisk. uh eller hval.Det er alltid vi som har rett selvsagt — tfet er bare ikke bestandigat alle andre deler dette synspunktet.

Men under forberedelsesmøtet om miljø og fattigdom paBali i mai var Norge en piiclriverfor at partene skulle bli enige omen handlingsplan for Johannesburg-konferansen. Som en fulgt’av dette, ifølge mange ikke helturimelige ønsket, ble Norgesambassadør til USA, Knut Volle—hæk, kalt inn på det herom—melige teppet i det amerikanskeutenriksdepartementet med beskjed om at “Norge inattc’ opptre mer motekoinmende”

Det er betryggende a se at toav regjeringen ltondcviks salangt dyktigste statsrader i hvert

fall kom godt i gang En fordelhar de og alle andre delegaterforan niotet i Johanneshurg: Deter ingen som venter seg noe som

helst - da hurcfe det jo væremulig å få til noe.

OmLegging av sLuttbehandLingsavgift på avfaLL Den store sammenhengenOm kort tid møtes verdens ledere til. ENs mil.jøkonferanse i Johannesburg. Mens miljøvern tidligere var til. dels forståe[ige saker som “bare” dreide seg om truede arter,ozon-[ag, avfall og forurensning, er bakteppet i dag supplert av

NATUR & MILJØ BULLETIN NR. 13 I 2002

A-BLAD EHERSENOES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE:

NATUR & MIUØ BULLETIN. BOKS 342 SENTRUM, 0101 OSLO

kalenderen26. AUGUST - 4. SEPTEMBERFNs miljøtoppmøte Rio+10

Sted: Johannesborg, Sør-Afrika

www.johannesburgsUmmit.org

7. - 8. SEPTEMBERNei til EUs miljokonferanse.

Sted: Oslo, tlf: 23 35 45 80

http://www.neiti leu.no

23.- 24. SEPTEMBERNasjonal sykkelkonferanse.

Sted: Drammen. tif: 22 47 30 31

www.s[f.no

23. - 25. SEPTEMBERKonferanse om betydning og

nytte av miljø i bygg og eiendom.Sted: Oslo, til: 22 96 5541

www.SB02.com

21. - 23. OKTOBEREuroenvironment

Sted: Alborg, Danmark

Til: 0045 9935 5555

28. NOVEMBER-i. DESEMBERGlobaliseringskonferansen 2002.

Sted: Folkets Hus

www.attac.no/konferanse

Ut’ ti ti k sj ti n

Det forteller Gry Dahi fra GRIP(stiftelsen for bærekraltig produksjon og forbruk). For en tidtilbake foretok norske industridesigne re en undersøkelse blantsine medlemmer ørn hva de øn—skei å lære mer ørn, og høyestscore fikk temaet miljø og design.

Result itene av undersøkelsenblir brukt som grunnlag for å ki

i gang tilbud om etter- og videre-utdanning for designere.

Krokodilleskinn-sko og

jakke av pytonslange har egentlig lite med økødesign å gjøre,selv om mange tror det. Ikke allefornybare ressurser er miljø-vennlig. Jeg synes det er sværtgledelig at industridesignerneønsker a lære mer om miljøvemog da ma temaet inn pa studentenes pensum. Dersom industridesignerne skal gjøre miljøIørbednnger pa produktene sine,ma de ha kunnskap slik at dekan stille de “riktige” spørsrmllene, :s1:r Dahl.

BONDEVIK-TABBENHun i ill øyer at miljøteinaer

generelt og biologisk mangfoldblant annet bor stå på timeplanen. For DahI har statsministerKjell Magne Bondeviks ulovligeimport av stottenner frisk i

minne.— Hva er god iiko-design?

Flere faktorer spiller inn.For eksempel minimum bruk avmaterialer, enkelt å vedlikeholde, at ravarene ikke er energi-krevende og enkle å fremstille.Det er også positivt om designeren bruker resirkulerhart materiale, sier DahI.

Hun minner om at det ersvært viktig a ha miljø i bak-hodet når en utvikler produkterfordi miloprohlemene med ut—rangerte produkter bare øker ogøker.

IKKE “VERSTINGER”Ifølge Dahl er det generelt er litemiljøbevisshet i spore hos norske designere og produsenter idag.

Men det er nok ogsa fordi ikke ettersporselen er der. Pa

en annen side er ikke norskeprodukter “verstinger” heller,men vi har mye ugjort nar detgjelder a fa miljø inn i norskproduktutvikling og markedsføring. A gi produktet riktig pris,vil nok blant annet stimulereettersporselen etter grønne produkter, sier Dahl.

I løpet av aret fastsetter FUen ny strategi i lorhold til økodesign.

ViL Lære øko-design

Nå viL industridesignerne [ære merom hva som er god øko-design.

TONE MIKALSENNatur & Mitjo Buiietin

REDAKTØR: Audun GarbergTil. 2240 24 25

REDAKSJON: Jens PetterTotdnæsTil. 2240 24 23

Tone Mikatsen Til. 22402424

ADRESSE: Pb 342 Sentrum. 0101 OsloTil. 2240 24 00 I laks 2240 24 10

redaksjonen@naturvern.no

ABONNEMENT: 280 pr. ar Ipnvail 600 pr. ar

tbedrftert ANNONSER: HS media,lit. 62 94 10 30. laks 62 94 tO 35

UTGIVER: Norges Autorvemforbundwww.naturvem.noTRYKK: Gan Grafisk asNESTE UTGAVE: 23. august

SkogJorsk er på skautur!

WWF’S RASMUS HANSSON KRITISERER SKOGFORSKERE FOR A MANGLE PERSPEKTIVER

OM HVOR SKADELIG SUR NEDBOR ER FOR NORSK SKOG.

I 12