GLOMMEN 012009

E T T I D S S K R I F T F R A

G L O M M E N S K O G B A

4 8 . Å R G A N G

Hans Rindal, Moelven:

Tror på framtiden 4

Regjeringen somler:

Rødt eller grønt i skogen? 6

Andelseier i Glommen:

Grepa jente på vei motstyrerommet 10

Årsberetning 2008

Utgiver: Glommen Skog BA

Pb. 1329, 2405 Elverum

Telefon 62 43 53 00 • Telefaks 62 43 53 01

firmapost@glommen.skog.no • www.glommen.no

Redaksjonen: Mikael Løken (ansv. red.), Merete Haagenrud

Redaksjonen avsluttet 11. februar 2009

Vi tar forbehold om feil og endringer. Ved ettertrykk ønskes

oppgivelse av kilde.

Grafisk design/Førtrykk: Typisk Bjørseth AS

Trykk: RK Grafisk Opplag: 3.200

Forsidebilde: Merete Haagenrud

Bilder: Glommens fotoarkiv der annet ikke er nevnt.

� Leder

ær sagt all skogsindustri har i dag nega-tive økonomiske resultater. Gjen nomvårt eierskap i Moelven har vi et godt

innsyn i utviklingen av byggevaremar kedet. Deter ikke urealistisk at 2009 vil gi et volumfall påca. 30 %, og konsekvensen er at da må det pro-duseres tilsvarende mindre. Det vi ser av pro-duksjonsbegrensninger hos sagbrukene er ettervår vurdering ennå ikke kommet opp på et nivåhvor bransjen unngår ytterligere lagerøkninger.

For den massevirke-forbrukende industrien eretterspørselen fallende etter alle produkter. Viopplever at industrien er svært usikre i sineprog noser og at de forsøker etter beste evne åredusere produksjonen i takt med forbruket.Det er etter vår vurdering en åpenbar risiko forat denne lavkonjunkturen kan medføre perma-nente nedleggelser av deler av norsk trefored-

lingsindustri. Et slikt utfall vil langsiktig svekkepris og avsetning etter norsk massevirke.

Med disse framtidsutsiktene er det enda merbe klagelig at våre myndigheter ikke viser viljetil å følge opp sine ambisiøse mål om økt sat-sing på fornybar energi. Myndighetenes satsingpå bioenergi er ikke i nærheten av å skape etgrunnlag for utvikling av en næring som kanav ta større mengder råstoff fra norsk skogbruk.I denne situasjonen har vi derfor konkludertmed at vi gjennom eierskap ønsker å få påvirk-ning på hvordan treforedlingsindustrien utvik-les i tiden framover. Vi har derfor i tiden etterårs skiftet kjøpt opp drøyt 3 millioner aksjer iNorske Skogindustrier ASA for å bidra til åstyr ke skogeierinnflytelsen i dette for oss vik tigeselskapet.

Ny organisasjonsmodell i Glommen Skog BA.

Jobben med å forbedre eierorganisasjonen iGlommen er sentral om dagen. Utvalget somble nedsatt etter mandat fra representantskaps-møtet i høst, har avgitt sin innstilling. Styret harbehandlet innstillingen, og prospektet på dennye organiseringen følger vedlagt.

• Forenkling. Vi må få på plass en organiseringder vi har ett lokalledd, ikke to som i dag.

• Identifisering av oppgavene som lokalleddet skalha. Det er slik at oppgavene skal oppleves vik-

tige for andelseierne. Begrunnelsen er enkel;viktige oppgaver skaper motivasjon hos de til-litsvalgte, viktige oppgaver blir faktisk utført,og oppgavene skal være tilpasset rammen fordet som realistisk kan baseres på frivillighet.

• Organisasjonsmodellen skal legge til rette for godkommunikasjon. God kommunikasjon mel -lom styret, administrasjonen og lokalleddet erumåtelig viktig, og faktisk bærebjelken i vårteierdemokrati.

I praksis vil modellen få seks skogeierområder

som lokalledd. De 33 tillitsvalgte som utgjørstyrene i lokalleddet er de samme 33 personeneutgjør vårt representantskap. Det er ikke bare iGlommen dette temaet er løftet opp, men vi erdet andelslaget som ligger først i løypa medtanke på å forbedre eierorganisasjonen. NorgesSkogeierforbund er i gang med et utvalg somser på de samme problemstillingene, og flereandelslag jobber også med samme tema. Det eralltid spennende med forandringer, og for noener forandringer utrygt, men dette er forand rin -ger som gjennomføres for å styrke andelslagetGlommen Skog.

For egen del vil jeg avslutningsvis si at jeg hargod tro på omorganiseringen, og ønske oss selvlykke til med diskusjonene og en forhåpentligvellykket omdanning.

Skogbruket i motvind

N

[ Etter års skiftet har vi kjøpt

opp drøyt 3 millioner aksjer i

Norske Skogindustrier ASA for

å bidra til å styr ke skogeier-

innflytelsen i dette for oss

viktige selskapet.]

A V S T Y R E L E D E R M I K A E L L Ø K E N

m-loken@frisurf.no

Økonomien er i tilbakegang i hele verden, og forbruket av, og prisene på råvarer faller. Så også med

våre produkter. I det korte bildet har vi avsetning for inngåtte tømmerkontrakter. Men markedssituasjonen

er lite forutsigbar og vi forventer at industrien vil innføre ytterligere produksjonsbegrensninger som

igjen vil redusere våre salgsmuligheter.

Innhold 1.09

� Tømmeromsetning12 En ordinær del av skognæringen

Fra nyttår av innledet Statskog for første gang et samarbeid med Nordisk Tre AS, som de kommende to årene skal utføre Statskogsskogsoppdrag på Østlandet og i Trøndelag.

16 Mer enn kroner og kubikk For skogbrukslederne i Elverum, Roy ArneMartinsen og Edward Johannessen, handler detom å ha et helhetlig syn på skogen, miljøet ognaturen. De har avkastningen på hele eiendom-men i fokus like mye som tilslaget på det enkelte tømmerpartiet.

� Skogproduksjon8 Skogsflis fra Eidskog Leveranser av

GROT-flis fra våre sydligste distrikter til StoraEnso Bioenergi i 2009/2010 kan være startenpå at Glommen etablerer en permanent skogs-flisproduksjon.

� Rammebetingelser6 Rødt eller grønt i skogen? Risikoen for

full stopp i norsk papirproduksjon er absoluttreell. Hvis papirmaskinene stanser, kan det blimangeårig stillstand også i sagbruksindustrienog det norske skogbruket. Likevel somler regjeringen med å legge forholdene til rette foralternativ, klimariktig utnyttelse av tømmeret.

14 Skogfond øker lønnsomhetenSkogfond er et skogpolitisk virkemiddel sommyndighetene har innført for å fremme langsik-tige, næringsmessige og miljøriktige investe-ringer i skog. Skattefordelen gir økonomiskgevinst i form av redusert skatt.

20 Næringskomiteen på besøk Leder Ola Borten Moe og resten av Stortingetsnæringskomite valgte Nord-Østerdal for sittbesøk i Hedmark. De fikk mange budskap medseg på den todagers utflukten som startet påTynset og endte i Vingelen.

22 Ute på prøve I vår skal Glommen værevertskap for to utplasseringselever fra Sønste -rud en dag i uka. Dette er noe vi aldri har prøvdfør, så vi tok oss en prat med dem for å hørehva det er som trekker dem mot skogen.

� Miljø18 På sydenferie i Hedmark I Vorma i

Eidsvoll og i Nordre Øyeren er det isfritt hele vinteren, og der trives svanene i hverandresselskap. De er jo tross alt på sydenferie!

� Investering4 Tror på framtiden Jeg håper at nedturen

er passert i løpet av to og et halvt år. Finans -uroen tror jeg langt på vei vil være over i løpetav første halvår 2009, men vi må nok regnemed et par år med realøkonomiske ettervirk-ninger, spår Moelvens konsernsjef Hans Rindal.

� Organisasjon10 Grepa jente Andelseier Kjersti Ane

Bredesen takket i 2007 ja til en styreplass iskogeierlagets styre og nå tar hun kurs forframtidige kvinnelige styrekandidater.

4 6 8

18 20 22

4 | Glommen 1. 09

Tror på framtiden

en det forutsetter at pengetilgangen

sikres slik at bankene igjen kan gilån på normale vilkår til normale

for mål. Med et velfungerende bankvesen vilutfordringene i norsk næringsliv i dag, og sær-lig i byggeindustrien som vi representerer, rasktbli lettere å løse, sier konsernsjef Hans Rindal.Han er godt fornøyd med tiltakene i regjering-ens krisepakke og mener pakka som ble fram-lagt i januar bidrar i riktig retning for bygge -nær ingen.

– Særlig er vi fornøyde med at regjeringenlegger fram en forholdsvis stor sum til vedlike-hold og rehabilitering fordi det virker raskest ibyggenæringen. Årsaken er at oppussingstiltak imindre grad krever planprosesser som foreksempel regulering og/eller byggesaksbehand-ling i offentlige instanser, sier Rindal.

Siden første januar 2006 har han ledet Moel -ven kon sernet. På stigende kurs gjennom 2006,til re kord resultater i 2007 med et driftsresultatpå nær en milliard NOK. I løpet av 2008 endretsituasjonen seg.

– Det har gått svært raskt nedover. Vi tjenteriktignok penger i første halvdel av 2008, menderfra og ut året har det sviktet. Resultatmessigendte vi på i overkant av NOK 100 millioner førskatt i 2008. Spesielt har etterspørselssviktenrammet deler av det vi kaller byggsystemer,men det er nedgang på nesten alle områder. Vistår overfor nedbemanninger, allerede har vilagt ned sagbruksdelen av Tom Heurlin i Sve -rige og vedtatt å legge ned produksjonen ved

Moelven Vålers avdeling Elverum. Denne erflyt tet til Våler for å oppnå investeringsbespa-relser i Elverum. Det er svært trist å måtte siopp folk, og det er en krise for de som rammes.Vi holder en åpen linje i Moelven og deler bådegode og dårlige nyheter. De aller fleste er derforgodt kjent med sitasjonen, og ser at produksjo-nen må ned. Mange av dagens ansatte var dess-uten med da Moelven var nær konkurs i 1990.Folk skjønner hva som må til og veldig mangegjør en stor innsats i en vanskelig tid, sier han.

Produksjonsnedgang betyr naturligvis lavere

råstoffbehov kommende år. Glommen levererårlig ca av 10 prosent av Moelvens totale virkes-behov på 4 millioner kubikkmeter. Med 25 pro-sent eierandel er Glommen en vesentlig størreeier enn leverandør. På vårt spørsmål om detteikke kvalifiserer til avsetning i samme størrel-ses orden som tidligere år, er Hans Rindal for-siktig med å gi noen garantier. Han legger i ste-det Moelvens innkjøpsfilosofi til grunn når hansier at Glommens eiere sannsynligvis vil merkemindre til råstoffreduksjonen enn skogeiere iandre geografier. I Glommens geografi er det tokombinasjonssagbruk, Moelven Trysil og Mo -el ven Østerdalsbruket, i tillegg til det rene sag-bruket Moelven Våler. Det er heller ikke langttil Moelven Løten eller Moelven Notnäs.

– Moelven er enkelt fortalt en samling småog mellomstore bedrifter som baserer seg pålokal verdiskapning og kortreist virke. Det villevære ugunstig å frakte tømmeret lenger ennnødvendig, smiler han som svar på spørsmålet.Men høyere tømmerpris må vi vel kunne for-vente som eiere? Da smiler han enda bredere ogsier at dersom Moelven hadde vært opptatt av åkjøpe tømmer til høyest mulig pris, ville detvært et sykdomstegn – like alvorlig som om enskogeierforening var opptatt av å selge det tillavest mulig pris. – Vi skal tjene penger og for-

svare vår posisjon som en interessant bedrift åvære eier i.

Moelvenbrakke er kanskje ikke den mest positive

karakteristikken du kan få når du har bygd deget hus du er stolt av, men uttrykket har gått inni det norske språket som en hedersbetegnelsefor en praktisk og rimelig boenhet, anvendeligtil de fleste formål. Siden etableringen i 1899har Moelven produsert kjerrehjul, brakker, hus,moduler og ulike innsatsvarer til nybygg og tilrenovering. Det er blitt flere signalbygg somOslo lufthavn Gardermoen og Vikingskipet. Desenere årene er trebruer blitt et stort produkt.Sammen med Statens Vegvesen region øst fikkMoelven Innlandets trepris for 2008 for arbei-det med å utvikle bruer med limtre som bæren -de konstruksjon.

– Utviklingen av trebruer er et godt eksempelpå at klynger, ulike mennesker fra ulike tilstøt -ende fagmiljøer, kommer fram til gode løsning-er. Du kan ikke tilskrive ideen en bestemt per-son, det er samspillet som virker forløsende,selv om enkelte har en større rolle i det ennandre. Den samme klyngedynamikken står bakutviklingen av et helt nytt kontorbyggkonseptsom vi har store forhåpninger til. Trekon struk -sjoner har hittil vært fraværende i denne typenbygg, men nå mener vi å ha et veldig godt kon-sept. Denne gangen er det en svensk klynge,men konsernets svenske limtrevirksomhet i ensentral rolle. Han legger også til at han er sværtgodt fornøyd med at eierskapet endte som detgjorde etter at finnene trakk seg ut av Moelven.

– Å ha langsiktige eiere gjør oss i stand til åholde tempoet oppe på utviklingssiden, selv itider med dårligere inntjening. Det er en storstyrke som jeg tviler på at vi hadde hatt sammemulighet til å opprettholde dersom den finan-sielle gjengen hadde trukket det lengste strået ioppkjøpskampen som fulgte i kjølevannet av

A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no

– Jeg håper at nedturen er passert i løpet av to og et halvt år. Finansuroen tror jeg langt

på vei vil være over i løpet av første halvår 2009, men vi må nok regne med et par år med

realøkonomiske ettervirkninger, spår Moelvens konsernsjef Hans Rindal.

M

� Investering

[ Glommens eiere vil sannsyn-

ligvis merke mindre til råstoff-

reduksjonen enn skogeiere i

andre geografier.]

Glommen 1. 09 | 5

finnenes retrett. Jeg er også ganske sikker på atvåre eiere forstår at jeg vil være forsiktig med åargumentere overfor styret at det utbetales ut -bytte for 2008. Den signaleffekten tror jeg villevært veldig uheldig når vi samtidig gjennom -fører drastiske sparetiltak. Normalt ville vi hadelt ut halvparten av driftsoverskuddet etterskatt til eierne, men året vi har gått inn i, serdessverre ut til å bli alt annet enn et normalår.

En sterk merkevare tar det lang tid å etablere,

og den krever vedvarende oppfølging. Mo el v -ens mantra «Gode rom» er en tidløs ledestjer-ne. Hva som er det gode rom defineres til en -hver tid av den enkelte forbruker, og vil værepåvirket av trender, smak og behov. Moelvenshovedfokus er å skaffe kunden det kunden vilha. På det norske markedet er hver tredje solgteplanke produsert av Moelven. Derfor jaktes detikke først og fremst på økte markedsandeler.

– Vi er ikke opptatt av å være det største tre-mekaniske industriselskapet i Norge, men åvære det beste. Når du kjøper varer fra Moelvenskal det være forutsigbart hva du får. Stabiliteter et kvalitetskriterium. For å lykkes enda bedremed dette tror jeg det kunne være nyttig at vårefolk ved saglinja tar en prat med de som sitter ihogstmaskinen. Jeg ser for meg en og annenuformell møteplass, der operatører kunne ha

noe igjen for en dag på saga og vise versa påhogstmaskinen. Praktisk samarbeid i kjeden eri alle fall viktig og hvordan, kan skje på mangemåter og avgjøres best av de som er involvertder og da. Vi har kommet langt i Norge, spesi-elt i Glommens område, med å ta vare på ver-diene i stokken til minst mulig kostnad, mendet er garantert mer å hente, mener han.

Hans Rindal begynte som controller for Moel -vens limtrevirksomhet i 1995. I 1998 gikk hanover i finansfunksjonen på konsernnivå før hani 2006 tok over som konsernsjef etter Ole Sal -vèn da finske Metsäliitto ønsket at han skullekomme tilbake til Finland. Hans Rindal har eninkluderende og tiltalende lederstil.

– I Moel ven legger vi opp til at det skal treffesselvstendige beslutninger, stor grad av åpenhetog frihet under ansvar. Med påvirkningsmulig-heter iden tifiserer den enkelte seg mer medarbeidsplassen og det er grunnlaget for innsat-sen som gjør forskjellen. Vi får en bedre bedriftnår hver og en er stolt av arbeidsplassen sin,uavhengig om du jobber i Våler eller på Øster -dalsbruket. Min jobb er å sitte i baksetet og leggetil rette for de som sitter foran og kjører.

– Tør vi anta at det ikke blir noen avslappendetur i baksetet de kommende par årene?

– Nå er det i alle fall bruk for meg! ler han.

[ Å ha langsiktige eiere gjør

oss i stand til å holde tempoet

oppe på utviklingssiden, selv i

tider med dårligere inntjening.]

Fakta: Moelven Industrier ASAEt av europas største tremekaniske konsern. I dag er eierskapet fordelt slik: Eidsiva MI AS(39,6 prosent), Glommen Skog (25,1 prosent),Viken Skog (11,9 prosent), Mjøsen Skog (11,7prosent), AT Skog (7,3 prosent) og Havass Skog(4,0 prosent). De resterende 0,4 prosent eies ihovedsak av privatpersoner.

Fakta: Hans Rindal (47)Bosted: På gården Nedre Rindal i Vingrom

Sivilstatus: Gift med Ann-Kristin, to barn på 10 og12 år

Utdannelse: Siviløkonom

Yrkeskarriere: Har arbeidet i Peterson, DnBNoRog Akers sement og byggevaredivisjon før hankom til Moelven.

Stort produkt: – Dette er en av buene som skalmonteres på Isi bru over E16 i Bærum. StatensVegvesen region øst var de første som turte åtenke nytt og satse på tre der de tidligere troddedet bare var mulig å bruke stål og betong, fortel-ler konsernsjefen.

6 | Glommen 1. 09

Glommen 1. 09 | 7

ette kan ikke fortsette. Nå må det gispolitiske føringer som er tydelige noktil at nødvendige investeringsbeslut-

nin ger blir tatt mens maskinene fortsatt går.Det er ikke mer enn samme arbeidsbetingelsersom i konkurrentlandene som skal til.

Mange har trodd at de norske papirfab rikkene

hører til de beste og mest effektive enhetene iNorske Skog. Slik er det dessverre ikke. Over 75prosent av fabrikkene i konsernet er mer kost-nadseffektive enn Follum, og Skogn er hellerikke blant de mest effektive. I tillegg er etter-spørselen etter avispapir i Eu ropa sterkt fal -lende.

Rundt 30 prosent av alt norsk tømmer går tilnorske papirfabrikker, og et bortfall av disseleveransene vil påvirke hele verdikjeden i skog-bruket. Hvordan kan dette føre til full stopp ihele næringen, går ikke over halvparten av tøm-meret til trelastproduksjon? Er det ikke tøm-mer salg til sagbruksindustrien som betyr klartmest for skogbruket?

Slike innvendinger er i for seg riktige. Det erlikevel et faktum at over halvparten av sagtøm-

meret forsvinner i flis. Over 70 prosent av altvirke som tas ut av norske skoger ender derforopp som massevirke eller flis. Uten avsetningfor dette kan det ikke hogges.

Det er også et faktum at det ikke finnes alterna-tiv avsetning for tømmeret som går til de nor-ske papirfabrikkene. Mye verre er det likevel atdet ikke finnes konkrete planer om å bygge oppslik kapasitet, selv om «alle» vet at bioenergi erdet beste og mest klimariktige alternativet.

Hos våre viktigste konkurrenter er situasjo-nen en helt annen. I Sverige står bioenergi nåfor 28 prosent (nesten 115 TWh) av energipro-duksjonen. Med EUs nye klimapakke vil ogsåutviklingen mot mer bruk av bioenergi skyteytterligere fart i det øvrige Europa.

Her hjemme er det, tross alle politiske planerog gode ord, fortsatt på langt nær lønnsomt åinvestere i bioenergi. Rammebetingelsene erikke til stede. Det som må til for å få endretdenne situasjonen, er stabile, forutsigbare ord-ninger som øker prisen på bioenergi med10–15 øre per kWh. Vi er godt kjent med atregjeringen har mottatt en rekke konkrete for-slag som kan bidra til å realisere denne mål-settingen.

Det er store strukturelle endringer som liggerbak problemene i papirindustrien, og løsning-ene må utformes ut fra dette. Tydeligst ser vidisse strukturendringene i USA, hvor forbruketav avispapir sank med 30 prosent på få år mensdet ennå var full fart i økonomien. Internett tarover mer og mer.

CO2-problematikken vil trolig forsterke ned- gangen i papirindustrien, som er svært energi-intensiv. I tillegg utfordres fabrikkene i Europaav plantasjeproduksjon i andre verdens deler.

Kan det så være en løsning å sende norsktømmer til de mange nye bioenergianleggenepå Kontinentet? Både ut fra miljø-, økonomis-ke og andre hensyn vil dette være uforsvarlig.Energien må produseres lokalt, med lokaltråstoff for lokal/regional bruk.

Skogbruket er en av Norges basisnæringer. Barei trelast- og treforedlingsindustrien ligger års-omsetningen på 45 milliarder kroner. En fjerde -del av landarealet er produktiv skog, og tilveks -ten øker stadig. Vi tror ingen ansvarlig politikervil la slike ressurser råtne på rot. Valget mellomgrønt og rødt i skogen er derfor ikke vanskelig.Det må bare tas nå.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert som

debattinnlegg i Aftenposten.

� Rammebetingelser

[ Over 70 prosent av alt virke

som tas ut av norske skoger

ender opp som massevirke

eller flis. Uten avsetning for

dette kan det ikke hogges.]

[ En fjerdedel av Norges land-

areal er produktiv skog, og

tilveksten øker stadig. Vi tror

ingen ansvarlig politiker vil la

slike ressurser råtne på rot.]

Grønt eller rødt i skogen?

Risikoen for full stopp i norsk papirproduksjon er absolutt reell. Hvis papirmaskinene stanser,

kan det bli mangeårig stillstand også i sagbruksindustrien og det norske skogbruket. Likevel somler

regjeringen med å legge forholdene til rette for alternativ, klimariktig utnyttelse av tømmeret.

D

A V D I S P O N E N T H E L G E U R S T R Ø M M E N

hu@glommen.skog.no

8 | Glommen 1. 09

� Skogproduksjon

t bioenergi har framtiden foran seg er enopplest sannhet. Men bortsett fra utal-lige offentlig finansierte prosjekt har

imidlertid lite skjedd for at den «grønne oljen»skal gi positivt bidrag til skogeierens rotnetto.Satsingene har vært i en så liten skala at det ikkehar gitt grunnlag for investeringer i nødvendigutstyr for å betjene markedet eller de har værtbasert på annet trevirke enn jomfrulig fiber fraskogen.

Glommens hovedmisjon er å sørge for at altvirke som omsettes gir et positivt bidrag til eier-nes rotnetto. Innenfor bioenergisektoren hardet fram til nå ikke vært mulig å sette opp rea-

listiske kalkyler som viser at skogsflis vil bidratil dette. Siste års prisoppgang på biobrensel iSverige tilsier imidlertid at kalkylene begynnerå henge noenlunde på greip i områder medkort avstand til svenske kjøpere. Vi har derforbesluttet å begynne et visst innkjøp av GROT(grener og topper) i Eidskog for å kunne starteprøveleveranser av skogflis til Sverige.

Marginene for flisleveransene er fortsatt presse-de, så vi må nødvendigvis være selektive i hva vikan kjøpe av GROT. Kort transport, høybonitet med mye barmasse og god tørking ernøkkelbegrep. I tillegg er vi avhengig av å få tilet visst volum allerede i vinter. I oppstartfasen

kan vi derfor tilby andelseierne rydding avjord- og veikanter for å få rask tilgang til volum.GROT-produksjon i skog vil imidlertid blihovedproduktet, men denne må bygges oppover et noe lengre tidsperiode. I de nærmestemånedene vil skogbruksleder og entreprenørerfå opplæring i innkjøp og produksjon av GROT

Bioenergi:

Spennende prøveleveranser av skogsflis fra Eidskog

A V P R O D U K S J O N S S J E F A R N E I V A R Ø V E R G Å R D aio@glommen.skog.no

[ I oppstartfasen kan vi derfor

tilby andelseierne rydding av

jord- og veikanter for å få rask

tilgang til volum. ]

A

Leveranser av GROT-flis fra våre sydligste distrikter til Stora Enso Bioenergi i 2009/2010

kan være starten på at Glommen etablerer en permanent skogsflisproduksjon.

Kan bli lønnsomt: GROT-uttak kan bli et positivt bidrag til skogeiers rotnetto, men det forutsetterkort transport, høy bonitet med mye barmasse og god tørking. Aggregatet samler trær og buskeri knipper som legges rett på lassbærerenheten eller på bakken for senere oppsamling.

Glommen 1. 09 | 9

og virke fra jord- og veikanter. Ønsker du åvære med allerede i starten så ta kontakt medskogbruksleder Martin Bonnerud som vil fore-ta en befaring og gi deg et tilbud.

For å oppnå ønsket tørrhet i GROTEN må dennelagres i lunne over vår og sommer. Lunneneplasseres åpent og soleksponert og tildekkesmed en spesialpapp som forhindrer at størrenedbørsmengder trenger ned i lunna. GROT -EN vil i løpet av sommeren bli presset til bun-ter for deretter å bli transportert med konven-sjonell tømmerbil inn til terminal for flising ogvidere distribusjon til de ulike forbrukere.

GROT fra vei- og jordekanter vil bli avvirket

med maskiner påmontert et såkalt akkumule-rende felleaggregat. Dette aggregatet samlerGROT (trærne) i knipper som kan legges rettpå lassbærerenheten eller på bakken for senereoppsamling. Denne produksjonsmetoden girren biomasse uten fare for innblanding av jordog stein.

Det tradisjonelle GROT-uttaket etter avvirkningkrever planlegging allerede før avvirkningenstarter. For å kunne utnytte GROT må det av vir-kes på en slik måte at mest mulig kvist etter lat esi hauger på hogstfeltet. Under avvirkningen erdet av avgjørende be tyd ning at maskin før erneunngår å kjøre i disse haugene. En nedpres set

GROT-haug blir forurenset av jord og dermeduegnet til bioenergi. GROT fra skog kjøres utmed lassbærer tilpasset dette formålet og leggesi lunne ved vei. Derfra er prosessen den sam mesom for GROT hentet ved vei- eller jordekanter.

[ GROT fra vei- og jorde-

kanter vil bli avvirket med

maskiner påmontert et

såkalt akkumulerende

felleaggregat.]

Gratis rydding: For å få rask tilgang til volum kan du få ryddet vei- og jordekanter gratis i opp-startfasen. Foreløpig går tilbudet til skogeiere iEidskog.

Flere bein å stå på: Skogsentreprenør Terje Hansen og maskinfører Jon Otto Lilleåsen i VermundsjøenSkogsdrift tror at GROT-produksjon i skog etter hvert vil bli et etterspurt produkt. Det akkumulerende felleaggregatet har en prislapp på 300.000 kroner.

10 | Glommen 1. 09

Grepa jenteKjersti Ane Bredesen ser ut til å ha godt grep om gårdsbruket, villsauene,

to halve jobber og dalmatineren Pan. I 2007 takket hun ja til en styreplass i

skogeierlagets styre og sannelig har hun ikke takket ja til et kurs for

framtidige kvinnelige styrekandidater.

� Andelseier i Glommen

A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no

Dyrenes adferd og psykologi: Etologi er et emne sominteresserer Kjersti Ane. Hun har et eget lag med dyra.I følge mor er det ingen andre som klarer å samle demslik som hun når hun stemmer i en lokk.

Glommen 1. 09 | 11

et betyr at du ser for deg et styreverv

høyere opp i Glommen-systemet etterhvert? – Ja, sier hun og smiler lurt, det

er vel det som er baktanken med å koste på megTa Grep-kurset. Jeg har stor sans for samvirke,og har tanker om videre engasjement. Faktisker jeg litt stolt over å være blant de som ble valgtut. Det var langt flere søkere til kurset enn de 16plassene som er stilt til disposisjon for 2008/2009. Kurset koster 20.000 kroner, og det erGlommens styre som har foreslått meg, og sombetaler regninga. Veldig hyggelig. Det er nå ofteslik at jenter vil ha full oversikt før de tar på seget verv, og det er blant annet denne trygghetenkurset søker å etablere.

– Ta Grep legger vekt på personlig og fagligutvikling og nettverksbygging også utenforlandbrukssamvirkets grenser. Kurset går overdrøye sju måneder, fra oktober til mai, med tresamlinger. I søknadsbrevet var en av de førsteoppgavene å be skrive hva vi ønsket av vår men-tor, eller personlig veileder om du vil. Selv had -de jeg sett for meg en mannlig mentor, menteamet i Ta Grep hadde plukket ut en dame tilmeg. Aina Bart mann, eller Aina Edelmann,som de fleste kanskje husker henne best som dahun var leder i Norges Bonde- og Småbrukar -lag. I dag er hun forresten leder for Bondensmarked. Min ros går til de kursansvarlige sommatchet oss, det har vært full klaff. La meg baresi at selv om Ta Grep er et kompetanse- ogmoti vasjonstiltak for å bidra til arbeidet med 40prosent kvinne representasjon, ville dette kursetpasset like godt for menn som kunne tenke seget styreverv. På sikt håper jeg verktøy spesielttilpasset kvinner blir overflødig, jentene vilkomme av seg selv. Framover blir det viktigste åfinne unge og kompetente tillitsvalgte av beggekjønn – kanskje det kan bli landbrukssam -virkets neste store kampsak?

Kjersti Ane kombinerer realfagsundervisning påTynset ungdomsskole med fagkonsulentstillingpå Tolga for skog- og landbruk, en halv uke ihver stilling.

– Slett ingen dårlig kombinasjon. Jeg under-viser 9. klasse i matte, naturfag og gym, sam -tidig som jeg er skogansvarlig i kommunen.Typisk for Nord-Østerdalen er gårdsskogbrukethvor du har store områder med teiger som opp-gjennom generasjonene er blitt smalere og sma-lere, omtrent som om noen har tatt for seg kar -tet og streket opp grensene med linjal. Furu påmidlere boniteter dominerer. Hvis den skjøt tesbra, blir den til grov malmfuru. Her oppe iNord-Østerdal må vi bite oss fast i kvalitet, ogdet er ikke mye som slår malmfurua vår. Med eitregrense på rask vei oppover, så mye som 40meter de siste 100 årene, har vi bjørkeressursernok i påvente av bedre rammevilkår for bio-energi. Ennå er ikke rammevilkårene gunstig

nok til at det satses på bioenergi i større skala,men her har vi en spennende ressurs som kanvise seg å bli ettertraktet på sikt. Jeg ivrer for atvi tenker framover og skjøtter bjørkebestandetgodt, hogst og tynning i kombinasjon med bei-tedyr er en god oppskrift, sier hun.

En statsviter, en polititjenestemann og en meteo -

rolog er allerede oppfostret på gården. Yngste -jenta fant det betimelig å ta en mastergrad iøkologi ved UMB. Med den utdannelsen liggerdet i kortene at det blir Kjersti Ane som førergårdstradisjonen videre. Allerede har hun tattskrittet ved å kjøpe opp naboeiendommen.Opp rinnelig var Teldalsgarden ett bruk, kjøptav oldefar på 1920-tallet og senere delt mellomto sønner. For tre år siden ble den fraskilte eien-dommen Fjellstad lagt ut for salg. Selv om hunvar midt i utdannelsen fant hun ut at hunkunne klare det med hjelp fra mor og far.

Begge gårdene grenser mot Gammeldalenkvar tærgeologiske verneområde. Et fasinerendelandskap preget av en rekke rygger og forsenk-ninger som skyldes forekomsten av eskere,lange rygger med sand og grus som ble liggendeigjen da isen smeltet bort etter istiden. Uniktogså fordi det er en rik og en fattig side i sammedalføre. På østsiden er det lav- og lyngrik furu-skog som dominerer, mens vestsiden domine-res av rik gran- og lauvblanding.

Fasinasjonen for landskapet gav inspirasjontil hovedoppgaven hun avla for et års tid sidenhvor hun tok for seg skogutvikling, vegetasjons-og branndynamikk i Gammeldalen. I utalligejord prøver har hun lett etter kullforekomster

for å kunne kartlegge fordums aktivitet. Kullfant hun i varierende meng der, i tillegg fanthun pol len fra hassel. – Hvem skulle trodd athassel trivdes godt på Tynset for 7000 år siden?

I egen skog er det furu på midlere boniteter somdominerer de 1.500 målene som tilhører de togårdene i Teldalen. I tillegg drives det graspro-duksjon på de til sammen 500 målene med dyr -ka mark. Begge gårdene drives økologisk, mendriftsopplegget er helt forskjellig, Mens foreld -rene satser på melkeproduksjon, har Kjersti Anevalgt en annen vri.

– Da vi gikk over til økologisk drift, trengte vinoen til å holde ugresset nede. Valget falt påvillsau. Den er ikke veldig arbeidskrevende, ogpasser perfekt til forholdene her. Villsauen sam-beiter godt med storfe, en kombinasjon somogså bidrar til lavere press fra snyltere. Den fargerike fellen er ettertraktet og jeg øyner etvoksende marked for kjøttet, som er magrereog mildere i smaken enn vi er vant til. Sidenvillsauen beveger seg raskere og smidigere i ter-renget har den bedre forutsetninger for å klareseg i utmark enn den vanlige hvite sauen. Detkan komme godt med i disse rovdyrtider. Minesauer oppholder seg i områder hvor det tas myesau. Heldigvis har jeg ikke mistet noen de toårene jeg har holdt på. Bytte av sauerase kanvære et grep, men slett ikke nok til å forsikre segmot rovdyrtap. Beitedyra har det ikke lett, sko-gen er for liten til både sau og rovdyr.

D

Mens vi venter: – Vi har mengder av bjørk i Nord-Østerdal. En spennende ressurs som kan vise seg å bli ettertraktet på sikt. Jeg ivrer for at vi tenkerframover og skjøtter bjørkebestandet godt, hogstog tynning i kombinasjon med beitedyr er en godoppskrift i påvente av bedre rammevilkår for bio-energi, sier Kjersti Ane Bredesen.

Fakta Kjersti Ane Bredesen

Født: 05.03.1982

Bosted: Gården Fjellstad i Teldalen, Tynset

Utdanning: Master i økologi fra UMB

Sivilsatus: Har kjæreste

Interesser: Glad i fjellet og skogen, jakt og friluftsliv og gjerne en fisketur på sommerstid.Jeg har mange faginteresser i tillegg til at familien min rangerer høyt på lista. Og ikke åforglemme dyra, både de på beite og Pan. En jakthund ville nok vært førstevalget, men da søsteren min spurte om jeg kunne ta håndom en ulykkelig byhund ble det en dalmatiner i stedet.

12 | Glommen 1. 09

Statskog:

En ordinær del av skognæringen i Norge

� Tømmeromsetning

kogbruk i Statskog er avgrenset til kun åomfatte utvikling og utnytting avskogs marka til produksjon av trevirke.

Annen virksomhet som gjerne er knyttet tilskogområdene, for eksempel jakt, er derfor ikkeen del av Statskogs skogbruk.

– Vi ser på vårt skogbruk som en ordinær delav skognæringen i Norge, og legger opp skog-bruket som en vanlig forretningsvirksomhetmed krav om god lønnsomhet gjennom å vekt-legge rasjonell drift og gode virkespriser, sierskogsjef Finn Klungervik i Statskog SF.

Hovedføringen er derfor at Statskog innenfor devanlige rammevilkår og miljøstandarder, skalar beide for at eiendommenes muligheter forskog produksjon utnyttes fullt ut som grunnlagfor økonomisk verdiskaping, bedriftsøkono-misk resultat og høye skogverdier.

– Dette gjør vi ved å gjennomføre lønnsom -me enkelttiltak, i hovedsak med sikte på leve-ranse av industriråstoff med kvalitetene skur-tømmer, massevirke og energivirke, fortellerKlungervik. – Slike enkelttiltak faller innenforfølgende hovedfunksjoner:• Ressursdisponering og -forvaltning

• Avvirkning, tømmersalg, vegbygging/-ved likehold

• Skogkultur – etablering og pleie av gjenvekst• Forretningsutvikling

Som et foretak eid av staten er Statskog pålagt

å stille produktive skogarealer til disposisjon formiljøvernmyndighetene i forbindelse med øktskogvern. Dette er en prosess som har redusert,og vil fortsatt redusere våre tilgjengelige skog-arealer, noe som har den selvfølgelige konse-kvens at avvirkningskvantum også reduseres.Skogbruksoppgavene i Statskog løse dels gjen -nom Statskogs regionale organisasjon – i hoved- sak nord for Saltfjellet og på Vestlandet – delsgjennom egen skogsdriftsorganisasjon med basepå Helgeland og dels gjennom Nordisk Tre AS.

Årlig avvirkningskvantum i Stat skog utgjør ca.150.000 m3, og av dette utgjør oppdraget tilNordisk Tre AS ca. 100.000 m3. Oppgaven forNordisk Tre er i hovedsak knyttet til avvirkningog salg av tømmer sammen med vegbygging ogvegvedlikehold som er direkte knyttet til dette.Videre omfatter oppdraget skog kultur, bådeetablering og pleie av foryngelse.

Avtalen mellom Statskog og Nordisk Tredek ker et produktivt skogareal på ca. 2,1 mill.da spredt over 65 kommuner på Østlandet og iTrøndelag – fra Gjerstad i sør til Namsskogan inord.

– Det legges selvsagt ikke opp til årlig skog-bruksaktivitet i alle disse kommunene samti-dig, her må hensynet til et rasjonelt driftsopp-legg være styrende, sier Klungervik.

Hovedtyngden av Statskogs skogbruksarealer

er høyereliggende og opp mot skoggrensa erlav bonitetsskogen dominerende. Dette gir ut -ford ringer knyttet til lang kjøring (glissen skogmed dårlig grunnlag for vegbygging) på markmed dårlig bæreevne (mye myr). Klunger vikunderstreker at Statskog ønsker en best muligtilpassing av hogsten til de varierende markeds-forholdene, både når det gjelder hogstformerved sluttavvirkning (åpen/lukket hogst) og tyn-ningsandelen.

– Hittil har vi regnet 10–15 % tynningskvan-tum som noenlunde riktig, men etter hvert somstørre deler av kulturskog også på de lavereboniteter vokser til, kan denne andelen sann-synligvis økes, sier Klungervik.

Fra nyttår av innledet Statskog for første gang et samarbeid med

Nordisk Tre AS. Sistnevnte skal de kommende to årene utføre Statskogs

skogsoppdrag på Østlandet og i Trøndelag.

S

T E K S T O G F O T O : S T A T S K O G

�

Glommen 1. 09 | 13

En normal fordeling mellom åpen og lukket for-yngelseshogst er at 75 % av arealet avvirkes somsnauhogst og frøtrestillingshogst med et gjen -nomsnittlig uttak på ca. 12 m3 pr. daa, mensavvirkningen på 25 % av arealet skjer i form av«fjellskoghogst» med et uttak på 4–5 m3/daa.Mer enn 50 % av avvirkningen er furu, mensdet meste av resten er gran. Kun en liten andeler lauvskog.

Ny samarbeidspart for Statskog. Nordisk TreAS vant konkurransen om å utføre disse skog-oppgavene på Statskogs eiendommer i de kom-mende 2 årene. Avtalen inneholder også enopsjon for Statskog til å forlenge avtalen i ytter-ligere 2 år. – Nordisk Tre vant fordi vi vurdertederes tilbud som det beste for Statskog, og hartillit til at selskapet, sammen med sine underle-verandører vil løseoppgavene på en fullt ut til-fredsstillende måte, sier Klungervik.

[ Vi ser på vårt skogbruk som en ordinær del av skog-

næringen i Norge, og legger opp skogbruket som en vanlig

forretningsvirksomhet med krav om god lønnsomhet.]

Fakta: Statskog SF

Organisering

� Styres av Landbruks- og matministerengjennom foretaksmøtet.

� Ca. 153 ansatte, og representert ved 23 lokalkontor.

� Hovedkontor i Namsos med 30 ansatte.

� Representert i 17 fylker og ca. 100 kommuner.

Eiendommene

� Grunnbokshjemmel til 65.000 km2, eller vel 1/5av fastlands-Norge.

� Statsallmenningene i Midt- og Sør-Norgeomfatter ca. 27.000 km2, og forvaltes i med-hold av Fjelloven og Statsallmenningsloven.

� Over 80 % av arealet ligger over skoggrensen.

Skogbruket

� Ca. 5 % av Statskogs areal er produktiv skog.Avvirkningen utgjør mindre enn 2 % av Norgessamlede hogstkvantum.

� Redusert avvirkning senere år som følge avpågående kartlegging om ytterligere skogvernpå Statskogs eiendommer.

Klungervik: Nordisk Tre vant fordi vi vurderte derestilbud som det beste for Statskog, og har tillit til atselskapet, sammen med sine underleverandører villøseoppgavene på en fullt ut tilfredsstillende måte,sier skogsjef Finn Klungervik i Statskog SF.

14 | Glommen 1. 09

lle skogeiendommer har en skogfondskonto.

Når skogeier leverer tømmer skal mel -lom 4 % og 40 % av tømmerverdien

avsettes til skogfond. Skogfondet tilhører skog -eiendommen og skal brukes der av den som erskogeier. Fondsmidlene kan brukes til skogkul-tur som planting og ungskogpleie, til skogsveg -er, skogbruksplaner og en del andre tiltak, ogman oppnår da en skattefordel.

Mange skogeiere har erfart at det kan værevanskelig å forstå hvordan skogfond med skat-tefordel fungerer, og hva lønnsomheten egent-lig består i. Det er ofte økonomer og regnskaps-førere som skal forklare dette for skogeieren, ogdisse har en tendens til å snakke om dobbelt ut -giftsføring og at egenandel på investeringennærmer seg null. Når du i tillegg hører at destomer skatt du betaler, jo mer lønnsomt er detmed skogfond, da kan man nesten få følelsen avat noen prøver å regne ut at du er eldre ennfaren din.

Gode investeringer blir ekstra gode. Vi skal ikkeoverdrive budskapet, ingen kan leve av å setteav tømmerinntekter til skogfond. Men når eninvestering først skal gjennomføres fordi den erpåkrevd eller ønskelig av hensyn til langsiktigog bærekraftig drift av eiendommen, så er detsvært gunstig at den kan dekkes gjennom skat-tefrie avsetninger fra tidligere drift. Framfor åbruke pengene til skatt kan du da bruke dem påegen eiendom, og øke framtidig verdi og av -kastning. Fra myndighetenes side er skogfondmed skattefordel ment som et aktivitetsskap -ende virkemiddel, ved at gode investeringer blirekstra gode.

Ta ut lønn for eget arbeid. Økonomisk er detikke noe hokus pokus med dette, den delen avtømmerinntekten som settes av til skogfondbeskattes først når du tar dem ut igjen fra fon-det. Men det er bare 15 prosent av uttaket somblir beskattet, resten blir skattefri inntekt.

En skogeier som jobber en uke med plantingi egen skog kan ta ut ca. 8–10.000 kr fra skog-fondet som lønn til seg selv. 85 prosent avdenne lønnen er skattefri inntekt, og på denmåten blir skattbar inntekt fra et tømmersalgom gjort til nesten skattefri inntekt, ved at peng-ene i mellomtiden har vært avsatt til skogfond.

De fleste skogeiere setter bort arbeid i skogentil andre, og får da en regning på for eksempel10.000 kr for utført planting. Denne regningenkan dekkes av midler fra skogfondet, og skatte-fordelen blir den samme som når skogeier gjørjobben selv. Det vil si at når du tar ut 10.000 krfor å dekke regningen så er 8.500 kr av dette ut -taket skattefritt. Opprinnelig er jo disse skog-fondsmidlene en tømmerinntekt, som ville havært beskattet fullt ut hvis det ikke hadde værtfor skogfondsordningen.

Skogfond med skattefordel er et indirekte til-

skudd. Tenk deg at du leverer tømmer for100.000 kr, og har 40.000 kr i driftskostnader,du må da betale skatt av nettoinntekten som er60.000 kr. Du velger å sette av 10 % av tøm-merverdien til skogfond, da reduseres nettoinn-tekten til 50.000 kr, og du utsetter skattleggingav disse 10.000 kr. Så har du bestemt deg for åutføre planting for 10.000 kr som du dekkerved å hente penger fra skogfondet. Da skulle duegentlig inntektsført disse 10.000 kr som skatt-

bar inntekt, men her slår skattefordelen inn,ved at 85 % av uttaket er skattefritt.

Du oppnår altså at 8.500 kr av tømmerinn-tekten blir skattefri, og det betyr ca. 3.000 kr iredusert skatt (avhengig av hvilken skattepro-sent du har). Du kan si at staten gjennom skog-fondsordningen da gir deg et indirekte tilskuddpå 3.000 kr i form av redusert skatt. Hvis du istedet skulle fått et ordinært skogtilskudd på3000 kr, så hadde du måttet betale inntektskattav det tilskuddet. Dermed ville det ikke hattsamme verdi etter skatt. Et vanlig direktetil-skudd måtte faktisk ha vært på 4.700 kr (altså47 % av plantekostnaden) for at du skal sitteigjen med samme gevinst som du oppnår gjen -nom skattereduksjon ved bruk av skogfond. Dukan si at skattefordelen ved bruk av skogfondda tilsvarer et tilskudd på 47 %.

Langsiktig verdiskaping er lønnsomt. Skog øko -nomiske kalkyler og renteberegninger viser atmange investeringer i skog er lønnsomme ogsåuten direkte eller indirekte tilskudd. Lang sik -tige investeringer i skog kan konkurrere med defleste andre langsiktige pengeplasseringer. Ikkeminst gjelder dette investering i planting ogungskogpleie. Denne lønnsomheten øker bety-delig ved bruk av skogfond med skattefordel.

A

A V P E R G U L D B R A N D S O L L I , S E K S J O N S J E F F O R S K O G O G K U LT U R L A N D S K A P I S T A T E N S L A N D B R U K S F O R V A LT N I N G per-guldbrand.solli@slf.dep.no

Skogfond:

Øker lønnsomheten avinvesteringer i skog

� Rammebetingelser

Skogfond er et skogpolitisk virkemiddel som myndighetene har innført for å fremme langsiktige, nærings-

messige og miljøriktige investeringer i skog. I gamle dager var dette en fast og tvungen avsetning til investe-

rings formål. I nyere tid er det innført en betydelig skattefordel knyttet til skogfond, og større valgfrihet for

skogeier når det gjelder avsetning. Skattefordelen gir økonomisk gevinst i form av redusert skatt.

[ En skogeier som jobber en uke

med planting i egen skog kan

ta ut ca. 8–10.000 kr fra skog-

fondet som lønn til seg selv.]

Glommen 1. 09 | 15

For å utnytte skogfond med skattefordel, og for ågjøre riktige valg, er det viktig med god oversiktover egen skogfondskonto.

Statens landbruksforvaltning har utviklet en løsning slik at alle kan få tilgang til sin egen skogfondskonto på Internett.

Her kan du til enhver tid få oversikt over inn- ogutbetalinger, tilskudd og tidligere aktivitet. Du kan

også sende krav om utbetaling til kommunen forgodkjenning, og du kan søke om tilskudd til skog-kultur.

Mer informasjon:� Du finner din skogfondskonto fra hjemmesiden

til Statens landbruksforvaltning,www.slf.dep.no. Her finner du også mer informasjon om hvordan du går fram.

Fakta: Skogfond på Internett

onkurransen om tømmeret er stor i Elve rum.

Nortømmer, SB skog og Stora Enso eralle ute etter å pynte bruden og gjøre

seg lekre for skogeierne. – Konkurransen stresser oss kanskje mer enn

vi liker, samtidig som den også bidrar til at viholder fokus. Vi mener at vi har det beste pro-duktet. Glommen har over 100 års fartstid og eren stor aktør som dermed kan oppnå stor-driftsfordeler i form av gode avsetningsavtaler.Det er en selvfølge at vi garanterer for tømmer -oppgjøret og at det utbetales til avtalt tid. Foross handler det om å maksimere avkastningenpå hele eiendommen, like mye som å få tilslagetpå skogeiers tømmer. Vi har skogeiere som harforsøkt andre omsetningsledd, men valgt ossneste gang de skal omsette tømmer. Det ser vipå som et kvalitetsstempel, forteller de to skog-brukslederne, Roy Arne Martinsen og EdwardJohannessen.

Glommens drøyt 260 andelseiere i Elverum

holder avvirkningen på et stabilt nivå fra år tilår. I fjor kjøpte de to skogbrukslederne 125.000kub ikk meter tømmer av distriktets skogeiere,

mens det totalt ble avvirket omkring 200.000kubikkmeter tømmer i kommunen.

– 2009 ser ut til å bli et uforutsigbart og tøftår for mange av aktørene i skognæringen. Detblir spennende å se hvordan skogeierne respon-derer. Selv om vi også finner konjunkturhog-gere blant våre kunder, er det erfaringsmessigmer enn tømmerprisen som avgjør. Det under-streker også de stabile omsetningstallene våre.Elverums skogeiere er gode skogbrukere, de erfaglig dyktige og har forventninger til skog-bruks lederen sin. Det kan jo være en utford -ring, men er helt klart en styrke. Omtrent 90prosent av skogen befinner seg i hogstklasse II,III og IV, det plasserer nok Elverum i en særstil-ling, selv om dette forholdet er etter læreboka.Årsaken til at vi har kolossalt mye skog på 50–70år i deler av Elverum, spesielt i Rogstadmarka,delvis også i Grundsetmarka og Stavåsen, må vitilbake til etterkrigstiden for finne. Plukk -hogsten ble på det tidspunktet erstattet medflatehogst, og store områder ble helt uthogd.Det er disse områdene vi har drevet og tynnetde siste årene, forteller skogbrukslederne.

– Tynningen er motivert ut fra et skjøtsels -behov snarere enn et økonomisk, men avvirk-ningsmessig har dette passet godt overens medtynningsoffensiven Glommen har kjørt desenere årene med gode priser og avsetning forsmåtømmer. At vi for øyeblikket har vel storelagre av massevirke, er ikke veldig bekymrings-fullt, om en måned kan situasjonen ha snudd.

De to skogbrukslederne har interessen for skog,jakt og friluftsliv felles. Opprinnelig kommer

ingen av dem fra utpregede skogbruksdistrik-ter. Roy Arne Martinsen er fra Østfold og harvært skogbruksleder i Elverum i 21 år. Han harbak seg to år i Statens Skoger, som det het dengangen, og fem år i Sogn og Fjordane Skog -eigar lag som prosjektleder i økt avvirkning, førhan og familien havnet i Elverum i 1988.

– Det var selvfølgelig en stor overgang fravestlandskogen til en av landets virkelig storeskogkommuner. Her har skogen næringsmessigstor betydning, det er gode, stabile driftsforholdog skogeierne er skogbrukere, forteller han.

Edward Johannessen kommer fra Mandal.Etter skogskolen på Evenstad, ble det noen årsom herredskogmester på Sørlandet før han be -gynte som skogbruksplanlegger i Glommensplanavdeling i 1981 og senere som skogbruks -leder i Elverum fra 1992. Gårdsbruket på Øksnaog interessen for hester går greit å kombineremed 80 prosent stillingen som skogbruksleder.

– I løpet av disse årene har det skjedd myemed organisasjonen, mens hovedtrekkene ijob ben er de samme. For eksempel hadde vi enannen regioninndeling. Vi tilhørte region Sør-Østerdal som dekket området Åmot, Osen ogElverum. På det meste var vi 7 ansatte i regio-nen, på kontoret i Elverum var vi 3 skogbruks -ledere i tillegg til tømmersekretæren. Det blestekt vafler hver fredag til langt ut på 90-tallet.Skogeierlagskontoret var ikke bare stedet for åunderskrive tømmerkontrakter, fredags kaffenvar obligatorisk for mange skogeiere.

Tilstrekkelig arbeidskraft kombinert med til-skudd og god skogfondsordningen har bidratt

K

16 | Glommen 1. 09

A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no

Mer enn kroner og kubikk

� Tømmeromsetning

– For oss handler det om å ha et helhetlig syn på skogen, miljøet og naturen. Vi har

avkastningen på hele eiendommen i fokus like mye som tilslaget på det enkelte tømmerpartiet.

[ I fjor kjøpte de 125.000 m3

tømmer av distriktets skog -

eiere, mens det totalt ble

avvirket omkring 200.000 m3

tømmer i kommunen.]

Glommen 1. 09 | 17

til at skogkulturoppdragene har økt voldsomt iomfang. I kultursesongen er det behov for langtflere hender i skogen enn de faste, faglærteskogs arbeiderne Egil Skullerud og Arne Haral d -sen. Gjennom 5–6 år har de fått selskap av inn-leid arbeidskraft fra Polen.

For å kommunisere med polakkene kreves ensmule språkforståelse og mye kreativitet. RoyArne tok natten til hjelp for å knekke følgende

sms. «One petrolcap. Henrik lost. One bigmetal. Three small metal byu me.» Dagen etterhadde han med seg et tanklokk til bensinkanna,et ryddesagblad og tre filer. – Utrolig nok stem-te det. Henrik var heller ikke opprådd, hanhadde midlertidig spikket en treplugg til ben-sinkanna, ler Roy Arne. Skogbrukslederne ad -min istrerer hver sin i ar beidsgjeng i kulturse-songen, og innrømmer at det til tider kan bli velhektisk.

– Polakkene er dyktige og er vant til å ta i ettak, men har ingen kultur for å ta selvstendigeavgjørelser. Derfor har vi behov for en assistenti kultursesongen fra 1. mai til snøen kommer.Er det noen, gjerne lokalkjente, som har inter-esse for arbeidsledelse og ikke er redd for å taavgjørelser, vil vi svært gjerne ha beskjed.

Det har vært mange artige episoder, og de godehistoriene er krydder i hverdagen. Edward hus-ker en gang han ble oppsagt av en skogeier.Skog entreprenøren ville gjerne ha betalt forhug ginga og sendte faktura til skogeieren. Dethadde ikke skogeieren regnet med og truetskogbrukslederen med oppsigelse dersom ikkefakturaen ble trukket tilbake.

Innføringen av miljøstandarden LevendeSkog gikk heller ikke upåaktet hen. De har fåttutallige spørsmål om hvorfor tørrgrana skal ståigjen, en av de mer humo ristiske vinklingenekom fra en av Elve rums skogeiere: Den fuglensom må hvile når den flyr over denne vesle flatahar ikke noe i lufta å gjøre.

Kjempegran: Skogen i Elverum domineres avtrær i hogstklasse II, III og IV, men det finnesogså gamle kjemper. Som denne grana i Nor -skogbygda. – Her er det flere graner av sammekaliber, forteller skogbrukslederne EdwardJohannessen (t.v.) og Roy Arne Martinsen.

[ Elverums skogeiere er

gode skogbrukere, de er faglig

dyktige og har forventninger

til skogbruks lederen sin.]

18 | Glommen 1. 09

På sydenferietil Hedmark

� Miljø

Det er gnistrende kalt ute. Snøen ligger dyp og etter å ha måkt

oppkjørselen synes du kanskje det er best å sitte attmed vedovnen

sammen med katta og lese ei god bok. Men så må du opp å

strekke litt på kroppen. Du kikker ut av vinduet.

T E K S T O G F O T O : R E I D A R H A U G A N

reidar.haugan2@getmail.no

Glommen 1. 09 | 19

rått åpenbarer det seg et uventa syn. Enhærskare med trosteaktige fugler landerkaotisk i rognetreet som et svirrende

kor. Du blir stående og glane. De ser nesten utsom papegøyer, brune, gule og røde farger ogtopp på hodet. Og de henger akrobatisk i tynnekvister og ribber trea for bær, ett og ett. Det ersidensvansen som har kommet.

En annen dag innbyr naturen til en skitur. Det erhelt stille og bare lyden fra skia som stryker motsnøen når inn til deg. Brått stopper du opp ogkikker rundt deg. Du hørte en fugl med slikeklare fine plystrelyder, nesten eksotisk. Du nær-mer deg fuglene. De sitter i toppen av ei rogn ogbeiter, og de er knall røde, og dette må absoluttvære papegøyer! Det er i alle fall ikke dompap,for den kjennes fra fuglebrettet. De er størreogså. Det er konglebit som er på besøk.

Forleden traff jeg en skogeier i Grue som fun-derte på hva slags merkelig kråke som holdt tili den store furua på gardstunet. Nesten hvervinter kom de tilbake til det samme treet. Ogsåså tillitsfulle som de var. En kunne stå på tremeters avstand og observere de svarte fugleneder de holt på oppi treet. Hva slags furu er detdu har? Spurte jeg. Han sa det var ei sembra -furu. Da har du fått celebert besøk, sa jeg, fordette er sibirnøttekråke.

For noen uker siden kjørte jeg fra Skarnes ogvestover på sørsiden av Glomma. På et jorde

ved Disenå holdt det til en svær flokk med sva-ner. Sangsvanene pusta frostrøyk og var opptattmed noen merkelige gester overfor hverandre.Sikkert rivalisering, tenkte jeg. Det var bådekvite svaner og «stygge andunger» i flokken.Ungsvanene er grå og lite pene å se på.

Det mange av oss har vært vitne til, er fugler påsydenreise. Sidensvansen er en ekte taigafuglsom hekker i barskogene fra Finnmark ogrundt hele veien til Canada. Konglebit er dunok mer heldig om du får se, men det er også ennordlig art som kommer til oss på vinterbesøk.Noen få ganger har den hekket i fjellskog i Hed -mark, men de fleste hører nok hjemme adskil-lig lenger nord.

Sibirnøttekråka er en sær spesialist, og noenår kan de være mange. Da er det å oppsøkenærmeste sembrafuru, for det er frø fra dettetreet den lever av. Som navnet indikerer, såkommer kråka fra Sibir. Disse fuglene kalles påfagspråket for invasjonsfugler, sikkert fordi deopptrer overraskende i store antall. Det er oftenæringsmangel som driver dem på vand ring,som sidensvansen som virkelig eter seg sørover.Det kan vel også være at det å trekke i retningav lengre dager bidrar til overlevelsen.

Det er kjent at sidensvans egentlig utnytternæringsstoffene i bær ganske dårlig, og bærenekommer nesten hele ut igjen. Derfor må denkompansere med å spise mye. Da kommerleng re dager godt med. Den er nyttig for osssiden den effektivt sprer elgmat, nemlig rogn.

Det er litt annerledes med sangsvana. De flestekommer nok fra taiga nord og øst for oss, menikke alle. For få år siden var sangsvaner et sjel-dent og velkomment vårtegn, for eksempel iGlomma så snart isen gikk, men bare for et kortbesøk i lokalavisa. Nå har sangsvanene blitt etvanlig syn mange steder i Hedmark store delerav året. De har økt betraktelig i antall de seinereårene, og ser ut til å trives så godt i fylket atnoen til og med har begynt å hekke. Det er nyetakter i fuglefaunaen. Når vi nå også er i ferdmed å få en del hekkende knoppsvaner somkommer sørfra, så kan det gå litt i ball forenhver. Men, her dreier det seg om sangsvaner.Høst, vår og vinter trekker de gjerne til storeåpne vannflater, bl.a. i Renaelva, Glomma ogStorsjøen. De liker også å beite på store jordermed god oversikt, og det er det jo en del av iSolør. På faste plasser har de tilhold helt til isenlegger seg. Så flytter de til andre steder, mensjeldent langt. I Vorma i Eidsvoll og i NordreØyeren er det isfritt hele vinteren, og der trivessvanene i hverandres selskap. De er jo tross altpå sydenferie!

[ I Vorma i Eidsvoll og i Nordre

Øyeren er det isfritt hele

vinteren, og der trives svanene

i hverandres selskap. De er jo

tross alt på sydenferie!]

B

20 | Glommen 1. 09

ylkesmann, Sigbjørn Johnsen, ønsket vel-kommen da næringskomiteen ankomRøros den 12. januar. Han passet på å

nevne at jernbanestrekningen Elverum–Rørosble bygget over en periode på 6 år, fra 1871–1877. Sett i det perspektivet mente han det måvære lov å stille spørsmål om Norges evne i dagtil å satse på for eksempel høyhastighetsbane ogfirefelts motorveier er god nok. Satsing påinfra struktur som jernbane, riksvei 3 og Rørosflyplass med flere daglige avganger er grunnleg-gende viktig for næringsutvikling i denne regi-onen, hvor avstandsulemper er en av hovedut-fordringene.

I tillegg til mer generell informasjon om Hed -mark fylke og hvilke utfordringer og mulighe-ter en ser for seg, stod næringsutvikling i fokusde to dagene komiteen var på besøk. Jord- ogbeitebruk er den største næringsveien i Nord-Østerdal, skjønt med et økende rovvilttrykk harverken bonden eller beitedyra det lett. Politikker den muliges kunst, men etter innspillene ådømme vil nok ikke dagens rovdyrpolitikk blirangert særlig høyt. Noe annet må man kunnesi om serveringen. Både på Savalen og i Vin gel -en ble komiteen traktert med regionens spesia-

liteter tilvirket av lokale råvarer. Den førstedagen ble avsluttet med østerdalskost og stem-ningsfull kanefart til Savalbete seter.

Dagen etter reiste følget videre til Vingelen,

hvor bedriftsbesøk ved Materialbanken AS bleførste stopp. Daglig leder, Jakob Trøan, gakomiteen en solid innføring i hva malmfuru er,hva som påvirker utmalming av treet og ikkeminst hva dette produktet kan brukes til.

– Det er stor interesse for dette naturlige ogmiljøvennlige produktet. Prekestolhytta er fer-dig kledt med materialer fra Materialbanken, viholder på å produsere ytterkledning på Rom -men skole i Akershus og legger nytt spontak påTynset kirke. Våre produkter av malmfuru erdoblet fra 2007 til 2008, og vi har tro på ytter -lig ere økning i 2009, fortalte Jakob Trøan. Re -gjer ingens «krisepakke» som ble lagt fram islutten av januar, lover økt offentlig satsinginnen rehabilitering og vedlikehold, et godt sig-nal til Materialbanken og andre aktører innentrebearbeidende industri.

Materialbanken er samboer med Vingelen Nær -varme AS, som blant annet leverer varme tilskolen, nærbutikken og samfunnshuset. Bio -energianlegget er basert på flisleveranser fraMaterialbanken, dermed er det kort vei til fyr-kjelen. Forholdene er lagt svært godt til rette,men anlegget er allikevel ingen gullgruve. Nær -ings komiteens leder, Ola Borten Moe, spurtehva som skal til for å få opp bruken av bioener-gi i Norge. Undertegnede kastet seg da inn idebatten og sa at vi først og fremst må få likegode rammevilkår som våre naboland – det er

vel og bra med småanlegg, men det må størreanlegg til for å få opp volumet. Nærings komi -teen ble også orientert om Glommens frykt forstans i papirfabrikker hos Norske Skog og hvor-dan dette kan påvirke norsk skogbruk.

– Det er sannsynlig at det kan skape storekonsekvenser for hele skogbruksnæringen. 70-75 prosent av treet går til foredlingsindustrien,en stor andel av dette i form av flis fra sagbruks -næringen. Flisavsetning vil raskt sette be grens-ninger for hva sagbrukene kan ta i mot av tøm-

A V O R G A N I S A S J O N S S J E F P E R S K A A R E ps@glommen.skog.no

Leder Ola Borten Moe og resten av Stortingets næringskomite

valgte Nord-Østerdal for sitt besøk i Hedmark. De fikk mange budskap

med seg på den todagers utflukten som startet i Næringshagen på

Tynset med overnatting på Savalen og endte i Vingelen.

F

� Rammebetingelser

Næringskomiteenpå besøk

[ Satsing på infrastruktur

er grunnleggende viktig for

næringsutvikling i denne regi-

onen, hvor avstandsulemper

er en av hovedutfordringene.]

Glommen 1. 09 | 21

mer. Bedre rammebetingelser for bioenergi kanvære et alternativ for å avhjelpe situasjonen.

Komiteen ble også orientert om utvikling avVingelen som nasjonalparklandsby. Vingelen erett av fem tettsteder som har fått denne status -en. Vingelen ligger i randsonen til Forelhognanasjonalpark og er en naturlig innfallsport tilnasjonalparken. Lokal forvaltning av store ver-nede arealer har lenge vært etterspurt som etgrunnlag for lokal næringsutvikling.

Innspillene er gitt, nå får vi håpe næringskomi-teen ser at regionens næringsutvikling er av -hengig av bedre rammebetingelser på flere felt,men først og fremst innen samferdsel. Selv omNord-Østerdal ligger «midt i væla» er tilgjen ge -lighet innen vei, bane og fly avgjørende for regi-onens framtid.

Interessert: Leder i Stortingets næringskomite, OlaBorten Moe (t.v.), og fylkesmann Sigbjørn Johnsen(t.h.) studerer et av Materialbankens produkter.Daglig leder i Materialbanken, Jakob Trøan, viserfram takspon som de blant annet har levert til reha-biliteringen av taket på Tynset kirke.

22 | Glommen 1. 09

Valgte Glommen: Mens mange av klassekameratene på VG 2 påSønsterud valgte utplassering hos maskin entreprenører, søkte EivindNordby (til venstre) og Simon Andersson om utplassering i Glommen.

Glommen 1. 09 | 23

� Rammebetingelser

de kommende tre månedene skal Glom menvære vertskap for to utplasseringselever fraSønsterud Videregående skole. De to,

Simon Andersson fra Trysil og Eivind Nordbyfra Ingeberg, er elever fra VG 2 – skogbruk. Somen del av skoletilbudet er elevene utplassert ivertskapsbedrifter en dag i uka i en tremåne-dersperiode. Mens mange av klassekameratenehar valgt utplassering hos maskinentreprenø-rer, har de to søkt seg til oss.

Valget av Glommen som vertskapsbedrift er iførste rekke påvirket av at de ikke ønsker eiframtid som maskinførere, men at de ser for segvidere utdanning ved UMB på Ås og deretter enjobb som skogbruksleder eller lignende.

I anledning de to guttenes utplassering tok vien prat med dem for å lære dem litt bedre åkjenne. Første spørsmål var hvilken bakgrunnde to har og om hvilken tilknytning de to harhatt til skognæringen gjennom oppveksten.

Begge kommer fra hvert sitt småbruk – «utensærlig skog» og de har bestefedre som har værtskogsarbeidere. Eivind har drevet med oriente-ring gjennom oppveksten og ser en mulighet til

å koble sammen interessene for kart og naturgjennom en utdanning innen skogbruk. Hangikk VG 1 på Jønsberg og begynte på Sønsterudi høst. Simon fikk litt hjelp av rådgiveren påungdomsskolen for å finne fram til Sønsterudsom utdanningsvalg.

Som skogbrukere flest er gutta interessert ijakt og som seg hør og bør er jegerprøven av -lagt. For Eivind sin del resulterte det i en felt elgunder elgjakta i høst. Ikke dårlig for en 17-åring! Ellers går det i småviltjakt for dem begge.

For Glommen sin del er dette første gang vi harut plasseringselever fra Sønsterud. Vi var derfornysgjerrige på hvordan de to kom på tanken omå søke seg til oss? De svarer at ideen om å søkeseg hit ikke bare var deres egen. De fikk litt rett-ledning og hjelp fra lærerne på Sønsterud, oghadde dessuten vært på besøk på Borgheim tid-ligere i høst slik at de kjente litt til hva Glom -men er og står for.

– Når vi får en henvendelse om at to skole-elever ønsker å hospitere hos oss stiller vi selv-sagt opp og forsøker å gi dem en så god innfø-ring i skogbruksleders hverdag som mulig.Skog bruks lederyrket er utrolig spennende, menogså meget utfordrende. Raske skift er ikke barenår det gjelder vær, vind og føreforhold, menogså tømmerpriser og konjunkturer gir mindreforutsigbarhet og stiller store krav til hver en -kelt ansatt, sier regionsjef Sverre Holm som eransvarlig for de to guttas opphold i Glommen.

Undervisningen på Sønsterud er en blanding avteori og praksis. Mye av undervisningen skjerute i skogen, selv om det også er rene teoridager

inne. Denne kombinasjonen av teori og praksiser noe de håper på å kunne få med seg ut iarbeidslivet – at det ikke bare blir kontorpult,men også muligheter for å være ute i skogen.

Mot slutten av samtalen kommer vi inn påinternatlivet. De bor begge på Sønsterud i uke-dagene og reiser stort sett hjem i helgene.Kveldene kan bli litt lange selv om det også ersosialt å bo mange sammen. Simon har benyt-tet seg av muligheten til å delta i motorsagkon-kurranser og trener jevnlig på det. Han var re -ser ve på EM-laget under Skogs-EM i vår og haren pers i sverdsnuing på 11 sekunder – slå den!

I

Ute på prøveI vår skal Glommen være vertskap for to utplasseringselever fra Sønsterud en dag i uka.

Dette er noe vi aldri har prøvd før, så vi tok oss en prat med de to for å finne ut litt om hva

det er som trekker dem mot skogen.

A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R J O P E T T E R G R I N D S T A D jpg@glommen.skog.no

Fakta:Solør videregående skole

Solør videregående skole

� Solør videregående skole er en mangfoldigskole med studiesteder på Flisa, Sønsterud ogVåler. Skoletilbudet er fordelt på de tre studie-stedene.

� Skolen ble opprettet 1. august 2003, som følgeav at tidligere Våler videregående skole, Åsnesvideregående skole og Sønsterud skogskoleble slått sammen.

� Skolen har ca 500 elever og 150 ansatte.

Studiested Sønsterud

� Studiested Sønsterud har har 2 utdanningspro-gram; Naturbruk og Allmennfaglig påbyggingmed muligheter for studiekompetanse.Naturbrukstilbudet er for søkere fra heleHedmark fylke.

[ På Sønsterud er det en

blanding av teori og praksis.

Dette er noe de også ønsker

seg i arbeidslivet – ikke bare

kontorpult, men også mulighet

for å være ute i skogen.]

RETURADRESSE:

Glommen Skog BA

Boks 1329, 2405 ELVERUMB – PostAbonnement

SakslisteSak 1: Valg av møteleder, møteleder velges avandelseierne i andelseiermøtet.

Sak 2: Valg av 2 andelseiere til å underskriveprotokollen.

Sak 3: Behandle innstillingen til andelslagetsrepresentantskap om årsberetning og regn-skap.

Forslag til vedtak: Andelseierne i ...................valgkrets anbefaler å godkjenne Glom mensSkog BAs årsberetning og regnskap, samt sty-rets forslag til disponering av årets resultat.

Tall i 1000 kr

Utbytte andelskapital 3.650Etterbetaling andelseiere 0Overføring fra/til annen egenkapital 2.247Sum disponert 5.897

Sak 4: Foreta valg av utsendinger med person-lige vara utsendinger til representantskapet.

Sak 5: Behandle antall utsendinger til nesteårs representantskap i andelslaget

Forslag til vedtak: Hvis ny organisasjons modellikke blir gjennomført fra og med 01.01.2010foreslås det at modellen for antall utsending-er til neste års representantskap videreføres.

Sak 6: Serviceavgift for 2010

Forslag til vedtak: Andelseierne i ...................valgkrets anbefaler at serviceavgiften holdesuendret i 2010.

Sak 7: Behandle innstilling til ny organisa-sjonsmodell for Glommen Skog BA.

Forslag til vedtak: Se vedlagte prospekt vedrør -ende ny organisa sjonsmodell for GlommenSkog BA.

Andelseiermøter våren 2009 Skogeierlagenes årsmøter og andelseiermøter i valgkretsen, 2009

Dato Sted Tid Skogeierlag

09.03. Glommens kontor 18.30 Stor-Elvdal/på Koppang Sollia

11.03. Sønsterud Gård 18.00 Åsnes

12.03. Gyldenborg 18.00 Vinger og Kongsvinger festning Brandval

12.03. Haugedalen 19.00 ÅmotGrendehus

13.03. Bøndenes Hus 18.00 Eidskog

17.03. Borgheim 18.00 Elverum

17.03. Rendalen 19.30 Rendalenkommunehus

17.03. Grimsbu 19.30 Folldal

18.03. Milepelen 18.00 Nord-Odal Sør-Odal

18.03. Taverna Alvdal 19.30 Alvdal

18.03. Malmplassen 19.30 Tolga/ Vingelen

19.03. Sagtunet kro 19.30 Os

19.03. Tylldal samfunnshus 19.30 Tyldal

19.03. Landbrukets Hus 19.00 Tynset

20.03. Trysil Hotell 14.00 Osen og TVS

20.03. Skaslien 18.00 Grue

27.03. Tøråsen grendehus 18.30 Våler

Vi ønsker velkommen til andelseiermøte i Glommen Skog BA. Andelseiermøtene vil bli

avholdt samme dag og samme sted som årsmøtet i skogeierlaget. Andelseiermøtet har valgmyndig-

het og er rådgivende for utsendingene til representantskapet. Vedtakene som er foreslått er derfor

«anbefaler å godkjenne». Det endelige vedtaket vil bli fattet av representantskapets årsmøte i

Glommen Skog den 23. april.