GLOMMEN 032010

E T T I D S S K R I F T F R A

G LO M M E N S KO G B A

4 9 . Å R G A N G

Johan C. Løken:

Skogen tåler klimasannhetens lys 4

Tømmeromsetning:

Kvalitet i produksjonsleddet 6

Frivillig vern:

Fra konflikt til mulighet 8

Utgiver: Glommen Skog BAPb. 1329, 2405 Elverum

Telefon 62 43 53 00 • Telefaks 62 43 53 01

firmapost@glommen.skog.no • www.glommen.no

Redaksjonen: Mikael Løken (ansv. red.), Merete HaagenrudRedaksjonen avsluttet 31. august 2010

Vi tar forbehold om feil og endringer. Ved ettertrykk ønskes

oppgivelse av kilde.

Grafisk design/Førtrykk: Typisk Bjørseth ASTrykk: RK Grafisk Opplag: 3.500Bilder: Glommens fotoarkiv der annet ikke er nevnt.

} Leder

den siste tiden har det pågått harde for-handlinger mellom den økonomiskesiden (skogeierne) og miljø- og frilufts-

organisasjonene. Det er to punkter som erstridens kjerne. Dette er bruk av fremmedetreslag, og skogreising på Vestlandet og iNord-Norge.

Motparten krever at utplanting av fremmedetreslag skal holdes på et svært lavt nivå, ogat det ikke skal reises ny skog på en rekkenaturtyper. I Norge settes det ikke ut mangeplanter av fremmede treslag. Det tilplantesheller ikke store nye arealer det ikke harvært skog på. Slik sett skulle man tro atdette ikke er noen stor sak, men vi vet ikkehva fremtiden vil bringe. I mitt hode erskog produksjon ei næring veldig lik jord-bruk, selv om tiden det tar å dyrke framvåre produkter er ulik.I Klimakur 2020 (offentlig utvalg som har

vur dert mulige tiltak og virkemidler for re -duksjon av CO2 i Norge) listes det opp enrekke tiltak for å binde CO2, og det mestinte ressante for vår del, er at et aktivt skog-

bruk kommer svært positivt ut, faktisk dendesidert billigste måtene å binde CO2 på.Les også Johan C. Løkens artikkel på side 4.

Klimaet forandrer seg, det blir villere, varm -ere og våtere. I dette perspektiv er det natur-lig, for øvrig også fornuftig, å ha mulig -hetene åpne for at vi etter hvert må sette utplanter med andre kvaliteter enn i dag.Først og fremst andre provenienser enn vibruker i dag, men kanskje også andre tre-slag som bedre klarer endrede klimatiskefor hold. I jordbruket kommer det stadignye og forbedrede sorter, og utviklingen føl-ger de ønsker og krav som vi produsenterhar, som oftest basert på forbrukernes krav.Slik er det i alle typer produksjon; verdengår videre og vi med den. Det nytter ikke åstoppe opp og si vi vil hoppe av.

Miljøsiden krever at vi skal stoppe opp, og si atslik vi planter i dag, slik skal det også væreframover. Det er umulig for oss som ansvar-lige tillitsvalgte for ei næring som til de gra-der tar hensyn, driver bærekraftig, og for-holder seg til strenge lover og regler, å skri-ve fra oss retten til å kunne plante de typertrær som en uviss framtid kan komme til åbehøve. Det er ikke sikkert at dagens furuog gran vil klare endret klima, og det er daselvsagt ikke mulig å gå med på krav om atet aktivt skogbruk, i et pessimistisk scena-rio, kan bli en umulighet.

Miljøsiden ga oss i skogbruket et siste tilbud,

det var i realiteten et ultimatum. Som styre-medlem i Norges Skogeierforbund var detfor meg et lett valg å si nei til dette, selv omvi virkelig har jobbet hardt for å få til enfortsatt enighet. Når dette er sagt er det vik-tig å presisere at skogbruket vårt fortsattskal drives etter de 25 kravpunktene ut trykti Levende Skog-standarden. Det skal ikkeslakkes på noe av det vi har vært enige om.Jeg håper og tror at vi igjen skal kom me tilenighet med miljøorganisasjonene. I alleslike forhandlinger vil det alltid være noengrenser. Tråkker man over disse, ender det ibrudd. Men jeg håper og tror at verdien iLevende Skog-samarbeidet er så stor at par-tene igjen vil finne fram til forhandlingsbor-det og enes om en løsning.

Brudd i Levende Skog

I

[Miljøsiden krever at vi skal

stoppe opp, og si at slik vi

planter i dag, slik skal det

også være framover.]

[Det er viktig å presisere at

skogbruket vårt fortsatt skal

drives etter kravpunktene i

Levende Skog-standarden.]

A V S T Y R E L E D E R M I K A E L L Ø K E N

m-loken@frisurf.no

I høst ble det som kjent brudd i Levende Skog-samarbeidet. Levende Skog består av en

rekke kravpunkter som omtaler hvordan vi skal drive et bærekraftig skogbruk, og standarden

skal revideres med jevne mellomrom.

Innhold 3.10

} Skogproduksjon12 Glommen snuser på FSC Stadig flere

massevirkekjøpere etterspør FSC-sertifisertvirke, da deres kunder bruker miljømerket FSC i markedsføringen av sine produkter.

16 Sjå bygda Store deler av Tolga sentrum erdominert av tett skog og mye gammel furu, ogdet lokale dugnadslaget «Heimbygdlaget» harhatt mange henvendelser om dårlig utsikt ogforespørsler om hjelp til å få fjernet store trærpå boligtomter.

22 Lært mye av jordskiftesakOmtrent hver eneste skogeiendom i Åmot erinvolvert i norgeshistoriens største jordskifte-sak. Det har gitt seg utslag på avvirkningen ogskogkulturaktiviteten, forteller Petter Nergaard,skogbruksleder i Åmot.

} Tømmeromsetning6 Kvalitet i produksjonsleddet Våre

samarbeidende entreprenører avvirker årligmellom 1–1,2 millioner m3 tømmer. Eller sagt påen annen måte: Omtrent hvert 10. sekund felleset tre i Glommen-skogbruket.

} Rammebetingelser4 Skogen tåler klimasannhetens lys

Debatten rundt å styrke skogens rolle i kampenfor et bedre klima preges av kunnskapsløshet,politisk uvilje og vrangforestillinger. Det harjordkloden verken tid eller råd til.

8 Fra konflikt til mulighet Hittil er niområder fredet som natur reservat gjennom fri-villig vern med bi stand fra Glommen. Ytter ligereni er tilbudt for frivillig vern og er i prosess motet vedtak, og i skrivende stund er vi i dialogmed skogeiere i fem områder hvor det vurderesom det skal legges fram tilbud.

} Miljø20 De gode hjelperne Soppen er avhengig

av et samliv med trærne for å få tak i sukker fratreets fotosyntese. Treet får på sin side nitro-gen og fosfor fra soppen, altså ren intravenøsfullgjødsel. I tillegg fungerer mycelet som «ekstra røtter» for treet, og tar opp vann. Ipraksis økes rotarealet med kanskje 100 ganger på denne måten.

} Organisasjon14 Vi vil slå av en skogprat med deg

Det er forventninger til at skogeierområdene iGlommens nye eierorganisasjon skal være medpå å gjøre andelseierne og administrasjonenbedre. Hvordan skal skogeierområd ene bidra tildette og hvilke oppgaver må løses for å innfriforventningen?

18 Tar med familien til Lillestu StrandTrue Strand Schildmann har gjennom deltak -else på ulike arrangementer i Glommen-regisignalisert at hun har tillit til organisasjonen ogser seg selv som andelseier når hun nå er i ferdmed å bli skogeier i Stor-Elvdal.

} Eierinteresser10 Alle bør ha en plan Alle skogeiere er

tjent med å ha en skogbruksplan. Den gir degoversikt over hvilke verdier du sitter på og rådom hvordan disse verdiene bør forvaltes bestmulig både økonomisk og miljømessig, sierHåkon Bakken, daglig leder i Foran AS.

6 8 10

16 18 22

4 | Glommen 3. 10

Debatten rundt å styrke

skogens rolle i kampen for et

bedre klima preges av kunn-

skapsløshet, politisk uvilje og

vrangforestillinger. Det har

jordkloden verken tid eller

råd til.

} Rammebetingelser

A V J O H A N C . L Ø K E N ,

S T Y R E L E D E R I D E T

N O R S K E S K O G S E L S K A P

et er for tiden knyttet stor oppmerksomhet

og betydelig pengebruk til kjemiskfangst av CO2 og det er på tide igjen

å minne om at vi allerede har vesentlig mereffektive metoder for CO2 -fangst. Gjennomfotosyntesen gjør planter og trær om CO2 tilmat, fiber, tømmer og energi i ulike former.Skogen har den enestående egenskapen atden i tillegg til å fange CO2 også lagrer kar-bonet i trevirket. Selv uten at særlige tiltaker satt inn, tar den norske skogen i dag årligopp alle de norske utslippene og lagrer halv-parten. Bare testanlegget for den kjemiskerensingen vil koste fem milliarder kroner.Ved bruk av de mest virkningsfulle skogtil-takene, kan Norge gjøres klimanøytralt fordette beløpet.

Snuoperasjon. Miljøbevegelsen har lengevært varme talsmenn for økt bruk av bio-energi. Med Bjart Holtsmark, tidligere lederav Natur og ungdom – nå forsker i SSB –som fremste talsmann, har de nå snudd. Nåer de like sterkt imot bruk av trevirke somenergikilde som de tidligere var for. Men,mens samme krets tidligere totalt har avvist

skogens muligheter i klimapolitikken, hers -ker nå full anerkjennelse for en form forskog strategi. I Økonomiske analyser nr.3/2010 skriver nemlig Bjart Holtsmark:«Nyplantingen var spesielt omfattende i

tiårene etter andre verdenskrig, noe vi i dagser resultatet av, ved at biomassen i norskskog er i sterk vekst. Denne tilveksten inne-bærer at vi nå er inne i en fase der skogensom CO2 -lager hvert år øker med om lag 25millioner tonn CO2. Til sammenligning varnorske CO2 -utslipp fra bruk av fossile kil-der i 2009 42 millioner tonn Norske netto -utslipp ligger for tiden altså rundt 17 milli-oner tonn CO2. Den omfattende skogplan-tingen i Norge i andre halvdel av forrigeårhundre medfører at norsk skog trolig vilfortsette å legge på seg gjennom hele detteårhundret. Men hvor mye skogen legger påseg, og dermed hvor mye CO2 skogen vilfange og lagre fremover, påvirkes av hvor-dan vi velger å forvalte skogen.»

Dette er stikk i strid med synet til Olsen-utvalget.

Dette utvalget avviser helt en skogstrategi.Utredningen, NOU 2009:16 «Globale

D

Skogen tåler klimasannhe

Glommen 3. 10 | 5

miljø utfordringer – norsk politikk», bleledet av Øystein Olsen, Holtsmarks sjef iSSB. Dette utvalget er ikke bare mot skog-strategien – det vil avvikle alle tradisjonelletiltak som fremmer bruk av skogen. Det erogså helt i strid med Landbruks- og mat de-partementets utmerkede melding, St.meld.nr. 39 (2008–2009) «Klimautfordringene –landbruket en del av løsningen» og Stor -tingets tilslutning til denne i Inst. S.Nr.100.

Får ikke gjennomslag. Støyen rundt Direk to -ratet for naturforvaltnings tilnærming ogdeler av miljøbevegelsenes koordinerte akti-vitet i forbindelse med forskrift om utsettingav utenlandske treslag, føyer seg fint inn irekken av debatter den siste tiden som pre-ges av manglende innsikt og åpenbart feil-aktige forestillinger og politisk uvilje. Det samme gjelder ordvekslingene etter at

Levende Skog-forhandlingene kollapset.Resultatet av alt dette er at skogalternativetikke får gjennomslag i klimapolitikken. Dettil tross for at dersom man ser mulighetenei den aktivt drevne skogen, sammen medklodens potensial for påskoging og opphør

av avskoging, er det langt på vei mulig åløse klodens klimautfordringer gjennom enskogstrategi.– Selv om regjeringens politikk alltid har

vært at skog er viktig i kampen for et bedreklima, blir skogstrategien angrepet og prob -lematisert på en utrolig unyansert måte. Detsås til stadighet tvil om klimagevinstene vedett godt skogbruk. Dette må skogsektorenta på alvor, den må våge å ta diskusjonene,sa Landbruks- og matminister Lars PederBrekk under kongressen Skog og Tre 2010.

Statsråden har rett. Faktafeil og vrangfore-stil linger i debatten om skog og klima måryddes til side. For å få klimapolitikken mersamlende, konstruktiv og innovativ må vi fåen Sannhetskommisjon for skogens rolle iklimapolitikken. Denne bør få fram en om -forent vitenskapelig basert sannhet om skogog klima. Det må skisseres hvordan norskskogpolitikk bør utformes i lys av ulikeinter nasjonale konsepter. Det foretruknenorske prinsippet må også konkretiseres.Det norske Skogselskap mener dette er enoppgave som regjeringen må ta tak i, men

dersom den ikke makter en slik oppgave,står Det norske Skogselskap klar til å ta ini-tiativet til dette viktige og helt nødvendigearbeidet. Vår verden har ikke tid til å ventepå at enkelte sterke røster med ulike moti-ver skal trenere og spre usikkerhet rundtåpenbare fakta. Skogen tåler møtet medsannheten i klimapolitikkens tidsalder.

[ Vår verden har ikke tid til

å vente på at enkelte sterke

røster med ulike motiver skal

trenere og spre usikkerhet

rundt åpenbare fakta. Skogen

tåler møtet med sannheten i

klimapolitikkens tidsalder.]

S tens lys

6 | Glommen 3. 10

ørstehåndsverdien av dette tømmeret

utgjør grovt regnet mellom 300 og350 millioner kroner. En verdi som

fordobles etter at saga og papirmaskinenehar gjort sitt. Men selv om det handler omstore verdier er marginene små for denenkelte aktør. Et høyt kostnadsnivå og langproduksjonstid av skog betinger at vi måutnytte tømmeret optimalt for å kunne værekonkurransedyktige mot andre land medlavere kostnadsnivå og bedre vekstvilkår.Kompetanse og samspill er nøkkelord idenne sammenhengen.

Glommen har i sin strategi ambisjon om å gjen -nomføre den mest verdifulle tømmerutnyt-

telsen. Dette har blant annet bestått i å tilbyet bredt spekter av spesialtømmer til godepriser. I tillegg til å omsette et stort volumav spesialtømmer er det sterkt fokus på åkappe det ordinære sagtømmeret etter sag-brukenes ønsker. Dette gir den beste total-økonomien for både sagbrukene og skog -eieren. Sagbrukene anskueliggjør sine øns -ker gjennom prislistene som er formet somprismatriser. Her framkommer det hvilkelengder og dimensjoner sagbrukene vil ha uti fra ønsker fra sine trelastkunder. De prio-riterte dimensjonene har de høg es te verdi-ene i matrisen. Det er store forskjeller mel -lom beste og dårligst betalte dimensjon i enprisliste. Derfor er kompetansen og dyktig-

heten til våre entreprenører meget viktig forden enkelte skogeiers økonomi.

At entreprenøren er i stand til å sortere tømmer

riktig tar vi ofte for gitt. Kunnskap og sam-spill mellom lassbærerfører og hogstmas-kin fører er alfa og omega for at økonomieni avvirkningen skal bli optimal. Imidlertider det ikke alltid like enkelt for en lass -bærerfører å se forskjell på en kort lafte-stokk og en sagtømmerstokk når den liggerpå bakken. For å avhjelpe dette benyttesfarge merking. Hogstmaskinen merker sorti-mentene som er vanskelig å skille med ulikefarger. Fargemerking benyttes også for åskille sagtømmeret fra massevirket, særlig

F

} Tømmeromsetning

Kvalitet i produksjonsledd

Glommens samarbeidende entreprenører avvirker årlig mellom 1–1,2 millioner kubikkmeter

tømmer. Dette tilsvarer cirka 8 trær per minutt hver dag hele året igjennom. Eller sagt på en

annen måte: Omtrent hvert 10. sekund felles et tre i Glommen-skogbruket.

A V P R O D U K S J O N S S J E F E V E N I F A R N E S ei@glommen.skog.no

mot de minste sagtømmerdimensjonene.Dette underletter lassbærerførerens arbeidbetraktelig, men han har likevel et selvsten-dig ansvar for å kontrollere om stokken harden kvalitet som sortimentet krever. Enhogstmaskinfører kan også gjøre feil somkan resultere i en feilmerket stokk. En godlassbærerfører må derfor inneha sammekom petansen omkring kvalitetskrav påtømmersortimentene som en tømmermåler.

Hogstmaskinføreren på sin side er utstyrt med

ulike hjelpemidler som beslutningsstøtte forsin del av jobben. Alle moderne hogstmas-kiner er ut styrt med kraftige datamaskiner.Disse be nyttes blant annet til å optimaliseretømmerverdiene ut fra lengde og diameter,men også til å vurdere de ulike sortiments-verdiene opp mot hverandre. Avgjørendepara metre for at dette skal fungere er athogstmaskinens måleutstyr er riktig kali-brert og at korrekte opplysninger for deulike sortiment er lagt inn i datamaskinen. Itillegg til disse opplysningene må hogstmas-kinføreren gjøre en visuell bedømmelse av

treet mens det står på rot. Dette må skje iløpet av få sekunder for at produksjonenskal opprettholdes. En hogstmaskinførermed beslutningsvegring blir ikke særlig pro-duktiv.

For Glommens entreprenører skal kalibrerings- kontroll gjennomføres en gang per skift ogkontrollene skal loggføres. En riktig kali-brert hogstmaskin med korrekte pristabellerer likevel ingen garanti for at tømmerverdi-en blir optimal. Tømmerets verdi fastsettesnår det blir målt på de ulike målestasjoner.Disse er også utrustet med automatisk

måle utstyr og må kalibreres. For å få et bestmulig økonomisk resultat er det viktig atdet samsvar mellom målingen som foregår iskogen og målingen som foregår på måle-stasjonene. Dette kan være problematisk påde tider av året da det veksler mellom plussog minus grader. Temperaturen påvirker i hvor stor grad

måleutstyret trenger inn i barken og veden.For å kompensere dette legges det inn littovermål for lengde og diameter, mest over-mål for den minste dimensjonen. På dennemåten unngås det at skurtømmerstokker avsmå dimensjoner havner som utlegg. For deøvrige lengder legges som regel inn 2–3 cmovermål for å kompensere eventuelle kali-breringsavvik mellom målestasjonen oghogst maskinen. Kontrollen med at innlagt overmål i

hogstmaskinen er korrekt gjen nomføresmånedlig for innmålte partier på den enkel-te målestasjon. Eventuelle korreksjonerkom muniseres i månedlige produksjons -møter mellom Glommens personell og denenkelte avvirkningsentreprenør. På dette møtet gjennomgås også hvor

godt den en kelte entreprenør har truffet«bestillingen» fra sagbruket. Det vil si debeste prisgivende dimensjonene i prislistene.I hovedsak er det lengder på fra 4,90 m ogoppover som er best premiert. Etter at detteble et fast punkt på møtene har vi sett enbetydelig økning av snittlengden på tømme-ret hogd av Glom mens entreprenører. Noesom igjen gir skogeierne et bedre økono-misk utbytte.I disse møtene gjennomgås også de enkel-

te tømmerpartiers utleggsandeler og utleggs -årsaker. Som standard har vi satt at altunder 4 % utlegg er akseptabelt. Partier

som har mer enn 4 % blir analysert grun -digere med henblikk på utleggsårsaker. Detsamme blir partier med mindre enn 1 %.Tanken bak dette er at all tømmermåling erunderlagt en viss grad av skjønnsbedøm-mel se. Hogstmaskinføreren må derfor«prøve seg» med noen tvilsstokker framforå være på den helt sikre siden.

I dagens tømmermarked blir ofte krok dendominerende utleggsårsak. Dette er en kon-sekvens av at markedet etterspør lange tøm-merlengder og betaler best for disse. For åoptimalisere det økonomiske utbyttet forskogeieren kan det derfor være bedre å harelativt høye utleggsandeler (4–5 %) forut-satt at lengdepremieringen er utnyttet. Ut -leggsandeler ned mot 0 % vitner om at leng-der ikke er utnyttet eller at grensedimensjo-ner har havnet i massevirkelunna. Enkelte ganger skjer det selvfølgelig feil.

Maskinenes måleutstyr er feilkalibrert ellertømmerkvalitetene bedømmes annerledesav hogstmaskinfører eller lassbærerførerenn av tømmermåler. Dette er selvfølgeligforhold vi må fange opp raskest mulig. Islike tilfeller sender tømmermåler en SMStil Glommens produksjonssjef som distribu-erer denne til ansvarlig skogbruksleder.Tiltak kan derfor settes i gang umiddelbartfor å korrigere forskjellene. Et besøk aventreprenøren på målestasjonen for å kali-brere skjønnet er som regel tilstrekkelig forat høy verdiskapning til beste for skogeierog kjøper er gjenopprettet.

Grove beregninger viser at forskjellene mellomen godt utført avvirkning og en mindre brautført avvirkning utgjør mellom 20–40kr/m3 for skogeier. Antageligvis ligger taps-og gevinstvinstpotensialet for den enkeltekjøper av virket på det samme nivået. Disseverdiene sikres gjennom et nitidig oppfølg -ingsarbeid av Glommen og et høykompe-tent og lærevillig lag med entreprenører.Samspill og interesse for verdiskapning

mellom kjøper, tømmermåling, entreprenørog Glommen er nøkkelen til at disse verdi-ene realiseres.

Glommen 3. 10 | 7

Lange lengder gir best pris: I hovedsak er det lengder på fra 4,90 m og oppover som er best premiert. Etter at dette ble et fast punkt på møtenehar vi sett en betydelig økning av snittlengden påtømmeret hogd av Glommens entreprenører.

et

[Høyt kostnadsnivå og lang

produksjonstid tilsier at vi må

utnytte tømmeret optimalt for

å være konkurransedyktige

mot land med lavere kostnads-

nivå og bedre vekstvilkår.]

8 | Glommen 3. 10

} Rammebetingelser

akgrunnen for skogeiersamvirkets enga-sjement for frivillig vern var de tildels lange og konfliktfylte vernepro-

sessene vi hadde tidligere. Samtidig var deten erkjennelse av at Stortinget ønsket merskogvern. Stortinget vedtok høsten 2003 åøke vernet av skog betydelig uten å fast setteet konkret mål i prosent, og presiserte sam-tidig at vernet i hovedsak skal skje ved atskogeier frivillig tilbyr egnede arealer.

Hvordan starter en sak? Det vanligste er atskog eier har stor belastning av nøkkel bio -toper/MiS-figurer eller andre kjente miljø-verdier på deler av eiendommen og derforfår problemer med ordinær skogsdrift ogredusert økonomisk utbytte. Skogeier tarkontakt med Glommen for å diskutere omfrivillig vern kan være et alternativ, eller vitar kontakt med skogeier hvis vi ser at skog-eier har store miljøverdier. Den første kon- takten skjer ofte mellom skogeier og skog -bruks leder. Det hender også at vi får direk-te henvendelse fra Fylkesmannens miljø-vern avdeling med opplysninger om fore-koms ter med spesielle miljøverdier medfore spørsel om vi kan kontakte skogeier ogundersøke interesse for frivillig vern.Skogeiers vurdering går da som oftest på

om det økonomiske utbyttet blir bedre ommyndighetene betaler for retten til å hoggetømmeret i forhold til om skogeier skal hog -ge området på ordinær måte med de be -gren s ninger som miljøhensynene gir. I defleste tilfeller gjøres det altså en økonomiskvurdering opp mot det følelsesmessige ved åavstå en rettighet for all framtid.

Er området aktuelt for frivillig vern? Noe av detførste vi forsøker å avklare når vi har startetdialogen med en skogeier er om arealet kan

Fra konflikt til mulighetHittil er ni områder fredet som natur reservat gjennom frivillig vern med bi stand fra Glommen.

Ytter ligere ni er tilbudt for frivillig vern og er i prosess mot et vedtak, og i skrivende stund er vi i

dialog med skogeiere i fem områder hvor det vurderes om det skal legges fram tilbud.

A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R L A R S O L E R U N D F L O E N lor@glommen.skog.no

B

Glommen 3. 10 | 9

være aktuelt for frivillig vern. Har områdettilstrekkelig med biologiske kvaliteter oghar det en hensiktsmessig størrelse ogarrondering? Kan det være aktuelt å invol-vere naboen også? Vi kobler inn biologiskkompetanse for å vurdere den biologiskeverdien av området. Det er lite hensiktsmes-sig å gå videre med en sak der sannsynlig-heten er stor for at myndighetene vil si neitakk til et tilbud om frivillig vern.Arealene må selvsagt være biologisk inte -

ressante i en vernesammenheng. Typisk ergammel skog med innslag av død ved i flerenedbrytingsgrader. Funn av sjeldne arterøker den biologiske verdien. I dag er detver net mest høyereliggende skog i Hed -mark. Lavereliggende arealer på gode boni -teter er interessant for vernemyndighetene.Det er vanskelig å si noe eksakt om hvor

stort arealet må være, men på gode bonite-ter i lavlandet kan nok arealet være fra ca.100–200 daa og oppover. For høyereliggen -de skog må nok arealene opp i 2–4000 daafor å være aktuelle. Nærhet til andre natur-reservater (skog-, myr-, våt marksreservater)vil også bidra til å gjøre arealet interessant.

Videre saksgang. Når vi i samråd med skog-eier er rimelig trygge på at området har til-strekkelig kvalitet, sendes tilbud om frivilligvern til Fylkesmannen. Fylkesmannen i

sam råd med Direktoratet for naturforvalt-ning gjør så en vurdering av om de er inter-essert i å gå i forhandling med grunneiermed formål å frede området som natur -reservat etter naturmangfoldloven. Det blirsom oftest gjennomført en egen biologiskregistrering av området i regi av DN. Nårmyndighetene har bestemt seg for om definner området interessant gjennomføresskoglige registreringer hvis slike ikke finnesfra før. Myndighetene dekker alle kostnadertil slike registreringer. På bakgrunn av skoglige verdier gjen -

nom føres det så forhandlinger om erstat-nin ger. Det forhandles også om innholdet iverneforskriften (bestemmelser for vernet).Hvis det ikke oppnås enighet om erstatningog forskrift så blir det ikke noe vern.Når det er oppnådd enighet om betingel -

ser, sendes vernesaken på høring. En sak tari gjennomsnitt fra 1½–2½ år fra tilbud sen-des til området er vedtatt fredet av Kongeni statsråd og erstatningsbeløpet blir utbetalt.

Økonomi – erstatninger. Det staten betalerfor, er retten til å hogge tømmer. Grunn eien -domsretten, jaktrett, fiskerett, beiterett lig-ger fortsatt til grunneier. Forutsatt greiedriftsforhold er stående volum helt avgjø-ren de for erstatningens stør relse. Det blirforhandlet fram en rotnetto som så multi-

pliseres med det aktuelle salgsvolumet. I til-legg gis det erstatning for grunn- og vente-verdier, men det er verdien av volum i hogst- klasse IV og V som veier tyngst i regnestyk-ket. I forhold til ordinær skogsdrift gir reg-nestykket to oppsider. Det ene er at erstat-nings beløpet er fritatt for gevinstbeskat-ning. Det andre er at alt volum kommer tilberegning (med et trekk for topp, råte, av -fall og generelle miljøhensyn). Det blir altsåikke gjort trekk for volum i nøkkelbiotopereller andre spesielle miljøforhold som enmåtte ha tatt hensyn til ved ordinær drift.

Godt fornøyde skogeiere. Så langt har skog-eierne vært overveiende godt fornøyd meddet erstatningsbeløpet som man er blittenige om gjennom forhandlingene. Ordnin -gen som sådan ser ut til å fungere etterinten sjonene sett både fra skogeiernes og framyndighetenes ståsted. Om noen nå har fåttideer om mulige arealer som kan være aktu-elle for frivillig vern, er vi beredt til å bistågjennom en slik prosess.

[ Staten betaler for retten til åhogge tømmer. Stående volumer derfor helt avgjørende forerstatningens stør relse.]

Erstatning uansett: Biologiske verdier finnesbåde i de karrigste og frodigste ender av skalaen.Når det gjelder erstatningsbeløpet er det tømmer-verdien som drar lasset. Erstatnings beløpet for-delt per daa svinger derfor voldsomt. Så langt finnes eksempler både på 400 og 7.000 kr/daa.

10 | Glommen 3. 10

Alle bør ha en plan

A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no

Et greit redskap: – Skogbruksplanens levetid og brukervennlighet øker betydelig når den foreliggerpå digital form. På denne vesle GPS-en kan du leggeinn skogbruksplanen. Et veldig greit redskap når duvil gjøre registreringer i felt. Ønsker du å lære mer

om bruk av skogbruksplan på PC eller GPS, hjelper vi deg gjerne, sier daglig leder i

Foran AS, Håkon Bakken.

Glommen 3. 10 | 11

eldig mange blir overrasket når deetter å ha hatt ei drift finner ut hvormye skogen kaster av seg. Mange

skogeiere sitter på langt større verdier ennde er klar over. Bare en brøkdel av den år -lige tilveksten avvirkes i Norge. Forutsatt atdet er avsetning for skogsråstoffet, kunnedet vært avvirket langt mer tømmer fra norske skoger. – De fleste av dagens skogeiere har kom-

petanse fra jobber i andre typer næringer ogmangler den skogfaglige ballasten som tid -ligere tiders heltidsskogbrukere var i besit-telse av. Dette aktualiserer behov et for enskogbruksplan. En oppdatert skogbruks-plan gir deg svarene på de aller fleste spørs-målene du har knyttet til den daglige driftenav en skogeiendom. Den inneholder areal-,miljø- og ressursoversikter for eiendommen,kartmateriale og råd om hvordan eiendom-men bør drives. Med dagens svært godeskogfonds- og tilskuddsordninger er kost-naden ved å anskaffe en skogbruksplanminimal, sier Håkon Bakken, daglig leder iForan AS.

Håkon Bakken (43 år) begynte som daglig leder

i Foran første juni i år. Han omtaler seg selvprivat som kornprodusent og måneskinns-bonde. Han er opprinnelig fra Tørberget iTrysil, men fant seg ei gardkjærring og bornå med to barn, to kaniner og hund på gårdi Stange. Etter femten år i tømmermarkedet,blant annet som daglig leder for Nor tøm -mer og de siste fem som daglig leder for detnorske innkjøpsapparatet til Stora Enso,passet det med overgang til en annen del avkjeden. – Jeg har trivdes veldig godt i sluttmarke-

det for tømmerstokken, men nå er det artigå være i begynnelsen av den. Han gir seg ikast med en bransje som opplever økendekonkurranse. – Det har vært fart i takstmar -kedet som følge av markedets krav til miljø -registreringer. Nå er det færre områder somgjenstår å registrere miljøelementer (MIS)på, og markedet har blitt tøffere. Vi mågjøre oss mer synlige mot skogeiere og takst utvalg. Vi arbeider med å gjøre pro-duktene våre bedre, blant annet ved å gjørespråket forståelig for folk flest, som fagfolkgår vi veldig fort i stammespråkfella. Den

økende konkurransen har også ført til attakstinstitusjonene har tilpasset produktenesine til et lavprismarked. Dagens standardskogbruksplan er veldig rimelig, vi trorskog eieren er tjent med en litt mer påkostetplan. En skogbruksplan har en varighet på10 år og for gjennomsnittsskogeieren utgjørikke kostnaden mer enn ca en prosent avnetto avkastning etter skatt. Det er ikkemye som skal til før å heve brukernytten.Legger du på verdien av en vinflaske på deårlige utgiftene (gjelder gjennomsnittseien-dommen), får du et langt bedre produkt,sier Håkon Bakken.

Majoriteten av Forans takstoppdrag er såkalteområdetakster, med egne takstutvalg somtar beslutningen om hvilken takstinstitusjonsom skal få oppdraget. Takstutvalgene erselve krumtappen ved tildeling av takstopp-drag. I utvalgene sitter en representant fraskogavdelingen på fylkesnivå, kommunensskogbrukssjef og oppnevnte representanterfor skogeierne. – Til forskjell fra annen anbudsbasert

virk somhet hvor forhandlingene foregårdirekte med oppdragsgiver får vi her et mel -lomledd, forteller Håkon Bakken. Ideelt settkunne han nok vært dette mellomleddet for-uten, men det er vel her den gode selgerenhar sin styrke. – He he, det er riktignok salg,organisasjon, ledelse og økonomi jeg skalstelle med, men ikke dermed sagt at jeg ikkekunne ønsket større skogeierinvolvering ibeslutningsprosessen enn det som er tilfelleti dag. Det er også i tråd med konklusjonentil det nasjonale utvalget Land bruks- ogmatdepartementet nedsatte for en del år til-bake for å se nærmere på praksisen om -kring områdetakster.

I en skogbruksplan blir data dels innhentet fratilgjengelige databaser og kart, dels ved fly-fototolkning og dels ved feltregistrering.Moderne teknologi har langt på vei erstattetfeltarbeidet, flyfotografering og laserscan-ning har overtatt. – Det har enorm betydning for effekti vi -

teten og sparer oss for sesonginnleidarbeids kraft. For øyeblikket har vi 15 an -satte på lønningslisten. Nå er organisasjo-nen fordelt på to kontorer, i Oslo og på

Elverum, fra nyttår blir alle samlet på Elve -rum. Produksjon og utvikling er to sider avsamme sak, og i en såpass liten orga nisasjonsom vår, er det en fordel at dette skjer undersamme tak. Sam loka li ser ingen gir ogsåposi tivt utslag på dataflyten, bedret kvali-tetssikring og kapasitetsutnyttelse og ikkeminst har det stor betydning for den internekommunikasjonen. Planleggings kompe tan -se er fleksibel og kan overføres til andre fag-områder. Det er veldig mange uopptråkkedestier innenfor fagfeltet, forteller HåkonBakken. – Vi sitter på kompetanse som kan brukes

mot andre kundegrupper. Et eksempel ervernesaker, hvor vi allerede har flere opp-drag. Et annet vekstområde er temakart. Vikan skreddersy kart til ethvert behov, for etviltstellområde, et idrettslag, en golfklubbeller en jakt- og fiskeforening. Kort sagt kanvi levere kart over alt du kan tenke deg åkartfeste.

V

} Eierinteresser

Alle skogeiere er tjent med å ha en skogbruksplan. Den gir deg oversikt over hvilke

verdier du sitter på og råd om hvordan disse verdiene bør forvaltes best mulig både i

økonomisk og miljømessig henseende.

Fakta: FORAN Norge AS

FORAN Norge AS har lang erfaring og høy kom-petanse på fagområdet skogbruksplanlegging. I dette arbeidet blir det i stor grad benyttet digitale løsninger. IT, GIS, digitale flybilder, laserscanning og GPS er en del av hverdagen.

FORAN Norge AS er en del av Foran Group.Selskapet ble etablert i 2000 med røtter i plan -avdelingene til Norskog og Glommen. Selskapeter lokalisert på Elverum.

Omsetning: 12,3 mill. kr (2009)

Ansatte: 15

Eiere: Norskog og Glommen Skog BA

[Det enkle budskapet er

at det koster lite å skaffe seg

en økonomisk ressursoversikt

og tiltaksplan over

eiendommen.]

12 | Glommen 3. 10

Glommen snuser på FSC

} Skogproduksjon

A V O R G A N I S A S J O N S S J E F P E R S K A A R E ps@glommen.skog.no

Glommen opplever i dag at flere massevirkekjøpere etterspør FSC-sertifisert virke. Dette

fordi enkelte kunder av våre massevirkekunder bruker miljømerket FSC i markedsføringen av

sine produkter, og er da avhengig av å få inn tømmerråstoff som bærer dette miljømerket.

agt med andre ord har miljøorganisa-sjonene gjort en dyktig jobb, ved at«kundene» etterspør dette miljø-

mer ket. Fram til nå har skogeiersamvirket ihovedsak holdt seg til miljømerket PEFC.PEFC støttes av skogeierorganisasjonene iEuropa, og er Glommens miljømerke, un der bygd av Levende Skog standard 2006og miljøstyringssystemet ISO 14001.Forskjellene mellom PEFC og FSC er

flere. De største forskjellene finner vi ikke iendret skogbehandling, men i sterkere gradpå krav til dokumentasjon på eiendoms ni-vå. Levende Skog standarden er utarbeidetsam men med miljøorganisasjonene, somhele tiden har skjelet til «sitt» miljømerke.

Noen av de viktigste forskjellene er:

• FSC er frivillig. I motsetning til dagensordning med PEFC som alle skogeiere iNorge må forholde seg til for å kunne fåsolgt sitt tømmer, så er FSC en ordningden enkelte kan knytte seg til.

• Det stilles krav til forvaltningsplan påeiendommen. Formålet med forvaltnings-planen er å si noe om hvordan naturres-sursene på eiendommen skal forvaltes,samtidig som man skal dokumentere atdet er en bærekraftig ressursutnyttelsesom ligger til grunn. En forvaltningsplaner derfor noe mer enn skogbruksplanen,som de fleste av oss er godt kjent med.Samtidig kan en god forvaltningsplan

være et nyttig og verdiskapende doku-ment for eiendommen.

• Minst 10 % av skogarealet skal avsettestil bevaring og forvaltes med biologiskmangfold som målsetting. Minst 5 % avdette arealet skal være urørt. Disse områ-dene skal merkes av på kart. Kravet om10 % er dobbelt så høyt som dagensLevende Skog standard legger opp til.Kravet om kartfesting har vi ikke iLevende Skog standard. Dette vil derforha en kostnadspost i seg ved utarbeidelseav kart. Samtidig vet vi at det på mangeav eiendommene i Glommen ikke vil værenoe problem å figurere ut 10 % av area-let til biologisk viktige områder. På

Fra PEFC til FSC? Styret i Glommen ønsker at vi gjøross kjent med FSC, men styret har ikke besluttet atGlommen skal FSC-sertifiseres ennå. I dag gir enkel-te massevirkekjøpere en merpris for FSC-sertifisertvirke. Om dette vil vedvare, er vi usikre på.

S

Glommen 3. 10 | 13

Samarbeider om vindkraft i Innlandet

Fakta: FSCFSC (Forest Stewardship Counsil) er en uavhen gig, internasjonal organisasjon med formål å fremme miljøforenlig, samfunnsmessigakseptabel og finansiell sunn praksis innenledelse og drift av verdens skogressurser (sitat FSC).

FSC støttes av miljøorganisasjonene og framståri dag som et miljømerke på linje med PEFC, sombrukes av Glommen.

[Det er flere forskjeller

mellom PEFC og FSC. De

største finner vi ikke i endret

skogbehandling, men i kravet

til dokumentasjon på

eiendomsnivå.]

Vind kan bli en potensiell ny

inntektskilde for våre eiere

slik den allerede har blitt i

Sverige og på kontinentet.

Skal dette bli en realitet må regjeringenholde fast i sine utsagn om at de vil utfor-me rammebetingelser som gjør en slik sat-sing lønnsom. Energiselskapene EidsivaEnergi, Gudbrandsdal Energi og StangeEnergi har etablert vindkraftselskapetAustri Vind DA. Selskapet skal arbeidemed utvikling av vindkraftprosjekter iHedmark og Oppland. Glommen ogAustri er i dialog for å se nærmere på etframtidig samarbeid. Vi har snakket medprosjektleder Ola Børke i Austri Vind.

– Hedmark og Oppland har rike energiressurser

i form av vannkraft og bioenergi. Det serut til at distriktet i tillegg kan ha et stortpotensial for utbygging av vindkraft, sierOla Børke.Det er sånn sett helt naturlig at de tre

energiselskapene sammen tar oppgavenmed å utrede og eventuelt utnytte disseressursene – og videre søker et tett samar-beid med Glommen. Austri ønsker et ryd-dig forhold til grunneierne.Glommens rolle i et slikt samarbeid kan

være å bidra til å identifisere aktuelleområder, fungere som et bindeledd mel -lom sine eiere og Austri. Videre å bistågrunneierne i forhandlinger med Austrived realisering av prosjekter.

Stort potensial. Globalt er vindkraft denraskest voksende kraftteknologien, og

samtidig en av de mange miljøvennligeenergiløsningene som må brukes for å løsefremtidens klimautfordringer. Selv omNorge har store vindkraftressurser, er detbygget ut lite vindkraft her til lands.Totalt er det bygget ut 18 vindkraftverk

i Norge, med en installert ytelse på 430MWh – nok strøm til rundt 66.000 hus-stander. Men det er planer om mange flerevindkraftverk. Ifølge undersøkelser NVEhar gjort finnes det et realistisk vindkraft-potensial på hele 250 TWh i Norge. Vann -kraftproduksjonen står til sammenligningfor rundt 120 TWh årlig.– Ved å satse på vindkraft utnytter vi

naturressursene i regionen, skaper verdierog arbeidsplasser som kommer Innlandettil gode avslutter Ola Børke.

Kontaktinformasjon Austri Vind:Ola Børke, prosjektleder: Tlf. 959 81 276, ola@austri.no

Kontaktperson Glommen Skog:Lars Rundfloen, næringspolitisk rådgiver: Tlf 97076999, lor@glommen.skog.no

(Foto: stock.xchng)

Fakta: Vindkraft

• Produksjon av elektrisitet ved å omdannevindens bevegelsesenergi til elektrisk energived hjelp av vindturbiner.

• Fornybar og utslippsfri energikilde – en avde mest miljøvennlige formene for energi-produksjon i stor skala.

• Vindturbinene samles i parker av varierendestørrelse. Det legges stor vekt på hensynet tilfriluftsliv, biologisk mangfold og bebyggelse.

• En enkelt vindmølle (turbin, rotor og tårn)veier rundt 270 tonn, tårnhøyden er opptil100 m og rotordiameteren opptil 90 m.

mange eiendommer er den faktiske situa-sjon at store skogarealer ikke blir brukt iskogproduksjon. Arealer som inngår idenne kategorien er f.eks nøkkelbiotoper,kantsoner, bekkekløfter, myrskog og vans kelig tilgjengelige områder.

Når vi sier at Glommen snuser på FSC, betyr detat vi nå om dagen arbeider med å sette ossinn i dette sertifiseringssystemet. Styret iGlommen ønsker at vi gjør oss kjent medFSC, men styret har ikke besluttet at Glom -men skal FSC sertifiseres ennå. FSC er komplekst og vi må finne gode,

nyttige og kostandseffektive måter å tilpas-se oss FSC. Glommen vil i en FSC-sertifise-ring ha den samme rollen som i dag – detGlommen som er miljøsertifisert med etgrup pesertifikat. Den enkelte eiendom vilda bli medlem i denne gruppa. I dag gir enkelte massevirkekjøpere en

merpris for FSC-sertifisert virke. Om dettevil vedvare er vi usikre på.

Uansett bør motivasjonen for å gå inn i FSC

være basert på mer enn noen ekstra kronerpå massevirke, eller krav fra kjøperne. Vimå ha en egendriv som gagner både skog -eieren og Glommen på grunn av at marke-det hele tiden vil endre seg. Men sannsynlig -heten for at FSC har kommet for å bli, erganske sikker.

14 | Glommen 3. 10

kogeierområdene fungerer både som

valgkretser og som bindeledd mel -lom andelseierne og andelslagets

styre og ledelse. Skogeierområdene skalgjennomføre andelseiermøter for å behand-le saker andelslaget har satt på dagsorden,representere andelseierne i de kommunalekontaktutvalgene og fremme forslag pålokale saker/tiltak andelslaget bør arbeidemed. I tillegg til å være andelseierens lokale

arena skal skogeierområdet også være kom-munikasjonskanal mellom den enkelte an -dels eier, styret og administrasjonen i andels- laget. Det stiller krav til organisasjonen omå holde sine tillitsvalgte godt oppdatert påden løpende driften og andre utfordringerGlommen til enhver tid er i befatning med.

Våre tillitsvalgte i skogeierområdene er ivrigeetter å finne formen. Det manglet ikke på

kreativitet og gode forslag rundt bordet darepresentantene for skogeierområdene ogstyrets leder og nestleder var samlet til enfelles diskusjon. Å arrangere fagdager ellerskogkvelder med interessante temaer oggode foredragsholdere skal nok la seg gjøre,men å ta ansvaret for å bedre kommunika-sjonen med hver enkelt andelseier ble ansettsom en større utfordring. Elisabeth Gjems fra Åmot deltok i ar -

Vi ønsker å slå av en skog

S

} Organisasjonen

Elisabeth Gjems, leder Sør-Østerdal, synes det er verdt å prøve envelkomstdag for nye andelseiere med en setting som er bekvemfor nye og kanskje uerfarne skogeiere.

Severin Myrbakken, leder Midt-Ø på PC» kan være et aktuelt tema f så mange hjelpemidler, men kjenn dem?

Geir Tjugum, tillitsvalgt Vinger og Odal, mener vi må bli flinkere tilå markedsføre Glommens tillitsvalgte, både internt, gjennom tids-skriftet vårt og nettsidene, og eksternt. Som tillitsvalgte må vitrene på å bli mer synlige, da kan det kanskje bli enklere for andre skog eiere å ta kontakt med oss.

Det er forventninger til at skogeierområdene i Glommens nye eierorganisasjon skal være

med på å gjøre andelseierne og administrasjonen bedre. Hvordan skal skogeierområd ene bidra

til dette og hvilke oppgaver må løses for å innfri denne forventningen?

A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen-skog.no

Glommen 3. 10 | 15

beids gruppen som var med på å utformeden nye organisasjonen. Hun mener at ennaturlig del av den nye rollen er å være lytte poster. Hvis man oppfatter signalersom tyder på at Glommens tjenestetilbudikke fungerer optimalt er det viktig å bringedisse signalene videre. Lokale tillitsvalgtehar et kontaktnett som er verdifullt i dennesam men hengen. For å bli bedre må mangjøres oppmerksom på det som ikke funge-rer. Men hun unnslår ikke at hun er påleting etter de gode arenaene hvor det ernaturlig å slå av en skogprat. – Folk tenker ikke automatisk skog når

de ser meg på Rena, og jeg synes det kanvære en stor utfordring å få folk i tale.Aktiviteter er en måte å samle folk på. Selvom det kan være kjedelig å stå på stand, erdet en gyllen anledning til å prate fag medfolk. Styreleder Mikael Løken hadde funnetsin egen vri. – Jeg har begynt å diskutere

Glom men og skogbruk med dem jeg trefferi det daglige, gjennom ulike arrangementereller rett og slett på gata. Ulempen er at dupå fest stort sett treffer kjentfolk, den grup-pa jeg aldri møter er jeg derfor mer usikkerpå hvordan jeg skal nå. Per Kolstad fra Tolga skyter inn at det i

løpet av hans tid som skogeierlagsleder iTolga/Vingelen skogeierlag ble foretatt enseg mentering av skogeierne for å finne uthvil ken gruppe av skog eiere som var mestfornøyd med Glommen. Ikke overraskendevar de med høy aktivitet og jevnlig kontaktmed skogbruksleder de mest fornøyde. Detblir derfor viktig å vie den gruppa som harlitt mindre kontakt med driftsapparatetstørre oppmerksomhet, mente han.

Tankesettet om å slå av en Glommenprat meddem du treffer vant gehør rundt bordet.Hvis hver og en gjør som Mikael Løken er

det et betydelig antall skogeiere som vilvære i kontakt med en av våre tillitsvalgte iløpet av et år. Neste gang du treffer en avdem må du derfor ikke bli forbauset om dufår spørsmål om hvordan du er fornøydmed Glommen. De er rett og slett bare uteetter å gjøre en god jobb som tillitsvalgt.

gprat med deg

Dag Rønning, leder Trysilvassdraget, synes det er viktig å ta medseg elementer som ligger i det å treffes sosialt når Glommen-arrangementer skal gjennom føres.

sterdal, tror at «Skogbruksplan for en fagdag. – Vi omgir oss med ner vi godt nok til bruken av

Per Kolstad, leder Nord-Østerdal, mener at Glommen bør væresynlig på de lokale arena ene. – Hvert eneste lille sted har sine«dager» om sommeren, her bør vi være til stede.

[ Våre tillitsvalgte i

skogeierområdene ønsker

å komme i kontakt med så

mange andel s eiere som mulig

gjennom fagarrangementer

eller rett og slett en skogprat

i forbifarten.]

16 | Glommen 3. 10

vår startet derfor Tolga kommune i samar-beid med Heimbygdlaget opp prosjek-tet «Sjå bygda» hvor formålet er å pleie

kulturlandskapet og skogen i Tolga sentrumfor å framheve kulturverdiene i kommunen.Dette er et stort prosjekt som er tenkt overflere år, men i år var det skogen i sentrumsom ble prioritert. Det ble sendt ut et rundskriv til alle aktu-

elle grunneiere hvor det ble informert omhogsten og måter å bidra på, og hvor alle

ble oppfordret til å melde seg på prosjektet.Alt overskudd ville gå til Heimbygdlaget, ogall hogst ville bli utført i regi av Heim -bygdlaget mot at de fikk virket som ble tattut. Det ble også arrangert en del privatehogs ter innenfor prosjektområdet. På kom-munehuset ble det lagt fram merkebånd slikat alle kunne varsle om, og merke trær,enten de ville frede enkelttrær på kommu-nen sine arealer, eller om de ønsket å få trærfjernet på egne arealer.

Tidlig i mars rullet hogstmaskina inn i sentrum.

For å synliggjøre og skape blest om prosjek -tet ble det først hugget gjennom en stor ogdominerende skråning med furu på over si-den av innkjøringa til Tolga sentrum østfra.Øvre del av skråningen besto av gammelfuru skog som skygget kraftig for et boligfeltsom ligger på ei flate ovenfor. Virkningen avhogsten var enorm, og prosjektet ble tidligsikret både god omtale og engasjerte grunn -eiere. Hogsten har vært et flittig samtale -

Sjå bygda

A V F A G K O N S U L E N T I T O L G A K O M M U N E , K J E R S T I A N E B R E D E S E N

F O T O : K J E R S T I A N E B R E D E S E N O G P E R K O L S T A D

Store deler av Tolga sentrum er dominert av tett skog og mye

gammel furu, og det lokale dugnadslaget «Heimbygdlaget»

har hatt mange henvendelser om dårlig utsikt og forespørsler

om hjelp til å få fjernet store trær på boligtomter. Tolga kom-

mune har også sentrumsnære arealer som trengte skjøtsel,

særlig arealer mot veg og mellom boligtomter.

I

} Skogproduksjon

En halv skoledag: 26.–28. mars ble det avholdt NMpå ski på Tolga, og det var høyt tempo for å bli ferdigmed hogst og opprydding rundt arenaen. Dugnads -innsatsen var stor, og ikke minst blant 50 skoleungermed lærere som satte av en halv skoledag og hjalptil med å rydde og samle kvist.

Kombinasjon: Under store deler av drifta ble det be -nyttet en kombinasjon av manuell og maskinell drift,hvor mannskap fra Heimbygdlaget fortløpende for-håndstynnet og assisterte maskinføreren. Her assiste-rer hogger Trond Erlien maskinfører Annar Wintervold.

Glommen 3. 10 | 17

emne, og det er fantasisk å tenke på hvorpositive innbyggere og grunneiere har værttil et så stort og omfattende prosjekt.

Framdriften besto grovt sett av at de privatehogstene og de best tilgjengelige arealeneble hogd først, deretter arealer langs veg oginne på private tomter. Under store deler avdrifta ble det benyttet en kombinasjon avmanuell og maskinell drift, hvor mannskapfra Heimbygdlaget fortløpende forhånds -

tynnet og assisterte maskinføreren. Dettesamarbeidet resulterte i en effektiv hogst oggav trygghet til huseierne. Det gjør inntrykknår hogstmaskina står mellom to hus og feller store furutrær så baret flyr. Etter hogsten har mange bidratt til opp-

rydding av hogstavfall og ungskogpleie igjenstående felt. Mange har også skrevetseg opp på utlagte lister og utnyttet GROTtil vedberging. Hogstavfallet er, og blir fort-satt samlet opp og lagret i lunner på en

kom munal plass, før det blir revet til flis iløpet av høsten.

Overskuddet etter drifta skal som sagt tilfalleHeimbygdlaget, og dermed innbyggerne iTolga sentrum. Det har kommet inn flereforslag til utnyttelse av overskuddet, blantannet oppsetting av gapahuk rett ovenforsentrum for å utnytte nyanskaffet utsikt, ogsamlingsplass hvor lokale halvkløvningerkan utgjøre flott utemøblement.

Fakta: Sjå bygdaHvor: Utsiktshogst langs Hodalsveien i Tolga,Tolgensli boligfelt.(Tallene under refererer seg til hele drifta.)

Areal: 440 daa

Volum og verdi: 1.325 kubikkmeter furutømmertil en verdi av 388.716 kroner.

Økonomisk resultat: 119.721 kroner i overskudd.

Glommen er kjøper av tømmeret. Hogsten bleadministrert og tilrettelagt av Glommens skog-bruksleder Erling Birger Semmingsen.

Parkskog: Før hogsten var dette en tett furuskog utenutsikt, nå er den blitt til flott parkskog med utsikt motkirka, og et yndet sted for oppsetting av gapahuk.

Formålet med hogsten var å åpne landskapet og slippefram lys rundt husene, samtidig som vi ønsket å skjøtte furuskogen med tanke på gode kvaliteter.

Før og etter: Slik så det ut før hogst, og slik ser det ut i dag. Det gjør inntrykk når

hogstmaskina står nær husveggen og fellerstore furutrær så baret flyr.

18 | Glommen 3. 10

} Andelseier i Glommen

iendomsoverdragelsen nærmer seg slutt-fasen og familien på fem forberederseg på å flytte fra Strømmen på

Rome rike til Lillestu Strand i Stor-Elvdal iløpet av de nærmeste årene. – Jeg synes dethaster litt, ikke minst i forhold til guttene,men det er mange avklaringer og mye logi -stikk som skal på plass først, sier True ogsmiler.

De fem som har bestemt seg for å friste detgode landlivet er mor True, far Trygve og detre guttene, Sindre, Simen og Gurin på hen-holdsvis åtte, sju og fem år. True er odels -jente. Hun er oppvokst i Elverum, men hartilbrakt mye tid på gården hos besteforeld -rene, og deretter hos mor og far på Strand.Selv om avgjørelsen om å flytte er tatt, erdet fremdeles mange løse tråder. – Det veksler mellom det skumle og det

morsomme. Du vet hva du har, ikke sant?Tanken på å overta har vært der siden slut-

ten av tenårene, men dette dreier seg ikkebare om meg. Selv om jeg føler meg hjemmeskal det klaffe for partneren også. Nå følestidspunktet riktig både for Trygve og meg.Vi begynner så smått å bli bedre kjent i Stor-Elvdal og i det som snart blir egen skog. Jeghar vært borti både ungskogpleie og plan-ting opp gjennom oppveksten, uten at jegpå noen måte kan kalle meg skogbruker avden grunn. Jeg er lysten på å lære mer. Detteer mye mer enn et livsstils valg, Vi har beggeen interesse for jord- og skogbruk. Vi følerbegge at vi har energi og kunnskap og erfa-ringer som vi vil ha bruk for i driften av går-den, men vi føler oss nok litt ekstra sårbarefordi jeg ikke har den ballasten som ofte føl-ger med når du er oppvokst på eiendom-men.

True var 20 år da hun flyttet fra Elverum for å tavidere utdanning. – Jeg gikk med veterinær-tanker, men endte opp som bioingeniør.Både mannen min som er mikrobiolog ogsmittevernoverlege og jeg jobber innenforfagfeltet Medisinsk mikrobiologi. Turnus -job bing er ikke spesielt familievannlig i ut -gangspunktet, og jeg ser vanskelig for megen tilsvarende jobb når ekstra reisevei ganske sikkert kommer i tillegg til den ube-kvemme arbeidstiden. For å få flere valg-muligheter tar jeg nå en årsenhet i praktiskpedagogikk, for å kunne bruke utdannelsenmin i veiledning og undervisning. Vi er ikke

redde for at jobbkabalen skal gå opp. Ennåhar vi tid til å sondere, men du kan godt siat vi er på søker’n begge to. Den 6.000 målstore skogeiendommen lokker med mangenaturopplevelser, men foreløpig er familienuten et sted å bo. – Vi må i gang med et byggeprosjekt, så

nå gjelder det å ta seg tid til god planleggingog oppfølging. Det blir selvsagt en utford -ring når vi bor på Strømmen

Prosessen med å orientere seg mot landigere

omgivelser har tatt tid og eiendomsover dra-g elsen er grundig planlagt og gjennom-tenkt. – Det var viktig å bruke tid for å for-sikre oss selv om at vi ville dette av de godegrunnene, ikke minst i forhold til mine toyngre søsken. Dette er et sted vi alle har etforhold til. Hvis en av mine søsken foreksempel hadde valgt en utdanning innen-for skog-jordbruk eller at jeg av andre grun-ner hadde fått følelsen av at det var galt avmeg å bruke odelsretten, ville jeg trådt tilside. Jeg tror at for å lykkes med en slikeiendomsoverdragelse er det viktig at alleparter går i seg selv og tør å ta opp vanske-lige temaer tidlig mens det er mulig å finnegode løsninger. Målet vårt er å gjennomføre dette slik at

alle kan sitte med en god følelse til slutt, ogikke minst at dette ikke blir gjenstand fordårlig forhold senere. Vi har be nyttet bådetakstmann og advokater for å få dette for-

E

Tar familien med seg til Lillestu Strand

Under vignetten andelseier i Glommen forsøker vi å få andelseierne i tale for å høre hva

som opptar dem. Denne gangen falt valget på True Strand Schildmann som gjennom deltakelse

på ulike arrangementer i Glommen-regi har signalisert at hun har tillit til organisasjonen og ser

seg selv som andelseier når hun nå er i ferd med å bli skogeier i Stor-Elvdal.

A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no

[ Vi har energi, kunnskap og

erfaringer vi vil få bruk for i

driften, men føler oss litt

sårbare uten den ballasten

som følger med det å vokse

opp på eiendommen.]

Glommen 3. 10 | 19

melt riktig, selv om det ikke er formellekrav om dette. Som fremtidige eiere tar vi på oss et stort

forvaltningsansvar, og det er derfor viktig atvi føler at vi har tillit både fra søsken og for -eld re. Jeg vet at vi har forskjellige meningerom mye, og slik må det være for at det skalvære en utvikling også i en slik tradisjons-bedrift, men jeg tror at vi alle er enige om atdet langsiktige målet er å forvalte eiendom-men slik at neste generasjon har et godtutgangspunkt for videre drift. Vi ønsker åfinne en god balanse og mener at vi i tilleggtil å søke ny kunnskap kan bruke de erfa-ringene vi har fått i andre sammenhenger tilå forvalte eiendommen på en god måte.

– Nå ser vi fram til å gjøre oss bedre kjent med

omgivelsene. Hittil har vi hatt god nytte avGlommen. De vi er blitt kjent med har vistor sett møtt gjennom kurs og andre arran-gementer i Glommen-regi. Blant annet på etkvinneseminar på Finnskogtoppen for noenår siden og på en fantastisk tur til Østerrikevåren 2009 i regi av Stor-Elvdal skogeierlag.Her møtte vi mange flotte mennesker sombød på seg selv og viste at østerdøler slettikke er så innesluttede og trauste sommange vil ha det til. Vi har også vært på skogdager hvor ung-

ene har vært med og det er en fantastiskblanding av kunnskapsutveksling og sosialtsamvær. Jeg vil gjerne ha flere slike ufor-

melle møteplasser. De er med på å senkegrensen for å søke ny kunnskap og å tørre ååpne munnen i nærvær av folk med genera-sjoners skogbrukshistorie bak seg. Det fin-nes ingen fasitsvar i skogbruket, nøkkelener å dele erfaringer gjennom dialog og dis-kusjoner – man trenger ofte ikke finne oppkruttet på nytt, eller gjøre de feilene somandre har gjort – utrolig viktig i en næringsom er så langsiktig.

På spørsmålet om hva hun ser i glasskula denærmeste årene sier True at de sannsynlig-vis har noen dyr på tunet. – Jeg har hatt hestfør og savner det ofte. Det gir en helt spesi-ell frihetsfølelse å ri, samtidig er det eneffek tiv og skånsom måte å komme segfrem i skog og utmark. Jeg tror ikke det blirmindre attraktivt å bo på landet i framti-den. IT-teknologi har gjort det mulig å bonesten hvor som helst og samtidig være til-gjengelig og med der det skjer. Vi flytterikke for å bure oss inne, vi har gjort et verdi valg og vil med det få mer tid til det vinå bare kan bruke helger til. Vi ser utford -ringer, men samtidig veldig mange fordelerog synes vi får i pose og sekk. En viktigutfordring for oss fremmover vil være åbalansere hverdagen slik at ungene vilverdsette de mulighetene det gir å ha nærhettil natur og dyreliv, både vill og tam utgave.

Gode opplevelser: – Det er ganske stor forskjell påhvilke aktiviteter man kan bedrive i et tettsted somder vi bor nå, og på Lillestu. Til å begynne med erdet derfor mye masing om vi kan finne på noe fordem, men etter en stund er det som regel ikke noeproblem da har de omstilt seg til skogmodus og erhøyt og lavt, forteller True. Her har Simen og Sindrefått med mamma opp på trefisken utenfor NorskSkogmuseum i Elverum.

Fakta: True Strand Schildman

Alder: 36 år

Sivil status: Gift med Trygve, og har tre gutter,Sindre, Simen og Gurin.

Bosted: Nå Strømmen på Romerike. Hvis alt gåretter planen er familien bosatt på Lillestu Strandi Stor-Elvdal i løpet av noen år.

Eiendommen Lillestu Strand: 6000 mål skog og170 mål dyrket mark, pluss utmarksarealer.

Grunneierengasjement: Håper å bli en skogeiersom evner å videreføre gode elementer i ei tradisjonsrik næring. Lytte, lære og bruke minkunnskap til å påvirke utviklingen innenfor skog-næringen. Gode diskusjoner kan det komme myegodt ut av.

Fritid: Gode opplevelser hjemme og ute i naturenmed familie og venner. Stille stunder med en godbok. Lage god mat av kjempegode råvarer somfinnes rett utenfor husveggen.

20 | Glommen 3. 10

De gode hjelperne

} Miljø

Kantarellene har kommet! Jeg var på befaringer i Eidskog denne uka, og det var gult

på gult mange steder. Kantarellene står i pene grupper, lyser opp i den grønne skogbunnen

som gule underjordiske øyne. Fristende! Gruppene er akkurat passe store til bare å falle

på kne og sette i gang med å høste av bonusordningen i jobben.

T E K S T O G F O T O : R E I D A R H A U G A N reidar.haugan2@getmail.no

kogen er full av sopp. Man ser det godtnå om dagen. Igjen skjer det, akku-rat som skogbunnen er full av blom-

s trende hvitveis på våren, er det nå soppenesom setter farge på skogbunnen. Fargerikekremler, fluesopper, risker, og de evindeligesjatteringene mellom gult og brunt i alleslags slørsopper. Dette er også hovedgruppene som er de

vanligste i alminnelig gran- og furuskog.Mens fluesopper, kremler og risker samletomfatter noen titalls arter, er slørsoppene enmangfoldig slekt med flere titalls arter barei alminnelig barskog. Jo høyere bonitet, joflere arter. En rik sopphøst teller man lettflere sopparter enn plantearter ellers.Men hvor i all verden er soppen resten av

året? Hva gjør disse merkelige skapningene

når vi ikke ser dem? I folketradisjonen ble deknyttet opp mot de underjordiske, og det erkanskje også årsaken til at vi ikke har noengammel tradisjon på å plukke og spise soppi Norge. De var knyttet til mørke maktene.

Sannheten er at soppene for det meste lever etskjult liv, på fagspråket et kryptisk liv. Noenlever som nedbrytere (for eksempel sjam-pin jong eller muggsopp), noen lever somplag somme parasitter (rotkjuke og honning -sopp), mens de aller fleste vi ser i alminneligskog lever sammen med trær og planter, delever i symbiose. Symbiosen er et samliv mellom to ulike

arter til felles nytte. Når det gjelder sopp, såkalles denne symbosen for mykorrhiza, ellerpå norsk for sopprot. Dette samlivet har

gjennom evolusjonen blitt så sammenvevd,at det har blitt et gjensidig avhengighetsfor-hold mellom soppen og trærne.

Mesteparten av soppen består av såkalte hyfer,

tynne rotaktige tråder, som sammen danneret mer eller mindre tett vev som kallesmycel. Dette mycelet vikler seg inn i jordasom røtter, inn i et tre og danner råte, ellerinn i dødt organisk materiale og bryter detned. Det vi ser av soppen er fruktlegemene.Man kan sammenlikne soppens frukt -

lege mer med epler på et tre, bare at vi ikkeser epletreet. De enkelte hyfene er så tynneat vi ikke ser dem, men noen ganger kan vise mycel, spesielt dersom vi letter litt påhumus og mosetepper i skogbunnen. Det serut som et ullaktig, uorganisert spindelvev.

S

Glommen 3. 10 | 21

Kantarell (til venstre) lever sammen med gran, og eren ettertraktet og vanlig matsopp.

Kanelslørsoppen (over) er ikke spiselig, men det eren viktig samarbeidspartner for skogbruket

Kremler (oppe til høyre) finnes i mange fine farger.Dette er viktige sopprot-dannere, denne med gran

Honningsoppen (til høyre) er en av artene som leversom parasitt på skogstrær. Her forsyner den seg medet grantre. Honningsoppen har ikke sopprot.

Det er dette vevet som er så viktig for skog-brukeren. Sannheten er at fluesoppene, kan-tarellene, slørsoppene, og alle de andre kob -ler seg effektivt på de fineste røttene tilskogstrærne. Gran, furu, bjørk og alle deandre vanlige skogstrærne har sopprot,denne for oss så lønnsomme symbiosen.Absolutt alle dine graner og furuer har sopp rot, uten unntak. Soppen er avhengig av dette samlivet for

å kunne få tak i sukker, som er et produktfra treets fotosyntese. Soppen har ikke foto-syntese, så den klarer ikke å skaffe seg sliknæring uten hjelp. Treet får på sin side tak ilett tilgjengelig nitrogen og fosfor fra sop-pen, altså ren intravenøs fullgjødsel. I tillegg fungerer mycelet som «ekstra røt-

ter» for treet, og tar opp vann. I praksisøkes rotarealet med kanskje 100 ganger pådenne måten.

Dette avhengighetsforholdet er så viktig forskogbruket, at vi kan spørre om det egent-lig hadde vært noen skogbruksnæring i dethele tatt dersom soppen hadde forsvunnet.Tenk over det neste gang du ser kantarel-lene lyse i skogbunnen.

22 | Glommen 3. 10

etter har måttet forholde seg til at akti-viteten hos Åmot-skogeierne er pået lavere nivå enn normalt. Åmot

har ligget høyt oppe på statistikken over dekommuner som avvirker mest på lands ba-sis, blant de 6–7 største målt i volum. Menden pågående jordskiftesaken i kommunenhar medført mindre aktivitet de siste årene.De 600.000 målene produktiv skog som erberørt av jordskiftet, utgjør 60 prosent avkommunens totale produktive skogareal.

Det er derfor ikke mange eiendommene iÅmot som ikke er berørt i større eller mind -re grad av norgeshistoriens største jordskif-tesak. Jordskiftesaken er berammet å være av -

sluttet i løpet av 2011, og alle involvertepar ter er blitt informert om status for er -stat ning eller makeskiftearealer. Jeg har fullforståelse for at skogeierne har lagt investe-ringer og avvirkning på is så lenge de ikkehar helt klart for seg hvordan utfallet av

makeskiftet ville bli. Men nå begynner det åta seg opp igjen, innen planting og tynninger aktiviteten økende. Når alle brikkene erpå plass, regner jeg med at Åmot igjen vilvære blant Norges største skogkommunermålt i aktivitet, sier Petter.

Petter har bakgrunn fra Sønsterud og Evenstad.

Under studietiden jobbet han som manuellskogsarbeider, og hadde nok egentlig tenktat han var ferdig som tømmerhugger da han

Har lært mye av norgeshisstørste jordskiftesak– Forsvarsetableringen har preget skogbruket i Åmot de siste 20 årene. Omtrent hver

eneste skogeiendom i kommunen øst for Glomma er involvert i norgeshistoriens største

jordskiftesak. Det har gitt seg utslag på avvirkningen og skogkulturaktiviteten, forteller

Petter Nergaard, skogbruksleder i Åmot.

A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no

} Skogbrukslederdistriktet

P

stod med eksamenspapirene i hånda. Slikgikk det ikke. – Etter fullførte studier i 1996var det full stendig tørke i skognæringen ogjeg fortsatte som skogsarbeider en stundframover. Det var i den forbindelse jeg blekjent med Gunnar Filtvedt (G’en i GM-Skogsdrift). GM-Skogsdrift hadde hoved -entreprisen for avvirkning i forbindelse medetableringen av Rena Leir. Frem til 2000 varjeg derfor engasjert som driftsleder foravvirkningen for GM og som skogfagligkonsulent for FRG (Forsvarets Relokali -sering Garder moen). Det var en svært lære-rik tid, bortsett fra tømmeromsetningen tokjeg hånd om alle andre skogrelaterte opp ga-ver, nærmest en skogbrukslederrolle. Etterhvert som etab leringen skjøt fart, ble opp-gavene for GM og FRG færre, og jeg valgteå konsentrere meg om egen eiendom, somjeg overtok våren 2000. Jeg var innstilt på åvære fulltids jord- og skogbruker på egeneiendom, helt til jeg ble spurt om å vikariere

i 50 prosent stilling som skogbruksleder iGlom men våren 2001. Det var for fristendetil å avslå. Da jeg fikk tilbud om full stillingsom skogbruksleder i Åmot, var det etenkelt valg, siden jeg stortrivdes i jobben.

Dagens befaring av skogeiendommen til JoPetter Grindstad på Åsta, på folkemunnekalt Joppe, starter over en kaffekopp påkjøk kenet og en diskusjon om tiltak i for-bin delse med et barkebilleangrep i Åsta -dalen. Petter karakteriserer barkebillangre-pet som alvorlig, mens Joppe tar det ganskemed ro. – Det er slikt som skjer, spesielt i en al -

ders messig moden skog, men selvsagt er detviktig å agere og iverksette forebyggende til-tak. Petter mener at en omprioritering aveksi sterende drifter til området som er an -grepet, sammen med gjensetting av fangst-trær vil være et effektivt tiltak. – Det er vik-tig å overvåke bestandskanter og ta ut sykeog skadde trær. Trær som er angrepet i løpetav våren bør ut av skogen før billene for -later treet i andre halvdel av juli. Nå kom-mer vi til å sette igjen et lite hjørne med fris-ke trær som vil fungere som fangsttrær,kom binert med billefeller. Erfaringsmessiger gjensetting av fangsttrær mest effektivt.Utpå vårparten, før sverming, felles fangst-trærne og kjøres ut. Skogeier er enig i tiltakene, og sier at

dette er et godt eksempel på hvordan sam-arbeidet med skogbruksleder fungerer ipraksis. – Jeg har stor tillit til Petters vurderinger,

er vi uenige løser vi det også. Nå er riktig-nok Petter en av kollegene mine, så vi kjen-ner hverandre godt fra flere arenaer, menslik blir det jo på mindre steder, sier Joppe. – Når jeg planlegger aktiviteter i skogen går

jeg over bestandene, enten ved befaring ellerved å studere skogbruksplanen. Den listaover aktiviteter som da tyter ut over later jegtil Petter å effektuere i forhold til den pottensom jeg setter av.

– Det er moro å være skogbruksleder både nårdet går som smurt og det butter litt. 80 pro-sent av driftene er normale og 20 prosent erspesielle og avviker på en eller annen måte.For meg krydrer det hverdagen og setterapparatet litt på prøve. Jeg er skrudd sam-men slik at jeg liker å avslutte hvert opp-drag for å konsentrere meg om neste. Noenganger kan det gå litt fort. Da jeg kom overet bjørkelass som lå igjen etter ei drift hosGeirr Lystrup var det derfor rett på telefo-nen til transportør og vedhandler for å ryd -de opp i saken. Alt gikk som smurt, helt tildet fór etter meg at dette vedlasset kanskjeikke tilhørte Lystrup, men naboen, BjørnJohnsen. En kjapp telefon til Johnsen be -kref tet mistanken og utløste heldigvis enhjertelig latter.

Glommen 3. 10 | 23

toriens

Skogeier mindre bekymret enn skogbruksleder:– Jeg liker ikke det jeg ser. Selv om barkebilleangre-pet er under kontroll, er det leit å se at skogen dør.Her må det tas ut mer virke enn planlagt. Men skog- eier Jo Petter Grindstad (t.h.) har all grunn til å glise.Han har flaks og treffer godt på tømmerprisen, sierskogbruksleder Petter Nergaard.

Fakta: Olav Petter NergaardAlder: 40 år.

Bosted: Søndre Glomstad på Åsta Øst i Åmot.

Yrkeserfaring:Manuell skogsarbeider, selvstendignæringsdrivende skogbruk, jord- og skogbruker.

Interesser: Jakt/fiske/friluftsliv – spesieltelgjakt/forvaltning. Fotball (Rena IL yngres avd.)Har 3 gutter som spiller, er selv med somtrener/lagleder). Årlig kamp om å slå Glommen-kolleger i Birken (lykkes ikke hver gang).

[ 80 prosent av driftene

er normale – 20 prosent er

spesielle og avviker på en

eller annen måte. Det krydrer

hverdagen og setter apparatet

litt på prøve.]

RETURADRESSE:

Glommen Skog BA

Boks 1329, 2405 ELVERUMB – PostAbonnement