Folkehelseoversikt 2016 Os kommune i Hordaland

1

Innhald 1 Samandrag og hovudbodskap ........................................................................................ 4

2 Bakgrunn og lovgrunnlag ................................................................................................ 5 2.1 Kva er folkehelse? .................................................................................................................... 5 2.2 Formålet med rapporten .......................................................................................................... 5 2.3 Korleis oversikta har blitt til .................................................................................................... 5 2.4 Kjelder ....................................................................................................................................... 6

Del 1: Folkehelseoversikt - overordna nivå .......................................................................... 7

3 Folkehelseoversikt ........................................................................................................... 8 3.1 Folkehelseprofil ........................................................................................................................ 8 3.2 Risikoindeks for folkehelse ..................................................................................................... 9

Del 2: Folkehelseoversikt - detaljnivå ................................................................................. 19

4 Befolkningssamansetning ............................................................................................. 20 4.1 Folketal ................................................................................................................................... 20 4.2 Oversikt etter alder ................................................................................................................. 21 4.3 Fødselsoverskot ..................................................................................................................... 23 4.4 Innanlandsk nettotilflytting .................................................................................................... 24 4.5 Innvandring ............................................................................................................................. 25 4.6 Flytteprognose ....................................................................................................................... 25 4.7 Familieoversikt ....................................................................................................................... 26 4.8 Skilde, separerte og dei som bur åleine ............................................................................... 26 4.9 Utdanningsnivå i kommunen ................................................................................................. 26

5 Oppvekst- og levevilkår ................................................................................................. 27 5.1 Korleis er det å gå i barnehage i kommunen? ...................................................................... 27

5.1.1 Barnehagedekning ......................................................................................................... 27 5.1.2 Minoritetsspråklege barn i barnehagen .......................................................................... 28 5.1.3 Ressursforhold i barnehagen ......................................................................................... 29 5.1.4 Barnehagar som er helseverngodkjente ........................................................................ 29

5.2 Korleis er det å gå på skule i kommunen? ........................................................................... 29 5.2.1 Læringsmiljø .................................................................................................................. 30 5.2.2 Leseferdigheiter ............................................................................................................. 31 5.2.3 Mobbing ......................................................................................................................... 32 5.2.4 Ungdata i Os 2010/2015 ................................................................................................ 32 5.2.5 Elevundersøking: Fysisk miljø ........................................................................................ 34 5.2.6 Dei som ikkje fullfører .................................................................................................... 35 5.2.7 Driftsutgifter skule .......................................................................................................... 36 5.2.8 KOSTRA: Spesial- og ekstraundervisning...................................................................... 37 5.2.9 KOSTRA: Skule- og lærarkvalitet ................................................................................... 38 5.2.10 Skular som er helseverngodkjente ................................................................................. 38

2

5.3 Korleis er det å arbeide i kommunen? .................................................................................. 38 5.3.1 Arbeidsplassar i Os ........................................................................................................ 40 5.3.2 Bedrifter i Os .................................................................................................................. 40 5.3.3 Pendlingsmatrise ........................................................................................................... 41 5.3.4 Sysselsette innvandrarar ............................................................................................... 42 5.3.5 Legemeldt sjukefråvær .................................................................................................. 42 5.3.6 Uføretrygd ...................................................................................................................... 42

5.4 Korleis er bustadtilhøva i kommunen? ................................................................................. 43 5.4.1 Areal av tettstader .......................................................................................................... 44 5.4.2 Bustader – kvadratmeterpris og omsetning .................................................................... 44 5.4.3 Bustadbygging ............................................................................................................... 44

5.5 Korleis er økonomiske forhold og forskjellar i kommunen? ............................................... 45 5.5.1 Inntektsulikskap ............................................................................................................. 46 5.5.2 Fattigdom....................................................................................................................... 46 5.5.3 Rikdom .......................................................................................................................... 48 5.5.4 Gjeld .............................................................................................................................. 52 5.5.5 Køyretøy ........................................................................................................................ 52

5.6 Barnevern ............................................................................................................................... 53

6 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø .................................................................. 54 6.1 Korleis er det fysiske miljøet, og i kva grad er det gjort trygt og tilgjengeleg for befolkninga? ................................................................................................................................... 54

6.1.1 Kvalitet på drikkevatn ..................................................................................................... 54 6.1.2 Kommunale vegar og gater ............................................................................................ 55 6.1.3 Rekreasjons- og friluftsområde og turvegar ................................................................... 55 6.1.4 Kilometer gang- og sykkelveg som er kommunalt ansvar .............................................. 56 6.1.5 Strandsone .................................................................................................................... 56

6.2 Kva ved det kjemiske og biologiske miljøet bør vi vere særskilt merksame på? .............. 56 6.2.1 Kommunale avløp .......................................................................................................... 56 6.2.2 Smittsame sjukdommar ................................................................................................. 57 6.2.3 Vaksinasjonsdekning ..................................................................................................... 59

6.3 Kva ved det sosiale miljøet vi bør vere særskilt merksame på? ......................................... 60 6.3.1 Valdeltaking ................................................................................................................... 60 6.3.2 Mobbing ......................................................................................................................... 60 6.3.3 Fråfall i vidaregåande skule ........................................................................................... 60 6.3.4 Vald ............................................................................................................................... 61 6.3.5 Kriminalitet ..................................................................................................................... 61

6.4 Er dei sosiale møteplassane og arenaene gode og mange nok? ....................................... 66 6.4.1 Frivillige organisasjonar ................................................................................................. 66 6.4.2 Nærmiljøanlegg ............................................................................................................. 67 6.4.3 Universell utforming ....................................................................................................... 68 6.4.4 KOSTRA: Kultur ............................................................................................................. 68

7 Skadar og ulukker .......................................................................................................... 70 7.1 Kva for type skadar og ulukker blir innbyggjarane våre utsette for? ................................. 70

3

7.1.1 Personskadar ................................................................................................................ 70 7.1.2 Trafikkulukker ................................................................................................................ 71 7.1.3 Valdskriminalitet ............................................................................................................. 71 7.1.4 Brann ............................................................................................................................. 71

8 Helserelatert åtferd ......................................................................................................... 72 8.1 Korleis lever folk livet sitt? .................................................................................................... 72

8.1.1 Fødselsvekt ................................................................................................................... 72 8.1.2 Helseundersøkingar for barn .......................................................................................... 72 8.1.3 Fedme ved sesjon ......................................................................................................... 73 8.1.4 Muskel- og skjelettsjukdommar og -plager ..................................................................... 73 8.1.5 Røykevanar under svangerskap .................................................................................... 73 8.1.6 Tannhelse ...................................................................................................................... 74

8.2 Kva gjer kommunen for å leggje til rette for sunne levevanar? .......................................... 74 8.2.1 Helsestasjon for ungdom ............................................................................................... 75

9 Helsetilstand ................................................................................................................... 76 9.1 Korleis er helsa til befolkninga? ........................................................................................... 76

9.1.1 Brukarar av legemiddel til behandling av type II diabetes ............................................... 76 9.1.2 Hjartesjukdom ................................................................................................................ 76 9.1.3 Kreft ............................................................................................................................... 77 9.1.4 Legemiddelbruk ............................................................................................................. 78 9.1.5 Antibiotikabruk ............................................................................................................... 79 9.1.6 Psykisk sjukdom ............................................................................................................ 80 9.1.7 Muskel- og skjelettplagar ............................................................................................... 80

9.2 Førebyggbare sjukdommar ................................................................................................... 80 9.2.1 Førebyggbare sjukdommar behandla i sjukehus. ........................................................... 80

4

1 Samandrag og hovudbodskap Folkehelselova pålegg kommunen eit ansvar for å skaffe seg nødvendig oversikt over helsetilstanden til innbyggjarane i kommunen, å ta omsyn til dette i si planlegging og sette i verk nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringar. Kommunen sitt folkehelsearbeid handlar om å legge til rette for og fremje god helse og trivsel, samt å redusere faktorar som har negativ innverknad på folkehelsa.

Os kommune skil seg lite frå Noreg som heilskap, men ein del viktige faktorar vert trekte fram:

Av positive trekk er det stor innflytting til kommunen. Det vil heller ikkje kome ei stor eldrebølgje sjølv om det vert mange fleire eldre. Talet på unge aukar i omtrent like stor grad. Innbyggjarane har i stor grad god økonomi og økonomien er ganske jamt fordelt. Det er høg valdeltaking. Det er ikkje stor auke i total gjeld og det er ikkje auke i unge uføre. Vaksineraten er høg.

Av negative trekk er det altfor få arbeidsplassar i Os. Det er òg mange med låg utdanning i kommunen. Dette blir sett på som ein folkehelserisiko. I skulen er elevane ikkje gode nok i lesing og dette er ei trend over tid. Mobbing er eit stort problem som elles i Noreg, og kan ikkje tas alvorleg nok. Når det gjeld medisinbruk, er forbruket av antibiotika i kommunen forholdsmessig for høgt. Det kan sjå ut som om medisinbruken og sjukdomsraten er noko høg. Det kan og sjå ut som om det er lite bruk av universell utforming (tilrettelegging for rullestol m.fl), då det per 2013 ikkje fants rekreasjons- og friluftsområde under kommunalt ansvar registrert som universelt utforma.

Andre trekk som skil seg ut samanlikna med resten av landet, er at fleire jenter enn gutar fell ut av vidaregåande utdanning. Det ser òg ut til at gutar trivst betre i utdanninga. Det er heller ingen auke i unge uføre i Os. Gjelda held seg relativt stabil. Den største årsaken til folkeauken er arbeidsinnvandring frå andre land. Dette står i kontrast til at det er få arbeidsplassar og kan tyde på at nærleik til arbeid ikkje er hovudårsaken til tilflyttinga.

5

2 Bakgrunn og lovgrunnlag Den 1.1.2012 trådde ny lov om folkehelsearbeid (folkehelselova) i kraft. Lova var på mange måtar ein direkte konsekvens av samhandlingsreforma sin intensjon om å gi betre helse til det enkelte menneske, utjamne helseforskjellar og sikre bærekraftig utvikling gjennom å dreie innsats mot førebygging og folkehelsearbeid. Mykje av dette skulle skje i kommunane, og ansvaret for folkehelsa vart både meir formalisert til også å bli eit kommunalt ansvar, og løfta ut frå klassisk «helsekorridor-tankegang» til å bli «helse i alt vi gjer».

Med dette meinte ein at helse skulle vere ein underliggjande faktor i alt kommunalt planarbeid, altså at helseomsynet skulle vere del av grunnlaget for alt planarbeid i kommunen. Problemet med dette er at dersom ein ønskjer å betre folkehelsa i ein kommune, må ein først vite korleis folkehelsa er. Først då kan ein peike ut spesielle problemområde som bør vektleggast - altså om det er lokale variasjonar. Det er mogleg å følgje dette over tid og sjå om tiltak har innverknad.

Ei god folkehelseoversikt er dermed òg med på å samle evidens – kva fungerer og kva fungerer ikkje? Slik vert folkehelse meir enn berre gode intensjonar.

Med dette som bakgrunnsteppe, har Os kommune laga ei folkehelseoversikt. Oversikta skal rullerast kvart fjerde år, men skal òg vere ei levande oversikt til stadig evaluering.

2.1 Kva er folkehelse? Med folkehelse meiner vi helsa til heile befolkninga, samt korleis helse fordeler seg i befolkninga. Alle faktorar som påverkar helsa i positiv eller negativ retning skal ideelt vere med, både fysiske, biologiske, kjemiske, sosiale og miljømessige faktorar.

2.2 Formålet med rapporten Formålet med rapporten er å gi avgjerdstakarane i Os kommune eit fagleg grunnlag, slik at dei ut ifrå evidens kan jobbe for å styrke faktorar som fremmar helsa, reduserer faktorar som medfører helserisiko og beskyttar mot ytre helsetruslar, samt bidra til jamnare sosial fordeling av faktorar som påverkar helsa. Det er òg eit mål at enkeltpersonar kan bruke rapporten til å få større innsikt i kva som er helsefremmande og kva som er sjukdomsskapande i eige liv.

2.3 Korleis oversikta har blitt til Oversikta har sprunge ut frå eit samarbeidsprosjekt mellom helseavdelinga og planavdelinga i kommunen i samband med arbeidet med ny planstrategi. For å kunne lage denne, var det naudsynt med ei folkehelseoversikt. Denne oversikta har blitt til i tverrfaglege møte mellom planavdelinga og skule, psykisk helse, førebyggjande helsetenester, rus, NAV med fleire. Sjølve dokumentet er skrive av kommuneoverlege Jon Vangdal Aamaas.

6

2.4 Kjelder Hovudkjeldene er Statistisk sentralbyrå, fylkeskommunen si helseoversikt, folkehelseinstituttet med sine folkehelseprofilar og anna, i tillegg til lokal statistikk samla inn via til dømes UngData.

7

Del 1: Folkehelseoversikt - overordna nivå

8

3 Folkehelseoversikt

3.1 Folkehelseprofil Folkehelseinstituttet publiserer kvart år ein folkehelseprofil for kvar kommune. Hensikta er å gjere oversiktsarbeidet enklare for lokale myndigheiter. Profilen vert utarbeida på grunnlag av datamaterialet i Kommunehelsa statistikkbank, der kommunens eigne rapporteringar vert samla. I folkehelseprofilen er det eit folkehelsebarometeret, kor Os blir samanlikna med fylket og landet på ei rekke område.

I barometeret representerer den loddrette raude streken landsnivået. Grøn verdi betyr at ein med høg grad av sikkerheit kan seie at kommunen plasserer seg betre enn landet elles. Tilsvarande vil raud verdi bety at kommunen med høg grad av sikkerheit plasserer seg dårlegare enn landsgjennomsnittet. I dei tilfella ein ikkje med sikkerheit kan seie om kommunen plasserer seg betre eller dårlegare enn landsgjennomsnittet, blir gul verdi nytta. Ei grå rute betyr at det ikkje føreligg nok data til å kunne trekke ein konklusjon.

Figuren under viser folkehelsebarometeret i folkehelseprofilen for 2015.

Redaksjon:Camilla Stoltenberg (ansvarleg redaktør)Else-Karin Grøholt (fagredaktør)I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofilar Idékjelde: National Health Observatories, StorbritanniaFoto: Scanpix og ColourboxMidtsidene: I samarbeid med HelsedirektoratetNynorskBatch 0602161525.0602161705.0602161525.0602161555.12/02/2016 19:31

Elektronisk distribusjon:www.fhi.no/folkehelseprofiler

Utgitt avFolkehelseinstituttetAvdeling for helsestatistikkPostboks 4404 Nydalen0403 OsloE-post: kommunehelsa@fhi.no

Folkehelseprofilen er eit bidrag til kommunen sitt arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkninga og faktorar som påverkar denne, jamfør lov om folkehelsearbeid. Statistikken er frå siste tilgjengelege periode per oktober 2015.

Nye indikatorar i 2016:• Valdeltakinga ved valet i 2015 • Indikatorar frå Ungdata-undersøkinga• Overvekt inkl. fedme frå nettbasert sesjon• Fråfall vist etter utdanningsnivå hos foreldre (figur på midtsidene)

Nokre trekk ved folkehelsa i kommunen

Temaområda er valde med tanke på moglegheitene for helsefremjande og førebyggjande arbeid, samtidig må ein ta omsyn til kva for opplysningar som er tilgjengelege på kommunenivå. Indikatorane tek høgde for alders- og kjønnssamansetnaden i kommunen. Utover dette må statistikken tolkast i lys av anna kunnskap om lokale forhold.

Befolkning• Valdeltakinga ved kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2015 var høgare enn

landsnivået. Valdeltakinga kan seie noko om samfunnsengasjementet i kommunen.

Levekår• Andelen barn (0-17 år) som bur i husstandar med låg inntekt er lågare enn

landsnivået. Låg inntekt er her definert som under 60 % av nasjonal medianinntekt.

Miljø• Andelen personar som får vatn frå vassverk som både har tilfredsstillande

resultat for E. coli og stabil drikkevassforsyning, ser ut til å vere høgare enn landsnivået. Når ein vurderer tala for drikkevassforsyninga i kommunen, må ein ta omsyn til at statistikken gjeld den delen av befolkninga som får vatn frå rapportpliktige vassverk, sjå indikatornummer 11, forsyningsgrad.

• Ungdata-undersøkinga er ikkje gjennomført i kommunen i perioden 2012-2014, eller talgrunnlaget for andelen som er plaga av einsemd er utilstrekkeleg. Utilstrekkeleg vil her seie at det er for få deltakarar eller at det manglar opplysningar om klassetrinn og kjønn som er nødvendige bakgrunnsvariablar for å kunne samanlikne mot landsnivå. I Kommunehelsa statistikkbank finst tal som ikkje er justert for desse bakgrunnsvariablane.

• Ungdata-undersøkinga er ikkje gjennomført i kommunen i perioden 2012-2014, eller talgrunnlaget er utilstrekkeleg. Statistikk for andelen ungdomsskuleelevar som er nøgde med lokalmiljøet, kan derfor ikkje visast.

Skule• Andelen 10.-klassinger som trivst på skulen er ikkje eintydig forskjellig frå

landsnivået. Kommuneverdien kan likevel skjule stor variasjon mellom skular. Tala er henta frå Elevundersøkinga.

• Fråfallet i vidaregåande skule skil seg ikkje eintydig frå landsnivået. På midtsidene kan du sjå korleis fråfallet i kommunen varierer med foreldra sitt utdanningsnivå. Fråfall er ei viktig folkehelseutfordring i heile landet.

Levevanar• Ungdata-undersøkinga er ikkje gjennomført i kommunen i perioden 2012-2014,

eller det er ikkje tilstrekkelig talgrunnlag for å vise statistikk på andelen ungdomsskuleelevar som er fysisk inaktive (andpusten eller sveitt sjeldnare enn éin gong i veka.)

• Andelen med overvekt inkludert fedme, skil seg ikkje eintydig frå landsnivået, vurdert etter resultata frå nettbasert sesjon 1 for gutar og jenter (17 år).

Helse og sjukdom• Forskjellen i forventa levealder mellom dei som har grunnskule som høgaste

utdanning og dei som har vidaregåande eller høgare utdanning, skil seg ikkje eintydig frå landsnivået. Forskjellen i forventa levealder er ein indikator på sosiale helseforskjellar i kommunen. Les meir om sosial ulikskap på midtsidene.

Os (Hordaland) FOLKEHELSEPROFIL 2016

1 Folkehelseprofil for 1243 Os (Hordaland), 2016. Befolkningsstorleik per 1. januar 2015: 19097

Alle faktorar som verkar på helsa, og som er sosialt skeivt fordelt i befolkninga, bidrar til å oppretthalde sosiale ulikskapar i helse. Ulikskapane varierer i tid og mellom geografiske område, og det seier oss at det er mogleg å redusere dei.

Sosiale ulikskapar i helse er helseskilnader som systematisk følgjer inntekt og utdanningslengd. Skilnadene er uavhengige av kjønn og alder og gjeld blant anna levealder, fleire sjukdommar og levevanar som røyking og kosthald. Skilnadene finst i dei fleste fylke og kommunar, men sidan dei ikkje er like store alle stader, viser det oss at det bør vere mogleg å redusere dei.

Helseskilnadene dannar som regel ein jamn gradient gjennom befolkninga. Ein gradient vil seie at litt betre sosioøkonomisk status gir (statistisk sett) litt betre helse. Ikkje berre har dei nest fattigaste betre helse enn dei aller fattigaste. Vi ser også at dei aller rikaste i gjennomsnitt har litt betre helse enn dei nest rikaste. Det same gjeld når vi ser på samanhengen mellom helse og utdanning; dess høgare utdanning, dess betre helse.

Dersom vi skal jamne ut helseskilnadene, må vi ha heile befolkninga i tankane. Eit godt gjennomført tiltak eller tilbod som når fram til mange, kan samla sett gi ein stor folkehelsegevinst.

For at eit tiltak skal nå fram til alle og gi mest nytte til dei som har størst behov, må ein følgje med på korleis tiltaket blir gjennomført. I verste fall kan tiltak forsterke i staden for å jamne ut helseskilnader.

Vi kan sjå på helsa som endepunktet i ei årsakskjede der grunnleggjande sosiale forhold som utdanning og økonomi påverkar helsa saman med miljøforhold, levevanar og til slutt helsetenester. Tiltak kan settast inn på alle ledd i årsakskjeda. Nøkkelen til reduserte helseskilnader ligg ikkje i nokre få enkelttiltak, men i ein samansett innsats.

Figur 1: Innsatsområde for utjamning av sosial ulikskap i helse

Utjamning av sosiale helseskilnader: ikkje berre kva vi gjer, men også korleis

Innsatsområde for utjamningFigur 1 illustrerer eksempel på område der ein kan gjere ein innsats for å redusere sosiale helseskilnader. Første del av figuren omfattar område der ein innsats kan redusere skilnader i grunnleggjande sosiale forhold. Vidare kan ein rette innsatsen mot levevanar, sosial støtte og andre fysiske og sosiale miljøfaktorar som meir direkte påverkar helsa. Siste del av figuren peikar på at helsetenester kan demme opp for ulikskap som er skapt tidlegare i årsakskjeda, og at innsats også på dette området er aktuelt for å oppnå likeverdig helse.

Tiltak på det første leddet gir truleg ein stor gevinst fordi dei kan verke positivt på heile årsakskjeda – dei rettar seg mot årsakene til årsakene.

Figur 2 viser forventa levealder i tre utdanningsgrupper. Tala blir vist både for kommune, fylke og landet under eitt. Utdanningsskilnadene i dødelegheit, og dermed forventa levealder, kan reknast som sluttsummen av mange små og store faktorar gjennom heile livslaupet.

Verkar dagens tiltak?

For å jamne ut sosiale helseskilnader treng vi ikkje nødvendigvis nye tiltak, men vi treng å sjå på fordelingseffektane av det som allereie blir gjort. Nokre spørsmål som det kan vere nyttig å reflektere over, er:

• Kan innsatsen eller tiltaket slå ut ulikt for ulike grupper?

• Er det økonomiske, sosiale eller fysiske barrierar som gjer at ikkje alle kan nyttiggjere seg tiltaket eller tenesta?

• Krev bruk av tiltaket eller tenesta særskilde kunnskapar eller ressursar som er ulikt fordelte i befolkninga?

Når ein skal svare på desse spørsmåla, er kunnskap om målgruppa og forhold i lokalmiljøet avgjerande. Døma på neste side illustrerer korleis eit tiltak kan bli ulikt sosialt fordelt dersom det er opp til kvar einskild å skaffe seg eit gode.

Nokre døme er baserte på forskingsfunn og evalueringar, mens andre er lokale tiltak som ikkje har vore evaluerte.

2 Folkehelseprofil for 1243 Os (Hordaland), 2016. Befolkningsstorleik per 1. januar 2015: 19097

Eksempel: faktureringsrutinar, skulefrukt og leksehjelp

Låginntektshushald har større problem med uventa rekningar enn andre. Ein del kommunale avgifter og gebyr blir ofte fakturerte på årleg eller halvårleg basis og kan dermed komme som ei stor og kanskje uventa utgift for ein del hushald. Einskilde kommunar har endra faktureringsrutinane slik at ein kan fakturere månadleg.

Tilskot til kontingentar, utlån av utstyr og liknande tiltak kan gjere det lettare for alle barn å delta på fotballtrening, kulturskule eller andre aktivitetar uavhengig av ressursane i familien. Figur 3 viser kor mange dette kan vere viktig for i din kommune. Figuren viser andelen barn (0-17 år) som bur i hushald med låg inntekt. Tala blir òg vist for fylket og landet sett under eitt.

Ei skulefruktordning som er gratis for alle, har vist seg å redusere sosial ulikskap både når det gjeld forbruk av frukt og usunt snacks. Skulefrukt som må betalast av føresette, fører derimot til større sosiale skilnader i fruktinntak.

Gratis leksehjelp er ei ordning som blei innført for å redusere sosiale skilnader i læring. Ei evaluering frå 2013 viste at ordninga ikkje medverka til dette. Kvifor? Måten ordninga var innført på, varierte mellom kommunar og skular. Evalueringa indikerer at kapasitetsmangel førte til at dei flinkaste elevane var dei som best greidde å nytte tilbodet.

Til samanlikning viser forsøk med gratis kjernetid i barnehagar at eit systematisk og målretta rekrutteringsarbeid var avgjerande for at også dei barna som i utgangspunktet ikkje gjekk i barnehage, fekk nyte godt av dette tilbodet.

Ulikskapar i frafall

Figur 4 viser fråfall i vidaregåande skule fordelt etter foreldra sitt utdanningsnivå. I figuren ser vi at det for landet under eitt er samanheng mellom utdanningsnivået hos foreldra og fråfallet i vidaregåande skule. Tala er også vist for fylke og kommune. I vurderinga av desse tala er det viktig å vere merksam på at det også er større fråfall blant yrkesfagelevane enn blant elevar på studieførebuande fag.

Gode faglege ferdigheiter i grunnskulen aukar sjansen for at eleven greier å gjennomføre vidaregåande skule. Arbeidet med å redusere fråfall i vidaregåande skule bør difor starte i grunnskulen.

I tillegg til tidlege tiltak kan kommunen bidra til at fleire kjem seg gjennom vidaregåande skule ved å tilby fleire lokale lærlingplassar, anten direkte som arbeidsgivar, eller indirekte, til dømes ved å stille vilkår til bedrifter i anbodskonkurransar.

Figur 2: Forventa levealder ved 30 år etter utdanningsnivå (1999-2013).

Figur 3: Andelen barn (0-17 år) som bur i hushald med låg inntekt.

Figur 4: Andelen som har slutta på/ikkje bestått vidareg. skule, status fem år etter at dei har begynt, etter utdanningsnivå hos foreldre (2012-2014).

Finn ein utvida artikkel med referansar på www.fhi.no/folkehelseprofiler

Finn fleire døme i Helsedirektoratet sine vegvisarar for lokalt folkehelsearbeid

3 Folkehelseprofil for 1243 Os (Hordaland), 2016. Befolkningsstorleik per 1. januar 2015: 19097

Folkehelsebarometer for din kommune I oversikta nedanfor blir nokre nøkkeltal i kommunen og fylket samanlikna med landstal. I figuren og i talkolonnane blir det teke omsyn til at kommunar og fylke kan ha ulik alders- og kjønnssamansetnad samanlikna med landet. For å sjå på utviklinga over tid, sjå Kommunehelsa statistikkbank, http://khs.fhi.no. Her finst også statistikk utan alders- og kjønnsstandardisering. Forskjellen mellom kommunen og landsnivået er testa for statistisk signifikans, sjå www.fhi.no/folkehelseprofiler

Tema Indikator Kommune Fylke Noreg Eining (*)

Bef

olk

-n

ing

1 Befolkningsvekst 2,2 1,2 1,1 prosent

2 Personar som bur åleine, 45 år + 19,5 24,3 25,6 prosent

3 Valdeltaking 2015 67 62 60 prosent

Levekår

4 Vgs eller høgare utdanning, 30-39 år 83 85 83 prosent

5 Låginntekt (hushaldningar), 0-17 år 8,5 9 11 prosent

6 Ulikskap i inntekt, P90/P10 2,6 2,7 2,7 -

7 Barn av einslege forsørgjarar 13 14 15 prosent

8 Arbeidsledige, 15-29 år (ny def.) 2,2 2,1 2,7 prosent

9 Uføretrygda, 18-44 år 2,2 2,4 2,6 prosent (a,k*)

Miljø

10 God drikkevassforsyning 96 92 92 prosent

11 Forsyningsgrad, drikkevatn 91 87 89 prosent

12 Skadar, behandla i sjukehus 13,1 13,3 12,8 per 1000 (a,k*)

13 Einsemd, Ungdata - 18 18 prosent (a,k*)

14 Nøgd med lokalmiljøet, Ungdata - 72 70 prosent (a,k*)

15 Medlem i fritidsorganisasjon, Ungdata - 64 63 prosent (a,k*)

Sku

le

16 Trivst på skulen, 10. klasse 82 84 85 prosent (k*)

17 Lågaste meistringsnivå i lesing, 5. kl. 32 26 25 prosent (k*)

18 Lågaste meistringsnivå i rekning, 5. kl. 29 26 26 prosent (k*)

19 Fråfall i vidaregåande skule 22 22 24 prosent (k*)

Lev

evan

ar

20 Fysisk inaktive, Ungdata - 13 13 prosent (a,k*)

21 Overvekt inkl. fedme, 17 år 22 22 21 prosent (k*)

22 Alkohol, har vore berusa, Ungdata - 13 14 prosent (a,k*)

23 Røyking, kvinner 7,6 7,3 10 prosent (a*)

Hel

se o

g s

jukd

om

24 Forventa levealder, menn 79,7 78,7 78,2 år

25 Forventa levealder, kvinner 83,7 83,6 82,8 år

26 Utdanningsforskjell i forventa levealder 4 4,9 4,8 år

27 Psykiske sympt./lid., primærh., 15-29 år 147 141 142 per 1000 (a,k*)

28 Psykiske lidingar, legemiddelbrukarar 124 125 130 per 1000 (a,k*)

29 Muskel og skjelett, primærhelsetenesta 256 248 262 per 1000 (a,k*)

30 Hjarte- og karsjukdom, beh. i sjukehus 18,9 18,7 17,3 per 1000 (a,k*)

31 Type 2-diabetes, legemiddelbrukarar 31 32 35 per 1000 (a,k*)

32 Lungekreft, nye tilfelle 57 53 55 per 100 000 (a,k*)

33 Antibiotika, legemiddelbrukarar 268 242 229 per 1000 (a,k*)

34 Vaksinasjonsdekning, meslinger, 9 år 97,7 95,4 94,7 prosent

Folkehelsebarometer for Os (Hordaland)

Forklaring (tal viser til linjenummer i tabellen ovanfor):* = standardiserte verdiar, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert 1. 2014. 2. 2014, i prosent av befolkninga. 3. Andelen som stemte i prosent av dei med stemmerett. 4. 2014, høgaste fullførte utdanning (av alle med oppgjeve utd.). 5. 2013, barn som bur i hushald med inntekt lågare enn 60 % av nasjonal median. 6. 2013, forholdet mellom inntekta til den personen som ligg på 90-prosentilen og den som ligg på 10-prosentilen. 7. 2012-2014, 0-17 år, av alle born det vert betalt barnetrygd for. 8. 2014, ledige per januar mnd. (ny def.) i prosent av befolkninga. Def. er forskjellig frå SSB. 9. 2012-2014, mottakarar av varig uførepensjon. 10. 2014, definert som tilfredsstillande resultat for E. coli (der minst 12 prøver er analyserte) og stabil levering av drikkevatn. Omfattar rapportpliktige vassverk. 11. 2014, andel av totalbefolkninga som er knytt til rapportpliktige vassverk. 12. 2012-2014. 13. 2012-2014, u.skole, ganske mykje eller veldig mykje plaga. 14. 2012-2014, u.skole, svært eller litt nøgd. 15. 2012-2014, u.skole, medlem då undersøkinga blei gjennomført. 16. Skuleåret 2009/10-2014/15. 17/18. Skuleåret 2012/13-2014/15. 19. 2012-2014, omfattar elevar busett i kommunen. 20. 2012-2014, u.skole, fysisk aktiv (sveitt og andpusten) mindre enn éin gong i veka. 21. 2011-2014, KMI som svarar til over 25 kg/m2, basert på sjølvrapportert høgde og vekt frå nettbasert sesjon 1. 22. 2012-2014, u.skole, drukke så mykje at dei har følt seg tydeleg berusa éin eller fleire gonger dei siste 12 mnd. 23. 2010-2014, fødande som har opplyst at dei røykte i byrjinga av svangerskapet i prosent av alle fødande med røykeopplysningar. 24/25. 2000-2014, utrekninga er basert på aldersspesifikk dødelegheit. 26. 1999-2013, vurdert etter forskjellen i forventa levealder ved 30 år, mellom dei som har grunnskule som høgaste utd., og dei som har vidaregåande eller høgere utd. 27. 2012-2014, brukarar av fastlege og legevakt. 28. 2012-2014, 0-74 år, legemiddel mot psykiske lidingar, inkl. sovemiddel. 29. 2012-2014, 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sjukdommar (utanom brot og skader), brukarar av fastlege og legevakt. 30. 2012-2014. 31. 2012-2014, 30-74 år, brukarar av blodglukosesenkande middel, utanom insulin. 32. 2004-2013. 33. 2012-2014, 0-74 år. 34. 2010-2014. Datakjelder: Statistisk sentralbyrå, NAV, Utdanningsdirektoratet, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister, Primærhelsetenesta fastlege og legevakt (KUHR-databasen som Helsedirektoratet eig), Kreftregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Vassverksregisteret, Vernepliktsverket, Reseptregisteret og Ungdata-undersøkinga frå Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved HiOA. For meir informasjon, sjå khs.fhi.no

Ein ”grøn” verdi betyr at kommunen ligg betre an enn landsnivået, likevel kan det innebere ei viktig helseutfordring for kommunen då landsnivået ikkje alltid representerer eit ønska nivå. Verdiområdet for dei ti beste kommunane i landet kan vere eit nivå å strekke seg etter. For å få ei meir heilskapleg oversikt over utviklinga i kommunen kan du lage diagram i Kommunehelsa statistikkbank. Les meir på www.fhi.no/folkehelseprofiler og sjå Kommunehelsa statistikkbank, http://khs.fhi.no.

4 Folkehelseprofil for 1243 Os (Hordaland), 2016. Befolkningsstorleik per 1. januar 2015: 19097

9

3.2 Risikoindeks for folkehelse Hordaland fylkeskommune har laga ein risikoindeks for folkehelse 2015. Ein risikoindeks er ikkje det same som ei folkehelseoversikt. Ein risikoindeks er ei oversikt over folkehelsesårbarheit som viser kor stor sjansen er for negativ utvikling av folkehelsa. Ein risikoindeks kan derfor vere ein god indikator på kor kommunen bør ha førebyggingsfokus.

Risikofaktorane har blitt vekta mot prosentpoeng auke (pp) i uføregrad utifrå ein statistisk analyse.

• For kvart prosentpoeng (pp) auke i delen 30-39-åringar med grunnskule som høgaste fullførte utdanningsnivå kan vi vente oss ein auke i uføregraden på 0,21 pp.

• For kvart år auke i snittalderen kan vi vente oss ein auke i uføregraden på 0,33 pp. • For kvart pp auke i delen eineforsørgjarar kan vi vente oss ein auke i uføregraden på 0,16 pp. • For kvart pp auke i delen låginntektshusstandar kan vi vente ein auke i uføregraden på 0,3 pp. • For kvart pp auke i folkeveksten kan vi vente ein reduksjon i uføregraden på 0,1 pp. • For kvart pp auke i arbeidsplassdekninga kan vi vente ein reduksjon i uføregraden på 0,02

prosentpoeng. Fylkeskommunen har òg laga ei oversikt over alle kommunane i Hordaland slik at vi kan sjå korleis Os plasserer seg i forhold til dei andre kommunane. Fyrst viser oversikta kor mange prosent som er uføretrygda i Os, så vert dei ulike risikogruppene som kan medøre at dette talet stig eller søkk presentert i same rekkefølgje som skissert over.

10

Os kommune har 7,7 % uføretrygda i 2011-2013, opp i frå 7,6 % i 2008-2010. Prosentandelen uføretrygda er altså stabil.

11

I forhold til landsgjennomsnittet er det få uføretrygda i Hordaland.

12

13

14

Inntekt og økonomi er grunnleggjande påverknadsfaktorar for helse, og forsking syner at det er ein samanheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Låg inntekt aukar sjansen for dårleg sjølvopplevd helse, sjukdom og for tidleg død (fhi.no). Låg inntekt aukar også risikoen for uføretrygd.

15

Svak folketalsutvikling aukar risikoen for dårlegare folkehelse.

16

17

Os kommune har risiko i form av låg arbeidsplassdekning. Auke i arbeidsplassar i kommunen vil medføre betre folkehelse.

18

Os kommune gjer det godt på fleire av delindeksane, der låg snittalder, høg folkevekst og få låginntektshusstandar er kommunen sine største fordelar. Kommunen har mest å hente på å tiltrekke seg fleire høgt utdanna, samt å få fleire arbeidsplassar til kommunen.

19

Del 2: Folkehelseoversikt - detaljnivå

20

4 Befolkningssamansetning For å kunne kartlegge helsetilstand og fremmande og hemmande faktorar for helsa i befolkninga, må vi først vite noko om kven innbyggarane våre er - korleis samansetninga er når det gjeld mellom anna alder, kjønn, etnisitet og utdanningsnivå, men òg inntekt og sosiale kår. Dette kan gjelde både levevanar, fysiske faktorar som luftforureining og sosiale miljøfaktorar og levekår som bustadsosiale forhold, utdanning, inntekt og arbeid.

Samansetninga kan vere ein styrkande faktor, ein risikofaktor eller ein ukjent faktor. Samansetninga av befolkninga styrer planlegging og prioritering for kommunen, og omsyn til helse må tas med i denne planlegginga. Målet om reduserte helseskilnader kan m.a. tilseie at kommunen må legge vekt på til dømes forhold i oppvekstmiljø, barnehage, skule, barnevern og sosialteneste/NAV.

Regjeringa seier: «For å være i stand til å nå målet om å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller er det avgjørende at oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer tar inn over seg dette perspektivet. Utgangspunktet for å utjevne sosiale helseforskjeller er å skaffe seg et bilde av den sosiale fordelingen av en folkehelseutfordring. I sosial fordeling inngår fordeling både i forhold til sosioøkonomi (utdanning, yrke, inntekt), kjønn, etnisitet og funksjonsevne.»

Helsedirektoratet seier: «Kommunen [kan] på ulike måter påvirke sammensetningen av innbyggere og husholdninger. For kommuner som ligger nær regionale sentra, hjørnesteinsbedrifter eller annen kommersiell virksomhet vil for eksempel kollektivtilbud og infrastruktur kunne påvirke til- og fraflyttingsmønstre»

(Frå https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/okonomi-lokalt-folkehelsearbeid#tiltak-og-virkemidler)

4.1 Folketal Folkemengde i 1243 Os (Hord.) 1. januar, etter region, tid og statistikkvariabel 2014 2015 2016 Personer Personer Personer 18 678 19 097 19 742

21

4.2 Oversikt etter alder

22

I figuren er befolkninga inndelt i funksjonelle aldersgrupper, det vil seie tilsvarande barnehage, barneskule, ungdomsskule, vidaregåande skule, vaksenbefolkning og den eldre delen av befolkninga. Vi ser at det er eit innanlandsk flyttetap i kommunen vår i aldersgruppa 16-18 og 19-34. Dette ein alder der mange vel å flytte vekk for å ta utdanning, arbeide og stifte familie.

Oversikt etter alder. I Os kommune er det ikkje ei stor eldrebølgje. Det vert stadig fleire eldre, men det vert samstundes stadig fleire yngre, slik at forholdstala ikkje endrar seg i vesentleg grad, skal vi tru på prognosane. Ei problemstilling er likevel at personane i den største gruppa vert eldre og lever lenger. Sjukdomsbiletet vert meir prega av kronisk og samansette helseproblem og demens. Det vil òg medføre ein auke i personar som bur åleine, sidan talet på enker og enkemenn også vil auke.

23

Grafen under viser folkeauken for dei over 80 år.

4.3 Fødselsoverskot

Os kommune har eit fødselsoverskot. Jamvel om all tilflytting stoppar opp, vil kommunen framleis vekse med 112 nye innbyggjarar no og 201 i 2014. Til samanlikning er Fusa er heilt avhengig av innflytting, då kommunen har eit negativt fødselsoverskot.

24

4.4 Innanlandsk nettotilflytting

Nettotilflyttinga består av aukande grad av innvandrarar.

25

4.5 Innvandring

Innvandrarane kjem i all hovudsak frå europeiske land.

4.6 Flytteprognose

I tillegg til positivt fødselsoverskot, er det positiv tilflytting til Os. Det er innflyttinga som står for den klart største delen av folkeauken til kommunen. Vi kan sjå at svært mange også flyttar frå Os. I 2015 kom det heile 1285 nye innbyggjarar, medan 851 flytta ut. Årsaken til at så mange flyttar ut er uviss, men det er sannsynleg at dette er dei unge som søker vidareutdanning utanfor kommunen. Det er altså ikkje berre ei stor innflytting av menneske til Os, men òg ei stor utskifting av dei som bur her.

26

4.7 Familieoversikt

4.8 Skilde, separerte og dei som bur åleine

I Os er det 1284 skilde og 239 separerte. Dette er ei gruppe som står i større fare for å få redusert folkehelse grunna lågare sosioøkonomisk status. Høgt konfliktnivå kan gå utover barna sin trivsel.

Eldre og åleinebuande er ei utsett gruppe økonomisk, sosialt og helsemessig.

4.9 Utdanningsnivå i kommunen

Vi kan sjå at det er ei skifte i befolkninga mot å ta høgare utdanning.

27

5 Oppvekst- og levevilkår Oppvekst- og levekår er viktige premissar for helse- og livskvalitet. Levekåra blir definerte i eit samspel mellom individuelle faktorar og ressursar og dei mogelegheitene enkeltmenneske har til å realisere desse på ulike arenaer. Sidan breidda i faktorar som verkar inn på levekår er stor, består dette kapittelet av fire underspørsmål:

• Korleis er det å gå i barnehage i kommunen? • Korleis er det å gå på skule i kommunen? • Korleis er det å arbeide i kommunen? • Korleis er bustadtilhøva i kommunen?

«Kvaliteten i våre omgivelser har stor betydning for livskvalitet, helse og trivsel. Det fysiske hverdagsmiljøet påvirker oss alle, og definerer det vi i vid forstand kan kalle nærmiljø.

Kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven gir rammene for utviklingen av lokalsamfunnene og for hvordan det fysiske miljøet og landskapet blir forvaltet, fornyet og formet.

Kommunenes arealplanlegging bestemmer også i stor grad om uheldig miljøpåvirkning kan unngås gjennom lokalisering av potensielle støy- og utslippskilder, utforming av trafikksikre veisystemer, sikring av vegetasjon og grønnstruktur, vern av kulturminner, kulturmiljøer og naturområder, samt grad av hensyn til universell utforming. På områder hvor sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse ikke er endelig vitenskapelig dokumentert, bør føre-var-prinsippet legges til grunn.

I boligområder er gode miljømessige og sosiale forhold en vesentlig forutsetning for folks helse. Dette er særlig knyttet til tilgjengelighet, trafikksystem, grønnstrukturer og nærmiljøtilbud. Korte avstander og trygge gang- og sykkelveier mellom f.eks. bolig/skole og bolig/kollektivknutepunkt har stor ulykkesforebyggende betydning, og muliggjør reduksjon av privatbiltrafikken og den forurensing og støy denne skaper.

Gode møteplasser for sosial kontakt er en viktig forutsetning for samvær og trivsel, og er dermed et viktig element i god fysisk planlegging både av boligområder og andre steder der mennesker ferdes.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/miljorettet-helsevern-lokalt-folkehelsearbeid#kunnskapsgrunnlag)

«Kommunen kan legge til rette for en helsefremmende oppvekst både når det gjelder læring og helserelaterte forhold. Det forutsetter et godt samarbeid over sektorgrensene slik at helsesektoren, skolesektoren og kultur- og fritidssektoren samarbeider om et skole- og fritidsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Foreldre, lokalmiljø og frivillige organisasjoner er også viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/utdanning-lokalt-folkehelsearbeid#tiltak-og-virkemidler)

5.1 Korleis er det å gå i barnehage i kommunen? Grunnlaget for framtidig helse blir lagt i dei første åra av livet. Å tilby barnehagar og skular med god kvalitet er kanskje det aller viktigaste og beste folkehelsetiltaket.

5.1.1 Barnehagedekning

28

Nesten alle barn (97 %) i alderen 3-5 går i barnehagen.

5.1.2 Minoritetsspråklege barn i barnehagen

Talet på minoritetsspråklege barn i barnehagen er ein naturleg konsekvens av stor arbeidsinnvandring.

29

5.1.3 Ressursforhold i barnehagen

Ressursforholdet i barnehagane i Os kan oppsumerast som over. Det kan sjå ut som det er stadig aukande mengde tilsette i forhold til barn. Vi kan òg sjå at assistentane som jobbar i barnehagane i stor grad ikkje har relevant utdanning.

5.1.4 Barnehagar som er helseverngodkjente Med unntak av éin, er alle barnehagane i kommunen helseverngodkjent. Vi forventar at den siste skal bli helseverngodkjent i løpet av 2016. Det vert jobba aktivt med helseverngodkjenning i samarbeid med Etat for folkehelse i Bergen kommune. Godkjente barnehagar vert sjekka med jamne mellomrom etter ein rulleringsplan.

5.2 Korleis er det å gå på skule i kommunen? Helsedirektoratet seier følgjande om utdanning og skule:

«Utdanning kalles ofte menneskelig kapital.

Utdanning gir mennesker psykologiske ressurser, og forandrer dermed menneskers mentale ferdigheter. Slik er utdanning med å forberede individet til deltakelse i samfunnet. […]

Barns oppvekst påvirkes av sosiale, økonomiske og utdanningsmessige forhold i familien. Disse forholdene har også betydning for deres kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling og dermed også deres utdanning. Barns sosioøkonomiske bakgrunn og skoleprestasjoner forutsier i stor grad deres utdanningskarrierer. Sosioøkonomiske forskjeller i skoleprestasjoner viser seg tidlig i livsløpet, og øker i løpet av grunnopplæringen.

De sosiale ulikhetene har komplekse årsaker som utspiller seg i samspill med hverandre, ofte gjennom flere oppvekstfaser. De kan knyttes til forskjeller i tidlig språkstimulering, til ulike måter familier hjelper og støtter

30

barn i barne- og ungdomsskolealder og kan ha grobunn i ulik kunnskap hos foreldre om fag og skolesystemet. Det er også forskning som peker på at sosial ulikhet i skoleprestasjoner også kan forklares av at skolen er mer tilpasset middelklassens barn enn arbeiderklassen.»

«Skolen er en viktig arena for læring, for å etablere sosiale relasjoner og for utvikling av selvfølelse og selvtillit. Dette er igjen grunnleggende forutsetninger for motivasjon, opplevelse av mestring og troen på egne evner til å gjennomføre en utdanning. Dette tilsier at skolen er en arena som i høy grad kan influere på psykiske helseforhold og psykosomatiske plager.» (Frå https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/utdanning-lokalt-folkehelsearbeid#kunnskapsgrunnlag)

5.2.1 Læringsmiljø Det er gjort ei rekke nettabaserte spørjeundersøkingar om mobbing, trivsel og læringsmiljø, motivasjon, støtte og rettleiing samt elevdemokrati og medverknad.

Skala: 1-5, der 5 er best og 1 dårlegast.

Det er mykje mobbing i skulane i Norge. Os har også hatt store mobbeproblem og mobbing skil seg klart ut som det elevane er minst fornøgde med. Mobbing er den faktoren som går mest utover læringsmiljøet/ trivselen. Sjølv om det har vore mykje fokus på mobbing i Os siste tida, er dette altså framleis det største sjølvopplevde problemet på skulen og det kan sjå ut som mobbing er eit større problem i Os enn i Hordaland elles. Trivselen på skulane er likevel god. Gutane ser ut til å trivast betre på skulen enn jentene.

31

5.2.2 Leseferdigheiter

Leseferdighetene i Os er dårlegare enn landsgjennomsnittet. Dette er ein trend som har vart over tid og som vert peika på som ein sjølvstending folkehelsefare i folkehelseinstituttet si folkehelseoversik

Leseferdigheitene er stabilt låge. Prosent er her dei som har leseferdigheiter på det lågaste nivået av dei ulike definerte lesenivåa.

32

5.2.3 Mobbing

Det kjem tydeleg fram at mobbing er eit stort problem i Os blant begge kjønn i både 7. og 10. trinn.

5.2.4 Ungdata i Os 2010/2015 Det er gjort undersøkingar via ungdata på ei rekke faktorar. Tal er frå ungdomsundersøkingar og ungdata i Os 2010 og 2015, og Noreg 2014.

5.2.4.1 Røyk og snus

Os 2010 Os 2015 Noreg 2014 Røyker ikkje 83,3 79,3 79,2 Har røykt før, ikkje no

9,8 9,2 Sjeldnare enn 1 gong i veka 8,0 6,6 7,3 Kvar veke, ikkje dagleg 2,7 2,1 2,3 Kvar dag 6,0 2,1 2,0

Os 2010 Os 2015 Noreg 2014 Snusar ikkje 75,8 74,6 75,9 Har snusa før, ikkje no

8,3 9,1 Sjeldnare enn 1 gong i veka 7,2 2,7 4,3 Kvar veke, ikkje dagleg 3,9 1,1 2,1 Kvar dag 13,1 10,0 8,6

5.2.4.2 Alkohol Kor ofte drikk du alkohol? Os 2010 Os 2015 Noreg 2014 Aldri drukke alkohol 37,1 40,1 39 Berre smaka nokre få gongar 19,7 20,6 23,5 Sjeldnare enn månadleg 18,9 21,7 19,4 Jamt 1-3 gonger i månaden 19,4 14,6 13,9 Kvar veke 4,9 3,0 4,2 Gongar tydeleg rusa av alkohol siste 6 månader Os 2010 Os 2015 Noreg 2014 Ingen gongar 31,8 63,6 64,9 1 gong 12,9 10,3 8,9 2-4 gongar 22,7 14,2 13,1 5-10 gongar 18,6 7,1 7,2 Fleire enn 10 gongar 14,0 4,6 5,9

33

Køyrd når rusa, eller vore passasjer med rusa sjåfør Os 2010 Os 2015 Noreg 2014 Køyrd sjølv 11,7 6,3 6,4 Vore passasjer 19,0 11,3 15,0

Debutalder og % debutert, minst ei standardeining alkohol Os 2010 (2. vgs) Os 2015 Noreg 2014 Gutar 10. klasse 13,6 (61%) 13,5 (49%) 14,5 (31%) Jenter 10 klasse 14,3 (64%) 14,2 (47%) 14,9 (32%) Gutar 3. vgs (2. i 2010) 14,9 (84%) 17,1 (91%) 16,2 (83%) Jenter 3. vgs (2. i 2010) 15,2 (89%) 16,9 (94%) 16,2 (83%)

5.2.4.3 Databruk og dataspel Tid bruka framom datamaskin ein kvardag Os 2010 Os 2015 Noreg 2014 Vanlegvis ikkje noko

14,2 15,6 Mindre enn ein time

15,4 15,1 1 time

19,3 18,6 2-3 timar

29,3 32,5 4 timar eller meir

21,8 18,2

Tid på døgnet speler dataspel ein kvardag Os 2010 Os 2015 Noreg 2014 Spelar vanlegvis ikkje

54,1 53,6 Morgon (06-09)

1,2 2,5 Føremiddag (09-12)

2,7 2,5 Tidleg ettermiddag (12-16)

7,6 10,2 Sein ettermiddag (16-19)

30,2 31,6 Kveld (19-22)

33,8 35,7 Sein kveld (22-01)

12,1 12,7 Natt (01-06)

3,2 4,2

5.2.4.4 Foreldra si betydning for unge i tenåra Del som er einig i påstand Os 2010 Os 2015 Noreg

2014 Foreldre bør ikkje drikke alkohol i barna sitt nærvær. 35 26 34 Foreldre kan drikke litt, men ikkje bli rusa i barna sitt nærvær. 88 89 90 Foreldre er viktige førebilete for barna, òg når det gjeld alkoholbruk. 86 100 91 Det er flaut for barna om foreldra er fulle. 84 89 84 Foreldre bør kunne hente oss når vi har vore på fest. 85 94 87 Eg lyttar meir til foreldra mine enn til jamgamle når det gjeld synet mitt på rusmiddelbruk.

64 68 69

Eg lyttar meir til jamgamle enn til foreldra mine når det gjeld synet 36 26 34

34

mitt på rusmiddelbruk.

Del som er «ganske mykje» eller «veldig mykje» plaga siste veke av: Os 2010 Os 2015 Noreg 2014 Kjent at alt er eit slit

34 33 Hatt søvnproblem

25 26 Kjent deg ulykkeleg, trist eller deprimert

20 22 Kjent håpløyse med tanke på framtida

22 22 Kjent deg stiv eller spent

22 21 Uroa deg for mykje om ting

36 36 Kjent deg einsam

18 20

Plutseleg redd utan grunn

5 6 Stadig redd eller engsteleg

5 6 Slapp eller svimmel

15 14 Nervøsitet, indre uro

16 14 Lett for å gråte

18 19 Lett for å klandre deg sjølv

22 21 5.2.5 Elevundersøking: Fysisk miljø Den fysiske kvaliteten på skulen vart opplevd på følgjande måte:

35

Temperaturen i klasseromma, lufta i klasseromma, samt garderobe- og dusjfasilitetane var det som skilde seg mest ut i negative retning i 10. klasse. 7.-klassingane var meir nøgde enn 10.-klassingane.

5.2.6 Dei som ikkje fullfører

5.2.6.1 Fullført grunnskule

Det er ein stor del som ikkje har meir utdanning enn grunnskulen. Ca. ¼ i Os har inga tilleggsutdanning utover grunnskulen. På landsbasis er det ikkje forskjell på kjønna. I Os er det litt fleire kvinner enn menn med låg utdanning.

5.2.6.2 Fråfall vidaregåande skule

36

Fråfallet i skulen er størst blant jenter i Os. Det er fleire som stryk, fleire som sluttar og færre som tar opp igjen faget på eit seinare tidspunkt når det gjeld vidaregåande opplæring. Dette står i stor kontrast til eit generelt bilete samfunnet har laga av skuleflinke jenter og gutar som fell ut.

Årsaker til fråfallet kan, i følgje fylkeskommunen, vere manglande motivasjon, trivsel og meistring, psykiske og/eller psykososiale problem, rusproblem, vanskelige heimetilhøve eller anna.

5.2.7 Driftsutgifter skule

37

Driftsutgiftene i grunnskulen vert påverka av ei rekke faktorar. Grovt sett kan vi sjå på netto driftsutgifter i grunnskulen per elev og per innbyggjar. Pengebruken per innbyggjar i Os er om lag som i Hordaland elles. Men sidan det er færre elevar i forhold til innbyggjarar i Hordaland, vert den totale skilnaden stor med om lag 99 000 kroner per elev i året i Os, medan snittet i Hordaland er 112 000.

5.2.8 KOSTRA: Spesial- og ekstraundervisning

Det er færre elevar som får spesialundervisning i Os enn snittet i Hordaland.

38

5.2.9 KOSTRA: Skule- og lærarkvalitet

Det føreligg òg data på skule- og lærekvalitet. I Os er lærerane litt eldre enn snittet i Hordaland. Det er større del av årsverk i Os enn i Hordaland.

I 2013/2014 var det i Os 231 lærarar som gav totalt 128,137 undervisningstimar til 2473 elevar.

Lærartettleiken var som følgjer:

5.2.10 Skular som er helseverngodkjente I Os kommune er det fleire skular som ikkje er helseverngodkjente. Det vert jobba aktivt for at dei skal verte godkjente, men eit stadig tilbakevendande problem er at delar av skulebygget ofte er gammalt og lite eigna til undervisningslokale og dermed ikkje lar seg godkjenne. Det kan òg vere vanskeleg å hente ut dokumentasjon på rutinar som òg er ein del av helseverngodkjenninga. Det er eit mål at alle skular skal være helseverngodkjente i løpet av 2017.

5.3 Korleis er det å arbeide i kommunen? Arbeid er ei bærebjelke for velferd, både for individ og for samfunn. Ei befolkning i arbeid gir skatteinntekter for kommunen og inntekt som gir individuell fridom for enkeltmenneske.

39

Arbeidsplassen kan vere ein arena for personleg utvikling og sosialt fellesskap. Men arbeidsplassen kan òg vere ein arena for slitasje, risiko for ulukker og stress.

Helsedirektoratet: «Arbeid og helse henger sammen, men sammenhengene er komplekse og virker på flere nivåer. Forhold på arbeidsplassen og selve arbeidsmiljøet kan ha en direkte effekt på psykisk og somatisk helse. Men vel så stor helseeffekt finner vi når vi ser hva arbeidsdeltakelse genererer av ressurser og kvaliteter som er med på å fremme helse og trivsel.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/arbeid-lokalt-folkehelsearbeid#kunnskapsgrunnlag)

«En sentral dimensjon i forholdet mellom arbeid og helse, handler om hvordan helsen påvirkes av å være i arbeid versus å ikke være i arbeid. Den ikke-yrkesaktive delen av befolkningen har gjennomgående dårligere helse enn de som er yrkesaktive. Denne helsemessige polariseringen har blitt forsterket de siste årene. Nedsatt helse er en viktig årsak til at man faller ut av arbeidslivet, men sosiale forskjeller blant de som støtes ut - målt som forskjeller i utdanningsnivå og/eller etter bransje - tyder på at helse alene ikke kan forklare utstøtingsmekanismene i arbeidsmarkedet. På individnivå er det påvist en forverret helsetilstand som en direkte følge av tap av arbeid, f.eks. ved nedbemanning og permittering. Særlig ser tap av arbeid ut til å påvirke den psykiske helsen negativt - blant annet i form av depressive plager.»

«Sammenhengen mellom helse og arbeid kan også beskrives på makronivå. Høy arbeidsdeltakelse og et velfungerende arbeidsmarked muliggjør en effektiv omfordelingspolitikk og sikrer et økonomisk sikkerhetsnett for de som faller ut av arbeidsmarkedet. Dette har betydning for befolkningens helse og de sosiale helseforskjellene. Generøse velferdsordninger vil kunne fungere som buffere mot fattigdom og kriminalitet. En videreføring av dagens velferdsordninger og levestandard forutsetter fortsatt høy arbeidsdeltakelse og produktivitet. Det vil ikke være økonomisk bærekraftig å ha en stor andel av befolkningen stående utenfor arbeidsmarkedet.»

40

5.3.1 Arbeidsplassar i Os

Det er for få arbeidsplassar i Os, og dette er eitt av dei største folkehelseproblema i kommunen. Per 2015 er det berre registrert 5722 arbeidsplassar. Det er fleire industriplassar i Fusa enn i Os, trass i betydeleg lågare folketal.

5.3.2 Bedrifter i Os

Det var i 2016 totalt 537 ulike bedrifter i Os. Talet på bedrifter har gått ned med 10 % sidan 2014.

41

5.3.3 Pendlingsmatrise

Av alle osingar som jobbar, jobbar 4720 i Os per 2015. 4651 jobbar utanfor Os kommune, altså om lag like mange. Dei fleste som ikkje jobbar i Os, jobbar i Bergen. Ein risikofaktor ved auka folketal utan auke i tal på jobbar i kommunen, er eit stadig større press på vegsystemet.

Det kan sjå ut som at mange flyttar til Os på grunn av andre kvalitetar enn kort veg til arbeid.

42

5.3.4 Sysselsette innvandrarar

Det er ikkje slik at dei med innvandrarbakgrunn er mindre sysselsette en dei etnisk norske i Os. 5.3.5 Legemeldt sjukefråvær

Det er gradvis auke i prosentmengda sjukmeldte i Os. Auken og sjukefråværet er klart høgast hos kvinner.

5.3.6 Uføretrygd

Grupper som står utanfor arbeidslivet og skule har i gjennomsnitt dårlegare psykisk helse og meir usunne levevanar enn dei som er i arbeid (fhi.no).

43

I Os sitt tilfelle er det ikkje ein auke blant unge uføretrygda. Det er ein liten nedgang i talet på uføretrygda i aldersgruppa 18 til 44 år frå 2000 til 2013 og talet er berre på 2,1 %. Det er klart fleire kvinner enn menn som er uføretrygda i aldersklassa 45 til 66 år.

5.4 Korleis er bustadtilhøva i kommunen? Helsedirektoratet: «En trygg og stabil bosituasjon skaper økt trivsel og velvære. Fravær av støy og forurensning - og tilgang til rekreasjonsområder har positive helseeffekter. Det samme gjelder godt inneklima og tilstrekkelig med plass. Flere forhold ved boligens fysiske utforming og beskaffenhet kan påvirke helsen vår. Sosiale og demografiske forhold ved det å bo vil også påvirke helse og trivsel. Om du eier eller leier bolig, opplever stadige utskiftninger i nabolaget, sammensetningen og grad av kontakt med naboer. Alt dette påvirker trivsel, trygghet og den generelle helsen.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/Sider/Bolig-lokalt-folkehelsearbeid.aspx#kunnskapsgrunnlag)

«En vesentlig del av utgiftene som ikke er inkludert i SIFOs referansebudsjett, er boligutgifter som strøm, forsikring, husleie og utgifter til boliglån. På disse områdene er de kommunale virkemidlene gjerne mer marginale (f.eks. kommunale boliger) eller mer indirekte (f.eks. som når arealplanlegging påvirker boligpriser osv.) - men ikke nødvendigvis mindre betydningsfulle.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/Sider/Økonomi-lokalt-folkehelsearbeid.aspx#tiltak-og-virkemidler)

«De fleste husholdningene i Norge eier boligen de bor i. Folke- og boligtellingen fra 2011 viser en eierandel på 77 prosent. Leiemarkedet er derfor begrenset, og det offentlige leiemarkedet enda mer begrenset. Vi finner flest leietagere i de store byene, med Oslo på topp og da særlig i de indre bydelene. Den typiske leietaker er ung og enslig med lav inntekt. Det er i Norge normalt at unge i en periode leier før de kjøper sin førte bolig, og 48 % i aldersgruppen 20 til 24 år bor i leid bolig. Andelen boligeiere blant unge under 30 år har blitt litt lavere de senere årene. Flere studier antyder en sammenheng mellom helse og eie/leieforhold, og funnene viser gjennomgående at de som eier egen bolig har bedre helse. Samtidig er det å eie en bolig være et uttrykk for et visst ressurs- og

44

velstandsnivå. Eie/leie-forholdene vil også ha betydning for flyttemønster og grad av stabilitet i et nabolag. De fleste leieforhold er kortsiktige, men jo lengre man leier bolig jo mer øker sannsynligheten for at man blir værende i leiemarkedet.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/Sider/Bolig-lokalt-folkehelsearbeid.aspx#kunnskapsgrunnlag)

5.4.1 Areal av tettstader Os kommune er ein liten landkommune på 134 km2 med landareal og 6 km2 vassareal. Kommunen berre 0,23 km2 naturreservat.

Areal med tettstad har auka med ca. 18 % frå 2000 til 2014, medan befolkninga i same område har auka med 24 %. Det skjer altså ei fortetting. 80 % av Os si befolkning bur i tettstader.

5.4.2 Bustader – kvadratmeterpris og omsetning

Det er høg stigning i snittprisen på leilegheit i blokkbustad på Os. Gjennomsnittsprisen steig med 20 % frå 2012 til 2014, medan den steig med 4,5 % på småhus og 15 % på einebustader.

5.4.3 Bustadbygging

45

Det vert bygd mange nye bustader i Os. Det er òg høg prisvekst – spesielt blant leilegheiter, som er den bustadtypen det vert bygd færrast av.

5.5 Korleis er økonomiske forhold og forskjellar i kommunen? Helsedirektoratet: «Husholdningenes økonomi har stor betydning for folkehelsen. Det er åpenbart at lavinntekt og fattigdom kan ha negativ innflytelse på helsen, fordi et rimelig nivå av levekår krever en viss inntekt. Men også oppover i inntektshierarkiet har økonomien betydning for helse. Kommunene har mange virkemidler som kan bidra til å bedre husholdningenes økonomi og inntektsfordelingen i lokalbefolkningen.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/Sider/Økonomi-lokalt-folkehelsearbeid.aspx

Om kausalitet: «Det er mange grunner til at sammenhengen mellom økonomi og helse er såpass sterk. For det første påvirker personlig økonomi helsen mer eller mindre direkte, gjennom forskjellige former for helsefremmende eller -hemmende forbruk og levekår. God økonomi gir større tilgang til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, kosthold og helsetjenester. Dette kalles gjerne kausalitet: det er en direkte årsaksforbindelse mellom økonomi og helse.»

Om helserelatert mobilitet ("seleksjon"): «En annen forklaring er det som kalles helserelatert sosial mobilitet: Dårlig helse medfører ofte avbrutt utdanning, svakere eller ingen tilknytning til arbeidslivet og lavere inntekt. Dermed «sorteres» folk inn i ulike sosioøkonomiske grupper etter hva slags helse de har. Dette er trolig litt av forklaringen på hvorfor inntekt-helse-kurven er brattere i de nederste inntektsgruppene: Her oppstår det en negativ vekselvirkning mellom helse og sosioøkonomisk status. Denne typen sosial mobilitet forklarer likevel ikke de bredere mønstrene av sosial ulikhet i helse i befolkningen.»

Om korrelasjon: «En tredje forklaring er at det kan finnes bakenforliggende, felles årsaker til både økonomi og helse. Ofte er for eksempel yrker med store arbeidsmiljøbelastninger også lavtlønnsyrker. Det er da ingen direkte årsakssammenheng mellom inntekt og helse, men yrke påvirker begge faktorer.»

Om inntektsulikskapshypotesen: «En fjerde forklaring på økonomi-helse-sammenhengen er den såkalte inntektsulikhetshypotesen. I følge denne hypotesen er økonomiske forskjeller i seg selv skadelig for folkehelsen, fordi de medfører mindre samhold og solidaritet, sterkere følelser av utilstrekkelighet, mer kriminalitet osv. Et

46

samfunn med store inntektsulikheter vil i følge denne hypotesen ha dårligere gjennomsnittshelse enn et samfunn med små inntektsforskjeller.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/Sider/Økonomi-lokalt-folkehelsearbeid.aspx#kunnskapsgrunnlag)

5.5.1 Inntektsulikskap

Inntektsulikskapen mellom husstandane målt ved både Gini-koeffisienten og det såkalla P90/P10-forholdet har auka noko frå 1986 og fram til i dag. Inntektsforskjellane i Noreg er likevel låge i internasjonal samanheng.

Gini-koeffisienten er ein talverdi frå 0 til 1, kor 0 indikerer at alle innbyggjarane har akkurat like stor inntekt eller formue, medan talverdien 1 indikerer at ein person eig all inntekt eller formue.

P90/P10 viser den økonomiske forskjellen mellom ein husstand med høgare inntekt enn 90 % av husstandane, og ein husstand med lågare inntekt enn 90 % av husstandane.

I 2012 var P90/P10 på 2,9, som betyr at ein person med høgare husstandsinntekt enn 90 prosent av befolkninga (P90) tente omtrent 2,9 gongar meir enn ein person som hadde lågare husstandssinntekt enn 90 prosent av befolkninga (P10). Indikatoren har endra seg relativt lite sidan 1986, men ei jamn endring frå 2,6 til 2,9 har funne stad.

Det er mindre inntektsforskjellar i Noreg enn i andre land. Inntektsforskjellane i Noreg er låge både samanlikna med andre europeiske land og i global samanheng. Blant OECD-landa var skilnaden i 2010 minst i Slovenia, Norge og Danmark. Desse landa hadde en Gini-koeffisient – slik OECD måler han – på om lag 0,25. Inntektsforskjellane er noko større i Finland (0,26) og Sverige (0,27). Den høgaste ulikskapen innan OECD finn vi i USA (0,38), Mexico (0,47) og Chile (0,50).

5.5.2 Fattigdom

• OECD-kriterium: 11,5 % av husstandane i Os er fattige. • EU-kriterium: 4,6 % av husstandane i Os er fattige. • Absolutt fattigdom: Det finst ingen fattige husstandar i Os.

Relativ fattigdom er definert til det å ha mindre enn 50 % av gjennomsnittet. Dette er ikkje eit utbreidd fenomen i Os, men det er ein auke av fattige. Det ser likevel ut til å være færre låginntektshusstandar i Os enn i Hordaland generelt.

Det er viktig å skilje mellom relativ og absolutt fattigdom. Ein person som er fattig i Noreg, vil bli oppfatta som velståande i eit land som til dømes Sudan. Vi seier gjerne at dei fattige husstandane i Noreg er fattige i forhold til dei andre husstandane. Dette er definert som relativ fattigdom, då relativ fattigdom er fattigdom samanlikna mellom grupper. Levestandarden blir altså sett i forhold til det samfunnet ein lever i. Fattigdomsgrensa for ein husstand i Noreg er 232 250 kroner i året (2013) etter OECD-norma, det vil seie 50 % av medianinntekta.

47

EU set fattigdomsgrensa noko høgare. Etter EUs definisjon er fattigdomsgrensa i Noreg 278 700 kroner i året (2013), det vil seie 60 % av medianinntekta. I tillegg må inntekta ligge under fattigdomsgrensa i tre samanhengande år før ein person kan definerast som fattig.

Om vi følgjer den grensa Verdsbanken har sett for absolutt fattigdom – 1,25 USD om dagen (frå 2005) – er ingen fattige i Noreg.

Fattigdom rammer nokre grupper meir enn andre (Fattigdom (2009), Thale B. Husby)

• Unge einslege, einslege forsørgjarar, par med små barn og familiar med tre eller fleire barn, innvandrarar, langtidsledige, langtidssjuke og mottakarar av sosialhjelp.

• Pensjonistar, blant anna alderspensjonistar som bur åleine. • Barn av foreldre med låg utdanning eller svak tilknytning til arbeidslivet. • Innvandrarar med ikkje-vestleg bakgrunn (denne gruppa er sterkt overrepresentert blant personar med

langvarig låg inntekt). • Personar med psykisk liding.

Kva for tiltak kan kjempe mot fattigdom? I følgje fylkeskommunen har hovudområda tradisjonelt vore å arbeide for:

• Stabilt høg yrkesdeltaking • Låg arbeidsløyse • Høgt gjennomsnittleg inntektsnivå, men relativt lita spreiing i arbeidsinntekter • Allmenne sosiale støtteordningar

5.5.2.1 Låginntekt

5.5.2.2 Mottakarar av sosialhjelp Samla utbetaling av sosialstønad frå NAV-kontora i form av bidrag og lån utbetalt til stønadsmottakarar i kommunen var på 10 833 585 kroner i 2015. Dette var ein auke på 24 % frå 2014, då summen var 8 732 250 kroner. Ti kommunar i vårt fylke betalte ut meir enn ni millionar i sosialstønad. Dei ti kommunane med størst utbetalingar i 2015 var:

Bergen Fjell Askøy Stord Lindås Kvinnherad Øygarden Os Voss

327 570 990 18 021 672 14 471 507 13 093 625 12 584 048 11 860 606 11 211 858 10 833 585 9 148 362

48

Kvam 9 006 129

5.5.2.3 Låginntektshusstandar

5.5.2.4 Barn i låginntektshusstandar

Det er om lag same størrelsesforhold når det gjeld barn.

5.5.3 Rikdom I Os kommune har om lag 15 % av innbyggjarane meir enn 4 millionar kroner i nettoformue. Dette er som snittet i Hordaland. I Fusa er prosentandelen langt lågare. Austevoll, som av mange vert sett på som ein kommune med mange rike, har færre formuande enn Os - men dei som er rike er til gjengjeld mykje rikare.

I 2014 var Austevoll gjennomsnittleg formuetopp i Kommune-Noreg med 1 593 098 kroner. Os låg på 154. plass med 452 507 kroner i gjennomsnittleg formue. Fusa er på 60. plass med 532 475 kroner.

Det er vanskeleg å definere kva det vil seie å vere rik. I avisartikkelen «Dei usynlege rike» vart ekte rikdom definert som å tene meir enn 5 millionar kroner årleg. Viss ein har meir enn 30 millionar kroner i formue vil dei fleste òg sjå på ein som rik.

49

Absolutt rikdom i Os:

- I 2015 tente berre 4 husstandar over 5 millionar kroner. - I 2015 hadde 10 husstandar 31 millionar kroner eller meir i formue. Ingen av dei tente over 2,7

millionar kroner. (Kjelde: Midtsiden)

Dersom vi nyttar dette som definisjon på absolutt rikdom, er det svært få absolutt rike i Os.

Vi kan forsøke å definere relativ rikdom som samla (netto) årsinntekt over 750 000 kroner. Bakgrunnen er at dette er det høgaste talet fylkeskommunen nyttar til å kategorisere inntekt. Følgjer vi denne definisjonen, var 47 % av husstandane i Os rike (relativt rike) i 2013.

Toppskatt og toppskattgrunnlag

Formuefordeling

50

Inntekt

51

Talet på «rike» er større enn i Bergen, og utgjer nesten halvparten av alle husstandane. Når vi skal tolke tala, er det viktig å ta inflasjon med i vurderinga.

52

5.5.4 Gjeld

Det har vore mykje fokus på ei aukande gjeldskrise i Noreg. Gjelda blant bebuarane i Os har vore stabil frå 2009 til 2013. Det er ein auke i den mest problematiske gjelda, dvs. gjeld som er meir enn tre gonger samla inntekt.

Det er viktig å presisere at det her er snakk om totalgjeld og at gjeldsbyrden òg avheng av type lån.

5.5.5 Køyretøy

Talet på registrerte køyretøy har auka kraftig i Os, og sett dermed press på vegane. Bilane har gått frå bensinbilar til dieselbilar. Dette medfører meir lokal forureining, men vil ikkje skape dei same problema som i Bergen grunna topografiske skilnader.

53

5.6 Barnevern

Kommunen har tatt grep for å styrke barnevernet. Tidleg innsats frå barnevernet kan gi betre helse og oppvekstkår.

54

6 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fysisk miljø handlar mellom anna om utemiljøet i form av trafikk/ forureining, tilgang på grøntområde osb. Men det handlar òg om det fysiske innemiljøet. Universell utforming er òg del av det fysiske miljøet.

Nærmiljø:

«Kvaliteten i våre omgivelser har stor betydning for livskvalitet, helse og trivsel. Det fysiske hverdagsmiljøet påvirker oss alle, og definerer det vi i vid forstand kan kalle nærmiljø.

Kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven gir rammene for utviklingen av lokalsamfunnene og for hvordan det fysiske miljøet og landskapet blir forvaltet, fornyet og formet.

Kommunenes arealplanlegging bestemmer også i stor grad om uheldig miljøpåvirkning kan unngås gjennom lokalisering av potensielle støy- og utslippskilder, utforming av trafikksikre veisystemer, sikring av vegetasjon og grønnstruktur, vern av kulturminner, kulturmiljøer og naturområder, samt grad av hensyn til universell utforming. På områder hvor sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse ikke er endelig vitenskapelig dokumentert, bør føre-var-prinsippet legges til grunn.

I boligområder er gode miljømessige og sosiale forhold en vesentlig forutsetning for folks helse. Dette er særlig knyttet til tilgjengelighet, trafikksystem, grønnstrukturer og nærmiljøtilbud. Korte avstander og trygge gang- og sykkelveier mellom for eksempel bolig/skole og bolig/kollektivknutepunkt har stor ulykkesforebyggende betydning, og muliggjør reduksjon av privatbiltrafikken og den forurensing og støy denne skaper.

Gode møteplasser for sosial kontakt er en viktig forutsetning for samvær og trivsel, og er dermed et viktig element i god fysisk planlegging både av boligområder og andre steder der mennesker ferdes.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/Sider/Miljørettet-helsevern-lokalt-folkehelsearbeid.aspx#kunnskapsgrunnlag)

Det er ei rekke miljøforhold som kan ha effekt på helsa, som til dømes støy, drikkevasskvalitet og luftkvalitet. Men også tilgang på friområde, grøntområde, sykkelvegnett og nærmiljøkvaliteter har innverknad. Dette kapittelet er delt i fire underspørsmål for å forsøke å fange denne breidda.

6.1 Korleis er det fysiske miljøet, og i kva grad er det gjort trygt og tilgjengeleg for befolkninga?

6.1.1 Kvalitet på drikkevatn

55

Kvaliteten på drikkevatnet i Os er tilsynelatande svært godt.

Helsedirektoratet seier: «Forurensning til vann og grunn er viktig fordi vi stadig eksponeres for drikkevann og badevann. Avhengig av konsentrasjonen på forurensningen kan skadevirkningene av forurenset vann og grunn variere fra direkte helseskade til opplevd ulempe. Kloakkvann inneholder bakterier og virus som kan gi mage- og tarminfeksjoner.»

«Noen kjemikalier er sterkt toksiske, og vil kunne medføre alvorlig sykdom og død ved eksponering. Også eksponering av mindre doser over tid kan gi alvorlig skade på vitale organer. Svært mange kjemikalier er også kreftfremkallende og vil kunne gi kreftsykdom mange år etter eksponering. Noen kjemikalier er også sterke allergener og kan gi allergiske plager hos disponerte selv i små konsentrasjoner. Det er også her holdepunkter for at vår stadige eksponering for nye kjemikalier kan være medvirkende årsak til økningen av astma og allergi.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/Sider/Miljørettet-helsevern-lokalt-folkehelsearbeid.aspx#kunnskapsgrunnlag)

6.1.2 Kommunale vegar og gater

Det vert stadig færre kommunale vegar og gater med belysning, rekna i kilometer.

6.1.3 Rekreasjons- og friluftsområde og turvegar

56

Innrapporteringa av friluftsområde, turvegar og rekreasjonsareal er ikkje komplett, og oversikta er difor mangelfull.

6.1.4 Kilometer gang- og sykkelveg som er kommunalt ansvar

Os har hatt ein auke på 2 kilometer kommunal gang- og sykkelveg på 12 år. Då mykje av vegen er statleg eller fylkeskommunalt ansvar, seier ikkje dette noko om total lengde gang- eller sykkelveg.

6.1.5 Strandsone

Talet på bygningar i strandsona har auka med 30 % dei siste 15 åra. I Hordaland som heilskap er auken på ca. 25 %. I 2015 var det 3702 bygningar i det vi definerer som strandsona i Os.

6.2 Kva ved det kjemiske og biologiske miljøet bør vi vere særskilt merksame på?

6.2.1 Kommunale avløp Helsedirektoratet seier:

«De forskjellige bestanddelene i avfall kan forurense miljøet og skade helsen ved at de har uheldige kjemiske egenskaper, ved at de avgir stråling, og ved at de fører til spredning av bakterier og virus som kan gi sykdom. Farlig avfall betyr et særskilt problem ved sitt innhold av potensielt miljø- og helseskadelige komponenter.

Direkte helseskader knyttet til avfall og avfallsbehandling kan være vanskelig å påvise. Samtidig kan særlig husholdningsavfall være kilde til spredning av lukt og ansamling av skadedyr som igjen kan føre til smittespredning, spesielt gjennom vannkilder.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/Sider/Miljørettet-helsevern-lokalt-folkehelsearbeid.aspx#kunnskapsgrunnlag)

57

Minst 5,4 % av kloakkavløpa i Os oppfylte ikkje nasjonale reinsekrav i 2014. 25,5 % av kloakkavløpa kunne ikkje vurderas grunna manglande rapportering.

6.2.2 Smittsame sjukdommar Vern mot smittsame sjukdommar er eit viktig folkehelsetiltak. Ifølge smittevernlova § 7-1 har kommunen ansvar for at innbyggjarane og folk som elles oppheld seg i kommunen er sikra undersøking, behandling og pleie ved eventuell smittsam sjukdom. I tillegg skal førebygging av smittsame sjukdommar utgjere ein sentral del av planen som dekkjer kommunens helse- og omsorgsteneste.

§ 7-2 legg føringar for kva oppgåver kommunelegen har når det gjeld smittevern. Det er særleg utarbeiding av beredskapsplanar og -tiltak (som ligg under kommunens plan for helse- og omsorgstenesta) kommunelegen har ansvar for. I tillegg skal kommunelegen halde kontinuerleg oversikt over dei infeksjonsepidemiologiske forholda i kommunen, samt gje støtte til anna helsepersonell som jobbar med smittevern i kommunen. Utover dette skal kommunelegen syte for informasjon, råd og opplysning til befolkninga om vern mot smittsame sjukdommar. I kommunar med fleire kommunelegar, skal kommunestyret utpeike ein lege med ansvar for desse oppgåvene (smittevernlova).

Det er lite smittsam sjukdom i omløp i Os. Dei fleste sjukdommane er infeksjonssjukdommar som kan behandlast, slik som tarminfeksjonane salmonella og samfylobacter, samt kikhoste.

Det kan sjå ut som om Lyme disease eller flått-sjukdom som media skriv mykje om, ikkje på nokon måte er utbreidd i Os, trass i mykje flått i naturen.

Merk at det kan vere store mørketal i oversikta, då ikkje alle infeksjonssjukdommar vert innrapporterte som dei skal.

58

59

6.2.3 Vaksinasjonsdekning

Vaksinedekninga i kommunen er god.

«I de fleste tilfeller vil en liten andel av befolkningen ikke være immune selv om det er etablert et velfungerende og akseptert vaksineprogram. Nyfødte barn vil ikke være vaksinerte ennå, mens andre ikke kan ta vaksinen grunnet alder, medfødte sykdommer, nedsatt immunforsvar eller lignende. I tillegg vil noen få av dem som vaksineres ikke bli immune fordi ingen vaksiner gir full immunitet hos 100 % av dem som vaksineres. Dersom mange nok vaksineres vil sykdommen ikke ha tilstrekkelig med individer som bærere av smitten, noe som gjør at de som ikke er immune heller ikke utsettes for smitte.» (Folkehelseinstituttet)

60

6.3 Kva ved det sosiale miljøet vi bør vere særskilt merksame på? Det sosiale miljøet kan vere all sosial aktivitet som går føre seg og er tilgjengeleg for innbyggjarane i kommunen. Det sosiale miljøet handlar òg om kva for arenaer som er tilgjengelege, til dømes uformelle møteplassar eller universelt utforma område. Sidan det er ulike kvalitetar vi her snakkar om, er temaet sosiale miljø delt inn i to spørsmål. 6.3.1 Valdeltaking

Valdeltakinga i kommunen er god.

6.3.2 Mobbing Sjå under 5.2.3

6.3.3 Fråfall i vidaregåande skule Sjå under 5.2.5

61

6.3.4 Vald

Det er omtrent like mykje meld valdskriminalitet i Os som snittet for Hordaland og heile landet.

6.3.5 Kriminalitet

62

Det er ingen auke i melde brotsverk eller mindre lovbrot i Os frå 2007 til 2014.

Det er færre lovbrot i Os enn i Hordaland og Norge som heilskap. Det er gradvis reduksjon av kriminalitet i landet, medan nivået er stabilt i Hordaland og Os.

63

Det er lite vinningskriminalitet i Os.

64

Det er mindre meld narkotikakriminalitet i Os enn i Hordaland og landet.

65

Det er ein brå auke i meld trafikkriminalitet i Os. Vi kan sjå ein liknande trend i Hordaland, medan han er fallande i Noreg totalt.

66

Det er ei opphopnng av meld annan type kriminalitet i Os – økonomisk, seksuell, skadeverk, miljø- og arbeidsmiljøkriminalitet.

6.4 Er dei sosiale møteplassane og arenaene gode og mange nok? Det sosiale miljøet kan forståast som den sosiale aktiviteten som er tilgjengeleg for innbyggjarane. Men det sosiale miljøet handlar òg om kva for arenaer som er tilgjengelege, som uformelle møteplassar eller universelt utforma område. Sidan det er ulike kvaliteter vi her snakkar om, er temaet sosiale miljø delt inn i to spørsmål:

6.4.1 Frivillige organisasjonar Det er ei rekkje frivillige organisasjonar i Os. Organisasjonane under er registrerte i Frivillighetsregisteret. Mange står ikkje i dette registeret, til dømes Frivilligheitssentralen.

Gruppekode

Totalt tal frivillige organisasjonar 99

Kultur og kunst 26

67

Tros- og livssynsorganisasjoner 2

Næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner 0

Yrkessammenslutninger 0

Arbeidstakerorganisasjoner 0

Idrett 24

Andre 0

Rekreasjon og sosiale foreninger 16

Barne- og ungdomsorganisasjoner 4

Mangfold og inkludering 2

Grunn og videregående utdanning 0

Høgskole og universitet 0

Annen utdanning 0

Forskning og utvikling 0

Sykehus og rehabilitering 0

Psykiatriske institusjoner 0

Andre helsetjenester 1

Sosiale tjenester 3

Krisehjelp og støttearbeid 0

Økonomisk og materiell støtte 0

Natur- og miljøvern 0

Dyrevern 0

Lokalsamfunnsutvikling 10

Bolig- og lokalmiljø 2

Arbeidsopplæring 0

Interesseorganisasjoner 8

Politiske organisasjoner 0

Frivillighetssentraler 0

Internasjonale aktiviteter 1

6.4.2 Nærmiljøanlegg Utforming Alle Universelt utforma

Anleggskategori

Aktivitetsanlegg 53 4

Aktivitetssal 16 1

Bowlinganlegg 0 0

Diverse anlegg 0 0

Fleirbrukshall 2 1

Fotballanlegg 17 5

Friidrettsanlegg 4 1

Friluftsliv 17 4

Golfanlegg 0 0

Hestesportanlegg 1 0

Idrettshus 16 1

68

Isanlegg 0 0

Kart 16 0

Kulturbygg 8 3

Luftsportanlegg 4 0

Motorsportanlegg 0 0

Skianlegg 1 0

Skyteanlegg 13 0

Squashanlegg 1 0

Tennisanlegg 1 0

Turnanlegg 0 0

Vannsportanlegg 8 3

Bad- og symjeanlegg 5 2

Anlegga i tabellen over er registrerte nærmiljøanlegg i Os, i følgje fylkeskommunen. Det er viktig å presisere at det ikkje må vere snakk om idrettshallar. Vassportsanlegg kan til dømes vere ein utandørs plass tilrettelagt for vassport. Kart er opne flater som ein kan nytte til aktivitet. Det er ikkje registrert golfanlegg ,sjølv om det er golfanlegg i Os. Denne statistikken er difor usikker.

Vi ser at det er få av dei registrerte anlegga som er universelt utforma.

6.4.3 Universell utforming

Per 2013 var ingen av rekreasjons- og friluftsområda under kommunalt ansvar universelt utforma. Det er mogleg at det finst slike område som ikkje er registrert tilfredsstillande.

Meir informasjon om universell utforming av opparbeida uteområde - krav og anbefalingar er å finne i NS 11005:2011.

6.4.4 KOSTRA: Kultur

69

Over kan vi sjå kommunale prioriteringar innan kultur over tid.

70

7 Skadar og ulukker Når vi måler tapte leveår, er det nesten like mange som døyr av personskade som følge av ulukker, som døyr av kreft. Ulukker med personskadar er den største dødsårsaka for personar under 45 år.

Helsedirektoratet seier: «For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. Ulykkene har ofte store helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for dem som rammes og for pårørende. De medfører også betydelige kostnader for samfunnet, både nasjonalt og lokalt. Forebyggingspotensialet kan gi stor helsegevinst i kommunen, i form av økt livskvalitet og flere leveår i befolkningen.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/Sider/Skader-og-ulykker-lokalt-folkehelsearbeid.aspx)

«Kommunens demografiske sammensetning er relevant for det ulykkesforebyggende arbeidet. Vanlige barneulykker innen hjem og fritid er fall, brannskader, forgiftninger og kvelning. Ulykker ute resulterer ofte i kutt og skrubbsår, brudd og forstuingsskader, hodeskader og tannskader. Den hyppigste ulykkestypen hos eldre er fall, etterfulgt av kvelning, trafikkulykker, brann og forgiftning. Eldre mennesker har større risiko for å dø i brannulykker enn den yngre delen av befolkningen. Bilførere over 65 år har lave ulykkestall, men har større risiko for å bli skadet når de kjører bil enn gjennomsnittsbilisten. Skaderisikoen for eldre fotgjengere og syklister er også betydelig. I alle aldersgrupper er det flere menn enn kvinner som dør som følge av ulykker.»

«En rekke studier har funnet at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk posisjon og ulykkesskader. Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) viser i sin rapport «Sosioøkonomiske forskjeller i ulykkesskader» til en tydelig invers sammenheng mellom utdanningsnivå og dødelighet ved ulykker. Personer med lavere utdanningsnivå er også mer utsatt for ikke-dødelige skader.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/Sider/Skader-og-ulykker-lokalt-folkehelsearbeid.aspx#kunnskapsgrunnlag)

7.1 Kva for type skadar og ulukker blir innbyggjarane våre utsette for? Oversikt over kva typar ulukker, kvar dei skjer og kva tid dei skjer, kan gi auka merksemd om førebygging og meir treffsikre tiltak.

7.1.1 Personskadar

71

7.1.2 Trafikkulukker

Det er eit klart fall i vegtrafikkulukker. Dette står i kontrast til auka trafikkriminalitet.

7.1.3 Valdskriminalitet Sjå 6.3.5 7.1.4 Brann

Det ser ut til å ha vore ein nedgang i brannar og utrykkingar dei siste åra.

72

8 Helserelatert åtferd Levevanane våre spelar ei viktig rolle for ein del dødsårsakar og sjukdommar, som til dømes lungekreft, hjarte-og karlidingar og diabetes. Dei mest relevante levevanane i så måte er kosthald, fysisk aktivitet, røyking og alkohol. Seksualåtferd og risikoåtferd kan også føre til skadar og sjukdom.

«Røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer som kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) og mange former for kreft, særlig lungekreft. De fleste tilfellene av lungekreft i Norge kunne vært unngått dersom ingen røykte. Når en gravid røyker øker risikoen for blant annet lav fødselsvekt, for tidlig fødsel, død i ukene rundt fødselen og krybbedød. De har de siste årene vært en kraftig økning i bruk av snus, særlig blant unge og også blant unge kvinner. Selv om snus er mindre helseskadelig enn røyking, øker bruk av snus risikoen for kreft og har flere andre negative effekter. Bruk av snus i svangerskapet har mange av de samme skadelige effektene på fosteret som røyking. Snusing øker blant annet risikoen for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og for dødfødsel».

«Helsedirektoratet anslår at samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til røyking i Norge utgjør åtte eller 80 milliarder kroner per år, avhengig av om man bare legger til grunn kostnader for helsevesenet eller også kostnader for samfunnet som helhet. Konsekvensene av røyking bæres i stor grad av kommunen, og ikke minst av kommunens befolkning i form av sykdom, sykefravær, uførhet, tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet.»

(Frå https://helsedirektoratet.no/Sider/Tobakk-lokal-forebygging.aspx#kunnskapsgrunnlag)

Sjå også rapporten «Samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med røyking».

8.1 Korleis lever folk livet sitt? Dei folkehelsepolitiske målsettingane innan helseåtferdsområdet er reduserte sosiale skilnader i helseåtferd. Målet omfattar reduserte sosiale skilnader innan kosthald, fysisk aktivitet, røyking, alkohol og andre rusmiddel.

8.1.1 Fødselsvekt

Det har vore fokus på høg fødselsvekt i Os. Denne har no normalisert seg i forhold til fylkessnittet. Det er færre nyfødde med overvekt/undervekt i 10-årsperioden 2004-2013, enn i perioden 1997-2006.

8.1.2 Helseundersøkingar for barn

73

Dei nyfødde barna i Os vert i all hovudsak følgde opp. Årsak til at enkelte tal ligg over 100 % kan ha med at det vert undersøkt barn med folkeregistrert bustadadresse utanfor kommunen

8.1.3 Fedme ved sesjon Data Del (prosent) Gjennomsnitt per år

KMI-kategori

overvekt inkl. fedme (KMI over 25) 25.5 26.3

overvekt (KMI=25-29.9) 20.2 20.6

fedme (KMI over 30) 5.3 5.7

Overvekt på sesjon er tal frå perioden 2003-2009. Rundt 5 % lir av fedme i medisinsk forstand.

8.1.4 Muskel- og skjelettsjukdommar og -plager

Talet på personar med muskel- og skjelettplager av diffus art er høgt i Os. I perioden 2011 til 2013 gjekk ca. 40 % av alle kvinner i Os mellom 45 – 74 år til lege for dette. Om lag 30 % av mennene gjorde det samme.

8.1.5 Røykevanar under svangerskap

74

Det er fall i talet på gravide som røyker, og det er no omlag 10 % som røyker i svangerskapet.

8.1.6 Tannhelse

Tal frå 2013 viser at mange ikkje går til tannlege. Av dei undersøkte er det òg få som ikkje har hol i tennene (DMFT=0).

8.2 Kva gjer kommunen for å leggje til rette for sunne levevanar? Helseåtferda er ikkje berre eit resultat av individuelle val, ho heng tett saman med sosiale forhold og strukturelle faktorar. Kommunen sitt arbeid for å styrke befolkninga sine rammevilkår er difor viktig for å forstå befolkninga sine helseval.

75

8.2.1 Helsestasjon for ungdom I 2009

I 2014 hadde Bergen kommune ni gonger så stor kapasitet målt i opningstid per 1000 innbyggjar.

76

9 Helsetilstand Den norske befolkninga har god helse og levealderen aukar. Det har vore ein sterk reduksjon i for tidleg død av hjarte- og karsjukdommar dei siste tiåra, og undersøkingar av eigenrapportert helse tyder på at helsetilstanden i den vaksne befolkninga i hovudsak er god.

9.1 Korleis er helsa til befolkninga? 9.1.1 Brukarar av legemiddel til behandling av type II diabetes

I tillegg behandles et ukjent antall pasienter med type 2-diabetes med kost og mosjon. Tall fra representative fastlegepraksiser i 2005 viste at 28 prosent av pasienter med type 2-diabetes ble behandlet kun med kost og/eller mosjon (Cooper et al, 2009).

Internasjonale studier og upubliserte data fra Norge tyder på at det er mange i befolkningen som har diabetes uten å vite om det. Enkelte undersøkelser antyder at for hver 100 pasienter med kjent diabetes, kan det være mellom 50 og 100 med uoppdaget diabetes i befolkningen, men metodeproblemer gjør det vanskelig å anslå et sikkert tall (Hutchinson et al, 2012; Smith, 2007; Stene et al, 2004).

9.1.2 Hjartesjukdom

Det er fleire med hjartesvikt enn med iskjemisk hjartesjukdom. Det ser ikkje ut til å vere ein auke i prosentdelen.

77

9.1.3 Kreft

Det er ein mild auke i talet på krefttilfelle i Os. Dette kan ha med betre diagnostikk og høgare levealder å gjere.

Tjukktarms- og endetarmskreft har tidlegare skilt seg noko ut i forhold til Hordaland. Dette var ein trend som var minimalt aukande, men likevel målbar over fleire år. I den siste undersøkinga er dette ikkje funne igjen. Det kan sjå ut som om det er litt færre krefttilfelle i Os enn i Hordaland som heilskap.

78

9.1.4 Legemiddelbruk

79

Kvinner i Os brukar meir medisin enn menn. Det vert brukt meir medisin i Os enn i landet som heilskap. Eit unntak er medisin mot psykisk liding.

9.1.5 Antibiotikabruk Antibiotikaresistens er ei av dei største folkehelseutfordringane verda står overfor. I Os vert det skrive ut vesentleg meir antibiotika enn i resten av landet. Dette er eit spesielt stort problem blant kvinner.

80

9.1.6 Psykisk sjukdom

Omtrent 11,3 % av alle menn og 15,3 % av alle kvinner går til lege grunna psykisk sjukdom. Dette gjeld mest dei som er eldre enn 44 år. Psykisk sjukdom er altså ikkje ein sjukdom som først og fremst rammar yngre i Os.

9.1.7 Muskel- og skjelettplagar Sjå 8.1.4

9.2 Førebyggbare sjukdommar Sjå 8.1.2: Helseundersøkingar for barn.

Sjå 8.1.6: Tannhelse

Sjå 8.1.1: Fødselsvekt

Sjå 5.2.3: Mobbing

9.2.1 Førebyggbare sjukdommar behandla i sjukehus.

Det er ein svak auke i innleggingsraten til sjukehus.