gasser opp europa - cicero senter for klimaforskning

Gasser opp Europa

KlimaNorsk magasin for klimaforskning

Spillet om klimaforhandlingene ■ Hvordan påvirke strømkunden ■ Havgjødsling som klimatiltak ■ Slik velger fjellplantene ■ På baksiden: Per-Willy Amundsen

1 13

side 4

innhold

6

22

11

Norge tilbyr gass til et Europa som etterspør grønn energi.

Foto: Geir Otto Johansen, Scanpix

Gasser opp Europa

KLIMANorsk magasin for klimaforskning

Spillet om klimaforhandlingene � Hvordan påvirke strømkunden � Havgjødsling som klimatiltak � Slik velger � ellplantene � På baksiden: Per-Willy Amundsen

1 13

side 4

Postadresse

Postboks 1129 Blindern

0318 Oslo

Besøksadresse

Ciens/Forskningsparken

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Telefon

22 85 87 50

Telefaks

22 85 87 51

E-post

[email protected]

Leder: Nytt års øns ke 3

Full gass mot for ny bar sam fun net 4

Deal i Doha 6

Mens de ven ter på lo ko mo ti ve ne 8

Spil let om kli ma for hand lin ge ne 11

Hvor dan på vir ke strøm kun den 14

Aktuell kommentar: Helse og mil jø glo balt 19

Hav gjøds ling som kli ma til tak 20

Den le van de snø en 22

For ny bar ener gi kre ver stør re mar ke der 24

Nesten alt om energi 26

TEMPO

Hyd ro gen og vann – yin og yang 28

Ja, vi els kar å fly 30

NORKLIMA

Slik vel ger fjellplantene 32

Klimaendringer påvirker miljøgifter 36

Bokanmeldelse: Kli ma for klart for vi de re kom ne 38

Klimafakta: Hva er kli ma føl som het? 39

32

leder

Nytt års øns keKlima | 1 – 2013REDaKSJONTove Kolset (redaktør)Jorunn Gran (redaksjonssjef) Monica Bjermeland Eilif Ursin ReedAnne Therese GullbergKnut H. Alfsen

Magasinet Klima gis ut med støtte fra Miljøverndepartementet og Forskningsrådet.

Forskningsrådets program NORKLIMA og prosjektet TEMPO har egne sider i Klima.

FormgivningMelkeveien Designkontor Susan StephensRedaksjonen avsluttet:04.02.2013Bidrag til KlimaRedaksjonen mottar gjerne artikler, kronikker og debattinnlegg om klimaforskning og klimapolitikk. Artikler og kronikker skal maksimalt være 6000 tegn inkludert mellomrom og debattinnlegg maksimalt 1500 tegn. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis synet til CICERO. Bidrag til Klima kan sendes med epost til [email protected].Ønsker du å abonnere på Klima?www.cicero.uio.no/klimaTelefon: 22 85 87 50Telefaks: 22 85 87 51Klima kommer ut med seks utgaver i året. Abonnement er gratis.arkivwww.cicero.uio.no/klimaTrykk07 Gruppen ASOpplag9600Papirversjon: ISSN 15048136Nettversjon: ISSN 15048594 Bladet er trykt på Gprint 115 gram miljøvennlig papir.

Kan vi fort satt øns ke gode ting for 2013 selv om vi al le re de har be gynt på feb ruar må ned? Da øns ker jeg mer vekt på å ut vik le forsk nings kom mu ni ka sjon og -for mid ling i 2013. I en kro nikk i Af en pos ten 18. ja nu ar le ser vi at sta ten bru ker 27,4 mil li ar der kro ner til forsk-

ning via stats bud sjet tet det te året. For fat ter ne gle der seg over at Det ma te ma tisk-na tur vi ten ska pe-li ge fa kul tet ved Uni ver si te tet i Oslo har star tet opp et nytt emne for re al fags stu den ter som he ter for mid ling og vitenskapsjournalistikk. Det te er bra og et skritt i rik tig ret ning!

Men frust ra sjo nen kom mer li ke vel kry pen de. Hva om vi øre mer ker kun én pro sent av alle mil li ar de ne vi bru ker til forsk ning, til for mid ling, for val ter dem godt og gir dem til de bes te kom-mu ni ka sjons pro sjek te ne et ter søk nad? Det blir 274 mil li oner kro ner per år. Som en start. Vi må dis ku te re hva som er et rea lis tisk mål på sikt.

Vi har al le re de Nor ges forsk nings-råd. Mitt nytt års øns ke er et forsk-ningsformidlingsprogram – gjer ne som en del av forskningsrådsstruktu-ren. Rik tig nok leg ger Forsk nings rå det nå øken de vekt på for mid ling, men det er ikke nok, og det er til fel dig hvor mye og hva slags for-mid ling som kom mer ut av et forsk-ningsrådsfinansiert pro sjekt. Slik kan det ikke fort set te. Forsk-nin gen skal ha sam funns re le vans, men re le van sen blir først syn lig når forsk nin gen kom mu ni se res, og når fors ke re er i dia log med sam fun net av be slut nings ta ke re, bru ke re og folk flest.

Hvor for det te ma set om pen ger til for mid ling? Hol der det ikke at fors ker ne hol der fore drag, skri ver kro nik ker og fort set ter for mid lin gen et ter tra di sjo nell opp skrif? Nei, det te er vel og bra, men ikke til strek ke lig. Et lite eks em pel kan be ly se det te: CI CE RO søk te Forsk nings rå dets RENERGI-pro gram om mid ler til for mid ling av re sul ta ter fra forsk ning på in ter na sjo nal kli ma-po li tikk. Vi fikk mid ler til å syn te ti se re forsk nin gen og til å vi sua li se re re sul ta te ne. Re sul ta tet ble en ani ma sjon på 83 se kun der, som vi for mid let i man ge ka na ler, blant an net la vi den på You tube i for kant av FNs kli ma kon fe ran se i Doha. Og vips så var den sett av fle re enn 150.000 men nes ker. Og vi har fått til ba ke mel din ger fra alle ver dens hjør ner.

Vi må på ba nen med kli ma for mid ling i nye kom mu ni ka sjons ka na ler, via ani ma sjo ner, film, kul tur- og kunst ut trykk – i sam ar beid med forsk nings mil jø ene og ak tø rer in nen kunst og kul tur, jour na li stikk, re kla me, næ rings liv, for valt ning og sko le.

Som forskningskommunikatører øns ker vi selv sagt å byg ge på den bes te kunn ska pen vi har om for mid ling og om hvil ke til tak som gir ef ekt, samt bi dra til ut vik ling av ny forsk nings ba sert kunn-skap. De fles te av dis se til ta ke ne er i dag dess ver re langt uten for vår øko no mis ke rek ke vid de. Men med et tungt forskningsformidlingsprogram på la get kan det skje mye spen nen de!

— Vi må på banen med klimaformidling i nye kommunikasjonskanaler

EU har satt seg am bi si øse mål i kli ma- og ener gi po li tik ken, og øns ker å bru ke norsk vann kraft til å gjø re vei en mot for ny bar sam fun net let te re. Nor ge hå per på sin side at vei en til det eu ro pe is ke for ny bar sam fun net går gjen nom norsk gass.

Full gass mot for ny bar sam fun net

A n n e T h e r e s e G u l l b e r Gfors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Den eu ro pe iske uni on (EU) har i lø pet av de sis te åre ne ut for met en am bi si øs kli ma- og ener gi po li tikk.

EUs vei mot for ny bar sam fun netDet eu ro pe is ke råd – ofe kalt EU-topp mø tet, be står av stats le der ne i de 27 med lems lan de ne. I 2007 ved-tok rå det de så kal te 20-20-20-må le ne: EU skal in nen 2020 re du se re sine ut slipp av kli ma gas ser med 20 pro sent, øke an de len for ny bar ener gi fra 8,5 pro sent til 20 pro sent og spa re 20 pro sent av ener gi bru ken. Må le ne ble fulgt opp av en pak ke med lov for slag fra EU-kom mi sjo nen i ja nu ar 2008, og i de sem ber 2008 kom Det eu ro pe is ke råd og de fol ke valg te po li ti ker ne i Eu ro pa par la men tet fram til enig het om lov for sla-ge ne – der iblant EUs for ny bar di rek tiv.

Po li tik ken ba se rer seg på tre ho ved prin sip per: Ener gi sik ker het, økt kon kur ran se ev ne og bæ re-kraf ig ut vik ling. Det er alt så ikke bare hen sy net til mil jø og kli ma som er mo ti vet for EUs am bi si øse mål. EU har de se ne re åre ne opp levd pro ble mer med gass for sy nin gen fra Russ land, og øns ker å re du se re av hen gig he ten av im por tert ener gi. Både ener gi ef ek ti vi se ring og for ny bar ener gi kan bi dra til å øke EUs ener gi sik ker het og vil sam ti dig bi dra til re du ser te kli ma gass ut slipp. EU reg ner også med at sat sing på for ny bar ener gi vil bi dra til å ska pe nye job ber, øko no misk vekst, bedret kon kur ran se-ev ne og ut vik ling i dis trik te ne.

Håp om norsk bi dragIføl ge for ny bar di rek ti vet skal andelen fornybar energi i Tysk land øke fra cir ka seks pro sent i 2005

til 18 pro sent i 2020, og Stor bri tan nia skal øke sin an del fra 1,3 til 15 pro sent. Fle re EU-land er al le re de på god vei til å øke for ny bar an de len, og både Tysk land og Stor bri tan nia har satt seg svært am bi si øse na sjo na le mål også for 2050.

For ny bar di rek ti vet in ne bæ rer at Nor ge, som i ut gangs punk tet har den høy es te for ny bar an de len blant EU- og EØS-lan de ne, skal øke til 67,5 pro-sent in nen 2020. Men fle re eu ro pe is ke land hå per at Nor ge sier seg vil lig til å yte fle re bi drag på vei en mot det eu ro pe is ke for ny bar sam fun net.

For ny bar ener gi og lagring i Nor ge?En av de sto re ut ford rin ge ne på vei en mot for ny-bar sam fun net er at vind- og sol ener gi ikke nød ven-dig vis pro du se res på de ti de ne av året og døg net for bru ker ne tren ger strøm. Norsk vann kraf er i mot set ning til vind og sol re gu ler bar – van net kan lag res i vann ma ga si ne ne til det er be hov for strøm. Der for hå per blant and re Tysk land og Stor bri-tan nia å kun ne knyt te seg nær me re til det nor ske mar ke det ved hjelp av sjø kab ler.

Norsk vann kraf bi drar al le re de til å ba lan se re det nor dis ke kraf mar ke det. Når det blå ser og vind møl le ne går i Dan mark, blir vind kraf en brukt både i Dan mark og i Nor ge. Når det er vind stil le, kan norsk vann kraf bi dra til kraf for sy nin gen i beg ge land. Med fle re kab ler til kon ti nen tet og til Stor bri tan nia og even tu elt pum pe kraf verk kan Nor ge bi dra med re gu ler bar vann kraf også i and re de ler av Nord vest-Eu ro pa.

Ikke minst i Tysk land er det knyt tet sto re for håp nin ger til rol len som Nor ge kan spil le. Et sam let par la ment er blitt eni g om en to tal om stil-ling av det tys ke ener gi sy ste met, en om stil ling som går un der be teg nel sen «Energiewende». Må let er å øke an de len for ny bar elek tri si tet til 80 pro-sent innen 2050. Po li ti ke re fra både den kris te lig de mo kra tis ke uni onen (CDU/CSU), det so si al de-mo kra tis ke par ti et (SPD), og mil jø par ti et (Al li anz

— Norske politikere har imidlertid et annet perspektiv enn EU på de framtidige energiutfordringene

4 KLIMA 1-2013

90/Die Grünen) har håp om at norsk vann kraf kan bi dra til om stil lin gen til for ny bar sam fun net i Tysk land. Nor ske po li ti ke re har imid ler tid et an net per spek tiv enn EU på de fram ti di ge energiutfor-dringene.

Nor ge til byr gassSen tralt i den nor ske re gje rin gens po li tikk står ar gu men tet om at ver den står over for to sto re ut ford rin ger: For det før s te et økt be hov for ener gi, et ter som ver dens be folk ning øker og dess uten skal løf es ut av fat tig dom, for det and re kli ma ut ford-rin gen. Nor ge skal iføl ge olje- og ener gi mi nis te rens kon tor bi dra med å pro du se re mil jø venn lig olje og gass – og fo ku se re på å re du se re ut slip pe ne fra olje- og gass virk som he ten.

Stats mi nis ter Jens Stol ten berg sa i ja nu ar at «Vår opp ga ve er å for ene rol len som ener gi na sjon med rol len som mil jø na sjon.» Han ut tryk te støt te til for ny bar ener gi og til de to plan lag te sjø kab le ne fra Nor ge til Tysk land og Stor bri tan nia in nen 2020, men ad var te også mot «ny frels tes tro på et fri slipp av kraf eks por ten.» Han vis te til at økt kraf eks port vil føre til økte pri ser og at kraf kab-ler ut av Nor ge ford rer ut byg ging av strøm net tet også her i Nor ge. Mens økte kraf pri ser mø ter stor mot stand i kraf in ten siv in du stri, har mot stan den mot ut byg ging av strøm net tet i Nor ge vært ster kest blant na tur vern or ga ni sa sjo ne ne.

Re gje rin gen er til ba ke hol den med å love fle re kab ler og økt kraf eks port til Eu ro pa, men er mer enn vil lig til å bi dra ved å vri for bru ket i Eu ro pa fra kull til gass. Både olje- og ener gi mi nis ter Ola Bor ten Moe og stats sek re tær i Olje- og ener gi-

de par te men tet, Ane Hans dat ter Kis mul leg ger i ta le ne sine vekt på at po ten sia let i norsk vann kraf og norsk lag rings ka pa si te t er be gren set, og Kis mul sa i de sem ber 2012 at Nor ge ikke kom mer til å øke ba lan se ka pa si te ten i stor ska la.

Mens Tysk land hå per på ut byg ging av pum pe-kraf verk og fle re sjø kab ler mel lom Nor ge og Tysk-land, er Nor ge alt så til ba ke hold en med løf er om å bru ke norsk vann kraf til å let te om stil lin gen til for ny bar sam fun net i Eu ro pa. Kis mul leg ger i ste-det vekt på den flek si bi li te ten som norsk gass kan bi dra med, og at man ved å er stat te kull kraf verk med gass kraf verk kan re du se re kli ma gass ut slip-pe ne be trak te lig.

Nor ge hå per med and re ord å leg ge vei en til det eu ro pe is ke for ny bar sam fun net via norsk gass.

Re fe ran ser• Bor ten Moe, Ola 2011. Nor way’s ener gy chal len ges – what

mea su res do we take. MI LEN se mi nar, Uni ver si te tet i Oslo, 26.08.2011.

• Gull berg, Anne The re se 2006. Ener gi sik ker het og kli ma i EU. CI CE RO NE 4:2006.

• Gull berg, Anne The re se 2006. Nor ge som Eu ro pas grøn ne bat te ri. Kli ma 3:2011.

• Kis mul, Ane Hans dat ter 2012. Speech on the 3rd German-Nor we gi an Ener gy con fe ren ce 05.12.2012. Til gjen ge lig på re gje rin gens nett si der.

• Ohlhorst, Dörte, Mi ran da Schreurs og Anne The re se Gull berg 2012. Norwegen - “Batterie„ der deutschen Energiewende? Unterschiedliche Länderinteressen in der Energiepolitik. I GAIA – Ecological Perspectives for Scien ce and So cie ty, Vol. 21, Nr. 4, De sem ber 2012, pp. 319–320(2).

• Stol ten berg, Jens, 2013. Tale på NHOs års kon fe ran se 09.01.2013.

EUROPa vil Bli GRØNT. Norge tilbyr fossil energi i form av gass. På bildet: Statoils ilandføringsan-legg for gass på melkøya utenfor Hammerfest.

Foto: Helge Hansen/Statoil

5KLIMA 1-2013

Deal i Doha

s T e f f e n K A l l b e K K e nforsk nings le der, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Kli ma for hand lin ge ne i Doha sik ret vi de re fø rin gen av Kyo to-pro to kol len, men ga ikke sto re nok fram skritt. For hand lin ge ne hol der ikke tritt med ut slip pe ne.

Det at ten de parts mø tet til kli ma kon ven sjo nen (COP 18) ble av holdt i Doha rett før jul i 2012. For vent nin ge ne var på for hånd lave, og mø tet lev-de opp til dette.

På mø tet i Dur ban i 2011 ble par te ne eni ge om å vi de re fø re Kyo to-pro to kol len med en ny for plik-tel ses pe ri ode. Noen få, van ske li ge spørs mål ble ut satt til mø tet i Doha. Ett av dis se spørs må le ne var om pe ri oden skul le vare i fem el ler åtte år. De fles te par te ne som har for plik tel ser om ut slipps-kutt, der iblant Nor ge og EU, øns ket en pe ri ode på åtte år, slik at pe ri oden en der sam ti dig som en ny glo bal av ta le skal tre i kraf i 2020. Man ge av ut vik-lings lan de ne, som er be kym ret for at løf e ne om ut slipps kutt er for lite am bi si øse, øns ket en pe ri-ode på fem år for å unn gå at de rike lan de ne kan fort set te med det de opp fat ter som lite am bi si øse

ut slipps kutt i så len ge som åtte år. Ut fal let i Doha ble at den nye for plik tel ses pe ri oden skal vare i åtte år. Til gjen gjeld fikk ut vik lings lan de ne sin vil je i et an net spørs mål: Land som ikke har for plik tel ser nå i and re pe ri ode, vil ikke få ad gang til å bru ke de flek sib le me ka nis me ne. Det te be tyr at for eks em-pel Ja pan og New Zea land ikke vil ha lov til å kjø pe så kal te CDM-kre dit ter in nen for Kyo to-pro to kol-lens Clean De ve lop ment Mechanism.

Over hør te pro tes terDet van ske lig ste spørs må let i årets for hand lin ger skul le vise seg å bli be grens nin ger i bru ken av over-skuddskvoter. Russ land, Uk rai na og and re tid li ge re øst blokk land fikk i før s te for plik tel ses - pe ri ode til delt langt fle re kvo ter enn det ut slip pe ne

de res til svar te, for di lan de nes ut slipp i re fe ran se-året 1990 var svært høye, mens de stup te brått da jern tep pet falt. Der med sit ter dis se lan de ne på en stor meng de overskuddskvoter – også kalt «hot air». Det te er kvo ter som ikke re pre sen te rer re el le ut slipps kutt, men pa pir kutt. Det har blitt an slått at meng den lig ger et sted mel lom 9 og 13 mil li ar der tonn CO2. De fles te par te ne i kli ma for hand lin ge ne øns ket å be gren se bru ken av dis se kvo te ne for å unn gå at pa pir kut te ne skul le kun ne un der gra ve kli ma ef ek ten av den and re for plik tel ses pe ri oden. Russ land og and re land med overskuddskvoter mot sat te seg det te.

Par te ne lyk tes ikke i å kom me til enig het i det te spørs må let. I ste det ban ket for hand lings pre si-dent Ab dul lah bin Ha mad Al-Attiyah gjen nom en be slut ning, mens han over hør te de høy lyt te pro tes te ne fra Russ land. Be slut nin gen in ne bæ rer at alle land med ut slipps for plik tel ser må ta på seg re el le ut slipps kutt, slik at det ikke blir skapt nye pa pir kutt. Russ land pro tes ter te på hvor dan COP-pre si den ten had de opp trådt. Hvi te russ land har i et ter tid tru et med å trek ke seg fra Kyo to-pro to kol-len for di pro tes te ne ble over hørt.

Tom me fond og ti me pla nerI Kø ben havn i 2009 lov te de rike lan de ne å bi dra med 100 mil li ar der dol lar i året til fi nan sie ring av kli ma til tak i fat ti ge land. I Doha øns ket spe si elt ut vik lings lan de ne å få på plass en opp trap pings-plan for hvor mye som skal gis i åre ne mel lom nå og 2020. In gen slik plan ble ved tatt. Der med for blir det grøn ne kli ma fon det i stor grad et tomt skall.

Et for holds vis nytt tema som fikk mye opp-merk som het, er «tap og ska de». Det te kan sees på som et krav om kom pen sa sjon for tap og ska de på ført som en føl ge av kli ma end rin ger. Og par te ne ble eni ge om å leg ge mer vekt på hva som kan gjø-res for å hånd te re tap og ska de som føl ge av kli ma-

— Verdens utslipp øker med rundt tre prosent hvert år

6 KLIMA 1-2013

end rin ger i ut vik lings land. De ble også eni ge om å opp ret te en in sti tu sjon, mu li gens et fond nes te år, for å hånd te re tap og ska de. Men det ble ikke satt av pen ger til det te, og USA mar ker te seg med sterk mot stand mot å opp ret te et slikt fond.

I Dur ban i 2011 ble par te ne eni ge om å få på plass en ny glo bal kli ma av ta le in nen 2015, en av ta le som skal tre i kraf fra 2020. Man ge had de hå pet at par te ne kun ne bli eni ge om en ti me plan for det te ar bei det i Doha. Men her skjed de det kun små fram skritt, som en enig het om at et ut kast til av ta le-tekst skal være klart in nen slut ten av 2014. Det ble ikke for hand let om inn hol det i den nye av ta len.

Nye grup per i for hand lin ge neI Dur ban i 2011 tok en ny koa li sjon – EU, de små øy sta te ne og de minst ut vik le de lan de ne – ini tia-ti vet i slutt fa sen av for hand lin ge ne. Det te er en koa li sjon som er opp tatt av å få til en am bi si øs kli ma av ta le. I Doha duk ket det opp en ny blokk som et svar på den ne koa li sjo nen – de li ke sin ne de ut vik lings lan de ne.

Av ta len i Dur ban i 2011 fast slår at par te ne skal be ve ge seg bort fra den nå væ ren de to de lin gen av for plik tel ser ba sert på om man er de fi nert som et ut vik let land el ler et ut vik lings land. Den nye glo ba le av ta len skal gjel de for alle land. Det te er en end ring som tru er in ter es se ne til en lang rek ke land, spe si elt mellominntektsland og land med stor eks port av fos si le brens ler. Dis se lan de ne dan net der for den nye grup pen av «li ke sin ne de ut vik lings land». Gruppen er fore lø pig ikke godt etab lert, og hvem som lis tes opp som med lem mer, va rie rer fra gang til gang. Kjer nen ser ut til å in klu-de re Kina, In dia, Sau di-Ara bia og fle re sør ame-ri kan ske land. I til legg opp gis fle re ara bi ske land,

der iblant Iran og Irak, tid vis som med lem mer.De li ke sin ne de lan de ne er be kym ret for at de vil

bli pres set til å ta på seg for plik tel ser i en ny kli ma-av ta le. I Doha pres set med lem mer av grup pen på for å gjen inn fø re den så kal te brann mu ren mel lom ut vik le de land og ut vik lings land, som in ne bæ rer at ut vik lings land ikke skal ha noen for plik tel se til å kut te sine ut slipp. De lyk tes med å få inn noen for mu le rin ger som støt ter dette synet, men in gen end rin ger av stor be tyd ning. Det er li ke vel grunn til å tro at det te team et vil mel de seg med stor styr ke i for hand lin ge ne fram mot 2015.

Kon klu sjonDet vik tig ste som ble opp nådd i Doha, er kan skje at for hand lin ge ne kom mer til å bli enk le re og mer over sikt li ge til nes te år. Ar bei det med en ny for-plik tel ses pe ri ode i Kyo to-pro to kol len er full ført, og pro ses sen som skul le le det til en ny av ta le i Kø ben havn i 2009, er av slut tet. Der med kan par-te ne i år fo ku se re på den nye glo ba le av ta len, som skal være på plass in nen 2015.

Av ta len i Doha er der for et fram skritt for for-hand lin ge ne i seg selv. Men den er ikke noe fram-skritt i ar bei det for å sik re at opp var min gen ikke over sti ger to gra der. På ett år har kli ma po li tik ken tatt noen små skritt fram over. I lø pet av det sam me året har ut slip pe ne tatt fle re sprang opp over.

Ver dens ut slipp øker med rundt tre pro sent hvert år. Der som vi skal hol de oss in nen for togra-dersmålet, bur de de i ste det vært re du sert med tre pro sent hvert år. Det be tyr at ga pet mel lom hva vi gjør og hva vi bur de gjø re, øker med like mye som ut slip pe ne til hele In dia hvert år.

For hand lin ge ne hol der ikke tritt med ut slip pe ne.

iNN SPURT. For hand lings-pre si dent ab dul lah bin Ha mad al-attiyah ban ket gjen nom be slut nin ger på lø pen de bånd sis te da gen av kli ma for hand lin ge ne i Doha.

Foto: IISD

7KLIMA 1-2013

Raskt vok sen de øko no mi er nek ter å være in ter na sjo na le lo ko mo ti ver for en grønn ut vik ling. Mot vil jen er helt for ståe lig.

mens de ven ter på lo ko mo ti ve ne

s o l v e i G A A m o dTdok tor grads sti pen diat, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning ([email protected])

På Rio-kon fe ran sen i 1992 ble kli ma kon ven sjo-nen ut ar bei det. Kon ven sjo nen skil ler mel lom det an sva ret de rike lan de ne og ut vik lings lan de ne har for å kut te ver dens kli ma gass ut slipp. Ut vik lings-lan de ne skul le opp rin ne lig slip pe å for plik te seg til å kut te kli ma gass ut slip pe ne, for di de res ut slipp var mye la ve re. Si den den gang har fle re sto re ut vik-lings land man ge dob let både øko no mi, for bruk og kli ma gass ut slipp. Hvil ke land som må ta an svar og kut te ut slipp, er der for sta dig et strids te ma i in ter-na sjo na le for hand lin ger.

Fos si le ut slipp øker i alle lan de neUn der for kor tel sen BA SIC job ber fire sto re og raskt vok sen de øko no mi er – Kina, In dia, Bra sil og Sør-Af ri ka – sam men for å få be hol de sin sta tus som ut vik lings land og slip pe bin den de an svar for ut slipps kutt i kli ma for hand lin ge ne.

Alle dis se fire lan de ne har ved tatt na sjo nal po li tikk for å dem pe veks ten i kli ma gass ut slip pe ne, men de to ta le ut slip pe ne fra fos silt bren sel fort-set ter å øke i alle lan de ne. Det te er dår li ge ny he ter for de res te ren de ut vik lings lan de ne. Den sta dig øken de bru ken av fos si le ener gi kil der i ut vik lings-lan de ne vil ale ne føre til sto re kli ma end rin ger, uan sett om den rike de len av ver den kut ter alle sine ut slipp. BA SIC-lan de ne har imid ler tid en rek ke ener gi re la ter te og ut vik lings po li tis ke ut ford rin ger

— Den stadig økende bruken av fossile energikilder i utviklings-landene vil alene føre til store klimaendringer

8

som gjør det van ske lig for dem å for plik te seg til en helt grønn ut vik ling.

Kina størst på det mes teTil tross for at in gen land pro du se rer mer for ny-bar ener gi enn Kina, sto lan det for 80 pro sent av den glo ba le øk nin gen i kli ma gass ut slipp i 2012. Kina er ver dens le den de in nen for både vind- og sol ener gi, sam ti dig som lan det har et av ver dens høy es te for bruk av olje og kull. Myn dig he te ne i Kina er av hen gi g av fort satt øko no misk vekst for å opp rett hol de en sta bil si tua sjon og unn gå so si al uro og pro tes ter mot re gi met. Sto re lo ka le for-

urens nings pro ble mer gjør likevel at myndighetene forsøker å gjø re veks ten grøn ne re. Men kull er fort-satt det bil lig ste al ter na ti vet, og lan det er redd for å for plik te seg til en in ter na sjo nal av ta le det ikke kan hol de; det er vik tig for Kina å ikke tape an sikt.

in dia mest sår barIn dia har en raskt vok sen de be folk ning med et raskt vok sen de ener gi be hov. To tre de ler av be folk nin gen le ver på un der to dol lar om da gen, så fat tig doms-be kjem pel se og øko no misk vekst er høy est på dags or denen hos alle in dis ke po li ti ke re. Men in dis ke myn dig he ter er også be kym ret for kon se kven se ne

PRO BlE ma TiSK KUll. Kull er den vik tig ste ener gi kil den i Kina, in dia og Sør-af ri ka. i til-legg til kli ma gas ser ska per kull høy luft for urens ning og sto re hel se pro ble mer. På bil det fyl ler en kvin ne i Del hi stry ke jer net sitt med varmt kull.

Foto: Ca rol Mit chell/Flickr

9

av kli ma end rin ger. Vel dig man ge in de re le ver av jord bruk, og den ne sek to ren er spe si elt sår bar for end rin ger i tem pe ra tur og nedbørsmønster. Myn-dig he te ne har der for inn ført en skatt på kull og and-re kli ma til tak, men kull for bru ket kom mer li ke vel fort satt til å øke når fle re fat ti ge øker le ve stan dar den sin og får til gang til strøm og mo der ne ener gi.

Fra regn skog til olje i Bra sil

I Bra sil har den stør ste kli ma trus se len len ge vært at regn sko gen hog ges til for del for tøm mer og jord-bruk. Re gje rin gen har tatt tak i det te pro ble met og har re du sert av sko gings ra ten kraf ig de sis te ti åre ne, en trend man hå per vil fort set te. Den sto re nye in du stri sat sin gen i Bra sil er imid ler tid of shore olje og gass. Den ne sek to ren ses på som svært vik tig i det vi de re ar bei det med å byg ge opp en sta bil og bæ re kraf ig øko no mi. Fat tig dom men i Bra sil har gått ned de sis te åre ne, men det er fort satt sto re øko no mis ke for skjel ler i lan det, og de nye ol je-inn tek te ne skal bru kes til å gi enda fle re til gang til ener gi, sko le gang og ar beid.

Sør-af ri ka slu ker kullSør-Af ri ka står for 40 pro sent av Af ri kas to ta le kli ma gass ut slipp. Apart heid re gi met byg de opp en

næ rings struk tur som er vel dig av hen gig av kull-energi, og fort satt blir en tred je del av det fly ten de driv stof et i lan det pro du sert av kull gjen nom en svært for uren sen de pro sess. Sør af ri kan ske po li-ti ke re har der for et van ske lig ut gangs punkt for å kut te ut slipp; det er nes ten umu lig uten at det går ut over øko no mi og ar beids plas ser. De har li ke vel satt kla re kli ma po li tis ke mål, som de me ner er gjen nom før ba re hvis de får øko no misk og tek no lo-gisk støt te fra rike land.

le gi tim mot vil jeDen ne støt ten har de rike lan de ne sagt seg vil li g til å gi, men BA SIC-lan de ne me ner fort satt at inn sat sen er alt for dår lig. De rike lan de ne har i tjue år lo vet at de skal kut te kli ma gass ut slip pe ne sine ve sent lig. Når det te ikke har skjedd, er det svært van ske lig for myn dig he te ne i BA SIC-lan de ne å gjen nom fø re kli ma til tak som vil gå ut over egen be folk nings hand le fri het. Det er le gi timt for dem å spør re hvor for de skal be gren se sin vekst før de når sam me for bruks ni vå som inn byg ge re i Eu ro pa og Nord-Ame ri ka.

Samtidig er myn dig he te ne i alle BA SIC-lan-de ne ge nu int be kym ret for de al vor li ge kon se kven-se ne kli ma end rin ge ne kan få for de res land, og de har star tet med til tak som be gren ser ut slipps veks-ten. De vir ke lig sto re end rin ge ne for å pen se over på et grønt glo balt spor må imid ler tid star te i de rike lan de ne, og det må skje før BA SIC-lan de ne yt ter li ge re lå ser ut vik lin gen sin til fos sil ener gi. BA SIC-lan de ne har vist seg å være om stil lings dyk-ti ge, og jo sna re re grønn vekst vir ker tro ver dig og lønn som, des to ras ke re vil sann syn lig vis BA SIC-lan de ne kun ne om stil le seg til et grønt ut vik lings-spor. Men in ter na sjo na le lo ko mo ti ver for den ne ut vik lin gen øns ker de ikke å være.

— De rike landene har i tjue år lovet at de skal kutte klimagassutslippene sine vesentlig

mER KUll. Kullforbru-ket i india kommer til å øke når flere fattige øker levestandarden sin. Bildet er fra Kolkata.

Foto: Surat Lozowick/Flickr

10 KLIMA 1-2013

Hvor mye skal hvert land kut te CO2-ut slip pe ne sine? Og hvem skal be ta le? De in ter na sjo na le for hand lin ge ne har på gått si den 1995. Fors ke re har fulgt for hand lin ge ne tett.

Spil let om kli ma for hand lin ge ne

C h r i s T i A n b J Ø r nÆ ssenior kommunikasjons- rådgiver, CICERO Senter for klimaforskning([email protected])

Si den 2004 har forsk ning gjen nom Nor ges forsk-nings råds pro gram Fremtidens rene ener gi sy stem (RENERGI) le vert kunn skap og løs nings for slag til ver dens vik tig ste og van ske lig ste for hand lin ger.

Ber lin-man da tetAl ler før s te gang par te ne i kli ma kon ven sjo nen møt tes, var i Ber lin i 1995. Må let for den før s te Con fe ren ce of the Parties (COP) til Uni ted Na tions’ Framework Con ven tion on Climate Change (UNFCCC) var å meis le ut Ber lin-man-da tet, et vei kart for en glo bal av ta le om å re du se re kli ma gass ut slip pe ne. For hand lin ge ne kjør te seg fast, og det kunne gått rik tig galt had de det ikke vært for inn sat sen til Tysk lands mil jø vern mi nis ter. Hun het An ge la Mer kel.

ver dens før s te kli ma av ta leDet lan de ne krang let om på mø tet i Ber lin, var hvor sto re ut slipps for plik tel ser de skul le påta seg. Så kalt byr de for de ling er frem de les et sen tralt strids te ma i for hand lin ge ne. Hvor mye skal hvert land kut te, og hvem skal be ta le?

Kli ma kon ven sjo nen fra 1992 fast slår at lan de ne har et fel les, men dif e ren si ert an svar for å unn gå far li ge kli ma end rin ger. Det te er et vik tig prin sipp for ut vik lings lan de ne, som me ner at de ikke skal stå til an svar for rike lands ut slipp. Kli ma kon ven-sjo nen del te lan de ne i to grup per ut fra ut slip pe ne de sto for i 1990: de rike og de fat ti ge.

Un der COP 3 i Kyo to i 1997 ble ver dens land eni ge om en av ta le som re du se rer ut slip pe ne fra

rike land med om lag 5 pro sent mel lom 1990 og 2012. Det te in klu der te ikke land som Kina, In do ne sia og Bra sil, som si den 1990 har hatt en even tyr lig øko no misk vekst.

Svak he ter ved Kyo to-pro to kol lenFor å gjø re det bil li ge re, og der med let te re po li tisk gjen nom før bart, for de rike lan de ne å re du se re kli ma gass ut slip pe ne ble man i Kyo to eni ge om å etab le re ord nin ger slik at rike land kan gjen nom-fø re ut slipps re du se ren de til tak i and re land. Dis se til ta ke ne gir så rett til å slip pe ut en kvo te kli ma-gas ser, og den ne ret tig he ten kan sel ges. Der med har så kalt kvo te han del opp stått.

Fors ke re, eks per ter og po li ti ke re har på pekt en rek ke svak he ter ved Kyo to-pro to kol len. Da RENERGI-pro gram met ble star tet i 2004, var det for lengst klart at USA og Au stra lia ikke vil le ra ti fi se re av ta len. (Au stra lia har se ne re ra ti fi sert.) Det be tyr at pro to kol len kun re gu le rer en li ten

— Såkalt byrdefordeling er fremdeles et sentralt stridstema i forhandlingene

COP 1. Un der den før s te partskonferansen til kli ma kon ven sjo nen i 1995 kjørte for hand lin ge ne seg fast. Tysk lands da væ ren de mil jø mi nis ter an-ge la mer kel løs te flo ke ne.

Foto: IISD

11KLIMA 1-2013

Det er en ut ford ring å for kla re kon flikt-lin je ne og de vik ti ge spørs må le ne i kli ma-for hand lin ge ne. CICEROs kom mu ni ka-sjons en het syn te ti ser te i 2012 forsk ning om kli ma for hand lin ge ne med støt te fra Forsk nings rå dets RENERGI-pro gram. Da ti den var inne for å il lust re re syn te sen vi su elt, ga vi bal len vi de re til ani ma tø re ne i det li tau is ke sel ska pet PetPunk. Re sul-ta tet var en 83 se kun der lang ani ma sjon, som med enk le grep teg ner et bil de av kli ma for hand lin ge ne fra 1992 til 2012.

Fil men «Climate Change Negotiations in 83 Seconds» er til gjen-ge lig på www.youtube.com. Flere enn 156.000 har sett den nå. Re spon sen har vært vel dig po si tiv, og vi har fått dra hjelp av man ge ak tø rer i kli ma po li tik ken og me dia, der iblant twit ter-kon to er til hø-ren de Eu ro pean En vi ron ment Agen cy (EEA), Green peace in ter na tio nal, det

ame ri kan ske ma ga si net Slate, New York Times og nor ske avi ser som Stav an ger Af en blad og Dag bla det.

En kelt for klart

del av ver dens kli ma gass ut slipp. Samtidig skjøt ut slip pe ne fra en rek ke ut vik lings land i væ ret, slik at ver dens to ta le ut slipp øker langt mer enn det av ta len kan dem me opp for.

Forsk ning gir svarI 2007 un der COP 13 på Bali ble lan de ne eni ge om å ut ar bei de en ny, glo bal kli ma av ta le som også om fat ter USA, og som skul le over ta for Kyo to-pro to kol len, som bare in ne hol der for plik tel ser fram til 2012. Det var man ge pro blem stil lin ger det has tet med å fin ne sva re ne på.

For det før s te måt te fors ker ne fin ne en måte å hånd he ve en av ta le på. Det te er vik tig, for di land ikke vil bin de seg til en av ta le som inn byr til juk-sing. For eks em pel kun ne Ca na da i 2011 trek ke seg fra Kyo to-pro to kol len uten at det fikk noen kon se kven ser for lan det. På det te om rå det har

RENERGI-pro sjek ter bi dratt med en rek ke uli ke for slag. For det før s te må man bli dyk-ti ge re til å kon trol le re at lan de ne fak tisk opp-fyl ler sine for plik tel ser. For det and re må det få kon se kven ser der som et land ikke gjør det. Samtidig kan ikke straf en være alt for høy, for di det kan skrem me land fra å gå med på am bi si øse for plik tel ser.

I et RENERGI-pro sjekt har fors ker ne kom met fram til at den mest hen sikts mes si ge sank sjons for-men vil være å av kre ve lan de ne et de po si tum som står i for hold til kost na de ne med å gjen nom fø re til ta ke ne. Opp fyl ler ikke lan det for plik tel se ne sine, mis ter det hele el ler de ler av de po si tu met.

Nøk kel ak tø re nePer i dag er ikke sank sjo ner og hånd he ving en sen tral del av kli ma for hand lin ge ne. Den kan skje van ske lig ste dis ku sjo nen drei er seg om hvil ke land som skal kut te ut slip pe ne sine. En av ho ved kon-klu sjo ne ne fra de sis te åre nes forsk ning er at lan de-nes in nen riks po li tis ke in ter es ser dik te rer hvor dan de opp fø rer seg i kli ma for hand lin ge ne. Der med har det blitt vik tig å for stå po li tis ke driv kref er i USA, Kina, EU og Russ land.

COP 15. Opp rin ne lig plan var at den så kal te Bali- de kla ra sjo nen skul le kul mi ne re i en ny pro to koll på COP 15 i Kø ben havn i 2009. Den pro ses sen ha va rer te, men pla ne ne om en glo bal av ta le er på in gen måte gitt opp.

Foto: Henrik Montomery/Scanpix

12 KLIMA 1-2013

mer kli ma venn lig va re trans port i by eneI tids skrif tet Sam ferd sel et ter ly ser Er ling Sæ ther, di rek tør for næ rings-po li tikk i NHO Lo gi stikk og Transport, vir ke mid ler som bi drar til å gjø re va re trans por ten mer kli ma venn lig.

— Et ter min me ning vir ker ikke sta tens vir ke mid del ap pa rat, sær lig ikke for den tun ge kjøretøysektoren, sier Er ling Sæ ther til Sam ferd sel.

Sæ ther me ner at det ikke er noen grunn til at ikke va re trans por ten i stor by ene kan kjø re på gass slik fle re bus ser gjør. Men uten in sen tiv -ord nin ger blir det for dyrt.

– En løs ning kan være for ut sig bar het for av gifts fri bio gass for en pe ri ode, sier Sæ ther.

mil jø end rin ger på vir ker eld re Na tur ka ta stro fer vi har sett ny lig il lust re rer hvor sår ba re eld re men nes ker er. Fler tal let av de som døde i jord skjel vet øst i Ja pan i 2011 og un der or ka nen Kat ri na i 2005 var eld re men nes ker, skri ver ny hets - tje nes ten ScienceDaily.

Forsk ning fra Stock holm Enviroment In sti tu te og Gerontology Re search Cent re ved Si mon Fraser Uni ver si ty et ter ly ser nå mer år vå ken het blant be slut nings ta ke re og folk flest om kring hvor dan kli ma-end rin ger og for ver ret mil jø vil på vir ke eld re men nes ker.

FN an slår at in nen 2050 vil om lag 25 pro sent av be folk nin gen være eld re enn 55 år. Der med er en ald ren de be folk ning og mil jø end rin ger to nøk kel ut ford rin ger som må hånd te res av po li ti ke re og and re be slut-nings ta ke re.

Sti pend til forsk nings jour na lis terThe Eu ro pean Geosciences Uni on gjen nom fø rer år lig en kon kur ran se hvor forsk nings jour na lis ter kan søke om inn til 5.000 euro for å dek ke det det kos ter å hen ge seg på fors ke re på felt ar beid, og bru ke tid på å gjø re kom pli sert forsk ning for ståe lig for folk flest.

Årets vin ne re er Liz Kalaugher fra Environmental Re search Web fri lan ser Kate Ravilious. Kalaugher skal skri ve om kon se kven se ne av kli ma end rin ger for na tu ren rundt Kilpisjärvi i Nord-Fin land, og Ravilious skal skri ve om jord skjelv.

NOTISEREn rek ke RENERGI-pro sjek ter har be lyst det in nen riks po li tis ke land ska pet til dis se nøk kel ak tø-re ne. For USA med fø rer ra ti fi ka sjon av in ter na sjo-na le av ta ler at de gjø res til ame ri kansk lov. Der med er det van ske lig for lan det å påta seg for plik tel ser før de har en egen kli ma lov på plass som sik rer at de opp fyl ler for plik tel se ne sine. En slik lov er imid ler tid van ske lig å få ved tatt. Det kre ver et so lid fler tall i se na tet, noe som er van ske lig å opp nå for di man ge del sta ter er av hen gig av kull in du stri en.

Kina kre ver at USA, som har bi dratt til da gens høye CO2-kon sen tra sjon, på tar seg ut slipps for plik-tel ser. Hvis ikke er det uak tu elt for Kina å gjø re det sam me. For Ki nas del er vel stands ut vik ling vik ti ge re enn kli ma pro ble mer. Der for er de vel dig til ba ke hold en med å for plik te seg til ut slipps re-duk sjo ner. Li ke vel job ber de ak tivt med å re du se re veks ten i lan dets ut slipp. Mo ti va sjo nen sy nes to delt. For det før s te er det lønn somt å bru ke mind re ener gi på å pro du se re en vare, og for det and re kan lan det få til gang til ny tek no lo gi ved å la rike land få gjen nom fø re ut slipps re du se ren de til tak på ki ne sisk jord.

EUs kli ma po li tikk er dre vet av et øns ke om å fram stå som en in ter na sjo nal le der og av et be hov for å mar ke re en fel les uten riks po li tikk. Uni onen har ved tatt am bi si øse mål for ut slipps re duk sjo ner og har ved tatt kon kret po li tikk for å nå må le ne. Gjen nom EØS-av ta len og med lem skap i EUs mar-ked for han del med ut slipps kvo ter be rø res Nor ge di rek te av po li tik ken som fø res i Brus sel. Der for er den av spe si ell in ter es se for Nor ge.

lap pe tep peDet er sto re ut ford rin ger knyt tet til å hånd he ve en fel les glo bal av ta le, til å ska pe enig het om hvem som må kut te ut slipp og til å av gjø re hvem som skal be ta le for det. Der for kon klu de rer man ge RENERGI-fors ke re med at det sann syn lig vis er enk le re å ska pe enig het om fle re re gio na le av ta ler enn om én glo bal av ta le. EU er et eks em pel på det te, og i au gust 2012 ble EU og Au stra lia eni ge om å slå sam men sine kvo te mar ke der.

Bali-de kla ra sjo nen fra 2007 skul le opp rin ne lig kul mi ne re i en ny pro to koll på COP 15 i Kø ben havn i 2009. Den pro ses sen ha va rer te, mye på grunn av ut ford rin gene skis sert her. Men pla ne ne om en glo-bal av ta le er på in gen måte gitt opp. Un der COP 18 i Dur ban ble par te ne eni ge om at en ny av ta le skal være fer dig in nen 2015. Mer forsk ning trengs.

Den ne ar tik ke len er et ut drag fra syn te sen «Spil let om kli ma for hand lin ge ne» som CI CE RO har la get med støt te fra Forsk nings rå dets RENERGI-pro gram.

13KLIMA 1-2013

Hvil ke valg for bru ke ren tar og hvor dan det leg ges til ret te for dis se val ge ne, har be tyd ning for ener gi for bru ket i Nor ge. Det te har igjen kon se kven ser for nor ske kli ma gass ut slipp. Der for er ener gi ef fek ti vi se ring vik tig, både i norsk in du stri og in nen for hjem mets fire veg ger.

Hvor dan på vir ke strøm kun den

e i l i f u r s i n r e e dkom mu ni ka sjons med ar bei der, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Hvor dan kan for bru ke rens energivalg sty res? Hvor dan ten ker og hand ler for bru ke ren? Hvil ke til tak har størst ef ekt, og hvil ke til tak kan ha mot-satt ef ekt? Forsk nings rå dets pro gram Fremtidens rene ener gi sy stem (RENERGI) har si den 2004 fi nan si ert forsk ning om kring hvor dan og i hvil ken grad til tak og vir ke mid ler har ef ekt på per so ners og hus hold nin gers hold nin ger og for bruk. På opp-drag fra Forsk nings rå det har CI CE RO syn te ti sert forsk nin gen og ho ved re sul ta te ne på det te fel tet. Den ne ar tik ke len er et sam men drag av de vik tig ste po en ge ne fra den ne syn te se rap por ten.

Be ty de lig ener gi for brukSamlet energibruk i 2011 var ifølge NVE 214

terawattimer. Norske husholdninger har siden midten av 90-tallet hatt et energiforbruk på 44-46 terawattimer i året.

Husholdningenes energibruk går hovedsake-lig til oppvarming (66 prosent), belysning og elektriske apparater (22 prosent) og oppvarming av vann (12 prosent).

Elektrisiteten som forbrukes i Norge kommer i de fleste tilfellene fra ren vannkraf. Likevel sto energiforbruket til oppvarming av bygg i 2011 for utslipp av omtrent 1,4 millioner tonn CO2. Dette varierer imidlertid mye fra år til år.

Hus hold nin ge ne be nyt ter uli ke for mer for ener gi til for skjel li ge for mål. Opp var ming av bo lig og til dels opp var ming av vann fore går ved hjelp av ener gi kil der som olje, pa ra fin, elek tri si tet og ved. Til de fles te and re for mål, som be lys ning, kjø ling av mat va rer, vas king av klær og en meng de uli ke ap pa ra ter, er det nes ten bare elek tri si tet som be nyt tes.

Hus hold nin ge ne på vir kerHus hold nin ge nes strøm for bruk på vir ker i hvil-ken grad Nor ge tren ger å im por te re elek tri si tet. Mens norsk elek tri si tet kom mer fra vann kraf,

kom mer im por tert elek tri si tet fra kull-, gass- og kjer ne kraf verk. Fra 1950 til rundt 1993 fulg te strøm for bru ket og strøm pro duk sjo nen i Nor ge hver and re tett, men stort sett lå pro duk sjo nen litt høy ere enn for bru ket. Fra 1993 til i dag har for hol det mel lom kraf pro duk sjon og -for bruk, den så kal te kraf ba lan sen, va ri ert mel lom år hvor pro duk sjo nen har vært høy ere og år hvor den har vært la ve re enn for bru ket. I 1998 slo den of ent li ge ut red nin gen Energi- og kraft ba lan sen mot 2020 fast at kraf ba lan sen i høy grad på vir kes av for bru ket i hus hold nin ge ne og i de tje nes te yten de sek to re ne. Der for ble det pre si sert at det er vik tig sy ste ma tisk å sat se på til tak som kan få ned for bru ket og øke ener gi ef ek ti vi te ten.

Ut slipp fra hus hold nin ger hal vertDe sis te tjue åre ne har ut slipp for bun det med opp-var ming gått ned, noe som ho ved sa ke lig skyl des mind re bruk av fy rings ol je i bo li ger. Den kraf igs te re duk sjo nen i kli ma gass ut slipp fra opp var ming og bygg har kom met i hus hold nin ge ne, hvor ut slip-pe ne er blitt nes ten hal vert i lø pet av de sis te tjue åre ne.

Samtidig kan ut slip pe ne va rie re mye fra år til år. Iføl ge Kli ma mel din gen som ble pre sen tert i 2012, gjor de lave tem pe ra tu rer og høye strøm pri ser at bru ken av fy rings ol je og pa ra fin til opp var ming

— Forbrukeren er viktig fordipersonlig forbruk står for en betydelig del av et lands brutto nasjonalprodukt

14 KLIMA 1-2013

Hvor dan på vir ke strøm kun den

LYS OG VARME. Private hus-holdningers energibruk har ligget rundt 45 terrawattimer siden midten av 90-tallet. Det meste av energien går til oppvarming.

Foto: Harald Groven/Flickr

15KLIMA 1-2013

økte igjen i 2010. Der med gjor de kli ma gass ut-slip pe ne et lite hopp i for hold til året før. Det te il lust re rer hvor vik tig det er å for stå for bru ke rens hand lin ger.

Den van ske li ge for bru ke renForsk ning fra RENERGI-programmet teg ner et bil de av for bru ke ren som et noe kom pli sert og ikke-ens ar tet ve sen. I det ene øye blik ket lar hun seg sty re av lom me bo ka og vel ger det som gir mest for pen ge ne. I det nes te er det vik ti ge re ikke å skil le seg ut og hel ler gjø re som na bo en. På noen fel ter hand ler for bru ke ren i tråd med sitt mil jø en ga sje-ment. And re gan ger vel ger hun stikk i strid med sine over be vis nin ger og flyr på stor by fe rie el ler ten ker lite på ener gi bru ken i hjem met.

For bru ke ren set ter pris på til ba ke mel din ger om sitt eget for bruk og kan kom me til å jus te re for bru-ket sitt der som hun får be skjed om at det med fø rer for sto re kli ma gass ut slipp. Men hun kan også fin ne på å unn gå å ta til seg slik in for ma sjon der som hun fryk ter at den ne in for ma sjo nen skal med fø re dår lig sam vit tig het. Selv bil det hen nes har nem lig ikke godt av å bli min net om at hand lin ge ne ikke strek ker til, el ler at hun ikke er i stand til å opp nå sine egne mål.

For bru ke ren er vik tig for di per son lig for bruk står for en be ty de lig del av et lands brut tona sjo nal-pro dukt. Og for di øko no misk ak ti vi tet har kon se-kven ser for kli ma og mil jø. Å få for bru ker ne til å

for bru ke mind re el ler smar te re kan der med være en ef ek tiv måte å be gren se dis se kon se kven se ne på.

Sub si di er el ler av gif ter?Skat ter og av gif er kan gjø re det dy re re å for bru ke va rer el ler tje nes ter som ska der mil jø og kli ma. Al ter na tivt kan for bruk som er mind re ska de lig for mil jø og kli ma bli sub si di ert, for eks em pel ved at det gis til skudd til ener gi ef ek ti vi se ren de til tak. Det te er vir ke mid ler som ap pel le rer til lom me bo ka. En øko no misk ra sjo nell for bru ker vil all tid være på jakt et ter det som gir mest igjen for pen ge ne.

I ste det for, el ler i til legg til, sub si di er el ler av gif er kan in for ma sjon være et vir ke mid del for å på vir ke for bru ket. Kraf le ve ran dø re ne kan for eks-em pel til by for bru ke ren in for ma sjon om hen nes eget for bruk, slik at hun selv kan se hvor hun kan spa re pen ger el ler hvil ke mu lig he ter hun har til å vel ge mer mil jø venn lig.

in for ma sjon som vir ke mid delFor bru ker ne gjør ikke bare det som er rent øko-no misk ra sjo nelt. Man ge re sir ku le rer både papp

— Kraftleverandørene kan for eksempel tilby forbrukeren informasjon om hennes eget forbruk

REDUSERER iKKE. Når energieffektive tiltak subsidieres, får forbrukeren mer penger til overs. Forskning viser at vi ikke nødvendigvis reduserer energifor-bruket vårt selv om vi investerer i økonomisk lønnsom oppvarming.

Foto: mobil homme/Flickr

16 KLIMA 1-2013

Kli ma fors ker – stor by ens vok terKli ma fors ker Cynt hia Rosenzweig er nest le der i New York City Pa nel on Climate Change og har bak grunn blant an net som se ni or fors ker ved NASA God dard In sti tu te for Space Stu dies. Nå ut pe kes hun av tids skrif-tet Na tu re som en av ti per so ner som har hatt be tyd ning i 2012 un der over skrif ten «366 days: Na tu re's 10».

Na tu re kal ler Cynt hia Rosenzweig både for «Guar dian of Got ham» – og «New York’s climate-adaptation cham pi on». Rosenzweig er blant dem som ikke ble sjok kert over hvor dan New York ble ram met un der or ka nen San dy i 2012. Sam men med and re fors ke re had de hun for ut sett kon se-kven se ne av en slik storm for man ge år si den og pre sen tert mu lig he te ne for al vor lig ska de i før s te rap port fra US Glo bal Change Re search Pro gram.

— New York har in klu dert kli ma til pas ning i den lang sik ti ge plan leg gin-gen. Det te om fat ter opp gra de ring av bygningsstandarder og for valt ning av par ker og våt marks om rå der for å leg ge til ret te for flom og hav ni vå-stig ning. Det te har gjort New York til le den de blant byer når det kom mer til å være for be redt på kli ma end rin ger, sier Rosenzweig.

Nå gjen står å vur de re om til ta ke ne byen had de gjort var med på å dem pe ef ek ten av or ka nen San dy.

— Et bortforklaringsprosjektJour na list og for fat ter Bjørn Vass nes be skri ver i en kro nikk i Af ten pos ten det han kal ler for et bortforklaringsprosjekt. Han skri ver at kul tu ren vår for mes i mø tet mel lom våre re la tivt sta bi le med fød te dis po si sjo ner og ytre for hold som i dag end res raskt. Og han me ner at alle kul tu rer ut vik-ler unn skyld nin ger for å fore ta hand lin ger som går mot våre mo ral ske in stink ter.

Et ter at vi fant olje og ble ver dens ri kes te na sjon, me ner imid ler tid Vass nes at det te med sam vit tig he ten er blitt van ske li ge re. Og han nev-ner vår tids stør ste ut ford ring, kli ma et, der vi nord menn på alle må ter le ver på top pen av kransekaken.

«In gen and re tje ner så gode pen ger på nett opp de tin ge ne som for-år sa ker kli ma kri sen: Fos silt driv stof, kunst gjød sel, skips fart. Men det te pas ser ikke med vårt selv bil de el ler vår sam vit tig het, så vi er blitt nødt til å sky ve det te un der tep pet, og kom me med bort for kla rin ger: Mens vi sta dig øker for bru ket, pas ser vi på at det er and re land som pro du se rer det vi skal for bru ke, og slip per ut de kli ma gas se ne det te kre ver. Vi flyt ter også ut mye av det vi selv tje ner pen ger på, som pro duk sjon av olje, gass, kunst gjød sel. Vi fore tar mo der ne av lats han del ved å kjø pe kli ma kvo ter i tvil som me pro sjek ter i u-land», skri ver Vass nes.

Og skri ben ten me ner vi i ste det for å snak ke om Nor ge som en na sjon av kli ma syn de re, snak ker om mi ni ma le kutt vi gjør på hjem me ba ne – og la ger månelandingsprosjekter som ikke hjel per på an net enn den dår-li ge sam vit tig he ten. Og når de til alt over mål dis ku te rer ener gi på NHOs års kon fe ran se uten at en enes te kli ma fors ker blir in vi tert, har Vass nes føl gen de kom men tar: «Den van ske li ge vir ke lig he ten må hol des unna».

NOTISER

og flas ker, selv om det er i noen til fel ler kan være tung vint, og noen be ta ler eks tra for kli ma kvo ter, selv om det ikke har noen umid del bar øko no misk ge vinst. Når for bru ke ren hand ler ut fra and re år sa ker enn det rent øko no misk ra sjo nel le, be tyr det at det åp ner opp for bruk av vir ke mid ler som ap pel le rer til for bru ke rens ver di er og til so sia le nor-mer. Hold nings- og in for ma sjons kam pan jer som in for me rer om hva and re i na bo la get gjør, el ler som in for me rer om kon se kven se ne av for bruk, kan der-med også bru kes som et po li tisk vir ke mid del for å kut te i kli ma gass ut slipp.

Å kun ne for stå og kom mu ni se re til det kom pli-ser te ve se net «for bru ke ren» er vik tig for å kun ne ut for me po li tikk og vir ke mid ler som fak tisk vir ker.

Den ne ar tik ke len er et ut drag fra syn te sen «Sam-spil let mel lom in for ma sjon, kunn skap og forbruker-adferd», som CI CE RO har la get med støt te fra Forsk nings rå dets RENERGI-pro gram.

17KLIMA 1-2013

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk-ning til byr sko ler i Oslo-re gio-nen kost nads frie fore drag om år sa ke ne til kli ma end rin ge ne og hvor dan de på vir ker be folk-nin gen på den lil le øy sta ten Tu va lu i Stil le ha vet.

Fore dra get er to delt, slik at ele ve ne både får en for stå el se for de na tur li ge pro ses-se ne bak kli ma end rin ge ne og inn blikk i hvil ke kon se kven ser kli ma end rin ge ne har for men nes ker på små øy sta ter.

Ele ve ne in tro du se res for pro blem stil-lin ger knyt tet til re la sjo ner mel lom rike og fat ti ge land, nord og sør, samt for hol det mel lom ut slipp og for bruk. Fore dra get

skal ut vik le ele ve nes for stå el se av hva det vil si å leve i en glo ba li sert ver den og ty de lig gjø re de glo ba le kon se kven se ne av ut slipp og for bruk. Fore dra get trek ker lin-jer til Nor ge og norsk po li tikk og ut ford-rer ele ve ne til å ten ke løs nings ori en tert.

Om fore dra getFore dra get for kla rer hvor dan men nes-ke lig ak ti vi tet har end ret kli ma et de sis te hund re åre ne og hvil ke kon se kven ser det te har – fra hav isen i Ark tis til ko rall-re ve ne i Stil le ha vet.

Fore dra get er to delt og be står av en na tur vi ten ska pe lig del og en del som skild rer de kon kre te kon se kven se ne kli ma end rin ge ne har fått for det lil le øy sam fun net Tu va lu i Stil le ha vet.

Fore dra get er til pas set kom pe tan se-må le ne for sam funns fag og na tur fag i

Kunn skaps løf et 2006 for 10. trinn, VG1 og VG 2.

For ma tet kan til pas ses fra 30 mi nut ter til 2 ti mer, og foredraget er helt kost nads-fritt.

For mer in for ma sjon og bestilling, send en e-post til [email protected].

Pro sjek tet er et sam ar beid mel lom CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, pro gram met Many Strong Voices og Kli ma-Tuvalu.no.

Kli ma fore drag med glo balt per spek tiv

Ma ria Ma le ne Kva le vågKva le våg job ber som kli ma fors ker ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning. Hun er ut dan net me teo ro log med dok tor grad fra In sti tutt for geo fag ved Uni ver si te tet i Oslo. Hun har i fle re år holdt fore drag om de na tur vi ten ska pe li ge år sa ke ne til kli ma end rin ger for ele ver og læ re re i vi de re gå en de sko le. Hun har også fore lest ved uni ver si te ter, for na tur vern or gani sa sjo ner og ung doms par ti er.

Lan Ma rie Ngu yen BergNgu yen Berg til brak te fem må ne der på den lavt lig gen de øy sta ten Tu va lu i Stil le ha vet vå ren 2011. Her blog get hun om kli ma end rin ger og skrev for Ny Tid, Dags avi sen og bri ti ske The Guar dian. Hun del tok også i et forsk nings ar beid på vann til gang og til pas ning til kli ma end rin ger på Tu va lu. Ngu yen Berg er tid li ge re le der for kli ma ut val get i ung doms or ga ni sa sjo nen Spi re, har fulgt de glo ba le kli ma for hand lin ge ne si den 2009 og var ob ser va tør i den nor ske de le ga sjo nen un der de in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne i Can cun 2010. Nå er hun mas ter stu dent ved Sen ter for ut vik ling og mil jø ved Uni ver si te tet i Oslo.

AK

TU

EL

L K

OM

ME

NTA

R

I denne spalten kommenterer CICEROs medarbeidere aktuelle spørsmål i klimadebatten.

Guri

Ban

g

Kri

stin

aun

an

Ceci

lie m

auri

tzen

Helse og mil jø glo balt

Den store helsestudien Glo bal Bur den of Disease Study 2010 (GBD 2010) ble pub li sert ved ut gan gen av 2012. Nær me re 500 for fat ter e fra over 50 land har kart lagt hvil ke syk dom mer som bi drar mest til sy ke lig het og for tid lig død i ver den, samt hva som er de vik tig ste ri si ko fak to re ne bak. Stu di en, som ble le det av pro fes sor Chris to pher Mur ray ved Institute for Health Metrics and Evaluation, vi ser sto re end rin ger de sis te tjue åre ne. Et ho ved fun n er at bar ne dø-de lig he ten har gått be ty de lig ned, og dødelighetsratene er også re du sert i and re al ders grup per. Vi skal alle dø, men al de ren når det skjer, er alt så blitt langt høy ere. Et an net ho ved funn er at livs stils fak to rer har over tatt som vik tig ste sykdomsbringende fak to rer glo balt. Øko no misk vekst og vel stands øk ning brin ger også med seg velstandsfe no me ner, som for eks em pel fed me, og der med en rek ke syk dom mer knyt tet til dis se.

Hvor dan har så ut vik lin gen vært når det gjel der mil jø for-urens ning som år sak til syk dom og for tid lig død? Glo balt sett er syk doms byr den knyt tet til fak to rer som luf- og vann-for urens ning for ned ad gå en de. Spe si elt når det gjel der rent drik ke vann har ut vik lin gen vært po si tiv. Her er syk doms byr-den re du sert med over 60 pro sent i pe ri oden, og som in di vi-du ell år sak til syk dom og for tid lig død lig ger mang len de rent drik ke vann nå på 33. plass glo balt. Manglende data og meto-der for å beregne annet enn efekten på diaré gjør at det trolig er store mørketall i land som for eksempel Kina og India når det gjelder andre sykdommer knyttet til vannforurensning.

Stu di en vi ser for øv rig at den stør ste kil den til eks po ne-ring for luf for urens ning i 2010, som i 1990, er tra di sjo nel le husholdningsbrensler. Kvin ner og barn er spe si elt ut satt.

Luf for urens ning i hus hold nin ge ne er den do mi ne ren de mil jø re la ter te hel se ri si ko en i 2010, men glo balt sett er likevel syk doms byr den re du sert med om lag 20 pro sent si den 1990. Som in di vi du ell fak tor er luf for urens ning i hus hold nin ge ne ryk ket ned til fjer deplass og står nå rett et ter de tre livs stils-fak to re ne høyt blod trykk, to bakks røyk og al ko hol. Iføl ge GBD 2010 døde 3,5 til 4 mil li oner men nes ker for tid lig på grunn av for uren set luf i hjem met i 2010.

Men ikke alle de ler av ver dens be folk ning har hatt gle-de av re du sert mil jø for urens ning. Gjen nom snitts tall gjør oss ikke all tid klo ke re. For eks em pel, mens den vok sen de mid del klas sen i In dia le ver len ger og i øken de grad dør av livs stils syk dom mer, er den stør ste hel se ri si ko en i re gio nen for urens ning fra hus hold nin ge nes fy ring, opp fra and re plass i 1990. I sto re de ler av Af ri ka sør for Sa ha ra er den ne for-urens nin gen nå, som for tjue år si den, den nest stør ste ri si ko-fak to ren for fol ke hel sen. Un der vekt hos barn top per lis ten. I dis se lan de ne har fort satt over 95 pro sent av be folk nin gen ikke til gang på ren husholdningsenergi. I Kina er for uren-set by luf det stør ste mil jø re la ter te hel se pro ble met, og har be holdt fjer de plas sen fra 1990. Mye på grunn av den kraf i ge ur ba ni se rin gen har til gang på ren husholdningsenergi økt i lan det og for urens nin ger i hjem me ne har ryk ket ned fra før-s te til sjet te plass i pe ri oden.

Glo bal hel se og re sul ta te ne fra GBD 2010 ble dis ku tert på et se mi nar om kvin ners og barns hel se i Oslo i ja nu ar. Som så ofe når glo bal hel se dis ku te res i norsk sam men heng, glim rer mil jø per spek ti vet med sitt fra vær. Én ting er at luf for urens-ning i husholdnignene og par tik kel for urens ning ikke ble nevnt av and re enn Mur ray selv un der se mi na ret. Men se mi-na ret be rør te hel ler ikke hvor dan den po si ti ve ut vik lin gen vi har sett, skal kunne opp rett hol des og styr kes gitt de vars le de kli ma end rin ge ne. Her er vi bare i startgropen når det gjel der kunn skap om mu li ge ef ek ter på glo bal hel se.

K r i s T i n Au nA nforsker, CICERO Senter for klimaforskning([email protected])

19KLIMA 1-2013

«Gi meg et halvt tank skip med jern, og jeg vil gi dere den nes te is tid», John Mar tin (opp havs mann til jern hy po te sen)

I en ny lig pub li sert ar tik kel er det vist at en stor del av det kar bo net som tas opp når jern sti mu le rer til al ge opp blomst ring, trans por te res til dyp ha vet el ler se di men te ne. Det er li ke vel man ge usik ker-he ter, og et nytt eks pe ri ment i mye stør re ska la har vakt his sig de batt.

Et vik tig eks pe ri mentEt pro blem med eks pe ri men ter med gjøds ling av ha vet er at virk nin gen gjer ne vil spre seg over et stort og uover sikt lig om rå de. I et eks pe ri ment be skre vet av Smetacek ved Al fred We ge ner Insti-tuttet for po lar- og havforskning i Tysk land og med ar bei de re har en i stor grad unn gått det te pro-ble met ved å set te jern til en strøm vir vel. Det te gir li ten ut veks ling med ha vet uten for vir ve len. Eks-pe ri men tet ble ut ført nær An tark tis i lø pet av fem uker. En stor opp blomst ring av diatoméer – ki sel-al ger – nåd de en topp et ter fire uker. Der et ter var det mas se død av fle re diatomé-ar ter. For fat ter ne fant at minst halv par ten av bio mas sen sank langt dy pe re enn tusen me ter, og at det var sann syn lig at en be ty de lig del nåd de hav bun nen. De kon klu-der te der for med at diatomé-dan nel se som føl ge av gjøds ling med jern, kan bin de kar bon i år hund rer i dyp ha vet og enda lenger i se di men te ne.

Ken O. Buesseler ved Woods Hole Oceano-graphic Institution i USA skri ver i en kom men tar-ar tik kel at stu di en be sva rer en del av de spørs mål som har vært knyt tet til hav gjøds ling med jern, blant an net om trent hvor mye uor ga nisk kar bon som fjer nes fra de øvre 100 me ter i ha vet i for hold til til satt jern meng de. Han pe ker imid ler tid også på at det kan være uøns ke de virk nin ger av slik hav gjøds ling, som dan nel se av den me get kraf i ge driv hus gas sen lyst gass, ok sy gen man gel i van net der al ge ned bryt nin gen fin ner sted el ler sti mu le ring av

I man ge hav om rå der er man gel på jern en be gren sen de fak tor for al ge vekst. Til før sel av jern har vist seg å føre til opp blomst ring av al ger, noe som gir økt opp tak av CO2.

h A n s m A r T i n s e i ppro fes sor, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Hav gjøds ling som kli ma til tak

20 KLIMA 1-2013

veks ten av gif i ge al ger. Dess uten me ner Buesseler at ha vets ka pa si tet for å fan ge opp kar bon ved jern gjøds ling bare sva rer til en li ten del av de men-nes ke skap te CO2-ut slip pe ne.

Nytt, om stridt eks pe ri mentI juli 2012 ble 100 tonn jern sul fat spredd fra en fis-ke båt uten for vest kys ten av Ca na da. Hen sik ten var å få mer al ger, noe som igjen skul le gi stør re lak se po-pu la sjon og sam ti dig fan ge opp CO2. Hva re sul ta tet blir er uklart, men eks pe ri men tet har i alle fall ført til his sig de batt, skri ver tids skrif et Na tu re.

Det er fle re år sa ker til stri dig he te ne. Eks pe ri-men tet er be ty de lig stør re enn tid li ge re liknende for søk. Det er sann syn lig at det har brutt in ter-na sjo na le av ta ler om for uren sing av ha vet. Rik-tig nok kan det gis dis pen sa sjon fra av ta le ne for forsk nings eks pe ri men ter, men til la tel se var ikke gitt av ka na dis ke myn dig he ter. Fors ke re har pekt på at eks pe ri men tet er dår lig plan lagt, og at det der for kan bli van ske lig å få kart lagt føl ge ne på en til freds stil len de måte. Fi nan sie rin gen har også blitt sterkt kri ti sert. Be folk nin gen i det lil le fis ke væ ret Old Massett med fær re enn tusen inn byg ge re stem te i fjor for å gi et be ty de lig lån til fir ma et som skul le stå for pro sjek tet. Lå net vil le fir ma et til ba ke-be ta le med inn tek ter fra salg av kar bon kvo ter. Om det te i det hele tatt kan gjen nom fø res, er tvil somt. En tals per son for pro sjek tet sier «vi skap te liv der det tid li ge re ikke var liv», og hev der at det var

al ge opp blomst ring i et om rå de på om trent 10.000 kvad rat ki lo me ter. Hit til har ikke fors ke re uten for pro sjek tet fått se da ta ene, men tals per so ner for pro sjek tet sier de skal bli til gjen ge li ge. Hva de vi de re føl ge ne blir, for eks em pel om det blir mer laks i om rå det, vet en ikke før om et par år.

Re fe ran ser• K. O. Buesseler, 2012. The great iron dump, Na tu re 487,

305–306.

• V. Smetacek og med ar bei de re, 2012. Deep carbon export from a Sou thern Ocean iron-fertilized diatom bloom, Na tu re, 487, 313–319.

• J. Tollefson, 2012. Ocean-fertilization pro ject of Ca na da sparks fu ro re, Na tu re, 490, 458–459.

– Et problem med eksperimenter med gjødsling av havet er at virkningen gjerne vil spre seg over et stort og uoversiktlig område

KaRBONSlUK. Kan vi satse på at gjødsling med jern kan føre til økt vegetasjon som kan binde karbon i flere hundre år i dyphavet. Her ser vi oppblomstring av fytoplankton utenfor kysten av argentina.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

21KLIMA 1-2013

Du har sik kert høyrt at alle snø fnugg er uni ke. På bak ken vil des se snø krys tal la ne kon ti nu er leg end re seg et ter for hol da i snø pak ka rundt dei. Snø spelar ei viktig rolle i klimasystemet. Endringar i snøen si utbreiing og form vil føre til endringar i klima. Ofe kan forklaringa finnast i snøkrystal-lane.

På sett og vis er snø en på bak ken lik ein le van de or ga nis me. Snø en be står av ei utru leg stor meng d krys tal lar, og des se krys tal la ne er i sta dig ut vik ling. For krys tal la ne gjeld det å ete el ler bli etne opp av and re. Dei vak re snø fnug ga vert om gjort til kje de-le ge og run de snø korn, men des se run de snø kor na kan òg bli til vak re og sto re krys tal lar att.

Å ha kunn skap om des se snø krys tal la ne er kjekt, men det har òg stor prak tisk nyt te. Til dø mes vil snø ras kun ne opp stå når sto re meng der snø ligg over eit svakt lag med snø. Om ein ski gåar er usik ker på ras fa ren, kan han all tid gra ve i snø en og ta ein kikk på snø krys tal lane og lag de lin ga av snø en.

Et ter eit snø fall vil dei komp lek se snø fnug ga bli delte opp i mind re og run de snø krys tal lar, som der et ter kan vak se seg stør re ved kannibalisering. Nysnø er det kvitaste av all snø og vil derfor reflek-

tere det aller meste av solinnstrålinga. Den vi da re ut vik lin ga vil av hen ge av tre uli ke pro ses sar.

Ein type krys tall ut vik ling, el ler me ta mor fo se, skjer ved ein gans ke jamn tem pe ra tur i snø en. Då vil dei run de krys tal la ne sak te vak se seg stør re. Det te er ei van leg ut vik ling for snø i Sør-No reg.

Ut vik lin ga vil bli for skjel lig om luf tem pe ra-tu ren er svært låg. Då vil det vere stor tem pe ra-tur for skjell mel lom luf a og bak ken un der snø en,

som all tid har ein tem pe ra tur rundt null gra der. Om snø la get sam ti dig er tynt, vil det vere stor tran sport av fukt frå bak ken og opp mot over fla ta. På veg opp over vil den ne fuk ta fry se til på kal da re snø krys tal lar. År sa ka er at di kal da re, di mind re fukt kan luf hal de. Den ne pro ses sen fø rer til sto re krys tal lar, til slutt for ma som tre til fire mil li me ter sto re kop par. Sli ke krys tal lar nedst i snø en finn ein of ast på Finn marks vid da og Sval bard. Det som vert kal la suk ker snø, opp står av same grunn. Sli ke sto re krys tal lar nedst i snø en fø rer til usta bi li tet og au kar sjan sen for snø skred.

Ein tred je type snø me ta mor fo se skjer ved pluss gra der og smel ting. Då vil krys tal la ne vak se i ein fei til sto re run de for mer. Alt av komp lek se krys tall for mer vert då øy de lagde. Alt så tar det lang tid for na tu ren å lage vak re krys tal lar, men ber re ein aug ne blink å fjer ne dei. Slike store krystallar reflekterer mykje dårlegare enn nysnø. Difor vil sola kunne starte smelteprosessen tidlegare om våren der snøen er gamal enn der det ligg nysnø.

Er du usik ker på ras fa ren, kan du lære my kje ved å sjå næ ra re på snø krys tal la ne og lag de lin ga i snø en.

Den le van de snø en

b o r G A r A A m A A sfors kar, CI CE RO Sen ter for klimaforskning([email protected])

Nors ke CO2-kuttVi øns kjer å pre si se re det over ord na klimamålet som vart dis ku tert i «Ku le ram ma av slø rer po li tik ken» i Kli ma 5/2012. Klimameldinga sei er at dei in nan lands ke ut slep pa skal re du se rast med 12–14 mil li o-nar tonn CO2 i for hold til re fe ran se ba nen i 2020. Na sjo nal bud sjet tet for 2007 es ti mer te re fe ran se ba nen i 2020 til 59,2 mil li o nar tonn CO2. I til legg kan tre mil li o nar tonn CO2 legg jast til når CO2-opp-tak frå sko gen er te ken med. Det te sva rar til to tre de lar av det to ta le kut tet. Den sis te tre de len på sju til ni mil li o nar tonn CO2 skal ta kast utan lands gjen nom kjøp av klimakvotar. Takk til ob ser vant le sar!

—Endringar i snøen si utbreiing og form vil føre til endringar i klima

22 KLIMA 1-2013

Ein kraf ig smel te pe ri o de og regn tid leg på vin te ren vil kun ne lage ei is e te snø over fla te. Ei slik over fla te er glatt og vil bli ve ran de glatt. Ny snø som legg seg oppå, har vans ke leg for å bin de seg fast, og der med opp står eit svakt snø lag. Med sta dig meir snø oppå vil han før el ler sei na re kun ne skli ut i brat te skrå-nin gar på minst 30 gra der. Dess ver re vert ik kje det glat te is e te la get tatt med i ra set, men er ut gangs-punk tet for ei ny opp byg ging av snø og po ten si elt nytt snø ras.

For dei som li kar seg boks tav leg tala på skrå-pla net, kan ut fors kin ga av snø en før ein går ut i ter ren get, vere ei god for sik ring.

laGDEliNG. Her undersøkjer artikkel-forfattaren krystallar og lagdeling i snøen på Svalbard.

Foto: Privat

Foto: Wikimedia Foto: Engineering at Cambridge

23KLIMA 1-2013

Om de al vor lig ste kli ma for and rin ge ne skal unn gås, må CO2-ut slip pe ne kut tes kraf ig. Det te kre ver blant an net avkarbonisering av ver dens ener gi pro duk sjon: Fos si le ener gi kil der som olje, kull og gass må byt tes ut med for ny ba re kil der som vind, vann og sol.

Strøm pro duk sjon fra for ny ba re ener gi kil der va rie rer imid ler tid ofe med vær og vind. Blå ser det ikke, vil vind møl le ne stå, og mør ke vin ter da ger gjør li vet van ske lig for sol cel le pa ne ler. Mot satt be tyr stiv ku ling og mye ned bør full pro duk sjon fra vind møl ler og vann kraf verk. Noen gan ger pro du se res det for lite, og and re gan ger alt for mye. Sli ke sving nin ger vil øke i takt med at det byg ges ut mer for ny bar ener gi i Eu ro pa. Nor ge er gjen nom ord nin gen med grøn ne ser ti fi ka ter med på den ne for ny bar sat sin gen.

Strøm net tet har len ge vært ele fan ten i rom met i de bat ten rundt for ny bar ener gi og ut fa sing av fos sil ener gi. Strøm må trans por te res fra pro du sent til for-bru ker, og det te skjer via strøm net tet. Strøm for bru-kes idet den pro du se res, og der med må meng den som ma tes inn i net tet til pas ses hvor mye strøm som hen-tes ut av net tet. I Eu ro pa er det som re gel det sel ska pet som eier og dri ver det na sjo na le sen tral net tet, som har det over ord ne de an sva ret for å hol de pro duk sjon og for bruk i ba lan se. I Nor ge er det te Stat nett.

Fos sil re ser ve el ler for ny bar bolt re plass?Skal strøm men kom me fram, må ba lan sen opp rett-hol des. Fos si le kraf verk kan bru kes som re ser ve for å jev ne ut sving nin ger i pro duk sjonen – en slags back up. Sli ke kraf verk er ikke av hen gi ge av vær og vind, men kan star tes og stop pes et ter be hov, for di det fy res med kull, gass el ler olje. Sli ke kraf verk kan imid ler tid ikke være enes te el ler vik-tig ste løs ning om må let er å re du se re vår av hen gig-het av fos si le ener gi kil der.

Et al ter na tiv er å kob le sam men uli ke na sjo na le

og re gio na le strømmarkeder, slik at over skudd ett sted i Eu ro pa kan veie opp for un der skudd et an net sted. Om det er vind stil le i Nord-Tysk land, blå ser det kan skje et an net sted, og vind kraf kan hen tes der fra. Sving nin ger i pro duk sjonen av strøm fra for ny ba re ener gi kil der kan der med glat tes ut, og be ho vet for fos si le re ser ve kraf verk re du se res.

For at vin den skal få slik bolt re plass, må de uli ke mar ke de ne knyt tes sam men rent fy sisk ved hjelp av så kal te uten lands kab ler. I til legg må det åp nes for kon kur ran se, slik at kraf pro du sen ter kan sel ge sin strøm til kun der i and re land. For å unn gå skjev he ter er det en for del med et fel les re gel verk som re gu le rer de sam men knyt te de mar ke de ne.

lap pe tep pe som han dels bar rie reIn nen for EU var fo ku set len ge på byg ging av fle re uten lands kab ler og inn fø ring av eu ro pe is ke kon-kur ran se reg ler for kraf sek to ren. Et ter hvert så imid ler tid Eu ro pa kom mi sjo nen at den tek nis ke sty rin gen av utenlandskablene også spil te inn.

Nett sel ska pe ne for hand let seg imel lom for å av ta le hvor dan en en kelt uten lands ka bel skul le drif es. For søk på å etab le re fel les prak sis for et stør re om rå de gikk sak te, blant an net for di det te ble ba sert på fri vil lig het. Iføl ge Kom mi sjo-nen ut gjor de de for skjel li ge må te ne å hånd te re utenlandskablene på en han dels bar rie re. Det te ble

EU sat ser på for ny bar ener gi og har satt seg et mål om 20 pro sent for ny bart ener gi for bruk i 2020. For strøm for sy nin gen in ne bæ rer en slik sat sing nye ut ford rin ger.

For ny bar ener gi kre ver stør re mar ke der

To r b J Ø r G J ev n A K e rfors ker, Fridt jof Nan sens In sti tutt([email protected])

— Strøm net tet har len ge vært ele fan ten i rom met i de bat ten rundt for ny bar ener gi

24 KLIMA 1-2013

sær lig be grun net med hen vis ning til kom plek se prak si ser, som i man ge til fel ler be gren set sna re re enn til ret te la for kon kur ran se på tvers av land.

Ris bak spei letKom mi sjo nen frem met der for et for slag der nett-sel ska pe ne i Eu ro pa ble på lagt å ut vik le et sett fel les reg ler for hvor dan utenlandskablene skul le sty res. EUs med lems sta ter og Eu ro pa par la men tet var eni ge om be ho vet for sli ke fel les tek nis ke reg ler, og om at dis se skul le ut ar bei des av nett sel ska pe ne. Et ter noen mind re jus te rin ger ble Kom mi sjo nens for slag ved tatt i 2009 og tråd te i kraf som EU-lov i 2011.

Selv om det fort satt vil være nett sel ska pe ne som for hand ler seg imel lom, må de nå gjø re det te på eu ro pe isk plan. EUs nye energitilsyn kom mer med råd gi ven de inn spill til nett sel ska pe ne i ut ar-bei del sen av de tek nis ke reg le ne. Der et ter sen des sel ska pe nes for slag til reg ler for sty ring av uten-lands kab ler til ko mi te be hand ling i EU, der ved tak gjør reg le ne ju ri disk bin den de for hele EU. Ko mi-te en kan også end re nett sel ska pe nes re gel for slag før ved tak. For Nor ges del vil de ved tat te reg le ne tro lig tas inn gjen nom EØS-av ta len, og de vil da gjel de for den tek nis ke sty rin gen – drif en – av ek sis te ren de og fram ti di ge kab ler mel lom Nor ge og ut lan det.

Der med leg ger EU ster ke fø rin ger på pro ses sen og er selv di rek te in vol vert. Kom mi sjo nen har fått en vik tig rol le som igang set ter av ut vik lin gen av de tek nis ke reg le ne, og den kan i sis te in stans selv ta

over re gel skri vin gen, der som nett sel ska pe ne ikke blir eni ge seg imel lom in nen spe si fi ser te tids fris ter. Med et slikt ris bak spei let vil Stat nett og de and re sel ska pe ne tro lig strek ke seg langt for å bli eni ge før ti den er ute.

Gir skif te i mar keds in te gra sjon?In ter es se mot set nin ger mel lom med lems sta te ne har for hind ret ster ke EU-ved tak når det gjel der kon kur ran se og ka bel kon struk sjon in nen for kraf-sek to ren. Uenig he ten bun ner dels i sto re for skjel ler mel lom med lems sta te nes kraf sek to rer og dels i den stra te gis ke be tyd nin gen ener gi ofe til leg ges for na sjo nal øko no mi.

Li ke vel fin ner vi en helt an nen si tua sjon for den tek nis ke sty rin gen av utenlandskablene: Her har EU ved tatt en lov som tro lig vil set te opp tem po et i ut vik lin gen av et fel les re gel verk for den drifs-mes si ge hånd te rin gen. Den ne pro ses sen vil fore gå på eu ro pe isk plan, og den får god dra hjelp av in ne-byg de trus ler fra Kom mi sjo nens side om å over ta pen nen der som bran sjen ikke skri ver fer dig for slag til nettverkskoder i tide.

Økt tem po i in te gra sjo nen av strømmarkedene i Eu ro pa vil leg ge til ret te for et stør re inn slag for-ny bar ener gi. Fel les reg ler for tek nisk hånd te ring av uten lands kab ler er en av bi te ne i det sto re pus le-spil let om avkarboniseringen av Eu ro pa.

Artikkelen byg ger på FNI-rap por ten «An Electric Mandate», som kan las tes ned via www.fni.no.

Foto: Statkraft

25KLIMA 1-2013

I fjor kom rap por ten som for tel ler alt vi vet om det glo ba le ener gi sy ste met. Med sine 1900 si der og en vekt på fem kilo er den ikke ak ku rat fol ke les ning. Og den sier mer om hva som kan opp nås enn om hva som er po li tisk mu lig.

Nesten alt om energi

A r i l d u n d e r d A lpro fes sor, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

– Men dette grunnleggende positive budskapet ledsages av en meget viktig reservasjon

Humanity has the capacity, ingenuity, technologies and resources to create a better world. However, the lack of appropriate institutions, coordination mandates, political will and go ver nan ce struc tu res make the task difficult (GEA, Summary for Policy-makers, s. 8).

Svensk le der trøyeI 2005 tok en grup pe fors ke re og be slut nings ta ke re, med den sven ske me teo ro lo gen Bert Bo lin i en le den de rol le, ini tia tiv til en hel het lig og løs nings-ori en tert sam men fat ning av forsk nings ba sert kunn-skap om det glo ba le ener gi sy ste met. Ut av det te ini-tia ti vet kom Glo bal Ener gy Assessment (GEA), et pro sjekt der rundt 300 fors ke re og and re eks per ter har vært di rek te en ga sjert i ar bei det og yt ter li ge re

200 har bi dratt med kom men ta rer og råd. Slutt-rap por ten ble lagt fram i fjor som mer, i for bin del se med Rio+20-kon fe ran sen. Rap por ten er en rik kil de til in for ma sjon om og ana ly ser av de vik tig ste ut ford rin ge ne ver den står over for når det gjel der pro duk sjon, dis tri bu sjon og for bruk av ener gi. Med sine 1900 si der blir den ikke fol ke les ning, men det fin nes et ut mer ket sam men drag på snaut 30 si der, skre vet for be slut nings ta ke re. Pro sjekt grup pens da ta ba se er til gjen ge lig på nett ste det IIASA.ac.at for alle som måt te øns ke å fore ta egne ana ly ser.

mål: et bæ re kraf tig ener gi sy stemGEAs ut gangs punkt er at en stor stilt om stil ling av ver dens ener gi sy ste mer er nød ven dig av fle re

grun ner. Rundt tre mil li ar der men nes ker får i dag sin livs kva li tet al vor lig for rin get av man gel full til gang på ener gi. GEA set ter uni ver sell dek ning av men nes ke li ge grunn be hov som mål. Dre vet fram av be folk nings vekst, vel stands øk ning og ny tek no lo gi øker ver dens sam le de ener gi for bruk år lig cir ka to pro sent. Rundt fire fem de ler av for bru ket dek kes av fos si le brens ler. Det te er en ut vik ling som fø rer med seg en raskt øken de ri si ko for al vor-li ge ska de virk nin ger for kom men de ge ne ra sjo ner, og som i til legg ska per be ty de li ge hel se pro ble mer for mil li oner av nå le ven de men nes ker. GEA set-ter bæ re kraf i ge ener gi sy ste mer som over ord net mål for om stil ling. Hver for seg er dis se og and re ut ford rin ger me get kre ven de. Stilt sam men set ter de ver dens sam fun net på en for mi da bel prø ve.

41 sce na ri oer be sto prø venSi den all men nes ke lig virk som het er av hen gig av ener gi i en el ler an nen form, må en rea lis tisk opp skrif på om stil ling for hol de seg til fle re mål sam ti dig og kom bi ne re uli ke ty per av til tak. Eks pert grup pen prø ver ut i alt 60 mu li ge kom bi-na sjo ner gjen nom det de kal ler transition pathways – og fin ner at hele 41 av dis se er til freds stil len de. Fel les trekk ved om stil lings pro gram me ne som be står tes ten, er blant an net at de om fat ter en umid del bar og kraf ig øk ning av in ves te rin ge ne i ener gi ef ek ti vi se ring og i over gang til for ny bar ener gi. De kre ver i til legg en mål ret tet om leg ging av sub si di er, bed re sy ste mer for mik ro fi nan sie ring av lo ka le pro sjek ter og over gang til mer avan ser te kraf verk, som kan ut nyt te både bio ener gi og fos-si le brens ler, og som i til legg gjør bruk av ef ek ti ve sy ste mer for karbonfangst og lag ring. Ho ved bud-ska pet er grunn leg gen de po si tivt: Alle de vik tig ste ut ford rin ge ne kan mest res. Men nes ke he ten har de na tur res sur ser og den tek no lo gi, kunn skap og in no va sjons ev ne som skal til for å ska pe «en bed re ver den», der men nes kers be hov for ener gi er godt

CIC

EP

26 KLIMA 1-2013

dek ket på må ter som gir kom men de ge ne ra sjo ner li ke ver di ge mu lig he ter til å dek ke sine be hov. Man-ge av de vik tig ste til ta ke ne – ener gi ef ek ti vi se ring er det mest åpen ba re eks emp let – har po si ti ve bi virk nin ger som vei er tungt i hel het li ge vur de rin-ger av ge vins ter og kost na der.

vagt om be tin gel se ne for suk sessMen det te grunn leg gen de po si ti ve bud ska pet led sa ges av en me get vik tig re ser va sjon: Man gel på eg ne de in sti tu sjo ner, po li tisk vil je og sty rings-me ka nis mer gjør opp ga ven van ske lig. Jeg tol ker eks pert grup pens egne ana ly ser slik at den an ser (po li tisk) vil je og eg ne de in sti tu sjo ner og sty rings-me ka nis mer for å være nød ven di ge be tin gel ser for vel lyk ket om stil ling. Rap por ten gir va ge re vei led ning om hvor dan dis se be tin gel se ne skal inn fris. Den in ne hol der inn gå en de og in ter es san te ana ly ser av hvor dan uli ke po li tis ke sty rings til tak kan for ven tes å vir ke hvis de blir tatt i bruk, men har mind re å si om hvor dan dis se til ta ke ne kan bli ved tatt og iverk satt. I den ne for stand er Glo bal Ener gy Assessment et ufull endt pro sjekt.

Fag mil jø er bør se den ne be grens nin gen som en vik tig ut ford ring. GEA har vist at in ter na sjo na le og tverr fag li ge eks pert grup per kan nå me get langt i å sam men fat te forsk nings ba sert kunn skap om det glo ba le ener gi sy ste met på en måte som gir kon kre te opp skrif er på ef ek ti ve om stil lings stra te-gi er. Ver di en av det ar bei det som er gjort, kan økes yt ter li ge re hvis ana ly se ne og da ta ba se ne opp da te res jevn lig for å fan ge inn vik ti ge end rin ger. Men minst like vik tig er det at ana ly se ne tren ger dy pe re inn i «det po li tisk mu li ge» og på den må ten hjel-per både po li tis ke le de re og sam funns en ga sjer te bor ge re til å se hvor dan de best kan bi dra.

Foto

: Sta

tkra

ft

27KLIMA 1-2013

b J Ø r n s i m o n s e nge ne ral sek re tær, Norsk Hydrogenforum og sek re tær, Hydrogenrådet([email protected])

TE

MP

O

Hyd ro gen og vann – yin og yangDet hers ker li ten uenig het om at hyd ro gen og ren elek tri si tet må bli de vik tig ste ener gi bæ rer ne i fram ti dens for ny ba re ener gi sy stem. Men hvis de fles te er eni ge om det te, hvor for tar det da så lang tid?

De fles te po li tis ke, kul tu rel le og tek no lo gis ke end rin ger har be gynt med et øns ke om å ska pe og til fø re noe som på en el ler an nen måte trek ker ver-den litt i rik tig ret ning.

Øns ke tenk ning og tek no lo gi ut vik lingMen et øns ke i seg selv er ikke nok – man kan i hvert fall ikke øns ke seg fram til nye tek no lo gi er. Tek no lo gi ut vik ling tar tid, spe si elt når det drei er seg om tek no lo gi er som skal fun ge re i åre vis, og som har di rek te inn virk ning på sam fun nets ve og vel. Og der som tek no lo gi en til fel dig vis også in ne-bæ rer et pa ra dig me skif e, ja da snak ker vi om sto re øns ker. Et sam funn hvor 100 pro sent av ener-gi en vi bru ker ikke ska der kli ma et, er et slikt stort øns ke. Men i ver den i dag kom mer knap pe 20 pro sent av ener gi en fra rene kil der. En fem dob ling av det te vil kre ve langt mer enn øns ke tenk ning.

Hyd ro gen — drøm el ler rea li tet? 75 pro sent av uni ver set be står av hyd ro gen. Sola bru ker hyd ro gen som driv stof. Grunn stof et fin nes også over alt på jor da i en el ler an nen form. Vann – H2O – er den mest kjen te. Bla de ne på trær ne har ver dens eld ste hydrogenproduksjons-

teknologi. De spal ter dag lig hyd ro gen fra vann, kom bi ne rer det med kar bon fra CO2, la ger suk ker og pus ter ut ok sy gen – kun ved hjelp av sol ener gi.

Ju les Ver ne blir ofe kre di tert som en av de før s te som in tro du ser te tan ken om hyd ro gen som fram ti dens ener-gi bæ rer. I boka «Den hem me lig hets ful le

øya» fra 1874 skri ver han: «Jeg tror at en dag vil hyd ro gen og ok sy gen, som sam men dan ner vann, bli brukt en ten hver for seg el ler sam men som en uut tøm-me lig kil de for var me og lys». Først 85 år se ne re ble den før s te bren sel cel len brukt i rom farts or ga ni sa-sjo nen NASAs Apol lo-pro gram, og man be gyn te så smått å tes te bren sel cel ler til bi ler. Tek no lo gi ut vik-ling og -rea li se ring av drøm mer tar tid. Men hvor er vi nå, 140 år et ter at tan ken om hyd ro gen som fram ti dens ener gi bæ rer ble lan sert?

Tek no lo gisk full go deHyd ro gen bi ler er i dag tek no lo gisk full go de

al ter na tiv til or di næ re die sel- og ben sin drev ne fa mi lie bi ler. I hyd ro gen bi len er det en

bren sel cel le og el mo tor som kon ver te rer hyd ro gen til strøm og fram drif av bi len. Der for over går hyd ro gen bi le ne både i

kom fort og ak se le ra sjon da gens bi ler med for bren nings mo tor. Hyd ro ge net lag res som

gass un der høyt trykk i komposittbeholdere og gir bi le ne en rek ke vid de på 400 til 700 ki lo me ter. Det tar kun tre til fire mi nut ter å fyl le tan ken. Bren sel cel le- og driv sy ste met får plass un der pan-se ret, og tan ken un der bak se tet. El lers er bi len helt lik en van lig bil. Hyd ro gen bi le ne fun ge rer også godt un der nor ske vin ter for hold, for si den bren sel cel le ne i til legg til strøm pro du se rer var me på om kring 85 gra der cel si us, be nyt tes den ne til opp var ming av ku pe en. Rek ke vid den blir der med ikke re du sert så mye når det er kaldt.

vik tig del av kli ma løs nin gen EU har satt som mål å re du se re CO2-ut slip pe ne med 80 pro sent in nen 2050. Det er ikke bare et øns ke, men et svært kon kret mål – som må føl ges opp av tek no lo gi er. Men hvil ke? For å gi et så godt svar som mu lig på det te spørs må let gikk ni av ver dens stør ste bil pro du sen ter sam men med ener gi- og gassel ska per og ut ar bei det en ana ly se,

28 KLIMA 1-2013

som ble lan sert i 2010. Ana ly sen er in du stri ens svar på hvor dan bran sjen kan nå EUs 80-prosentmål.

En av kon klu sjo ne ne er at vi tren ger både el- og hyd ro gen bi ler for å nå ut slipps må le ne. En an nen at el bi ler fort satt vil ha en be gren set stør rel se og rek ke vid de i over skue lig fram tid, og at de der for best er stat ter små bi ler med kort dag lig og år lig kjø re leng de. El bi le ne vil re du se re CO2-ut slip pe ne fra trans port sek to ren med om lag 25 pro sent. For det tred je vi ser ana ly sen at in fra struk tu ren som be hø ves for hyd ro gen bi ler ikke blir dy re re enn in fra struk tu ren som be hø ves for el bi ler, og at kost na den ved den ne in fra struk tu ren bare ut gjør om trent 1500 euro per hy dro gen bil.

Nor ge er med Et tjue tall hyd ro gen bi ler har kjørt i van lig tra fikk si den 2007. I 2009 var fire hyd ro gen sta sjo ner satt i drif. Det vi ser at hyd ro gen fun ge rer som et al ter-na tivt driv stof, og at Nor ge har kom pe tan se og tek no lo gi løs nin ger som mu lig gjør fyl ling av hyd-ro gen bi ler på en trygg og en kel måte. Si den 2009 har vi i Nor ge fo ku sert på for tet ting av hyd ro gen-sta sjo ner i ho ved stads re gio nen. Tre nye sta sjo ner har blitt byg get, hvor av én for bus ser. Sis te ge ne ra-sjons bren sel cel le bi ler fra Mer ce des (B-klas se) og Hy un dai (ix35) samt fem bren sel cel le bus ser kjø rer nå dag lig rundt i ho ved stads re gio nen.

Markedsintroduksjon av hyd ro gen bi ler vil be gyn ne i 2015, og fram mot 2020 vil fle re og fle re bil pro du sen ter føl ge på, ak ku rat slik som vi ser skjer for el bi le ne. Kla rer du ikke å ven te helt til 2015, le ve rer Hy un dai en tidligserie av ix35 hyd-

ro gen fra juni nå i år. Si den hydrogenstasjonene i fa sen fram mot 2015 ho ved sa ke lig er å fin ne på Øst lan det, må du smø re deg med litt mer tål mo-dig het der som du bor i Stav an ger, Ber gen el ler Trond heim og vil kjø re hy dro gen bil.

Ut slipps fritt øns keNor ge er i en bed re po si sjon enn noe an net land i ver den for å rea li se re null ut slipp fra trans port sek-to ren. In sen ti ve ne vi har i Nor ge for el- og hyd ro-gen bi ler er uni ke, og dette gjør null ut slipps bi ler

til ak tu el le al ter na tiv len ge før de fles te and re land i ver den. Vi de re gjør de enor me for ny ba re ener-gi res sur se ne vi har i Nor ge, det mu lig for oss å bli selv for syn te med for ny bart driv stof uten pro blem. Trans port sek to ren er ett av om rå de ne hvor Nor ge vir ke lig kan og må gjen nom fø re ut slipps kutt for å nå kli ma må le ne. Gjen nom å eli mi ne re ut slip-pe ne fra trans port sek to ren vil vi også opp nå sto re hel se ge vins ter i by ene våre. For eks em pel blir det be trak te lig hyg ge li ge re å ta syk ke len el ler en frisk jog ge tur til jobb.

i Ba laN SE. Hyd ro gen og elek tri si tet er fram ti dens energibærere.

Foto: Privat

– Norge er i en bedre posisjon enn noe annet land i verden for å realisere nullutslipp fra transport-sektoren

29KLIMA 1-2013

m o n i C A b J e r m e l A n dkom mu ni ka sjons råd gje var, CI CE RO Sen ter for klimaforskning([email protected])

TE

MP

O

Ja, vi els kar å fly

Dei sis te tre åra har fly tra fik ken ut av lan det auka med 33 pro sent og innanriksflygingane med 16 pro sent.

Fri tids rei ser er ho vud år sa ka til flygeauken, og yng-re og eld re er dei ar gas te fly tu ris ta ne, iføl gje den sis te reisevaneundersøkinga til Trans port øko no-misk ins ti tutt (TØI). Fly et et seg sta dig meir inn i rei se mark na den – på bi len si rek ning.

Tid. Pen garSi dan 1990 har innanlandstrafikken dob la seg og utan lands rei se ne blitt ganga med fire. Fly tra fik ken har stått for 63 pro sent av veks ten i innkomande tu ris me si dan 1998. Jamn inn tekts vekst, fram leis

globalisering og låge fly pri sar vil hal de veks ten ved like, trur fors ka rar. Og rett nok: 13 pro sent av nord menn har som nytt års for sett for 2013 å rei se meir, medan ein fem del av folk i 60-åra har den same in ten sjo nen, skal vi tru Ip sos MMI.

– Pri va te rei ser vert styrte av rei se tid og øko-no mi; kva som tek oss for tast mog leg dit vi vil til den ri me le gas te pen gen, for tel Jar le Hers vik, se ni-or kon su lent i TNS Gal lup. – Tog er med and re ord lite ak tu elt når du skal på ein hel ge tur frå Oslo til Mol de. Også transportmiddelbytte er ein vik tig

KOmFORT. vi tenkjer meir på korleis vi skal komme fort fram enn på kva for utslepp reisa medfører.

Foto: as737700/Flickr

30

bar ri e re, så folk i Fred rik stad ten kjer seg tru leg godt om før dei bes til ler ei fly rei se til Ber gen frå Gar der mo en i sta den for frå Ryg ge, sei er han.

Jar le Hers vik for tel at når dei spør folk di rek te om om syn til mil jø be tyr noko for val av trans port-mid del, sva rar re la tivt man ge at det gjer det.

– Men når dei re el le rei se vala skal ta kast, er det mitt soleklåre inn trykk at mil jø ik kje finst i nær lei-ken av hjer ne bar ken, sei er han.

Gode in ten sjo narHand lin ga ne våre er alt så ra sjo nel le, medan hald-nin ga ne er flyk ti ge – godt på ver ka av tids an da:

– FN sitt kli ma topp mø te i Kø ben havn og det med føl gjan de me die tryk ket gjor de at merk sem da og en ga sje men tet rundt mil jø spørs mål auka. Men det te sat ik kje djupt: Når mø tet var over og fi nans kri sa tref e oss, dab ba in te res sa svært raskt av, sei er Hers vik.

Me ser det same i straum mark na den. Folk er ald ri så med vit ne om straum pri sa ne som gjen nom dei kal de vint ra ne når pri sen er på topp. Og kva med kor te pendelreiser? As ker og Bær um har lan-dets høgs te elbilkonsentrasjon. Mog leg vis for di dei er meir mil jø med vit ne enn folk and re sta der i lan det, men meir sann syn leg for di kollektivfeltkøy-ring kor tar ned rei se ti da.

– Me er oss sjøl ve næ rast?– Ja, det er mitt inn trykk et ter å ha job ba med

sam ferd sel i snart ti år. Me vil så gjer ne, men vel til sist det som gjer oss minst stres sa. Alle har me ra sjo nel le for kla rin gar på kvi for me gjer som me gjer, men hand lin ga ne sam sva rar ik kje all tid med inn tryk ket me øns kjer å gje med men nes ka våre, sei er Hersvik.

Han ved går at han ald ri vil le ofra den eine fe rie-tu ren til ut lan det sa man med fa mi li en, sjølv om den ne tu ren, iføl gje han, ålei ne au kar klimafotav-trykket med fem ti pro sent.

au kan de tek no lo gi-op ti mis meMil jø hald nin ga ne til nord menn har kom me på vi kan de front dei sis te tjue åra.

For bru ka ra ne sitt syn på seg sjølv som ein del av løy sin ga på mil jø- prob le ma er mar kant fal lan de, medan tek no lo gi op ti mis men au kar, vi ser ein ny rap port frå Sta tens ins ti-tutt for forbruksforskning (SIFO).

meir pas si veÅ vere teknologioptimist vil seie å tru på at ny tek no lo gi vil sør gje for at vi kan oppretthalde for bru ket på da gens nivå, sam stun des som dei ne ga ti ve på verk na de ne på mil jø og kli ma går ned.

– Fleir ta let av oss trur enno på for bru kar an svar, at den ein skil de for bru ka ren gjen nom sin et ter spur-nad kan på ver ke ut vik lin ga i ei meir mil jø- og klimavennleg ret ning, men om den ne tren den held fram, er bror par ten av oss teknologioptimis-tar om tjue år, for tel fors kar Tor vald Tangeland ved SIFO.

– Pas si vi te ten er med and re ord i

ferd med å ta over som den rå dan de hald nin ga. Vi vil helst slep pe den ne ga ti ve ef ek ten av å end re for bru-ket vårt ved å lene oss til tek no lo-gis ke ny vin nin gar.

Ein na sjon prø ve ka ni narJa, for nord menn els kar å vere tek no lo gis ke prø ve ka ni nar. Vi er verds meist rar i meir enn fly tra fikk; in ter nett bruk, lettbrusdrikking, mo bil bruk og el bil bruk er blant fa vo rit ta ne. Ein an nan SIFO-fors kar, Har ald Throne-Holst, sy nest det te er ei skum mel ut vik ling:

– Vi er ein gjeng teknologiopti-mistar som sta dig sei er: «Spa nan de, lat oss prø ve!» Det er gans ke na ivt, for all er fa ring ty der på at når vi im ple men te rer ny tek no lo gi, så skjer det noko i mø tet med sam fun net. Og gjer ne noko uven ta. Sjå på ener-gi spa ring til dø mes. Kva er vit sen med ei var me pum pe om vi sam stun-des fy rer for krå ke ne?

– Tek no lo gi en skal jo møte ver da. Til no har dei tek no lo gis ke ge vins ta ne på mil jø si da stort sett blitt etne opp av auka for bruk, sei er Throne-Holst, som trur det er len ge til vi kjem til å kun ne fly ge med godt mil jø sam vit.

PRØvEKaNiNaR. vi nordmenn er verdsmeistrar i meir enn flyreising; vi kastar oss fort over nye teknologiar.

Foto: LJR.MIKE /Flickr

31KLIMA 1-2013

v i G d i s vA n d v i Kpro fes sor, In sti tutt for bio lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen([email protected])

o l Av s K A r p A A sse ni or fors ker, Norsk in sti tutt for na tur forsk ning

Slik vel ger fjellplantenePlan te ne spil ler en nøk kel rol le i kar bon krets lø pet – i fo to syn te sen bin der de kar bon fra at mo sfæ ren og gjør det til gjen ge lig for res ten av øko sy ste met. Men hvor dan pri ori te rer plan te ne å bru ke den ne livs vik ti ge res sur sen? På vir kes pri ori te rin ge ne av kli ma og kli ma end rin ger? Og hvil ke im pli ka sjo ner har plan te nes valg for karbonlagring og bio di ver si tet? N

OR

KL

IMA

Når plan te ne har fan get kar bon fra at mo sfæ ren gjen nom fo to syn te sen, står de over for livs vik ti ge pri ori te rin ger: Skal den ne res sur sen in ves te res i fle re bla der, slik at plan ten raskt kan fan ge mer kar bon? El ler i en høy ere stam me el ler sten gel, slik at de bla de ne plan ten har, kan løf es høy ere opp og der med vin ne over na bo ene i kon kur ran sen om det livs vik ti ge sol ly set? El ler kan skje i røt ter, slik at til gan gen til vann og næ rings stof er øker? El ler rett og slett i bloms ter og frø for å sik re nes te ge ne ra-sjon? Dis se val ge ne kal les på fag språ ket al lo ke ring (se fak ta boks), og en for stå el se av de grunn leg gen de reg le ne som sty rer ressursallokeringen, er vik tig for å for stå kon kur ran se for hold, bio di ver si tet, biomas-seakkumulering og karbonsyklus i øko sy ste me ne, og der med også plan te nes rol le i kli ma sy ste met.

Kli ma et på vir ker klartFjel lets ar ter og na tur ty per har vist seg å være spe-si elt sår ba re for de på gå en de kli ma end rin ge ne, og i NORKLIMA-pro sjek tet SEEDCLIM un der sø ker vi, blant an net, om for skjel ler i res surs al lo ke ring mel lom fjell plan ter og lavlandsarter kan for kla re hvor for de først nevn te ta per i kon kur ran sen når kli ma et end rer seg.

Vi har un der søkt hvil ke ef ek ter tem pe ra tur og

ned bør har på plantestørrelse og res surs al lo ke ring i tre par av nært be slek te de ar ter, hvor en av ar te ne i hvert par har et al pint tyng de punkt, mens den and re har ho ved de len av sin ut bre del se i lav lan det. Våre re sul ta ter vi ser kla re ef ek ter av kli ma på plan-te nes vekst og res surs al lo ke ring, og fle re av dis se ef ek te ne er fel les for alle ar te ne i stu di en.

Det er en ten dens til at plan te ne blir stør re i var-me re kli ma, gjennomsnittsindividet blir 20 pro sent stør re for hver grad øk ning i som mer tem pe ra tur. Men va ria sjo nen er stor, så dis se ef ek te ne er ikke sta tis tisk sig ni fi kan te in nen for alle ar ter. Når plan-te ne blir stør re, blir også alle plan te de le ne stør re, men ikke i for hol det én til én, og hel ler ikke eks akt slik den allometriske teo ri en (se fak ta boks) for ut-si er. Med øken de stør rel se ser plan te ne ut til å in ves-te re re la tivt mer i bla der og bloms ter, og mind re i steng ler, enn for ven tet ut fra teo ri en. Det te skyl des an ta ke lig at teo ri en er ut vik let for plan ter helt ge ne-relt, den tar ikke hen syn til for skjel li ge vekst for mer. Våre ar ter er tue for me de el ler kry pen de ur ter, og de tren ger ikke kraf i ge stam mer til å bære blad ver ket, slik allometrisk teo ri for ut set ter. Teo ri en pas ser alt så bed re for trær enn for ur ter og gress – og den pas ser der med bed re for skog enn for, for eks em pel, fjell, hei er, gress mar ker, step per og an nen lav vokst

Plan ters res surs al lo ke ringDet fin nes to sett av teo ri er om hvor dan plan ter al lo ke rer, el ler for de ler, res sur ser mel lom livs funk sjo ner:

Den allometriske allokeringsteorien fo ku se rer på biofysiske og struk tu rel le pro ses ser og be grens nin ger og vi ser hvor-dan plan ter grunn leg gen de sett må vok se på en slik måte at de opp tar plass og fyl ler et vo lum på en mest mu lig ef ek tiv måte («ballongteorien»). Den ne teo ri en gir kla re

kvan ti ta ti ve pre dik sjo ner for hvor dan plan-ter skal vok se: mens røt ter og stam mer vil øke i vekt like fort som den to ta le bio mas-sen, vil bla der og bloms ter vok se sak te re, pro por sjo nalt med trefjerdedelsroten av totalvekten.

Den op ti ma le allokeringsteorien fo ku se rer på hvor dan plan ter kan al lo ke re res sur ser på en slik måte at de øker til gjen-ge lig he ten på det som til en hver tid er den

mest be gren sen de fak to ren; for eks em pel ved å in ves te re i mer røt ter når det er tørt, og i høy ere stam me i tett ve ge ta sjon, hvor det er sterk kon kur ran se om til gang til ly set.

Beg ge teo ri ene er for enk lin ger av vir ke-lig he ten, men de er vik ti ge for å for stå og mo del le re ef ek ten av kli ma og kli ma end rin-ger på plan te vekst, kon kur ran se, bio di ver si-tet, biomasseakkumulering og den glo ba le karbonsyklusen.

32 KLIMA 1-2013

Fram ti dens plan terPro sjek tet «The role of seeds in a changing climate – linking germination ecophysiology to population and com mu ni ty ecology (SEEDCLIM)» un der sø ker hvor dan fram ti dens var me re og vå te re kli ma vil på vir ke øko lo gis ke mønst re og pro ses ser i fjel lets plan te sam-funn. Pro sjek tet bru ker de ster ke klimagradientene på Vest lan det – fra fjord til fjell og fra kyst til inn land – som et «na tur lig kli ma la bo ra to ri um» for ob ser va sjo ner og eks pe ri-men ter, hvor fors ke re un der sø ker og sam men lig ner ef ek ten av økt tem pe ra tur og økt ned bør på plan ters vekst, res surs al lo ke ring og re pro duk sjon, og på plantesamfunnenes arts sam men set ning, bio di ver si tet og næ rings dy na mikk.

Pro sjek tet har vært le det av pro fes sor Vig dis Vand vik ved In sti tutt for bio lo gi, Uni ver si-te tet i Ber gen og ble gjen nom ført i 2008 til 2013.

Finn mer in for ma sjon på nett si de ne UIB.no/rg/EECRG/projects/seedclim.

33KLIMA 1-2013

ve ge ta sjon. Sli ke ikke-tre sat te ve ge ta sjons ty per dek ker 63 pro sent av Nor ge, og 69 pro sent av ver-dens land are al. Mo del ler som byg ger på ge ne rell allometrisk teo ri – de sam me for ut set nin ge ne som for eks em pel er byg get inn i man ge av kli ma mo del-le ne – kan der med sy ste ma tisk feil be reg ne vik ti ge sam men hen ger i kar bon krets lø pet.

Ned bør på vir ker også pla nte nes vekst og res-surs al lo ke ring, men ef ek te ne er ge ne relt sett mye mind re enn ef ek te ne av tem pe ra tur end ring. Ved høy ere ned bør in ves te rer plan te ne mind re i røt ter, noe som kan sees i sam men heng med at vann blir en mind re be gren sen de fak tor når ned bø ren øker.

Fjell og lav landSlik vi inn led nings vis spe ku ler te, fant vi sy ste ma-tis ke for skjel ler mel lom fjellplantene og lavlands-artene. Uav hen gig av plantestørrelse in ves te rer de al pi ne ar te ne mer i røt ter, bloms ter og steng ler og mind re i bla der, enn lavlandsartene gjør (se fi gur). Det te kan skyl des til pas nin ger til de lo ka le kli ma-for hol de ne. I fjel let er det re la tivt kaldt, noe som fø rer til la ve re re spi ra sjon, sak te re ned bryt ning av or ga nisk ma te ria le og la ve re om set ning av næ rings-stof er i jor da. Der med blir næ rings stof er re la tivt sett van ske li ge re til gjen ge lig, og fjellplantene tren ger mer røt ter for å kun ne ta opp til strek ke lig vann og næ rings stof er. Fo to syn te sen er der imot ikke be gren set av tem pe ra tur, men av strå ling, og et tersom strå lings in ten si te ten øker med høy de over ha vet, vil fjellplantene tren ge re la tivt sett mind re blad are al for å kun ne opp rett hol de sam-me fotosyntetiske ra ter som en plan te i lav lan det. Samtidig er det en for del å hol de blad verk og

bloms ter nært bak ken, hvor de kan nyte godt av et for del ak tig lo kal kli ma og be skyt tes mot ned kjø ling og sli ta sje fra kal de fjellvinder.

Det at fjellplantene vi ser seg å in ves te re re la tivt sett mer i bloms ter enn lavlandsplantene gjør, er in ter es sant. Som alle gart ne re vet, er frø spi ring og unge frø plan ters over le vel se svært kri tis ke fa ser i plan te nes livs syk lus. Fle re stu di er som do ku men-te rer svært høy frøplantedødelighet i kal de kli ma kon klu de rer også med at frøplanterekruttering er av be gren set be tyd ning un der sli ke eks tre me for hold. Samtidig vi ser ge ne tis ke stu di er at po pu-la sjo ner av fjell ar ter ofe be står av man ge ge ne tisk dis tink te in di vi der, og at re krut te ring fra frø alt så må være re la tivt sett van lig over tid. Vi de re har man ge fjell plan ter også be ty de li ge frø ban ker i jor da, noe som be tyr at spi re dyk ti ge frø er til ste de, om for hol de ne skul le lig ge til ret te for det. Alt i alt ty der det te på at frø for me ring er vik tig for po pu la-sjons dy na mikk og over le vel se, også i fjel let, selv om dø de lig he ten for det en kel te frø, og den en kel te frø plan te, kan være høy.

Kon kur ran se sty rerHvor dan kan dis se fun ne ne hjel pe oss til å for-stå fjellplantenes ut bre del ser, nå og i fram ti den? Fjellplantenes ned re ut bre del ses gren ser sty res ikke av kli ma krav, men av kon kur ran se fra lavlandsarter. Ved øken de tem pe ra tur vil lavlandsplantene kun ne etab le re seg høy ere enn i dag og der med gi fjellplantene økt kon kur ran se. Både fjellplantene og lavlandsplantene vil vok se seg stør re i et var me re kli ma, men for di lavlandsplantene i ut gangs punk-tet er om trent dob belt så storvokste og in ves te rer re la tivt sett mer av de til gjen ge li ge res sur se ne i bla der, mens fjellplantene investerer mer i røtter og blomster, vil fjellplantene skyg ges ut. Samtidig vil fjellplantenes frø plan ter ha pro ble mer med å etab-le re seg i en tet te re, mer høy vokst ve ge ta sjon. Selv om både fjell plan ter og lavlandsplanter hver for seg re age rer po si tivt på økte tem pe ra tu rer, vil alt så for skjel ler i ut gangs punkt, og i må ten de pri ori te-rer/al lo ke rer de nye /økte til gjen ge li ge res sur se ne på, føre til at fjellplantene ta per kon kur ran sen om are al og res sur ser i et var me re kli ma.

Noen plan ter blir alt så vak re re, mens and re blir stør re, i en var me re og vå te re ver den. Det te fø rer til end rin ger i kon kur ran se for hold, og de sær eg ne til pas nin ger i vekst og res surs al lo ke ring som ut gjør fjellplantenes kon kur ran se for trinn i et kaldt kli ma, blir en akil les hæl i en var me re og vå te re ver den.

Men hva med kar bo net som plan te ne bin der – blir det væ ren de i plan te ne og i jor da, el ler fri gjø res

Fi gur 1. Gra fisk fram stil ling av hvor dan en fjell plan te og en lavlandsplante vil re spon de re på en tem pe ra tur øk ning på én grad cel si us, iføl ge vår mo dell. lavlands-artene er i ut gangs punk tet dob belt så stor voks te som fjellplantene un der et gitt kli ma. Beg ge vok ser seg gjen nom snitt lig 20 pro sent stør re når tem pe ra tu ren sti ger med én grad, men fjell plan ten pri ori te rer i mye stør re grad å al lo ke re dis se eks tra res sur se ne til bloms ter og røt ter fram for bla der. Der med vil de et ter hvert tape mot lavlandsartene i kon kur ran sen om sol lys og plass.

Fjellplante

Lavlandsplante

Nå + 1 °C

34 KLIMA 1-2013

myr fiol (Vio la palustris) er van lig over hele lan det, mens fjellfiol (Vio la bi flo ra) har tyng de punkt i fjel let, hvor den vok ser opp til 1500 meter over havet. Beg ge har jord sten gel, ny re for me de bla der, og blomst rer med én til to bloms ter som kom mer tid lig i se son gen. legeveronica (Veronica officinalis) er en kry pen de urt som vok ser på tør re ste der over hele lan det, mens fjellveronica (Veronica al pi na) vok ser i en ger og snø lei er i fjel let og fjell sko gen, opp til 1920 meter over havet. Beg ge har mot sat te bla der og ri ke li ge bloms ter i en kla se. Bleikstarr (Carex pallescens) vok ser i skog og skog kan ter i hele lan det nord til vest-Finn mark, mens hårstarr (Carex capillaris) vok ser på fuk ti ge ste der og myr på kalk rik grunn i hele lan det, opp til 1570 meter over havet. Beg ge vok ser i tet te tuer og har strå med egne hann- og hunn aks. Foto: Vigdis Vandvik og Jan Berge

det igjen til at mo sfæ ren? Det te er det ikke plan te ne, men ned bry ter ne som av gjør. Og her spil ler ned bø-ren en nøk kel rol le: ved økt ned bør vil sopp over ta for mik ro or ga nis mer som de vik tig ste ned bry ter ne. Nedbrytningsraten går ned, og karbonlagringen øker. Økt ned bør kan alt så være godt nytt for kli-ma et, for di det øker karbonlagringen i jor da.

Carex pallescens

Veronica al pi naVio la bi flo ra

Carex capillaris

Vio la palustris

Veronica officinalis

Ut lys ning for forsk ning på kli ma sy ste metTema for NORKLIMAs sis te fag li ge ut lys ning er kli ma sy ste met. Søk nads frist blir 10. ap ril. In for ma sjon kom mer på NORKLIMA-nett si de ne fra slut ten av feb ruar. Følg med på www.forskningsradet.no/NORKLIMA

35KLIMA 1-2013

Persistente – eller tungt nedbrytbare – organiske miljøgifer (POPer) og kvikksølv er allestedsnær-værende. De transporteres med atmosfæren til områder langt fra kildene, og de finnes i nær sagt alle økosystemer og biomer i verden.

Primær- og sekundærkilderGrunnet deres løselighet i organiske faser akku-muleres POPer i organisk materiale i jord og sedimenter, i vegetasjon og i dyr. Hvis det skjer endringer i mengde og fordeling av den organiske fasen, for eksempel på grunn av endringer i klima og arealbruk, vil dette føre til at POPer og kvikk-sølv kan bli frigitt tilbake til atmosfæren, hvor de vil være tilgjengelige for en omfordeling. POPer og kvikksølv har fysisk-kjemiske egenskaper som endres som funksjon av temperatur, og endringer i klimaet kan spille en viktig rolle i å bestemme miljøgifenes bevegelse i miljøet.

Det er en stor og kostbar internasjonal innsats for å dempe utslipp av POPer til miljøet. Stock-holmkonvensjonen om persistente organiske forurensninger under FNs miljøprogram (UNEP) regulerer POPer, og overvåking er en av de viktig-

ste måtene å vurdere efektiviteten av internasjo-nale investeringer på. Stockholmkonvensjonen bruker lufprøver og melkeprøver fra mennesker for å vurdere medium- og langtidstrender av eksponering for miljøgifer. Men remobilisering av miljøgifer til luf fra sekundære kilder – som jord, sedimenter, vegetasjon og overflatevann – som inneholder historiske ladninger av POPer, bidrar til å komplisere vurderingen. En reduksjon i luf-konsentrasjoner av miljøgifer som resultat av sten-ging av direkte primærkilder kan bli kompensert av naturlig miljøresirkulering av gamle miljøgifer fra lagrene i miljøet.

måling med nytt verktøyDet er utfordrende å måle miljøgifer i bakgrunns-områder, siden konsentrasjonene ofe er svært lave. Det er spesielt vanskelig å spore bevegelse av POPer og kvikksølv mellom ulike komponenter av miljøet, som luf-jord-vegetasjon. Et av hoved-målene for forskningsprosjektet ExPoll (se fakta-ramme) var å utvikle et nytt verktøy for å anslå mengden av POPer og kvikksølv som omfordeles fra jord til luf på grunn av endringer i temperatur,

måler i skogbunnenProsjektet «Mechanisms of the air-surface exchange of organic pollutants and mercury in a Chinese subtropical forest (ExPoll)» koordineres av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Prosjektet er i sitt tredje og avsluttende år. I løpet av prosjektperioden har en gruppe norske og kinesiske forskere periodisk besøkt en subtropisk forskningslokalitet i biosfærereserva-tet Dinghushan i den sentrale delen av Guangdong-provinsen sør i Kina. Målet har vært å måle efekten av endringer i klima og biogeokjemi på mobilisering og fluks av kvikksølv og organiske miljøgifter i overgangen skogbunn-luft.ExPoll er et forskningssamarbeid mellom norske, kinesiske og britiske forskere: • Norsk institutt for vannforskning (NIVA): Luca Nizzetto, Yan Lin, Thorjørn Larssen,

Katrine Borgå• State Key Laboratory of Organic Geochemistry (SKLOG) – Chinese Academy of Science:

Gan Zhang, Liu Xiang • State Key Laboratory of Environmental Geochemistry (SKLEG) – Chinese Academy of

Science: XinBin Feng, Zhang Hui• Lancaster Environment Center (LEC): Kevin Jones

lu C A n i z z eT Toforsker, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)([email protected])

K AT r i n e b o r G åseniorforsker, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Klimaendringer påvirker miljøgifter

En ny målemetode har hjulpet forskere med å vise hvordan kvikksølv og organiske miljøgifter i jord forflytter seg ved høyere temperatur. N

OR

KL

IMA

NORKLIMA (2004-2013) er en nasjonal satsing på klimaforskning og er et av Norges forskningsråds «Store programmer». Klimaforskningen vil bidra med kunnskap til internasjonalt samarbeid om klimaproblematikken og til alle samfunnssektorer og næringer i Norge som forventes å bli betydelig berørt av

forskning, økt tverrfaglighet i forskningsprosjektene, kobling mellom grunn- forskning og anvendt forskning, samt god dialog og godt samarbeid med aktuelle samfunnssektorer og næringer.

www.forskningsradet.no/norklima

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

NORKLIMAEt av NorgesforskningsrådsStore programmer

36 KLIMA 1-2013

nedbør og jordas innhold av organisk karbon. Vi i prosjektgruppen har derfor utviklet en enkel lavbudsjettsinnretning kalt Exchange Meter (EM) for å løse komplekse problemer. Exchange Meter trenger ikke strøm; det bare settes ut i studieom-rådet, og deretter må vi vente til prøveperioden er over, for eksempel én til to måneder.

EM er en åpen sylinder av metall eller glass, som har en rist med en absorbent for å fange opp miljø-gifen; en passiv prøvetaker. For POPer bruker vi polyuretan som absorbent, en slags skumgummi, som tilsvarer det som billige madrasser er laget av. Over absorbenten legger vi et lag med et materiale som representerer skogbunnen, for eksempel en prøve av det øverste jordlaget. Dette materialet er tilsatt en liten mengde referansemateriale som er kjemisk merket for å skille det fra de miljøgifene som er i miljøet. Mengden miljøgif og referanse-

kjemikalier i prøven måles ved starten og slutten av prøveperioden, og diferansen gir oss nyttig infor-masjon om fluksene av miljøgifer. Slik kan vi måle hvor mye miljøgifer fra luf som har blitt deponert i EM i løpet av prøveperioden, og hvor mye av det som var i EM, som har remobilisert til atmosfæren. Fra absorbenten kan vi i tillegg beregne hvor mye av miljøgifene som har lekket ned fra jordlaget med vanntransport. Denne informasjonen koblet med data om ulike miljøvariabler, gjør at vi bedre kan forstå efekten av endringer i klima og bio-geokjemi på mobilisering og fluks av kvikksølv og organiske miljøgifer.

me to den i prak sisVi testet vårt oppsett i en subtropisk skog og oppnådde (overraskende) svært tilfredsstillende resultater vedrørende efektivitet og usikkerhet rundt estimerte fluksberegninger. Vi kunne måle forskjellige flukser mellom ulike testforhold, som var viktig, siden EM skulle brukes til å analysere efekten av ulike klimarelaterte faktorer på utveks-ling av POP og kvikksølv mellom luf og overflate.

Resultatene omfatter ny kunnskap om forhol-det mellom organisk materialsyntese og nedbryt-ning, som er klimakontrollerte prosesser, og remo-bilisering av miljøgifer. Vi har så langt funnet at

mobilisering av miljøgifer i jord øker ved høyere temperatur, i tillegg til at remobilisering fra det organiske lageret øker når det organiske materialet degraderes. Tidligere var dette fenomenet bare beskrevet fra et teoretisk standpunkt, og det var en av hypotesene vi ønsket å belyse eksperimentelt.

Prosjektet er nå i sin avsluttende fase, der data tolkes og klargjøres for publikasjon. I denne forbindelse var en doktorgradsstudent og en forsker fra våre kinesiske samarbeidspartnere på forskningsopphold ved NIVA tidligere i år.

i KiNa. Norske og kinesiske forskere har periodisk besøkt Dinghushan i Guang-dong-provinsen sør i Kina. Her vurderer artikkelforfatterne Nizzetto og Borgå valg av feltområde.

Foto: Jun og Katrine Borgå

(stort bilde)

Forsk nings rå dets kli ma kon fe ran seForsk nings rå dets kli ma kon fe ran se ar ran ge res for før s te gang 30. og 31. ok to ber 2013, i Oslo. Følg med på www.forskningsrådet.no/NORKLIMA

– Vi har så langt funnet at mobilisering av miljøgifter i jord øker ved høyere temperatur

37KLIMA 1-2013

K n u T h . A l f s e nstra te gi di rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

BO

KA

NM

EL

DE

LS

E

Kli ma for klart for vi de re kom ne

le se tips fra Kli ma

Da vid a. Ran dall:atmosphere, Clouds, and Climate (Prin ce ton Pri mers in Climate)Prin ce ton Uni ver si ty Press, 2012

Kli ma sy ste met blir ofe be skre vet som å be stå av at mo sfæ re, hav, is, snø samt de ler av bio sfæ ren. Hva som skjer i alle dis se del sy ste me ne, er på av gjø ren de vis vik tig for jor das kli ma. Av dis se er li ke vel at mo sfæ ren det før s te man ten ker på når man skal for kla re hvor for

vi ob ser ve rer kli ma end rin ger. Og at mo sfæ ren er selv føl ge lig vik tig, men også kom pleks. Helt fun da men talt for kli ma et er ener gi strøm me ne gjen nom at mo sfæ ren fra sola ned til jordoverflaten, og der fra opp til det ytre rom. På den ne vei en gjen nom at mo sfæ ren mø ter og på vir ker ener gi strøm-me ne vær og vær fe no me ner av man ge slag og størrelsesorden

og – ikke minst – vann i alle dets fa ser fra is til væs ke til damp. Sky er er da også noe av det kli ma fors ker ne stre ver mest med å be skri ve og inn lem me i sine kli ma mo del ler.

Ran dall går i boka gjen nom fy sik ken bak dis se pro ses-se ne og for kla rer de res re le vans for kli ma et. Det te gjø res grun dig, og boka kre ver der for re la tivt mye av le se ren; en god bak grunn i fy sikk er ab so lutt å an be fa le. Det te er en bok som går mer i dyb den enn hva vi er vant til i man ge and re po pu læ re bø ker om kli ma. Det te gjør den både mer over be vi sen de og mer pre sis når det gjel der å be skri ve hva som er lett og van ske lig å fan ge i da gens kli ma mo del ler. Det-te er bra at kom mer klart fram, men det gjør alt så les nin gen nok så tung. En kli ma bok for de litt vi de re kom ne, med and re ord.

Boka er én i en se rie om uli ke si der ved kli ma sy ste met ut gitt av Prin ce ton Uni ver si ty Press. And re bø ker av and re for fat te re om ta ler blant an net havet, kryosfæren – is og snø – og kar bon krets lø pet.

Da vid Ran dall er pro fes sor ved De part ment of Atmos-pheric Scien ce ved Co lo ra do State Uni ver si ty. Han er spe-sia list på skyfy sikk – og un der vi ser i nu me risk mo del le ring av at mo sfæ re pro ses ser og kli ma.

Hva skjer? – To bes te for eld re på kli ma rei se i Nor gePunk tum Forlag, 2013

To bes te for eld re vil le fin ne ut hva som skjer på kli ma fron ten i Nor ge. Der med reis te de Nor ge på langs. Boka star ter i et Ham mer fest i ol je rus og snei er inn om små og sto re ste der på sin vei sør over. De mø ter lo kal po li ti ke re, næ rings livs folk, bøn der, ak ti vis ter og kli ma-

fors ke re. Rei sen gjen nom Nor ge vi ser et land ma ri nert i olje, men også et land som er rikt på for ny bar ener gi, og hvor både unge og gam le en ga sje-rer seg i kli ma sa ken og i mil jø kam pen.

For fat ter ne lar seg frust re re av en stats mi nis ter som sat ser på kjøp av «tvil som me» kvo ter, og en «ener gi mi nis ter som er rene lob by is ten for ol je sel ska pe ne», men har li ke vel valgt å skri ve en op ti mis tisk bok full av alt som gjø res og av alt som er bra.

In ter na tio nal Environmental Agreements An IntroductionRout ledge, 2012

Stei nar An dre sen, Elin Boas son og Geir Høn ne land forsker i boka «In ter na tio nal environmental agreements» hvor dan in ter na-sjo na le mil jø av ta ler vir ker og hva som har vært ut byt tet av dem. De ser nær me re på hva som

er nøkkelproblemstillinger, og hvor noen pro ble mer er blitt løst, mens and re blir over sett. For la get lo ver en lett til gjen ge lig in tro duk sjon til de in ter na sjo na le mil jø av ta le ne, som for eks em pel har som for mål å re du-se re ut slipp av ozon-øde leg gen de gas ser, be va re bio lo gisk mang fold el ler sik re bæ re kraf tig for valt ning av skog.

38 KLIMA 1-2013

KL

IMA

FAK

TA

Hva er kli ma- føl som het?

Kli ma føl som het – el ler kli ma sen si ti vi tet – er et mål på hvordan mel lom kon sen tra sjo nen av CO2 i at mo sfæ ren på vir ker den glo ba le tem pe ra tu ren. Lav kli ma føl som het be tyr at en øk ning av CO2kon sen tra sjo nen ikke på vir ker tem pe ra tu ren i svært stor grad, mens jo høy ere en an slår kli ma føl som he ten til å være, des to mer vil tem pe ra tu ren øke med høy ere CO2kon sen tra sjon.

Van lig vis an gis kli ma føl som he ten som øk nin gen i glo bal tem pe ra tur når ny li ke vekt er inn truf et et ter at kon sen trasjo nen av CO2 i at mo sfæ ren er dob let. Hvor dan be reg ner vi det te? Den di rek te virk nin gen av end ret CO2kon sen tra sjon, når en ten ker seg alle and re egen ska per ved at mo sfæ ren og jordoverflaten uend ret, kan be reg nes gan ske nøy ak tig. Endret tem pe ra tur vil imid ler tid med fø re and re end rin ger, og dis se kan for ster ke el ler svek ke den di rek te end rin gen. Det er den ne svek ke de el ler for ster ke de ef ek ten som be teg nes som til ba ke kob lin ger. Og hvil ken rol le til ba ke kob lin ge ne vil spil le ska per den sto re usik ker he ten i kli ma føl som he ten.

Iføl ge FNs kli ma pa nels rap port fra 2007 vil en dob ling av CO2kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren sann syn lig vis med fø re en tem pe ra tur øk ning på mel lom 2 og 4,5 gra der. En ny rapport fra Kli ma pa ne let (IPCC) vil bli pub li sert i 2014, men al le re de i sep tem ber 2013 kan vi ven te at IPCCs fors ke re pub li se rer nye an slag for kli ma føl som he ten i del rap por ten fra den na tur vi ten ska pe li ge ar beids grup pen.

Kli ma føl som he ten av hen ger av hvor lang tid en an tar det tar før det er opp nådd ny li ke vekt. I et hund re års per spek tiv vil til ba ke kob ling som skyl des ned smel ting i An tark tis og på Grøn land, ha svært li ten virk ning på den glo ba le tem pe ratu ren. Men stu de rer vi va ria sjo ner over mye leng re pe rio der, kan sli ke lang som me pro ses ser være av stor be tyd ning.

Teksten bygger på artikler av blant andre Hans Martin Seip, publisert på www.cicero.uio.no.

TILBAKEKOBLING. Økt tem pe ra tur kan føre til økt ti ning av per ma - frost som igjen kan føre til at kar bon lag ret i jords mon net fri gjø res og bi drar til yt ter li ge re økt CO2-kon sen tra sjon i at mo sfæ ren. Bildet er fra Storflaket nær Abisko nord i Sverige.

Foto: Wikimedia Commons

Fors ke re set ter tall på sam men hen gen mel lom CO2-ut slipp og glo bal tem pe ra tur øk ning.

39KLIMA 1-2013

Returadresse:CICERO Senter for klimaforskning postboks 1129 Blindern NO-0318 OSLO

Foto

: Frp

Ettersendes ikke ved varig adresseendring

• Kilde: NOAA. Avvik fra gjennomsnitt 1901–2011

• Kilde: Statistisk sentralbyrå

www.cicero.uio.no/klimadata/

20

30

40

50

20112003199819931988198319781973

Norske utslipp 201144,2Mt

Mt C

O2

5

10

15

20

25

30

35

201120001990198019701959

201134

Gt C

O2

Globale utslipp 1959–2011

-0,4-0,3-0,2-0,10,00,10,20,30,40,50,6

20112000198019601940192019001880

Avvik fra global middeltemperatur OC

20110,51

CO

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

1121110987654321Måned

Temperaturavvik i Norge2011–2012

CO

• Kilde: Meteorologisk institutt Avvik fra gjennomsnitt 1961–1990

På baksiden

Navn: PerWil ly Amund senStilling: Stor tings re pre sen tant (Frp)inspirert av: Carl I. Ha gen, Ronald Rea gan,

Margaret That cher

Frem skritts par ti ets kli ma po li tis ke tals mann er Nord-Nor ges var mes te til hen ger av ol je le ting i Lo fo ten, og han støt ter hel hjer tet Stat oils oljesandvirksomhet.

I 2012 sa du at «klimafantaster har erstattet Marx med CO2». Angrer du?På in gen måte. Jeg får be kref et det mer og mer for hver dag som går. Marx is te ne – el ler CO2-teo re ti ker ne – nyt tig gjør seg kli ma-kam pen for å gjen nom fø re sin po li tikk. Se på sa ken om ett barns po li tikk her for le den dag, for eks em pel. Også fra BI da!

Hva opp lev de du som før s te reis gutt til FNs kli ma for hand lin ger i de sem ber i fjor?Av stan den mel lom ord og hand ling ble vel dig ty de lig. «We have to do some thing now, we cannot wait!» brøl te de i ple nums sa len. Men når av ta le ne skul le kon kre ti se res … Det var gan ske uvir ke lig.

Hva er den stør ste kli ma ut ford rin gen?Stor til tro til CO2-teo ri en gir en feil al lo ke ring av res sur se ne i ver den. Vi bru ker mil li ar der av kro ner på kli ma til tak som ikke fun ge rer, og det går di rek te ut over ver dens fat ti ge og næ rings li vet i in du stri land. Når tek no lo gi sen-te ret på Mong stad be gyn ner med full ska la ren sing i 2016, be gyn ner norske skattebetale-res kro ner vir ke lig å rul le.

Hva me ner du er den stør ste kli ma my ten?For øye blik ket er det ty de lig vis at tem pe ra-tu ren sti ger. Nå har til og med NASA of -si elt ut talt at tem pe ra tu ren ikke har ste get

de sis te ti åre ne. De ster kes te til hen ger ne av kli ma teo ri en er med and re ord i ferd med å gå tom for ar gu men ter. Tem pe ra tu ren har all tid svingt. Vi kin ge ne dyr ket korn på Grøn land i år 1000.

Fryk ter du over ho det ikke for fram ti den?Nei, frykt er et svært dår lig ut gangs punkt for det mes te, po li tikk in klu dert. Jeg me ner også at det er uklokt å sat se all fram tid på fos si le ener gi kil der – en be gren set res surs som vil bli sta dig mer kost bar. Men vi må løf e folk ut av fat tig dom, så på kort sikt tren ger ver den fos sil ener gi. Å er stat te kull med gass er én far bar vei; det gir en stor CO2-ge vinst. På leng re sikt vil ny tek no lo gi red de oss, det har den all tid gjort.

Hva er det vik tig ste kli ma til ta ket Nor ge som na sjon kan gjø re?Man ge kli ma til tak er gode vir ke mid ler – for mer enn kli ma et. Å for nye bil par ken er bra både for sik ker het og hel se. In ter ci ty-tog også. Kli ma fon det støt ter jeg også. Un der klimaforliksforhandlingene var det fak tisk bor ger lig side som pres set på for å øke fon det – som med ti den for hå pent lig vis vil styr ke norsk in du stris kon kur ran se kraf og sam ti dig ha en CO2-ef ekt.

Av m o n i C A b J e r m e l A n d

• Kilde: PBL Netherlands Environmental Assessment Agency

Robust regnskog


Lang dags ferd mot CO2-håndtering ■ Brukervennlig klimavarsel ■ Argumenter for utslippskutt i India ■ Mål og midler i regjeringens klimapolitikk ■ Tidsreise i akvariet

2 13

side 4

innhold

6

16

10

Regnskogen er mer robust mot menneskeskapte CO2-utslipp enn tidligere antatt.

Foto: jonycunha/Flickr

Robust regnskog


Lang dags ferd mot CO2-håndtering � Brukervennlig klimavarsel � Argumenter for utslippskutt i India � Mål og midler i regjeringens klimapolitikk � Tidsreise i akvariet

2 13

side 4

Postadresse


0318 Oslo

Besøksadresse



Telefon

22 85 87 50

Telefaks

22 85 87 51

E-post

[email protected]

Leder: Forsk nings mel ding med lite for mid ling 3

Ro bust regn skog 4

Lang dags ferd mot CO2-hånd te ring 6

Fra bord til handling 8

Ar gu men ter for ut slipps kutt i In dia 10

Visjonær allianse 13

Fle re og stør re flom mer i fram ti den 14

Store utfordringer for REDD 16

Nytt di gi talt bre at las for Sval bard 20

Kronikk: Mål og mid ler i re gje rin gens kli ma po li tikk 22

Debatt: Glo bal temperaturauke – ber re ei myte? 23

Aktuell kommentar: Sats på re gio na le kli ma av ta ler 24

Den nye gas sen 25

Hjem me pro du sert ener gi 28

TEMPO

Kamp om kunder kupper klimaet 30

NORKLIMA

Tidsreise i akvariet 32

Ishavsåta i var me re hav 35

Bokanmeldelse: Til ba ke til fram ti da 38

Klimafakta: An tark tis-isen: Stør re og dy pe re 39

32

leder

Forsk nings mel ding med lite for mid lingKlima | 2 – 2013REDaKSJONTove Kolset (redaktør)Jorunn Gran (redaksjonssjef) Monica Bjermeland Eilif Ursin ReedAnne Therese GullbergKnut H. Alfsen


Forskningsrådets program NORKLIMA og prosjektet TEMPO har egne sider i Klima.

FormgivningMelkeveien Designkontor Susan StephensRedaksjonen avsluttet:2. april 2013Bidrag til KlimaRedaksjonen mottar gjerne artikler, kronikker og debattinnlegg om klimaforskning og klimapolitikk. Artikler og kronikker skal maksimalt være 6000 tegn inkludert mellomrom og debattinnlegg maksimalt 1500 tegn. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis synet til CICERO. Bidrag til Klima kan sendes med epost til [email protected].Ønsker du å abonnere på Klima?www.cicero.uio.no/klimaTelefon: 22 85 87 50Telefaks: 22 85 87 51Klima kommer ut med seks utgaver i året. Abonnement er gratis.arkivwww.cicero.uio.no/klimaTrykk07 Gruppen ASOpplag9600Papirversjon: ISSN 15048136Nettversjon: ISSN 15048594 Bladet er trykt på Gprint 115 gram miljøvennlig papir.

Når det kom mer vik ti ge sig na ler fra po li tisk hold om forsk ning, som den nye forsk nings meldin gen «Lan ge lin jer – kunn skap gir mu lig he ter», le ter jeg først og fremst et ter det jeg er mest opp tatt av: For mid ling av forsk ning.

Jeg søk te der for med stor iver gjen nom den elek tro nis ke ver sjo nen av mel din gen med stikk or de ne for mid ling, kom mu ni ka sjon og in for ma sjon. Det tok ikke lang tid. Enda kor te re tid tok det da jeg sat te kli ma for an dis se sø ke or de ne. Jeg fant in gen ting. Men, kan man inn ven de, det kan du da hel ler ikke for ven te.

Nei, kan skje ikke. Men vi har i leng re tid ar bei det for å for mid le bed re og på nye må ter. Blant an net ved å un der sø ke mu lig he te ne for å etab le re et så kalt Scien ce Me dia Cent re, et ter eng elsk mo dell, i Forsknings par ken.

Et me die sen ter for forsk ningsjour na lis tikk skal ar bei de fritt og uav hen gig og være et bin de ledd mel lom nor ske forsk nings mil jø er og me dia. Sen te ret skal ta tak i van ske li ge og kon tro ver si el le forsk nings te ma er som er ak tu el le i sam funns de bat ten, det kan være in nen gen forsk ning, kli ma, bio tek no lo gi, mil jø, hel se osv. Sen te rets virk som het skal dek ke hele forsk ningsNor ge, og må let er å få en best mu lig opp lyst de batt i of ent lig he ten, der bred de og ny an ser i forsk nin gen kom mer fram. Fle re land har nå etab lert sli ke sen tre, og forsknings sam ar bei det CIENS har fått øko no misk støt te fra Forsk nings rå det for å se på om vi kan etab le re et slikt for mid lings sen ter i Nor ge. Mitt håp var selv sagt å fin ne gjen klang for sli ke ide er i forsk nings mel din gen.

Det mest kon kre te jeg fant om re gje rin gens klimaformidlingsstrategi var punk tet om at re gjerin gen vil le «sik re at ny kunn skap kom mer ut til bru ker ne, blant an net ved å leg ge til ret te for økt bru ker med virk ning i forsk nin gen og økt forsk nings for mid ling til pub li kum og fri vil lig sek tor.»

Mil jø vern de par te men tet ut tryk ker i mel din gen at det er vik tig for dem at «fo kus i stør re grad drei es fra for mid ling av en kelt re sul ta ter over mot mer hel het lig kunn skaps for mid ling. For valtnin gen ar bei der for at det in for me res om kunn skaps sta tus på for skjel li ge fag om rå der og ikke bare fors ker nes sis te re sul ta ter fra egen forsk ning.»

Det te er po si tivt! CIENS har de sis te åre ne, som en be gyn nel se på den ne ty pen ar beid, ut arbei det fle re hel het li ge kunnskapsstatusrapporter på opp drag fra Mil jø vern de par te men tet. CIENS øns ker der for å etab le re et kunn skaps sen ter for bru ke re in nen for valt ning, po li tikk og næ rings liv slik at den sam le de forsk nin gen fra mil jø forsk nings in sti tut te ne skal være lett til gjen ge lig for bruke re og be slut nings ta ke re.

Det er imid ler tid langt fram for et Scien ce Me dia Cent re og et kunn skaps sen ter. Det gjel der å ikke mis te må let (el ler mo tet) i pro ses sen.

Det hjel per at fle re står sam men for å for bed re forsk nings for mid lin gen i Nor ge – i er kjen nel se av at for mid ling ikke er til pynt, men til nyt te.

— Målet er å få en best mulig opplyst debatt i offentligheten, der bredde og nyanser i forskningen kommer fram

Ny forsk ning vi ser at regn sko gen er mer ro bust mot men nes ke skap te CO2-ut slipp enn tid li ge re an tatt. Uten at regn sko gen nød ven dig vis er frisk meldt av den grunn.

Ro bust regn skog

E i l i f U r s i n r E E dkom mu ni ka sjons med ar bei der, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning ([email protected])

Regn sko gen er et karbonlager. Det vil si at trestam me ne, bus ke ne og veks te ne i sko gen bin der opp kar bon di ok sid. Gjen nom fo to syn te sen ab sorbe rer plan te ne kar bon di ok sid som de bru ker til å vok se, sam ti dig som de fri gjør ok sy gen. Når dis se veks te ne fal ler sam men, råt ner og dør, tøm mes karbonlageret, og kar bon di ok sid fin ner vei en til ba ke til at mo sfæ ren. I regn sko gen er det te en del av et ba lan sert krets løp når døde veks ter er stat tes av nye veks ter. Kli ma fors ke re er opp tatt av regn sko gen, for der som det te krets lø pet for ryk kes og sko gen be gyn ner å dø uten ny til vekst, be tyr det at sto re meng der eks tra kar bon fin ner vei en til at mo sfæ ren.

Tid li ge re har fors ke re fryk tet at regn sko gen vil le tør ke ut og dø som føl ge av den glo ba le opp

var min gen. De fryk tet at end rin ger i nedbørsmønsteret vil le lede til mind re regn, som igjen vil le føre til tør ke, som igjen vil le føre til mer skogs død og fri gjø ring av kar bon til at mo sfæ ren. Mind re skog vil le føre til at mind re CO2 ble ab sor bert, hvil ket igjen vil le lede til mer opp var ming. Nye mo dell bereg nin ger vi ser imid ler tid at sann syn lig he ten for ut strakt skogs død i regn sko gen som føl ge av høyere CO2kon sen tra sjon i at mo sfæ ren er be ty de lig mind re enn en del tid li ge re stu di er har in di kert.

Fors ker ne bak ar tik ke len «Sensitivity of tro pical carbon to climate change constrained by carbon dioxide variability», som ny lig ble pub li sert i tidsskrif et Na tu re, un der søk te hvor mye regn sko gens evne til å ab sor be re kar bon di ok sid va ri er te fra år til år når tem pe ra tu re ne var over el ler un der nor ma len. De fant at de da ta mo del le ne som best sam svar te

med de år li ge va ria sjo ne ne, også var de som vis te at regn sko gen var mind re sår bar for kli ma end ringer. Ut fra det te kon klu der te de med at fle re av de ek sis te ren de mo del le ne over vur de rer i hvil ken grad CO2ut slipp fø rer til ak se le re ren de skogs død. Men iføl ge ho ved for fat ter Pe ter M. Cox be tyr ikke det te at glo bal opp var ming er po si tivt for regn sko gen:

– Våre funn vi ser at kli ma end rin ger har en ne ga tiv ef ekt på regn sko gen – i den grad at for hver grad det blir var me re, fø rer det til fri gjø rin g av 50 mil li ar der tonn kar bon fra tro pe ne, sier Cox til nett ste det Carbon Brief.

Imid ler tid vi ser forsk nin gen til Cox at selv om tem pe ra tur øk nin gen på vir ker karbonlageret ne gativt, så på vir ker CO2kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren regn sko gen po si tivt. Kon sen tra sjo nen fø rer iføl ge Cox til at regn sko gen vok ser ras ke re, hvil ket vei er opp for de ne ga ti ve kon se kven se ne av en høy ere tem pe ra tur. Regn sko gen vil med and re ord øke sitt karbonopptak, slik at opp ta ket i sum blir po si tivt.

Det er noen be grens nin ger i stu di en til Cox, blant an net at de nye be reg nin ge ne bare gjel der for opp var ming som føl ge av CO2. Der som opp var mingen skyl des and re kli ma gas ser el ler re du sert aerosolmengde, vil karbonlageret avta, si den vi da ikke får økt vekst på grunn av høy ere CO2kon sen tra sjon.

Re sul ta te ne for ut set ter også at gjøds lings ef ekten av CO2 er noen lun de kor rekt be nyt tet i mo delle ne. Hvis gjøds lings ef ek ten er mind re enn hva som an tas i mo del len, kan de ne ga ti ve ef ek te ne av tem pe ra tur øk nin gen li ke vel bli do mi ne ren de.

For bed re de mo del ler gir nye svarEn an nen stu die, «Simulated resilience of tro pical rainforests to CO2induced climate change» pub li sert i Na tu re Geoscience, gjen nom før te da ta si mu le rin ger med 22 kli ma mo del ler for å fin ne ut hvor dan regn sko ge ne i Af ri ka, Ame ri ka og Asia vil re spon der e på opp var ming som føl ge av økt kon sen tra sjon av kli ma gas ser i at mo sfæ ren.

— Med lavere estimater for både temperatur og tørke klarer trærne seg bedre

4 KLIMA 2-2013

I lik het med stu di en i Na tu re fant også denne at det er li ten sann syn lig het for at tro pisk regn skog vil mis te bio mas se som føl ge av men nes ke skap te CO2ut slipp. Bare én av kli ma mo del lene de res viste skogstap, og da kun i ett om rå de, SørAme ri ka.

Bak dis se nye over sla ge ne for regn sko gens tilpas nings ev ne lig ger det opp da ter te og for bed re de kli ma mo del ler. Den ene si mu le rin gen som vis te tap av bio mas se i SørAme ri ka, be nyt tet kli ma mo del len HadCM3, ut vik let ved bri ti ske Met Of ce’s Had ley Cent re i Exe ter. I en stu die fra 2000, hvor nevn te Pe ter M. Cox fra Uni ver si ty of Exe ter var ho ved forfat ter, fram skrev den ne mo del len mas siv skogs død i Ama zo nas som føl ge av kli ma end rin ge ne.

Framskrivingene har end ret seg et ter at mo delle ne er blitt mer fin stem te og bed re til å gjen ska pe karbonsyklusen mel lom plan ter og at mo sfæ re, og på grunn av bed re kunn skap om hvor dan tem pe ratur og ned bør vil ut vik le seg i for skjel li ge re gio ner. Til Na tu re for kla rer Cox at i lys av nye data og for bed re de mo del ler er den eks tre me tør ken de an tok i 2000, mye mind re sann syn lig. Med la ve re es ti ma ter for både tem pe ra tur og tør ke kla rer trær ne seg bed re. Der med blir de nye beregningene an ner le des enn de gam le.

Pro fes sor Phi lip Fearnside fra det bra si li an ske nasjonalinstituttet for forskning i Amazonas sier til nett ste det Carbon Brief at i de gam le mo del le ne «døde regn sko gen av tørst» og buk ket un der som kon se kvens av kom bi na sjo nen mind re regn og det for ster ke de be ho vet for vann som føl ger med høy ere tem pe ra tu rer. Det gjør den ikke i de nye mo del le ne.

Usik ker hetImid ler tid tar ver ken stu di en i Na tu re el ler den i Na tu re Geoscience hen syn til skog bruk, av sko ging og skog bran ner i sine be reg nin ger. De ser hel ler ikke på ef ek ten av and re kli ma gas ser enn CO2,

– Selv om re sul ta te ne våre ty der på at tro pisk skog kan være mer mot stands dyk tig mot kli maend rin ger, er det vik tig å hus ke at and re fak to rer, slik som skog brann og av sko ging, også på vir ker karbonlageret i tro pisk skog, sa med for fat ter ved stu di en pub li sert i Na tu re Geoscience, Da vid Galbraith fra Uni ver si ty of Leeds til Reu ters.

Dr. Chris Huntingford er ty de lig på at de res studie ikke må le ses som en frisk mel ding av regn skogen og tro pis ke øko sy ste mer med hen syn til kli maend rin ge ne. Men den kan fun ge re som en mot vekt mot de mer eks tre me es ti ma te ne om skogs død fra tid li ge re stu di er, på pe ker han til Carbon Brief.

Referanser• Peter M. Cox og medarbeidere, 2013. Sensitivity of tropical

carbon to climate change constrained by carbon dioxide variability, Nature.

• Chris Huntingford og medarbeidere, 2013. Simulated resilience of tropical rainforests to CO2induced climate change, Nature Geoscience.

• Nina Chestney, Evidence grows of rainforest resilience to global warming, 10.03.2013 www.reuters.com

• Roz Pidcock, Ask the scientists: Are rainforests resilient to climate change?, 07.02.2013, www.carbonbrief.org

• Roz Pidcock, Rainforests may be more resilient to climate change, 12.03.2013, www.carbonbrief.org

liV laGa? De tropiske skogene er hjem for mer enn halvparten av dyre- og planteartene på jorda. Nye mo dell be reg nin ger vi ser at regn sko gen er mer ro bust mot kli ma-end rin ger enn tid li ge re an tatt.

Foto: CIFOR

5KLIMA 2-2013

lang dags ferd mot CO2-hånd te ring

Mo n i c a B j E r M E l a n dkom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Forsk nin gen på karbonfangst og -lag ring er omfattende, men ennå har ver den til gode å se et full ska la-an legg i drift. – Vi tren ger myn dig he ter som sat ser lang sik tig, og me di er som kla rer å se for bi må nen, sier tid li ge re Gass no va-sjef Bjørn-Erik Hau gan.

FN, EU og nor ske myn dig he ter er eni ge om at CO2hånd te ring – el ler Carbon Capture and Storage (CCS) – er et es sen si elt vir ke mid del for å oppnå må let om å unn gå mer enn to gra der oppvar ming. I Nor ge har vi fors ket på CO2hånd te ring i over tjue år, men frem de les er pre sti sje pro sjek tet Mong stad fle re år fra å rea li se res, og CCSkunnska pen i be folk nin gen er lav.

Et ter ly ser sak lig CCS-dia log– CCS har fått alt for lite se ri øs opp merk som het i den nor ske of ent lig he ten, sier BjørnErik Hau gan, råd gi ver i Gass no va, fore ta ket som for val ter sta tens in ter es ser knyt tet til CO2hånd te ring.

Han med gir at kom mu ni ka sjo nen mel lom CCSfag mil jø et og res ten av sam fun net har vært og er van ske lig, noe han tar del vis selv kri tikk for.

Samtidig sy nes han det har vært van ske lig å føre en sak lig dia log med me di ene om te ma et.

– Sa ken er blitt over dø vet av di let tan tisk de mago gi, av in ter es ser som øns ker å ska de re gje rin gen,

og av his to ri er om må ne lan din ger. Det er vel dig frust re ren de. Men vi har ikke gjort job ben, vi heller. Vi skul le gjer ne hatt Fre de ric Hauges evne til å kom me i me diene!

Og med Hauges medieevner vil le Hau gan ha lu ket ut mis for stå el se ne om CCS; at tek no lo gi en er far lig, alt for dyr og umo den. Nå opp ford rer han fors ker ne til å kom me på ba nen.

– Ta pub li kum på al vor og for tell CCShis tori en på nytt. For vir ke lig he ten er slik vi opp fat ter den, og det er ennå ikke for sent, sier Hau gan.

Sik ker het num mer énÉn av ho ved ut ford rin ge ne for CCS er iføl ge Hau gan de kuns tig lave pri se ne på elek tri si tet og kar bon.

– Ver den må lære seg å ak sep te re en høy ere pris på elek trisk kraf. En ri me lig mil jø av gif vil lig ge om trent 40 pro sent over da gens nivå. Et slikt på slag på «ren» strøm vil gjø re fos sil kraf med CO2håndte ring kon kur ran se dyk tig, po eng ter te Hau gan un der årets CLIMITkon fe ran se i feb ruar. Kon fe ran sen er et mø te sted for CCSfors ke re fra inn og ut land.

Forsk nin gen om kring CO2fangst dreier seg li ke vel om å få ned kost na de ne og om å benytte sikre metoder, det vil si bru ke mil jø venn li ge kjemi ka li er. År sa ken til at ren sing av raf ne ri et på Mong stad ikke kan set tes i gang in nen 2014, er nett opp usik ker het rundt mil jø ef ek ten til fangstkjemikaliene. Når det gjel der lag ring, tren ger vi å fors ke mer på me to der, slik at vi med sik ker het kan gi pro gno ser for hvor dan et re ser voar vil opp fø re seg; for eks em pel hvor dan hind re lek ka sje. Tekno lo gi fra pe tro le ums in du stri en kan over fø res til det te ar bei det.

Uten til lit i Eu ro paMen alt i alt er tek no lo gi en i rute, skal vi tro BjørnErik Hau gan. Det er ver re med be slut ningspro ses se ne.

— CO2-hånd te ring er en fi as ko i den eu ro pe is ke po li tik ken

CCS i ver denMye FoU og ut byg ging: USA, Ca na da, Ki na, Ko rea, Ja pan, Storbritannia, Spa nia, Ne der land, Nor ge, Au stra lia

Mye FoU, men ut byg ging har stop pet opp: Tysk land

Mye FoU un der veis: Bra sil, Mexi co

FoU i ut vik lings land: In dia, Sør-Af ri ka, Tai wan, In do ne sia

Øken de in ter es se: Golf-sta te ne

6 KLIMA 2-2013

– Show stop per ne fin ner vi i de po li tis ke proses se ne. I USA leg ges pre mis se ne av øko no mi, og der le ver CCS re la tivt godt, mens i Eu ro pa sty res ut vik lin gen av po li tis ke pro ses ser, og her går det uhyg ge lig lang somt. CO2hånd te ring er en fi as ko i den eu ro pe is ke po li tik ken.

– Kan EUs nye, sto re forsk nings pro gram, som fu sjo ne rer grunn forsk ning og in no va sjon, få noe å si for CCS, tror du?

– Tan ken er god. Men forsk nings ver de nen har sine fi nan sie rings me to der, og det skal dess ver re mer enn til skudds ord nin ger, til for å dra et prosjekt til torgs. Hvor for skal Kjell Inge Røk ke bru ke pen ger på CCS, når det ko ker i Nord sjø en av olje

og ol je re la tert bu si ness? Han er ka pi ta list, og for ka pi ta lis ten er mar ke det løs nin gen. En kelt sagt og van ske lig gjen nom før bart. In du stri en duk ker ikke opp før den har til lit til at det vok ser fram et marked. Og i dag har ikke CCS den til li ten i Eu ro pa.

Viss te du at Eu ro pa har 14 de mon stra sjons an legg for CO2fangst, men bare fire for lag ring?

miSFORSTÅTT. – Karbonfangst- og lag-ring er en sak overkjørt av interesser som ønsker å skade regjeringen og av historier om måne-landinger, ifølge Bjørn-Erik Haugan i Gassnova. Her fra mongstad.

Foto: Chris Håvard Berge/Flickr

7KLIMA 2-2013

Det er langt fra kon klu sjo ne ne til FNs kli ma pa nel til gård bru ke ren i Ugan da som lu rer på om det er for tid lig å så. Et part ner skap og ram me verk for kli ma tje nes ter skal gjø re noe med det te.

Fra bord til handling

j o rU n n G r a nse ni or kom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Det som på eng elsk kal les «climate ser vi ces», om fat ter ut ar bei ding av kli ma in for ma sjon som gjø res til gjen ge lig for folk som tren ger å ta be slutnin ger. På den ne må ten kan den bes te til gjen ge li ge kli ma vi ten ska pen være til prak tisk nyt te for gård bru ke re og and re som må til pas se seg kli ma et. Til ret te lagt in for ma sjon, som for mid les via for eks em pel tekst mel din ger, te le fon sam ta ler, in ternett og ra dio, kan være med på å be gren se ne ga ti ve føl ger for folk og øko no mi, der som kli ma re la ter te hen del ser og ka ta stro fer inn tref er.

Bru ker den in for ma sjo nen de harSe mi na ret «Let’s talk about the wea ther – and start preparing for chan ges!» pre sen ter te i feb ruar ar beid in nen for Glo bal Framework for Climate Services (GFCS) i Ver dens meteorologiorganisasjon (WMO), et part ner skap av re gje rin ger og or ga ni sa sjo ner som ut vik ler og bru ker kli ma in forma sjon og tje nes ter.

Fe li pe Lu cio le der GFCS i WMO. Han star tet sitt inn legg un der se mi na ret i Oslo med å for tel le om det året da mor a hans ikke for be red te årets av ling. Folk i den afrikanske lands by en la mer ke til at den eld re kvin nen ikke såd de, og for di hun ikke for be red te åke ren, lot hele lands by en være å så det året. Be grun nel sen var at si den søn nen hennes var me teo ro log, så viss te hun noe som gjor de at det ikke var noen grunn til å så det året. Sann he ten var at den eld re kvin nens barn had de be slut tet at det var på tide at hun fikk ta en pust i bak ken og slut te med land bruk.

– Hel dig vis var ikke 2004 et vel dig godt år, så ska den som kun ne på vir ket folk i et godt av lings år, var ikke så ille, sa Lu cio.

Han un der stre ket at his to ri en skul le il lust re re hvor vik tig in for ma sjon om kli ma er, for di kli ma et man ge ste der av gjør folks le ve brød.

– Og når folk ikke får god in for ma sjon, så vil de bru ke den in for ma sjo nen de har til gjen ge lig. Det te kan være in for ma sjon som le der til dår li ge be slut nin ger.

Ka pa si tet av gjør sår bar hetMic hel Jarraud, ge ne ral sek re tær i Ver dens meteorologiorganisasjon, opp sum mer te ver dens kli ma sta tus.

– Sta tus er et in ter es sant ord, si den det har sam me opp rin nel se som or det sta tisk, og kli ma et er alt an net enn sta tisk, sa han. – Det sis te ti året er det var mes te noen sin ne, det var var me re enn det for ri ge ti året og så vi de re. Kli ma et blir var me re. Og hvert år bry ter vi nye re kor der for ut slipp av kli ma gas ser.

Jarraud pek te også på hvor dan kli ma end rin ger ram mer rike og fat ti ge land ulikt.

– Du ser ikke Ne der land på kar tet over re gio ner sår ba re for hav ni vå stig ning, for di Ne der land har ka pa si tet og pen ger til å til pas se seg, og der for ikke er sår ba rt på sam me måte. Vi har ny lig sett at New

NYTTiG ViTENSKaP. Hvordan kan vi over-sette kunnskapen til skikkelig informasjon? Dette spørsmålet var utgangspunktet for etableringen av Global Framework for Climate Services. På bildet: Direktør michel Jarraud i Verdens meteorologi-organisasjon.

Foto: Hjemmesidefilm

8

York by er sår bar, men de mest sår ba re re gio ne ne er de som ikke har ka pa si tet til å til pas se seg, sa han.

Og han un der stre ket at vi ikke len ger kan se på tid li ge re ti der for å få en pe ke pinn om kli ma et i fram ti den.

– Tra di sjo nell kunn skap, som plei de å være så vik tig, blir mye mind re in for ma tiv på grunn av kli ma end rin ger, sa Jarraud. – Det te må vi ta inn i be slut nings pro ses ser, ikke bare på grunn av endrin ge ne som al le re de har skjedd, men enda mer på grunn av hva som sann syn lig vis kom mer til å skje.

Gjør kunnskap nyttigSpørs må let er iføl ge Jarraud hvor dan vi kan overset te de fram skrit te ne som kli ma vi ten ska pen har gjort, til in for ma sjon som kan være grunn lag for å ta be slut nin ger.

– Det te var en vik tig be grun nel se da vi be gyn te å ut vik le det te glo ba le ram me ver ket. Hvor dan kan vi over set te kunn ska pen til skik ke lig in for ma sjon? Hvor dan kan vi gi in for ma sjon til alle be slut ningsta ke re, fra bon den til stats over ho de ne, hvor dan kan vi gi nyt tig in for ma sjon?

Bed re ob ser va sjo ner og over vå king av kli maet er ut gangs punk tet for god in for ma sjon til dem som tren ger det. Jarraud trakk fram det fak tum at

– informasjon retter opp ulikheter

– Kli ma end rin ge ne skjer, de for år sa ker ska de, folk leg ger mer ke til det – og hand ling trengs, sa ut vik lings mi nis ter Heik ki Holm ås da han åp net se mi na ret «Let’s talk about the wea ther – and start preparing for chan ges!». Han pek te på hvor dan væ ret de sis te 100 åre ne har blitt mer ufor ut sig bart med fle re al vor li ge værhen del ser.

– Vi er sik re på at det å in ves te re i kli ma da ta og kli ma tje nes ter vil vise seg å være en klok in ves te ring. Ho ved for må let med ram me ver ket er å for bed re in for masjon om vær og kli ma og å sør ge for bruker venn li ge kli ma tje nes ter til dem som tren ger det mest, sa Holm ås.

Iføl ge ut vik lings mi nis te ren vil innsat sen som gjø res in nen for GFCS kun ne bi dra til å jev ne ut for skjel ler i til gang på in for ma sjon, for skjel ler som øker ulik heten mel lom rike og fat ti ge.

– Det er av gjø ren de at and re bi dragsyte re og gi ve re del tar i ar bei det med å gjø re bru ker venn li ge kli ma tje nes ter tilgjen ge lig glo balt, sa Holm ås.

Han av slut tet med å kunn gjø re et yt ter li ge re norsk bi drag på ti mil li oner dol lar over en tre års pe ri ode til et pro gram for kli ma tje nes ter og til pas ning, med spe si ell vekt på mat sik ker het og hel se i Af ri ka.

det fort satt fin nes land som ikke har sta sjo ner som må ler ned bør. Også forsk nin gen må styr kes, og det nye er at funne ne må over set tes til skik ke lig in for ma sjon og gode tje nes ter som pre sen te res på en måte som folk kan bru ke.

Se mi na ret «Let’s talk about the wea ther – and start preparing for chan ges!» ble ar ran gert som et sam ar beid mel lom Uten riks de par te men tet, Verdens meteorologiorganisasjon, Me teo ro lo gisk in sti tutt, No rad og CI CE RO Sen ter for kli maforsk ning.

Foto: Hjem

mesidefilm

Sta tusGe ne ral sek re tær mic hel Jarraud i Ver dens meteorologiorganisasjon (WmO) pre sen ter te WmOs fore lø pi ge rap port State of Glo bal Climate 2012 i Oslo.

Rap por ten slår blant an net fast føl gen de:• Is dek ket i Ark tis nåd de i sep tem ber 2012

en re kord lav ut bre del se på 3,41 mil li oner kvad rat ki lo me ter.

• De før s te 12 åre ne av det 21. år hund ret er blant de 13 var mes te i lø pet av de 163 åre-ne vi har re gist re rin ger for.

• Et ter at La Niña var til ba ke lagt i ap ril 2012, økte glo bal tem pe ra tur over land og vann med mer enn gjen nom snit tet i hver må ned som fulg te. Det te gjør at WMO kan kon klu-de re med at gjen nom snitts tem pe ra tu ren i pe ri oden mai til ok to ber 2012 var blant de fire var mes te sli ke pe ri ode ne som er re gist rert.

• Om lag to tre de ler av fast lands-USA opp-lev de mo de rat til eks ep sjo nell tør ke i sep-tem ber 2012. Tør ke ram met også de ler av vest li ge Russ land og vest li ge Si bir i juni og juli – og sør øst li ge Eu ro pa, Bal kan og noen land ved Mid del ha vet sist som mer. I Kina ble pro vin sen Yun nan og sør vest lig del av Si chu an-pro vin sen ram met av al vor lig tør ke på vin te ren og vå ren. Nord li ge Bra sil hadde den vers te tør ken på 50 år.

• Nord li ge halv ku le opp lev de sto re he te bøl-ger, der den mest dra ma ti ske ram met USA og Eu ro pa mel lom mars og mai. Russ land opp lev de sin nest var mes te som mer et ter 2010. Man ge tem pe ra tur re kor der ble slått i Ma rok ko den ne som me ren.

• Deler av Vest-Afrika og Sahel opplevde voldsomme flommer mellom juli og sep-tember, og kraftige regnbyger fra juli til oktober forårsaket flommer i Nigeria.

• Al vor li ge kuldeepisoder ram met Eu ra sia i må neds skif tet ja nu ar–feb ruar. I Øst-Russ-land sank tem pe ra tu re ne ned til mi nus 50 gra der cel si us i slut ten av ja nu ar.

• Over At lan te ren had de vi for tred je år på rad en ster ke re or kan se song enn det som til nå har vært gjen nom snitt lig. Av 19 stor mer nåd de ti or kan ni vå, og den som ble lagt mest mer ke til, var or ka nen San dy, som ram met øst kys ten i USA i ok to ber.

9

I India er kli ma ikke len ger bare uten riks po li tikk. Lan det har både la get en kli ma hand lings-plan og satt seg et karbonintensitetsmål, og det mest for sin egen skyld.

ar gu men ter for ut slipps-kutt i in dia

K a r i-a n n E i s a K s E nmas ter stu dent, Sen ter for ut vik ling og mil jø, Uni ver si te tet i Oslo([email protected])

Po li tikk hand ler om makt til å de fi ne re hva som er best for sam fun net og ar ter seg blant an net som kamp mel lom uli ke ar gu ment. I India har kli mapo li tikk tra di sjo nelt bare vært et uten riks po li tisk tema, hvor den vik tig ste opp ga ven har vært å be skyt te landets rett til ut vik ling. Men i 2008 vedtok re gje rin gen en na sjo nal kli ma hand lings plan, og i 2009 lo vet In dia å kut te karbonintensiteten med 20 til 25 pro sent in nen 2020, sammenliknet med 2005. Tre ar gu men ter kan hjel pe oss å for stå end rin gen i ut slipps po li tikk.

Vinn-vinn-ar gu men tet: Ut slipps kutt er vårt eget bes te– Mer enn for det in ter na sjo na le sam funn må vi vise hand ling over for vårt eget folk – for dem som bor i Sunderbans, i nordøst, i Hi ma laya – at re g je rin gen er se ri øs med tan ke på å tak le kli ma end rin ge ne.

In di as tid li ge re mil jø vern mi nis ter Jairam Ra mesh, si tert i The In di an Ex press 2.12.2009.

Vinnvinnar gu men tet in ne bæ rer at In dia er sårba re for kli ma end rin ger og der for bør kut te ut slippe ne av kli ma gas ser. Ikke for di Ves ten el ler noen and re for ma ner In dia til å gjø re det, men for di det er i landets egen in ter es se. Iføl ge det te ar gu men tet kan kli ma til tak vir ke po si tivt på ut vik ling av grønn tek no lo gi i In dia. Til ta ke ne kan tje ne ut vik lingsmål som ener gi til gang og ener gi sik ker het. Ar gumen tet står i skarp kontrast til det som tra di sjo nelt har vært til nær min gen til kli ma po li tikk i In dia; po li ti ker ne har før vært over be vis te om at det er kon flikt mel lom so sia le og øko no mis ke pri ori terin ger og kli ma til tak. Re gje rin gen har len ge holdt på sin his to ris ke po si sjon om at «mil jø et ikke kan for bed res un der fat tig dom», slik da væ ren de stats mi nis ter In di ra Gand hi ut tal te på FNs før s te mil jø kon fe ran se i Stock holm i 1972.

En ny tro på sy ner gi mel lom kli ma til tak og

10 KLIMA 2-2013

— Politikerne har før vært overbeviste om at det er konflikt mellom sosiale og økonomiske prioriteringer og klimatiltak

ut vik ling re flek te res eks em pel vis i kli ma hand lingspla nen, der åtte sat sings om rå der er ut ar bei det for å møte ut vik lings be hov, med po si ti ve til leggs ef ek ter for kli ma. Vinnvinnar gu men tet er mye brukt både i og uten for re gje rin gen, noe som ty der på at det nå er enig het om at In dia er sår bart for kli maend rin ger og der for har egen in ter es se i å gjen nomfø re ut slipps kutt.

Ulik hets ar gu men tet: Ut slipps kutt for en mer rett fer dig ut vik ling– Hvis over og mid del klas sen (i In dia, red.adm.) ikke kla rer å stan se sine CO2ut slipp, vil den ikke bare bi dra til glo bal opp var ming, men også nek te

hund re vis av mil li oner fat ti ge in de re til gang til ut vik ling.

Hiding Behind the Poor. A re port by Green peace on Climate Injustice, 2007.

Si ta tet er fra en rap port med tit te len «Gjem me seg bak fat ti ge», som Green peace In dia pub li ser te i 2007. Rap por ten hev der at In dia gjem mer seg bak sine fat ti ge ved å bru ke lave ut slipp per inn byg ger som et ar gu ment for ikke å måt te påta seg ut slippskutt. Fle re ak tø rer i kli ma de bat ten i In dia pe ker på ulik he tene i ut slipp blant folk i In dia og hev der at landet kan gjen nom fø re stør re ut slipps kutt, der som en konsentrerer seg om de rike sek to re ne i sam fun net. Ulik hets ar gu men tet bru kes også i ra di

Foto: Aman Deshm

ukh/Flickr

11KLIMA 2-2013

— Argumentene forholder seg alle til Indias tradisjonelle posisjon om at landet ikke har forårsaket klimaendringer

kal kri tikk av In di as vekst stra te gi, hvor det hev des at In di as øko no mis ke stra te gi ikke gag ner In di as fat ti ge og ikke kan bi dra til lavkarbonvekst.

I mot set ning til vinnvinnar gu men tet stil ler ulik hets ar gu men tet spørs mål ved In di as li be ra le vekst stra te gi og fore slår en ra di kalt an ner le des ut vik lings vei for In dia. Det er in ter es sant hvor dan ulik hets ar gu men tet har ut ford ret den tra di sjo nel le ten ke må ten ved å leg ge vekt på ulik het i ut slipp in ternt i In dia, i til legg til ulik het mel lom nord og

sør. Ulik hets ar gu men tet er ikke så ut bredt som vinnvinnar gu men tet, men det bru kes av noen sivilsamfunnsaktører og ofe av folk som iden ti fi serer seg med den po li tis ke venst re si den.

Sta tus ar gu men tet: Ut slipps kutt for å få et bed re om døm me– På den ene si den øns ker vi å være en del av G20, og vi øns ker at FNsy ste met skal end res, slik at vi får per ma nent plass i Sik ker hets rå det. Da kan vi ikke bare være ne ga tiv i den in ter na sjo na le dis ku sjo nen, vi må være mer nyansert enn som så.

In disk by rå krat, per son lig in ter vju 8.10.2012.

Mens vinnvinnar gu men tet og ulik hets ar gu mentet er mo ti vert ut fra na sjo na le ut vik lings hen syn,

er sta tus ar gu men tet, som il lust rert i si ta tet over, mo ti vert av for vent nin ger fra det in ter na sjo na le sam fun net og tanker om hvor dan In dia opp fat tes på den in ter na sjo na le are na. Kjer nen i ar gu men tet er at In dia som en vok sen de øko no mi må ta an svar for å re du se re kli ma ut slipp for di andre land forventer det. Vi de re hev des det at det te vil hjel pe In dia til å bli sett på som en po si tiv ak tør og der med bed re landets om døm me og øke sjan se ne for å opp nå in ter na sjo na le mål som et sete i FNs sik ker hets råd.

Sta tus ar gu men tet kan for stås i sam men heng med In di as øko no mis ke ut vik ling de sis te ti åre ne og påføl gen de nye for vent nin ger fra and re land. I til legg til økt be visst het om kon se kven ser av klima end rin ger var press uten fra en vik tig driv kraf for ut vik lin gen av In di as kli ma hand lings plan og karbonintensitetsmålet. Sta tus ar gu men tet blir ofe brukt av po li ti ke re når det ar gu men te res for stør re ut slipps kutt i In dia.

Tra di sjon og ny tenk ningDe tre ar gu men te ne vi ser at In dia har svært uli ke per spek ti ver i de bat ten om ut slipps kutt. Vinnvinn og ulik hets ar gu men te ne er for ank ret i den na sjona le ut vik lings kon teks ten, mens sta tus ar gu men tet er for ank ret i uten riks po li tis ke mål. Vinnvinnargu men tet er ofe brukt og er for ank ret i kon kret po li tikk. De to and re ar gu men te ne stam mer fra uli ke po li tis ke sfæ rer; ulik hets ar gu men tet fra si vilsam funn og sta tus ar gu men tet fra po li tisk eli te, og de kan der med an tas å ha uli ke gra der av inn fly tel se.

Alle de tre ar gu men te ne har brakt nye per spekti ver inn i kli ma de bat ten i In dia og har vært vik ti ge for å ut vik le til tak for ut slipps kutt. Ar gu men te ne for hol der seg alle til In di as tra di sjo nel le po si sjon om at landet ikke har for år sa ket kli ma end rin ger, og at det der for ikke er ri me lig at In dia skal gjennom fø re ut slipps kutt. Vinnvinnar gu men tet sva rer: Ja, men det er i vår egen in ter es se å be gren se kli ma end rin ge ne, for di vi er sår ba re, og kli ma til tak kan ha po si ti v inn virk ning på ut vik ling. Ulik hetsar gu men tet sier: Vent litt, kom mer vår vekst de fatti ge til gode? Vi tren ger hel ler en an nen type vekststra te gi. Mens sta tus ar gu men tet sier: Ja, men vi må sør ge for at vi blir opp fat tet som en po si tiv ak tør og bør der for gjen nom fø re noen ut slipps kutt.

Den tra di sjo nel le kli ma po si sjonen og de tre ar gu men te ne er alle til ste de i da gens kli ma de batt i In dia. Hvil ke per spek ti ver som får mest inn fly tel se i fram ti den, gjen står å se.

Re fe ran se• Why and What of Mitigation in In dia: Ar gu ments from

the domestic debate. Mitigation Talks, Se ri es on Na tio nal Appropriate Mitigation Ac tions, Volume 3, Issue 1–3.

KUVENDiNG. indiske politikere tar nå til orde for at utslippskutt vil gagne befolkningen. Kanskje får de også bukt med den lokale forurensningen.

Foto: KarolGajda/Flickr

12 KLIMA 2-2013

De vil frem me glo bal hand ling. De vil kople men nes ker sam men. De vil be ve ge men nes ke he ten mot en bæ re kraf tig og rett fer dig fram tid. De er det te år tu se nets al li an se for men nes ke he ten og bio sfæ ren.

Visjonær allianse

i l a n K E l M a nfors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Om fat ten de granskning av jord klo den har av dekket et bredt spek ter av al vor li ge mil jø pro ble mer skapt av men nes ket. Kli ma end rin ge ne top per lis ten. Men til tross for at na tur vi ten ska pe lig forskning klart og ty de lig for tel ler oss om sta tus for klo den, så ute blir de sam ord ne de til ta ke ne.

Det kan være van ske lig å fat te vi ten ska pe lig do ku men ta sjon, da den ne ofe fram stil les svært teo re tisk. Der med blir det også van ske lig å vite hvor dan vi skal hand le. Vi tren ger både na tur vi tenskap, sam funns vi ten skap og hu ma ni ora for å fin ne ut hvor dan vi skal få til de til ta ke ne som er helt nød ven di ge.

The Mil len ni um Alliance for Humanity and the Bios phe re (MAHB) er et forsk nings ini tia tiv som har satt seg fore å ut vik le mer om fat ten de

de fi ni sjo ner av og løs nin ger på bærekrafutfordringene. For kor tel sen MAHB ut ta les «mob» – som er det en gel ske or det for «flokk». MAHB øns ker å in te gre re na tur vi ten skap, tek no lo gi, sam funns fag og hu ma ni ora i et hand le kraf ig kunn skaps grunnlag.

Helt kon kret har MAHB et mål om å gi in spi ra sjon, slik at glo ba le sam ta ler og hand lin ger igangsettes og hol des i live, sam ta ler som kan sky ve kul tu rer og in sti tu sjo ner i ret ning av bæ re kraf i ge må ter å hand le på for å opp nå en rett fer dig for deling i fram ti den. MAHB er i ferd med å byg ge opp

et in ter na sjo nalt nett verk av en ga sjer te fors ke re og fag folk, for ret nings folk, po li ti ke re og and re samfunns ak tø rer, som sam men vil bi dra til at vi får en glo bal dia log om hvor dan vi sty rer men nes ker og in sti tu sjo ner i en bæ re kraf ig ret ning.

MAHBs forsk nings te ma er om fat ter hvil ke mål men nes ker og sam funn må set te seg for en bæ rekraf ig fram tid, hvor dan dis se må le ne kan nås og hvor dan kul tu rer og in sti tu sjo ner må inn ret tes for å løse kli ma pro ble met og and re bærekrafutfordringer.

Nøk ke len er ikke bare at forsk nin gen skal få fram ny kunn ska p. Her går man vi de re for å be stem me hvor dan den kunn ska pen som kom mer fram i vi ten ska pe li ge pub li ka sjo ner, kan bru kes til å fin ne ut av hvor dan vi på vir ker til bæ re kraftig atferd og bæ re kraf i ge ver di er. Ned slags fel tet blir alt fra de val ge ne som hver en kelt av oss tar om for eksempel trans port, via for valt nin gens og po li ti ker nes be slut nin ger om hvil ke mil jø venn li ge tje nes ter som bør til bys – til over ord ne de be slutnin ger om sub si die ring av in du stri en.

MAHB har tatt i bruk en me to de som er uavhen gig av fag di sip lin, og alle er vel kom ne til å del ta i MAHB og til å bi dra inn i ini tia ti vet. Den vik tigste for ut set nin gen er et sterkt øns ke om å hånd te re kli ma end rin ger og and re ut ford rin ger som står i vei en for en bæ re kraf ig fram tid. Vi kan end re atferd og ver di er ved å in te gre re uli ke forsk ningsgre ner og yr kes grup per.

På nett ste det MAHB.stanford.edu fin ner du mer in for ma sjon. MAHBini tia ti vet har også en egen Face bookgrup pe.

o V E r s aT T aV j o rU n n G r a n

— Nøkkelen er ikke bare at forskningen skal få fram nye kunnskaper

13KLIMA 2-2013

Det har vært used van lig mye flom i Nor ge de to sis te åre ne. Iføl ge fors ke re i Nor ges vass drags- og ener gi di rek to rat blir det enda mer i fram ti den. Til pas ning blir vik tig for å unn gå sta dig stør re flom ska der.

Fle re og stør re flom mer i fram ti den

H E G E H i s d a lsek sjons sjef, Sek sjon for hyd ro lo gisk mo del le ring, Nor ges vass drags og ener gi di rek to rat([email protected])

d E B o r a H l aw r E n c Ese ni or fors ker, Sek sjon for hyd ro lo gisk mo del le ring, Nor ges vass drags og ener gi di rek to rat

Nor ges vass drags og ener gi di rek to rat (NVE) har stu dert hvor dan kli ma end rin ger vil kun ne på vir ke flom i Nor ge. Selv om de en kel te flomhendelsene de sis te åre ne ikke er et be vis på kli ma end rin ger, er det over vei en de sann syn lig at vi må ven ne oss til mer flom.

2011 og 2012 – re kord år for flomEva kue rin ger, steng te vei er og jern ba ne lin jer, ra ser te hus og vann i kjel le re; 2011 går inn i histo ri en som det året NVEs flomvarslingstjeneste send te ut flest mel din ger og vars ler om flom. 35 flomtilfeller og 69 mel din ger og vars ler om for hold som kan med fø re ska de. Det er mer enn dob belt så mye som gjen nom snit tet de ti fore gå en de åre ne.

Alle lan dets fyl ker mot tok i 2011 be skjed om for hold som kun ne føre til over svøm mel se og ska der. Bare i feb ruar var det ro li ge da ger for flomvars lings tje nes ten, mens juni og sep tem ber pe ker seg ut som spe si elt trav le. 2012 fort sat te nes ten på sam me måte, og mar ke rer seg som året med nest flest mel din ger og vars ler i de sis te ti år.

I til legg til at flom kan ut gjø re stor fare for liv og hel se, kan de øko no mis ke kon se kven se ne også være enor me, når be byg gel se, in fra struk tur og jordbruks om rå der øde leg ges. De to sis te åre ne har det vært flom ska der for fle re hund re mil li oner.

Tid li ge re vår flomI Nor ge har vi ob ser vert vann fø rin gen i man ge el ver i fle re tiår. En ana ly se av dis se da ta ene vi ser at

vår flom men i Nor ge kom mer sta dig tid li ge re. Det er for di tem pe ra tu ren har økt og snø smel tin gen star ter tid li ge re.

Når det gjel der stør rel sen på flom me ne, er det ikke en like klar ten dens. I noen el ver i SørNor ge har flom me ne blitt stør re si den 1980tal let, mens det ett sted er ob ser vert en re duk sjon i flomstørrelsen. Sli ke ana ly ser er av hen gi ge av hvil ke år som ana ly se res. Ten den sen til økte flomstørrelser de sis te 30 åre ne kan for svin ne om vi leg ger leng re pe rio der til grunn for ana ly se ne.

Var me re, mer regn og stør re flom merMan ge spør seg om de flom me ne vi har vært vit ne til, kan være re sul tat av men nes ke skap te kli ma endrin ger el ler om de bare er føl ger av na tur li ge kli mava ria sjo ner. De man ge flomhendelsene den sis te ti den er ikke noe be vis på kli ma end rin ger, men de be kref er bil det av at vi vil kun ne få se mer av det te i fram ti den.

Fors ker ne har ana ly sert hvil ken inn virk ning kli ma end rin ge ne vil ha på flom i Nor ge. Høy ere tem pe ra tu rer og mer regn, sær lig fle re lo ka le in ten se nedbørepisoder, vil na tur lig vis på vir ke flomforholdene. Hvor dan og hvor mye va rie rer med hvil ken lands del vi ser på, og til og med fra elv til elv i sam me lands del.

Ved å kom bi ne re uli ke sce na ri oer for kli magass ut slipp, glo ba le og re gio na le kli ma mo del ler, nedskaleringsteknikker og hyd ro lo gis ke mo del ler har fors ker ne i NVE es ti mert 325 uli ke fram skrivnin ger av vann fø ring for 115 ure gu ler te el ver i Nor ge. Ba sert på dis se kan vi si noe om hvor dan kli ma end rin ge ne vil på vir ke flomforholdene lo kalt. Hvor sto re end rin ge ne blir, er av hen gig av hvil ken av de 325 framskrivningene vi ser på, men ret ningen på de fles te framskrivningene er den sam me.

Kartet vi ser me di an end ring i flomstørrelse for de 115 ure gu ler te el ve ne. Me di an be tyr at halvpar ten av framskrivningene gir stør re end rin ger og

200-års flomEn 200-års flom er en flom som hvert år har en sann syn lig het på 0,5 pro sent for å opp tre. Det te er en stor flom, som hvis den kom mer, vil for år sa ke sto re ska der. Når vi skal plan leg ge hvor nær vass drag det er til latt å byg ge bo lig hus, bru kes 200-års flom som gren se. Det skal byg-ges slik at hu se ne ikke vil få ska de hvis det kom mer en 200-års flom.

14 KLIMA 2-2013

halv par ten mind re. Grønt vi ser mind re flom mer og blått stør re flom mer.

Vi ven ter at snøsmelteflommene vil kom me stadig tid li ge re på året. For di mind re av ned bø ren vil kom me som snø, blir snøsmelteflommene mind re mot slut ten av år hund ret, spe si elt i de sto re el ve ne som vi sær lig har i de ind re de le ne av Øst lan det og Finn mark.

Sann syn lig he ten for dra ma ti ske hen del ser vil øke. I om rå der hvor årets stør ste flom i dag er en regn flom, vil flom me ne bli stør re. Vi ser at langs det mes te av kys ten vil flomstørrelsen øke fra 20 til 60 pro sent mot slut ten av år hund ret.

Vi for ven ter dess uten fle re eks tre me nedbørepisoder med mye regn på kort tid. Da får vi fle re lo ka le, sto re regn flom mer. Små brat te bek ker og el ver og ur ba ne om rå der vil være spe si elt ut satt. Ur ba ne om rå der har sto re om rå der med tet te flater og van net må le des bort i et av løps nett. Det te av løps net tet er ofe un der di men sjo nert for svært sto re ned bør meng der på kort tid. Der med kan vi ven te oss fle re til fel ler av over svøm mel ser, der som de ur ba ne om rå de ne ikke til pas ses end rin ger i kli ma et.

Det blir også sta dig vik ti ge re å unn gå be byggel se nær bek ker og el ver og å ha gode be red skapspla ner i kom mu ne ne. Å ha gode prognoseverktøy for lo ka le in ten se nedbørepisoder som med fø rer flom, er også svært vik tig.

Vi de re forsk ning og kli ma til pas ningDet er vik tig å ha mest mu lig pre sis in for ma sjon om de mu li ge flomstørrelsene i et fram ti dig kli ma og sam ti dig kun ne kvan ti fi se re usik ker he ten i be reg nin ge ne. Di men sjo ne ring av vik tig in frastruk tur, for eks em pel dam mer, bru er, kul ver ter og stikk ren ner, er av hen gig av gode es ti ma ter for hvor mye regn som kan kom me og hvor sto re flomme ne kan bli. Dess uten er det vik tig å vite hvor

høyt flom me ne kan kom me til å stå, for å unn gå be byg gel se i flom ut sat te om rå der. En god kli matil pas ning er av hen gig av best mu lig in for ma sjon om flom i fram ti den. Forsk nin gen på end rin ger i flomforhold vil der for fort set te.

Re fe ran ser• Law ren ce, D., I. Had de land (2011) Uncertainty in hydro

logical modelling of climate change impacts in four Nor wegi an catchments. Hydrology Re search 42 (6): 457–471.

• Law ren ce, D., H. His dal (2011) Hydrological projections for floods in Nor way un der a fu tu re climate. NVE Re port no. 2011–5.

• Wil son, D., H. His dal, D. Law ren ce (2010) Has streamflow changed in the Nor dic countries? – Recent trends and comparisons to hydrological projections. Jour nal of Hydrology, 394, 334–346.

VaNN maS SER. Flom som over top per en dam ved Fok stua i Foksåa, juni 2011.

Foto: Bjørg Lir hus Ree, NVE

For ven tet pro sent vis end ring i 200-års flom (se fak ta boks) fra 1961–90 til 2071–2100

KLIMA 2-2013 15

Det over ord ne de fo kus har vært på be rør te lo kalsam funn, de res for stå el se av REDD og sam handling med in vol ver te uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner og and re eks ter ne ak tø rer.

I lø pet av dis se to åre ne er det kom met et skif e i dis kur sen om REDD; fra et ini tia tiv som ute lukken de hand ler om be va ring av trær og skog, til å ha dreid seg mot lo kal be folk nin gers ret tig he ter. Ut ford rin ge ne er be ty de li ge; fort satt har re la tivt få REDDpi lot pro sjek ter kom met i gang.

REDD i In do ne sia:Vik tig å se til ba keTEKST OG FOTO: JøRGEN TINDERHOLT LENES, MASTERSTUDENT

For at REDDpro sjek ter skal ha li vets rett på leng re sikt, er sam ar beid med lo kal folk es sen si elt. Det er der for ve sent lig å un der sø ke hvil ke er fa ringer lo kal folk har med tid li ge re pro sjek ter. Dette kan for me hvor dan nye pro sjek ter vil bli for tol ket og også de uav hen gi ge or ga ni sa sjo ne nes rol le i sam spil let mel lom lo kal folk, pro sjek ter og myndig he ter.

Ver dens stør ste REDD-pro sjektCen tral Ka li man tan i In do ne sia er lan dets før s te REDDpilotprovins og Ka li man tan Fo rest and Climate Part ner ship (KFCP) er det stør ste nå væren de REDDpro sjektet noe sted i ver den. Pro sjektet er en del av et stør re kli ma sam ar beid mel lom In do ne sia og Au stra lia

Su har tos mis lyk ke de ris pro sjektPro sjek tet ble star tet i 2009 i et om rå de der et «megarispro sjekt» fra tid li ge re pre si dent Su hartos tid had de fei let to talt. Det te ble igang satt på mid ten av 1990tal let med mål om å trans for me re re gio nens torvmyrlandskap til om fat ten de ris produk sjon. Tu sen vis av ka na ler ble gravd ut og mas siv

Si den 2010 har mas ter stu den ter i so si al an tro po lo gi ved Uni ver si te tet i Oslo gjort felt ar beid i om rå der der REDD er i ferd med å bli im ple men tert.

Store utfordringer for REDD

s i G n E H o w E l l pro fes sor em., So si al an tro po lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo

REDDAk ro ny met REDD står for «Reducing Emissions from Deforestation and fo rest Degradation in developing countries». På norsk alt så «Re du se re ut slipp fra av sko ging og skogforringelse i ut vik-lings land».

REDD-ar beid skal bi dra til å re du se re kli ma end-rin ge ne ved å byg ge opp et in sen tiv sy stem der rike land skal kom pen se re ut vik lings land øko no-misk for å re du se re CO2-ut slipp fra skog sek to ren.

REDD er ikke in nen for Kyo to-pro to kol lens me ka-nis mer, men fle re ut vik lings land har al le re de star tet ar bei det med å re du se re ut slip pe ne fra skog sek to ren, og fle re ut vik le de land støt ter det te ar bei det øko no misk og tek nisk. Nor ge er den stør ste do no ren; vi bi drar med tre mil li ar der ame ri kan ske dol lar til blant an net Bra sil, In do-ne sia og Tan za nia gjen nom både bi la te ra le og mul ti la te ra le ka na ler.

REDD er nå et sen tralt be grep i kli ma for hand lin-ge ne, og det er et mål å in klu de re REDD i den nye kli ma av ta len som skal over ta et ter Kyo to-pro to-kol len.

Under «NFU Conference 2012 Development for a Finite Planet» sist sommer presenterte Signe Howell og masterstudenter erfaringer fra feltarbeid i REDD-prosjekter.

16 KLIMA 2-2013

hogst fant sted, men i ste det for frukt ba re ris marker før te inn gre pe ne til vold som me og ved va ren de skog bran ner. Bran ne ne ska per sto re pro ble mer for lo kal fol ke ne, både øko no misk og hel se mes sig, sam ti dig som det fri gis svært mye kar bon.

Samhandling med lo kal folkLo ka le uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner i Cen tral Ka liman tan var tid lig på ba nen. Blant dem var Yayasan Petak Danum (YPD), som vil le do ku men te re ska de ne pro sjek tet had de på ført lo kal folk og ar bei de for de res rett mes si ge kom pen sa sjon, og Wahana Lingkungan Hidup In do ne sia (WALHI), den in do ne sis ke va ri an ten av Na tur vern for bundet. WALHI er opp tatt av at lo kal folk selv skal få be stem me hvor vidt de vil ha KFCP blant seg, og om så på hvil ke pre mis ser. Må let er å få ak ti ve med ei ere i even tu el le pro sjek ter fram for pas si ve mot ta ke re.

Hvem eier sko gen? Som del av KFCPpro sjek tet plan ter lo kal folk nå ut trær. Det te le der til fle re spørs mål hos dem: Hvem eier om rå det som trær ne plan tes på, og hvem vil kun ne nyte godt av trær ne se ne re? Vil om rå de ne kunne bli om de fi nert til kon ser verings om rå der? Det te er frykt re la tert til tid li ge re er fa rin ger og dis ku te res mel lom uav hen gi ge or gani sa sjo ner og lo kal folk. Or ga ni sa sjo ne ne bru ker KFCP til å ret te sø ke lys på det de me ner er et un der lig gen de pro blem: Den sva ke be skyt tel sen In do ne sias lov verk gir lo kal folk til landrettigheter.

Hvis den ne for blir svak og lo kal folk igjen opp fatter seg som ofre for mis lyk ke de pro sjek ter, kan det un der gra ve pro sjek te nes bæ re kraf ig het på leng re sikt. En lands by bo er ut tryk te det slik: «Om treplan ta sjen vi ar bei der på nå, plut se lig tas fra oss, så bare vent og se: Da vil noen fort ten ne på!»

PlaN TiNG. lands by-be bo er del tar i KFCPs tre plan ting i om rå det til det feil slåt te ris- pro sjek tet.

aVSKOGiNG. av sko ging som føl ge av skog bran ner et ter Su har tos feil slåt te ris pro sjekt.

17KLIMA 2-2013

REDD i in do ne sia• I 2009 lov te pre si dent Susilo Bambang Yud ho yo no å ar bei de for å re du se re

kli ma gass ut slip pe ne med 26 pro sent el ler med 41 pro sent med in ter na sjo nal støt te in nen 2020.

• I mai 2010 sig ner te Nor ge og In do ne sia en av ta le om kli ma sam ar beid re la tert til REDD, blant an net med etab le ring av et mo ra to ri um på skogshogst og etab le-ring av Cen tral Ka li man tan som pilotprovins.

• I ok to ber 2010 ble UN-REDD-ini tia ti vet på Sen tral-Su la we si inn vi et.• I 2012 ble In do ne sias na sjo na le REDD-stra te gi fer dig med over ord ne de lin jer for

or ga ni se ring og gjen nom fø ring.• Nor ge er den stør ste bi la te ra le REDD-ak tø ren, men det er man ge fle re, som

blant and re Au stra lia, Tysk land, USA, Ver dens ban ken og FN.

Det finnes en rek ke ret nings lin jer, ved tak og dis ku sjo ner om kring hvor dan ret tig he ter for lo kalsam funn skal iva re tas i møte med mil jø og skogbevaringstiltak. Dess ver re vi ser mine er fa rin ger fra felt at det te langt fra er vir ke lig he ten hva an går det am bi si øse pro sjek tet UNREDD.

med be stem mel ses rett«Free, pri or and informed con sent» in ne bæ rer å iva re ta at lo ka le folk får ta del i av gjø rel ser på prosjek ter som på en el ler an nen måte vil på vir ke de res liv og vir ke. Un der work shops og rap por ter om REDD i In do ne sia fram he ves nett opp det te: Nødven dig he ten av opp lyst sam tyk ke og sam ar beid på tvers av ak tu el le ak tø rer.

Et eks em pel hen tet fra en rap port skre vet av UNREDD In do ne sia: «In do ne sias REDD+pro grams suk sess vil være av hen gig av ut vik ling og im ple mente ring av hen sikts mes sig po li tikk og av ef ek tivt sam ar beid mel lom de uli ke in ter es sen te ne».

Men hvem er dis se ak tø re ne som skal samar bei de? Er lo ka le re pre sen tan ter en del av et slikt sam ar beid? Mitt da ta ma te ria le er hen tet fra felt ar beid vå ren 2011 på Su la we si i In do ne sia, dels

på re gio nalt nivå blant lo ka le uav hen gi ge or ga nisa sjo ner og UNREDDre pre sen tan ter, og dels i et lo kalsam funn. Lands by en var nær he ten av et stort regn skogs om rå de og hadde po ten si al til å bli in kludert som et UNREDD pi lot pro sjekt.

Jeg for søk te å for stå de lo ka le pro ses se ne gjennom mø ter og in ter ak sjo ner mel lom de uli ke lo ka le in ter es sen te ne. Jeg ob ser ver te hvor dan in for ma sjon om REDD var sir ku lert og ar ti ku lert på fle re arena er, og jeg kart la re ak sjo ne ne på REDDpro sjek tet blant uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner og lo kal folk.

apa itu REDD? (Hva er REDD?)De fles te in vol ver te var usik re på hva REDD in ne bæ rer. Noen had de blitt in for mert, men ma jori te ten av lo kal sam fun ne ne er fort satt uvi ten de om pro sjek tet.

Det er pa ra dok salt at ini tia ti vet til å in for me re noen ut valg te lands by er ikke kom fra UNREDDpro gram met, men fra lo ka le, uav hen gi ge or gani sa sjo ner en ga sjert av nor ske Regnskogfondet. De skul le gi lo kal fol ke ne inn fø ring i hvor dan de skul le være rus tet til å møte REDD om prosjektet skul le an kom me de res lands by. In for ma sjo nen om REDD ble ofe uklar, mis for stått og uty de lig. Folk satt igjen med en rek ke usik ker he ter. Vil REDD brin ge lo kal fol ke ne so sia le og øko no mis ke for de ler el ler fra ta dem de res res sur ser?

Håp og sår bar hetLands by bo er ne som del tok un der in for ma sjonskam pan jen, for står nå at de kan ge ne re re ver di ful le inn tek ter ved å la sko gen å bli stå en de. Nye håp er in tro du ser t om al ter na ti ve inn tek ter. Samtidig gjen står man ge spørs mål om kon kre te løs nin ger re la tert til ei er skap til land, øko no misk sik ker het og men nes ke ret tig he ter. Spørs mål som ge ne re rer uro, for vir ring og be kym ring.

Ukla re og dif u se til tak kan føre til kon flik ter mel lom uli ke sam funns grup per, og or ga ni sa sjo ners snev re kunn skap om lo kalt liv kan mun ne ut i ri si ko for brudd på lo kal og ur be folk nin gens ret tig he ter. In do ne sia har vært pre get av utal li ge ut vik lingspro sjek ter knyttet til regn skog og fat tig dom, og det fore lig ger en sår bar het som ikke må bli glemt av dem som for mer og im ple men te rer REDD.

lO KalT. Pre sen ta sjon av UN-REDD i lo kal sam funn.

lytter ikke til de lokale TEKST OG FOTO: SARA HANSEN, MASTERSTUDENT

18 KLIMA 2-2013

Jeg tilbrakte seks må ne der på Zan zi bar vå ren 2011. Jeg bod de fem må ne der i en lands by sen tralt på Unguja, Zan zi bars stør ste øy, og holdt gjen nom hele opp hol det kon takt med de uav hen gi ge or gani sa sjo ne ne som er an svar li ge for im ple men te ring av REDD.

Vi de re fø ring av Hima-pro sjektJeg hør te in gen di rek te kri tikk av REDD. De viktig ste ak tø re ne – CARE In ter na tio nal, lo ka le or gani sa sjo ner og de par te men tet – vir ket mer fo ku sert på hvor dan man skul le kun ne im ple men te re det ek sis te ren de skogprosjektet (Hifadhi ya Misitu ya Asili, el ler HIMA) som REDDpi lot pro sjekt. De nære re la sjo ne ne mel lom uli ke or ga ni sa sjo ner og de par te men tet, samt de res av hen gig het av fi nan siell og an nen støt te fra hver and re og fra Nor ge, kan være år sak til det te.

Det be gren se de rom met for kri tis ke, uav hengi ge or ga ni sa sjo ner på Zan zi bar kan også være en ut ford ring. Samtidig be står or ga ni sa sjo ne ne og de par te men tet av med ar bei de re som vir ker å ha et ge nu int øns ke om å be gren se av sko gin gen og hjelpe folk ut av fat tig dom.

REDD ukjent for lo kal folkFor man ge av lands by bo er ne er salg av ved og tre kull hog get i sko ge ne rundt lands by en de res ho ved inn tekts kil de. Som del av det igang sat te HIMApro sjek tet har om rå det al le re de en be varings ko mi te og en for valt nings plan. Noen de ler av sko ge ne skal be va res del vis el ler helt.

På tids punk tet for mitt felt ar beid var kunnska pen om REDD nær mest helt fra væ ren de, også blant dem som er mest en ga sjer t i be va rings ko mite en. Man ge had de hørt om HIMApro sjek tet, men viss te lite om hva det in ne bæ rer både før og nå.

De som er mest in vol ver t i han de len med ved og tre kull, og som sam ti dig er blant de fat tig ste av de fat ti ge, er ikke med i ko mi te en. Kan skje ikke over ras ken de, si den den ar bei der for å im ple mente re et sy stem med hogst til la tel ser som tar sikte på å be gren se hogst utenom til per son lig bruk.

Skyld be tin get ut gangs punkt?Et an net tema er skyld fø lel sen som lands by bo er ne

ut tryk ker. På spørs mål om av sko ging var de fles te svært ras ke til å leg ge skylden på seg selv og and re fat ti ge som hog ger ved. Noen men te til og med at de res hand lin ger var mer ska de li ge for mil jø et enn hand lin ger per so ner i rike land gjør. Hvor dan vil HIMA som REDDpi lot pro sjekt på vir ke det te, og hvil ken på virk ning har kon tak ten med uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner al le re de hatt?

For sva ke in sen ti ver?Selv om kunn ska pen om REDD og om HIMApro sjek tet var be gren set, er lands by bo er ne kjent med uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner. De har en nær til knyt ning til så kal te låne og spa re grup per star tet av CARE og lo ka le or ga ni sa sjo ner tid li ge re, for å hjel pe dem med å fin ne and re inn tekts kil der enn ved og tre kull. De fo ku se rer på små ska laak ti vi teter, som dyr king av grønn sa ker el ler ba king av brød for salg i lands by en.

Det te brin ger på langt nær de sam me inn tekte ne som ved og tre kull på grunn av et ter spør se len fra by folk. Når CARE ser at inn tek ten Zan zi bar kan til trek ke seg gjen nom REDD, ikke vil være tilstrek ke lig, blir spørs må let: Vil det være nok in senti ver for lands bye boe re til å stop pe hogs ten, og vil de bli til strek ke lig kom pen sert hvis de stop per?

REDD på Zan zi bar• Nor ge har gjen nom am bas sa den i Dar-es-Salaam for delt pen ger til uli ke uav-

hen gi ge or ga ni sa sjo ner for REDD-pi lot pro sjek ter i Tan za nia.• HIMA-pro sjek tet dri ves ho ved sa ke lig av CARE In ter na tio nal i sam ar beid med

skog de par te men tet og tre re gio na le or ga ni sa sjo ner.• CARE har job bet len ge med skogrelaterte pro sjek ter på Zan zi bar.• HIMA-pro sjek tet øns ker både å be gren se av sko ging og skogforringelse og å

be kjem pe fat tig dom. De al ler fat tig ste og sær lig kvin ner er spe si elt i fo kus.

VED. Bun ter med ved kla re for salg. Ved og tre kull er en vik tig inn tekts kil de for man ge på Zan zi bar.

REDD på Zan zi bar:Uav klart ut gangs-punktTEKST OG FOTO: INVILD ANDERSEN, MASTERSTUDENT

KLIMA 2-2013 19

I 1993 ble det før s te bre at la set for Sval bard og Jan Mayen pub li sert av Norsk Polarinstitutt. Pub li ka sjo nen in ne hol der ta bel ler og kart med in for ma sjon om blant an net are al , leng de og høydefordeling for alle is bre er på Sval bard. Data for de en kel te is bre ene ble hen tet ut av Po lar in stitut tet sin to po gra fis ke kart se rie, men var ba sert på pla ni me tri fra pa pir kart. De fore lå der for ikke i di gi tal form som kun ne tas inn og ana ly se res i et geo gra fisk in for ma sjons sy stem (GIS).

GiS-da ta ba serNorsk Polarinstitutt pre sen te rer nå et opp da tert, ut vi det og di gi talt bre at las for Sval bard ba sert på det opp rin ne li ge at la set fra 1993. For hver is bre fin nes det nå data som be skri ver bre ens om krets fra opp til tre tids epo ker, og dette kan fram vi ses på kart og ana ly se res i GISda ta ba ser. Til hver bre om krets er det knyttet en attributtabell som in ne hol der lig nen de in for ma sjon som i bre at la set fra 1993.

His to ris ke og ak tu el le isbredataDa ta set tet til det di gi ta le bre at la set in klu de rer tre epo ker av bre om kret ser (fi gur 1). Fi le ne in ne holder data fra pe ri ode ne 1936–1971, 1990 og fra 2001–2010.

Grunn la get for de his to ris ke bre om kret se ne er eld re ut ga ver av to po gra fis ke kart over Svalbard, som in ne hol der in for ma sjon om for ti dens

isbrestørrelse og om krets. Dis se kart da ta ene ble la get fra fly bil der med kar to gra fi ske ana ly se meto der, de er vel dig nøy ak ti ge og de fore lig ger som rå da ta i di gi tal for mat.

Kar to gra fe ne kart leg ger is dek te om rå der, men de ler ikke opp sam men hen gen de is mas ser i enkeltbreer. Data som beskriver sam men hen gen de is bre er ble der for til det di gi ta le bre at la set delt opp i in di vi du el le bre en he ter ved hjelp av terrengmodeller og satellitt bil der.

For de ny es te bre da ta ene, som be skri ver da gens sta tus, ble de his to ris ke om kret se ne jus tert ved hjelp av ak tu el le, op tis ke sa tel litt bil der, som SPOT og Aster, som vi ser da gens ut bre del se for de en kel te is bre ene (fi gur 2). Da ta ba sen in ne hol der der med bre om krets for opp til tre tids punk ter for hver en kelt is bre i pe ri oden 1936 til 2010 (fi gur 1). Ikke hele Sval bard er dek ket med his to ris ke data, og bre om kret se ne er bare til gjen ge lig for del om rå der i de åre ne når fly bil der el ler kart da ta ikke finnes for hele øygruppen. Bre om kret se ne i pe ri oden 2001–2010 fore lig ger der imot for hele Sval bard og er det mest kom plet te da ta set tet for is bre er på Sval bard.

Bre enes for and rin gerAt det finnes di gi ta le bre om kret ser fra for skjel li ge tids punk ter i form av så kal te shapefi ler, gjør det mu lig å ana ly se re sta tus og for and rin ger i Sval bards is mas se. Da ta set tet fra 2001–2010 in ne hol der 1668 in di vi du el le bre en he ter med en to tal areal stør rel se på 33.775 kvad rat ki lo me ter, noe som til sva rer 57 pro sent av Sval bards terrengoverflate. Det fin nes 168 tidevannsbreer som dre ne rer 68 pro sent av Sval bards is dek te om rå der. Det is dek te are al et har mins ket med gjen nom snitt lig 80 kvad rat ki lo me ter per år i de sis te 30 åre ne. Det te til sva rer 7 pro sent re duk sjon av den opp rin ne li ge are al stør rel sen. De stør ste for and rin ge ne skjer i de sen tra le, mer tør re om rå de ne av Sval bard.

GiS-da ta ba serGeo gra fis ke in for ma sjons sy ste mer (GIS) er sy ste mer for hånd te ring av data som er geo gra fisk re la tert. GIS be nyt tes pri mært til da ta-fangst, kva li tets sik ring, ved li ke hold, ana ly se og pre sen ta sjo ner. GIS-data hen tes fra ta bel ler i sto re da ta ba ser og reg ne ark og om gjør dis se til lett le se li ge kart.

Kil de: Geodata.no

Det is dek te bre are al et på Sval bard har mins ket med gjen nom snitt lig 80 kvad rat ki lo me ter per år i de sis te 30 åre ne. Nå er bre ene kart lagt.

M ax Kö n i Gover in gen iør, Norsk Polarinstitutt([email protected])

medforfattere

chris to pher nuth, fors ker, In sti tutt for geo fag, Uni ver si te tet i Oslojack koh ler, se ni or fors ker, Norsk Polarinstituttgeir mo holdt, fors ker, In sti tutt for geo fag, Uni ver si te tet i Oslo rick ard pet ter son, uni ver si tets lek tor, Uni ver si te tet i Upp sa la

Nytt di gi talt bre at las for Sval bard

20 KLIMA 2-2013

Til ba ke trek ning av bre fron ter i Kongs fjor den fra 1936 er godt syn lig både på fo to gra fi er og i bre om kret se ne. En ana ly se fra den sør li ge de len av Spits ber gen vi ser økt arealforminskning i pe rioden 1990–2008 sam men lig net med 1936–1990 (fi gur 3). Enkelte isbreer opplever en såkalt surge, det vil si det skjer kortvarige framstøt, som kan vare fra ett til tre år. Ved framrykning øker hastigheten dramatisk, slik at brefronten rykker framover opptil en kilometer eller mer. Mens arealet øker, holder isvolumet seg mer eller mindre konstant under framstøtet.

Til gjen ge lig het av data og fram tids pla nerIs bre enes ut bre del se for alle til gjen ge li ge tids punkter kan ses og stu de res på den di gi ta le kart tje nes ten Svalbardkartet.npolar.no. De ori gi na le da ta ene til det ny es te da ta set tet for pe ri oden 2001–10 kan også las tes ned der fra, i til legg til fra både GLIMSpro sjek tet (www.glims.org) og CryoClimprosjek tet (www.cryoclim.net), hvor også data for tid li ge re epo ker vil være til gjen ge lig på et se ne re tids punkt.

Det di gi ta le bre at la set ble fer dig stilt i 2012, og ar bei det er nå i gang for å stu de re i de talj for andrin ge ne fra 1936 til i dag. Si den is bre ene fort set ter å mins ke i stør rel se og vo lum, skal da ta ba sen oppda te res med jev ne mel lom rom med nye bre omkret ser som både vil være til gjen ge lig fra fly bil der og kart da ta et ter hvert som nye to po gra fis ke kart la ges, men også ved hjelp av nye sa tel litt bil der.

Re fe ran ser• Ha gen, J. O., Lie støl,

O., Ro land, E., and Jørgen sen., T.: Glacier at las of Svalbard and Jan Mayen, Oslo, 1993.

• Kö nig, M., Nuth, C., Koh ler, J., Mo holdt, G., and Pet ter sen, R.: Glims Book, chapter. A Digitial Glacier Da ta ba se for Sval bard, in press.

• Nuth, Chris to pher, Kohler, Jack, Kö nig, Max, Ha gen, Jon Ove, Kääb, An dre as, Mo holdt, Geir, Rick ard Pet ters son, The 2000s glacier inventory of Sval bard and glacier change pat terns, in preparation.

Nyt ti ge dataDa ta ene som be nyt tes til bre at la set for Sval bard inn går også i pro sjek tet «Glo bal Land Ice Measurements from Space (GLIMS)», som skal sam le bre om kret ser for alle ver dens is bre er og hvor Norsk Polarinstitutt har an svar for Sval bard og An tark tis. Ar bei det er et bi drag til Glaciers CCI-pro sjek tet in nen for ESA Climate Change Initiative og ble gjen nom ført som del av pro sjek tet A New Sy stem for Cryospheric Climate Monitoring (CryoClim), støt tet av Norsk Romsenter, som del av ESAs Prodex-pro gram. Nor ges vass-drags- og ener gi di rek to rat (NVE) pre sen ter te et liknende bre at las for fast lands-Nor ge i Kli ma 6/12.

Fi gur 2: Et ut snitt av da ta ba se som vi ser alle til gjen-ge li ge data for Brøggerhalvøya med et 2007 SPOT-bil de som bak grunn (©CNES 2008). Far ge ne på bre om-kret se ne in di ke rer tids pe ri oder.

Fi gur 3: Foto av ut sik ten inn i Kongs fjor den fra Zep-pelinfjellet i 1939 og i 2011 vi ser til ba ke trek ning av bre ene. Kart i fi gur 2 vi ser sam me om rå de og til ba ke-trek ning.

Fi gur 1a‒c: Kart over Sval bard som vi ser dek ning av de tre da ta set te ne med bre om kret ser ut fra kar to gra fi ske data (1936‒1990) og SPOT-bil der (2001‒2010; ©CNES 2008)

21KLIMA 2-2013

Per spek tiv mel din gen gir re gje rin gen en an led ning til å for tel le vel ger ne hvor dan den ser for seg løs nin gen på de over ord ne de og lang sik ti ge ut ford rin ge ne lan det står over for før val get. Mel din gen ble lagt fram i feb ruar uten å møte sær lig kri tikk fra op po si sjo nen. Vil man vite hvor dan re gje rin gen ser på sin rol le i en ver den med sto re, glo ba le ut ford rin ger, er det fullt mu lig å trek ke sine kon klu sjo ner fra den ne mel din gen, men de er ikke vel dig opp løf ten de.

mål og mid ler i re gje rin gens kli ma po li tikk

KR

ON

IKK

Re gje rin gen selv er mest opp tatt av de ut ford rin ge ne en sta dig eld re be folk ning fø rer med seg. For oss som er mest in ter es sert i hva den har tenkt å gjø re for å få bukt med kli ma end rin ge ne, fin nes det et eget ka pit tel. Det hen ger i li ten grad sam men med res ten av stof et som be hand les, og år sa ken til det blir gan ske fort klar. Man har re gist rert

at opp merk som he ten rundt kli ma pro ble met skyl des de ut slip pe ne in du stri lan de ne har hatt, men at løs nin ge ne fin nes ved å se fram over. Da er veks ten i ut slipp fra ut viklings land og fram vok sen de øko no mi er helt do mi ne ren de. Der for må man kon sen tre re inn sat sen i bredt in ter na sjo nalt sam ar beid for å få pri sen på ut slipp til strek ke lig høy. Iføl ge re gje rin gen.

Jeg tol ker det te som at man er til freds med at nor ske ut slipp re gu le res gjen nom EUs kvo te sy stem, og me ner det hol der med noen spe de for søk på å opp munt re ut vik ling av nye tek no lo gi er i Nor ge, selv om det te ikke har hatt syn li ge kon se kven ser for ut slip pe ne. Ut over det skal man kon sentre re seg om å få ned ut slip pe ne i ut vik lings land og fram voksen de øko no mi er.

Det te hen ger dår lig sam men med må ten re gje rin gen

be skri ver kli ma pro ble met på, blant an net gjen nom for sikrin ger om at må let fort satt er å unn gå en tem pe ra tur øk ning på mer enn to gra der. Vi vet at ut slip pe ne må re du se res fra i mor gen av der som vi skal hol de oss in nen for togradersmålet. I de to sis te ti åre ne i det te år hund ret må alle ut slipp av kli ma gas ser være his to rie. Med and re ord, det er langt utenfor rek ke vid de. Tre gra der er også uhy re am bi si øst: Veks ten i glo ba le ut slipp må brem ses umid del bart, og i 2040 må de ha be gynt å gå ned. Fra 2080 skal de lig ge på halv par ten av da gens ut slipp.

Pro gre sjo nen i kli ma for hand lin ge ne, som re gje rin gen sy nes å fes te sin lit til, gir oss li ten grunn til å tro at det te skal kun ne rea li se res. Men al ter na ti vet er hel ler ikke så mun tert. Fort set ter ut slip pe ne slik de gjør nå, en der vi sann syn lig vis opp med en glo bal tem pe ra tur øk ning på seks gra der el ler mer rundt 2100. Ut over i nes te år hund re sti ger tem pe ra tu ren yt ter li ge re. Ut fra det som fin nes av stu di er om virk nin ger av kli ma end rin ger, vil vi da be gyn ne å få al vor li ge øko no mis ke tap fra rundt 2050, og si den bal ler det bare på seg.

Hvis vi hol der oss til stu di er som er gjort, er det imidler tid mye som ty der på at de sam le de øko no mis ke kost nade ne for ver den ikke tren ger bli be ty de li ge ved tre gra ders tem pe ra tur øk ning, selv om man lo kalt vil kun ne opp le ve

a s B j ø r n a a H E i Mforsk nings le der, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Tre grader er også uhyre ambisiøst

Foto: CICERO

KLIMA 2-201322

DE

BA

TTsto re end rin ger med på føl gen de øko no mis ke tap. Men for

at et mål om mak si mum tre gra der opp var ming skal nås, vil pri sen på en ut slipps kvo te måt te sti ge med an slags vis 15 prosent per år. Hvis man ut set ter be slut nin gen med ett år, vil de kut te ne man ut set ter, måt te tas igjen se ne re. Det kom mer på top pen av det man opp rin ne lig skul le gjort. Da er det enda dy re re å kut te ut slip pe ne, for di man skal kut te mer, men først og fremst for di kvo te pri sen har ste get. Sagt på en an nen måte, så lig ger den år li ge av kast nin gen ved å re du se re ut slipp på over 15 pro sent.

For å be gren se tem pe ra tur øk nin gen til tre gra der vil det alt så være svært god bu si ness å star te umid del bart. Per spektiv mel din gen prø ver å over be vi se oss om at det bes te vi da kan gjø re, er å be ta le fat ti ge land for å kut te sine ut slipp. Men da kan de nep pe ha noen tro på må let. Hvis de som selger kvo ter, tror på det, vil de jo kun ne for ven te en av kast ning på 15 pro sent per år på å ven te med å sel ge. Da blir det ikke man ge kvo ter til salgs.

Det te stil ler Nor ges kjøp av bil li ge ut slipps re duk sjo ner i and re land i et ube ha ge lig lys, for det gir li ten grunn til å tro at sel ger er opp tatt av fram ti di ge ut slipp. Det er imid ler tid lett å for stå at de vil ha inn tek te ne av sal get. Det kan være vel og bra, men ikke hvis det er ut slipps re duk sjo ner vi som kjøpe re er ute et ter. Da kom mer vi ikke unna til tak her i Nor ge. Hvis glo ba le ut slipp skal ned til 50 pro sent av da gens nivå fra 2080, så må nor ske ut slipp, som er høye målt per inn bygger, ned med 80 pro sent. Der for skal det godt gjø res å fin ne øko no mis ke ar gu men ter for yt ter li gere å ut set te til tak.

Per spek tiv mel din gen gir oss ikke det. Skal vi tol ke signa le ne fra den po li tis ke hver da gen, vel ger man i ste det å ta det som en selv føl ge at kli ma gass ut slipp er noe våre et terkom me re skal få stri med. Vi vil hel ler set te i gang med nye kon se sjons ut lys nin ger og mer le ting et ter olje og gass. Det vil ta minst 15 år før man kan star te ut vin ning fra felt som det ennå ikke er ut lyst le te kon se sjon på. Hvem kan tro på at det er da brem se ne for ut slipp skal set tes på for fullt?

En mu lig het kun ne være at det ikke har vært noen økono mer til ste de da mel din gen ble skre vet, noen som ser ta pe ne vi på fø rer norsk øko no mi ved å ut set te kli ma til tak her til lands på lang sikt. Men Per spek tiv mel din gen er som all tid ført i pen nen i Fi nans de par te men tet. De for står det te ut mer ket godt. Pro ble met er at in gen be kym rer seg over at mål og mid ler i kli ma po li tik ken ikke hen ger på greip.

Glo bal temperaturauke – ber re ei myte? I sis te nr. av Kli ma (1/13) er FrPs PerWil ly Amund sen intervjua om sen tra le mil jø spørs mål på bak si da av tidsskrifet. Og når han får spørs mål om kva han mei ner er stør ste klimamyta, så svarar han «temperaturauken». Han vi ser til ein rap port frå NASA som sei er at tempe ra tu ren ikkje har sti ge dei sis te 10 åra. Og det er ein spennande kon klu sjon, for glo bal temperaturauke er sjølve kronspørsmålet i heile de bat ten om klimaendringar. Der som vi ikkje len ger har nokon temperaturauke, kva er då kli ma pro ble met?

Når eg spør Kli ma om rap por ten Amund sen vi ser til, får eg ein link til ein NASArap port der eg ikkje kan fin ne at Amund sen har dek ning for på stan den. Eg spør så Klima kvifor dei ikkje følgde det te sen sa sjo nel le sva ret opp i in ter vju et og får til svar at det te er fas te spørs mål som dei ber re sen der til kandidatane og så får in ter vju ob jek ta sva re uimot sagt det dei vil.

o l aV H ø G E T V E i T

Dette innlegget er noko forkorta.

Kom men tar fra Kli ma-re dak sjo nen:Or det frittI hver ut ga ve av Kli ma slip per vi til en per son som er synlig i den of ent li ge kli ma de bat ten. Spørs må le ne vi stil ler, er mer el ler mind re stan dar di ser te. Pre sen ta sjons for men er spørs mål og svar, og av ta len med in ter vju ob jek te ne at vi ikke end rer på sva re ne de res.

In ter vju et i Kli ma 1/13 pre sen te rer syns punk te ne til FrPs PerWil ly Amund sen, en po li ti ker som er syn lig i norsk kli ma de batt. Vi har stilt dis se spørs må le ne til mange po li ti ke re gjen nom åre ne, for di vi me ner Kli mas le se re har nyt te av å se hvor dan nor ske po li ti ke re re son ne rer om kring kli ma pro ble met.

To V E Ko l s ET kom mu ni ka sjons di rek tør ved

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning og re dak tør i Kli ma

KLIMA 2-2013 23

AK

TU

EL

L K

OM

ME

NTA

R

I denne spalten kommenterer CICEROs medarbeidere aktuelle spørsmål i klimadebatten.

Guri

Ban

g

Kri

stin

aun

an

Ceci

lie m

auri

tzen

Sats på re gio na le kli ma av ta ler

Teks ten er et ut drag av en kro nikk tryk ket i Af en pos ten 6.3.13. Med for fat te re er pro fes sor Jon Hovi, forsk nings le der As bjørn Aa heim og fors ker As bjørn Torv an ger ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning.

Nylig samlet Miljøverndepartementet kloke hoder fra inn og utland til idédugnad for å svare på fire sentrale spørsmål: Hvordan ser klimaproblemet ut? Hva må til for å løse det? Hvordan får vi til en klimaavtale som både er efektiv og rettferdig? Og hva vil en ny avtale kreve av omstillinger i Norge? Siden starten har disse spørsmålene vært selve ryggraden i CICEROs virke. Over tjue års forskning og erfaring viser klart og tydelig at den aller beste løsningen – en global klimaavtale – er nærmest umulig å få i stand.

Kli ma pro ble met er en eks trem ut ford ring. Nes ten all øko no misk ak ti vi tet gir kli ma gass ut slipp. Ut slipps re duksjo ner kos ter her og nå, mens ge vins ten pri mært går til kom men de ge ne ra sjo ner. Ulik het i vel stands ni vå, sår bar het, ren se kost na der og his to risk an svar gjør enig het om rett ferdig byr de for de ling van ske lig. In gen over na sjo nal myn dig het fin nes som kan re du se re ut slip pe ne på al les veg ne el ler hånd he ve even tu el le av ta ler. Ver dens land må sim pelt hen bli eni ge.

Iblant kla rer de det. For eks em pel un der skrev vi i 1992 FNs kli ma kon ven sjon, der må let er «å opp nå sta bi li se ring i kon sen tra sjo nen av driv hus gas ser i at mo sfæ ren på et nivå som vil for hind re far lig men nes ke skapt på virk ning av kli masy ste met». Det er det te som kal les togradersmålet. En ny kli ma av ta le som skal sik re at vi når det te må let, må om fat te

alle vik ti ge land, in klu de re mye mer am bi si øse ut slipps mål enn i Kyo topro to kol len og opp nå god et ter le vel se.

Selv med et mo de rat am bi sjons ni vå grei de Kyo tolande ne ikke å enes om an net enn kraf løs hånd he ving. For slag til ef ek tiv hånd he ving fin nes, men land som be tvi ler egen evne el ler vil je til å nå må let, vil ga ran tert mot set te seg sli ke for slag. Og skul le de li ke vel bli ved tatt, vil det svek ke vil jen til å god ta am bi si øse ut slipps mål. En ef ek tiv og rett fer dig global kli ma av ta le er der for tro lig uopp nåe lig på mel lom lang sikt.

Men alt er li ke vel ikke håp løst. Et lo ven de al ter na tiv er å sat se på re gio na le av ta ler, spe si elt der de kan for ank res i ster ke ek sis te ren de in sti tu sjo ner. Gode ar gu men ter finnes også for kli ma til tak i en kelt land, for eks em pel hvis de med fø rer la ve re ener gi kost na der, høy ere le ve rings sik ker het, re du ser te lo ka le mil jø pro ble mer el ler fram ti di ge kon kur ranse for de ler.

Det kan alt så være ra sjo nelt for Nor ge å gjø re en del hjem me. Det har vært po li tisk in ter es se for egne ut slippskutt, men inn sat sen er ikke i tråd med togradersmålet, som nor ske po li ti ke re sta dig støt ter. Sli ke kutt har sy ste ma tisk blitt ut satt, for di det er bil li ge re å kut te uten lands. Men si den pro ble met er glo balt, står også and re land for an sto re fram ti di ge kutt. Hvis dis se lan de ne tror på det sam me må let, for ven ter de at pri sen på CO2ut slipp snart vil sti ge raskt, og de vil nep pe sel ge kvo ter til Nor ge i år, når de kan tje ne så mye mer på å sel ge dem nes te år.

Norsk kli ma po li tikk byg ger på at kli ma pro ble met må lø ses glo balt. Forsk ning og er fa ring vi ser at en ef ek tiv glo bal av ta le er lite rea lis tisk. Nor ge bør sam ar bei de med vil li ge land, sat se på re gio na le av ta ler, bru ke noe av pen sjons fon det til ut vik ling av kli ma venn li ge tek no lo gi er og gjø re egen po litikk for en lig med togradersmålet.

c E c i l i E M aU r i T z E ndi rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Tjue års forsk ning og er fa ring vi ser at må let om en ef fek tiv og rett fer dig glo bal kli ma av ta le nær mest er umu lig.

KLIMA 2-201324

Forbrenning av naturgass danner mye mindre CO2 per energienhet enn forbrenning av kull, men ukon ven sjo nell gass er et tvil somt vir ke mid del i kam pen mot glo bal opp var ming.

H a n s M a r T i n s E i ppro fes sor, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Den nye gas sen

De sis te åre ne er sto re fore koms ter av så kalt ukonven sjo nell na tur gass blitt på vist. Som an nen na turgass be står den ho ved sa ke lig av me tan, men den er van ske li ge re å ut vin ne.

Skifergass fin nes i ski fer, i tet te sand lag og i kullformasjoner. Fram stil ling av skifergass kre ver at en får ski fe ren til å sprek ke opp, slik at gass frigjø res. En bru ker gjer ne hyd rau lisk opp sprek king ved hjelp av vann un der trykk, en pro sess som ofe kal les fra cking el ler frak tu re ring. Det til set tes også en rek ke kje mi ka li er og et mid del for å hol de sprek ke ne åpne. Van lig vis er det te sand.

Enor me meng derEn for de l el ler et pro ble m med skifergassen, av hengig av hva en leg ger vekt på, er de sto re meng de ne. Hans Hol ger Rog ner ved Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har an slått re ser ve ne,

alt så den meng den av ukon ven sjo nell gass som med ri me lig sik ker het fin nes og kan ten kes produ sert uten sto re tek no lo gis ke ny vin nin ger, til mel lom 540 og 1800 bil li oner ku bikk me ter. Det te er fire til ni gan ger mer enn hans an slag for van lig, kon ven sjo nell na tur gass. For bren ning av hele meng den vil gi ut slipp fra 1050 gi ga tonn CO2 til 3500 gi ga tonn CO2. Selv med det laveste anslaget vil et slikt utslipp medføre betydelig sannsynlighet for en global temperaturstigning på mer enn to grader. Dagens glo ba le ut slipp av CO2 er om trent 35 gi ga tonn per år. I til legg kom mer bi drag fra and re kli ma gas ser.

Det fin nes va rie ren de over slag over hvor mye vi sam let kan slip pe ut uten at glo baltem pe ra tu ren sti ger med mer enn to gra der over før in du stri ell ver di. Hvis vi skal være 90 pro sent sik re på at

stig nin gen ikke blir stør re, har en stu die kom met fram til at ut slip pe ne fra år 2000 og ut over ikke må være mer enn om trent 600 gi ga tonn CO2. Det te er be ty de lig mind re enn for bren ning av all skifergass vil gi – selv om en be nyt ter det la ves te an sla get.

USA har le det an i ut nyt tel sen av skifergass, men det fin nes be ty de li ge meng der ukon ven sjo nell gass også and re ste der. De stør ste res sur se ne er i Sam vel det av uav hen gi ge sta ter – en al li an se av 11 tid li ge re sov jet sta ter – og i Midt øs ten.

Usik ker kli ma virk ningMeng den me tan – en svært kraf ig kli ma gass – som slip pes ut ved pro duk sjo nen, er om stridt og va rie rer selv sagt fra felt til felt. Noen un der sø kel ser har imid ler tid vist sto re lek ka sjer. Ro bert W. Ho warth og med ar bei de re ved Cor nell Uni ver si ty, USA, pub li ser te i 2012 en ar tik kel med en gjen nom gang av egne og and res un der sø kel ser. De kon klu der te med at kli ma virk nin ge ne ved ge ne rell bruk av skifergass er stør re enn ved bruk av an net fos silt bren sel sett i per spek tiv på opp til hund re år. Ved bruk til elektrisitetsproduksjon er virkningen noe mindre, men verre enn for kull sett over tjue år.

I en artikkel i Nature i januar i år rapporterte Jef Tollefson fra et møte i American Geophysical Union der det ble lagt fram nye resultater som viser store utslipp av metan, ved et felt i Utah hele ni prosent av den totale produksjonen. Kort tid senere viste imidlertid en nøyaktigere undersøkelse at i alle fall noen av resultatene Tollefson bygget på, var klart for høye.

lo ka le virk nin gerStat oil skri ver på sine nett si der at be kym ring for virk ning av fra cking er knyt tet til det sto re vannfor bru ket, vann for urens ning, kje mi ka lie bruk og mikrojordskjelv. Vi ten ska pe li ge stu di er på opp drag fra in du stri en vi ser ikke noen utvil som sik ker sammen heng mel lom mo der ne, godt ut før te fraktureringsteknikker og vann for urens ning, iføl ge Stat oil.

And re har stør re be ten ke lig he ter. Ste phen G.

– Det er en mengde spørsmål som må besvares

25KLIMA 2-2013

Os born og med ar bei de re ved Duke Uni ver si ty på vis te me tan fra skifergassproduksjon i drikke vann ved et felt i USA. Det er også vist at det kan være na tur li ge sprek ker som gir for bin del se mel lom la ge ne der ut vin ning fore går, noe som gjør for uren sing av grunn vann sann syn lig. Noen av tilsatsstofene som be nyt tes, er kreffremkallende. Fors ke re har også pekt på at når man ge brøn ner ses på som et nett verk, sti ger den sam le de ri si ko en brått på grunn av mu li ge for bin del ser mel lom dem. Og også det ame ri kan ske for urensnings til sy net (EPA) rap por te rer om for urens ning av grunn vann som sy nes å stam me fra fra cking. I til legg har økt luf for urens ning vært på vist nær skifergassutvinning.

Fram tids ut sik terDe fles te pro gno ser går ut på stor øk ning i pro duksjonen av skifergass. Det snak kes om en «skifergassrevolusjon». BP an gir for eks em pel i en ny rap port at pro duk sjo nen vil tre dob les fra 2011 til 2030. I sam me pe ri ode vil pro duk sjo nen av olje fra ol je sand seks dob les.

J. Da vid Hug hes, en fors ker som i over tret ti år var ved Geological Survey of Ca na da og nå er til knyt tet Post Carbon In sti tu te, har et an net syn på fram ti dig pro duk sjon av skifergass og olje fra ol je sand. I en ar tik kel i Na tu re vi ser han til at produk ti vi te ten fra ek sis te ren de brøn ner har av tatt raskt, og at man ge ste der er pro duk sjons kost nade ne stør re enn da gens gass pri ser. Han hev der der for at en del av de pro gno sene som fore lig ger, er «vilt op ti mis tis ke».

man ge spørs målGraeme E. Bat ley og Rai S. Kookana ved Cent re for Environmental Contaminants Re search i

Au stra lia skri ver i en ar tik kel fra 2012 at det er en meng de spørs mål som må be sva res før en sen der sto re meng der av kje mis ke blan din ger ned i ski fer el ler kullformasjoner. Ho warth og med ar bei de re kon klu de rer med at bruk av skifergass ikke er et eg net kli ma til tak, selv i en over gangs pe ri ode i det te år hund ret.

Til hen ge re av bruk av skifergass og an nen ukon ven sjo nell gass me ner me tan ut slip pe ne og and re pro ble mer kan re du se res. Det te er høyst sann syn lig rik tig. Hou og med ar bei de re konklu de rer for eks em pel med at det ikke er noen na tur gitt svak het ved fra ckingme to den, og at en

USa BY NiGHT. Her ser vi lys fra byene, fakling av gass, skogbranner og måneskinn reflektert. legg for eksempel merke til North Dakota – i et av USas tynnest befolkede områder (litt til venstre for midten og øverst i bildet). Her finner vi skifergassområdet Bakken, som brenner av gass. Nye EPa-krav tillater fakling av gass som lekker ut fram til 2015, men etter det må nye felt samle opp denne gassen.

Foto: NASA

26 KLIMA 2-2013

ved de ret te til takene kan opp nå å for ene to til syne la ten de mot stri den de mil jø in ter es ser: mot vir ke kli ma end rin ger og be va re vann res sur se ne. Men det er enig het om at det er stor man gel på kunn skap. Det er der for van ske lig å si om, og i til fel le når, en kan opp nå ak sep tab le ut slipps ni vå er. Det er også be ty de lig fare for at slik ut vin ning for sin ker over gan gen til ener gi for mer som ikke er ba sert på fos silt bren sel.

Re fe ran ser• Graeme E. Bat ley and Rai S. Kookana, 2012. Environmental

is su es as so cia ted with coal seam gas recovery: managing the fra cking boom. Environ. Chem. 9, 425–428.

• BP Ener gy out look 2030. 2013.

• Z. Dong og med ar bei de re, 2012. Glo bal unconventional gas resource assessment. SPE Economics and Management, 222– 234.

• Deyi Hou og med ar bei de re, 2012. Shale gas can be a doubleedged sword for climate change. Na tu re Climate Change, 2, 385 – 387.

Full referanseliste finner du på CICERO.uio.no

27KLIMA 2-2013

USAs ener gi mar ked er snudd på ho det i lø pet av et knapt tiår og en ny ener gi po li tikk er i em ning.

Hjem me pro du sert ener gi

G U r i B a n Gfors ker, CI CE RO Sen ter for klima forsk ning([email protected])

To r a s Ko d V i npro fes sor, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning

– Spørsmålet nå er om og hvordanpolitikerne kan tilrettelegge for samfunnsnyttig bruk av den billige skifergassen

Ny tek no lo gi for ho ri son tal bo ring kom bi nert med hyd rau lisk spreng ning i ski fer lag har gjort sto re re ser ver av skifergass driv ver di ge i en rek ke del sta ter i USA. Fun ne ne er så sto re at Ener gy In for ma tion Administration an slår at lan det vil være selv for synt med gass i fle re tiår. Som et re sul tat av den sto re til gan gen på gass er pri se ne cir ka hal vert si den 2009. Bil lig gass har ført til et opp sving i in ves terings vil jen i fle re in du stri sek to rer som bru ker gass i pro duk sjons pro ses sen; for eks em pel plan leg ger Dow Chemical nå nye kje mis ke in du stri an legg på ame ri kansk jord for før s te gang si den år tu sen skiftet. Fle re in du stri ar beids plas ser er kjær kom ment i en øko no mi som fort satt vak ler et ter fi nans kri sen.

Gass er stat ter kullBil lig gass har også ført til at gam le, for uren sen de kull kraf verk i øken de grad blir er stat tet med mer rent bren nen de gass kraf verk. For bren ning av gass med fø rer om trent halv par ten av kar bon di ok sid

ut slip pe ne som skjer ved for bren ning av kull. Fle re gass kraf verk i strøm pro duk sjo nen fø rer der med til at ener gi re la ter te CO2ut slipp har gått kraf ig ned i USA de sis te partre åre ne. Ut slipps ni vå et i 2012 var fak tisk like lavt som i 1992. Den ne ut vik lin gen har hit til vært mar keds styrt, og de lave gass pri se ne er ho ved år sa ken til kutt i ener gi re later te CO2ut slipp.

Spørs må let nå er om og hvor dan po li ti ker ne kan til ret te leg ge for sam funns nyt tig bruk av den

bil li ge skifergassen, hvor hen syn til øko no misk vekst, ener gi sik ker het og mil jø kon se kven ser må iva re tas sam ti dig. Kon gres sen har av holdt fle re hø rin ger om det te te ma et de sis te par åre ne, og de bat ten i dis se hø rin ge ne gir et bil de av hvor de po li tis ke skil le lin je ne går. Tre ty per av re son nemen ter går igjen i de bat te ne.

Hjem me la get ener giFor det før s te me ner de fles te av del ta ker ne på hø rin ge ne at skifergassen er godt nytt med tan ke på både kli ma pro ble met og energisikkerheten. Ener gi re la ter te ut slipp går kraf ig ned, sam ti dig som lan det blir sta dig mind re av hen gig av å im porte re gass og olje. Ener gi sik ker het har vært et til ba ke ven den de pro blem for ame ri kan ske po li ti ke re si den 70tal let, og skifergassboomen har gitt Oba ma ad mi nist ra sjo nen en unik mu lig het til å hånd te re energisikkerhetsproblemet på en tro ver dig måte. Mer va ri ert bruk av hjem me pro du sert ener gi i strøm pro duk sjon, trans port og pro sess in du stri vil øke energisikkerheten, og mer bruk av gass hel ler enn kull og die sel vil re du se re ut slip pe ne.

Øns ker øko no misk vekstFor det and re er det man ge som un der stre ker at hen syn til lave ener gi pri ser er svært vik tig for å sik re øko no misk vekst, og at Kon gres sen må unn gå å på leg ge ener gi sek to ren re gu le rin ger som vir ker pris dri ven de. Eks em pel vis er det fle re in du stri aktø rer som be kym rer seg for at nye re gu le rin ger som plan leg ges fra Enviromental Protection Agen cy (EPA) for å kut te CO2ut slip pe ne fra kull krafverk, vil ha en slik ef ekt. Fa ren er at en for rask over gang fra kull til gass i strøm pro duk sjo nen, yt ter li ge re for ster ket av stren ge re re gu le rin ger fra EPA, vil føre til så stor et ter spør sels øk ning at gass pri sen vil sti ge. Plan lag te nye in ves te rin ger og ar beids plas ser i in du stri sek to ren kan der med bli for dyre å rea li se re. Den ne ar gu men ta sjo nen vin ner

CIC

EP

28 KLIMA 2-2013

gjen klang hos man ge po li ti ke re fra beg ge par ti er, spe si elt med tan ke på at øko no misk vekst og fle re job ber står øverst på pri ori te rings lis ta til de fles te po li ti ke re og er sa ker som de blir målt og veid på av vel ger ne på valg da gen. Mot stand mot kli ma re gule rin ger og «big go vern ment» er li ke vel ster kest blant re pu bli ka ner ne, også av ideo lo gis ke år sa ker.

Bro til fossilfrittFor det tred je er det man ge of ent li ge ut red nin ger, ener gi eks per ter og mil jø ver ne re som på pe ker at en over gang fra kull og die sel til mer bruk av gass ikke vil være nok til å få ned kli ma gass ut slip pe ne til strek ke lig på lang sikt. Myn dig he te ne har dermed en vik tig rol le å spil le for å sub si die re og støt te forsk ning og ut vik ling av nye, fossilfrie ener gi tekno lo gi er. Skifergassen må bli brukt som en bro til en fossilfri energiframtid hvor ut slipps kut te ne USA nå opp le ver på kort sikt bare blir et før s te skritt mot mer bruk av for ny bar ener gi på lang sikt, sier dis se me nings bæ rer ne. Det har imid ler tid tid li ge re vært van ske lig å opp nå po li tisk støt te for en lang sik tig in sen tiv struk tur for for ny bar ener gi i Kon gres sen, og i hø rin ge ne som har vært av holdt i det sis te er det in gen sto re end rin ger å spo re i så måte. Mot stan der ne ar gu men te rer med at sub sidi er av ut valg te ener gi tek no lo gi er er uhel dig for di det be tyr inn gri pen i mar ke det, og ofe en der med at lite le ve dyk ti ge tek no lo gi er får støt te for len ge. Sann syn lig he ten for at en sterk og sta bil in sen tivstruk tur for nye ener gi tek no lo gi er kan få tverr po litisk fler tall i Se na tet er ikke så stor.

Den ne kor te gjen nom gan gen av ar gu men ter vi ser at det i sto re trekk ser ut til at tra di sjo nel le klima po li tis ke skil le lin jer sty rer me nings bryt nin gen mel lom po li ti ker ne når de dis ku te rer ret nin gen for en ny ener gi po li tikk: også et ter skifergassboomen er det fort satt ener gi sik ker het og lave ener gi pri ser som pri ori te res høy ere enn lang sik ti ge klimagasskutt.

Kina på nitrogentoppenKina bru ker mer kunst gjød sel enn EU og USA til sam men – og over halv-par ten er bort kas tet. Kina er blitt ver dens klart stør ste pro du sent og for bru ker av nit ro gen, mel der ny hets tje nes ten Environmental Re search Web. For bru ket har i snitt økt med 60 pro sent i de sis te 30 åre ne og for uren sin gen er nå på nivå med Ne der land og UK på sitt vers te i 1980-åre ne. Ut slip pe ne for uren ser luft, jord og vann, re du se rer det bio lo gi ske mang fol det og bi drar til driv hus ef ek ten.

En av de sto re kil de ne til den ne for uren sin gen er nitrogenbasert kunst gjød sel. Kina for bru ker nå mer slik kunst gjød sel enn EU og USA til sam men, men ut nyt tel sen er så dår lig at over halv par ten er bort kas tet.

Tal le ne kom mer fram i en ny stu die fra Stan ford-uni ver si te tet og Ki nas land bruks uni ver si tet, som nå sam ar bei der om et pro sjekt for å re du se re Ki nas bruk av kunst gjød sel og sam ti dig øke jord bruks pro duk sjo nen.

Sat ser ster ke re på bil de lingMens det i Nor ge i dag fin nes bildelingstilbud i sju byer, har sven ske ne sli ke til bud over fem ti ste der. Gö te borg inn før te i ja nu ar 2013 rush tids av-gift, og nå sat ses det også enda ster ke re på bilkollektiver. An tall bildelere skal dob les fra da gens 10.000, og da må an tall de di ker te par ke rings plas-ser også økes sterkt fra da gens 200.

– Må let er at minst 40 pro sent skal ha til gang til en bildelingsbil in nen 400 me ters gang av stand, for tel ler mil jø sjef An ders Roth i by ens Tra fikk-etat.

Bilkollektivene skal nå få de bes te plas se ne på kom mu ne nes par ke-rings plas ser, og kom mu nens egne tje nes te rei ser skal sty res mer over til bil de ling. Kom mu nen vil også gi bo lig ut byg ge re i nye om rå der mu lig het til å re du se re det to ta le an tal let par ke rings plas ser hvis de inn går av ta ler med bil kol lek tiv, mel der SVT-ny he te ne.

Kom mu nen vil dess uten støt te bilkollektivene i for hold til stat li ge myn dig he ter i ar bei det for å få sen ket mom sen fra da gens 25 pro sent til de 6 pro sent som det i Sve ri ge be ta les for tog, fly og dro sjer.

NOTISER

29KLIMA 2-2013

E i l i f U r s i n r E E dkommunikasjonsmedarbeider, CICERO Senter for klimaforskning([email protected])

TE

MP

O

Kamp om kunder kupper klimaetNorske byer konkurrerer med hverandre om kunder og investeringer. I denne konkurransen havner trafikkrestriktive tiltak lenger bak i køen. Men hvis byene lykkes i å bli attraktive steder, kan klimaet likevel bli vinneren til slutt.

Økonomiske hensyn, regionale konkurranseforhold og byenes historie påvirker både vilje og handlingsrom til å gjennomføre klimavennlige tiltak i trafikksektoren, viser de foreløpige resultatene til doktorgradsstipendiat og Tempoforsker ved Transportøkonomisk institutt Anders Tønnesen.

Tønnesen har intervjuet politikere, ofentlig ansatte i forvaltning og etater, samt representanter fra næringslivet i de fire byene Trondheim, Bodø, Drammen og Porsgrunn. Målet er å finne ut hva som hindrer eller muliggjør politisk endring i mer klimavennlig retning innen transportsektoren.

Alle byene gjennomfører eller planlegger såkalte «bypakker», og i alle byene inneholder bypakkene satsing på kollektivtransport og gang og sykkelveier. Om slike satsinger faktisk bidrar til å redusere transportomfanget, avhenger imidlertid av en rekke forhold, blant annet hva slags veiprosjekter det samtidig satses på. Studien forsøker derfor å forklare forskjellene mellom bypakkene og i hvilken grad disse bygger opp under målsettinger om reduserte utslipp fra transport.

Porsgrunn parkerte klimatiltak– Alle byene er opptatt av levende bysentrum og av å gjøre seg attraktive for kunder, innflyttere og

investeringer, sier Tønnesen.

Byer konkurrerer med hverandre, og ekstra hard blir konkurransen når avstandene er små. Porsgrunn ligger bare åtte kilometer fra nærmeste konkurrent, Skien. De to kommunene konkurrerer om mange av de samme kundene og om inves

teringer. Denne konkurransen, samt de geografiske kvalitetene til bykjernen i Porsgrunn, påvirker transportpolitikken i byen. Politikkutformingen i Porsgrunn låses ifølge Tønnesen langt på vei av den regionale konkurransen med Skien:

– Særlig tydelig er det hvordan parkeringspolitikken påvirkes av konkurranse om handel både lokalt og i regionen, sier han.

For Porsgrunn var lenge fraværet av parkeringsrestriksjoner en måte å holde liv i bykjernen på. Handelssenteret strekker seg langs Porsgrunnselva, med et kjøpesenter i den sørlige enden av sentrum. Kjøpesenteret tilbyr gratis parkering, og en opplever allerede at sentrum trekkes sakte mot denne delen av byen. Politikere og næringsstanden frykter at denne utviklingen vil akselerere ved innføring av skjerpede parkeringsrestriksjoner ellers i bykjernen. Innføring av klimatiltak påvirkes på denne måten av konkurranse om kunder både lokalt og i regionen. Ved ikke å innføre tiltak som begrenser trafikken, svekkes imidlertid mulighetene for regionen Grenland til å nå opp i statlige finansieringsordninger, slik som Belønningsordningen.

Røde tall gjorde Drammen grønnereDrammen dras ofe fram som et eksempel på en by som «har klart det». Den har jobbet hardt for å gjøre seg mer attraktiv, tiltrekke seg innflyttere, arbeidsplasser og investeringer. Sentrum har blitt grønnere, med flere gangbruer og sykkelstier, men det betyr verken at trafikken eller klimagassutslippene har gått ned. I hvert fall ikke foreløpig. Men det kan være et skritt i riktig retning, ifølge Tønnesen.

– Ved å styrke sentrum som sted, gjøres det mer robust, dersom det en gang i framtiden skulle gjennomføres mer bilrestriktive tiltak. Det er vanskeligere å gjennomføre restriktive tiltak i byer med et svakt sentrum, for da oppstår frykten for at sentrum dør, og for at kunder og næringsliv velger

30

å dra andre steder, sier Tønnesen.– I et svakt sentrum kan advarsler

om sentrumsdød fort dukke opp på plakater i butikkvinduene når noen begynner å snakke om trafikkrestriksjoner, sier han.

Utvikling av attraktive sentrumsområder er et viktig grunnlag for å redusere bruk av privatbil. Dessuten synes byutviklingsprosessene i Drammen å ha bygget gode institusjonelle arenaer for samhandling og tillit mellom ofentlige og private aktører. Dette kan vise seg viktig i framtiden, dersom byen etter hvert bestemmer seg for å innføre krafigere klimatiltak.

Det har vært stor enighet omkring sentrumssatsingen blant politikere og næringsliv, fordi ingen vil tilbake til tiden som «Norges største veikryss». I Drammen er fortidens transportproblemer direkte forbundet med lav investeringslyst. Dette kollektive traumet gjør det lettere å samle aktørene til handling for å styrke sentrum.

Den største innsatsen i Drammen har imidlertid så langt vært rettet mot å utvikle bykjernen til et attraktivt og konkurransedyktig sentrum, ikke å kutte i de nasjonale klimagassutslippene.

– Byutviklingen i Drammen har hatt mer positive resultater for økonomien og omdømmet enn for reduksjon fra transport, sier Tønnessen.

Kraftige tiltak nødvendig i byeneTrafikken i Bergen slipper ut rundt 330.000 tonn CO2 i året. En pakke bestående av dyrere drivstoff, billigere kollektiv-transport og dyrere parkering vil knapt påvirke dette tallet, viser beregninger fra Transportøkonomisk institutt.

Tempoforskerne Anne Madslien og Chi Kwan Kwong fra Transportøkonomisk institutt kjørte modellberegninger for Bergenområdet for å finne ut hvor mye enkelttiltak har å si for prosentvis endring i antall reiser, og hva de har å si for klimagassutslippene.

Forskerne tok utgangspunkt i fire typer tiltak:• Høyere pris på drivstof• Parkeringsavgifer for arbeidsreiser

og fritidsreiser• Reduserte priser og høyere

frekvens på kollektivreiser• Endring i bompengeinnkreving,

blant annet tidsdiferensiering

De målte efekten av disse tiltakene hver for seg, og for hvordan det slo ut når de ble satt sammen til pakker. Økt parkeringsavgif var det enkelttiltaket som hadde størst efekt på kutt i korte turer, mens på lengre turer er det prisen på drivstof som har størst efekt. Å innføre hyppigere og billigere kollektivtransport medførte imidlertid ikke at folk parkerte bilen:

– Mange av de nye kollektivreisende er tidligere gående og syklende, som nå velger å ta bussen, sier Kwong.

En pakke bestående av 50 prosent dyrere drivstof, 25 prosent billigere kollektivtransport og en femti kroners økning av parkeringsavgifen for arbeidsreiser, førte til drøyt 25 prosent økning i antall kollektivreiser og knappe ti prosent reduksjon i antall kjørende.

Små kutt i klimagasseneMålt i CO2utslipp ville denne pakken redusere Bergens klimagassutslipp med omtrent 17.000 tonn, eller omtrent 5 prosent.

– Dette viser at det må virkelig krafige pakker til for å få til store kutt. Skal de nødvendige kuttene komme, vil det være helt nødvendig å kombinere atferdsendrende tiltak med utvikling av ny teknologi, sier Madslien.

Det var en gang. For få år siden gikk trafikken rett igjennom sentrum. Nå satser Drammen på gang- og sykkel-stier. men samtidig øker trafikken.

Foto: Petter Hol

31KLIMA 2-2013

E i l i f U r s i n r E E dkommunikasjonsmedarbeider, CICERO Senter for klimaforskning([email protected]

Tidsreise i akvariet

Ta en gra vid reke. La hen ne føde i litt for varmt vann. Til sett CO2 og olje. Nei, det er ikke opp skrif ten på en ukon ven sjo nell re ke cock tail, men kli ma forsk ning. I Stav an ger for sø ker forskere å fin ne ut hvor dan li vet i ha vet vil for to ne seg for re ker og ko ral ler i fram ti den. N

OR

KL

IMA

– Vi tar gra vi de hunn re ker og leg ger dem i forskjel li ge ak va ri er. Her fø der hver re ke 1000–1500 lar ver. Av dis se be hol der vi cir ka 200, som vi flyt ter til et an net ak va ri um, slik at vi kan hol de øye med ett kull, sier Maj Arn berg, dok tor grads sti pen diat ved In ter na tio nal Re search In sti tu te of Stav an ger (IRIS).

– Så ser vi på ut vik lin gen av re ke lar ve ne og hvil ke som over le ver.

Så bru tal kan kli ma forsk ning være. I en hall uten for Stav an ger står det mel lom 30 og 40 ak vari er, hvor det sir ku le res kjø lig hav vann inn fra Nord sjø en. I dis se le ver det re ker og ko ral ler, som uten selv å vite det har blitt sendt inn i fram ti den, til slut ten av det te år hund ret, for å gi fors ker ne svar på hvor dan ar te ne vil tak le kli ma end rin ger og ol je søl.

Iføl ge FNs kli ma pa nel vil ver den være et var me re sted i 2100. Vi har sett gra fe ne og hørt fore dra ge ne, men vi vet li ke vel ikke helt hva det in ne bæ rer å leve i en ver den som er to til tre gra der var me re. Blant re ke ne til Arn berg er det der imot noen som har et gan ske godt inn trykk av hva det vil si. De fø des inn i en fer dig opp var met ver den. 2,5 gra der var me re for å være nøy ak tig. Og de li ker det ikke spe si elt godt.

Surt og varmtAk va rie ne på IRIS i Stav an ger si mu le rer for skjel

li ge fram ti di ge sce na ri oer: et var me re hav, et su re re hav og et hav som er både var me re og su re re. I til legg til fø res det små drå per ol je søl i noen av ak va rie ne for å fin ne ut hvil ke kom bi na sjo ner som er verst. Så sam men lig nes utviklingen til disse rekene med den til dem som le ver i ak va ri et med den van te kom fort tem pe ra turen på 6,7 gra der og nor ma lt pHnivå på 8,1. pHver di en vil si sur hetsgra den i ha vet.

Om trent en fjer de del av de CO2ut slip pe ne som men nes ke ne står bak, ab sor be res av ha vet. Det te bi drar til at tem pe ra tu ren i at mo sfæ ren ikke sti ger så raskt som den kun ne ha gjort, men det fø rer også til at ha vet blir su re re. Når CO2 opp lø ses i sjø van net, dan nes det kull sy re, som gjør at ha vet får la ve re pH. Iføl ge FNs kli ma pa nel har ha vets pHver di sun ket med pH 0,1 si den før in du stri ell tid. Der som kli ma gass ut slip pe ne fort set ter å øke med da gens tem po, vil ha vets pH fal le fra da gens nivå på om trent pH 8,1 til pH 7,8 in nen 2100, skri ver kli ma pa ne let i sin sis te ho ved rap port fra 2007. IRIS ba se rer seg på det re gio na le sce na ri oet for Nord sjø en, som er pH 7,6.

For sø ke ne ved IRIS vis te at av sur het og tem pera tur er det tem pe ra tur som er mest ut slags gi ven de for hvor dan re ke lar ve ne ut vik ler seg. Fors ker ne fant at når re ke ne fikk vok se opp i hav vann med la ve re pH, gikk ut vik lin gen sak te re og det tok leng re tid å kom me gjen nom de før s te fire lar vesta die ne. De re ke ne som ble ut satt for både su re re og var me re hav, voks te der imot ras ke re. Det kan i før s te om gang hø res po si tivt ut, men den ras ke veks ten før te også til at de ble både kor te re og fikk lavere vekt. Ut vik lin gen gikk rett og slett for fort:

– Re ke ne spi ser mer, pus ter mer og ut vik lin gen går ras ke re, men det skjer tro lig på be kost ning av stør rel sen, sier Arn berg

Re ke lar ve ne spi ser al ger og små hop pe kreps, og når ut vik lin gen går ras ke re enn van lig, kan det med fø re at lar ve ne kom mer ut av synk med opp

– De tidsreisende i akvariene i Stavanger har gitt beskjed om at klimaendringene gjør hverdagen deres vanskeligere

32 KLIMA 2-2013

blomst rin gen av al ger og zooplankton, noe som kan in ne bæ re at de ikke får i seg den næ rin gen de tren ger. Hvis lar ve ut vik lin gen der imot går sak te re enn nor malt, kan det te gi økt ri si ko for ikke å fin ne mat el ler for å bli spist før man blir vok sen reke.

– Vi så også at det klek kes fær re lar ver i høy tem pe ra tur, mens i det and re for sø ket var det høyere dø de lig het blant re ke lar ver som var ut satt for både økt tem pe ra tur og hav for su ring. Det te ty der på at kli ma end rin ge ne kan på vir ke re krut te rin gen av re ker, sier Arn berg.

«Re krut te ring» er bio logspråk for å si noe om hvor dan be stan den på vir kes. Der som det dør fle re re ker enn det klek kes, er re krut te rin gen ne ga tiv.

li ker ikke oljeDet er imid ler tid ikke bare hav for su ring og øken de tem pe ra tu rer re ke ne langs nor ske kys ten tren ger å uroe seg for. Na bo la get de res er også rikt på fos si le ener gi kil der i form av olje. Med ol je ak ti vi tet fin nes det også en fare for ulyk ker, og der for øns ker fors k

er ne å fin ne ut hvor dan et even tu elt ol je ut slipp på vir ker re ke ne.

– Fore lø pi ge re sul ta ter fra for søk vi ser at ol je søl gjør at re ke lar ve ne spi ser mind re, vok ser litt sakte re og der med blir mind re, sier Arn berg.

De min ste re ke lar ve ne var de som ble ut satt for full pak ke: både olje, la ve re pH og høy ere tem pera tur.

– Lar ve ne som ble ut satt for kombinasjonseffekten fram ti dig hav og ol je søl, ble de min ste. I et kli ma hvor lar ve ne al le re de er mind re på grunn av økt hav tem pe ra tur, kan det te bety at re ke ne er enda mer sår ba re for ol je søl, sier Arn berg.

Ro bus te ko ral lerOr det «ko rall rev» ma ner fram bil der fra Great Bar rier Reef, stil le havs øy er og av si des lig gen de atol ler. Fullt så langt tren ger man imid ler tid ikke å rei se for å fin ne ko ral ler. Forsk nings le der på IRIS Thi er ry Baussant fin ner sine ho ved sa ke lig uten for Trond heim.

EN TiDSREiSENDES DØD.Et ter endt eks pe ri ment fry ses re ke lar ve ne ned og bru kes i se ne re un der-sø kel ser.

Foto: IRIS

33KLIMA 2-2013

– Norsk in sti tutt for na tur forsk ning hen ter opp ko ral ler til oss på om trent 40 me ters dyp i Trondheims fjor den, men de fles te kaldt vanns ko ral ler le ver på fle re hun dre me ters dyp, sier Baussant.

Ko ral le ne av ty pen Lo phe lia pertusa hen tes opp med en un der vanns ro bot, frak tes til Stav an ger og plas se res i ak va ri er. Som med re ke ne til Arn berg er fors ker ne in ter es sert i hvor dan kli ma end rin ger og ut slipp fra ol je in du stri en kan kom me til å på vir ke ko rall re ve ne langs nor ske kys ten.

– Re ve ne spil ler en vik tig rol le i ha vets øko system, og de fin nes man ge ste der hvor det i dag er ol je ak ti vi tet. Der for er det vik tig å for stå hvor dan de tak ler å bli eks po nert for bo re slam, sier Baussant.

I mot set ning til re ke ne ut set tes ikke ko ral le ne for tem pe ra tur øk ning, et ter som det an tas at tem pe ra tu ren i mind re grad vil end re seg på det dy pet ko ral le ne le ver. Men hav for su ring og føl ger av ol je ak ti vi tet slip per de ikke unna i fors ker nes eks pe ri men ter.

Fors ker ne til før te ak va ri et bo re slam over en pe ri ode på halv an nen må ned for å si mu le re rea listis ke for hold. Ko ral le ne vis te seg å være to le ran te

for det te og klar te seg re la tivt bra, iføl ge Baussant. De triv des imid ler tid ikke spe si elt godt i surt hav.

Hos korallene førte havforsuring til redusert vekst av kalkskjellettet og redusert aktivitet av polyppene. Boreslam alene ga ikke slike efekter, men når vi kombinerte forsuring og boreslam førte det til økning

i slimproduserende celler og endret genekspresjon. Efekten av havforsuring og boreslam var forsterkende for denne typen efekter, sier Thierry Baussant fra IRIS.

Utskilling av slim er et tegn på at korallen er stresset og ønsker å beskytte seg og holde seg ren, mens polyppaktiviteten ble «re du sert», be tyr i prak sis at ko ral le ne slut tet å spi se. Fors ker ne til setter små kreps dyr i ak va rie ne. Ko ral le ne fan ger disse med po lyp pe ne sine, og på den må ten tar de til seg næ ring. Den ne ak ti vi te ten fil mes kon ti nu er lig, slik at fors ker ne kan ana ly se re end rin ge ne i ak ti vi te ten un der for skjel li ge for hold. De fant at for su rin gen av ha vet før te til at po lyp pe ne i leng re pe rio der var truk ket inn i skje let tet iste den for å være ute og fange mat, slik de van lig vis gjør.

alt henger sammenDe tids rei sen de i ak va rie ne i Stav an ger har gitt be skjed om at kli ma end rin ge ne gjør hver da gen de res van ske li ge re. Og når ett ledd i næ rings kje den end res, så kan det ha kon se kven ser for dem som be fin ner seg hak ket over i kje den. Alt hen ger som kjent sam men med alt.

– Re ke ne er en øko no misk og øko lo gisk vik tig art. Det er man ge fis ke ar ter, for eks em pel lod de og torsk, som le ver av dem, sier Arn berg om re ke ne sine. – Ko rall rev er oaser på hav bun nen som er vik ti ge gyte og gjem me sted for fle re fis ke ar ter, sier Baussant.

Kli ma end rin ger og ol je virk som het kan med and re ord få kon se kven ser helt opp til mid dagsbor det og re ke smør brø det. Men i mot set ning til med re ke ne og ko ral le ne i Stav an ger, vet vi ikke nøy ak tig hvor dan kli ma end rin ge ne vil på vir ke mat fa tet vårt og li ve ne våre. Vi må bare ven te og se. I mel lom ti den fort set ter fors ker ne å kik ke inn i ak va rie ne i Stav an ger, på jakt et ter svar.






Foto: IRIS

KLIMA 2-201334

Vi tren ger svar på fle re spørs mål om kring dy replank ton og de res evne til å til pas se seg et var me re Ark tis med mind re sjø is: Hvor dan vil de høye re vintertemperaturene på vir ke dyr i dva le? Vil beitere lett til pas se seg en tid li ge re vår opp blomst ring som føl ge av tid li ge re sjøissmelting? Og vil ark ti ske ar ter bli ut kon kur rert av nord at lan tis ke ar ter?

For å fin ne svar på dis se spørs må le ne stu de rer vi en ark tisk nøk kel art, et fire til fem mil li me ter langt kreps dyr po pu lært kalt ishavsåta og med det la tinske nav net Calanus glacialis. Den ne hoppekrepsen finnes kun i Ark tis og ut gjør opp mot 80 pro sent av dyreplanktonbiomassen i sok kel om rå de ne. Den bei ter ef ek tivt på al ger om vå ren og som me ren, for så å vand re ned på dy pe re vann på sein som me ren og høs ten. Der over vint rer den i dva le til mat igjen blir

til gjen ge lig om vå ren. Ishavsåta kan opp kon sentre re sto re meng der es sen si el le ome ga 3 og ome ga 6fett sy rer fra al ge ne, og den kan selv lage fett fra pro tei ner og suk ker, noe som gjør den eks tremt fett rik med opp mot 70 pro sent fett av tørrvekten sin. Fet tet lag rer den i en fett sekk, som kan fyl le nes ten hele dy ret (se bil de). Det te lagringsfettet bru ker ishavsåta til å over le ve «dår li ge ti der» og til å ut vik le go na der og egg om vå ren. Kom bi na sjo nen av den høye bio mas sen og høy fett pro sent gjør ishavsåta til svært vik tig føde for fisk, sjø fugl og hval i Ark tis. Ishavsåtas skjeb ne i et var me re Ark tis med mind re sjø is er der for av stor in ter es se.

I pro sjek tet CLEO PA TRA II (Climate efects on planktonic food quality and trophic trans fer in Arc tic mar gi nal ice zones II) stu de rer vi ishavsåtas evne til å til pas se sin re pro duk sjon, vekst og fy siolo gi til et var me re kli ma med end ret mat til gang som føl ge av mind re sjø is. Pro sjek tet om fat ter innsam ling av data gjen nom felt ar beid, eks pe ri men telt ar beid og mo del le ring av op ti ma le livs stra te gi er un der uli ke fy sis ke og bio lo gi ske mil jø be tin gel ser. Vårt stu die om rå de er Sval bard, hvor vi må ned lig drar ut og sam ler inn data og fore tar en rek ke fy siolo gis ke må lin ger. Rijpfjorden på Nord aust lan det og Kongs fjor den og Billefjorden på VestSpits bergen er tre lo ka li te ter av stor in ter es se for oss. Her står hav ob ser va to ri er, som kon ti nu er lig må ler det fy sis ke mil jø et som tem pe ra tur, salt kon sen tra sjon, lys og algebiomasse. Rijpfjorden og Billefjorden

ja n n E E . s ø r E i d Efors ker, Avdeling for ark tisk bio lo gi, Uni ver si tets sen te ret på Sval bard (UNIS)( [email protected])

med for fat te re: ma lin daase, postdoc, Norsk Polarinstituttda nie la m. freese, PhDstu dent, UNIS og Al fred We ge nerin sti tut tet

ishavsåta i var me re hav med mind re isIshavsåta so ver ikke så tungt og len ge som vi trod de. En vik tig del av re pro duk sjo nen fore går midt vin ters. Det te gjør at vi må for and re vår tid li ge re opp fat ning om at ark ti ske øko sy ste mer er mind re sår ba re vin ters tid.N

OR

KL

IMA

FETT. ishavsåta lag rer fett i en fett sekk som kan fyl le nes ten hele dy ret. Det er imid ler tid sto re in di vi du-el le va ria sjo ner, og både a) «tyk ke» og b) «tyn ne» in di vi der opp trer sam ti dig i sam me po pu la sjon.

Foto: M. Daase

Så langt ser det ut som om lys kombinert med mat kan vekke ishavsåta opp fra dvale

35KLIMA 2-2013

mØRKT. Det er mer ut ford ren de å ta prø ver vin ters tid i is dek te far vann, når det er mørkt 24 ti mer i døg net, men vi tren ger mer kunn skap om øko lo gis ke og fy sio lo gis ke pro ses ser vin ters tid for å kun ne for ut si ef ek ter av kli ma for and rin ger i ark ti ske ma ri ne øko sy stem.

Foto: M. Daase

36 KLIMA 2-2013

Fak ta Pro sjek tet «Climate efects on planktonic food quality and trophic trans fer in Arc tic Mar gi nal Ice Zones II» (CLEO PA TRA II) star tet i 2012 og vil fort set te fram mot mid ten av 2015. Det te er et pro sjekt med man ge na sjo na le og in ter na sjo-na le sam ar beids part ne re, som le des av fors ker Jan ne E. Sør ei de ved Avdeling for ark tisk bio lo gi, UNIS. Pro sjek tet er en opp føl ging av det nor ske in ter na sjo na le polarårspro sjek tet med sam me navn, CLEO PA TRA, 2007–2009.

Se blogg www.mare-incognitum.no/coastguard_cruise/ fra forsk nings tokt med is bry te ren KV Sval bard.

er ty pis ke ark ti ske mil jø er med is dek ke og kal de sjø tem pe ra tu rer rundt fry se punk tet. Kongs fjor den der imot har de sei ne re årene vært is fri, og i ja nu ar 2013 mål te vi opp mot tre gra der celsius i vannsøy len, med po si ti ve tem pe ra tu rer også ned mot hav bun nen. Både i Rijpfjorden og i Billefjorden finnes det sto re po pu la sjo ner av ishavsåta, mens i Kongs fjor den er det den nord at lan tis ke raud åta med det la tin ske nav net Calanus finmarchicus som er mest fram tre den de. Den er svært lik ishavsåta, men er noe mind re i stør rel se og har la ve re fett innhold. Det er spådd at raud åta i fram ti den del vis vil ut kon kur re re ishavsåta i far van net rundt Sval bard og i Ba rents ha vet, men mer kunn skap om flek si bili te ten i dis se to ar te nes livs stra te gi er og fy sio lo gi er nød ven dig før dette kan stad fes tes. Nye re funn vi ser også at dis se to ar te ne kan hybridisere, noe som kom pli se rer det hele yt ter li ge re.

is al gerI vårt tid li ge re pro sjekt – CLEO PA TRA I – fikk vi gode felt da ta med høy se song opp løs ning fra tid lig vår til sein høst i et sjøisdominert øko sy stem i Rijpfjorden. I is dek te far vann er det mørkt sto re de ler av året, og lite el ler in gen pri mær pro duk sjon på går. Unn ta ket er noen høyst spe sia li ser te is al ger, som kan vok se i og på un der si den av sjø isen selv om det er utro lig lite lys til gjen ge lig (bil de 2). Til sammenlikning tren ger fytoplankton som vok ser i de frie vann mas se ne, mye mer lys og be gyn ner først å «blomst re» når sjø isen trek ker seg til ba ke, noe som kan være opp til to må ne der et ter at is alge ne har star tet sin blomst ring. Ishavsåta kla rer å nyt tig gjø re seg den tid li ge og gode mat kil den som is al ge ne re pre sen te rer, og den kan der med for len ge vekst se son gen sin i Ark tis be trak te lig. Raud åta klarer også å bei te på is al ger, men den ne nord at lan tis ke ar ten kla rer ikke å ut nyt te den tid li ge mat kil den i sam me grad, da den ikke kan re pro du se re ved sjøtem pe ra tu rer nær fry se punk tet, slik ishavsåta kan.

Vinterstudier mang lerVin te ren do mi ne rer i Ark tis. I is dek te far vann rundt Sval bard kan det være mørkt i van net og der med en vin ter si tua sjon i opp til ni må ne der i året. Ishavsåta kan mu li gens hol de seg i dva le like len ge, men data mang ler for å be kref e det te. Hva som trig ger ned vand ring og opp vand ring fra dva le pe ri oden, er fort satt ikke kjent for ishavsåta, og vi har hel ler in gen gode fy sio lo gis ke må lin ger som kan be kref e om et in di vid er i dva le el ler ikke. I CLEO PA TRA II sam ler vi inn re gel mes si ge prø ver fra ishavsåta for å kart leg ge me ta bo lis me, kon di sjon og fett inn hold gjen nom hele året. Vi ut fø rer også eks pe ri men ter der vi tes ter ishavsåtas fy sio lo gis ke re spons til ulike sti mu li når den er i dva le. Så langt ser det ut som

om lys kom bi nert med mat kan vek ke ishavsåta opp fra dva le. Men det tar lang tid – opp til uker – før den kan ut nyt te al ge ma ten den blir til budt, fullt ut, da det tar tid å ak ti vi se re for døy el ses en zy me ne igjen. Selv om det er «all ment kjent» at ishavsåta går i dva le vin ters tid, ser vi fra våre data at en stor an del av åta bare er i dva le en kort pe ri ode. Al le re de i ok to ber–no vem ber star ter den å ut vik le seg til vok sen, og i lø pet av de sem ber er den jevnt for delt i hele vann søy len. At en vik tig del av re pro duk sjo nen fore går midt vin ters for ishavsåta, er nytt og kre ver at vi for and rer vår tid li ge re opp fat ning om at ark ti ske øko sy ste mer er mind re sår ba re vin ters tid kon tra vår og som mers tid.

I lø pet av pro sjekt pe ri oden vil vi få fylt man ge kunn skaps hull om kring ishavsåta, og da spe si elt vin ters tid, noe som til slutt vil gjø re oss i stand til å for ut si den ne nøk kel ar tens skjeb ne i et var me re Ark tis med mind re sjø is.

Re fe ran ser• Sør ei de JE, Leu E, Ber ge J, Graeve M, FalkPe ter sen S (2010)

Ti ming of blooms, algal food quality and Calanus glacialis reproduction and growth in a changing Arc tic. Glob Change Biol 16 (11): 3154–3163.

• Leu E, Sør ei de JE, Hes sen DO, FalkPe ter sen S, Ber ge J (2011) Consequences of changing sea ice co ver for primary and secondary pro du cers in the Eu ro pean Arc tic shelf seas: ti ming, quantity, and quality. Progress in Oceanography 90 (14): 18–32.

• Parent GJ, Plourde S, Turgeon J (2012) Na tu ral hybridization between Calanus finmarchicus and C. glacialis (Copepoda) in the Arc tic and Northwest At lan tic. Limnology and Oceanography 57 (4): 1057–1066.

BlOmST RiNG. Brun lig far ge på un der si den av isen som føl ge av en på be gynt isalgeopp-blomstring.

Foto: J.E. Sør ei de

37KLIMA 2-2013

B o r G a r a a M a a sfors kar, CI CE RO Sen ter for klimaforskning([email protected])

BO

KA

NM

EL

DE

LS

E

Til ba ke til fram ti da

le se tips fra Kli ma

Pao lo Bacigalupi: The Windup Girl Night Shade Books, 2009

Tenk deg jor da om 200 år. Men nes ka har brent opp nes ten alt fos silt ma te ri a le. Havet har sti ge med man ge me ter. Ber re dei al ler ri kas te og mek ti gas te har råd til CO2kvo tar. Kraf verk er bytta ut med tung bruk av gen mo di fi ser te dyr og rå mus kel kraf. Ver da er do mi nert av glo ba le biotek

nologiselskap som står for det mes te av mat pro duk sjo nen. Bang kok er ei fri øy midt i den ne dys to pi en.

Bacigalupi sin første ro man er pris vin nan de scien ce fic tion som skild rar eit fa sci ne ran de uni vers. Det te er ei framtidsfortelling eg hå par ik kje vert sann.

I boka mø ter vi An der son Lake. Of si elt er han di rek tør for ein fab rikk i Bang kok. Men hans ei gent le ge mål er å finne den thai lands ke frø ban ken. Hans skjul te ar beids gje var, eit mat og bioteknologiselskap frå USA, er på ut kikk et ter nytt gen ma te ri a le. Ei av man ge for his to ri er er at men nes keskap te pes tar har spreidd seg med mat va re ne jor da rundt. Då trengst det nye og mot stands dyk ti ge gen.

Frå si de li na mø ter vi Emiko, ei men nes ke skapt og genmo di fi sert sla ve kvin ne frå Ja pan. Ho øns kjer seg eit liv i fridom. Sam ti dig bryt ein makt kamp laus mel lom uli ke grupper i Bang kok. Det mek ti ge mil jø vern de par te men tet står opp mot han dels de par te men tet. I det gjen nom kor rup te, val de le ge og van styr te sam fun net må det sam ti dig vere kont roll. Dei mas si ve dika rundt byen vert pas sa godt på, slik at ha vet ik kje slu ker byen. Alle har kvar sin agen da. Ved til fel le får fri doms tron gen til ano ny me Emiko, «the windup girl», føl gjer for alle per so na ne vi mø ter i boka.

Narwhals – Arctic Whales in a Melting WorldUniversity of Washington Press

Narhvalen, havets enhjørning, er blant de store hvalene som forskerne vet minst om. Samtidig lever de i den delen av verden som er mest truet av klimaendringene. Naturhistoriker Todd

McLeish har reist rundt i Arktis og møtt inuittene som lever av hvalfangst, studert historiske kilder og pratet med klimaforskere om framtidens Arktis. Boka er en kulturhistorisk og naturhisto-risk reise i narhvalens rike. Mer info på toddmcleish.com.

Norsk miljøpsykologi. Mennesker og omgivelser SiNTEF akademisk forlag.

Aslak Fyhri og Åshild L. Hauge gir en innføring i miljøpsykologi og gjennomgår utviklingen av miljøpsykologien i Norge. Kapitlene er inndelt tematisk, fra det som er nærmest oss og til globale miljøspørsmål. Målgruppe for boka

er studenter og fagfolk som jobber med temaer knyttet til mennesker og omgivelser – i fag som spenner fra psykologi til samfunnsgeografi, arkitektur og helsefag. Bokas redaktør er Helena Nordh.

KLIMA 2-201338

KL

IMA

FAK

TA

An tark tis-isen:

Stør re og dy pe re

Mens den gi gan tis ke re duk sjo nen av hav is i Ark tis er temperaturdrevet, er den beskjedne øk nin gen i ut bre del se av hav is i An tark tis vind dre vet, iføl ge ar tik ke len «Winddriven trends in Antarctic seaice drif», som ble pub li sert i tidsskrif et Na tu re Geoscience i vin ter.

År sa ken til veks ten er at de stor ska la vindmønstrene har end ret seg de sis te ti åre ne; det blå ser nå mye mer fralands vind enn tid li ge re. Vin den dyt ter hav isen ut fra land, og der med blott leg ges åpent vann langs land for fry sing og pro duk sjon av mer hav is.

Isen på land i Antarktis er etter helt nye beregninger omtrent 26,5 mil li oner ku bikkilo me ter, det vil si 4,5 pro sent stør re enn tid li ge re an tatt. De nye anslagene for havnivåstigning fra smeltingen i Antarktis er likevel ikke mer enn en meter høyere enn de gamle, cirka 58 meter på verdensbasis, skulle all is smelte i dag. Grunnen til dette er at mye av den nyoppdagede isen ligger under vannlinjen allerede.

Det fak tum at mer av den an tark tis ke isen lig ger i ha vet, be tyr ikke at den er mindre sår bar for smel ting. Fors ker ne er nå eni ge i at mes te par ten av is smel tin gen i An tark tis skjer på grunn av at varmt vann «spi ser» ut kan ten av iskappen. Smeltingen skjer altså ikke for di luf tem pe ra tu ren har økt, men for di havstrømmene rundt Antarktis er endret og tilfører mer varmt vann som trenger inn under isen og smelter den fra undersiden. Det er sannsynlig at endringene i havstrømmene kan knyttes til global oppvarming.

aV M o n i c a B j E r M E l a n d

De sis te ti åre ne har isen i An tark tis økt litt i ut bre del se. Men ikke for di det er blitt kal de re der.

Foto: AahYeah/Flickr

KLIMA 2-2013 39

Returadresse:CICERO Senter for klimaforskning postboks 1129 Blindern N-0318 OSLO

Foto

: Gre

eNud

ge





20

30

40

50

20112003199819931988198319781973


Mt C

O2

5

10

15

20

25

30

35

201120001990198019701959

201134

Gt C

O2


-0,4-0,3-0,2-0,10,00,10,20,30,40,50,6

20112000198019601940192019001880


20110,51

CO

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

2112111098765432Måned


CO


På baksiden

Navn: Gun hild A. Stor da lenStilling: Lege og dag lig le der i GreeNudgeinspirert av: Jo han Rockström og

Gro Har lem Brundt land

Nor ges mest gla mo rø se kli ma for kjem per har lig get søvn løs på klo dens veg ne si den sju års al de ren. I dag sit ter hun i fler fol di ge kli ma sty rer, og med hjer te bar net GreeNudge puf fer hun ver den i rik tig ret ning.

Hva er den største klimautfordringen?– Trusselen mot menneskers helse. Klimaendringene truer de mest fundamentale forutsetningene for vår eksistens, som tilgang til rent vann, matsikkerhet og bo og sanitærforhold. De truer også global utvikling og økonomisk vekst.

Hvorfor er du så opptatt av tospannet helse og miljø?– Både fordi klima er vår tids største helsetrussel og fordi løsningene gir felles gevinster. Det som er bra for klimaet, er ofe bra for oss. Og omvendt. Jeg drømmer om den dagen helseministeren tar regningen for grønn byplanlegging fordi han ser at det vil slanke sykehuskøene. Hvem bør ta en le der rol le i å hånd te re kli ma end rin ge ne?– På Zerokon fe ran sen si ter te Kofi An nan stats mi nis te ren i Lux em bourg: «We all know what to do – we just don’t know how to get reelected once we have done it». Jeg er redd vi ikke har tid til å ven te på myn dig

he te ne. Sta dig fle re i næ rings li vet be gyn ner å inn se at «bu si ness as usual» ikke er et al ter na tiv. Om stil ling gir kon kur ran se fortrinn. Det er ald ri en dår lig idé å få mer ut av mind re. Fryk ter du for fram ti den?– Nei. Frykt er ikke en kon struk tiv drivkraf. Jeg er op ti mist og har ibo en de tro på at vi men nes ker ev ner å løse selv de stør ste ut ford rin ge ne. Mon tre alpro to kol len, som løs te pro ble met med hull i ozon la get, er et godt eks em pel på at vi kan. Også der var helsegevinstene av gjø ren de, fak tisk. Selv om kli ma end rin ge ne er langt mer kom pli ser te, er jeg over be vist om at vi får det til. Og verden går tross alt i rik tig ret ning. Det går bare for tregt. Har du et kli ma råd til folk flest?– Spis mind re kjøtt og mer grønn sa ker. Bra for deg, bra for pla ne ten.

aV M o n i c a B j E r M E l a n d


Kina:

Stø kurs


Havet blir surere ■ Klimaflyktning uten å vite det ■ Intensiv gårdsdrift best for klima ■ Brasiliansk klimapolitikk stagnerer ■ Olje eller klima?

3 13

side 28

innhold

8

20

12

Vårens maktskifte i Kina endrer ikke landets klimapolitikk.

Foto: inger Marie Grini, Scanpix

KINA:

Stø kurs


Havet blir surere � Klima� yktning uten å vite det � Intensiv gårdsdrift best for klima � Brasiliansk klimapolitikk stagnerer � Olje eller klima?

3 13

side 14

Postadresse


0318 Oslo

Besøksadresse



Telefon

22 85 87 50

Telefaks

22 85 87 51

E-post

[email protected]

Leder: Til ung dom men 3

– Vi end rer hele pla ne ten 4

Øyfolkets fortellinger 6

ikke grønt bat te ri ennå 8

Kom mu ne ne mang ler mo ti va sjon til kli ma til tak 12

Bra si li ansk kli ma po li tikk stag ne rer 14

Teller nor ges bar nå ler 16

Pro duk ti vi tet er bra for kli ma 18

Redder ikke skogen for bare trær 20

Kronikk: EU la ger kli ma po li tikk for 2030 24

aktuell kommentar: Ol je inn tek ter el ler ef ek tiv kli ma po li tikk? 26

Debatt: Kli ma end rin ger og hel se 27

Stø kurs i Kina 28

NORKLIMA

Tet ter kunn skaps hull om ozon 30

Me to de kri tisk kli ma forsk ning 32

Sa ken er mind re bif, løs nin gen er på in ter nett 34

Forsk nings rå dets kli ma kon fe ran se:

Kunn skap som ut ford rer 35

TEMPO

ny plan uten klimamål 36

Bokanmeldelse: Med fa be len som vir ke mid del 38

Klimafakta: «Sav net ener gi» fun net i ha vet 3932

leder

Til ung dom menKlima | 3 – 2013REDaKSJONTove Kolset (redaktør)Jorunn Gran (redaksjonssjef) Monica Bjermeland Eilif Ursin ReedAnne Therese GullbergKnut H. Alfsen


Forskningsrådets program NORKLIMA og prosjektene TEMPO og CICEP har egne sider i Klima.

FormgivningMelkeveien Designkontor Susan StephensRedaksjonen avsluttet:16.5. 2013Bidrag til KlimaRedaksjonen mottar gjerne artikler, kronikker og debattinnlegg om klimaforskning og klimapolitikk. Artikler og kronikker skal maksimalt være 6000 tegn inkludert mellomrom og debattinnlegg maksimalt 1500 tegn. Artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis synet til CICERO. Bidrag til Klima kan sendes med epost til [email protected].Ønsker du å abonnere på Klima?www.cicero.uio.no/klimaTelefon: 22 85 87 50Telefaks: 22 85 87 51Klima kommer ut med seks utgaver i året. Abonnement er gratis.arkivwww.cicero.uio.no/klimaTrykk07 Gruppen ASOpplag9600Papirversjon: ISSN 15048136Nettversjon: ISSN 15048594 Bladet er trykt på Gprint 115 gram miljøvennlig papir.

Den ne le de ren er tilegnet ung dom men. Noe av det mor soms te ved job ben min er at jeg møter man ge flot te og en ga sjer te unge men nes ker. Bare den sis te uka har fle re kom met og ban ket på døra:

Me di sin stu den ten Ca mil la som en ga sje rer seg i tverr fag lig forsk ning på glo bal hel se og kli ma, og som gjer ne vil gjø re et in ter vju.

UMB-stu den te ne Mat tis og Os kar som stu de rer in du stri ell øko no mi og hol der på å lage et in ter ak tivt spill om kli ma som de gjer ne vil dis ku te re med oss.

Mas ter stu den ten Lan Ma rie som har bodd fem må ne der i den ut sat te øy sta ten Tu va lu for å blog ge om kli ma end rin ger, og som nå skal være gjen nom gangs fi gur i en film for sko le ver ket om kli ma for hand lin ger.

Hon nør går også til ung dom me ne i AUF, som tar Det in ter na sjo na le ener gi by rå et (IEA) på al vor. IEA ut tal te i for bin del se med lan se rin gen av rap por ten World Ener gy Out look i no vem ber 2012 at kun en tred je del av de på vis te fos si le res sur se ne kan for bru kes de nes te 40 åre ne der som vi skal ha en mu lig het til å nå må let om å unn gå mer enn to gra ders glo bal opp var ming.

Un der Arbeiderpartiets lands mø te ny lig ar bei det AUF iher dig for at ol jen og gas sen un der hav bun nen i Lo fo ten, Ves ter ålen og Sen ja må for bli der den er. Lands mø tet stem te li ke vel for å set te i gang kon se kvens ut red ning av pe tro le ums virk som het i dis se sår ba re om rå de ne. Men vi mer-ker oss at vel en tred je del av de le ga te ne stem te imot, og vi reg ner med at de 50 de le ga te ne fra AUF klar te å på vir ke med kunn skap og en ga sje ment.

Det er de unge som vil få kjen ne kon se kven se ne av kli ma end rin ge ne om førti år, men de tren-ger støt te fra oss som sit ter med an sva ret nå.

Det er også slik for fat te ren Jo stein Gaar der ten ker når han hen ven der seg til ung dom men i sin nye bok Anna, som vi har an meldt i den ne ut ga ven av Kli ma. Boka er skre vet for ung dom, men voks ne har også godt av å lese den.

In spi rert av de flot te unge men nes ke ne jeg mø ter, vil jeg gjer ne hil se dem med noen ut valg te vers fra en an nen stor dik ter – Nor dahl Grieg – i dik tet «Til ung dom men»:

Edelt er men nes ket, jor den er rik!Fin nes her nød og sult,skyl des det svik.

Det te er løf et vårt fra bror til bror:vi vil bli gode mot menskenes jord.

Vi vil ta vare påskjønn he ten, var men –som om vi bar et barnvar somt på ar men!

— Det er de unge som vil få kjenne konsekvensene av klimaendringene om førti år

Ha vet blir su re re, og ho ved år sa ken er men nes kets ut slipp av CO2. ark tis er spe si elt sår bart for den ne end rin gen i ha vets pH.

– Vi end rer hele pla ne ten

E i l i f U r s i n r E E d kom mu ni ka sjons med ar bei der, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

J o rU n n G r a nse ni or kom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning

Vi har sann syn lig vis ikke sett noe som likner da gens hav for su ring de sis te 55 mil li oner åre ne. tre år har en in ter na sjo nal grup pe fors ke re vært en ga sjert av Arc tic Monitoring and Assessment Pro gram me (AMAP) for å vur de re ef ek ter av hav-for su ring i Ark tis.

Hav is som smel ter er en syn lig på min nel se om at glo bal opp var ming end rer for hol de ne i Ark tis. Men også un der havoverflaten skjer det end rin ger. Forsk ning vi ser at ha vet i dag er 30 pro sent su re re enn ved star ten på den in du stri el le re vo lu sjo nen. pH-verdien har sun ket med om lag 0,02 per tiår si den sent på 1960-tal let i ha vet om kring Is land og i Ba rents ha vet. Og fors ke re har re gist rert kje mis ke end rin ger i over fla te van net i Be ring stre det og Canadabassenget sen tralt i de ark ti ske hav om rå-de ne.

– Den CO2-en som al le re de er i at mo sfæ ren, vil sam men med CO2 som vi slip per ut de kom-men de ti åre ne, gjør at hav for su ring blir et glo balt pro blem, sier se ni or fors ker Rich ard Bel ler by ved Norsk in sti tutt for vann forsk ning (NIVA).

Bel ler by er en av 60 fors ke re som står bak AMAPs ut red ning Arc tic Ocean Acidification Assessment. Han på pe ker at ha vet har gjort kli-ma et en stor tje nes te ved å ta opp 50 pro sent av den CO2-en vi har slup pet ut.

– Ha vet tar fort satt opp om lag 25 pro sent av den CO2-en vi slip per ut, sier Bel ler by

Kom pleks og sår bar re gi onNår Ark tis er spe si elt sår bart over for hav for su ring, kan det te for kla res med tilførsel av ferskvann og økende tem pe ra tur. Sto re meng der fersk vann når ha vet i Ark tis fra el ver og is smel ting, og den ne ferskvannstilførselen gjør det van ske li ge re for ha vet å nøy tra li se re den for su ren de ef ek ten av CO2. Til før se len av fersk vann er for ven tet å øke med den glo ba le opp var min gen. I til legg er det slik at kaldt vann tar opp mer CO2 enn var me re vann, som vi fin ner i hav om rå der len ger sør på pla ne ten. Dess uten fø rer det enor me ta pet av som me ris i Ark tis til at mer vann er åpent for CO2-opp tak.

I til legg til hav van nets ab sorp sjon av CO2 kan and re pro ses ser være vik ti ge for å av gjø re tem po et og om fan get av hav for su rin gen. For eks em pel vil el ver, havbunnsedimenter og ero sjon langs kys ten til fø re or ga nisk ma te ria le. Dette kan bak te ri er om dan ne til CO2, og det vil for ver re for su rin gen – spe si elt på de grun ne kontinentalsoklene. Det te il lust re rer hvor dan for su rin gen ikke er den sam me i hele det ark ti ske hav om rå det. Bi drag fra de uli ke pro ses se ne va rie rer både mel lom ste der, års ti der og år. Re sul ta tet er en kom pleks og va rie ren de mo saikk av ark tisk hav for su ring.

Sår bart øko sy stemDe ma ri ne øko sy ste me ne i Ark tis kjen ne teg nes av korte, enk le næ rings kje der med små trinn i ener gi over fø rin gen fra små plan ter og dyr til stør re rov dyr og fug ler. Den ne enk le struk tu ren er i stor grad av hen gig av nøk kel ar ter, som for eks em pel

Fak ta om hav for su ringnøk kel funn fra «arc tic Ocean acidification assessment» ble i mai pre sen tert un der aMaP in ter na tio nal Con fe ren ce on arc tic Ocean acidification i Ber gen.

• Hav om rå de ne i ark tis opp le ver ut bredt og rask for su ring

• Den vik tig ste dri ve ren for for su rin gen er ha vets opp tak av CO2 som slip pes til at mo sfæ ren fra men nes ke lig ak ti vi tet

• Ha vet i ark tis er spe si elt sår bart overfor for su ring

• For su rin gen er ikke lik over hele re gionen

• Ma ri ne øko sy ste mer i ark tis vil med høy sann syn lig het gjen nom gå be ty de li ge for and rin ger på grunn av hav for su ring

• Hav for su rin gen i ark tis vil ha både di rek te og in di rek te ef ek ter på li vet i ha vet. noen ar ter vil re age re po si tivt på nye be tin gel ser som hav for su rin gen med fø rer, mens and re vil være mind re hel di ge. Mu li gens kan vi opp le ve ut ryddel se av ar ter lo kalt

• På virk ning fra hav for su ring må ut re des i lys av and re end rin ger som fore går i ha vet i ark tis

• Hav for su ring er en av fle re fak to rer som kan bi dra til end ring i arts mang foldet i ark ti ske hav om rå der

• Hav for su ring kan på vir ke fis ket i ark tis• End rin ger i øko sy ste mer knyt tet til

hav for su ring kan på vir ke le ve brø det til folk i ark tis

4 KLIMA 3-2013

mailto:[email protected]

torsk. Nær bun nen av næ rings kje den fin ner vi små vingesnegler, sjø stjer ner og krå ke-bol ler. Dis se or ga nis-me ne i næ rings kje den kan være sår ba re over for hav for su ring. Og der som de på vir kes ne ga tivt, vil det te kun ne ha kon se kven ser opp over i næ rings kje den. Selv om lite data fore lø pig er til gjen ge lig om kring sår bar he-ten til øko sy ste me ne i Ark tis, er det sann syn lig at de vil gjen nom gå be ty de li ge for and rin ger på grunn av for su ring.

– Noe helt unikt er i ferd med å skje. Det te er før s te gang at vi men nes ker fak tisk end rer hele pla ne ten. Vi for su rer hele ha vet, sier fors ker Sam Dupont ved Gö te borgs uni ver si te tet.

Iføl ge Dupont er den mest op ti mis tis ke spå-dom men at vi in nen noen få tiår vil ha et hav som er dob belt så surt som i dag.

– Vi vet også at det te kan skje enda ras ke re i Ark tis, sier Dupont.

Re du sert vekstFor noen ar ter kan hav for su ring ha en po si tiv ef ekt, mens and re vil få ulem per, og det er en viss risiko for at for su rin gen kan føre til ut ryd del se av ar ter lo kalt. De grun dig ste stu die ne av di rek te ef ek ter om fat ter hvor dan for su rin gen på vir ker skjell dan nel se og vekst. Eks pe ri men ter vi ser at man ge dyr vok ser lang som me re under for hold som til sva rer den for su rin gen vi kan ven te i ha vet i Ark tis de nes te hund re åre ne. Noen bløt dyr vil sann syn lig vis opp le ve ne ga ti ve ef ek ter, spe si elt i tid li ge sta di er av li vet. Og mens unge og voks ne fisk sann syn lig vis vil kla re seg bra med den for su rin gen som fore spei les, kan fis ke egg og tid li ge lar ve sta di er være mer føl som me.

Sam Dupont trek ker fram slangestjerna som et

eks em pel på en art som kan bli ut ryd det.– Hvis du ut set ter eg ge ne til den ne ar ten for

den for su rin gen som vi kan for ven te in nen få tiår, dør de alle sam men in nen få da ger. Og hvis vi ikke bryr oss om ak ku rat den ne ar ten, er det slik at hvis den for svin ner, så på vir ker det te and re ar ter, de ar te ne som le ver av slangestjerna.

Folk på vir kesHav for su ring i Ark tis vil sann syn lig vis på vir ke meng de, pro duk ti vi tet og for de ling av ma ri ne ar ter. Det er van ske lig å si noe om omfanget av det-te, men for su rin gen vil kun ne på vir ke le ve brø det til folk i re gio nen, både de som le ver av fis ke og de som for sør ger seg ved tu ris me og fri tids ak ti vi te ter.

– End rin ger i ha vet vil på vir ke li vet i Ark tis på man ge må ter, først og fremst gjen nom øko no mi en. Når det er mind re fisk, vil de som le ver av fis ke, bli på vir ket. Det sam me gjel der in du stri en, som igjen er av hen gig av fis ket, sier pro fes sor Ra shid Sumaila ved Fisheries Economics Re search Unit ved Uni-ver si ty of Co lum bia.

For su ringHa vet har en pH på om kring 8, noe som betyr at hav van net fak tisk er ba sisk. når opp tak av CO2 bi drar til at ha vet blir mind re ba sisk, om ta les det te som hav for su ring – uten at hav van net får sta tus som syre av den grunn.

EN BRiKKE. Dersom eggene til slange-stjerna utsettes for den forsuringen vi kan vente i fram-tiden, dør de.

Foto: Wikimedia

5KLIMA 3-2013

Fag folk snak ker over ho det på van li ge men nes ker. Der med kan be folk nin gen i et øy sam funn bli de fi nert som kli ma flykt nin ger uten at de selv vet det.

Øyfolkets fortellinger

E i l i f U r s i n r E E d kom mu ni ka sjons med ar bei der, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Be folk nin gen på små tro pis ke øyer om ta les ofe som spe si elt sår ba re for kli ma end rin ger. De sis te ti åre ne har fle re me di er og or ga ni sa sjo ner pre sen tert be reg nin ger som vi ser at mil li oner av men nes ker i lavt lig gen de om rå der og på øy sta ter må flyt te når ha vet sti ger el ler vær for hol de ne end rer seg. Fors ker Hi ma ni Upadhyay fra den in dis ke forsk nings in sti-tu sjo nen TERI – The Ener gy and Resources In sti-tu te – er skep tisk til fle re av dis se be reg nin ge ne:

– Det er så man ge tall og over slag over hvor man ge som må flyt te som føl ge av kli ma end rin ger i fram ti den. Noen av over sla ge ne gjø res ved at det kjø res kli ma mo del ler som vi ser for eks em pel hav ni vå stig ning. Så set ter man en strek over de om rå de ne som ram mes. Og så kjø res en be folk-nings mo dell hvor det an tas at alle som bor i dis se om rå de ne, må flyt te. Vir ke lig he ten er mye mer kom pleks enn det te, sier Upadhyay.

Upadhyay er med på å lede pro sjek tet «Percep-tions and Understandings of Climate Change in Lakshadweep and Maldives»

I pro sjek tet in ter vju er fors ker ne inn byg ger ne i fire øy sam funn i øy grup pen Lakshadweep uten for vest kys ten av In dia og i øy sta ten Mal di ve ne. Må let er å be ly se hvor dan inn byg ger ne i dis se sam fun-ne ne selv opp fat ter at de blir på vir ket av kli ma end-rin ge ne, hva de me ner om sin egen fram tid og hvor mye som må til før de må flyt te fra hjem me ne sine. I til legg vil fors ker ne in ter vjue be slut nings ta ke re som har myndighetsposisjoner i ho ved ste de ne Male og Del hi for å se om de opp fat ter si tua sjo nen for skjel lig.

– Hvor for er det vik tig å vite hvor dan inn bygger ne i dis se øy sam fun ne ne opp fat ter kli ma end rin ger?

– Mye kli ma forsk ning og po li tikk som for mes på bak grunn av kli ma forsk ning, er vel dig oven fra og ned; myn dig he ter, fors ke re el ler or ga ni sa sjo-ner tar av gjø rel ser el ler gjør an ta kel ser på veg ne av en be folk ning som ikke all tid får slip pe til med sine per spek ti ver, sier CI CE RO-fors ker Ilan Kelman, som le der pro sjek tet sam men med Upadhyay.

Og når folks per spek ti ver ikke slip per til, for svin ner ny an se ne og kom plek si te ten, ad va rer Upadhyay:

– Men nes ker har all tid flyt tet – av for skjel li ge grun ner. Vi må se flyt tin gen i sam men heng, og vi må un der sø ke hvor vidt kli ma end rin ger er en dri-ver for mig ra sjon i den ne sam men hen gen. Hvert til fel le hvor men nes ker vel ger å flyt te, kan ha sine egne, lo ka le el ler kul tu rel le sær egen he ter, sier Upadhyay.

Det te be tyr ikke at de glo ba le kli ma end rin ge ne ikke fin ner sted, men at de ram mer ulikt fra sted til sted, og at de som ram mes kan opp fat te si tua-sjo nen ulikt. Der med vil re ak sjo nen på end rin ge ne også være for skjel lig. I noen øy sta ter kan for eks-em pel mig ra sjon være en sen tral del av kul tu ren,

Opp fat nin ger om kli ma end rin gerPro sjek tet «Perceptions and Understandings of Climate Change in Lakshadweep and Maldives» le des fra TERi – The Ener gy and Resources in sti tu te – og Ci CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, med del ta kel se fra UnEP GRiDaren dal, Uni ver si ty of Man ches ter og Uni ver si ty of Rea ding.

Foto: TERI

6 KLIMA 3-2013

mens til knyt nin gen til land ska pet og geo gra fi en and re ste der kan være så sterk at inn byg ger ne ikke vil flyt te på seg uan sett hva som skjer.

Hvem slip per til?I ut gangs punk tet har hver en kelt sitt eget per spek-tiv på hvor for han el ler hun flyt ter, men det be tyr ikke at de nød ven dig vis sit ter med makt til å de fi-ne re sin egen si tua sjon. Pro fes sor Uma Kothari i Migration and Postcolonial Stu dies ved Uni ver si ty of Man ches ter er opp tatt av hvem som slip per til i det glo ba le ord skif et om kli ma end rin ger, hvem vi lyt ter til og hvem sin kunn skap vi leg ger til grunn når be slut nin ger fat tes. Hun vil gjen nom fø re sin del av felt ar bei det på Mal di ve ne. Der skal hun in ter vjue van li ge hus hold nin ger og be slut nings-ta ke re, blant an net om hvor dan de opp fat ter me nings inn hol det i be gre pet «kli ma end rin ger».

– Kunn skap er sum men av så mye mer enn hva du le ser i bø ker el ler læ rer un der fore les nin ger, sier Kothari.

Iføl ge Kothari in sti tu sjo na li se res og for ma li-se res eks per ti se på en måte som pri vi le ge rer en spe si ell grup pe men nes ker: De som har sær skil te po si sjo ner, hånd te rer et spe si elt språk og snak ker på en spe si ell måte.

– Hvis du ikke snak ker det te språ ket og ikke har den ret te tit te len, så får du hel ler ikke del ta i sam ta-len. Du plas se res på si de lin jen, sier Kothari.

Der med slip per du ikke til i det po li tis ke ord skif et. Det te kan igjen føre til at av gjø rel ser om kring fram ti den din blir tatt over ho det på deg. Da kan du for eks em pel bli «kli ma flykt ning» uten å vite det selv.

Hvor dan en ut ford ring tol kes og for stås, av gjør også hvor dan man mø ter dis se ut ford rin ge ne og hvor dan man be grun ner av gjø rel ser og til tak. På øy grup pen Mal di ve ne øns ker for eks em pel myn dig-he te ne å kon sen tre re be folk nin gen til en hånd full stør re øyer. Be grun nel sen er at det te gjør dem bed re

rus tet mot fram ti di ge kli ma end rin ger. Samtidig fin-nes det iføl ge Kothari fle re and re gode grun ner for hvor for myn dig he te ne øns ker å flyt te be folk nin gen:

– En mer kon sen trert be folk ning gjør det for eks em pel enk le re og bil li ge re å ad mi ni stre re til bud om ut dan ning og hel se tje nes ter, sier hun.

Spørs må let blir da hvor vidt den ne be folk nin-gen pri mært er for dre vet av kli ma end rin ger el ler av øko no mis ke og prak tis ke hen syn, og hvem som be stem mer hvor dan flyt tin gen skal tol kes. Der for er det vik tig å vite mer om hvor dan det ten kes om kli ma og mig ra sjon, og hva som leg ges i be gre pet kli ma end rin ger, både på landsbygda og i kon tor- lo ka le ne til be slut nings ta ker ne.

Når per spek ti vet flyt tes bort fra da ta skjer me ne el ler sa tel litt fo to gra fi er tatt fra de øvre de ler av at mo sfæ ren, og ned til den en kel tes la gu ne og fis-ke banke duk ker det opp nye spørs mål og per spek-ti ver. Det te gjør for tel lin gen om hvor dan kli ma et på vir ker mig ra sjons mønst re, både kom pli sert og van ske lig. Uten at for tel lin gen nød ven dig vis blir mind re sann av den grunn.

Foto: Abdul Jabbar

TEORi OG PRaKSiS. Kunn-skap er summen av mye mer enn det vi lærer på skolen, påpeker professor Uma Kothari ved Univer-sity of manchester.

Foto: Eilif Ursin Reed

KLIMA 3-2013 7

ide en om å bru ke nor ske vann ma ga si ner som grønt bat te ri for Eu ro pa er tek nisk gjen nom før bar, men po li tisk sett er ide en kon tro ver si ell. Lite ty der på at nor ge vil bli Eu ro pas grøn ne bat te ri med det før s te.

ikke grønt bat te ri ennå

a n n E T h E r E s E G U l l b E r Gfors ker, CI CE RO Sen ter for klimaforskning ([email protected])

EU sat ser stort på for ny bar ener gi, og den ne sat-sin gen vil kun ne kom me til å få sto re kon se kven ser også i Nor ge. Ut ford rin gen med for ny bar kraf som vind- og sol kraf er at den ikke er re gu ler bar, slik norsk vann kraf er. Kraf en pro du se res der for ikke nød ven dig vis på de ti de ne av året og på de ti de ne av døg net for bru ker ne tren ger kraf. For å kun ne ut nyt te for ny bar po ten sia let ser der for EU-lan de ne, og ikke minst Tysk land, et ter lag rings ka pa si tet. Den hå per de å ha fun net i nor ske vann ma ga si ner, som de øns ker å bru ke som så kal te grøn ne bat te ri er. Det nor ske forsk nings sen te ret CEDREN har slått fast at ide en er tek nisk gjen nom før bar. Det be tyr imid ler tid ikke at den er po li tisk gjen nom før bar.

ide en om grønt bat te riTysk land ser for seg at man byg ger om nor ske vann kraf verk til pum pe kraf verk – slik at man rett og slett kan lag re ener gi: Når det blå ser i Nord-Eu-ro pa og det blir over skudd av vind- el ler sol kraf,

kan man over fø re kraf en til Nor ge, hvor den blir brukt til å pum pe vann i la ve re lig gen de ma ga si ner opp igjen til de øvre ma ga si ne ne. Slik kan man lag re for ny bar ener gi i nor ske vann ma ga si ner. Det er slik pum pe kraf CEDREN me ner er fullt ut tek-nisk gjen nom før bar.

For at nor ske vann ma ga si ner skal fun ge re som grøn ne bat te ri er, er det imid ler tid ikke nok med

byg ging av pum pe kraf verk. Nor ge må også byg ge ut strøm net tet in nen lands – for å kun ne over fø re mer strøm fra pum pe kraf ver ke ne til kon ti nen tet. Det må dess uten byg ges fle re un der sjø is ke uten-lands kab ler – for å kun ne over fø re vind kraf fra kon ti nen tet og se ne re over fø re vann kraf tilbake når det er vind stil le på kon ti nen tet.

Mens man i Tysk land for bin der be gre pet «grønt bat te ri» med energilagring og pum pe kraf spe si elt, tol ker nor ske me di er og po li ti ke re be gre-pet langt bre de re. Man ge nor ske po li ti ke re for bin-der nem lig først og fremst ide en om Nor ge som grønt bat te ri med å im por te re eu ro pe isk vind kraf når det blå ser i Nord-Eu ro pa og å for sy ne ikke bare Nor ge, men også Nord-Eu ro pa med vann kraf når det er vind stil le. Slik kan Nor ge bi dra med re gu ler-bar vann kraf uten å byg ge pum pe kraf. Da fun ge-rer strengt tatt ikke nor ske vann ma ga si ner på noen måte som opp lad ba re bat te ri er. Men både nor ske me di er og po li ti ke re ser ut til å ha om fav net den ne svært bre de be tyd ning av grønt bat te ri.

Kom pli sert de battDer med er det kan skje ikke så rart at de bat ten om Nor ge som grønt bat te ri i til legg til energilagring også koples til en bre de re de batt om ut byg ging av vind- og vann kraf i Nor ge og til de bat ten om eks port av for ny bar kraf fra Nor ge til Eu ro pa – selv om økt ut byg ging av for ny bar kraf og for ny bar eks port strengt tatt ikke har noe med energilagring ved hjelp av pum pe kraf verk å gjø re. Det te gjør den nor ske de bat ten mer kom pli sert, og spørs må let om Nor ge som grønt bat te ri rø rer ved fle re in ter es se-kon flik ter.

Skep sis og be kym ringMens kraf sel ska pe ne ser for ret nings mu lig he ter og både kraf sel ska per og man ge mil jø or ga ni sa sjo ner ser mu lig he ter til å bi dra til å øke for ny bar an de len i Eu ro pa gjen nom pum pe kraf, fin ner vi i Nor ge

— natur og friluftsorganisasjoneneer skeptiske til både pumpekraft, opprustning av strømnettet og økt produksjon av fornybar energi

8

også sterk mot stand mot ide en om Nor ge som «grønt bat te ri». Mens na tur- og fri lufs or ga ni sa-sjo ne ne byg ger sin mot stand på na tur vern, er kraf-in ten siv in du stri be kym ret for økte strøm pri ser.

Na tur- og fri lufs or ga ni sa sjo ne ne er skep tis ke til både pum pe kraf, opp rust ning av strøm net tet og økt pro duk sjon av for ny bar ener gi. Selv om energilagring vil være es sen si elt for å ut nyt te Eu ro-pas po ten si al for kli ma venn lig for ny bar ener gi, kan pum pe kraf verk in ne bæ re na tur inn grep. Vi de re vi ser kon flik ten som me ren 2010 om «mons ter mas-ter» i Hard an ger at opp rust ning av strøm net tet er svært kon tro ver si elt. Na tur- og fri lufs or ga ni sa sjo-ne ne ved tok i 2011 en ut ta lel se der de gikk imot ide en om Nor ge som «grønt bat te ri». I ut ta lel sen

het det: «I de kom men de år er kli ma til ta ke ne en stør re trus sel mot norsk na tur enn kli ma end rin-ge ne.» I res ten av mil jø be ve gel sen er me nin ge ne langt mer del te. Zero, Bel lo na og WWF er po si ti ve til å bru ke nor ske vann ma ga si ner som grønt bat-te ri – hvis det gjø res in nen for stren ge mil jø mes si ge ret nings lin jer. I Na tur vern for bun det er imid ler tid me nin ge ne del te. Di lem ma et na tur- og mil jø or-ga ni sa sjo ne ne står over for er alt så at kli ma venn lig for ny bar ener gi kan kom me i kon flikt med na tur-vern. Spørs må let er hvor dan man kan kom bi ne re be ho vet for for ny bar ener gi med na tur vern.

Kraf in ten siv in du stri er en an nen mek tig mot stan der av å bru ke Nor ge som grønt bat te ri. Fle re uten lands kab ler og opp rust ning av det

FERSKVaRE. Energi fra vindkraftanlegg kan ikke lagres. Derfor drømmer blant andre Tyskland om å få overføre solkraft til Norge.

Foto: miez/Flickr

9

SOlCEllEaNlEGG. andermach, Tyskland

Foto: QCells

nor ske strøm net tet vil kom me til å kos te – og i dag er det slik at sto re og små for bru ke re be ta ler reg nin gen. Kraf in ten siv in du stri er som stor for-bru ke re av strøm opp tatt av å hol de pri se ne nede. De er ikke mot pum pe kraf verk, men har vist seg å være en mek tig mot stan der av uten lands kab ler. Skep ti ker ne i norsk kraf in ten siv in du stri har de sis te åre ne fått dra hjelp av olje- og ener gi mi nis ter Ola Bor ten Moe. I 2011 ut tal te mi nis te ren at han ikke var av dem som tror at re gu ler bar ka pa si tet i Eu ro pa kan lø ses ved hjelp av nor ske pum pe kraf-verk. Ny lig fikk kraf in ten siv in du stri støt te også fra øver ste hold i da gens rød-grøn ne re gje ring. I ja nu ar 2013 ad var te stats mi nis ter Jens Stol ten berg mot de «ny frels tes tro på et fri slipp av kraf eks por-ten». Han la spe si elt vekt på at økt kraf eks port vil føre til økte pri ser og at det ikke vil være mu lig med uten lands kab ler uten å byg ge ut strøm net tet også her i Nor ge. Og ide en om Nor ge som grønt bat te ri er alt så helt av hen gig av fle re uten lands kab ler.

Økt eks port av ren, norsk strømÅ bru ke nor ske vann ma ga si ner som grønt bat te ri in ne bæ rer ikke at Nor ge må pro du se re og eks por te re mer for ny bar kraf. Han de len med strøm vil gå opp, men ide en om Nor ge som grønt bat te ri in ne bæ rer i ut gangs punk tet bare økt ut veks ling av strøm mel lom Nor ge og Eu ro pa – ikke økt net to eks port av strøm.

Men i Nor ge er som nevnt de bat ten om «grønt bat te ri» blitt nært kob let til spørs må let om ut byg ging av mer vind- og vann kraf og eks port av for ny bar ener gi til resten Eu ro pa. Økt eks port av ren strøm fra Nor ge mø ter også mot stand. For det før s te fra de ler av mil jø be ve gel sen som me ner at løs nin gen er ener gi spa ring fram for økt pro duk sjon og eks port av vann- og vind kraf. Men strøm eks-port mø ter mot stand også fra re gje rings hold. Ny for ny bar ener gi i Nor ge er i dag i stor grad av hen-gig av sub si di er, et ter som strøm pri se ne er la ve re enn kost na de ne ved å byg ge ut ny for ny bar kraf.

Olje- og ener gi mi nis ter Bor ten Moe har gitt klart ut trykk for sin skep sis til økt kraf eks port: «Det er in gen fan tas tisk for ret nings idé å sub si die re norsk-pro du sert kraf og sel ge den bil lig til ut lan det.»

ikke po li tisk gjen nom før bart i dagMan ge po li ti ke re er i ut gangs punk tet po si ti ve til pum pe kraf verk og fle re uten lands kab ler – hvis pro sjek te ne er lønn som me. Det er imid ler tid mye som ty der på at pum pe kraf verk ikke er for ret-nings mes sig lønn somt i dag. Sira-Kvi na kraf sel skap søk te i 2007 Nor ges vass drags- og ener gi di rek to rat (NVE) om byg ging av pum pe kraf verk på Ton stad i Vest-Ag der. Pla nen ble imid ler tid lagt på is i 2011.

Dersom nor ske vann ma ga si ner skal brukes som grønt bat te ri, kre ves det alt så hand ling fra po li tisk hold. På kort sikt – fram til 2020 – er det lite som ty der på at nor ske po li ti ke re øns ker å sat se. Et før s te skritt vil være å byg ge fle re uten lands kab ler. Men Stat nett har vars let at det ikke vil bli byg get mer enn to nye kab ler in nen 2020 – én til Tysk-land i 2018 og én til Stor bri tan nia i 2020. Dis se kab le ne er ikke nok til å gjø re Nor ge til Eu ro pas grøn ne bat te ri.

Pro tes te ne fra na tur- og fri lufs or ga ni sa sjo ne ne er nep pe nok til å stop pe ide en om Nor ge som grønt bat te ri. Pro tes te ne fra kraf in ten siv in du stri kan imid ler tid vise seg å være av stor be tyd ning. Ikke bare for di kraf in ten siv in du stri tra di sjo nelt er en mek tig ak tør i norsk po li tikk, men for di den gir ut trykk for mot stand mot at nor ske for bru-ke re – sto re som små – skal måt te be ta le med økte strøm pri ser for å bli Eu ro pas grøn ne bat te ri.

Det er der for li ten grunn til å tro at Nor ge vil bli Eu ro pas grøn ne bat te ri så len ge pla ne ne av hen-ger av po li tisk hand ling.

Re fe ran ser• Bor ten Moe, Ola 2011. Nor way’s ener gy chal len ges – what

mea su res do we take. MI LEN se mi nar, Uni ver si te tet i Oslo, 26.08.2011.

• Gull berg, Anne The re se 2013. The political feasibility of Nor way as the «green battery» of Eu ro pe. Ener gy Po li cy 57: 615–623.

• Ohlhorst, Dörte, Mi ran da Schreurs og Anne The re se Gull berg 2012. Norwegen – “Batterie„ der deutschen Energiewende? Unterschiedliche Länderinteressen in der Energiepolitik. GAIA – Ecological Perspectives for Scien ce and So cie ty, 21(4):319–320.

• Sal ve sen, Geir 2012. Trøb bel i ho ri son ten. Af en pos ten 30.06.2012.

• Solvang, Eivind, Atle Harby og Ånund Killingtveit 2011. Økt balansekrafkapasitet i nor ske vann kraf verk. CEDREN/SINTEF rapport

• Stol ten berg, Jens, 2013. Tale på NHOs års kon fe ran se 9.01.2013.

10 KLIMA 3-2013

NOTISERJuss om land om rå derSto re land om rå der i af ri ka sel ges på det pri va te mar ke det, og lo kalbe folk nin gen fø ler seg for bi gått. Men hvil ken be skyt tel se har de fra lov ver ket?

ny forsk ning un der stre ker at folk må få vite at de har ret tig he ter et ter lo ven. Stor ska la kom mer sia li se ring av land om rå der kan til by job ber og til gang til mar ke der og bed re in fra struk tur. Men det kan også gjø re at de lo ka le mis ter kon trol len over land om rå der. En rap port fra in ter natio nal in sti tu te for Environmental De ve lop ment vi ser at folk skri ver brev, ber om mø ter med myn dig he te ne, dan ner for hand lings grup per, bru ker retts in stan se ne og gjen nom fø rer pro test ak sjo ner for å få gjen nom slag for de ju ri dis ke ret tig he te ne sine. Fors ker ne bak rap por ten har sett på lov ver ket i 12 af ri kan ske land.

EU-stra te gi på kli ma til pas ningi mid ten av ap ril la EUkom mi sjo nen fram sin stra te gi for kli ma tilpas ning, et ram me verk som skal heve EUs be red skap for virk nin ger av kli ma end rin ger som flom, tør ke, for ørk ning, hav ni vå stig ning og ero sjon.

Tre ho ved om rå der er pri ori tert: 1) inn sat sen fra med lems sta te ne må opp; i dag har kun 15 av 27 med lems sta ter egne stra te gi er for kli ma til pas ning. 2) Til tak for kli ma sik ring sen tra li se res. Kom mi sjo nen vil frem me til pas ning i de vik tig ste sår ba re sek to re ne som jord bruk, fis ke ri og in nen for ram me ne av samhørighetspolitikken for å sik re at Eu ro pas in fra struk tur blir mer ro bust. 3) Fram ti di ge be slut nin ger skal tas med et bed re kunn skaps grunn lag om kli ma til pas ning, blant an net ved å vi de re ut vik le den eu ro pe is ke klimatilpasningsplattformen ClimateaDaPT. – Stra te gi en pe ker på tre ho ved om rå der, der kun ett av dem – sentra li se ring av be slut nin ger – så vidt er inne vik ti ge spørs mål, så det te lo ver ikke godt. i dag hand ler kli ma til pas ning langt på vei om å sky ve an sva ret over på and re, og slik ser det ut til å skul le fort set te, sier klima fors ker as bjørn aa heim.

Tysk land går for kullMer enn 60 pro sent av ny kraft pro duk sjon un der ut vik ling i Tysk land er ba sert på stein kull, skri ver EnDS Eu ro pe. i dag er 6,6 gi ga watt steinkullsbasert kraft un der ut byg ging og 3,5 gi ga watt på trap pe ne. i til legg er 1,8 gi ga watt ba sert på brun kull un der opp sei ling. in klu de rer vi na tur gass, kom mer 65 pro sent av all ny kraft pro duk sjon i Tysk land fra fos si le kil der. Og lan det tren ger mas se ny kraft vel dig snart; mellom 2013 og 2022 mis ter de 16 gi ga watt fra elek tri si tets net tet sitt på grunn av ut fa sing av samt li ge kjer ne kraft verk og for el de de kull og gass kraft verk.

– Uklart po li tisk ram me verk, lav av kast ning på strøm for sy ning fra gass kraft verk og lo kal mot stand mot byg ging av nye kraft verk er de tre vik tig ste hind re ne for ut vik ling av ny el ka pa si tet i Tysk land, sier Hil de gard Mül ler, le de ren for lan dets kraftbransjeorganisasjon.

Nye vin land?in nen 2050 kan kli ma end rin ge ne ha gjort man ge av da gens vin dis trikter ueg ne de for lønn som drue dyr king, vi ser den før s te glo ba le stu di en på fel tet. nye vin land og om rå der kan blant an net kom me i det sentra le Kina, i det nord li ge Eu ro pa og i det nord vest li ge USa.

Fors ker ne har tatt i bruk 17 for skjel li ge kli ma mo del ler og to temperaturscenarioer: 4,7 gra der og 2,5 gra der øk ning. Re sul ta tet er uan sett dras tisk end re de for hold i da gens mest kjen te vin dis trik ter, med an slått produktivitetsfall på 85 pro sent i ita lia og Frank ri ke, 74 pro sent i au stra lia, 70 pro sent i Ca li for nia, 55 pro sent i Søraf ri ka og 40 pro sent i Chi le.

Fort satt vin dyr king i dis se tra di sjo nel le om rå de ne vil bli kost bart og kre ve langt høy ere bruk av fersk vann til ned kjø ling av vin ran ke ne. in du stri en er der for al le re de i ferd med å ori en te re seg mot nye om rå der. noe som vil kun ne for ver re si tua sjo nen for man ge tru ede dy re ar ter her.

– Det kan gi ka ta stro fa le re sul ta ter, sier dr. Re bec ca Shaw, en av kli ma fors ker ne bak stu di en som le des av Conservation in ter na tio nal.

Kil de: Guar dian/EDF

Kveg flok ken va rie rer med kli ma eti ut vik lings land har kveg man ge rol ler. i til legg til å være en kil de til kjøtt bru kes de som trekk dyr og som en kil de til gjød sel og bren sel. Kveg gir vik ti ge bi drag til hus hold nings øko no mi en – og de er en for sikring mot ti der med dår lig vær i om rå der som ram mes av tør ke.

Et nytt forsk nings ar beid pub li sert i tidskriftet PeerJ ser nær me re på hvor dan po pu la sjo nen av stor fe i af ri ka på vir kes av kli ma fak to rer som tem pe ra tur og regn. Fors ke re ved in sti tutt for glo bal hel se og sam funns me di sin ved Uni ver si te tet i Ber gen har re kon stru ert kvegflok ker for pe ri ode ne 1955–1960 og 2000–2005. Ved å sammenlikne an tall stor fe med data for ned bør og tem pe ra tur av vik har fors ker ne fun net at ned bør og tem pe ra tu ren har end ret – og noen gan ger kontrol lert – an tall dyr.

11KLIMA 3-2013

http://climate-adapt.eea.europa.eu/

—Klimahensyn taper lett når andrehensyn har førsteprioritet

Den vik tig ste år sa ken til mang len de kli ma til tak i kom mu ne ne er at kli ma hen syn ikke er motiverende nok. Konkrete hindringer er et mindre problem.

Kom mu ne ne mang ler mo ti va sjon til kli ma til tak

i n G r i d s æ l E n s m i n d Efors ker, Vest lands fors king([email protected])

C a r l o a a l lpro fes sor, Vest lands fors king

Hvor dan kan kom mu ne ne frem me sektoroverskri-dende sam ord ning, slik at fle re lo ka le kli ma til tak blir iverk satt? Det var ho ved opp dra get for en ny rap port som Vest lands fors king, Ci vi tas AS og Vista Analyse har la get for Kom mu ne sek to rens or ga ni sa sjon (KS). Ut gangs punk tet var alt så at bed re sam ord ning mel lom uli ke sek to rer og ak tø-rer på lo kalt plan vil le gi fle re kli ma til tak. Vi fant imid ler tid raskt in di ka sjo ner på at mang len de sam-ord ning bare er en av fle re fak to rer som kan hind re kli ma til tak. Der for valg te vi å ut vi de spørs må let: Hva er det som hem mer el ler frem mer lo ka le kli-ma til tak der fle re ak tø rer og sek to rer er in vol vert i plan leg ging og gjen nom fø ring?

Di rek te kli ma ut slippPro sjek tet er be gren set til kli ma til tak som ret ter seg inn mot kil der med di rek te kli ma gass ut slipp in nen kom mu ne gren se ne. Vi har sett bort fra alle til tak som gjel der elek tri si tets for bruk og ut byg ging

av for ny bar ener gi, som kun har en in di rek te virk-ning på det å re du se re ut slipp av kli ma gas ser.

For å dek ke flest mu li ge kom mu ne ty per valg te vi ut fire caser som re pre sen ter te uli ke tiltakstyper i fire kom mu ner el ler kom mu ne sam ar beid. En sis te vik tig for ut set ning var at vi vil le se på til tak der kom mu ne ne har for holds vis stor be slut nings makt. Case ne var på uli ke sta di er og had de møtt mot bør på uli ke tids punkt, slik at vi fikk inn sikt i fle re av

de pro ble me ne et fo re slått til tak kan møte, fra idé-fa sen via plan leg ging og til gjen nom fø ring.

are al plan, kø pri sing og bio gassDe fire case ne var: • In ter kom mu nal are al plan for Trond heims re gio-

nen (IKAP), der re du sert trans port be hov var ett av må le ne

• Kø pri sing/rush tids av gif i Ber gen• In ter kom mu nalt sam ar beid om av falls inn hen-

ting og bio gass an legg i Vest fold• Næ rings ha ge med bio gass an legg i Stei gen

Selv om beg ge de to sis te case ne er biogassprosjek-ter, er både til ta ke ne og kom mu ne ne så for skjel li ge at vi men te de kun ne il lust re re helt uli ke ut ford rin-ger for kom mu ne ne.

Kli ma er ikke det vik tig steI ar bei det med å vel ge ut case fant vi in gen eks emp-ler der kli ma hen syn var det vik tig ste ar gu men tet. Kli ma hen syn var et til leggs ar gu ment, mens øns ker som fle re ar beids plas ser og til flyt ting til kom mu-ne ne ble ster ke re vekt lagt. I Trond heims re gio nen så alle kom mu ne ne som del tok i IKAP, nyt ten av en fel les are al plan for å ska pe en fel les bo- og ar beids mar keds re gi on. Samtidig vis te det seg å være van ske lig å gi slipp på egne stra te gi er og mål, for eks em pel der en kom mu ne sat ser på vis se ty per bo lig byg ging for å gjø re seg at trak tiv for til flyt ting. Når uenig he ter om helt and re hen syn enn trans-port og mil jø kom i for grun nen, ble må le ne om mind re trans port be hov ut van net.

Eks em pe let fra Stei gen il lust re rer de ut ford rin-ge ne som små kom mu ner i til ba ke gang opp le ver. I sli ke kom mu ner har de mer enn nok med å føl ge opp på lag te opp ga ver og er mest opp tatt av å snu den ne ga ti ve fol ke talls ut vik lin gen og ska pe nye ar beids plas ser. Da blir det lite ener gi igjen til å ten-ke nytt om kli ma til tak.

12 KLIMA 3-2013


En an nen bar rie re som går igjen, er po li tisk pre sti sje. Po li ti ke re på både na sjo nalt og lo kalt nivå går til valg med vis se ideo lo gis ke prin sip per og løf er, og noen gan ger kan dis se gjø re det van ske lig å kom me fram til kom pro mis ser. Dis ku sjo nen om kø pri sing i Ber gen vir ker pre get av det te, der lo ka le og na sjo na le myn dig he ter an kla ger hver and re for å stå for steilt på sine løs nin ger.

I Vest fold øns ket po li ti ker ne å få byg get bio-gass an legg med en spe si ell type of ent lig-pri vat sam ar beid (OPS). Et ter at pro sjek tet stran det for di in gen pri va te ak tø rer øns ket å le ve re til bud på ut byg gin gen, ble po li ti ker ne an kla get for å vel ge mo dell ut fra ideo lo gi hel ler enn ut fra hvil ken opp ga ve som skul le lø ses.

Gode råd er ikke all tid dyre?Skal kom mu ne ne gjen nom fø re fle re stør re kli ma-til tak, ser det ut til at dri ver ne for å ta kli ma hen syn må bli ster ke re. Kli ma hen syn ta per lett når and re hen syn har før s te pri ori tet. De vik tig ste dri ver ne som kom mu ne ne et ter ly ser, er bed re sam ord ning av stat lig po li tikk, kla re og kon sis ten te stat li ge sty-rings sig na ler og i ho ved sak øko no mis ke in sen ti ver som sik rer at det er mer at trak tivt å vel ge kli ma rik-ti ge løs nin ger enn kli ma ska de li ge til tak.

Et sen tralt råd til sta ten er der for å spe si fi se re

hvil ke kli ma til tak det ønskes at kom mu ne ne skal ta ini tia tiv til, og så bi dra i alle fall med kunn skap om prak tis ke og øko no mis ke si der ved sli ke til tak. Er kom mu ne ne red de for å tape på å set te i gang kli ma til tak, vil de hel ler ikke gjø re det. Et ve sent lig råd til kom mu ne ne er å bru ke mer tid på den tid-li ge fa sen av pro sjek te ne, spe si elt for å sik re gjen-si dig til lit og fel les mål blant ak tø re ne. I til legg må kom mu ne ne være be viss te på hvor dan for de ling av go der og byr der kan ska pe kon flik ter. Etab le ring av nye for valt nings en he ter og ut lys ning av an buds-kon kur ran ser kre ver også god ju ri disk kom pe tan se og or ga ni sa sjons kunn skap.

Referanser• Bru voll, A., Gro rud, C., Pe der sen, S. (2012): Kli ma bar rie rer

på kom mu nalt nivå. Oslo: Vista Analyse rap port.

• Lea, R., Op heim, R. (2012): Barrierar og hindringar for heilskaplege sektoroverskridande sam ar beid – nye til tak på kli ma om rå det. Underlagsnotat knytt til kommunane sitt hand lings rom og kvan ti fi se ring av til tak. Oslo: Ci vi tas.

• Sæ lens min de, I., Aall, C., Gje rald, O.I., Op heim, R., Bru voll, A. (2012): Bar rie rer for tverr sek to ri el le lo ka le kli ma til tak. Sammendragsrapport. VF-rap port 8/2012. Sogn dal: Vest-lands fors king.

• Sæ lens min de, I., Gje rald, O.I., Aall, C. (2012): Bar rie rer for tverr sek to ri el le lo ka le kli ma til tak. Do ku men ta sjons rap port. VF-rap port 9/2012. Sogn dal: Vest lands fors king.

KØPRiSiNG? i Bergen har diskusjonen om køprising vært preget av at lokale og nasjonale myn-digheter anklager hverandre for å stå for steilt på egne løsninger.

Foto: Stian Eikeland

13KLIMA 3-2013

– For øyeblikket er det betydeligusikkerhet rundt ambisjonsnivåeti Brasils klimapolitikk

Dår lig fram drift i in ter na sjo nal kli ma po li tikk, svak øko no misk vekst over fle re år og sto re ol je funn uten for Rio har gjort kli ma sa ken mer usexy for bra si li an ske po li ti ke re.

Bra si li ansk kli ma po li tikk stag ne rer

s J U r K a s afors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

I 2009 sto Bra sil fram som en le der blant ut vik lings lan de ne i de in ter na sjo na le kli ma-for hand lin ge ne, da landet lov fes tet fri vil li ge ut slipps kutt. Uven tet suk sess med an stren gel se ne for å kut te av sko gin gen et ter 2004, en tra di sjo-nelt lite ut slipps in ten si v ener gi for sy ning og en vok sen de bioetanolsektor bi dro til å gjø re Brasil til et fore gangs land. Et ter de sto re end rin ge ne i kli ma po li tik ken i 2009 har det imid ler tid skjedd lite i lan dets in nen land ske kli ma po li tikk. Fle re si der ved po li tikk ut vik lin gen de sis te åre ne ty der på at am bi sjo ne ne er ned jus tert og at inn fly tel sen til grup per som er in ter es ser t i at Bra sil føl ger opp sine er klær te am bi sjo ner, er svek ket.

Ny skog lov, dår li ge re vernDet mest kjen te eks em pe let på svek kel sen av lan dets kli ma po li tikk er den nye skog lo ven, som ble ved tatt i fjor. For uten å gi am ne sti for tid li ge re ulov lig av sko ging i man ge om rå der, hev der kri ti-ker ne i mil jø be ve gel sen at nye reg ler som re du se rer skog ver net i sår ba re om rå der, slik som el ve bred der

og skrå nin ger, vil føre til økt av sko ging. NGO-re pre sen tan ter me ner at de al le re de har man ge ob ser va sjo ner som ty der på dette. Im po ne ren de bra si li ansk sa tel litt-tek no lo gi har gitt oss et nok så klart bil de av om fan get av av sko gin gen i Ama zo-nas-re gio nen de sis te åre ne, og det er et fak tum at

av sko gin gen har blitt yt ter li ge re re du sert i åre ne et ter 2009. Fle re un der sø kel ser ty der også på at mil jø myn dig he te nes øken de en ga sje ment og ka pa-si tet har vært en vik tig fak tor bak den ne re duk sjo-nen. Helt fersk do ku men ta sjon kan li ke vel tyde på at av sko gings ra ten igjen har be gynt å øke det sis te året. End rin ger i av sko gin gen over så kor te tids in ter val ler er usik re, men mil jø or ga ni sa sjo ne ne pe ker al le re de på den ne ut vik lin gen som en mu lig kon se kvens av end rin ge ne i skog lo ven. Mil jø be-ve gel sen pe ker også på at po li tik ken for å få til mer mil jø venn lig land bruks pro duk sjon i om rå der med høy ri si ko for av sko ging står i stam pe. I til legg ret tes det kri tikk mot at god kjen nin gen av nye ver ne pro sjekt i Amazonasfondet – som for val tes

14 KLIMA 3-2013


av den bra si li an ske ut vik lings ban ken BNDES, og som Nor ge gir sto re bi drag til – går alt for tregt.

Bioetanolbransjen i mot bak keVeks ten i bioetanolproduksjon og ster ke in ter-es se grup per som ar bei det for en am bi si øs kli ma-po li tikk både i Bra sil og in ter na sjo nalt, var blant de vik tig ste dri ver ne bak end rin ge ne i lan dets po si sjon i 2009. De sis te par åre ne har imid ler tid bioetanolsektoren opp levd sto re pro ble mer, dels knyt tet til re gje rin gens egen po li tikk. Sub si di er av ben sin og die sel for å dem pe in fla sjo nen har ført til at an de len av bio eta nol som driv stof til per son bi-ler har blitt re du sert fra nes ten 50 pro sent i 2009 til litt over 30 pro sent i dag. Det te er et ut fall som

er i di rek te kon flikt med am bi sjo ne ne i lan dets kli-ma plan fra 2008, som sat te am bi si øse mål for bruk av bio eta nol. Samtidig har det vært man ge kon-kur ser i bioetanolbransjen. Re gje rin gen har helt ny lig kom met med en vir ke mid del pak ke over for bioetanolindustrien, med skat te let ter, sub si di ert kre ditt og stren ge re krav til bioetanolinnhold i driv stof. Bran sjen fryk ter li ke vel at det skjer en mer lang sik tig svek kel se av mar ke det for bio eta nol og en økt sat sing på olje og gass i kjøl van net av de sto re ol je fun ne ne dypt un der hav bun nen i om rå-de ne uten for kys ten av Rio de Ja nei ro.

Vekst vik ti ge re enn kli maMer ge ne relt pe ker NGO-re pre sen tan ter og fors-

ke re på at det for øye blik ket er be ty de lig usik ker het rundt am bi sjons ni vå et i Bra sils kli ma po li tikk. Den tid li ge re mil jø mi nis te ren Ma ri na Sil va, som fikk nes ten 20 pro sent av stem me ne som pre si dent kan-di dat for Bra sils «grøn ne par ti» (PV) ved pre si-dent val get i 2010, går adskillig len ger enn det te og an kla ger den sittende re gje rin gen for å være på vei i helt gal ret ning i kli ma- og mil jø po li tik ken. Uan-sett er det et fak tum at de fri vil li ge ut slipps kut te ne og ved ta ket av kli ma lo ven i 2009 var for tje nes ten til en al li an se av mil jø be ve gel sen og mil jø venn li ge næ rings in ter es ser, for eks em pel in nen for bioeta-nolproduksjon. Den nå væ ren de pre si den ten Dilma Roussef opp fat tes som mind re lyd hør over for dis se grup pe ne enn tid li ge re pre si dent Luiz Inácio

Lula da Sil va. Samtidig er ram me be tin gel se ne for en ak tiv kli ma- og mil jø po li tikk dår li ge re. Svak fram drif i in ter na sjo nal kli ma po li tikk og svak øko no misk vekst i Bra sil de sis te åre ne har ført til at kli ma spørs mål har ryk ket ned over på agen da en i bra si li ansk po li tikk. Som i Eu ro pa har den ne ut vik lin gen også gitt re form mot stan der ne stør re gjen nom slags kraf. Grup per som tra di sjo nelt har stor makt i bra si li ansk sam funns liv og po li tikk – den sto re, eks port ori en ter te land bruks sek to ren og de ns støt te spil le re i stats ap pa ra tet – ser alt så igjen ut til å få økt spil le rom.

miNDRE VERN. Kritikere hevder at Brasils nye skogregler reduserer skogvernet.

Foto: CIFOR/Flickr

KLIMA 3-2013 15

Hver som mer rap por te res Nor ges kli ma gass regn-skap til Kyo to-pro to kol len og FNs kli ma kon ven-sjon. Det rap por te res på ut slipp og opp tak av kli-ma gas ser som CO2, me tan og lyst gass fra in du stri, trans port, land bruk og skog bruk. Skog fors ker Lise Dals gaard og kol le ge ne hen nes ved Norsk in sti tutt for skog og land skap på Ås har an sva ret for å rap-por te re om sko ge ne og land bru ket.

– Vi be reg ner hvor mye CO2 som er bun det i skog i for hold til året før, hvor mye biomasse som er blitt borte og kommet til i skogen og arealer der bruken er blitt end ret, for tel ler Dals gaard.

– Det kan være are al er som har gått fra skog til be byg gel se, for eks em pel bo lig felt, vei er el ler in du-

stri om rå der. El ler det kan være jord bruks jord som har blitt til skog, en ten ved plan ting el ler gjen gro ing.

Karbon fra trær nes fo to syn te seFors ker ne har god over sikt over hvor mye sko gen vok ser og leg ger på seg av kar bon gjen nom bla de-nes fo to syn te se og hvor mye som blir borte fordi trærne dør eller avvirkes.

– Men når det gjel der det stør ste karbonla-geret – det som er un der bak ken, i skogs jord og skogsmyrer – der er pro ses se ne langt mer kom pli-ser te og es ti ma te ne mer usik re.

Selv om mye av Nor ge er fjell, er det også sto re meng der kar bon bun det i hu mus og mi ne ral jord. Det te er kar bon som stam mer fra tu se ner av år med fo to syn te se i trær nes bla der og bar nå ler og om set nin gen av det te bio lo gi ske ma te ria let et ter at isen trakk seg til ba ke for 10.000 år si den.

– Vi kan gi en svært god over sikt over hvor mye

kar bon som er bun det i trær ne i Nor ge – i røt ter, stam mer, grei ner og bla der – men vår kunn skap om de pro ses se ne som fore går i bak ken, i jor das mør ke muld, er mer usik ker. Vi vet rett og slett ikke nok om hvor dan kar bo net opp fø rer seg i bak ken. For eks em pel er det en god del usik ker het når det gjel der fri gjø rin gen av kli ma gas ser fra jord, my rer og våt mar ker, be kref er Dals gaard som er spe sia list på skogs jord og de kje mis ke og fy sis ke pro ses se ne som fore går der.

mo del le ring av kar bon i skogs jordMan ge jord- og kli ma eks per ter ser på om set nin gen av kar bon i bak ken som en svart boks, og det er den ne svar te bok sen fors ke re som Lise Dals gaard vil be ly se.

– Når noe blir om talt som en svart boks, er det som re gel så kalt mo del le ring som er løs nin gen.

Ut fra kunn skap om hvor man ge nå ler et gran tre mis ter hvert år og hvor raskt dis se nå le ne blir brutt ned, samt hvor dan bar nå ler og bla der fra trær ne blir om dan net til jord, av vind og vær, bak te ri er og sopp, kan fors ke re lage ma te ma tis ke mo del ler og be skri ve hvor dan pro ses se ne i jor da fore går.

– Vi be nyt ter Landsskogtakseringens tall for sko gens vekst til å be reg ne hvor mye bar nå ler som fal ler ned til bak ken, og så har vi egne ma te ma tis ke mo del ler som be reg ner hvor mye av det te som blir om dan net til hu mus og stort sett for blir jord, for-kla rer Dals gaard.

– Ved hjelp av sli ke mo del ler kan vi be reg ne hvor mye av kli ma gas se ne CO2, me tan og lyst gass som fri gjø res fra bak ken, hvor mye som fan ges opp og hvor mye som slip pes ut, hvert år.

Eva lue ring av kli ma gass regn skapHos FNs kli ma kon ven sjons sekretariat i Bonn i Tysk-land sit ter det eks per ter som gir til ba ke mel ding på kva li te ten på klimagassregnskapet. Hvert år blir regn-skapet kontrollert, men år om annet kommer disse folkene også til Norge for en ekstra grundig kontroll

— Vi vet rett og slett ikke nok om hvordan karbonet oppfører seg i bakken

Skog fors ker Lise Dals gaard kan al le re de be reg ne kli ma kon se kven se ne av hver grein og hver bar nål som fal ler til bak ken her i lan det. nå fors ker hun for å få vite mer om kli ma ef fek te ne et ter at greinene og barnålene har blitt til jord.

Teller Nor ges bar nå ler

l a r s d a l E nseniorrådgiver, Norsk institutt for skog og landskap([email protected])

16 KLIMA 3-2013

– Det er som en in ter na sjo nal ver sjon av Riks re-vi sjo nen. De kon trol le rer at lan de ne føl ger spil lets reg ler og gjør som av talt i Kyo to-pro to kol len.

Dals gaard var med på det for ri ge revisjonsmøtet i sep tem ber 2012 der hele Nor ges kli ma gass regn-skap ble re vi dert. Del ta ker ne møt tes på Hels fyr i Oslo, der Kli ma- og for urens nings di rek to ra tet hol der til. Mø te ne var te en hel uke, fra man dag til lør dag. Fors ker ne på Kli ma sen te ret opp lev de det som en po si tiv og kon struk tiv pro sess med kon-kre te til ba ke mel din ger.

– Når vi hol der på slik vi gjør til dag lig, med å reg ne på tall og kjø re mo dell be reg nin ger på kon-to ret, så er det lett å mis te den røde trå den. I mø tet med re vi so re ne får vi igjen litt over blik k.

Iføl ge Dals gaard blir det ofe dis ku sjon om hva som skal til for at Nor ge kan ta i bruk bed re og mer avan ser te me to der for be reg ning av karbonlagring i skog og land bruk.

– Re vi so re ne er ofe fra Sve ri ge og Fin land, og der er jo man ge av de sam me øko sy ste me ne og kli ma so ne ne som vi har i Nor ge, noe som gjør at de ofe har stor inn sikt i det ar bei det vi gjør.

Re vi so re ne vil at usik ker he ten i tal le ne som rap-por te res, blir best mu lig be skre vet.

– Både vi og re vi so re ne vet at tal le ne ofe er usik re. Men om vi vet om fan get av usik ker he ten og hvor mye es ti ma te ne va rie rer, ja, så er jo det et vik tig skritt fram over for en bed re rap por te ring, på pe ker Dals gaard.

Bed re tall for gjen gro ing og av sko gingTil ba ke mel din ge ne fra re vi sjons ko mi te en vis te at kli ma gass regn ska pet for skog og jord var godt, men at det var rom for en del for bed rin ger. Et eks em-pel var øns ket om å få be kref et at Nor ges tall for av sko ging og gjen gro ing vir ke lig var kor rek te.

– Et ter en ny gjen nom gang fant vi at nær 10 pro sent av dis se are ale ne var klas si fi sert feil.

I sum er skog area let i Nor ge nok så sta bilt. Av sko gin gen har fra 1990 vært un der 1 pro sent av det to ta le skog area let.

– Kli ma mes sig blir det mer enn opp vei et ved at tett he ten og vo lu met i sko gen i sam me pe ri ode har økt med nær 60 pro sent.

NOTISEREn kel livs stil er nøk ke lenTverrfaglig senter for miljø og utvikling (CiiEMD), Mexi co, har for før s te gang gjen nom ført en kon gress i asia, på Bharathidasanuni ver si te tet i Ta mil nadu, sør i in dia.

Tema for kon gres sen var «kli ma end rin ger, ter ri to ri al klas si fi se ring og so sio øko no misk kri se». Kon fe ran sen opp sum mer te sis te da g med en rek ke an be fa lin ger, som in klu der te en hand lings plan for hvor dan land skal hånd te re kli ma end rin ger ved å gjen nom fø re po li tikk for bæ re kraft.

Dok tor Sudhakar er råd gi ver ved Departementet for geovitenskap i new Del hi. Han på pek te ved åp nin gen av kon gres sen at opp merk som heten om kring de ne ga ti ve ef ek te ne av kli ma end rin ger er stor og at forske re må kas te lys over hvor dan vi skal tak le mil jø kri sen. Sudhakar sa også at en enklere livs stil vil re du se re ut slip pe ne, og at mye nå skal gjø res for å lære de unge å bli mil jø be viss te.

EU-land for sva rer kjer ne kraf tenRe gje rin ge ne i Bul ga ria, Tsjek kia, Fin land, Frank ri ke, Un garn, Li tau en, ne der land, Po len, Ro ma nia, Slo va kia, Spa nia og Stor bri tan nia ber om tekonologinøytralitet i EUs mø ter om avkarboniseringsmål.

Et kom mu ni ké fra tolv EUland fram he ver lan de nes tro på at kjerne kraft «kan spil le en rol le i EUs fram ti di ge lavkarbonenergimiks». Teks ten trek ker også fram for de le ne som kjer ne kraft har når det gjelder for sy nings sik ker het og øko no mi. De tolv lan de ne ber om å få et in ves terings mil jø som spe si elt tar i be trakt ning lang sik tig he ten i in fra struk turpro sjek ter for kjer ne kraft. Det tar leng re tid før kjer ne kraft løn ner seg, og der med er det van ske lig å til trek ke seg in ves to rer.

in tern op ti mis me om kjer ne krafti for kant av kon fe ran sen Eu ro pean nuclear Power 2013 har informasjonsbyrået Platts gjen nom ført spør re un der sø kel sen Eu ro pean nuclear Power industry survey.

På bak grunn av svar fra 114 re spon den ter kon klu de rer Platts med at det ser ut til at Eu ro pa kom mer til å byg ge mer kjer ne kraft. Det te til tross for at folk bak un der sø kel sen er kjen ner at kli ma et ikke er helt hel dig og at fi nan sie rings mu lig he te ne er små for øye blik ket. Både be slut nings ta ke re og folk flest er skep tis ke til ny kjer ne kraft. Men kjer ne kraft in du stri en er utret te lig, og 80 pro sent av de som svarte på Platts' un der sø kel se, tror at kjer ne kraft har mu lig het for å lyk kes med å få an sva r for en stør re an del av Eu ro pas kraft pro duk sjon.

«Sann syn lig he ten for å lyk kes er størst i Sen tral og ØstEu ro pa, Sve ri ge og Fin land, der po ten sia let for for ny bar ener gi er lite og be folknings tett he ten er la ve re», he ter det i pres se mel din gen fra Platts.

17KLIMA 3-2013

Pro duk ti vi tet er bra for kli ma

J o rU n n G r a nse ni or kom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Det lil le lo ka le ba ke ri et og det pas se lig sto re små bru ket er ikke kli ma vin ner ne.

Nor ske ut slipp av kli ma gas ser ble i 2011 re gist-rert til 53,4 mil li oner tonn CO2-ek vi va len ter. Av det te kom 4,5 mil li oner tonn fra jord bru ket. Til sammenlikning kom 10,1 mil li oner tonn CO2-ek-vi va len ter fra vei tra fik ken.

En nor sk stu di e av mil jø ef ek ter av mat pro duk-sjon har sett nær me re på pro duk sjon av brød, hvit-ost, melk og stor fe kjøtt – og fors ker ne har studert alle trinn fra rå stof til bu tikk hyl le. For bru ker nes hånd te ring av pro duk te ne og mat av fal let er ikke med i stu di en.

Intensiv gårdsdrif har lavest globalt oppvar-mingspotensial, ifølge studien der oppvarmings-potensialet ved pro duk sjo nen er én av 18 mil jø in-di ka to rer.

Styrt ubalanse– Mat pro duk sjon i land bru ket er en styrt øko lo-gisk uba lan se med sto re mil jø kon se kven ser, sier forsk nings le der Au dun Kor sæth ved Bio forsk Øst. Han har le det den tre årige, om fat ten de stu dien som har gått mat pro duk sjo nen et ter i søm me ne.

En livs syk lus ana ly se skal si noe om både ut slipp til mil jø et og for bruk av res sur ser.

– En slik ana ly se kan gi svar på hvil ke vik ti ge mil jø pro ble mer som ska pes av et sy stem. Ana ly sen for tel ler også hvor i sy ste met mil jø pro ble me ne opp står og hva som er det stør ste po ten sia let for mil jø mes si ge for bed rin ger, sier Kor sæth.

Øko lo gi og kli maDen nye studien har blant annet sammenliknet økologisk og konvensjonell drif. Det er in gen tvil om at øko lo gisk jord bruk er jord bruk på na tu rens pre mis ser. Livssyklusanalysen vi ser også at når vi ser på mu lig he te ne for å unn gå å spre gif til jor da,

sco rer øko lo gisk drif høyt. Øko lo gisk blan dings-pro duk sjon – alt så pro duk sjon av både korn, melk og kjøtt – gir iføl ge fors ker Ast rid Jo han sen ved Bio forsk til sy ne la ten de la ve re ut slipp to talt enn kon ven sjo nell blan dings pro duk sjon. Men pro-duk sjo nen er la ve re og are al et er stør re. Øko lo gisk blan dings drif bru ker nemlig 49 pro sent stør re are al enn kon ven sjo nell drif. Og når vi ten ker på at de om rå de ne som må ryd des for å gi plass til øko lo gisk drif, kun ne vært dek ket av skog, blir ikke kli ma reg ne styk ket så pent for de øko lo gis ke bru ke ne. 0,5 de kar skog bin der cir ka 250 kilo CO2 år lig. Kon klu sjo nen blir at øko lo gisk drif vil kun-ne gi stør re ut slipp to talt sett, un der for ut set ning av at pro duk sjo nen i Nor ge skal økes.

Brød – eks tremt fersktUt slip pe ne ved brød pro duk sjo nen er knyt tet til ener gi, og rå va re pro duk sjo nen står for om lag 70

— intensiv gårdsdrift har lavest globalt oppvarmingspotensial

Jord bruk og karbonlagerHu mus er et be grep som be skri ver jor das la ger av kar bon i form av dødt or ga nisk ma te ria le. Kjøtt pro duk sjon og korn pro duk sjon på vir-ker det te kar bo net ulikt. Korn pro duk sjon til fø rer ikke jor da kar bon, og en si dig korn dyr king fø rer til at kar bon går tapt som CO2. Det te er en for mi da bel ef ekt som man må ta hen syn til. Men økte av lin ger vil kun ne øke bin din gen av kar bon fra at mo sfæ ren, og et ter at kor net er høs tet, kan også halm bru kes som ut gangs punkt for biokull. I et vå te re og var me re kli ma vil hu mus kun ne bry tes ned ras ke re og øke ut slip pe ne av driv hus gas ser, og der som kli ma end rin ger gir økte av lin-ger, vil det te kun ne brem se ta pet av kar bon. Det er imid ler tid ikke sik kert at kli ma end rin ger fak tisk vil for bed re vekst be tin gel se ne.

18 KLIMA 3-2013

pro sent av CO2-ut slip pe ne fra brød pro duk sjon. Det er mest ener gi ef ek tivt å bake stor ska la når vi sammenlikner in du stri elt ba ke ri, lo kalt ba ke ri og hjem bakst. En stor ut ford ring med brød er imid-ler tid at det te er en ekstremferskvare.

Ulf Sonesson fra SIK – Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB i Gö te borg på pe ker at det er vik tig å mins ke svin net sam ti dig som i må ta hen-syn til kun de ne.

– Vi kal ler det empty shelf-syn dro met. Folk kjø per ikke brød fra en hyl le som er nes ten tom. Og vel dig få vil kjø pe tør re re, dy re re brød for å spa re mil jø et.

Kun de nes øns ker om fers ke va rer og bug nen de ut valg gjør brød for pak nin gen til en vik tig del av mil jø på virk nin gen.

– For pak nin gen er ikke et onde, fra et mil jø-syns punkt er den ofe noe bra. Mer for pak ning be tyr mind re svinn, sier Ulf Sonesson.

Et an net knep for den mil jø be viss te ba ke ren er å kom bi ne re ovn og mik ro bøl ge ov nen. Da kan ener gi for bru ket i brød baks ten re du se res med 40 pro sent.

Ut slipp før gårdsgrindaVel dig lite av kjøt tets glo ba le oppvarmingspoten-

sial opp står et ter at va ren har for latt går den. Og når vi stu de rer pro duk sjo nen fram til gårdsgrinda, mer ker vi oss at nes ten halv par ten av kli ma gass ut-slip pe ne ved kjøtt- og mel ke pro duk sjon er me tan fra dyra og fra gjød sel kjel ler. Res ten er for delt på de så kal te inn sats fak to re ne. And re ut slipp som på vir ker mil jø et, kom mer ho ved sa ke lig fra kraf fôr, el ler de er knyt tet til sprøy te mid ler og rå va rer i kraf fô ret. Kraf fô ret er dess uten en stør re kli ma-be last ning enn grovfôrproduksjon.

Men mel ke bon den kan mer ke seg at in ten siv pro duk sjon er mer kli ma venn lig enn mind re in ten-siv og øko lo gisk mel ke pro duk sjon.

Kjøtt, melk, brød og ostau dun Kor sæth ved Bio forsk Øst har le det studi en «Mil jø ef ek ter og res surs ut nyt ting langs pro duk sjons lin je ne i et ut valg av vik ti ge nor ske land bruks ba ser te mat va rer – en livs syk lus analy se». Bio forsk har gjen nom ført den ne tre åri ge stu di en sam men med nTnU og SiK – institutet för Livsmedel och Bioteknik aB i Gö te borg.

iNNEKU. lukk igjen øy ne ne og prøv å se for deg et land bruk som tar vare på kli ma et. Der som du vi sua li se rer lyk ke-li ge, øko lo gis ke kuer på en de lø se grøn ne en ger, tar du feil.

Foto: Green Energy Future/Flickr

19KLIMA 3-2013

Av sko ging står i dag for cir ka 15 pro sent av de glo-ba le CO2-ut slip pe ne. Gjen nom FN-pro gram met Reducing Emissions from Deforestation and fo rest Degradation in developing countries (REDD), etab lert i 2007, prø ver rike land å be ta le ut vik lings-land for at de skal vare på sko gen sin. Må let er å re du se re CO2-ut slipp fra av sko ging. Nor ge er en av de stør ste bi drags yter ne med tre mil li ar der kro ner år lig.

Ned slå en de funnSi den 2010 har mas ter stu den ter i so si al an tro-po lo gi ved Uni ver si te tet i Oslo gjort felt ar beid i om rå der der REDD er i ferd med å bli im ple-men tert. I for ri ge num mer pre sen ter te Kli ma ar tik ler fra In do ne sia og Tan za nia. I det te num me ret rap por te rer vi fra Bo li via, Ecua dor og Pa ra guay.

– Å iverk set te REDD-ini tia ti vet er mye mer kom pli sert enn opp rin ne lig an tatt, og alle in vol-ver te in ter es sen ter må ta inn over seg at sko gen ald-ri er tom na tur, men en in te grert del av men nes kers liv, sier pro fes sor Sig ne Ho well ved Uni ver si te tet i Oslo, som har vei le det mas ter stu den te ne.

Ut ford rin ge ne er be ty de li ge. «Lek ka sjen», det vil si at av sko gin gen flyt ter seg, er tro lig om fat ten de, og i til legg har svært få REDD-pro-sjek ter kom met i gang. Felt ar bei de ne vi ser at det

er sto re for skjel ler i na sjo na le hold nin ger til det te kli ma til ta ket – både når det gjel der vil je til sam ar beid fra myn dig he te ne og nød ven dig in vol ve-ring av uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner.

En mas ter stu dent skri ver: «Det er pa ra dok salt at ini tia-

ti vet til å in for me re noen ut valg te lands by er ikke kom fra UN-REDD-pro gram met, men fra lo ka le, uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner en ga sjert av det nor ske Regn skog fon det». Hun spør: «Vil REDD brin ge lo kal fol ke ne so sia le og øko no mis ke for de ler el ler fra ta dem res sur ser?»

Det gjen står å se.

Tre hin derPer Fred rik Ils aas Pha ro le der den nor ske re gje-rin gens kli ma- og skogprosjekt. Han un der stre ker at han ikke har lest rap por te ne, men han er ikke over ras ket over er fa rin ge ne mas ter stu den te ne har gjort seg.

– Al le re de i den før s te stor tings pro po si sjo nen i 2008 skis ser te vi hvor man ge ri si ko mo men ter vi job ber med i det te pro gram met. Re gje rin gen og Stor tin get gikk inn i det te med åpne øyne. In gen trod de at det te vil le være en kelt, bil lig el ler fort gjort, sier han.

Iføl ge Pha ro har REDD tre ho ved ut ford rin ger. – Den stør ste dri ve ren til av sko ging er øko no misk vin ning; det løn ner seg å av sko ge. FNs kli ma kon-ven sjon vil for hå pent lig end re det te, men av ta len alle hå pet skul le være på plass i 2009 og ef ek tiv fra 2013, skal nå for hand les fram mot 2015 med ef ekt fra 2020. Vi har in gen ga ran ti for at det lyk kes. Der for er den fi nan si el le opp si den for REDD-lan de ne – og in sen ti vet for å ta de van ske-li ge grepene som må til for å lyk kes – mind re enn man ge hå pet på i 2008, sier han.

For det and re pe ker han på styresettutfordrin-ger og gjør et po eng av at om vi leg ger Transpa-rency Internationals korrupsjonskart over ver dens biomassekart, er det for bau sen de stort samsvar, noe som ska per im ple men te rings pro ble mer på man ge ni vå er. For det tred je er REDD-pro gram-met helt nytt i sitt slag.

– Ver dens land har gjen nom FNs kli ma kon ven-sjon satt seg fore å ut vik le et re gi me for re du sert

Et ter fire år med am bi si øs skog be va ring i Fnregi vet lo kal be folk nin ge ne lite om REDDpro gram met, knapt noen pro sjek ter er kom met i gang, og «lek ka sjen» er tro lig om fat ten de. – ikke uven tet, sier Per Fred rik ils aas Pha ro, nor ges REDDsjef.

m o n i C a b J E r m E l a n dkom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Redder ikke skogen for bare trær

Foto: Christian Bull

20 KLIMA 3-2013


av sko ging fra bun nen av. At det tar tid i prak sis, er helt som for ven tet, sier Pha ro.

mer å gjø reHan un der stre ker at bil det er blan det og at fle re land er i ferd med å ta REDD på al vor, ikke minst i Sør-Ame ri ka.

– In do ne sia er en mer bro ket his to rie, men REDD er vel lyk ket der også i den for stand at det har åp net opp skog sek to ren. Den nor ske av ta len har bi dratt sterkt til økt trans pa rens og del ta kel se, for ut set nin ger for en bæ re kraf ig iva re ta kel se av sko gen, sier han.

– I Bra sil har REDD re du sert av sko gin gen dra ma tisk. Det te er an ta ke lig ver dens stør ste, en kelt stå en de kli ma til tak de sis te åre ne. Vi snak ker om ut slipps re duk sjo ner i stør rel ses or den 10 til 20 gan ger Nor ges to ta le år li ge ut slipp, sier Pha ro.

– Husk også at REDD+ ikke be står av en kelt-stå en de pro sjek ter. Det te er et ut vik lings valg, der de øko no mis ke og po li tis ke spil le reg le ne i sam-fun net må end res, slik at det ge ne relt skal løn ne seg å la sko gen stå. En hel het lig og bæ re kraf ig land bruks po li tikk og are al plan leg ging – der sko-gen og der med dens funk sjon som karbonlager og biodiversitets-skatt kam mer be va res, mens landbruksproduktiviteten økes og de gra dert land ut nyt tes fullt ut – er bæ re bjel ken i det te.

– Be va ring av regn skog er med and re ord en fun da men tal pi lar i ar bei det med bæ re kraf ig ut vik ling, lo kalt og glo balt. REDD-casen er mye ster ke re som et ut vik lings valg nå enn for bare fem år si den. Men å få det til i prak sis er eks tremt kre-ven de, sier Per Pha ro.

REDD i Ecua dor:Gode in ten sjo ner ikke nokMO NI CA HUS UM NIL SEN, MAS TER STU DENT

Ecua dor er et lite land i are al, men be sit ter et stort mang fold, både øko lo gisk og kul tu relt. Hal ve lan-det er skoglagt og tru et av den høy es te pro sent vi se av sko gin gen i hele Sør-Ame ri ka.

av sko ging og fat tig domMitt fo kus her er det na sjo na le skogbevaringspro-grammet «Programa Socio Bos que» (PSB), hvis mål er å løse pro ble me ne med både av sko ging og fat tig dom. Skog eie re som sig ne rer kon trak ten, vil mot ta et år lig in sen tiv ba sert på an tall hek tar skog de for plik ter seg til å vok te i mi ni mum 20 år. Mine er fa rin ger ba se rer seg på et felt ar beid gjort vå ren 2011, hvor or ga ni sa sjo nen Fundación Na tu ra ga meg inn pass i en secoya-lands by og en shuar-lands by nord øst i Ecua dor. De to lands by ene har fle re ytre lik hets trekk, men ulik he te ne er kan skje vel så om fat ten de, noe som gjen spei les i av gjø rel ser de tar i for bin del se med kon ser ve ring. Shuar-lands-by en har valgt å del ta i PSB, secoya-lands by en ikke. Noe av for kla rin gen kan sann syn lig vis til skri ves so sio po li tis ke ulik he ter og le ve stan dard.

Sam ar beid og bru byg-ging i shuar-lands by en.

Foto: Monica Husum Nilsen

Foto: Christian Bull

21KLIMA 3-2013

Shuarene – secoyaene Shuar-lands by en er li ten, spredt og pre get av fat tig-dom. An ven del sen av prin sip pet om opp lyst sam-tyk ke – så kalt Free, Pri or and Informed Con sent (FPIC) – har vært man gel full i im ple men te rings-pro ses sen av PSB. Kun to mø ter ble holdt, ett der lands by be bo er ne fikk in for ma sjon om pro gram met og et an net der lands by-pre si den ten un der skrev kon trak ten. In ter vju er jeg gjor de i et ter tid, av slør te at de fær res te had de kunn skap om pro sjek tet, for-plik tel se ne el ler ar beids opp ga ve ne. Man ge ut tryk te skep sis til myn dig he te ne og mis tan ke om at pen-ge ne vil le ute bli. Samtidig had de fle re høye for vent-nin ger til mu li ge fram ti di ge pro sjek ter. Secoyaene i den and re lands by en had de en noe høy ere le ve stan-dard enn shuarene, og ikke det sam me des pe ra te pen ge be ho vet, noe som ga dem stør re valg fri het. Der imot fryk tet de å mis te el ler få inn skren ket ret-tig he te ne til eget land, og de valg te der for bort PSB. Inn byg ger ne er li ke vel ikke sam stem te i alle av gjø-rel ser, og mens jeg var der, be gyn te REDD så vidt å kom me på ba nen som et po ten si elt nes te pro sjekt.

lite til lit De uav hen gi ge or ga ni sa sjo ne nes rol le i im ple men-te rin gen av skogbevaringsprosjekter er av gjø ren de og ut ford ren de. Fundación Na tu ra har en dob belt-rol le. De skal for sva re de lo ka les ret tig he ter, men er sam ti dig av hen gi g av uli ke stat li ge in sti tu sjo ner. Den ne ba lan se gan gen er van ske lig, sær lig da ur be-folk nings grup pe ne ofe har et an strengt for hold til sta ten grun net man ge år med un der tryk king og dis kri mi ne ring. Det er inn ly sen de at det te ikke dan ner et op ti malt grunn lag for et åpent og in klu-de ren de sam ar beid mel lom par te ne.

REDD i Bo li via:Sterkt po li ti sert CHRIS TI AN BULL, MAS TER STU DENT

REDD i Bo li via er pre get av en sterkt po li ti sert dis ku sjon po si sjo nert rundt de in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne. For di ur folk i Bo li via har kol lek ti ve ei en doms ret tig he ter til de ler av sine tra di sjo nel le ter ri to ri er, har de et ster ke re for hand-lings kort i møte med både na sjo nal sta ten, pri vat næ rings liv og NGOer sammenlignet med ur folks-grup per i man ge and re land.

«Kom mer sia li se rer na tu ren»Min forsk ning til si er at ur folk i Bo li via ikke ka te go risk god tar el ler av vi ser glo ba le ini tia ti ver som REDD, men vur de rer dem stra te gisk ut ifra sine egne po li tis ke pri ori te rin ger. Pre si dent Evo Mo ra les og hans for hand lings team i kli ma for-hand lin ge ne har en rek ke gan ger ut talt seg kri tisk om REDD, først og fremst med ut gangs punkt i at REDD bi drar til en kom mer sia li se ring av na tu ren. I rea li te ten er to subna sjo na le REDD-pro sjek ter for søkt gjen nom ført, mens Bolivias ar beid med en na sjo nal REDD-pro sess fi nan si ert av UN-REDD har gått svært sak te.

ikke via sta tenI 2010 sam let 35.000 ak ti vis ter og med lem mer i so sia le be ve gel ser fra hele ver den seg i Tiquipaya, uten for Cocha bam ba i Bo li via. Her be stem te de seg for å for kas te REDD i alle ver sjo ner til for del for mo der jords og skog folks ret tig he ter. Bo li via har krevd at si vil sam fun net bur de hø res gjen nom å frem me Tiquipaya-er klæ rin gen i kli ma for hand-lin ge ne. Er klæ rin gen har imid ler tid gjort det van-ske lig for stif el sen FAN og urfolksorganisasjonen CIDOB å få gjen nom ført sitt REDD-pro sjekt, og i 2010 ga FAN opp må let om å måle re duk sjon i ut slipp av CO2. CIDOB frem met krav i 2011 om at i en po ten si ell REDD-ord ning øns ker de at kom pen sa sjo nen for re du ser te CO2 ut slipp fra urfolksterritorier skal gå di rek te til urfolksterritori-ene og de res re pre sen ta ti ve or ga ni sa sjo ner, og ikke ka na li se res gjen nom na sjo nal sta ten.

Sol ned gang over fort satt urørt skog-land skap.

Foto: Monica Husum Nilsen

22 KLIMA 3-2013

REDD i Pa ra guay:«Sko gens folk» – myte el ler rea li tet?SIL JE JAH RE FRO TvEDT, MAS TER STU DENT

Vå ren 2011 tilbragte jeg fem må ne der i urfolks-landsbyen Cuyabia og to må ne der hos den uav hen-gi ge or ga ni sa sjo nen Al ter Vida i Pa ra guay. In gen UN-REDD-pro sjek ter var ennå im ple men tert i lan det. Jeg valg te der for å stu de re Al ter Vidas im ple men te ring av et skogbevaringsprosjekt i Cuyabia, fi nan si ert av EU.

Sko gens folkLands by ens inn byg ge re til hø rer urfolksgruppen ayoreo, som først kom i kon takt med det stør re pa ra guay an ske sam fun net på 50-tal let. En grup pe ayoreo le ver iso lert den dag i dag. En ut bredt hold-ning blant uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner i Pa ra guay er at ayoreoene øns ker å leve i og av sko gen på en tra di sjo nell måte, som «sko gens folk»; et eks em-pel på my ten om «den edle vil le». I lø pet av felt-ar bei det mitt opp da get jeg at Al ter Vida ba ser te pro sjek tet på et ro man ti sert bil de av lands by en.

Det te re flek te res i en er fa ring jeg had de før-s te gang jeg var med or ga ni sa sjo nen på be søk i Cuyabia, der jeg ob ser ver te en sam ta le mel lom lands by ens le der og to re pre sen tan ter fra or ga ni sa-sjo nen. Sam ta len il lust re rer bil det or ga ni sa sjo nen har av lands by bo er ne som «sko gens folk» – en opp fat ning som kan være til hin der for rea lis tisk plan leg ging.

Ra dio en had de rettLands by le de ren spør re pre sen tan te ne fra or ga-ni sa sjo nen om de kan kjø re rundt ei en dom men for å se om inn tren ge re har stjå let tøm mer av den ut ryd nings true de tre ar ten Palo San to, noe som har skjedd ved fle re tid li ge re an led nin ger. En re pre sen tant fra or ga ni sa sjo nen sva rer at det er en god idé, før lands by le de ren leg ger til at vi kan skje bur de ut set te det til nes te dag si den det sann syn-lig vis snart vil be gyn ne å reg ne. Vi ser alle opp på den sky frie him me len og kan ikke se noe tegn til regn. «Wow! Hvor dan vet du at det kom mer til å reg ne?» spør en re pre sen tant fra en uav hen gig or ga ni sa sjon. «Jeg hør te det på ra dio en», sva rer lands by le de ren. Vi be gyn ner alle å le. Et ter at le de ren har gått, inn røm mer en av re pre sen tan te ne

fra or ga ni sa sjo nen at han for ven tet et an net svar; «noe om vin den el ler him me len, en lukt, hva som helst som har med urfolkskunnskap å gjø re», sier han. Og ra dio en had de rett – det reg net den et ter-mid da gen.

Skjev for de ling av land93 pro sent av land om rå de ne i Pa ra guay er pri vat ei en dom. En vel stå en de eli te eier mes te par ten av jor da. En rek ke ur folk og bøn der er jord lø se. Man ge land om rå der har opp til fle re ei ere, som alle kre ver sin rett til jor da. Vå ren 2011 var Cuyabia i ferd med å mis te sin jord til eks pan de ren de kveg-ranch er i om rå det. Lands by en hå pet at de vil le få do ku men tert ei en doms rett til jor da ved å del ta i pro sjek tet. Man ge urfolkslandsbyer i Pa ra guay er i sam me si tua sjon, og en av kla ring av hvem som eier jor da der sko gen skal be va res, vil være for ut set ning for en fram ti dig im ple men te ring av UN-REDD i lan det. Al ter Vida øns ker å be va re sko gen og sam ti dig opp rett hol de lands by ens tra di sjo nel le le ve må te. Lands by be bo er ne øns ker å be va re sko-gen, men er mer opp tatt av å sik re ei en doms rett til jor da ved å del ta i pro sjek tet. Fram for å leve tra di sjo nelt tri ves de med løn net ar beid på kveg-ranch ene i om rå det.

REDD i Pa ra guay• i no vem ber 2010 ble Pa ra guay til delt 4,7 mil li oner dol lar

til im ple men te rin gen av UnREDD.• De tre med lem me ne av det na sjo na le UnREDD

team et, SEaM, inFOna og FaPi, sig ner te det na sjo na le UnREDDdo ku men tet i juli 2011.

• im ple men te rin gen av REDD har ennå ikke be gynt på lo kalt nivå.

• Ho ved år sa ker til av sko ging: kveg drift, soya pro duk sjon og tømmerhogst.

23KLIMA 3-2013

Eu ro pa kom mi sjo nen har satt i gang en pro sess for å for bed re EUs kli ma po li tikk. nor ge bør lyt te og lob be, for EUs po li tikk blir også vår.

EU la ger kli ma po li tikk for 2030

KR

On

iKK

Fra 2005 til 2009 ut vik let EU en rek ke over ord ne de kli ma- mål og nye reg ler for kvo te han del, for ny bar ener gi og ener-gi ef ek ti vi se ring. Kli ma po li tik ken gikk fra å være en del av mil jø po li tik ken til å bli et in ter na sjo nalt pre sti sje pro sjekt for uni onen.

EUs kli ma po li tikk i trøb belDe sis te åre ne har det blitt in ves tert mye i for ny bar ener gi, og na sjo na le myn dig he ter har med stor krea ti vi tet ut vik let støt te sy ste mer for ener gi spa ring. Men langt fra alt går et ter pla nen. Fi nans kri sen, man gel på fram gang i de in ter na sjo-na le kli ma for hand lin ge ne og stor mot stand fra ener gi in ten-siv in du stri ska per pro ble mer.

Nå har kom mi sjo nen satt i gang en pro sess for å for bed re EUs kli ma po li tikk. Men for vent nin ge ne til ut fal let er la ve re enn da unionen sat te i gang sin for ri ge sto re kli ma of en siv. Det er stor spen ning knyt tet til ut for ming av over ord ne de mål for 2030, re form av kvo te sy ste met, re vi sjon av for ny bar ener gi-reg le ne, energiefektiviseringspolitikken og EUs po si-sjon i de in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne.

Nye 2030-mål EU har tre 20-pro sents-mål som skal inn fris in nen 2020: ut slipps kutt, for ny bar ener gi og ener gi ef ek ti vi se ring. De to først nevn te må le ne er bin den de, det sis te fri vil lig. Man ge et ter ly ser for ut sig bar het fram til 2030. Uenig he ten er imid-ler tid stor når det gjel der hvil ke, og ikke minst hvor man ge, kli ma mål EU bør ha.

For ny bar-ener gi -in du stri en kre ver tre nye bin den de mål, mens ol je in du stri en og kraf bran sjen øns ker å ha bare ett am bi si øst mål for ut slipps re duk sjo ner. De me ner at ett over-ord net ut slipps mål vil være mer kost nads ef ek tivt og gjø re det let te re å sik re ko or di ne ring mel lom uli ke kli ma til tak. Ener gi in ten siv in du stri har satt seg helt på bak bei na og ar gu-men te rer mot at EU bør ha noen am bi si øse mål for 2030, så len ge Kina og USA ikke blir med på en in ter na sjo nal av ta le.

I Bu si ness Eu ro pe, pa ra ply or ga ni sa sjo nen for alle na sjo na le han dels or ga ni sa sjo ner, er det åpen kon flikt om Eu ro pas vi de re kli ma stra te gi.

Frank ri ke har som det enes te sto re lan det of ent lig støt tet ut vik ling av tre nye mål , mens en rek ke øst eu ro pe is ke land, med Po len i spis sen, har sig na li sert at de er skep tis ke. De fles te med lems lan de ne sit ter frem de les på gjer det.

Kvo te sy ste metI 2008 ble med lems lan de ne eni ge om å gi fra seg mer makt over kvo te sy ste met til EU, slik at det te kun ne bli et mer vel fun ge ren de eu ro pe isk mar ked. Men fel les og for ut sig ba re reg ler for grad vis inn stram ming har ikke hjul pet. I 2007 for ven tet vi at kvo te pri sen skul le være over 30 euro i dag. Fi nans kri sen har end ret dy na mik ken i mar ke det, og nå kos ter kvo te ne bare tre til fire euro. Med så lave pri ser har sy ste met knapt noen ef ekt på ut slipps ut vik lin gen.

Kom mi sjo nen har som et før s te steg fo re slått å ut set te auk sjo ne ring av et visst an tall kvo ter, men har ikke fått

støt te i Eu ro pa par la men tet. Mot stan den mot å gri pe inn for å få opp pri se ne er stor blant kon ser va ti ve po li ti ke re. Europaparlamentets mot stand mot det te for sik ti ge til ta ket har en dår lig sym bol ef ekt og gir grunn til be kym ring – skal sy ste met fun ge re, trengs mye ster ke re lut.

For ny bar ener gi Det in ves te res stort i for ny bar ener gi nå, men Kom mi sjo-nens ana ly ser vi ser at det trengs fle re til tak for å nå 20-pro-sent må let. In ves te rin ge ne vil også syn ke dra ma tisk et ter 2020 om EU ikke av kla rer 2030-po li tik ken i god tid.

E l i n l E r U m b o a s s o n fors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Med så lave priser har systemetknapt noen effekt på utslippsutviklingen

KLIMA 3-201324

De fles te EU-lan de ne støt ter for ny bar ener gi gjen nom innmatingstarifer, så kalte feed-in-ta rif er. Dis se ga ran te-rer pro du sen te ne en be stemt pris. Sta ten tar be last nin gen der som strøm pri sen er lav. I til legg får for ny bar ener gi pri ori te ring fram for an nen strøm i net tet. Det te sy ste met har gitt mye for ny bar ener gi, men det er kost bart og end rer pris set tin gen i mar ke de ne på en måte som ram mer tra di sjo-nel le kraf sel ska per hardt.

Kom mi sjo nens kli ma de par te ment har len ge kjem pet for mer mar keds ba ser te løs nin ger, og al ler helst noe som lig ner på el-ser ti fi kat sy ste met i Nor ge og Sve ri ge. Nå har også kon kur ran se de par te men tet en ga sjert seg ster ke re. Men få med lems land iv rer for mer mar keds tenk ning i for ny bar-po li tik ken. Stor bri tan nia har fjer net mar keds ele men te ne i sine na sjo na le sy ste mer, og Sve ri ge lig ger lavt i Brus sel. I Tysk land krang ler re gje rings med lem mer høy lytt om de skal be va re feed-in-sy ste met el ler inn fø re markedselementer.

Ener gi ef ek ti vi se ringEner gi ef ek ti vi se ring får mye opp merk som het i sen tra le land som Stor bri tan nia og Tysk land, men man ge land har sto re pro ble mer med å gjen nom fø re EUs om fat ten de re gel verk. EU-reg le ne har man ge tek nis ke de tal jer og en rek ke ukla re for mu le rin ger. Det er også uenig het om hvor dan ener gi ef ek-ti vi se ring skal må les. Fle re be gyn ner å bli opp merk som me på at de kan tje ne på stor stilt ener gi ef ek ti vi se ring, for eks em pel øns ker glass pro du sen te ne at alle gam le vin du er skif es ut. Li ke vel er det li ten rea lis me i at EU-lan de ne skal kun ne kla re å enes om bin den de mål med det før s te.

De in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge neEU-le der ne had de hå pet at de res man ge kli ma ved tak fram til 2009 skul le bi dra til fort gang i de glo ba le for hand lin ge ne og en av ta le i Kø ben havn. Stra te gi en fei let. FN har nå som mål at en ny, in ter na sjo nal av ta le skal være fram for hand let in nen 2015. EUs kli ma kom mis sær Con nie He de gaard ar gu men te rer for at EU igjen må vise le der skap gjen nom å for bed re sin egen po li tikk. Spørs må let er om hun vil få med seg med lems lan de ne på det te én gang til.

Nor ges rol leDen nor ske re gje rin gen har øns ket en kli ma po li tikk som ba se rer seg på høye kvo te pri ser, mar keds ba sert for ny bar-støt te og stats støt te til de ener gi spa re til ta ke ne som gir mest igjen for hver kro ne. EU kan nå kom me til å be ve ge seg enda

len ger vekk fra det te sy net på kli ma po li tikk. Uan sett hvil ke ved tak EU fat ter, vil de med all sann syn lig het også gjel de for Nor ge. Der som den nor ske re gje rin gen øns ker å på vir ke, må den raskt gi klar be skjed om hvil ke ved tak den fore trek ker. Nor ge har vært kla r på kra ve ne til inn stram min ger av kvo te-sy ste met, men har hit til en ga sjert seg lite i dis ku sjo ne ne om over ord ne de mål, for ny bar ener gi og ener gi ef ek ti vi se ring.

EU må avklare klimapolitikken fram mot 2030. Skal de sikre satsing på fornybar energi? Eller er energiefektivisering veien å gå ‒ for eksempel ved å bytte ut gamle vinduer?

Foto: Tom Raftery/Flickr

KLIMA 3-2013 25

aK

TU

EL

L K

OM

ME

nTa

R

i denne spalta kommenterer medarbeidarar i CiCEROs aktuellespørsmål i klimadebatten.

Guri

Ban

g

asb

jørn

Tor

vang

er

Ceci

lie m

auri

tzen

Ol je inn tek ter el ler ef ek tiv kli ma po li tikk?

Olje- og gass ak ti vi te ten do mi ne rer i norsk øko no mi, både når det gjeld ak ti vi tet, in ves te rin gar og skat te inn tek ter. Nye funn på sok ke len har skapt ny op ti mis me i olje- og gass næ-rin ga. Det samme har ut sik ter til ut vin ning i nord, samt ol je sand og «gass-frack ing» i and re land. Men er det som er bra for olje- og gass næ rin ga nød ven dig vis det bes te for No reg? Sva ret er eit tre falds nei. Nye in ves te rin gar i olje og gass bør dem past.

Den fyrs te grun nen er fa ren for over in ves te ring i olje og gass, for di ri si ko en for ein fram ti dig låg pro du sent pris er un der vur dert. I fjor skreiv IEA at to tre de lar av kjen de fos-sile re ser var må bli lig gjan de i bak ken for at vi skal ha ein ri me leg sjan se til å nå FN sitt to-gradmål. Skul le ver da kla re å sam le seg om ein ef ek tiv kli ma po li tikk, er kon se kven sen ein ve sent leg hø ga re pris på ut slepp av kar bon di ok sid enn i dag. Då vil for te nes ta ved ut vin ning av olje og (i litt mind re grad) gass gå ve sent leg ned. Man ge dyre felt i nors ke om rå de vil ik kje bli løn sa me. Ein stør re del av grunn ren ta ved olje- og gass pro duk sjo nen vil gå til im port lan da gjen nom av gif er på kar bon di ok sid el ler eit stram ma re kvo te sys tem. No reg og pen sjons fon det ri si ke rer di for mas si ve tap, for di ver di en av ka pi ta len og in ves te rin ga ne blir re du sert (så kal la «stranded assets»). Si dan den ne ri si ko en ik kje er til strek ke leg pri sa inn i ak sje ver di a ne i dag, vil ra sjo nel le in ves to rar yns kje re du sert eks po ne ring i olje og gass.

Den and re og re la ter te grun nen til at sok kel ak ti vi te ten bør dem past, er at våre na sjo na le øko no mis ke in te res ser knytt til olje og gass ska per ein mot set nad til norsk kli ma po li tikk og yns ket om å få til ein ef ek tiv glo bal kli ma av ta le. Ut frå nors ke øko no mis ke in te res ser vil det fak tisk vere ein for del at det glo ba le klimasamarbeidet fei lar. Det te er ik kje tillits-vekkande for eit land som vil vere ein in ter na sjo nal på dri var for kli ma po li tikk.

Den tred je grun nen er at den sto re olje- og gass ak ti vi te ten legg eit press på res ten av øko no mi en, noko som spe si elt svek kjer kon kur ran se ut sett in dust ri. Når olje- og gass ak ti vi-te ten i fram ti da blir re du sert, uansett grunn, vil vi få ei stor ut ford ring der som vi ik kje har plan lagt om stil lin ga godt nok.

God ri si ko sty ring for det ol je av hen gi ge No reg bør di for in ne be re dem pa in ves te rin gar i olje og gass og stør re sat sing på ak ti vi te tar som blir meir løn sa me når olje og gass blir mind re løn samt i fram ti da – fyrst og fremst ef ek ti ve og kli-mavenlege tek no lo gi ar. Vil le det ik kje vere ei god for sik ring om noko av pen sjons fon det vart brukt til eit slikt føre mål?

a s b J ø r n To rv a n G E rfors kar, CI CE RO Sen ter for klimaforskning ([email protected])

Mange dyre felt i norskeområde vil ikkje bli lønsame

KLIMA 3-201326


de

ba

tt

Kli ma har på sis te si den i ut ga ve 2, 2013 et in ter vju med Gun hild Stor da len, som hev der at kli ma end rin ge ne er den stør ste trus se len mot men nes kers hel se. På stan den har rot blant an net i to ar tik ler i The Lan cet, samt i Na tu re og FNs kli ma pa nel. Tun ge jour na ler til tross, det te er mildt sagt fryk te lig gal ana ly se.

Året 2009 be reg net Verdens helseorganisasjon (WHO) at 11,2 mil li oner men nes ker døde og at 379 mil li oner tap te DALY – Disability Adjusted Life Years – var knyt tet til ni fat tig doms re la ter te år sa ker: kro nisk sult, sink man gel, vi ta min-A-man gel, usik ker sex, dår li ge sa ni tær for hold og hy gie ne, man gel på pre ven sjon, in nen dørs luf for urens ning, mang len de er næ ring fra mors melk og jern man gel. I til legg kom mer ma la ria, som også er knyt tet til fat tig dom. Mot det te hav av li del se er det en skam å hev de at kli ma end rin ger er den stør ste trus se len mot men nes kers hel se.

På stan den om at kli ma end rin ger tru er fol ke hel sen, er ba sert på:• Mer sult – gjen nom re duk sjon av land bruks pro duk sjo nen• Mer eks trem vær som tør ke, over svøm mel ser, stor mer og

he te bøl ger• Mer spred ning av vektorbårne syk dom mer, som for

eks em pel ma la ria og dengue

In gen av dis se tre på stan de ne har rot i vir ke lig he ten. FNs land bruks or ga ni sa sjon og OECD for ven ter økt mat va re-pro duk sjon og økt ka lo ri inn tak mot 2050, med størst vekst i mat va re pro duk sjo nen i de minst ut vik le de land. Økt ge ne-rell vel stand vil gi bed ret kjø pe kraf og på fø re en mind re an del av glo bal be folk ning sult. Døds fall et ter eks trem vær er re du sert med mer enn 98 pro sent de sis te 80–90 år, og

det te er ba sert på et enormt vi ten ska pe lig ma te ria le (EM-DATs In ter na tio nal Disaster Da ta ba se). På stan den om mer vektorbårne syk dom mer knyt tet til økt glo bal tem pe ra tur er rett og slett feil. WHO sier se nest i 2012-ma la ria rap por ten at den ne syk dom men er knyt tet til fat tig dom og vil ut ryd des med øko no misk ut vik ling. Ma la ria ble ut ryd det i den rike del av ver den i en pe ri ode med sti gen de glo bal tem pe ra tur. Man ge land had de syk dom men på 1800- og 1900-tal let, blant an net Dan mark, Nor ge, Ne der land, Eng land, USA og Ita lia.

Pub li ka sjo ne ne i The Lan cet og de øv ri ge jour na lene har for øv rig «glemt» et svært vik tig for hold: det dør år lig langt fle re av vin ter kul de enn av he te bøl ger om som me ren. Vi har et om fat ten de da ta ma te ria le for det te. Et var me re kli ma vil kun ne re du se re denne «excess win ter mortality». Tar vi det te med i reg ne styk ke ne, kom mer klo den bed re hel se mes-sig ut med et glo balt var me re kli ma enn hva vi har i dag.

Fo kus på kli ma end rin ger tar opp merk som he ten bort fra det som er vir ke lig, som vi kan gjø re noe med. Vi kan ut ryd de ma la ria, vi kan bed re sa ni tær for hold. Vi kan gjø re ver den til et bed re sted for man ge men nes ker ved å fort set te den ut vik ling vi er inne på. Hvis vi vil, kan vi skaf e fat ti ge men nes ker rent bren nen de ov ner for å lage mat. I dag dør rundt én mil li on men nes ker år lig av in nen dørs for urens-ning. Om Gun hild Stor da len øns ker å gjø re noe hel se mes sig nyt tig, så kon sen trer deg om å skaf e fat ti ge men nes ker gass ov ner til mat la ging. In do ne sia klar te en slik over gang på tre år, Gha na er på vei. Bruk pen ger på å dele ut to ting: gass ovner og gass be hol de re.

Mor ten Jø dal, bio log

Kli ma end rin ger og hel se

Helse i kli ma me di sinJø dal stil ler spørs mål ved kli ma som hel se trus sel. Til tross for noen lo ka li ser te for de ler, som fær re vinterdødsfall i kal de strøk og økt mat pro duk sjon i vis se om rå der, vil de sam le de hel se ef ek te ne av kli ma end rin ge ne sann syn lig vis være over vel den de ne ga ti ve, iføl ge WHO. Stu di er pub li sert i Na tu re og Scien ce vi ser at mind re snø meng der kan true fersk vanns til gan gen til noen av ver dens tet test be fol ke de om rå der, og mind re vann i Brah ma put ra- og In dus-bas sen-ge ne kan true mat sik ker he ten til 60 mil li oner men nes ker.

Kli ma kam pen hand ler ikke om å ran ge re li del se. Hel se-ut ford rin ge ne som i dag er knyt tet til fat tig dom, for ver res selv med mo de ra te tem pe ra tur øk nin ger. Og ut ford rin ge ne øker eks po nen ti elt med tem pe ra tu re ne.

Kli ma end rin ge ne tar ikke opp merk som het vekk fra da gens pro ble mer. Tvert imot, de øker be ho vet for fel les fore byg ging. Jø dal pe ker på helseløfet ved å fjer ne in nen-dørs luf for urens ning. Det vil være et kli ma- og ut vik lings-løf å gi fle re til gang til for ny bar ener gi. Vi kan be nyt te er fa-rin ge ne fra In do ne sia for å in tro du se re sol ko ke re fram for gass drev ne ov ner.

Gro Har lem Brundt land sa: «Alt hen ger sam men med alt». Kli ma og hel se hand ler ikke om å pri ori te re pro ble mer, men å fin ne fel les løs nin ger og ut vik lings mu lig he ter.

Gun hild Stor da len, lege, dag lig le der i GreeNudge

KLIMA 3-2013 27

Vå rens makt skif te i Kina end rer ikke lan dets kli ma po li tikk.

Stø kurs i Kina

i s E l i n s T E n s d a lfors ker, Fridt jof Nan sens In sti tutt ([email protected])

– Klimaforandringer har siden 2007 vært et nasjonalt prioritert område

I mars i år var det le der skif e i Kina. Xi Jinping og Li Keqiang over tok hen holds vis pre si dent- og stats mi nis ter pos ten fra Hu Jintao og Wen Jia bao. Man ge har for vent nin ger om at de nye le der ne skal set te sitt mer ke på Ki nas po li tikk, men på kort sikt vil kli ma po li tik ken stå ufor and ret.

Kli ma og mil jø po li tisk vik tig Kli ma for and rin ger har si den 2007 vært et na sjo-nalt pri ori tert om rå de. Både Xi og Li had de sen tra le po si sjo ner al le re de da, så de er godt in for-mert om hvor vik tig det er å re du se re ut slipp. Selv om de nye topp le der ne nok vil in tro du se re nye pri ori te rings om rå der et ter hvert, er det lite sann-syn lig at kli ma vil bli ned pri ori tert. Det te for di de ki ne sis ke le der ne selv opp le ver mil jø pro ble mer og kli ma for and rin ger som re el le pro ble mer og som ut ford rin ger som må hånd te res for å sik re Ki nas vi de re ut vik ling. Vin te rens no to risk dår li ge luf-kva li tet i Bei jing er et eks em pel på at for urens ning

kjen nes, og be folk nin gen ut tryk ker mis nøye med tin ge nes til stand. Kli ma for and rin ger er nok ikke like syn li ge, men de sen tra le myn dig he te ne i Kina tar dis se pro ble me ne på al vor. Kina slip per nå ut så sto re meng der kli ma gas ser at de kan på vir ke sin egen fram tid ved å sty re egne ut slipp.

Karbonintensiteten ned Ho ved lin je ne i ki ne sisk po li tikk blir fast lagt i fem-års pla ner, og i den gjel den de – den tolv te som gjel der i åre ne 2011 til 2015 – har for før s te gang kli ma for-

and rin ger og for urens ning et eget ka pit tel. I den ne fem års pla nen er det også for før s te gang fast satt et na sjo nalt mål om å re du se re karbonintensiteten – meng den kar bon som slip pes ut per bruttonasjonal-produktenhet – med 17 pro sent. Også ener gi in ten si-te ten skal re du se res vi de re. Selv om in ten si tets mål er re la ti ve og av hen gi ge av hvor mye øko no mi en vok ser, er det et tegn på at myn dig he te ne vil kon trol le re Ki nas ut slipp. Xi og Li er som de frem ste le der ne av Stats rå det, den ki ne sis ke stats øver ste or gan, an svar-li ge for at må le ne blir opp fylt. Før FNs kli ma kon-ven sjons parts mø te i Kø ben havn i 2009 lo vet Kina at lan det skal re du se re karbonintensiteten med 40 til 45 pro sent in nen 2020 sammenliknet med ni vå et i 2005. Der for vil nok nes te fem års plan in ne hol de et mål om å re du se re karbonintensiteten vi de re, så de i alle fall når 40 pro sent re duk sjon. Dess uten er en kli ma lov un der ut ar bei del se.

Plan leg ger karbonmarkedNytt fra den gjel den de fem års pla nen er også at Kina grad vis vil lage et na sjo nalt karbonmarked. Det te ar bei det kom i gang med sju prø ve om rå der før Xi og Li inn tok pre si dent- og stats mi nis ter pos-te ne. Fore lø pig har prø ve om rå de ne uli ke reg ler og til nær min ger, men myn dig he te ne ar bei der med å få et na sjo nalt re gis ter og en na sjo nal ord ning. Det te er et om fat ten de ar beid, som vil fort set te un der Xi og Li. Kina ser til and re land med ek sis-te ren de kvo te mar ke der og er in ter es sert i å lære av de res er fa rin ger. Dess uten bru ker Kina mye pen ger både på kli ma forsk ning og -til tak. Mel lom 2005 og 2010 be vil get de sen tra le myn dig he te ne to mil-li ar der ren min bi – til sva ren de om lag to mil li ar der nor ske kro ner – til ut slipps re du se ren de virk som-het i til legg til in ves te rin ge ne på for ny bar ener gi.

For ny bar ener gi for vekstKi ne sis ke myn dig he ter ser for de ler og mu lig he ter ved å snu ut vik lin gen mot et lavutslippssamfunn. I

CiC

EP

28 KLIMA 3-2013

til legg til mil jø ge vins ten er for ny bar ener gi valgt ut som en ny stra te gisk in du stri sta ten vil støt te for å frem me øko no misk vekst. Kina har al le re de for bi-gått egne mål om in stal lert meng de vindkrafkapa-sitet. Bak suk sess his to rie ne der ener gi for bruk el ler ut slipp har gått ned, skju ler to vik ti ge fak to rer seg: Lo kal egen in ter es se sam men fal ler med politikk-påbud, og lo kal myn dig he te ne ser gode mu lig he ter ved en om stil ling. Be drif er som får skat te for de ler av å be gren se ener gi for bru ket, kla rer det. I om rå der med få and re ener gi kil der er nye for ny ba re kil der kjær kom ne. På den an nen side fin nes det nok av eks emp ler på at ut slipps re du se ren de po li tikk ikke blir gjen nom ført ute i pro vin se ne. Da er det som re gel for di de lo ka le le der ne an ser det som vik ti ge re å pri ori te re øko no misk vekst.

Fos sil fram tid?Trass i gode til tak: Ki nas to ta le ut slipp vil fort set te å øke, i alle fall fram mot 2030. Fle re skal løf es ut av fat tig dom, og den øko no mis ke veks ten fort-set ter. Kina har som lang sik tig mål å bli ver dens stør ste mar ked, noe som vil bety økt for bruk av fos si le ener gi kil der. Selv om in stal le rin gen av for-ny bar ener gi skjer med re kord fart, står ikke-fos sil ener gi fort satt bare for om lag ti pro sent av all ener-gi bruk – og øk nin gen i bruk av fos si le ener gi kil der er fort satt stør re enn den for ny ba re. Der for er det po si tivt at de sen tra le myn dig he te ne også pri ori-te rer ut slipps re duk sjon og tar kli ma trus se len på al vor. Si tua sjo nen kun ne vært ver re uten de ek sis-te ren de tiltakene for utslippsreduksjon og økning i fornybar energi som fak tisk fin nes. Å ba lan se re øko no misk vekst mot et bæ re kraf ig lavutslipps-samfunn blir en av de stør ste ut ford rin ge ne Xi og Ji må ta tak i.

Foto: Jorunn Gran

29KLIMA 3-2013






m a r i a m a l E n E Kva l E våGfors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Tet ter kunn skaps hull om ozon

En ny stu die fra Ci CE RO Sen ter for kli ma forsk ning vi ser at ozon gas sen på vir ker karbonsyklusen be trak te lig mind re enn tid li ge re an tatt.n

OR

KL

iMa

Hus ker du ozo net? For tjue år si den fikk et «hull» i ozon la get over An tark tis stor opp merk som het. Hul let er i dag tet tet. Nå er fors ker ne mer opp tatt av hvor dan ozon gas sen på vir ker karbonsyklusen. Mel lom cir ka 20 og 30 ki lo me ter oppe i at mo sfæ-ren fin ner vi ozon la get. 90 pro sent av all ozon i at mo sfæ ren be fin ner seg her. Ozon la gets vik tig ste funk sjon er å be skyt te men nes ker og na tu ren på jor da mot far lig UV-strå ling. Ozon kan også nå høye kon sen tra sjo ner nede på jordoverflaten, men her har gas sen en helt an nen funk sjon; her fun ge rer den som en driv hus gass. I de ti ne der ste ki lo me ter ne av at mo sfæ ren (tro po sfæ ren) blir ozon dan net på grunn av ut slipp av and re gas ser og par-tik ler fra for uren sing, som for eks em pel ni tro ge n-ok si der – og me tan ut slipp. Iføl ge FNs kli ma pa nels rap port fra 2007 har troposfærisk ozon glo balt økt med 38 pro sent si den før in du stri ell tid, med opp mot en dob ling i tett be fol ke de om rå der på den nord li ge halv ku le. Den har et strå lings på driv (se fak ta boks) på 0,35 watt per kvad rat me ter.

På vir ker karbonsyklusenMen ozon gjør mer for kli ma sy ste met enn å be skyt te mot UV-strå ling i stra to sfæ ren og å bi dra

direkte til økt driv hus-ef ekt i tro po sfæ ren. Gas sen på vir ker plan-ters evne til å ta opp CO2 og bi drar der for in di rek te til økt kon-sen tra sjon av CO2 i at mo sfæ ren. Bak ke nær ozon øde leg ger plan-te nes CO2-opp tak via fo to syn te sen ved at den bry ter ned spalteåpnin-gen i bla de ne og bi drar til re du sert plan te vekst. Den ne re duk sjo nen av

fo to syn te sen fø rer til økt meng de av CO2 i at mo-sfæ ren. I ste det for at CO2 blir tatt opp i ve ge ta sjo-nen og bun det opp i plan ter, trær og jords monn, ho per den seg opp i at mo sfæ ren. En del av den ne CO2-en går inn i det na tur li ge karbonopptaket i ha vet. Om trent halv par ten av den CO2-en som ikke blir tatt opp i ve ge ta sjo nen, blir tatt opp i ha vet, mens res ten bi drar til økt CO2-kon sen tra sjon i at mo sfæ ren. Det te skjer sam ti dig som CO2-kon sen-tra sjo nen øker på grunn av men nes ke lig ut slipp. Vi vet at CO2-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren har økt med cir ka 40 prosent siden før-in du stri ell tid, men hvor mye av den ne øk nin gen kan skyl des ozo nets på virk ning på karbonsyklusen?

Ozo net i forsk nin genI en tid li ge re stu die finner Sitch og kollegaer at den ne in di rek te ef ek ten som bak ke nær ozon har på karbonsyklusen, er av sam me stør rel ses or den som troposfærisk ozon har på driv hus ef ek ten. Ved hjelp av en glo bal kli ma mo dell som kopler at mo sfæ re og land slik at bak ke nær ozon på vir ker karbonopptaket i ve ge ta sjo nen, stu der te de hvil-ken ef ekt den glo ba le øk nin gen av ozon har hatt på karbonopptaket over land om rå de ne si den år 1900. De bruk te re sul ta ter fra la bo ra to rie eks pe ri-men ter, der de un der kon trol ler te for hold stu der te hvor dan karbonopptaket blir re du sert på grunn av for skjel li ge ni vå er av både CO2-kon sen tra sjo n og ozon i den nær lig gen de luf a. Laboratorieeksperi-mentene ble ut ført på for skjel li ge ve ge ta sjons ty per med en lav og en høy sen si ti vi tet til ozon. For å kun ne si noe om den glo ba le ef ek ten av bak ke nær ozon på plan te vekst blir re sul ta te ne fra laborato-rieeksperimentene brukt i en glo bal kli ma mo dell. Si den re sul ta te ne vis te at den glo ba le ef ek ten på karbonsyklusen var av så stor be tyd ning, var det be kym rings fullt at det te ikke har blitt tatt hen syn til i fle re and re kli ma mo del ler med tan ke på den sto re på virk nin gen ozon vil få i fram ti den, et ter-

30 KLIMA 3-2013

som vi reg ner med at kon sen tra sjo nen av bak ke nær ozon bare kom mer til å fort set te å øke.

Nye funnFors ke re ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning har ved hjelp av en an nen kli ma mo dell fun net ut at ef ek ten av ozon på karbonsyklusen ikke er så stor som tid li ge re an tatt. Det te kom mer av at vi må ta hen syn til at ve ge ta sjo nen har til gang på til strek-ke lig med næ ring i form av nit ro gen for å kun ne vok se. Uten nit ro gen vil le det ikke være mu lig for plan te vekst. Tid li ge re har fors ke re ute latt den ne pro ses sen i kli ma mo del le ne når de har sett på hvor dan ozon fø rer til økt CO2 i at mo sfæ ren. De nye be reg nin ge ne vi ser at mel lom to og åtte parts per mil li on av den økte CO2-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren mel lom år 1900 og 2004 kommer fra den in di rek te ef ek ten av ozon (se Fi gur 1a). Det til sva rer 1 til 5 pro sent av strålingspådrivet til CO2, noe som er be ty de lig la ve re enn de i over kant av 20 pro sent som Sitch og kol le ga er fant i sin stu die. Fi gur 1b vi ser strålingspådrivet til den in di rek te ef ek ten av ozon, som vil lig ge mel lom 0,01 og 0,07 watt per kvad rat me ter av hen gig av om ve ge ta sjo-nen som blir på vir ket, har lav el ler høy sen si ti vi tet for å bli eks po nert for ozon. Dis se fun ne ne vi ser at ef ek ten av ozon på karbonsyklusen ikke er så do mi ne ren de som vi har trodd. Og si den ozon la get er frisk meldt al le re de, bør vi være mest be kym ret for hvor dan ozo net bi drar til økt driv hus ef ekt i fram ti den.

Re fe ran ser • Kva le våg og Myh re, 2013, “The efect of carbon-nit ro gen

coupling on the reduced land carbon sink caused by tropo-spheric ozone”, Geophysical Re search Let ter (in re view).

• Sitch m.fl., 2007, “Indirect radiative forcing of climate change through ozone efects on the land-carbon sink”, Na tu re 448:791–794.

Fi gur 1: a) End ring av CO2-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren (i ppm) som er for år sa ket av bak ke nær ozon og b) dets år li ge glo ba le strå lings-på driv (i W/m²) for en ten en lav (stip let lin je) el ler en høy (hel truk-ket lin je) sen si ti vi tet for ozon for de for skjel li ge ve ge ta sjons ty pe ne som blir eks po nert.

Fak ta For å sam men lig ne kli ma ef ek ten fra man ge for skjel li ge kli ma end ringer (både men nes ke skap te og na tur li ge) bru kes be teg nel sen strålings på driv, målt i watt per kvad rat me ter (W/m2). Strålingspådrivet be skri ver om kli ma ef ek ten fra en spe si ell kli ma end ring er po si tiv (alt så opp var men de) el ler ne ga tiv (av kjø len de). Si den år 1900 og fram til 2005 har vi men nes ker bi dratt til et po si tivt strå lings på driv av CO2 på cir ka 1,4 watt per kvad rat me ter (si den 1750 er strålingspådrivet på 1,66 W/m2).

a)

b)

Foto: Sara Björk/Flickr

31KLIMA 3-2013

b å r d a mU n d s E njour na list, Nor ges forsk nings råd([email protected])

me to de kri tisk kli ma forsk ningGir krav og for vent nin ger knyt tet til kli ma forsk ning feil kon klu sjo ner? Fors ke re som skul le se på hvor dan dy re ar ter etab le rer seg, end te opp med å bli kri tisk til me to den. nå har fors ker ne kom met med kon kre te for slag til me to de for bed ring.n

OR

KL

iMa

Det er me to den på fag fel tet paleoøkologi, læ ren om for ti dens øko sy ste mer, Gau te Vel le og fors ker-kol le ge ne ble usik re på om er god nok.

Paleoøkologer bru ker både bio lo gi, geo lo gi, fy sikk og kje mi til å for kla re end rin ger i dy re liv og plan te liv for hund re vis, tu sen vis og mil li oner av år si den.

In nen for den de len av paleoøkologien som stu de rer inn sjø ers for his to rie (paleolimnologi) fin nes det etab ler te forsk nings me to der. Mye hand ler om å hen te opp se di ment kjer ner fra bun-nen av inn sjø er og pluk ke ut res ter et ter le ven de or ga nis mer.

Un der søk te ark ti ske inn sjø erI pro sjek tet, fi nan si ert av Nor ges forsk nings råd, øns ket fors ker ne blant an net å stu de re hvor dan dy re ar ter etab le rer seg når isen trek ker seg til ba ke fra nye inn sjø er i ark ti ske om rå der i Nord-Ca na da, på Sval bard og i norsk høy fjell. Dis se ark ti ske inn sjø ene er et opp lagt sted å fors ke på slik ny etab-le ring.

Men fors ker ne fant ikke det «læ re bø ke ne» sa at de skul le fin ne. Gau te Vel le, som har vært pro sjekt le der, for tel ler: – Når dyr etab le rer seg et nytt sted, tol ker vi det gjer ne som et re sul tat av end rin ger i mil jø et. Fors ke re har til nå ofe kon klu-dert med at dis se end rin ge ne i fau na en kan skje på grunn av høy ere tem pe ra tur. Men vi spør: Er det te egent lig rik tig? Kan det være and re år sa ker, el ler skyl des det bare rene til fel dig he ter?

Fikk be kref tet mis tan keI paleolimnologien har den etab ler te fram gangs-må ten vært å stu de re et en kelt vann grun dig og trek ke slut nin ger ut fra det fors ker ne fant i den ne ene lo ka li te ten.

Vel le og kol le ge ne hans un der søk te i ste det en rek ke uli ke lo ka li te ter.

– Slik vil le vi for sø ke å si noe om gyl dig he ten av re sul ta te ne våre, gitt de man ge lo ka li te te ne. Vi fikk raskt be kref et mis tan ken vi had de. Vi kom fram til at det er svært li ten sann syn lig het for at dis se lo ka li te te ne, sett hver for seg, kun ne gi oss et rik tig svar. Vi støt te på sto re me to dis ke ut ford rin ger når vi skul le prø ve å si noe om for ti dens kli ma ut fra det vi fant i bare et en kelt vann, for tel ler Vel le.

Gir me to de ne feil re sul ta ter?Den nevn te me to den (og lig nen de me to der) er frem de les mye brukt for å si noe om for ti dens mil jø og kli ma. Det te stil ler fors ker ne i Ber gen seg kri tis ke til:

Kli ma his to risk forsk ningPro sjek tet «Magnitude and impact of arc tic climate change inferred from aquatic ecosystems» (aQUaCLiM) ble gjen nom ført fra 2007 til 2011 og var le det av Gau te Vel le ved Uni ver si te tet i Ber gen.

Gau te Vel le har le det det te forsk nings pro sjek tet in nen paleoøkologi. Foto: Ghislain Côté

32 KLIMA 3-2013

– Det kan vir ke som om det er let te re å få forsk-nings mid ler til å an ven de etab ler te me to der in nen kli ma forsk ning enn det er å få mid ler til forsk ning med høy ri si ko, for eks em pel å tes te me to der sy ste-ma tisk og ut vik le nye me to der.

– I mitt fag felt fø rer det te til for stor konsentra-sjon om re sul ta ter som til sy ne la ten de stem mer over ens med kjent kli ma kunn skap og for lite blikk på re sul ta ter som pas ser dår lig. Der med har læ rings kur ven fla tet ut og me to de ut vik lin gen stag nert, me ner Vel le. Han spør nå om krav og for vent nin ger knyt tet til kli ma forsk ning kan gi oss feil kon klu sjo ner?

Vil gi kon struk tiv kri tikkFors ker ne øns ker å gi kon struk tiv kri tikk til sitt eget fag felt. De er kom met med kon kre te for slag til for bed rin ger i forsk nings me to der. Nå har de også mo bi li sert en stor in ter na sjo nal grup pe med kol le ger som er vil li ge til å bi dra med yt ter li ge re for bed rin ger, gjen nom å gi fra seg data.

– Vi har data fra rundt 50 inn sjø er i Eu ro pa og Nord-Ame ri ka, der kli ma et de sis te 14.000 åre ne er blitt re kon stru ert. I til legg har vi fått data fra rundt tu sen lo ka li te ter, som sier noe om for hol-det mel lom da gens mil jø og da gens ar ter. Dis se da ta ene kan kan skje for tel le oss når forsk nings me-to de ne i paleolimnologien fun ge rer og når de ikke fun ge rer.

ad va rer om vip pe punktEn hy po te se som er kom met ut av det te forsk-nings pro sjek tet, er at end rin ger i tem pe ra tur el ler end rin ger i mil jø for hold (for eks em pel meng den næ rings stof er) har mind re ef ekt på flo ra og fau na i inn sjø er enn tid li ge re forsk ning har an ty det.

Kli ma end rin ger kan alt så på vir ke mind re enn vi har trodd.

– Vi tror det te er gyl dig opp til et visst ters kel-ni vå. Der som opp var min gen fort set ter len ge nok,

kan øko sy ste met vip pe. Da kan end rin ge ne brått få mye å si. Men fram til det te punk tet nås, på vir ker økt tem pe ra tur og mer næ rings stof er inn sjø ers øko sy stem over ras ken de lite. I vi de re un der sø kel ser vil vi gjer ne fo ku se re på dis se vip pe punk te ne.

Det te forsk nings pro sjek tet har ikke gitt kla re svar el ler spek ta ku læ re re sul ta ter. Li ke vel har fors-ker ne pub li sert fle re enn 20 vi ten ska pe li ge ar tik ler fra det som har vært et lite pro sjekt. Fle re av ar tik-le ne har skapt de batt i fag mil jø et.

– Jeg ble hyg ge lig over ras ket da Forsk nings rå-det ga oss po si tiv re spons på at vi mang let svar på en kel te av pro sjek tets del mål, og at vi i ste det end te opp med å stil le oss kri tis ke til de forsk nings me to-de ne vi vil le be nyt te, sier Vel le til slutt.

FElT aR BEiD. Fors ker ne i pro sjek tet på felt ar beid på Bylot is land i Nord-Ca na da.Foto: Gau te vel le

GJESS. land ska pet på Bylot is land i Nord-Ca na da har tall ri ke inn sjø er og dam mer. legg mer ke til alle de små hvi te prik ke ne. Det te er snø gås. Be stan-den av snø gås er man ge-dob let de sis te 40 åre ne. iføl ge «læ re bø ke ne» skul le dis se dy re ne ha på-vir ket det næ rings fat ti ge mil jø et sterkt. men det gjør de ikke, fant fors ker ne.

Foto: Gau te vel le

33KLIMA 3-2013

Hvor for spi ser vi egent lig så mye bif ? Og enda vik-ti ge re: Hvor dan kan vi for and re vårt kost hold og spi se mind re stor fe kjøtt? Sli ke spørs mål ut fors kes nå av fors ker ne Su ni ta Prugsamatz og Chris ti an A. Klöckner ved Psy ko lo gisk in sti tutt på NTNU.

Ut gangs punk tet er tid li ge re forsk ning fra mil-jø- og hel se psy ko lo gi som vi ser at at ferds end ring er en pro sess som tar tid og fore går i trinn som byg ger på hver and re. Sær lig er at ferd som er en del av hver da gen vår, som vi ikke hele ti den ten ker på, ofe van ske lig å for and re. De fles te av oss har spist bif så ofe at vi ikke vir ke lig be stem mer oss ak tivt når vi hand ler el ler be stil ler det på re stau rant. Vi gjør det som vi har gjort før.

Hvor dan for and rer vi oss?Gam le va ner er von de å ven de, sier ord ta ket. Men man ge men nes ker vender likevel vanene. Hvor dan gjør de det, og hva kan vi hen te fra de res er fa rin ger som kan gjø re det let te re for and re?

I den helsepsykologiske mo del len som er ut gangs punk tet for det te pro sjek tet, er tan ken at end ring av at ferd skjer i fle re fa ser. Og at over gan-ge ne mel lom dis se fa se ne mar ke res av en ka rak te-ris tisk type in ten sjon.

Før s te fase er at man blir opp merk som på at en vane, eks em pel vis biffkonsum, kan være pro ble-ma tisk. Her blir man mer og mer be visst på at det selv bil det man har – «Jeg er jo kli ma venn lig» – ikke sam sva rer med det man fak tisk gjør.

Over gan gen til nes te fase mar ke res av en sterk in ten sjon om å gjø re «noe» med biffkonsumet,

uten at man har noen kon kret opp fat ning og el ler plan for hva det kun ne være.

I nes te fase vel ger man mel lom for skjel-li ge al ter na ti ver. Skal jeg bli ve ge ta ria ner,

skal jeg kut te ned på por sjo ne ne, skal jeg ha kjøtt-frie da ger el ler skal jeg byt te ut bif med fisk? Hva er for de le ne og ulem pe ne ved dis se al ter na ti ve ne? Er det lett å gjen nom fø re el ler vil det bli van ske lig? Som over gang til fase tre vel ger man et al ter na tiv og for mer en in ten sjon om å gjen nom fø re det.

Nå be gyn ner en plan leg gings fa se: Man tren ger in for ma sjon om hvor dan man la ger fis ke ret ter el ler hvor man hand ler ve ge tar mat. Hva gjør man på re stau rant? Hvor dan snak ker man med sine ven ner om det? Hva gjør man hvis man er fris tet av en fin pep per bif ? Har man en kon kret plan, så prø ver man det. Gjør man po si ti ve er fa rin ger, så kan det bli en ny vane et ter hvert.

Men selv føl ge lig er det ikke en li ne ær rek ke med fa ser. Man går gjer ne fram og til ba ke. Noen da ger er man sik ker på at man skal slut te med bif, så blir man usik ker igjen. Det er sann syn lig at man fal ler til ba ke til tid li ge re fa ser i pro ses sen.

Sa ken er en app?En for del med fa se mo del len er at det som hjelp til end ring kan skred der sys in for ma sjon og in ter ven-sjo ner til de for skjel li ge fa se ne. Hvis en bru ker for eks em pel ikke er be visst på kli ma ef ek ten av bif, tren gs det and re ty per in for ma sjon enn for en som vil er stat te bif med fisk, men mang ler opp skrif er.

I pro sjek tet tes tes det ut en nett si de som først ana ly se rer hvil ken fase en per son er i, og så vel ger ut hva slags in for ma sjon den ne per so nen får. In for ma-sjon blir pre sen tert gjen nom per son li ge his to ri er fra tre fik ti ve nord menn som valg te for skjel li ge må ter å kut te ut bif fra kost hol det. De for tel ler hvor for de gjor de det, hva de valg te å gjø re, hvor dan de gjor de det og hva de gjør når det fø les van ske lig. Hy po te-sen er at til pas set in for ma sjon har bed re ef ek t enn in for ma sjon som ikke pas ser til fa sen, og også bedre enn å gi all in for ma sjon til alle og der med mu li gens ska pe en informasjonsoverflod.

C h r i s T i a n a . K l ö C K n E rpro fes sor, Psy ko lo gisk in sti tutt, NTNU([email protected])

Sa ken er mind re bif, løs nin gen er på in ter nettat kjøtt kon sum og sær lig biff har en ne ga tiv ef fekt på kli ma et, vet man ge. Men ste ge ne der fra til å end re kost hol det kan være man ge og tun ge. nå kom mer en nett løs ning som skal gjø re det enk le re.n

OR

KL

iMa

atferdsendringPro sjek tet «Tailoring intervention in stru ments to Promote Emission Reduction in nor way: applying the SelfRegulation Model of Behavioural Change» gjen nom fø res fra 2011 til 2015. Pro sjekt le der er pro fes sor Chris ti an a. Klöckner ved nTnU.

KLIMA 3-201334

Forsk nings rå dets kli ma kon fe ran se:

Kunn skap som ut ford rer

Det sto re forsk nings pro gram met NORKLIMA av slut tes i år. Gjen nom de ti åre ne som pro gram met har ek si stert, har rundt 250 stør re og mind re klima-forskningsprosjekter fått støt te gjen nom pro grammet.

Norsk kli ma forsk ning er av in ter na sjo-nalt høy kva li tet – og en rek ke in ter es san te re sul ta ter har sett da gens lys gjen nom ti år med NORKLIMA. Te ma ene spen ner vidt – fra grunn leg gen de klimasystemforståelse til kon kre te kon se kven ser av kli ma end rin-ger og hvor dan de kan mot vir kes, in nen for både na tur- og sam funns vi ten skap.

Bredt an lagt kon fe ran seI høst gjør Forsk nings rå det eks tra stas på norsk kli ma forsk ning ved å ar ran ge re en to da gers kon fe ran se i Oslo. Den før s te da gen ret ter pro gram met seg mot et bredt pub li kum – fors ke re så vel som all-menn het. Noen av spørs må le ne som tas opp, er: Hvor dan end res kli ma et i ver den og i Nor ge? Hvil ke kon se kven ser får det for men nes ker og na tur? Hvor dan kan vi til pas se oss kli ma end rin ger som kom mer

uan sett? Hvor dan kan vi mot vir ke yt ter-li ge re kli ma end rin ger?

En rek ke kjen te navn fra inn- og ut land kom mer for å hol de fore drag, del ta i de bat ter og dele av sin kunn skap med pub li kum. En ry ken de fersk bok om nor-ske klimaforskningsresultater satt inn i en in ter na sjo nal kunnskapsramme blir også lan sert på kon fe ran sens før s te dag. Boka er ført i pen nen av Dag O. Hes sen (Uni-ver si te tet i Oslo), Ey stein Jan sen (Bjerk-nes sen te ret) og Knut Alf sen (Ci ce ro).

Nytt pro gram over tar sta fett pin nenDag to av kon fe ran sen ret ter seg pri mært mot kli ma fors ker ne og mil jø for valt nin gen

– med av slut nin gen av NORKLIMA som ho ved te ma. Her blir det sma ke bi ter på noen av forsk nings re sul ta te ne som NOR-KLIMA har bi dratt med, samt at blik ket ret tes mot fram ti das kli ma forsk ning. Hva slags kunn skap tren ger vi for å kom me kli ma ut ford rin ge ne i møte?

Det nye sto re pro gram met KLIMA-FORSK, som over tar sta fett pin nen et ter NORKLIMA for de nes te ti åre ne, blir be hø rig pre sen tert un der kon fe ran sen.

Mer in for ma sjon om NORKLIMA og kon fe ran sen fin ner du på Forsk nings-rå dets nett si der: http://www.forsknings-radet.no/NORKLIMA

T E K s T: f o r s K n i n G s r å d ET

3

ÅPNER 30.10.13

Få med deg Norges forskningsråds store klima-konferanse i høst. Tiårsprogrammet NORKLIMA er ved veis ende – og vi spenner opp lerretet: Hvordan endres klimaet i verden og i Norge? Hvilke konsekvenser får det for mennesker og natur? Hvordan kan vi tilpasse oss klimaendringer som kommer uansett? Hvordan kan vi motvirke ytterligere klimaendringer?

Professor Will Steffen har 20 års erfaring fra globale klimaprogrammer. På konferansen deler han sin store kunnskap med oss.

Styreleder ved Lunds universitet, Margot Wallström vil med sin EU-erfaring sette klimautfordringen i et politisk perspektiv.

Professor Dag O. Hessen forsker på økologi og evolusjon og vil fortelle om naturens respons på klimaendringer.

PÅ VULKAN

Forskningsrådets klimakonferanse: Kunnskap som utfordrer

Gjør deg klar, du også!Oslo 30. og 31. oktober

KlimaFORSK – nytt stort pro gramKli ma forsk ning har len ge vært et pri ori-tert om rå de fra Forsk nings rå dets side. Når det sto re pro gram met NORKLIMA av slut tes i høst, av lø ses det umid del bart av et nytt stort pro gram – KLIMAFORSK.

Det te star ter for melt opp ved års skif-tet, men al le re de i som mer kom mer den før s te ut lys nin gen in nen for pro gram met,

med om stil ling som tema. Må let er å øke kunn ska pen om hvor dan sam fun net kan og bør om stil les for å møte kli ma ut ford-rin ge ne.

Med klimaomstilling me ner man sam funns end rin ger som bi drar til å gjø re sam fun nets ne ga ti ve på virk ning på kli ma-sy ste met mind re – og sam ti dig gjø re sam-

fun net mind re sår bart for ef ek te ne av de på gå en de og fram ti di ge kli ma end rin ge ne.

Forsk ning på klimaomstilling om fat-ter stu di er av vir ke mid ler og til tak, de res ef ek ter på kli ma sy stem, na tur el ler sam-funn, samt ana ly ser av sam fun nets evne og vil je til å ut for me og gjen nom fø re end rin ger.

Et høy ak tu elt tema står på dags or de nen når Forsk ningsrå det ar ran ge rer sin før s te kli ma kon fe ran se i høst. 30. og 31. ok to ber er da to er å mer ke av i ka len de ren al le re de nå.

35KLIMA 3-2013

v i b E K E n E n s ET hfors ker, Trans port øko no misk in sti tutt([email protected])

TE

MP

O

Ny plan uten klimamål

Kon kre te mål tall for plik ter, mens vage el ler fler ty di ge mål kan være be kvem me for å skju le mang len de fram gang. Samtidig kan det å være vag gi po li tisk hand lings rom. Hvor dan vi ser det te seg i na sjo nal trans port plan?

Den fjer de ut ga ven av Na sjo nal trans port plan ble lagt fram 12. ap ril. Ald ri har ram me ne vært så sto-re som i den ne, over 500 mil li ar der. Ald ri før har ram me ne økt så mye, hele 50 pro sent fra for ri ge trans port plan for fire år si den.

I lik het med fjor årets kli ma mel ding ble fram-leg gel sen sta dig ut satt. Ut set tel se ne kan gan ske sik kert ses i lys av sto re drag kam per og in tern uenig het i re gje rin gen, i de par te ments kor ri do re ne og i eta te ne – om pro sjek te ne og pen ge ne, om fi nan sie rings ord nin ger og fast set ting i tid. Og ikke minst om sel ve mål for mu le rin ge ne.

må le ne for svant på vei enSi den trans port sek to ren står for en tre del av nor-ske kli ma gass ut slipp, er det all grunn til å føl ge transportpolitikkens kli ma mål med sær lig opp-merk som het. Der for er det slå en de at det kon kre te må let om en re duk sjon i kli ma gass ut slip pe ne fra trans port på 2,5 – 4 mil li oner tonn CO2 in nen 2020 nå er fjer net.

Den ne tall fes tin gen for trans port sek to ren har vært et klart ut trykt mål både for re gje rin gen – i kli ma mel din gen fra 2007 – og for stor tings fler tal-let i kli ma for li ket fra 2008, og det har vært ty de lig til ste de i transportpolitikkens mål struk tur si den

for ri ge nasjonale trans-portplan.

Det lå der så sent som i fjor årets plan for-slag fra ja nu ar 2012. Nå he ter det bare mer lø se lig at «… trans port-sek to ren skal bi dra til å re du se re kli ma gass-ut slip pe ne i tråd med Nor ges kli mamål».

Noe skjed de vå ren 2012. Kli ma mel din gen som ble lagt fram i

ap ril i fjor, un der stre ker at kli ma må le ne lig ger fast – som at Nor ge fram til 2020 har for plik tet seg til globale kutt i ut slip pe ne av kli ma gas ser til sva ren de 30 pro sent av Nor ges ut slipp i 1990. Det sek tor-vi se kvan ti fi ser te må let er bor te. Re gje rin gens per spek tiv mel ding fra mars 2013 sier enda mer di rek te og usmin ket at « … Nor ge skal fi nan si ere ut slipps re duk sjo ner uten lands som til sva rer res te ren de in nen land ske ut slipp av kli ma gas ser». Med and re ord er det må let om at to tre de ler av ut slipps kut te ne skal tas hjem me, som her har stått for fall.

in gen må le stokkMang len de tall fes ting av må let for ut slipps re duk-sjo ner gjør det også van ske li ge re å bry te må le ne ned sek tor- og re gion vis. Det be tyr at by ene ikke får gode mål el ler in di ka to rer å måle seg – el ler hver and re – opp mot. Det kan være pro ble ma tisk når det leg ges opp til at by ene skal kon kur re re, ikke om å nå ters kel ver di er og kon kre te mål tall, men bare i et spill om stat li ge mid ler til kol lek tiv trans-port og til tak for re du sert bil bruk.

Hva skjer hvis by ene blir ak ku rat like gode – el ler dår li ge – til å få fram mer kli ma venn li ge trans port løs nin ger? Hvor dan skal de vel fem pro-sen te ne av Na sjo nal trans port plan, 26 mil li ar der, som er satt av til stør re by mil jø til tak, for de les da?

Kon kre te mål tall set ter dags or den, for plik ter og kom mu ni se rer. Mens vage el ler fler ty di ge mål gir noen po li tis ke og stra te gis ke mu lig he ter som kan være be kvem me el ler be lei li ge for å skju le mang-len de fram gang el ler mot set nin ger og uenig het. Men rundt for mu ler te mål kan sam ti dig til by po li-tisk hand lings rom og le gi ti mi tet, ba sert på bre de, in klu de ren de pro ses ser.

For enk ling for enerEnk le, men fler ty di ge mål kan rett og slett sam le og gi stør re opp slut ning – som for eks em pel det

36


nor ske an sva ret for at ut slip pe ne skal re du se res med 30 pro sent fra 1990. Ikke alle har lest at det drei er seg om å re du se re i glo ba le ut slip p med 30 pro sent av egne 1990-ut slipp. Hel ler ikke alle har lagt mer ke til at det drei er seg om å re du se re 30 pro sent sam men lig net med re fe ran se ba nen, det vil si en for ven tet ut slipps ut vik ling uten po li tikk og til tak på om rå det. Den enk les te tolk nin gen vil le vært et mål om 30 pro sent re duk sjon av sel ve trans port ut slip pe ne fra 1990 – det vil si et en kelt mål tall om en re duk sjon på knap pe 4 mil li oner tonn CO2 fra trans port in nen 2020.

Men det vil le gitt stør re fall høy de. Trans port-ut slip pe ne er frem de les ikke på re tur. Der for kan det ikke slås mynt på den al ler enk les te re to ris ke me ka nis men – å stil le med noen uslåe li ge fak ta. And re vel kjen te re to ris ke knep i ut veks lin gen mel-lom kunn skap og po li tikk er å stil le med stra te gis ke el ler over be vi sen de ar gu men ter el ler å kom me opp med sær lig ny vin nen de ide er til løs nin ger.

mang ler over be vis ningFor tel lin gen om ut set tel se ne og forhalingen og for lø pet for de mer el ler mind re fi nur li ge for-tolk nin ge ne og kryp tis ke be reg nings må te ne for ut slipps må let for trans port sek to ren fra for ri ge kli ma mel ding og kli ma for lik til i dag, er lett å se i det te stra te gis ke sø ke ly set. Det ser li ke vel ikke ut til å stå ster ke nok in ter es ser og hel ler ikke mas siv nok over be vis ning bak må let om å re du se re trans-port ut slip pe ne. Hel ler ikke ny vin nen de løs nin ger

for kli ma venn lig trans port blir lan sert – ver ken ’smar te’, nett ba ser te el ler in no va ti ve mobilitetstje-nester for en bed re bruk av bil par ken blir om talt.

Den nye trans port pla nen lan se rer li ke vel to kla re mål, som både er tall fes te de og kon kre te. Det ene er at all vekst i stor by ene skal tas med mil jø-venn li ge trans port for mer – med kol lek tiv trans-port, til fots el ler med syk kel. Det er et mål som er en kelt og et ter prøv bart, men det gir selv føl ge lig in gen re duk sjon i trans port ut slip pe ne. Må let er bare at ut slip pe ne ikke skal sti ge i takt med, men fra kob les be folk nings ut vik lin gen.

Det and re er må let om at nye bi ler gjen nom-snitt lig mak si malt skal slip pe ut 85 gram CO2 per ki lo me ter. Det te må let er en av led ning og pris ver dig for sterk ning av EUs krav om mak si malt 95 gram CO2 per ki lo me ter for nybilparken. Men det er et tan ke kors at det ikke er noen av led ning på norsk av and re av EUs mål for trans port og kli ma, som for eks em pel å fase ut alle fos si le bi ler og ha fossilfri lo gi stikk i by ene in nen 2050 og halv veis til må let i 2030.

Selv om det kan være pro ble ma tis ke me to dis ke be tenk nin ger med å slut te fra «kil dens taus het», er det ikke minst i transportplansammenheng sær-lig in ter es sant å dve le ved det som er for svun net og det som ikke len ger er med av kli ma po li tis ke mål på trans port om rå det. Na sjo nal trans port plan som tekst er sen tral for å for stå po li tikk ut vik lin gen på fel tet. For tel lin gen om transportpolitikkens kli ma-mål for tje ner nok en grun di ge re nar ra tiv ana ly se.

i RUTE? Det er vanskelig å tyde hvor politikerne vil med Nasjonal transport-plan på klimafeltet, og når vi er i mål.

Foto: Samferdselsdepartementet

37KLIMA 3-2013

To v E Ko l s ETkom mu ni ka sjons di rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

BO

Ka

nM

EL

DE

LS

E

med fa be len som vir ke mid del

Jo stein Gaar der:annaEn fa bel om klo dens kli ma og mil jø asche houg 2013

La oss slå det fast: Le se re med kun skjønn lit te ræ re bril ler på kan bli skuf et.

Det te er ikke en ro man der spen nen de hand ling og skjell-set ten de per son skild rin ger står

i fo kus. For fat te ren har brukt for tel lin gen – el ler fa be len – som et vir ke mid del «for å for mid le noe om men nes ke he-tens stør ste ut ford ring i vår tid, ja, kan skje noen sin ne», som han sier i et in ter vju med Af en pos ten.

Gaar der har ett mål med boka: Han vil gi le se ren – fra 12 år og opp over – kunn skap om miljøsårbarhet og kli ma-end rin ger for å få oss til å end re adferd før det er for sent. Det er pe da go gen og mil jø for kjem pe ren Gaar der som fø rer pen nen. Lyk kes han i å over be vi se oss?

Del vis. Den ne an mel de ren er ikke i kjer ne mål grup pen og må der for trå litt for sik tig. Som vir ke mid del kan fa be len fun ge re godt, men fa ren er at vi får en fø lel se av at det te er

en even tyr for tel ling med vag for ank ring i vir ke lig he ten. Jeg opp lev de at det ble litt for mye tu sen-og-én-natt -stem ning, men jeg tror ung dom le ser boka med and re bril ler på.

16-år in gen Anna har et rikt fan ta si- og drøm me liv. Hun går nes ten hver natt inn i et sur rea lis tisk og mys tisk drøm me-uni vers, der hun mø ter sitt eget bar ne barn, Nova, som også er 16 år, syt ti år fram i tid. No vas hver dag er skrem men de: Svært man ge vil le dy re ar ter er ut slet tet, ver dens be folk ning er re du-sert til én mil li ard, og kli ma flykt nin ger strøm mer til Nor ge. Det er like van lig å se dro me da rer som el bi ler på vei ene.

Er fa be lens framtidsunivers rea lis tisk? Vil vi møte ka me-ler i ga te ne, og må vi i dyre ha ger for å se tid li ge re vil le dyr? Er ver dens be folk ning re du sert til un der en mil li ard? Om syt ti år?

Gaar der vi ser oss kon se kven ser som går uten på selv det verst ten ke li ge av kli ma sce na ri oene. In gen av FNs kli ma pa-nels kli ma sce na ri oer leg ger til grunn at jor da vil bry te sam-men in nen syt ti år, slik Gaar der be skri ver ver den anno 2082. På den an nen side vet in gen av oss helt hvor tå le gren se ne går.

For fat te ren gjør det klin ken de klart for oss i hvil ken ret-ning det bæ rer, der som vi fort set ter å slip pe ut kli ma gas ser i sam me takt som nå. Gaar der er utål mo dig på jor das veg ne.

I boka får Anna en ma gisk mu lig het til å skri ve his to ri en på nytt. Og det er her hå pet lig ger: At ung dom mer som Anna vil lyk kes i å føre ver den inn på et bæ re kraf ig spor i sam ar beid med klo ke voks ne. Jeg hå per man ge unge vil lese boka med bril ler som åp ner for ny kunn skap og vil je til end-ring. Da kan Nova få opp le ve en ver den som ikke har gått full sten dig av hengs le ne.

le se tips fra Kli maEU Climate Po li cy – industry, Po li cy in ter ac tion and External En vi ron ment

ashgate

Mens EUs for ny bar in ves te rin ger har en opptur, er kli ma til tak som kvo te sy ste met og CO2hånd te ring i en dyp kri se. Elin Ler um Boasson

og Jør gen Wet te stad har skre vet en bok om EUs kli ma po li tikk. Den gir deg et godt grunn lag for å for stå spil let i de eu ro pe is ke kli ma ku lis se ne, sær lig de fire pi la re ne kvo te sy ste met, CO2hånd te ring, for ny bar ener gi og ener gi ef ek ti vi se ring i bygg. Hva EU gjør og ikke gjør i for hold til kli ma end rin ger be tyr enormt mye både for men nes ker både in nen for og uten for Eu ro pa. Boka sam men stil ler en stor meng de fersk em pi ri med kjen te po li tis ke teo ri er og en der opp med fris ke og inn sikts ful le for kla rin ger på hvor for uni onen fun ge rer som den gjør.

To save eve ry thing – click here. The Folly of Technological SolutionismPub lic afairs

«Solutionism» er sån ne ting som får folk til å si «wow» på TEDfore les nin ger, skri ver Ev ge ny Mo ro zov i boka "To save eve ry thing –

click here". Han sier vi de re at der som alle kom plek se pro ble mer fram stil les som noe vi kan løse bare vi har nok in for ma sjon, bru ker den rik ti ge mo del len el ler får alle al go rit me ne på plass, vil vi ende med å for år sa ke fle re pro ble mer enn dem vi i før s te om gang prøv de å løse.

KLIMA 3-201338

KL

iMa

FaK

Ta

«Sav net ener gi» fun net i ha vet

På grunn av økt driv hus ef ekt mot tar jord klo den litt mer ener gi enn den sen der ut. Tid li ge re har det vært van ske lig å for kla re hvor den eks tra ener gi en har blitt av i se ne re år. Blant an net skrev Ke vin E. Trenberth ved Na tio nal Cen ter for Atmospheric Re search, Boul der, USA, en av for fat ter ne av den nye ar tik ke len, i 2010 om den «sav ne de ener gi en». En ny ana ly se gir altså en for kla ring på det te.

Mag da le na A. Balmaseda ved Eu ro pean Cent re for Me di um Ran ge Wea ther Forecasts, Rea ding, UK og med ar-bei de re be nyt tet en me to de kalt re ana ly se el ler hav syn te se. Den er ba sert både på mo del ler og ob ser va sjo ner. De vik-tig ste ob ser va sjo ne ne er fra Argo-pro sjek tet for må lin ger av tem pe ra tur og salt inn hold ved uli ke dyp og i alle hav om rå der.

Dyp ha vet vik tigFi gu ren vi ser hvor dan varmeinnholdet va ri er te i pe ri oden 1958 til 2009. Det var en rask øk ning på 1980-tal let. En re duk sjon som star tet om trent da ut brud det av vul ka nen Pi na tu bo på Fi lip pi ne ne inn traf, er et ter fulgt av en pe ri ode med små va ria sjo ner når vi tar med alle dyp. I den ne pe ri-oden, som var te om trent til år hund re skif et, var det rask

øk ning i jor das over fla te tem pe ra tur. På 2000-tal let har det igjen vært en kraf ig øk ning i ha vets var me inn hold. Mens det er li ten end ring i varmeinnholdet dy pe re enn 700 me ter i 1980-åre ne og 1990-åre ne, er det en be ty de lig øk ning på 2000-tal let. Ge ne relt er var me opp ta ket i ha vet ved stør re dyp enn 700 me ter styrt av vindvariasjoner.

Stu di en vi ser også at de stør ste va ria sjo ne ne i varmeinn-holdet fin nes i tro pe ne. Her er det en be ty de lig re duk sjon rett et ter El Niño pe ri oden i 1997–98, men fra om trent 2001 sti ger varmeinnholdet raskt.

Ri me lig over ens stem mel se En pub li ka sjon av S. Levitus ved Na tio nal Oceanographic Data Cen ter, NOAA, USA og med ar bei de re fra 2012 vis te tren der noen lun de i over ens stem mel se med re sul ta te ne til Balmaseda og med ar bei de re. Levitus og med ar bei de re fant også en be ty de lig opp var ming ved dyp stør re en 700 me ter i se ne re år. Re sul ta te ne til Balmaseda og med ar bei de re vi ser imid ler tid stør re va ria sjo ner og ty de li ge re virk nin g av vul-kan ut brudd og El Niño. De fant også en stør re to tal opp var-ming et ter år 2000.

Re fe ran ser• M. A. Balmaseda og medarbeidere, 2013. Distinctive climate signals in

reanalysis of global ocean heat content. Geophysical Research. Letters, VOL. 40, 1-6

• S. Levitus og medarbeidere, 2012. World ocean heat content and ther-mosteric sea level change (0-2000 m), 1955-2010. Geophysical Research Letters, 39(10)

h a n s m a r T i n s E i ppro fes sor, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Om trent 90 pro sent av var men som økt driv hus ef fekt har til ført jor den, er tatt opp av ha vet. En ny stu die vi ser at det er sto re va ria sjo ner i opp ta ket, og et ter år 2000 har mye var me blitt tatt opp i dyp ha vet. Det te kan forkla re at tem pe ra tu ren ved jordoverflaten ikke har end ret seg mye i den ne pe ri oden, selv om driv hus ef fek ten øker.

Variasjoner i havets varmeinnhold, totalt og ned til henholdsvis 300 og 700 meter. Fem beregninger er vist i hvert tilfelle. De vertikale, oransje feltene viser et toårs intervall etter store vulkanutbrudd; den kraftige El Niño-perioden i 1997-98 er vist ved en grønn vertikal stripe. Nederst til høyre er det vist hvordan ulike hastigheter i global oppvarming slår ut (røde stiplete linjer).

KLIMA 3-2013 39


Foto

: Mo n

i ca

Bjer

me l

and





20

30

40

50

20112003199819931988198319781973


Mt C

O2

5

10

15

20

25

30

35

201120001990198019701959

201134

Gt C

O2


-0,4-0,3-0,2-0,10,00,10,20,30,40,50,6

20112000198019601940192019001880


20110,51

CO

-3,0

-2,5

-2,0

-1,5

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

4321121110987654Måned


CO


På baksiden

Navn: Gun nar Myh re, fors ker ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning

ak tuell som: Coordinating Lead Author i FNs kli ma pa nel

in spi rert av: Jim Han sen

i sep tem ber lan se rer Fns kli ma pa nel (iPCC) sin fem te rap port om det klimavitenskapelige grunnlaget. Gun nar Myh re le der ar bei det med et av ka pit le ne. Den tu sen si ders rap por ten ba se rer seg på tu sen vis av stu di er. Bak står 255 fors ke re fra 39 land. De før s te to ut kas te ne har fått over 50.000 eks pert kom men ta rer.

Hvor for skal vi sto le på IPCC?– For di pa ne let en ga sje rer en stor del av ver dens le den de kli ma fors ke re til å gjø re opp sta tus på kli ma fel tet, og det te gjør vi i en lang, åpen pro sess, der også det øv ri ge forsk nings-mil jø et får mu lig het til å bi dra. Rap por ten re pre sen te rer kon sen sus blant kli ma fors ker ne.

En stu die hev der at IPCC-fors ker ne er for sik ti ge i sine an slag, stem mer det?– Det kan ten kes. Må let er kon sen sus i forsk nings mil jø et, og det gjør nok at vi hav-ner på det mest sann syn li ge – si den det mest eks tre me er mind re sann syn lig. Slik sett eks klu de rer vi kan skje de mest dra ma ti ske sce na rioe ne forsk nin gen pe ker på. Fa re sig-na le ne er li ke vel man ge nok!

Hvor dan vel ger og vra ker du stu di er til ka pit te let ditt?– Til ho ved re sul ta te ne prø ver vi å in klu-de re samt li ge stu di er si den for ri ge rap port i 2007. Ved and re på stan der vel ger vi ut en kel te av stu die ne. Vi tren ger ikke opp gi alle stu die ne for å do ku men te re en på stand,

så len ge vi har sett på en lang rek ke stu di er som alle pe ker på det sam me. På de om rå-de ne vi har få stu di er, sier vi det.

Hva er den stør ste kli ma ut ford rin gen?– På lang sikt havnivåstigningen. På kort sikt end rin ger i nedbørsmønster; det blir ge ne-relt vå te re der det er vått fra før, og tør re re der det al le re de er tørt. Tren den dri ves av vår sta dig øken de av hen gig het av fos sil ener gi.

Fryk ter du for fram ti den?– Nei, men jeg er be kym ret for kom men de ge ne ra sjo ner. Vi tar ut res sur se ne nå og et ter-la ter den vok sen de be folk nin gen en jord klo de det sann syn lig vis ikke vil være like bra å leve på.

Har du et kli ma råd til folk flest?– Folk bør en ga sje re seg, set te seg inn i pro-blem stil lin gen og dis ku te re den med kjen te både opp over og ned over i al der. Bare da kan vi ska pe det nød ven di ge pres set på po li ti ker ne – som er de som må ta grep om kli ma end rin ge ne.

av m o n i C a b J E r m E l a n d



4 13

Cocktail av drivhusgasser ■ Ingen oljefinansboble ■ Gåstrategi etterlyses ■ Økende ekstremtemperaturer ■ Å reise er å leve

Klima på stedet hvilside 26—27

Postadresse


0318 Oslo

Besøksadresse



Telefon

22 85 87 50

Telefaks

22 85 87 51

E-post

[email protected]

Innhold

6

20

15

Klimautslippene må nå toppen i neste stortingsperiode. Men klimavennlige partier sliter med å holde seg over sperre-grensen i stortingsvalget.

Foto: Thorfinn Bekkelund/Samfoto/NTB scanpix


4 13

Cocktail av drivhusgasser � Ingen olje� nansboble � Gåstrategi etterlyses � Økende ekstremtemperaturer � Å reise er å leve


Leder: Kli ma pro test 3

En cock tail av driv hus gas ser 4

Olje – nep pe en ny finansboble 6

Lungesyk av matlaging 12

Øken de ekstremtemperaturer i Kina 15

Glo bal flomrisiko 16

Tre kil der til smel ting av Fimbulisen 18

Gå, menneske! 20

Aktuell kommentar: Obamas kli ma plan — langt fram til iverk set ting 22

Klimafakta: Fem te ho ved rap port blir til 23

Kronikk: Grønt el ler svart? 24

På ste det hvil 26

NORKLIMA

Regn ska der be reg net 28

Skal bli bed re til å be reg ne jor das kli ma 30

TEMPO

I utakt med Eu ro pa 34

Jern ba nen in ter na sjo na li se res 35

Å rei se er å leve 36

Bokanmeldelse: Grunn leg gen de om øyer 38

Bokanmeldelse: Sjar me ren de og pe da go gisk om kli ma 39

34

Leder

Kli ma pro testKlima | 4 – 2013REDAKSJONTove Kolset (redaktør)Jorunn Gran (redaksjonssjef) Monica Bjermeland Eilif Ursin ReedAnne Therese GullbergKnut H. Alfsen



FormgivningMelkeveien Designkontor Susan StephensRedaksjonen avsluttet:26.8. 2013Bidrag til KlimaRedaksjonen mottar gjerne artikler, kronikker og debattinnlegg om klimaforskning og klimapolitikk. Artikler og kronikker skal maksimalt være 6000 tegn inkludert mellomrom og debattinnlegg maksimalt 1500 tegn. Artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis synet til CICERO. Bidrag til Klima kan sendes med epost til [email protected].Ønsker du å abonnere på Klima?www.cicero.uio.no/klimaTelefon: 22 85 87 50Telefaks: 22 85 87 51Klima kommer ut med seks utgaver i året. Abonnement er gratis.Arkivwww.cicero.uio.no/klimaTrykk07 Gruppen ASOpplag9600Papirversjon: ISSN 15048136Nettversjon: ISSN 15048594 Bladet er trykt på Gprint 115 gram miljøvennlig papir.

Det er snart valg. Et ter å ha hørt par ti le der ne de bat te re, sit ter vi – vel ger ne – og lu rer på hvem som egent lig had de de bes te po en ge ne, hvem som had de den bes te hu mo ren og hvem som vir ket mest an svar lig.

Men hvem har den bes te kli ma po li tik ken? Par ti le der ne fikk ikke et enes te spørs mål som kun ne gi oss sva ret på det. I so sia le me di er der imot hag let det med kli ma kom men ta rer un der de bat ten.

Er det noe par ti le der ne over ser her? Og me diene? Me ner Ar bei der par ti et og Høy re at kli ma er en så dår lig valg kamp sak at de ikke ser at vel ger ne er opp tatt av det? Kon se kven se ne av kli ma endrin ger ryk ker nær me re, ikke minst et ter stor flom me ne den ne vå ren.

TNS Gallups kli ma ba ro me ter for 2013, som ble of ent lig gjort i mai i år, vis te at be folk nin gen har sto re for vent nin ger til at re gje rin gen skal ta an svar i kli ma po li tik ken, men bare åtte pro sent svar te at re gje rin gen har lyk kes. Den får ter ning kast tre for klima po li tik ken. Er det der for Mil jø parti et De Grøn ne har vind i sei le ne? Det kan i alle fall ikke være for di par ti et har et stort og vel smurt valg kamp ap pa rat.

Åtte år med rødgrønn re gje ring har gitt sør ge lig lite. Kli ma re to rik ken er mak si mert, mens re sul ta te ne er m ini mert. I prak sis er det ikke stor for skjell på Høyres og Arbeiderpartiets kli ma poli tikk. Og Frem skritts par ti et sår fort satt tvil om vi har men nes ke skap te kli ma end rin ger – til tross for forsk nings fag lig kon sen sus om at men nes ket end rer kli ma et.

Skul le vi få en blåblå re gje ring, kan vi ikke ven te end rin ger til det bed re de nes te fire åre ne. Det te kan du lese mer om i den ne ut ga ven av ma ga si net Kli ma. CI CE ROfors ker Anne The re se Gull berg har ana ly sert hva par ti ene sier om kli ma po li tik ken i sine pro gram mer.

Med to blok ker der små par ti ene får mi ni mal inn fly tel se på ut for min gen av kli ma po li tik ken, er det van ske lig å vite hva man skal stem me dersom man me ner at om stil ling til lavutslippssamfunnet så snart som mu lig, er av gjø ren de nød ven dig.

Jeg har nett opp brukt NRKs val go mat for å se om det kun ne hjel pe. I sy net på hva som er vik ti ge po li tis ke sa ker, står iføl ge val go ma ten val get mitt mel lom Mil jø par ti et De Grøn ne og Senter par ti et. Sen ter par ti et? Det var over ras ken de. Jeg tok tes ten to gan ger for sik ker hets skyld.

Som en jo ker har Mil jø par ti et De Grøn ne seilt opp i valg kam pen. Vi vet ikke helt hvor de står i man ge vik ti ge po li tis ke spørs mål, men de har gitt nytt liv til den po li tis ke kli ma de bat ten. Det tren ger vi når det er så li ten for skjell mel lom de and re par ti ene – bort sett fra Frem skritts par ti et – at kli ma po li tik ken – som Anne The re se Gull berg på pe ker – nes ten er blitt av po li ti sert.

Vi skal ikke se bort fra at Mil jø par ti et De Grøn ne får man ge pro test stem mer 9. sep tem ber. Vel ger ne har fått nok av tom re to rikk.

Jeg tror Mil jø par ti et skal få min proteststemme også. Der er val go ma ten og jeg eni ge.

— I praksis er det ikke stor forskjell på Høyres og Arbeiderpartiets klimapolitikk

Vi hø rer mye om CO2 som driv hus gass, men hva med alle de and re gas se ne som dag lig bru kes og slip pes ut gjen nom pro duk sjon og for bruk? En ny stu die har sam let en over sikt med mer enn 200 gas ser og be reg net hvor dan dis se kan på vir ke kli ma et.

En cock tail av driv hus-gas ser

Ø I V I N D H O D N E B R O Gfors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

På 1970tal let ble det kjent at klor flu or kar bon gasser (KFKer) var ska de li ge for ozon la get. Om trent et tiår se ne re ble ozon hul let i An tark tis opp da get, og kort tid et ter ble Montrealprotokollen sig nert. Ut slipp av ozon ska de li ge gas ser be gyn te raskt å avta. Men KFKene, og man ge av er stat nings gasse ne (HKFKer og HFKer), er i til legg driv hus gasser med en be ty de lig oppvarmingsefekt. Er statnings gas se ne blir ofte kalt halokarboner.

I hvil ken grad hver av dis se gas se ne på vir ker kli ma et, blir ofte kvan ti fi sert gjen nom et mål med be teg nel sen glo balt oppvarmingspotensial (GWP – se fak ta boks). En gass med en høy GWPver di har stort oppvarmingspotensial. GWPver di er har blitt pre sen tert i alle ho ved rap por te ne til FNs klima pa nel og bru kes i Kyotoprotokollen.

«The mil li on dol lar table»De sis te åre ne har sta dig nye gas ser blitt pro du sert og slup pet ut, og en rek ke stu di er har kvan ti fi sert GWPver di ene til halokarbongassene. I en ny ar tikkel pub li sert i Reviews of Geophysics har vi sam let in for ma sjo nen i en meng de uli ke pub li ka sjo ner og eva lu ert den. Vi har be reg net GWPver di er for over

200 halokarboner, mer enn en dob ling i forhold til det an tal let gasser som ble pre sen tert i denfjerde ho ved rap porten fra FNs kli ma pa nel i 2007.

En slik sam men stilling er ikke bare nyt tig for and re fors ke re, den gjør det også lette re for in du stri en å sam men lig ne hvil ken oppvarmingsefekt de for skjel li ge gas se ne har. Det te kan bi dra til at

den vel ger å bru ke gas ser som er mer kli ma venn li ge enn and re. I til legg er stu di en re le vant for po li tike re og for valt nin gen – hvil ke gas ser skal det være tillatt å bru ke og slip pe ut? Hvil ken på virk ning har det te på in du stri en som bru ker dis se gas se ne i sin pro duk sjon, og hva skjer med kost na de ne? Nett opp der for blir ta bel len med over sikt over GWPer noen gan ger re fe rert til som «the mil li on dol lar table».

Be reg nin ger av GWPTre fak to rer trengs for å be reg ne GWPver di en til halokarboner:1. Den at mo sfær is ke le ve ti den til gas sen – det vil si

hvor len ge gas sen opp hol der seg i at mo sfæ ren før den bry tes ned ved å re age re kje misk med andre stof er el ler med sol lys. Hvis en gass har lang le vetid, kan den også på vir ke kli ma et i lang tid.

2. Strålingsefektiviteten el ler strålingspådrivet per kon sen tra sjons en het. Det te sier noe om hvor ef ek tiv gas sen er til å ab sor be re den ut gå en de strå lin gen fra jor da. Jo mer av den ne strå lin gen en gass ab sor be rer, jo mer opp var ming fø rer den til, si den ut gå en de var me strå ling ved top pen av at mo sfæ ren re du se res – kjent som driv hus effek ten. Den ne in for ma sjo nen framkommer ved kje mis ke må lin ger el ler be reg nin ger for hver en kelt gass, et ter fulgt av nu me ris ke be reg nin ger ut ført med en strålingsmodell for at mo sfæ ren.

3. In for ma sjon om re fe ran se gas sene, nes ten all tid CO2.

Punkt 1 og 2 er uni ke for hver gass, mens en oppda te ring i punkt 3 på vir ker GWPver di en til alle halokarbonene. Alle de tre fak to re ne har blitt gjennom gått i den nye stu di en, men ho ved fo ku set har vært å opp da te re strålingsefektiviteten (punkt 2) til hver gass. Vi har sam let inn om trent 350 da tasett med kje mis ke må lin ger og be reg nin ger, både fra da ta ba ser og ved di rek te kon takt med for fat te re av tid li ge re pub li ka sjo ner. Hvert da ta sett har blitt

Fi gur 1. Nye re sul ta ter for 100-års GWP-ver di er for ut-valg te kli ma gas ser, og sam men lig ning med ver di er fra FNs kli ma pa nels fjer de ho ved rap port (IPCC, 2007).

4 KLIMA 4-2013

eva lu ert og nye mo dell be reg nin ger ut ført. Det te om fat ten de ar bei det har re sul tert i at 49 av de 91 gas se ne som ble pre sen tert i kli ma pa ne lets fjer de rap port fra 2007, har fått be ty de lig endrede verdi er for strålingsefektiviteten. I til legg har opp date rin ger av re spons tid for re fe ran se gas sen CO2 ført til end ret GWP for de al ler fles te halokarbonene.

De «vers te» gas se neHva had de skjedd der som en stør re del av CO2utslip pe ne i ste det had de blitt slup pet ut som SF6? Svo vel hek sa fluo rid, el ler SF6, har egen ska per som gjør den spe si elt nyt tig i elek tro nikk in du stri en. Den har også blitt brukt som isolasjonsgass i vin du er. Ulem pen er at SF6 har en oppvarmingsefekt per kg ut slipp som er mer enn 23.500 gan ger stør re enn CO2 (for 100 års tids ho ri sont – se fi gur 1). SF6 har den høy es te GWPver di en som er kart lagt i stu di en, blant an net på grunn av le ve ti den på hele 3.200 år. Hel dig vis er ut slip pe ne re la tivt små, og bru ken er sterkt be gren set gjen nom lov verk, men det er uro vek ken de at kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren er jevnt sti gen de (tre til seks pro sent øk ning per år i pe ri oden 2005–2008 iføl ge Ver dens meteorologiorganisasjon).

En an nen gass med svært høy GWP er nitrogentrifluorid, el ler NF3. Ut slip pe ne av den ne gassen er fort satt små, men de har økt be ty de lig de siste åre ne, et ter som NF3 blir brukt i pro duk sjo nen av flatskjermfjernsyn. Med en oppvarmingsefekt på 16.100 i for hold til CO2 og en le ve tid på 500 år er det svært vik tig å be gren se ut slipp av den ne gassen, og der for har den blitt tatt med i opp da te ring av Kyotoprotokollen.

I mot set ning til SF6 og NF3 fin nes det al le re de be ty de li ge meng der av karbontetraklorid (CCl4) i at mo sfæ ren. CCl4 ble tid li ge re brukt i for eksem pel pro duk sjon av kjø le skap, i sprøy te mid del mot in sek ter og i lavalamper. Kon sen tra sjo nen har be gynt å avta, blant an net som en føl ge av Montre

alprotokollen, men det vil ta lang tid før ef ek ten på kli ma et opp hø rer. I den nye stu di en har es ti matet for opp var mings ef ek ten til den ne gas sen økt med 24 pro sent i for hold til det som ble pre sen tert i kli ma pa ne lets fjer de rap port. Med en opp da tert GWP på 1730 og en le ve tid på 26 år har den ne gas sen be ty de lig stør re på virk ning på kli ma et enn tid li ge re an tatt.

Til gjen ge lig het av dataHele stu di en er pub li sert fritt til gjen ge lig («open ac cess») og kan las tes ned fra http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/rog.20013/abstract. Ar tikke len pre sen te rer ver di er for GWP, strålingsefektivitet og le ve tid for over 200 gas ser, og den er der for et ny, og ba se rer seg på tem pe ra tur end ring, er be regnet for ut valg te gas ser. De inn le den de ka pit le ne gir

også en mer ge ne rell inn fø ring for dem som øns ker å set te seg inn i em net. I til legg kan spek tro sko pis ke må lin ger av ab sorp sjons da ta for man ge av gas se ne som er om talt i stu di en, las tes ned som til leggs mate ria le. Verk tøy er til gjen ge lig, slik at and re fors ke re og bru ke re kan be reg ne GWPver di er på en re la tivt en kel måte. Det te er til gjen ge lig på en egen nett si de: http://cicero.uio.no/halocarbonmetrics/.

Re fe ran se• Hod ne brog, Ø., Et mi nan, M., Fuglestvedt, J. S., Mar ston,

G., Myh re, G., Niel sen, C. J., Shine, K. P., Wallington, T.J. (2203): Glo bal Warming Potentials and Radiative Efficiencies of Halocarbons and Related Compounds: A Comprehensive Re view, Rev. Geophys., 51, 300–378.

Glo balt oppvarmingspotensial (Glo bal Warming Potential, GWP)Den re la ti ve be tyd nin gen av uli ke kli ma gas ser be reg nes ved hjelp av det som kal les glo balt oppvarmingspotensial, el ler GWP. For re fe ran se gas sen CO2 er GWP all tid lik 1. GWP be reg nes ut fra den virk ning et ut slipp på 1 kg av stof et har over en viss pe ri ode i for hold til 1 kg CO2. Mest brukt er en tids ho ri sont på 100 år, men 20 år og 500 år opp gis også ofte. GWP for me tan er 72 (20 år), 25 (100 år) og 7,6 (500 år), iføl ge kli ma pa ne lets fjer de ho ved rap port. Ver di en av tar med tids ho ri son ten, si den me tan har mye kor te re opp holds tid i at mo sfæ ren enn CO2. Valg av tids ho ri sont er der for av stor be tyd ning når kli ma virk nin ger av uli ke stof er skal sam-menliknes.

Kil de: cicero.uio.no

— Hvil ke gas ser skal det være tillatt å bru ke og slip pe ut?

KREVENDE KJØLING. Klorfluorkarbongass (KFK) erstattet ammoniakk som kjølemiddel i kjøleskap etter en ulykke i 1929. Men også erstatteren KFK ble forbudt da slike stoffer viste seg å bryte ned ozon.

Foto: Sssteve.o/Flickr

5KLIMA 4-2013

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/rog.20013/abstract

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/rog.20013/abstract

http://cicero.uio.no/halocarbonmetrics/

Tar vi kli ma trus se len på al vor, vil ver di en av fos si le ak sjer stu pe. Det er Ba rack Oba ma, in ter na sjo na le ten ke tan ker, IEA og eu ro pe is ke ban ker enige om. Nor ske fors ke re og fi nans ana ly ti ke re er mer av ven ten de.

Olje – nep pe en ny finansboble

M O N I C A B J E R M E L A N Dkom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

«In vest. Divest.» Da den ame ri kan ske pre si den ten pre sen ter te klima hand lings pla nen sin i juni, opp ford ret han til å in ves te re grønt og sel ge brunt. En skul le nes ten tro han var kjøpt og be talt av «divestment»kam panje ne til mil jø or ga ni sa sjo ne ne 360.org og Ver dens na tur fond (WWF). De prø ver for ti den å over bevi se ver dens fi nans in sti tu sjo ner om at det er mer bæ re kraft ig – ikke minst øko no misk – å in ves te re for ny bart hel ler enn fos silt, i alle fall der som verdens po li ti ke re vel ger å ta kli ma pro ble met på al vor. Ver dens ban ken, Den eu ro pe is ke in ves te rings banken og fle re eu ro pe is ke stor ban ker er over be vist. Sto re brand også, de solg te seg ny lig ut av 19 kull og oljesandselskaper. Og SV, som star tet valg kampen sin i Aft en pos ten med det te som tema.

KarbonbobleTan ken til mil jø or ga ni sa sjo nen WWF og forny barten ke tan ken Carbon Tra cker Initiative er en kel: Det in ter na sjo na le ener gi by rå et (IEA) har reg net ut at for å hol de oss in nen for FNs mål om å unn gå glo bal opp var ming på mer enn to gra der, må vi la to tre de ler av ver dens fos si le re ser ver bli lig gen de i bak ken. I vekt be tyr det at vi ikke kan bren ne mer enn 565 gi ga tonn CO2. Men sel ska per som dri ver med olje, gass og kull, an slår at re serve ne til sva rer 3000 gi ga tonn CO2.

Der som ver dens sam fun net vel ger å ta kli matrus se len på al vor, vil ver di en av dis se re ser ve ne måtte ned skri ves, og ver di en av fos si le ak sjer vil fal le. Stor ban ke ne HSBC, Citi, BNP Paribas og Bank of Eng land, ana ly se by rå et Stan dard & Poor’s og IEA ser en kol laps i ver di vur de rin gen av olje, gass og kull som en mu lig sy stem ri si ko for øko no mi en på lik lin je med bank kri ser og fi nans kri ser.

Olje og ener gi ak sjer, som i fle re tiår har vært blant de vik tig ste in ves te rings ob jek te ne på ver dens fi nans mar ke der, kan alt så ut gjø re en karbonboble. Pro fes sor Ni cho las Stern, tid li ge re le der i Ver densban ken, er blant øko no me ne som nå rå der in vesto rer til å sel ge seg ut av fos sil ener gi. In ves tor Jens Ull tveitMoe hø rer til den nor ske me nig he ten; i et brev til de bor ger li ge po li ti ker ne ber han dem om å ta kli ma og grønn vekst på al vor.

Et ter ly ser ed rue lig hetKris tin Lin ne rud, finansforsker ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, øns ker dis ku sjo nen om av kast ning og ri si ko for bun det med grøn ne in veste rin ger vel kom men, men hun me ner den må være mer ed rue lig enn vi har sett hit til.

– Sto re brands valg om å la være å in ves te re i kull og ol je sand er pris ver dig. Tro lig be drifts øko no misk ra sjo nelt også – for di den po si ti ve me die om ta len det fø rer med seg, mer enn opp vei er ta pet ved å be gren se eget hand lings rom for in ves te rin ger i ak sjer. Men val get er nep pe mo ti vert ut fra rene finansteoretiske be trakt nin ger, sier hun.

– Så fos si le ak sjer er ikke over vur der te, slik du ser det?

– Nei. Jeg er skep tisk til en hver teo ri som an tar at mar ke det tar sy ste ma tisk feil. Jeg tror in ves to rer føl ger godt med på den po li tis ke de bat ten og på ny he ter fra forsk nings fron ten om kli ma end ringer. Men jeg tror også in ves to rer ser at de med en usik ker kli ma og ener gi po li tikk tar en ri si ko ved å plas se re alle eg ge ne i én kurv.

— Ved at vi bru ker be grep som karbonboble, blir kon se kven se ne av kli ma end rin ger nær, per son lig og truende

6 KLIMA 4-2013

ADVARER. Storbankene HSBC, Citi, BNP Paribas og Bank of England, analyse-byrået Standard & Poor’s og IEA ser en kollaps i verdivurderingen av olje, gass og kull som en mulig systemrisiko for økonomien.

Foto: Norsk olje og gass

KLIMA 4-2013 7

– Hvor for er det vik tig å mer ke seg karbonboble-dis ku sjo nen – sa ken er jo star tet av en for ny bar-ten ke tank og WWF, i høy grad interessedrevne ak tø rer?

– Dis ku sjo nen un der stre ker ett vel dig vik tig punkt: Vi er mer opp tatt av kli ma po li tikk som ram mer oss i dag enn av kli ma end rin ger som ram mer fram ti di ge ge ne ra sjo ner. Ved at vi bruker be grep som karbonboble, blir kon se kven se ne av kli ma end rin ger nær, per son lig og tru en de; ver di en

på ak sje ne dine kan stu pe al le re de i mor gen, sier Lin ne rud.

Lin ne rud me ner li ke vel Carbon Tra cker Initiative og WWF går for langt i sin ar gu men ta sjon.

– Til sju en de og sist er det kli ma po li tis ke valg som vil av gjø re lønn som he ten og ri si ko en ved in ves te rin ger i fos sil ener gi. Kan vi på vir ke dis se val ge ne i rett ret ning, vil in ves torene vite hva de skal gjø re, helt uten hjelp fra ten ke tan ker og in teres se or ga ni sa sjo ner, sier Lin ne rud.

– In gen karbonbobleOg rik tig nok: Thi na Sal tvedt, ol je ana ly ti ker i Nordea, er ikke be kym ret for en øko no misk krasj lan ding.

– Jeg tror ikke vi be fin ner oss i en karbonboble som sprek ker. Jeg tror på en grad vis til pas ning av øko no mi en mot mil jø løs nin ger idet fi nans kri sen slip per ta ket. Ni cho las Stern og Carbon Tra cker Initiative benytter mer eks tre me for ut set nin ger enn jeg vil le lagt til grunn, sier Sal tvedt.

Sal tvedt sy nes li ke vel ana ly se ne er in ter es san te og tror te ma tik ken de fi ni tivt vil kom me mer i rampe ly set fram over.

– Sel ska pe ne kom mer til å fo ku sere mer på miljø, og myn dig he te ne kom mer til å inn fø re stren ge re mil jø krav, som sel ska pe ne vil måt te tilpas se seg, spår hun.

– Som Sto re brand?– Ja, det å bli mer mil jø be visst i sine valg er en

ny trend, som jeg tror bare vil for ster kes des to lenger ut av fi nans kri sen vi kom mer.

Kra ve ne om mer fo kus på mil jø vil kom me fra fle re fron ter, slik Sal tvedt ser det: For bru ker ne vil kre ve mer mil jø venn li ge pro duk ter og tje nes ter, og det te vil gjø re sel skap som le ve rer et ter kun de nes øken de krav til mil jø, til vin ne re. Vi de re vil økt miljøbevissthet fram tvin ges i fle re land som føl ge av for uren sing. Kina er et godt eks em pel, iføl ge Sal tvedt. Der kan smog kut te le ve al de ren med 5,5 år i nord som føl ge av høy fre kvens av hjerte in farkt, slag og lun ge kreft. Til sist vil vi se nye, stren ge re mil jø krav gjen nom både na sjo na le og in ter na sjo na le av ta ler.

– Et ter ne der la get og lær dom men fra kli mamø tet i Kø ben havn i 2009 har jeg ikke tro på en glo bal av ta le, men hel ler at le den de na sjo ner som Kina og USA vil fram tvin ge krav gjen nom økt tilgang på bil lig gass, sier Sal tvedt.

Ol je fon det fryk ter kli ma end rin ger – i teo ri enPen sjons fond er blant de ak tø re ne som får svi der som karbonbobla sprek ker, me ner ten ke tan ken Carbon Tra cker Initiative.

KARBONBOBLE? Verdens finansinstitusjoner, Norges Bank inkludert, får stadig råd fra miljøorganisasjoner om at det er mer bærekraf-tig å investere fornybart heller enn fossilt, særlig om verdens politikere velger å ta klimaproblemet på alvor.

Foto: Norges Bank

KLIMA 4-20138

– En hver pensjonskasseleder må spør re seg selv om hun har inn lem met kli ma end rin ger og karbonrisiko i in ves te rings stra te gi en. Hvis sva ret er nei, må hun be gyn ne nå, sier Ho ward Pear ce, pensjonskassesjef ved bri ti ske En vi ron ment Agen cy, til avi sa The Guar dian.

Sta tens pen sjons fond ut land, po pu lært kalt Ol je fon det, har ei er an de ler i 147 av de 200 sel skape ne i ver den som har størst re ser ver i olje, gass og kull. Nes ten 15 pro sent av hele por te føl jen er tungt plas sert i fos sil ener gi. Fon det har i dag en mar keds ver di på cir ka 4440 mil li ar der kro ner, over fire gan ger så mye som et norsk stats bud sjett. Kan og bør Ol je fon det sel ge seg ut av ak sjer i sel ska per som er tungt inne i de fos si le ver di kje de ne?

– Kli ma end rin ger reg nes som en po ten si ell trus sel mot fram ti dig øko no misk ut vik ling og ver di ska ping og er ett av fo kus om rå de ne i vår eierskapsstrategi, sier Mar the Skaar, kom mu ni kasjons råd gi ver i Ol je fon det.

Ol je fon det job ber for at sel ska pe ne de in veste rer i, skal ar bei de ak tivt for å re du se re uøns ket eks po ne ring for den ne ri si ko en og for å frem me en lang sik tig ut vik ling i tråd med fon dets øko no mis ke in ter es ser.

– Vi har pub li sert fle re for vent nings do ku menter, se nest i 2012, hvor vi ut dy per hva vi for ven ter at sel ska per gjør for ef ek tivt å be gren se og til pas se seg kli ma end rin ger, sier Skaar.

Iføl ge års rap por ten for 2012 be tyr det at Ol je fon det «for ven ter at sel ska per skal ut vik le stra te gi er for å hånd te re ri si ko knyt tet til kli maend rin ger». Men kli ma pro fi len ser ut til å ek si ste re bare i teo ri en: I fjor ut gjor de mil jø re la ter te in ves terin ger to talt 26 mil li ar der kro ner, cir ka 0,7 pro sent av fon dets to tal ver di ved ut gan gen av året.

Kli ma i Ol je fon det– Ol je fon det sig na li se rer at de vil ha en mer ak tiv eierskapsutøvelse når det gjelder kli ma spørs må let. Enn så len ge in ne bæ rer ikke det te en drei ning fra fos sil til for ny bar ener gi, sier Dag Olav Hes sen som sit ter i Etikk rå det.

Etikk rå dets ho ved opp ga ve er å vur de re om in ves te rin ger i en kel te sel ska per er i strid med Ol jefon dets etis ke ret nings lin jer. Hes sen er mo den for å gjø re kli ma til en stør re sak både i Etikk rå det og Ol je fon det.

– Per son lig sy nes jeg ti den er inne til å ta opp kli ma i full bred de, både på in ves te rings og forvalt nings si den og i Etikk rå det, sier Hes sen.

– I Etikk rå det har ikke kli ma gass ut slipp vært tatt med, selv om vi sta dig dis ku te rer om det er na tur lig å trek ke det inn. Noe av ut ford rin gen er at det te vil le pro ble ma ti se re in ves te rin ger i ol je sel ska

per ge ne relt, men også her fin nes jo en gradient fra eks em pel vis tjæ re sand til gass, sier han.

Stats sek re tær Hil de Sings aas i Fi nans de par temen tet sier at de par te men tet et ter råd fra Etikk rådet kan ute luk ke sel ska per fra fon dets in ves te ringsuni vers, der som det er en uak sep ta bel ri si ko for at sel ska pet med vir ker til, el ler selv er an svar lig for, al vor lig mil jø ska de. – Etikk rå det ser i den ne sammen heng også på ol je sel skap, sier Sings aas.

– Kli ma end rin ger er et fo kus om rå de i Nor ges Banks eierskapsutøvelse. Ban ken har skre vet et for ven tnings do ku ment om hånd te ring av kli maend rin ger. For vent nin ge ne om fat ter både ut slipp av kli ma gas ser og tro pisk av sko ging, og de for mid les og bru kes i dia log med sel ska pe ne som fon det har in ves tert i. Ban ken er også til slut tet Carbon Disclosure Pro ject. Pro sjek tet er støt tet av over 600 in sti tu sjo nel le in ves to rer og sø ker blant an net

SKEPTISK. Klima- og finansforsker Kristin Linnerud er skeptisk til enhver teori som antar at markedet tar systematisk feil.

Foto: Monica Bjermeland

De blå grøn ne vil split te Ol je fon detFrem skritts par ti et og Kris te lig Folkeparti øns ker seg et fond som kun skal in ves te re i sel ska per som dri ver med ener gi og mil jø tek no lo gi. Høy re vil også vur de re å split te fon det, men er mer vage om hvor dan. Venst re vil ut re de den fi nan si el le og kli ma po li tis ke ri si ko en ved at Ol je fon det i dag har tunge in ves teringer i olje- og kull sel ska per, og par ti et vil vri in ves te-rin ge ne bort fra fos sil ener gi. Mil jø par ti et De Grøn ne øns ker å mål ret te en del av av kast nin gen i Ol je fon det til forsk ning og in ves te ring in nen ener gi, in fra struk tur, kli ma til pas ning og grønt næ rings liv i Nor ge.

KLIMA 4-2013 9

å bed re sel ska pe nes rap por te ring om ri si ko ved klima end rin ger og be gren se de vann res sur ser, sier hun.

– Alle ak sjer må medMen hva er egent lig god fi nan si ell in ves te ringsstra te gi? Kris tin Lin ne rud og Thi na Sal tvedt er sam stem te.

– Etab lert fi nans teo ri sier at in ves tor bør in veste re i en por te føl je der alle ak sjer er in klu dert. Når én ak sje fal ler i ver di, sti ger ver di en på en an nen. Slik fjer ner man gra tis og en kelt sto re de ler av porteføljerisikoen. Det sier seg selv at en smal porte føl je med ho ved vekt på olje og gass ak sjer vil ha en unød ven dig stor ri si ko. Det sam me gjel der en ren for ny bar kraft por te føl je, sier Lin ne rud.

– God stra te gi hand ler om å av dek ke hvor den for ven te de lønn som he ten er størst. Ten ke lang siktig. Ikke bli for på vir ket av kort sik ti ge sving nin ger. Være dy na misk, slik at man kan end re stra te gi hvis mar keds for hol de ne og de lang sik ti ge ut sik te ne skul le til si det. Spre ri si ko en på uli ke al ter na ti ver, sier Sal tvedt.

Ut gangs punk tet for in ves te rin ge ne i Ol je fon det er nett opp øns ket om god av kast ning for fram tidi ge ge ne ra sjo ner in nen for et mo de rat risikonivå.

– For å opp nå det te har det vært bred enig het om å spre in ves te rin ge ne i små ei er an de ler i ak sjer og ob li ga sjo ner over hele ver den. Bre de in ves terin ger gjør at vi eier «litt av alt». Å spre in ves terin ge ne gjør oss mind re sår ba re for ut vik lin gen i en kelt sek to rer el ler en kelt sel ska per. Vi ute luk ker ikke ol je sel ska per som så dan, men sat ser heller ikke «en si dig» på sli ke sel ska per, sier stats sek re tær Sings aas.

– Hvem lyt ter fi nans ana ly ti ke re til, for eks em pel in nen ol je sek to ren?

– Vi prø ver å unn gå å bli for pre get av ett syn. Vi skal jo prø ve å si noe ob jek tivt om hvor dan vi tror ver den vil ut vik le seg fram over ba sert på et så ba lan sert bil de som mu lig. Det er selv føl ge lig vik tig å lyt te til ol je sel ska per, in ves te rings stra te gi en og ev nen de res til å til pas se seg en mer mil jø venn lig kon kur ran se are na, men også mil jø or ga ni sa sjo ner, po li ti ke re, små sel ska per som tes ter ut ny tek nolo gi, forsk nings in sti tu sjo ner, in ter es se or ga ni sa sjoner og opi ni ons dan ne re må med. Med and re ord prø ver vi å dan ne oss et så bredt bil de som mu lig for å få et ny an sert og ba lan sert bil de av hvor dan ver den ser ut og hvor dan den vil se ut fram over, sier Sal tvedt.

NOTISERKan bli den sis te IPCC-rap por tenDen fem te rap por ten fra FNs kli ma pa nel blir stør re enn noen gang tid li ge re – og med fle re for fat te re. Den før s te rap por ten fra FNs kli-ma pa nel i 1990 had de 97 ho ved for fat te re, årets har 840.

Jour na list Pilitia Clark in ter vju er et knip pe sen tra le IPCC-fors ke re den bri ti ske avi sa Financial Times, un der tit te len «What climate scientists talk about now».

Ro wan Sut ton og Jo na than Gre go ry ved Rea ding Uni ver si ty me ner at ar bei det med IPCCs hovedrapporter er blitt for tregt og tung vint, og de lu rer på om IPCC-ar bei det kan fort set te i da gens form.

– Jeg har job bet med IPCC-rap por ten 35 ti mer i uka de sis te to må ne de ne, sier Gre go ry til Financial Times. – Jeg vet ikke om jeg vil gjø re det te igjen. Jeg tror ikke jeg har tid. Jeg tror at pro ses sen må end res for å gjø re den mer hånd ter bar, sier Sut ton.

Tid li ge re i år send te IPCC-sek re ta ria tet ut et brev til alle myn dig-he te ne pa ne let ope re rer på veg ne av, og ba dem ten ke over hvor dan de ser for seg fram ti dens IPCC. I ok to ber sam les med lems lan de ne av FNs kli ma pa nel i Ge or gia for å dis ku te re det te vi de re. Noe av det de skal dis ku te re er hvor vidt ti den er over for de sto re og alt om fat ten de rap por te ne, og om de hel ler skal sat se på fle re, kor te re og mer fo ku-ser te rap por ter som til sam men vil ut gjø re en ho ved rap port.

Lave ut slipp – merk ba re kli ma end rin gerDu fin ner ikke Gua te ma la på lis ten over de stør ste klimagassutslip-perne. Men lan det er på lis ten over de ti lan de ne som vil mer ke kli ma end rin ge ne al ler mest. Gua te ma la er sær de les sår bart over for na tur ka ta stro fer, iføl ge Glo bal Climate Risk Index. Geo gra fisk plas se-ring på mø te plas sen for tre tek to nis ke pla ter og to hav, gjør lan det svært ut satt for storm, tør ke, or ka ner og jord skjelv – og lan det har mer ket mer av sli ke hen del ser det sis te ti året. Også dår li ge hus, ut bredt feil er næ ring og ar beids le dig het bi drar til å gjø re inn byg ger ne i Gua te ma la sår ba re. Og ur folk og gård bru ke re ram mes har dest.

Kon se kven se ne av ekstremhendelser har vært øde lagt in fra struk-tur på grunn av jord skred og flom, tap av av lin ger, mat man gel og tap av land are al er, iføl ge José Luis Ri ve ra som ko or di ne rer Gua te ma la’s Climate Change Unit. Den ne en he ten er re sul tat av at lan det i 1998, med hjelp fra World En vi ron ment Fund, be gyn te å se på til tak for å til-pas se seg og av dem pe ef ek te ne av kli ma end rin ger, iføl ge Tico Times.

Energi spart ved re sir ku le ringRe sir ku le ring av drik ke kar ton ger spa rer 20 pro sent mer ener gi enn for bren ning, iføl ge en un der sø kel se som IVL Svens ka Miljöinstitutet har gjen nom ført på opp drag fra Te tra Pak. Må let var å kart leg ge hvil ken gjenvinningsmetode som er mest mil jø venn lig, og en livs-syk lus ana ly se vi ser iføl ge Te tra Pak at re sir ku le ring av ett tonn drik ke kar ton ger spa rer rundt 27.000 megajoule ener gi, noe som gir en be spa rel se på over 7.000 megajoule sammenliknet for bren ning. Den ne be spa rel sen er sju gan ger stør re enn hva som går med i hele gjen vin nings pro ses sen.

10 KLIMA 4-2013

Om velt ning sø kesDer som du er mis for nøyd – gjør noe med det. Og der som du ikke øns ker å bli mis -for nøyd i fram ti den – gjør noe med det nå.

Om stil ling og trans for ma sjon er to ord du må kun ne der som du skal være med i kli ma de bat ten fram over. Og du bør også ta inn over deg at her er det ikke snakk om å sor te re søp pel el ler å syk le til bu tik ken. Det vi snak ker om nå, er en for vand ling fra in nerst til yt terst.

– Trans for ma sjon må være en ra di kal for and ring. Vi skal be ve ge oss fra der vi er og nøy ak tig dit vi øns ker å være, sier den af ri kan ske poe ten og ak ti vis ten Nnimmo Bassey. – Vi må ha en drøm om hvor vi vil, hva slags framtid vi øns ker oss. Så ser vi på hva som for hind rer oss fra å kom me dit vi vil.

Bassey be søk te ny lig Nor ge for å være med på konfe ran sen «Transformation in a changing climate» sam men med CI CE RO og Uni ver si te tet i Oslo. Bassey le der nett ver ket Oilwatch In ter na tio nal, og er en vik tig støt te spil ler for nor ske mil jø or ga ni sa sjo ner som ar bei der for å for hind re pe tro le ums virk som het i Lo fo ten, Ves terålen og Sen ja. Han fikk i 2012 Raft o pri sen for man ge årig kamp for men nes kers rett til liv, hel se, mat og vann.

Før kon fe ran sen i Oslo pub li ser te CICEROs forsk nings le der Asun ci on Lera St. Clair sam men med pro fes sor Ka ren O’Bri en ved Uni ver si te tet i Oslo en kro nikk der de un der stre ket at vi fak tisk ikke tren ger fle re vi ten ska pe li ge de bat ter om hvor vidt kli ma et end rer seg for å vite at fram ti den til bar na våre ikke er så for ut sig bar som vi trod de.

«Det er li ten grunn til å tro at fram ti den vil være preget av over flod og trygg het», skri ver fors ker ne.

St. Clair og O’Bri en på pe ker at vi må bru ke fram ti den som en mu lig het til å ten ke nytt og eks pe ri men telt, at vi ikke len ger kan sto le på de for ut sig ba re ten ke må te ne vi har hatt til nå. Vi må i til legg god ta både at trans for masjon ver ken er nøy tralt el ler upo li tisk, og at om fat ten de end rin ger kan ha uøns ke de kon se kven ser. Og selv om myn dig he te ne må ta le del sen, så er det iføl ge St. Clair og O’Bri en helt nød ven dig at vi alle er med på å dis ku te re den for and rin gen som vi vet vi må få til. Og først og fremst må vi unn gå å la være å gjø re noe.

T E K S T: J O RU N N G R A N

NOTISERTem pe ra tur på vir ker ma la ria ut bre del seEn dok tor grads av hand ling fra Sen ter for In ter na sjo nal Helse ved Uni ver-si te tet i Ber gen slår fast at høy ere tem pe ra tu rer noen ste der kan føre til mind re spred ning av ma la ria.

Tid li ge re har det vært an tatt at ma la ria spres mest ef ek tivt ved 30–32 gra der cel si us. Den ne av hand lin gen vi ser imid ler tid at den op ti-ma le tem pe ra tu ren for ma la ria over fø ring er 25 gra der cel si us, iføl ge Uni ver si te tet i Ber gens nett si der.

Det te be tyr at man ved økte tem pe ra tu rer vil kun ne få en ned gang i ma la ria i om rå der som al le re de er var me, mens om rå der som i dag har tem pe ra tu rer un der 25 gra der, vil kun ne få mer ma la ria, iføl ge av hand lin-gen «On the dy na mics of two efficient ma la ria vectors of the Afrotropical re gi on: Anopheles gambiae s.s. and Anopheles arabiensis» av Tor leif Mar kus sen Lun de.

Fast pris på kjer ne kraftKi nas na sjo na le ut vik lings- og re form kom mi sjon har fast satt kraft pri sen for alle nye kjernekraftprosjekter til 0,43 yuan per ki lo wattime. Det te har de gjort for å opp munt re til en sunn ut vik ling av kjer ne kraf ten og for å til trek ke seg in ves to rer; tid li ge re for hand let hver re ak tor seg fram til kraft pris med sin nett ope ra tør. Selv om det er et mål at pri sen skal hol de seg re la tivt sta bil, vil den bli jus tert i takt med tek no lo gis ke fram skritt og markedsfaktorer. 28 re ak to rer byg ges nå på 13 uli ke an legg i Kina – og yt ter li ge re 57 en he ter er un der plan leg ging, mel der World Nuclear News.

Ra dio ak tivt av fall på bor detEn ko mi té i Re pre sen tan te nes hus i den ame-ri kan ske kon gres sen an be fa ler nå å pus te liv i tan ken om å etab le re dype geo lo gis ke la ger for høy ra dio ak tivt av fall i Yucca Moun tain i Ne va da. Det er snakk om brukt bren sel som ikke reproses-seres, og an be fa lin gen er å bru ke 25 mil li oner dol lar på pro sjek tet som al le re de har kos tet seks mil li ar der. Pro sjek tet ble star tet i 1987, det har møtt mye mot stand, og høy ra dio ak tivt av fall fra si vil virk som het lag res nå der det er brukt, iføl ge World Nuclear News

11KLIMA 4-2013

—Staten sparer penger på å investere i nye og rentbrennende ovner

Det er ikke bare kullkraftverk, trafikk og fabrikkpiper som fører til luftveisplager blant Kinas innbyggere. På landsbygda kan du bli syk av å wokke grønnsaker.

Lungesyk av matlaging

E I L I F U R S I N R E E Dkommunikasjonsrådgiver, CICERO Senter for klimaforskning ([email protected])

– Vi tenker ofte på Kina som et land hvor det er folk over alt, men på landsbygda i Guizhou-pro-vinsen er det faktisk ganske langt mellom landsby-ene, sier Kristin Aunan, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Likevel lider mange kvinner i Guizhou av lungesykdom.

Guizhou er blant de fattigste provinsene i Kina. Her er infrastrukturen dårlig utbygd, det er lite trafikk på veiene og langt mellom fabrikkpipene. I de små landsbyene har folk stort sett tradisjonelt landbruk som levevei. På bilder kan det minne litt om hjembygda til hobbiten Frodo i Ringenes herre-bøkene. Men dersom Frodo hadde bodd her, ville han sannsynligvis hatt kols. I hvert fall hvis han sto for matlagingen.

Kols er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. Dette er en samlebetegnelse for beslektede sykdommer som fører til en irre-versibel nedsettelse av lungekapasitet. Dette er den tredje vanligste dødsårsaken på landsbygda i Kina. I Norge er kols nært forbundet med røyking, som forklarer to av tre tilfeller. På den sørkinesiske landsbygda derimot, rammes 7,2 prosent av kvinnene. De færreste av dem røyker. Blant årsakene til dette er dårlig inneklima, spesi-elt på kjøkkenet.

Hel ved på kjøkkenetEt tradisjonelt kjøkken i Guizhou består ofte av en åpen vedovn med et stort hull med plass til en wok.

En del kjøkken er utstyrt med pipe, andre ikke. Slik fyring fører til et ekstremt dårlig inneklima.

– Problemet er at disse ovnene er ineffektive, og at den ufullstendige forbrenningen fører til store mengder partikler i lufta, sier Aunan.

Når forskere måler luftkvalitet, er de opptatt av to ting: Størrelsen på partiklene og konsentras-jonen av partikler per kubikkmeter. Spesielt de aller minste partiklene er problematiske. De som kal les PM2.5. De er to og en halv mik ro me ter i dia-me ter, og de for svin ner rett ned i lungene våre. De minste partiklene kan gå rett inn i blodbanen. Det kan også feste seg for eksempel kreftfremkallende stoffer på dem, som så finner veien ned i lungene.

– Det er store avisoppslag når forurensningen i Beijing kommer opp i tusen mikrogram per kubikkmeter PM2.5, men dette opplever kvinner i Guizhou-provinsen hver dag, sier Aunan.

Tusenb mikrogram per kubikkmeter PM2.5 betyr at det er tusen gram av disse partiklene per kubikk-meter luft. Under middels tungt arbeid puster du omtrent to og en halv kubikkmeter luft i timen. Det norske Folkehelseinstituttet anbefaler at mengden PM2.5 i lufta ikke overstiger tjue mikrogram per kubikkmeter. Dersom det måles femti til hundre PM2.5 i et område, frarådes allergikere og folk med hjerte- eller luftveislidelser å oppholde seg der.

Nye ovner redder livSammen med CICERO-forsker og doktorgrads-stipendiat Line W.H. Alnes gjennomførte Aunan en undersøkelse blant 1.800 husstander i Guizhou-provinsen. De festet målere på klærne til kvinnene i husholdningen for å finne ut hvilke konsentra-sjoner de ble utsatt for, og hvilken sammenheng det var mellom kjøkkenarbeidet og kroniske lungesykdommer.

– Grunnen til at vi valgte å måle effekten på kvin-ner, er at kvinner på den kinesiske landsbygda stort sett ikke røyker. Dermed vil ikke effekten fra røyking påvirke funnene våre, forklarer Aunan.

12 KLIMA 4-2013

Målingene viste at kvinnene i de landsbyene hvor Aunan og Alnes gjennomførte sitt feltarbeid, i snitt utsettes for luft med 308 til 381 PM2.5 hver dag. En konsentrasjon som er over femten ganger høyere enn grenseverdien som Folkehelseinstituttet i Norge anbefaler. Videre delte forskerne hushold-ningene inn i to grupper, de med pipe og de uten, for å finne ut om det var noen sammenheng mel-lom kjøkken med pipe og forekomsten av kronisk lungesykdom blant kvinnene.

– Vi fant at det var flere tilfeller av sykdom blant dem uten pipe enn blant dem som hadde, sier Aunan.

Da forskerne hadde etablert at det var en slik sammenheng, ble det naturlige oppfølgingsspørs-målet: Hva kan vi gjøre med dette?

– Vi kartla markedet for tilgjengelige rentbren-nende ovner i en realistisk prisklasse. Så beregnet vi hvilken helseeffekt det ville ha å skifte ut de gamle ovnene, både på familie- og landsbynivå, sier Aunan.

Forskningen deres viste at nye ovner kan redusere eksponeringen av PM2.5 med 41 til 77

prosent, og føre til mellom 0,6 og 3,2 færre tilfeller av kols per tusen husholdninger årlig.

Med kunnskap om hva det ville koste å skifte ut ovnene, kunne forskerne veie denne kostnaden opp mot hva det koster å behandle kronisk lunge-sykdom, i en såkalt kost-nytte-analyse. Resultatet ble at regnestykket gikk i pluss. Samfunnet sparer penger på å investere i nye og rentbrennende ovner i form av unngåtte kostnader forbundet med lege-utgifter, sykehusdrift, medisiner og så videre.

Det er imidlertid ikke sånn at man bare kan gå inn på et kjøkken i Guizhou, installere en ny ovn og forvente at den blir brukt. I Guizhou bor det over 30 millioner mennesker, og regionen har lange og stolte tradisjoner, ikke minst på kjøk-kenet.

– Det finnes eksempler på husholdninger som fortsetter å bruke den gamle ovnen til matlaging, selv om de får installert en ny og rentbrennende ovn, sier Aunan.

– De liker røyksmaken det tilfører maten.

Landskapet i Guizhou kan minne om noe fra Ringenes Herre, men virkeligheten er langtfra idyllisk. Kronisk obstruk-tiv lungesykdom er svært utbredt.

Foto: Wikimedia Commons

13KLIMA 4-2013

Foto: Bert van Dijk/Flickr

Re kord var me i au gustEn eks trem he te bøl ge traf det nord li ge Asia i au gust. Re sul ta tet var over be las tet strøm nett, syk dom, død og frykt for al vor lig vann man gel.

Høy trykk i re gio nen er iføl ge Voi ce of Russia for kla rin gen på den eks tre me var men. Men ef ek ten for ster kes av økt ur ba ni se ring og glo bal opp var ming.

For Kina har årets he te bøl ge vært den vers te på over 140 år, og man ge om rå der har hatt tem pe ra tu-rer på over 40 gra der cel si us.

14 KLIMA 4-2013

End rin ger i ekstremtemperaturer kan ha stør re be tyd ning for hel se og mil jø enn end rin ger i mid le re tem pe ra tu rer. Fle re fors ke re har tid li ge re pekt på at ekstrem-temperaturene har økt over sto re de ler av ver den.

Øken de ekstremtemperaturer i Kina

H A N S M A R T I N S E I Ppro fes sor, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning

Qiuzi Han Wen ved Institutt for atmosfærisk fysikk ved Det kinesiske vitenskapsakademi i Beijing og med ar bei de re har sett på sli ke end rin ger i Kina for pe ri oden 1961–2007. De be nyt ter fire in dek ser, år lig mak si mum av døgn lig mak si mumstem pe ra tur og døgn lig mi ni mums tem pe ra tur og år lig mi ni mum av døgn lig mak si mums tem pe ra tur og døgn lig mi ni mums tem pe ra tur. Alle dis se in dekse ne har økt i pe ri oden, minst for år lig mak si mum av døgn lig mak si mum og mest for år lig mi ni mum av døgn lig mi ni mum (se fi gur). Ob ser ver te verdi er ble sammenliknet med be reg ne de re sul ta ter. Be reg nin ger er ut ført med både to ta le na tur li ge og men nes ke skap te på virk nin ger – strå lings på driv – og for en kelt bi drag som sol inn strå ling, vul kansk ak ti vi tet, driv hus gas ser, men nes ke skap te aero so ler

og end ret bruk av land. For alle de fire in dek se ne fin ner for fat ter ne at det er sann syn lig at men nes keskap te ef ek ter har bi dratt til øk nin gen.

De fant in di ka sjo ner på at på virk nin gen av driv hus gas ser var den do mi ne ren de fak to ren bak de øken de ekstremtemperaturene. En usik ker het kan være om alle bi drag til na tur li ge kli ma end ringer er tatt med.

Re fe ran se• QH. Wen og med ar bei de re, 2013. Detecting hu man

influence on extreme temperatures in Chi na. Geophysical Re search Let ters, vol. 40, 1171–1176.

Ob ser ver te end rin ger i år lig mak si mum av døgnlige mak si mums tem pe ra tu rer (venstre) og i mi ni mum av døgn lig mi ni mums tem pe ra tu rer (høyre) i Kina. Fargen viser an tall gra der enring i hele pe ri oden 1961–2007 (47 år).

KLIMA 4-2013 15

Sto re flom mer har ofte svært al vor li ge føl ger. År lig blir tu se ner av men nes ker drept, og and re tap be lø per seg til mil li ar der av dol lar. Det er der for av stor in ter es se å vite noe om hvor dan hyp pig he ten av al vor li ge flom mer kan kom me til å end re seg ved end ret kli ma.

Glo bal flomrisiko

H A N S M A R T I N S E I Ppro fes sor, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning

End rin ger i flomhyp-pighet for sce na ri et RCP8.5 (RCP står for Re pre sen ta ti ve Concentration Path-ways). Far ge ne vi ser hvor hyp pig en flom som vil fore kom me hvert hund re år ved for hold sva ren de til pe ri oden 1971–2000, vil fore kom me i pe-ri oden 2071–2100. Medianresultater for 11 mo del ler er an gitt.

Iføl ge en ny ar tik kel vil ri si ko en for flom mer øke i sto re de ler av ver den i det te år hund ret. Men beregningene tyder også på at flomhyppigheten vil avta i noen områder.

Hvor hyp pig?I et nytt ar beid har Yu ki ko Hirabayashi ved Univer si tetet i To kyo og med ar bei de re be nyt tet en rek ke mo del ler, i alt el le ve, til å be reg ne for ven te de end rin ger un der uli ke ut slipps sce na rio er. Fi gu ren vi ser be reg net end ring i hyp pig he ten av flom mer i uli ke de ler av ver den mel lom slut ten av det 20. år hund ret og slut ten av det 21. år hund ret. Det te er an gitt ved hvor hyp pig en flom som i gjen nom snitt vil le inn tref e hvert hund re år ved kli ma et ved slutten av det tju en de hund re året, be reg nes å inn tref e hund re år sei ne re. Blå om rå der, som vi ser hvor sli ke flom mer vil fore kom me hyp pi ge re, do mi ne rer. Vi

ser at for sto re om rå der i Sør og ØstAsia, SentralAf ri ka og SørAme ri ka be reg nes det at sli ke flom mer vil fore kom me med en hyp pig het på mellom hvert fem te og hvert tjue fem te år. Men det er også om rå der der hyp pig he ten blir mind re. Det te gjel der sær lig om rå der i ØstEu ro pa og VestAsia og i de ler av NordAme ri ka.

Uli ke sce na rio erFi gu ren vi ser re sul ta ter for et pes si mis tisk ut slippssce na rio (IPCCs RCP8.5). I det te sce na rio et øker CO2ut slip pe ne gjen nom hele det te år hund ret og er nes ten fire gan ger så høye i år 2100 som i 2000. Liknende kart for and re sce na rio er fin nes i «Supplementary in for ma tion» til ar tik ke len. De vi ser en liknende for de ling, men si den ut slip pe ne er mind re, blir også end rin ge ne i hyp pig he ten av flom mer mind re. For fat ter ne vi ser også til sva ren de

16 KLIMA 4-2013

fi gu rer med ut gangs punkt i flom mer som ved slutten av det 20. år hund ret fore kom i gjen nom snitt hvert ti en de el ler hvert tret ti en de år.

Sto re el verHirabayashi og med ar bei de re be reg ner også endrin ger i flomhyppigheten for en rek ke sto re el ver. For de fles te be reg ner de en økt flomhyppighet. Det te gjel der blant an net Gan ges, Brah ma put ra, Me kong, Yang tze og Ni len. Størst ned gang i hyp pig he ten fin ner de for Eu frat. For Mis sis sip pi fin ner de også at en li ten ned gang er det mest sann syn lige, men her er det stor va ria sjon mel lom de uli ke mo del le ne. Det sam me gjel der for Do nau, der det jo har vært en al vor lig flom i år.

Usik ker he terOb ser ver te og be reg ne de ver di er for år lig av renning, år lig mak si mal dag lig av ren ning og eks trem av ren ning ble sammenliknet for slut ten av det tjuen de år hund ret for 32 el ver, de fles te i NordAmeri ka og tid li ge re sov jet sta ter. Over ens stem mel sen ble an sett å være til freds stil len de, men minst god for eks trem av ren ning.

Usik ker he ten i re sul ta te ne kom mer til en viss

grad fram i spred nin gen i re sul ta te ne ved bruk av el le ve mo del ler. Men fe no me ner som spil ler en stor rol le i flomsammenheng, er ikke all tid godt forstått. For eks em pel be skri ver en ar tik kel som ny lig kom i Scien ce, en på gå en de dis ku sjon om me ka nisme ne bak den in dis ke mon su nen, som er så vik tig i sto re de ler av SørAsia.

I mo dell be reg nin ge ne er det ikke tatt hen syn til at en ved fram ti di ge vann re gu le rin ger, for eks empel ved dem nin ger, kan re du se re flom top pe ne.

Re fe ran ser• Y. Hirabayashi og med ar bei de re, 2013. Glo bal flood risk

un der climate change. Na tu re Climate Change, Internettutgave 9. juni 2013.

• J. Qiu, 2013. Mon soon Melee. Scien ce, 340, 1400–1401.

Foto: Markus Solberg/Flickr

— Fenomener som spiller en stor rolle i flomsammenheng, er ikke alltid godt forstått

17KLIMA 4-2013

Tre kil der til smel ting av Fimbulisen

TO R E H AT T E R M A N Nfors ker, Norsk Polarinstitutt ([email protected])

medforfattere

ole a. nøst, fors ker, Norsk Polarinstitutt lars h. smeds rud, fors ker, Bjerk nes sen te ret for kli ma forsk ning

Soloppvarmet overflatevann er en sentral varmekilde som bidrar til smelting av isbremmen Fimbulisen i Dronning Maud Land.

Om trent halv par ten av smel tin gen av inn lands is i An tark tis skjer på un der si den av fly ten de innlands is el ler is brem mer. Nå er to år med må lin ger fra ha vet un der Fimbulisen (fi gur 1) fer dig analy sert, og re sul ta te ne vi ser et over ras ken de stort bi drag fra sol opp var met varmt vann fra over fla ten. Når inn lands isen i An tark tis smel ter, øker det glo ba le hav ni vå et – og kunn skap om smel tin gen er der for av gjø ren de for å for stå fram ti dig hav stigning.

Det ek si ste rer i dag få må lin ger av hav tem pera tur un der den fly ten de inn lands isen i An tark tis. I VestAn tark tis er det noen ste der på vist svært ef ek tiv smel ting, som skyldes at varmt vann fra dy pet er i di rek te kon takt med isen. I ØstAn tarktis, hvor Fimbulisen lig ger, vi ser de nye må lin ge ne at smel tin gen er be gren set for di varmt vann bare kom mer i kon takt med isen de ler av året. Det mes

te av ti den, og over det mes te av om rå det, er van net un der isen nært fry se punk tet og kan klas si fi se res som «vin ter vann» – alt så en vann ty pe som dannes om vin te ren når ha vet av kjø les og til set tes salt fra sjø is.

Et grunn leg gen de bi drag for smel ting un der Fimbulisen kom mer fra ef ek ten av at fry se punk tet for sjø vann re du se res ved økt trykk. På over flaten fry ser sjø vann om trent ved mi nus 1,9 gra der cel si us, men på 1500 me ters dyp er fry se punk tet

cir ka én grad kal de re. Der for vil også det kal des te hav van net fra over fla ten føre til smel ting når det kom mer i kon takt dy pe re de ler av is brem men.

Den ne grunn leg gen de ef ek ten er på vist i man ge ar beid, og den bi drar også til smel ting på Fimbulisen, hvor isen er cir ka 700 me ter på sitt dy pes te.

I den nye stu di en har fors ke re iden ti fi sert to pro ses ser til som til fø rer var me for smel tin gen un der Fimbul.

Den før s te var me kil den er sol opp var me t vann som kom mer i kon takt med isen et ter som me ren og ut over høs ten (fi gur 2). Det te be kreft er an takel ser fra en tid li ge re stu die som pos tu ler te at inn lands isen i An tark tis kan smel te på grunn av sol opp var met over fla te vann, selv om smel tin gen skjer på fle re hund re me ters dyp.

Det and re bi dra get til smel ting er at varmt vann blir trans por tert mot is brem me ne fra dy pe re vannmas ser i Sør is ha vet. Det er på vist at and re de ler

— Et grunnleggende bidrag for smelting under Fimbulisen kommer fra effekten at frysepunktet for sjøvann reduseres ved økt trykk

18 KLIMA 4-2013

av isen i VestAn tark tis smel ter for di slikt var me re vann kom mer opp på sok ke len og inn un der isen. De sam me pro ses se ne skjer del vis også på Fimbulisen – men bare i en pe ri ode på høs ten (fi gur 2). For di det te skjer bare kor te de ler av året, er den ne pro ses sen ikke sær lig ef ek tiv ved Fimbulisen nå for ti den. Mye ty der der for på at Fimbulisen ikke smelter dra ma tisk, men re sul ta te ne vi ser at den to ta le smel tin gen er kon trol lert av et sam spill av pro ses ser langs den an tark tis ke kys ten. Disse er i dag vel dig lite for stått.

Fimbulisen lig ger in nen for det nor ske «kravom rå det» i An tark tis (fi gur 2).

Den ne ar tik ke len opp sum me rer re sul ta ter fra ar tik ke len «Two years of oce an ic observations below the Fimbul Ice Shelf, Antarctica», som ny lig ble pub li sert i tids skrift et Geophysical Re search Let ters. Ar tik ke len er til knyt tet pro sjek tet «Fimbulisen – topp til tå», www.fimbul.npolar.no).

Re fe ran ser• T. Hattermann, O.A. Nøst, J.M. Lil ly, and L.H. Smeds rud

(2012). Two years of oce an ic observations below the Fimbul Ice Shelf, Antarctica. Geophys. Res. Lett., Volume 39, L12605.

• S. Ja cobs med fle re (1992), Melting of ice shelves and the mass balance of Antarctica, J. Glaciol. 38, 375–387.

• L. H. Smeds rud med fle re (2012), Virv ler øker smel tin gen, Kli ma 4/12.

Fi gur 1: Kart over Fimbulisen og over sikts kart over An tark tis nede til høy re. Tre hull ble bo ret med varmt vann i Fimbulisen, og det er må lin ger fra dis se tre som har gitt ny inn sikt i sir ku la-sjo nen og smel tin gen un der Fimbulisen (M1, M2, og M3). Pi ler vi ser gjen nom snitt lig strøm, og den grå far ge to-ne n vann dy pet un der isen. Is fron ten er vist med lil la lin je.

PÅ ISEN. Tore Hatterman under arbeid på Fimbulisen.

Foto: Elvar Ørn Kjartansson

Fi gur 2: Fi gu ren vi ser tem pe ra tur un der Fimbulisen fra de åtte må-le in stru men te ne. Må lin ge ne star tet i Ja nu ar 2010 og slut tet i Ja nu ar 2012. Tem pe ra tu ren på må ler ne rett un der isen (M1 upper, M2 upper, M3 upper) øker i pe ri oden rundt Ja nu ar, når det er som mer i An tark-tis, og det te er det sol opp var me de van net. «Seal data» kur ven vi ser tem pe ra tur i ha vet uten for Fimbulisen.

19KLIMA 4-2013

http://www.fimbul.npolar.no/

To mil li oner år et ter at våre for fed re fikk en evo lusjo nær for del som gjor de at de kun ne løpe og jak te over stør re om rå der og til slutt bli den do mi ne ren de ar ten på klo den, gjen nom fø rer bare 35 pro sent av Nor ges be folk ning en hel rei se til fots hver dag.

Myn dig he te ne sy nes vi rul ler for mye og går for lite, for bren ner for man ge hyd ro kar bo ner og for få kar bo hyd ra ter. Kort sagt, de vil at vi skal gå mer. Der for fin nes det til og med en na sjo nal gå stra te gi: «Stra te gi for å frem me gå ing som trans port form og hver dags ak ti vi tet». Den har satt som mål at halv par ten av Nor ges be folk ning gjen nom fø rer en hel rei se til fots hver dag in nen 2023.

Så hva får folk til å gå mer? Aud Ten nøy er areal plan leg ger ved Trans port øko no misk in sti tutt og har blant an net fors ket på hva som får pen sjo nis ter i Kris tian sand til å gå.

Pen sjo nis ter?– Du skal ikke kim se av pen sjo nis te ne, de kjø rer

mye bil de, sier Ten nøy.

Av stand vik tigDet vi ser seg at pen sjo nis ter er om trent som folk flest, bort sett fra at de er litt mer opp tatt av strø ing

og snø ryd ding: Det som er av gjø ren de for om de vel ger å ta bi len el ler å gå, er først og fremst av standen til dit de skal. Iføl ge Ten nøy tar vi alle, både før og et ter pen sjons al der, let te re til bei na der som av stan de ne er kor te. Det er ikke nød ven dig vis nok at det byg ges en ny gang sti fra A til B, vi må hel ler byg ge lu re re og mer hel het lig.

– Det er gam mel dags bare å ten ke at folk skal fort set te å rei se mel lom de sam me punk te ne, men gå i ste det for å kjø re. Det som er av gjø ren de for om folk går, er først og fremst av stand – hvor for skjel li ge ting lig ger i for hold til hver and re, sier Ten nøy.

Ten nøy kal ler det et skift e fra «mobility» til «accessability». Med det me ner hun at hvor og hvor dan vi byg ger ste de ne vi job ber, hand ler og bor, og hvor dan dis se lig ger i for hold til hver and re, er mer av gjø ren de for trans port møns te ret vårt, enn at de sam me ste de ne er knyt tet sam men med bre de, flot te gang og syk kel sti er.

– Skal vi få folk til å gå mer, må vi ha tet te re byer, fle re ar beids plas ser sen tralt i by ene og tri veli ge om gi vel ser, sier Ten nøy.

Hun trek ker fram Bjør vi ka i Oslo, hvor det byg ges både ar beids plas ser og bo li ger, og Sol si den i Trond heim, hvor et dødt og av stengt in du striom rå de ble om skapt til et le ven de by rom, som eks emp ler på hvor dan det skal gjø res. Her kan folk hand le melk uten å måt te set te seg i bi len, sam ti dig som de har kort vei til kol lek tiv trans port, skul le de tren ge å dra noen ste der. Sånt blir det mind re kli ma gass ut slipp av.

El ler, som det he ter, alt er re la tivt.– Når en ten ker på at Nor ges to ta le kli ma gass

ut slipp er 53 mil li oner tonn i året, blir det i den sto re sam men hen gen gan ske smått, sier kli mafors ker Bor gar Aam aas fra CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning.

Aam aas har reg net på hvor dan re gje rin gens kli ma mål på transportfeltet står seg når de reg nes

For to mil li oner år si den erob ret vi ver den, da vi klat ret ned fra trær ne og reis te oss opp på bak bei na. I dag tren ger vi en gå stra te gi. Litt for kli ma et, men mest for oss selv.

E I L I F U R S I N R E E Dkom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning ([email protected])

Gå, menneske!

FORSTADSLIV. De amerikanske pendlerbyene svekker borgerfølelsen ifølge, professor ved Harvard. Dette er Kissimmee i Florida, hvor man ifølge nettsiden walkscore.com trenger bil til til de fleste ærend.

Foto: Jon Dydale/Flickr

20 KLIMA 4-2013

om til tonn CO2. Det ene må let re gje rin gen har satt seg er at «all vekst i by trans por ten skal tas av gan ge, kol lek tiv og syk kel». Det te må let vil føre til kutt i øk nin gen av kli ma gass ut slipp, men ikke i fak tis ke ut slipp. Økt kol lek tiv tra fikk vil fort satt bety en øk ning i kli ma gass ut slip pe ne på 0,05 milli oner tonn i 2020 sam men lig net med 2010, iføl ge Aam aas. Si den gang an de len al le re de er gan ske høy i nor ske stor by er, vil selv en kraft ig øk ning ikke gi de sto re ut sla ge ne i form av kutt i kli ma gass ut slipp.

– Der som gang an de len i de sto re by ene øker til 40 pro sent, vil det bety en re duk sjon i ut slip pe ne på om trent 34.000 tonn i året, sier Aam aas.

Hvis alle i hele lan det øker gang an de len til 40 pro sent, vil vi kut te 129.000 tonn CO2 år lig. Men det fin ner Aam aas usann syn lig.

– Jeg har selv vokst opp på lan det. Der tren ger du bil, skal du kom me deg noen ste der, sier Aam aas.

Halv an nen mils en som hetDet fin nes imid ler tid fle re grun ner for å leg ge til ret te for gan ge fram for per son bi l. Hvil ke transport for mer vi leg ger til ret te for, sier også noe om hva slags sam funn vi øns ker oss og hva slags men nes ker vi øns ker å være. Kan fle re fot gjen ge re ska pe sam funn hvor vi rett og slett bryr oss mer om hver and re og om om gi vel se ne våre?

Sta tis tik ken vi ser at nord menn blir sta dig en somme re bak rat tet. I 1985 var vi i snitt nes ten to perso ner i bi len per ki lo me ter, i 2009 var vi 1,69. Al ler ensomst er vi når vi kjø rer til og fra jobb, da er vi i snitt 1,12 per so ner i bi len per rei se. Vi pend ler også sta dig leng er. I 2009 var gjen nom snitt lig pendlerlengde 15 ki lo me ter, 25 pro sent len ger enn i 1985.

– Når man rei ser med bil, så unn går man folk, sier før s te ama nu en sis ved In sti tutt for so sio lo gi og sam funns geo gra fi ved UiO Per Gun nar Røe.

Røe vi ser til den ame ri kan ske pro fes so ren Ro bert Put nam fra Harvarduniversitetet for å il lust re re hvor dan det te kan på vir ke sam funn.

Den ame ri kan ske veiIføl ge Putney er det tegn som ty der på at den en som me sjå fø ren bry ter ned den kol lek ti ve borgerfølelsen i ame ri kan ske små by er. «Vi til brin ger mer og mer tid ale ne i bi len», skri ver Put nam i boka Bow ling Alone. Han vi ser til forsk ning som sier at jo len ger ame ri ka ner ne pend ler, jo mind re in vol ve rer de seg i lo kal sam fun net. Det te gjel der ikke bare den en kel te sjå fø ren som pend ler fram og til ba ke mel lom job ben og sta kitt gjer det, men alle i na bo la get.

Kon se kven sen er for ste der og pend ler by er med «Fær re of ent li ge mø ter, fær re ko mi te er, fær re un der skrifts kam pan jer, fær re tu rer i kir ka, mind re fri vil lig ar beid og så vi de re», skri ver han. Det er med and re ord ikke bare ti den bak rat tet for den en kel te som lø ser opp det so sia le li met, men det at folk bor, hand ler og job ber på helt for skjel li ge steder. Bil ba ser te sam funn ser alt så ut til å ska pe mennes ker som bryr seg mind re om sine om gi vel ser. Å få folk ut i ga te ne vil iføl ge fors ker ne bøte på det te.

– Det er i og for seg ikke et pro blem at folk bor i for ste der, men det er vik tig at det skjer ting der, at det er liv der, sier Røe.

Uten fot gjen ge re blir det lite liv, ga te ne blir lite tri ve li ge og fær re vil gå i dem, på pe ker både Røe og Ten nøy.

– Til ret te leg ging for fot gjen ge re ska per trive li ge by rom, det ska per liv, og gjør at fle re vil opp hol de seg der. Det kan bety at bu tik ker og ka fe er etab le rer seg og at fle re vel ger byen for an kjø pe sen te ret, sier Ten nøy.

Til ret te leg ging fikk i hvert fall pen sjo nis te ne i Kris tian sand til å åpne øy ne ne for sine om gi vel ser.

– De ut vis te stor en tu si as me for ben ker og for bloms ter og trær! sier Ten nøy.

Så selv om spa ser tu ren ikke er det mest ef ek ti ve kli ma til ta ket, vir ker det å være et til tak som får folk til å bry seg. Det må jo være et skritt i rik tig ret ning.

TRIVSEL. Fotgjengere bryr seg om sine omgivelser. Trivsel og fortetting får folk til å gå.


FORKJØRSRETT. Hvilke transport-former vi legger til rette for sier noe om hva slags samfunn vi ønsker å være.

Foto: Huseklepp/Flickr

21KLIMA 4-2013

Obamas kli ma plan — langt fram til iverk set ting

AK

TU

EL

L K

OM

ME

NTA

R

I denne spalten kommenterer medarbeidarar i CICERO aktuellespørsmål i klimadebatten.

Guri

Ban

g

Asb

jørn

Tor

vang

er

Ceci

lie M

auri

tzen

I juni la USAs pre si dent Ba rack Oba ma fram en ny til taksplan for å kut te kli ma gass ut slip pe ne i USA og for å styr ke ar bei det med å for be re de ut sat te om rå der av lan det på mer eks trem vær.

I sto re trekk be står den nye kli ma pla nen av tre ho vedpi la rer: Re duk sjon av karbonutslipp, til pas ning til kli maend rin ger og ame ri kansk le der skap i in ter na sjo nalt kli masam ar beid. Den mest kon tro ver si el le de len av kli ma pla nen tar i bruk luftforurensningsloven (Clean Air Act) for å gi Environmental Protection Agen cy (EPA) myn dig het til å ut ar bei de nye stan dar der for ut slipp fra kraft verk – både plan lag te og ek sis te ren de.

Et ter som kraft sek to ren ut gjør om trent 40 pro sent av USAs to ta le kli ma gass ut slipp vil det være ef ek tivt å få på plass sli ke re gu le rin ger, spe si elt for gam le kull kraft verk. Et ter tjue års mot stand i Kon gres sen mot å ved ta en kli ma lov prø ver der med Oba maad mi nist ra sjo nen å hop pe bukk over de fol ke valg te og set te i gang med til tak som ikke kre ver god kjen ning av Kon gres sen.

I prin sip pet gir grunn lo ven pre si den ten rom for å gjennom fø re en rek ke til tak ved å bru ke så kal te «exe cu ti ve orders», og der med unn gå å in vol ve re Kon gres sen i po li tis ke av gjø rel ser. I rea li te ten er imid ler tid pre si den tens au to ri tet av hen gig av den po li tis ke og in sti tu sjo nel le kon teks ten han ope re rer i. Der med må han vur de re hvor dan in ter es se grupper og po li tis ke mot stan de re vil re age re på slik en si dig handling. I hvil ken grad vil del sta te ne være po si ti ve til å et ter le ve til ta ke ne? Hva er kost na de ne og ge vins te ne for bun det med å tvin ge igjen nom egne po li tis ke pri ori te rin ger, sammenliknet med å for hand le fram et kom pro miss i sam ar beid med po liti ker ne i Kon gres sen?

Luftforurensningsloven har ald ri tid li ge re vært brukt til å re gu le re karbonutslipp fra kraft verk, og der for fin nes det in gen er fa rin ger med hvor dan CO2ut slipps stan dar de ne skal se ut. EPA må star te med å lage ret nings lin jer og gi del state ne tid til å ut vik le egne pla ner for hvor dan ret nings lin je ne

skal føl ges opp. En slik pro sess vil ta tid, spe si elt i del sta ter med gu ver nø rer som ikke ser be hov for å re du se re CO2utslipp fra kraft verk – sær lig der som det på fø rer lo kal in du stri og for bru ke re økte strøm kost na der. En del re pu bli kan ske gu ver nø rer og gu ver nø rer i kullstater er svært skep tis ke til kli ma po li tis ke til tak, og kan for ven tes å gjø re minst mu lig for å gjen nom fø re Obamas kli ma plan. Der som en del stat ikke føl ger opp på egen hånd, blir EPA nødt til å gå inn og lage lo ka le pla ner for gjen nom fø ring – noe som vil kre ve både tid og res sur ser. I noen del sta ter blir bror par ten av strøm men pro du sert i kull kraft verk, og der vil det bli vik tig å få til en over gang til and re ener gi kil der enn kull sam ti dig som strøm le ve ran sen fort set ter å være sta bil og kost na de ne

hol des nede så godt det lar seg gjø re. Så snart ut slipps standar de ne er kla re for å iverk set tes, er det svært sann syn lig at noen av del sta te ne vil dra EPA for ret ten for å få en domsav si gel se på om det kre ves for stren ge til tak. En retts pro sess kan yt ter li ge re for sin ke iverk set tin gen av ut slipps stan darde ne.

På den and re si den er det fers ke me nings må lin ger som vi ser at ame ri ka ner ne i stør re grad enn un der den vers te økonomikrisa nå ser be hov for kli ma til tak. En Gal lupmåling i mars vis te at 58 pro sent av de spur te er be kym ret for kli ma kri sen, mens 57 pro sent tror at men nes ke lig ak ti vi tet er ho ved år sa ken til den glo ba le tem pe ra tur øk nin gen. En Pew Centermåling i februar viste at hele 62 prosent av de spurte støttet strengere utslippskrav for kraftverk, mens bare 28 prosent var imot. For gjen nom fø rin gen av Obamas kli ma plan blir det vik tig å få støt te i opi nio nen. Med en slik sterk driv kraft kan det bli let te re å få iverk satt til ta ke ne som ble an non sert i juni. Det kan også gjø re det van ske li ge re for nes te pre si dent å fjer ne Obamas kli ma til tak.

G U R I B A N Gforsker, CICERO Senter for klimaforskning([email protected])

I hvilken grad vil delstatene være positive til å etterleve tiltakene?

KLIMA 4-201322

KL

IMA

FAK

TA

Fem te ho vedrap port blir til

FNs kli ma pa nel (IPCC) sin fem te ho ved rap port pre sente res i tre del rap por ter og én syn te se rap port. Fle re enn 800 fors ke re og eks per ter fra 85 land har del tatt i ar bei det med å sy ste ma ti se re in for ma sjo nen som skal til for å gjø re opp sta tus for kli ma forsk nin gen.

Sju av fors ker ne er an satt ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning. Å ha så man ge fors ke re ut nevnt til IPCCfor fat te re er unikt – både blant nor ske og in ter na sjo na le forsk nings in sti tut ter.

Nor ske fors ke re som del tar i ar bei det med IPCC Assessment Re port 5 er:

Del rap port 1: Det kli ma vi ten ska pe li ge grunn la get• Gun nar Myh re, CI CE RO, Coordinating Lead Author• Jan Fuglestvedt, CI CE RO, Lead Author • Ey stein Jan sen, Uni ver si te tet i Ber gen, Lead Author• Ce ci lie Mauritzen, CI CE RO, Lead Author• JanGun nar Win ther, Norsk Polarinstitutt, Lead Author• Chris toph Hein ze, Uni ver si te tet i Ber gen, Re view Edi tor

Forskerne bak denne delrapporten møtes i Stockholm 23. til 26. september 2013

Del rap port 2: Virk nin ger av kli maend rin ge ne, til pas ning og sår bar het• Siri Erik sen, Uni ver si te tet for mil jø og bio vi ten skap,

Lead Author• Gre te Ho vels rud, CI CE RO og Nord lands forsk ning,

Lead Author• Pål Prest rud, CI CE RO, Lead Author• Ka ren O’Bri en, Uni ver si te tet i Oslo, Lead Author • Asun ci on Lera St. Clair, CI CE RO, Lead Author• Svein Sund by, Hav forsk nings in sti tut tet, Lead Author• Ken neth Drinkwater, Hav forsk nings in sti tut tet, Re view

Edi tor• Stå le Nav rud, Uni ver si te tet for mil jø og bio vi ten skap,

Re view Edi tor• Petra Tschakert, CICERO og Pennsylvania State University• Nicholas King, Independent Consultant

Her møtes forskerne 25. til 29. mars 2014 i Yokohama, Japan

Del rap port 3: Til tak og vir ke mid ler for å re du se re ut slipp• An ne gre te Bru voll, Vista Analyse, Lead Author• Ed gar Hertwich, NTNU, Lead Author• Frank Sper ling, In de pen dent ex pert, Lead Author• Da ni el Muel ler, NTNU, Lead Author• Snor re Kvern dokk, Frisch sen te ret, Re view Edi tor

Forskerne møtes 7. til 11. april 2014 i Berlin

Syn te se rap portSynteserapporten gjøres ferdig i København 27. til 31. oktober 2014

Du fin ner all in for ma sjon du tren ger om pro ses sen om kring Kli ma pa ne lets rap por ter, på IPCCs hjem me si der IPCC.ch. Norsk in for ma sjon fin ner du på Mil jø di rek to ra tets hjem mesi der Miljodirektoratet.no.

J O RU N N G R A Nsenior kommunikasjonsrådgiver, CICERO Senter for klimaforskning ([email protected])

I sep tem ber pre sen te res før s te del rap port fra FNs kli ma pa nels fem te ho ved rap port. 21 nor ske fors ke re og eksperter er blant panelets for fat ter e – og sju av dem kom mer fra CI CE RO.

KLIMA 4-2013 23

Årets stør ste mis for stå el se er at stor tings val get er et vei valg mel lom rødt og blått.

Grønt el ler svart?

KR

ON

IKK

Kli ma ut slip pe ne må nå top pen i nes te stor tings pe ri ode. På sam me tid sli ter de kli ma venn li ge par ti ene med å hol de seg over sper re gren sen – og ol je ma ski ne ri et går fort satt for fullt.

Vi vet mer og mer om kon se kven se ne av glo bal opp varming. Li ke vel øker ut slip pe ne, og in ter na sjo na le for handlin ger stag ne rer. I Nor ge la ter de to stør ste par ti ene som ol je ut vin ning og kli ma end rin ger ikke har noen ting med hver and re å gjø re, og de sat ser der med på en po li tikk som ikke er for en lig med den in ter na sjo na le kli ma av ta len de hevder å kjem pe for. Det te til tross for tverr po li tisk enig het om at kli ma kri sen er vår tids stør ste ut ford ring.

Min før s te kli ma kon fe ran se var det le gen da ris ke Kø ben havnmø tet i 2009. Sam men med over tu sen and re ungdomsaktivister fra hele ver den prøv de jeg å ris te ver dens toppoli ti ke re til hand ling. «Lead or go home» – «gå for an el ler dra hjem» var bare ett av slag or de ne vi bruk te. Men som vi vet gikk in gen for an, og før vi viss te or det av det, var alle på vei hjem.

På det in ter na sjo na le, så vel som på det na sjo na le pla net, har vi et le del ses pro blem. Den ame ri kan ske kli ma fors ke ren Ja mes Han sen på pek te det sam me un der mø te plas sen Arendals uka i au gust; nor ske po li ti ke re er fei ge. Ja, po li ti ker ne er så red de for å mis te job ben at de ikke tør å gjø re den skik kelig. Og vel ger ne? Hvor for stem mer de ikke fram noen and re, stil ler til valg selv, de mon stre rer el ler gjør opp rør? Er folk flest for apa ti ske, ego is tis ke, dum me og late til å bry seg?

Nei, som den ka na dis ke ak ti vis ten Dave Meslin tror jeg også at pro ble met hel ler er at sy ste met blok ke rer for del ta kel se og der med for so si al end ring. Iføl ge ham er det ikke rart folk er pas si ve når de bes te re kla me plas se ne går til de ri kes te sel ska pe ne. Det er let te re å fin ne ut hvor ver dens bes te re stau rant er enn hva som dis ku te res på nes te kommu ne sty re mø te. Og må ten både me dier og myn dig he ter kom mu ni se rer om po li tikk på, opp ford rer oss nær mest til å stå på si de lin jen.

Vi nord menn be fin ner oss i en for vir ret sinns til stand,

der for nuft en kon stant over dø ves av Stat oils mek ti ge kommu ni ka sjons ma ski ne ri, av po li tisk grønn vas king og av apa ti. Mens Jens Stol ten berg kjø rer taxi på You Tube i valg kam pen, har na sjo nen kjørt seg fast i et spor der vi ikke len ger tør å være an ner le des lan det, sat se nytt og bru ke vår kol lek ti ve, ol je fi nan si er te over ut dan ning til noe nyt tig. Hjul pet fram av krea ti ve kom mu ni ka sjons med ar bei de re og and re nyt ti ge idio ter, er ol jen blitt et sym bol på na sjo nens bes te, på velferds sy ste met og på en fort satt ly sen de fram tid. Der med har Nor ges selv bil de som en in ter na sjo nal freds ska per, vel gjø rer og kli ma helt sak te, men sik kert fal met til for del for en voksen de iden ti tet som ol je na sjon, og kun det.

De som for val ter ol je fon det, på står at sky hø ye in veste rin ger i Shell, Ex xon Mo bi le og Bri tish Petroleum er til det bes te for fram ti di ge ge ne ra sjo ner. Stat oil kor rum pe rer kul tur og id retts liv med PRpro gram met «Vi støt ter morgen da gens hel ter», og NRK pro du se rer sko le pro gram som hev der at nye ol je funn er vik tig for vel ferds sta ten. Hver gang avi se ne slår opp nye ol je funn, fal ler jour na lis te ne nes ten uten unn tak for fris tel sen å bru ke ven din ger som «ol je eventy ret fort set ter». I far ten glem mer de å nev ne at kon se kvense ne for klo den nep pe blir spe si elt even tyr li ge. Da er det ikke så mer ke lig at in gen re age rer når po li ti ker ne be stem mer seg for å åpne det stør ste ol je fel tet på 20 år, like et ter at den at mo sfær is ke CO2kon sen tra sjo nen pas ser te 400 mil li onde ler. Mens po li ti ker ne snak ker om kli ma nøy tra li tet, kve les kli ma venn li ge al ter na ti ver av ol je sub si di er, sky hø ye in gen

L A N M A R I E N G U Y E N B E R G mas ter stu dent, Sen ter for ut vik ling og mil jø([email protected])

Hjul pet fram av krea ti ve kom mu ni ka sjons med ar bei de re og and re nyt ti ge idio ter, er ol jen blitt et sym bol på na sjo nens bes te

KLIMA 4-201324

iør løn nin ger og en opp he tet øko no mi. Er det rart at folk flest ikke for står al vo ret i si tua sjo nen, el ler at de ikke kla rer å na vi ge re i ha vet av mot stri den de in for ma sjon?

Det er i de mo kra ti ets, og der med po li ti ker nes in ter es se, å være ær li ge om po li tik ken de øns ker å føre og at ikke bare bud skap med høy av kast ning får re kla me plass. Like mye som jeg for ven ter at alle set ter seg grun dig inn i po li tik ken og bru ker stem me ret ten sin, for ven ter jeg at vir ke lig he ten vår og jor das fram tid ikke for klud res av ul len prat og pro fittsø ken de ak tø rer.

I dag fron tes kli ma sa ken av mu si ke re, for fat te re, ar ki tekter og in gen iør er. Det er tren dy med hand le nett, vin ta ge og ve ge ta ris me. Kli ma be ve gel sen er ikke len ger li ten og sne ver, den er bred og fol ke lig. Om vi bare lyt ter, kan vi høre ly den av grønt gjen nom brudd i Nor ge, så vel som i Eu ro pa, NordAme ri ka, Au stra lia, Kina, In dia, SørAf ri ka, Ke nya og på Fiji.

Én av fem opp gir at kli ma end rin ger er den stør ste ut fordrin gen Nor ge står over for i dag. 46 pro sent me ner at vi bør hand le som om en glo bal av ta le er på plass, ube tin get. To av

tre me ner at Nor ge som en olje og gass na sjon har et spe si elt an svar for å re du se re ut slipp, og mel lom 50 og 60 pro sent av be folk nin gen me ner at vi må øke sat sin gen på for ny bar ener gi og kol lek tiv trans port (Kli ma ba ro me te ret 2013). Den sam le de opp slut nin gen til de kli ma venn li ge par ti ene er imid ler tid bare i over kant av ti, skal vi tro me nings må linge ne. Langt fle re øns ker kli ma hand ling enn de som fak tisk stem mer på det. Så len ge AP og Høy revel ger ne fort set ter å tro på Jens og Ernas tom me kli ma løft er, vil ikke norsk po litikk bli mer kli ma venn lig de nes te fire åre ne.

Iføl ge FNs kli ma pa nel må ut slip pe ne nå top pen i kommen de stor tings pe ri ode. Stor tings val get 2013 er ikke et vei valg mel lom rødt el ler blått, men mel lom grønt og svart. Min sis te opp ford ring, nå i inn spur ten, er at toppoli ti ker ne våre er ær li ge om hvil ken ver den de øns ker å kjem pe for – en som er 2 gra der var me re, el ler 6? Først da lar de vel ger ne ta et kva li fi sert valg.

SAMME ULLA. På det internasjonale, så vel som på det nasjonale planet, har vi et ledelsesproblem, skriver Lan Marie Berg. Foto: Høyre.

KLIMA 4-2013 25

Jo len ger ver den ven ter med ut slipps re duk sjo ne ne, des to tyng re blir job ben som må gjø res. Men mens ut ford rin ge ne vok ser, har in ter es sen for kli ma po li tikk vært da len de de sis te åre ne, og det gjen spei les også i de po li tis ke par ti enes pro gram mer for stor tings val get.

På ste det hvil

A N N E T H E R E S E G U L L B E R Gfors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Det has ter mer enn noen gang å få på plass en in ter na sjo nal kli ma av ta le og å re du se re kli ma gassut slip pe ne na sjo nalt. Men i Nor ge står de po li tis ke par ti ene på ste det hvil i kli ma po li tik ken.

Men nes ke skap te kli ma end rin ger?Den mest grunn leg gen de skil le lin jen i norsk kli mapo li tikk har i man ge år gått mel lom par ti ene som er kjen ner at det foregår men nes ke skap te kli maend rin ger, og Frem skritts par ti et, som ikke godtar FN kli ma pa nels kon klu sjon om at mes te par ten av kli ma end rin ge ne vi har sett de sis te ti åre ne, er mennes ke skap te. Et ter en stør re de batt inn ad i par ti et da par ti pro gram met skul le ved tas vå ren 2013, er Frem

skritts par ti et frem de les det enes te po li tis ke par ti et i Nor ge som be tvi ler be tyd nin gen av men nes ke skap te – i mot set nin gen til na tur li ge – kli ma end rin ger. Det går der for frem de les et vik tig skil le mel lom Fremskritts par ti et og de øv ri ge par ti ene i kli ma po li tik ken.

Høye mål, men uenig het om hvem som skal gjø re job benDet er stor enig het om at Nor ge skal set te seg am bi si øse mål og at Nor ge skal være en på dri ver for å få på plass en in ter na sjo nal kli ma av ta le. Uenig he te ne kom mer imid ler tid raskt til syne når par ti ene går nær me re inn på hvor dan ut slipps reduk sjo ne ne skal gjen nom fø res.

En vik tig skil le lin je i norsk kli ma po li tikk har len ge vært stri den om ut slipps re duk sjo ne ne skal gjø res na sjo nalt el ler in ter na sjo nalt. Mens So sialis tisk Venstreparti (SV), Venst re, Kris te lig Folkeparti (KrF) og Sen ter par ti et tid li ge re har in si stert på at Nor ge må gjø re to tre de ler av ut slipps kut te ne sine hjem me, har Ar bei der par ti et og Høy re program fes tet at ut slipps kut te ne skal gjø res na sjo nalt og in ter na sjo nalt – uten å spe si fi se re hvor stor del som skal gjø res hjem me. Frem skritts par ti et har eks pli sitt av vist det te skil let, og har støt tet opp om ut slipps kutt der det er bil ligst. Det be tyr at de ønsker at ut slipps kut te ne gjø res in ter na sjo nalt.

Et ter en opp he tet de batt om ut slipps kutt hjem me el ler ute i pe ri oden 2005–2009, pro gramfes tet SV, Venst re og KrF i 2009 eks akt hvor man ge tonn CO2ek vi va len ter som bur de re du se res na sjonalt. I årets par ti pro gram mer ser vi at dis ku sjo nen om hjem me el ler ute har tatt en ny ven ding. For eks em pel reg ner Venst re nå ut slipps kutt in nen for EUs kvo te sy stem som na sjo na le ut slipps kutt – slik Ar bei der par ti et og Høy re tid li ge re har ar gu mentert for. Skil let mel lom na sjo na le og eu ro pe is ke ut slipps kutt er i ferd med å bli bor te.

Ol je ut vin nings tem poNær me re en tre del av nor ske kli ma gass ut slipp kom mer fra pe tro le ums sek to ren. SV me ner at Norge skal re du se re ut vin nin gen av fos sil ener gi ved å re du se re lete og in ves te rings tem po et i pe trole ums næ rin gen, og partiet kre ver at Nor ge må set te kla re gren ser for olje og gass virk som he ten. Også KrF og Venst re øns ker å re du se re ut vin nin gen av olje og gass over tid. Sen ter par ti et har imid ler tid i årets par ti pro gram gått bort fra sitt tid li ge re standpunkt om å re du se re ut vin nings tem po et.

«Grønn» oljeMens SV, Venst re og KrF be trak ter norsk pe trole ums pro duk sjon som et kli ma pro blem, øns ker

CIC

EP

– Partiprogrammene i 2013 kan i stor grad oppsummeres ved å si at partiene står på stedet hvil i klimapolitikken

26 KLIMA 4-2013

Frem skritts par ti et, Høy re og Ar bei der par ti et å øke ut vin nin gen av pe tro le um. Høy re er kjen ner at ut slipp av fos silt bren sel er vik tig ste år sak til men nes ke skap te kli ma end rin ger, men me ner at norsk pe tro le ums pro duk sjon har re la tivt lave kli ma gass ut slipp. Ar bei der par ti et un der stre ker at norsk pe tro le ums pro duk sjon er ba sert på ver dens stren ges te mil jø krav.

For ny bar ener gi De sis te åre ne har vi sett økt opp merk som het om for ny bar ener gi og bruk av norsk vann kraft i Nor ge og i Eu ro pa. Venst re har nå pro gram fes tet å bru ke nor ske vann ma ga si ner som ba lan se re ser ve for vind og sol kraft i Nor ge og Eu ro pa, og partiet har ved tatt å «ut vik le mu lig he te ne for pum pe kraftverk der for hol de ne lig ger til ret te for det», byg ge uten lands kab ler – og la and re ak tø rer enn Stat nett plan leg ge, fi nan si ere og byg ge uten lands kab ler. Også Høy re vil styr ke over fø rings ka pa si te ten for elek trisk kraft mel lom Nor ge og det øv ri ge Eu ro pa. Det be tyr at de to par ti ene åp ner for at norsk vann kraft kan fun ge re som Eu ro pas «grøn ne batte ri». I SVs par ti pro gram ser vi der imot en end ring i mot satt ret ning: Mens SV i 2009 pro gram fes tet at Nor ge had de et stort po ten si al for eks port av for ny bar ener gi, vil par ti et i 2013 hel ler bru ke forny bar ener gi til å fase ut fos sil ener gi her hjem me.

Rød-grønn el ler bor ger lig?I Nor ge er det tra di sjo nelt SV og Venst re som har hatt mil jø på top pen av dags or den, men også blant KrFs og Sen ter par ti ets vel ge re fin ner man man ge som me ner at mil jø vern er vik tig. Ar bei der par ti et, Høy re og Frem skritts par ti et har tra di sjo nelt priori tert øko no misk vekst. Det be tyr at de grøn ne par ti ene vil være re pre sen tert i både en rødgrønn re gje ring og en bor ger lig sen trumhøy rere gje ring. Hvis det skul le bli en mør ke blå re gje ring be stå en de av Høy re og Frem skritts par ti et, er det god grunn til å tro at øko no misk vekst vil bli pri ori tert langt høy ere enn mil jø.

På ste det hvilPar ti pro gram me ne fra 2009 vis te en mar kant økt in ter es se for kli ma spørs mål. Bru ken av or det «kli ma» tre dob let seg fra pro gram me ne fra 2005. Men par ti pro gram me ne anno 2009 vis te ikke bare hyp pi ge re bruk av or det kli ma. Flere av dem var også kjen ne teg net av at kli ma ble truk ket fram som en vik tig sak i inn led nings ka pit le ne og ved at kli ma ble inn ar bei det i ka pit le ne som om hand ler and re po li tikk om rå der, som ener gi, forsk ning, næ ring, land bruk, trans port og in ter na sjo nal han del.

Par ti pro gram me ne i 2013 kan i stor grad oppsum me res ved å si at par ti ene står på ste det hvil

i kli ma po li tik ken. For mu le rin ge ne fra 2009 står fast, men det er få tegn på at par ti ene har ut vik let kli ma po li tik ken i takt med at al vo ret øker – et tersom år et ter år går, mens ver den dis ku te rer hvil ke land som skal re du se re kli ma gass ut slip pe ne.

Re vi ta li se ring av de bat ten?Kli ma for li ket sam men med de re la tivt små forskjel le ne mel lom en rødgrønn re gje ring og en sen trumhøy re re gje ring har nok bi dratt til å av poli ti se re kli ma po li tik ken i Nor ge. Ved val get i 2013 er det imid ler tid kom met et nytt par ti på ba nen: Mil jø par ti et De Grøn ne. Par ti et har pro gram fes tet en hal ve ring av ol je ut vin nin gen in nen 2020 og har dess uten tatt opp de bat ten om for bruk som klima pro blem. Om ikke par ti et blir en vik tig po li tisk ak tør et ter val get, har likevel partiet bidratt til å re vi ta li se re de bat ten om norsk kli ma po li tikk ved å ut ford re de and re par ti ene.

NOTISERAlle vil ha mer sol ener giNorsk sol ener gi for en ing har gjen nom ført en spør re un der sø kel se om for ny bar ener gi og sol ener gi blant de po li tis ke par ti ene i Nor ge. De kon klu de rer med at alle de po li tis ke par ti ene me ner at sol ener gi kan spil le en stør re rol le i Nor ge, i kom bi na sjon med and re ener gi kil der. Par ti ene er også eni ge om at myn dig he te ne bør leg ge til ret te for en slik ut vik ling. Sen ter par ti et og Frem skritts par ti et skil ler seg ut ved å være tvi len de til of ent li ge in sen ti ver for økt bruk av sol ener gi. De andre par ti ene er po si ti ve til å støt te både sol strøm og sol var me, sier Norsk sol ener gi for en ing i en pres se mel ding.

Stor by ene le der an i kli ma kam penEks trem vær tvin ger ver dens stor by er til å ta le del sen på kli ma fel tet, skri ver New Yorks bor ger mes ter Mic hael Bloom berg i en kom men tar på den ame ri kan ske ny hets ka na len CNNs hjem me si der.

Bloom berg er sty re le der i or ga ni sa sjo nen C40 Cities Climate Leadership Group, som er et nett verk stor by er som gjen nom fø rer lo ka le kli ma til tak. By ene i det te nett ver ket «kas ter ikke bort ti den på å dis ku te re vi ten ska pen bak kli ma end rin ge ne, el ler med å ven te på glo ba le av ta ler; de hand ler. Det er gan ske en kelt for mye som står på spill», skri ver Bloom berg.

Bor ger mes te re er prag ma ti ke re, skri ver Bloom berg: «Vi er in no va tø-rer, ikke ideo lo ger. Vi har an svar for å le ve re re sul ta ter, ikke å dis ku te re po li tikk. Og et ter hvert som ver den blir sta dig mer ur ban vil be ho vet for lo kal hand ling på kli ma fel tet fort set te å øke».

27KLIMA 4-2013

B Å R D A MU N D S E Njour na list, Nor ges forsk nings råd([email protected])

Regn ska der be reg net

Øst lan det får ster kest øk ning i regn ska der i fram ti dens kli ma. Kom mu ner som Tøns berg, Moss, Hur um og Vest by er sær lig ut satt. N

OR

KL

IMA

Det vil reg ne mer i Nor ge i åre ne som kom mer. For sik rings sel ska pe ne fryk ter at end ret kli ma skal kos te både dem og for sik rings kjø per ne dyrt.

Fors ke re ved Norsk Regnesentral og Uni versi te tet i Oslo har med støt te fra Forsk nings rå det og i sam ar beid med Me teo ro lo gisk in sti tutt og for sik rings sel ska pet Gjen si di ge ned ska lert glo ba le kli ma da ta til kunn skap om fram ti dig ned bør – lo kalt i Nor ge. Nedskaleringen av regn er den bes te som er gjort i Nor ge til nå, hev der fors ker ne.

Dis se nedbørdataene har fors ker ne satt sam men med data fra Gjen si di ge over tid li ge re re gist rer te vann ska der på byg nin ger i lan dets kom mu ner. Det nor ske for sik rings sel ska pet er det før s te i ver den som har sam ar bei det med fors ke re om et pro sjekt som det te.

Den ne forsk nin gen gir nå for sik rings bran sjen fle re svar om ned bør i fram ti den og hva det te kan føre til av ma te ri el le ska der på byg nin ger i nor ske kom mu ner.

Regn i fram ti denI noen kom mu ner kan knap pe 20 pro sent mer ned bør føre til 100 pro sent mer vann ska der på byg nin ger.

Også på Sør lan det er man ge byg nin ger ut satt for ska der når det blir mer ned bør. Her er det særlig kri tisk for Flek ke fjord, Lil le sand og Grim stad.

Noen kom mu ner er eks tremt sår ba re for mer ned bør. I Råde kommu ne i Øst fold kan 20 pro sent mer regn føre til 140 pro sent mer vann ska der på byg nin ger. Øker framti dig ned bør med 30 pro sent kan regn skade ne i Råde øke med 300 pro sent!

Samtidig kan en kel te nor ske kom mu ner i framti dens kli ma få en ned gang i regn ska der.

Øst lan det mest ut sattSelv om det reg ner mest på Vest lan det, er det på Øst lan det at byg nings mas sen er mest sår bar for mer regn i fram ti den, vi ser forsk nin gen. Ulik byggepraksis er den vik tig ste år sa ken. I ind re de ler av Øst lan det spil ler også svak dre ne ring inn.

– For sik rings sel ska pe ne er be kym ret. De ser av tal le ne sine at de be ta ler ut mer og mer er stat ning i sam men heng med regn ska der. Dis se ut be ta lin ge ne øker mer enn ver di øk nin gen på byg nin ger skul le til si, for tel ler pro fes sor Ar nol do Frigessi, som har le det pro sjek tet.

– Forsk nin gen vi har gjen nom ført, vi ser at fle re ste der i Nor ge kan stå for an en dra ma tisk øk ning i værre la tert for sik rings ri si ko. Noen ste der dob les ri si ko en for regn ska der. Og vi ser at tett be fol ke de de ler av lan det er spe si elt ut satt. Mye ty der på at an sla ge ne vi har gjort, er kon ser va ti ve, og at det kan bli mer al vor lig enn det te, ad va rer Frigessi.

To ty per regn ska derNorsk kli ma forsk ning har kon klu dert med at det kan kom me til å reg ne mel lom 10 og 30 pro sent mer i Nor ge i år 2100. Et sann syn lig an slag er knap pe

Om forsk nings pro sjek tetPro sjek tet «Insuring Fu tu re Climate Change» gjen nom fø res i 2009 til 2013 og le des av pro fes sor Ar nol do Frigessi ved Statistics for In no va tion, Norsk Regnesentral.

I pro sjek tet har fors ke re ved Norsk Regnesentral og Uni ver si te-tet i Oslo i sam ar beid med for sik rings sel ska pet Gjen si di ge reg-net seg fram til vars ler om kom men de ska der over hele Nor ge.

Ar nol do Frigessi har le det det te forsk nings - pro sjek tet.

Foto: Statistics for

In no va tion

28 KLIMA 4-2013







SØR-NOR GE: Det te kar tet vi ser hvor dan for sik rings ut be ta l-in ge ne et ter ska der på byg nin ger vil øke (sam men lig net med året 2001) om ned -bø ren øker med knap pe 20 pro sent.

Kart: Forsk nings pro sjek tet

20 pro sent ned bør øk ning. To ty per ska der kan inntref e på byg nin ger i sam men heng med ned bør: • Eks trem vær. Det te er tro lig det de fles te ten ker

på ved vann ska der. • «Van lig regn». Tall fra for sik rings bran sjen

vi ser at hele 60 pro sent av alle vann ska der på byg nin ger et ter ned bør på ver dens ba sis skyl des den ne ty pen regn.

Det er alt så ikke uvær og flom som kos ter mest. Det gjør «van lig regn».

Nor ge har et godt sy stem for å møte sto re for sik rings ut be ta lin ger ved ekstremværhendelser. Ord nin gen Norsk Na tur ska de pool sik rer at samtli ge byg nin ger og løs øre i Nor ge som er for sik ret mot brann ska de, også er for sik ret mot om fat ten de na tur ska der.

For sik rings bran sjen er fa rer imid ler tid at det er ska der i sam men heng med «van lig regn» som kos ter al ler mest. Sli ke ska der er nett opp det vi kan få mer av i et end ret kli ma. Dis se ska de ne må hvert en kelt for sik rings sel skap selv be ta le for – og i nes te om gang kre ve at du be ta ler for i form av høy ere pris på for sik ring. Det er slikt «van lig regn» forsker ne har stu dert i den ne forsk nin gen.

Regn som al le re de har faltDet er ikke en kelt å ned ska le re glo ba le og re gio na le kli ma da ta om fram ti dig ned bør til lo ka le vars ler om regn i fram ti den. Løs nin gen sta tis tikkforsker ne har brukt i det te pro sjek tet, er å ka lib re re kli ma da ta ene i for hold til hva man vet om ned bør som al le re de har falt på ste det.

Forsk nings pro sjek tet «Insuring Fu tu re Climate Change» har på den ne må ten kun net lage pro gnoser for vann ska der på byg nin ger i Nor ge – i hver kom mu ne.

– Vi har nå ut vik let et verk tøy som ikke bare for sik rings bran sjen, men også kraft pro du sen te ne, tu rist næ rin gen, vei byg ge rne, kom mu ne ne og kanskje fle re and re kan få gle de av, sier Frigessi.

Pre si se vars ler«Nes te uke vil i Oslo mel lom fire og tolv byg nin ger – og mest sann syn lig åtte – bli ska det av ned bør.»

«Byg nin ger i Lev an ger i Nord-Trøn de lag vil med ti pro sent øk ning i ned bø ren få en tret ti pro sent øk ning i fa ren for vann ska der.»

Så pre si se vars ler kan sta tis ti ker ne nå gi om kom men de ska de hen del ser, knyt tet til vær og nedbør på det en kelte sted. Det te åp ner igjen for at for sik rings sel ska per kan ad va re kun der om mu li ge ska der – før de inn tref er. Kan skje gjen nom å sende en en kel sms.

Slik kan for sik rings kun de ne slip pe om fat ten de

vann ska der, og for sik rings sel ska pe ne kan spa re pen ger.

SFI bi står næ rings li vetAr nol do Frigessi er også le der for SFIsen te ret Statistics for In no va tion (sfi2) ved Norsk Regnesentral, med UiO, NTNU og ti and re pri va te og of ent li ge part ne re. Sen te ret er etab lert for å bi stå norsk næ rings liv med bed re å kun ne for ut si og ta av gjø rel ser i si tua sjo ner der det hers ker usik ker het.

Bred den i det te SFIets fag felt er stor – hel se, for sikring, hav forsk ning og fi nans – men me to de ne er i stor grad de sam me: Å ana ly se re og stu de re enor me meng der data sta tis tisk, for på den må ten å lage pre dik sjo ner med kvanti fi sert usik ker het, kal ku le re ri si ko – og gi mu lig het til å ta best mu lig be slut nin ger.

29KLIMA 4-2013

C H R I S TO P H H E I N Z Eprofessor, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen([email protected])

T R O N D I V E R S E Nprofessor, Institutt for geofysikk, Universitetet i Oslo

F R I E D E R I K E H O F F M A N Nseniorkonsulent, Geofysisk institutt, Universitetet

Skal bli bed re til å be reg ne jor das kli maAt mo sfæ re, hav, land jord, ve ge ta sjon, is og snø vir ker alle inn på kli ma sy ste met – noe som gjør det kom pli sert å be reg ne hvil ke kon se kven ser kli ma end rin ge ne får. Nå skal en større forskergruppe gjøre den norske jordsystemmodellen bedre. N

OR

KL

IMA

Vi men nes ker har på vir ket – og an ta ke lig for and ret – jor dens mil jø og kli ma be ty de lig et ter den in dustri el le re vo lu sjo nen. Blant an net har økt be hov for ener gi og mat til klo dens sta dig vok sen de be folk ning for and ret jor dens over fla te. At mo sfæ rens inn hold av kli ma gas ser, som be står av mo le ky ler som ab sorbe rer den ut gå en de var me strå lin gen og var mer opp bak ken og de la ves te luft la ge ne, har økt langt over det na tur li ge nivå. Det gjel der også at mo sfæ rens inn hold av sve ven de par tik ler (aero so ler), både i meng de og type. Sli ke aero so ler re flek te rer og ab sorbe rer ener gi en i so las strå ler, og de på vir ker sky enes egen ska per og hvor dan ned bør dan nes.

Hva kan skje?Når at mo sfæ rens inn hold av kli ma gas ser og aero so ler for and rer seg, kan kon se kven sen være kli ma end rin ger som på vir ker sam fun net og li vet på jor den over lang tid. Å tall fes te dis se for and rin ge ne byr på ve sent li ge ut ford rin ger.

Først og fremst for di kli ma sy ste met (nå gjer ne kalt jord sy ste met) er svært kom pli sert. Det be står av svært uli ke kom po nen ter: at mo sfæ ren, ha vet, land jor den, ve ge ta sjon, is og snø. Pro ses se ne som de fi ne rer kli ma et, vir ker over pe rio der fra se kun der

til år tu se ner og har ut strek ning som va rie rer fra mil li me ter til hele klo den.

Kli ma et på vir kes av de fy sis ke kreft e ne som be stem mer luft og hav strøm mer, opp var ming og for and rin ger i van nets krets løp. Vi de re på vir kes klima et av biogeokjemiske pro ses ser, som ha vets evne til å ta opp CO2 el ler for styr rel ser i næ rings stof e nes syk lus (som for eks em pel gjøds ling i land bru ket).

Noen luft for urens nin ger vir ker også som næ ringsstof er, og CO2 øker ve ge ta sjo nens livs kraft.

Sen tra le verk tøyFor å ana ly se re og tall fes te end rin ger i kli ma (både men nes ke skap te og na tur li ge) in ne hol der de fles te av da gens kli ma mo del ler både fy sis ke pro ses ser og biogeokjemi. Dis se ma te ma tis ke mo del le ne er blant de mest kom plek se da ta pro gram mene som er ut vik let og kal les jordsystemmodeller (Earth Sy stem Mo dels). De be skri ver ma te ma tisk hver kom po nent av jord sy ste met og med va rie ren de nøy ak tig het de pro ses se ne som lig ger bak.

Til tross for at da ta ma ski ne nes reg ne kraft sta dig øker, er den ne fort satt den vik tig ste be grens nin gen på jordsystemmodellenes kva li tet. Mo del le ne er re sul tat av kom pro mis ser mel lom be ho vet for å be reg ne lo ka le de tal jer (opp løs ning) og nød vendig he ten av å be reg ne man ge pro ses ser sam ti dig (kom plek si tet). De fin nes der for i uli ke ver sjo ner der dis se hen sy ne ne blir til lagt ulik vekt, og de vi de re ut vik les kon ti nu er lig. Mo del le ne eva lue res hele ti den gjen nom sam men lig ning med ak tu el le ob ser va sjo ner og så kal te reana ly ser (glo ba le tolknin ger av ob ser va sjo ner over fle re tiår).

Jordsystemmodellering er vik tig1. Jordsystemmodeller kan bru kes til å for stå tid li

ge re, na tur li ge kli ma va ria sjo ner og gi på li te li ge es ti ma ter av mu li ge fram ti di ge kli ma for andrin ger. For ti dens kli ma va ria sjo ner (di rek te el ler in di rek te ob ser vert) kan forutsis bru kes til å tes te kli ma mo del le ne og for stå pro ses ser.

2. Kom plek si te ten i jord sy ste met gjør at fram tidi ge end rin ger ikke kan ba se rt på enk le over slag el ler in tui sjon. Mo del le ne må imid ler tid forbed res når reg ne kraft og vi ten ska pe lig for stå el se gir grunn lag for det.

3. Usik ker he te ne i mo dell be reg nin ge ne kan langt på vei tall fes tes, og det gir et rea lis tisk ram me

– På verdensbasis finnes det bare rundt 20 jordsystemmodeller

30 KLIMA 4-2013

verk for be slut nings ta ke re og for ut red ning av kli ma kon se kven ser.

4. De kli ma gass ut slip pe ne vi har hatt hit til, føl ger nært de mest pes si mis tis ke ut slippssce narioe ne (de som er størst), og det vil ta fle re tiår å re du se re de mer el ler mind re uunn gåe li ge kli ma end rin ge ne av dis se ut slip pe ne. Gode mo dell verk tøy vil kun ne gi på li te li ge over slag over om fan get av end rin ge ne.

5. Na tur li ge kli ma va ria sjo ner kan skju le den men nes ke skap te kli ma va ria sjo nen. Jordsystemmodeller gir et ram me verk for å for stå sammen hen ge ne mel lom mu li ge men nes ke skap te end rin ger og fram ti di ge na tur li ge va ria sjo ner.

6. Kli ma end rin ger og kon se kven ser av dis se er kob let til mat pro duk sjon, luft og vann forurens ning, tra fikk og va re dis tri bu sjon, energi for sy ning, øko sy ste me nes funk sjon og det bio lo gi ske mang fold, til gjen ge lig het på vann og and re na tur res sur ser, po li tis ke sy ste mer, fat tigdom og væp ne de kon flik ter. Det bør være i den en kel te na sjons in ter es se å del ta ak tivt i jordsystemforskning og ikke over la te tolk nin gen av jor dens og kli ma ets til stand til and re.

Nor ske data til KlimapaneletJordsystemmodellering kre ver be ty de lig in frastruk tur og me get høy kom pe tan se. Å drift e og

Foto: NASA

31KLIMA 4-2013

ved li ke hol de mo del len er kost bart og kre ven de. For bed ring og vi de re ut vik ling av mo del len er enda mer ut ford ren de.

På ver dens ba sis fin nes det bare rundt 20 jordsystemmodeller. En av dem er den nor ske Nor we gi an Earth Sy stem Model (NorESM, fi gur 1). Tak ket være den ne mo del len har Nor ge gitt et be ty de lig bi drag til in ter na sjo nal kli ma forsk ning, blant an net i form av inn spill til nes te IPCCrap port.

Et fi re årig forsk nings pro sjekt, der ver dens leden de klimamodelleringsgrupper fra Ber gen og Oslo sam ar bei der, skal vi de re ut vik le NorESM. Pro sjek tet byg ger på tid li ge re, na sjo nalt ko or diner te pro sjek ter.

EVA – en na sjo nal sat singPro sjek tet «Earth Sy stem modelling of climate variations in the Anthropocene» (EVA) star ter i ja nu ar 2014 og er struk tu rert i fem sto re ar beids pak ker: 1. Pro ses ser i at mo sfæ ren og den ter rest ris ke bio

sfæ ren2. Pro ses ser og egen ska per i hav og is3. Va ria sjo ner og ana ly se av til ba ke kob lin ger4. Kob let NorESMut vik ling, eva lue ring og fel

leseksperimenter5. Da ta for valt ning, for mid ling og ko or di ne ring

EVA er et vi ten skaps dre vet forsk nings pro sjekt som

vil for bed re NorESM og leg ge til vik ti ge pro sess beskri vel ser. Mo del len skal bru kes til eks pe ri men ter som vil bi dra til økt for stå el se og mer på li te lig kvan ti fi se ring av kli ma va ria sjo ner og til ba ke koblin ger. Re sul ta ter av den glo ba le NorESM vil være til gjen ge lig for alle som er in ter es sert, for eks em pel til å kjø re re gio na le mo del ler el ler til kon se kvensut red nin ger.

EVA vil ha en vik tig funk sjon i norsk forsknings in fra struk tur ved at vi kan til by, ved li ke hol de og yt ter li ge re ut vi de NorESM som et sen tralt, avan sert verk tøy for kli ma forsk ning og kli makunn skap. EVA vil fort set te å styr ke sam ar bei det om kli ma mo del le ring mel lom re le van te forsknings grup per i Nor ge og bi dra til å hol de lan det in ter na sjo nalt kon kur ran se dyk tig når det gjel der forsk ning, in no va sjon og kli ma kunn skap.

En formidlingsmodul vil in vi te re folk flest til å ta en titt inn i jordsystemmodelleringens fa sci neren de ver den. Det vil gjø re dem bed re i stand til å for stå ut ford rin ge ne som fors ke re må tak le når forsk ning mø ter sam funns be hov.

Pro sjekt grup pen bak EVAEVA er en na sjo nal sat sing og in klu de rer føl gen de in sti tu sjo ner: Geo fy sisk in sti tutt ved Uni ver si te tet i Ber gen, Uni Kli ma ved Uni Re search AS (Bergen), Nan sen Environmental and Remote Sensing

Jordsystemmodellen NorESMFysiske komponenter Biogeokjemiske komponenter

ATMOSFÆRE fysikk ATMOSFÆRE kjemi

LAND-OVERFLATE KOBLER

HAV fysikk HAV biogeokjemi

HAVIS

temperatur, vann, sirkulasjon

gasser, aerosoler

temperatur, fuktighet, avløp

vegetasjon, jordsmonn, landbruk

temperatur, saltholdighet, strømninger

oppløsning, biologi,gasser,partikler, sediment

Fi gur 1: Over sikt over NorESM-mo del len og de uli ke kom po nen te ne. Fi gu ren føl ger, med noen end rin ger, kon sep tet i Jousseaume et al., 2012, Infrastructure Strategy for the Eu ro pean Earth Sy stem Modelling Com mu ni ty 2012-2022, foresight docu-ment, Eu ro pean Net work for Earth Sy stem Scien ce (ENES), 33 s.

Fi gur 2: Et eks em pel på hvor dan NorESM kan bru kes. Gra fen fram stil ler av vik fra den glo ba le gjen nom snitts-tem pe ra tu ren på jordoverflaten 1961–90. Den røde lin jen vi ser data fra NorESM, mens den svar te lin jen er ba sert på ob ser va sjo ner. Usik ker he te ne i ob ser va-sjo ne ne er mar kert i grått (et ter Brohan et al., 2006, J. Geophys. Res., 111, 122106). (Kil de: Tjiputra et al., 2013, Evaluation of the carbon cycle components in the Nor we gi an Earth Sy stem Model (NorESM), Geosci. Model Dev., 6, 301–325, 2013 www.geosci-model-dev.net/6/301/2013/, doi:10.5194/gmd-6-301-2013.)

KLIMA 4-201332

http://www.geosci-model-dev.net/6/301/2013/

http://www.geosci-model-dev.net/6/301/2013/

NOTISERSe mi nar om kli ma og in fra struk turVi vil opp le ve fle re og kraf ti ge re regn skyll, mens skred og steng te vei er fort satt vil kos te sam fun net mil li oner av kro ner år lig. Det te er noe av det NORKLIMA-pro sjek tet InfraRisk vil pre sen te re un der sitt slutt se mi nar 25. sep tem ber. Det gjen nom fø res sam men med etats pro sjek tet NIFS (Na tur-fa re – in fra struk tur, flom og skred).

I tre år har fors kerne un der søkt hvor dan eks trem vær på vir ker in fra-struk tu ren og hvil ke til tak som kan iverk set tes for å bed re til pas sin gen til ekstremværhendelser.

InfraRisk-pro sjek tet har vært et sam ar beid mel lom Nor ges Geo tek-nis ke In sti tutt, Me teo ro lo gisk in sti tutt, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, Trans port øko no misk in sti tutt og Na sjo nalt ut dan nings sen ter for sam-funns sik ker het og be red skap. Sta tens veg ve sen og Jern ba ne ver ket har støt tet pro sjek tet fi nan si elt og vært med som bru ke re. NIFS er et 4-årig stat lig etats pro sjekt som går fram til 2016, hvor Sta tens veg ve sen, Jern-ba ne ver ket og NVE job ber sam men for å fin ne gode løs nin ger for å tak le nå væ ren de og fram ti di ge ut ford rin ger knyt tet til vei og bane i Nor ge.

Se mi na ret fin ner sted hos Nor ges Geo tek nis ke In sti tutt. Mer in for ma-sjon på http://infrarisk.ngi.no.

Kunn skap som ut ford rerBli med når Forsk nings rå det ar ran ge rer kli ma kon fe ran se i Oslo 30. og 31. ok to ber. Her set ter vi sta tus for ti år med det sto re forsk nings pro gram-met Kli ma end rin ger og kon se kven ser for Nor ge (NORKLIMA). Noen av spørs må le ne vi stil ler, er: Hvor dan end res kli ma et i Nor ge og i ver den? Hvil ke kon se kven ser får det for men nes ker og na tur? Hvor dan kan vi til pas se oss kli ma end rin ger som kom mer uan sett? Og hvor dan kan vi mot vir ke yt ter li ge re kli ma end rin ger?

Vi mar ke rer av slut nin gen av NORKLIMA og øns ker sam ti dig det nye sto re pro gram met KLIMAFORSK vel kom men. En ry ken de fersk bok om norsk kli ma forsk ning blir også lan sert på kon fe ran sen. «Kli ma end rin ger i Nor ge – fors ker ne for kla rer» er ført i pen nen av Dag O. Hes sen, Ey stein Jan sen og Knut Alf sen.

Vil du vite mer – og mel de deg på kon fe ran sen? Klikk deg inn på www.forskningsradet.no/norklima

Miljøambassadører til bysNor ske ung doms sko ler og vi de re gå en de sko ler kan høs ten 2013 helt gra tis få be søk av en ung miljøambassadør som har med seg miljø-foredraget Ge ne ra sjon Grønn. Bil der og ani ma sjo ner er med på å vise sam men hen ge ne mel lom kli ma end rin ger, tap av na tur mang fold og and re mil jø ut ford rin ger. Kli ma løf tet og Mil jø vern de par te men tet står bak til bu det, og de øns ker at sko len sam ler så man ge som mu lig av ele ve ne og læ rer ne til fore dra get. Dere kan be stil le am bas sa dør på Skolelab.no

Cen ter (Ber gen), Me teo ro lo gisk in sti tutt (Oslo), Sek sjon for me teo ro lo gi og osea no gra fi/In sti tutt for geo fag ved Uni ver si te tet i Oslo, Norsk in sti tutt for luft forsk ning (Kjel ler) og CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning (Oslo).

EVA er ko or di nert av Geo fy sisk in sti tutt i Ber gen som vik tig part ner i Bjerk nes sen te ret for klima forsk ning og Sen ter for kli ma dy na mikk. Ko or dina tor for pro sjek tet er Chris toph Hein ze (UiB, Uni Kli ma), nest le der er Trond Iver sen (Me teo ro lo gisk in sti tutt/UiO). Pro sjek tet vil vare i fire år og mot tar 50 mil li oner kro ner i støt te fra Nor ges forsk ningsråd, mens de del ta ken de in sti tu sjo ne ne bi drar med 24,5 mil li oner kro ner i egen inn sats.

Re fe ran serDet er pub li sert fle re enn hund re vi ten ska pe li ge ar tik ler der re sul ta ter fra NorESM be nyt tes (da ta ene er åpent til gjen ge lig gjen nom CMIP5/IPCC). Mo del lens vik tig ste do ku men ta sjon er pub li sert i en spe si al ut ga ve av det åpent til gjen ge li ge tids skriftet Geoscientific Model De ve lop ment, og ar tik le ne som kan las tes ned fra http://www.geosci-model-dev.net/special_issue20.html, er:

• Preindustrial and midPliocene simulations with NorESML Z.S. Zhang, K. Nisancioglu, M. Bent sen, J. Tjiputra, I. Bethke, Q. Yan, B. Ri se bro bak ken, C. An ders son, and E. Jan sen. Geosci. Model Dev., 5, 523–533, 2012

• Preindustrial and midPliocene simulations with NorESML: AGCM simulations. Z. Zhang and Q. Yan. Geosci. Model Dev., 5, 1033–1043, 2012

• Aero sol – climate in ter ac tions in the Nor we gi an Earth Sy stem Model – NorESM1M. A. Kir ke våg, T. Iver sen, Ø. Se land, C. Hoose, J. E. Kristjánsson, H. Struthers, A.M.L. Ek man, S. Ghan, J. Griesfeller, E.D. Nils son, and M. Schulz. Geosci. Model Dev., 6, 207–244, 2013

• Evaluation of the carbon cycle components in the Norwe gi an Earth Sy stem Model (NorESM). J. F. Tjiputra, C. Roelandt, M. Bent sen, D.M. Law ren ce, T. Lo rent zen, J. Schwinger, Ø. Se land, and C. Hein ze Geosci. Model Dev., 6, 301–325, 2013

• The Nor we gi an Earth Sy stem Model, NorESM1M – Part 2: Climate response and sce na rio projections. T. Iver sen, M. Bent sen, I. Bethke, J. B. Debernard, A. Kir ke våg, Ø. Se land, H. Dran ge, J.E. Krist jans son, I. Med haug, M. Sand, and I.A. Seier stad. Geosci. Model Dev., 6, 389–415, 2013

• The Nor we gi an Earth Sy stem Model, NorESM1M – Part 1: Description and ba sic evaluation of the physical climate. M. Bent sen, I. Bethke, J. B. Debernard, T. Iver sen, A. Kir ke våg, Ø. Se land, H. Dran ge, C. Roelandt, I.A. Seier stad, C. Hoose, and J. E. Kristjánsson. Geosci. Model Dev., 6, 687–720, 2013

KLIMA 4-2013 33

http://infrarisk.ngi.no

http://www.forskningsradet.no/norklima


TE

MP

O

I utakt med Eu ro pa

Eu ro pe ere er po si ti ve, mens nord menn er lunk ne til å sat se på jern ba nen som mil jø til tak in nen for in ter na sjo nal gods trans port, vi ser en spør re un der sø kel se blant inn byg ge re i Nord- og Øst-Eu ro pa.

Av slap pet for hold til tog. I man ge sen tral - eu ro pe is ke land har de et vel dig tett ut bygd jern-ba ne nett, som man ge har gode er fa rin ger med

Foto: Mar ga ret Speedboat/Flickr

– Der som du opp le ver deg selv som en del av et eu ro pe isk fel les skap, er det let te re å bi dra til til tak som du ikke ser den umid del ba re ef ek ten av, sier Ron ny Klæ boe, fors ker ved Trans port øko no misk in sti tutt og en av for fat ter ne av ar tik ke len Social Sup port for Eu ro pean Rail Liberalization Po li cy.

Iføl ge en un der sø kel se blant to og et halvt tu sen nord og øst eu ro pe ere er inn byg ger ne ge ne relt po si ti ve til at po li ti ker ne pri ori te rer mid ler på til tak som øker gods trans por ten med jern ba nen, på tross av at det te kan med fø re fær re mid ler til nød ven di ge til tak i and re sek to rer.

Fors ker ne iden ti fi ser te tre for kla rin ger for jern banens po pu la ri tet blant de spur te:• Tro en på at jern ba nen re du se rer de ska de li ge

kon se kven se ne fra bruk av vogn tog i de res nærmil jø

• Frykt for fram ti di ge mil jø ska der• En sterk eu ro pe isk iden ti tet

I Nor ge er imid ler tid folk ikke fullt så po si ti ve. Blant de ti lan de ne hvor un der sø kel sen ble gjennom ført, hav net Nor ge tred je sist, med Fin land og Bul ga ria bak seg. Ro ma nia, Hel las og Po len var de lan de ne hvor be folk nin gen var mest po si ti ve.

– Hvor for er nord-menn blant de minst po si ti ve?

– Selv om man ge av de spur te var eni ge i at det er mil jø mes si ge ut ford rin ger for bun det med gods trans port på vei, men te de ikke at jern ba nen var noe godt verk tøy for å bøte på dis se ut ford rin ge ne, sier Klæ boe.

Po si ti ve er fa rin ger

med jern ba nen og det hel het li ge tra fikk bil det spiller også inn, for kla rer Klæ boe:

– I mot set ning til i Nor ge, har de i man ge sen tral eu ro pe is ke land et vel dig tett ut bygd jern bane nett, som man ge har be fat ning med dag lig. Fle re land i ØstEu ro pa har også dår li ge vei er og mye gjen nom gangs tra fikk, slik at den re la ti ve for bedrin gen av å flyt te gods trans por ten fra bane til vei blir stør re der enn i Nor ge, sier Klæ boe.

– Hvor for en slik un der sø kel se?– Da EU ut vi det øst over, kun ne man ten ke seg

at be folk nin gen i dis se lan de ne vil le be nyt te seg av sin øko no mis ke vekst til å sat se på vei trans port og vei ut byg ging. Hva vi ser, er at det er fort satt in teres se for å sat se på jern ba nen i dis se lan de ne.

Iføl ge Klæ boe kan det bety at po li ti ke re selv i land med re la tivt stram øko no mi li ke vel har handlings rom til å bru ke pen ger på jern ba nen som en in ter na sjo nal trans port åre.

Referanse• Social Sup port for Eu ro pean Rail Liberalization Po li cy,

Jo han na Lud vig sen, Inge Brechan and Ron ny Klæ boe, Transportation Jour nal, Vol. 52, No. 2 (Spring 2013), pp. 183–208

34 KLIMA 4-2013


Jern ba nen in ter na sjo na li se res

Et nett verk av trans port kor ri do rer skal slip pe gods to ge ne ras ke re fram i EU. Nor ge hå per på å bli til kob let Stock holm-Pa ler mo-strek nin gen.

I 2010 av gjor de EU at det skul le etab le res fle re trans port kor ri do rer for jern ba ne trans port i Eu ro pa. Tan ken er at et fel les sy stem for å slip pe fram og pri ori te re gods to ge ne vil styr ke jern ba nen og gjø re den kon kur ran se dyk tig sam men lig net med veitrans port. De fles te av dis se kor ri do re ne vil være ope ra ti ve in nen ut gan gen av 2013.

Et ef ek tivt tog nett som kan frak te gods søm løst over lan de gren se ne i Eu ro pa, vil kun ne ha sto re po siti ve kli ma og mil jø ef ek ter. Vi kan spa re 75 pro sent av opp var men de ef ekt ved å frak te god set på jernba ne sam men lig net med det sam me god set på vei, iføl ge Tem porap por ten Green Hand sha ke fra 2011.

Fra vei til bane – et mil jø pro sjektFors ker Ron ny Klæ boe fra Trans port øko no misk in sti tutt me ner det er på høy tid at jern ba nen tenker in ter na sjo nalt:

– Pro ble met med jern ba nen er at den tra disjo nelt er blitt an sett som et na sjo nalt pro sjekt, med egne stan dar der og ret nings lin jer. Der med må to ge ne for hand le seg igjen nom Eu ro pa. For at jern ba nen skal ha gjen nom slag, må vi se på net tet som et in ter na sjo nalt pro sjekt, sier Klæ boe.

Iføl ge Klæ boe har jern ba nen et stort po ten si al in nen for gods trans port, som ennå ikke er full stendig ut nyt tet.

– For de len med gods på skin ner er mu lig he ten til å trans por te re sto re vo lum over sto re av stan der med la ve re ener gi bruk, sier Klæ boe.

Men det må ten kes stort og gren se løst der som man skal få be ty de li ge meng der gods fra vei til bane. Si den to get ikke går rett til døra, la ge ret el ler bu tik ken, så trengs det et eks tra trans port ledd i

hver ende: Las te bi ler må frak te god set til og fra jern ba nen. Det te om las tings led det er en eks trakost nad. Der som jernbaneleddet er kort, blir det mer las te bil og mind re tog. Der med blir det også mer kost bart, og reg ne styk ket kan ende opp med å vise at god set like greit kun ne blitt frak tet med vogn tog hele vei en, for kla rer Klæ boe.

Nor ge vil inn i kor ri do renJern ba ne ver ket re pre sen te rer Nor ge i sty rings gruppen for «Godskorridor 3», som strek ker seg fra Stock holm til Pa ler mo, og er ven tet å være klar ved ut gan gen av 2015. Må let er at den ne kor ri do ren skal ut vi des til også å om fat te Nor ge.

– Å bli til slut tet en slik kor ri dor kan bi dra til å set te Nor ge på trans port kar tet og gjø re det let te re å trans por te re gods til og fra hele Eu ro pa, sier Svein Hor ris land, in for ma sjons di rek tør i Jern ba ne ver ket.

I dag er jern ba nens mar keds an del for grense over skri den de tra fikk bare seks til sju pro sent, iføl ge Lo gi stikk og Trans port in du stri ens Landsfor en ing. Hå pet er der for at gods ter mi na len på Al na bru i Oslo i fram ti den skal bli por ten til Eu ro pa. Men som et uten for land er Nor ge bare et «as so si ert med lem» av Godskorridor 3.

– Det er ut ar bei det et Let ter of Intent, der med lems sta te ne i kor ri do ren, samt Nor ge, har gitt ut trykk for et øns ke om at kor ri dor 3 skal ut vi des til OsloAl na bru, opp ly ser råd gi ver i Sam ferd selsde par te men tet Kat ri ne Ma rie Reks ter berg.

Bre vet er nå over sendt EUkom mi sjo nen for vi de re be hand ling. Den for mel le god kjen nin gen av ut vi del sen av kor ri do ren tas av EU – med Nor ge på gan gen.

STORT PO TEN SI AL. Et eff ek tivt tog nett som kan frak te gods søm løst over lan de gren se ne i Eu ro pa, vil kun ne ha sto r po si ti v kli ma- og mil jø eff ekt.

Foto: Kaffeeinstein/flickr

35KLIMA 4-2013

B O R G A R A A M A A Sfors kar, CI CE RO Sen ter for klimaforskning([email protected])

TE

MP

O

Å rei se er å leve

Vår per son le ge klimarekneskap for tran sport vert do mi nert av to køy re tøy, fly og bil. Dei lan ge rei se ne står for 70 pro sent av tem pe ra tur au ken.

Å rei se er noko men nes ke har gjort til alle ti der. I nes ten alle tids epo kar og sam funn har den dagle ge rei se ti da vore på litt over ti men. Slik er det i dag òg, men vi rei ser over my kje leng re av stan dar. Et ter som fø te ne er bytta ut med mo tor kraft, fø rer rei se ne i dag til glo bal opp var ming.

Klimaefekten av nors ke rei se va nar har blitt un der søkt av CI CE RO. Fly og bil står kvar for 52 pro sent og 41 pro sent av klimaefekten (sjå fi gur). Der med er kol lek tiv trans port an svar leg for ber re 3 pro sent. Vi flyr sjel dan, men når vi først sit på eit fly, så rei ser vi langt. Dess utan er fly det mes t for urei nan de av trans port mid la per per son ki lo me ter. Di for gjev fly tu ra ne sto re bi drag til to ta len. Eit fleir tal av alle enkeltreisene og ki lo me te ra ne er i ein bil. Der med tar bil køy rin ga vår òg ein stor del av kaka. Vi bru kar kol lek tiv trans port langt mind re. Dess utan er tog og buss dei mest klimavennlege mo to ri ser te rei se al ter na ti va per per son ki lo me ter. Då er det ik kje rart at kol lek tiv trans port bi dreg til ein så li ten del av klimaefekten. Kvar fjer de rei se er til beins el ler på syk kel, men bi dreg svært lite til det to ta le rei se vo lu me for di det te er kor te rei ser.

Kart lag de rei se va narDes se re sul ta ta byg gjer på ei grun dig rei se va ne under sø king Trans port øko no misk in sti tutt (TØI) gjor de i 2009. Alle slags rei ser er kart lag de, om det er på veg til jobb, ein tur inn om bu tik ken på hjør net el ler hel ge tur til Lon don. Kvar dag tar vi 3,3 tu rar. Halv par ten av tu ra ne er kor ta re enn 5 ki lo me ter. For må let med rei se ne kan grovt sett bli delt opp i tre: Han dels el ler ser vi ce rei ser, fri tids el ler be søks rei ser og rei ser til og frå jobb og sku le. Blant dei lan ge rei se ne er det man ge fri tids og be søks rei ser.

Ut slepp gjev klimaeffektAlle mo to ri ser te rei ser fø rer til ut slepp. Her ser vi bort frå at pro duk sjon av syk lar gjev ut slepp og at

auka fy sisk ak ti vi tet re sul te rer i auka mat for bruk og der med auka ut slepp. CO2 er den vik ti gas te klima gas sen, men ei rek kje and re gas sar og par tik lar på ver kar òg kli maet. Nok re ef ek tar er lang va ri ge, til dø mes for CO2, and re er kort va ri ge. Dess utan har vi både opp var man de og av kjø lan de klimaeffektar. Fly skil seg ut, der opp var min ga frå kondens stri per og fjør sky er dan na av kon dens stri pe ne er ekst ra stor. Et ter som den ne in di rek te ef ek ten er kort va rig, er det vans ke leg å sa man lik ne med den lang va ri ge opp var min ga frå CO2. Li ke vel sei er ein tom mel fin ger re gel at den ne in di rek te ef ek ten gir om trent like stor opp var min g som CO2.

Kor leis dei uli ke klimaefektane blir vek ta mot kvar and re, fin st det in gen fa sit for. I den ne studi en er det vel kjen de togradersmålet brukt som grunn lag for vek ting. Det vil seie at vi vek ter uli ke ut slepp fram over i tid re la tivt til ein glo bal tem pera tur end ring om 50 år. Man ge stu di ar har sa manlik na ut slepp frå uli ke køy re tøy før, men svært få har sett på kva tem pe ra tur end rin gar des se ut slep pa fak tisk fø rer til. Andre må tar å vek te på vil gje litt and re re sul tat. Om vi ber re rek nar med CO2 og ig no re rer alle and re klimaefektar, vil bil rei ser stå for 59 pro sent og fly rei ser for 31 pro sent. Di for kan eg ik kje bas tant hev de at nord menns rei ser med fly gjev stør re opp var ming enn med bil, men eg kan slå fast at dei har om trent like stor ef ekt og

– Ein gjennomsnitts- nordmann flaug fire gongar i 2009

36 KLIMA 4-2013


Bil 67 % Anna 2 %Kollektiv 6 %

Fly < 1 %

Gå 21 %

Sykkel 4 %

Mengd reiser

Bil 59 %Anna 4 %

Kollektiv 8 %

Fly 26 %

2%< 1%

Reiselengd

Bil 41 %

Anna 4%Kollektiv 3 %

Fly 52 %

Klimae�ekt

do mi ne rer over alle and re køy re tøy. Dess utan er det in gen tvil om at dei lan ge rei se ne bi dreg mest.

«Frå byen det berer»Slik op nar Aas mund O. Vin je si rei se dag bok «Ferdaminni fraa som ma ren 1860». Å rei se, både kort og langt, men helst langt, har man ge san sen for. Det er å opp le ve og ein del av det vi kan kal le dan ning. Ik kje rart at nors ke for fat ta rar i dag òg skriv om rei ser, til dø mes To mas Es pe dal i ro manen «Gå». Sjølv om Es pe dal legg ut om gå tu rar i fjer ne strøk, så star tar oft ast des se lan ge tu ra ne i dag med eit fly.

Dei rei se ne som er leng re enn 100 km, bi dreg med 70 pro sent av den to ta le klimaefekten. År sa ka er at kvar en kelt lan ge rei se bi dreg med man ge ki lo me ter og ofte er med fly. I til legg har fly i over kant av dob belt så stor klimaefekt som bil per per son ki lo me ter. Ein gjen nom snitts nord mann flaug fire gon gar i 2009, der ein turre tur sva rar til to rei ser. Vi flyg sta dig oft a re, med størst vekst i fe rie rei ser til ut lan det.

Dei nød ven di ge rei se neMan ge av des se lan ge rei se ne er strengt tatt ik kje nød ven di ge. Der imot må vi ha pen gar på kon to og dag leg brød, slik at kvar dags le ge rei ser til jobb og bu tikk er heilt nød ven di ge rei ser. Man ge av des se rei se ne er kor te. Sjølv om man ge av dei al ler kor tas te rei se ne går til fots el ler på syk kel, står bilkøy ring for dei fles te ki lo me te ra ne på rei ser kor ta re enn fem ki lo me ter.

It’s all about the mo neyRei se ne er skeivt for delet. Ein re la ti vt stor del av be folk nin ga flyg ald ri el ler sjel dan, mens ei lita grup pe flyg svært ofte. Ein vik tig fak tor er inn tekt. Om du dob lar inn tek ta di, så flyg du i gjen nomsnitt 170 pro sent leng re. Der med kan fly ging kal last eit «luk sus go de». Til sva ran de au kar

køy re leng da i bil med litt over 40 pro sent med dob ling av inn tekt. Di for vert bil kjø ring de fi nert som eit «nor malt gode», på lin je med man ge and re typer gode. Buss og tog slår ut and re ve gen, der auka inn tekt fak tisk fø rer til litt mind re bruk av kol lek tiv trans port. Då kan buss og tog kal last eit «mind re ver dig gode». År sa ka er blant anna at stu den tar er dei flin kas te til å bru ke kol lek tiv transport, et ter som dei ofte ik kje har råd til å ha bil. Av det to ta le rei se vo lu met går 36 pro sent til kol lek tivtrans port for stu den ta ne, mot 8 pro sent for gjennom snitts nord man nen. Vi har gjen nom man ge tiår blitt sta dig ri ka re. Di for er det ei ut ford ring å gjen nom fø re even tu el le ut slepps kutt ved å få stadig ri ka re nord menn til å drop pe alle fly tu ra ne sine og rei se meir med kol lek tiv trans port.

Kli ma til takOm vi skal kut te i ut slepp frå trans port sek to ren, så er eit na tur leg fo kus dei om rå da som bi dreg mest til temperaturstigninga. Då står vi att med to køyre tøy, fly og bil. I til legg er dei lan ge rei se ne svært vik ti ge. For kvar lan ge fly tur vi drop par, mins kar det to ta le klimafotavtrykket frå oss kraft ig. Dessutan vil ein over gang av rei ser i bil til rei ser til fots, på syk kel, med kol lek tiv trans port el ler klimavennlege bi lar bi dra.

Vi kan ik kje unn gå å rei se. Di for vil vi rei se mil et ter mil i fram ti da òg, men vi kan prø ve å gje re desse rei se ne så klimavennlege og kor te som mogle g.

Fi gur: Kake di a gram ma vi ser rei se va na ne til gjen nom snitts nord-man nen i 2009. Frå venst re til høg re har vi rei se ne delt opp et ter ta let på rei ser, to tal leng d på rei se ne og klimaeffekten av dei.

37KLIMA 4-2013

BO

KA

NM

EL

DE

LS

E

Grunn leg gen de om øyer

I L A N K E L M A Nfors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Law ren ce R. Wal ker og Pe ter Bel ling ham Is land En vi ron ments in a Changing World Cam brid ge Uni ver si ty Press, 2011

Øyer, øy folk og øy sam funn er tid lig ute med å mer ke ef ekte ne av de so sia le og mil jø mes si ge end rin ge ne som ver den opp le ver. Mye har vært skre vet om dis se end rin ge ne og om hvor dan vi re spon de rer på dem. Boka «Is land En viron ments in a Changing World» er skre vet av to planteøkologer og bi drar til den ne lit te ra tu ren. Den gir et godt over blikk over man ge av de ut ford rin ge ne og mu lig he te ne som mø ter øyer og øy folk i dag.

For fat ter ne Law ren ce R. Wal ker og Pe ter Bel ling ham star ter med å be skri ve inn hol det i og ram me ne for boka, slik at le se ren vet ak ku rat hva hun el ler han kan for ven te. Forfat ter nes mål blir be skre vet i før s te set ning: «Å un der sø ke for hold mel lom øy mil jø er og folk». For å nå det te må let vil for fat ter ne «ut fors ke hvor dan det te dy na mi ske for hol det

har end ret både den na tur li ge his to ri en til øyer og sam spil let mel lom men nes ker og na tur».

De åtte ka pit le ne i boka er lo gisk struk tu rert, boka set ter pro ble met inn i en ram me, be skri ver hvil ken kunn skap vi har i dag og bru ker kunn ska pen i prak tis ke øv el ser og fun derin ger om kring fram ti den. Ba kerst i boka får vi en ord lis te med tek nis ke, øko lo gis ke be gre per.

Boka gir oss både men nes ke li ge og mil jø mes si ge per spekti ver på en nyt tig og ba lan sert måte. Det te er for fris ken de og an ner le des enn den van li ge til nær min gen som har gått ut på å star te med å be skri ve mil jø et som noe nær mest uberørt, for der et ter å til føye men nes ke lig ak ti vi tet som et slags til legg. For fat ter ne be skri ver åpent hvor dan de ho ved sa ke lig skri ver ut fra det per spek ti vet at de er øko lo ger som har levd og fors ket på øyer. Men hel dig vis bru ker de det te for å un der stre ke hvor dan men nes ker har på vir ket øy mil jø er og hvor dan øyemiljøene har på vir ket folk.

For fat ter ne leg ger vekt på ni øy grup per, valgt ut blant ste der der de selv har ar bei det: Ja pan, Ha waii, Ton ga, New Zea land, Ja mai ca, Puer to Rico, Is land, De bri ti ske øyer og Ka na ri øye ne. Det te gir et im po ne ren de mang fold av geogra fi, are al og be folk ning. Det sik rer også at le se ren fan ger opp kunn skap som blir for mid let i bok, sam ti dig som det helt klart kom mer fram hvor dan for fat ter ne har brukt kunn ska pen i forsk nin gen sin.

«Is land En vi ron ments in a Changing World» er en læ re bok som gir grunn leg gen de kunn ska per og in for ma sjon om mil jø forsk ning fra øyer, sam ti dig som boka be skri ver per son lig ut forsk ning. Dette ser vi først og fremst ty de lig i bo kas tekst bok ser, der for fat ter ne skri ver i før s te per son, og der de gir in ter es san te inn blikk i egne in ter es ser, kunn ska per og er fa rin ger fra fel ten. Bil de ne er også ho ved sa ke lig for fatter nes egne, og Wal ker og Bellinghams per son li ge er fa rin ger er med på å gjø re boka både unik og le se ver dig.

Mer inn hold som be skri ver urfolkperspektivet, spe si elt drøft ing av mo der ne syns punk ter, vil le ha run det av innhol det. Men alt i alt tar boka oss med på en fa sci ne ren de rei se på øyer som har opp levd – og fort set ter å opp le ve – en ver den i rask for and ring.

O V E R S AT T AV J O RU N N G R A N

KLIMA 4-201338


Sjar me ren de og pe da go gisk om kli ma

K N U T H . A L F S E Nstrategidirektør, CICERO Senter for klimaforskning([email protected])

Sig bjørn Grøn åsHvor dan kli ma et kan end res – en inn fø ringGeo fy sisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Ber gen, 2012

Sig bjørn Grøn ås, pro fes sor eme ri tus ved Geo fy sisk in sti tutt ved Uni ver si te tet i Ber gen og en av nes to re ne i norsk na turvi ten ska pe lig kli ma forsk ning, har skre vet bok. Og det er blitt en skatt kis te av en bok!

På vel 450 si der går han gjen nom me teo ro lo gi, hyd ro lo gi og osea no gra fi, kli ma mo del ler, dag lig vær og teo ri er om kli ma end rin ger, paleoklimatiske ob ser va sjo ner og mye mer, før han end er opp med en gjen nom gang av sta tus for vår for stå el se av de kli ma end rin ge ne vi ser rundt oss.

Boka er skre vet lett fat te lig og (nes ten) uten bruk av form ler. Den er ispedd per son li ge anek do ter fra et langt liv som me teo ro log og pro fes sor. Rik tig sjar me ren de og vel skrevet er den blitt, og der for en fryd å lese. Her kan hvem som helst få en pe da go gisk og god over sikt over de fles te av de spørs mål som duk ker opp i kli ma de bat ten, pluss noen til. Boka bur de være å fin ne på alle læ rer væ rel ser i lan det, i hvert fall på de vi de re gå en de sko le ne. Ja, selv gar ve de kli ma fors k

e re vil ven te lig fin ne be skri vel ser og opp lys nin ger som vil kas te nytt lys over for hold man men te å kjen ne litt til.

Når min nær mest uhem me de ju bel over boka er tilveiebrakt, så har jeg li ke vel noen kri tis ke kom men ta rer. Én kommen tar er at den fy sis ke boka jeg fikk i hen de, er slur ve te pro du sert rent trykketeknisk med tid vis ut fly ten de blekk. Det te unn går man om man vel ger den elek tro nis ke ver sjonen selv føl ge lig, men det fø les urett fer dig å be skjem me en så fin bok med så dår lig trykk.

En an nen kri tisk kom men tar er knyt tet til re di ge rin gen. Det fin nes noen re la tivt få ufor ståe li ge av snitt og set nin ger i boka og en kel te trykk feil som lett bur de la seg ret te opp el ler fjer ne. Her kun ne ut gi ve ren ha gjort en bed re jobb med å re di ge re ver ket.

En de lig vil jeg kri ti se re Grøn ås for litt for ofte å bru ke Wi ki pe dia som re fe ran se. Boka had de styr ket seg om han had de brukt re fe ran ser til ori gi nal lit te ra tu ren litt oft e re. Nå er det jo gan ske lett å fin ne dis se re fe ran se ne nett opp i Wi ki pe diaar tik le ne, men side opp og side ned med Wi kipe diare fe ran ser svek ker den vi ten ska pe li ge tro ver dig he ten noe, er jeg redd. Og det er synd, for her er mye god vi tenskap pre sen tert. Jeg hå per der for Grøn ås og for la get gjør seg uma ken verdt med å lage en enda bed re an nenut ga ve av den ne boka, som bur de bli fol ke les ning.

KLIMA 4-2013 39



Foto

: Høy

re





20

30

40

50

20112003199819931988198319781973


Mt C

O2

5

10

15

20

25

30

35

201120001990198019701959

201134

Gt C

O2


-0,4-0,3-0,2-0,10,00,10,20,30,40,50,6

20112000198019601940192019001880


20110,51

CO

-3,0

-2,5

-2,0

-1,5

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

7654321121110987Måned


CO


På baksiden

Navn: Hei di «VamPus» Nord by Lun deStilling: Skri bent og po li ti kerIn spi rert av: Dr Stock mann i Hen rik Ib sens

«En fol ke fi en de»

22 år gam mel star tet hun ak sjons grup pa Kvin ner for por no. I år er liberalisten og bloggeren fra Gro rud da len Høyres sjuendekandidat til Stor tin get fra Oslo. Kon klu sjo ne ne til FNs kli ma pa nel tar hun med en kly pe salt.

Hva er uklart, sy nes du?– Jeg sa vel (til Aft en pos ten, journ.anm.) at jeg først og fremst er skep tisk til til ta ke ne og kost na de ne som har vært fo re slått i kjølvan net av rap por te ne. In ves te rin ger må være øko no misk bæ re kraft i ge. Jeg er til hen ger av at for uren ser skal be ta le – det på vir ker pro duk sjon, ut slipp og in ves te rin ger til fordel for mil jø – men til ta ke ne må vir ke et ter hen sik ten. Hvor dan kan kli ma sa ken gjø re seg mer at trak tiv for næ rings li vet?– Fo ku ser på mu lig he te ne til den en kel te næ ring hel ler enn be grens nin ge ne. Da vil næ rings li vet lyt te.

Hvil ke for de ler kan en opp split ting av Ol je fon det ha for kli maet?Per i dag er Ol je fon det svært eks po nert i fos sil in du stri. Vi bør se på om øre mer ke de man da ter in nen for bl.a. mil jø tek no lo gi kan skil les ut og for val tes av mil jø er som ren dyr ker sin kom pe tan se.

Hvem har an sva ret for kli ma pro ble met?– Det er et po li tisk an svar å sør ge for at rammer og re gu le rin ger frem mer en bæ re kraft ig ut vik ling, både øko no misk og med hen syn til mil jø. En kelt men nes kers valg bi drar selvsagt i sum, men det er på det over ord ne de ni vå et sto re be slut nin ger må tas. Fryk ter du for fram ti den?– Nei. Jeg er ukue lig framtidsoptimist. Ver den har ald ri vært så godt rus tet til å tak le pro ble mer som nå, øko no misk, tek no lo gisk og so si alt.

Har du et kli ma råd til folk flest?– Jeg er for els ket i den nye deleøkonomien, der folk gir bort, byt ter el ler de ler ting i ste det for å kjø pe nytt. Vi lei er ka pa si tet i ste det for å eie – vi del tar i bilkollektiver, lå ner el ler lei er drill i ste det for å kjø pe selv og vi byt ter og gir bort klær. Ett en kelt råd til de som bor i by: Dropp bi len og meld deg inn i et bil kol lek tiv. Slik spa rer du tid, pen ger og mil jø.

AV MO NI CA BJER ME LAND



5 13

IPCCs første delrapport: Viktige funn ■ Ventede variasjoner ■ Hva er vitenskapelig metode? ■ Klimaendringer og Norge ■ Mellom vitenskap og politikk

— Vi har 25 år på ossNy IPCC-rapport:

Postadresse


0318 Oslo

Besøksadresse



Telefon

22 85 87 50

Telefaks

22 85 87 51

E-post

[email protected]

Innhold

6

10

Hvis vi skal nå målet om å be-grense den globale oppvarming-en til maksimalt to grader, kan vi ikke slippe ut klimagasser i dagens tempo i mer enn 25 år. Vi skylder våre barn og barnebarn å handle nå.

Foto: © Andrey Bandurenko


5 13



Leder: Er det verdt det? 3

Kronikk: Vi har 25 år på oss 4

Kronikk: FNs kli ma pa nel – for ny be gyn ne re 6

Viktige funn fra IPCCs første delrapport 10

Ven te de va ria sjo ner 16

Vi ten ska pe lig me to de 18

Kronikk: Hva be tyr kli ma end rin ge ne for Nor ge? 20

Hvor føl somt er kli ma et? 23

Mel lom vi ten skap og po li tikk 24

NORKLIMA

Kli ma vars ler – er det mu lig? 26

Bokomtale: Ri si ko-rap por tø ren 28

Klimafakta: Ut vik lings ba ner for CO2-kon sen tra sjo nen 30

26

— The heat is on. Now we must act.

FNS GE NE RAL- SEK RE TÆR BAN KI-MOON,

HIL SEN TIL PRES SE- KON FE RAN SEN 27. SEP TEM BER

Leder

Er det verdt det?Klima | 5 – 2013REDAKSJONTove Kolset (redaktør)Jorunn Gran (redaksjonssjef) Monica Bjermeland Eilif Ursin ReedAnne Therese GullbergKnut H. Alfsen



FormgivningMelkeveien Designkontor Susan StephensRedaksjonen avsluttet:14.10.2013Bidrag til KlimaRedaksjonen mottar gjerne artikler, kronikker og debattinnlegg om klimaforskning og klimapolitikk. Artikler og kronikker skal maksimalt være 6000 tegn inkludert mellomrom og debattinnlegg maksimalt 1500 tegn. Artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis synet til CICERO. Bidrag til Klima kan sendes med epost til [email protected].Ønsker du å abonnere på Klima?www.cicero.uio.no/klimaTelefon: 22 85 87 50Telefaks: 22 85 87 51Klima kommer ut med seks utgaver i året. Abonnement er gratis.Arkivwww.cicero.uio.no/klimaTrykk07 Gruppen ASOpplag10.500Papirversjon: ISSN 15048136Nettversjon: ISSN 15048594 Bladet er trykt på Gprint 115 gram miljøvennlig papir.

250 ho ved for fat te re, 50 ekspertredaktører og fle re enn 600 fag eks per ter har lest og si tert over 9.000 forsk nings ar tik ler og tatt stil ling til 55.000 eks ter ne kom men ta rer i lø pet av de tre–fire sis te åre ne. Det te gi gant ar bei det har nå mun net ut i en rap port på vel 2.000 si der om det na tur vi tenska pe li ge grunn la get for kli ma end rin ger. Det te er én av tre del rap por ter i den fem te ho ved rap porten fra FNs kli ma pa nel.

Sam men dra get av rap por ten, som er skre vet for be slut nings ta ke re og po li ti ke re, ble lan sert 27. sep tem ber.

Ho ved bud ska pet er klart: Forsk nin gen vi ser ty de lig at det er blitt var me re. Vi fin ner sto re end rin ger i hele kli ma sy ste met. Vi har fått en mye bed re for stå el se av hva som dri ver end rin ge ne i tem pe ra tu ren på jor das over fla te, i at mo sfæ ren og i ha vet. Og vi vet mer om hvor for snø, is og bre er smel ter. Rappor ten slår også fast at det er minst 95 pro sent sik kert at men nes ke nes ut slipp av kli ma gas ser står for mes te par ten av oppvar min gen av jor da si den 1950.

Nes ten 200 FNland er eni ge om å prø ve å be gren se opp var min gen til to gra der for å unn gå far li ge kli ma end rin ger. I den ne rap por ten har fors ker ne ut ar bei det et karbonregnskap som vi ser at men nes ker ikke kan slip pe ut mer 250 til 300 gi ga tonn kar bon i at mo sfæ ren der som vi skal hol de oss in nen for togradersmålet. Med da gens ut slipps ni vå vil det ta 25 til 30 år å nå det te ta ket. Dersom da gens ut vik lings trend med øken de ut slipp fort set ter, vil vi nå ta ket al le re de om 20 år.

Men til tross for ro bust kunn skap fra kli ma forsk nin gen, går ut slip pe ne gal vei. Det mang ler ikke på kunn skap, men på po li tisk vil je til å ut for me en ef ek tiv kli ma po li tikk.

To spørs mål tvin ger seg fram: Alle dis se ar beids ti me ne med kre ven de mø ter og lan ge fly rei ser med stort CO2fot av trykk, er det verdt det? Og hva skal til for at kunn ska pen i den fem te ho vedrap por ten om set tes til kli ma po li tikk av be slut nings ta ke re i for valt ning og po li tikk?

FNs kli ma pa nel har selv star tet drøf in ge ne av dis se spørs må le ne – spe si elt om hvor vidt den sto re synteseformen er den rik ti ge for fram ti di ge rap por ter.

I en le der i forsk nings tids skrif et Na tu re i sep tem ber tar Na tu rere dak tø ren til orde for å av vik le me ga rap por te ne fra FNs kli ma pa nel og i ste det pub li se re syn te ser på spe si el le om rå der in nen for kli ma forsk nin gen, som for eks em pel rap por ten om eks trem vær som kom i 2011. Re daktø ren hev der at det te vil le føre til at be slut nings ta ke re vil få et mer til gjen ge lig og bed re opp da tert kunn skaps grunn lag fra kli ma forsk nin gen.

Na tu re skri ver at ver dens po li ti ke re har vist yt terst li ten vil je til å re du se re kli ma gass ut slip pe ne til tross for at kunn skaps grunn la get er blitt mer ro bust med hver ho ved rap port som har kom met. Det vir ker ikke som om be slut nings ta ker ne har det tra velt, kom men te rer re dak tø ren.

Men vi vet at vi har det tra velt. Vi har kan skje ikke mer enn 20 år på oss. Vi skyl der våre barn og bar ne barn å hand le nå.

— Vi skylder våre barn og barnebarn å handle nå

Hvis vi skal nå må let om å be gren se den glo ba le opp var min gen til mak si malt to gra der, kan vi ikke slip pe ut kli ma gas ser i da gens tem po i mer enn 25 år. Så må det bli bom slutt. Slik kon klu de rer FNs kli ma pa nel i sin nye rap port.

Vi har 25 år på oss

KR

ON

IKK

Skri ben te ne er for fat te re i IPCCs fem te ho ved rap port, og den ne kro nik ken sto først på trykk i Da gens Næ rings liv 28. sep tem ber 2013.

FNs kli ma pa nel har for før s te gang vur dert togradersmålet som et av sine fram tids sce na rio er. Vi lig ger frem de les tet test på det mot sat te al ter na ti vet, «bu si ness as usual», med alle de ka ta stro fa le føl ge ne det med fø rer.

Gårs da gens of ent lig gjø ring av FNs kli ma rap port om den na tur vi ten ska pe li ge kli ma forsk nin gen, den fem te i rekken, brak te både lite nytt og mye nytt. Ho ved kon klu sjo nen, at men nes ke ne er med på å på vir ke kli ma et, er en gjen ta kel se av de fire fore gå en de rap por te ne, men ut talt med stør re tyng de enn noen gang før.

Fors ker ne er nå så sik re på den ne sam men hen gen at de lev ner svært lite mu lig hets rom for and re for kla rin ger. De men nes ke skap te ut slip pe ne har de sis te fire tiår skapt en opp var ming som nå har for plan tet seg til så å si alle de ler av kli ma sy ste met, ja selv til dyp ha vet, man ge tu sen me ter un der havoverflaten.

And re for kla rin ger på opp var min gen fin nes ikke. For eks em pel har sol in ten si te ten gått ned over i den ne pe ri oden.

Rap por ten er på over tu sen si der, og lis ten over vi ten skape li ge ar tik ler som er vur dert er på nær me re ti tu sen. Så for fors ke re som oss er do ku men tet en vid un der lig sam men stilling og eva lue ring av nye re sul ta ter.

For be slut nings ta ke re er det sik kert litt van ske li ge re å opp dri ve den sam me ge nu ine gle den over pro duk tet. Til det er de talj ni vå et for høyt.

Li ke vel er det en del ting å mer ke seg. For eks em pel har vi i stør re grad vur dert tiårssvingninger i kli ma. Det er ikke uten grunn at de i det gam le Egypt snak ket om sju gode og sju dår li ge år – sli ke sving nin ger i kli ma fin ner vi igjen over hele klo den, ikke minst her i nord. Dis se sving nin ge ne er et re sul tat av en rek ke fak to rer, for eks em pel har sola en slik pe ri ode (11 år).

Ver dens ha ve ne har sine egne ster ke sving nin ger på tiårsskala: i noen pe rio der er ha vet bed re i stand til å ta opp var me og kar bon di ok sid enn i and re pe rio der.

De sis te 15 åre ne, da opp var min gen i at mo sfæ ren har gått sak te re enn van lig, blir for klart av FNs kli ma pa nel som en kon se kvens av:

– For beslutningstakere er det sikkert litt vanskeligere å oppdrive den samme genuine gleden over produktet

C E C I L I E M AU R I T Z E Ndi rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

G U N NA R M Y H R E fors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning

JA N F U G L E S T V E DT forsk nings le der, CI CE RO Senter for kli ma forsk ning

KLIMA 5-20134


• Spe si elt ef ek tivt var me opp tak i ha vet• Re du sert inn strå ling fra sola• En del mind re vul kan ut brudd i pe ri oden

Pa ne let slår sam ti dig fast med stor tyng de at pe ri oden 2000–2010 var den var mes te ti års pe ri oden som er re gist rert si den må lin ge ne be gyn te midt på 1800tal let.

Vi har også mye mer inn sikt i hvor dan hav ni vå et var i for ri ge mel lom is tid, da gjen nom snitts tem pe ra tu ren var to gra der høy ere sam men lig net med før in du stri ell tid. Den gang sto hav ni vå et fem me ter høy ere enn i dag. Grun nen til at pro gno se ne for hav stig ning un der bu si nessasusualscena ri et ikke er på mer enn én me ter i det te år hund ret, er at det tar tid. Det tar mer enn 100 år å smel te så mye is. Men Kli ma pa ne let vi ser at havnivåstigningen nå ak se le re rer.

Hvor dan kli ma et blir i fram ti den har al ler mest å gjø re med hvor dan de men nes ke li ge ut slip pe ne blir, og det vet selv sagt FNs kli ma pa nel lite om. Men vi har valgt oss ut et knip pe mu lig he ter for fram ti di ge ut slipps ba ner, der iblant for før s te gang et som til sva rer togradersmålet. I det sto re og det hele er re sul ta te ne de sam me som i tid li ge re rap por ter. Fort set ter vi ut slip pe ne som nå, en der vi mest sann syn lig på rundt fire gra ders opp var ming ved slut ten av år hund ret i for hold til førin du stri ell tid.

Hvis vi der imot kut ter kraf ig, og ikke slip per mer enn 250 petagram (pg) kar bon ut i at mo sfæ ren, når vi sann synlig vis togradersmålet. Til sam men lig ning har vi fram til nå slup pet ut cir ka 550 pg kar bon.

De 250 pg vi har råd til å fort set te å slip pe ut for å nå togradersmålet, til sva rer 25 år med da gens ut slipp og bare 20 år med øk ning slik de har vært de sis te åre ne.

Togradersmålet står fast fra FNs side som et vip pe punkt mel lom ufar li ge og far li ge kli ma end rin ger. Da gens ut slippstall er så høye at sann syn lig he ten for å nå det te må let blir mind re og mind re.

Ut vik ling av et ef ek tivt in ter na sjo nalt kli ma re gi me for ut set ter ikke enda en kli ma rap port fra FN, i så fall den sjet te i rek ken. In ter na sjo nal fram drif lig ger hel ler i å ta den lo gis ke kon se kven sen av et fak ta grunn lag som nå er bunnso lid.

Forsk nin gen og kli ma pa ne let sier at hvis vi skal hol de glo bal opp var ming un der to gra der, er ti den for hand ling nå.

FOR PRESSEN: De norske klimapanelforfatterne presenterer konklusjonene. Gunnar Myhre (t.v.), Jan-Gunnar Winther, Eystein Jansen og Cecilie Mauritzen. Fotos: Eilif Ursin Reed/CICERO

KLIMA 5-2013 5

FNs kli ma pa nel (IPCC) lan ser te 27. sep tem ber før s te del av sin fem te ho ved rap port. Det te er en sta tus rap port om forsk ning på jor dens kli ma, hvor dan det vir ker, og hvor dan vi er i ferd med å end re det.

KR

ON

IKK

FNs kli ma pa nel – for ny be gyn ne re

Kro nik ken sto først på trykk i Mor gen bla det 27. sep tem ber 2013.

Rap por tens inn hold kom ikke som noen over ras kel se for de av oss som har fulgt med i fag lit te ra tu ren. Vi er sik re re enn noen sin ne på at våre ut slipp, blant an net av kli ma gas ser, på vir ker jor dens kli ma. Pla ne ten var mes fort satt, ef ek te ne er alt merk ba re, og de vil bare bli stør re. En kel te te ma er, som ha ve nes rol le og vik tig he ten av aero so ler, er bed re be skre vet enn i tid li ge re rap por ter, og bi drar til å fyl le ut de tal je ne i et al le re de klart og dys tert bil de. In gen av rap por tens tre enor me de ler – hver be stå en de av tu sen vis av si der, ba sert på tu sen vis av vi ten ska pe li ge ar tik ler – er lys tig les ning.

Men hva er en IPCCrap port? Hvor dan fram kom mer den? Er den verdt å bry seg om? Og har IPCCpro ses sen egent lig noen fram tid?

Jeg er bi drags yter til ka pit tel 7, om aero so ler, i del rap port 1, og har også le vert forsk ning på aero so lers kli ma ef ekt som rap por ten si te rer. Ut over det har jeg ikke hatt kjenn skap til kon klu sjo ne ne på for hånd. Det føl gen de er mitt inn trykk av IPCC og hvor dan ar bei det rundt rap por ten har vært, ba sert på å være en ak tiv del ta ker i kli ma fel tet.

En IPCC-rap port blir tilIPCC er et or gan opp rin ne lig ned satt av Ver dens me teoro lo gis ke or ga ni sa sjon (WMO) og FNs mil jø pro gram (UNEP). Del ta kel se til bys til alle land som er med lem av en ten FN el ler WMO. Ho ved man da tet er å le ve re vur de ringer av ver dens sam le de kunn skap rundt kli ma end rin ger og de res ef ek ter. IPCCs før s te ho ved rap port kom i 1990, den fjer de i 2007, og den fem te kom mer alt så i dag.

IPCC sty res for melt av et in ter na sjo nalt råd be stå en de av kli ma by rå kra ter fra med lems lan de ne, mens den dag li ge driften iva re tas av et sen tralt byrå. Rap por te ne skri ves imid lertid av ak ti ve kli ma fors ke re, på fri vil lig ba sis. Hvert ka pit tel i rap por ten har to ko or di ne ren de ho ved for fat te re, rundt ti

and re ho ved for fat te re, og en rek ke bi drags yte re som bi drar i stør re el ler mind re grad. Selv om IPCC i seg selv ikke er et fors ken de or gan, skri ves rap por te ne av ak ti ve og fors ken de eks per ter in nen kli ma fel tet.

Når en ny ho ved rap port skal skri ves, vel ges først ho vedte ma og ka pit ler ut i dis ku sjo ner mel lom le del sen av IPCC og sen tra le fors ke re. Mye går igjen fra gang til gang, men om rå der der man vet at det er be hov for mer kunn skap, el ler det skjer sto re end rin ger, kan trek kes fram og gis egne ka pitler. Til den kom men de ho ved rap por ten er for eks em pel hav ni vå stig ning og na tu rens karbonsyklus og valgt ut.

Ka pit tel struk tu ren god kjen nes så av IPCCs in ter na sjona le råd. Der et ter vel ger by rå et ut hovedforfatterne, på bakgrunn av no mi na sjo ner fra de del ta ken de lan de ne. I Nor ge er det Mil jø di rek to ra tet som le ve rer no mi na sjo ne ne, et ter inn spill fra ak tu el le forsk nings mil jø er. Ut vel gel sen skjer primært et ter fag li ge me rit ter, men hen syn til ba lan se mel lom land, kjønn og til dels al der tas også. I del rap por ten som nå kom mer har Nor ge hatt en ko or di ne ren de ho ved for fat ter og fire ho ved for fat te re, fra CI CE RO, Uni ver si te tet i Ber gen og Norsk Polarinstitutt.

Der et ter star ter for fat ter ne inn sam ling av in for ma sjon, og skri ving av sel ve rap por ten. Ar bei det fore går gjen nom en

B J Ø R N H A L L VA R D S A M S ETfors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk [email protected]

LANSERER. Professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret.Foto: Miljødirektoratet

KLIMA 5-20136

se rie for mel le ut kast, med kla re tids fris ter og ru ti ner som skal gi hele fag fel tet an led ning til å gi til ba ke mel ding og inn spill.

IPCC har valgt å kun vur de re vi ten ska pe li ge ar beid som har kom met gjen nom fag fel le vur de ring, og er pub li sert i et vi ten ska pe lig tids skrif. Upub li sert forsk ning slip pes bare unn taks vis inn, der som spe si el le grun ner til si er at det er viktig. For å være med i før s te ut kast, som skri ves rundt to år før rap por ten en de lig skal være fer dig, må ar tik ler være sendt inn til fag fel le vur de ring. Det før s te ut kas tet skal være nær fullsten dig, med for slag til kon klu sjo ner al le re de ut ar bei det.

Det te før s te ut kas tet leg ges så åpent for kom men ta rer. Hvem som får an led ning til å kom men te re har va ri ert litt fra rap port til rap port, men i prak sis kre ves det bare at en re gist re rer seg og do ku men te rer en viss kjenn skap el ler tilknyt ning til kli ma fa get. Der som noen fø ler at forsk nin gen de res er over sett, kan de på pe ke det te her.

An led nin gen til å kom men te re be nyt tes godt. Det kommer inn tu sen vis av kom men ta rer, både tek nis ke og svært dype og gjen nom gå en de, til hvert enes te lil le un der ka pittel. Av sen der ne er alt fra fors ke re via in ter es ser te lek folk til så kal te kli ma skep ti ke re. IPCC har for plik tet seg til å vur de re, og gi svar på, alle sam men. Både kom men ta rer og svar blir dess uten lig gen de åpent til gjen ge lig i et ter kant på

IPCCs fers ke nett si de www.climatechange2013.org.Ut fra kom men ta re ne ut ar bei des så et nytt ut kast. Her

bør ikke ho ved ele men ter end re seg, med mind re kom menta re ne av dek ket mang ler el ler pro ble mer. Alle fag ar tik ler som bru kes her må imid ler tid være fer dig fagfellevurderte. Det nye ut kas tet går så gjen nom nok en run de med kommen ta rer, svar og re vi sjon.

Det sis te ste get i pro ses sen er at rap por ten skal god kjennes, både av for fat ter ne og av IPCCs råd av med lems land. Det te ste get er et av de uni ke trek ke ne ved IPCC, og det som skil ler dem fra å bare være en se rie med lan ge over siktsar tik ler.

Sel ve ka pit le ne god kjen nes først av for fat ter ne, og så av uav hen gi ge fors ke re spe si elt ut nevnt for å gå gjen nom teksten. I prin sip pet kan end rin ger kom me også på det te sta di et, der som noen opp da ger ting de ikke er kom for tab le med.

Hver del rap port in ne hol der vi de re også en kort opp summe ring, kalt summary for policymakers. Dis se får en grundi ge re gjen nom gang. På et møte der alle hovedforfatterne del tar, sam men med IPCCs råd og and re in vi ter te eks per ter, gås de gjen nom lin je for lin je. Her stil ler alt så ikke bare forsker ne, men også lan de nes kli ma by rå kra ter seg di rek te bak det som sies. Når det te er gjort, reg nes del rap por ten som

OVERLEVERING. Tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell får en oppsummering av rapporten fra forsker Gunnar Myhre ved CICERO.

Foto: Eilif Ursin Reed / CICERO

KLIMA 5-2013 7

fer dig, og den of ent lig gjø res kort et ter på.Til sam men vil de fire de le ne av IPCCs fem te ho ved

rap port ut gjø re den grun dig ste sam ling og vur de ring av kli ma forsk ning si den for ri ge rap port var fer dig i 2007. Det som står der vil ut gjø re det de fi ni ti ve fag li ge grunn la get for kli ma dis ku sjon og po li tis ke til tak de nes te 5–10 åre ne.

Grun nen til at IPCCrap por te ne har fått en slik rol le er ikke at man tror de pre sen te rer noen en de lig sann het om kli ma. Forsk nin gen går vi de re, og in gen rap port er full stendig. Grun nen er sna re re at det er van ske lig å ten ke seg noen måte å gjø re en grun di ge re vur de ring på, el ler in vol ve re mer av et fag felt på en gang. IPCCrap por te ne er noe et sam let fag mil jø har hatt an led ning til å på vir ke. Bare det er gan ske unikt i forsk nings sam men heng.

IPCCs styr ker og svak he terSå langt har vi dis ku tert IPCCs of si el le struk tur og ar beidsform. IPCC har imid ler tid blitt kri ti sert på man ge ni vå er, og vil sik kert også bli det i kjøl van net av den nye rap por ten. Har den ne kri tik ken noe for seg? Det føl gen de er mine person li ge be trakt nin ger, sett fra inn si den av kli ma fel tet, men med bare en vel dig li ten fot in nen for sel ve IPCC.

Det jeg har sett av IPCCpro ses sen gir et po si tivt inntrykk. De in vol ver te fors ker ne gjør for det mes te en helhjer tet inn sats, og pro ses sen vir ker ikke util bør lig på vir ket uten fra. Den dri ves fra start til slutt av dyk ti ge fag per so ner, som rik tig nok bare ut gjør en li ten del av hele fag fel tet. De to run de ne med eks ter ne kom men ta rer er der for svært nytti ge, og er i høy grad med på å for me slutt pro duk tet. Det er man ge som kom men te rer, og sam men med for fat ter nes synspunk ter leg ger de til ret te for ster ke slutt pro duk ter som også folk uten for for fat ter grup pen kan føle seg del ak ti ge i.

Helt ro sen rødt er det imid ler tid ikke. En, i før s te om gang vel dig po si tiv, kon se kvens av IPCCpro ses sen er at det blir klart al le re de rundt før s te ut kas tet hvor det er hull i kunn skapen vår. Dis se hul le ne gjø res gjer ne kjent i ak tu el le mil jø er, i det håp at noen skal rek ke å fyl le dem med må lin ger, mo del le ring el ler and re ty per forsk ning. IPCCpro ses sen bi drar slik til å frem me nød ven dig forsk ning. En kon se kvens av det te igjen er imid ler tid at vel dig man ge re le van te stu di er

blir gjort fer dig like oppun der inn sen del ses fris ten før and reut kas tet. Det te leg ger høyt press på fag fel le vur de rin gen i en kri tisk pe ri ode hvor IPCCfor fat te re sy ste ma tisk må si nei til å bi dra for ikke å hav ne i en dob belt rol le.

Et an net, mer gjen nom gå en de pro blem er ti den IPCCfor fat ter ne bru ker. Å lede ar bei det med et ka pit tel el ler del ka pit tel er en mo nu men tal opp ga ve. Si den bi drags yter ne som re gel er svært sen tra le fors ke re, er det in gen tvil om at pro ses sen i pe rio der kon kur re rer om tid og res sur ser med selve forsk nin gen den skal vur de re. IPCC be ta ler dess uten ikke fors ke re for å bi dra til rap por ter. Hvor man ge in sti tu sjoner har råd til å la sine bes te folk bru ke merk ba re de ler av fire år på å skri ve en en kelt rap port?

At rap por ten skal god kjen nes av det in ter na sjo na le rå det, er blitt kri ti sert. In ne bæ rer det at re gje rin ger kan leg ge fø rin

ger på hva fors ker nes kon klu sjo ner skal bli? Gitt at sel ve ho ved rap por te ne god kjen nes av fors ker ne selv, og by rå krate ne først kom mer inn for fullt når den en de li ge opp sum merin gen skal gis, er ikke det te et stort pro blem. Fors ker ne har dess uten all tid det sis te or det. Sær in ter es ser kan nok duk ke opp, men sam ti dig gjør den ne god kjen nin gen at man er sikker på at rap por ten be nyt ter et språk og har et inn hold som by rå kra ter og po li ti ke re fak tisk kan be nyt te seg av vi de re.

Har IPCC en fram tid?Kongs tan ken bak IPCCrap por te ne er at kli ma end rin ger, og de res inn virk ning på sam fun net, både er så pass vik ti ge og så pass kom pli ser te te ma er at det trengs sta tus rap por ter på grunn lag av bred fag lig tyng de. Som så dan er pro ses sen og rap por ten en brak suk sess. Bare det at man kla rer å få så pass man ge fors ke re med på sam me pub li ka sjon, og at de kla rer å nå et sett med fel les kon klu sjo ner, er in tet mind re enn unikt i mo der ne forsk nings his to rie.

– Å lede arbeidet med et kapittel er en monumental oppgave

STOCKHOLM. Forskerne legger en siste hånd på verket. Foto: IISD

KLIMA 5-20138

Om det vil bli skre vet en sjet te ho ved rap port om nye 5–7 år er enda åpent. I et ter kant av lan se rin gen 27. sep tem ber vil IPCCs sty ren de råd mø tes og dis ku te re om ar beids må ten nå skal end res. Det or ga ni se res også åpne dis ku sjo ner om sam me tema ved sto re fors ker kon fe ran ser rundt om i ver den. Det er fort satt tvin gen de nød ven dig med mer forsk ning, og der med også med vur de rin ger og opp sum me rin ger av den, men for men dis se kom mer i kan dis ku te res. Ho ved ar gu mente ne for en end ring er både den enor me be last nin gen så sto re rap por ter leg ger på et alt pres set fag mil jø, og at kli ma end ringe ne nå blir ster ke re i et så høyt tem po at en vur de ring hvert 5.–7. år blir for lite.

Et al ter na tiv til me ga rap por te ne er kor te re vur de rin ger av spe si el le te ma er der det fors kes mye, el ler av kli ma endrin ge nes inn virk ning på spe si el le re gio ner. IPCC pub li se rer al le re de sli ke spe si al rap por ter i til legg til ho ved rap por te ne. An ta ke lig er det te en god idé, så len ge det fort satt pro du seres rap por ter med bred enig het, høy gjen nom slags kraf og gode mu lig he ter til inn syn.

Ho ved te ma tik ken til IPCC kan også end re seg. Na turvi ten ska pen må lig ge som en grunn stein, men fram over blir også sam funns fa ge ne mer re le van te. Rap por tens del to og tre, som pre sen te rer ef ek te ne kli ma end rin ge ne har på sam fun net og hva vi kan gjø re for å dem pe dis se, bør et ter mitt syn få en mye stør re del av ram pe ly set enn de har hatt i tid li ge re run der.

Det he tes at in gen er per fekt. Det te gjel der IPCCforfat te re, rap por te ne de skri ver, pro ses sen bak dem. Det he tes imid ler tid også at det bes te er det go des fi en de. IPCCrappor te ne er per i dag en så god vur de ring av et ak tivt, dy namisk fag felt som vi noen gang kom mer til å få. Når den fem te hovedrapporten lan se res i lø pet av det kom men de året, bør ver den føl ge nøye med. Jeg reg ner med at IPCC gjen nom gåen de vil bru ke ster ke re ord enn noen gang før, også i de nes te del rap por te ne. Det gjør de i så fall med god grunn.

Rap por tens and re og tred je del, om kli ma end rin ge nes ef ek ter på sam fun net og hvor dan vi kan be gren se dem, samt en syn te se - rap port, pre sen te res ut over i 2014.

STOCKHOLM. Forskerne legger en siste hånd på verket. Foto: IISD

På innsidenGodkjenningen av IPCCs Summary for Policymakers var en prosess som varte flere dager, og forskerne ble ikke ferdige før tidlig om morgenen samme dag som lansering. Dagene var lange og arbeidspresset stort. Noen av forskerne løsnet litt på trykket på mikroblogg- tjenesten Twitter.

Her er et utvalg tweets fra innsiden under godkjenningsprosessen av Summary for Policymakers, torsdag kveld/natt til fredag.

Mat Collins, fra britiske Met Office, 26. september kl. 2113: «Just started evening session. Laptops always open for fact checking»

Piers Forster, University of Leeds, 26. september kl. 2257: «11pm and post plenary beer looking less and less likely...... »

Peter Stott fra britiske Met Office, 27. september kl. 0103: «Journeying into the night on coffee and ginger biscuits»

Peter Stott, 27. september kl. 0311: «More ginger biscuits and coffee»

Peter Stott, 27. september kl. 0430: «quoting Thomas Stocker: "We see thelight of dawn ahead of us" but "Weare still in the tunnel"»

Piers Forster, 27. september kl. 0945: «#IPCC report was approved with whole hour to spare – hope you like it!»

KLIMA 5-2013 9

Nytt si den sistFør s te del rap port fra Kli ma pa ne lets fem te ho ved rap port er klar. Den har fle re de tal-jer, bed re mo del ler og mind re usik ker het.

Si den for ri ge ho ved rap port fra FNs kli ma pa nel i 2007 har kli ma mo del le ne gjen nom gått be ty de li ge for bed rin ger. Et ter hvert som kli ma mo del le ne ble mer so fis ti ker te, opp sto også be ho vet for å for sy ne dem med mer de tal jer te data. Samtidig har mo delle ne som be reg ner fram ti di ge ut slipp, blitt bed re og mer avan ser te, der med er også bed re og mer data til gjen ge lig.

I lø pet av de sis te åre ne har fors ke re job bet uavhen gig av IPCC med å ut vik le fire ut slipps ba ner, de så kal te Re pre sen ta ti ve Concentration Pathways (RCPs). I ste det for at det mates ut slipps ni vå er inn i kli ma mo del le ne, be nyt ter RCPene at mo sfær isk kon sen tra sjon av kli ma gas ser og luf for urens ning. I til legg for kla rer de hvor dan end rin ger i are al bruk end rer klo dens ener gi bud sjett.

Sammenliknet med den for ri ge ho ved rap por ten er ob ser va sjo ne ne mer de tal jer te og mo del le ne forbed ret. Det gjør det mu lig å peke på det men nes keli ge bi dra get i fle re av de le ne av kli ma sy ste met.

Den fem te ho ved rap por ten kon klu de rer med at det er eks tremt sann syn lig at men nes ke lig ak tivi tet er skyld i over halv par ten at den ob ser ver te øk nin gen i den glo ba le gjen nom snitts tem pe ra turen 1951–2010. Den ne vur de rin gen er ba sert på re sul ta ter fra en rek ke stu di er der det er brukt fle re for skjel li ge me to der. Usik ker het rundt ob ser ver te end rin ger er blitt un der søkt langt grun di ge re enn tid li ge re, og vur de rin ge ne in klu de rer nå ob ser vasjo ner fra det før s te ti året i det 21. år hund ret og si mu le rin ger fra en ny ge ne ra sjon kli ma mo del ler. De nye kli ma mo del le ne er langt bed re enn de

gamle til å si mu le re his to ris ke kli ma end rin ger. Ob ser va sjo ner fra dyp ha ve ne har re sul tert i nye

data fra alle ver dens hav. Nye data om karbonsyklusen er in klu dert. Rap por ten in ne hol der nå et ka pit tel om sky er og aero so ler. Og kli ma sen si ti vi teten er be reg net på nytt.

I til legg gir kli ma rap por ten en grun dig vur dering av havnivåstigningen, og en vur de ring av hvordan Grøn land og An tark tis bi drar til den ne.

Den fem te ho ved rap por ten fra IPCC in ne holder leng re tids se ri er og mer his to ris ke data, som un der støt ter hvor unik da gens si tua sjon er.

Men nes ker på vir ker kli ma etNår alle fak to rer som på vir ke r tem pe ratu ren un der sø kes, blir det klart at na tur lig va ria sjon ikke for kla rer den glo ba le opp-var min gen.Vi vet at glo bal gjen nom snitts tem pe ra tur har økt sis te hund re år. Og FNs kli ma pa nel an ser det som mer enn 99 pro sent sann syn lig at na tur lig va ria bi litet i kli ma sy ste met ikke kan for kla re de ob ser ver te end rin ge ne si den 1951. Møns te ret for ob ser ver te tem pe ra tur end rin ger skil ler seg fra det som forbin des med na tur lig va ria sjon. Mo dell ba ser te si mu le rin ger av na tur li ge va ria sjo ner vur de res som til strek ke li ge til å trek ke den ne kon klu sjo nen.

Na tur li ge og men nes ke skap te på virk nin ger og pro ses ser for år sa ker uba lan se i jor das ener gi regnskap og dri ver kli ma end rin ge ne og end rin ger i glo bal gjen nom snitts tem pe ra tur. Si den jor da blir var me re, må end rin ge ne dri ves av opp var men de på virk ning og ikke av på virk ning som av kjø ler.

Ar tik le ne på side 10 til 15 i den ne ut ga ven av Kli ma er skre vet av CICEROs kom mu ni ka sjons råd give re – og ba se rer seg på IPCCs rap por ter og samta ler med kli ma fors ke re til knyt tet IPCC.

IPCC

-rap

port

en

— The heat is on. Now we must act.

FNS GE NE RAL- SEK RE TÆR BAN

KI-MOON, HIL SEN TIL PRES SE KON FE RAN SEN

27. SEP TEM BER

Foto: IISD

10 KLIMA 5-2013

For å av gjø re hva som er ho ved grun ne ne til den ob server te opp var min gen, må vi først fast slå hvor vidt de ob server te end rin ge ne skil ler seg fra end rin ger som fin ner sted uten på virk ning fra dis se dri ver ne. Kli ma va ria sjo ner uten dri ve re, na tur li ge va ria sjo ner, er re sul ta tet av va ria sjo ner in nen for kli ma sy ste met. Kli ma end rin ger kan imid ler tid også være re sul ta tet av na tur li ge dri ve re fra uten for kli ma syste met, slik som vul kan ut brudd el ler end rin ger i sol ak ti vi teten. Ef ek ten av dis se er imid ler tid godt kjent, og det er klart fra fle re vi ten ska pe li ge ar tik ler at de ikke kan for kla re de end rin ge ne vi har sett over de sis te fem ti åre ne.

CO2kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren har økt med mer enn 20 pro sent si den må lin ge ne star tet i 1958 og med om trent 40 pro sent si den 1750. Vi vet at den ne øk nin gen skyl des men nes ke lig ak ti vi tet, ho ved sa ke lig fra ut slipp fra fos silt bren sel og fra av sko ging – og med et mind re bi drag fra se ment pro duk sjon. Blant de dri ver ne som fø rer til opp varming, er det CO2ut slip pe ne fra et ter 1750 som ut gjør det stør ste bi dra get. End rin ger i sol ak ti vi tet og vul kan ut brudd har bare skyld i en li ten del av de kli ma end rin ge ne vi har opp levd si den den in du stri el le re vo lu sjo nen.

Kan få far li ge kli ma end rin gerHvis vi de fi ne rer far li ge kli ma end rin ger som en tem pe ra tur øk ning på mer enn to gra der sam men-lik net med før in du stri ell tid, og hvis klimagasskon-sentrasjonene føl ger en utviklingsbane definert som «bu si ness as usual», vil vi opp le ve far li ge kli ma end rin ger in nen år 2100.

Å de fi ne re hva som er far li ge for styr rel ser av kli ma sy ste met, er en kom pli sert opp ga ve som bare del vis støt tes av vi tenska pen, et ter som det te ford rer noen nor ma ti ve vur de rin ger. Over de to ti åre ne som le det opp til den fjer de ho ved rappor ten fra FNs kli ma pa nel, gjor de fle re eks per ter for søk på å de fi ne re hvil ke ni vå er av kli ma end rin ger som var til å leve med og hvil ke som ikke var det, samt hvil ke som kun ne medfø re uli ke gra der av ri si ko.

På slut ten av 1980tal let iden ti fi ser te Ver dens meteorologiorganisasjon (WMO), Det in ter na sjo na le vitenskapsråd (ICSU), FNs mil jø pro gram (UNEP) og Advisory Group on Greenhouse Gases (AGGG) to temperaturterskler, som var for bun det med for skjel lig grad av ri si ko.

Ba sert på da væ ren de bes te til gjen ge lige kunn skap var en to gra ders opp var ming sammenliknet med før in du stri ell tid de fi nert som den øvre gren sen for når vi kan unn gå al vorlig ska de på øko sy ste mer og en rask øk ning av ikkelineære re spon ser. Fors ke re på pek te at end rin ge nes has tig het er vik tig for å av gjø re ri si ko ni vå. Den ne kon klu sjo nen er se ne re be kref et.

Mer ny lig har and re vi ten ska pe li ge mil jø er kom met fram til kon klu sjo ner som pe ker i sam me ret ning, nem lig at glo bal opp var ming på mer enn én grad over 2000nivå ut gjør et farlig nivå, med tan ke på de sann syn li ge kon se kven se ne det te vil ha for hav ni vå og arts mang fold.

End ring i glo bal gjen nom snitts tem pe ra tur i pe ri oden 2015–2035 vil med mer enn 66 pro sent sann syn lig het bli mel lom 0,3 og 0,7 gra der cel si us sammenliknet med pe ri oden 1986–2005 for de uli ke ut vik lings ba ne ne som IPCC bru ker.

Øk nin gen i glo bal gjen nom snitts tem pe ra tur for pe ri oden 2081–2100 sammenliknet med pe ri oden 1986–2005 vil med mer enn 66 pro sent sann syn lig het bli mel lom 0,3 og 1,7 grader cel si us der som ut slip pe ne føl ger ut vik lings ba nen RCP2.6. Med ut vik lings ba nen RCP8.5 er tem pe ra tur øk nin gen med mo del ler an slått til å bli mel lom 2,6 og 4,8 gra der cel si us.

— Kom mer so len til å stå opp i mor gen? Vi vet det ikke helt sik kert, men det er vel dig sann syn lig. Like sik re er vi på at kli ma gass ut slip pe ne våre øker tem pe ra tu ren på klo den.IPCC-FOR FAT TER CE CI LIE MAURITZEN, AFTENPOSTEN.NO, 27. SEP TEM BER

— Det er helt klart at men nes ket på vir ker hele kli ma sy ste met, og fot spo re ne våre vil vare len ge.

IPCC-FOR FAT TER JAN FUGLESTVEDT, NRK DAGS RE VY EN, 27. SEP TEM BER

Foto

: McC

hoen

Chr

omis

te/F

lickr

11

Isen i Ark tis smel terGjen nom snitt lig is ut bre del se i Ark tis er blitt mind re hvert tiår si den 1979, da sa tel litt må lin ge ne star tet. Is smel tin gen har vært hur tigst som mer og høst, men utbredelsen har gått noe ned i alle års ti de ne.

År lig gjen nom snitt lig is ut bre del se i Ark tis er re du sert med 3,5 til 4,1 pro sent per tiår fra 1979 til 2012. I sam me pe ri ode har ut bre del sen av fler årig is gått ned med over 11 pro sent per tiår.

Den gjen nom snitt li ge is tyk kel sen om vin te ren i Ark tis har krym pet med om lag 1,8 me ter mel lom 1978 og 2008, og det to ta le is vo lu met i Ark tis er re du sert både som mer og vin ter.

Så kalt ark tisk for sterk ning – el ler ark tisk am pli fi ka sjon – til si er at Ark tis ven tet å bli var met opp om trent dob belt så raskt som det glo ba le gjen nom snit tet. Po lar for sterk ning opp står del vis som re sul tat av sta dig mind re is og snø lag. Det te be tyr for eks em pel at det åpne ha vet som tid li ge re var dek ket med is og re flek ter te 90 pro sent av sol ener gi en tilba ke til ver dens rom met, nå er mørkt og åpent og ab sor be rer 90 pro sent av den sam me ener gi en.

Bre er for svin nerI de fles te om rå der med is bre er har bre ene smel tet ras ke re de to sis te ti åre ne enn de har gjort tid li ge re.

Både tra di sjo nel le må le me to der, må lin ger fra fly og sa tel littmå lin ger gir god do ku men ta sjon på at bre ene blir mind re. Og det te mas se ta pet bi drar til hav ni vå stig ning.

Selv om opp var min gen skul le stop pe, vil man ge is bre er for svin ne med da gens oppvarmingstempo. Det er også sannsyn lig at noen fjell om rå der vil mis te de fles te av bre ene sine. Men bre enes skjeb ne vil va rie re av hen gig av de en kel te bre enes egen ska per og av fram ti dig kli ma i re gio nen der bre ene lig ger.

I fle re av ver dens fjell om rå der smel ter is bre er som en føl ge av sti gen de tem pe ra tu rer. Det re gist re res krym pen de is bre er i ark tisk Ca na da, Roc ky Mountains, An des fjel le ne, Pa tago nia, Al pe ne, Tien Shan i Sen tralAsia, Al tai øst i Sen tralAsia, Terskey Alatau i Kir gi si stan og i tro pis ke fjell om rå der i SørAme ri ka, Af ri ka og Asia.

I dis se re gio ne ne har fle re enn 600 bre er for svun net i lø pet av de sis te ti åre ne. I noen få re gio ner er det imid ler tid også bre er som opp fø rer seg an ner le des og som er på frammarsj. Det te skjer som re sul tat av sær skil te to po gra fis ke og kli ma tis ke for hold, som for eks em pel økt ned bør. Men de fles te av ver dens bre er er i til ba ke gang.

Ha vet sti gerHa vet vil med stor sann syn lig het sti ge ras ke re fram mot 2100 enn det vi har sett i de sis te ti åre ne.

Fors ker nes til lit til framskrivingene for hav ni vå stig ning har økt si den for ri ge ho ved rap port fra IPCC.

Det glo ba le hav ni vå et er med over 66 pro sent sann synlig het for ven tet å sti ge 0,26 til 0,98 me ter in nen 2100. Kun en to tal kol laps av is kap pe ne i An tark tis vil kun ne for år sa ke en hav ni vå stig ning som er mar kant høy ere enn det te. Det er mer enn 90 pro sent sann syn lig at havnivåstigningen i det te år hund ret skjer ras ke re enn den ob ser ver te havnivåstigningen i pe ri oden 1971–2010, un der alle IPCCs sce na ri er. Dette skyl des var me re hav og mas se tap fra is bre er og is kap per.

Havnivåstigningen vil va rie re re gio nalt, og noen ste der vil opp le ve mar kan te av vik fra den glo ba le gjen nom snitt li ge havnivåstigningen. Li ke vel er vur de rin gen at 70 pro sent av ver dens kyst lin jer får en hav ni vå stig ning in nen for 20 pro sent av det glo ba le gjen nom snit tet.

Blant føl ge ne av men nes ke skapt opp var ming er ter misk eks pan sjon, alt så det te at ha vet ut vi der seg når det blir varme re. Sam men med smel ten de is bre er er det det te som har bi dratt mest til hav ni vå stig ning i det 20. år hund ret. Ob serva sjo ner si den 1971 in di ke rer at ter misk eks pan sjon og is bre er – bort sett fra bre ene i Ark tis – for kla rer 75 pro sent at da gens hav ni vå stig ning.

— Is smel ting kan øde leg ge for folk i nord.IPCC-FOR FAT TER JAN-GUN NAR WIN THER, NRK NETT NY HET,

28. SEP TEM BER

— Val ge ne våre de nes te ti åre ne er av gjø ren de for om vi får en gan ske bra ver den med be gren set opp var ming el ler en ver den med ka ta stro falt stor opp var ming.

MIL JØ VERN MI NIS TER BÅRD VE GAR SOL HJELL, NRK DAGS RE VY EN, 27. SEP TEM BER

Foto: Ludovic Hirlimann/Flickr Foto: USFWS Alaska/Flickr

Foto: Mariusz Kluzniak/Flickr

«Bu si ness as usual» svek ker Golf strøm menFramskrivingene om kring Golf strøm men har ikke end ret seg fra IPCCs fjer de ho ved rap port, selv om det i mel lom ti den er blitt gjen nom ført fle re mo dell kjø rin ger un der en rek ke sce na rio er.

Fors ker ne er fort satt mer enn 90 pro sent sik re på at Golfstrøm men vil svek kes med 20 til 30 pro sent i lø pet av det 21. år hund ret, un der det så kal te RCP4.5sce na rio et – og 36 til 44 pro sent med den ut vik lings ba nen vi kan be skri ve som «bu si ness as usual».

Det er mer enn 66 pro sent sann syn lig at Golf strøm men vil være noe svek ket in nen 2050, men det vil også være tiår når Golf strøm men vil være ster ke re. En svek ket Golf strøm i det te år hund ret kan føre til en ned kjø ling el ler mind re opp var ming i vis se de ler av NordAt lan te ren, ho ved sa ke lig om kring De bri ti ske øyer og nor dis ke lan de ne.

Un der de sce na rio ene Kli ma pa ne let har vur dert, for blir det mind re enn 33 pro sent sann syn lig at Golf strøm men vil svek kes plut se lig el ler kol lap se i det 21. år hund ret. For at Golf strøm men skul le kol lap se, måt te den vært langt mer føl som enn hva mo del le ne tar høy de for, el ler det vil le måt te for ut set te en smel ting av Grøn lands isen – som selv ikke de mest eks tre me pro jek sjo ne ne an slår.

Usik ker het om tør keIPCCs fem te ho ved rap port kon klu de rer med at men nes ke skap te kli ma end rin ger ikke kan for kla re de økte til fel le ne av tør ke si den 1970.

Det er stor usik ker het omkring de regionale framskrivingene av tør ke, og det fin nes få stu di er som har sett på tør ke i nær fram tid.

Tør ke er et kom pli sert og sam men satt fe no men som først og fremst på vir kes av nedbørsmønsteret. Men også and re kli ma va ri ab ler som tem pe ra tur, vind has tig het og sol strå ling på vir ker tør ken. For tør ke er ikke bare fra vær av regn; det er

også end rin ger i for damp ning, for damp ning mi nus ned bør, av ren ning, fuk tig het i jor da og både re la tiv og målt luf fuktig het. Der med for blir re gio na le og glo ba le si mu le rin ger av fuk tig het i jor da og tør ke re la tivt usik re.

Der som vi føl ger ut vik lings ba nen RCP8.5 – «bu si ness as usual», sier IPCC at re gio nal og glo bal ned gang i jord fuktig het og økt ri si ko for tør ke i jord bruks om rå der er mer enn 66 pro sent sann syn lig in nen 2100 i om rå der som al le re de er tør re. Om rå de ne rundt Mid del ha vet, det sør vest li ge USA og sør li ge Af ri ka vil med mer enn 66 pro sent sik ker het opp le ve økt overflatetørke i det te år hund ret der som vi føl ger ut viklings ba nen RCP8.5.

Ha vet blir su re reMen nes ke skap te ut slipp øker kon sen tra sjo nen av CO2 i at mo sfæ ren. Ha vet ab sor be rer om trent 30 pro sent av dis se ut slip pe ne, og når CO2 lø ses i ha vet, blir det su re re.

Den na tur li ge ab sor be rin gen av CO2 har be gren set CO2kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren be ty de lig, og har re du sert ef ek ten av den glo ba le opp var min gen.

Hav for su ring er et glo balt fe no men, men Ark tis er spesi elt sår bart, et ter som kaldt vann ab sor be rer mer CO2 enn varmt vann. Videre er kar bo na ter mind re sta bi le i kaldt vann enn i var me re vann.

Gjen nom snitt lig pHver di i ha ve nes øvre lag har falt med om trent 0,1 – fra 8,2 til 8,1 – si den star ten på den in du striel le re vo lu sjon. Til dags dato har ha ve ne ab sor bert om trent en fjer de del av de CO2ut slip pe ne som men nes ke ne har stått bak si den før in du stri ell tid.

Fram skriv nin ger om fram ti di ge kon sen tra sjo ner av CO2 i ha vet og i at mo sfæ ren in di ke rer at den gjen nom snitt li ge pHver di en i ver dens hav vil være 0,2 til 0,4 la ve re enn den er i dag i 2100, av hen gig av stør rel sen på CO2ut slip pe ne.

— Vi har 25 år på oss til å gjø re noe.IPCC-FOR FAT TER GUN NAR MYH RE,

DA GENS NÆ RINGS LIV, 28. SEP TEM BER

Foto: Chris Walts/Flickr Foto: World Resources/Flickr Foto: UN/Flickr

KLIMA 5-2013 13

Glo bal tem pe ra turKli ma sy ste met får sin ener gi fra sola. Noe av den ne ener gi en ab sor be res i at mo sfæ ren, mens noe av den blir re flek tert til ba ke ut i ver dens rom met av gas ser, aero so ler, sky er og re flek te ren de over fla ter. Den ne pro ses sen av inn gå en de og ut gå en de ener gi om ta les som strå lings ba lan sen.

Når men nes ke ne end rer land ska pet og sam men set nin gen av gas ser og aero so ler i at mo sfæ ren, end rer vi den ne strå lings balan sen, og det te med vir ker til at tem pe ra tu ren på jor da sti ger.

Den glo ba le mid del tem pe ra tu ren over land og hav har ste get de sis te hund re åre ne. Fin ger av tryk ket fra men nes ke lig på virk ning og men nes ke skap te ut slipp sy nes ty de lig i endrin ge ne som er re gist rert i det 20. år hund ret. De ob ser ver te end rin ge ne kan ikke for kla res av kun na tur li ge sving nin ger og dri ve re.

Vi kan vars le kli ma etKli ma er gjen nom snitt svær. Og gjen nom snitt svær spår vi i hver da gen gan ske pre sist uten hjelp av avan ser te da ta model ler. Selv om vi ikke vet om det kom mer til å reg ne på en kon kret dag nes te må ned, så er de fles te av oss re la tivt sik re på om nes te må ned vil være var me re el ler kal de re enn den for ri ge.

Det sam me gjel der i kli ma forsk nin gen. In gen kli ma forsker vet hva gjen nom snitts tem pe ra tu ren for ok to ber må ned i 2021 kom mer til å være, og in gen kli ma mo dell vil gi oss sva ret på det. Hva kli ma mo del ler kan gi oss sva ret på, er imid ler tid hvor dan kli ma et mest sann syn lig vil ut vik le seg, ba sert på den kunn ska pen vi har om na tur lo ve ne og om hvor dan kli ma et har opp ført seg tid li ge re. Kli ma sy ste met føl ger na tur lo ve ne – en ten vi snak ker om kor te el ler leng re tidsskalaer. Føl ge lig kan vi si noe om hvor dan kli ma et vil ut vik le seg de nes te ti åre ne, gitt vis se an ta kel ser om hvor store kon sen tra sjo ner av kli ma gas ser vi får i at mo sfæ ren.

Klimaframskrivningene er re sul ta tet av kjø rin ge ne av utal li ge kli ma mo del ler som kal ku le rer sann syn lig he ten for hvor dan kli ma vil end re seg i fram ti den. An ta kel se ne dis se mo del le ne gjør for fram ti dens kli ma, er ba sert på kunn skap om for ti dens kli ma, om hvor dan og hvor for det har end ret seg tid li ge re, og di rek te ob ser va sjo ner.

Strå lings på drivStrå lings på driv er ener gi som tas opp av jor da på grunn av økt driv hus ef ekt, el ler for skjel len mel lom hvor mye sol var me som tref er jor da og hvor mye var me jor da sen der til ba ke til ver dens rom met sammenliknet med den før in dustri el le pe ri oden. Det to ta le strålingspådrivet be stem mes av det po si ti ve pådrivet fra kli ma gas ser og det ne ga ti ve pådrivet fra aero so ler. Den do mi ne ren de fak to ren er det po si ti ve pådrivet fra CO2. Når strålingspådrivet øker, sti ger den glo ba le tem pe ra tu ren. Imid ler tid er det nøy ak ti ge for hol det mel lom dis se fak to re ne ennå ukjent. Strå lings på driv må les i watt per kvad rat me ter.

Me to den for å be reg ne strå lings på driv har end ret seg i IPCCs ny es te rap port, og det te gir bed re in di ka sjon på hvor dan uli ke dri ve re på vir ker tem pe ra tu ren. Tid li ge re be reg nin ger ble gjen nom ført med sat te ver di er for for holde ne på over fla ten og i tro po sfæ ren.

I be reg nin ge ne til IPCCs fem te ho ved rap port fikk sammen set nin ge ne av kli ma gas ser og aero so ler, samt fy sis ke va riab ler med unn tak av hav og is, lov til å re age re ved å jus te re seg i for hold til av vik fra nor ma len.

Va rig på virk ning fra ut slippDet er mer enn 90 pro sent sann syn lig at mer enn 20 pro sent av da gens CO2-ut slipp vil for bli i at mo-sfæ ren i mer enn tu sen år et ter at de men nes ke-skap te ut slip pe ne har slut tet. Opp var ming grun net CO2inn hol det i at mo sfæ ren er forven tet å for bli re la tivt kon stant i man ge hund re år, selv om vi skul le bli en nullutslippsverden i mor gen. En stor del av klima end rin ge ne er med and re ord ir re ver sib le i et ge ne ra sjonsper spek tiv, med unn tak av der som net to men nes ke skap te kli ma gas ser var kraf ig ne ga tivt over en leng re pe ri ode.

Et ter at det er slup pet ut, blir kar bon di ok sid først raskt for delt mel lom at mo sfæ ren, de øvre de le ne av ha vet og ve ge ta sjo nen. Der et ter fort set ter kar bo net med å bli flyt tet

Foto: Flickr Foto: Eilif Ursin Reed Foto: Ilan Kelman

KLIMA 5-201314

— De sis te 30 år er sann syn lig vis den var mes te pe ri oden på nord li ge halv ku le sis te 1400 år.

IPCC-FORFATTER EY STEIN JAN SEN, PRES SE KON FE RAN SEN 27. SEP TEM BER

mel lom de for skjel li ge re ser voa re ne i den glo ba le karbonsyklusen, som i bak ken, i dyp ha vet og i stein. Noen av dis se ut veks lin ge ne skjer vel dig lang somt.

Litt av hen gig av meng den CO2 som blir slup pet ut, vil mel lom 15 og 40 pro sent for bli i at mo sfæ ren i to tu sen år. Et ter 2.000 år etab le res en ny karbonbalanse mel lom at mosfæ re, bio sfæ ren på land og ha vet. Geo lo gis ke pro ses ser vil ta alt fra ti tu sen til hund re tu sen år el ler kan skje mer for å dis tri bu ere kar bo net vi de re i geo lo gis ke re ser voa rer. Høy ere CO2kon sen tra sjo ner i at mo sfæ ren og and re til stø ten de klima ef ek ter til knyt tet da gens kli ma gass ut slipp vil der for være med oss langt inn i fram ti den.

Før den in du stri el le re vo lu sjon var karbonsyklusen mer el ler mind re i ba lan se. Det te vet vi fra iskjerneprøver, som vi ser en nær kon stant kon sen tra sjon av CO2 i tu sen vis av år før den in du stri el le re vo lu sjo nen. Men nes ke skap te ut slipp av kar bon di ok sid til at mo sfæ ren har for styr ret den ne ba lan sen

TilbakekoplingDe vik tig ste tilbakekoplingsmekanismene i kli ma sy ste met er vann damp, for svin nen de sjø is, ti nen de per ma frost og tilbakekoplingsmekanismer for bun det med karbonsyklusen.

Per ma frost har vi på ste der der fros ten i bak ken ald ri ti ner, ho ved sa ke lig på høye bred de gra der i Ark tis. Per ma frost, både på land og un der hav bun nen i grun ne hav om rå der i Ark tis, har karbonlagre be stå en de av gam melt or ga nisk ma te ria le.

Det er dob belt så mye kar bon i per ma frost som det er i at mo sfæ ren i form av CO2. Skul le en be ty de lig del av det te kar bo net bli slup pet ut i form av me tan og CO2, vil det te føre til en høy ere kon sen tra sjon av kli ma gas ser i at mo sfæ ren, og der med også til høy ere tem pe ra tu rer. Det te vil igjen føre til mer ti ning og mer me tan og CO2 ut i at mo sfæ ren, og det te vil ut gjø re en po si tiv tilbakekoplingsmekanisme som bi drar til sta dig kraf i ge re opp var ming.

Jordsystemmodeller som er blitt brukt i IPCCs fem te ho ved rap port, har un der søkt po ten sia let for tilbakekop

lingsmekanismer fra karbonsyklusen som kan opp stå som føl ge av kli ma end rin ge ne. Alle mo del le ne in di ker te at oppta ket av CO2 i ha vet og på land vil bli la ve re enn i dag. Det te vil for ster ke opp var min gen, et ter som en stør re an del CO2 i fram ti den vil bli væ ren de i at mo sfæ ren, sammenliknet med i dag.

Fors ker ne er mer enn 99 pro sent sik re på at tilbakekoplingen fra vann damp er net to po si tiv, noe som be tyr at vanndamp fø rer til en for ster king av den glo ba le opp var min gen.

Re duk sjon av så kalt albedo – det te at hvi te over fla ter re flek te rer sol var me – vil bi dra til opp var min gen. Når hav som har vært dek ket av is, blir åpent hav, re du se res ev nen til å re flek te re var me. I ste det vil ha vet ab sor be re var me.

Metanbombe i Ark tis ikke do ku men tertDet er i dag in gen klar do ku men ta sjon på at ti nin gen av per ma fros ten bi drar i sær lig grad til da gens nivå av me tan og kar bon di ok sid i at mo sfæ ren.

Ark tis har i dag net to opp tak av CO2, og står for om lag 10 pro sent av den glo ba le, na tur li ge karbonfangsten i ve ge tasjon som vok ser. Ark tis er også en be skje den kil de til me tan.

Fle re nye stu di er har do ku men tert be ty de li ge lo ka le ut slipp fra den si bir ske sok ke len i Ark tis og fra si bir ske inn sjø er. Hvor mye av den ne metanen som stam mer fra råtnen de or ga nisk kar bon el ler fra hyd ra ter som de sta bi li se res, er ukjent. Det er hel ler in gen do ku men ta sjon som for kla rer hvor vidt dis se kil de ne er blitt på vir ket av glo bal opp var ming el ler om de all tid har ek si stert.

Les merDu kan lese både sam men drag for be slut nings ta ke re og den ful le rap por ten fra IPCCs før s te ar beids grup pe på nett stedet IPCC.ch

— Vi har skrudd på var men, det er van ske lig å skru den av igjen.

EY STEIN JAN SEN, PRES SE KON FE RAN SE, 27. SEP TEM BER

— We have five mi nu tes before mid night.IPCC-SJEF RA JEND RA PA CHAU RI, THE AT LAN TIC,

27. SEP TEM BER

Foto: Tyler Corder/Flickr

Foto: Tusken91/Flickr Foto: Wily Hybrid/Flickr

Tem pe ra tu ren på jor da øker som føl ge av men nes ke-skap te ut slipp. Men tak ket være na tur li ge va ria sjo ner opp le ver vi både pe rio der med li ten el ler in gen øk ning og pe rio der med kraf tig øk ning av tem pe ra tu ren. Hva be stem mer dis se va ria sjo ne ne?

Ven te de va ria sjo ner

C H R I S T I A N B J Ø R NÆ Ssenior kommunikasjons rådgiver, CICERO Senter for klimaforskning([email protected])

— Den siste hovedrapporten har nedjustert sannsynligheten for de mest ekstreme anslagene for global temperaturøkning

Si den tem pe ra tur må lin ge ne star tet i 1850, har den glo ba le mid del tem pe ra tu ren ste get med om trent 0,8 gra der. I den ne pe ri oden har det vært fle re tiår der tem pe ra tu ren har sun ket el ler stått til nær met stil le. I den sis te kli ma rap por ten sier fors ker ne at de ald ri har vært sik re re på at den glo ba le opp var mingen skyl des men nes ke lig ak ti vi tet. Tem pe ra tu ren sti ger imid ler tid ikke jevnt som føl ge av det te, men va rie rer over kor te re pe rio der. Det te skyl des na turli ge va ria sjo ner.

Sving nin ger sis te tjue årI lø pet av de sis te tjue åre ne har vi gått fra en pe ri ode med spe si elt sterk tem pe ra tur øk ning til en pe ri ode med spe si elt lav tem pe ra tur øk ning. Fra 1992 til 1998 opp lev de vi at tem pe ra tu ren økte kraf ig. Det kan del vis for kla res med at 1992 var et spe si elt kaldt år for di vul kan ut brud det på Pi na tu bo året før sen ket den glo ba le tem pe ra tu

ren. Par tik ler fra vul kan ut brudd kan bli lig gen de i stra to sfæ ren opp til tre år og re du se rer meng den solener gi som når ned til over fla ten. I til legg var 1998 et spe si elt varmt år på grunn av en sterk El Niño. El Niño er et vær fe no men i det tro pis ke Stil le ha vet, der var me over fø res fra ha vet til luf a, noe som får den glo ba le tem pe ra tu ren til å sti ge.

Si den be gyn nel sen av 2000tal let har tem pe ratur stig nin gen ved jordoverflaten vært mo de rat. Fra 1970 til 1998 økte tem pe ra tu ren med 0,17 gra der

cel si us per tiår, mens fra 1998 til 2012 var øk ningen kun 0,04 gra der cel si us per tiår. Den glo ba le opp var min gen har ikke stan set, men fors ker ne re fe re rer til pe ri oden fra 2000 til i dag som en pau se i opp var min gen av jordoverflaten.

La ve re sol ak ti vi tet og en rek ke mind re vul kanut brudd har re du sert meng den ener gi som til fø res jor da, og bi drar til ut fla tin gen i tem pe ra tur øk ningen. Dis se fak to re ne for kla rer imid ler tid ikke hele pau sen. For å fin ne res ten av for kla rin gen må vi lete un der over fla ten.

Var men går i dyb denJor da be står av mer enn bare over fla te. Havoverflaten dek ker om trent 71 pro sent av jor da, og un der bøl ge ne fin ner du 1,3 mil li ar der ku bikkilo me ter med vann. De ler av var men i at mo sfæ ren fin ner veien ned til dyp ha vet, hvor den lag res. Det te kan for kla re pau sen som re gist re res på over fla ten. Ha vet har en mye stør re evne enn luf til å lag re

16 KLIMA 5-2013

var me, og kan ab sor be re nok var me til at glo bal tem pe ra tur ikke øker over en ti års pe ri ode.

Si den år 2000 er det målt en mar kant tem pera tur øk ning i alle lag av ha vet, helt ned til 2.000 me ter. Iføl ge FNs kli ma pa nel er det 99 pro sent sikkert at ha vet ned til 700 me ters dyb de ble var me re fra 1971 til 2010. Ster kest opp var ming fant sted i de øver ste 75 me ter ne med minst 0,1 gra der celsi us opp var ming per ti års pe ri ode, ved 700 me ters dyp var opp var min gen på 0,015 gra der cel si us per ti års pe ri ode. Dette er små tall, men de tilsvarer enorme mengder energi. Dyphavet fra 700 til 2000 me ters dyp har med over 66 pro sent sik ker het blitt var me re i pe ri oden 1957–2010. Fors ker ne an tar at det te ikke vil fort set te for all tid, og på sikt vil ha vet slut te å ta opp var me i da gens tem po, og over fla tetem pe ra tu ren vil igjen sti ge.

Opp var min gen vil fort set teFors ker ne er eni ge om at den men nes ke skap te opp

var min gen vil fort set te. Re sul ta ter fra mo del le ne som fors ker ne bru ker til å be reg ne fram ti dig tempe ra tur, vi ser at det i blant vil fore kom me pau ser på om lag 15 år. Det te skyl des na tur li g va ria sjon, blant an net i hav sir ku la sjo nen.

Pe ri oden vi nå er inne i, har vart i om trent 10 år. I til legg har vi ikke opp levd en kraf ig El Niño si den 1998. Der med for ven ter fors ker ne at tak ten i tem pe ra tur stig nin gen igjen vil øke.

Den sis te ho ved rap por ten har ned jus tert sannsyn lig he ten for de mest eks tre me an sla ge ne for glo bal tem pe ra tur øk ning. Den mest pes si mis tis ke ut vik lings ba nen, RCP8.5, an tar en opp var ming på 2,6 til 4,8 gra der cel si us in nen 2100. Det mest pes si mis tis ke sce na ri et i for ri ge rap port strakk seg fra 2,4 til 6,4 gra der cel si us. Li ke vel er det fort satt stor usik ker het knyt tet til hvor sto re ut slip pe ne av kli ma gas ser blir de nes te ti åre ne. Be reg nin ger vi ser at med da gens ut slipps vekst vil tem pe ra tu ren ha ste get med to gra der cel si us rundt år 2050.

UNDER OVERFLATEN. Siden år 2000 er det målt en markant tempe-raturøkning i alle lag av havet, helt ned til 2.000 meter. Bildet viser det kompliserte nettverket av havstrømmer i perioden juni 2005 til desember 2007.

Foto: NASA Goddard Space Center

Scientific Visualization Studio.

17KLIMA 5-2013

Vi ten ska pe lig me to de

J O RU N N G R A Nse ni or kom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

E R L E N D A .T. H E R M A N S E Ndok tor grads sti pen diat, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning

Vi ten ska pe lig me to de er uli ke fram gangs må ter som bru kes for å gjø re sy ste ma tis ke un der sø kel ser av uli ke fe no me ner. Dis se ar beids me to de ne er blant de vik tig ste bæ re bjel ke ne i all forsk ning, og de ut gjør et av de vik tig ste skil le ne mel lom forsk ning og an nen type inn hen ting av kunn skap.

I bun nen av vi ten ska pe li ge me to der lig ger sy ste matisk inn hen ting av in for ma sjon – el ler data – som vi på forsk nings språ ket kal ler em pi ri. Em pi ri en bru kes til å tes te hold bar he ten i mer el ler mind re fun der te an ta kel ser, som vi kal ler hy po te ser. Dersom em pi ri en – el ler un der sø kel se ne – støt ter hy po te sen – el ler an ta kel sen, be trak tes den som be kref et, og vi for sø ker å set te hy po te sen inn i en stør re teo re tisk sam men heng. Der som em pi ri en mot si er hy po te sen, el ler sier noe an net enn vi i ut gangs punk tet an tok, be trak tes den som ut fordret. Fors ker ne vil da som re gel av le de nye hy po te ser for så å tes te dis se.

Hy po te ser som er godt gjen nom tes tet og be kref et, kal ler vi teo ri er. De fles te nye hy po te ser av le des ut fra al le re de ek sis te ren de teo ri er, slik at det al ler mes te av forsk ning byg ger på tid li ge re forsk ning. Men selv om en hy po te se er be kref et, vil den ald ri kun ne be kref es helt sik kert for all fram tid. Ny forsk ning vil all tid ut ford re ek sis teren de forsk ning, og av og til vil ny kunn skap gradvis føre til at man går bort fra tid li ge re kunn skap. Det te er imid ler tid en pro sess som tar lang tid.

Hva er for skjel len på kvan ti ta ti ve og kva li ta ti ve me to der?For skjel li ge fag felt har uli ke vi ten ska pe li ge framgangs må ter. Et ho ved skil le går mel lom kva li ta ti ve og kvan ti ta ti ve me to der. Kva li ta ti ve me to der byg ger på teo ri er om for tolk ning og men nes ke lig er fa ring. Me to de ne om fat ter uli ke for mer for sy ste ma tisk inn sam ling, be ar bei ding og ana ly se av ma te ria le fra sam ta le, ob ser va sjon el ler tekst. Må let er å ut fors ke og for bed re for stå el sen av uli ke so sia le fe no me ner. Kvan ti ta ti ve forsk nings me toder for hol der seg til kvan ti fi ser ba re stør rel ser som sy ste ma ti se res ved hjelp av uli ke for mer for sta tistisk me to de. Tall og sta tis tikk er imid ler tid ikke

selv for kla ren de, der for inn går for tolk ning som et sen tralt ele ment også i kvan ti ta tiv forsk ning. Forske re kan også kom bi ne re uli ke kva li ta ti ve og kvanti ta ti ve me to der – der den kva li ta ti ve forsk nin gen for eks em pel kan ut dy pe de kvan ti ta ti ve fun ne ne og ut dy pe år sa ke ne bak dem.

Hvor dan kva li tets sik res vi ten ska pe li ge funn?Vi ten ska pe li ge un der sø kel ser har som mål å være så ob jek ti ve som mu lig for å re du se re for ut inn tat te tolk nin ger av re sul ta te ne. Én av me ka nis me ne for å sik re det te må let er at alle funn og me to der som bru kes blir do ku men tert, ar ki vert og delt i den grad det er mu lig. Der med er det te til gjen ge lig for and re fors ke re som øns ker å gjen ska pe og et terprø ve fun ne ne.

Forsk nings funn pub li se res i vi ten ska pe li ge tids skrif er, og da er fag fel le vur de ring av fun ne ne en vik tig kva li tets sik ring. Fag fel le vur de ring, så kalt «peer re view», er en me to de for å kva li tets sik re pub li ka sjo ner el ler rap por ter. For må let med fag felle vur de rin gen er å vur de re og heve det vi ten ska peli ge ni vå et på pub li ka sjo nen.

Fag fel le vur de ring gjen nom fø res van lig vis ved at en ar tik kel som blir sendt til et forsk nings tids skrif, vur de res av minst to fors ke re in nen for sam me fag felt som for fat te ren. Dis se fag fel le ne på pe ker even tu el le feil og svak he ter og kom mer med en an be fa ling om hvor vidt ar tik ke len skal pub li se res el ler ikke. Der et ter kan ar tik ke len bli an tatt, el ler for fat te ren får mu lig het til å ret te opp even tu el le feil el ler for bed re teks ten. Al ter na tivt blir ar tikke len re fu sert. Fag fel le ne er ano ny me, men det lig ger stor pre sti sje i å være fagfellevurderer i tun ge tids skrif er.

Fag fel le vur de ring er en vik tig kva li tets sikren de fak tor i den vi ten ska pe li ge pub li se rin gen,

18 KLIMA 5-2013


blant an net for di kom pe ten te fag per so ner har mu lig het til å opp da ge me to dis ke og lo gis ke feil. Det te ute luk ker ikke at feil kan fore kom me. Det er også mu lig at for fat te rens po si sjon og fag fellens egne hold nin ger på vir ker vur de rin gen av ar tik ke len.

Hva er for skjel len på en fagfelle-vurdert ar tik kel og en me ta stu die?I en me ta stu die set ter en grup pe fors ke re funn fra uli ke stu di er opp mot hver and re og sammenlikner dem. Må let er å fin ne et møns ter – det vi kal ler kon sen sus – i fun ne ne fra de uli ke stu die ne, å fin ne om rå der der stu die ne mot si er hver and re, el ler å fin ne and re in ter es san te sam men hen ger. Noen av de mest aner kjen te sy ste ma tis ke stu die ne vi kjen ner, ut fø res av The Coch ra ne Collaboration, en uav hen gig or ga ni sa sjon som ble etab lert for å or ga ni se re me di sinsk forsk ning på en sy ste ma tisk måte, slik at forsk nin gen kan un der støt te det vi kal ler kunn skaps ba sert me di sinsk prak sis. In nen kli ma forsk nin gen er FNs kli ma pa nel (Intergovernmental Pa nel on Climate Change – IPCC) etablert for å gi sy ste ma tis ke over sik ter og opp da tert kunn skaps sta tus for å kun ne be døm me ri si ko en for men nes ke skap te kli ma end rin ger.

Hvor dan ser vi for skjell på pro pa-gan da og forsk ning?Som nevnt er vi ten ska pe lig me to de en av bæ re bjelke ne i forsk ning. For må let med sli ke me to der er å mak si me re ob jek ti vi tet gjen nom sy ste ma tikk og fak tisk ut tes ting av an ta kel ser. I til legg fin nes det sy ste mer for kva li tets sik ring un der veis, slik som fag fel le vur de ring. Samtidig er det en norm i forsknings mil jø ene å være grunn leg gen de kri tisk. Ikke all forsk ning er like ob jek tiv.

I mot set ning til in nen forsk nings virk som het, vil man in nen pro pa gan da virk som het star te med et for hånds be stemt bud skap, og der et ter bru ke ulike ka na ler for å få ut det te bud ska pet. Det er in gen for mel le el ler ufor mel le krav til å føl ge en be stemt me to dikk el ler gjø re noen form for kva li tets sik ring. I et de mo kra ti er det all menn yt rings fri het, og alle kan fron te det bud ska pet de måt te øns ke, uav hen gig av om det har støt te i forsk ning el ler ikke. Men det er vik tig at alle i et sam funn dri ver med ak tiv kil de kri tikk, at vi ikke uten vi de re støt ter et bud skap uten å re flek te re over av sen der og inn hold. Av og til bru kes, el ler mis bru kes, forsk ning for å støt te pro pa gan da. Der for er det vik tig at vi all tid, selv om noe la ter til å ha støt te i forsk ning, er grunn leg gen de kri tis ke. Samtidig er det vik tig å hus ke at fagfellevurdert forsk ning av høy kva li tet er noe an net enn

en al min ne lig me nings yt ring el ler pro pa gan da. I bunn og grunn må vi alle bru ke sunn for nuf, noe som blir sta dig vik ti ge re i et sam funn pre get av en over flod av in for ma sjon.

Når kan jeg sto le på det en enkeltforsker ut ta ler seg om?En fors ker kan kom men te re en ak tu ell hen del se – for eks em pel i en avis. Da ut ta ler fors ke ren seg som re gel på grunn lag av ge ne rell kunn skap in nen for sitt fag felt og egen forsk ning der som den er re levant.

Det er god formidlingsskikk at en fors ker henvi ser pres sen til en kol le ga som kjen ner fag om rå det bed re der som hun el ler han ikke har til strek ke li ge kunn ska per for å ut ta le seg i en sak.

De forsk nings etis ke ko mi te er sier føl gen de i sine etis ke ret nings lin jer for sam funns fag, hu ma niora, juss og teo lo gi: «Del ta kel se i sam funns de batt set ter sto re krav til sak lig het, be grun nel se og

klar het. Det kan være ukla re over gan ger mel lom del ta kel se i sam funns de batt som fag per son og som van lig sam funns bor ger. Når fag per so nen del tar som sam funns bor ger, bør det ikke bru kes tit tel el ler hen vi ses til sær skilt vi ten ska pe lig kom petan se.»

Hvor dan for hol de seg til fak ta på stan der?En fak ta på stand er ikke det sam me som en ver diba sert me nings yt ring. Men mot ta ke ren kan ikke se bort fra at også en fors ker som ut ta ler seg til me diene, kom bi ne rer egne vur de rin ger og ana ly ser med fak ta fra forsk nin gen. Fors ke ren kan ha en egen agen da for å ut ta le seg.

Der som jour na lis ten ikke gjør det helt klart hvor for nett opp den ne fors ke ren ut ta ler seg i ak kurat den ne sa ken, vil det være umu lig for man ge mot ta ke re å vur de re om fors ke ren re fe re rer til egen el ler and res forsk ning – el ler om hun el ler han har ster ke me nin ger om ak ku rat den ne sa ken. Der for er det vik tig at vi alle ut øver kil de kri tikk og sunn for nuf.

Referanser• Sto re nor ske lek si kon, Sciencebuddies.org, HowStuf Works,

About.com, Wi ki pe dia, The Na tio nal Cen ter for Biotechnology In for ma tion, Shorts&Longs, Apol lon, Forskning.no, Mediepolitikk.origo.no, Forsk nings etis ke ko mi te er, Cochra ne Collaboration, IPCC

— Ny forskning vil alltid utfordre eksisterende forskning

19KLIMA 5-2013

KR

ON

IKK

Flom mer, ras og slutt på ski tu re ne: FNs kli ma pa nel ad va rer mot far li ge kli ma end rin ger i sin fem te rap port. Men hva be tyr de egent lig for Nor ge?

Hva be tyr kli ma - end rin ge ne for Nor ge?

Kro nik ken ble først pub li sert på NRK Yt ring 26. sep tem ber.

FNs kli ma pa nels (IPCC) fem te ho ved rap port un der stre ker at Nor ge ikke len ger kan stik ke ho det i san den over for klima end rin ge ne.

Ar bei det til IPCC er vik tig for di det er det of si el le fak ta grunn la get for de in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne. Og det er et for bløf en de fak tum at så godt som alle ver dens re gje rin ger fak tisk er kjen ner det te fak ta grunn la get. Så er det – kan skje ikke like opp sikts vek ken de – et fak tum at de sam me re gje rin ger ikke gjør noe som brem ser ver dens kli magass ut slipp merk bart.

Kli ma pa ne let har tre ar beids grup per som for uten klima sy ste met, som er tema for ar beids grup pe 1 – de len som leg ges fram i mor gen – også dek ker ef ek ter og til pas ning til kli ma end rin ger og be kjem pel se av kli ma gass ut slipp. Se ne re nes te år vil ar beids grup pe 2 og 3 leg ge fram sine re sul ta ter sam men med en syn te se rap port som for søks vis vil sam menfat te det hele, alt så for fem te gang.

Den før s te rap por ten kom al le re de i 1990, og ho ved rappor te ne har kom met med femseks års mel lom rom si den da. I ho ved sak har bud ska pet ut vik let seg til at vi er sta dig sik re re på at vi ob ser ve rer men nes ke skap te kli ma end rin ger, og at vi sta dig ster ke re ad va res mot så kal te «far li ge kli maend rin ger», gjer ne kon kre ti sert til at den glo ba le gjennom snitts tem pe ra tu ren sti ger med mer enn 2 gra der over før in du stri elt nivå.

Like fullt så kom mer ver dens re gje rin ger et ter all sannsyn lig het alt så til å fort set te stort sett å ig no re re kon klu sjone ne i rap por ten som de aner kjen ner. Slik sett har mor genda gens pre sen ta sjon av den fem te ho ved rap por ten fra FNs kli ma pa nel dess ver re sann syn lig vis li ten be tyd ning.

Hva kan vi ven te oss?Vik ti ge re er det fak tisk å få vite hva vi har i ven te av kli maopp le vel ser, og da ikke i form av glo ba le gjen nom snitts tall

el ler grovmaskede re gio na le fram skriv nin ger. Det er lo kalt, på hver en kelt plass i Nor ge, det dra ma et som kal les mennes ke skap te kli ma end rin ger ut spil ler seg og på vir ker oss i før s te om gang. Så er det noen and re, ikke uve sent li ge, ef ekter som kom mer via det sto re utland.

Men først: Hva vet vi om hva vi kan ven te oss her i Norge?Forsk nings rå det har i ti år nå hatt et forsk nings pro gram

– NORKLIMA – som had de nett opp det te som pro blemstil ling. I an led ning av slut nin gen av det te pro gram met ble tre fors ke re, Ey stein Jan sen, Dag O. Hes sen og un der teg

ne de, bedt om å opp sum me re NORKLIMAforsk nin gen. Vår opp sum me ring fram leg ges som bok på Forsk nings rådets kli ma kon fe ran se 30. ok to ber, alt så om vel en må ned. Sett fra et sam funns per spek tiv er det i ho ved sak tre ty per virk nin ger vi kan ven te oss fram over som føl ge av kli ma endrin ge ne.

Øko no mis ke ef ek terDen før s te ty pen er virk nin ger på vår na sjo nal øko no mi. Mens de al ler, al ler fles te land i ver den vil lide øko no mis ke tap som føl ge av kli ma end rin ge ne, er det fak tisk mu lig at Nor ge kan få en li ten na sjo nal øko no misk ge vinst! Leng re vekst se song for jord bru ket, mer vann i vann ma ga si ne ne og mind re be hov for fy ring om vin te ren bi drar til det te overskud det. Ten ke li ge ne ga ti ve ef ek ter i form av fle re ska de dyr, mind re tu ris me og kor te re ski se song ser ikke ut til å opp veie de po si ti ve bi dra ge ne.

Det be tyr ikke at alt blir fryd og gam men, og her kom mer jeg til den and re ty pen av virk nin ger vi kan for ven te. Økt

K N U T A L F S E Nstra te gi di rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

– Betyr dette at vi kan lene oss tilbake og ønske klimaendringene velkomne her i Norge?

KLIMA 5-201320


ned bør de fles te ste der vil med fø re fle re og kan skje stør re ras og økt fare for flom à la den Kvam opp lev de tid li ge re i år. Det te vil øke ska de om fan get på vei er, hus, åker og eng. Til det te kom mer kor te re el ler en dog in gen ski se song i om rå der hvor vi i dag er vant med det. Selv om det er dra ma tisk for dem som får hu set sitt un der vann, el ler opp le ver and re kli ma re la ter te ulyk ker, så blir sann syn lig vis ikke de øko nomis ke ef ek te ne av sli ke hen del ser så sto re at de opp vei er de po si ti ve virk nin ge ne av kli ma end rin ge ne nevnt oven for.

Den nor ske boblenBe tyr det te at vi kan lene oss til ba ke og øns ke kli ma end ringe ne vel kom ne her i Nor ge? Sva ret er et ter min me ning et run gen de «nei», og det av minst fire grun ner.

For det før s te er de ef ek te ne vi i dag ser for oss, selv om de er små i na sjo nal øko no misk for stand, uak sep tab le for dem som ram mes av flom, ras og lig nen de som føl ge av klimaendringer.

For det and re vil kli ma end rin ge ne ram me land rundt oss

på en gan ske an nen måte, og det te vil gi ne ga ti ve virk nin ger på Nor ge, både gjen nom øko no mis ke ska de virk nin ger og ved so si al uro i land som ram mes hardt. Det te vil mer kes!

For det tred je gjør vi an ta ke lig sam fun net sta dig mer sårbart for kli ma end rin ger gjen nom ut byg ging av strøm nett, in ter nett og and re trans port årer. Selv om pro ble mer med det te i dag ikke re gist re res på en na sjo nal øko no misk ska la, skal vi ikke se bort i fra at det kan skje i mor gen da gens samfunn.

For det fjer de og kan skje vik tigst, kan ikke Nor ge – selv om vi på man ge om rå der er hel dig stilt og er et re la tivt ro bust sam funn med tan ke på kli ma end rin ger – luk ke seg inne i sin egen lil le bob le i en ver den der ef ek ter av kli maend rin ger vil bli sta dig ty de li ge re og mer do mi ne ren de.

MITT LILLE LAND. Norge slipper unna de verste konsekvensene av klimaendringer, men vi kan likevel ikke lukke oss inne i vår egen lille boble i en verden der efekter av klimaendringer vil bli stadig tydeligere og mer dominerende.

Foto: Peter Nijenhuis/Flickr

KLIMA 5-2013 21


4 13

Cocktail av drivhusgasser � Ingen olje� nansboble � Gåstrategi etterlyses � Økende ekstremtemperaturer � Å reise er å leve



5 13



Robust regnskog


Lang dags ferd mot CO₂-håndtering � Brukervennlig klimavarsel � Argumenter for utslippskutt i India � Mål og midler i regjeringens klimapolitikk � Tidsreise i akvariet

2 13

side 4 KINA:

Stø kurs


Havet blir surere � Klima� yktning uten å vite det � Intensiv gårdsdrift best for klima � Brasiliansk klimapolitikk stagnerer � Olje eller klima?

3 13

side 28

Gasser opp Europa


Spillet om klimaforhandlingene � Hvordan påvirke strømkunden � Havgjødsling som klimatiltak � Slik velger � ellplantene � På baksiden: Per-Willy Amundsen

1 13

side 4

Hold deg oppdatert

Klimaendringene omtales ofte som vår tids største utfordring. Sannheten er at klimaendringene er ikke bare én utfordring, men er sammensatt av mange. Derfor finnes ikke løsningen på klimautfordringen i ett fagfelt alene, men i krysningspunktet mellom flere. Magasinet KLIMA er Norges eneste populærvitenskapelige publikasjon som i sin helhet er viet alle fagdisiplinene innenfor klimafeltet.

Seks ganger i året presenterer vi siste nytt innenfor klimaforskning og er din veiviser for helhetlig kunnskap om klimafeltet.

Bestill gratis abonnement på på cicero.uio.no/klima

Hvor føl somt er kli ma et?FNs klimapanel har i den nye rapporten sin utelukket de mest ekstreme temperatur-anslagene. Vi er imid ler tid frem de les av hen gig av en am bi si øs kli ma po li tikk for å be gren se far li ge kli ma end rin ger.

Tem pe ra tur øk nin gen vi får ved en dob ling av CO2konsen tra sjo nen i at mo sfæ ren, er et mål på kli ma ets føl som het. Iføl ge den sis te ho ved rap por ten til FNs kli ma pa nel vil tempe ra tu ren sti ge mel lom 1,5 og 4,5 gra der cel si us, når kli masy ste met har sta bi li sert seg et ter en slik dob ling. Det an ses som mind re enn fem pro sent sann syn lig at tem pe ra tu ren vil sti ge med mind re enn én grad cel si us, og mind re enn 10 prosent sann syn lig at den blir over seks gra der cel si us.

En dob ling kan ta man ge hund re år. Der for har fors ker ne også be reg net hvor stor tem pe ra tur øk nin gen ved en dob ling av CO2 kon sen tra sjo nen blir på kort sikt, en så kalt umiddel bar kli ma føl som het. Den lig ger med mer enn 66 pro sent sik ker het mel lom én grad cel si us og 2,5 gra der cel si us. Det er mind re enn 5 pro sent sann syn lig at den er mer enn tre grader. Umid del bar føl som het vil si over fla te tem pe ra tur på jorden i det CO2kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren er for dob let, i et sce na rio hvor kon sen tra sjo nen øker med én pro sent i året.

En kel te fors ke re som har in klu dert tem pe ra tur må lin ger fra det sis te ti året i sine be reg nin ger, kon klu de rer med at den

lang sik ti ge kli ma føl som he ten er om trent to gra der cel si us og at den umid del ba re sen si ti vi te ten lig ger mel lom én og to gra der cel si us.

Dis se re sul ta te ne er om stridt, fordi at selv om atmosfæren ikke er blitt varmere, så har dyphavet blitt oppvarmet i denne pe ri oden. Man ge fors ke re tror ikke at ha vet vil fort set te å ab sor be re var me i da gens tem po og at de nye be reg nin ge ne der med er for lave. Usik ker he ter i hvor mye par tik ler har på vir ket kli ma et de sis te 100 åre ne, gjør det også van ske lig å be stem me kli ma føl som he ten helt nøy ak tig.

Be reg nin ger vi ser at vi med da gens ut slipps vekst vil nå to gra der cel si us opp var ming rundt år 2050. Der som vi re duse rer kli ma sen si ti vi te ten med 10 pro sent, tar det bare få år til før vi pas se rer to gra der. Der med bur de ikke de bat ten om kli ma sen si ti vi tet på vir ke am bi sjons ni vå et i kli ma po li tik ken.

Geoengineering: I teo ri en mu ligKli ma fik sing, kli ma tuk ling el ler geoengi-neering kan teo re tisk sett være en løs ning på kli ma end rin ge ne. Men fore lø pig vet vi for lite om kon se kven se ne av sli ke til tak.

IPCCs fem te ho ved rap port dis ku te rer fe no me net geoengineering i før s te del rap port. Geoengineering er et bredt spek ter av me to der og tek no lo gi er som har som mål å end re kli ma sy ste met for å let te kon se kven se ne av kli ma end rin ger. Det fin nes to ho ved ka te go ri er av geoengineering: • So lar Radiation Management (SRM) har til hen sikt å

veie opp for kli ma end rin ge ne ved å sør ge for at jor da re flek te rer mer sol lys.

• Carbon Dioxide Removal (CDR) har som mål å re du se re kon sen tra sjo nen av CO2 i at mo sfæ ren. I teo ri en kan det å bi dra til at sol ly set re flek te res mer, i

lø pet av et par tiår kjø le ned pla ne ten til de tem pe ra tu re ne vi had de un der før in du stri ell tid. Det te vet vi fra kli ma mo

del ler, men vi kjen ner det også fra kon se kven se ne av tid li ge re sto re vul kan ut brudd. Det kjen te ut brud det ved Mount Pi na tu bo uten for Fi lip pi ne ne i 1991 før te til en mid ler ti dig øk ning av aero so ler i at mo sfæ ren og en rask ned kjø ling på 0,5 gra der cel si us.

Men selv om over fla te tem pe ra tu ren re age rer på end rin ger i meng den sol lys som når jor das over fla te, så er tem pe ratu ren på et vil kår lig sted til en hver tid på vir ket av man ge fle re fak to rer. Der for vil ikke nedkjølingsefekten fra SRM ge ne relt kun ne sies å veie opp for opp var min gen som skyl des kli ma gas ser. SRM vil kun ne være ef ek tivt mot en øken de opp var ming, mens det vil være mind re ef ek tivt til å bøte på and re end rin ger i kli ma. Kunn ska pen om kon se kven se ne av SRM er imid ler tid for li ten til å kun ne si noe sik kert.

CDR vil re du se re strålingspådrivet ved å fjer ne CO2 fra at mo sfæ ren og lag re det. Noen me to der går også ut på å re duse re hav for su rin gen, mens and re me to der for lag ring i hav vil føre til økt hav for su ring. En stor usik ker het for bun det med CDR er lag rings ka pa si tet og hvor len ge CO2 skal være lag ret.

Kil de: IPCC, AR5

Foto: Tusken91/Flickr

KLIMA 5-2013 23

Kli ma pa ne let skal både for mid le kunn skap fra forsk nings fron ten og være for sik ti ge med å si hvor stor skyld men nes ke ne har i den glo ba le opp var min gen. Det er et van ske lig di lem ma.

Mel lom vi ten skap og po li tikk

A R I L D U N D E R D A Lpro fes sor, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning ([email protected])

TO R A S KO D V I Npro fes sor, In sti tutt for stats vi ten skap, Uni ver si te tet i Oslo

CIC

EP

Kro nik ken sto først på trykk i Da gens Næ rings liv 27. sep tem ber 2013.

FNs kli ma pa nel (IPCC) har en vik tig og van ske lig opp ga ve: Å sam men fat te forsk nings ba sert kunnskap slik at den kan dan ne grunn lag for po li tis ke be slut nin ger.

Opp ga ven er vik tig for di et fel les fun da ment av kunn skap er den en kelt fak to ren som of est bi drar til ef ek ti ve in ter na sjo na le mil jø av ta ler.

Opp ga ven er van ske lig i to hen se en der:

• Den er fag lig me get kre ven de. Det glo ba le kli ma sy ste met er kom plekst, og Kli ma pa ne let skal trek ke kon klu sjo ner på grunn lag av en kon ti nu er lig strøm av re sul ta ter fra forsk ning in nen for uli ke di sip li ner, ut ført med til dels uli ke me to der.

• Kli ma pa ne let ar bei der i skjæ rings fla ten mel lom vi ten skap og po li tikk, to aktivitetssystemer som har uli ke for mål og uli ke spil le reg ler.

Forsk nin gens over ord ne de for mål er sann kunnskap. Spil le reg le ne vekt leg ger fag lig kom pe tan se, uav hen gig het og in te gri tet. Po li tis ke le de re og di plo ma ter et ter spør nyt tig kunn skap; kunn skap de kan bru ke til å rea li se re sine po li tis ke mål.

Mål kon flikt gir der for se lek tiv og stra te gisk bruk av kunn skap.

For å ut fø re sitt opp drag må IPCC hol de fast ved forsk nin gens for mål og spil le reg ler og sam ti dig bi dra med kunn skap be slut nings ta ker ne et ter spør. IPCC er byg get opp for å mest re den ne kre ven de ut ford rin gen. Pa ne let er en mel lom stat lig or ga nisa sjon som byg ger på en klar ar beids de ling mel lom del ta ke re som er no mi nert på grunn lag av vi ten skape lig kom pe tan se og po li tisk no mi ner te del ta ke re. Mens fors ke re er an svar li ge for ut ar bei del sen av sel ve ho ved rap por ten, er be slut nings ta ke re tungt in vol vert i pro se dy re ne for å god kjen ne sam mendra get av ho ved rap por ten.

Når ar beids grup pe én (WG I) den ne uka har drøf et sam men dra get til ar beids grup pens fem te ho ved rap port, er det de po li tisk no mi ner te delta ker ne som har vært i fler tall. Forsk nin gen har imid ler tid også vært godt re pre sen tert i pro ses sen, og alle end rin ger i teks ten i sam men dra get må god kjen nes av de re spek ti ve hovedforfatterne i den un der lig gen de rap por ten.

Den ne ord nin gen skal sik re kon sis tens mel lom rap port og sam men drag og hind re at rent po li tisk mo ti ver te for mu le rin ger kom mer inn i sam mendra ge ne. Kon klu sjo ner som har vært gjen stand for slik in tens opp merk som het fra både fors ker samfun net og det po li tis ke mil jø, fram står som mer ro bus te.

De tet te kob lin ge ne mel lom vi ten skap og po litikk in nen for pa ne lets egne or ga ner ska per li ke vel spen nin ger og mot set nin ger. Det er der for in gen over ras kel se at IPCCrap por ter ofe blir for bun det med en el ler an nen hen del se som sprin ger ut av det te spen nings for hol det.

Et eks em pel er bru dul je ne et ter fer dig stil lel sen av ar beids grup pe én sin and re ho ved rap port i 1995. Den gang ble det, i strid med spil le reg le ne, fore tatt end rin ger i ho ved rap por ten et ter at den var god kjent av ar beids grup pens ple nums for sam ling. Det ut løs te al vor li ge be skyld nin ger mot pa ne let

– Panelet opererer i et spenningsfylt felt

24 KLIMA 5-2013

om at det be drev en form for vi ten ska pe lig ren vasking av ho ved rap por ten.

Selv en trykk feil kan ska pe tvil om pa ne lets in te gri tet. Den fjer de ho ved rap por ten in di ker te at is bre ene i Hi ma laya vil le for svin ne in nen 2035. Det rik ti ge års tal let skul le være 2350.

Sli ke er fa rin ger har le det til en grun dig gjennom gang og re vi sjon av pa ne lets egne pro se dy rereg ler. Et ter bru dul je ne med IPCCs and re ho vedrap port ut vik let pa ne let nye reg ler for inn hen ting og be ar bei ding av kom men ta rer fra både fors ke re og re pre sen tan ter for stat li ge myn dig he ter.

Hi ma layaepi so den et ter for ri ge ho ved rap port før te blant an net til en styrk ning av pa ne lets le delses struk tur for å sik re gode kva li tets sik rings ru ti ner og for å bed re dia lo gen mel lom pa ne lets tre ar beids grup per. En vik tig år sak til at fei len ikke ble fan get opp før rap por ten var pub li sert, var dår lig

kom mu ni ka sjon mel lom pa ne lets ar beids grup pe én og to.

Et ter den ne epi so den har man også stram met inn ru ti ne ne for bruk av pub li ka sjo ner fra ikkeviten ska pe lig lit te ra tur. Hi ma layakon klu sjo nen var hen tet fra en WWFrap port som ikke had de vært gjen stand for vi ten ska pe lig kva li tets kon troll.

Et ter mer enn 20 års virk som het er IPCCproses sen fort satt en læ rings pro sess. Hver gang en rapport ut gis, gjør pa ne let seg er fa rin ger som fø rer til bed re pro se dy rer og ru ti ner. Men pa ne let ope re rer i et spen nings fylt felt og står over for et van ske lig di lem ma: Å ut øve en viss for sik tig het i sine an slag for men nes ke skap te kli ma end rin ger og sam ti dig for mid le kunn skap på forsk nings fron ten.

RUNDT SAMME BORD. Klimapanelet arbeider i skjæringsflaten mellom vitenskap og politikk - to aktivitetssystemer som har ulike formål og ulike spilleregler.

Foto: Naturvårdsverket

25KLIMA 5-2013

Kli ma vars ler – er det mu lig?Mo del le ne an tar at 30 pro sent av ti den de nes te hund re år vil være pre get av temperaturutflatninger som va rer rundt ti år, men de kan ikke si nøy ak tig når dis se ut flat nin ge ne fin ner sted. Det er hel ler ikke de res opp ga ve, skri ver kli ma fors ker Ey stein Jan sen. N

OR

KL

IMA

Den ne ar tik ke len er et ut drag fra boka «Kli ma end-rin ger i Nor ge – fors ker nes for kla rin ger», skre vet av Knut H. Alf sen, Dag O. Hes sen og Ey stein Jan sen.

Når klimamodelleringsgrupper som le ve rer til FNs kli ma pa nel, be reg ner kli ma et fram i tid, la ger de pro jek sjo ner ba sert på spe si fi ser te scenarioutslipp. Dis se må ikke for stås på sam me måte som vær varsler. Det er me nings løst å sam men lig ne klimaframskrivningene med det som har skjedd et ter at de ble fore tatt, i de talj for di de na tur li ge sving nin ge ne ikke er i fase mel lom mo dell og vir ke lig het. Klimapådrivene kan være an ner le des enn for ut satt i RCPsce na rio ene som dri ver mo del len, og det kan til kom me sol va ria sjo ner og vul kan ut brudd som ikke er med i mo dell be reg nin ge ne. Det er der for

mye ube ret ti get kri tikk av kli ma mo del le ne i de ler av kli ma de bat ten, hvor mo del lø re ne får pryl for noe som de ikke har gjort, og som man hel ler ikke kun ne for ven te at de skul le gjø re.

For ven tet ut fla tingI norsk og in ter na sjo nal kli ma forsk ning har det de sis te åre ne vært raskt øken de ak ti vi tet knyt tet til ut vik ling av vars ler for kli ma et over kor te re tid. Vi kan ten ke på det te som å ut fø re vær vars ler, men der vars le ne strek ker seg fra noen år til kan skje ti år fram i tid. Det te er selv sagt et ter spurt av alle bru ker ne av kli ma in for ma sjon. Det er imid ler tid

van ske lig, for di na tur li ge på driv og ind re pro ses ser i kli ma sy ste met på kort sikt vil gi ut slag som overgår dem vi får av end rin ge ne i kli ma gass ut slipp. Et eks em pel på det te har vi sett de sis te 10–15 åre ne, da tem pe ra tur øk nin gen har vist en ut fla ting. Det te er egent lig en nor mal til stand og ikke uven tet, selv om sli ke ut flat nin ger his to risk sett ikke er på mer enn 10–15 år. I si mu le rin ge ne av fram ti dig kli ma opp trer sli ke ut flat nin ger na tur lig i mo del le ne gjen nom hele det 21. år hund ret for di mo del le ne også si mu le rer na tur lig fore kom men de («ind re») va ria sjo ner i kli ma. Fak tisk er 30 pro sent av ti den ut over i år hund ret pre get av ut flat nin ger i middel tem pe ra tu ren med en va rig het på rundt 10 år, selv om si mu le rin ge ne gir en opp var ming på fle re gra der i lø pet av 100 år. I mo dell ver de nen skjer dis se ut flat nin ge ne til fel dig og ge ne relt ikke på det

– I si mu le rin ge ne av fram ti dig kli ma opp trer sli ke ut flat nin ger na tur lig i mo del le ne gjen nom hele det 21. år hund ret

26 KLIMA 5-2013






tids punk tet sli ke ut flat nin ger skjer i vir ke lig he ten. For å kun ne få sam svar mel lom når kli ma ut vik lingen fla ter ut el ler ak se le re rer i si mu le rin ge ne, og det som blir ob ser vert, må man gjen nom fø re si mu lerin ge ne på lig nen de måte som i vær vars ling. Skal var se let gis fra og med 1. ja nu ar 2014, be tyr det at man må mate mo del len med til gjen ge li ge ob serva sjo ner fra at mo sfæ re, hav og land de fore gå en de fem–ti år. I til legg må sy ste ma tis ke av vik mel lom mo dell og vir ke lig het kart leg ges. Når mo del len så kjø res fram i tid, vil fak tisk til stand spe si elt i ha vet på vir ke at mo sfæ ren på en sy ste ma tisk måte.

Kom pli sert øv el seDet er den ne sy ste ma tis ke på virk nin gen av at mo sfæ ren som gir opp hav til vars ling av kli maut vik lin gen fle re år fram i tid. Det te er en me get kom pli sert øv el se tek nisk sett. I til legg er det sto re til fel di ge va ria sjo ner i kli maet, noe som i li ten grad lar seg si mu le re til rett tid og på rett sted. Stu di er så langt har vist at våre om rå der er blant dem som har et po ten si al til å kun ne vars le kli ma ut vik lin gen for noen år fram i tid. Det te er for di så pass mye av end rin ge ne hos oss kan fø res til ba ke til ha vet, og si den ha vet end rer seg lang somt, vil det kun ne

gi at mo sfæ ren in for ma sjon over lang tid. Den ne ty pen forsk ning vil sik kert være en sen tral del av den nes te fa sen av Forsk nings rå dets kli ma pro gram, og med det dan ne grunn la get for fram ti di ge kli mavars ler.

Boka «Kli ma end rin ger i Nor ge – fors ker nes for kla-rin ger» gis ut av Uni ver si tets for la get og blir lan sert un der Forsk nings rå dets kli ma kon fe ran se i Oslo 30. ok to ber.

MER ENN VÆR. Svar fra klimamodellene er ikke det samme som værvarsler.


27KLIMA 5-2013

BO

KO

MTA

LE

Ri si ko-rap por tø ren

E I L I F U R S I N R E E D kom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning ([email protected])

James Painter: Climate Change in the Media. Reporting Risk and UncertaintyI.B. Tauris 2013

Man ge for veks ler vi ten ska pe lig usik ker het med uvi ten het, skri ver Painter i boka Climate Change in the Me dia. Dermed står fors ke ren over for en pe da go gisk ut ford ring. Tvil og usik ker het er en sen tral del av mo der ne forsk ning og vi ten skap. For en fors ker kan ofe det å av dek ke kunn skapshull, og der med øke usik ker he ten, være et mål i seg selv. Ny kunn skap vil all tid rei se nye spørs mål. Det be tyr ikke at fors ke re ikke vet, men det be tyr at de vet at det fort satt finnes ting som de ikke vet – i til legg til det de vet.

Iføl ge den sis te ho ved rap por ten fra IPCC er fors ker ne

nå mer enn 95 pro sent sik re på at men nes ke ne står bak over halv par ten av kli ma end rin ge ne si den 1951. Iføl ge CI CEROdi rek tør Ce ci lie Mauritzen er det om trent så sik ker det går an å bli. Hun sammenlikner det med hvor sik re vi kan være på at sola vil stå opp i mor gen:

– Kom mer sola til å stå opp i mor gen? Vi er gan ske sik re på det, men man kan ald ri være helt sik re. Sånn er na tur fage ne, sa Mauritzen un der pres se kon fe ran sen da IPCCs delrap port om det na tur vi ten ska pe li ge grunn la get ble lan sert i sep tem ber.

Si den de bat ten om kli ma end rin ger hand ler om fram tiden, vil den nød ven dig vis måt te om hand le for skjel li ge grader av usik ker het, iføl ge Ja mes Painter. Usik ker het om hvor al vor li ge kon se kven se ne blir, når vi må gjø re noe og hvil ke mu lig he ter vi har for å hånd te re kli ma end rin ge ne. Men der som kli ma de bat ten i det of ent li ge ord skif et hand ler for mye om usik ker het, kan det iføl ge Painter føre til hand lingslam mel se, for di man all tid kan inn ven de at man ikke skal hand le før man er helt sik ker. Der for tar han til orde for å pra te mer om ri si ko:

– Et ar gu ment som ta ler for å bru ke be gre pet ri si ko, er at det flyt ter den of ent li ge de bat ten bort fra ide en om at be slut nin ger bør ut set tes til man har en de li ge be vis el ler full sten dig viss het – og til til tak som kom mer tids nok og på grunn lag av ana ly se om kost na der og ri si ko for bun det med uli ke valg – in klu dert kost nad og ri si ko ved ikke å gjø re noe, sier Ja mes Painter.

Han pe ker i boka på at ri si ko er noe vi for hol der oss til dag lig og at det er en van lig måte å for hol de oss til den skum le og ukjen te fram ti den på. For eks em pel for sik rer vi hu set mot hen del ser som er lite sann syn li ge, men som vil ha sto re kon se kven ser, skul le de inn tref e. Man ge av oss ten ker også på pen sjo nen, fle re tiår før den skal tas ut, et tids per spek tiv som er sam men lign bart med fle re av de kli ma end rin ge ne som ven tes i fram ti den. Og vi har til lit til le gers dia gno ser.

Ka ta stro fe-jour na li stikkMen om ri si ko er den mest frukt ba re må ten å snak ke om kli ma end rin ger på, så er ikke det te den mest fore truk ne må ten i den vest li ge ver dens me die hus. Painter pre sen te rer

– Snakk mer om ri si ko og mind re om usik ker het, fore slår Ja mes Painter, le de ren av Reu ters In sti tu te’s Journalism Fellowship Pro gram me ved Uni ver si ty of Ox ford. I sin nye bok av dek ker han at jour na lis ter fore trek ker å snak ke om ka ta stro fer.

KLIMA 5-201328

i boka en ana ly se av hvor dan 18 avi ser i Au stra lia, Frank ri ke, In dia, Nor ge, Stor bri tan nia og USA dek ker kli ma fel tet og lan se rin ge ne av ho ved rap por te ne fra FNs kli ma pa nel. I 350 ny hets sa ker iden ti fi ser te han fire hovedvinklinger i dek ningen: Ka ta stro fe, usik ker het, mu lig he ter og ri si ko.

Over 80 pro sent av ar tik le ne gikk for ka ta stro fevink lingen i dek nin gen av kli ma end rin ge ne. I dek nin gen av lan serin gen av tre av rap por te ne fra FNs kli ma pa nel var ka ta strofevink lin gen til ste de i 90 pro sent av til fel le ne. Det var også det mest fram tre den de bud ska pet i 44 pro sent av ar tik le ne, hvor det duk ket opp i over skrif en el ler i in gres sen.

Den nest van lig ste vink lin gen var usik ker het. Den var til ste de i nes ten 80 pro sent av ar tik le ne, men var mind re framtre den de og sjel dent do mi ne ren de.

Mu lig he ter var den tred je van lig ste og til ste de i 27 prosent av ar tik le ne. Ho ved sa ke lig hand let dis se ar tik le ne om mu lig he te ne for bun det med ikke å fore ta seg noe for å kut te i kli ma gass ut slip pe ne. Bare fem ar tik ler i ut val get om tal te forde le ne ved å om stil le seg til en grønn øko no mi. I de nor ske avi se ne var mu lig he te ne for bun det med ol je bo ring i Ark tis den do mi ne ren de vink lin gen.

Ri si ko var den minst van li ge vink lin gen av de fire og den

minst fram tre den de. Ri si ko var et ho ved te ma i bare tre ar tikler, og ofe nevnt sam men med de and re vink lin ge ne.

Iføl ge Painter er fun ne ne som for ven tet og be kref er at jour na lis ter ge ne relt lar seg til trek ke av for tel lin ger om ka ta stro fer og dom me dag. Avi se nes for ret nings mo dell, hvor fær re men nes ker skal dek ke fle re sa ker, be tyr at ge ne ra lis ter en der opp med å dek ke spe sia li ser te felt som kli ma, hel se og fi nans. Skal ri si ko og sann syn lig het sky ve til side ka ta stro fe og dommedagsfortellingene i me di ene, må res sur ser leg ges inn i sko le rin gen av jour na lis ter, og me die hu se ne må leg ge res sur ser i å ha spe sia lis ter i sta ben, kon klu de rer han.

Samtidig ser han po si ti ve ut vik lings trekk i dek nin gen av kli ma fel tet og pe ker på me die nes dek ning av IPCCs spe sial rap port om eks trem vær, hvor ri si ko var en fram tre den de vink ling i fle re ar tik ler. Han pe ker også på at kli ma forsk ningen blir sta dig mer so fis ti kert, og at kli ma mo del ler i sta dig stør re grad blir i stand til å kvan ti fi se re og be reg ne usik ker het og sann syn lig het. Der med vil usik ker het i stør re grad bli målt og tol ket på må ter som gjør det enk le re å bru ke den som del av et be slut nings grunn lag.

Det er lov til å håpe på en ny sol opp gang.

RISIKO. Vi er vant til å forholde oss til risiko i hverdagen. For eksempel kjøper de fleste av oss forsikring selv om vi vet at vi sannsynligvis ikke kommer til å få bruk for den. Foto: Pitt Caleb/Flickr

KLIMA 5-2013 29

KL

IMA

FAK

TA Ut vik lings ba ner for CO2-kon sen tra sjo nen

De nye ut vik lings ba ne ne, de så kal te Re pre sen ta ti ve Concentration Pathways (RCPs), er den sis te ge ne ra sjo nen av sce na rio er som for sy ner kli ma mo del ler med data. Dis se nye sce na rio ene be står av fire ut vik lings ba ner for fram ti dig kon sen tra sjon av kli ma gas ser og be skri ver mu li ge ut vik lingstrekk i ut slipp og are al bruk.

Hvor mye bi drar vi?Sce na rio er har len ge vært brukt av plan leg ge re og be slutnings ta ke re til å ana ly se re si tua sjo ner der ut fal le ne er usik re. I kli ma forsk nin gen bru kes ut slipps sce na rio er til å un der sø ke hvor mye men nes ker bi drar til fram ti di ge kli ma end rin ger, gitt usik ker het rundt be folk nings vekst, øko no misk ut vikling og ut vik ling av nye tek no lo gi er. Sce na rio er for fram tidi ge so sia le og mil jø mes si ge for hold bru kes også til å stu de re hvor dan kli ma end rin ger på vir ker uli ke fram tids sce na rio er, for eks em pel en fram tid med fle re el ler fær re fat ti ge.

Kli ma mo del ler er da ta pro gram mer som be skri ver de viktig ste ele men te ne og pro ses se ne i jor das kli ma sy stem og hvordan dis se pro ses se ne på vir ker hver and re. For å be reg ne hvordan men nes ke lig ak ti vi tet på vir ker kli ma et, leg ger fors ker ne uli ke fak to rer som kli ma gass ut slipp, for urens ning, end rin ger

i are al bruk og end rin ger i are al dek ke inn i mo del le ne. Dis se fak to re ne på vir ker jor das kli ma. Hvor sto re kli ma gass ut slipp og hvor om fat ten de end rin ger i are al bruk fors ker ne leg ger inn i mo del le ne, av hen ger av an tat te so sia le og øko no mis ke ut vik lings trekk, slik som øko no misk vekst, tek no lo gisk endring, in no va sjon, be folk nings vekst og ur ba ni se ring.

Vi ten ska pe li ge fram skrittEn rek ke til nær min ger til sce na rio er er blitt brukt i tid li ge re rap por ter fra FNs kli ma pa nel (IPCC), fra enk le fram stillin ger av år lig øk ning i kli ma gass ut slipp til avan ser te framstil lin ger av ut slipp ba sert på de tal jer te so sio øko no mis ke og tek no lo gis ke for ut set nin ger. Un der for ar bei det til IPCCs fem te ho ved rap port ut vik let fors ker ne en ny til nær ming. Én av grun ne ne til det te var at be slut nings ta ke re har et end ret be hov for in for ma sjon. De er for eks em pel in ter es sert i å vite mer om hvor dan det er er mu lig å over hol de må let om å be gren se glo bal opp var ming til to gra der. En an nen grunn til de nye ut vik lings ba ne ne er vi ten ska pe li ge fram skritt. Vik ti ge for bed rin ger er blitt gjort i kli ma mo del le ne si den IPCCs fjer de ho ved rap port ble pub li sert i 2007. I takt med at kli ma mo del le ne blir mer so fis ti ker te, øker også be ho vet for mer de tal jert data som ma tes inn i kli ma mo del le ne. De nye ut vik lings ba ne ne tall fes ter an slag for kon sen tra sjon av kli ma gas ser over tid. De kal les re pre sen ta ti ve for di hver bane kun vi ser én av man ge mu li ge sce na rio er som vil føre til et be stemt strå lings på driv – el ler kli ma på virk ning.

I mot set ning til for ri ge ge ne ra sjon sce na rio er ope re rer ikke de nye ut vik lings ba ne ne med en se rie av fast lag te an ta kel ser for be folk nings vekst, øko no misk ut vik ling el ler tek no lo gi.

Nå er det i ste det slik at en fast bane for ut slipps kon

To ty per mo del lerKli ma mo del ler er da ta pro gram mer som be skri ver de vik tig ste ele men te ne og pro ses se ne i jor das kli ma sy stem, og hvor dan dis se pro ses se ne på vir ker hver and re. Integrated Assessment Mo dels er der imot mo del ler som in te gre rer kunn skap fra to el ler fle re om rå der, for eks em pel mil jø og øko no mi.

Sce na rio er el ler ut vik lings ba ner kan ikke for ut se fram ti den, men de kan bru kes til å stu de re kon se kven se ne av fle re mu li ge tenkte utgaver av framtiden un der git te for ut set nin ger.

KLIMA 5-201330

sen tra sjo ner til la ter al ter na ti ve so sio øko no mis ke framtidsfortellinger som alle kan lede til det sam me ni vå et av strålings på driv. Det te gjør det mu lig for fors ker ne å tes te uli ke kom bi na sjo ner av kli ma po li tikk og so sia le, øko no mis ke og tek no lo gis ke be tin gel ser.

En an nen vik tig for skjell mel lom de nye ba ne ne og de gam le sce na rio ene er at RCPene de ler klo den inn i et ru tenett der hver rute må ler om trent 60 kvad rat ki lo me ter. De nye ut vik lings ba ne ne gir der med også in for ma sjon om hvor ut slipp og are al end rin ger fin ner sted.

Ut vik ling av sce na rio eneEn grup pe fors ke re fra hele ver den in nen for kli ma, ener gi, øko no mi og sam funns vi ten skap dan net «Integrated Assessment Modelling Con sor ti um» for å lage ut vik lings ba ne ne. Ar bei det er ba sert på en fagfellevurdert forsk nings pro sess. Ba ne ne kan fritt las tes ned fra in ter nett, sam men med de fagfellevurderte ar tik le ne som for kla rer hvor dan de ble ut vik let.

Fors ke re ut vik ler nå et sett med sam funns øko no mis ke sce na rio er som kan være med på å vei le de kli ma til tak, kli ma tilpas ning og til taks ana ly ser. Dis se blir vur dert i tred je del rap port av IPCCs fem te ho ved rap por ten som pub li se res i ap ril 2014.

De fire ut vik lings ba ne neUt vik lings ba ne ne ba se rer seg på vis se so sio øko no mis ke forut set nin ger som skal er stat tes av so sio øko no mis ke ba ner.

RCP 8.5 – høye ut slippDen ne ba nen er i tråd med en fram tid der in gen fle re po li tis ke til tak er satt i gang for å re du se re kli ma gass ut slip pe ne, alt så det vi kan kal le «bu si ness as usual»ba nen. Den ne er ut vik let ved øs ter rik ske In ter na tio nal In sti tu te for Applied Sy stem Analysis.

Ka rak te ri se res av:• Tre gan ger da gens CO2ut slipp in nen 2100• Rask øk ning i me tan ut slipp• Økt bruk av are al til dyr ket mark og gresslet ter, dre vet av

be folk nings veks ten• Be folk ning på 12 mil li ar der i 2100• Sva ke re tek no lo gisk ut vik ling• Tung av hen gig het av fos silt brenn stof

• Høy energiintensitet• In gen im ple men tert kli ma po li tikk

RCP 6 – mid dels ut slippDen ne er ut vik let ved Na tio nal In sti tu te for Environmental Stu dies i Ja pan. Strålingspådrivet sta bi li se res kort tid et ter 2100 ved bruk av en rek ke tek no lo gi er og stra te gi er for å re du se re kli ma gass ut slip pe ne.

Ka rak te ri se res av:• Tung av hen gig het av fos si le bren sel• Mid dels energiintensitet• Økt dyr ket mark, men mind re gresslet ter• Sta bi le me tan ut slipp• CO2ut slipp når top pen i 2060, 75 pro sent over da gens

nivå, for så å gå ned til 25 pro sent over da gens nivå

RCP 4.5 – mid dels ut slippDen ne er ut vik let ved Pa ci fic Northwest Na tio nal Laboratory i USA. Strålingspådrivet sta bi li se res kort tid et ter 2100 gjen nom re la tivt am bi si øse ut slipps re duk sjo ner.

Ka rak te ri se res av:• La ve re energiintensitet• Man ge skog plan tings pro gram• Av tak en de bruk av dyr ket mark og gresslet ter, som føl ge

av økte av lin ger og end ret kost hold• Streng kli ma po li tikk• Sta bi le me tan ut slipp• CO2ut slipp øker litt før de av tar fra 2040 og ut over

RCP 2.6 – lave ut slippDen ne er ut vik let ved PBL Netherlands Environmental Assessment Agen cy. Her når strålingspådrivet 3,1 watt per kvad rat me ter før det fal ler til 2,6 watt per kvad rat me ter i 2100. For å nå det te ni vå et kre ves am bi si øse ut slipps re duksjo ner over tid.

Ka rak te ri se res av:• Fal len de ol je for bruk• La ve re energiintensitet• En ver dens be folk ning på ni mil li ar der i 2100• Økt bruk av dyr ket mark grun net pro duk sjon av bio ener gi• Mer hus dyr hold• Me tan ut slipp re du sert med 40 pro sent• CO2ut slipp på da gens nivå fram til 2020, der et ter ned

gang og ne ga ti vt i 2100• CO2kon sen tra sjo ne ne når top pen rundt 2050, et ter fulgt

av en mo de rat ned gang til om trent 400 ppm i 2100

Teks ten er ut ar bei det av CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning i sam ar beid med blant and re Glen Pe ters, Richards H. Moss, Jae Edmonds, Kathy Hibbard, As bjørn Aa heim, Jan Fuglestvedt, Reto Knutti, Jac que line Flückiger Knutti, Mic hael Böttinger, Char lie Wil son og Pad dy Coul ter.

KLIMA 5-2013 31


Foto

: Jon

Pet t

er R

ei ne

rt se

n





20

30

40

50

20112003199819931988198319781973


Mt C

O2

5

10

15

20

25

30

35

201120001990198019701959

201134

Gt C

O2


-0,4-0,3-0,2-0,10,00,10,20,30,40,50,6

20112000198019601940192019001880


20110,51

CO

-3,0

-2,5

-2,0

-1,5

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

9876543211211109Måned


CO


På baksiden

Navn: Øy vind Chris to pher senStilling: Sjefi n gen iør i Mil jø di rek to ra tetIn spi rert av: Pro fes sor Bert Bo lin

Mil jø di rek to ra tet er Nor ges knu te punkt for FNs kli ma pa nel, og Øy vind Chris to pher sen er «the grand old man» i det te ar bei det. Kli ma pa ne lets fem te ho ved rap port er hans fjer de. Nå gle der han seg til del rap por te ne som kom mer nes te vår, om ef fek ter og til pas ning og ut slipps til tak.

Er du for nøyd med hvor dan del rap port 1 er mot tatt så langt?Ja, rap por ten har blitt vel dig po si tivt mottatt, og det har vært mye om ta le i me diene både før og et ter lan se ring. Jeg tror rap por ten vil være et vik tig inn spill til na sjo nal kli mapo li tikk og de in ter na sjo na le kli ma for handlin ge ne.

Hvem er an svar li ge for kli ma end rin ge ne?Iføl ge FNs kli ma pa nel er det eks tremt sann syn lig (95–100 %) at men nes ke lig på virk ning har vært ho ved år sa ken til den ob ser ver te glo ba le opp var min gen si den mid ten av 1950åra.

Er du be kym ret for fram ti da?Ja, si tua sjo nen er al vor lig. Samtidig vi ser del rap por ten at det er mu lig å unn gå de mest al vor li ge kon se kven se ne, selv om det er kre ven de.

Har du et øns ke til kli ma fors ker ne?Jeg vil hel ler snu på det: Fors ke re le ve rer forsk nings re sul ta ter. Jeg øns ker at de som fat ter be slut nin ger, set ter seg inn i den ne so li de og ba lan ser te kunn ska pen.

Hva er ditt kli ma råd til folk flest?Det er vik tig med be viss te og en ga sjer te forbru ke re. Jeg tror folk flest øns ker å bi dra til et bed re mil jø. Vi for bru ke re må også stil le krav. Spør gjer ne et ter fle re syk kel sta tiv på job ben el ler par ke rings plas ser med el bil la de re. Alle mon ner drar.

T E K S T: M O N I C A B J E R M E L A N D



6 13

Kull — fortsatt konge

Stor uenighet i Warszawa ■ Klimajoker i Brasil ■ Flykter fra havnivåstigning ■ Setter pris på marka ■ Kulturarv i fare

Postadresse


0318 Oslo

Besøksadresse



Telefon

22 85 87 50

Telefaks

22 85 87 51

E-post

[email protected]

Innhold

6

20

Verden har mål om å begrense utslipp av klimagasser. Men foreløpig er forbrenning av kull en viktig kilde til utslipp.

Foto: Fernando Vergara/Scanpix


6 13

Kull — fortsatt konge

Stor uenighet i Warszawa � Klimajoker i Brasil � Flykter fra havnivåstigning � Setter pris på marka � Kulturarv i fare

Leder: Den vik tig ste sam ta len 3

— Kull er fort satt kon ge 4

Polsk riksdag 6

Klimajoker i Bra sil 8

In tet nytt fra IEA 11

Inn hen tes av fram ti den 12

Ikke bare kli ma 15

Kli ma ram mer kulturminner 16

Sjølvstyrt kartlegging 18

Set ter pris på Mar ka 20

— Kunn ska pen vi tren ger 22

So fie pri sen til Mc Kib ben 23

Kronikk: Start ut vik ling av havvindkraft no! 24

Kommentar: Hvor er kli ma vit se ne? 26

Debatt: Grønn pro test best for kli ma? 27

CICEP – nyt tig forsk ning på po li tikk 28

NORKLIMA

Smit te mel lom men nes ke og dyr 30

Ti år med kli ma sat sing — og vi fort set ter! 33

TEMPO

Hvordan sikre aksept 36

Bokomtale: Greitt å vite 38

Klimafakta: Re kord høye kon sen tra sjo ner 39

30

12

Leder

Den vik tig ste sam ta lenKlima | 6 – 2013REDAKSJONChristian Bjørnæs (redaktør)Jorunn Gran (redaksjonssjef) Monica Bjermeland Eilif Ursin ReedAnne Therese GullbergKnut H. Alfsen



FormgivningMelkeveien Designkontor Susan StephensRedaksjonen avsluttet:13.12.2013Bidrag til KlimaRedaksjonen mottar gjerne artikler, kronikker og debattinnlegg om klimaforskning og klimapolitikk. Artikler og kronikker skal maksimalt være 6000 tegn inkludert mellomrom og debattinnlegg maksimalt 1500 tegn. Artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis synet til CICERO. Bidrag til Klima kan sendes med epost til [email protected].Ønsker du å abonnere på Klima?www.cicero.uio.no/klimaTelefon: 22 85 87 50Telefaks: 22 85 87 51Klima kommer ut med seks utgaver i året. Abonnement er gratis.Arkivwww.cicero.uio.no/klimaTrykk07 Gruppen ASOpplag10.100Papirversjon: ISSN 15048136Nettversjon: ISSN 15048594 Bladet er trykt på Gprint 115 gram miljøvennlig papir.

Det betyr at vi må forberede oss

C H R I S T I A N B J Ø R NÆ Skonstituert kommunikasjonsdirektør i CICERO Senter for klimaforskning

Norsk ol je in du stri skal av vik les. Spørs må let er om vi skal ven te til norsk sok kel er tom, el ler om vi skal gjø re det tid li ge re. Det er kan skje den vik tig ste sam ta len Nor ge skal ha, og den har ikke en gang be gynt. La oss star te i 2014.

Skal vi unn gå en opp var ming stør re enn 2 gra der cel si us, må to tre de ler av ver dens fos si le re ser ver bli lig gen de i bak ken. Iføl ge Glo bal Carbon Budget 2013 som ble pre sen tert i no vem ber, økte de glo ba le ut slip pe ne av kli ma gas ser med 2,2 pro sent fra 2011 til 2012. Si den den in du stri el le re volu sjo nen har kon sen tra sjo nen av CO2 i at mo sfæ ren økt med 40 pro sent. Når CO2kon sen tra sjonen først har økt, tar det man ge hund re år for na tu ren å re du se re den. Der med ak ku mu le res CO2 i at mo sfæ ren. Samtidig vet vi at det er en til nær met li ne ær sam men heng mel lom ak ku mu ler te CO2ut slipp og tem pe ra tu ren på jor da. Fort set ter vi å øke ut slippe ne i da gens tem po, vil vi i rundt år 2030 ha fylt at mo sfæ ren med så mye CO2 at tem pe ra tur øk nin gen bik ker 2 gra der cel si us.

Å snu en øken de trend til en syn ken de trend tar tid. Øns ker vi å be gren se tem pe ra tur øk nin gen til un der 2 gra der cel si us, kan vi ikke ven te til 2030 med å fin ne en løs ning. Vi kan hel ler ikke ven te til vi får en glo bal av ta le om re duk sjon av kli ma gass ut slipp, for mest sann syn lig kom mer det in gen.

Det som imid ler tid øker, er pro duk sjo nen av for ny bar ener gi. Øker an de len for ny bar ener gi så mye som vi «alle» vil, så er stat ter den til slutt så mye kull, olje og gass at vi hol der tem pe ra turøk nin gen un der 2 gra der cel si us. Bra for ver den, men dår lig for Nor ge. Det vil nem lig gjø re sto re de ler av norsk olje og gass ver di løs. Statskassen vil mis te inn tek ter, og nord menn vil mis te job ber.

Der for bør vi ha en de batt om hvor dan og i hvil ket tem po vi skal av vik le norsk olje og gass in dustri. Den fi nan si er er sto re de ler av norsk vel ferd og vi kan ikke ri si ke re at den plut se lig for svin ner. Når et ter spør se len et ter fos silt bren sel syn ker, vil pri se ne fal le, og da er det lan de ne med de høyes te pro duk sjons kost na de ne som ram mes først.

Det be tyr at vi må for be re de oss. Vi må byg ge opp and re in du stri er. Vi må reg ne på hva det kos ter oss i vel ferds tap å ven te med å leg ge om in du stri en vår sammenliknet med å star te tid li ge re. Vi må fin ne ut av hvor dan vi skal pri ori te re. Det te tar tid. Lang tid. Vi bør star te med det sam me.

Trass i en eksplosiv global fornybarvekst: Kull er fortsatt den ubestridte energikilden.

— Kull er fort satt kon ge


De glo ba le ut slip pe ne fra for bren ning av fossilt bren sel og se ment pro duk sjon nåd de i fjor re kord høye 35 mil li ar der tonn CO2, 58 pro sent over 1990ni vå et. Det kom mer fram i Glo bal Carbon Projects (GCPs) år li ge ana ly se av glo ba le karbonutslipp, pub li sert un der kli ma topp mø tet i War sza wa i no vem ber.

Ver den har gjen nom FN satt seg som mål å be gren se den glo ba le opp var min gen til to gra der over før in du stri elt nivå (togradersmålet). Men det vil kre ve at ut slip pe ne når top pen og be gyn ner å avta mot et lavt nivå in nen 2050.

– For øye blik ket er det vel dig van ske lig å se noen tegn til at vi kom mer til å nå top pen i nærmes te fram tid. Kull er fort satt kon ge, sier Glen Pe ters, en av for fat ter ne bak stu di en og fors ker ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, til The New York Times.

Ut slipps veks ten stag ne rerI 2012 var glo ba le ut slipp av kar bon di ok sid 2,2 pro sent høy ere enn i 2011. Ba sert på es ti ma ter for øko no misk ak ti vi tet i 2013, ven tes ut slip pe ne å sti ge 2,1 pro sent i 2013. Dis se vekst ra te ne er noe la ve re enn den gjen nom snitt li ge veks ten de sis te ti åre ne, som har vært 2,7 pro sent per år.

– Det er selv sagt bra at ut slipps veks ten er noe la ve re i år enn tid li ge re. Samtidig må vi ikke glem me at vi tren ger kutt på tre pro sent per år for å holde oss innenfor FNs togradersmål. Vi tren ger

alt så kutt, ikke bare la ve re vekst i ut slipp, sier forsker Stef en Kallbekken, for ti den i per mi sjon fra CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning.

Kli ma mi nis ter Tine Sund toft sier ver den nå må bry te den his to ris ke sam men hen gen mel lom økono misk vekst og økte kli ma gass ut slipp:

– Vi må leg ge til ret te for grønn vekst, og da

kre ves sto re glo ba le in ves te rin ger i forsk ning, tekno lo gi og kunn skap. I til legg må vi være vil li ge til å bru ke vir ke mid ler som gjør at det løn ner seg å vel ge mil jø venn lig. Der for ar bei der re gje rin gen for en glo bal pris på kar bon, sier Sund toft, som del tok på kli ma topp mø tet i War sza wa.

2012: Fortsatt av hen gi ge av kull Men mens vi ven ter på karbonprising, fort set ter vi å slip pe ut kli ma gas ser i at mo sfæ ren. Fjoråret ble det sto re kullåret: Tys ke to ta le CO2ut slipp økte 1,8 pro sent, kull voks te med 4,2 pro sent. Ja pan ske ut slipp økte i 2012 med 6,9 pro sent, kull med 5,6 pro sent. EU28ut slip pe ne ble re du sert med 1,3 pro sent, men ut slip pe ne fra kull voks te med 3,0 pro sent. In dis ke ut slipp økte 7,7 pro sent, kull ale ne voks te med 10,2 pro sent.

Po len, som var vert for FNs 19. parts mø te til Kli ma kon ven sjo nen, re du ser te kli ma gass ut slip pe ne sine med 3,1 pro sent i 2012, men har fort satt en av Eu ro pas mest kullav hen gi ge øko no mi er.

IKKE NÆR. CICERO-forsker Glen Peters tror ikke vi når toppen på CO2-utslippene i nærmeste framtid.

Foto: Monica Bjermeland

— Vi trenger kutt på tre prosent per år for å holde oss innenfor FNs togradersmål

Foto: Eastcolfax/Flickr

4 KLIMA 6-2013

http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11979

– Ut vik lings trek ke ne in nen for ny bar ener gi er po si ti ve ver den over. Li ke vel kla rer alt så ikke den økte pro duk sjons ka pa si te ten å for tren ge kull forbru ket, sier Glen Pe ters.

Kina bak 70 pro sent av ut slipps øk nin gen Syt ti pro sent av veks ten i de glo ba le ut slip pe ne skyl des økte ut slipp i Kina. Ki ne sis ke ut slipp voks te hele 5,9 pro sent i 2012. Gjen nom snitts veks ten per år de sis te ti åre ne har lig get på 7,9 pro sent.

– Selv om for ny bar for bru ket og vann kraft en i Kina voks te rundt 25 pro sent i 2012, fra et lavt ut gangs punkt, ble det te mer enn opp veid av en 6,4 pro sents øk ning i for bru ket av kull, det te fra et al lere de høyt ut gangs punkt, sier Glen Pe ters.

Kull står for om lag 68 pro sent av Ki nas for bruk av ener gi, mens vann kraft og for ny bar ener gi står for om lag åtte pro sent. CO2ut slip pe ne i USA fort sat te sin ned gang med 3,7 pro sent i 2012. Kullutslippene had de en ned gang på tolv pro sent.

– Hvis USAs ut slipps re duk sjo ner de sis te fem åre ne videreføres, og de ki ne sis ke ut slip pe ne fortset ter sin vekst, vil Kina slip pe ut mer enn USA – per hode – i pe ri oden 2020–2025, sier Pe ters.

Al le re de i dag slip per Kina ut det sam me som EU per hode; sju tonn CO2.

– Ki nas ras ke øko no mis ke vekst de sis te ti åre ne har kan skje skapt va ri ge for de ler for inn byg ger ne, men dess ver re har det også hatt en stor kost nad for mil jø et. Tra di sjo nelt sett ten ker vi at Kina fort satt hen ger et ter ut vik lings lan de ne i CO2ut slipp, men fak tum er at Kina er sam men lign bart med man ge in du stri land når det gjel der ut slipp per capita, sier Pe ters.

To tre de ler av an be falt meng de er brukt oppDen sis te kli ma rap por ten fra FNs kli ma pa nel pe ker på at ku mu la ti ve ut slipp ikke skal over sti ge 2.900 milliarder tonn CO2 for at vi skal ha en sjan se til å hol de glo bal snitttem pe ra tur øk ning un der to grader. Ver dens sam fun net har al le re de slup pet ut 69 pro sent av det te.

– Ten den sen må re ver se res og CO2ut slip pe ne fal le kraft ig der som vi skal be gren se glo bal opp varming til to gra der, sier pro fes sor Co rin ne Le Quéré ved Tyndall Cent re for Climate Change Re search ved Uni ver si ty of East Ang lia. Hun le det GCP stu di en som in vol ve rer 49 for fat te re fra ti land.

I mai i år over skred meng den kar bon di ok sid i at mo sfæ ren il le vars len de 400 de ler per mil li on, dette for før s te gang si den må lin ge ne star tet på Mauna Loaob ser va to ri et i 1958.

MER KULL. I 2012 reduserte EU samlet klimagassutslippene sine, men utslippene fra kull vokste med 3,0 prosent.

Foto: Kate Ausburn/Flickr

5KLIMA 6-2013

http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11975

http://www.uea.ac.uk/environmental-sciences/people/People/Faculty+and+Research+Fellow/lequerec



Det har vært år li ge kli ma for hand lin ger si den 1995. Årets for hand lin ger var et lite steg i en stor pro sess, men var det et steg fram over el ler bak over?

Polsk riksdag

S T E F F E N K A L L B E K K E Nfors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

— Det store bildet fra årets klimatoppmøte er nokså dystert

Fra 11. til 23. no vem ber var 194 land sam let i Warsza wa til Kli ma kon ven sjo nens 19. parts mø te (COP 19). På for hånd var det ven tet at den nye glo ba le av ta len, kli ma fi nan sie ring og kli ma ska de vil le bli de van ske lig ste te ma ene. Ett døgn på over tid ble parte ne eni ge om en pak ke med be slut nin ger som skal hol de lan de ne på spo ret i ret ning en kli ma av ta le in nen 2015.

Den nye glo ba le av ta lenPå for hand lin ge ne i Dur ban i 2011 ble par te ne eni ge om at de in nen 2015 skal inn gå en ny glo bal kli ma av ta le som om fat ter alle land og som skal gjel de fra 2020. Et vik tig mål for årets parts mø te var å leg ge et fun da ment for den ne av ta len. Det var blant an net håp om å få på plass en tids plan for når par te ne skal spil le inn sine nye for plik tel ser. De ble eni ge om en tids plan, inn spil le ne skal kom me

in nen før s te kvar tal i 2015. Det te er se ne re enn man ge øns ket, men li ke vel før det sto re mø tet i Pa ris i no vem ber 2015. For å få kon sen sus måt te imid ler tid par te ne inn gå et kom pro miss som ut van ner ved ta ket: Det er ikke len ger for plik tel ser par te ne skal spil le inn, men bi drag. Ord val get er vik tig, og «bi drag» er et sva ke re ord, som ikke er like bin den de. Det er fore lø pig usik kert eks akt hva det te vil bety, men det er de fi ni tivt ikke en po si tiv end ring.

I lø pet av to uker i War sza wa for søk te par te ne også å bli eni ge om noen vik ti ge ele men ter som skal inn gå i den nye glo ba le av ta len. I sis te mi nutt ble hele den ne teks ten flyt tet ut av ved ta ket, for di det

gan ske en kelt var for stor uenig het, selv om ge nerel le prin sip per.

Kli ma fi nan sie ringEtt av årets al ler van ske lig ste tema var kli ma fi nansie ring. De rike lan de ne har tid li ge re lo vet å bi dra med 100 mil li ar der dol lar i året til kli ma til tak i fatti ge land in nen 2020. Et vik tig krav i år var å få på plass en opp trap pings plan fram mot 2020, slik at det kom mer inn pen ger til kli ma til tak også i dis se åre ne, og for å sik re at de rike lan de ne fak tisk kla rer å bi dra med 100 mil li ar der i 2020.

Noen klar plan for opp trap ping av kli ma fi nansie ring lyk tes par te ne ikke å bli eni g om. Ved ta ket sier at fi nan sie rin gen skal økes, men uten å tid fes te el ler tall fes te noen opp trap pings plan.

Kli ma ska deI fjor ble lan de ne eni ge om at de i år skul le etab le re en me ka nis me for å hånd te re tap og ska de knyt tet til ef ek te ne av kli ma end rin ger i ut vik lings land. I for hand lin ge ne i War sza wa sto rike land steilt mot fat ti ge land. De fat ti ge lan de ne øns ket en se pa rat me ka nis me, en tred je pi lar i for hand lin ge ne ved si den av ut slipps kutt og kli ma til pas ning. De rike lan de ne øns ket at kli ma ska de skal be hand les som en del av te ma et kli ma til pas ning.

Lan de ne ble et ter in ten se for hand lin ger eni ge om å opp ret te War sza wame ka nis men for tap og ska de. De rike lan de ne fikk det som de vil le i før s te om gang. Me ka nis men skal be hand les un der te ma et kli matil pas ning, men det te skal opp til ny vur de ring i 2016.

Lyk kes kli ma po li tik ken?Det sto re bil det fra årets kli ma topp mø te er nok så dys tert, men det fin nes noen lys punk ter. Par te ne lyk tes å bli eni ge om et mer kom plett re gel verk for be va ring av regn skog, in klu dert reg ler for re sul tatba sert fi nan sie ring av regnskogbevaring, et tema som har vært spe si elt vik tig for Nor ge. Par te ne ble

6 KLIMA 6-2013

også eni ge om hvor dan lan de ne skal måle og rappor te re på sine ut slipps mål fram til 2020.

Det er imid ler tid far lig å stir re seg blind på hva som skjer inn ad i kli ma for hand lin ge ne. Må let på om den in ter na sjo na le kli ma po li tik ken lyk kes, er om ut slip pe ne går ned – og om vi står bed re rus tet til å tak le kli ma end rin ge ne.

Det par te ne blir eni ge om på de år li ge partsmøtene, er på man ge må ter en opp sum me ring av hva hvert land er vil lig til å gjø re. Dyk ti ge for hand le re kan fin ne gode løs nin ger og pres se litt mer ut av magre løft er. Hvis for hand lin ge ne bru kes på rik tig måte, kan de set te kli ma po li tikk på dags or den na sjo nalt

og ska pe stør re po li tisk hand lings vil je. I sis te in stans skal po li tik ken li ke vel ved tas na sjo nalt. Der for er kan skje det vik tig ste må let på det glo ba le ar bei det å se hva som er sum men av na sjo nal po li tikk. I år har det vært fle re til ba ke skritt enn fram skritt.

Au stra lia fikk ny re gje ring et ter val get i sep tember. Den har al le re de ruk ket å leg ge ned lan dets kli ma kom mi sjon og ønsker å av vik le den plan lag te CO2av gift en og kvo te han dels sy ste met. Au stra lia har i dag et re la tivt lite am bi si øst mål om å kut te ut slip pe ne med 5 pro sent fra 2000 til 2020. Iføl ge en ana ly se vil den nye re gje rin gens pla ner tro lig in ne bæ re at ut slip pe ne i ste det øker med 12 pro sent.

Ja pan har tid li ge re lo vet å kut te sine ut slipp med 25 pro sent fra 1990 til 2020. I for ri ge uke an nonser te re gje rin gen der et nytt mål som in ne bæ rer en øk ning på 3 pro sent fra 1990 til 2020.

Hva skjer så med ut slip pe ne? Pe ker tren den i rik tig ret ning til tross for fal len de am bi sjons ni vå i

kli ma po li tik ken? De glo ba le ut slip pe ne kom mer til å øke med litt over 2 pro sent i år. Veks ten er la ve re enn tid li ge re år, men det er fort satt vekst, mens det bur de være en re duk sjon.

Ny glo bal kli ma av ta le i 2015?De in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne er inne i en van ske lig pe ri ode, blant an net på grunn av det re du ser te am bi sjons ni vå et i kli ma po li tik ken i Ja pan og Au stra lia. Nå ser par te ne ut til å være på vei mot en av ta le som min ner mye om Kø ben havner klærin gen fra 2009, med and re ord et sy stem ba sert på hva hvert en kelt land er vil lig til å gjø re. Der som

par te ne skal få til en ef ek tiv og rett fer dig av ta le i Pa ris om to år, må det der for først skje en mo bi li sering i kli ma po li tik ken na sjo nalt.

FN for sø ker å ska pe en slik mo bi li se ring blant an net ved å inn kal le til et kli ma topp mø te i New York 23. sep tem ber nes te år. Hva som blir sagt og lo vet på det te mø tet, vil gi vik ti ge sig na ler om hva par te ne kan bli eni ge om i Pa ris.

Det er vik tig å un der stre ke til slutt at de glo ba le ut slip pe ne må re du se res, men det be tyr ikke – slik man ge hev der – at vi nød ven dig vis må ha en glo bal av ta le. Det er de sam le de ut slipps re duk sjo ne ne som er av gjø ren de, ikke hvor dan de kom mer i stand. Gitt den dår li ge fram driften i ar bei det med en glo bal kli ma av ta le, er det vik tig å in ten si ve re ar bei det med and re for mer for in ter na sjo nalt kli ma sam ar beid, for eks em pel om kort lev de kli magas ser og sam ar beid mel lom byer.

UENIGE. Delegater diskuterer tap og skade siste dag i forhandlingene.

Foto: IISD

7KLIMA 6-2013

Fo ku set på øko no misk vekst har ført til sto re øde leg gel ser og av sko ging i Bra sils uni ke regn skog, Ama zo nas. I et kraft tak klar te myn dig he te ne mel lom 2004 og 2012 å re du se re av sko g- in gen med 75 pro sent, men ennå er det skjær i sjø en. Og nes te år er det pre si dent valg.

Klimajoker i Bra sil

S O L V E I G A A M O DTdok tor grads sti pen diat, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

— Flere kan komme til å stemme på Marina fordi de er lei av den tradisjonelle politikken

Re gje rin gen har grunn til å være stol t over regnskogssuksessen, men det fin nes fort satt ak tø rer som me ner Bra sil bør øke sine kli ma po li tis ke am bisjo ner. Blant dem er kvin nen som lig ger an til å bli en jo ker i nes te års kamp om pre si dent em be tet i Bra sil, tid li ge re mil jø vern mi nis ter Ma ri na Sil va.

Mi nis te ren som gikkMa ri na Sil va var mil jø vern mi nis ter i Lula da Sil vas re gje ring fra 2003. Hun var en po pu lær mi nis ter med stor le gi ti mi tet blant både mil jø ak ti vis ter

og fag be ve gel se. Den ne ster ke po si sjo nen, samt hen nes bak grunn fra regnskogstaten Acre, gjor de hen ne i stand til å få de vekst ori en ter te del statsre gje rin ge ne i Ama zo nas til å gå med på en sterk of en siv mot ulov lig av sko ging, et stort gjen nombrudd i Bra sils kli ma po li tikk.

Li ke vel så Ma ri na sta dig fle re av gjø rel ser i re gjerin gen gå imot det hun men te var god kli ma og mil jø po li tikk, og i 2008 trakk hun seg fra mi nis terpos ten. Året et ter meld te hun over gang fra Ar beider nes par ti, Partido dos Trabalhadores (PT) til Det

NOTISER– Må ut fors ke fol ke lig motstand

De sis te ti åre ne er av sko gin-gen i Bra sil re du sert med 75 pro sent, med god hjelp fra Nor ge.

– REDD+ er tro lig den enes te gode kli ma ny he ten på ver dens ba sis, iføl ge stats sek re tær Car los Nobre i det bra si li an ske Forsk nings-, ut vik lings- og innovasjons-departementet. Han del tok på se mi na ret «Hva skjer med av sko gin gen og REDD+ i Bra sil?» i Oslo i ok to ber, der toppo li ti ke re, mil jø en ga-sjer te og skog fors ke re fra Bra sil møt te dit to fra Nor ge. Må let var å gjø re opp sta tus for skogsamarbeidet og tenke fram over.

– Men få snak ker om folks ak sept av REDD+. Det må vi

gjøre noe med, po eng ter te Nobre. – 94 pro sent av bra si lia ner ne er imot av sko ging, og over 50 pro sent sy nes av sko ging er en stor mil jø-mes sig ut ford ring. Det må forskes mer på den folkelige motstanden mot avskoging, sa han.

Nor ges regnskogsatsing i det blå

Nor ge er fast for plik tet til vi de re skog vern, sa kli ma- og mil jø vern mi-nis ter Tine Sund toft på en stor REDD-kon fe ran se i Oslo i ok to ber. Men mu lig hets rom met ble kraf tig snev ret inn av den rød grøn ne re gje rin-gen. Rett før den gikk av, over før te den om trent 2,75 mil li ar der nor ske kro ner til den bra si li an ske sta tens Ama zo nas-fond.

I fjor høst fore slo både Høy re og Frp å kut te i be vilg nin gen til skog pro sjek tet, som er på tre mil li ar der for 2013, skri ver Da gens Næ rings liv. Høy re vil le kut te 750 mil li oner kro ner, mens Frp vil le kut te to mil li ar der kro ner. Høy re be grun net det blant an net med at «det er gren ser for hvor mye pen ger det er nød ven dig å ha stå en de på kon to», skri ver avi sa.

Nå er kon to en tømt og pen ge ne over ført til Bra sil, der med blir det van ske li ge re for den blå re gje rin gen å kut te i skogsatsingen nes te år for å ska pe rom for and re pri ori te rin ger. Skogvernavtalen mel lom Norge og Bra sil in ne bæ rer at Nor ge be ta ler for opp nåd de re sul ta ter. Det er blitt ty de li ge re at pen ge ne fak tisk til hø rer Bra sil, og at de bru kes som sik ker het når fon det inn går av ta ler om å støt te pro sjek ter. Hvis Bra sil opp når må le ne, men Nor ge ikke har pen ger til å be ta le for dem, vil det være et brudd med av ta len og svek ke til li ten. Spørs må let vil da bli: Hol der ikke Nor ge ord? skri ver Da gens Næ rings liv.

AK SEPT EL LER IKKE. Stats - sek re tær Car los Nobre vil fors ke på hold nin ge ne folk har til av - sko gin gen i Bra sil.

Foto: Mo ni ca Bjer me land

8 KLIMA 6-2013

Klimajoker i Bra silgrøn ne par ti et, Partido Verde (PV). I 2010 stil te hun som De grøn nes kan di dat i pre si dent val get.

Mil jø ned pri ori te resI val get i 2010 opp nåd de Ma ri na langt høy ere po pu la ri tet enn De grøn nes valg opp slut ning skul le til si. Kli ma var hennes fa ne sak, og de and re kandi da te ne ble nødt til å de bat te re og ta stand punkt for en of en siv kli ma po li tikk. Til slutt kom Ma ri na på tred je plass med 19 pro sent. Fa vo rit ten, Dilma Roussef fra PT, vant og ble Bra sils før s te kvin neli ge pre si dent.

Som pre si dent har Dilma stort sett vi de re ført Lulas po li tikk på de fles te om rå der, men man ge me ner hun har svik tet kli ma og mil jø. Dilma har un der skre vet en ny skog lov, som mil jø ver ne re me ner på sikt vil føre til økt av sko ging, sam ti dig som kli ma gass ut slip pe ne fra trans port og energi pro duk sjon øker. Mil jø be viss te vel ge re øns ker der for Ma ri na vel kom men som kan di dat i pre sident val get i ok to ber 2014.

En ny type par tiPre si dent val get i Bra sil er imid ler tid ikke noe man bare kan mel de seg på. For å stil le må man være kan di dat for et god kjent po li tisk par ti. Uav hengi ge kan di da ter kan ikke stil le. Si den sist valg har Ma ri na meldt seg ut av De grøn ne for å star te et nytt og al ter na tivt par ti, Rede Sustentabilidade (Rede), best over satt med «nett verk for bæ re kraftig het».

Rede skul le være en ny type par ti, en be ve gel se med gras rot til knyt ning og vi sjo ner for fram ti den. «Det te er ikke en tid for prag ma tis me, men en tid for drøm mer», sa Ma ri na, da Rede ble lan sert. Den sto re drøm men om Rede ble imid ler tid knust ved før s te for søk, da valg ret ten i Bra sil un der kjen te par ti et for di det mang let nok un der skrift er.

Un der kjen nel sen var et hardt slag for Ma ri na og hen nes kli ma be viss te til hen ge re, og po li tisk prag ma tis me ble ak tu elt li ke vel. Et ter fle re run der inn ad i Rede, og med va rie ren de støt te fra sine med ar bei de re i nett ver ket, meld te hun over gang til Bra sils so sia lis tis ke par ti, Partido Socialista Brasileiro (PSB), og hun ble lan sert som vi se pre sident kan di dat for PSB pre si dent kan di dat Eduar do Cam pos.

Ma ri na selv har vært til ba ke hol den med å be kreft e at hun er vi se pre si dent kan di dat, og det spe ku le res heft ig om hun fort satt job ber med mu lig he ten til å bli pre si dent kan

JOKEREN. Marina Silva er jokeren i neste års kamp om presidentembetet i Brasil.

Foto: Msilvaonline/Flickr

9KLIMA 6-2013

– Tek no lo gi er av gjø ren deSa tel litt over vå king står helt sen tralt i Bra sils ar beid med å be skyt te regn sko gen, skri ver Forskning.no. Al le re de i 2004 ble mu lig he-te ne med den ne tek no lo gi en åpen ba re for alle, da et stort, ulov lig hogst om rå de til sva ren de åtte fot ball ba ner ble av dek ket midt inne i Ama zo nas av sa tel litt fo to. Lov bry ter ne ble straf et. Tasso Aze ve do, tid li ge re skog sjef i Bra sil og en av Ama zo nas-fon dets grün de re, un der stre ker over for nett ste det at sa tel litt over vå kin gen er svært vik tig. Ikke minst har det at Bra sil har valgt å leg ge alle da ta ene of ent lig ut, vært av gjø ren de, me ner han. Fle re mil jø or ga ni sa sjo ner gjør nå sine egne ana ly ser av da ta ene.

Også stats sek re tær Car los Nobre i det bra si li an ske Forsk nings-de par te men tet er en varm til hen ger av tek no lo gi. – Dri ver tek no lo gi skog ver net? spur te han re to risk un der et se mi nar i Oslo i ok to ber, der toppo li ti ke re, mil jø en ga sjer te og skog fors ke re fra Bra sil møt te dit to fra Nor ge. – Uten tek no lo gi en vil le vi ikke hatt verk tøy til å gjen nom fø re en ef ek tiv po li tikk. Både tek no lo gi en og po li tik ken kom i åre ne 2004 til 2008, sa han.

Stats vi ter Sjur Kasa ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning de ler

den ne opp fat nin gen: – Fra 2005 fikk bra si lia ner ne dra ma tisk fle re mu lig heter; nye tek nis ke løs nin ger, nye in sen ti ver uten fra med REDD+-pro gram met og et sterkt na sjo nalt en ga sje ment, sier han. – Ti ming er med and re ord sentralt: REDD+ og and re in sen ti ver for å be va re regn sko gen sam men falt med en his to risk na sjo nal kamp for po li tis ke end rin ger, sier Kasa.

NOTIS

RIK TIG TID. – Ti ming er sentralt, sier fors ker Sjur Kasa (t.v.). Sam men med Er lend Her man sen ved CI CE RO Sen ter for kli ma-forsk ning ar ran ger te han et se mi nar i Oslo for toppoli ti ke re, mil jø en ga sjer te og skog fors ke re fra Bra sil og Nor ge.

di dat. Den en de li ge lan se rin gen av kan di da ter er ven tet i mars.

Dilmas di lem maUan sett bør kli ma og miljøtilhengere være fornøy d med den po li tis ke støy en som ska pes rundt Ma ri na. At hun ikke har gitt opp et ter Re des ne der lag, ty der på at hen nes til ste de væ rel se fort satt vil gjø re kli ma og mil jø til vik ti ge valg kamp te ma. I me nings må lin ger blant vel ger ne lig ger Ma ri na nå på and re plass et ter pre si dent Dilma.

Dilmas po pu la ri tet har vært da len de. Spe si elt har de sto re pro tes te ne i fle re bra si li an ske byer i juni i år gjort at re gje rin gen er på vakt. At Ma ri na er så po pu lær, kan tvin ge re gje rin gens fo kus over på mil jø og kli ma. Den kan bli nødt til å love å le ve re på dis se om rå de ne for å be hol de hå pet om gjen valg. Det te er et di lem ma for Dilma. Hun er godt fornøyd med inn sat sen mot av sko ging og vil nå helst bru ke pen ger på økt øko no misk vekst, in klu dert økt ol je ut vin ning i Bra sil og nye dam an legg for vann kraft i Ama zo nas.

Marinas ster kes te kort i valg kam pen er hen nes le gi ti mi tet og kom pro miss løs het i sa ker om kli ma og mil jø. Hun fram står som se ri øs og hardt ar beiden de og er den enes te som har klart å klat re mot top pen i bra si li ansk po li tikk med mil jø som fa ne

sak. Fle re kan kom me til å stem me på Ma ri na for di de er lei av den tra di sjo nel le po li tik ken, der mye lo ves og lite iverk set tes.

Med Ma ri na som vi se pre si dent kan di dat øker også Cam pos’ sjan ser mot Dilma be trak te lig. Usikker he ten rundt Marinas en de li ge rol le i val get er der for til for del for hen nes fa ne sak. Hun er jo ke ren som tvin ger alle som øns ker å fram stå som se ri øse kan di da ter, til å ta mil jø og kli ma po li tikk på al vor, og man ge tror der for dis se sa ke ne vil bli mye vik tige re i det te val get enn de har vært tid li ge re.

Kon ser va ti ve ver di erFå tror li ke vel at Ma ri na Sil va blir Bra sils nes te presi dent. Det er også si der ved hen ne som er mind re po pu læ re hos mil jø sa kens kjer ne vel ge re. Ma ri na er evan ge lisk kris ten og har et kon ser va tivt syn i en del ver di spørs mål, som for eks em pel abort og ho mo fi li. Det be kym rer unge, li be ra le kli ma vel ge re.

Me nings må lin ger og folks opp slut ning om Rede har imid ler tid gitt Dilma og hen nes støt te spil le re en støkk. Som et land rikt på res sur ser har Bra sil uni ke mu lig he ter til å ta kli ma venn li ge valg som er mye van ske li ge re og dy re re for and re land. Det er dis se val ge ne Ma ri na kjem per for, og som Dilma nå blir nødt til å ta stand punkt til i et pre si dent valg som fore lø pig ser langt mer åpent ut enn det for ri ge.

KLIMA 6-201310

I år spår Det in ter na sjo na le ener gi by rå et (IEA) at den glo ba le et ter spør se len et ter ener gi vil øke med en tred je del in nen 2035, dre vet nes ten ute luk ken de av fram vok sen de øko no mi er og ut vik lings land. Si den ener gi sek to ren er an svar lig for to tred je deler av de glo ba le kli ma gass ut slip pe ne, vil mye av klimatiltaksbyrden fal le på den ne sek to ren og dis se lan de ne, kon klu de rer IEA i 2013ut ga ven av den år li ge ana ly sen World Ener gy Out look.

In dia inn tar fø rer se tetEner gi be ho vet i OECDlan de ne sti ger knapt, og et ter 2035 vil energibehovet være på mind re enn halv par ten av de res te ren de lan de nes.

Asias energietterspørsel øker der imot kraft ig, og i 2020åre ne kom mer Kina til å set te seg i bak se tet og gi fø rer se tet til In dia og and re land i Sør østAsia. Midt øs ten sei ler også opp som en stor for bru ker av ener gi, og lig ger an til å bli ver dens nest stør ste for bru ker av gass in nen 2020 og tred je stør ste forbru ker av olje in nen 2030, vi ser energianalysen.

Øken de ol je pro duk sjon i NordAme ri ka og Bra sil re du se rer OPEClan de nes makt til å sluk ke ver dens tørst et ter olje. IEA spår at USA i lø pet av 2020 vil bli den stør ste eks por tø ren av na tur gass, og sann syn lig vis selv for synt med ener gi. Men po sisjo nen er bare mid ler ti dig. I mid ten av 2020åre ne tar Midt øs ten til ba ke sin rol le som ver dens vik tigste ol je le ve ran dør.

Bra sil har fått et spe si elt fo kus i World Ener gy Out look 2013. Lan det opp rett hol der sin sta tus som en av de minst karbonintensive energisekto

rene i ver den, til tross for en 80 pro sent øk ning i ener gi for bru ket fram mot 2035 og til tross for at landet har føyd seg inn i rek ken av ver dens stør ste ol je pro du sen ter.

– Tren ger norsk oljeVer den tren ger fort satt sto re meng der olje for å dek ke ener gi et ter spør se len, også den nor ske, presi ser te IEAs sjef øko nom Fa tih Bi rol un der Stat oils høst kon fe ran se i no vem ber.

– Jeg er helt klar på at ver den tren ger hver enes te nor ske ol je drå pe. Kli ma end rin gen bør være ho vedfo ku set, men vi tren ger også mer olje for å kla re alt, sa Bi rol iføl ge Tek nisk Uke blad.

Mer grønt ogsåLi ke vel, World Ener gy Out look 2013 teg ner et bilde av et ener gi mar ked i full sten dig end ring, noe som vil på vir ke alle og en hver. Fle re land har trukket seg ut av atom kraft, som blant an net Tysk land, Sveits og Ja pan. Ki nas for ny bar vekst er i ferd med å gå for bi EUs, USAs og Ja pans – til sam men. To talt mø ter nå for ny ba re ener gi kil der ca. 40 pro sent av veks ten i den glo ba le ener gi et ter spør se len.

– Vi har verk tøy ene som skal til for å hånd te re sli ke dypt gri pen de end rin ger i mar ke det. De som for ven ter end rin ger i den glo ba le ener gi ut vik lin gen og tar høy de for det te, har en stor for del. De som ig no re rer det, ri si ke rer å ta dår li ge po li tis ke og investeringsmessige beslutninger, sier IEAdi rek tør Ma ria van der Ho even i en pres se mel ding.

FNs togradersmål er sta dig uten for rek ke vid de, og olje er sta dig gull for en ver den som skri ker et ter ener gi.

In tet nytt fra IEA


World Ener gy Out look 2013: Seks sen tra le tren der• USAs energivekst er unik – og in ne bæ rer ri si ko• fos si le brens ler fort set ter å do mi ne re • las te bi lens tids al der slår inn over oss• In di as ener gi be hov pas se rer Ki nas• for ny bar gi gan ten Bra sil blir stor ol je eks por tør• av hen gig he ten av dyr im port kan gi lang sik tig ska de for Eu ro pa

11KLIMA 6-2013

FNs flykt ning kon ven sjon omfatter ikke men nes ker på flukt fra et sti gen de hav. Men en dag vil kli ma end rin ge ne inn hen te inn byg ge re på små øy sta ter, og da nyt ter det ikke for rike land å løpe fra an sva ret.

Inn hen tes av fram ti den

E I L I F U R S I N R E E D kom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

— Personer som migrerer av miljøhensyn oppfyller ikke definisjonen som flyktning.

– Det er in gen fram tid for oss når vi drar til ba ke til Ki ri ba ti, sier Ioane Teitiota til ny hets by rå et Reuters – og pe ker på at det te gjel der spe si elt for bar na hans i lys av de for ven te de kli ma end rin ge ne.

Ki ri ba ti er en øy stat som brer seg over 3,5 mil li oner kvad rat ki lo me ter i Stil le ha vet. Lan dets 100.000 inn byg ge re klo rer seg fast til 33 øyer og atol ler, som til sam men til byr 800 kvad rat ki lo me ter trygg grunn. Lan det er ut satt for ero sjon, for svinnen de ferskvannsressurser og pro ble mer med overbe folk ning. Det te er bak grun nen for at Teitiota ikke øns ker å re tur ne re til øy sta ten. Han øns ker å bli god kjent som kli ma flykt ning for di ha vet sti ger, og han fryk ter at for hol de ne på Ki ri ba ti vil bli ule ve li ge i fram ti den. I høst valg te han å ta sa ken til New Zea lands høy es te rett for å få akseptert sin sta tus som kli ma flykt ning.

Teitiota og and re som be fin ner seg i sam me si tua sjon, har imid ler tid minst to pro ble mer når det er kli ma end rin ge ne som tvin ger dem på flukt: FNs flykt ning kon ven sjon og FNs kli ma kon vensjon.

Sne ver de fi ni sjon– De fi ni sjo nen av flykt ning i FNs flykt ning kon vensjon er gan ske sne ver. Den aner kjen ner kun som flykt ning den som har en vel be grun net frykt for å bli for fulgt på grunn av rase, re li gi on, na sjo na li tet, po li tisk opp fat ning el ler til hø rig het til en spe si ell so si al grup pe, sier Jör gen Ödalen, som fors ker på men nes ke ret tig he ter og mil jø spørs mål ved Lin köpings uni ver si tet.

– Per so ner som mig re rer av mil jø hen syn, oppfyl ler ikke de fi ni sjo nen som flykt ning, et ter som de ikke be trak tes som for fulg te, sier Ödalen.

Teitiotas ad vo kat, Mic hael Kidd, me ner imidler tid at Teitiotas si tua sjon kan sammenliknes med si tua sjo nen til men nes ker som fal ler inn un der FNs flykt ning kon ven sjon. Som eks em pel pe ker han i et in ter vju med Ra dio New Zea land på si tua sjonen til ho mo fi le i Iran, hvor det er kjent at sta ten ikke er i stand til el ler in ter es sert i å iva re ta de res ret tig he ter el ler de res sik ker het. Der for bør ikke ho mo fi le sendes til ba ke dit. På sam me måte er nå sta ten Ki ri ba ti ikke i stand til å iva re ta Teitiota og hans fa mi li es sik ker het i fram ti den, og der for bør de ikke måt te re tur ne re, ar gu men te rer Kidd.

Vi kram Kol mann skog er ekspert på klimarelatert flukt og juss. Han er ikke enig i sam men lik nin gen:

– Myn dig he te ne på de fles te stil le havs øye ne har vil je, men mang ler noen gan ger evne, til å gi til strekke lig be skyt tel se i ka ta stro fe si tua sjo ner. Det kan ikke sam men lik nes med vil let for føl gel se av for eksem pel ho mo fi le i land som Iran, sier Kol mann skog.

Ödalen fra Lin kö pings uni ver si tet pe ker på at pro ble met for klimamigranter er dels at de ikke kan sies å til hø re en spe si ell grup pe, og dels at det ikke går an å peke på en spe si ell ak tør som står for for føl gel sen.

Det er med and re ord ikke mu lig å være for fulgt av ter misk eks pan sjon, for di den ram mer ukri tisk og for di vi ikke vet hvem som er skyld i den. Bortsett fra at det vet vi jo. Vi vet at men nes ke skap te ut slipp øker tem pe ra tu ren på jor da, at ha vet ut vi der seg når det blir var me re, og at det te fø rer til at hav ni vå et sti ger. Og vi vet om trent hvem som har slup pet ut mest kli ma gas ser si den 1750. Iføl ge The Glo bal Carbon Pro ject står NordAme ri ka og Eu ro pa for om trent halv par ten av CO2ut slip pe ne si den den in du stri el le re vo lu sjon.

Om det bare fan tes en slags kon fe ran se hvor

12 KLIMA 6-2013

re pre sen tan ter fra de in du stri ali ser te lan de ne, ut vik lings lan de ne og de fram vok sen de øko no miene kun ne mø tes for å snak ke sam men og kom me fram til en form for enig het om hvor an sva ret ligger for da gens kli ma end rin ger.

Men en slik kon fe ran se fin nes ikke. I ste det har vi har år li ge mø ter der par te ne til FNs kli ma konven sjon sam les. Et slikt møte fant sted i War sza wa tid li ge re i vin ter. Her kom te ma et om an svar opp. Hvem har an sva ret når en li ten øy stat ram mes av hav ni vå stig ning, når kli maet gjør for hol de ne uleve li ge på grunn av tør ke, el ler når kraft i ge or ka ner ri ver ned hele lands by er?

War sza wa: In gen ska de skjedd– I 2012 ble par te ne eni ge om å opp ret te en ny me ka nis me som skal hånd te re ef ek ter av kli ma endrin ger som det ikke er mu lig å til pas se seg, om talt som tap og ska de, sier kli ma fors ker Stef en Kallbekken ved CI CE RO Senter for klimaforskning.

For hand lings grup pen be stå en de ho ved sa ke lig av ver dens fat ti ge land, vil le i War sza wa opp ret te me ka nis men som en tred je «søy le» ved si den av kon ven sjo nens to and re søy ler, ut slipps kutt og kli ma til pas ning. De rike lan de ne strit tet imot. Ikke øns ket de at en slik tap og ska de me ka nis me skul le in ne bæ re kom pen sa sjon, og ikke øns ket de at den skul le ses på som noe an net enn kli ma til pas ning.

– De rike lan de ne har al le re de gått med på oppret tel sen av et grønt fond, og de skal in nen 2020 til fø re 100 mil li ar der dol lar i året til kli ma til tak i ut vik lings land, sier Kallbekken. – Skul le tap og ska de me ka nis men bli opp ret tet som noe se pa rat fra ut slipps kutt og til pas ning, kan det bety at de rike lan de ne må ut med enda mer pen ger. I til legg er de rike lan de ne uro li ge for at den nye me ka nismen kan in ne bæ re en form for aksept av at de rike lan de ne har skyld i kli ma ska der.

Med skyld føl ger ofte an svar, og de rike lan de ne liker dår lig tan ken på at de en gang i nær fram tid skal kun ne stil les an svar li g for kon se kven se ne av de his to ris ke ut slip pe ne sine. Der med ble re sul ta tet fra War sza wa et do ku ment som plas ser te tap og ska de un der søy len kli ma til pas ning, uten at det fulg te noen pen ger med – og uten noen in di ka sjon på hvil ke land som har mest an svar for de ut slippe ne som har fun net sted si den den in du stri el le re vo lu sjon.

– De rike lan de ne fikk det som de vil le fram til 2016. Da kom mer det en om kamp om det te spørsmå let, sier Stef en Kallbekken.

Ut set ter pro ble metIføl ge Oli ver Ruppel fra De ve lop ment and Rule of Law Pro gram me ved Stel len boschuni ver si te tet i SørAf ri ka har de rike lan de ne bare ut satt pro ble

EROSJON. Anleggs-arbeidere jobber med å bygge en molo for å beskytte flyplassen ved Kiribatis hovedstad Tarawa.

Foto: Christine Germano/

Portraits of Resilience.

13KLIMA 6-2013

Luft for urens ning klas si fi sert som kreftfremkallende

met, og en dag vil kon se kven se ne av kli ma end ringe ne kom me til å ram me noen på en måte som ikke er mu lig å til pas se seg:

– Der som en hel na sjon for svin ner i ha vet, blir be folk nin gen nødt til å rei se et sted, sier Ruppel. – Au stra lia og New Zea land har sagt fra at de ikke ser det som de res an svar å ta imot men nes ker som må for la te dis se øy sta te ne på grunn av kli ma end rin ger, bare for di de be fin ner seg i nær he ten. De vil kun ta inn flykt nin ger un der gjel den de re gel verk.

– Men hvor skal de da dra – og hvem har an svaret? FN snak ker om et fel les, men dif e ren si ert an svar. Men så len ge det ikke er de fi nert i for hol det mel lom kli ma og mig ra sjon, vil vi ikke vite hvor dan an sva ret skal for de les, sier Ruppel.

Men han spår at en slik an svars for de ling snart vil tvin ge seg fram.

– På et tids punkt i nær fram tid vil det opp stå en sak som ska per pre se dens, og den sa ken vil mest sann syn lig om hand le en av øy sta te ne i Stil le ha vet,

sier han. – Det er in gen tvil om at øy sta ter på vir kes av kli ma end rin ger og hav ni vå stig ning. Stillehavsregionen er en re gi on hvor sam men hen gen mel lom kli ma end rin ge ne, hav ni vå stig ning og kon se kvense ne for inn byg ger ne blir vel dig ty de li g. Folk mister både hjem og land. Det te vil uunn gåe lig føre til en sårt til trengt retts av gjø rel se om kring for hol det mel lom kli ma og mig ra sjon.

Dom menI sa ken med Ioane Teitiota ble det imid ler tid ikke skapt noen pre se dens. Uka et ter at ver dens de le gater reis te hjem fra Kli ma kon ven sjo nens parts mø te i War sza wa, falt dom men fra dom mer John Priest ley i Auck land i New Zea land. Iføl ge dom men oppfyl ler ikke Teitiota kra ve ne for flykt ning sta tus slik de er be skre vet i flykt ning kon ven sjo nen. Han er på in gen måte «for fulgt» slik det er de fi nert i kon ven sjonen, og det er ikke opp til New Zea lands høy es te rett å ut vi de det te be gre pet, sier dom men. Den pe ker på at på stan den om at Teitiota er forfulgt av et ver dens sam funn som ikke tar an svar for kli ma gass ut slip pe ne, snur for hol det mel lom «forfulg te» og «for føl ger» på ho det. Van lig vis vil en flykt ning røm me fra sin for føl ger, i det te til fel let opp sø ker han for føl ge ren. Der med blir det van skelig å god ta hans på stand om å være for fulgt:

«Det er rett og slett ikke grunn lag for å konklu de re med at land som har his to risk høye ut slipp av kli ma gas ser, kan sies å ha et mo tiv for å ram me inn byg ger ne i lavt lig gen de land som Ki ri ba ti på grunn lag av de res rase re li gi on, na sjo na li tet el ler med lem skap i noen spe si ell so si al el ler po li tisk grup pe.»

Dom me r Priest ley kom men ter te at Teitiotas til nær ming var ny ska pen de og op ti mis tisk.

Men i den ne sam men hen gen hjel per det ikke å være ukon ven sjo nell.

T E K S T: K R I S T I N AU NA N, C I C E R O

Ver dens hel se or ga ni sa sjon send te ny lig ut en pres se mel ding der det går fram at or ga ni sa sjo nens byrå for kreft forsk ning (In ter na tio nal Agen cy for Re search on Can cer (IARC)) nå klas si fi se rer uten dørs luft for urens ning som kreftfremkallende.

I til legg til å dri ve egne stu di er fore tar IARC jevn lig gjen nom gang av pub li sert forsk ning på uli ke kreftfremkallende stof er og er et au to ri ta tivt or gan for slik klas si fi se ring.

Re sul ta te ne fra gjen nom gan gen publi sert i IARC Monograph Pro gram me Vol. 109 er ba sert på over tusen vi tenska pe li ge ar tik ler fra stu di er over hele

ver den. Be reg nin ger ty der på at 223.000 lungekreftdødsfall år lig skyl des uten dørs luft for urens ning. I til legg me ner IARC å fin ne kla re in di ka sjo ner på at luft forurens ning også øker ri si ko en for blæ rekreft. Tid li ge re i år pub li ser te In sti tu te for Health Metrics and Evaluation i Bos ton tall som vi ser at det er sto re for skjel ler i hvor dan den ne ri si ko en for de ler seg

STORMFLO. I månedene januar og februar rammes Kiribati av stormflo. Ifølge FNs klimapanel vil det globale havnivået stige med 0,26 til 0,98 meter innen 2100. Dette vil føre til mer ødeleggende flomepisoder og kan forurense drikkevannskilden til innbyggerne på Kiribati.

Foto: Christine Germano /

Portraits of Resilience.

KLIMA 6-201314

mel lom re gio ner. Høye ni vå er av luftfor urens ning gjør at hele 20 pro sent av lungekreftdødsfall i uland kan til skri ves uten dørs luft for urens ning. I iland er dette tal let be reg net til 7 pro sent.

Man ge av stu die ne som lig ger til grunn for IARCs kon klu sjo ner, ser på spe si fik ke kom po nen ter som van lig vis er til ste de i utendørsluft. Par tik kel for urens ning og andre stof er som er for bun det med bil tra fikk, er viet spe si ell opp merk som het. I til legg til å klas si fi se re uten dørs luft for urens ning ge ne relt som kreftfremkallende, valg te IARC å klas si fi se re par tik kel for urens ning

som kreftfremkallende. By rå et har tid lige re de fi nert ut slipp fra die sel bi ler som kreftfremkallende.

Par tik ler og and re ut slipp fra for brenning er selv sagt ikke kreftfremkallende kun når de fore kom mer i ute luft. Ut slipp in nen dørs le der ofte til høy ere kon sen trasjo ner enn man fin ner ute. Tid li ge re har IARC klas si fi sert ut slipp fra bruk av kull i husholdningsovner som kreftfremkallende. Til sva ren de ut slipp in nen dørs fra biomasseovner er klas si fi sert som ‘mu lig kreftfremkallende’.

Det er godt do ku men tert, blant an net

i IPCCs fem te ho ved rap port – ar beidsgrup pe I, at luft for urens ning også har be ty de lige ef ek ter på kli ma et. Blant an net er uli ke ty per par tik ler og ozon vik ti ge kortlev de klimadrivere.

Med and re ord, det blir sta dig fle re gode grun ner til å be kjem pe ut slipp av luft for urens nin ger.

Re fe ran se• In sti tu te for Health Metrics and Evaluation 2013.

Glo bal Bur den of Disease (GBD) Visualizations

– Inn byg ger ne på små øy sta ter fø ler seg ofte fan get mel lom for ti dens feil grep og de fram ti di ge konse kven se ne av dis se. Man ge øy sta ter sli ter for eksem pel fort satt med kon se kven ser fra ko lo ni ti den, tid li ge re tvangs flyt tin ger, glo ba li se rings pro ses ser og feil slått ut vik lings hjelp, i til legg til kon se kvense ne som føl ger av kli ma gass ut slip pe ne fra den rike de len av ver den, sier kli ma fors ker Ilan Kelman.

I en ar tik kel i Geographical Jour nal pe ker Kelman på at det er fle re for hold som av gjør sårbar he ten til små øy sam funn, ikke bare kli maet. Ho ved ut ford rin gen er hvor for men nes ker på små øy sta ter ikke har res sur ser til å løse pro ble me ne knyt tet til kli ma end rin ge ne på egen hånd og på egne vil kår, på pe ker Kelman.

– Det hand ler ikke om å un der kom mu ni se re kli ma som en re ell ut ford ring for øy sta ter, men om å løft e kli ma end rin ge ne fram som én ut ford ring blant man ge som må lø ses uan sett.

Feil pri ori te rin ger– Ki ri ba ti er spe si elt sår bart for kli ma end rin ger, sier dok tor grads stu dent An ni ka Dean ved Uni ver si ty of South Wa les. Hun fors ker på kli ma til pas ning i Ki ri ba ti.

Dean pe ker på at det er uhel dig der som kli ma end ringer blir det sty ren de i sam ta len om ut vik lings spørs mål i øy sta ten.

– Det er en ten dens til at mid ler øre mer ket kli ma til pasning må bru kes til ting som er di rek te knyt tet til kli ma endrin ger, slik som for eks em pel til å byg ge mo lo er som be skyt ter mot hav ni vå stig ning, sier hun.

Iføl ge Dean kan det kan på vir ke de na sjo na le pri ori terin ge ne og noen gan ger føre til at and re åpen ba re ut ford rin ger for bun det med sår bar het for blir uløste, slik som for eksem pel over be folk ning.

– Jeg tror at en vel lyk ket til pas nings stra te gi hand ler om å re du se re ri si ko, byg ge tå le ev ne og hånd te re dri ver ne for sår bar het – uav hen gig av om dis se dri ver ne er di rek te knyt tet til kli ma end rin ger el ler ikke, sier Dean.

Ikke bare kli maFor å be gren se sår bar he ten for kli ma end rin ger må man også hånd te re ut ford rin ger som ikke er di rek te til knyt tet kli ma.


OVERBEFOLKET. Tarawa-atollen på Kiribati har samme befolkningstetthet som London.

Foto: DFAT/Flickr

15KLIMA 6-2013

– Kul tur ar v langs hele kys ten står i fare når ha vet sti ger, sier kulturminneforsker Kari Lar sen.

Kli ma ram mer kulturminner


Kli ma end rin ge ne får kon se kven ser også for kul turmin ner. I ok to ber fikk Riks an tik va ren og Kli ma og mil jø vern de par te men tet over le vert rap por ten Kultur min ner og hav ni vå stig ning, om fa rer som tru er ved en stig ning av hav ni vå et i Nor ge. Og iføl ge FNs kli ma pa nel vil ha vet tro lig sti ge ras ke re fram mot 2100 enn det vi har sett de sis te ti åre ne.

Sto re ver di er i ri si ko so nenI Nor ge er vi spe si elt sår ba re på grunn av mye kyst kul tur. Kari Lar sen ved Norsk in sti tutt for kul tur min ne forsk ning (NIKU) me ner vi må ta bed re vare på ver di ene langs kys ten.

Sam men med fors ke re fra Nan sen sen ter for mil jø og fjern må ling (NERSC), Norsk in sti tutt for by og re gi on forsk ning (NIBR) og CI CE RO Senter for kli ma forsk ning har Lar sen koplet kunn skap om hav ni vå stig ning og kul tur min ner. Det te er ikke gjort tid li ge re, ver ken na sjo nalt el ler in ter na sjo nalt.

Ho ved fun net er ned slå en de – Svært man ge kul tur min ner er ut satt for ska der, men det fin nes in gen over sikt over hvil ke ennå, sier osea no graf Jan Even Øie Nil sen ved Nansensenteret i Ber gen.

Kli ma og mil jø vern mi nis ter Tine Sund toft (H) er li ke vel glad for rap por ten:

– Et godt kunn skaps grunn lag om mu li ge kon

se kven ser av kli ma end rin ger på kul tur min ner er av gjø ren de for å sik re dis se ver di ene i et lang sik tig per spek tiv. Rap por ten om kon se kven ser av mu li ge end rin ger i hav ni vå er en vik tig del av det te ar beidet, sier hun.

Ven ter storm flo på tre me terAlle ty per kyst næ re kul tur min ner vil på vir kes av end ret vann stand: både byg nin ger, ar keo lo gi ske kul tur min ner og land skap. Nord, sør og vestlands kys ten i Nor ge får tro lig en hav ni vå stig ning på opp mot 80 cm fram til slut ten av det te hund re året. Ha vet vil sti ge også i Oslofjorden og i NordTrøndelag, men her er tal le ne ca. 30 cm la ve re.

– Hav stig nin gen kom mer til å gi høy ere vannstand de fles te ste der i lan det, selv om vi har landhev ning. Og det er ikke bare kul tur min ner som vil på vir kes! sier Øie Nil sen.

Økt hav ni vå he ver vann stan den ved både van lig høy vann og storm flo. Det te er al le re de i dag en trus sel for kul tur min ner, og mot 2100 vil man ge

Kunn skaps sta tusSyn te sen «Kul tur min ner og hav ni vå stig ning» er ut ført av forsk nings in-sti tut ter i CIENS Forsk nings sen ter for mil jø og sam funn, Nansensenteret (NERSC) og Norsk in sti tutt for kul tur min ne forsk ning (NIKU). Rap por ten er en del av pro sjek tet «Hel het lig in for ma sjons pak ke for kunn skaps sta tus: Kli ma tisk be tin ge de end rin ger i hav ni vå og kon se kven ser for for valt nin gen av kul tur min ner».

Pro sjek tet er ut vik let i dia log mel lom Mil jø vern de par te men tet og Riks an-tik va ren, med Mil jø vern de par te men tet som fi nan si ør og Riks an tik va ren som an svar lig for opp føl ging.

16 KLIMA 6-2013

kom mu ner på kys ten fra Møre og Roms dal til Varan ger fjor den kun ne opp le ve storm flo opp mot tre me ter over kartnull.

Be red skap i et hund re års per spek tivEn styrk ning av det re gio na le kul tur min ne ver net er et vik tig til tak for å iva re ta kul tur min ner og and re byg nin ger ved kys ten. Hav ni vå stig ning og for valtning av kul tur min ner har ge ne relt fått li ten oppmerk som het i kom mu neNor ge. I dag er an sva ret for hånd te ring av hav ni vå stig ning frag men tert.

– Gjen nom kart fes ting av kjen te fre de de kul turmin ner står vi bed re rus tet enn man ge and re land i mø te med kom men de kli ma ut ford rin ger. Jeg er mer be kym ret for lo kalt og re gio nalt vik ti ge kultur min ner og kul tur mil jø er som ikke er fre det, og der med ofte ikke re gist rert. Her vil lo kal kunn skap og lo kalt en ga sje ment være av gjø ren de, sier riks antik var Jørn Hol me.

– 2100 kan sy nes len ge til, men 90 år er ikke lang tid når man skal end re sam funns struk tu rer og

gjen nom fø re til tak i møte med en slik landsom spen nen de trus sel, sier Kjell Har vold ved NIBR.

Både han og Trude Rau ken, til pas ningsfors ker ved CI CE RO, me ner fel tet bør vies mer opp merk som het på lo kalt plan.

– Når ha vet sti ger, ram mes man ge in ter esser langs kys ten. Dis se vet ikke all tid om hverand re, så når den ene prø ver å gjø re noe, kan and re bli ne ga tivt på vir ket. Sam ar beid er bil li ge re enn om alle skal sit te på hver sin tue og heg ne om egne in ter es ser, sier hun.

FÅR RAPPORT. Riksantikvar Jørn Holme lovet kulturminneforsker Kari Larsen å ta grep langs kysten. Foto: NIKU

Foto: NIKU

17KLIMA 6-2013

I da gens klimamodellar er mik sing i ha vet dår leg rep re sen tert, og dette står fram som ei stor svak heit. Sjølv styr de undervassfarty til byr ein ut merkt platt form for turbulensmålingar som kan ubet re på det te.

Sjølvstyrt kartlegging

A L G OT K . P E T E R S O Nvit ska p leg as sis tent, Geo fy sisk ins ti tutt, Uni ver si te tet i Ber gen

I L K E R F E Rpro fes sor, Geo fy sisk ins ti tutt, Uni ver si te tet i Ber gen([email protected])

2 4 6 80

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Temperatur [ oC]

Høg

d ov

er b

otn

[m]

10−8

10−7

10−6

Dissipasjonsrate, ε [Wkg −1]

Ver das stor stil te hav sir ku la sjon er dri ven av oppvar ming nær ek va tor og ned kjø ling på høge breidde gra dar. Ver ti kal mik sing held den ver ti ka le lagde lin ga i ha vet ved like og bi dreg til det min kan de is dek ket ved å trans por te re var me opp til isen i Ark tis. Når is vert dan na om vin te ren, søkk kaldt og salt vatn til botn og fyl ler opp hav bas sen ga. I An tark tis renn vat net re la tivt uhind ra ut i dei sto re verds ha va, men i Ark tis er det ann leis. Vat net, som ty pisk er dan na i Grønlandshavet, fyl ler dei nor dis ke hav bas sen ga, men er av gren sa frå NordAt lan te ren av ein un der sjø isk rygg. Han spen ner frå Skott land, gjen nom Fæ røy a ne og Is land, til han en dar ved Grøn land. Det dju pas te punk tet på den ne ryg gen er i Færøybankkanalen, som er 840 me ter djup, og ligg vest for Fæ røy a ne. Sa man med Dan mark stre det, som ligg mel lom Is land og Grøn land, er det te ho vud ve gen til At lan ter ha v et for det ark tis ke djup vat net. Vat net som kjem over ters ke len, renn ned over ka na len som ei elv langs hav bot nen.

Å vite kvar det te vat net en dar opp, er vik tig for å forstå kli ma et. Kor my kje vatn som strøy mer gjen nom ka na len og i kor stor grad strau men vert blan da med vat net over, er med på å be stem me det te. Strau men når ha stig hei ter opp til éin me ter per se kund og trans por te rer i snitt 2,7 sverd rup, el ler nær a re tre mil li o nar ku bikk me ter vatn per se kund – over ti gon ger middelvassføringa til Amazo nas. Kor my kje strau mvatnet vert mik sa med det over lig gan de vat net på ve gen til At lan ter ha v et, på ver kar kvar det en dar opp, og dette er ein vik tig kom po nent i for stå in ga av djup hava sin funk sjon i kli ma et. Den van le gas te må ten ein gjer må lin gar i ha vet på, er ved å sen ke ned inst ru ment frå skip med vinsj og vai er for å opp nå ver ti ka le pro fi lar av vik ti ge pa ra met rar i ha vet – til dø mes salt inn hald, tem pe ra tur og straum fart. Tem pe ra tur og salt sty rer tett lei ken til vat net og er der med vik ti ge for forstå in ga av hav sir ku la sjo nen. Skal ein måle mik sing di rek te, må ein måle des se va ri ab la ne svært nøy aktig og på centimeterskala. Ei ulem pe med må lin gar

Fi gur 1: Pro fi lar av tem pe ra-tur (blå) og dissipasjonsrate (raud) frå må lin gar med gli-da ren i Færøybankkanalen. Dissipasjonsrate er eit mål på kor raskt rørs le ener gi frå tur bu len te virv lar vert over ført til sta dig mind re virv lar, og til slutt går over til var me. Det te vert nytta som eit mål på mik sing av vass mas sar. Med må lin gar av mik ro struk tur kan ein fin ne dissipasjonsraten di rek te ved å ana ly se re kor ener gis ke va ri a sjo nar det er i ein gitt va ri a bel (til dø mes straum).

Il lust ra sjo nen vi ser Færøybankkanalen, med Fæ røy a ne i bak grun nen. Botn strau men er skis sert med ei pil, og sikk-sakk spo ret vi ser tem pe ra tur må lin gar frå gli da ren, der raud far ge er varmt (9 gra der cel si us) og blått er kaldt (mind re enn 3 gra der cel si us).

18 KLIMA 6-2013

frå skip er net topp det at det går med skipstid, og tid er pen gar, òg in nan fors king. Her kan så kal la vere til stor nyt te.

Gli da rarEin gli dar er eit elekt risk undervassfarty, som er om lag to me ter langt og har ven ger med eit spenn på 1,5 me ter. Glidaren nyt tar ik kje mo tor og pro pell, men end rar tyng d gjen nom å jus te re ei inn ven dig luft blæ re og sty rer ved å end re mas se sen te ret ved hjelp av to flytt ba re bat te ri pak kar. Ven ge ne og halefinna om set ver ti kal ha stig heit til ho ri sont al, og glidaren køy rer i eit ver ti kalt sikk sakk møns ter. Han na vi ge rer på eiga hand, men et ter inst ruks frå pi lo ten, som sit trygt og tørt om bord i fors kingsski pet. Kom mu ni ka sjo nen skjer over sa tel litt kvar gong gli da ren er ved over fla ta.

Gli da ren er som stan dard ut styrt med inst ru ment for van le ge må lin gar av salt inn hald og tem pe ra tur, men kan òg ut sty rast med ein inst rument pak ke for turbulensmålingar med svært høg frek vens for å kun ne fan ge sjølv dei mins te va ri a sjonar. Si dan dei ik kje nyt tar mo tor el ler pro pell for å ska pe fram drift, er gli da ra ne nær vi bra sjons frie, noko som er ein stor for del når ein skal måle mik ro struk tur i ha vet. Gode må lin gar av på dette feltet kan for bet re for stå in ga av kop lin ga mel lom pro ses sar på stor og små ska la og vil vere med på å kart leg gje mik sing i ha vet.

Må lin gar i FærøybankkanalenI juni 2012 var fors ka rar og stu den tar frå Geo fy sisk ins ti tutt ved Uni ver si te tet i Ber gen på eit tre ve ker langt tokt med FF Hå kon Mos by til Fæ røy a ne for å gje re må lin gar i strau men. Med oss had de me tra disjo nel le inst ru men t in nan fy sisk ose a no gra fi og to gli da rar, den eine ut styrt med turbulensinstrument. Gli da ra ne vart setne ut og ut før te opp dra get sitt ved å dyk ke i sikk sakk møns ter mel lom git te po sisjo nar. Dei kla ra seg stort sett godt, men had de litt vans kar med å na vi ge re i botn strau men.

Botn strau men er svært sterk, og det er my kje tur bu lens langs bot nen og i gren se la get til vat net over. Turbulensnivået, rep re sen tert ved dissipasjonsraten til ener gi en i tur bu len te virv lar, er ek sepsjo nelt stor i dei neds te hund re tals me trane. Så sterk mik sing er uvan leg i djup ha vet og er sa manlikn bar med tur bu lens i det øvre ha vet un der ster ke stor mar. Sli ke da ta sett kan utvil samt for bet re forstå in ga av kop lin ga mel lom ener gi ri ke stor ska la og tur bu len te småskalaprosessar. Fi gur 1 vi ser pro fi lar av tem pe ra tu ren (blå) og dissipasjonsraten (raud, logaritmisk ska la) i Færøybankkanalen i høve til høgd over botn, og pro fi la ne er eit gjen nom snitt over man ge dykk frå gli da ren. Merk at dissipasjons

raten er my kje hø ga re ved botnen, eit teikn på den ster ke tur bu len sen i strau men.

I til legg til gode turbulensmålingar gir inst rumen tet høve til å sam le inn sto re da ta meng der utan å leg gje be slag på my kje skipstid. Sjølv om denne stu dien ber re had de ein turbulensglidar, kan ein i fram ti da nyt te man ge gli da rar på ein gong. Det te er ein me to de som vil bli meir nyt ta for å få bet re dekning og for stå ing av tur bu lens i ha vet, noko som i sin tur vil bi dra til å for bet ra klimamodellane.

Re fe ran se• Microstructure measurements from an underwater glider in

the tur bu lent Faroe Bank Chan nel overflow. Ilker Fer, Al got K. Pe ter son og Jen ny E. Ullgren, J. Atmos. Oceanic Tech.

FBC-GLIDAR. Turbu-lensglidaren er fes ta i sik rings line for prøvedykk. FF Hå kon Mos by ven tar i bak-grun nen.

Foto: UiB

19KLIMA 6-2013

For de iv rig ste bru ker ne av re krea sjons om rå det Mar ka rundt Oslo er ver di en av gode snø for hold om trent 200 kro ner per tur.

Set ter pris på Mar ka


Mil de re vint re gjør at Os los inn byg ge re i fram ti den må rei se len ger for å fin ne gode snø for hold. Men hvor langt er markabrukerne vil li g til å rei se, og hva er egent lig ver di en av en gra tis tur i sko gen? Gjennom en hel vin ter sto CI CE ROfors ke re ute ved inn falls por ter til re krea sjons om rå det rundt Oslo, bed re kjent som Mar ka, og in ter vju et tur gå ere og ski lø pe re. Må let var å fin ne ut hva en vin ter tur i Mar ka er verdt for de iv rig ste bru ker ne.

Og sva ret?– 209 kro ner, sier fors ker ved CI CE RO Sen ter

for kli ma forsk ning, Hå kon Sæ len

Vil je til å rei seI den ne sam men hen gen vil det si at gode snø forhold for Mar kas lang renns lø pe re er verdt 209 kro ner per tur. For å kom me fram til den ne summen spur te fors ker ne markabrukerne hvil ke transport mid ler de bruk te for å kom me seg ut i marka og hvor langt de var vil li g til å rei se for å fin ne hen holds vis gode snø for hold, bar bak ke el ler slaps. Når fors ker ne viss te både hvor langt brukerne var vil li g til å rei se og hvil ke trans port mid ler de bruk te, kun ne de også be reg ne hvor mye den ne trans por ten kos ter i pen ger.

– Der med kun ne vi si noe om hvor sto re kostna der markabrukerne var vil li ge til å på dra seg for å kom me til snø el ler bar bak ke, sier Sæ len.

«Vil je til å rei se» ble med and re ord om reg net til «vil je til å be ta le». I snitt var de spur te vil li ge til å rei se maks 45 ki lo me ter for gode snø for hold, 23 ki lo me ter for bar bak ke og 1,4 ki lo me ter for slaps.

– Tid lig og seint i se son gen er det te en van lig pro blem stil ling. Da må man rei se noe leng er for å fin ne til freds stil len de ski for hold, sier Sæ len.

Mind re snø, mer slapsI fram ti den vil Os los ski lø pe re måt te be la ge seg på å bru ke mer tid på å kom me seg til guns ti ge snø forhold. Iføl ge Me teo ro lo gisk in sti tutt vil gjen nomsnitt lig vin ter tem pe ra tur i Oslo gå fra mi nus fem til null gra der for pe ri oden 2070 til 2099. En po pu lær

20 KLIMA 6-2013

ski de sti na sjon som Bjørn holt i Nord mar ka har i lø pet av det sis te år hund ret fått 25 pro sent fær re da ger med ski fø re. Og in nen 2070 vil Bjørn holt iføl ge be reg nin ger ha halv par ten så man ge snø dager som i dag.

– Forsk ning vi ser at snø for hol de ne i de la ve re de le ne av mar ka vil bli dår li ge re i det te år hund ret og i stør re de ler av året være pre get av slaps, sier Sæ len.

Og si den slaps er noe vi ver ken øns ker å bru ke tid el ler pen ger på å opp sø ke – maks 1,4 ki lo me ter

el ler 47 kro ner per tur, er det sann syn lig at de la ve re de le ne av mar ka mis ter ver di som re krea sjons områ de om vin te ren.

– Vi kan ten ke oss at fle re hel ler vil dra til Bygd øy for å opp sø ke bar bak ke i fram ti den, sier Sæ len.

Referanse• The recreational value of dif e rent win ter conditions in Oslo

fo rests: A choi ce experiment, Jour nal of Environmental Management, Hå kon Sæ len, Tor geir Eric son.

— Snøforholdene i de lavere delene av marka vil bli dårligere i dette århundret


21KLIMA 6-2013

NOTISERVil ikke svar te lis te skep ti ke reBør nor ske me di er svar te lis te inn legg fra kli ma skep ti ke re og -for nek te re?

– Til li ten til kli ma forsk nin gen blir dår li ge re, sær lig blant ung dom, hev der na tur ver ner Ei vind Træ dal. Han vil der for at nor ske me di er skal gjø re som LA Times og sten ge ute kli ma-skep tis ke inn legg med kla re fak ta feil. NRKs ny sat sing Yt ring TV tok de bat ten i nett pro gram met «Fer dig snak ket» høs ten 2013. Der kom det fram at i alle fall Af ten pos ten ikke kom mer til å sten ge spal te ne sine for kli ma skep ti ke re.

– Vi vil ikke svar te lis te noen. Men fak ta sjekk er vik tig, og det bør alle nor ske re dak sjo ner dri ve mer av, også vi, sa Erik Tor nes, de batt re dak tør til NRK Yt ring TV.

Zeros Kari Eli sa beth Kas ki fra rå det også ute sten ging: – Jeg er redd for at de kli ma skep tis ke me nin ge ne da for-

svin ner and re ste der. De må imø te gås, sa hun.

Vannforbruket fører til tør ke

En stu die fra Uni ver si te tet i Ut recht vi ser at men nes kets vann for bruk for ster ker så kalt hyd ro lo gisk tør ke – tør ke som opp står når vann re ser ve ne som er til gjen ge lig i inn sjø er og re ser voa rer, fal ler un der sta tis tisk gjen nom snitt.

Forsk ning pre sen tert i Environmental Re search Let ters be skri ver hvor dan vann for bru ket vårt er mer enn dob let de sis te 50 åre ne – i takt med en øken de be folk ning. Land bruk er den stør ste for bru ke ren av vann. Det er an slått at om lag 70 pro sent av ferskvannsforbruket skjer gjen nom van nings sy ste-mer. 20 pro sent bru kes i in du stri en, og hus stan de ne står for 10 pro sent.

Fors ker ne bak stu di en for ven ter at vann for bru ket vårt vil for ver re tør ke si tua sjo nen i fram ti den, blant an net i land som In dia, Pa ki stan, Kina, Iran, Mexi co og Bang la desh med be folk-nings vekst og økt be hov for mat pro duk sjon.

— Kunn ska pen vi tren gerCI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning og Bjerk nes sen te ret mot tok Venst res mil jø-pris 2013 for å ha le vert kli ma forsk ning av in ter na sjo nal kva li tet gjen nom man ge år og for å bi dra til en kunn skaps ba sert kli ma de batt.

År lig de ler par ti et Venst re ut en mil jø pris til ak tø rer som gjør en for skjell. Årets pris ble til delt CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning og Bjerk nes sen te ret for kli ma forsk ning, for ar bei det med å fram brin ge den kunn ska pen sam fun net og po li ti ker ne tren ger for å ta de rik ti ge val ge ne i møte med kli ma end rin ge ne. Pri sen ble ut delt un der Venst res lands sty re mø te og lands kon fe ran se i Oslo.

– Venst re me ner kli ma end rin ge ne er vår tids stør ste ut ford ring. Men skal vi job be med kli ma, tren ger vi kunn skap. Og skal po li ti ker ne kun ne hand le, tren ger de kunn skap, sa Venst res nest le der Ola El ve stu en un der ut de lin gen. – CI CE RO og Bjerk nes sen te ret får pri sen for å le ve re den kunn ska pen vi tren ger når vi skal ta vår ge nera sjons an svar.

CI CE ROdi rek tør Ce ci lie Mauritzen sat te pris på honnø ren fra Venst res lands sty re:

– Vi set ter stor pris på at ar bei det vårt leg ges mer ke til, og enda stør re pris på at kunn ska pen vi fram brin ger, kom mer til nyt te, sier Mauritzen. – Kli ma end rin ger har gått fra å være en vi ten ska pe lig pro blem stil ling til noe man ge men nes ker har be gynt å føle på krop pen. CI CE RO har vært med helt si den 1990 og vil også i fram ti den le ve re kunn skap om man ge av de sto re ut ford rin ge ne vi står overfor, både når det gjel der å be gren se ut slip pe ne og å til pas se oss end rin ge ne.

– Bruk oss for hva det er verdt, var Mauritzens opp fordring til til hø rer ne un der Venst res lands kon fe ran se.

T E K S T: E I L I F U R S I N R E E D

22 KLIMA 6-2013

Kopling mel lom kvo te sy ste merEn ar tik kel fra Har vard Pro ject on Climate Agreements ved Belfer Cen ter for Scien ce and In ter na tio nal Afairs ser nær me re på koplinger mel lom fle re av ver dens kvotehandelsystemer. Sli ke koplinger skjer både di rek te mel lom systemene og in di rek te gjen-nom Kyo to-pro to kol lens grøn ne ut vik lings me ka nis me (CDM). For man ge land ser det ut til at for de le ne ved sli ke koplinger opp vei es av kost na de ne.

I ar tik ke len «Linkage of Greenhouse Gas Emissions Tra ding Systems: Learning from Experience» ser fors ker ne nær me re på er fa rin gen med karbonmarkeder de sis te ti åre ne. Må let er å fin ne ut hvor for det ser ut til at kopling av sy ste mer ser ut til å bli fore truk ket.

Det kan lig ge man ge uli ke mo ti ver bak kopling av kvo te mar ke-der, og fors ker ne fin ner at øko no mis ke, po li tis ke og stra te gis ke fak to rer på vir ker be slut nin gen om sammenkopling. Vik ti ge føl ger av sammenkopling er for eks em pel at lan de ne mis ter kon troll over sin egen po li tikk for CO2-kutt. Men det te ser ikke ut til å av skrek ke dem som be stem mer seg for å kople seg sam men.

De sen tra li sert sammenkopling av kvotehandelsystemer kan kom me til å spil le en vik tig rol le i den in ter na sjo na le kli ma po li-tik ken. Da gens in ter na sjo na le kli ma av ta le – Kyo to-pro to kol len – om fat ter bare en li ten an del av ver dens CO2-ut slipp.

Dan mark – ide elt for el bilDan mark had de i ok to ber 2013 1.500 el bi ler, halv par ten av dem i Kø ben havn-om rå det. De mest po pu læ re mo del le ne er Ci tro ën C-Zero, Mit su bi shi i-MiEV og Peu geot iOn, mens 48 dans ker har in ves tert i hver sin Tes la s. En rap port fra sven ske Gröna Bi lis ter kan for tel le at en stor an del av de bruk te dan ske el bi le ne sel ges i Nor ge.

Dan mark eg ner seg godt for el bil kjø ring, med kor te av stan der, tett be folk ning og små høy de for skjel ler. De har også en re la tivt godt ut byg get in fra struk tur av la de punk ter. An tall el bi ler i Dan-mark er an slått til å lig ge mel lom 19.000 og 79.000 in nen 2020, og in nen 2030 er pro gno sen 120.000 til 417.000 el bi ler i lan det.

Kø ben havn kom mu ne har om lag 100 el bi ler, men si den alle bi ler er av gifts frie i Dan mark, blir el bi le ne i sammenlikning dy re re enn and re bi ler. Lan det har hel ler in gen na sjo na le krav om at stat li ge virk som he ter skal kjø pe en viss an del mil jø bi ler. Pos ten i Dan mark an slår imid ler tid at 1.000 av de res 2.500 kjø re tøy kan byt tes ut med el bi ler.

Gra tis par ke ring for el bi ler i Kø ben havn ble av vik let i 2011, for di den ne ord nin gen vis te seg å være lov stri dig. Men byen har fort satt om lag 500 par ke rings plas ser av satt til el bi ler. I Oden se og Fre de riks berg har el bi ler og bilkollektivbiler fort satt gra tis par ke ring.

NOTISER

So fie pri sen til Mc Kib benSo fie pri sen ble opp ret tet av for fat ter Jo stein Gaar der og hans kone Siri Dan ne vig. I høst ble den al ler sis te 100.000-lap pen fra Sofieprisens sty re til delt den ame ri kan ske ak ti vis ten, jour na lis ten og for fat te ren Bill Mc Kib ben.

Mc Kib ben be nyt tet sjan sen til å kom me med et par ster ke an be fa lin ger til norsk næ rings liv og nor ske myn dig he ter da han tok imot So fie pri sen på Cha teau Neuf i Oslo 28. ok to ber:

– Jeg tror Nor ge vil le slut tet med å in ves te re i tjæ re sand hvis de så ska de ne i Al ber ta! sa han.

Der et ter hen vend te han seg til Ol je fon det:– Det nor ske ol je fon det er den stør ste en kelt in ves to ren

i ver den. At dere in ves te rer i fos silt bren sel, er en sat sing på at ver den ikke kom mer til å gjø re noe for å fore byg ge kli maend rin ger. De res vel stand er byg get på hyd ro kar bo ner. Det gjør an sva ret de res enda stør re.

Helt fersk kli ma og mil jø vern mi nis ter Tine Sund toft lo vet in gen ting om fos si le in ves te rin ger da hun over rak te pri sen. I ste det pek te hun på den vik ti ge job ben Mc Kib ben har gjort med å mo bi li se re folk til mil jø sa ken. Hun un der stre ket også at selv om po li ti ke re kan gjø re noe med kli magass ut slip pe ne, så vi ser his to ri en at sto re end rin ger bare skjer når folk og or ga ni sa sjo ner ut ford rer den rå den de tan ke gan gen.

T E K S T: J O RU N N G R A N

Foto: SystemAdmin/Flickr

KLIMA 6-2013 23

Start ut vik ling av havvindkraft no!

KR

ON

IKK

J O N H AU G E

Nor ge har sto re havvindkraftressursar i våre ter ri to ria le farvatn, cir ka 14.000 terawattimar er det teo re tis ke an sla get. En kel te ekspertar har an slått at eit varsamt over slag går ut på at i alle fall cir ka 300 terawattimar av des se er prak tisk og øko no misk utnyttbar kraft. Kost na den for å byggja ut des se va rie rer sterkt, alt et ter kvar i våre farvatn det blir bygt ut slik kraft. Stor lei ken på des se ressursane kan vi best illustrera ved at det er nes ten tre gon ger så mykje som normalproduksjonen på 120 terawattimar vass kraft i nor mal år i Nor ge.

Eg synest at nor ske myndigheiter hit til har vore for avventande når det gjeld ut byg ging av norsk havvindkraft. Dessutan har det vore for lite fram me i den po li tis ke de batten; f.eks. i valkampen no i haust.

Når det gjeld avsetningsmulegheiter for slik kraft, er det slik at be ho vet for elek trisk kraft innanlands stort sett er dekka av vass kraft og landvindkraftpro duk sjon i eit normal år. Nye bruks om rå de, som vil auka be ho vet ein del, er elek tri fi se ring av sok ke len og bruk av hyd ro gen pro du sert ved hjelp av straum til bruk i ein del av bil par ken, samt sjølvsagt ein venta auke av elbilar. Utanlands kan det også opp stå ein betydeleg auke i be ho vet for elek trisk kraft frå for ny ba re kjelder ved elek tri fi se ring og auka hydrogenbruk i deira bilpark, samt også her meir klimavennleg kraft til and re for mål. Dessutan vil det vera eit auka og stort be hov for re gu le ringskraft som kan eksporterast til dei når det ikkje bles nok til vind kraft pro duk sjon el ler er sol nok til solkraftproduksjon. Havvindkraft kan vera med og produsera slik ma ga si nert kraft ved å levera el kraft til pum pe kraft verk, der vatn frå lågare bas seng blir pum pa opp i høgareliggjande ma ga sin, som alt så er med og aukar ma ga sin ka pa si te ten for vår vasskraft. Be ho vet for slik kraft er stort i nærliggjande land sør og vest for oss. Myndigheitene bør starta ar bei det med å klarleggja mulegheitene for eks port av rein havvindkraft og for re gu le rings kraft snarleg.

Ved å byggja ut ein god del havvindkraft kan ein opp nå ein klar mil jø for del ved å kunna spara dei mest ver ne ver di ge

områda på land med vindkraftpotensial for ut byg ging, noko som kan ha stor be tyd ning ge ne relt og for rei se livs næ rin ga spe si elt. Men også ved vind kraft ut byg ging til havs må ein sjølvsagt ta om syn til mil jø, dessutan her også til m.a. fis ke ri og skips fart; men li ke vel er der eit stort po ten si al for ut bygging av havvindkraft at ten de.

Myndigheitene må no klarleggja og forhandla fram mulegheiter for å subsidiera ein del av ut byg gings kostna de ne av slik kraft, slik at ho ikkje vert for dyr og kan konkurrera pris mes sig med and re typar kraft. Det te må klarerast med ESA i for hold til EU sine konkurransereglar. Skal Eu ro pa få den nød ven di ge fram gangen for for ny bar ener gi, er det vik tig at organa som har med det te å gjera, er «romslege» og tillet slik sub si die ring.

Sjølv om sta ten er med og del fi nan si er er slik

havvindkraftut byg ging, både an leggs mes sig til havs og overføringskapasitetsmessig både til havs og på land og med rør led ningska pa si tet nok til in ter es ser te mottakarland for eks port av rein havvindkraft og av re gu le rings kraft, må det vera plass for både delstatlege og rei ne pri vat sel skap i slik pro duk sjon. Sam fun net vil nyta godt av skat te og eks portinn tek ter av den ne for ny ba re krafta, som i prin sip pet er evigvarande.

Mulegheitene for ut vik ling og eks port av slik kraft skul le truleg vera til stades si dan EU har vedteke å auka pro duksjo nen av for ny bar kraft sterkt i tida fram over. Sjølv om ein

– Eg synest at norske myndigheiter hittil har vore for avventande når det gjeld utbygging av norsk havvindkraft

KLIMA 6-201324

del av des se lan da alt har bygt ut ein del sol og vind kraft, vil som før nemnt f.eks. auka bruk av hyd ro gen til bilmotorkraft, samt stor auke i ta let på elbilar og and re ting, gjera at be ho vet truleg blir ein god del stør re enn deira ei gen for nyba re ener gipro duk sjon.

Det vil et ter mitt syn vera ret te tids punk tet å prøva mulegheitene for slik ut byg ging no; og der som dei er til stades, satsa sterkt både økonomisk og res surs mes sig på det te i tida fram over, me dan vi har fi nan si ell kraft til å gjera det ved hjelp av sto re olje og gass inn tek ter, og for di slik klimavennleg kraft er framtidsretta og miljøvennleg, og i til legg for di vi må ha «fleire bein å stå på» når olje og gass inn tek te ne byrjar å min ka.

REPLIKK:Landbasert vind viktigst før 2020 Jon Hauge sier i sin kronikk at vi må starte utvikling av havvindkraft nå. NVE er enig i at vindkraft er viktig for å nå fornybarmålene. Det koster vesentlig mer å bygge vindkraft til havs enn på land. NVE jobber i dag primært med prosjekter som kan bidra til 2020målene, og støtteordningen fram til 2020 er ikke tilstrekkelig til at vi kan vente at havvind vil bidra til disse målene. Derfor er det landbasert vindkraft som bygges ut i Norge nå.

I europeisk sammenheng er havvind en viktig bidragsyter i fornybarsatsningen, og det bygges ut i stor skala. NVE ser at vind til havs kan spille en viktig rolle også i Norge på lengre sikt. På oppdrag fra Olje og energidepartementet har NVE nylig laget en strategisk konsekvensutredning for vindkraft til havs og levert våre anbefalinger. Utredningen skal danne grunnlag for en eventuell satsning på havvind. Videre har NVE de siste årene lagt til rette for testanlegg for havvindkraft og gitt konsesjon til flere større prosjekt som gir mulighet til fullskala utprøving. Statoils Hywind er til nå det eneste kraftverket som er bygd ut.

I en videre fornybarsatsning vil vi etter 2020 se om havvind vil kunne spille en viktig rolle, slik den allerede gjør i flere europeiske land.

Rune Flatby, direktør i konsesjonsavdelingen, NVE

Foto: Statoil

KLIMA 6-2013 25

Hvor er kli ma vit se ne?

KO

MM

EN

TAR K A R L N. K E R N E R

fagoversetter, Nøt ter øy

Er det for mye al vor i kli ma de bat ten? El ler ty der man ge len på kli ma hu mor på at vi fort satt ikke tar glo bal opp var ming al vor lig nok? Uten al vor har hu mo ren nem lig tran ge kår.

Brukt med tillatelse fra Joel Pett og The Cartoonist Group. All rights reserved.

I den sis te ti den har kli ma de bat ten tatt en in ter es sant dreining: Det vir ker som om und rin gen over at kli ma end ring ikke en ga sje rer oss, får mer fo kus enn de po ten si el le føl ge ne av glo bal opp var ming. Mens kli ma skep ti ke re sier at glo bal opp var ming ald ri var en sak, har and re for søkt å be ly se den ne mang len de in ter es sen en ten so sio lo gisk el ler psy ko logisk. Jeg sav ner imid ler tid hu mo ren som di men sjon i den ne de bat ten.

Ikke mor somtHar du hørt vit sen om kli ma fors ke ren og kli ma skep ti ke ren som kom mer inn på en bar? An ta ke lig ikke, det kryr jo ikke av vit ser om glo bal opp var ming. Ty de lig vis er det van ske lig å nær me seg det te te ma et med hu mor, men hvor for?

Det kan være så en kelt som at kli ma end ring ikke er morsomt. Selv sagt er den ikke det, men man ge kjen te vit se te ma har hel ler ikke mer hu mo ris tisk po ten si al enn glo bal oppvar ming. En an nen for kla ring kan være at vi fort satt ikke tar kli ma end ringene al vor lig nok. Vi kla rer ikke å be gri pe det, og blir der med hel ler ikke gre pet. Og det vi ikke gri pes av, kan vi ikke le av.

Lat ter som men tal hy gie neFor hva er hu mor? I til legg til å være un der hold ning, fun ge rer hu mor også som en livs vik tig ven til for å let te tryk ket som opp står nett opp i for bin del se med de sto re te ma ene: liv og død; et nisk og na sjo nal til hø rig het; re li gi on og livs syn; po li tikk og Weltschmerz. Det er ikke til fel dig at det opp sto ster ke ko me die tradi sjo ner i de jø dis ke mil jø ene i Eu ro pa (Wien, Ber lin) og se ne re i USA, i den før s te halv de len av det 20. år hund re.

Hu mo rens funk sjon som vok ter av vår men tal hel se blir til sva ren de be skre vet av Jens Bjør ne boe i Fri he tens øye blikk, der han sier at «hvor lat te ren mang ler be gyn ner sinns syk dom men».

Ut fra det te re son ne ment er en tred je for kla ring på manglen de kli ma hu mor at vi tar glo bal opp var ming for al vor lig – men da er vi også på ran den av å bli gale.

Moro med me tan?I tidsskriftet Pro sa 313 be skri ver Ei rik Mar ti nius sen sitt ar beid med en bok om norsk kli ma po li tikk, der han un dersø ker hvor for det skjer så lite i prak sis. Han trek ker blant an net fram gra den av ab strak sjon i kli ma de bat ten som en av hind rin ge ne for økt en ga sje ment. Mye av de bat ten rundt kli ma end rin gene pre ges av tek niskøko no mis ke ter mer som ’CO2ek vi va len ter’, ’kvo te han del’ og ’karbonfangst’. Det hele vir ker kom pli sert, og til sy ne la ten de kan bare de frem ste eks per te ne red de oss. Men er dis se be gre pe ne eg net til å en ga sje re oss – som men nes ker? Får vi søvn lø se net ter av å dis ku te re metangassens glo ba le oppvarmingspotensial? Godt vit se stof ?! Nep pe.

Vi står midt oppe i et dra ma av glo bal di men sjon – og dis ku te rer ut slipps for plik tel ser og albedo. Fin nes det ikke noe stør re i den ne de bat ten? Noe som igjen kun ne ut lø se den sto re fri gjø ren de kraft en, nem lig hu mo ren?

Jeg opp ford rer med det te lan dets ko mi ke re til å ut vik le norsk kli ma hu mor. Vi må an ta ke lig bli at skil lig mer yd myk og kli ma de bat ten mye mer al vor lig før den kan bli mor som. Det er bare å gle de seg.

KLIMA 6-201326

A N N E T H E R E S E G U L L B E R Gfors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

DE

BA

TT

Grønn pro test best for kli ma?

I mot set ning til man ge and re eu ro pe is ke land har Nor ge inntil ny lig ikke hatt et eget mil jø par ti. In nen for stats vi ten skapen er det te gjer ne blitt for klart med at mil jø sa ken er blitt tatt opp via de al le re de ek sis te ren de par ti ene. Det er van lig å reg ne So sia lis tisk Venstreparti (SV) og Venst re som de viktig ste mil jø par ti ene i Nor ge, men også Kris te lig Folkeparti (KrF) og Sen ter par ti et (Sp) har hatt mil jø sa ken høyt på dags or denen i man ge år. Slik sett har det kan skje ikke vært plass til et eget mil jø par ti.

Mil jø par ti et De Grøn ne (MDG) had de sitt de fi ni ti ve gjen nom brudd ved stor tings val get i 2013, og fikk sin førs te re pre sen tant valgt inn på Stor tin get – med of ent li ge støt te er klæ rin ger blant an net fra de ler av CICEROs le del se som had de sett seg lei på en tann løs kli ma po li tikk fra den rød grøn ne re gje rin gen.

Det te fram brin ger fle re vik ti ge spørs mål, men jeg skal bare ta tak i ett av dem her: Er det gitt at en stem me til MDG er det rik ti ge val get om man som vel ger er opp tatt av kli ma po li tikk?

En al li an se av mil jø or ga ni sa sjo ner gjor de før val get en ana ly se av par ti enes kli ma og mil jø po li tikk og kom fram til om trent sam me svar som en ana ly se gjort av Han dels høysko len BI for noen år si den, samt un der teg ne des ana ly ser av nor ske par ti ers kli ma og ener gi po li tikk. Det er in gen tvil om at MDG har de høy es te mål e ne, blant an net i form av må let om hal ve ring av pe tro le ums ut vin nin gen in nen 2020, tett fulgt av SV og V, KrF og Sp (som jeg litt kort fat tet plei er å be nev ne de grøn ne par ti ene). Arbeiderpartiets pro gram kom mer gjer ne noe bed re ut enn Høyres, mens Frem skrittspar ti et har ut mer ket seg ved å hev de at det er vi ten ska pe lig usik ker het om men nes ke skap te kli ma end rin ger. Ser man på par ti pro gram me ne, er det alt så li ten tvil om at MDG og de and re grøn ne par ti ene har høy ere am bi sjo ner i kli ma po li tikken enn Ar bei der par ti et, Høy re og Frem skritts par ti et. Når det gjel der ut slipps re duk sjo ner ute el ler hjem me, er det simpelt hen en «tros sak», som ikke nød ven dig vis hen ger sammen med hvor høyt man pri ori te rer kli ma po li tikk: Iføl ge øko no misk teo ri er kost nads ef ek ti ve ut slipps re duk sjo ner

gjen nom en glo bal pris på kar bon den ret te vei om man skal hol de opp var min gen un der to gra der i 2050. Man ge stats vite re vil peke på at det te ikke er po li tisk gjen nom før bart.

Så er da spørs må let om en stem me til de grøn nes te par tiene gir lan det den grøn nes te kli ma po li tik ken. Det kom mer selv føl ge lig an på sam men set nin gen av Stor tin get og mu li ge re gje rings kon stel la sjo ner. En hånd full grøn ne re pre sen tan ter kan ikke gjø re grønn re vo lu sjon ale ne.

De sis te fem ten åre ne har Nor ge vært styrt av koa li sjonsre gje rin ger hvor minst to av de grøn ne par ti ene har vært re pre sen tert. Ikke minst i lø pet av de åtte åre ne med en rødgrønn re gje ring har frust ra sjo nen over (man ge len på) kli mapo li tikk kom met til syne – hos stor tings re pre sen tan ter så vel som hos SVs vel ge re. Heri lig ger nok en vik tig for kla ring på MDGs suk sess. Re dak tør Tove Kol set kon klu der te i au gustnum me ret av Kli ma med at små par ti ene har hatt mi ni mal inn fly tel se på kli ma po li tik ken de sis te åre ne.

Det er her det kan være på sin plass å min ne om norsk klima po li tikk før koa li sjons re gje rin ge nes tid – alt så 1990tallet. Da satt Ar bei der par ti et i mind re talls re gje ring og styr te norsk ener gi og kli ma po li tikk sam men med energikameratene Høy re og Frem skritts par ti et. All ny ener gi var av det gode, uav hen gig av kli ma ef ekt – en ten det var olje, gass el ler vann kraft. Par ti er som SV og Venst re had de lite å stil le opp med mot et så mas sivt fler tall i Stor tin get. Selv da Venst re satt i re gje ring sam men KrF og Sp, var det de tre mek ti ge energikameratene som styr te ener gi og kli ma po li tik ken.

Med sen trumhøy rekoa li sjo nen og de rød grøn ne koa lisjo ne ne fra 2001 til 2013 ble hen holds vis Høy re og Ar beider par ti et tøy let av sine re gje rings part ne re. Det har på in gen måte ut vik let seg til noen grønn re vo lu sjon, men sam menlig net med de koa li sjo ne ne vi så i Stor tin get på 1990tal let, er det ikke van ske lig å se at kli ma po li tik ken kun ne vært enda mind re grønn med and re re gje rings kon stel la sjo ner. Det er med and re ord god grunn til å tro at små par ti ene har hatt po si tiv inn fly tel se på kli ma po li tik ken gjen nom re gje ringsdel ta kel sen.

Så skal det fram over bli spen nen de å se hva Venst re og Kris te lig Folkeparti får til ved en lø se re til knyt ning til den nye re gje rin gen.

KLIMA 6-2013 27

CICEP er for kor tel sen av «Strategic Chal len ges in In ter na tio nal Climate and Ener gy Po li cy», ett av i alt elleve forsk nings sen tre for mil jø venn lig energi (FME) som Forsk nings rå det etab ler te rundt år 2010.

CICEP – nyt tig forsk ning på po li tikk

K N U T H . A L F S E Nstrategidirektør, CICERO Senter for klimaforskning([email protected]

CIC

EP

CICEP star tet opp sent i 2011, og som det enes te av FMEene har CICEP po li tikk som forsk ningsfelt, nær me re be stemt kli ma po li tikk. Spørs må le ne CICEP prø ver å be sva re, kan i ho ved sak sam menfat tes som føl ger:

Hva slag kli ma po li tikk er mu lig og ak sep ta bel nå og i nær fram tid (fem år) hos nøk kel ak tø rer som USA, EU, Russ land, Kina, In dia, Bra sil og Ja pan? • Hva slags ty per in ter na sjo na le kli ma av ta ler kan

vi se for oss på bak grunn av det te; FNba ser te av ta ler, sektoravtaler, re gio na le av ta ler el ler tekno lo gi ba ser te av ta ler?

• Hva vil kon se kven se ne for norsk næ rings liv og uli ke land være av uli ke ty per in ter na sjo na le kli ma av ta ler?

CICEP ble etab lert av CI CE RO Sen ter for kli maforsk ning som verts in sti tu sjon sam men med Fridtjof Nan sens In sti tutt (FNI) og In sti tutt for statsvi ten skap ved Uni ver si te tet i Oslo. Pro fes sor Arild Un der dal har le det sen te ret si den star ten. I til legg del tar føl gen de sam ar beids part ne re i ut lan det: • Laboratory of In ter na tio nal Law and Regu

lation, Uni ver si ty of Ca li for nia San Die go (UCSD) i USA

• The State In no va ti ve In sti tu te for Pub lic Management and Pub lic Po li cy Stu dies ved Fudanuni versitetet i Shang hai, Kina

• BC3 – Basque Cen ter for Climate Change i Spa nia

• Lunds tekniska högskola, Lund universitet i Sve ri ge

Alle FMEsen tre ne har krav om å ha med brukerpartnere som også bi drar med fi nan sie ring av ak ti vi te ten til sen tre ne. CICEP har i dag dis se brukerpartnerne: • Mil jø di rek to ra tet – tid li ge re Klif • Nor ges vass drags og ener gi di rek to rat (NVE)

• Lands or ga ni sa sjo nen i Nor ge (LO) • Næ rings li vets ho ved or ga ni sa sjon (NHO) ved

Norsk olje og gass, Energi Nor ge og Norsk Industri

• Norsk Hyd ro ASA• Stat oil ASA• Stat nett SF • DNV GL Group (tid li ge re Det Nor ske Ve ri tas)

Politikkrelevansen av CICEPHo ved ak ti vi te ten ved CICEP er selv føl ge lig forskning. Den ne ak ti vi te ten er i stor grad ret tet mot fors ker verdenen med sine ar beids mø ter, kon fe ranser og mer el ler mind re spe sia li ser te tids skrift er der forsk nings re sul ta te ne blir gjen nom gått, kri ti sert, et ter prøvd og pub li sert. Det te skjer mye uten for sam fun nets ram pe lys, og det er et le gi timt spørs mål hva av det te som kan være av mer umid del bar nyt te for sam fun net.

Hva som skjer i de in ter na sjo na le kli ma forhand lin ge ne, vil ha kon se kven ser for alle i Nor ge. In for ma sjon og kunn skap om ram me vil kår og mu lig hets om rå det for in ter na sjo na le kli ma av ta ler bur de der for ha stor all menn in ter es se.

Ar beids grup pe ne i CICEPCICEP er or ga ni sert i fem ar beids pak ker med litt uli ke opp ga ver. Hvis vi går gjen nom ar beids om råde ne til de en kel te ar beids grup pe ne, kan vi peke på det vi selv me ner er av spe si ell nyt te for Nor ge.

Kli ma- og ener gi po li tikkAr beids pak ke 1 ser på kli ma og ener gi po li tisk ut vik ling i USA, Bra sil, In dia, Kina, Ja pan, Russland og EU med sik te på å kart leg ge mu lig he te ne for om stil ling av ener gi sy ste me ne hos dis se nøkkel ak tø re ne. Kli ma po li tik ken er i alle land nært knyt tet til ener gi po li tik ken, og mu lig he ter for om leg ging av ener gi sy ste me ne set ter kla re gren ser

28 KLIMA 6-2013

for kli ma po li tik ken. Na sjo na le for hold som energiressursgrunnlag, makt for hold og be slut nings reg ler i po li tis ke in sti tu sjo ner er fun da men ta le fak to rer som be gren ser det kli ma po li tis ke hand lings rommet, og dette er av gjø ren de for hvil ke po li tikkfor slag som kan vin ne fram og bli im ple men tert. In for ma sjon om kli ma og ener gi po li tikk er sentralt for alle som sø ker å hol de seg opp da tert om den sam funns mes si ge og øko no mis ke ut vik lin gen i dis se lan de ne og re gio ne ne.

Re sul ta te ne po pu la ri se res og pre sen te res sammen med vur de rin ger av kli ma po li tik kens ut vikling de nes te fem åre ne i enk le fak ta ark fra CICEP. Dis se hol des opp da tert et ter hvert som po li tis ke og tek no lo gis ke end rin ger skjer (for eks em pel end re de po li tis ke makt for hold el ler fram veks ten av ikkekon ven sjo nell olje og gass). Det skri ves også kro nik ker og de batt inn legg som be ly ser mu lighets rom met for kli ma po li tikk over tid. Det te er in for ma sjon som vil være til nyt te for bru ke re som tren ger å hol de seg opp da tert om hva som skjer i kli ma og ener gi po li tik ken i land som er nøk kel aktø rer i kli ma for hand lin ge ne. I til legg har CICEP en egen ar beids pak ke (ar beids pak ke 4) som gjør et eks tra dyp dykk i EUsy ste met, og også i noen grad i en kel te EUland.

Al ter na ti ve kli ma av ta lerAr beids pak ke 2 ser på al ter na ti ve for mer for in terna sjo na le kli ma av ta ler i lys av mu lig hets be grensnin ge ne kart lagt i ar beids pak ke 1. Den ne typen in for ma sjon er av størst nyt te for dem som ak tivt er med i det in ter na sjo na le for hand lings ar bei det. Den nor ske klimaforhandlingsdelegasjonen er nok de som vet mest om hva som skjer i for handlin ge ne, men de kan ha stor nyt te av kunn skap om hva som kun ne ha skjedd, det vil si al ter na ti ve spor og ar ki tek tu rer som ikke så ofte kom mer opp i de på gå en de for hand lin ge ne. CICEP har da også et godt sam ar beid med den nor ske de le ga sjo nen og bi står ved uof si el le son de rin ger mel lom uli ke lands de le ga sjo ner. Vi de re er bi drag fra den ne ar beids pak ken av nyt te og in ter es se for alle dem som av uli ke grun ner føl ger de in ter na sjo na le klima for hand lin ge ne fra si de lin jen.

Øko no mis ke kon se kven serAr beids pak ke 3 sø ker å ana ly se re de øko no mis ke kon se kven se ne av uli ke ten ke li ge kli ma re gi mer. Det te er kunn skap som alle kli ma for hand le re har nyt te av, men er også av in ter es se for be drift er som hand ler va rer i det glo ba le mar ke det. Pe tro le umspro duk ter og me tal ler er to va re grup per som lett kan iden ti fi se res her. I til legg til å gjø re ana ly ser av

al ter na ti ve kli ma re gi mer kan den ne ar beids pak ken ana ly se re po li tikk ret tet mot spe si el le sek to rer. Disse kvan ti ta ti ve ana ly se ne sup ple rer på en god måte de mer kva li ta ti ve ana ly se ne av kon se kven se ne av kli ma po li tikk for sek to rer og land.

EUs po li tikkAr beids pak ke 4 har vi al le re de nevnt som en ar beids pak ke som fo ku se rer spe si elt på EU og dets kli ma, ener gi og tek no lo gi po li tikk. Det er for eks em pel gjen nom ført stu di er av en kelt be drift ers og enkeltnæringers re spons på – og til pas ning til – EUs po li tikk på dis se om rå de ne. I til legg føl ges energiomvandlingen i Tysk land spe si elt nøye. Sli ke og and re stu di er er av stor prak tisk nyt te et ter som EU er det mar ke det som har størst be tyd ning for norsk næ rings liv.

For mid lingAr beids pak ke 5 har først og fremst nyt te gjen nom den formidlingsaktiviteten som be dri ves. Det te spen ner fra å ar ran ge re fro kost mø ter, se mi na rer og bru ker kon fe ran ser til bred in for ma sjons virksom het knyt tet til kli ma for hand lin ge ne selv og all menn ret tet opp lys nings virk som het. Sær lig er formidlingsaktiviteten høy un der de år li ge klimaforhandlingsmøtene. CICEP (og CI CE RO) er da syn lig til ste de i alle me dier med in for ma sjon om og ana ly ser av hva som skjer i for hand lin ge ne og hvil ke mer lang sik ti ge kon se kven ser det te kan ha.

Ut dan ningCICEP bi drar også til lang sik ti ge nyttegevinster gjen nom den opp læ rings og undervisningsaktiviteten senteret be dri ver og er del av. Det te skjer for eks em pel gjen nom masterkurs i In ter na tio nal Ener gy Politics og gjen nom den tverr fag li ge sat singen UiO Energi. Det er i det hele grunn til å hev de at CICEP, sam men med søs ter sen te ret CREE, har vir ket som en vik tig sti mu lans i UiOs ar beid med å etab le re en egen sat sing på ener gi forsk ning og ut dan ning. Til sam men er det te med på å ut dan ne nes te ge ne ra sjons fors ke re og også gi grunn lag for økt kli ma kom pe tan se i for valt nin gen av mor genda gens sam funn.

Vi de re les ningDu kan føl ge CICEPs ar beid på Cicep.uio.no. In for ma sjon om forsk nings sen tre for mil jø venn lig energi (FME) fin ner du på Forskningsradet.no.

29KLIMA 6-2013

Smit te mel lom men nes ke og dyr

Vi vet for lite om hvor dan kli ma et på vir ker syk dom mer som smit ter mel lom men nes ker og dyr.N

OR

KL

IMA

Vi tren ger fle re til nær min ger til kom plek se sy stemer, kombinasjoner av felt di sip li ner, me di sinsk forsk ning og da ta mo del le ring. Det vil forsk ningspro sjek tet ZEWS gjø re noe med.

Be ty de lig syk doms år sakZoo no ser er syk dom mer som kan smit te mel lom dyr og men nes ker. I en stor stu die i 2001 tal te Tay lor og med ar bei de re 1.415 kjen te pa to ge ner som kan in fi se re men nes ker, hvor av 61 pro sent var zoo no ser. Til sva ren de er om lag 60 pro sent av de 335 så kal te Emerging Infectious Diseases – EIDs el ler nye og fram vok sen de syk dom mer – som Kate Jones og grup pen hen nes do ku men ter te i Na tu re i 2008, av zoonotisk opp hav. De in klu de rer kjen te syk dom mer som pest – syk dom men bak svarte dau den, milt brann – også kjent som an thrax, ma la ria, bor re lio se, ha re pest, bru cel lo se og di ver se dia re er; til sam men blant de be ty de lig ste år sa ke ne til syk dom og død på ver dens ba sis. I Nor ge er, iføl ge Norsk ve te ri nær in sti tutt, det re el le tal let sann syn lig vis be ty de lig høy ere enn de om lag 4.000 syk doms til fel lene som blir rap por tert inn som zoono ser hos men nes ker hvert år.

Det alle zoo no ser og and re syk dom mer med en mil jø kom po nent har til fel les, er at pa to ge net har en vik tig del av livs syk lu sen sin uten for hovedvertsorganismen, en ten som pas sivt smit te stof el ler i ak tiv vekst og for me ring. Det te gjør at epide mio lo gi en de res på vir kes av mil jø fak to rer som are al bruk, bio di ver si tet og kli ma. Det gjør dem også van ske li ge å ut ra de re ved me di sin ske til tak som vak si ne ring og ka ran te ne, et ter som pa to ge net har fle re mu lig he ter til å leve og spre seg enn på de men nes ke li ge ver te ne vi kan nå.

Syk dom mens hele øko lo gi er med and re ord vik tig for å kun ne for stå og for ut si hvor dan sykdom men vil re age re på kli ma end rin ger. Kli ma et på vir ker ikke bare pa to ge net og dets vekst ra te di rek te, men også po pu la sjons dy na mik ken hos

verts dyr og vek to rer, samt de res pre da to rer og pa ra sit ter. Mer sub ti le fak to rer (bl.a. ut bre del se og ti ming av livshistoriefaktorer som klek king, vandring og trekk mønst re) kan re du se re el ler for ster ke smit te vei er og der med også ri si ko en for oss mennes ker og våre hus dyr.

Ute av fo kusSamtidig fore går ho ved tyng den av over vå kings arbei det og forsk nin gen i land der nye syk dom mer har minst sann syn lig het for å opp stå, og mye av forsk nin gen er kon sen trert om de let test til gjenge li ge livs sta die ne av pa to ge net, van lig vis de som

kan stu de res inne i et la bo ra to ri um. Slik kan vi ha god de talj kunn skap om syk dom mer som tu la re mi og an thrax, sekvenserte ge no mer og god for stå el se av vekst og patogeni hos mo dell or ga nis mer og in vitro, sam ti dig som vi har fun da men ta le mang ler i kunn ska pen om hvor dan bak te rie ne over fø res og le ver ute i re ser voar po pu la sjo ne ne av vil le dyr som syk doms til fel le ne vi leg ger mer ke til, stam mer fra.

Vi vet ge ne relt sett for lite om hvor dan syk dommer opp fø rer seg i sin na tur li ge til stand. Vi har brukt timer og atter ti mer på å stu de re dem, vi vet hva de er og hva de kan, men vi har ennå til gode å ha en or dent lig over sikt over hvor dan de opp fø rer seg når vi ikke kon trol le rer dem. Det te er uunn

– Timene i laboratorieter uvurderlige, men vi har nå kommet til det punktethvor vi også må vite hva som skjer der ute

K Y R R E L . K AU S RU DSen ter for øko lo gisk og evo lu sjo nær syn te se, In sti tutt for bio vi ten skap, Uni ver si te tet i Oslo

H A N NA H E . S C H Ø N H AU GSen ter for øko lo gisk og evo lu sjo nær syn te se, In sti tutt for bio vi ten skap, Uni ver si te tet i Oslo

N I L S C H R . S T E N S ET Hsen ter le der, Sen ter for øko lo gisk og evo lu sjo nær syn te se, In sti tutt for bio vi ten skap, Uni ver si te tet i Oslo([email protected])

30 KLIMA 6-2013

gåe lig, all den tid det er tid kre ven de, van ske lig og inn imel lom ri si ka belt og ukom for ta belt å gjø re felt stu di er av po ten si elt far li ge syk dom mer. Derfor går vi glipp av mye vik tig kunn skap, der iblant hvordan vi skal hånd te re og be hand le dem. Ti me ne i la bo ra to ri et er uvur der li ge, men vi har nå kom met til det punk tet hvor vi også må vite hva som skjer der ute.

Mer kunnskapDet nystartede prosjektet Climate Changes and Zoonotic Epidemiology in Wildlife Systems (ZEWS) bi dra til å øke den sykdomsøkologiske kunn ska pen er. Prosjektet ledes av Nils Chr. Stenseth og Kyr re Kaus rud ved CEES, Uni ver si te tet i Oslo. Pro sjek tet har som ho ved mål å iden ti fi se re hull i kunn ska pen vår om smit te øko lo gi for kli

ma på vir ke de zoo no ser, og det er valgt tre sær skil te mo dell sy ste mer, nem lig an thrax, tu la re mi og Lyme bor re lio se. Disse ble valgt for di de er bak te ri el le zoo no ser som er for skjel li ge nok til at vi kan sammenlikne kunn ska pen vår i et bredt spek ter av øko lo gis ke fak to rer.

Vi vil også se på hva vi mang ler for å lage prediksjonskraftige mo del ler for hvor dan dis se sy steme ne vil ut vik le seg. De er også vik ti ge nå, el ler de kan kom me til å bli vik ti ge, i Skan di na via. Det er sann syn lig at de re age rer ty de lig på kli ma for andrin ger, og de gir som sy ste mer et godt per spek tiv på hvor dan syk dom mer som smit ter fra dyr og mil jø, re age rer på kli ma for and rin ger. I til legg ser vi på evo lu sjons bio lo gisk teo ri i lys av høy vi ru len te sykdom mer med mil jø kom po nent.

Ho ved må le ne for for mid lings de len av pro sjek

Alle foto: Hannah Schønhaug

31KLIMA 6-2013

http://no.wikipedia.org/wiki/Borreliose

http://no.wikipedia.org/wiki/Borreliose






tet er å min ne den of ent li ge de bat ten om at kli ma er mer enn vær. Kli ma et på vir ker fra grunn leg gen de fy sio lo gis ke for ut set nin ger og helt opp til sam mensat te kom plek se pro ses ser, og det trengs sam ar beid mel lom for skjel li ge di sip li ner som tra di sjo nelt har ope rert atskilt fra hver and re for å for stå dis se.

Pro sjek tet har man ge sam ar beids part ne re, der iblant For sva rets forsk nings in sti tutt (FFI), der en del av ar bei det med høy vi ru len te pa to ge ner av sik ker hets grun ner må fore gå. Felt stu di er på borre lio se dri ves i sam ar beid med pro sjek ter le det av professor Atle Mys te rud i Nor ge, mens felt stu di er av an thrax gjø res i et unikt til gjen ge lig na tur lig sy stem i NordNa mi bia i sam ar beid med doktorene Wen dy Tur ner og Ryan Easterday, hu set av Etosha Ecological In sti tu te.

Ver di en av felt ar beidZEWSpro sjek tet vekt leg ger patogendynamikk i felt stu di er og bru ker mo le ky læ re me to der for å sva re på øko lo gis ke pro blem stil lin ger. Det er man ge gode grun ner til å be dri ve felt ar beid, ut over det opp lag te at det må til for at vi skal få inn hen tet da ta ene vi vet at vi tren ger når vi star ter. Vi får før s te hånds er fa ring med hvor dan det ser ut der vi har tatt prø ven. Når vi vet hva som gror, ikke gror, bei ter, jak ter og le ver der, så får det oss til å ten ke an ner le des om sy ste mer vi ikke har sett. Det øker også mu lig he ten til å dan ne nye frukt ba re hy po teser.

Felt ar beid er i til legg en god måte å av mys ti fi se re syk dom me ne på. Det er lett å la seg skrem me, når det enes te vi vet om og har over sikt over, er dø de

lig het og smit te fa re. Når vi får opp le ve det na turli ge for lø pet av en syk dom, sit ter vi igjen med en bed re over sikt over ak ku rat hva det er vi for sø ker å hånd te re.

Iro ni en er ikke død, i den for stand at ak ku rat dette har vist seg å være et pro blem. Det er van ske lig å få stu dert uten for BSL3la ben, for di la bo ra to riefor sø ke ne, med god grunn, vi ser syk dom mer som er svært skum le og svært far li ge. Der med fø ler vi at vi må ta alle for holds reg le ne vi kan, være seg nyt ti ge el ler ei, og vi går glipp av mu lig he ten til å se hvordan det fun ge rer uten dørs, der folk le ver med det hver dag. Som en føl ge av det får vi ikke kunn skap om hvor dan vi skal kon trol le re det der det fin nes. Det te er kunn skap vi ikke har råd til å gå glipp av.

KLIMA 6-201332

Ti år med kli ma sat sing — og vi fort set ter!NORKLIMA kan kort opp sum me res med: Ti år. Én mil li ard kro ner. Over 150 fors ker-pro sjek ter. Det har gitt oss mye ny og nyt tig kunn skap som er sam men stilt på uli ke må ter i høst.N

OR

KL

IMA

En stor an del av norsk kli ma forsk ning det sis te ti året er blitt fi nan si ert gjen nom Forsk nings rå dets pro gram Kli ma end rin ger og kon se kven ser for Nor ge (NORKLIMA). Nor ge har blitt en stor makt på dette vik ti ge forsk nings fel tet – i for hold til fol ke tal let har in gen and re land bi dratt mer til in ter na sjo nal kli ma forsk ning.

Noen nøk kel tallSi den opp star ten av NORKLIMA i 2004 har pro gram sty ret for delt 947 «rene» NORKLIMAmil li oner til over 150 fors ker pro sjek ter. I til legg har pro gram sty ret for val tet 319 klimaforskningsmillioner fra and re forsk nings pro gram mer, slik at den to ta le sum men NORKLIMAmid ler be lø per seg til over 1,2 mil li ar der kro ner på ti år.

Det er Mil jø vern de par te men tet og Kunn skapsde par te men tet som har stått for den al ler stør ste an de len av mid ler til NORKLIMA, med hhv. 498 og 374 mil li oner kro ner. Land bruks og matde par te men tet, Fis ke ri og kyst de par te men tet og Sam ferd sels de par te men tet har også bi dratt med mil li on be løp, men i mind re om fang.

«Alle» di sip li ner del tarTra di sjo nelt har kli ma forsk nin gen vært pre get av na tur vi ten ska pe li ge di sip li ner. Dette er ikke unatur lig, i og med at man først har hatt be hov for å vite hva som ska per kli ma end rin ger, for så å kun ne si noe om ef ek te ne av dem. Nes te steg ble å de fine re hva som skal til for å møte og mot vir ke kli maend rin ge ne, og der kom sam funns vi ten ska pen inn for fullt. Det te ser vi også i for de lin gen av na tur viten skap ver sus sam funns vi ten skap i NORKLIMApor te føl jen. De sis te åre ne har an de len sam funnsvi ten skap og hu ma ni ora i NORKLIMA økt fra 27 pro sent i 2010 til 44 pro sent i 2013.

Tverr fag lig he ten er stor – fak tisk ut gjør an de len tverr el ler fler fag li ge pro sjek ter i NORKLIMA 85 pro sent. Kjønns ba lan se er et an net

mål Forsk nings rå det job ber for å opp nå. Når vi ser på tal le ne for kvin ne li ge pro sjekt le de re i NORKLIMA, har det te økt bra gjen nom åre ne. Fak tisk var det en dob ling i an de len fra 14 pro sent i 2011 til 29 pro sent i 2013.

Enorm bred de i por te føl jenFle re av NORKLIMAs pro sjek ter er blitt be hø rig om talt og pre sen tert i her væ ren de ma ga sin, og også i den ne ut ga ven blir et NORKLIMApro sjekt presen tert; om hvor dan kli ma end rin ge ne kan ten kes å på vir ke smit te av syk dom mer fra dyr til men nes ker.

Noe av det mest spen nen de med por te føl jen i pro gram met, er den enor me bred den i kunn ska pen som leg ges på bor det. Fra forsk ning på raud åtas be tyd ning for øko sy ste met i ha vet til hvor raskt el ler sak te den glo ba le opp var min gen fak tisk går. Fra en over sikt over hvil ke kli ma av ta ler som fun ge

RU T H A S T R I D L Æ R U M S Æ T E Rse ni or råd gi ver, Nor ges forsk nings råd([email protected])

NORKLIMAs avslutningskon fe ran se ble av slut tet med at Ei rik Amund sen fra pro gram sty ret i NORKLIMA over rak te sta fett pin nen — for an led nin gen en pa ra ply — til Hege His dal, programstyreleder i nye KLIMAFORSK.

Foto: Tho mas Keil man/Forsk nings rå det

33KLIMA 6-2013

rer, til sann syn lig he ten for en for len get vekst se song for land bru ket. Vi har nå sik re re kunn skap om hav strøm mer og om ha vets evne til å ta opp CO2. Det er ut ar bei det egne mo del ler som kan be reg ne kli ma ets ut vik ling fle re år fram i tid.

Sam men stil ling mel lom to per merEn vik tig opp ga ve for Forsk nings rå det er å sør ge for at kunn ska pen som fors ker ne gir oss, blir forstått og brukt. Med man ge en kelt re sul ta ter fra uli ke pro sjek ter og fag di sip li ner er det ikke all tid like en kelt å se det sto re bil det og for stå sam menhen ge ne. Det var da også et øns ke som kom fram da norsk kli ma forsk ning ble eva lu ert i 20112012: At det la ges en syn te se, el ler en sam men stil ling, av alle forsk nings re sul ta te ne.

Den job ben tok tre aner kjen te nor ske fors ke re på seg; Knut H. Alf sen ved CI CE RO, Dag O. Hes sen fra Uni ver si te tet i Oslo og Ey stein Jan sen ved Bjerk nes sen te ret. I boka Kli ma end rin ger i Nor ge – fors ker nes for kla rin ger sys te ma ti se rer og for kla rer de forsk nin gen som er gjort un der NORKLIMApa ra ply en. Boka er delt i tre ho vedbol ker, som for fat ter ne har for delt mel lom seg: Slik ska pes kli ma end rin ger ( Jan sen), Liv og kli ma – en sym bio se (Hes sen) og Ild sje ler i et var me re kli ma – ef ek ter på sam fun net (Alf sen).

Boka ble lan sert un der Forsk nings rå dets kli ma

kon fe ran se i ok to ber, der vi mar ker te av slut nin gen på NORKLIMA – men der vi også så fram over. Fle re av fors ker ne ble ut ford ret til å si noe om hvor dan kli ma et og sam fun net ser ut i 2049 – og det ble man ge spen nen de inn legg og fore drag om ut ford rin ger og mu lig he ter i fram ti dens kli ma.

Kort sagt vet vi langt mer nå enn vi gjor de for bare ti år si den – og det har blant an net NORKLIMA bi dratt til. Men vi tren ger fort satt forskning og kunn skap

I pro gram met som nå av slut tes, ble stør ste de len av pen ge ne brukt til å for stå kli ma sy ste met og ef ek ten av end rin ger på na tu ren, i hvert fall de før s te åre ne. I KLIMAFORSK, som er et nytt sto rt pro gram i Forsk nings rå det som vil et ter føl ge NORKLIMA, blir sam funns vi ten ska pe lig og hu ma nis tisk forsk ning med fra star ten.

For valt nin gens be hov– For valt nin gen be hø ver sik re funn og ro bus te kon klu sjo ner. Vi be hø ver forsk ning som kan om set tes i til tak. Og vi har fått man ge gode svar av NORKLIMA, meld te Au dun Ros land fra Mil jødi rek to ra tet.

– Men glem ikke at vi også tren ger kunn skap om de nest bes te løs nin ge ne. De bes te løs nin ge ne på kli ma spørs mål er det stort sett lett å bli eni ge om. Men det er ofte de nest bes te løs nin ge ne vi i

TRE VISE MENN. Boka Klimaendringer i Norge – forskernes forklaringer ble lansert under avslut-ningskonferansen. Her er bokas for- fattere: Knut H. Alfsen, Dag Hessen og Eystein Jansen.

KLIMA 6-201334

– Glem ikke at vi også trengerkunnskap om de nest besteløsningene

for valt nin gen må set te ut i li vet, min net Ros land kli ma fors ker ne om.

In ter na sjo nalt sam ar beid – Kli ma forsk nin gen er av na tur in ter na sjo nal – og hele 34 land har del tatt i NORKLIMA. Stor britan nia og USA har bi dratt mest i så måte, men også Tysk land, Ne der land, Fin land og Sve ri ge har del tatt i fle re NORKLIMApro sjek ter.

Det vi ser hvor at trak tivt det er å sam ar bei de med nor ske kli ma fors ke re, sa spe si al råd gi ver Gør ill Kris tian sen i Forsk nings rå det.

Sven ske Tho mas Rosswall le det eva lue rin gen av norsk kli ma forsk ning, som ble gjen nom ført i 2011–2012. Han kan be kreft e at NORKLIMAfors ker ne har fun net man ge gode svar, og spe si elt har nor ske kli ma fors ke re vist seg gode på å for stå kli ma sy ste met og på forsk ning knyt tet til ha vet.

– Men både i Nor ge og in ter na sjo nalt har det vært for lite forsk ning på til pas ning til kli ma endrin ge ne, men te Rosswall.

Han om tal te også vik tig he ten av kom muni ka sjon un der sitt fore drag, og han ros te både kon fe ran sen og den fers ke kli ma bo ka. – Sam fun net tren ger den ne forsk nin gen, un der stre ket han.

Forsk ning og po li tikkVenst rele der Tri ne Skei Gran de, som sto for den of si el le åp nin gen av kon fe ran sen, en ga sjer te del ta ker ne med sin hil sen:

– Ald ri før har vi be høvd fors ke re mer for å få til noe enn nå, sa Venst rele de ren og la til: – Vi må ha de bes te fors ker ne til det te. Og så tren ger vi forske re som tør være med i den of ent li ge de bat ten.

Mar got Wall ström, EUs tid li ge re mil jø kom missær og nå sty re le der ved Lunds uni ver si tet, grei de også å ten ne for sam lin gen. Hun er opp tatt av det van ske li ge for hol det mel lom forsk ning og po li tikk:

– Forsk ning hand ler om usik ker het, mens po liti ke re vil ha kla re svar. Kli ma fors ke re snak ker om fle re tiår fram over, mens en po li ti ker ten ker mak simalt ti år fram i tid.

Wallström en ga sje rer seg nå sterkt i hvor for vi men nes ker ikke er i stand til å opp fat te ri si ko en som kli ma end rin ge ne ut set ter jor den for. – Vi kla rer åpen bart ikke å re age re på en ob jek tiv ri si ko som det te. Vi re age rer bare om den om set tes til en sub jek tiv trus sel, til noe som tru er oss selv di rek te. Det kan bli fire gra der var me re i vårt år hund re. Det kan bli en ka ta stro fe. Men kunn skap skrem mer oss alt så ikke. Også det te er noe forsk ning må hjel pe oss å for stå.

Det blir hettFra Au stra lia del tok Will Stef en, fors ker og di rektør for In sti tutt for kli ma end rin ger ved Aust ra li an

Na tio nal Uni ver si ty. Han teg net opp det sto re bil det for kon fe ran se del ta ker ne:

– Vi for står i dag godt fy sik ken bak glo bal opp var ming. Vi for står hvor for at mo sfæ ren blir var me re, hvor for ha vet blir var me re, hvor for det blir mind re snø og is.

– Kli ma mo del le ne er blitt vel dig gode. Det er der for FNs kli ma pa nel IPCC kan ut tryk ke seg så klart og ty de lig som det nå gjør i sin fem te ho vedrap port.

Stef en for tal te at Au stra lia de sis te åre ne har opp levd he te bøl ger som var var me re og var te fle re da ger enn noen gang før. I Mel bour ne kom tem pera tu ren i ja nu ar 2009 opp i 46 gra der, det var mes te som er målt. Døds tal le ne i byen ble un der he te bølgen dob let i for hold til det nor ma le.

Sma ke bi ter fra forsk nin genEn rek ke kli ma fors ke re slapp til un der de to da ge ne med av slut nings kon fe ran se i Oslo, og de ga publi kum sma ke bi ter på det de har job bet med som NORKLIMAfors ke re. De fles te av dis se pro sjekte ne er om talt i den nye kli ma bo ka Kli ma end rin ger i Nor ge. Pre sen ta sjo ne ne som ble holdt, samt prosjektpresentasjonene fra kon fe ran sens ut stil lings loka le, vil bli lagt ut på nett si den til NORKLIMA.

Kon fe ran sen ble av slut tet med at Ei rik S. Amund sen fra pro gram sty ret i NORKLIMA over rak te sta fett pin nen – for an led nin gen en pa ra ply – til Hege His dal, programstyreleder i nye KLIMAFORSK. Hun be nyt tet an led nin gen til å kunn gjø re sam men set nin gen av det nye pro gramsty ret:

Knut Hol tan Sø ren sen, NTNU, Ka rin Bäckstrand, Lunds uni ver si tet, Øy vind Chris to pher sen, Mil jø di rek to ra tet, Ben te Pretlove, DNV GL Strategic Re search, Dag Tryg ve En den, Stat oil, Tore Fu re vik, UiB og Bjerk nes sen te ret, Kat ri ne Krogh An der sen, Dan marks me teo ro lo gis ke in sti tutt, Ce ci lie H. von Quill feldt, Norsk Polarinstitutt og Vig dis Vand vik, Ui.

KLIMA 6-2013 35


TE

MP

O

Hvordan sikre aksept

Mot vil je mot å be ta le skat ter og av gif ter an ses som et av de stør ste hind re ne for im ple men te ring av ef fek ti ve re strik ti ve kli ma til tak i trans port sek to ren. Forsk ning vi ser imid ler tid at mot vil jen ikke nød ven dig vis gjel der av gif ten som vir ke mid del, men vis se as pek ter ved den.

Det vi ser seg at folk ikke bare ten ker med lom mebo ka, de er også opp tatt av at vir ke mid let skal vir ke et ter hen sik ten. Å vite om trent hvor sko en tryk ker hos dem som strit ter imot når de kon fron te res med re strik ti ve til tak, kan gjø re det enk le re for po li ti ke re å ut for me tiltak som vir ker, og som folk ak sep te rer.

– Det før s te skrit tet i ret ning av å sik re ak sept blant be folk nin gen for re strik ti ve virkemidler, er å for stå hvil ke fak to rer som på vir ker hold nin ge ne til sli ke til tak, sier fors ker ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning Stef en Kallbekken.

Hvor dan vin ne ak sept?Ar tik ke len «De ter mi nants of pub lic sup port for trans port taxes» bi drar til ut vik lin gen av en mer ut fyl len de for stå el se av hva som av gjør om folk ak sep te rer re strik ti ve vir ke mid ler. I ar tik ke len tester fors ker ne en mo dell for of ent lig ak sept av tre for skjel li ge av gift er: driv stof av gift e r, bom pen ger og par ke rings av gifter.

Ba sert på sva re ne fra en spør re un der sø kel se gjennom ført i Nor ges tre stør ste byer ut vik let fors ker ne en sta tis tisk mo dell for ak sept av de tre tiltakene. Mo del len vi ser at de vik tig ste fak to re ne som av gjør ak sept for vir ke mid ler, er: • Ef ek ten på egen lom me bok• Om man tror vir ke mid let er ef ek tivt for å kut te

kli ma gass ut slipp og be gren se kø• Om vir ke mid let har ne ga ti ve for de lings ef ek ter

For de lings ef ek ter fram trer som et spe si elt van skelig hin der for im ple men te ring av av gift er. Man ge av de spur te pe ker på at driv stof av gift er, bom pen ger og par ke rings av gift er først og fremst ram mer de fat ti ge.

Driv stof av gift e ne opp fat tes som langt mer ef ek ti ve enn bom pen ger og par ke rings av gift er i å re du se re lo kal for urens ning og kø på vei en.

Samtidig opp fat tes de også å ha de mest ne ga ti ve kon se kven se ne for pri vat øko no mi en.

Til pas set in for ma sjonÅ vite hvor dan be folk nin gens opp fat ter for skjelli ge vir ke mid ler, be tyr noe. Om for eks em pel oppfat nin gen ikke stem mer over ens med vir ke lig he ten, kan man gå ak tivt inn med forsøk på å kor ri ge re det te for på den må ten å opp nå økt ak sept.

– Man kan kan skje opp nå økt ak sept gjen nom in for ma sjons kam pan jer el ler tids av gren sede prøve pe ri oder. Det sis te fun ger te i Stock holm, hvor ak sep ten for rush tids av gift økte et ter en prø ve pe riode, sier Stef en Kallbekken.

Spør re un der sø kel sen vi ser at det er li ten til lit til at myn dig he te ne bru ker av gifts inn tek te ne på en for nuft ig måte, og den ne mis til li ten ut gjør en vik tig for kla ring på mot stan den som fin nes mot driv stof av gift er og bom pen ger.

– Å gi mer in for ma sjon om hvor dan inn tekte ne fra av gift e ne blir brukt, kan po ten si elt gi økt ak sept for av gift er, sier Kallbekken.

Trans port sek to ren står for om trent 30 pro sent av de to ta le kli ma gass ut slip pe ne i Nor ge. Skal ut slip pe ne ned, trengs det fle re til tak og vir ke midler. Blant de vir ke mid le ne som forsk ning vi ser er ef ek ti ve for å få ned rei se om fang og ut slipp, er driv stof av gift er, par ke rings av gift er og bom pen ger.

Samtidig er det te vir ke mid ler som po li ti ke re er til ba ke hold ne med, for di de opp fat tes som upo pulæ re og van ske li ge å vin ne ak sept for. Der for er det vik tig å fin ne må ter som sik rer til strek ke lig støt te i be folk nin gen for sli ke ef ek ti ve, men an tatt upo pulæ re kli ma til tak i trans port sek to ren.

Referanse• Kallbekken, Gar cia & Kor ne lius sen (in press). De ter mi

nants of pub lic sup port for trans port taxes. Transportation Re search Part A: Po li cy and Prac ti ce.

36 KLIMA 6-2013

AVGIFTER PÅVIRKER. Bompenger, miljøavgift og parkeringsavgift kan redusere bilbruken. Dette er bra, men mange på-peker at økte kostnader ved bilbruk rammer de med lite penger.

Foto: Mrjorgen/Flickr

37KLIMA 6-2013

BO

KO

MTA

LE

Greitt å vite

M O N I C A B J E R M E L A N Dkom mu ni ka sjons råd gje var, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning([email protected])

Au dun Far brot:Forsk nings - kom mu ni ka sjonCap pe len Damm Aka de misk 2013

Først og fremst: Den ne boka skul le eg gjer ne fått i velkomstgåve då eg star ta som kom mu ni ka sjons råd gje var på CI CE RO for snart to år si dan. Boka er ei fram i frå hand bok i prak tisk fors kings for mid ling for fers ke kom mu ni ka sjonsråd gje va rar og fors ka rar som står på ters ke len til å kas te seg ut i all men ta med kunn ska pen sin.

For fat ta ren, Au dun Far brot, er ein er fa ren og godt syn leg jour na list og fors kings for mid lar, no til sett ved Handels høg sku len BI. Han er over tydd om, slik vi også er det på CI CE RO, at det er for ska ren sjølv som er næ rast til å kom mu ni se re eiga fors king. For ska ren er stjer na. Gjer ne med støt te frå oss kommunikatørar, då. Fors kings kom muni ka sjon på sitt bes te, skriv Far brot i inn lei in ga, går som ein dia log mel lom fors ka rar og sam fun net, ik kje som ein mo nolog frå fors kar til pub li kum.

Det te beit eg meg mer kje i.

Ik kje ber re for di Ar vid Hal lén, di rek tør i Forskingsrådet, og Ole Pet ter Ot ter sen, rek tor ved Uni ver si te tet i Oslo, nemn de det i ta la ne sine un der lan se rin ga av boka i haust. God fors kings kom mu ni ka sjon skal styr kje re la sjo nen mellom fors kin ga og sam fun net, sa dei. Og han skal opne opp for ein opp lyst of ent leg de batt, sa dei. Eg no ter te meg det te med dia log like my kje for di vi er vel dig opp tek ne av det på CI CE RO – vi fors kar jam vel på det – så ut seg na skap te ei viss for ven ting. Kva skal til dø mes til for å få vit ska pen be tre brukt i politikkutforminga, der som det er det ein vil? Kor leis ska pe ein frukt bar dia log mel lom fors kar og po liti kar, fors kar og by rå krat, fors kar og næ rings liv, fors kar og med bor gar?

Det sei er boka lite om. Far brot er inne på det i un derka pit te let om Twit ter, den ne mikrobloggtenesta han sjølv meist rar svært godt. Men kven tref for ska ren på Twit ter, ei gent leg? Ein del kjen di sar, jour na lis tar, kom mu ni ka sjonsfolk og po li ti ka rar. Mei nings dan na rar alt så, og dei skal ein ik kje kim se av. Men føre bels tref du ik kje så man ge and re (nor ske) fors ka rar der. Og slett ik kje folk flest.

Boka er le se ver dig – ja, kan skje kan eg gå så langt som å kal le ho ei uvur der leg verktykasse for nye fors kings for midla rar – i det at ho er full stap pa av kon kre te råd om kor leis du kan få fram fors kin ga i all men ta. Kor leis smel le eit forskings re sul tat opp på fram si da av ei avis? Kor leis hal de eit godt fore drag? Kor leis kom me i gang på so sia le me dium? Kor leis skri ve ein god kro nikk? Kor leis bli med vi ten om mål og mål grup per? Kor leis lage ein god stra te gi? Kulepunkta un der kvart av des se spørs må la er man ge og gode.

Mot slut ten av boka re flek te rer Far brot kring kor vidt fors kings kom mu ni ka sjon på sitt bes te er meint å skul le endre ver da. Det sy nest han ik kje. Re sul ta ta av fors kin ga skal end re ver da, kon klu de rer han, ik kje kom mu ni ka sjo nen av ho. Alt i alt bør eg alt så vere nøgd med at ein kli ma fors kar eg kjen ner, står ved eit naust i fjø ra med tom me stok ken sin og vi ser kor høgt ha vet ved nor ske kys ten kjem til å sti gein nan 2100 – på TV2ny hei te ne.

Det er greitt å vite.

KLIMA 6-201338

KL

IMA

FAK

TA

Re kord høye kon sen tra sjo ner


Meng den kli ma gas ser i at mo sfæ ren nåd de re kord-høye kon sen tra sjo ner i 2012, mel der Ver dens meteorologiorganisasjon.

Kon sen tra sjo nen av CO2 i at mo sfæ ren nåd de 393,1 parts per mil li on (ppm) i 2012, iføl ge Ver dens meteorologiorganisasjon (WMO). Det te er 41 pro sent høy ere enn i 1750.

– WMOtal le ne er ikke over ras ken de, og kon sen tra sjonsni vå et kom mer bare til å fort set te å øke. Det ser vi på ut slippe ne, sier CI CE ROfors ker Gun nar Myh re til NRK.

Es ka le rerKon sen tra sjo nen av kli ma gas ser øker sta dig ras ke re. På 1990tal let økte kon sen tra sjo nen av CO2 i at mo sfæ ren med om trent 1,5 ppm per år. Det sis te ti året har øk nin gen es ka lert til 2 ppm per år. Med det te tem po et vil den glo ba le gjennomsnittskonsentrasjonen av CO2 pas se re 400 ppm i 2015 el ler 2016, iføl ge WMO.

Stra te gi di rek tør Knut Alf sen ved CI CE RO min ner om at 400 ppm er pas sert fle re ste der fle re gan ger al le re de. Blant an net på må le sta sjo nen på Zeppelinfjellet på Sval bard.

– Kon sen tra sjo ne ne av kli ma gas ser i at mo sfæ ren er al lere de høye, og den ne gren sen på 400 ppm er først og fremst sym bolsk. Vi star tet med en CO2kon sen tra sjon på 278 ppm i før in du stri ell tid, og så har vi målt re kor der si den, sier Alfsen. – Når vi pas se rer 400 ppm, er det bare å se fram til nes te re kord. På et tids punkt bør vi slut te å tel le re kor der og gjø re mer for å unn gå dem.

Al vor li ge kon se kven serMen om re kor der er sym bol ske, er kon se kven se ne høyst re el le. Iføl ge Ver dens meteorologiorganisasjon økte strålings pådrivet fra driv hus gas ser med lang le ve tid med 32 pro sent fra 1990 til 2012. 80 pro sent av den ne øk nin gen skyl des ut slipp av CO2 , ho ved sa ke lig fra fos si le kil der. Strålingspådrivet er den opp var men de ef ek ten som skyl des kli ma gas ser fan get i at mo sfæ ren. Blant de opp var men de kli ma gas se ne fin ner vi me tan og di ni tro gen ok sid, bed re kjent som lyst gass. Også kon sen tra sjo nen av dis se har slått gam le re kor der iføl ge WMO.

At mo sfær isk kon sen tra sjon av me tan er i dag 160 prosent høy ere enn i 1750. Me tan er en om trent 25 gan ger mer ef ek tiv kli ma gass enn CO2. Kon sen tra sjo nen av di ni trogen ok sid har økt med 20 pro sent sammenliknet med 1750. Lystgass er 298 gan ger mer ef ek tiv enn CO2.

Iføl ge den fem te ho ved rap por ten fra FNs kli ma pa nel vil vi kun ne opp le ve tem pe ra tu rer på 4,5 gra der over før in dustri ell tid in nen slut ten av det te år hund ret, der som ut slippe ne fort set ter i sam me tem po som i dag.

Le der for Ver dens meteorologiorganisasjon, Mic hael Jarraud, er be kym ret:

– Vi må hand le nå hvis vi ikke skal set te fram ti den til bar na og bar ne bar na våre og fle re fram ti di ge ge ne ra sjo ner på spill, sier han.

Tren ger bed re skogovervåkingPro sjek ter knyt tet til pro gram met REDD+ skal hjel pe til med å re du se re CO2-ut slipp fra av sko ging. En ny stu die pe ker nå på be ho vet for bed re over vå king av sko gen i tro pis ke ut vik lings land. Forsk ning pre-sen tert av The Cen ter for In ter na tio nal

Forestry Re search in In do ne sia og Uni ver si te tet i Wageningen publisert i Environmental Re search Let ters vi ser at halv par ten av REDD+-pro sjek te ne de un der søk te, ikke had de til strek ke lig ka pa si tet til å over vå ke, rap por te re og

ve ri fi se re ut slipp og CO2-kutt på pro-sjektfeltene sine.

REDD+ om fat ter 20 for søks pro sjek-ter i Bra sil, Peru, Ka me run, Tan za nia, In do ne sia og Viet nam.

KLIMA 6-2013 39


Foto

: Milj

øver

ndep

arte

men

tet





20

30

40

50

20112003199819931988198319781973


Mt C

O2

5

10

15

20

25

30

35

201120001990198019701959

201134

Gt C

O2


-0,4-0,3-0,2-0,10,00,10,20,30,40,50,6

20112000198019601940192019001880


20110,51

CO

-3,0

-2,5

-2,0

-1,5

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

11109876543211211Måned


CO


På baksiden

Navn: Tine Sund toft (H)Stilling: Kli ma og mil jø vern mi nis terIn spi rert av: Con nie He de gaard

Kli ma mi nis te ren valg te å rei se fra sitt før s te kli ma topp mø te før det var over. Det ang rer hun ikke på.

Hva er den vik tig ste lærdommen et ter War sza wa?Kli ma topp mø tet i War sza wa sen der et vik tig sig nal om at vi me ner al vor med en kli ma av ta le i 2015. Det er lagt en plan for den in ter na sjo na le kli ma inn sat sen. Jeg skal ikke leg ge skjul på at jeg sy nes pla nen bur de ha vært mer for plik ten de. Men jeg er glad vi kom fram til et kom pro miss.

Er du glad for at du dro hjem når du gjor de?For hand lin ge ne gikk på over tid, og det var ikke plan lagt fle re mi nis ter mø ter. Der for valg te jeg å dra hjem. I sluttimene møt tes de stør ste ak tø re ne: USA, In dia, Kina og EU.

Hva frust re rer mest med FN-spo ret i kli ma for hand lin ge ne?Det går sak te fram over, det er sta di ge om kam per om ting man er blitt eni ge om, og det er van ske lig å få til en av ta le som er så am bi si øs at vi når togradersmålet.

Hvor kom mer ditt per son li ge en ga sje ment for kli ma sa ken fra?Det har kom met gjen nom po li tik ken. Jeg var med på «den grøn ne bøl gen» i Unge Høy re på slut ten av 80tal let, da Bør ge

Bren de var le der. På Høyres lands mø te i 1989 fikk vi gjen nom slag for en am bi si øs mil jø po li tikk.

Hvem er an svar li g for kli ma end rin ge ne?Bil det er sam men satt. Gjen nom 200 år har in du stri lan de ne slup pet ut kli ma gas ser som bi drar til da gens kli ma end rin ger. Men si den Kli ma kon ven sjo nen ble ved tatt i 1992, har ut slip pe ne økt vold somt i fram vok sen de øko no mi er. Vi kan ikke red de kli ma et hvis ikke land som Kina, In dia og Bra sil får ut slipps for plik tel ser. Alle må bi dra.

Er du be kym ret for fram ti da?Kli ma end rin ge ne gir grunn til be kym ring. Men jeg vel ger å være op ti mist. Gjen nom alle ti der har men nes ke ne vist stor evne til å til pas se seg skift en de for hold og ten ke nytt. Lavkarbonsamfunnet er et godt sam funn, og vi må star te om stil lin gen nå.

Hva er ditt kli ma råd til folk flest?Pri vat per so ner kan gjø re en god kli ma innsats hvis de byt ter ut bil med syk kel el ler kol lek tiv tra fikk. El bi ler be gyn ner også å bli et me get godt al ter na tiv.

T E K S T: M O N I C A B J E R M E L A N D


gasser opp europa - cicero senter for klimaforskning

Documents