Sørdalen gård i Deger nes, der Gunhilda vokste opp, fotografert av henne i 1910. Gården Sørdalen lå i Østbygda, og det var nesten to mil inn til Rakkestad sentrum. Syklisten kan være en av hennes brødre. Foto: Gunhilda Dahl / Østfold fylkes billedarkiv.

16

WIW

AR

NR

. 2–

2015

Fra denne tida kjenner vi de tykke fotoalbumene med innstikkslommer til visittkort, fotografier limt på kartong i størrelse 6 x 9 cm. På baksi-da var det stempla eller trykt fotografens firma-merke. Introduksjonen av visittkortet, «carte-de-visite», gjorde det mulig å gjøre åtte opptak på et glassplatenegativ. Det reduserte utgiftene for hvert portrett, og dermed var et nytt og populært moteprodukt skapt. Alle ville «la seg fotografere».

Det nye mediet ga kvinner en hardt tiltrengt mulighet til å skaffe seg ei inntekt. Helt fra starten av var det mange flere kvinner innen fotograf-yrket enn i andre sammenlignbare yrker. For-holdsvis mange av de nyetablerte fotografene etter 1900 var kvinner. Særlig var økningen mar-kant i perioden 1875–1910. I 1910 var tallet på kvinnelige fotografer i Norge 118.

Ved starten på 1900-tallet var 33 fotografer virksomme i Østfold: Fredrikstad(9), Fredriks-hald (7), Sarpsborg (4), Moss(3), Glemmen (2),

Askim(2), Borge, Skjeberg, Kråkerøy og Hvaler. Av disse var ti kvinner. Alle kvinnene hadde eget atelier. Disse kvinnene etablerte seg som fotogra-fer i Østfold på 1890-tallet eller rundt 1900: Dina Christoffersen i Halden, Solveig Lund og Karen Bratli i Moss. I Sarpsborg var det flere kvinnelige fotografer: Inga Grundahl, Martha Bjerke, Hilda Jensen og Agnes Nielsen. Også på landsbygda var det kvinner som fotograferte i atelier eller reiste rundt og fotograferte der folk var, for eksempel Ragna Kongsberg i Onsøy og Augusta Kolstad i Askim.

EN AV BYGDEFOTOGRAFENE som hittil har vært ganske ukjent, er fotograf Gunhilda Dahl (1892–1972) fra Rakkestad. Hun var datter av Jensine Augusta Holm (1861–1930) og Peder Hansen Sørdalen (1844–1917). Foreldrene var gårdbru-kere og drev gården Sørdalen, Degernes i Rakke-stad. Gunhilda var tredje barnet i en søskenflokk

Tidlig på 1860-tallet kom de første portrettfotografene til Østfold. De var omreisende fotografer. Noen av dem ble etter hvert fastboende fotografer i byene.

Fotograf Gunhilda Dahl KARI GRINDLAND

Helt fra starten av var det mange flere kvinner innen fotograf­yrket enn i andre sammenlignbare yrker.

17

WIW

AR

NR

. 2 –

201

5

på fem. Etter at hun ble konfirmert, dro hun til Oslo og fikk huspost hos en familie.

I 1910 er Gunhilda atten år og tilbake fra Oslo, og hun bor hjemme på gården Sørdalen hos sine foreldre og søsken. Snart er hun etablert som fotograf i bygda, bare 22 år gammel. Hun fotograferte trolig tidligere, men det eldste foto-grafiet som er signert henne, er datert 1915. Det er et gruppebilde av De unges misjonsforening i Rakkestad. Dahl er selv med på bildet og er ak-tivt medlem i foreninga. Bildet er stemplet med Dahls firmamerke på kartongen. Det fins flere

Gunhildas foreldre, Peder Hansen Sørdalen og Jensine Augusta, er

stilt opp til fotografering på tradisjonelt vis. Peder

døde i 1917, så bildet kan dateres til ca. 1914,

kanskje på Peders 70-årsdag?

Foto: Gunhilda Dahl / Østfold fylkes billedarkiv.

Snart er hun etablert som

fotograf i byg­da, bare 22 år

gammel.

Portrett av Hans Veiby (1873–1922), brannvakt i vakttårnet på Linnekleppen i Rakkestad fra 1911 til

1916, lokalhistoriker og dirigent for Båstad sang-kor. Gunhildas far, Peder, var også felespiller og kom

fra ei musiker slekt. Siden veien fra Linnekleppen til Sør dalen ikke er lang, er det lett å tenke seg at Hans

i regnfulle perioder tok turen ned for en prat med Peder og for å dyrke deres felles interesse.

På veggen henger et enkelt bakteppe kant i kant med gulvet. Det var arrangert slik for å lage en nøytral

bakgrunn for personen som skulle fotograferes. Om bildet er tatt på Sørdalen eller i Gunhildas atelier, er

usikkert. Men det er rimelig å datere det til den perio-den Hans var brannvakt på Linnekleppen.

Foto: Gunhilda Dahl / Østfold fylkes billedarkiv.18

WIW

AR

NR

. 2–

2015

bevarte fotografier som viste at hun fotograferte oppdrag utendørs av grupper og brudepar, i til-legg til de tradisjonelle portrettene i atelier med bakteppe og rekvisitter som var moderne. På et av visittkortenes bakside er det notert med blekk «Pris kr. 4 pr. Dusin».

Tidlig på 1900-tallet ble det vanlig å bli por-trettert hos fotograf i forbindelse med konfirma-sjon. Visittkortet var derfor populært blant ung-dommer. Portrettene ble bestilt i flere eksemplar og kunne byttes eller gis som gave til venner og familie. Fotoalbumet kan kanskje kalles sin tids

Facebook. Det ble fylt med portretter av familie, venner og kjente, men også berømte personlig-heter og kunstnere (diktere, musikere). Albumet lå framme på spisebordet i stua, slik at alle kunne bla i det og studere portrettene og ganske sikkert samtale om personene på bildene.

Det fins et slikt visittkort-portrett av Gunhilda Dahl som sekstenåring. Hun er portrettert sit-tende i halvfigur, med selvsikker positur der hun holder armene i kryss med et fast og rolig blikk. Det var fotograf Christie Brandser (1861–1931) fra Rakkestad som fotograferte henne. På baksi-

«De unges misjons-forening» i Rakkestad, fotografert ca. 1914–1915. Gunhilda sitter i andre rekke ytterst til venstre, kanskje med snorutløser til kameraet gjemt i hånda. Foto: Gunhilda Dahl / Østfold fylkes billedarkiv.

19

WIW

AR

NR

. 2 –

201

5

1 Skjåk historielag har overtatt negativarkivet etter foto-graf Brandser; i alt fins det 450 glassplatenegativ som er registrert og ordnet. I dette materialet fins det en god del fotografier fra Rakkestad, både portretter, skoleklasser og miljøbilder. Historielaget planlegger digitalisering av negativene. (Opplysning fra Stein Grjotheim 2015).

Firmastempelet til foto-graf Brandser og Gun-hilda Dahl. Etter navnet hennes var Sørdalen, men navnet fikk ikke plass inni stempelet, så da forkortet hun det ganske enkelt til Dahl!

Portrett av fotografen, Gunhilda Sørdalen som sekstenåring i 1908. Foto: Christie Brandser / Østfold fylkes billedarkiv.

den av visittkortet kan vi studere hans firmastem-pel. Brandser var opprinnelig fra Skjåk i Gud-brandsdalen. Han bodde med kone og to barn på Gjulem skole fra 1899. Men allerede i 1896 kom han som nyutdanna lærer til Dalen og Krok skole, også denne i Rakkestad herred. Som lærer fikk han en stor bekjentskapskrets og hadde kan-skje fotografering som attåtnæring. Kanskje var det han som inspirerte Gunhilda til å starte som fotograf? Kanskje hjalp hun til og lærte å fotogra-fere av ham? Utforminga av begges firmamerke er i alle fall identisk. Gunhilda har brukt samme bakteppe som også er brukt på fotografier signert Brandser. Brandser var femti år da han slutta som lærer ved Gjulem skole i 1911. Han dro til hjem-gården Heidal i Skjåk og begynte som lærer der.1

Rakkestad var ei jordbruksbygd. I 1910 bod-

de det 5490 mennesker i herredet. Den voksne befolkninga arbeidet hovedsakelig i jordbruket. Tettbebyggelsen rundt Rakkestad jernbanesta-sjon med to store forretninger og samvirkelag, meieri, boktrykkeri med avisekspedisjon, hotell, bank og kommunelokale, besto av 38 bebodde hus med 307 mennesker. Dette utgjorde anta-kelig et kundegrunnlag for fotografen. Tidligere hadde rakstingene gjerne måttet reise til «byen»,

20

WIW

AR

NR

. 2–

2015

Lærer og fotograf Christie Brandser med kona Gonette og barna deres i stua på Gjulem i Rakkestad ca. 1905. Sannsynligvis bruker Brandser snorutløser. Foto: Christie Brandser / Heidal historielag.

21

WIW

AR

NR

. 2 –

201

5

Kari Grindland, født 1957, oppvokst i Finsland i Vest-Agder, utdannet etnolog. Seniorrådgiver ved Østfold-museene – Østfold fylkes billed-arkiv. Forfatter av flere fotohistoriske artikler.

Rakkestad sentrum ca. 1910. Helt til høyre i bildet ligger bygningen Haugberg der Gunhilda hadde sitt atelier og bodde mens hun var fotograf. Huset er revet, og lå inntil det som i dag heter Skogveien. Fotograf ukjent / Rakkestad Lokal-samling.

til Kristiania, når de skulle la seg portrettere. Det var nok populært med en egen fotograf i bygda.

GUNHILDA DAHL var antakelig aktiv som foto-graf i fem år, muligens lengre. I 1919 giftet hun seg med Iver Fuglenes (1880–1964), gårdbru-ker fra Fuglenes i Rakkestad. Iver var enkemann og hadde et barn, datteren Gulborg født 1910. Gunhilda flytta til gården hans som lå i samme område som der hun vokste opp. Da paret tok ut lysning høsten 1919 oppga hun at hun var «hjem-meværende datter» på gården hos foreldrene. Hun brukte altså ikke fotograf som yrkestittel. Antakelig hadde hun avslutta sin karriere som fotograf på dette tidspunktet. I tillegg til å delta i gårdsdrifta tok hun seg nå av barn og hjem. Etter hvert fikk paret fire barn sammen: Sigrid i 1920, Johannes i 1923, Inge i 1925 og Aslaug i 1929. Fotograferinga ble lagt på hylla. Den yngste dat-tera hennes husker at moras mørkeroms-utstyr fantes hjemme på gården. Fotografiapparatet ble antakelig solgt. Hva som skjedde med negativar-kivet hennes er ikke kjent. Familien tok vare på flere av fotografiene hennes, både i visittkort-format og kabinett-format, og store gruppebilder montert på kartong. De få bildene som er igjen, viser at Gunhilda Dahl beherska alle formatene som fotograf.

Stor takk til redaktør Berit Hogseth, Eva Bjørnstad ved Rakkestad Lokalsamling og Aslaug Kristine Heen f. 1929 (Gunhildas yngste datter), som hadde ideen til artikkelen og bidro med bilder og opplysnin-ger slik at fotograf Gunhilda Dahls historie kunne bli bedre kjent og dokumentert.

NETTRESSURSERDigitalarkivet: www.digitalarkivet.noDigitaltMuseum: www.digitaltmuseum.noRegistre over norske fotografer og fotografiske samlinger:

www.fotografregisteret.no

LITTERATURBonge, Susanne (1980): Norske eldre fotografer. Fotografer

og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Bergen.Erlandsen, Roger (1997): Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet!

Om fotografiens første hundre år i Norge – 1839–1940.

22

WIW

AR

NR

. 2–

2015