Lørdag 25. januar 2014

Etternavnet hans betyr «mannen som alltid er velkledd». Da er det kanskje ikke så rart at Harnold Mufoncol har blitt moteblogger?

LØRDAGSGJESTEN side 4–5

Den velkledde mannen

Hans Christian Westgaards tippoldefar er gravlagt på den nedgrodde kolerakirkegårdenpå Sandakermoen.

HOVEDSAKEN side 6-8

Vil bevare kirkegård

Foto: Jarl M. Andersen

Lørdag 25. januar 2014

Etternavnet hans betyr «mannen som alltid er velkledd». Da er det kanskje ikke så rart at Harnold Mufoncol har blitt moteblogger?

LØRDAGSGJESTEN side 4–5

Den velkledde mannen

Hans Christian Westgaards tippoldefar er gravlagt på den nedgrodde kolerakirkegårdenpå Sandakermoen.

HOVEDSAKEN side 6-8

Vil bevare kirkegård

Foto: Jarl M. Andersen

6 Lørdag 25. januar 2014sa. UKEPLUSS

I 1834 døde 13 av ko-lera i Skjeberg. De blegravlagt på kolerakir-kegården på Sand-akermoen. En av dedøde var Christian Nielsen Sæthre. – Han var tippol-defaren min, sierHans ChristianWestgaard, som imange år harkjempet for å be-vare kirkegårdensom et viktig kul-turminne.– Det er en langog nesten glemthistorie.

Hans Christianplukker fram enbunke papirer.

Malmplate. – Fa-milien min harengasjert seg idenne saken heltsiden midten av1950-årene. Men vi har ikkekommet noen vei. Idag er kolera-kirkegården forsvunnet i et vill-nis. Det eneste som forteller omgravplassen er malmplaten somviser at tippoldefaren min blegravlagt her i august 1834. Bådejeg og broren min tok opp inter-essen for kolerakirkegården etterfaren vår. Da han oppsøkte kole-rakirkegården tidlig i 1950-årenevar det tydelige tegn på flere grav-plasser. Nå finnes, som sagt, baregravstenen til Christian NielsenSæthre.

Hans Christian har ikke gittopp selv om han har møtt myemotbør.

– Mange instanser har vært in-volvert. Det er blitt skrevet mangebrev, men til ingen nytte. Nåhåper jeg at noe skjer slik at kir-kegården blir restaurert og bevartsom et kulturminne i Sarpsborg.Kanskje det kunne skje i forbin-delse med ett-tusenårsjubileetneste år?

Hans Christian ser håpefulltopp fra papirbunken.

Privat eiendom. – Det er ikkemye som skal til. Bare en oppryd-ding og markering av gravplas-sen. Et skilt som viserkirkegården, som ligger på privateiendom. Jeg tror ikke en slik ut-bedring av kolerakirkegården vilføre til noe trafikk til stedet. Like-vel har nåværende og tidligereeiere av området motsatt seg allopprusting eller ved-likehold av gravplassen.

Hans Christian blar gjennommengden av dokumenter og trek-ker fram et skriv, som viser at kolerakirkegården er nevnt ikommuneplanen for kultur-minner 2005–2011.

Spesialområde. I 1986 la Skje-berg kommune fram en regule-ringsplan for kirkegården.Riksantikvaren anbefalte dennesterkt. Han mener at gravplassenbør reguleres til et spesialområ-

de. Fortidsminneforeningen harogså vært med i bildet. Lederen,Svein Norheim, har i et brev tilkommunen poengtert det somnærmest uhørt at eiendomsrettentil en kirkegård overdras til enprivat. I 1984 bevilget gamleSkjeberg kommune 20 000 kro-ner til en oppgradering i forbin-delse med 150-års jubileum forgravplassen, men bevilgningenble trukket tilbake da eieren avområdet protesterte og truet med

rettssak.– Det har vært mange skjær i

sjøen, sukker han og tilføyer:

Kulturminne. – Gravplassen lig-ger i et regulert område, hvor det imålebrevet er understreket at denskal bevares som kulturminne ogsettes i parkmessig stand. Skje-berg kommune kjøpte også om-rådet til gravplass, men det finnesikke dokumenter på dette. Det erimidlertid ikke tvil om at kirke-

gården er vigslet. Den ble innvietav sogneprest Ole ChristofferRanders i 1834.

Hans Christian legger ikkeskjul på at det er slektskapet oginteressen for lokalhistorie somligger til grunn for engasjementeti denne saken.

– Mange brev er sendt, gjentarhan.

–Til Kirke- og undervisnings-departementet, Sosialdeparte-mentet, Fylkeskonservator,

En nesten glemt hisHans Christian Westgaard har i mange år kjempet for kolerakir

LANG KAMP: Hans Christian Westgaard har i mange år kjempet for å bevare og utbedre kolerakirkegården i Skjeberg.

ASLAKANDRESEN

JARL M. ANDERSEN

foto

Tippoldefarhadde ry på segsom kraftkar ❜

7Lørdag 25. januar 2014 sa. UKEPLUSS

storie ...rkegården på Sandaker i Skjeberg

Kolerakirkegården på Sandbakken i 1982.

UTFORDRING: Kommunen står overfor en praktisk utfordring så lenge ko-lerakirkegården ligger på privat grunn, sier kommunesjef Sigmund Vister.

Riksantikvaren, Skjeberg kom-mune, Sarpsborg kommune, kir-keverge, ordførere, kulturstyrer,Kirkelig fellesråd, Borgarsysselmuseum, med flere.

Han ramser opp.

Sandakermoen. – Det finnesikke mange bevarte kolerakirke-gårder i Norge. Kolerakirkegår-den, Sandakermoen, i Skjeberger den eneste «bevarte» her i Øst-fold. Men det er bare gravminnetover min tippoldefar som viser

kolerakirkegårdens eksistens.Malmplaten som forteller at«bonden Christian Nielsen Sæ-thre, født 4. oktober 1787 døde pågården Sæthre av den ondartetesykdommen kolera den 3. august1834. Efterlandende sig enn dybt-sørgende enke og 7 børn, der vel-signe hans minde».

Hans Christan har besøkt kole-rakirkegården mange ganger.

Håp. – Den første gangen var i1953. Sammen med faren min,

Guttorm Westgaard. Den gangenbodde vi på Ski. Faren min varopptatt slektshistorie. En interes-se som både jeg og broren minovertok. Nå er det ikke så lett åfinne fram til dette kulturminnet,som er nesten gjengrodd. Men,som nevnt, håpet er at Sarpsborgkommune kan gjøre noe medsaken. Tusenårsjubileet er en finanledning.

Nå er det ikke bare selve kole-rakirkegården som har opptattetterkommeren til Christian

Nielsen Sæthre.Ville slåss mot svenskene. – Jegville vite mest mulig om tippolde-faren min, som døde av denneforferdelige sykdommen somrammet Norge på 1800-tallet.Han ble bare 58 år gammel. Dahadde han rukket å bli en kjentmann i Skjeberg.

Hans Christian forteller at tip-poldefaren kom til distriktet i1808 eller 1809.

– Han var egentlig fra ØvreEiker, men dro sammen med bro-

ren Anders til grenseområdenefor å forsvare landet vårt motsvenskene. Etter hvert fikk hanjord i Skjeberg. Men ikke nokmed det. Tippoldefar giftet segogså til en storgård.

Hans Christian smiler.

Reportasjen fortsetter påneste side

I dag erkolerakirkegårdenforsvunnet i et villnis

Hans Christian Westgaard

❜

Kolera er en akutt, epidemisk sykdom forårsaket av en bakteriesom spres med kolerasykes avføring.

De vanligste symptomene på kolera er plutselige anfall av brek-ninger og sterk diaré. Kroppen taper store mengder væske understerke smerter. Ofte er døden utgangen. Vanligvis etter to-tredager.

Behandlingen går først og fremst ut på å bekjempe væsketapetved å tilføre store mengder saltvann eller eventuelt vann tilsattdruesukker direkte i en vene.

Kolera tok over 5000 liv i Norge.

KOLERA

● hovedsaken

8 Lørdag 25. januar 2014sa. UKEPLUSS

Kraftkar. – Tippoldefar hadde rypå seg som kraftkar. Det finnesflere historier om styrken hans.Blant annet fortelles det at hansloss med nissen.

– En kveld hjemme på gårdenhørte han hakkelsesmaskinen blesatt i gang på låven. Christiangikk for å undersøke, men fantingen på låven. Da han var på veitilbake til bolighuset, hørte hanhakkelsesmaskinen på nytt.Denne gangen var det noen pålåven. Nemlig nissen. Det ble endurabelig slåsskamp, som endtemed seier til nissen.

Hans Christian ler.– Nå var det nok ikke så mange

som trodde på den historien. Mersannsynlig var det at tippoldefarhadde fått juling av sin egen hus-mann, Vestgaardhytten.

17 graver. Kolerakirkegården iSkjeberg er ikke stor. Bare ti -ganger femten kvadratmeter,markert med steiner. Idag er grav-plassen ustelt med mye avfall ogkvist. Tidligere var gravplasseninngjerdet. Til sammen er 17 men-nesker gravlagt på Sandakermo-en. Alle døde av kolera. 13 blegravlagt i 1834, men det var ogsåbegravelser i 1835 og 1836. Alle,som døde av kolera i 1834 oggravlagt på Sandakermoen., erkjent med navn.

– Hvordan Christian NielsenSæthre fikk kolera?

– Vi vet at han ble smittet etterat han hadde besøkte en sykslektning på gården Havn i Skje-berg.

Fra Sverige. Hans Christian harsatt seg grundig inn i tippoldefa-rens endelikt.

– Koleraepidemien, som ram-met Skjeberg i 1834, kom fra Sve-rige. De første meldingene gikk utpå at sykdommen hadde begynt å

herje i Göteborg i juli, hvor 1255strøk med av sykdommen. Der-etter beveget koleraen seg nord-over. I Østfold slo epidemien førsttil i Fredrikstad. Den 17. augusthadde en artillerist fra Fredrik-stad kommet med et lass korn tilen av møllene i Halden, hvor hanfortalte om hvordan koleraenherjet i Fredrikstad. På det versteble det sendt elleve leger fra Oslotil Østfold-byen for å hjelpe til.Fredrikstad-mannen ba om losji iHalden, men det fikk han ikke-.Han måtte dra hjemover igjen.Men på tilbakeveien fikk hanstore smerter. Han stoppet påGuslund, nærmere bestemt pågården Vestre Hornes, hvor hanba om hjelp. Her fulgte en tjenes-tekar ham tilbake til Fredrikstad,

hvor han døde samme dag. Viantar at han hadde smittet enflere i løpet av det korte opphol-det i Skjeberg.

Smittet av slektning. HansChristian går tilbake til tippolde-farens skjebne igjen.

– Christian Nielsen Sæthre var,som sagt, en kraftkar og mente atsykdommer ikke ville bite påham. Men han ble uten tvil smit-tet av kolera etter at han haddebesøkt en syk slektning på gårdenHavn. Tippoldefar ble syk underkjøreturen hjem til Sæthre gård iSkjebergdalen. Han fikk frykte-lige smerter, og det sies at hansparket i stykker senga. Han blegravlagt på Sandakermoen korttid etter at han var død. Folk var

redde for smitte, og jeg tviler på atde nærmeste fulgte ham til gra-ven.

Hans Christian stopper littopp, legger bunken av dokumen-ter tilbake i veska og fortsetter:

Over 5000 døde. – Likene av dekolera-døde ble kjørt til gravste-det av betalte vognmenn og blebegravd uten ytterligere seremo-ni. Jeg regner med at det var slikogså for tippoldefaren min. Fryk-ten for kolerasmitte førte tilmange «gode» råd. Noen branttjære i huset, andre strøk likkisterinnvendig med tjære. Desinfise-ring ved røyking, lufting og vas-king med klorkalk forekom også.Koleraen opptrådte for førstegang i Norge i 1832 i Drammen.Kristiania ble hardt rammet. Detstore koleraåret i Norge var i1853. Nesten 2500 døde. Til sam-men døde over 5000 her i landetav koleraepidemiene på 1800-tal-let.

Hans Christian kan snakkelenge og ivrig om kolerakirkegår-den i Skjeberg og sykdommensom tok livet av tippoldefarenhans.

– Jeg håper, sier han en gang til,at Sandakermoen kan bli et kul-turminne Sarpsborg kommunekan være stolt av. Det skal joegentlig svært lite til ...

Bør fjernes. Lars Einar Karlsener eier av området hvor kolera-kirkegården ligger. Han er lei helesaken.

– Det har vært mye fram og til-bake om denne gravplassen imange år. Men en ting er sikkert,understreker han.

– Det kommer ikke på tale mednoen opprydding eller utbedringav kolerakirkegården. Jeg serhelst at det som er igjen av grav-plassen, det vil si den eneste grav-stenen, blir slettet og fjernet. Dener tidligere blitt fraktet til kirke-gården i Skjeberg og, etter minmening, er det der den bør være.Jeg forstår heller ikke at det er

noen interesse for denne grav-plassen. Slik jeg oppfatter det, såer det bare en person som er opp-tatt av denne saken. Det er sjel-

den å se noen turgåere eller andrei dette området.

Vanskelig sak. – Kommunen ståroverfor en praktisk utfordring sålenge kolerakirkegården ligger påprivat grunn, sier kommunesjefSigmund Vister i Sarpsborg.

– Eieren av området har, etter-som jeg har forstått, motsatt segall inngripen på denne gravplas-sen. Da er det vanskelig for kom-munen å gjøre noe. Vi harbegrenset med tvangsmidler, et-tersom kommunen ikke har til-gang til området. Den eneste vikan håpe på, er et samarbeid medgrunneieren om denne saken.Om så blir tilfellet, kan det kan-skje utløse midler til en utbedringav dette kulturminnet, slutterhan.

Det er lenge siden koleraenherjet i Skjeberg. Men tvisten omkolerakirkegården er også gam-mel. Saken har stått mer ellermindre fastlåst siden 1950-tallet.

telefon: 48 04 22 66e-post: aslak.andresen@sa.no

KJEMPER: Hans Christan Westgaard og lokalhistoriker Ola Jonassen på kirkegården.

HISTORISK: Malmplaten forteller om Christian Nielsen Sæthre og koleraen som rammet Skjeberg i 1834.

Det kommer ikkepå tale med noenopprydding ellerutbedring avkolerakirke-gården

Lars Einar Karlsen, grunneier

❜

Vi har begrensetmedtvangsmidler

Kommunesjef Sigmund Vister

❜