ÅRBOK 2010

LEVANGER HISTORIELAG

Skriftstyre:Anna Dahl

Solveig OtloAsbjørn TingstadOdd M. Tingstad

Helge Bakken

TRYKT HOS INNHERRED GRAFISK AS 2010

Forside: Bjørnang. Tegning av Solveig Otlo.

ISSN 0803-1975

Forord

Velkommen til ny årbok.

Det er alltid knyttet en viss spenning til arbeidet med å stable på beina einy årbok. Ingen faste skribenter er engasjert på forhånd. Også i år skulle detfort vise seg at det var ingen grunn til engstelse. Boka er fylt uten nevnever-dig påtrykk om bidrag.

Vår hverdag er preget av en strøm av nytt stoff og mange inntrykk, slik atvi bare er i stand til å absorbere en liten del. Derfor blir det svært viktig å fåplassert det som raser forbi oss, mellom to permer, før det forsvinner for godt.

Årets bok har både nye og gamle skribenter i registeret, og begge deler ergledelig. Det svært personlige ”minnestoffet” er på plass. Vi finner artikler ominstitusjoner, som fremdeles består, men er omorganisert, og institusjoner somer nedlagt.

Mange i Levanger har en forkjærlighet for fjellet og virksomheten som harforegått her. Det gjelder spesielt Frolfjellet. Framvoksteren av, og livet i ulikeorganisasjoner, er kjent for mange. I årboka møter vi det lokale engasjemen-tet, men også de mer overbyggende og ideologisk funderte bevegelsene.

I 2011 står vi foran en storstilt markering av Levanger – 1000 år. Kanskjevil Levanger Historielags Årbok vekke interesse for kommunen vår, og slik gjøresitt til at vi får en skikkelig oppslutning om markeringa.

God lesnad!Skriftstyret

4

Medarbeiderliste

Eva Adolfsson f. 1942 i Malmø, død 2010Per Amdahl f. 1933 i Levanger, adr. LevangerJakob Aune f. 1924 i Levanger, død 2008Helge Bakken f. 1936 i Svorkmo i Orkdal, adr. LevangerTerje Carlsen f. 1955 i Levanger, adr. LevangerEmil Mård Vaadal Eliasson f. 1990 i Levanger, adr. LevangerToralf Granaune f. 1946 i Frol, adr. LevangerHilde Hallem f. 1963 i Levanger, adr. LevangerEinar Haugan f. 1928 i Frol, adr. LevangerKetil Vidar Iversen f. 1947 i Levanger, adr. LevangerJarle Kregnes f. 1932 i Heimdal, adr. LevangerÅse Kvaal f. 1952 i Levanger, adr. VerdalSigmund Laugsand f. 1945 i Leksvik, adr. YtterøyEli Lunnan f. 1940 i Levanger, adr. SkognPer Løvhaug f. 1937 i Frol, adr. FarsundGunnbjørn Modell f. 1939 i Beitstad, adr. LevangerSolveig Otlo f. 1940 i Askøy, adr. LevangerKarl A. Sandnes f. 1923 i Levanger, død 2002Aashild Saursaunet f. 1943 i Egge, adr. LevangerHarald Skjørstad f. 1931 på Ytterøy, adr. YtterøyOlaf Stamnes f. 1946 i Levanger, adr. LevangerBård Toldnes f. 1950 i Levanger, adr. SkognKnut Vodal f. 1949 i Ekne, adr. SkognEivind Voldseth f. 1934 i Levanger, adr. LevangerFrits Wahlstrøm f. 1943 i Skogn, adr. ÅrnesEinar Weiseth f. 1932 i Verdal, adr. Levanger

Innhold

Hilde Hallem Bjørnang Rehabiliteringssenter – fra ”oppstandelse” til ”fall” . . . . . . . . . . . . . . . side 7

Helge Bakken Ferdaminni fraa Sumaren 1860 . . . . . . . . . . . . . side 23Harald Skjørstad Et 50 års minne

fra det året Ytterøya var uten strøm i 3 uker . . . . side 27Solveig Otlo Landhandlere i Frol.

Handelsvirksomhet på bygda . . . . . . . . . . . . . . . side 33Jarle Kregnes Før vannklosettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 54Sigmund Laugsand Bjørvika – del 3. Stiftelsen Ytterøy Bygdetun

– bakgrunn – organisasjon – satsningsområder . side 58Andrea Mortensen Et barndomsminde

fra mit pleiehjem Lello i Skogn . . . . . . . . . . . . . side 62Ketil Vidar Iversen Cup-eventyret som ble virkelighet.

Nessegutten piker vant Norway Cup 1998 . . . . . side 65Per Løvhaug Kløvjanbustaden

– seterdrift fra 1937 til avslutning 1949 . . . . . . . side 76Toralf Granaune Kviggjeter på Salthammervollen 1930 . . . . . . . . side 85Olaf W. Stamnes Emilies hus. En nedskriving om Emilie ”Milla”

Eriksen, familien og Emilies hus . . . . . . . . . . . . side 92Aashild Saursaunet 70-årsjubileum for 3-årig grunnutdanning

i sykepleie i Levanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 100Frits Wahlstrøm Minner fra Hegle skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 107Eva Adolfsson Esther Eriksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 118Terje Carlsen Arbeidernes Idrettsforbund i Levanger

– fra opposisjon til hegemonisk posisjon . . . . . . side 128Per Amdahl Idrettsplassen på Gran . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 138Einar Weiseth Stiftelsen Levanger Arboret . . . . . . . . . . . . . . . . side 159Knut Vodal En kostbar ”solskinnshistorie” fra Falstad

og Ekne under krigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 171Eivind Voldseth Barndomsminner fra 1944-45 . . . . . . . . . . . . . . . side 175Gunnbjørn Modell og Toralf Granaune Vårtun skole 1955 – 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 178Bård Toldnes Grosserer Meyers landeveislokomotiv . . . . . . . . side 187

5

Einar Haugan Reistad kirke – et kulturminne i Frol sogn . . . . . side 200Jakob Aune Arbeidstjeneste (AT) i krigstida . . . . . . . . . . . . . side 204Karl Arne Sandnes 50 års treff for AT i Levanger 5. april 1993 . . . . side 209Emil Mård Vaadal Eliasson Bruene i Levanger by. Del 2: Sundbrua . . . . . . . side 213Helge Bakken Åndshovdingen i Bakkehuset . . . . . . . . . . . . . . . side 225Åse Kvaal Et noe ualminnelig brev

– og omstendighetene rundt det . . . . . . . . . . . . . side 229Eli Lunnan Gutten som gjemte seg i tårnet . . . . . . . . . . . . . . side 233Levanger Historielag Årsmelding 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 234

Samling av lokallitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 240

6

7

Hilde Hallem:

Bjørnang Rehabiliteringssenter –fra ”oppstandelse” til ”fall”

InnledningHøsten 2009 ble Bjørnang Rehabiliteringssenter i Skogn hyppig omtalt i

lokale medier og til dels i riksmedia. Saken om institusjonen som glemte åforsegle sine dokumenter i forbindelse med levering av anbud på helsetjenes-ter, og derved mistet muligheten til å få inngå avtale med Helse-Midt Norgede neste 4 årene, skapte bølger av engasjement i befolkningen.

Anbudstabben ble fatal for det driftige rehabiliteringssenteret, som måttelegge ned virksomheten etter nesten 40 år.

Bjørnangs historikk er i grove trekk godt ivaretatt fra oppstarten i 1973 ogtil Johan Melby gradvis trakk seg fra det praktiske arbeidet i 1993/94. Eierensamlet fakta og refleksjoner i sine mange dagbøker fra denne tidsepoken.Senere ble det bl.a. innført rapporteringer og årsberetninger som bidrar til åbelyse den videre utviklingen.

Det ligger stor lokalhistorisk verdi i å samle Bjørnangs historie. Dette fordiinstitusjonen gjennom alle år har stått sentralt i det kommunale og regionalehelsetilbudet, og fordi den siste perioden fram mot avvikling er preget av storeorganisatoriske endringer. Og sist, men ikke minst, med bakgrunn i den spe-sielle og til dels dramatiske årsaken til at Bjørnang Rehabiliteringssenter blenedlagt.

Undertegnede påtok seg å nedtegne historikken med bakgrunn i god kjenn-skap til institusjonen, både som avdelingsleder ved treningsavdelingen i årenefra 1993, og som delvis ansvarlig for overordnet administrativ ledelse i sistedel av perioden.

Med forbehold om detaljfeil, er dette en nedtegnelse som i all enkelhet skalvise de store trekk i institusjonens utvikling gjennom årene.

Begynnelsen – en drøm blir virkelighetDet er tidlig sommermorgen året 1943. Ute i kutrøa på en gård i Finnegrenda

sitter ei ungjente og melker. Hendene går av seg selv, melka spruter i bøtta ogtankene vandrer sine egne veier. Oppe i lia mot øst står løv- og granskog i sin

fineste sommerstas, en fryd og ei kvile for øynene. Plutselig- som i et syn, serhun for seg en ruvende og vakker bygning der oppe, nærmest som et slott,med rekker av vinduer som sola blinker i…

Nesten 20 år seinere har Gerda Melby en drøm om et stort og vakkert husmed utsikt ut mot Trondheimsfjorden. I sin dagbok beskriver ektefelle og byg-delege Johan Melby denne hendelsen som en åpenbaring fra Gud, og som endirekte foranledning til at de to skal realisere denne drømmen; å bygge et hvile-og rekonvalesenthjem for Gud.

Johan og Gerda er sterkt engasjerte i kristenarbeid. I all deres planleggingog virke, ligger en overbyggende og urokkelig gudstro, og enhver gjerningspringer ut fra et sterkt ønske om å spre omsorg, kjærlighet og medmennes-kelighet. Dette er en stor mulighet til å hjelpe de menneskene som trenger detmest! Og slik blir begynnelsen til for ekteparet og deres fire barn; Karl, Audog de to yngste sønnene Jan og Bernt.

8

Men veien til å realisere planen er lang og kronglete. Det er mye motstandi det offentlige byråkratiet, økonomien skal sikres, og det praktiske arbeidet skalorganiseres. Gjennom kyndig hjelp fra indremisjonsarkitekten E. Bakke Eidså,utformes ideene på tegnebrettet. Også dr. Lundby, som driver det landskjenteSolborg rekonvalesenthjem på Østlandet, er en god motivator og viktig rådgi-ver i kampen for å få realisert planene. Men den aller største drivkraftengjennom hele prosessen, er Gerda og Johans egen sterke tro på prosjektet.

Lokale medhjelpereDet er naturlig for ekteparet å benytte lokale krefter fra bygda når arbeidet

skal gjøres. Medarbeidere blir rekruttert fra ulike miljø, og mange får en sjansetil å være med og utvikle planene og det som etter hvert skal bli selve institu-sjonsbygget.

Kjell Brenne tilbyr tomteplass, og valget kunne ikke vært bedre: Høyt ogfritt oppe på Sørenplassen, i lia øst for Finnegrenda i Skogn. Kalenderen visermai 1963, og med god hjelp fra Brenne og øvrige naboer, får prosjektet der-med en lykkelig start.

9

Gerda og Johan Melby.

Navnevalget tar utgangspunkt i ensterk hendelse tidlig på 60-tallet. Kjellog Tordis Brenne mistet den lille sønnensin i ei tragisk ulykke, og institusjonenskulle bære hans navn: ”Bjørn AngelsMinne”, forenklet til Bjørnang.

Men fortsatt står problemene i kø forde ivrige gründerne. Prosjektet blir stan-set av fylkeslegen i Nord-Trøndelag viafylkesmannen, bl.a. fordi det ikke pas-ser inn i utbyggingsplanene for fylket.Det er mange innsigelser fra ulike hold,og store praktiske problemer med å reisenødvendig kapital til prosjektet. Likeveler støtteerklæringene fra kjente ogukjente i flertall, og endelig – somme-ren 1971 begynner arbeidet med tomta.

Byggmester Johan Troset fraMarkabygda har hovedansvaret, i til-legg til flere lokale arbeidere og leve-

randører som tilbyr rimelige tjenester. Sammen med en enorm dugnadsinn-sats fra bygdefolket, bidrar dette til at første byggetrinn står ferdig og Bjørnangrekonvalesenthjem kan åpne dørene 18. juni 1973.

10

Tordis og Kjell Brenne.

Bjørn Angel.

I sin dikteriske hilsen ved åpningen sier Johan Melby det slik:

”Til sist må vi takke og takke og takketakke de menn og kvinner, ja hver især,kan hende dog aller mest Troset og Bakke,og Brenne, han Kjell, og alle på gården hans der,takke for dugnad og takke for gaver, takke til Kalla for kunsten vi fikk.Den kan ei beskrives med usle bokstaver,den kunst og den ånd i så rik symbolikk.Og over alt vi vei for takken finnerTil Gud i himlen, god og sterk,Som lot de flinke menn og kvinnergjøre Bjørnang til et mesterverk.”

Vakkert bygg med rikt innholdDet hvite, ruvende bygget oppe i lia er på 3 etasjer og har plass til 39 gjes-

ter. Det inneholder kjøkken og spisesal med nødvendige lagerrom, vaskeri,avdeling for fysioterapi og trening, nødvendig rom for betjening og lege, og eitrivelig og romslig dagligstue for gjester og besøkende. I tillegg er det tre lei-ligheter for ansatte. Både bygget og inventaret er stilmessig utført, og gir asso-siasjoner til hotell så vel som helseinstitusjon. Begrepet gjester blir konse-kvent brukt, ikke pasienter.

Våren 1980 blir bygget utvidet med forlengelse av sør-vestfløyen. Dette girrom for et lite varmebasseng og større fysikalsk avdeling i underetasjen, samten økning av romkapasiteten til 54 plasser.

11

På Bjørnang er det mulighet for å finnefred og ro, et sted for åndelig, fysisk og psy-kisk velvære. Miljøet er preget av rekonva-lesenttanken, hvor ren luft, god mat, nok søvnog fysisk aktivitet er viktige elementer. Johangår daglige visitter og bidrar til å gi gjestenemedisinsk trygghet under oppholdet. Gerdafavner alle med samtaler og trøstende ord. Ifellesskap organiserer de sosialt samvær oghyggestunder på salongen, og sørger dermedfor at alle føler seg velkommen og ivaretatt.Deres private bolig like ved er åpen til alledøgnets tider, både for besøkende bygdefolk,

og for de gjestene på Bjørnang som har behov for akutt omsorg og hjelp. Mange gjester finner sin trøst og sin helbred her gjennom årene. Her er

mennesker med ulik grad av psykiske lidelser, alkoholikere og rusmisbrukere.Mange har store fysiske plager; kroniske og akutte. Gjestene er i alle alders-grupper, ikke sjelden yngre mennesker med til dels omfattende og sammensattelidelser, og mange har falt utenfor i samfunnet. Noen trenger bare litt hjelp tilå komme på rett kjøl igjen, andre har omfattende skader etter årevise overgrepog mishandling. En del av gjestene kommer tilbake for nye opphold senere. Ja,så godt trives enkelte, at de rett og slett blir værende bofast!

Bostedsadresse: BjørnangErna Rubin, ugift og barnløs tysk statsborger, finner sin faste base på

Bjørnang. Hun har sin søster bosatt i Trondheim, Irmgard Helgesen, gift medØrnulf Helgesen som drev Rosenborg Dampbageri. Etter åpningen i 1973,leier Erna seg inn på et rom som selvbetalende beboer over flere år. Der triveshun så godt at hun blir værende. Da alderen tiltar og helsa blir skrøpeligere, hjel-per Johan henne å få en fast plass på Breidablikktunet, hvor hun bor resten avsitt liv.

Institusjonen har også en annen fastboende, Ole Bjørgum, som flytter inn i1973, og ble værende i flere år inntil sin død. Han er sønn av Olaf Bjørgum,som drev sild- og fiskeforretning i Levanger. Med dagens strenge praksis forå kunne oppholde seg på et slikt sted over lengre tid, er det fornøyelig å min-nes at slik var det den gang. Hadde man ønske, behov og økonomiske mulig-heter, så værsågo!

Fra helbred til helseI årene fra 1993 gjennomgår institusjonen en betydelig faglig og organisa-

torisk utvikling, i tillegg til ytterligere bygningsmessige forbedringer. Det er

12

Populært varmebasseng.

et økende eksternt krav til større inn-syn i private helsevirksomheter ogsterkere styring med forvaltningenav de offentlige midlene.Utfordringen ligger i å beholdehusets ”sjel” og grunnpilar, samti-dig som institusjonen fornyes ogimøtekommer offentlige krav til tje-nestetilbudet.

Denne utviklingen mottas posi-tivt i familiebedriften på Bjørnang. Åfremme kvalitet på bygg og anleggså vel som på innholdet i helsetje-nestene, faller naturlig for eierska-pet, hvor flere i familien er leger oghelsearbeidere. God økonomistyring

13

Bilde til høyre: Fastboende i flere år,Erna Rubin (sittende i stolen)

Bilde under: Fastboende i flere år, OleBjørgum (på sykkelen)

gir overskudd, som igjen pløyes tilbake til bedriften i den hensikt å sikre utvik-ling og kvalitet i tråd med økende krav. Det er denne filosofien som skal kommetil å prege ledelsen og driften av Bjørnang i årene framover; alltid fokus på fagetog den faglige utviklingen innen rehabiliteringsfeltet.

Johan praktiserer fortsatt som lege i bygda og mottar etter en tid Kongensfortjenestemedalje i gull. Han er ikke fremmed for å starte det som skal kommeav krav til utviklingsarbeid, og viser hvor framtidsrettet han er ved å etablereen såkalt ”IQ-perm”, som han kaller det. Vi skjønner etter hvert at denne per-men med de enkle, men viktige prosedyrene er en stødig forgjenger til det sei-nere og atskillig mer omfattende internkontrollsystemet (IK).

Men alderen tynger, og arbeidspresset er stort. Han innser at neste genera-sjon vil være bedre i stand til å føre Bjørnang inn i den nye tiden. I 1993 over-tar sønnen Jan ledelsen. Johan trekker seg tilbake, men har fortsatt god kon-takt med gjester og ansatte. Han er godt kjent for de artige rebusene og spør-rekonkurransene han lager, og det trivelige ekteparet har fortsatt sine små ogstore gjøremål til beste for pasientene på Bjørnang, nå kalt opptreningssenter.

Bjørnang er kategorisert som opptreningsinstitusjon i gruppe 2, dvs. at kravtil personellmessige og bygningsmessige standarder er noe lavere enn i gruppe1. Men bedriften jobber utrettelig for å heve denne standarden.

I mars 1993 er det tilsynsbesøk ved fylkeslege Einar Vandvik, og følgendekommentar tilsendes etter besøket:

”Det bør tilsettes ergoterapeut og utarbeides individuelle og målrettedebehandlingsprogram for alle pasienter, også de som ikke henvises til fysiote-rapi. Det bør lages felles plan for opphold og epikriser, med tverrfaglig mål-formulering. Brukermedvirkning er viktig. Manglende lås på medisinskap måsnarest mulig rettes opp. Vi oppfordrer til bedre samarbeid med kommuner ogsykehus gjennom bedre struktur og rutiner”.

Arbeidet tar fatt. Det tidligere fysikalske instituttet i underetasjen omorga-niseres til en avdeling, og avdelingsledende fysioterapeut ansettes.Treningslokalene blir ombygd og utvidet. Det investeres i nytt utstyr, og nyeansettelser innen fagpersonalet utlyses med krav om gjeldende kvalifikasjoner.Det startes et systematisk kvalitetsarbeid. Dette gjelder spesielt skriftlig doku-mentasjon, utadrettet virksomhet opp mot sykehus, kommuner og pårørende,markedsføring, fagutvikling og definering av målgrupper og prioriterte oppgaver.Det er nok å ta fatt i! Arbeidet med å finne god struktur og gode system er kre-vende og implementeres som en kontinuerlig prosess. Ledelse og ansatte opp-lever arbeidet som nødvendig og utfordrende.

Ergoterapeut, legespesialister, flere sykepleiere og assistenter ansettes. Når Bjørnang Opptreningssenter feirer sitt 20-årsjubileum i 1993, er det i

full visshet om at det omfattende og nødvendige kvalitetsarbeidet for å heve hel-seinstitusjonens faglige omdømme er godt i gang.

14

TronskifteI de følgende årene skjer det betydelige

endringer i ledelse og eierstruktur vedBjørnang. I januar 1995 dør Gerda Melby.Johan er enkemann noen år, og gifter segsenere med Anne Bøe. Johan er fortsatt aktivi sin privatpraksis, da han brått og uventetfaller om under hagearbeid i juni 2000, vel 75år gammel. De fire etterkommerne; Aud,Karl, Jan og Bernt overtar eierskapet. De tosom grunnla Bjørnang og la ned så mangeår av sitt liv for å bygge opp virksomheten,har gått ut av tiden. Men det hvite, store byg-get oppe i åsen står der urokkelig og vitner om det som var, det som ble, og detsom skal komme….

I 1994 ansettes Bjørn Øverkil, og leder bedriften frem til i januar 2002.Bjørn er en utpreget delegerende leder, og han setter sitt store preg på arbeids-miljøet gjennom mye humor og varm medmenneskelighet. I januar 2002 skjerdet dramatiske at Bjørn dør uventet under et planlagt kirurgisk inngrep påsykehuset Levanger. Denne situasjonen innleder en periode med ustabilitet ibedriften. Den daglige ledelse skifter i de kommende månedene. Bedriften

15

Aktivitet og treningsglede.

Doktorkonsultasjon.

vurderes også solgt, men det hele avsluttes med at Jan Melby overtar somarbeidende styreformann. Ansatte er lettet over at bedriften forblir i familien.Det er stor tillit til eierskapet, og alle føler seg trygge på at faglige og person-lige interesser nå ivaretas på beste måte.

Selskapet drives nå i sin helhet av Aud Brenne og Jan Melby. Aud hargjennom flere tiår arbeidet som kokk og kjøkkensjef på Bjørnang, og Jan dri-ver i tillegg legepraksis i Skogn. Sammen styrer de Bjørnang videre, og mak-ter å forene det verdigrunnlaget deres foreldre la til grunn for bedriften, meden betydelig modernisering og helsefaglig dreining av virksomheten.

Kulturmangfold og matgledeGjennom årene vil mange lokale kulturformidlere glede Bjørnang

Rehabiliteringssenter med sitt tilstedeværende. Noen av de mest trofaste er nåavdøde Asbjørn Andresen fra Markabygda med sine flotte lysbildefremvis-ninger og videoopptak, Olav Slapgaard med ukentlige minikonserter i salongen,Skogn Mannskor med konserter hver 17. mai og hver svartsøndag, SkognHornmusikk med faste opptredener på 17. mai, Helsemusikken med GunnveigSlapgaard Lein og Paul Lein,……… Og både prestekontoret og Frelsesarmeenstår for mangeårig åndelig føde ved huset. De siste 5-6 årene har institusjonenen fast avtale med Musikkens Hus i Levanger mot sponsing av et fast årlig

16

Aud Brenne og Jan Melby, de nye eierne av Bjørnang Opptreningssenter. Her avbil-det i forbindelse med feiringen av 25-årsjubileet i 1998. Velaug Brenne Leira over-rekker gave. Til høyre er Gunnveig Slapgard Lein.

beløp. Både Levanger Mannssonglag, Levanger Musikkforening, Trekkspill-klubben, Levangeroktetten, Levanger Blandakor, Kammerkoret og represen-tanter fra kulturskolen gleder de fremmøtte. Orkestrene Maroders, Trygves ogOddvars fra Levanger har også faste spillekvelder. Mange pasienter får gjennomårene høre Kor 7624 Ekne, Ytterøy viseklubb, sangkoret Kortnebbgåsa fraÅsen, Markabygda skole- og janitsjarkorps, Levanger pensjonistkor, elever fraSkogn folkehøyskole og Skogn leikarring, og mange flere. Det er faste bocci-akvelder med Arne Reitan og Per Sannan. Bjørnang har et tett samarbeid medden nærliggende barnehagen, Kosekroken. Fellesskapet mellom generasjo-nene har utvilsomt stor verdi også i helsesammenheng.

Blant pasienter og besøkende ytes det også mange gode kulturbidrag oppgjennom årene. Ansatte, med ergoterapeuten i spissen, oppfordrer til kultur-formidling gjennom diktlesing, sang, spill og fortellinger.

Alle som gjester institusjonen vet at ingen går derfra med tom mage. I flereår har Bjørnang vært kjent for sine kulinariske tilbud til gjester, så vel sompasienter og ansatte. Først under Aud Brennes tid som kjøkkenansvarlig, medde deiligste hjemmelagde retter på menyen. Duften av hjemmebakt til høyti-dene, gode sauser og smaksrike søndagsmiddager, alltid raust porsjonert.Deretter med unge og entusiastiske kokker som moderniserer kjøkkendriftenog fornyer menyutvalget. Ansatte er heldige, de kan nyte billige, rikelige ogsvært velsmakende lunsjer. Det sies at når du tilbys jobb ved Bjørnang, må dupåregne en betraktelig økning av kroppsvekta!

17

Boccia i salongen. Instruktør er Arne Reitan.

Det gode kulturtilbudet og matopplevelsene på Bjørnang gjør inntrykk påmange. Skriftlige og muntlige evalueringer fra pasientene gir ofte uttrykk forat nettopp dette gir den helsemessig beste uttelling for kropp og sjel. Ikke sjel-den hører vi utsagn som ”behaindlinga va go deinn, men einn maten…!”

Og i tilfeller der fysioterapeuten strever med å motivere til økt aktivitet,kan det være trekkspillmusikken og sangen i stua kvelden før som gir denbeste inspirasjonen til å komme igang.

I 2004 åpner Aud og Jan restauranthuset Villa Gerda i den tidligere boligentil Gerda og Johan. Stedet er opprettet som et kulinarisk minne om de to, hvorheimen var preget av stor gjestfrihet. Interessen for den gastronomiske kun-sten har begge eierne av Bjørnang fått inn med morsmelken, og Villa Gerda blirderes nyskapende stolthet. Det vakre stedet kan også benyttes av pasientene påBjørnang, med ukentlige besøk for å se den lokale kunstutstillingen, ellerdrikke kaffe i flotte restaurantlokaler. Samtidig med åpningen av spisestedet,ferdigstilles et flott parkanlegg med asfalterte gangstier og vakker beplant-ning.

Bjørnang ”krymper”Etter Bjørn Øverkils død, overtar Mildrid Kjenstad Holst som daglig leder

høsten 2002. Holst har et sterkt fokus på kvalitetsarbeid, og med hennes inn-treden starter et omfattende arbeid for å strukturere og kvalitetssikre alle leddav virksomheten. Bjørnang Rehabiliteringssenter skal for alvor markere sinplass på det nordtrønderske helsekartet.

18

Ansatte underholder også. Liv Astrid Eiternes og Jarle Dolmen.

Det investeres i nytt treningsutstyr, IT-virksomheten gjennomgås og insti-tusjonen tilknyttes norsk helsenett, ny turnusplan innføres slik at det er døgn-bemanning med sykepleier og nytt brannvarslingssystem installeres, for å nevnenoe. Som IA-bedrift har virksomheten flere arbeidstakere sysselsatt i samar-beid med NAV.

Dette året avsluttes med en førjulstur påspandert av eierne, og med konsertog julebord på programmet. Når 30-årsjubileet feires i juni 2003, er det ensammensveiset og feststemt gjeng som samles på Backlund Hotell, hvor NorgesVels medalje for lang og tro tjeneste utdeles til Aud Brenne og Johanne Joramo.

I 2005 skjer en omlegging av finansieringsordningen for rehabiliterings-opphold. Det er helseforetakene som overtar og tildeler de økonomiske ram-mene, og alle tjenester skal ut på anbud. Det har lenge versert rykter om ned-skjæringer på kjøp av private rehabiliteringsplasser, og for Bjørnangs del blirantall døgnplasser redusert fra 54 til 45 fra neste år. Personell må sies opp, ogdet økonomiske handlingsrommet forringes. Den nye finansieringsordningenmedfører mye usikkerhet og manglende forutsigbarhet for institusjonene.Avtalene prolongeres fra år til år, og det er vanskelig, om enn umulig å plan-legge langsiktig. Etter reforhandlinger med Helse-Midt i 2006, blir institusjo-nen ytterligere redusert til 30 døgnplasser. I tillegg får vi opprettet 8 plasser fordagrehabilitering, dette som en forsøksordning i fylket. Utfordringen blir nå ågreie omleggingen uten at kvaliteten på pasienttilbudet forringes. Styret vel-

19

Middag ute i det fri.

ger å redusere administrasjonen for i størst mulig grad å beholde fagressursene.Personalstokken reduseres med 7 årsverk, og direktør Kjenstad Holst slutter isin stilling fra nyttår. Den videre administrasjonen overtas av arbeidende sty-reformann Jan Melby, og avdelingslederne får delt ansvar for den dagligeledelsen i bedriften.

Denne nye situasjonen krever sitt, ikke minst av de som skal lede rehabili-teringssenteret videre. Men optimismen er stor, og satsing på fagutvikling fort-setter med uforminsket styrke. Det utarbeides planer og skisser for ny tre-ningsavdeling med nytt varmebasseng. Ansatte kurses systematisk innen ulikefagfelt, samtidig som studentveiledningen styrkes og fagkurs avvikles interntpå huset.

I 2008 innvilges 1.4 millioner i prosjektmidler for igangsetting av prosjek-tet ”Dagrehabilitering - bedre helse i hverdagen”. Året etter blir Bjørnang medpå en samarbeidsordning om feriestenging, og for første gang i historien skalbygget tømmes for pasienter. Til påsken dette året står alle rom tomme. Ikkeen lyd å høre, bare stillhet, og et skinnende hvitt hus som ligger fredelig og høytoppe i åskammen. Det føles rart å forlate arbeidsplassen når døra låses. Etslags varsel om det som skal komme….

Den famøse anbudsrundenFør sommeren 2009 skal det leveres nytt anbud for rehabiliteringstjenester.

Denne gang gjelder avtalen for 4 år, noe som gir større forutsigbarhet og mulig-heter for langsiktig planlegging og investeringer. Ledelsen jobber natt og dag,

20

Ettermiddagsstund i salongen.

og tilbudet som leveres i god tid før fristens utløp er både etterspurt og fram-tidsrettet. Det satses på færre døgnplasser og økt antall dagplasser, på KOLS-rehabilitering og ambulerende tjenester rettet mot kommunene. Stikkordet ersamhandling og utadrettet virksomhet.

Betrodde medarbeidere ordner ferdig papirene, men glemmer å forsegledem forskriftsmessig. Uken etter får styreleder og eier Jan Melby beskjed fraHelse-Midt: Bjørnangs tilbud om rehabiliteringstjenester forkastes grunnetmanglende forsegling, og vi er ikke med i neste anbudsrunde. En manglendetapebit skal bli Bjørnangs skjebne etter snart 40 år med rekonvalesent, opp-trening og rehabilitering!

Det etableres raskt kontakt med en av landets mest fremtredende jurister påområdet, uten at saken endrer karakter. Ansatte er på ferie, og ingen får beskjedfør personalmøtet 1.september.

Grunnet ferieavviklingen er saken foreløpig ikke tatt ut i media, men etterat ansatte er varslet, eksploderer det.

Mediaomtalen er omfattende og engasjementet overveldende. Det dannesraskt en aksjonsgruppe bestående av nåværende og tidligere pasienter, samt pårø-rende, og med tidligere rektor ved Sykepleierhøgskolen, Asgjerd Valstad, ispissen. Lokale aviser, lokalTV og radiostasjoner kommer på gjentatte besøk.Saken omtales i Dagens Næringsliv ved to anledninger, i svenske Aftonbladetsnettutgave, i Fysioterapeuten, VGs nettavis og mange flere. Saken bringes tiltopps i helsedepartementet. Det startes støttegruppe på facebook, og avis-bloggene er mange. I oktober arrangeres det aksjon på Torget i Levanger, ogflere folkemøter holdes i dagene fram mot jul. Saken har lederomtaler både iLevangeravisa, Trønderavisa og Adressa. Over 150 reportasjer og innlegg sak-ses. Saken er spesiell og vekker oppsikt. Men, trass i all god omtale og støtte,og med vissheten om alle udekkede rehabiliteringsbehov der ute, går Bjørnangmot nedleggelse. Høsten er sterkt preget av denne ubegripelige kjennsgjer-ning, men likevel er det viktig å ivareta pasientene best mulig. Det skal værefull drift til jul, og deretter trappes gradvis ned.

De siste pasientene forlater Bjørnang 15. januar 2010. En enkel markering,så - takk og farvel!

De neste to ukene er alle ansatte engasjert i opprydding. Bortimot 27.000journaler skal pakkes og sendes til statsarkivet for lagring. Og denne gangenblir arbeidet forskriftsmessig forseglet!

Ansatte har vist en fantastisk arbeidsmoral gjennom hele denne vanskeligetiden. Noen går videre til midlertidige jobber, men de fleste har status arbeids-søkende.

Jan og Aud inviterer til avslutning med god mat og drikke. Alle har stått løpetut og forlater en god arbeidsplass, og det alle trodde var en trygg arbeidsplass.De fleste er slitne, og selv om vemod over å forlate arbeidsplassen dominerer

21

stemningen, er det lettelse over å kunne sette strek for en svært spesiell ogkrevende tidsepoke.

EPILOGBjørnang Rehabiliteringssenter er skrevet inn i historien, men bygget ligger

fortsatt like vakkert til oppe i åssiden. For eiere, tidligere ansatte, bygdefolketog resten av den engasjerte del av befolkningen, er håpet at det igjen skal fyl-les med liv og aktivitet. Når dette skrives er alt uavklart. Det er i samarbeid medLevanger kommune søkt på omstillingsmidler og statlige prosjektmidler for åkunne starte dagrehabilitering. Det kan også være aktuelt med private helse-tjenester, og utleie eller ombygging og salg av leiligheter. Eller kanskje enkombinasjon av alt dette.

Til vår felles avslutningsfest med pasientene, skrev musikeren Knut Vodalen sang til Bjørnang, og en strofe i denne teksten lyder: ” Nå din æra er over,men vi håper på, som fugl Phønix fra asken du igjen vil oppstå”

Kanskje, i en eller annen form…en gang…?

22

Helge Bakken:

Ferdaminni fraa Sumaren 1860

InnleiingLevanger er på full fart inn i det store jubileumsåret. Ei storstilt 1000-års-

markering er planlagt. Det er grunn til å tru at ein vil prøve å nøste opp Levangersi historie så langt det let seg gjere, men vi får håpe at tankane også vil vendeseg mot framtida.

Vandringsmann – bladmann - diktarÅret 2010 kan også vise til ei litteraturhistorisk storhending. Ikkje lokalt, kan-

skje, men nasjonalt. Det er i år 150 år sidan Aasmund Olavson Vinje starta påsi lange vandring frå Kristiania opp til Inderøy i nord. Inntrykka og refleksjo-nane frå turen er samla i ”Ferdaminni fraa sumaren 1860”, av litterære kjen-narar karakterisert/nemnd som den fremste klassiske reiseskildringa i norsklitteratur.

Vinje var journalist, eller bladmann som yrkestittelen var i den tid. Mannenog avisa som han styrte, var eitt. Dei bar begge namnet ”Dølen”. Vinje haddeoriginale og kvasse meiningar om det meste. Han var både bymann og døl, oghadde evna til å sjå ei sak frå fleire sider. Han var langt frå nokon nasjonal-romantikar som berre lovpriste ”det gamle”. Vinje hadde derimot sansen for nyeting. Han skriv m.a. ”Mange meina at aka på jarnvegen er leidt og keidt, og all-tid likt seg sjølv, men eg finner det som eit dikt å fara fort …”.

Møte med TrøndelagFør vi ser litt nærmare på korleis Vinje møtte Trøndelag, er det viktig å

merke seg at han elska å diskutere, mange gonger kverulere. Ja, vi kan vel seieat han fortente å bli kalla ein ”spottgauk”. Det er viktig å ha dette i tankane nårhan kjem med karakteristikkar av trønderane. Grauten på Grut i Meldal omta-lar han slik:” Grauten skura ned gjennom halsen liksom når grantoppen vertslepa og dregen ned gjennom ovnspipa”. Denne karakteristikken har plagaetterkommarane på garden heilt opp i vår tid. - I neste andedrag lar Vinje segovervelde av frodig trøndersk natur. – Vinjes første stopp i Nord-Trøndelagvar Stjørdalshalsen, ”ein liten strandstad med landhandlarar og småhus ikring”.

23

Men Vinje øygnar håp for stjørdalingane når han seier at ”Halsen vert ein litenby ein gong.” Ein god spådom lenge før det var fly på vengene …

Mot LevangerNår bladmannen er i ferd med å forlate Stjørdalen, møter han utsynet over

Åsenfjorden og Frosta. ” Dei gule åkrane på Frosta skein liksom månen,” skrivVinje, samtidig som han rettar eit spark til Olav Engelbrektson som gjordeSteinvikholmen om til ei festning. Typisk Vinje. - Han kryssar grensa tilLevanger, og er på veg opp mot Åsen med følgjande helsing til åsbyggen:”Nørdst i fjordenden fer vegen gjennom eit djupt, trongt skar bergemellommed eit så folkeleg namn, at det er ikkje verd å setje på prent. Eg kjende mittfolk atter på sine gode likningar her og. Det er gutar det, som ikkje går langtetter sine bilete.” – Språkgranskarane har nok i dag ei anna tyding av ordetFætten.

Vinje sitt første møte med bakkane nord i Skogn overveldar ferdamannen:”Nei, dette er det gildaste nordafjells, ja, her er betre enn sjølve Mjøslandet,for her er denne velsigna blå fjorden som ein knipling i denne kragen av blo-mar. Men Vinje er ikkje Vinje utan å slengje med leppa. Han meiner å ha klar-lagt at dei flinkaste bøndene på gardane i Sør-Innherad er dei som har inn-vandra eller er ætta frå andre delar av landet. Det er lov å spekulere på kva for”markarbeid” journalisten Vinje har gjort for å finne ut dette. Da er det rettareå peike på som også Vinje gjer, at det er dei naturgitte tilhøva med rike kalk-fjell, m.a. i Verdal og på Inderøy, som skapar den frodige vegetasjonen.

På Levanger”Levanger er ein liten, nett by ned på sletta mot fjordarmen”, skriv Vinje.

Framtidsutsiktene for byen er ikkje lysteleg, etter Vinje si meining.

24

Levanger. Bilde tatt i tidsrommet 1864-68. Foto: Levanger Museum

Han skriv når (NB ikkje viss) jarnvegen blir lagt austover gjennom Verdalog inn i Sverige, er det ikkje mykje å ha by etter i Levanger, for her kan det ikkjevere nokon nemnande oppslagsstad for fisk eller trelast, ja, ikkje ein gong forkorn, som anten vert ført til Trondheim eller og oppkjøpt og tuska bort i småttav fiskarar ut med havkanten.” Så kanskje det vondaste stikket: ”Marknadenmed jamtane lægje like eins betre nord på Verdalsøyra.” - Ei siste helsing sen-der han til gardmennene omkring Levanger med ”at det er armt og uvitandeat ikkje betre menns born skal strøyme inn på borgarskulen.” Vinje avsluttar tan-kane omkring Levanger med at ”det spår ikkje stor framgang for den nærastemannsalderen, dette.” - Det er vel riktig å seie i dag at Vinje ikkje direkte varsannspådd.

Tankar omkring StiklestadStiklestad var neste stoppestad. Vi kan ikkje stikke under ein stol at Vinje

ofra mykje meir tid og spalteplass på Verdal/Stiklestad enn han gjorde påLevanger/Skogn. Bladmannen har ingen store tankar om Heilag Olav. Hanskriv m.a. ”… eg må vera ein sann gudsfugl imot han, og visst er det at eg ikkjeville vera i same åndeheimen som han”. Tormod skald trykte Vinje derimot tilsitt bryst. ”Saman med han kunne det verta kveding, ja, til og med poesi”.Dette var midt i blinken for Vinje.

25

Vinjesteinen på Sakshaugberg. Foto: Helge Bakken

I paradisetDet er vel riktig å seie at bladmannen si ferd gjennom landet toppa seg på

Inderøy. Han var heilt over seg både av folk og natur. På Sundnes der hanbudde, var åkrane større og finare enn elles i landet. Hus og stell var framifråmed duka bord, god mat og drikke. Han var komen til opplyste folk med rike-leg utval av bøker og tidender, noko som Vinje meinte sa alt om folk.

Inntrykka av folk og landskap sette ferdamannen i lyrisk stemning, og deikjende verselinene ”Her ser eg fagre fjord og bygder” vart feste til papiret.Typisk Vinje: her gløymde han at han tidlegare hadde brukt mykje tid på å rakkened på det nasjonale skrytet vi finn i vår litteratur. - Mannen med tvisynet for-nekta seg aldri.

Kjelder:Ferdaminni fraa Sumaren 1860Norges Litteraturhistorie- bind 2.

26

Harald Skjørstad:

Et 50 års minne fra det året Ytterøyavar uten strøm i 3 uker

Året var 1958, nærmere bestemt lørdag den 29. november, en helt vanlig dagmed mildt vær og litt regn. På Erstad forsamlingshus skulle den årlige mar-kedsfesten arrangeres i Idrettslaget Midtbygdas regi. I den anledning var detkalt sammen en del traktoreiere for kjøring av subus fra kalkbruddet til opp-fylling av det grasvokste feltet mellom veien og grunnmuren til Erstadhuset,for å bedre parkeringsplassen for bilene som det etter hvert var blitt noen av.

Utpå ettermiddagen fikk vi høre at strømmen i bygda var borte, men det tokvi ikke så alvorlig, da vi var vant med strømfeil både titt og ofte, men særlig idårlig vær. Etter hvert utover dagen ble det konstatert at feilen lå mellomYtterøya og Mosvika, og da ble situasjonen noe mer alvorlig enn først antatt.Det ble antydet at det kanskje var brudd på sjøkabelen mellom Ytterøya ogMosvika, og skulle det vise seg å være riktig, ville det by på mange problemerfor øyas befolkning, først og fremst for dem som drev med melkeproduksjonog annen næringsvirksomhet. Alle som hadde vannpumper ble fort vasslause.

På den tiden var det ingen utenom Ola Norum som hadde et traktordrevetstrømaggregat. Muligens hadde Ottar Norvik et lite dieselaggregat, om jeghusker rett. Så det ble mange som måtte ty til håndmelking og vannkjøring fradem som fortsatt hadde falltrykk fra brønn. Det var således ikke få liter vannsom ble båret inn i den tiden det var strømbrudd. En god del bønder hadde fåttlaget en anordning, montert på traktorens innsugsrør. Dette ga tilstrekkeligvakuum til å kunne bruke melkemaskina, men det var nødvendig å hjelpenaboen som enda ikke hadde et slikt hjelpemiddel.

Etter den første forskrekkelsen hadde gått over og folket på øya skjønte atdette ville ta flere uker, begynte de å innordne seg etter beste evne med hjelpav naboer og hjelpsomme mennesker.

Det ble påvist feil på kabelen etter målinger et godt stykke fra land påMosviksida, og det ville ta mange uker før en ny kabel var i drift. Det må til-føyes at i 1958 var det ingen som bare hadde elektrisk oppvarming av bolig-hus og oppvarming av vann kunne også gjøres på vedkomfyren. Telefonen vir-ket som normalt, da man på den tiden brukte handsveiv når man skulle ringe.

27

Festen på lørdagskvelden gikk som planlagt. Det ble samlet sammen to-trepetromaxer som hver ga ca. 300 w lyseffekt, samt noen andre lyskilder, så detvar brukbart lys i de fleste rom. Dette var før musikken brukte forsterkeranlegg,for da var vi godt fornøyd med trekkspill, rytmegitar og bass. Vellykket fest medmye folk. Så kom mandagen – blåmandag. Hva skulle de gjøre de som varavhengige av strøm? Jeg nevner: Stans i kalkverket, alle verksteder, noen møl-ler, og for dem som skulle treske, kappe ved eller lignende.

Det ble lett over alt etter gamle oljelamper, men ikke alle var i god forfat-ning, så butikkene fikk en rivende omsetning av alt som kunne gi lys.

Undertegnede ble engasjert av driftsbestyrer Viken til å være med til Mosvikamed et lite strømaggregat som jeg hadde kjøpt noen dager tidligere. Sammenmed to ingeniører fra NTE Steinkjer skulle det foretas måling av kabelen fraMosviksida. Da hadde vi kommet et godt stykke ut i den første uka etter brud-det. Etter målingen ble det konstatert at feilen var nærmest Mosvika - dengangen oppgitt i x antall meter - og ny kabel var den eneste løsningen.

Alle forsto at en ny kabel fra kabelprodusent ville ta tid å produsere, menetter kontakt med Standard Telefon og Kabelfabrikk, viste det seg at det var enlignende kabel under produksjon, nesten ferdig, men som egentlig skulle leg-ges til en annen øy. Med godvilje og barmhjertighet skulle vi på Ytterøya få denså fort den ble ferdig. Dette reddet situasjonen fra et lengre strømbrudd somdet ellers kunne ha blitt.

Fylkesverket arbeidet i tillegg for å finne nødløsninger på strømproblemet,og etter hvert fant de et dieselaggregat som Statens Jernverk i Mo i Rana haddeledig. Det var på ca. 250 kw. Det var selvfølgelig i minste laget, men det villevære tilstrekkelig hvis alle bare brukte strøm til det mest nødvendige. Så detble bestemt at det skulle sendes til Levanger med jernbanen og dras på sleper(tømmerstokker) gjennom hyen og ombord på ferga, som hadde begynt å gåtidligere på året. Det var onkel Arnes traktor, en Fordson Major, som skulleforeta slepet, og det var sikkert Ola Saltvik som var traktorfører.

Det var meningen at aggregatet skulle slepes til Brusve (mellom ErstadØstre og Skau,) for der gikk det en høyspentlinje forbi, og det var en litenvannkilde der som skulle brukes til vannavkjøling for aggregatet. Det var davæ-rende driftsbestyrer Ole M. Viken som engasjerte min far, Ola Skjørstad, til åvære med på prosjektet, og senere kom også jeg med i det arbeidet. Jeg hus-ker jeg frarådet denne løsingen på grunn av for liten tilgang på vann (motorenvar nemlig vannavkjølt,) men jeg ble ikke hørt, for da som nå ”de gamle ereldst".

Etter den helga med kabelbruddet, hadde det blitt mer vinterlige forhold, såslepet fra ferga foregikk på snø og isføre. Da de var kommet midt mellomposthuset til Åshild, som ikke var bygd ennå, og Øwre gård, skled den tungedoningen av veien og ned i grøfta mot fjellveggen. Der stod den bom fast, og

28

det ble beslutta å rette opp aggregatet der det stod og koble det til høyspent-linja som gikk nesten rett over. At det rant vann i et bekkefar ca. 70-80 meterderfra var det ingen som tok notis av på det tidspunktet. Om det var skjebneneller høyere makter som rådde da aggregatet sporet av veien, skal være usagt,men det var i hvert fall et stort hell i uhellet at det skjedde.

Aggregatet kom på land utpå torsdag en gang, 10. desember, men det varførst på fredag at det ble full aksjon av forskjellige fagfolk i flere kategorier.De som jeg husker best er O. M. Viken, Ola Skjørstad, Petter Kjølsvik, Erlingog Kåre Skaufel, Jorulf Henning, to linjearbeidere fra Inderøya, tre elek-troingeniører fra Fylkesverket i Steinkjer og antagelig noen andre som spiltemindre roller, og til sist meg selv. Det ble utført en arbeidsinnsats som mang-ler sidestykke, for det var om å gjøre å få aggregatet i drift så fort som mulig.

Det skulle monteres en transformator for å øke spenningen fra 220 til 20.000volt, som var den ordinære spenningen på høyspenten, og montere nødvendigekabler. Så var det å få retta opp aggregatet og bygge provisorisk tak og levegg.Det skulle plasseres en dieseltank på ei berghylle ovenfor aggregatet, noe somskulle gi falltrykk til motoren, og monteres en håndpumpe som skulle levereolje til falltrykktanken.

Motoren var 300 hk6 syl. Deuths diesel medluf t s t a r t anordn ing .Luftflaskene var tommefor luft, sikkert på grunnav lang lagring, og enmobil kompressor vardet ingen som hadde dengang, og med mangel påstrøm hadde det hellerikke vært til noen hjelp.Det er da at ReodorFelgen-løsninger bliraktuelle, og løsningen låi onkels traktor. Jeg tokut en dyse og bygde denom litt og monterte entilbakeslagsventil og nødvendige rørforbindelser mellom traktor og lufttan-ken. Etter hvert fikk vi komprimert luft på starttanken, riktignok i minste laget,men på grunn av at temperaturen på luften steg, ble det lekkasjer i rørforbin-delsene.

Vi hadde da kommet fram til lørdag ettermiddag, og vi hadde fått dieselenfram til motoren og luftet ut anlegget, og jeg hadde nå lyst til å prøvestarte moto-

29

Fra venstre: Petter Pettersen og Ola Skjørstad foranmotoren til strømaggregatet.

ren med det lufttrykket vi hadde fått akkumulert. Jeg stilte ventilene i startpo-sisjon og åpnet for lufttrykket. Motoren startet som om det skulle være som-mertemperatur.

Det hadde samlet seg en god del skuelystne personer et godt stykke ifraaggregatet, midt imot der eksosen blåste ut. Da motoren hadde stått lenge, vardet mye tørr sot som blåste utover tilskuerne, man kan si at de ble ”overrasket,”til stor fornøyelse for oss som stod på den riktige siden. Da vi hadde fått start,var det bare å lade luftflasken med motorens eget kompresjonstrykk.

Enda var det en del arbeid som gjensto på El-siden og likeså vannavkjølingaav motoren. Det ble montert et stort vannkar som tok flere tusen liter. Antageligkom det fra Meieriet. Det ble oppfylt med vann, og det var Sigvart Johansensom kjørte vannet fra meieriet.

Under prøvekjøringa av aggregatet viste det seg at det var umulig å få strømut av generatoren, men det var elektroingeniørene ifra Steinkjer sitt problem.Det viste seg etter hvert at generatoren hadde mistet magnetiseringsstrømmen,antagelig på grunn av at det var lenge siden den hadde vært i bruk. Fikk høreav ingeniør Iversen på søndag at de hadde tatt batteriet fra bilen for å magne-tisere feltviklingene på generatoren, og ut på kvelden ble det satt strøm på lin-jenettet, "og ljos over øya strøymde".

Undertegnede hadde da for lengst dratt heimover, for jeg anså meg somforeløpig ferdig med mitt tekniske bidrag.

På Erstadhuset skulle den årlige skytterfesten arrangeres, og dit hadde jegtenkt meg for å treffe kamerater og ikke minst min tilkomne ledsager. Alt sålyst ut fram til ca. kl. 23.30, for da begynte spenningen å dale, for så å ta segopp igjen flere ganger. Jeg skjønte straks at de hadde problemer de som var vedaggregatet, og til slutt ble det helt mørkt. Festarrangøren hadde forberedt segpå eventuelle lysproblemer og hadde med seg petromaxer og andre lyskilder,så festen gikk sin gang til normal tid.

Jeg skulle helst ha gått heim og lagt meg, for det hadde blitt lite søvn nattafør også, men jeg måtte jo følge min tilkomne heim først, og det tar jo sin tid.Jeg var ikke seng før kl. 03.00, og da klokka var litt over fem, ble jeg vekketav min far som satt på sengkanten og ba om at jeg måtte bli med innover forå hjelpe til. De kom ikke lenger med problemene som hadde oppstått, men nårsant skal sies, var jeg lite samarbeidsvillig der jeg lå og frøs under teppet, såmin mor måtte til med sine overtalelseskunster, og det hjalp. Jeg fikk på megarbeidsklærne og satte meg i baksetet i bilen til Iversen. Han hadde sovnetmens far var inne for å vekke meg. Jeg tror jeg sovna før vi hadde forlattHjemle, men våkna med at jeg ble kasta sidelengs flere ganger, men jeg sovnaganske fort igjen.

Sjåføren kunne fortelle meg etterpå at han hadde sovna bak rattet, og bilenvar en tur ned i grøfta, men han vakna tidsnok til at han klarte å vri den inn på

30

veien igjen. Ikke noe rart at de var trøtte, for både min far og de som var fraSteinkjer, hadde nesten ikke sovet på to døgn.

Problemet som hadde oppstått, var at det ble for lite avkjøling på vannet. Selvom Sigvart Johansen kjørte det han greide av vann fra meieriet, måtte de gi tapttil slutt. Her lå utfordringen, og løsningen lå i bekkefaret som det rant vann ilike ved. Vannpumpe og plastrør m.m. ble rekvirert, og etter hvert montert.Det ble gravd hull og demmet opp litt i bekkefaret, så vi kunne legge suge-slangen nedi. Røra måtte delvis isoleres da det hadde blitt en del kuldegrader,men ved at vi la returrøret som returnerte varmt vann sammen med turrøret, blefrostproblemene eliminert. Vi måtte legge returrøret et stykke oppe i bekkefa-ret så vannet ble mest mulig avkjølt.

Mat var det ingensom hadde tid til å tenkepå, men langt utpådagen fikk jeg lyst på enmatbit, og gikk tilarbeidsbrakka som varkjørt dit for å se om detvar ei brødskive å finne.Brødet hadde ligget iflere dager i varmen sådet var både tørt oghardt. Jeg fikk ned eihalv brødskive, men fikkfornemmelsen av at denvokste i munnen på meg,så det ble med det.Omkring kl. 15.00hadde vi alt på plass, og

da fungerte det nesten prikkfritt til den nye strømkabelen tok over. Redninga for mat til meg var at Lars Salater kom for å hente meg for å se

på et mobilt dieselaggregat som Samvirkelaget hadde lånt. Det hadde stoppet,og da han fikk høre at jeg ikke hadde spist noe særlig den dagen, ble jeg inn-budt på kjøttkaker som Hjørdis serverte meg, og gjett om det smakte.

Det var min far og jeg som fikk jobben som maskinister, og vi fikk med ossen assistent hver. Far hadde med seg Petter Pettersen og jeg fikk med meg EgilStorsve, og vi gikk et døgns vakt i gangen. Etter to-tre dager begynte vi å fåproblemer med temperaturen på kjølevannet, for det var fortsatt kaldt så vann-mengden i bekkefaret avtok. Dermed ble returvannet som kom til innsugs-dammen for varmt. Løsningen ble at vi monterte bølgeblikkplater i sikk - sakkoppe i ei stor gran som sto ved bekkefaret, for da fikk vi ei stor overflate som

31

På hvilebrakka. Fra venstre: Egil Storsve, Ola Skjørstad,Asbjørg Skjørstad, Harald Skjørstad, Ella Vandsvik,Petter Pettersen, Ole Slettås og Ole M. Viken, driftsbe-styrer.

avkjølte vannet før det nådde bekken igjen, og etterpå hadde vi ikke flere pro-blemer med vannet.

Strømforbruket i begynnelsen lå godt under det vi kunne produsere, men etterhvert begynte måleren å vise at forbruket gikk over det aggregatet tålte. Det varnok fristende å bruke litt mer enn nødvendig, og det måtte vi gjøre noe med.Vi foretok en strømutkobling i noen sekunder, og da så vi at synderne straksreduserte strømforbruket.

Kalkverket kom så i gang igjen, med nattskift fra kl. 22.00 til 06.00, for påden tiden hadde vi ledig kapasitet. Livet i bygda fungerte noenlunde brukbartigjen, men da vi så kabelskipet komme inn Nordviksundet, så vi fram til at dennye kabelen kom i drift. Det var mange Ytterøyninger som deltok i det arbei-det også, for det trengtes mye muskelkraft for å få halt kabelen på land. Personersom deltok i dette er etter Erling og Kåres opplysninger følgende: Erling ag KåreSkaufel, Johannes Hovd, John Johannessen, Johan Nordvik, Arne Vingen ogJohannes Salater. Men det var sikkert flere som deltok.

Så kom lørdagen den 19. desember. Da var den nye kabelen ferdigkoblet ogkunne tas i bruk, og det var bare å bruke så mye strøm man ville, og nødag-gregatets tid var over.

Da hadde det gått tre uker fra kabelbruddet, og aggregatet var i drift bare eiuke, så det ble lagt ned mye arbeid for så kort funksjonstid. Men det var velingen som trodde det skulle gå så fort å få en ny kabel igang. Kabelen er fort-satt i drift, og i 1976 ble det også lagt en kabel ifra Levangernesset, så nå harvi gardering om noe lignende skulle skje.

50 år har gått, men det meste av det som skjedde omkring kabelbruddet harsatt seg fast. Det ble noen hektiske dager med en del utfordringer for oss alle,utfordringer som vi forsøkte å finne løsninger på, og vi fikk oppleve at de fun-gerte. Det var ei tid jeg ikke glemmer og som jeg ikke ville vært foruten.

Som dere skjønner er det ikke mange igjen av dem som var med den gangen.Så dette er ut fra min husk med litt opplysninger utenifra.

Ingeniør Iversen fra NTE har jeg truffet noen ganger i Steinkjer på vete-ransamlinger, og vi har mimret litt om det som foregikk sent på året i 1958. Deter vel ingen som kan forestille seg hvor store problemene hadde blitt i daghvis det samme hadde skjedd, men det kommer vel neppe til å skje får vi håpe.

32

Solveig Otlo:

Landhandlerne i FrolHandelsvirksomhet på bygda

(Den første av tre artikler)

De gamle handelslovene hadde et skarpt skille mellom næringsvirksomheti byene og på landsbygda. Bygdefolket burde holde seg til ”modernæringen”,og handelsvirksomhet var forbeholdt byene.

I Trøndelag var Trondheim eneste kjøpstad fram til 1836, da Levanger fikkbystatus. Også i byene var handelen strengt regulert. Der var flere typer han-delsborgerskap med svært forskjellige rettigheter.

Forbudet mot handel på landsbygda var både uhensiktsmessig og svært van-skelig å håndheve. Der fantes unntak og smutthull. Gjestgivere og eiere avskysstasjoner kunne omsette visse varer, handelen gikk livlig på de mangemarkedene, og dessuten fantes i 1840 femtini ”privilegerte” landhandlere, defleste på kysten knytta opp mot fiskeriene.

Den store misnøyen førte til ny handelslov i 1842. Det ble langt enklere åfå handelsborgerskap i byene, og mye av detaljreguleringene ble oppheva.Men det blei heller ikke nå fri etablering i byene. Det måtte løses handelsbrev,og for å få det, måtte det skattes for ei forventa inntekt på 400 spesidaler. Detvar ikke småpenger.

Namsos ble ladested i 1845, og da Steinkjer fulgte etter 1857, var det så åsi fri etableringsrett for handelsmenn i innlandet, dog ikke i en gitt radius franærmeste by. Denne loven oppheva Stortinget i 1874, og i 1875 haddeTrøndelagsregionen 421 landhandlere, mer enn sju ganger så mange som i1840.

Landhandelen blei som oftest lagt på grunnplanet i huset der innehaverenog familien bodde. Det var ingen ni- til firejobb; åpningstid var et tøyeligbegrep. I tillegg til handelsvirksomheten, hadde handelsmannen ofte en jord-lapp og dyr. Butikken var strategisk plassert i forhold til tidas infrastruktur, påkaien der rutebåten la til, ved veiknutepunkt og i forhold til jernbanen etter hvertsom den blei utbygd.

Handelen førte med seg store forandringer på bygdene. Bygdefolk flesthadde ennå naturalhusholdning for det meste, men salg av egne produkter

33

gjorde det mulig å skaffe seg noe av det som handelsmannen frista med. I før-ste omgang var det kolonialvarer som kaffe, sukker, sirup, salt, krydder, fint kvei-temjøl, tobakk og parafin. Men utvalget ble stadig større, og det er nesten utro-lig hva landhandleren kunne varte opp med i sin butikk.

Heimesøm og sydame hadde liten konkurranse fra konfeksjonsindustrien ide fleste heimer, og kjøpmannen hadde stuver med stoff, tråd, knapper, glide-lås og mere til. Sko, strømper, undertøy, arbeidstøy til store og små ble tryllafram fra skuffer og hyller. Her var kopper og kar, leiketøy og redskap, detmeste en kunne bli i beit for i det daglige, i tillegg til et stadig større utvalg kolo-nialvarer.

Men ikke bare ”nødtørftige” fristelser kom opp i hyllene i butikken.Toalettsåpen som ni av ti filmstjerner foretrakk, den absolutt kyssekte leppe-stiften, tannkremen som ga en ring av selvtillit, alt anbefalt av ukebladsrekla-men, var nå tilgjengelig for alle. De vakre Blue Master-plakatene sa ikke noeom kreftfare; derimot framsto brukeren som uimotståelig. Ukebladene, som ògvar å få i butikken, førte med seg et pust av det glamorøse livet til kjendiser ogHollywood-stjerner, og mange venta i spenning på de romantiske føljetongenesom gikk i de fleste blad.

Butikken i bygda kunne ha mange navn: Butikken, bua, navn på eier, navnpå sted, koopen og filialen eller handelsmann`.

Men butikken var ikke bare et sted for handel. Hvor trangt det enn måtte være,var der alltid plass til en benk, og den sto sjelden tom. Her møttes folk, fortalteog innhenta nytt, lokalt, men og fra resten av landet og den vide verden forøvrig.Postlevering var ofte lagt til butikken,(i starten var det en forutsetning for å fåløyve) og følgelig hadde mange ærend dit daglig for å hente avisa. Menneskersom var aleine fikk ofte stetta sitt behov for daglig sosial omgang på butikken.Her var alltid noen å prate med.

Oppslagstavle med orientering om det som foregikk i bygda fant en i ellerutafor butikken, om det var møte på bedehuset, dans på lokalet eller neste filmpå bygdekinoen.

En kan undres over hvor tett de lå mange ganger butikkene utover lands-bygda. Da må en ha i minne at de fleste blei etablert før bilen var allemann-seie. Som oftest gikk kundene, og varene skulle bæres heim. Sykkelen var etstort framsteg, og om vinteren var sparken en god avlaster. Skulle noen til han-delsmannen med hest, var det gjerne flere i grenda som tinga på og fikk heimtyngre varer.

Da handelsmennene en etter en ga tapt og blei borte på slutten av nitten-hundretallet, forsvant ikke bare en butikk, men en viktig institusjon i lokal-miljøet. Sammen med skolen var butikken og posten noe av limet som holdtbygdene sammen.

34

Rinnan HandelDet fulgte mye liv og rørelse med at dragonregimentet la sin ekserserplass

til Rinnleiret, forteller Ole Salthammer i Skogn Historie. Rundt 1878 kjøpteLorents Smulan fra Røra jord av Svedjan, bygde hus og tok til med handel ogbakeri. Han leverte og fikk anbudet på å levere stomp (brød) og andre varer tilregimentet. Også de fastboende hadde glede av denne butikken som gikk godt.

I 1907 blei virksomheten solgt til Morten Opdahl fra Steinkjer for 40 000kr. Tre år seinere solgte han den til Anders og Anne Marta Haugen. De giftaseg rundt 1880, og var i 1882 blitt husmannsfolk under nedre Salthammer.Allerede før hun gifta seg, hadde Anne Marta begynt å ta imot vask for demilitære, og litt om senn utvikla hun det til marketenteri. (Utsalgssted for mat-varer og liknende til soldater i felt og garnison). Hun holdt til i ei gammelsmie, men da den blei tatt til militære formål, fikk hun satt opp et telt like vedSmulanbutikken. Seinere fikk hun kjøpt ”Dyrlegestuggu” av dyrlege Askevold,som en periode var regimentsdyrlege i leiren. Den blei kjørt heil som den varog satt opp like ved der teltet sto. Anne Marta drev også kafé og en restaurant,som av soldatene fikk navnet Hjorten. Hun var ei dame som satte sitt preg påleiren gjennom mange år, og var nesten som ei mor for soldatene, blei det sagt.

Anne Marta fikk konkurranse i virksomheten. John Ostad, som en periodehadde vært bestyrer i Smulanbutikken, bygde hus nedenfor denne, og innredafor marketenteri. Han leide bort til enka Olava Rinnan, og hun og Anne Marta

35

Levanger-Avisa har dette oppslaget 9. januar 1988: Fem nærbutikker gir opp.

dreiv samtidig som konkurrenter. Kundegrunnlaget må ha vært bra, for beggegjorde det godt. Følgende rim finnes i mange varianter rundt om i landet, meni området her gjaldt det Olava.

36

Her sitter Anne Marta (1854 – 1943) med et barnebarn på fanget. Vi ser stabensamla utafor kaféen. Svigerdattera, Borghild, med et barn på armen står i døråp-ningen. (Om noen kjenner til andre på bildet, vil vi gjerne ha navn.)

Slik ser huset ut i dag, noe ombygd fra den gang.

”Olava Dampbåt i raudmala hus, solgte kaffe, øl og brus.”En Oluf Krypen forsøkte seg òg som konkurrent, men denne handelen gikk

ikke så bra.I 1923 solgte Anders og Anne Marta til Arne Nilsen (1900 – 1970) fra

Alstahaug i Nordland og kona hans Gjertrud f. Bollan (1893 – 1947) fra Flå.De fortsatte den mangfoldige geskjeften på Hjorten, og holdt det gående helttil tyskerne kom i 1940. Da måtte de ut av leiren. Den gang gikk veien frariksveien direkte opp til handelsstedet.

De måtte nå se seg om etter andre loka-liteter. Ola Vandvik eide den gang eiendom-men Granly, i dag nr. 41 i Gamle Kongeveg.Her var en rommelig kjeller med nedgangutenfra, og der ble butikken fra Rinnleiretmidlertidig etablert, og holdt det gåendeunder krigen. Etter krigen fikk Nilsen kjøptet jordstykke ned mot riksveien på Rinnan.Han flytta ei brakke fra leiren, og den blei satt

37

Arne og Gjertrud Nilsen med de tre barna, f.v. Arnold (1924 – 2003), Alf (1921 – 1989)og Gunvor (1925 – 1995).

Alf hadde stor interesse for hage, og han haddepåfugler. Her er en av dem ute og sprader påverandaen.

opp der smådyrklinikken i dag ligger. I den ene enden av brakka lå butikken,i den andre kaféen.

Da Gjertrud døde i 1947, overdro Arne Nilsen butikk og kafé til to av sinebarn. Gunvor tok over butikken, og Alf tok hand om kaféen. Langs hele lang-sida av brakka gikk en overbygd veranda. Der var det satt ut benker, og stedet

var en populær plass foren prat og en kvil.

Gunvor gifta seg medBirger Bråten (1925 –1999) fra Leirfjorden, ogde drev handelen sam-men. Først på femtitalletble det bygd ny butikklike ved veien, med lei-lighet i andre etasje. Herfortsatte Rinnan Handellike til den ble nedlagtførst på nittitallet.

38

Gunvor og Birger Bråten

Nybutikken på Rinnan. Her står handkjerra med meie-rispann og sykkelstativet for datidas vanligste fram-komstmiddel.

Landhandler Anton Grønlie.P. M. Storborg og P.M. Storborgs Eftf. Grønlia.

Småbruket Grønlien var opprinnelig en husmannsplass under gårdenSalthammer. Husmann var Olaus Andreassen. Sønnen Anton Olausen Skaanes(1854 – 1930) starta handel her i 1896, samme år som han fikk skjøte på eien-dommen. Da eiendommen lå like ved riksveien, var det en laglig plass for han-del, kan vi lese i Skogn Historie. Kona hans, Elen Anna, døde dette året, og sei-nere gifta han seg med Gurianna. De hadde ingen barn, men med Elen Annahadde han seks sønner. To av dem døde som barn. Anton tok navnet Grønlieetter plassen.

Fra butikken er bevart ei gammel kassabok fra perioden 1911 til 1913. Alten kan lese ut av den, kunne bli en lang artikkel i seg sjøl. Vi ser at de flestekundene handla ”på krita.”Det vil si at varekjøpene blei skrevet opp og betaltnår kunden hadde penger. Det blei da satt et kraftig kryss over gjelda. Sønnenekunne fortelle at det nok hendte det blei satt kryss uten betaling. Dersom folk

39

Den første butikken i Grønlia. Her står f.v. Gurianna og Anton Grønlie, OlausAndreassen (Antons far) og sønnene, Karl, med katten, og Alfred. Det var en alvor-lig ting å bli foreviget, og vi ser at de har trukket i finstasen. Legg merke til denflotte plysjduken på bordet som er satt ut.

hadde det vanskelig, varAnton en rimelig mann, oghan kjente kundene sine.

Prisene kan virke latterliglave i forhold til dagens,men maten var nok adskilligdyrere da enn nå, sett ut fraden tids lønninger.

I Frol Sanitetsforeningsprotokoller kan vi lese at daIngeborg Munkeby i 1911blei tilsatt som utdanna sani-tetssøster, hadde hun ei års-lønn på 200 kr. Samme åretkosta ett kilo kaffe 2 kr. og40 øre. Ikke noe rart at dekokte på gruten.

Vi tar med et lite eksempel. Disse varene er kjøpt av en kunde i perioden30. mai til 27. juni 1911, da det er gjort opp.

30. mai Transport 11,37” Varer for 1,54

1. juni Brød 0,183. juni Brød 0,916. juni Varer 1,647. juni Brød, kaffe 0,958. juni 1 kg Hvedemel 0,33

” 1/2 kg Smør 0,33” 1/8 kg Kaffe 0,30” 1/2 kg Sukker 0,30” 1/4 kg Strø Sukker 0,14” 1/4 kg Rosiner lit over 0,25” 1/2 kg Havergryn 0,15” 2 Brød 0,40” 20 øre i Småbrød 0,20

14. juni Varer 1,55” Varer 1,18

20. juni Varer 1,8923. juni Varer 1,64

Betalt den 27/6 25,24

40

Kassaboka.

41

En kan lese ut en god delom folks matvaner fra dissenoteringene. Det er tydelignaturalhushold ennå, da kjøtt,fisk, melk og alt av frukt oggrønt er bortimot fraværende.Derimot har kundene fåttsmaken på ”kjøpabrød.”Byggmjøl og sirup går igjensvært ofte, så vassgrauten varnok et fast innslag på bordethos de fleste.

42

Anton Grønlie med sine fire sønner. Bak f.v. Olaf og Karl, foran f.v. Alfred, Antonog Kristian. Trolig er sønnenes sigarer rekvisitter som tilhører fotografen, Aune iTrondhjem.

Ellen Grønlie, gift Tiller (1918– 2007) var Antons barnebarn.Her står hun utafor butikkenen gang rundt midten av tjue-tallet. Nå er det kommetreklame på veggen og blomsterog hagemøbler utafor butikken.

Ikke alle gjorde opp i penger. Det var fulltmulig å betale i tjenester, og handelsmannenhadde behov for en god del transport. Det var envanlig betalingsmåte, og der fantes egne tak-ster for dette. Ett sted ser vi at det blir trukketfra 8 kr. for en grisunge på månedsoppgjøret.

I 1928 solgte Anton Grønlie butikken til enmann fra Trondheim. Alt i mellomjula sammeåret brenner det hele ned til grunnen.

Peder Marius Storborg (1868-1948) kjøpteruinene og jorda som hørte med. Han fikk reistnye bygninger, og den 1. juli 1930 kunne de taimot den første kunden. I tillegg til butikkenåpna de en liten kafé.

Dagrun, som var datter i huset, forteller i etintervju i 1985 om de travle dagene på butikken,i kaféen og med fjøs og dyr som også skullestelles. De holdt åpent til klokka var ni hverkveld, likevel var det de som kom utenomåpningstid. Storborg rekna ikke så nøye på det.Han likte å treffe folk, og hadde alltid tid til åslå av en prat. Tidlig opp og seint i seng var enselvfølge, mintes Dagrun.

43

Peder Marius Storborg i denkvite kjøpmannsjakken. Den ogblyanten bak øret var obligato-risk. Hunden, Halle, var etkjært familiemedlem.

Her ser vi butikken en dag på tretti-tallet med café-skiltet på hjørnet.

Arvid Skaanes førte regnskap for landhandelen de første åra, og så gikk detsom i eventyret, han vant prinsessa og kongeriket, dvs. dattera og butikken. Degifta seg i 1940, og etter krigen tok de over handelen og dreiv den sammen liketil den opphørte.

Barna deres, Grethe (1944-2001), Per Arild (1947-) og Jorun Pauline (1950)fikk ta del i de forskjellige arbeidsoppgavene, både i butikken og privat. Detvar lærerikt. Grethe arbeidet i butikken etter endt skolegang, fram til hun stiftafamilie og flytta. Seinere var det flere ungdommer fra nabolaget som fikk prøveseg som butikkhjelp. Det var deltidsarbeid i travle perioder.

Vareutvalget var utrolig variert. Der sto, lå og hang varer over alt. Hva dunå mangla, butikken i Grønlia hadde det meste. De hadde lenge lager av tingsom var gått ut av produksjon, og mange var sjeleglade for at de her kunne fåvarer som ikke var å få andre steder.

De hadde sin faste kundekrets i nærområdet, men kunder som en gang haddevært innom den trivelige butikken, la gjerne turen dit igjen. Her var en atmo-sfære av vennlighet og god tid, enda så mye her var å gjøre.

Varene blei, i stor grad, henta til butikken av innehaveren sjøl, og når vi serlista over leverandører, kan vi bare ane hvor mye merarbeid dette førte med seg.Daglig blei det henta brødvarer fra baker Eriksen i Levanger. Helmelk, skum-

44

Dagrun (1912 – 2002) og Arvid (1912 – 1990) Skaanes utafor den trivelige butikkeni Grønlia.

met, fløte og kulturmelk blei henta i spann på meieriet, og folk kjøpte i spannmålt opp med litermål. Fra meieriet kom også ost og smør. Fiskemat kom fraOlsens Fiskematforretning på Verdalsøra og morrpølse, groppølse, sodd ogkjøttboller m.m. fra Brækkens eftf. (Thorsen) på Øra. Kjøttmat ellers blei stortsett innkjøpt fra Fellesproduksjonen på Levanger.

Stabburet hadde selger som kjørte rundt og solgte fra bil med kjøling. Ørsleieleverte frukt og grønnsaker, margarin og gjær bl.a.(Nær Engros Levanger ASnå). Sønnen, Per Arild, husker at han var med faren på brygga og henta appel-siner til jul. Leverandører for tørrvarer, hermetikk og varer med lang holdbar-het var mellom andre Figro og Asko.

Det meste av tørrvarer kom i stort og blei veid opp i papirposer i høveligemengder, både mjøl, gryn, sukker, salt, rosiner, svisker, sukat og krydder.Krydderet blei oppbevart på Norgesglass, og kunden fikk veid opp etter ønske.Brus og mineralvann blei henta hos Rosenlund på Levanger og sammen medfrukt og grønt oppbevart i kjelleren. Det blei noen turer opp og ned trappeneom dagen. All frukt var pakka enkeltvis, og det var barnas jobb å ta av dettepapiret før varene kom i butikken.

Etter som åra gikk, kom stadig flere varer i ferdig forpakning, men godteriblei lenge solgt i løs vekt. Grossister fra Erbe, Kielland, Nidar og Freia besøkte

45

Dagrun og Arvid Skaanes bak disken. På vekta kan vi lese at det er tilbud på kjøtt-deig, og reklamen for ukebladet NÅ beretter om et mord.

butikken, og sørga for at de store ”liggende” glassa med søtsaker ikke gikktomme. Hvem husker ikke den knasende lyden når den lille spaden gikk inn iglasset med silkeputer og fylte opp en spisspose.

Dattera, Jorun, husker spesielt en grossist, Chr. Hagen, med varebilen fyltav leker og kortevarer. Noen ganger fikk barna en vareprøve, og det var stor stas.

Manufaktur-grossistene kunne ha utpakking på Backlund hotell, der kjøp-mennene var til stede, valgte ut og bestilte, men der var også grossister sombesøkte butikken og tok opp bestilling. I de siste tiåra var det et grossistfirmai Håkon den Godes gate som tok seg av manufakturen.

Butikken hadde også apotekervarer. Disse blei henta på apoteket, eller dekom med rutebussen. Apoteket i Grønlia var ei skuffe, og her fantes mye av detfolk trengte i det daglige. Her var hostesaft, kamferdråper, sårsalve, Globoid,plaster, gasbind og jod.

Kraftfôr i sekker var lagra i uthuset, og her var òg mye redskap. Maling varlagra i kjelleren.

Handelsmannen henta post på Rinnan stasjon og sorterte til et tjuetallskunder, og i butikken kunne kundene både tippe og kjøpe pengelodd.

Butikken i Grønlia holdt det gående til 1988. Ekteparet var langt over pen-sjonsalder, men å drive landhandel var ikke en jobb, det var en livsstil. I etter-tid blei husa revet, og alt som minte om dette handelsstedet som hadde eksis-tert i over nitti år var borte, men det lever videre i minnet hos dem som fikk opp-leve det.

46

Slik minnes vi butikken fra de siste åra.

Danielsborg.Frol Samvirkelag.Verdal Samvirkelag, avdeling Frol.

Holtet var husmannsplass under Ner–Rokne. I 1913 fikk Anton AndreassenBerg skjøte på eiendommen, Holtemo. Etter første verdenskrig solgte han tilfabrikkeier Georg Daniel Eide fra Levanger. Han bygde opp større hus på eien-dommen og kalte stedet Danielsborg.

Eide selger til maler Martin Fladås, som i sin tur selger til Elias Aarhus for10 000 kr. i 1929. Eiendommen heter fremdeles Danielsborg.

Elias Aarhus (1899 – 1968) blir den som starter handel på stedet, sammenmed kona Astrid f. Bye (1893 – 1979)

I 1934 tilbød Aarhus butikken som filial av Levanger Samvirkelag mot athan ble filialbestyrer. Med tilbudet fulgte ei liste med rundt 80 navn på perso-ner som ønsket å handle på Danielsborg. Trettitre av dem var alt medlemmerav samvirkelaget. Behandling av saka ble utsatt til årsmøtet i 1935, men hel-ler ikke her kom en fram til noen avtale.

I 1937 blir endelig en avtale med Levanger Samvirkelag om kommisjons-lager vedtatt. Fast lønn var 1200 kr. årlig, pluss 5% av omsetningen. Aarhusskulle holde lokaler, lager, betjening, lys og brensel, samt sørge for innkjøringav varene til butikken. Han måtte òg påta seg for egen regning å utvide loka-lene noe.

47

Astrid og Elias Aarhus med tvillingene Sigrid og Jens født 1928. Jens døde i 2005.

Det er ikke så rart at dattera, Sigrid, syntes at foreldrene alltid arbeidde. Dehadde også dyr som skulle ha stell. I trettiåra var motsetningene mellom bøn-der og arbeidere adskillig skarpere enn de er i dag. Aarhus sin kundekrets bestoav begge grupper, og det var ikke alltid like lett å skifte sol og vind. Da han heiste

48

Danielsborg. Vi kan lese ”Samvirkelaget” på veggen.

Inngangen til butikken. Vi ser Astrid med tvillingene og Nelly Kjønstad med lilleLeif. (Trolig i 1929).

flagget første mai, kom reaksjonene fort og heftig fra den ene parten. Året etterlot han være å flagge, og det ble slett ikke bedre da. I rein frustrasjon gikk hanut og saga ned flaggstanga; så var der ett problem mindre.

Sirupstønna sto i kjelleren, og folk kjøpte gjerne i spann. Det tok evigheterfør spannet var fylt, så ingen kunne stå og vente. Sigrid husker at mora surraen gummistrikk rundt fingrene for å huske på sirupen. Det var ikke hyggeligå finne den igjen på golvet.

Åpningstider var umulig å hevde. Folk kom til alle tider, men prisen tok like-vel han som kom julaften klokka halv elleve, da familien endelig var kommettil middagsbordet. Men var en handelsmann, var det bare å reise seg fra bor-det og følge kunden til butikken.

I 1947 leier samvirkelaget lokalene av Aarhus og åpner filial, FrolSamvirkelag, men på folkemunne var det fortsatt Danielsborg. I 1950 tilbyrAarhus eiendommen for salg til samvirket, uten at det blir noen avtale. I 1951sier han opp leieavtalen, og det tvinger fram nye forhandlinger. Etter mye attog fram blir det i oktober 1951 vedtatt å kjøpe eiendommen med 14 dekargrunn for 58 000 kr. Astrid og Elias Aarhus begynte med butikk og kiosk påAsphaugen ved Egge.

Martin Sørholt ble den første bestyrerenved filialen, en jobb han hadde i ti år, fra star-ten i 1947 til 1957.

Det var en ung bestyrer som noen år ettertiltredelsen flytta inn på Danielsborg medkone og barn. I hans tid som bestyrer komkravet om å få innreda et fryseboksanlegg forutleie i tilknytning til butikken. Styret krevdebindende påmelding fra et antall leietakere, ogda det var i orden, godkjente representant-skapet planene. Anlegget blei bygd og satt idrift i 1956. Dette ga folk mulighet til å handlei stort, og mange vil sikkert ennå huske tureninn i kulden etter søndagsmiddagen. Etter tiår som bestyrer, flytta Sørholt til Drangedal iTelemark, også her tilsatt ved samvirkelaget.Familien flytta siden til Sandefjord, og Martin Sørholt blei disponent vedVestfold Samvirkelag.

Gunnar Weie tok over som bestyrer etter Sørholt i 1957. Han hadde i 1955gifta seg, og etter en periode med oppussing, flytta han og kona Ruth inn i lei-ligheten på Danielsborg. Ved sida av hus og heim var Ruth mye ekstrahjelp ibutikken.

Varene til butikken kom nå med samvirkelagets bil fra Levanger, og utval-

49

Martin Sørholt (1924 – 2007).Bildet er tatt i 1948.

get blei i grove trekk bestemt der. Meieriet kjørte ut sine varer. Men også påDanielsborg fantes et varelager som kunne imøtekomme de utroligste ønsker.Gunnar Weie husker med glede fraværet av stress. Her var sjølsagt en benk, ogder satt det nesten alltid noen. Svært få var interesserte i å passe turen i køen,

50

Ruth (1928 – 2008) og Gunnar Weie (1926) i unge år…

…og på sine eldre dager.

da de kanskje var midt i en ivrig diskusjon, og handle fikk en da alltids. Herfikk folk også levere tippelappen, og på Danielsborg hadde de, som i Grønlia,postlevering.

Sammenslåing av Levanger og Verdal SamvirkelagTidlig på 60-tallet kom spørsmålet om sammenslåing av Levanger og Verdal

Samvirkelag opp. I oktober 1962 fikk medlemmene lufte sitt syn i et møte iVerdal. Det var mange omsyn som skulle drøftes, og meningene var delte. Pået felles styremøte for de to laga i mars 1963 kom saka opp på nytt. Det var vik-tig for Levanger å presisere at de samme rettigheter og plikter skulle gjelde foralle. Betjeningen ble formelt oppsagt, men innen en viss frist kunne de søke,og få stilling i Verdal Samvirkelag. Fra 1. januar 1964 var Levanger Samvirkelagen del av Verdal Samvirkelag. Gunnar Weie fortsatte som bestyrer ved avde-ling Frol.

Nybygg for avdeling FrolRundt 1970 var husa på Danielsborg i dårlig forfatning, men kundegrunn-

laget var egentlig for lite for satsing på nybygg. Et forslag om butikk i sokke-len på et bolighus blei forkasta som lite tjenlig. Da planene om et boligfelt iområdet kom opp, blei det nytt liv i byggeplanene, og i 1971godkjente repre-sentantskapet planene for et nybygg på 122 kvadratmeter. Denne butikkenskulle være sjølbetjent, og kom i alt vesentlig til å være en kolonialhandel.Her var fryse- og kjøledisker på plass allerede i planene, og lokalet oversikt-lig og lett å orientere seg i.

De gamle husa på Danielsborg blei revet, og Gunnar Weie kjøpte tomt ogbygde en villa der uthuset hadde ligget. Han og Ruth fulgte med over i nybu-tikken, og hadde sitt arbeid der til den blei beslutta nedlagt i 1988.

51

Filialen på Mule.

I 1985 fikk filialen en “ansiktsløftning” ifølge personalavisen. Ny og merpraktisk innredning kom på plass, og det blei montert kjølerom, noe som haddevært savna. Det kom også inn et mindre plasskrevende fryseskap i stedet fordisken.

Opp gjennom åra var det mange kvinner som hadde arbeidet sitt i butikkenpå Mule. Disse damene er noen av dem som vi husker, både fra den gamle ogden nye butikken.

52

Jorunn Hansen og Gunnar Weie i nyoppussa butikk.

Anna Skjetnemark(1920-2001)

Alfhild Moan(1925)

Ingebjørg Granaune(1931)

Kilder, skriftlige:”Landhandelens oppkomst” fra Trøndelags Historie ved Pål T. Sandvik.”Fra økonomiske foreninger til Samvirkelag” ved Jon Skeie.”Skogn Historie” Band VI FROL 1Verdal Samvirkelag ”Fra idé til handling” ved Erling Aurstad.”Verdal Samvirkelag 100 år” ved Erling Aurstad.”Trangt og trivelig” (artikkel i Trønder-Avisa 1988) av Bjørnar TromsdalGrossister og leverandører: Jorun P. Nilsen

Samtaler med:Thomas Berg (Rinnleirets Venner), Elin og Arnold Haugen, Gunnar Bråthen, Målfridog John Grønli, Jorun P. Nilsen. Sigrid Næss, Aud Borgsø og Gunnar Weie.Bildene er i all hovedsak utlånt av disse.

53

Mary Flatås(1939)

Dagmar Pedersen(f. Hogstad 1939-2004)

Gunnhild Næss(1934)

Dagfrid Helene Sørholt(1946)

Jorunn Hansen(1950)

Perly Granås(1947)

Jarle Kregnes:

Før vannklosettet

Fra min barndom husker jeg H.C. Andersens lille eventyr om stoppenåla somvar så fin på det at den innbilte seg å være ei synål. Omsider havna den i kok-kepikens skyllebøtte, for deretter å bli tømt ut i rennesteinen.

Det ligger et lite stykke kloakkhistorie i dette eventyret. Avløpet gikk dengang åpent i rennesteinen, ikke i rør og videre til renseanlegg, slik som i dag.Men så inneholdt ikke avløpsvannet alskens styggedom, slik som det har utviklaseg til gjennom de siste generasjoner. Og når avløpet først var gjemt bort ilukkede rør, ja da var filosofien gjerne at vi kunne tillate oss å transportere detbort sammen med både det ene og det andre.

I begynnelsen var det ikke så store vannmengdene som skulle bort. Her iLevanger (og mange andre steder) foregikk klesvasken for en stor del ved elva,hvor det også var kroppsvask når det var temperatur til det. Alt bruksvann for-øvrig måtte jo først bæres inn i huset, for deretter å bæres ut igjen. Derforgjaldt det å spare på dråpene.

Vannklosett var det ingen som hadde hørt om. Folk greide seg med utedoeni bakgården eller i fjøset, selv om vinteren var enn så kald. Som regel var detvanlig med to sitteplasser, eller kanskje det var et tredje sete med mindre hølfor smårollinger. På noen gårder kunne det være enda flere sitteplasser, og detble gjerne tatt som tegn på velstand. Vi må gjerne si at gammeldassen medplass for flere også fungerte som et sosialt treffsted. I motsetning til dagens ene-rom.

Gamle aviser og etter hvert noen eksemplar av kulørt ukepresse gjorde nyttesom toalettpapir, gjerne etter å ha blitt knøvla og mykgjort en del for bekvem-melighetens skyld. Vi som er av eldre generasjon innrømmer forøvrig at detkunne ta sin tid å gjøre sitt fornødne i utedassen. I gamle aviser eller ukebladvar det rikelig med interessant lesestoff. Vel å merke når temperaturen var egnafor litterære studier.

De fleste bygårder hadde sine uthus i bakgården, der utedoen var plassertover en binge som i bakkant var tildekket med trelemmer. De fleste tok varepå latrineinnholdet som en verdifull ressurs, til bruk på den lille hageflekkenmed poteter, gulrot og kål, noen roser og kanskje litt ringblomster. Som regelvar det ikke tett bunn i bingen. Størsteparten av byområdet ligger på sand, så

54

vannet forsvant i jordsmonnet så lenge det kom i rimelige mengder og det ikkevar bunnfrosset. Dermed var det heller ikke behov for ledninger til bortledningav vann fra utedoene.

Mange huseiere hadde bønder i omegnen i sin bekjentskapskrets som tokpå seg tømmeoppdrag. Ellers kunne man henvende seg til vognmann JohnFriberg, som kom med hest og bikkvogn. Noe ble brukt som gjødsel på dyr-kajord, og noe ble tømt sammen med alskens søppel og til og med spillolje på”mela”, omtrent ved dagens lensmannskontor. Slik tømming ble helst utført omvåren, og medførte selvfølgelig ubehagelig lukt. Men det var få som reagertenegativt på dette, det var liksom noe som hørte med til årstida.

Som en parentes nevnes at vi i Levanger ikke kjenner til at dette nødven-dige arbeidet ble organisert til nattetid, slik som i gamle Throndhiem. Derhadde de sine ”nattmenn” som sto for tømmingen til tider som ikke sjenerte defornemme neser. Det sier seg selv at jobben som nattmann ikke var attraktiv,det var gjerne frigitte straffanger som på den måten såvidt tjente til livets opp-hold. Mer enn en gang måtte magistraten henvende seg til Slaveriet med løfteom ettergivelse av straff når de måtte tilsette ny nattmann. Livet som natt-mann er behørig beskrevet i Kristian Kristiansens roman om Jesper Nattmann(1957).

I Levanger by var det noen få som hadde vann fra brønn i kjelleren eller ibakgården. De aller fleste var avhengig av å bære vann fra elva (kvinnfolkar-beid!). Kvaliteten som drikkevann kunne vel variere noe, men betydde kanskjeheller ikke all verden i hygienisk risiko så lenge det ikke var tilførsler fra klo-akker eller gjødselkjellere til elva. Vel var det en del sykdommer, men slettikke så ille som mange andre steder.

Fram til uti 1850-tallet var det gjengs oppfatning at smittsomme sykdom-mer ble spredt gjennom luft, som vond lukt (miasme). London var allerede påden tid en stor verdensby, og det stinket sterkt fra tallrike overfylte dokummer.På varme sommerdager kunne stanken være så intens at Parlamentet måtteavlyse sine møter.

Byens myndigheter hadde på 1850-tallet gjennom flere år beflitta seg medå fjerne luktkilden. Stinkende kloakkummer og dostamper – og dem var detmange av – ble tømt, og innholdet ble kjørt til Themsen. Men Themsen var ogsådrikkevannskilde for et stort antall mennesker. Sommeren 1854 ble spesieltille, med kolerautbrudd over en lav sko. Den offentlige vannposten i BroadStreet fikk vann fra elva, og innenfor en radius på 250 meter døde nesten 700mennesker av kolera i løpet av 2 uker. Men det var stanken som fikk skylda.Den som så den virkelige sammenhengen med kolera som en vannbåren syk-dom, var legen John Snow og hans hjelper kapellan Henry Whitehead. Jegskal ikke komme nærmere inn på dette her.

Men her i Levanger hadde vi før den tid – allerede i 1843 – etablert et trygt

55

vannforsyningsanlegg fra grunnvannsoppkomme på Ulve fram til vannposterpå sentrale punkter i byområdet (se min artikkel i årboka for 2008). Dette varaltså få år etter at Levanger fikk bystatus (1836). I sin innberetning for 1843berømmet Amtmanden byen for sin framsynthet ved at den opptok lån tilgjennomføring av prosjektet. Etter hvert ble det ført ledninger til tappekranerved husvegg eller til og med innomhus. Dermed steg vannforbruket – og detble behov for avløp.

Vannet ble gjerne tømt ut på bakken, som i eventyret om stoppenåla. Noeav vannet fant nok veien til Sundet like ved, eller til små sig mot elva. Men dettevet vi lite om. Det vi vet, er at da Hell-Sunnanbanen ble bygd gjennom byenved forrige århundreskifte, ble det nødvendig å legge solide ledninger ned tilelva. Jernbanens krav til sikkehet i så måte var absolutte, og jeg lar meg impo-nere over dimensjoneringen og alle andre hensyn som ble tatt i den sammen-heng.

Men etter hvert steg vannforbruket, og avløpsmengdene med det. Takvannskulle helst ledes bort i rør, det samme med gatevann og gårdsvann, etter hvertogså vann fra det som er blitt dagens tette flater (asfalt). Alt ble samla i ledningerfelles med forurensa vann, etter hvert også fra vannklosetter.

I løpet av 1930-åra kom så de første vannklosettene. Vanntilførselen varrikelig og ga ingen begrensninger for dette. Men det var først etter krigen at detble fart i installasjon av slike sanitære goder. Innenfor byens grenser sponset

56

Levangers første vannkilde var fra et oppkomme ved Ulve. På bildet vises vannbas-senget og landskapet slik det var engang for ca. 100 år siden.

kommunen huseiernemed kr. 200,- for å instal-lere vannklosett.

I seinere år har detpressa det seg fram kravom separering og rensingav kloakk. For byområ-det og omegnen har vi idag (stort sett) etmoderne kloakksystemmed atskilte ledningerfor takvann/gatevannkontra kloakk, hvor for-urensa vann behandles ihøggradig renseanleggfør utslipp på dypt vann isjøen.

Men la meg bemerkeat det gikk over et hun-dreår før det virkelig bleinnsett at det ikke var til-strekkelig å sende avlø-pet direkte eller indirektevia rør til utslipp i sjøeller vassdrag. Gjennomflere tiår var det for meget slit å vinne forståelsefor at det ikke var til-strekkelig å ”gjemme bort” avløpet i et rør, det må underkastes omfattenderensing før det ledes tilbake til naturen. Og det er ikke mer enn fram til ca. 15-20 år siden at det innen enkelte kretser og med tungt politisk bifall ble mar-kedsført sterke meninger om at det var overflødig å foreta rensing av kloakkfør utslipp i Trondheimsfjorden!

Som en kuriositet vil jeg minne om det spesielle innendørs avtredet somlegendariske Louise Solberg Heimbeck fikk installert i 2. etasje på ”Brosve”.Under en høvelig dostol gikk både vått og tørt ned i ei trekasse som var fylt medtorvstrø og sagflis. Med skikkelig effektivt avtrekk direkte inn på røykløpet iskorsteinspipa! Gjestene på tur dit fikk gjerne med seg anmodningen ”vær for-siktig med det våte da”! Denne ”innedassen” er forøvrig en del av inventaret imuseumsbygningen Reinslyst på Brusve, og nabogutten Arne Bjørgum skildrersine oppdrag for ”fruen” med regelmessig tømming.

57

Arne Bjørgum minnes at han tømte denne doen regel-messig for Louise Heimbeck. Innholdet kalte hun for”havens gull”.

Sigmund Laugsand:

Bjørvika – del 3Stiftelsen Ytterøy Bygdetun – bakgrunn – organisasjon

– satsningsområder

BakgrunnStiftelsen Ytterøy Bygdetun har sin basisvirksomhet knyttet til gården

Bjørvik Øvre på Ytterøy. En gård i et område med ei historie tilbake til jern-alderen. Gårdshistoria er beskrevet i to tidligere artikler. Artikkelen, BjørvikaDel 1, sto i Årbok 2006 og tok for seg gårdshistoria fra opprinnelse og framtil ca 1910. Artikkelen, Bjørvika Del 2, sto i Årbok 2007 og beskrev familienNøviks sitt liv og virke på gården fra ca. 1870 og fram til våre tider. Denne artik-kelen, Bjørvika Del 3, tar for seg organisasjonen Stiftelsen Ytterøy Bygdetunfra stiftelsen i 1994 og fram til i dag.

I 1992 og 1993 døde de to siste av familien Nøvik i Øverbjørvika, brødrenePer og Otto. Per og Otto var barnløse. De hadde eid gården sammen med sinesøsken som også var barnløse. Per var den som framsto som driver av gården.Det hadde særpreget gårdsdrifta i Øverbjørvika at familien var arbeidsommeog nøysomme. Disse egenskapene koblet sammen med at de var flinke hånd-verkere med teknisk innsikt og med vilje til å ta vare på og videreføre de gamlearbeidsmetodene, førte til at driverne av gården ikke ble med på den utvik-linga som ellers ble norsk landbruk til del fra ca 1950 og ut over til våre dager.Gammelt utstyr og redskaper ble holdt i god stand og delvis modifisert nårutviklinga krevde det. Da Per og Otto døde, sto gårdsanlegget der som omingen utvikling hadde skjedd etter 1950. Mølle, sagbruk, masstu, kornlåve,tømmerfjøset, buret og hovedlåna sto der med full funksjonalitet slik byg-ningene ble reist i tidsrommet ca 1870 til ca 1930. Unntaket var gårdssmiasom av noen grunn ikke var i samme stand.

Fra 1970-tallet og utover snakket mange på bygda om at dette unike gårds-anlegget burde bli tatt vare på slik at det i framtida kunne fungere som en arenafor formidling av gårds- og bygdehistorie. Ytterøyningen Øystein Nøst var tes-tamentararving etter Per Nøvik og overtok Per sin halvdel av gården ved hansdød i 1992. Før Otto døde, overdro også han sin del av den faste eiendommentil Nøst. Etter Ottos død, tok Øystein Nøst kontakt med leder i historienemnda

58

og ga uttrykk for at han kunne tenke seg å overdra tunet med bygninger og tomttil bygda.

27 arveberettigede etter Otto Nøvik frafalt sin del av arven til fordel for enstiftelse de selv bidro til å opprette i samarbeid med utvalgte organisasjoner påYtterøy.

I 1995, etter en interimsperiode, overdro Øystein Nøst gårdsanlegget og13,5 da omkringliggende tomt, til Stiftelsen Ytterøy Bygdetun. Øystein Nøster fortsatt eier av halvparten av den opprinnelige gjenstandssamlingen i tunet.

Stiftelsen Ytterøy Bygdetun sin stiftelsesprotokoll er datert 15.oktober 1994.

OrganisasjonStiftelsesprotokollen forutsetter at stiftelsens tarv skal ivaretas av et styre og

et råd. Rådet består av 16 valgte representanter. 14 av dem representerer 8organisasjoner på Ytterøy og 2 representerer Levanger Museum. Vedtektene blegitt i stiftelsesprotokollen, men er senere tilpasset de krav som utvikling av driftaetter hvert krevde.

I 2001 vedtok Stortinget ny stiftelseslov. Vedtektene måtte tilpasses dennye loven. Styret er nå organisasjonens høyeste organ. Alt drift- og økonomi-ansvar ligger til styret. Stiftelsestilsynet overvåker at aktiviteter og forvalt-ning av verdier er i tråd med stifternes formål med å etablere stiftelsen.

Rådet velger styret og har innsynsrett i virksomheten. En av de viktigste rol-lene rådet i stiftelsen har, er å gi råd om virksomhetens museumsstrategiske valgog de prioriteringer som nødvendigvis til enhver tid må gjøres. Rådet har to ved-tektsfestede møter i året, årsmøtet og halvårsmøtet (”Septembermøtet”).Septembermøtet er et strategimøte hvor årets drift evalueres og prioriteringerfor neste års aktiviteter blir drøftet.

Medlemsorganisasjonen ”Ytterøy Bygdetuns Venner” (YBV) er en del avstiftelsen. Vedtektenes pkt 8 med underpunkt åpner for et uforpliktende med-lemskap for alle med interesse for stiftelsens arbeid. Formålet er å være tilstøtte for stiftelsen i arbeidet mot stiftelsens mål. YBV er uten eget styre og haringen fast møtestruktur. Et av medlemmene i stiftelsens styre skal til enhver tidha ansvar for kontakten ut mot medlemmene i YBV.

Det er verdt å merke seg at stifterne ved stiftelsesprotokollen, ønsket åknytte stiftelsen faglig til Levanger Museum. I 1994 var åpenbart Levanger

59

Museum den museumsorganisasjonen i Levanger med størst erfaring innenforfagfeltet. Vedtektenes pkt 2.6. og pkt 4.10 krever at forvaltningen av stiftelsenssamlinger, i noen sammenhenger, skal godkjennes av museumsbestyrer iLevanger Museum inntil stiftelsen selv eventuelt har en ansatt fagansvarligbestyrer.

Denne vedtektsmessige føringen har forpliktet Stiftelsen Ytterøy Bygdetuni det felles arbeidet med å få etablert et felles museumsfaglig miljø i Levanger.En samhandlende organisasjon som kan være til støtte for alt museumsarbeidei kommunen. I stiftelsens første årsberetning i 1995 synliggjøres Verdal Museumog Egge Museum som naturlige samarbeidspartnere. Det ble alt første virks-omhetsåret sendt brev til Levanger Museum (nå Bymuseet) med anmodning omdrøftelser om samarbeid. To år etter, i 1997, ble den overbyggende museums-faglige samarbeidsorganisasjonen Stiftelsen Levanger Museum etablert. I 2004konsolideres museene i Nord-Trøndelag. Stiftelsen Ytterøy Bygdetun skal iprinsippet, fra da av, være i et organisert betryggende faglig samarbeid med allebemannede museer på Innherred. Mye vann har rent i havet siden da. I 2010har et kommunalt nedsatt utvalg lagt fram en ny rapport om museumsstruktu-ren i Levanger. Formålet nok en gang er å heve det museumsfaglige nivået vedderiblant å bedre samarbeidet mellom kommunens ledelse og museene iLevanger. Nå også sett i sammenheng med situasjonen i den felles konsolidertemuseumsorganisasjonen i fylket.

Virksomheten - kompetanse og museumsstrategiske valgStiftelsens formål er først og fremst å ta vare på bygninger og gjenstander

i Øverbjørvika og formidle historia ”etter prinsippene for økomuseal virk-somhet med vekt på tradisjoner og opplevelser”. I tillegg skal stiftelsen ”ta varepå andre kulturminner av historisk verdi på Ytterøy”.

Oppgaven var formidabel da stiftelsens første styre skulle stake ut kursenframover. Som de fleste bygder langs med fjorden, har også vi på Ytterøyamange materielle bekreftelser på at her har levd folk de siste 4 – 5000 år. Vihar runestein med skålgroper, helleristninger og gravhauger. Det er gjort funnbåde fra jernalder og bronsealder. Mange gårdsanlegg har gammel historisk opp-rinnelse. Bygda har ei unik bergverkshistorie og ei gammel falleferdig auten-tisk dampskipskai, som på sin måte forteller en viktig del av ei historie om betyd-ningen av sjøverts samferdsel for Ytterøya spesielt og Innherred generelt.

Det var åpenbart for styret at fokus i første omgang måtte rettes mot selvebygdetunet. Stiftelsen hadde overtatt et gammelt gårdsanlegg som besto av 7gamle bygninger med stort vedlikeholdsbehov. Bygningene inneholdt ei gjen-standssamling som ingen hadde oversikt over. Vår egen vilje til å sette i gangmed arbeidet var basert på interesse og engasjement og i liten grad på innsikti hvordan gjøre jobben. Dette gjaldt både den praktiske delen og den organi-

60

sasjonsmessige delen. Museumsbestyreren Susan Matland ved LevangerMuseum og Steinar Berg ved Verdal Museum sammen med fylkets kulturav-deling ble viktige rådgivere.

I et kortkurs med Steinar Berg på Verdal Museum, fikk vi vår første innfø-ring i hvordan systematisere og registrere et museums gjenstandssamling. Vible advart med at dette arbeidet var tidkrevende dersom det skulle holde godmuseumsfaglig standard. Ei registreringsgruppe ble engasjert. I dag ca 15 åretter oppstart arbeider fortsatt registreringsgruppa med rydding, registrering ogdigitalisering av samlingen.

Samarbeidet med museumsbestyrer Susan Matland ble etter hvert sværtviktig for oss ”gale amatører”. Hun ga klar tilbakemelding om at stiftelsenmåtte prioritere mellom de mange utfordringene som lå i kulturlandskapet ogden historiske utvikling på øya. Det var ikke behov for at alle museer formid-let den samme historia om landskap og befolkningen på Innherred fra førhis-torisk tid og fram til i dag. Stiftelsen Ytterøy Bygdetun burde ha sitt hovedfo-kus på bygdetunet og det som ellers var spesielt ved Ytterøysamfunnets histo-rie.

Resultatet av denne museumsstrategiske prosessen ble at stiftelsen valgtebygdeliv og landbrukskulturhistorie med utgangspunkt i bygdetunet BjørvikØvre, bergverkshistorie med utgangspunkt i kobber- og svovelgruvene iBerghaugen ved Hokstad og sjøverts samferdselshistorie med utgangspunkt idampskipskaia Jørstadsjøen som sine hovedsatsningsområder.

Og til slutt, hva ville det si å drifte et museum i et økomusealt perspektiv.Vi ble bevisstgjort at vi i bygdetunet måtte legge til rette for formidling avgårdshistorie ved opplevelse og deltakelse i et mest mulig autentisk miljø.

Etter hvert sto de praktiske oppgavene klart for styret. Men hva ønsket vi åoppnå med vår virksomhet? Hva var museet til for? I 2000 gjennomførte vi enkreativ prosess i organisasjonen hvor vi satte ord på mål i en målstruktur medvår visjon om hva vi ville oppnå med vår virksomhet som ledestjerne: Tilhørighet og fellesskap gjennom interesse og engasjement for nær og fjernfortid.

I neste artikkel om Øverbjørvika og Stiftelsen Ytterøy Bygdetun vil vikomme inn på hvordan vi hittil har løst den vanskelige formidlingsoppgavenog hva vi ser oss i framtida.

61

Andrea Mortensen:

Et barndomsminde fra mit pleiehjem Lello i Skogn

Andrea Mortensen kom fra Trondheim som pleiebarn til Lello i Skogn. EllingLello (født 1934), oldebarn av Elling Lello (1787-1873) som omtales i denneerindringen, sier at de hendelsene Andrea beskriver trolig skjedde i 1850-åra.Elling Lello som omtales, var gift to ganger, og fikk til sammen åtte barn.Jonetta som nevnes i fortellingen var yngste datter, født 1847. Andrea ble giftMortensen, og fikk mange barn. Helt fram til 2. verdenskrig hadde hennesfamilie kontakt med folket på Lello.

Juleaften var man saa omtrent færdig med alt staak og strev og vi kunnemerke at høitiden stod for døren. Vi barn hadde bært ind en forsærlig mengdegod juleved og stablet op hved ovnene, gulvene var hvitskurt og bestrøt medfinhakket granbar og samtlige husets medlemmer var vasket og pyntet og iførtet eller flere nye kleplag, noget maatte alle ha, thi ellers var man henvist til adside stabben som det het.

Et stort bord blev duket og dekket, med mange gode saker, en stor gammelostblev optat fra kjelderen og sat mit på bordet, saa var det smørklepper utpyntetsom smaa kirketaarn, fint flatbrød hjemmebagt kage hjemmebrygget øll samt1 flaske aqavit og tykke julelys i blankpussede messingstaker.

Naar aftensmaten var ferdig kom alle ind og satte sig til bords og efter at bord-bønnen var lest høit, blev der serveret først kage og smør, saa kom julegrøten,lutfisk, ribbestek og til sist gammelost og flatbrød.

Gamle Elling Lello tronet for bordenden og sørget for at alle fik sin dramog øllkruset gikk stadig rundt, saa blev der lest høit en bordbøn og takket formaten ogsaa sang vi 1 vers af en gammel julesalme som blev gjentat 3 gange,jeg husker den endnu. Nu blev mat og kopper tat ut, men bordet stod urørt tilog med juledagsaften.

Da man var færdig med opvasken, blev der tendt et par lykter og som en gikknu til fjøs og stall, for at traktere samtlige dyr med noget extra godt, jeg kansaa godt erindre at hved hver uthusdør hvor der var dyr inne laa der staal en økseller kniv.

62

Efter denne visit i fjøs og stall, begav vi oss tilsengs for at staa tidlig op jule-dagsmorn og kjøre til kirke saa mange som mulig, vi blev da trakteret med kaffe,julekage samt varmt øll øver grøt og lutfisk før vi reiste og kjørtte saa underen deilig bjørneskindsfeld og med herlig dombjeldsklang der lød meget fest-lig i den lange rekke og kjøretøier paa kirkeveien.

Da vi kom hjem stod deilig middagsmat færdig, der bestod af kjøt fleskpølse rull og ærtersupe som smagte storarttet efter den lange kjøretur, jule-dagsaften tilbragtes med at lese og synge.

2den juledag blev der opfyret i sengstuen (storstuen) der blev dekket storebord med mange tykkke julelys anbragt 2 og 2 i blankke messingstaker og nuventedes julebesøk, naar det lakked lit utpaa dagen, begyndte de første gjesterat indfinde sig og efterhvedrt kom flere og flere var der til sist saa fuldt ogkjøretøier paa gaardspladsen. Nu blev der spist drukket og festet til langt paanat og di som hadde lang vei hjem laa over til neste dag.

Siden reiste man i julebesøk her og der, jeg var saa heldig med at faa væremed, da min pleiebror Johannes altid fik ordnet det slik at det var saa morsomtfor mig at faa en kjøretur og jeg blev da indpakket i kaaper og tørklær som enanden, for at det ikke maatte blaase paa mig, jeg kan saa godt erindre der blevsagt om mig ”aa nei kaar knap ei veijt lell” ogsaa maatte jeg altis synge for defremmede.

Der blev festtet og feiret jul helt til 13de juledag da var der ogsaa gudstje-neste i kirken med 3 prester som forettet og naar vi kom hjem fra kirken stodbordet dekket og et tygt helligtrekongerslys brendte, noget som mor aldrigglemtte under lysestøpningen om høsten,

Nu blev lit efterhvert rokker og kaler tat frem og di mandfolk som førstkom tilgaards nu, fik da æren af og bli rokmand eller kalkail efter som det pas-sed sig til samtlige kvinder paa gaarden, det kunne da være at der vanket et parstrømpebaand eller pulsvantter som gave til dine embedsmend. Der var ogsaanoget som het juletraad som mest blev utdelt til di som gikk utpaa om netterneog det hentte ganske vist, at di mest afgjette unge mend, fik en fer… masse jule-traad.

En vakker skikk var det, at der blev holdt husandagt hver søndagsefterm. Allehuses medlem. kom da ind, medens min pleiemor leste dagens tekst af postil-len og da maatte vi forholde os rolig noget som faldt lit vankelig for os barn.– Jeg kan i den forbindelse erindre der blev fortalt om en liten episode somhendte en søndag da min pleiesøster Jonetta var barn, hun var nemlig saa kviktanlagt og var derfor vanskelig for hende at sitte stille under andagten, hunhadde lurt sig til at se ut af vinduet og fik da se en flok paa 7 varger satt ind-for gjerdet op til marken hun satte da i et rop ”aa! nei sjaa ail hoinan!” men davar der slut paa andagten, allesamen for op for at se og da var der 7 varger, ste-det blev siden kaldt for vargraaa. Jeg har siden tenktover, at man kanske holdt

63

til oppe i mastua, siden dette kunne sees fra vinduet.Ja det er saa rart at tenkke paa, nu er omtrent alle di som var voksne deng-

ang vandret bort og en hel del af mine jevnaldrende er også bortte saa blir derkun minderne tilbake.

Det faldt mig slik ind at nedskrive disse erindringer det kunne være morsomtfor efterslegten, at høre lidt om di gamle dages skike, jeg tror der er faldt borten hel del af di gamle tradisioner, det er vist heller ikke den velstand lengereblant folk, som i gamle dage, jeg tror, at alt var mer solid den gang.

Trondhjem i oktober 1928.Andrea Mortensen

64

Ketil Vidar Iversen:

Cup-eventyret som ble virkelighetNessegutten piker som vant Norway Cup 1998

Kringsjå…Holstein…Østhorn…Tåsen, dørene lukkes, neste stasjon Berg.18 jenter er på vei fra Kringsjå skole mot Oslo sentrum. På Jernbanetorget gårde av T-banen. Tunge bager, baller, medisinkoffert og personlig utstyr bæresopp trappene fra T-banen ved Oslo City. En stille gjeng krysser gata og taroppstilling ved trikkeholdeplassen som skal bringe dem videre til Ekebergsletta.Blåtrikken til Ljabru svinger inn, og neste stopp og avstigning for forvent-ningsfulle Nesse-jenter er Sportsplassen nedenfor sletta. 20 minutter senereer vi framme ved bane nr 19.

65

Det offisielle lagbildet tatt av arrangøren på Ekebergsletta. Bakerste rekke f.v: KristinOtterstad, Linda Bjørhusdal, Elin Lunde, Marit Hemming, Lise Bakken. Midtersterekke: oppmann Roar Eriksen, Torunn Kolberg, Elin Sundal, Ingrid Lunnan, IdaMarie Prestvik, Gøril Aas Hustad, Maja Venås Eriksen, Marit Vinne Iversen, trenerKetil Vidar Iversen. Første rekke: Marie Fossen, Ida Berre, Siri Hveem, ElisabethBarstad, Marit Lyngroth, Arnhild Reitan Wist.

Det er 3.året på rad laget deltar i Norway Cup nå. I 1996 spilte de i småpi-keklassen, gikk videre fra de innledende rundene, men i kvartfinalen var det slutt.Der møtte de et lag fra Russland som senere vant hele turneringen. Et lagsammensatt av jenter fra Moskvaregionen som reiste verden rundt og spilte ogvant store turneringer. Men Norway Cup hadde gitt mersmak: miljøet, sam-holdet, opplevelsene og det sportslige hadde gitt jentene lyst til å delta flereganger, så nå ville de heim og trene til neste års turnering.

1997 ble på mange måter et mellomår. Jentene var 1. års pikespillere og fysisklitt for lette. Av hele spillestallen var det ganske likt med spillere som var fødti 1982 og 1983. I Norway-Cup kunne alle lag i tillegg stille med to over-års spil-lere, det vil si spille med to som var født i 1981, men det gjorde ikkeNessegutten. Jentene vant riktignok innledningspulja si, men da cupspillet toktil, var det over. I 16-delsfinalen ble det tap 1-2 for Lørenskog, men jentene hangikke med hodet av den grunn. De viste i de innledende kampene at de på godedager kunne spille jevnt med og også slå de fleste. Allerede før returen tilLevanger, var det bestemt at neste år skulle de tilbake. Da ville de være ett åreldre, ha litt mer erfaring, litt mer styrke, litt mer hurtighet og mye mer selv-tillit.

Selv om nivået i serien heime i Nord-Trøndelag ikke var all verden, så bøddet alltid på problemer når vi møtte Overhalla. De spilte i avdeling nord, meni TA-cup’en og i sluttspill om kretsmesterskapene hvert år var det bestandigjevne kamper.

Etter å ha deltatt i verdens største fotballturnering i to år var grunnlaget lagtfor jentene. Som for alle som driver idrett er erfaring, forutsigbarhet og men-tal styrke viktig. Gjennom to turneringer hadde vi fått føle hva dette dreide segom. Hvile, kampforberedelser, korte og hektiske kamper og restitusjon etterkamp var ting vi erfarte og lærte av. Ofte var det to kamper på en dag. Små detal-jer som ikke fungerte kunne være avgjørende. Å bo på et klasserom sammengjennom ei hel uke bød på store utfordringer for hver enkelt.

For å prestere på banen var det av helt avgjørende betydning at det ble nokhvile før og etter kampene, og at det ble nok søvn om nettene. At støtteappa-ratet rundt jentene fungerte når situasjoner oppsto var av og til av meget storbetydning. Under kampene må treneren ta avgjørelser som kan bli helt avgjø-rende for kamputfallet. Skader oppstår, en spiller ut, en ny inn med beskjed omsine arbeidsoppgaver mens den skadede spilleren blir tatt hånd om støtteap-paratet.

Ut over vinteren 1997-1998 var treningsiveren stor blant jentene. Øktermed styrketrening i snø og sno, fuktige og forblåste five-a-side-treninger påNesseguttbanen og hurtighetstrening i milde vår-kvelder ble gjennomført. Forå få variasjon i treningene hadde vi aerobickvelder på Nesheim skole. Guttelagetga oss fysiske utfordringer når vi spilte treningskamper, og ikke minst spilte

66

vi mange kamper mot Nessegutten oldgirls. Dette skulle vise seg å gi veldigbra effekt. Jentene ble tøffe i nærkamper og måtte bryne seg mot høye ogfysisk mye større spillere. En faktor som ble meget avgjørende i det som skullebli drømmeuka utpå sensommeren.

Vårsesongen gikk som vanlig med seriekamper. Men hva skulle vi gjørefra serieslutt rundt 20. juni til avreise Oslo 23. juli? Fotballferie? Nei, det komikke på tale. Alle var innstilt på at vi måtte trene for fullt. Takket være kampermot guttene og ”gammelveitjan” holdt vi det gående helt til vi skulle reise.Forventningsfulle landet vi på Fornebu. En lang busstur fra Levanger til Oslopasset ikke inn i opplegget vårt. Uthvilt og fokusert på oppgavene dro vi opptil Kringsjå skole. Hadde vi tatt et steg videre siden gode resultater i 1996?Hvordan var formen? Var vi et bedre lag i år?

1998: Norway Cup 25 år. Verdens største fotballturnering. Vi skal kjempemot 1800 jenter fordelt på 115 lag i det som kalles rollerblades-klassen. Detvil si jenter født i 1982 eller senere. Hvordan vil det gå? I skrivende stund vetvi selvsagt svaret. 18 jenter fra Levanger og Nessegutten reiste heim med ALT.8 seire av 8 mulige. De hentet heim den største pokalen, gullmedaljene, beste-manns – unnskyld, bestejente-prestasjonen for kampens beste spiller og heder,

67

Jentene slapper av i skyggen før kamp. Bilde til venstre: Siri Hveem, Marit VinneIversen, Ida Marie Prestvik, Elin Sundal. Bilde til høyre: nederst fra venstre: ElinSundal, Ingrid Lunnan, Lise Bakken. I midten: Elisabeth Barstad, Arnhild ReitanWist, Linda Bjørhusdal. Øverst: Gøril Aas Hustad, Ida Berre, Marit Hemming.

ære og anerkjennende uttalelser fra NRK-kommentator under finalen, VidarDavidsen, angående spillforståelse, tempo og styrke.

Hvordan var det mulig at dette kunne skje? At et lag fra Levanger og Nord-Trøndelag som ofte blir kalt fotball-Norges bakgård kunne vinne en slik tur-nering? Svarene er mange. I 2010 er det fortsatt bare to lag fra vår krets somhar vunnet Norway Cup. Det ene altså fra Levanger. En ting vet vi nå: har duambisjonene, troen og ikke minst ferdighetene, så er alt mulig. Jentene slo 114lag. Ingen tok fra oss ett eneste poeng på åtte kamper. Resultatene viser at vible bare bedre og bedre utover i uka, noe 4-1 over Røa i semifinalen forteller.De kom rett fra seier i Dania Cup og de skjønte vel ikke noe før etter kampenda Nesse-tornadoen hadde feid dem av banen. Hva som skjedde lørdag 1.augustfår vi komme tilbake til, men kampen på gamle, ærverdige Bislett stadion blehistorisk.

Ventetiden er overAlvoret startet 25. juli for jentene. Vi hadde kommet i pulje med Lørenskog,

Gjelleråsen og Snøgg fra Notodden. Vi hadde møtt Lørenskog året før og vis-ste det var et godt lag. Det var jo de som hadde sendt oss på hodet ut av cup-spillet året før. 1-2 i fjor. Hva nå? Det var aldri noen tvil. Vi fikk en kjempest-art på turnringen. 6-0 mot Lørenskog var utrolig sterkt av jentene. Å vinne denførste kampen betydde mye. Sammenlignet med Lørenskog hadde vi lagt til myesiden i fjor. Jentene var sterkere, de vant duellene, lagspillet fungerte bedre ogikke minst: vi scoret mange mål. Det betyr jo alt når vi vet at kampene er korteog hektiske. En god start altså, og neste kamp ble også et målkalas. Gjelleråsenvar ikke noen målestokk, og jentene ga seg ikke før det sto 11-0. I kampen motGjelleråsen var samtlige spillere på banen. En viktig faktor for jentene selvsagt,men også for trener/oppmann som steller med lagoppsettet. I tette og jevnekamper blir det jo gjerne til at de antatt beste får mer spilletid. Derfor er detgodt at alle får prøve seg når anledningen byr seg. To kamper, to seire og masseselvtillit. Vant vi mot Snøgg, ville vi være puljevinnere.

Forvirring på grunn av datakrøllEn feil i datasystemet til arrangøren skapte full forvirring om den videre

skjebnen til jentene. Først ble det opplyst at jentene hadde tapt 0-12 for Snøgg.Noe også ivrige tilhengere hjemme i Levanger fikk se i resultatservicen fraNorway Cup på Internett, men det var totalt feil. Ikke før oppmann Roar Eriksentok kontakt med arrangørene ble feilen rettet og det riktige resultatet ble logg-ført. Det riktige resultatet var 2-1 til Nessegutten etter full tid. Dermed varjentene puljevinnere med tre strake seire og en målforskjell på 19-1. Det inne-bar at vi slapp å spille 32-delsfinale og gikk direkte til 16-delsfinalen. Nå varinnledningsspill og seriespill tilbakelagt. Fra nå av startet alvoret. Nå var det

68

vinn eller forsvinn i hver kamp. Neste lag som sto på motsatt banehalvdel hetKvass-Ulvungen. De hadde også vunnet puljen sin og gått videre, altså et godtlag. Og det skulle vise seg og holde stikk. Vi lå under hele tida, og da klokkatikket mot full tid, var stillingen 2-3 til Kvass-Ulvungen. En skadet spiller lånede, og stopp i spillet gjorde det ekstra spennende. Rakk vi å komme i gangmed spillet igjen, og fikk vi muligheter til å utligne? Der og da var vi ute avNorway Cup, men på mirakuløst vis scoret vi utligninsmålet på overtid. Takktil dommeren som la til litt tid. Kampen gikk til spilleforlengelse på 2 x 5minutter, og da hadde jentene våknet. Vi scoret 4 mål i ekstraomgangene og gikkvidere med 7-3 sammenlagt.

Forventninger blir innfriddAllerede før avreise til Oslo ble forventningene til laget hauset opp i media.

De hadde fått med seg at vi ikke hadde tapt en eneste kamp denne sesongen.”Med en stor porsjon selvtillit i bagasjen drar Nesse-jentene til Oslo med storeforventninger” skrev Levanger-Avisa før avreise. Vi var ikke helt beskjedneselv heller. ”Vi har ambisjoner om å komme videre til sluttspill og gjerne littlenger. Årets spillerstall viser gode tendenser, og vi gleder oss til å komme igang”, uttalte oppmann Roar Eriksen før vi reiste. Og så langt hadde vi inn-fridd. Vi hadde kommet til sluttspillet og faktisk gått videre. Nå ventet 8-dels-finale mot Øygaard.

Etter seieren mot Øygaard hadde vi spilt 5 kamper på 5 dager og vunnet alle.Heldigvis var ingen av spillerne blitt skadet. Dette hadde flere årsaker. Jentenevar gjennomtrente, førte kampene, var hele tiden først inne i situasjonene, altsået lag i medgang.

I tillegg hadde vi et godt støtteapparat. Vi hadde med egen lege og ivrigeforeldrehender knadde ømme fotballmuskler i pauser og etter kamper. Vi tokdette med hvile og restitusjon, mat og ikke minst hva vi inntok av drikke,alvorlig. To års tidligere deltagelse var viktig nå.

MaratonfredagFredag og nest siste dag i Oslo. Vi forlot Kringsjå skole tidlig og visste føl-

gende : kvartfinale mot Tertnes fra Bergen på formiddagen. Med seier ville vimåtte spille semifinale på ettermiddagen, for på lørdag var det bare finale-kamper på Bislett stadion. Kampen mot Tertnes ble jevn og tøff, men nok engang kom kreftene og kondisjonen til jentene til rette. Tertnes ledet nemlig 2-1 midtveis i 2.omgang, men vi snudde kampen og gikk av banen etter seier 3-2. Tertnes-jentene hadde blitt fulgt gjennom hele turneringen av en dame-bindprodusent. Nå overtok jentene våre denne oppgaven, noe som resulterte imasse bind, aerobics-drakter og intervju i radio. Ikke alt av dette var like popu-lært hos 15-16-åringer.

69

Etter seieren i kvartfinalen ble det svært viktig med hvile og restitusjon. Vifikk etter hver høre at motstander i semi’n var Røa fra beste Oslo vest. Dehadde som tidligere nevnt kommet rett fra seier i Dania Cup i Danmark, og varselvsagt favoritt mot lille Nessegutten fra Levanger.

Her er hva Levanger-Avisas utsendte Stig Tore Laugen skrev etter semifi-nalekampen:

”Det var voldsomme jubelsener på Ekebergsletta i går kveld. Mens jentenefra Røa satt med hodet i fanget og tørket bort en tåre eller to, danset, sang ogklemte jentene fra Levanger til den store gullmedalje. Ikke bare jentene forresten.Trener, oppmann, foreldre, søsken og alle tok del i den voldsomme feiringensom utspant seg rundt bane 6 på Ekebergsletta. En jublende glad trener KetilVidar Iversen hadde bare godord å si om jentene sine. Nå har vi vunnet 7 kam-per og det er ikke tilfeldig.Vi maler i stykker motstanderne. Jentene er på hog-get hele tiden og gir ikke bort noe når de spiller. Gjennom hele turneringa hardet vært full rulle. Det er så fortjent så fortjent, og jeg sitter med en helt ube-skrivelig følelse. Dette har vi jobbet og slitt for siden før jul, og nå får spillerneendelig belønning. Mens motstanderne ikke har klart å holde intensiteten oppehele kampen, har vi jobbet steinhardt helt til siste slutt. Det har gitt resultaterog endelig er vi der, jubler en smørblid jentetrener. Han påpeker at det er helelaget som nå har spilt seg fram til Bislett og finale i verdens største fotballtur-nering. Alle har vært med og har sin del av æren for at det har gått så bra medoss. Jentene har stått sammen og spilt for hverandre og det er resepten på densuksessen som vi nå opplever,” avslutter Iversen.

Selve kampen førte vi fra avspark til slutt. Vi ledet 2-1 ved pause og vanttil slutt 4-1. Målene i semifinalen ble scoret av Marie Fossen (2) og Ida MariePrestvik og Gøril Aas Hustad.

To lag fra Nord-Trøndelag i finalenUtrolig nok var det to lag fra Nord-Trøndelag som hadde spilt seg fram til

finalen i jenteklassen. Vår erkefiende på banen gjennom mange kretsmesterskap-og TA-Cup-finaler var motstander på Bislett stadion lørdag 1. august 1998.Overhalla hadde slått ut Kurland i semifinalen, en klubb som ofte hadde lag ifinalene i Norway Cup. Kun ett lag fra Nord-Trøndelag hadde klart å vinneNorway Cup tidligere. Nå skulle det altså bli ett lag til, Nessegutten ellerOverhalla.

Trønder-Avisas Stig Tore Laugen skrev dette etter finalen:”Da den svenske dommeren blåste av finalen i jenteklassen, eksploderte

Nessegutt-leiren. Spillerne kastet seg rundt halsen på hverandre og tårene ranti stie strømmer hos enkelte. Ledere og trenere gikk bare rundt og smilte bredtmens foreldre, søsken og andre supportere knapt trodde det de så. Finaleseierensatte følelsene i sving hos de fleste, og den stemningen som preget Nessegutt-

70

leiren i minuttene etter kampslutt kan ikke beskrives med ord. De fleste gikkrundt som i en rus og nøt det herlige øyeblikket som vil gå inn i nord-trønderskfotballhistorie som et av høydepunktene. Bare ett lag fra fotballkretsen hartidligere kommet hjem med gullmedaljer og seierpokal fra Norway Cup. Detskjedde i 1983, og den bragden var det Verdals juniorlag i jenteklassen som stofor. Det var derfor på høy tid at et lag igjen klarte brasene. Nå stopper ikke his-torieskrivingen med det. Aldri før i løpet av Norway Cups 25 år lange histo-rie, har det hendt at to nord-trønderske lag har møttes i finalen. Det skjedde altsåsist lørdag og dermed skrev både Nessegutten og Overhalla seg inn i historie-bøkene”.

Dagbladet skrev i analysen etter kampen dette :”Finale Norway Cup, klasse R (jenter) Overhalla – Nessegutten 0-2 (0-1) 0-1 13. min Marit Lyngroth0-2 50. min Marit Lyngroth - kåret til finalens beste spillerDommer : Robert Andersson600 tilskuere Derfor gikk det slik: Etter en jevnspilt 1. omgang flyttet Nessegutten spil-

let opp på banen i 2. omgang. Dermed ble OIL-jentene presset tilbake, og degreide aldri å fylle etter med spillere når de hadde mulighet til å angripe.Nessegutten hadde de største og de fleste sjansene, og vant derfor fortjent.”

71

Bilde fra Bislett Stadion etter finalen.

Så hadde vi altså klart det. Det som vi kanskje hadde snakket om, men somvi innerst inne ikke torde å håpe på, hadde skjedd. Hele kampen ble vist på NRK,og vi fikk skryt for balltempo og spilleforståelse av daværende Strømsgodset-trener Dag Vidar Kristoffersen og NRK-fotballekspert Vidar Davidsen. Vimåtte i radio for intervju, og vi var midtpunktet i noen hektiske timer en dag iaugust 1998. En av premiene til nevnte bind-sponsor var altså 4 pakker bindtil hver av jentene. En av kommentarene til premien var følgende : Hadde devinger, ville vi fly heim. Etter kampen forsatte feiringen på Peppes pizza.Dagen etter returnerte vi til Trøndelag og Værnes. Der ble vi møtt av ledelseni klubben og mange norske flagg. Jo, det ble lagt merke til at vi hadde vunnetNorway Cup.

Norway Cup ikke bare fotballGjennom ei hel uke i Oslo opplevde jentene også mye utenfor banen på

72

Her sitter en stolt trener Ketil Vidar Iversen og to av spillerne, Torunn Kolberg ogMaja Venås Eriksen på Fornebu med pokalen og medalje rundt halsen. Det synligebeviset på triumfen på Bislett stadion.

Ekebergsletta. Norway Cup er jo en stor internasjonal turnering hvor ungdomfra hele verden samles.

Små episoder er det mange av når vi er sammen ei hel uke. Tidlig i turne-ringen sa oppmann Roar at jentene skulle få rake av han barten hvis de komtil finalen, så fredag kveld ble han glatt på overleppa. Like før vi skulle til åvarme opp før finalen, satte en av spillerne i et skrik. Hun fant ikke fotballskoenesine. Det viste seg at de sto igjen på Kringsjå skole. Dette var før vi skulle utog varme opp, men med to raske fedre og en ditto Ford Granada var skoene påplass like før avspark. Tilbake til Ekebergsletta. Matserveringa i Ekeberghallenvar noe helt for seg selv det også. Alt er så uvirkelig stort i Norway Cup. Dukan stå i en endeløs kø, men plutselig er den i bevegelse og det tar ikke langtid før du sitter sammen med 1000-vis av ungdommer fra 20-30 nasjoner. Påtribunen er vi vant til at ”bølgen går”. Inne i hallen er det en annen måte å visedette og at vi er mange. Plutselig kan noen begynne å klappe, og snart klapperflere tusen hender sammen. Dette gir en følelse av fellesskap. Ettersom vispilte kamper helt fram til og med lørdag, ble det tidlige kvelder på skolen påKringsjå, men jentene hadde det veldig bra der oppe. Klasserommet vi bruktetilhørte SFO (skolefritidsordninga) så alt var plassert ved golvet. Så når jentenepusset tennene og sminket seg, sto de på kne ved servanter og speil.

73

Før en av kampene kom vi i prat med denne gjengen fra Thailand. Vimpler bleutvekslet med ønske om ”good luck” i kampene som skulle spilles etterpå. Det hørermed til historien at dette laget også spilte seg fram til finale på Bislett og vant. Lagethet Bangkok Christian College.

Avslutningsvis i denne historien om jentene fra Nesset som var ”verdensbeste” denne første dagen i august i det herrens år 1998, vil jeg gjengi detTrønder-Avisas sportsjornalist Knut Holberg skrev i sin kommentar om brag-den:

”Kan du huske sist at Nord-Trøndelag fikk en hel time av NRK, fjernsyneti beste sendetid, en lørdag ettermiddag? Ikke vi heller. Riktig nok ikke fra,men om vårt fylke, representert på en aldeles utmerket måte, gjennom Overhallaog Nesseguttens flotte jentelag i fotball. Det var en historisk begivenhet det somskjedde på Bislett. For første gang kom to nordtrønderske lag til finalen i ver-dens største fotballturnering, Norway Cup. Og naturligvis måtte det jenter til.Etter en rekke år, der vi knapt har fått resultatene til de beste laga for menn påtekst-TV, fikk Overhalla og Nesseguttens 16-17 åringer boltre seg bortimot entime på lisenskanalen.

Hør bare hva Strømsgodsetrener Dag Vidar Kristoffersen sa etter kampen :Maken til teknikk og dribleferdigheter hadde vi trengt i ”Godset” også. Og damente han ikke bare årets Norway Cup-mestre, men innlemmet også Overhalla-jentene i karaktistikken.

74

Oppmann Roar Eriksen lovet jentene at hvis de spilte seg fram til finalen, så skullede få rake av han barten. Her er Elin Lunde i full gang med arbeidet på Kringsjåskole fredag kveld.

Nessegutten vant kampen 2-0 og tok et nytt stikk mot sine erkerivaler påbanen, men bestevenner utenfor. Seieren var helt fortjent, men Overhalla skalha all honnør for at de var med og lagde en skikkelig finale. I begynnelsen avandre omgang, på stillingen 1-0, var jentene fra nord absolutt med. Men da MaritLyngroth like før slutt scoret sitt andre mål for dagen, var det nordtrønderskedramaet som ekspertkommentator Vidar Davidsen kalte det, definitivt over.

At samme Davidsen i løpet av sendingen kunne påstå at flere av jentene gårsammen på skole, ser vi stort på i denne sammenhengen. Det er ikke alltidlike greit å holde oversikt over avstandene i det vidstrakte Nord-Trøndelag…

Dagens stolteste på Bislett var nok Terje Wist. Kretslederen var der først ogfremst i egenskap av pappa og fan, og ville uansett forlate hovedstaden medhevet hode, noe han heller ikke unnlot å nevne i intervjuet med NRK. At detlikevel ble Nessegutt-seier til slutt, hadde nok ikke kretslederen noe i mot,såpass til patriot må han få lov til å være, sitt verv til tross.

Neste stopp for disse lagene er TA-cupen i fotball om snaue 14 dager. Vi gle-der oss til å se laga i aksjon, og kanskje blir det revansjeoppgjør påGullbergaunet lørdag 15. august.

Ikke noe dårlig plaster på såret det, Overhall-jenter, å ta skalpen til åretsNorway Cup-mestre i en eventuell finale? Uansett laget disse to flotte repre-sentantene for nordtrøndersk fotball fin PR både for sine klubber og fylket. Bådejenter, lagledere og andre som ble intervjuet, opptrådte på en eksemplarisk ogrutinert måte. Godt å se at noen plasserer Nord-Trøndelag på forballkartetigjen. Det kan bli lenge til neste gang.”

75

Hånd i hånd marsjere Overhalla og Nessegutten inn på Bislett stadion for å spillefinale i Norway Cup 1. august 1998. Fra venstre i røde drakter Marie Fossen, MaritLyngroth, Kristin Otterstad, Ingrid Lunnan, Elin Lunde, Maja Venås Eriksen, MaritVinne Iversen.

Per Løvhaug:

Kløvjanbustaden– seterdrift fra 1937 til avslutning 1949

Kveldsola kjæler rundt volene med sitt gylne lys. Lengst i aust stikkerKjølahaugene tennene sine mot den gråblå himmelen over Sverige, som de vilbite dagen fast enda en stund. Nedenfor Skalltoppen, der jeg sitter, liggerVulusjøen, kruset av en lett kveldsbris. Et par menn ror oter for å prøve om ørre-ten biter før det mørkner. Det er trolig baker Hansen fra Vulusjøstuggu som erute og prøver fiskelykken.

Lengre øst for Vulusjøen lyser kveldsola i et par vindusglass. Det er Kløvjan-bustaden som tar i mot dagens siste solstråler.

Disse minnebildene fra min tidligste ungdom dukker opp hver gang jeg ten-ker på Kløvjanbustaden (i dialekt Kløvibustaen eller Kløvverbustaen). Dennesetra har jeg et nært forhold til, for jeg besøkte den ofte mens min tante Randivar setertaus der. Bestemor kom innom Løvhaugen for å hente meg, så gikk vi

76

Asbjørg Kløvjan Bitnes skurer ystekjeler med sand.

de 7-8 kilometerne opp til setra. Jeg var bare 7-8 år den gangen, så veien faltlang. For å korte ned tiden sang bestemor skillingsviser med uttallige vers.Senere gikk jeg dit selv, og det året gjeteren Ola Halvorsen gikk for presten,vikarierte jeg som gjeter når han dro til konfirmasjonsforberedelse.

Denne artikkelen bygger i alt vesentlig på opplysninger gitt av AsbjørgKløvjan (g. Bitnes) som bor på Gudå i Meråker. Hun fikk opplæring av sin tanteAne Kløvjan, som var budeie på Kløvjanbustaden i en mannsalder. Noen opp-lysninger har jeg også fra min tante Randi Øvrum (gift Løveng), som var under-budeie i flere år. Når det gjelder bygningene på setra, bygger jeg dels på opp-lysninger fra Ola Indgaard og egen hukommelse.

Lang setertradisjonDet har vært drevet seterdrift på Kløvjanbustaden i uminnelige tider.

Opprinnelig var det seter for gårdene Hallan og Heitlo i Verdal. Disse var i sintid kirkegods under Hallan-kirka. Da Heitlo ble frikjøpt, gikk trolig seterret-ten over til Kløvjan. Den gang var det Johannes som var den eldste sønnen iHeitlo. Han hadde ingen odelsrett, men fikk kjøpt plassen Løvhaugen som låunder Kløvjan. Husa på Kløvjanbustaden ble fornyet, men den gamle stilen blebeholdt. Det var stort sett samme måten seterhusa ble bygd opp på i et stort dis-trikt. Avdøde skoleinspektør Johannes Dahl, som var gjeter på Vukuvollen,forteller i årboka for Verdal i 1950, hvordan husa ble bygd opp. Beskrivelsenkunne godt blitt brukt på Kløvjanbustaden. Veggene var opplagt av rundtøm-mer som var noe finere enn vanlig, og snau for bark. Men i motsetning til eldre

77

Til venstre Randi Øvrum Løveng, Nelius Matberg og Asbjørg Kløvjan Bitnes.

seterhus, var det vinduer med glass i stedet for glugger. Dette var et tegn på vel-stand, og glass var dessuten blitt billigere enn i riktig gamle dager. Utvendigvar bygningen kledd med stående panel, med over- og underbord. Bygningenvar noe trekkfull, men siden det var ment å være bosted på beste sommeren,var ikke dette så farlig.

Hovedbygningen bestod opprinnelig av tre rom. Det var matstua lengstnord. Der var det jordgulv, men dette ble dekket med friskt granbar når setravar i bruk. Taket var dekket med torv, som isolerte godt. Sammen med jord-gulvet skulle taket holde matstua kald. Derfor var det heller ikke vindu som slappsollyset inn. På veggene var det hyller i flere høyder, der ble ost og smør til deforskjellige gårdene oppbevart. I tillegg var det plass til proviant for dem sombodde på setra. I matstua var det også plass til separator, for melka ble sepa-rert hver dag. Granbaret på gulvet var ment å ha en desinfiserende virkning.

KjelskjuletMellom matstua og kjelskjulet var det et overbygd rom med inngang fra

begge sider. Kjelskjulet ble også kalt selet, men videre i denne artikkelen vilvi bruke betegnelsen kjelskjulet. I dette mellomrommet var det steiner å gåpå. Dette rommet ble kalt mellomskottet, og brukt til oppbevaring av tøy, hes-tegreier og andre ting. Her ble også melkebøttene vasket, hvis det ikke var værtil å gjøre det utendørs. I mellomskottet ble melkebøttene hengt til tørk. Hergikk det også en dør inn til kjelskjulet som var hoveddelen av bygningen. På

78

Fasade mot vest, nytt tilbygg til høyre.

Kløvjanbustaden var det slik at når du kom inn, var grua på motstående kort-vegg. Den var stor, med plass til tre ystekjeler og en rund gryte til varmtvann.Til venstre for grua var det to brede senger. Innerst lå gjeteren, og i senga nær-mest inngangsdøra lå tausene. Senga deres var avskilt fra gjeterens med etsolid hodegjerde. Til høyre fra utgangsdøra var et solid langbord, og ved dettevar det to langbenker å sitte på. Tømmerveggene var mest dekket av tilskårnefliser som hver bar navn og dato. Det var skikk og bruk at folk som kom påbesøk, satte opp en slik lapp. Siden Kløvjanbustaden var en tradisjonsrik seter-voll, fikk den ofte besøk. Derfor ble det svært mange slike merker

I hjørnet til høyre for gruva var det en utgangsdør. Opprinnelig gikk den utpå vollen, men tidlig på 1930-tallet ble seterbygningen påbygd. Det var OlaKløvjan senior og Severin Matberg som stod for dette tilbygget. Dette blebrukt særlig i påsken, men også andre ganger når det trengtes ekstra overnat-tingsplass. Opprinnelig var det spontak på hytta og kjelskjulet, men senere bledet lagt på torv. Torvtaket krevde mye arbeid, men var regnet som et bedretak.

Husa var ment å brukes sommertid, og derfor var de dårlig isolerte. De vartrekkfulle og kalde. Gulvet i kjelskjulet var av umalte planker. Tausene lå påkne og skuret gulvet med hjemmekokt såpe og vann. Hver lørdag ble det strøddmed lauv for at det skulle lukte godt til helga.

79

Interiørbilde. Randi til venstre og Asbjørg koker myse. Legg merke til vedstabelentil venstre.

FjøseneFjøset var også trekkfullt og enkelt bygd med borda satt kant i kant. Det var

to båsrekker skilt fra hverandre med et smalt mellomgulv. Båsene var skilt frahverandre med en sterk bolk, eller staur. I hver bås var det lagt torv, som vargodt for kyrne å ligge på. Båsene ble derfor noe høyere enn mellomgulvet,som var dekt med trebord. Geitfjøset var mindre, og lå bakom fjøset på nord-sida. Inngangsdøra og fjøsgluggen var den eneste innredning. I sin tid lå detogså et nautfjøs vest for seterbua et stykke ned i bakken. Også dette fjøset varuten innredning, og enkelt bygd. I tillegg til dette var det utedo, plassert øst forhytta. Så vidt jeg kan huske, var det en toseter.

Vollen rundt bygningene var stor og åpen, men falt bratt ned mot Djupdalen,som skilte Kløvjanbustaden fra Vulusjømyrene. Dyrene pleide å beite der hverkveld før melkingstid, slik at gresset alltid var kort. Vest for kjelskjulet var detbare svaberg, sikkert fordi arealet var mye benyttet. Det var vakre omgivelserpå Kløvjanbustaden.

Veien dit opp gikk fra Skogset, langs Buranveien, og fulgte så Vulusjøveienopp til Verkensmyra. Der tok den av på Lusberget i Ratåsen rett under Buraunet.Så gikk stien i østre enden av Sjursmyra opp til Ulvesvollen, videre oppStorliberga til Storlihøgda, og fortsatte videre bortover til vi så setra. Veien ernå merket. På “Kaukberget” ropte de besøkende til setervollen, og setertausasvarte for å tilkjennegi at hun visste det kom folk. Fra Kaukberget gikk stienvidere ned i Djupdalen, over bekken og opp brattbakken til setra.

Vulusjøveien ble bygd ferdig av Arbeidstjenesten (AT) under krigen. Densiste store oppgaven var bygging av veien opp Jamtkneppet. Da dette stod fer-dig, fulgte seterfolket og dyra denne veien, men tok av og gikk forbi hytta tilHelge Kolset. Da seterlaget tok over i 1945, bygde de en vei fra Tingstadvollenog fram til Kløvjanbustaden på østsiden av Vulusjøen.

SeterfolketFra 1920 var det Anne Kløvjan, søster av Ole Kløvjan senior, som var seter-

taus. Asbjørg Kløvjan (g) Bitnes var underbudeie hos henne fra 1937 og framtil1940. Inger Rivelsrud tok over i 1941, men Asbjørg var tilbake i 1943 somunderbudeie, det året Anne ble syk. Hun døde før jul i 1943. I følge AsbjørgKløvjan var arbeidsstokken slik på Kløvjanbustaden: 1937 Setertaus Anne Kløvjan, underbudeie Asbjørg Kløvjan, gjeter Odin Ravlo. 1938 Setertaus Anne Kløvjan, underbudeie Asbjørg Kløvjan, gjeter OlavMatberg.1939 Setertaus Anne Kløvjan, underbudeie Asbjørg Kløvjan, gjeter OlavMatberg.1940 Setertaus Anne Kløvjan, underbudeie Asbjørg Kløvjan, gjeter NeliusMatberg.

80

1941 Setertaus Anne Kløvjan, underbudeie Inger Rivelsrud, gjeter NeliusMatberg.1942 Setertaus Asbjørg Kløvjan, underbudeie Inger Rivelsrud, gjeter NeliusMatberg.1943 Setertaus Asbjørg Kløvjan, underbudeie Randi Øvrum (g) Løveng, gje-ter Nelius Matberg.1944 Setertaus Asbjørg Kløvjan, underbudeie Randi Øvrum, gjeter NeliusMatberg.1945: Randi Øvrum og Inger RivelsrudEn sommer under krigen var også Hedvig Svegård (g. Skoglund) taus.Fra 1945 til og med 1949 var det seterlag.1945 Setertauser Randi Øvrum og Hedvig Svegård.1946 Setertaus Berit Kløvjan, gjeter Ola Halvorsen. Jostein Granlund tok oversenere. 1948 var det ingen seterdrift.1949 siste året det var seterdrift.

Fredssommeren 1945 var heller kjedelig, minnes Randi Øvrum. Det var såmye som hendte nede i bygda, at få hadde tid til å besøke setra.

Medlemmer av seterlaget var Johannes Løvhaug, formann, Arnljot Grøtting,kasserer, Severin Matberg og Ole Kløvjan. Seterdriften tok slutt fordi gårdenebegynte å levere melk til meieriet i Levanger. Det var også mye arbeid og strevmed seterdrifta, og ingen ville ta på seg jobben med å organisere seterdriftalenger. Dessuten var det færre kyr og ingen geiter.

81

En sommerdag i 1945 møttes disse ungjentene på Kløvjanbustanden – Solveig Bye,Karoline Sten, Randi Øvrum, Asbjørg Kløvjan og Inger Rivelsrud.

Godt fjellsmørTil å begynne med var det opp til 35 kyr og ungnaut, og 12 geiter på

Kløvjanbustaden, men det varierte fra år til år. Foruten melkekyr og ungnautvar det en del kyr som skulle kalve om hausten. De hadde “sina opp”, det vilsi at de ikke trengte å melkes. Melka på fjellbeitet var feitere enn nede i bygda,og smøret var bedre. Det smakte ikke av kløver, slik smøret nede i bygdakunne, minnes Asbjørg Kløvjan Bitnes. De siste årene det var seterdrift, ystetBerit ost av helmelk, - dermed slapp hun separering og kjerning. Osten av hel-melk ble dessuten mye bedre. De hadde to store kjeler, hver på 40 liter, somde satte over til ysting hver kveld. Kveldsmelka ble separert, og morgenmelkavar nysilt melk. Hver kveld ble melka blandet og satt til koking. Melka ble var-met opp til 35 grader før den ble tilsatt løype. Ganske snart hadde melka skiltseg, og den første ostemassen ble tatt opp. Den ble brukt til det vi kjenner somdravle. Hvis dravlen ble laget av fløte og den ostemassen, var det en ren lek-kerbisken, sier Asbjørg.

KjesmusNeste skritt var å ta opp ostemasse som ble knadd til “ kjesmus”. Det ble

gjerne formet som en rundt skive ca. 8 cm i diameter. “Kjesmusa” ble gjernespist som den var, eller som pålegg på brød. Så ble ostemassen tatt opp ogknadd ned i former som var fôret med et klede, ostekluten. Når formen var fullog ble lukket, fikk den stå og renne av seg. Når den var tørr, ble osten tatt oppog lagt i saltlake, for at den skulle holde seg. Senere ble den lagt til tørk ute imatstua. Mysa som var igjen, ble silt, og de små osteklumpene som var igjen,ble spist gjerne som en slags “ hverdags dravle“. Resten av kvelden gikk medtil å koke inn mysa som var blitt igjen. Det var ikke mulig å koke det hele inntil mysost på en kveld. Senere ble den halvkokte mysa slått sammen, og denendelige innkokinga gjort. Før massen var helt innkokt, kunne den tas til prim.Men ellers når massen var fast nok, ble den tatt opp i de formene som bruktestil mysost “ myssmør“.

Kyrne måtte naturligvis melkes for hånd. Hver kveld ble melka separert, ogfløten satt til kjøling. Dallene med fløte ble oppbevart i kjelskjulet der fløtenble rømme i løpet av 2-3 dager. Den kunne ikke stå for lenge, for da ble denbitter. Den sure rømmen ble kjernet til smør og tilsatt litt salt. Smøret ble vas-ket ved at det ble knadd i vann, og derved ble også overflødig salt fjernet.

Naturens morgendusjAsbjørg forteller at dagen begynte kl. 05:30. Da gikk de ned i Djupdalen for

å gjøre sitt morgentoalett. Under en liten foss kunne de stå oppreist og dusje,uansett temperatur i vann eller luft. Friske og opplagte gikk de opp til setra forå spise frokost. Etter melkinga fulgte budeiene gjeteren et stykke på vei til

82

beitet, og på heimturen plukket de gjerne noe bær. Dette var multer og blåbærtil eget bruk. Selv var jeg vikar for gjeteren, Ola Halvorsen, når han gikk forpresten. Dette måtte være i 1947. Far, Johannes Løvhaug, hadde da vært iHammerfest og deltatt i gjenreisning av byen. På hjemturen hadde han blantannet kjøpt en regnfrakk til meg. Den var av olivengrønt stoff og så gild at jegdrog den med meg hver dag. Borte ved Klingertjønna lot jeg dyrene en dag beitehvor de ville, mens jeg gikk ned til tjønna for å fiske. Regnfrakken hengte jegi et knudrete bjørketre. Da jeg kom tilbake dit, stod en kvige og gomlet på desiste restene av regnfrakken. Det var bare noen filler og knapper igjen. Jeg varutrøstelig i mange dager etterpå.

Tilbake på vollen ventet mye arbeid på tausene. De måtte separere og for-dele kvelds- og morgenmelk i ystekjelene. Brunost som hadde stivnet, ble tattut av formene og glattet til med en kniv, dyppet i vann. Skitne kjeler ble skrub-bet i fin sand fra “Raudberget”, som ligger til høyre for den nye seterveiensom ble bygget fra Tingstadvollen. Grunnen til at det ble kalt “Raudberget”,var nok at det var så fin sand der, sier Asbjørg.

Ved 4-tiden om ettermiddagen kom gjeteren med kyrne fra beitet. Da var dettid for middag, kokt over åpen ild. Mens seterfolket spiste, lå kyrne og geiteneog hvilte rundt omkring på vollen.

Etter melkinga fortsatte arbeidet med innkoking av myse, vasking av oste-kluter og separering. Fra hyttene kom det gjerne folk som ville kjøpe melk ogandre produkter, og da ble det tid til å skravle over en kopp kaffe. I helgene komdet gjerne besøk fra bygda, for de unge ugifte budeiene var jo noen gode trekk-plastre.

Etter en måneds drift, dvs. rundt 1. august, var det ”månedsdag“. Da komgårdfolket opp for å hente det som var produsert så langt. Det lå mye arbeidbak å regne ut hvor stor andel den enkelte gård skulle ha av ost og smør.Ystingen krevde mye ved, så det hendte at karene måtte kløyve og stable oppmer ved til bruk for budeiene. En gang kom det et regnskyll så kraftig at de måtteavbryte vedkløyvingen og skynde seg hjemover. I mellomtiden var bekken iDjupdalen vokst seg så stor at det var så vidt de kom seg over, selv om de dan-net en kjede ved å holde hverandre i hendene.

HeimfløttardagDet var alltid stas når det kom besøk til setra. Gjestene måtte rope over

Djupdalen slik at budeiene visste at de fikk besøk. Noen var så avanserte at dehadde sin egen låt slik at folk på setra visste hvem som kom. Men den størstebegivenheten var heimfløttardagen. Kvelden før ble det kokt gomme på helmelk,og det nyttet aldri å få så god gomme nede i bygda. Guri Kløvjan, mor tilAsbjørg, hadde stekt lefser (gommlæms) som de smurte og la i en bøtte. På selvedagen gikk budeia foran buskapen og bar bøtta på armen. Alle hun møtte, fikk

83

en påsmurt lefse til “fjellsmak”. Ved grinda ved Skogset var det møtt frammye folk, og alle fikk en lefse.

Smør, ost og gomme ble lesset på hesteryggen og kløvet til bygds. Dennedagen ble feiret med et herremåltid av gårdens og setras egne produkter. Detvar særlig hvit- og brunost, smør og nye poteter av egen avling. Ingen somhar opplevd dette, kan glemme disse smakene.

Asbjørg Bitnes har i tillegg til framhaldsskole og husmorskole utdannelsesom samaritt fra Innherred sykehus. Bildene tilhører Asbjørg Bitnes.

84

Heimfløttardag i 1944 med kløvhester foran seterbygning.

Toralf Granaune:

Kviggjeter på Salthammervollen 1930

Den nære familienEinar Vestrum, som denne artikkelen handler om, var født på Bakkehuset i

Frol i 1891. Han døde i 1966. Han var sønn av historikeren og skolemannenArne Vestrum og kona Maria, født Finsvik. Begge foreldrene var fra Ekne.Einar hadde tre søsken: Sigrun, som ble gift med Fredrik Okkenhaug og mortil bla. Paul. Sigrun var eldst og født i 1889. Søsteren Ragna var født i 1893.Hun ble gift med myrkonsulent Lende Njå. Yngstebroren Håkon var født i1895, men han omkom under et takras i Oslo i 1914.

Einar kjøpte i 1922Bjørås søndre av maler-mester Johan Bjørås. Derbodde han med kona Alfa,f. Olsen fra Stavanger,født 1897 død 1987.

De hadde 9 barn:Mildrid, Arne, Ragnar,Håkon, Alf, Einar,Asbjørg, Ottar ogKjelrun.

I 1947 ble Bjøråsstuabygd og skilt ut med egetbruksnummer.

Alfa stod som eier av dette huset. Da dette huset ble revet for noen år sida,fant Magnus Vestrum (sønn av Ragnar Vestrum) ei dagbok som bestefarenEinar hadde skrevet da han gjette kviger på Salhammervollen i 1930. Einar varnemlig uheldig som tjuefemåring og fikk høyrehanda inn i et treskverk ogmåtte dermed amputere. Det var lite erstatning å få den gangen, og vi skjøn-ner at arbeidsevnen var kraftig nedsatt uten høyrearm. Dette førte til at han tokpå seg kviggjeting i fjellet noen somre, og det er en av disse somrene som erbeskrevet i den dagboka som ligger til grunn for denne artikkelen.

Det finnes også dagbok for sommeren 1931, men jeg har valgt sommeren1930.

85

Einar Vestrum.

Til fjellsEinar hadde med seg kona Alfa og sønnen Håkon da han dro til fjells den

17. juni i 1930. En kan undres på hvordan kona kunne ha tid til å være med man-nen til fjells for heime hadde hun 8 barn. Den eldste var riktignok 16 år, mende 5 yngste var henholdsvis 2, 3, 5, og 7 år. I tillegg hadde de så Håkon somvar 12, med på fjellet. Det ser ut til at Håkon var sammen med faren stort setthele sommeren 1930. Det ser også ut til at datteren Mildrid, som var 16 år, varmed som budeie nesten hele sommeren. Hun og Håkon blir ofte nevnt bare somM. og H.

Gjetingen foregikk på Salthammervollen som ligger knappe 3 km øst for veisende i Heståsdalen. Måten å komme seg til og fra på var å gå, og Vestrum skri-ver om flere av sine turer heim. En vet ikke noe sikkert om ruta han gikk, mendet ser ut til at han har gått leia forbi Mulbustaden over Heståsvollen overRugandersvola fram til Vulusjøen. Videre har han gått forbi Davebustaden ogned til Rinnbustaden og over til Tomtvatnet. Derfra har nok turen gått overSkjøtingen, forbi Tvårråsjøen og fram til Bjøråsen der han bodde.

Denne marsjen tok 4 timer ned og 5 timer opp i følge Vestrums notater.Etter notatene å dømme, tok Vestrum denne turen 5-6 ganger i løpet av de 8-9 ukene han var i fjellet!

Han kalte opp kvigene etter eiermannen: Jeg kalder kvigerne efter eier-manden: Kjesbu – Jørstad – Sandstad – Sigrun (uten bjelle) – Fredrik (medbjelle) osv. De to sistnevnte hadde selvfølgelig navn etter søsteren og svoge-ren.

DagboknotaterHva skrev han ellers om i dagboka si? Han skrev selvfølgelig om gjetingen

og de problemene den førte med seg. Beiteforholdene blir beskrevet megetgodt og likedan hvor kvigene beitet til en hver tid. Kvigene ble gjett hele tidenog drevet tilbake til vollen hver kveld. Noen ganger ble de drevet inn på vol-len på dagtid også, men det var pga. været og åtet. Det kunne bli lange dags-marsjer utover sommeren ettersom beitet ble lenger og lenger unna. Det var ikkebare kviger på vollen denne sommeren, men også noen som blir omtalt somsmåfeet, og disse skapte komplikasjoner hele sommeren. Det går tydelig framat Einar ikke likte å ha disse gående, og at han slett ikke likte å passe på dem.26. juni skriver han om en innhentingsoperasjon. Småfeet ble sett i fullt firsprangmot Mulbustaden: Det er sauen som leder hele kompaniet og den hadde ikkestor lyst til at bli med tilbake. Jeg har ikke lyst paa flere springmarsjer efter denrakkeren. Neste gang småfeet er omtalt er 1. august: Alt småfeet saa nær somsauen er på Kløvjanbustad hører jeg. Jeg skal hente dem naar jeg kommer oppigjen. 30. august er de også omtalt: At faa smaafeet til at vere i ro her naar sauener her, det er umuligt. Efter flere mislykkede forsøk før middag kom den sig

86

avgaarde i middagstida, og bare en liten stund efter saag vi dem øverst oppaaMulbustadvola.

Været et aktuelt temaVæret er et gjennomgangstema i dagboka. Det beskrives ganske nøyaktig.

Vi vet jo at 1930 var et år med mye godt og varmt vær, og det får vi til fullebekreftet gjennom Vestrums notater. 27. juni skriver han følgende: Hu for envarme, og saa meget aate som det er. I dag har vi gjetet hele dagen, men jegvil ikke gjøre det mer mens varmen varer. Stakkars dyr. 3. juli ser det ikke uttil at det har blitt bedre, for da skriver han: Det blir snart for varmt baade tilat skrive og til at gjøre nogen ting. Naar det er saa varmt her oppe, maa detvel vere som en liten forsmak paa helvete at vere nede i bygden. Og det er saatørt at en nesten kan gaa hele fjellet paa strømpelesten uten at bli vaat. Den9. juli er tonen straks en annen: Regn - regn - regn og atter regn. Nu har detregnet omtrent i ett siden mandag morgen, saa nu blir det snart for meget. 28.juli er vi tilbake i gammelt gjenge igjen, og det fortelles om godvær: Hittilhar vi havt bare fire dagers regn paa den tiden vi har veret her og det er nu seksuker. Og været varer ved. 4. august: Vi har nu begynt paa den ottende uke, ogpaa den tiden har det regnet i fire dager, saa en kan ikke si andet end at det erstadigt veir. Men det skulle bli mer regn også denne sommeren, for 24. augustkan en lese følgende: Jeg kom op i gaar kveld igjen saa vaat som en vasketkraake. Jo, det blev regn som sa seks, og jeg kan vel ikke vente andet heller, naarAlfa skulde vere med ( ……) Nei, uveirsfugler skulde en ikke dra tilfjelds. Densiste uken de var på fjellet, ble været skikkelig vrangt. 2. september skriver han:Hadde jeg kunnet tenke mig at veiret skulde forandres saa totalt denne uke, saahadde jeg flyttet ned lørdag. Veiret er fælt aldeles. Regn fra nord, blandet medhagel, saa det er ikke bare blyhaggel som spruter her oppe nu nei. Dagen etterskrives det om jegere som tørker så mye klær rundt grua at det blir kaldt fordem som bor i seterhuset.

Besøk fra bygdaDagboka forteller at det var ganske stor trafikk i fjellet denne sommeren. For

det meste var det folk på fisketur og molteplukkere. Turister som gikk i fjelletbare for fornøyelsen skyld, er det lite av. 26. juni var Johan Bjørnstad innom:Ved middagstid kom Johan Bjørnstad herom. Han var paa tur til Storelva ogskulde fiske, men saa hadde han glemt fiskesnøre, saa jeg maatte låne ham et.16. juli kommer et større selskap: I gaarkveld strakst før jeg skulde legge migkom det et helt selskap med tre hester fra bygden. Det var F. Okkenhaug, Johs.Bye, Oddmund Bye, Amdal og Odd Amdal og fra andre kanten kom OleLøvhaug. Bye og Amdal skulde til Glonka og faa utvist tømmer til nye hus paavollen. F. O. var med bare for turen og for at se hvordan det gaar her. Det var

87

nok folk innom som ikke ble nevnt i dagboka også, men 9. august er det igjenen omtale: Jo, i kveld blev det liv. Det kom et helt kompani fra bygden hit.Oddbjørg var med og de skulde ligge i hotellet, men saa fikk de ikke nøkkelentil at gaa. Tilslut maatte de bryte løs lemmen for kjøkkenvinduet og ta ut detog saa krype inn der. Jeg tenker det skal bli fuldt paa gulvet der, og lite søvnantar jeg det skal bli, jeg hører sjauen alt hit. Det han her omtaler som hotel-let, må være den brune bygningen en ser på Louis Kvalstads maleri fra 1933.Oddbjørg, som er nevnt går jeg ut i fra er Oddbjørg Okkenhaug, senereGuttelvik, søsterdatteren til Vestrum. Hun var 21 år på denne tiden og haddesikkert med seg venner på samme alder og som sammen kunne lage litt sjau.“Innbruddet“ gikk ikke helt upåaktet hen, for 26. august kom det nye gjestertil vollen: I gaarkveld efter at vi hadde lagt os kom Tormod Okkenhaug ogNormann Aasenhus hit. De skulde gjøre i stand hotellet til jagttiden for daskal det komme en del og ligge der. De var ikke blid paa de som hadde bruttsig ind der. Flere navn på kjente besøkende er nevnt: Bjarne Nyenget, ArneVardehaug, P. P. H. (P. P. Haugan), Karl og Jens Jensen, Alf Brun og OlafSeehus, Paal, Oddbjørg og Arnulf Vestrum, Bentsen fra Munkeby og emissærMurvold, Arnold Guttelvik og Olaf Tingstad, Olav Grue, Brobak med kone,Even Langaas med 3 ungdommer, O. Jørstad, Ingvald Reistad og selvfølgeligkona Alfa og barna Arne, Ragnar og Asbjørg. Det er vel også sannsynlig at flereav barna besøkte faren i løpet av sommeren.

1. september har jakta begynt: Smell i smell alle aaser omkring. Det høresat jagten er begynt.

Kostholdet i fjelletSom rimelig kan være så er mat et av gjennomgangstemaene i boka. Det

meste av maten måtte de jo ha med fra bygda, men fisk kunne de skaffe seg,selv om fiskeforholdene var dårlige pga. lite vannføring i elver og bekker. 16.juli: …Jeg og M. tok med et garn 33 fisker i Hestaaen mens kvigerne hvilte. 24.juli: …Hilmar Buran kom hit i kveld. Han hadde været paa fisketur og faat 40- 50 fisker. 28. juli er det setertausa og gjetergutten som er på fisking: …I kveldvar M. og H. ivei med et garn og fik tak i 27 fisk igjen. Det var herlig at faasmake fersk fisk igjen. Den 19. august er forfatteren litt ovenpå når han skri-ver følgende: I middagstiden gikk Langaas og ungdommene til Grøningen; deskulde prøve om det var fisk at faa. Jeg og fikk lyst paa fisk, litt større end denvi faar i Hestaaen, derfor gikk jeg i femtiden nedover til Storelva ved Sillermoenfor at prøve at fiske med flue. Vi kom tilbake til vollen samtidig omtrent. Langaashadde ikke faat nogen ting, men jeg hadde 10 fisker og derav 3 som var bra store.Vi ser at elva konsekvent blir kalt Storelva. Jeg tror det knapt var noen fraFrolsida som kalte den noe annet før 1970.

Mat er ikke bare fisk, og Vestrum nevner matsituasjonen med jevne mellom-

88

rom. De hadde ei ku gående sammen med kvigene så de skulle ha fersk melk,og det kunne også lages diverse annet. 26. juni skriver Vestrum: …M. har nukjernet to ganger. Søndag blev det et halvt kg og i dag blev det vel 1 kg tror jeg,saa vi skal i allefall for det første holde oss med smør. Dagen etter skriver han:…I dag har M. kokt gomme. Den skal bli god at ha paa brødet (som vi ikke har).M. nevnes for øvrig noe uærbødig den 25. juli: Det har endnu ikke været eteneste uhell med dyrene og fete blir baade de og budeien, saa det ser ut somdet skal gaa godt i sommer. Mot slutten av august er problemet et helt annet.31. august: Ingen Arne er kommet endnu, og vi er lens for all slags fettstoff ogsukker. Ja - ja, saa faar vi koke grøt og suppe til det render fra alle ender. Den3. september ser det ut til at de er blitt temmelig matleie på Salthammervollen:…Det skal bli godt at faa komme nedover til bygden nu. Maven begynner atbli litt rar paa oss begge to av dette kostholdet, poteter og havresuppe nu snarti otte dager. Jeg vil haape Arne har med noget, saa vi har paa nedturen lør-dag, ellers kan det bli stridt for Haakon.

Tanker kryssesEinar, Håkon og

Mildrid var rimelig isolertder inne på Salthammer-vollen, for kommunika-sjonene var ikke som idag. Det er derfor ganskerimelig at de heime påBjøråsen var i tankene ogble omtalt i dagboka.Allerede 24. juni beskri-ves første turen heim.Denne turen ble nok gjortmest for å kreve innpenger av dem som hadde levert kviger. 26. juni skriver han: Jeg vil haape detstaar bra til hjemme. Arne sa han skulde komme op en tur lørdag kveld saa dafaar vi baade se og høre nytt. 1. juli står følgende: …Om eftermiddagen strøkjeg nedover til bygden. Arne skulde vere her og gjæte sammen med Haakon tiljeg kommer tilbake. Jeg skulde hjem og støpe et gulv; men dette blev det ikkenoget av; det var ikke vand uten jeg kjørte fra Langaasdammen og da haddedet tat for lang tid. 5. juli skrives dette: …Jeg undres paa om det kommer nogenhit fra bygden i dag. Jeg maa nok nedover snart en tur for at sette i gang slaa-ten; men hvis det blev regn saa haster det jo ikke. Den 8. juli venter han besø-kende fra bygda: …Da jeg halvveis venter nogen hit hjemmefra, var jeg en turbort til Hestaaen for at se om den var farlig at komme over, men jeg saag at

89

Bjøråsstua.

endnu i alle fall gaar det an at vade over uten fare. Senere samme dag skriverhan: …I dag er det fars fødselsdag; men han er sannsynligvis ute og reiser. Detser ut som det skal bli rimelig veir igjen, og da skulde jeg ha vært nedover forat ordne til slaat-onnen. 9. juli: …Søndag sendte jeg bud med Oddbjørg atArne maatte komme oppover, saa jeg selv fikk gaa nedover; men han har endnuikke kommet. Det maa være veiret som gjør det, jeg kan ikke tro, det er nogetgalt hjemme; men jeg skulde av flere grunde ha været nedover en tur nu. Dagenetter kom Arne og hadde med seg broren Ragnar, og da kunne Einar trygt draned en tur. Etter å ha kommet trygt tilbake skriver han 19. juli: …Jeg undresom det kommer nogen hit hjemmefra i kveld. De er vel antagelig utkjørt av slaat-tonnen. 21. juli: …Guttene gjikk ned i kveld men skulde komme igjen snartigjen, og det tror jeg saa gjerne for den enes del i alle fald. Det er saa rart meddet rare. Nu har vi været her i fem uker, altsaa ca halve tiden, men den tidenhar gaat svært fort iallefald for min del. Jeg undres paa hvorledes det gaar medkompanien som er hjemme? 24. juli skriver han at han har vært heime en turog kommet tilbake: …Asbjørg var med oppover. Hun fikk ride enkelte stykker,saa hun blev ikke saa felt klar. Asbjørg var 5 år i 1930. Kua som de haddegående sammen med kvigene, kalvet, og Einar kjøpte kalven og den ble trans-portert ned uten at han selv var med. 27. juli skriver han: Det kom ingen fraSandstad i dag (det var Sandstad som eide kua) og dermed heller ingen hjem-mefra. Ragnar skulde vere med for at bytte med Haakon en stund. Det haddeveret moro og hørt hvorledes det hadde gaat med kalvtransporten nedover.Den 1. august kom Arne og kunne fortelle at kalvetransporten hadde gått fint.14. august er det tid for å ta en tur heim igjen: …Arne kom i kveld, og i mor-gen skal jeg nedover for at slaa kløverfrøet. 18. august: I gaar kom jeg opp-over igjen. Jeg skulde ha veret ned i dag; men jeg kunde ikke vere saa lengefra kvigerne nu i sopptiden. Det er mors syttiaarsdag i dag. Her var alt barevel. 31. august begynner jakterne å ankomme: …Vi har vel jagtselskapet hersnart nu og da kanskje jeg faar høre noget hjemmefra.

Interessante observasjonerDet var ikke de store sensasjoner som ble beskrevet i dagboka, men en og

annen hendelse ble likevel nevnt:17. juli: Det foregaar da noget her også til littavveksling i ensformigheten. I gaarkveld mens vi alle sammen var ved Reinsjøenog fisket rømte alle hestene hjem. Jeg fikk da to kroner av Amdal for at gaa tilMunkebybustad for at se om de var stoppet der. Jeg gjikk herfra kl. halv ett ogvar tilbake kl. vel to. Der var ingen hester. Den 19. juli beskrives noe somantakelig var ganske uvanlig i 1930: …I kveld i sekstiden fløy det en flyvema-skin her forbi i retning Færsdalen. Den 29. juli har han vært på toppen avKliningen og beskriver det: ….Jeg undres paa hvor langt ut gjennom fjordendet er en ser derfra? Til Trondhjem kanskje? Nei, Nidaros er det vel nu en

90

stund. Den 13. august er det en brann som beskrives, men det matnyttige er likeviktig: …Det var en nokså stor skog- eller lyngbrand etsteds ute paa fjellet motStjørdalen i dag. Vi kan se flammen herfra i kveld og tidligere røk det ganskegodt. Nu maa det snart komme nogen hit hjemmefra. Jeg og H. blir lens for pro-viant.

En ting som ikke er nevnt i det hele tatt, er plager med rovdyr. Det må betyat det var mindre av den sorten i 1930 enn i dag. Den eneste gangen rovdyr ernevnt, er 5. juli: …I dag kom K. Jensen herom. Han var paa tur til Glonka forat lete efter en rovdyrsaks. Jeg blev med ham bortover og jeg fant også saksenute i elven.

At Einar brukte dagdoka til litt andre ting, vil jeg også avslutningsvis nevne.Han skriver den 6. august: …Jeg har nu faat rede paa adressen til en mann iSauda som har buhundhvalper til salgs: T. Fanebust, Sauda. Helt til slutt iboka står følgende: Svartsi var hos oksen 23. februar 1931.

Kilder: Dagbok etter Einar Vestrum 1930.Skogn historie, band VI, Frol II.Skogn historie XIII. Husmannsplasser i Levanger og Frol.Norges Bebyggelse, Nord - Trøndelag, søndre del.Muntlig kilde: Magnus Vestrum.

91

Olaf W. Stamnes:

Emilies husEn nedskriving om Emilie ”Milla” Eriksen, familien og

Emilies Hus

Bymuseet i Levanger kjøpte Emilies hus i 2006. I følge konservator Dahleer huset den siste autentiske arbeiderboligen i Levanger. Huset er brukt somet opplevelsessenter for byens historie, knyttet til arbeiderkultur i et handverk-fisker- og sjømannsstrøk.

Huset brukes i dag i de tradisjonelle byvandringene. Videre er det utarbei-det undervisningsopplegg for skolene, knyttet til huset. Åpne arrangement medtablå er også framført. – I framtida ser en for seg at kunst- og handverksut-stillinger kan legges hit.

Redaksjonen

Arbeiderleiligheten som ble et lite bymuseumSjøgata 40 er et blått hus med blått skilt på ytterveggen. Det er det nest siste

huset nord i Sjøgata, Levanger.Huset ble bygget i 1897 som enetasjes hus,

46 m2, med inngangsrom, kjøkken, kam-mers/soverom og stue. Under huset var deten liten jordkjeller med kjellerlem fra bak-gården.

I 1913 ble det påbygd trappeoppgang medoppbevaringsrom i tillegg til 2. etasje sominneholdt kjøkken, kammers og stue.

I bakgården var/er det uthus med to luk-kede boder, en åpen og utedo som står frem-deles i 2010.

Folket i Emilies husEmilie ”Milla” Eriksen ble født i Mosvik

den 24.12.1888 og døde i Levanger den03.12.1987. Hun var døpt Johanna Emilie.

92

Emilie Eriksen

Emilie var den eldste av 12 søsken Dahl. De bodde på Rønningen Søndre iMosvik.

Søsken: Paul Anton født i 1894, Karoline 1895, Karl 1896, Ole 1898, Ragna1900, Georg 1902, Johan 1904, Bertram 1906, Harald 1908, Inga 1910 ogAstrid 1912.

Emilie hadde samme mor som sine søsken, men ikke samme far.Emilie var 19 år da hun kom til Levanger i 1907. Hun fikk arbeid på

Avholdskafeen, som den gang hadde hus i Svebakkgården, Kirkegata 31. Dennekafeen ble i 1910 flyttet til Wikdalgården, der den ble drevet til 1972.

Hun ble gift med Erling Eriksen den 19. oktober i 1912. Erling fikk”Spanska” i 1918 og døde av dette eller av tuberkulose i 1922. Emilie ble daenke med fire barn, Egil 9 år, Gunnvor 8 år, Margit 6 år og Rolf 2 år.

Tross slit for å overleve, ble hun aktiv i organisasjonslivet. Hun var med påå starte Levanger Arbeiderkvinnelag. For sitt medlemskap i Arbeiderpartietfikk hun gullnåla og Arbeiderpartiets æresdiplom for mer enn 50 års medlem-skap.

Hun ble ansatt i vaskeriet ved Innherred Sykehus i 1938. Denne jobbenhadde hun i 31 år, og hun sluttet i 1969, vel 70 år gammel. Her fikk hun NorgesVels medalje i 1954 for lang og tro tjeneste. Hun var også med på å stifte per-sonalforeningen ved sykehuset og ble æresmedlem i denne. Hun fikk NorgesKommuneforbunds merke.

Det kan også legges til at hun fikk hedersmerket fra Norsk Selskap tilSkipsbrudnes Redning. Hun hadde Røde Kors-nåla og var også aktiv i avholds-losjen IOGT.

Som jeg kan huske mormor, var hun en bestemt, streng dame med meninger,og hun sto for disse. Hun var rettferdig og gjorde ikke noe forskjell på folk.

Mormor manglet en måned på 99 år da hun døde og ble begravet på LevangerKirkegård. Brorsønn Oddvar Dahl forrettet i hennes begravelse. Alle hennes søs-ken ble gamle. De hadde noe å slekte på, for Emilies mormor Ingeborg Heggås,

93

Sjøgata 40. Den siste Arbeiderbolig.

Sjøgata 40. Uthus.

født Gran på Inderøy og gift i Stod, ble 105 år. Det heter seg at Ingeborg gikkfra Stod til Inderøy for å besøke sin søster da hun selv var 100 år. Det sies athun gikk og strikket.

Emilie ” Milla ” Eriksen bodde i Sjøgata 40 fra 1921 til 1985 - i 64 år.

Erling Eriksen ble født i Ulvilla, Verdal,den 14.02.1885 og døde i Levanger, den02.06.1922. (Ifølge kirkebok og folketel-ling i 1900 er Erling registrert som Elling).

Han kom fra husmannsplassen Holmli-movaldet under Holmlimo Østre. Erlinghadde 7 søsken: Kristian født 1873, Sofie1874, Laura 1877. Hun reiste til Amerika.Kristine 1880, Anna 1888, Gusta 1891 ogSigne 1897.

Ut fra det jeg har oppfattet, kom Erlingtil Levanger som sagbruksarbeider, men års-tall vites ikke. Det har vært lite kontakt medslekta til morfar Erling, da de fleste boddei Verdalsområdet, og avstandene var ”store”den gangen.

Emilie og Erling EriksenEmilie og Erling traff hverandre da Erling jobbet på Verdalsbruket, som

hadde flyttet til Levanger 1902 på grunn av raset i Verdal. Raset hadde ødelagtutskipningen i Verdal og derfor flyttet Verdalsbruket til Levanger. En del arbei-dere fulgte med, blant dem Erling Eriksen. Mens Emilie arbeidet påAvholdskafeen, traff hun Erling – karene på Verdalsbruket spiste ofte der.

Emilie og Erlings barn1. Egil, født 17.02.1913 (se En historiebok om Levanger av Asbjørn Eklo,

side 173. Egil Margido Eriksen, Den siste sjauer på Levanger Havn).Egil bodde i Sjøgata 40 fra 1921 til 2005, i 84 år, da han flyttet til Levangerbo- og aktivitetssenter. Ugift. Ingen barn.

2. Gunnvor, født 29.11.1914, bodde i Sjøgata 40 fra 1921 til hun giftet segmed Ragnar Eriksen i 1939. Da flyttet de til Bruborg, Vollhaugen, ogderetter til Hvedingvillaen, også Bruborg. I 1947 var sykepleiernes brakke,Moan, deres bosted og Ragnar var vaktmester der. Til sist bodde de iJernbanegata 24 fra 1958/1959. To barn: Erling født 1941 og Solfrid født1946.

3. Margit, født 25.10.1916, bodde i Sjøgata fra 1921 til 1945. Hun ble gift

94

Emilie og Erling Eriksen.

med Bernold Stamnes i 1940. Firebarn: Willy født 1940 og døde i 1944,Ann Kathrin født 1944, Olaf Willyfødt 1946 og Bjørn Morten født 1950og døde i 1953. De flyttet til Sjøgata28, Johnsen-Årvikgården i 1945, der-etter til Bruborg Kolonial i 1951/1952,så til Bakkeveien 5,Lillemarksbakkene, i 1956/1957.

4. Rolf, født 05.02.1920, bodde i Sjøgata40 fra 1921 til 1959. Han giftet segmed Elfrid Høgli i 1945. Tre barn:Bjørn Oddvar født 1945, Reidar født1949 og Morten født 1958. De boddei Sjøgata 40 fra 1945 til de flyttet tilBergstien 2, Lillemarksbakkene, i1959.

Emilie og Erling bodde først på Erlingshybel i bakgården i Sjøgata 10 (senerePostgården). Egil ble født i 1913 mens de bodde her.

De flyttet i 1914 til Moegården, Sjøgata 26. Her bodde de da Gunnvor ogMargit ble født i i henholdsvis 1914 og 1916.

I 1917 kjøpte de Bjørkengården, Kirkegata 63 (Nilsengården). Denne blesolgt i 1919 til Johannes Rinnan, far til Henry Oliver Rinnan.

Neste bosted ble Lindgaardgården, Kirkegata 9 i 1919 (Marchhausergården).Rolf ble født mens de bodde her. Dette var naboen til Levanger Folkeskole og

Egil begynte der i 1919, 6 1/2år gammel.

Sjøgata 40 ble neste stop-pested. Denne gården blekjøpt av Konrad Barstad i1921.

Johan Barstad bygdeSjøgata 40 høsten 1897. Defleste gårdene i kvartalet blebygd med en etasje, så ogsådenne gården. Ut fra bilderfra denne tiden ser man athuset var gult. Under folke-tellingen i 1900 bodde føl-

95

Emilie med barna ca. 1921.Bakerst: Rolf, Gunnvor, mor Emilie.Foran: Egil og Margit.

Rolf, Gunnvor, Margit og Egil. Bildet er tatt iBakkeveien 5, den 25.10.1986 på Margits 70-årsdag.

96

1. etasje

2. etasje

gende personer i gården: Johan Barstad, fisker, født i 1845 på Ytterøya og hanshustru Martha Barstad. Barna: Hans født i 1880, Konrad 1883, Johannes 1885,Ingvald 1888 og Signe 1891.

Gården ble senere solgt til fisker Konrad Barstad. I 1913 søkte han byg-ningskommisjonen om å få heve taket (ark) med 1.20 m. Dette ble gjort, og detble bygd portrom med rom over.

Sagbruksarbeider Erling Eriksen kjøpte Sjøgata 40, 30.05.1921 av KonradBarstad. Erling hadde kjøpt materialer for å bygge beboelsesrom over por-trommet, men han døde i 1922 før han rakk dette. Jeg kan huske at materialertil dette formålet lå her i mange år.

I kjøpekontrakten skrev Konrad Barstad at mor Martha og søster Marieskulle bo i kammerset til moren døde. De delte kjøkkenet med de som boddepå stua. Her bodde vekselvis Emilies brødre Paul Anton og Karl Dahl. PaulAnton bosatte seg i Levanger og arbeidet på Verdalsbruket, og senere i mangeår ved Levanger E – verk. Karl flyttet til Steinkjer, Byenget, og arbeidet vedBye Bruk. Han var ordfører i Egge Kommune fra 1946 til 1964. Fra 1964 til1967 var han den første ordfører i Steinkjer storkommune, og det var han somvar arkitekten bak sammenslåingen. For sin samfunnsinnsats fikk han kon-gens fortjenstmedalje i gull i 1967.

Familien Eriksen: Emilie, Egil, Gunnvor, Margit og Rolf bodde i 2. etasje. Emilie, Gunnvor og Margit sov i samme seng på kammerset og Egil og

Rolf sov på stua.Martha Barstad døde i 1935, og da ble kammerset i 1. etasje ledig.Egil og Rolf flyttet da inn her. Stua ble leid bort til seminarist Egil Almås

(Klæbu Seminar/Levanger Lærerskole). Onkel Egil fortalte at Almås haddemotorsykkel som han brukte når han var heime på Namdalseid. En gang hanskulle tilbake til Levanger, startet ikke motorsykkelen og Almås trillet da syk-kelen hele veien tilbake til Levanger.

Ola Voldseth (bror av Marius) bodde også et par år i stua. Deretter flyttet Magda og Kåre Hallstrøm inn. Stua ble delt slik at Magda

og Kåre hadde ett rom, og barna, Per og Odd, det andre. I tillegg hadde dekjøkkenet. Egil og Rolf bodde fortsatt på kammerset. Hallstrøm flyttet fraLevanger til Lillehammer i 1945, og da flyttet Egil til kammerset i 2. etrasjesom Margit og Bernold hadde flyttet fra. Mormor Emilie lå på stua i 2. etasje.

Mens Hallstrøm bodde her, ble det bygd opp ei hytte i deler i bakgården.Denne ble rodd/fløytet til Børøya og satt opp på nordsida av øya før andre ver-denskrig. Da krigen brøt ut i 1940, flyktet alle som bodde i Sjøgata 40 til dennehytta. Jeg tror det var 10 personer. Mormor Emilie, som arbeidet på vaskerietved Innherred Sykehus, gikk fram og tilbake fra Børøya til Levanger på arbeid.I 2005 var Egil med meg til Børøya, og vi gikk bortom det vi kalteHenriksenhytta (Helge Henriksen kjøpte denne hytta i 1945 da Hallstrøm flyt-

97

tet). Egil var da 92 år gammel. ”Da vi satte opp hytta plantet jeg to bjørker foranden, men nå er det bare en.” Ved nærmere ettersyn så vi stubben av den andre.Egil hadde svært god husk.

Mor og far, Margit og Bernold Stamnes, bodde på kammerset i 2. etasje iSjøgata 40 da de giftet seg i 1940. De bodde her da Willy og Ann Kathrin blefødt i henholdsvis i 1940 og 1944. Bernold og Margit flyttet i 1945 fra Sjøgata40 til Sjøgata 28, Johnsen-Årvikgården. Mens de bodde her, ble Olaf Willy fødti 1946 og Bjørn Morten født i 1950.

Magda og Kåre Hallstrøm (Kåre var baker) flyttet til Lillehammer i 1945.Rolf og Elfrid, som ble gift St. Hans aften 1945, flyttet da inn i 1. etasje. Herble barna Bjørn, Reidar og Morten født.

Egil flyttet i 1945 til kammerset oppe. Emilie sov fremdeles på stua.Etter at Rolf og Elfrid skiftet bolig, flyttet Helene Hjelde og datteren Borgny

(Bogga) inn i 1. etasje og bodde der til Helene døde 1980.Da flyttet Emilie ned og bodde der til hun flyttet til Levanger bo- og akti-

vitetsenter i 1985. Hun flyttet senere til sykehjemmet St. Øystein ca. 1987.Egil bodde oppe i 2. etasje. Etter at Emilie kom til Levanger bo- og aktivitet-senter, flyttet Egil ned. 2. etasje har siden stått ubrukt.

Deler av bakgården i Sjøgata 40 er hele tiden brukt til dyrking av bl.a. pote-ter, persille, gulrot og blomster (spesielt rosa og gule georginer). Under krigenble det satt opp kaninbur her. Kaninkjøtt ble en viktig attåtnæring under kri-gen, og jeg kan huske at slekta var lite begeistret for slikt kjøtt etter krigen. Jegkan også huske at Egils båt var vinterlagret her, noe den fremdeles er.

Egil har vært en ivrig fisker hele sitt liv, og han har fisket så mye at han all-tid hadde fisk av alle slag. Han spiste dette flere ganger i uka. Det er kanskjederfor han er blitt så gammel? Han (mannen med skyggelua) gjorde mange tureri byen og omegn, og var alltid oppdatert. Hans faste plass ellers var på benkenved ferjeleiet der han traff likesinnede. Båten hans hadde plass i fjæra her.Etter hvert var han ”alene” igjen i sin aldersgruppe.

Han husket hus og slekter i Levanger svært godt etter å ha vært avisgutt i

98

øverbyen. Han er den eneste gjenlevende av barneflokken på fire og bor i dag,97 år gammel, på Levanger bo- og aktivitetssenter (2010).

Dette er slik jeg har oppfattet historien om Emilie, familien og ”henneshus”.

Kilder: Asbjørn Eklo sine bøker om Levanger. Onkel Egil Eriksen. Han har også vært kilde forAsbjørn Eklo.Mor Margit Stamnes.

99

Sjøgata 40 ble Museets eiendom i2006.

Aashild Saursaunet:

70-årsjubileum for 3-årig grunnutdanning i sykepleie i Levanger

10. januar 2010 var det 70 år siden den 3-årige sykepleierutdanningen iLevanger ble startet. Dette ble markert med to dagers seminar med tema”Jubileumsfeiring med historiske tilbakeblikk og syn for framtida”. SynnøveIversen, tidligere sykepleier og lærer ved sykepleierutdanningen, var inviterttil å holde jubileumsforedraget. Tittelen på foredraget var ”Å være syke-pleierelev og sykepleier i ’gamle’ dager”. Hun tok oss med i et interessant oghumoristisk tilbakeblikk fra egen erfaring. Birgit Reisch, sykepleier og enhets-leder ved Øya helsehus, holdt foredrag over emnet ”Sykepleieren i framtida –utfordringer og muligheter”. Hun delte interessante erfaringer fra egen arbeids-plass og hva som er mulig å få til. I tillegg hadde studenter på første årstrinnkreative og interessante presentasjoner fra sykepleiefaget, historisk og sett meddagens øyne, ved sang, film/video, klær og ulike utstillinger. I tillegg til det fag-lige var det festmiddag med gjester, tilhørende hilsener og taler.

Her følger et tilbakeblikk på noe av det som har skjedd på de 70 årene ogogså noe av utviklingen fram til starten på den 3-årige sykepleierutdanningen.

Skolens historieI boka om Innherred Sykehus, 1843 – 1979, skriver Gerd Søraa om starten

på sykepleierutdanningen ved sykehuset. ”I 1939 fikk styrene ved fylkessy-kehusene fullmakt til å sette i gang 3-årig hovedkurs for fullverdig utdannelseav sykepleiere, likeverdig med den undervisning for eksempel Norske Kvinnerssanitetsforenings og Røde Kors’ sykepleierskoler i Trondheim ga” (Søraa 1979,s. 141-142). I tillegg skulle en opprettholde det 1 1/2 årige kurset for dis-triktssykepleiersker som en hadde fra tidligere. Disse skulle få tilbud om ådelta på Hovedkursets andre del med nye 1 1/2 år. I 1940 hadde sykehuset 6elever på Hovedkurset og 15 elever på det kortere kurset. Øverste ansvarlig forden 3-årige sykepleierutdanningen var oversøster Magnhild Hansen. Skolenhadde også instruksjonssykepleier som hadde det daglige ansvar for under-visningen. Rebekka Holter var den første. Hun kom fra søsterhjemmet Betanien

100

i Oslo. Årsaken til at en hentet bistand derfra, var at Innherred Sykehus haddekontrakt med Søsterhjemmet Betanien når det gjaldt sykepleiere til sykehuset.

Før 1940I 1891 forelå det en søknad fra Forr Sogns Sygepleieforening til Amtstinget

om å få sende en kvinne til ”Skogns Sygehus” for opplæring (Søraa 1979).Søknaden kom ikke i mål i denne omgang, men den satte i gang en prinsipp-debatt om utdannelse av såkalte distriktssykepleiersker. I 1892 kom saken pånytt opp i Amtstinget, og det ble vedtatt å oppta en kvinnelig elev til opplæ-ring i sykepleie på sykehuset. Opplæringstiden skulle være 1 år, og det blenedfelt en del vilkår rundt utgifter, rettigheter og plikter. Det skulle være 1elev i gangen, og utdanningen skulle sikte på distriktssykepleie. Med dettevedtaket var grunnlaget lagt for sykepleierutdanning ved de to sykehusene.

I 1924 var situasjonen den at det var vanskelig for Innherred Sykehus å fåelever. Undervisningstilbudet var ikke godt nok, og overlegen hadde foreslåttat utdanningstiden burde økes til 1 1/2 år. Norsk Sykepleierforbund (NSF)som ble startet i 1912, arbeidet ivrig for at sykepleierutdanningen skulle bli 3-årig og for skikkelige lønns- og arbeidstidsbestemmelser for sine medlemmer.I 1938 tok fylkesmannen i Nord-Trøndelag opp tanken om at de det ved fyl-kets to sykehus burde startes 3-årig sykepleierutdanning. Og i 1939 innstilteoverlege Johannesen på at det skulle startes 3-årig hovedkurs og inntil videre1 1/2 års-2 års utdanning av distrikts-sykepleiersker.

Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok 9. oktober 1939 at det skulle startes3-årig utdanning ved Innherred Sykehus og at det første kullet skulle tas oppi januar 1940 (Søraa 1979).

Fra 1940 til 1980Som nevnt tidligere ble 6 elever ble tatt inn til den 3-årige utdanningen i 1940.

I tillegg hadde sykehuset 15 elever som fortsatte etter den gamle ordningen med1 1/2 års utdanning. Denne ordningen ble opprettholdt noen år framover.

Som også nevnt ble det hentet bistand fra Søsterhjemmet Betanien ved opp-start av sykepleierutdanningen. Etter Rebekka Holter som instruksjonssykepleierfulgte Borghild Gjerstad, Randi Reinertsen og Aase Bergvin. Sistnevnte ble til-satt i 1951. Stillingen ble i 1962 endret til skolestyrer, senere rektor (Søraa1979).

Sykepleielov og vilkår, endring i skolens navnSelv om sykepleierutdanning var startet i Norge allerede i 1868, fikk en

først i 1948 egen sykepleielov–Lov av 10. desember 1948 om utdannelse ogoffentlig godkjenning av sykepleiere. I samsvar med denne lov fikk en i 1950Vilkår for skoledriften. Lov og vilkår fikk virkning for skolenes drift fra 1952,

101

og skolene måtte søke Sosialdepartementet om godkjenning. Denne godkjen-ning ble gitt 15. september 1952. Skolen fikk nå navnet Innherred Sykehus’sSykepleieskole (Valstad 1990).

I 1963 ble skolen skilt fra sykehuset på bakgrunn av Lov av 8. januar 1960Om utdannelse og offentlig godkjenning av sykepleiere (revisjon av syke-pleierloven av 1948) og nye vilkår i tilknytning til denne, av 1962. Skolens navnble nå Innherred Sykepleieskole. Struktureringen i utdanningen med hensyn tilteori og praksis ble mer fast.

Så langt hadde skolen bare uteksaminert kvinnelige sykepleiere. I 1971 bleden første mannlige elev uteksaminert. Etter den tid har det blitt flere.

I 1976 ble det innført semesterordning med 40 ukers skoleår, og benev-nelsen elev ble erstattet av student (med bakgrunn i Midlertidige vilkår av 08.januar 1975).

102

Søsterkullet ved Innherred Sykehus 1941-44. 1.rekke fra venstre: Karen Langåssve,Kristine Similä, Reidun Bjørgum, Åsta Ronglan og Helga Vongraven. 2.rekke fra ven-stre: Reidun Pedersen, Dagrun Lorås, Alfhild Johnsen og Dagrun Eriksen. Bakersterekke fra venstre: Instruksjonssøster Borghild Gjerstad, ass.lege Leif Efskind, over-lege J.Chr. Johannessen, ass.lege Leon Elias Volodarsky og oversøster MagnhildHanssen. Bilde utlånt fra sykepleierutdanninga i Levanger.

103

10.mai 1945. Søsterelevene er bak fra venstre Asbjørg Lillemo og Olga Haugsand.Bildet er tatt fra sykerom nr.1, som var en sal i 1.etasje på sykehuset med 14 senger,og er utlånt av Asbjørg Lillemo.

Pause for elever og sykesøstre i solveggen utenfor sykehuset med en ung pasient.Foran fra venstre: Ukjent, ukjent pasient og Ranveig Øygarden. 2. rekke fra venstre:Målfrid Fløistad, Paula Aune(Høylo) og ukjent. Bak fra venstre: Karen Langåssveog Asbjørg Lillemo som har lånt ut bildet, som trolig er tatt i 1945. AL gikk på det4.søsterkullet ved Innherred Sykehus.

I 1980 var det en omfattende revisjon av vilkårene for utdanning, og en fikknye Forskrifter for offentlig godkjenning av sykepleierskoler og nye opptaks-vilkår. Fra nå av bygger man på 3-årig utdanning fra videregående skole ellertilsvarende (opplæring/praksis) (Valstad 1990).

Egen faneHøsten 1962 ble tanken om en skolefane lagt fram. Astrid Okkenhaug

Bjørvåg, som selv var elev den gang og formann i elevlaget, skriver om pro-sessen med dette arbeidet. Elevene fikk i oppgave å arbeide med denne ideen,sammen med blant annet skolens rektor Aase Bergvin. Det ble utarbeidet et for-slag som fanemaler Jarleif Herskedal arbeidet videre med. Det ble tatt utgangs-punkt i skolens emblem som tidligere elev, Karen Langåssve, hadde lagetutkast til. Mottoet var ”I lyset fra korset”. Dette emblemet, som er formet somen nål til å feste på arbeidsdrakten, benyttes fortsatt i dag. Emblemet preger bak-siden av fanen. På forsiden er det en sol som, i følge Herskedal, symbolisererlivgivende kraft til skapningen, livskraft og sunnhet og en svane som repre-

104

Elever og sykepleiersker i 17.maitog 1945. Blant de som kan gjenkjennes er LinaTang, Dora Hafsmo, Lina Grønvold, Borgny Røsok, Ruth Samuelsen, JohannaMansåker, Ranveig Øygarden, Gunvor Nilsen, Signe Ellingsen, Åsta Ronglan, AgnesSteinsli, Hjørdis Olsen og Olga Haugsand. Bildet er tatt av Renbjør, og utlånt avAsbjørg Lillemo.

senterer renheten. I tilleggstår skolens motto ”Salusaegroti suprema lex” (d.e.”den sykes vel vår høyestelov”). Fanen ble avduket 17.mai 1964 (Bjørvåg 1990).

Fra 1980 til 2010Grunnutdanning på høg-skolenivå:

Sykepleieskolene fikk fra01.01.82 høgskolestatus, pro-grammessig, og fra 01.01.86ble det statlig overtakelse ogfullstendig høgskolestatus.Skolens navn ble i 1982endret til Innherred Syke-pleierhøgskole, og fra 1987fikk sykepleierutdanningenen ny rammeplan. Det somvar viktigst da, var en vekt-tallsberegning av studiet til60 vekttall.

Aase Bergvin, som haddevært skolens rektor siden1962, sluttet i 1986, ogAsgjerd Valstad tok over somrektor fra dette året.

Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)I 1994 ble Høgskolen i Nord-Trøndelag etablert, og alle daværende høgskoler

i fylket ble ført videre som egne avdelinger i den nye høgskolen. Fra 01.08.2000ble avdelingene slått sammen til 3 avdelinger, en i Namsos, en i Steinkjer ogen i Levanger (Valstad 1990).

01.01.2004 ble trafikklærerutdanningen i Stjørdal lagt til høgskolen og fikknavnet Avdeling for trafikklærerutdanning.

Den nye høgskolen hadde to-delt ledelse, en faglig leder, rektor, og en admi-nistrativ leder, direktør. Avdelingene fikk også to-delt ledelse med dekan somfaglig leder og avdelingsdirektør eller kontorsjef som administrativ leder.

105

Overlege J. Chr. Johannessen og rektor AaseBergvin med sykepleierutdanningas fane. Bildet erutlånt fra sykepleierutdanninga i Levanger.

Avdeling for helsefagFra 01.08.07 ble Høgskolen i Nord-Trøndelag organisert i faglige avde-

linger. De 2 helsefagavdelingene ble dermed slått sammen til 1 avdeling -Avdeling for helsefag, med studiested Namsos og Levanger. Avdelingen fikken felles dekan, og studieledere på de ulike utdanninger.

Ved helsefagavdelingen tilbys bachelorgradsstudier i sykepleie, vernepleieog reseptar og et tverrfaglig mastergradsstudie i helse- og sosialfag med for-dypning i psykisk helsearbeid. I tillegg gjennomføres ulike videre- og etterut-danninger.

Fra høst 2010 starter sykepleierstudentene ved begge studiesteder etter ny,felles fagplan.

Kilder:Bjørvåg, Astrid Okkenhaug (1990) Innherred Sykepleierhøgskole får egen fane I:Valstad, A. (red) Innherred Sykepleierhøgskole 1940-1990.Søraa, Gerd (1979) Innherred Sykehus 1843-1979, Nord-Trøndelag fylkeskommune,Steinkjer.Valstad, Asgjerd (1990) Innherred Sykepleierhøgskole 1940-1990.

106

Frits Wahlstrøm:

Minner fra Hegle skole

Våren 1957 gikk jeg ut av Hegle skole. På avslutningsdagen fikk jeg littekstra oppmerksomhet fra min lærer, Arne Strand. Da jeg kom opp til katete-ret for å motta mitt avgangsvitnemål, holdt han en liten tale og fortalte for-samlingen at jeg hadde gjennomgått folkeskolen uten en eneste dags fravær. Hannevnte at god helse må ha vært en betingelse for et slikt ”kunststykke”, mensa også at trivsel må ha vært en medvirkende årsak. Jeg rødmet og var skik-kelig flau. Var dét noe å legge så mye vekt på, da, tenkte jeg.

I ettertid måtte jeg vedgå at Strand kanskje hadde litt rett i det han sa. Jeglikte meg godt på den gamle skolen som hadde så vakker beliggenhet oppe ibygda. Egentlig burde jeg gått på byskolen. Jeg bodde i Brusvebakken på

107

Flyfoto av Hegle skole i 1950-årene. Noen barn ved uthuset vinker til flyet. I hagenses lærer Einar Nergårds bikuber. På andre siden av Okkenhaugveien ses Øvre Heirgård.

Foto: Widerøes flyveselskap

Bruborg, og avstanden fra hjemmet mitt ned til sentrum var bare noen hundremeter, mens skoleveien til Hegle var atskillig lengre og mer strevsom.

Levangerelva dannet i sin tid grensen mellom Frol kommune og Levangerkommune. Bruborg ble en gråsone hvor noen elever gikk på Levanger skole,og følgelig måtte betale skolepenger, mens andre – og jeg vil tro de aller fleste- gikk på Hegle skole. Av samme grunn fikk vi nok litt ulik ballast med oss.Byskolen var underlagt byskoleloven, mens vi fikk vår undervisning i hen-hold til landsfolkeskoleloven. Det siste innebar skole annenhver dag, mens desom gikk på byskolen fikk undervisning hver dag. I fritiden lekte vi sammen.Av og til fikk vi høre at ”byungene” misunte oss som gikk på Hegle fordi vihadde så mange fridager i skoleåret.

Vi som bodde på Bruborg ble derfor noe splittet. Bruborg ble et slags ingen-mannsland helt fram til Frol ble innlemmet i storkommunen Levanger i 1962.

Salmer og sangerPå min første skoledag i 1950 ble jeg fraktet over Ulveshøgda sittende på

bagasjebæreren på mammas sykkel. På ryggen hadde jeg ranselen som jeghadde arvet etter min søster, som var to år eldre enn meg. Jeg var spent, menogså litt glad. Visste at jeg ville treffe et par kamerater som skulle gå i sammeklasse. Lærerinna mi, Anna Øverland, syntes jeg virket både barsk og streng -og så var hun litt for gammel – sa jeg til mamma da skoledagen var over. I etter-tid fikk jeg høre at hun nærmet seg pensjonsalderen.

Kanskje kan det være til ettertanke, at for 60 år siden gjorde vi ting man ikkegjør i dagens skole. Vi reiste oss og sto ved pultene når lærerinna kom inn i klas-serommet. Anna Øverland ville ha ro og orden, og det fikk hun. Vi startetdagen med en salme eller sang. Vi samlet oss dermed om noe felles, og fikkdermed en god start på dagen. Jeg likte å synge.

Mange år senere da jeg selv tok imot mine første elever på Vormsund skolei Nes på Romerike, leste jeg i skoleplanen – det sto endatil på nynorsk - at”skuledagen skal starte med salmesong eller annan høveleg song”. Da tenktejeg på min gamle lærerinne, og tok opp arven fra min egen skoletid. Hvorfordenne tradisjonen ikke blir videreført i dag, synes jeg er et tap for norsk skole.Hvorfor skal elevene synge bare i sangtimene?

Avslutningen av skoledagen var som begynnelsen. Vi sto ved pultene våreog sang. Særlig godt husker jeg ”Fager kveldsol smiler”, ”Så ta da mine hen-der” og ”Alltid freidig når du går”. Jentene neiet og guttene bukket, og vi sa”takk for i dag” da vi gikk ut av klasserommet. Et godt minne.

Tidlig fremmøteSkoleplassen på Hegle skole var ikke akkurat i vater, men fremsto i hel-

lende retning mot samfunnshuset på andre siden av skolegjerdet. Men du ver-

108

den som denne plassen ble brukt – i friminuttene og i de fleste timer i kropp-søving. Fotball spilte vi, skjønt det er vel mest korrekt å si at vi sparket ball,året rundt. Likestilling var ikke noe tema i de dager. Jentene måtte ta til takkemed det atskillig mindre arealet på oversiden av flaggstangen, som dannetskillet mellom ”vår” store bane og jentenes del av skoleplassen.

Mange av oss guttene var så interessert i fotball at vi møtte opp på skoleni grålysningen, og ofte i mørket om vinteren, for å sparke ball. Og faktisk vardet slik at mange av dem som bodde lengst unna, møtte opp på skolen en halvtime og vel så det, før skoleklokken ringte. Vi ville ha en god runde med fot-ball før første time.

Lærerinne med egen bilI kroppsøvingstimene slo vi som oftest ball. Noen klarte å slå ballen så

langt at den havnet over gjerdet mot samfunnshuset. Da fikk den som slo ogde andre på laget løpe banen ned og tilbake til start, før noen rakk å kaste dentilbake til balloppkasteren. Det ga mange poeng til laget. I min klasse var detflere som var dyktige til å slå ball.

Kanonball var populært både i friminuttene og i skoletimene. Denne lekenforegikk på det lille området mellom den ene tverrveggen på skolen og uthu-set. Av mangel på redskap brukte vi skohælen til å streke opp bane.

Skoleveien min var bortimot et par kilometer, men føltes ofte å være myelengre. Vi gikk eller syklet vår og høst. Veien gikk opp Brusvebakken, forbiAnkolm gård og Fabritiusbakken, opp Klivlebakken, over Ulveshøgda ogbortover sletta forbi husmannsplassen Damgjerdet, hvor Gudrun og Olaf Julsethbodde.

I svingen før vi kom inn på Okkenhaugveien, passerte vi garasjen til AnnaØverland. Hun eide en svart personbil. Noen av oss guttene var litt stolte overå ha ei lærerinne med egen bil. I helgene vikarierte hun som drosjesjåfør. Viså ofte bilen hennes sto parkert utenfor drosjesentralen i Larsengården ved tor-get, huset som Inge Ryan og Bjørg Tørresvold kjøpte og restaurerte.

Stabilt og trygtOm vinteren gikk vi til skolen, brukte spark eller spente på oss skiene. Det

siste var aktuelt etter snøfall når skoleveien ikke var brøytet. Vi visste at veiensom oftest ikke ble brøytet før langt på dag, og kanskje ikke før dagen etter,når snøfallet var stort. Været kunne stå hardt på over Ulveshøgda, og jeg hus-ker mange turer forbi Ulve gård i kulde, vind og snøfokk.

I friminuttene om vinteren fikk vi også rikelig anledning til å mosjonere. Visto på ski i noen bakker som vi kalte Reina, et par hundre meter fra skolen. Herlærte vi oss sving- og utforteknikk, og det ble også laget hopp. Lærere kalte påoss ved å ringe i kubjella fra vinduet på lærerrommet noen minutter før deringte fra skoletrappen.

109

I småskolen hadde viklasserom i nordenden avbygningen mot skolenshage. Da vi begynte ifjerde klasse, ble vi flyttetover gangen og fikk klas-serommet i sørenden utmot skoleplassen. Vi følteoss litt viktige over å hakommet over i storskolen.I ettertid har jeg tenkt overat vi slapp all uroen medå løpe fra rom til rom iløpet av skoledagen, slikelever ofte må gjøre i dag.Vi hadde dette rommet ialle fag de fire siste årene.Det føltes stabilt og trygt.

Lærerdattera holdt skoletime

Jeg syntes vi fikk enreal og grei lærer i stor-skolen. Arne Strand vardyktig og behandlet ossmed tillit. Han underviste

i alle fag. Bortsett fra sang, som jeg tror han satte mindre pris på, er det mittinntrykk at han trivdes med fagene. Årsaken til at jeg tror han mislikte sangti-mene, var at vi fikk påfallende mange ”utetimer”, det vil si kroppsøvingstimer,når sangundervisning sto på timeplanen.

Jeg kan nesten ikke huske at mine to folkeskolelærere var borte fra skolennoen gang, for vi hadde ytterst sjelden vikarer. En gang kan jeg minnes at ArneStrand og hans kollega, Einar Nergård, var fraværende på slutten av en skole-dag det siste skoleåret. Jeg tror de skulle på et lærermøte. Vi elever måtte imid-lertid være på skolen.

For å holde oss i meningsfylt aktivitet hadde Nergård instruert sin eldste dat-ter, Ellen, som gikk i min parallellklasse, til å holde en time i historie. Ellenvar kvikk og oppvakt, og hun hadde forberedt seg godt. Hun gjennomførtehistorietimen mens begge sjuendeklassene, 35 elever totalt, satt tett sammen iklasserommet. Jeg tror flere enn meg ble imponert over lærerdatteren da. Tiltross for at ”lærerinna” for anledningen ikke var eldre enn oss, kan jeg ikke huskeat noen bråket eller tøyset i denne timen.

110

Artikkelforfatteren ved skolepulten i 1955.Foto: Ingvald Groven

Høvlet og pusset i dagevisI mangel på spesialrom ble sløydundervisningen på Hegle holdt den siste

uken av skoleåret. Verktøyet lå oppbevart i et skap bakerst i klasserommet,mens sløydbenkene ble tatt fram fra uthuset og satt inn i skolestua. På grunnav at vi hadde parallellklasser, måtte en av klassene ha undervisning på etter-middag og kveld. Jeg synes det var litt stas med denne ordningen.

Det første vi laget på sløyden, var ei spekefjøl. Undervisningen var neppesærlig effektiv, for vi høvlet og pusset i flere dager før læreren godkjente pro-duktet. Utvilsomt en tålmodighetsprøve, men likevel likte jeg sløydundervis-ningen godt. Det var spennende og lærerikt å bruke de forskjellige verktøyene,noe som har kommet godt med senere i livet. Det er synd at sløydundervisningener så nedprioritert i dagens skole.

I sjuende klasse laget vi stålampe, som var et stort og tidkrevende arbeid.Vi rakk ikke å lage flere gjenstander dette siste skoleåret. Det var ikke bare åbestille biltransport hjem den gangen, fordi det knapt fantes biler. Kåre Engelinog jeg løste transportproblemet med å låne handvogna til kolonialkjøpmann AlvØsteraas på Bruborg. Han var en jovial kar som vi likte godt, ikke minst fordihan var fotballdommer og medlem av idrettslaget ”Sverre”.

Vi reipet stålampene fast med tau, dyttet den tunge vogna foran oss, og komvelberget hjem etter enstri tørn over Ulves-høgda. Vi fikk begge rosfor lampene våre.Spesielt Kåre haddegrunn til å være stolt, forfaren hans var snekker.Mamma og pappa syntesmin lampe var så fin atden ble plassert ved sidenav radioen i stua. Senerehavnet den på gutterom-met i andre etasje. Derstår den fortsatt.

SkogplantingEn maidag i storsko-

len fikk vi beskjed om atvi skulle lære skogplan-ting. Vi behøvde ikke åta med matpakke dendagen, for vi ville få ser-

111

Glonka 1955: I sommerferiene tok vi oss jobber somvisergutter, avisbud eller på gårdene i distriktet. Minklassekamerat Bjørn Iversen arbeidet som gjeter inne iFrolfjellet. Her står han sammen med Margido Gotaasog gjeterhundene på Glonka sommeren 1955.

Foto: Laura Gotaas

vering ute i skogen. Om morgenen kjørte en traktor inn på skoleplassen. Detvar skogeieren som kom for å hente oss. Vi hoppet opp i hengeren og ble kjørttil et skogsområde i Munkeby. Der fikk vi utlevert hakker. Så fulgte en raskdemonstrasjon hvordan den skulle brukes og hvor stor avstand det skulle væremellom plantene.

Vi ble delt inn i grupper så vi ikke skulle tråkke oppi hverandre. Arbeidetgikk unna med liv og lyst. Praktisk arbeid i skoletiden likte de fleste av oss godt.Etter en god matpause med brødblingser og melk, gikk vi gang med den andreøkta. Jeg tror hver gruppe rakk å få noen hundre planter i jorda før vi ble kjørttilbake til skolen.

I dag skulle det ha vært artig å se trærne som vi plantet for over 50 år siden.De er forhåpentligvis i fin utvikling, og om noen år er de sikkert hogstklare.

PotetplukkingFra fjerde klasse fikk vi en ukes potetferie. Det var hardt arbeid fra mor-

gen til kveld, åtte timers dag pluss fem timer på lørdag. Vi måtte selv ta oss framtil fots eller på sykkel, og være framme til frokost klokken halv åtte. Arbeidetpå åkeren startet en halv time senere. Midt på dagen fikk vi middag og halv-annen timers hvile. Bonden tok seg en lur på sofaen, mens vi fikk leke i høyetpå låven. Klokken halv seks tok arbeidsdagen slutt.

Vi ble sendt til gårder ganske langt hjemmefra, og ikke sjelden til andreskolekretser. Jeg var hos Martin Bjørås som hadde gård ved Langåsdammen.Han var så grei at han hentet oss i bil ved kinohjørnet i Kirkegaten. Han var ensprek kar. I matpausene utfordret han oss i tresteg, en tung øvelse med støvlerute på åkeren.

En annen gang plukket vi poteter hos Monrad Lian som hadde gård helt oppei Okkenhaug. Det var en lang tur å sykle tidlig på morgenen. Men i tørt og finthøstvær hadde det liten betydning. Verre var det de dagene vi jobbet i regn ogblåst hos Harald Storborg i Nordbygda. Åkeren var så klissete at det fulgtemed like mye jord som poteter i de blytunge bøttene. En dag ble vi sendt hjemetter middag.

Ellers minnes jeg fine dager med potetplukking hos Torleiv Stavrum påAnkolm, hos Ola Sandstad på nabogården og hos Harald Jørstad på Geite. Etpar dager jobbet vi også hos hans bror, Jarle, på nybrottsbruket Bjønnstykketved Levangerelva.

Selv om arbeidet røynet på rygg og armer, tror jeg de fleste satte pris på åtjene egne penger. I alle fall gjorde jeg det. Da potetferieuken var slutt, dro vihjem med mange tikroninger og mynter i lomma. Det meste av slit og strev varda glemt.

112

SkolekjøkkenSiste skoleåret lærte vi matlaging og husstell. På Hegle fantes ikke spesial-

rom i noe fag, så denne undervisningen foregikk på Mule skole en dag i uken.Jeg tror alle skolene i Frol hadde sin husstellundervisning på Mule. Dennesentraliseringen medførte at vi fikk kjøre buss, en sjelden og populær begivenhetfor de fleste av oss.

Jeg husker Oddbjørg Guttelvik som en dyktig og engasjert lærer i faget.Hun kunne også være streng, og ville ha ro, orden og system. Noen av ossguttene slengte en gang litt ekstra salt i gryten til elever på nabogruppen. Detble ikke tatt nådig opp. Reaksjonen var så kraftig at det ble med det ene for-søket. Vi lærte av vår tåpelige oppførsel.

Like ved Mule skole lå et landhandleri hvor skolen handlet inn matvarer tilskolekjøkkenet. Fru Guttelvik laget handleliste, og det var populært å bli pluk-ket ut til å handle på butikken. Vi laget pannekaker, kokte poteter og grønnsa-ker, laget fiske- og kjøttmiddager, supper og sauser, og vi fikk til og med stekeboller og wienerbrød. Undervisningen var praktisk og nyttig.

I ettertid har jeg tenkt på at det var flott at kommunen i disse gjenoppbyg-

113

Trondheims-tur 1955: I 5. klasse reiste vi på skoletur til Trondheim. Her er noen fraklassen foreviget foran Narvesen-kiosken på Levanger stasjon før avreise. Fra ven-stre Gunnar Hagen, Kåre Engelien, Solveig Indgaard, Bjørn Iversen, AsbjørnJørstad, Asbjørg Ingvaldsen, Greta Johansen, Bjørg Buran, Frits Wahlstrøm, KariEkset, Hildur Indahl og Ingrid Nørholm.

Foto: Arne Strand

gingsårene etter krigen tilbød dette praktiske faget, som unektelig kostet en delpenger. Når vi i dag hører om skoler som er så fattige at de kun gir elevene teo-retisk opplæring i faget, må man lure på om landet vårt er så rikt som det ofteuttrykkes.

Kastet i stykker rutaEn gang vi var på vei inn etter et friminutt, slengte en av guttene i min

parallellklasse i vei en snøball og knuste ei glassrute i klasserommet vårt. Hankastet for å treffe ryggen på en av medelvene, men bommet stygt. Etter hen-delsen opplyste lærerne at skolen ikke hadde budsjett for den slags type ska-der. Foreldrene til eleven ble kontaktet med melding om ut ruten måtte erstat-tes.

Noen dager senere kom guttens far syklende til skolen med ei ny glassrute.Han fikk låne en stige og satte egenhendig inn den nye ruten. Vi sto og så påmens han gjorde jobben. Det gjorde inntrykk på oss. Jeg kan ikke erindre at detble knust flere ruter på Hegle skole i min skoletid.

Merkeprøver og skoleskirennHvert år ble det holdt idrettsmerkeprøver på Frol idrettslags bane på Øvre

Gran. Banen lå temmelig bortgjemt inne i skogen omkring en kilometer fra sko-len. Vi syklet eller gikk oppover til plassen. Jeg likte godt å konkurrere i løp,hopp og kast, men husker disse dagene som svært så ineffektive. Ettersom alleelevene på skolen deltok samtidig, ble det svært mye venting. Det kunne værebåde regn og kaldt vær, og vi sto lenge i kø og hutret før det endelig var vårtur. Jeg erindrer at mange av jentene mislikte disse dagene.

Så hadde vi de årlige skoleskirennene, der vi konkurrerte mot de andre sko-lene i Frol. Det var skjoldkonkurranse mellom Halsan, Mule, Okkenhaug ogHegle. Guttene deltok i hopp, og jeg husker at rennet foregikk i Geitsetebakkenet par år. Jentene konkurrerte i slalåm. Jeg hørte med blant de få guttene somikke hadde hoppski, og måtte derfor delta i slalåm sammen med jentene. Detvar ikke så tøft som å hoppe, men jeg satte pris på konkurransen likevel.

Under skoleskirennene hadde vi medbrakt matpakke, og fikk servert varmsjokoladedrikk av tjenestevillige mødre som ordnet drikke på dugnad. Detsatte vi stor pris på.

En gang etter at skoleskidagen i Geitsete var slutt, fant noen av oss guttenepå at vi skulle kappgå tilbake til skolen. Løypa gikk gjennom skogen og komned på Okkenhaugveien omtrent ved hjemmet til min klassekamerat SverreMyrvang. Vinnerinstinktet var tent hos flere av oss, og vi pustet og peste ossover sletta forbi Solhaug bedehus.

Før vi startet på bakken opp fra Nedre Heir til skolen, tok jeg føringen.Bakken er ganske lang og tung, og jeg kjente melkesyren da jeg nærmet meg

114

toppen. Jeg hadde nok startet spurten for tidlig. Eilif Næssan disponerte kref-tene bedre, og like før skoleporten tok han meg igjen og knep førsteplassen. Etartig minne.

Turer i nærområdetNoen ganger brukte vi hele skoledagen til turer. En gang mot slutten av

skoleåret fortalte Strand at vi skulle besøke Tingstadgruva, som lå oppe i bygda.Vi syklet fra skolen, ned Heirbakken og veien mot Munkeby, forbi huset hvormine besteforeldre, Ellen og Frantz Wahlstrøm, bodde. De leide et gammelt ogdårlig hus tilhørende Fossem gård på andre siden av veien for Hegle mølle. Vedtrebrua over Levangerelva starter Gropabakken. Halvveis oppe i bakken tok vitil høyre og kom til et lite bruk som het Bergsmo. Her lå den gamle gruva.

Vi fikk høre at det hadde vært drift i gruva i siste halvdel av 1800-tallet, ogat det var kobber som ble utvunnet. Strand hadde med seg lommelykt, og vi gikkinnover i gruvegangen. Spennende og litt nifst. Jeg kan minnes at den var gan-ske lang, og at veggene var fuktige. De fleste i klassen opplevde nok tureninnover i gruva som temmelig skummel. Etterpå satte vi oss på berg- og lyng-rabbene utenfor gruva og inntok medbrakt mat og drikke.

115

Noen av Hegle-elevene og enkelte andre i 17. mai toget året etter at vi gikk ut av 7.klasse. Første rekke fra venstre: Ellen Nergård, Randi Lønvik, Erling Nardo Dahl,Frits Wahlstrøm, Kåre Engelien, Johannes Fossum og Einar Vandvik. I bakgrunnen fra venstre: Per Willy Baadsvik med løftet hånd, Trygve Wold, TorbjørnJohansen, Helge Rykkja og Steinar Berg. Foto: Per Renbjør

En annen gang syklet vi til Røstad skole for å bade. Vi fikk bruke skolensbadestrand som ikke var forbeholdt andre enn skolens elever og ansatte. Jeghadde lært å svømme, og syntes det var stas at hele klassen min badet sammen.Skolestyrer Ola Vandvik kom smilende ned på badeplassen og slo av en pratmed læreren vår. Etter badeturen slapp vi å dra tilbake til skolen, men kunnesykle rett hjem.

Skoletur til OsloSju års skolegang ble avsluttet med en uforglemmelig og opplevelsesrik tur

til Oslo. Først mange år senere forsto jeg at læreren vår må ha vært en modigmann som reiste denlange turen med 18 ele-ver, uten å ha med andrevoksne.

14 år gammel haddejeg bare vært til fjerntlig-gende steder som Grongog Trondheim, og jeg viltro de færreste av mineklassekamerater haddevært så mye lengre ut iverden. I midten av junireiste vi med et tidligmorgentog til Trondheim.Dovregubben, NSBs stør-ste damplokomotiv, drooss over Dovrefjellet. Davi passerte det høyestepunktet, 1026 meter ved Hjerkinn, opplyste konduktøren at det flotte fjellet påvestsiden av jernbanen het Snøhetta.

Også på togturen videre informerte konduktøren om hendelser og sever-digheter. Et sted i Gudbrandsdalen meldte han at vi kunne se opp mot et fjellsom var formet som hodeprofilen til Bjørnstjerne Bjørnson. Det gjorde inntrykkpå meg.

Vi rullet inn på Østbanestasjonen i Oslo utpå kvelden, og vi tok umiddel-bart trikken til Haraldsheim ungdomsherberge på Grefsen. Etter kveldsmattok noen av oss guttene en tur ut for å se på landets største veikryss,Sinsenkrysset, som lå like nedenfor herberget. Jeg hadde aldri sett så mangebiler. Vi lot oss imponere av den store trafikken.

Under oppholdet i Oslo fikk vi oppleve mange av de kjente stedene,

116

Vi avsluttet folkeskolen med togtur til Oslo i 1957. Bildeter tatt på Dombås stasjon. Stående fra venstre SolveigIndgaard, Frits Wahlstrøm, Asbjørg Ingvaldsen, BjørgBuran og Hildur Indahl. Foran sitter Solveig Jensen.

Foto: Kari Ekseth

Frognerparken, Vikingskipene og Folkemuseet på Bygdøy. Vi var også innomFramhuset og Kon Tiki-muséet. Lærer Strand ledet oss med sikker hånd. Vi van-dret mye rundt i den store byen, og særlig likte vi å kjøre med trikken.

Trivsel og stabilitetJeg var litt stolt over at jeg betalte Oslo-turen for egne penger. Uken før

avreisen ble jeg konfirmert, og det innbrakte for mitt vedkommende den nettesum av 185 kroner. Det var nok til å dekke reise og opphold, og likevel ble detigjen noen kroner til andre formål.

Trivsel og stabilitet preget min skoletid. Noen ganger i året besøker jeg fort-satt Bruborg og min barndoms by. Ofte tar jeg turen opp til min gamle skole,skuer på den snart 100 år gamle bygningen og konstaterer at jeg sitter igjen medmange gode minner. Bygningen ble etter hvert for liten. Hegle skole ble ned-lagt i 1960, og samme høst ble den nye skolen på Leira tatt i bruk.

117

I 1987 feiret vi 30-års jubileum på skolen som da var blitt grendehus. Foran fravenstre: Hildur Indahl, Solveig Jensen, lærer Arne Strand, Kari Ekseth, OddrunGjerding og Asbjørg Ingvaldsen. Bak fra venstre: Eilif Næssan, Bjørn Iversen,Asbjørn Jørstad, Helga Bjørgvik, Sverre Myrvang, Greta Johansen, Solveig Indgaard,Gunnar Hagen, Frits Wahlstrøm og Bjørg Buran. I tillegg besto klassen av KåreEngelien, Synnøve Svebak og Ingrid Nørholm.

Foto: Selvutløser

Eva Adolfsson:

Esther Eriksen

Eva Adolfsson (1942-2010) var en anerkjent svensk forfatter med røtter iNorge – Hitra og Levanger. Ved sin bortgang var hun i ferd med å skrive en bokom sin mor, Esther Eriksen, som kom til Levanger som ung pike i 1927. I1936 flyttet hun til Malmö og giftet seg med Gunnar Adolfsson, redaktør ogsenere riksdagsmann og forfatter. Eva Adolfsson stilte generøst til disposisjonfor Årboka kapitlene som omhandler morens tid på Levanger. De gir et levendeinnblikk i forholdene i småbymiljøet for rundt åtti år siden.

Esther Eriksen var født på Hitra i 1912 og døde i Karlshamn 1999. Etterat hennes far døde, klarte familien ikke lenger å beholde gården Volden iBarmanfjord, (nå er gården igjen i familiens eie) og moren og barna flyttet tilLevanger. Evas tante Reidun arbeidet i begynnelsen av trettiårene på telegra-fen i Levanger, senere gift med advokat Bjørnstad. En annen tante etablerte segi Haakon den Godes gate med Gudrun Eriksens Syatelier – nysøm og foran-dringer. Eva Adolfsson - som mottok en rekke priser for sitt forfatterskap - hargitt sin mors minner fra Levanger en skjønnlitterær form som vi er glade forå kunne bringe i Årboka.

Skriftstyret

Levanger!Det är något så högtidligt över en ångbåts framfärd. Vit och mäktig plöjer

den sig genom vågorna, lämnande efter sig det dramatiskt mörka bandet av rökoch de plötsliga hesa anropen, medan stränderna och strändernas alla träd ochenstaka hus står som i givakt längs dess väg, vördsamt betraktande: å, det ärsjälva ångbåten som behagar att fara oss förbi!

De står i en liten samlad skara på fördäcket till ångaren som nu forslar deminåt Trondheimsfjorden. Står med ännu rödkantade ögon eftersom alla kvin-norna, och ett par av mansfolket, har gråtit under överfarten från Hitra. Mentårlösa nu, uppmärksamt spejande. När? Hur?

Det är vackert härinne. Öar, lövklädda sluttningar, i bakgrunden blånandehöjder.

Sensommar, fint väder, det är som en utflykt.Men det är ingen utflykt. Spända ansikten, oroade försäkringar. ”Ni två ser

118

alltså till lossningen?” ”Du passar på skjutsen?” ”Och väskorna, räknar dudem? Och koffertarna?” ”Reidun och Frithiof går med dig över landgången!Du håller dem i handen, hårt, lova mig det!”

Ett litet sus i skaran: ångaren har rundat en udde, ett kyrktorn blir synligt,vitt. Levanger! En tät samling hus, rakt ordnade, låga, ljusmålade: så ser detut! Där de ska bo.

Ett långsam nalkande. Sedan avlastninghetsen. Ett helt bohag, från en storgård, eller snarare: de utvalda enskildheterna från ett en gång stort bohag skautan att skadas lämpas över till kaj och lastas på hästskjuts, den lilla skaran slitsmellan övervakningens bekymmer och uppmärksamheten på det nya. Här är detalltså?

Tillkommer sedan, medan de vandrar efter kärran med dess svajande lass:känslan av Förnedring. Att de är en familj som har tvingats gå från gård ochgrund. Att de är en familj som inte har lyckats.

En smygande känsla. Men ingen godkänner den.Optimism är det enda som godkänns.De är ju en gladlynt familj. Och så duktiga alla! Allt kommer att gå bra!

Levanger blir fint!

Ingen lång väg – men jo, första gången är det alltid långt. Oroligt. Ska manhitta rätt? Hur kommer det att vara?

Sigmund leder tåget. Han vet, han har ju sin affär här i Levanger.Ett trähus, i två våningar som de andra på gatan. På andra våningen, fyra rum och kök, dass nere i uthusräckan på den lilla

gården. De bär och bär. Marie gör upp eld i en främmande köksspis. En provisoriskt

framdukad måltid, kring bordet sitter nu alla de utmattade, omvälvningen stårristad i deras trötta ansikten och kvällsblanka ögon. Inte gårdsfolk längre;stadsbor!

Men en måltid nu, hemma hos dem själva. Sigmund, redan hemmastadd, erättar en av alla de tusen roliga historier

som han kan. Och Leif, som strax ska vända åter till Hitra där han har arbetepå en gård, han berättar en av alla de tusen roliga historier som just han kan.Och de skrattar så mycket alla som sitter kring bordet, Gudrun med det storaskrattet där tandköttet lyser så frestande rött, och Ruth med sitt fina pärlskratt,och Reidun med sina smilgropar, och Frithiof med sitt vänliga snällskratt, ochMarie liksom jublande med bakåtkastat huvud och även Esthers stillsammaskratt, medan hon ser på alla runtomkring sig och tänker ”min familj, tillsam-mans, vi har kommit till Levanger och vi är så glada, det kommer att gå bra föross här i Levanger”.

De följande veckorna: heminredning. De ska få det så fint. Där hade blivitstora hål i deras nät. De lagar dem nu.

119

Och livet i Levanger drar igång. I centrum står Gudruns syateljé. FrökenGudrun Eriksen, nysömnad, ändringar. Håkon den godes gate.

Ett litet kvinnorike har det blivit. Där är visserligen Sigmund, som kommerhem om kvällarna från sin affär och lille Frithif, nyss bliven skolpojke, men därär framför allt Marie, som lagar all maten, och Gudrun som syr och syr (för hen-nes ateljé blir snart populär) och Ruth, förlovad med en man som går på sjö-mansskola i Bergen, som också syr och Esther som ibland hjälper till med attsy, och sedan lilla Reidun som går i stadens skola. De andra har sina liv på andrahåll. Men alla är liksom närvarande. De avger rapporter till varandra.

Skriver och skriver.Mest av alla Marie. När kvällsdisken är undanstökad. Sitter vid köksbänken,

där är bästa ljuset, försöker vara rättvis: vems tur är det nu, vem har fått väntalängst på brev? Mycket att skriva så här i början, om hur de har installerat sig,till systrarna i Amerika också, och till släkten på Hitra. Allt går bra för osshär. Fast vi saknar Hitra. Förfärligt saknar vi Hitra.

Men Esther. Något fattas. Hon har känt det redan på Hitra, när skoltiden var slut och

allting har blivit så oklart, ska de bli kvar på gården eller inte, och vad ska detbli av henne, ska hon till någon skola, har man råd?

Hon hjälper Gudrun med att sy, lär sig.Och jo, det är ganska roligt. En stycke tyg, ett resonemang, man gör sig en bild, man tar mått.Ljudet av en sax genom ett tyg över ett bord. Ett bestämt ljud, djärvt: här

har det fattats ett beslut!Nålandet sedan och tråcklandet och själva syendet som ibland kunde göra

henne arg. När det hakade upp sig, trasslade sig! Alla blev arga när det trass-lade sig. Fastän de annars aldrig blev det, utom Ruth, men när det trasslade sigmed symaskinen, då blev de rent rasande, helt hastigt. Man kunde höra småskrik, som ingen kommenterade, alla visste vad det var fråga om: det hadetrasslat sig.

Men mest av allt behagligt är själva syendet ändå, oftast glider det framväldigt fint, med den lilla strävsamma nålen dunkande i sin raka bana, fram-förd av skickliga händer och lugnt trampande fötter.

Strykjärnet sedan, lukten av fuktat och åter torkande tyg, utprovandet.Stränga blickar, endast det fulländade duger. Ta in. Sprätta upp. Kanske ettband på kragen? Ja, ett band på kragen. Nu: ett mästerverk. Ja, det är roligt attbeskåda sina händers verk.

Men hon vill något mer. Eller något annat. Vad vet hon inte. Hon läser myc-ket, romaner, dikter, historieböcker, utan särskild ordning eller inriktning,sådant som finns i deras eget bokskåp eller hemma hos släktningar eller som

120

något syskon hade haft med sig från fastlandet, eller fragmentariska avsnitt urnågon följetong i en kvarlämnad tidskrift, läser och är ena dagen en upp-täcktsresande i djunglerna, en annan dag en underskön kvinna till slut lyckli-gen förenad med den mest älskansvärde greve, en annan dag innesluten i ettromantiskt möte med en kolare, i hans skogskoja, under stjärnhimlen, för attsedan vara en ung lärarinna som skidar över fjällen till lapparna och deras småbarn och blir deras vän och lär dem att läsa och skriva och försvara sina rät-tigheter.

Ja, lärarinna är nog vad hon mest av allt vill bli. Lära ut, hjälpa.Och träffa en underbar man, så klart. Han skulle vara stor, och mild. Och

allvarsam och med en vilja att hjälpa människorna till ett bättre liv.Kanske. Något sådant. Oftare tänker hon på annat, på det dagliga, på bekym-

ren på gården och sedan på den enorma omvälvningen, flytten från Hitra. Somvar så fasansfull men längst inne ändå glödande av en oerhörd förhoppning: manreser iväg! Då kan det hända saker!

Så blev Levanger till en början något av en besvikelse.

…………………….

Man ser henne, en tonårsflicka med dålig hållning, stå i en familjekrets ochveva en grammofon. Något håglöst råder, något som tränger sig in i den, somman föreställer sig, arrangerade bilden: familjen NN i sitt vardagsrum.

Esther, barnflickan, står lite i kanten. Ja, i kanten: oklar framtid. Tillfälligt barnpassningsjobb. Går ett tag på en

kvällskurs, i konstruktionsritning (en kurs som råkade finnas och där hon fickplats). Hon är duktig – men vad ska hon ha det till?

Hjälper till hemma, mest med all sömnaden, extra behövlig medan Ruthgår gravid och är särdeles retlig (Sigmund skrattar: jag tror inte det blir envanlig förlossning – det blir en explosion!)

Den här vintern, vissa vintrar, hur de kan vara… Så svartblaskiga, snöardet sedan vitt gör vinden att snön ligger diagonalt, plågande rätt in i ögonen,och denna snö ska hursomhelst strax töa undan, och sedan frysa och bli till halkapå alla gator, och ingen kappa är varm nog att stå emot den snålfuktiga vinden- en sådan vinter är det hon går omkring och har dålig hållning och är en evigmindre mellansyster, i kanten.

Ibland slår det om, förbättrar sig. Sådana gånger, till exempel, när det är snöoch sol och de har lärt sig att hitta till Levangerbornas skidmarker.

Med systrar i spåret, eller väninnor, till ljudet av skida glidande över snö,åsynen av en gnistrande fjällvärld, smaken av apelsiner, choklad i termos,rörelselycka.

121

På en av dessa turer bestämmer hon sig: hon ska söka in till Lärarskolan! Skolan som tronar mitt i Levanger, prålande rödvit och liksom alldeles

självsäker, uppfylld av sin stora tillit till Läraren och hans människodanandekall.

Sedan, när beslutet väl är fattat och hon kan komma att gå förbi Lärarskolenhänder det att hon gör en omväg: orkar inte se huset! Står där och påminner omhur hon förhäver sig! Hur hon går och inbillar sig att en sådan som hon kankomma in på Lärarskolen. Hon, lilla Lita? Då måste hon repetera: vad lärarenpå Hitra sa, ”du Esther”, ”du som är så duktig på att” etc etc – hon tröttnar påatt höra sig själv repetera gammalt beröm. Tar en korrespondenskurs i rätt-stavning. Läser, läser. Alltmöjligt, vad som helst. Allt måste en lärare kunna ochveta.

Och det blir vår, en ny vacker vår i Levanger, med havsljus runtom ochisflak drivande på älven och utöver fjorden. Och där är antagningsprov. Ochhon går in i den granna byggnaden och sneglar på de andra, konkurrenterna.Så vuxna många av dem. Och de är studenter många av dem, inte sant? Visstser man att flera av dem redan är studenter, säkert fullsprängda med lärdom,mycket duktigare än hon själv.

Men sedan: jo hon kan! Mycket kan hon! Skriver och plitar, flinkt. Det kan-ske går.

En ny sal sedan. Är det ett operationsrum, en tortyrkammare? Nej, men ettstort kalt rum med en flygel i mitten, och en stram dam på taburett, och en manvid en pulpet med Stora Anteckningsboken uppslagen. Nu ska det sjungas!Alla lärare måste kunna sjunga, och göra det bra. (Nej inte deras lärare påHitra. Han spelade på orgeln, bara spelade.)

Hon träder in i detta ödsliga rum, damen sitter med handen beredd att slåner den första tangenten, mannen står parat med pennan för Omdömet, och dengamla skräcken för Högtidligheten faller över henne: för ilande höga toner,Säterjäntans söndag, den främmande förnämiteten – hon kan inte sjunga. Detkommer över henne: att hon inte kan sjunga. Inte som en lärare måste kunna.(Hon hör inte dit. Hon står vid en blank sjö, och drar upp fisk.)

De stirrar på henne, kvinnan vid tangenterna och mannen vid Omdömet.Kan hon ens prata? Hon får det ur sig: att hon inte kan sjunga.Mannen och kvinnan växlar en blick: Herregud, säger den. Man ser att han

skriver: streck. Kan inte sjunga.

Men det kanske ändå gick bra? Hon kan ju så mycket annat.En solig dag går hon och Ruth med den bittelilla fantastiskt söta pojken

skjuten framför dem i barnvagn, de knixar vagnen in på Lärarskolens gård därdet redan står en klunga människor framför anslaget, hon lämnar Ruth och

122

babyn bakom sig och tränger sig, ja försynt men hon är inte så lång och måstetränga sig en smula för att alls kunna se. Och hon tittar och tittar. Och letar igen.Och letar ännu mer. Men inte. Nej, det står alldeles klart, när hon nu har lästlistan för tredje gången. Hon är inte med. Hon kom inte in.

Hon skulle ha blivit lärare! Hon skulle ha blivit en fantastisk lärare! I mate-matik. Eller rättstavning. Eller vad ni vill, utom kanske i sång.

Tomheten. Snopenheten. Ilskan också: de slarvade kanske, räknade poängenfel. Favoriserade säkert vissa! Vissa… studenter. Det kan ha gått orättvist till!

Ruth går fylld av medlidande men bortom detta strålar hon i kapp med sinunderbara baby, med vårsolen, med allt: å, du läser bara upp dig ett år, sedankommer du in hur lätt som helst! Du är så ung! Du har tiden för dig!

Hon får reda på, senare, att det bara var två poäng som fattades – poängenhon kunde ha fått i sång.

Och att det verkligen var så att det var många studenter, egentligen överk-valificerade, som sökte. Eftersom så många av dem gick arbetslösa, eftersomdet är dessa tider när var och varannan går arbetslös, när Odd söker arbete utanatt finna något, när Sigmunds affär går dåligt eftersom alla vill handla på kritaoch sedan inte klarar att betala.

Skulle hon försöka nästa år igen? Men nej, det är som att: det hade blivit bestämt. Hon kom inte in. Hon

skulle inte in. Hon skulle inte stå och sjunga framför en pianodam och en herremed anteckningsbok. Hon skulle inte söka någon mer gång.

Men hon bevarar det som en tagg, ett sår: att hon inte hade kommit in. Attde hade konkurrerat ut henne, studenterna.

Så finns emellertid detta barn, detta underbara nya barn.Systersonen, Finn – hon kan långa stunder bli sittande vid korgen och bara

beundra hans fulländade lilla ansikte. Och sedan få vara den privilegieradesom, så fort han slår upp sina mörka ögon - bruna, som pappans – genast fårta tag i den stadiga varma kroppen och lyfta upp honom, får känna fjunskin-net på hans kinder, och fjunhåret på hans hjässa, och sniffa in i sig hela barn-härligheten…

De två, de blir nära vänner – man skulle verkligen kunna kalla det så. Fråndet att han bara har hunnit leva några veckor, och har börjat ge ifrån sig tec-ken till kommunikation, små läten, små rörelser, en blick som suger sig fast,och sedan leenden, ja hälsningar, så är det som om de stod varann ytterst nära,hade en särskild samhörighet. Hon tänker inte: ”det där väldigt lilla barnet”, hontänker ”vi”, ”oss”.

De har roligt med varandra. Med ljud, som de kan åstadkomma. Eller rörelser– att komma nära, komma bort ifrån, komma nära igen. Och skratt – hansskratt som blir hennes skratt och sedan ett gemensamt.

123

Hon går som förälskad. Hon tänker inte så först: ”förälskad”, men sedan gårdet upp för henne att det där som de båda har tillsammans inte kan kallas någotannat än just förälskelse, sådant som gör himlen ännu mer ljus än den redanär och fågelsången än mer fantastiskt betagande – ”förälskad”, det passar, ochhon gläder sig åt ordet.

Är pojkens mamma svartsjuk? Ja, lite. Men hon är ändå mamman, med mat i brösten, och den som har ansvaret och

överhögheten och dessutom ständigt är uppfylld av sin stora, tunga kärleks-historia: längtan efter mannen som är så långt borta, på det ovissa gungandehavet, med dessa brev som kommer så sällan och aldrig kan fylla tomrummetefter den verklige, levande mannen.

Lilla Lita – det är bra att hon bryr sig så mycket om barnet. Att pojken fårså fint sällskap. Och att Lita slipper tänka så mycket på Lärarskolan, på mis-slyckandet. Kanske har hon redan glömt det, för gott.

…………………………………………..

Levanger Speil & Guldlistefabrik*

Bara ett kvarter bort - en annorlunda värld.Du kommer från en viss sorts doftrike, går sedan längs en gata, träder in

genom en port och befinner dig i en helt annan värld av dofter. Där var nysslukten av butiksnytt bomullstyg, av våtpressat ylle, av bröd som bakas, avbarnblöjor och barnhud, kanske också en doftstrimma av locktångsbränt hår,vidare av middagskok och längst ovanom ett litet stråk av parfym. Medan denandra världen nu överväldigar med tunga dofter från sågat och hyvlat trä, frånsågspån, lim, lack och ännu okända kemikalier, är mättad därtill av lukten avmän, deras svett, tobak, arbetskläder…

Hon ska få arbete på ”Lista”, Levanger Speil & Guldlistefabrik, i pack-ningen.

Levanger Speil & Guldlistefabrik – man kan hävda att det erbjuder en speg-ling av landet som hon har växt upp i.

Så här: ett visst välstånd, ett visst överskott börjar uppkomma i samband medden försiktiga industrialiseringen vid förra århundradet slut - vid sidan avutslagningen av småbrukare, av de brutala arbetsvillkoren i gruvor och påfabriker, vid sidan av all nödtvungen emigration… Ändå: många i landet fårdet lite bättre, materiellt sett. Arbetsfolk får råd att ha det finare hemma hos sig.Och vill då påminna sig om vilka de är. Låter fotografera sig, högtidligen.Sätter sedan upp fotot, i fin ram, på storarumsväggen. Eller vill erinra sig, efter1905, att man är medborgare i det äntligen självständiga landet Norge: sätterupp en vackert inramad bild av norska kungafamiljen över finrumssoffan. Ellerav någon av de Norska Hjältarna: kanske Amundsen rakryggad på ett isflak.

124

Kort sagt: ett visst växande välstånd, en växande självkänsla. Ovanför kom-moden i hallen en spegel som bekräftar den som ser sig däri och detta nypå-komna välstånd. En spegel i guldram rentav – nå inte bladguld: men guld-brons. Stilig, lite högtidlig.

Ett driftigt par från Trondheim, Lars och Oline Larsen, uppfattar det storabehovet av ramar och speglar. 1906 startar de en ramfabrik i Levanger. Den skasnart bli framgångsrik.

De har en egen unik produkt: ”Spundne / ovale rammer”, som de lanserarmed kraftfull reklam: KRÄV SPUNNA /KOLLA/ RAMAR. DE GÅR ALD-RIG SÖNDER. Ej spunna ramar ger Er 100 procents risk. Spunna ramar gerEr 100 procents valuta. Lars reser land och rike runt och gör upp affärer, Olinasköter glansfullt företaget (samtidigt som hon föder och föder upp fem barn)När Lars avlider tar hon över hela driften själv.

Ja, det går utmärkt, ”Lista” är en blomstrande hantverksfabrik i det nya enaning välmående Norge. God hjälp har hantverkarna från början haft av sven-ska specialarbetare – Sverige var ett land som låg många år före i ram- och spe-gelbraschen, liksom i de flesta andra industrigrenar – men ett otrivsamt landatt leva i för många, efter storstrejken; man drog gärna till Norge. Några svens-kar är fortfarande kvar nu på det tidiga trettitalet – gränsen mellan länderna lig-ger ju inte heller långt borta.

Trots sviktande konjukturer i världen går fabriken (eller den stora hant-verksateljén, ska man kanske säga) alldeles förträffligt. Man behöver en flickatill i packningen.

Och där träder nu Esther in genom porten, ängslig givetvis, men nästangenast fylld av en hemkänsla: här trivs jag!

Om det nu handlade om barndomsminnen? Så kan det vara: dofterna frånsnickarhörnan på Hitra, pappan som står och lagar ett redskap, något syskonsom sitter och täljer pinnar till en räfsa, och hon själv, som har visat sig såskicklig med täljkniven och hammaren och hyveln och sågen, är i full färdmed att sätta samman ett litet bord till Reiduns dockskåp – just i detta ögon-blick ser hon det rektangulära bordet med sina stadiga fyra ben – vart tog detvägen sedan?

Eller det kan ha varit själva mötet med fru Larsen, hennes vänlighet – honverkar något ögonblick överväldigande barskt, men sedan, nej, vänlig. Snäll ren-tav.

Eller kan det ha varit den anslående anblicken av mängden av stiliga ungahantverkare, energiskt men lugnt sysselsatta, några av dem kastar en nyfikenblick på den inträdande innan de återgår till sitt, och ett par av dem börjar ren-tav sjunga: som ett tecken på att här är det bra att vara. Fastän lukterna som kom-mer i näsan är stickande några, men också intressanta, som om där kokades sam-man tinkturer för helt nya och överraskande skönhetsupplevelser.

125

Ja, hon ska komma att trivas. I packningen arbetar också Klara, som ska blihennes närmsta vän i Levanger. Flinka fingrar har båda, och skrattar mycket.Och hon kommer hem med pengar till hushållet på Håkon den godes gate.Tjänar väldigt lite jämfört med de andra, karlarna, hantverkarna. Men ändånågot, och arbetar ofta över, gör det till och med gärna: känner hur hon hörhemma i denna annorlunda värld.

Fast ibland går hon och sneglar avundsjukt på männen och alla deras verk-tyg, sågarna och hyvlarna och rasparna, ser hur lim blandas och kokas ochprofiler sågas fram och dekorer limmas fast och fernissor strykes på. Och guld,i så vackra slingor! Och hon stryker med handen över ramarna innan de slåsin i sin kartong och sitt papper, låter fingrarna följa utskärningarna och deko-rerna, tänker att jag skulle också vilja kunna!

En kväll när hon arbetar över och fru Larsen jobbar tillsammans med demför att så mycket har hopat sig och måste iväg, samma kväll, fort fort ner tilljärnvägsstationen! Då säger hon rätt ut, helt frimodigt, medan fingrarna fort-sätter att vara flinka: om jag också kunde få lära mig till något i verkstaden?Jag tror jag skulle kunna.

Fru Larsen ser över mot den rara tunna flickan med de snabba fingrarna. FruLarsen, med sig själv som förebild, tror på kvinnors förmågor. Hon vill månaom kvinnors rättigheter och möjligheter. Hon är, sedan länge, en kraftfull sty-relseledamot i Kvinnliga Hantverkarföreningen, aktiv också i Levangers hus-modersförening, detta till allt annat, fabriken, familjen.

Det tycker jag visst vi ska pröva på, svarar hon, helt enkelt så. Och de kommer överens om hur det ska kunna börja, hur Esther ska få gå

bredvid, i lära – så att den vinterkvällen, stjärnklar, vandrar Esther, blivande för-gyllerskelärling, längs den kalla gatan hem till lägenheten i ett litet fram-gångsrus, ser upp mot stjärnorna och känner sig inte alls obetydlig under dem,nej tvärtom som en blinkande stjärna själv.

Sedan, och jag som berättar har fått det som en anekdot… men hon bordeha fått berätta den själv! Jag kan den inte exakt, har inte de rätta benämning-arna.

En angenäm historia i alla fall, med feministisk udd, sådan som jag nu ung-efärligen minns att hon berättade den.

Att hon alltså efter hand blev upplärd, lite vid sidan om. Och börjar få til-lämpa sitt kunnade.

Då en dag är där en liten delegation av arbetare – man får föreställa sig demäldre, eller medelålders, kraftfulla, blåklädda, ett par med mustasch – som trä-der in på fru Larsens kontor. De vill nu med skärpa protestera. Mot att fruLarsen har låtit en liten flicksnärta få tillgång till, kännedom om, recepten påblandningarna (men vilka recept? vilka blandningar? å att inte jag också kunde

126

veta!), att hon har blivit invigd i yrkeshemligheterna, denna lilla – de säger deten gång till – flicksnärta! Det är inte till att tolerera!

Och fru Larsen – jag vet inte exakt hur orden föll, jag tror så här – hon serpå dem alla där de tornar upp sig och säger, med ett litet leende säger hon:Herrarna har visst glömt att på den här fabriken är det jag som bestämmer.

Och Esther får höra talas om delegationen, och hur de blev avsnoppade, förpå Lista vet alla förr eller senare vad som har sagts och gjorts. Och ja, hon blirlite förskräckt – finns här män som är arga på henne? – men mer än så stolt.Minsann, jag är tilltrodd! Fastän jag är kvinna – men hon är inte van att tänkaså, ”fastän jag är kvinna”, den frasen passar inte med henne, med familjen, medHitra, den kommer och skorrar fult och gör henne lite arg.

Och under flera kvällar sedan, när hon trött har kommit hem, dyker de ändåupp framför henne: männen i delegationen, vilka de nu var. Stora, som en mas-siv mur. Hon ligger i sängen med lille Finn – hon är många kvällar den utvaldasom får berätta godnattsagan, och ligga bredvid tills han somnar – och då ärdär först den dunkla muren av arga män, sedan det lilla barnet, hans ansikte somär helt nära hennes och ögonen som ser oavvänt mot henne, sedan blir simmigaoch sluts och hans andedräkt kommer i små insomningspustar - hon dröjer sigkvar en stund i denna deras sammantagna snusande värme, i deras lilla rike, ochde där männen är nu fullkomligt ovidkommande. ”Vi drog dem vid näsan”, kanhon komma att tänka medan hon listar sig upp igen i rumskylan, och fnissa lite,invärtes. ”Vi”, det är hon själv och fru Larsen, chefen.

Hon har kommit in i yrket, det är det viktiga, och flyttar nu helt och hålletöver till verkstäderna: är med i hantverket, står mitt i dofterna och sågandet,hamrandet, filandet, är med och tillverkar de vackra ramarna som ska visamänniskorna vilka de är, och har blivit.

Och männen? Ja, någon av dem kanske tittar surt på henne ett tag – ingickhan i delegationen? – men annars är alla vänliga, och hon jobbar bra, fort, honpassar in. En av dem, yngre, är rentav ytterst vänlig, kanske intresserad av justhenne, kommer med en hjälpande hand och ett tips också när det egentligen intebehövs. En annan, lite äldre, en svensk, är också han väldigt snäll mot henne.Hon pratar gärna med honom, lyssnar till svenskan. ”Jag brevväxlar med ensvensk”, får hon ibland lust att berätta. Men hon säger det inte, det är ändå hen-nes ensak.

Klara är och förblir hennes närmsta vän på Lista. De äter sin smörgåspacketillsammans, och pratar, varje dag så.

* Uppgifterna om Levanger Speil & Guldlistefabrik är hämtade ur en artiklar av AsbjørnG. Hallem i Levanger Historielag årsbok 2005 och i Levanger biblioteks lokalsam-ling.

127

Terje Carlsen:

Arbeidernes Idrettsforbund i Levanger– fra opposisjon til hegemonisk posisjon

BakgrunnDen moderne idretten vokste frem i viktoriatidens Storbritannia. Som kolo-

nimakt og kulturell, økonomisk og politisk stormakt hadde diskurser om sunn-het, helse og moral sitt feste i “the leisure class” (Veblen 1899) i overklasseni datidens Storbritannia.

“Felles for de første idrettsorganisasjoner var konservatisme, forsvar avfedreland og de herskende klasser, og tilknytning til det militære (Halvorsen2006). Arbeiderklassen var således i stor grad stengt ute fra idrettens areaner.

Men med industrialiseringen kom det til et skille mellom arbeid og fritid,som ikke fantes i det gamle føydalsamfunnet. Dermed åpnet det seg et rom foridrett og meningsfulle fritidsaktiviteter også for arbeiderklassen. De første for-søk på å danne rene arbeideridrettslag skjedde i Sveits og Tyskland på sluttenav det nittende århundre. I begynnelsen møtte arbeideridretten betydelig mot-stand, men etter opphevelsen av sosialistlovene lå forholdene bedre til rette, ihvert fall i Tyskland.

Som svar på dette ble Rote Sportsinternationale (RSI) etablert i 1921. RSIvar en reaksjon på den mer reformistiske arbeideridrettsorganisasjonen, LSI.Halvorsen (2006) mener at RSI ble styrt fra Moskva. “Allerede fra begyn-nelsen av var RSI å betrakte som en underorganisasjon av Komintern.” (op.cit.).Som vi skal se, ble RSIs tilknytning til Komintern gjenstand for strid og split-telse innen arbeideridretten, også her hjemme.

Utviklingen i NorgeSom ellers i Europa, vokste idretten her til lands frem på midten av 1800-

tallet. Den borgerlige Centralforeningen for Utbredelse av legemsøvelser ogvåpenbruk ble dannet i 1861. Denne konstruksjonen kan sees som et produktav den økende nasjonale bevissthet og kongehus. Dette var først og fremst enborgerlig ide, der idretten organisatorisk bygges ovenfra.

I 1910 ble ifølge Halvorsen (2006) Norges Riksforbund for Idræt dannet,“Organisatorisk var forbundet underlagt Forsvarsdepartementet”. Riksforbundet

128

fikk en relativt kort levetid, og ble i 1919 avløst av Norges Landsforbund forIdræt. Landsforbundet hadde som Riksforbundet et sterkt militært islett.Begrunnelsen var at idretten skulle tjene forsvarsevnen. Som Halvorsen skri-ver sorterte da også Landsforbundet under forsvarsdepartementet og Stortingetsmilitærekomite (op.cit). Arbeiderungdommen ble i stor grad holdt utenfor denstatlig organiserte idretten inntil menn fikk allmenn stemmerett i 1898.

Spartakusoppstanden på GrunerløkkaMen med stiftelsen av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon i 1899, og

hjulpet av høykonjukturen etter 1905, ble arbeiderklassens posisjon betydeligstyrket. Den økte selvtillit hos arbeiderklassen, som særlig skjøt fart etter okto-berrevolusjonen i Russland, gjorde at arbeiderne nå så seg om etter måter å orga-nisere arbeideridretten på. Arbeiderne sto fremdeles utenfor den offisielt orga-niserte idretten.

Først to år etter at et arbeideridrettsutvalg ble dannet, kom resultatene. SomHalvorsen skriver (2006): “Idrettsutvalget besluttet våren 1920 å danne et egetidrettslag for medlemmer i ungdomsbevegelsen. Navnet på idrettslaget bleSpartacus, inspirert av slaveopprøret i antikkens Roma og Spartakusoppstandeni Tyskland i 1919”.

Oppslutningen blant arbeiderne om Spartacus var ifølge Halvorsen beskje-den i begynnelsen. Men under og etter storstreiken i 1921, der borgerligeidrettslag organiserte seg som streikebrytere gjennom den forhatte Samfunds-hjelpen, og dannelsen av Røde Sportinternasjonalen i samme år, økte til-strømningen og engasjementet for arbeideridretten.

En egen arbeideridrettsopposisjonDet er altså liten tvil om at arbeideridretten den gang var sterkt influert av

revolusjonært og kommunistisk tankegods som vokste frem med partisplit-telsen. Representanter for dette synet var senere meget betydningsfulle mennsom Einar Gerhardsen, Trygve Lie, Erling Falk og Eivind Hofmo (bror av RolfHofmo som vi senere skal komme tilbake til). Samtlige ble sentrale medlem-mer i Norges kommunistiske ungdomsforbunds idrettsutvalg, som ble nedsatti mai 1921. (Halvorsen 2006).

129

Senere på året ble det dannet en Arbeidernes idrettskomite, etter forutgåendesonderinger mellom det kommunistiske Ungdomsforbundet, Arbeiderpartiet ogLandsorgansisasjonen. Komiteens mandat var å drøfte forholdet mellom arbei-deridretten og den organiserte borgerlige idretten. På et møte i Folkets Hus28. mai 1922 diskuterte man om hvor lenge idretten skulle få være et instru-ment bare for overklassens interesser. Et forslag om å opprette ArbeidernesIdrettsopposisjon ble vedtatt (op.cit).

At arbeideridrettsopposisjonens radikale program ikke ble stanset av myn-dighetene, kan skyldes den revolusjonsfrykt som rådet etterOktoberrevolusjonen. “Mange oppfattet nok Arbeidernes Idrettsopposisjonsom et ‘mellomspill’ på veien mot fullt brudd med Landsforbundet og denborgerlige idretten(…) I denne prosessen ville dannelsen av et eget idrettsfor-bund være et naturlig steg” (Halvorsen 2006).

Arbeidernes Idrettsforbund dannesHøsten 1923 var et skisma i Arbeiderpartiets historie. To år etter at høyre-

fløyen i partiet hadde dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, skal-let den Moskvatro venstresiden av og dannet Norges Kommunistiske Parti.Kommunistene skulle få betydelig innflytelse over arbeideridretten, i alle fallfrem til at AIF under innflytelse av Det norske arbeidepartiet endelig brøt medRøde Sportsinternasjonale i 1931. (Halvorsen 2006).

Foranledningen til et eget Arbeidernes Idrettsforbund, kom imidlertid underet internasjonalt bryterstevne i Cirkus Verdensteater 23-24. mars 1924. Detnorske bryteforbundet hadde allerede stemplet stevnet som politisk. “Til trossfor forbundets forbud stilte 15 norske deltakere opp, av disse representerte 11Fagforeningenes Idrettsforening (…) De bryterne som trosset bryterforbun-dets forbud mot å delta, fikk i etterkant disiplinærstraff fra forbundet” (op.cit.).

Som reaksjon på straffen gikk Fagforeningens idrettsforbund ut avLandsforbundet og inn i Arbeidernes Idrettsopposisjon. Som betingelse sattede at det ble dannet et eget idrettsforbund. På Arbeidernes Idrettsopposisjonstredje landsmøte i Folkets Hus i Oslo 8.-9. juni ble AIF dannet.

Der ble det i følge Halvorsen (2006) samtidig besluttet at man – altsåArbeidernes idrettsforbund – tilsluttet seg Røde Sportsinternasjonalen. Slikkom den organiserte arbeideridretten også inn under Kominterns innflytelse,noe som skulle skape mange interne gnisninger i arbeiderbevegelsen utover 20-tallet. (Halvorsen (2006) spør også retorisk i sin avhandling om det egentlig varRSI som hadde regien bak dannelsen av et AIF i Cirkus Verdensteater.)

Lokale AIFEt eget AIF kom i Levanger først i stand i 1926. Men allerede i 1922 hadde

den sentrale ledelsen i Arbeidernes Idrettsopposisjonen henvendt seg til det

130

lokale idrettslaget, IL Sverre, om de kunne slutte se seg til. Ifølge Solberg(1986) avviste IL Sverre dette i et styremøte 10 desember, og senere iGeneralforsamlingen.

Etter dette skjedde det ikke noen fremstøt innen arbeideridretten i Levangerpå noen år. Den sentrale striden om tilknytningen til Komintern, og den følgendeavskallingen i moderpartiet, hindret på den tid trolig en samling om et eget arbei-deridrettslag i Levanger alt i 1924. En må huske at Levanger den gang ikke varnoen stor by, og det fantes trolig ikke rekrutteringsgrunnlag til et eget arbei-deridrettslag så lenge splittelsen innad i arbeiderbevegelsen slo kiler inn iidrettsmiljøet.

I Oslo dannet da også kommunistene egne idrettslag. Den bitre jernstreikenvinteren og våren 1923/24 (Lie, Haakon 1988), gjorde trolig sitt til at dan-nelsen av et eget AIF i Levanger ble lagt på is. Abraham Berges Høyreregjeringmed sin brutale saldering av statsbudsjettet på bekostning av arbeidsfolks vel-ferd, kan også ha medvirket til å forskyve dannelsen av et AIF i Levanger.Tendenser til splittelse innen den gryende arbeideridretten kan en se i det at NKPfikk inn 6 på Stortinget i 1924, mandater som de sannsynligvis forsynte seg medfra DNA, som mistet 5 mandater. Bruddet med Komintern hadde også sin pris.

AIL/AIF i LevangerMen den 9. april 1926 står innrykket følgende annonse i den lokale arbei-

deravisa, Folkets Rett: “Arbeiderungdom som er interessert i at det dannes etArbeidernes Idrettslag her på stedet anmodes om å møte i Felleslokalet søn-dag 11. april kl 6 ettermiddag” (Solberg 1986). (Ifølge Solberg ble AIF/AILLevanger formelt stiftet dagen etter, altså den 12 april 1926, og ikke slik FolketsRett kunngjorde (op.cit).

Det første konstituerte styret besto av Arvid Thørring (formann), viseform.John Gundersen, G. Magnussen (sekretær), T. Berg (kasserer), styremedlem-mer: Jac Eriksen, R. Kristiansen, O. Borgsø. Suppleanter var Reidar Steen,Erling Nordahl. Osvald Langaas og Oscar Lorås var lagets første, faste revi-sorer, suppleanter A. Berntsen og Oskar Lund. Laget hadde ifølge Sverrebokaomkring 50 medlemmer. Nye medlemmer ble mottatt med kraftig bifall (Solberg1986).

De sportslige aktiviteter i laget var ifølge avisene meget stor, innen fotball,turn og ski (Solberg 1986). Innen fotball var særlig Helge “Peiken” Johansenen av de store stjerner. Hans glanstid falt sammen med AIF Levangers storhetstidpå 30-tallet. Johansen spilte seg som flyktning i Sverige under krigen også innpå det norske militærlandslaget. Under krigen opptrådde han her til lands medulike dekknavn for å unngå arrestasjon (Solberg 1986, og personlig kommu-nikasjon med Helge Johansen).

131

AIF i dvaleÅret etter dannelsen, gikk imidlertid laget inn i en slags dvaletilstand.

Aktiviteten opphørte, laget forvitret. Det skjedde ifølge Solberg (1986), pågrunn av mangelen på driftsmidler. Den virkelige grunnen kan imidlertid ha værtat landsmøtet i DNA som følge av samlingen, og at det var stortingsvalg sammeår, så tiden inne til ytterligere å skjerpe tonen mot kommunistene innen arbei-deridretten - kommunistene dominerte på den tiden ledelsen i AIF sentralt(Halvorsen 2006).

Fra ledelsen i Det norske arbeiderparti ble det slått fast: “En forutsetning forat det forenede parti skal støtte arbeideridrettsbevegelsen er imidlertid at detblir satt en stopper for kommunistisk cellevirksomhet. Disse må ikke lenger fåadgang til å utnytte arbeideridrettsbevegelsen til fremme av sitt partis særfor-mål”. (Halvorsen 2006, Olstad 1987).

DNAs strategi lyktes delvis. I alle fall politisk. Partiet doblet bokstavelig taltsin oppslutning, og fikk 36.8 prosent av stemmene, mens NKP gikk tilbake ogmistet halvparten av sine 6 tingmenn. DNA hadde nå som landets suverentstørste parti fått fornyet selvtillitt og energi. Med Hornsrudregjeringen i 1928,skulle også partiet for godt vende ryggen til sin revolusjonære ideologi, ogsikte mot parlamentarisk makt.

Den skjerpede tonen fra DNA kan ha bidratt til at mange NKP’ere følte segukomfortable i sitt “eget” idrettslag i Levanger. Kominterns linjeskift i 1928,og utspillet fra DNA, kan også på et mer overordnet plan ha bevirket at kom-munistene i AIF Levanger sluttet å betale kontingent, og at det slik ble slutt pådriftsmidler.

En annen grunn til nedgangen i interessen for AIF i Levanger så kort tid etterdannelsen, kan rett og slett være idrettslig mismot etter at AIF sentralt la nedforbud mot at medlemmene deltok i idrettsstevner der medlemmer avLandsforbundet for idrett deltok. Tross alt var det ikke så mange idrettsstev-ner i Nord-Trøndelag på den tiden.

I DNA var det ellers forskjellige oppfatninger om den hårde linje. Densenere formannen i AIF, Trygve Lie, tok for eksempel avstand fra den, ogmente den beslutningen var kontraproduktiv for arbeiderbevegelsen. Lie menteogså at dannelsen av AIF var et politisk feilskjær (Halvorsen 2006).

Ny giv for AIF i LevangerMed den økonomiske depresjonen, storstreiken på Menstad, og den skjer-

pede tonen mot kapitalklassen, ble det igjen ny giv innen arbeideridretten iLevanger og omegn. Arbeideridretten hadde hatt sin “utrenskningsprosess“(Halvorsen 2006), og da bruddet med Rote Sportsinternationale kom i 1931,fremsto AIF som en mer enhetlig organisasjon.

Arbeideridretten fikk da også en kolossal oppsving etter at DNA og Johan

132

Nygaardsvold kom til makta i 1935. For eksempel hadde arbeideridrettslagetFram i Frol hele 250 medlemmer det året (Berre og Andersen 2006). Skogn AiLhadde også stor sportslig og idrettslig utvikling etter Nygaardsvolds gjennom-brudd. En tid var det så mange som fem aktive arbeideridrettslag i Levanger-regionen (Berre og Andersen 2006), (Solberg 1986).

For mange ungdommer som ble gående arbeidsledige under depresjonen,ble idretten, sammen med Tramgjengene og avholdsarbeidet som arbeiderbe-vegelsen drev, redningen. Både på Skogn, i Markabygd, i Frol, og i Levangernydannet man fra 1931 og utover arbeideridrettslag (Solberg 1986, Berre ogAndersen 2006). Aktiviteten i årene frem mot krigen var ganske stor.Organiseringen ga også idrettslige uttellinger.

Knudsen og SalthammerBokserne, som tidligere hadde vært

organisert i Levanger Bokseklubb, gikknå med i AIF i Levanger. Flere av demhevdet seg regionalt og nasjonalt. Blantdem Odd Langås og W. Hultgren. OddLangås representerte for eksempelTrøndelag i landsdelsmatcher medMellan-Sverige, og han ble Krets ogTrøndersk mester flere ganger (Solberg1986).

I friidrett hadde også AIF Levanger etgodt miljø med dyktige utøvere. AlfSvartås deltok i det norskeArbeidermesterskapet på Jordal Amfi i1933, og fikk en flott 4.plass i spydkon-kurransen til tross for at han var noe uhel-dig under finalekastet. Dersom Svartåshadde kastet like langt som da han vantTAIK stevnet i Trondheim, 56.18, haddehan blitt norsk arbeidermester i spyd.Svartås deltok også i kulestøt, og blenummer 8 her.

En annen sports- eller idrettsgren somvokste ut av AIF, og som etter krigenskulle bli stor i IL Sverre, var sykkel. Martin Knudsen, far til olympieren KnutKnudsen, ble norsk arbeidermester for junior i landeveisritt i 1937 og 1938.Andre store sykkelrittere i AIF Levanger var Oddmund Salthammer. Han blenorsk arbeidermester i 20 kilometer temporitt i klasse B i 1939. Martin Knudsenble best i klasse C det samme året.

133

Levangerbokseren Odd Langås repre-senterte AIF og Trøndelag i lands-delsmatcher med Mellan-Sveige, oghan ble krets- og trøndersk mester flereganger. Han satt som mange AIF-erei fangenskap under krigen for sinkamp mot nazismen.

Men også fotballen rullet i AIF Levanger. I 1934 kom også AIF Levangersfotballag helt til 4. runde i Arbeidermesterskapet (Solberg 1986).

Foruten sommeridretter som de nevnte, var AIF’ere også aktive i vinter-idretter som skihopping og langrenn. I mange tilfelle var det AIF som tok ini-tiativ til de store turene, og skirenn som gikk i fjellet vinterstid, og altså ikkede borgerlige.

Motvillig til BerlinDa Hitler ble rikskansler i 1933, planla han en storslått fascistisk mønstring

til sommerolympiaden i 1936. Innen arbeiderbevegelsen rådet forvirring(Njølstad 2008). AIF hadde med støtte fra LO krevd boikott. Det ble foreslåttå arrangere et alternativt OL i Barcelona. IOC gikk imidlertid sterkt imot enslik linje, og borgerkrigen i Spania satte en effektiv stopper for det planlagtemesterskapet. Dernest kom at Den norske olympiske komite i likhet med andrelands nasjonale olympiske komiteer ivret for en deltagelse i Berlin. Regjeringenog arbeiderbevegelsen var i villrede.

Det ble tilslutt Koht som løste den gordiske knute. Han satte som betingelsefor å bli utenriksminister i Nygaardsvolds regjering, at “Regjeringa måtte få sluttpå det som sto att av boikott av Tyskland“. Koht skriver selvsikkert i sin dag-bok 19. mars 1935: “Det fekk eg da og semje om“ (Slagstad 2008).

Mesterskapet ble en suksess for Hitler, om en ser bort fra at det norske fot-ballandslaget slo ut tyskerne i fotball foran semifinalen. Den senere arbeider-kjempen Helge Sivertsen deltok med betydelige motforestillinger i diskos.Sivertsen mislyktes for øvrig i konkurransen, da han ble distrahert av Jens Chr.Hauge som kom med ivrige tilrop til ham fra tribunen (Njølstad 2008).

AIF-Olympieren fra SkognDet ble likevel arrangert en AIF-olympiade. Den foregikk i Wien i 1934. Sønn

av stasjonsmester Gustav og fru Hilma Eriksen i Skogn, Rolf Eriksen i Skogn,deltok. Og ikke bare deltok han. Den unge Eriksen, barnefødt i Halden, gikknesten til topps med 40.13 meter. Rolf Eriksen kvalifiserte seg også tilFolkeolympiaden i Barcelona i 1936 (Berre og Andersen 2006).

Men som vi vet, ble det ingenting av. Begivenhetene i Spania ble større ogmer altoppslukende enn idretten for Rolf Eriksen. 21-åringen meldte seg sommange andre arbeiderungdommer fra Europa som frivillig i kampen mot Francosfascisme. Rolf Eriksen ble til slutt en av de mange tusen ofra for den spanskefascismen, og døde ifølge Berre og Andersen (2006) hardt skadd på et lasaretti Valencia 16 august i 1938. Rolf Eriksen er ifølge samme kilde hedra med etminnemaleri i Folkets Hus i Oslo.

Rolf Eriksen var en av omkring 250 norske frivillige som kjempet mot fas-cismen i Spania. De fleste sluttet seg til 11. Brigade. 41 nordmenn falt i denne

134

kampen. Mange ble hardt kvestet mentalt og fysisk av krigen. Ifølge Kvaløy(1996) hadde flertallet av de norske Spaniafrivillige bakgrunn i AIF/DNA.Mange av disse ble under okkupasjonen i Norge sentrale motstandsfolk. AIFog arbeideridrettsopposisjonen var derfor sentral i mobiliseringen mot nazis-men og fascismen som herjet Europa frem til 1945. Flere av dem ble fengslet.Martin Knudsen satt for eksempel over 2 år på Grini (Ottosen 1995), og varifølge Levanger-legenden Bjørn Johansen (pers. komm. 7/6-2010) mer kves-tet enn folk visste og trodde da han kom ut. Likevel tok Knudsen opp syk-lingen etter krigen. Bokseren Odd Langås satt i tysk konsentrasjonsleir, mentok i likhet med Knudsen opp de idrettslige aktiviteter for AIF etter krigen.

Tilnærming og idrettsforlikKløyvinga i idretten kulminerte imidlertid i 1935 med kriseforliket mellom

Det norske Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Arkitekten bak et eget idrettsfor-lik var imidlertid den nyavgåtte statsminister Mowinckel fra Venstre. I Stortinget

rakte de to partilederne, Johan LudvigMowinckel og Oscar Torp, hverandrehendene med ønske om fred og sam-arbeid (Slagstad 2008).

Ennå skulle det likevel gå noen årfør forliket ble materialisert i et fellesforbund. Bondepartiet og Høyre satteseg fra første stund sterkt i mot forli-ket (Slagstad 2008). Men med min-dretall i Stortinget, og Bondepartietbundet opp i kriseforliket, var hand-lingsrommet lite. Selv om idrettsforli-ket i stor grad var Venstres initiativ,var forliket i hovedsak en konsekvens

av at DNA etter mange år i opposisjon nå var et statsbærende parti.Med Stortingsvalget i 1936, konsoliderte DNA den nye kursen. Et kuriøst

aspekt her er hvordan arbeiderbeve-gelsens kanskje viktigste representa-sjon, solidaritetsideen, i økende gradble adressert til folket snarere enn klas-sen. (Hammer 2003). NS sine forsøkpå å få eierskap til representasjonenfolket falt i fisk. Partiet fikk bare 1.83prosent av stemmene, og markerte segdermed som en marginal sosial ogpolitisk bevegelse.

135

Representasjonene solidaritet ogfolk, snarere enn klassekamp, ble ogsåsentrale handlingsbetingelser for detideologiske kompromisset om vel-ferdsstaten etter krigen. Sosialpolitik-kens feste i det etisk-normative sprangdelvis ut av en borgerlig velferdsideo-logi, slik som med de castbergske sosi-allover på begynnelsen av 1900-tallet(Slagstad 2001). På mange måter kanen derfor si at idrettsforliket ble struk-turende for det sosial- og velferdspo-litiske arbeidet i Arbeiderpartistatenetter krigen (Carlsen 2008, 2009)

Avideologisering og folkehygieneMed forliket i Stortinget ble også

idretten i stor grad avideologisert, ogidretten kom til å bli preget av en fol-kehygienisk diskurs (Slagstad 2008). Iså måte innevarsler dette et nytt sty-ringsformular, som så for seg å skullevitenskapeliggjøre (idretts)politikken(Carlsen 2009). Dette var ideer somsprang ut av Venstrestaten, men somfikk sitt endelige gjennomslag med

Det norske Arbeiderpartiets politiske gjennombrudd på 30-tallet. Nå skulle samfunnsformingen skje ad utredningens vej. ”Liberalismens

politiske tilbakeliggendehet skulle overvinnes ved en teknokratisk strategi isaint-simonistisk forstand, ad udregninges vej” (Slagstad 2001). Målet varspissformulert sagt å øke avkastningen på menneskemateriellet (Carlsen 2008).Den nye tenkningen rundt idrett og velferd som vokste frem fra midten av 30-tallet, ble sentral i byggingen av den norske velferdsstaten etter krigen.

Med idrettsforliket kom det som tidligere nevnt i stand en ny tilnærming tilden borgerlige idretten. Sentral i samlingsforhandlingene i 1939, var de tonasjonale strategene, AIFs formann Rolf Hofmo, og Landsforbundets formann,general Olaf Helset. Den bærende ide for idrettsforliket ble likevel Hofmos:“Perspektivet var kroppsutvikling og kroppsbevarelse” (Slagstad 2001). IHofmos tenkning kan man også se konturene av den forebyggingslinje som idag kommer til uttrykk i Samhandlingsreformen.

Utover 30-tallet ble det arrangert en rekke forliksstevner. Men på grunn av

136

omstendigheter som den tyske okkupasjonen av Norge bevirket, fikk man ikkesignert noen samlingsprotokoll i 1940 (Slagstad 2008). Hofmo og Helset blearrestert. AIFs kontorer ble stengt av tyskerne, og eiendelene beslaglagt. Dennazistiske nyordningen av idretten kom likevel til å bli en fiasko. I stedet dan-net den grunnlaget for en bred Idrettsfront mot NS og okkupasjonsmakten,også her i Levanger. Styret i IL Sverrre nedla sine verv (Slagstad 2008) (Berreog Andersen 2006), (Solberg 1986).

Sammenslutning og samholdEtter krigen ble samarbeidsbestrebelsene mellom AIF og den borgerlige

idretten representert ved Landsforeningen for Idræt gjenopptatt. I førersetetsatt Rolf Hofmo som kort tid senere ble kontorsjef i Gerhardsens nymoderneStatens idrettskontor - senere Statens ungdoms og idrettskontor - STUI. Hofmoble for øvrig tilbudt tittelen byråsjef, men syntes det ble for mye av det gode.(Slagstad 2008).

Samtidig ble idretten flyttet fra Forsvarsdepartmentet til Sosialdepartementet,og senere til Kirke- og kulturdepartementet. Det var i tråd med Arbeiderparti-statens folkedanningside, et destillat av Venstrestatens dannelsesideer, båretfrem av dets to sentrale representanter, den radikale arbeiderføreren RolfHofmo, og generalen og Venstremannen Olaf Helset.

Idrettsstat, Arbeiderpartistat og nye IL SverreSå i februar 1946 ble Idretts-Norge samlet til ett rike. Norges Idrettsforbund

ble stiftet. Det fant ifølge Slagstad (2008) sted i Universitetets aula i hoved-staden. Det var igjen den gamle Venstremann og general fra kampene påMidtskogen, Olaf Helset, som ble satt i førersetet, AIF-generalen, sosialistenog motstandsmannen Rolf Hofmo ble nestformann.

På den måten fikk man en sammensmelting av den rosseauianske sivilisa-sjonskritikk, parret med det nye sosialdemokratiets forankring i folk og kunn-skap. Ellers som Slagstad (2001) uttrykker det: “Tinget (…) symboliserte dennye tid på idrettens felt - nasjonens samling om Venstre-ideologi (ein heim foralle), forent med urban arbeiderradikalisme og velsignet av Kong Haakon ogstatsminister Einar Gerhardsen.”

I Levanger fikk dette tankegodset sitt fulle gjennomslag i et historisk møtei Lærerskolens gymnastikksal 25. april 1947 under ledelse av felleskomiteensformann, Helge Nordahl (Solberg 1986). Hele Levanger var på benene. Fra daav var det IL Sverre som gjaldt. Det nye idretts-Norge, og IL Sverre, kan der-for sees som en direkte funksjon av at DNA og arbeiderbevegelsen nå haddeen hegemonisk posisjon.

137

Per Amdahl:

Idrettsplassen på Gran

I "gamle dager" fantes det en idrettsplass på Øvre Gran i Frol. Det er nå snart50 år sia det ble slutt på idrettsaktiviteten på plassen, så det er vel bare eldrefolk som husker noe av det som foregikk der oppe. Forhistorien til plassen erdet nok svært få som kjenner til.

Før Frol i.l. i 1933 begynte å tenke på den plassen som ble anlagt på Gran,var situasjonen den at det var en idrettsplass på Rinnleiret. Den lå like ved derhvor gamle kongevei tidligere tok av fra nåværende E 6 - ca. 200 m nord foravkjørselen som er nå. Plassen var flat fra naturens hand, og lå på et åpent bei-teland. Den tilhørte Dragonregiment 3, men ble brukt også av ungdommen ibygda. Minuset med plassen sett fra Frol i.l.s side var at den lå i et hjørne avbygda, nesten på grensa mot Verdal.

I Heglesgrenda var det en plass der skolen for Hegle krets lå for over 100år sia, på nedre Hegles grunn. Idrettslaget "Grei" som i 1933 gikk inn i Frol i.1.og ble til Frols fotballavdeling, holdt til på denne plassen. Plassen var imidlertidliten, og mindre tjenlig.

Ved forsamlingshuset "Breidablikk" i Okkenhaug var det visse muligheterfor å trene på tekniske øvelser som ikke krevde for mye plass. Løpsøvelsermåtte foregå på vegen. "800 m var fra "huset" og til Oksbakken, og 1500 m vartil Oksbakken og tilbake," fortalte Georg Lian.

En må bla langt tilbake i Frol idrettslags møtebøker for å finne første gangidrettsplass-spørsmålet nevnes: "År 1933 den 14. november holdtes styresmøte på nedre Heir. hvor da: 1. Vart forelagt kart over den hos Henrik Alstad påtenkte nye idrettsplass.

Alstad har tilbudt tomt til idrettsplassen gratis. Besluttedes: Styret finner åkan godta planen og plassen, uten å forelegge det for årsmøtet, da det vilsenke arbeidet med rydning av plassen, som tenkes igangsat straks.Fr. Ertzaas og Johs. KIøvjan valgtes til å ordne med Alstad, om kontrakt påplassen.

2. - - - -. 3. Besluttedes å søke L/L Kaffestova om bidrag til den nye idrettsplass. Ertzaas spanderte kaffe. Møte slutt. Johs. Kløvjan, Oddm. Bye, H. N. Aasenhuus, H. Slaatsve, O.J. Kløvjan."

Plassen skulle være på et skogkledd høgdedrag mellom Øvre Gran ogGjeitsete - enkelt sagt på vannskillet mellom Nordbygda og Sørbygda.

Bare 14 dager etter foran nevnte møte holdtes et nytt styremøte. Av møte-

138

boka går det fram at den nye plassen nå var rydda for skog og kratt. Feltetforeløpig oppmålt til 97 x 60 meter. Medgått arbeid 90 dagsverk og 28 heste-dagsverk. Det ble vedtatt å leie en kyndig person til å foreta nivellement så arbei-det med planering kunne starte snarest mulig.

Til årsmøtet 6. febr. 1934 forelå forslag til leiekontrakt med Henrik Alstadangående den nye idrettsplassen. Mange av møtedeltakerne var sterkt kritisketil at leietida i forslaget var satt til bare 12 år, men møtet vedtok likevel å godtaforslaget hvis Alstad holdt fast på 12 år. To mann ble valgt til å forhandlevidere med Alstad.

Følgende avtale ble inngått allerede dagen etter nevnte årsmøte: ”Leiekontrakt.Frol idrettslag er idag blitt enige med Henrik Alstad om følgende leiekontrakt: Jeg Henrik Alstad, eier av gårdsnr. 28 br.nr. 2 Gran Øvre i Frol herred, gir her-ved Frol idrettslag grunn ca. 9000 - ni tusen – m2 til idrettsplass på "Lauvåsen"* på følgende betingelser:1. Frol idrettslag kan benytte plassen efter eget ønske. 2. Frol idrettslag svarer en årlig avgift av kr. 15,00 - femten kroner - som erleg-ges ukrevet innen utgangen av desember måned, første gang 1934. Blir ikkeavgiften betalt til fastsatt tid, kan kontrakten opsies 14 - fjorten dager - efterat regning er tilsendt laget. 3. Rett til adkomstvei til plassen fra 400 m – skyttergraven ,** efter stien til"Lauvåsen" og ned til Granaunet (eller omvendt). 4. Fremleie av kontrakten er forbudt. 5. Kontrakten er bindende for begge parter i 15 - femten år - fra kontraktensundertegnelse og fornyes av seg selv, hvis den ikke opsies av en av parteneinnen 6 - seks måneder før kontraktens utløp. 6. Frol idrettslag gives adgang til å opføre de for laget nødvendige huser innen-for de opsatte merker. 7. Frol idrettslags styre og medlemmer har å påse at det blir utvist forsiktig-het med varme samt tobaksrøkning i skogen, især ved den tørre årstid. 8. Kontrakten utstedes i 2 - to - eksemplarer hvorav hver av partene får hversin. 9. Kontrakten er idag undertegnet i vidners nærvær. Gran Øvre 7. febr. 1934.

Som utleier: Henrik Alstad. Som leier: Frol idrettslag Johannes Kløvjan (p. t. formann.)

Til vitterlighet: 1. Fr. Ertzaas2. Andreas Veie”

139

* Lauvåsen var navnet på en nedlagt husmannsplass som lå på samme sted som denplanlagte idrettsplassen. Det var ikke lenger spor av bygninger der.

** Det var også skytterbane på Gran. Anlagt 1894 av ”Levanger Landsogns Skytterlag”(seinere Frol Skytterlag). Nedlagt 1950 – 52.

Som en ser har Alstad tøyd seg til 15 års kontraktstid. Ved neste årsmøte -18. jan. 1935 - satte Sverre Segtnan fram forslag om på nytt å forhandle medAlstad for å få forlenget kontraktstida til minst 25 år, da dette var nødvendigfor at laget skulle komme i betraktning ved Landsforbundets utdeling av mid-ler til idrettsplasser.

De nye forhandlinger førte til at Alstad godtok 25 år som kontraktstid.Avtalen var ellers likelydende med den som ble inngått et år tidligere, bortsettfra at den årlige avgift nå var forhøyet fra kr. 15,00 til kr. 17,00. Dessuten bledet presisert at den beskrevne adkomstvei ikke var bilvei.

Tilbake til årsmøtet 6. febr. 1934. Det går tydelig fram at lagets medlemmervar svært optimistiske med tanke på hvor fort plassen skulle bli ferdig. Det forelåforslag fra fotballavdelingen om at laget skulle arrangere St. Hans - moro kom-binert med innvielse av idrettsplassen allerede samme år! Det ble pålagt det nyestyret å få til en slik tilstelning "så fremt plassen blir ferdig til den tid."

Plassen ble nok ikke "ferdig til den tid", og plass-spørsmålet ble en gjen-ganger i lagets møtebøker i mange år framover.

Styremøte 4. juni 1934: - - - "Referertes skriv fra fylkesmannen i Nord -Trøndelag angående idrettslagets søknad om dagsverkbidrag til idrettsplass.- - - - Besluttedes å utføre grovarbeide på plassen som frivillig arbeide junimåned ut. Siden tenkes arbeide med finpuss av plassen utført av arbeidsledigungdom med de bevilgede dagsverkbidrag. "

Styremøte 15. okt. 1934: "Formannen medelte at han hadde fått bevilget etlån, stort kr. 200,- av Johs. Okkenhaug. - - - - lånet er rentefritt. Beløpet skalbrukes som tilskut til det bevilgede dagsverkbidrag til oparbeidelse av den nyeidrettsplass. - - - Besluttedes å avertere følgende i N.T. Amtstidende:

Arbeidslaus ungdom. Frol idrettslag kan skaffe arbeide for endel ledig ungdom over 18 år på

idrettsplassen. Henvendelse skjer inden 20. okt. -34 til Harald Aasenhuus.Arbeide settes igang så snart folk er uttat og godkjent av arbeidsledighets-nevnden."

Det meldte seg 15 ungdommer til å arbeide på plassen. For at arbeidet skullekomme i gang straks, tok laget opp et kassakredittlån på kr. 600,- med styre-medlemmene som personlige garantister. Lånet skulle forskuttere det bevilgededagsverkbidrag. Sammen med foran nevnte lån fra Johs. Okkenhaug ble dettetil 400 dagsverk med ei dagslønn på kr. 2,00. Dessuten ble det som dugnads-arbeid av lagsmedlemmene gjort 90 dagsverk og 28 hestedagsverk i 1934.

Men det var fremdeles langt fram - - -

140

Årsmelding 1935: "Da laget så å si har vært uten formann i året, på grunnav at formannen er fraflyttet bygden, har hovedstyret hatt et roligt arbeidsår.- - - - Det er på idrettsplassen i året utført 20 dagsverk og 5 hestedagsverk.Plassen er ikke på langt nær ferdig ennu."

Styremøte 27. mars 1936: "Angående arbeide på idrettsplassen til somme-ren, ble det besluttet å utsende lister, så gardbrukere og medlemmer kan tegneseg for antall dagsverk med hester og menn - - -"

Årsmelding 1936: - - - "Med lagets idrettsplass på Gran er nu planeringenfor det meste ferdig. Igjenstår ennu endel finplanering. Det er i året av med-lemmene ydet gratis arbeide i alt 66 dagsverk og 27 hestedagsverk. - - - - Detav laget i 1934 optatte lån av Johs. Okkenhaug til istandsettelse av idretts-plassen kr.200,- er av arvingene i buet gitt laget som gave, som laget har mot-tatt med takk. - - -"

Styremøte 20. juni 1937: "Formannen oplyste at den av laget innsendteansøkning til Landsforbundet om bidrag - - - - var kommet tilbake med påteg-ning om at Landsforbundet ikke lenger yder bidrag til idrettsplasser. - - -"

Styremøte 28. juni 1938: "- - - arbeid på idrettsplassen - - - torsdag 30. junikl. 9. Ein prøver å få tak i 3 hestar og så mange mann som råd er. Dei skal tamed seg mat men laget skal syte for kaffe. - - - Vart vedteke å prøve å få til eitstørre idrottstemne i haust. - - - Det er da meininga å take dette stemnet samanmed opninga av den nye plassen. - - - "

Årsmøte 16. febr. 1939: "- - - Den nye formann Johs. Matberg opmoet alletilstedeværende om å ta de siste tak på idrettsplassen. - - - "

Årsmøte 22. febr. 1940: "- - - Det vart vedteke at laget skulle forsøke å fåplassen i stand på eit eller anna vis. - - - "

Yngre lesere av denne beretningen vil kanskje undres over at det tok sålang tid å få idrettsplassen ferdig. Det ligger nær å tenke at de som sto i spis-sen for laget, somla fælt. Dette er i høgste grad urettferdig. Riktignok kan ensi at laget undervurderte størrelsen på det arbeid de satte i gang, samtidig somde overvurderte hvor stor oppslutning det ville bli om dugnadsarbeidet.

Likevel må en bli imponert over at de hadde mot til å gå på denne oppga-ven når en tenker over hvilke hjelpemidler de hadde. Det var hverken bulldo-zere eller gravemaskiner. Den masse som skulle forflyttes ble frakta i trillebåreller i beste fall med hest og kistvogn. Vognene ble lesst opp med spade.

Storparten av lagets medlemmer jobba på gårdene i bygda. Det vil si merog mindre tungt kroppsarbeid. En vanlig arbeidsdag kunne være 9 timer (noekortere på lørdager). Når en ser det mot denne bakgrunnen, må en undres overat de hadde overskudd og vilje til å gjøre dugnadsarbeid i det hele tatt.

Som en følge av de skarpe politiske motsetninger i -20 og -30 åra ble"Arbeidernes Idrettsforbund" (AIF) stifta. AIF og de lag som hørte til der ope-

141

rerte helt adskilt fra det gamle "Norges Landsforbund for idrett" og dets under-liggende ledd. Dette forhold førte til at vi i Frol fikk arbeideridrettslaget "Fram"i tillegg til Frol i.1. som sorterte under "Landsforbundet".

AIL "Fram" var spesielt aktive i siste halvpart av -30 åra. "Fram" holdt helsttil på Rinnleiret, men arrangerte gjerne sine stevner på Levanger stadion ellerpå AIL "Falk"s bane i Verdal.

Høsten 1936 gjorde "Fram" en skriftlig henvendelse til Frol i.1. med forslagom samarbeid for å fullføre idrettsplassen på Gran, som så kunne brukes avbegge lag etter nærmere overenskomst. Av Frol i.l.s møtebok kan en ane de poli-tiske motsetninger i bakgrunnen, og laget inntok en ganske reservert holdningtil "Fram"s henvendelse. Seinere samme år kom det en anmodning fra Frolformannskap om å oppnevne et utvalg med representanter fra begge lag og frakommunen for å løse idrettsplass - spørsmålet. Et slikt utvalg ble oppnevnt, oggjorde så sine anstrengelser, men etter mye fram og tilbake var en enda ikke imål da krigen kom, og dermed etter hvert en foreløpig slutt på idrettsaktivite-ten i bygda.

Etter krigen kom det ny fart i idrettsarbeidet. I 1940 hadde det blitt sammen-slutning mellom de to idrettsforbundene i Norge. Lokalt skjedde sammenslut-ningen de første åra etter krigen. For Frols vedkommende 13. januar 1946 daFrol i.1. og a.i.l. "Fram" ble sammenslutta under navnet Frol Idrettslag.

Samme år søkte idrettslaget Frol kommune om kr. 3000,- i bidrag til istand-settelse av idrettsplassen.

I nedtegnelser Gunnar Alstad har gjort om utviklingen på garden Øvre Grannevnes også idrettsplassen: "Plassen ble egentlig ikke ferdig før tyske krigsfangerhjalp til i 1945 - 46". Dette er merkelig nok ikke nevnt i det hele tatt i idretts-lagets møtebok, og en må lure på hvem som tok initiativ til å få satt inn de tyskesoldatene i dette arbeidet. Kan det ha vært det kommunale idrettsutvalg (ellerhva det kaltes den gangen)? Dette blir bare gjetting.

I alle fall: I 1947 kunne en lese følgende annonse i "Nordre TrondhjemsAmtstidende":

142

Endelig var plassen en hadde begynt å arbeide på i 1933, ferdig! Det ble storaktivitet på plassen av både friidrett, fotball og handball. Av gamle avisan-nonser kan en se at laget "tjuvstarta" de siste dagene før den offisielle åpningamed friidrettsstevne og 3 fotballkamper. Fotballbanen var ca 90 x 60 meter. Nårdet skulle være friidrettsstevne, ble det merka opp løpebane på 250 m inne påforballbanen. 100 m løp foregikk diagonalt over banen. Utenfor fotballbanen– langs den ene kortsida – var det tilløp for lengde og tresteg samt hoppgrop.Gropa ble også brukt til høyde og stavhopp, med tilløp inne på forballbanen.Matter til å lande på var ennå ikke oppfunnet, så en måtte passe på å lande medbeina først. Ved banen var det ellers en danseplatt og to små, brukte brakkersom idrettslaget hadde fått billig. Det var ikke innlagt verken vatn eller strøm.

Utenom den idrettslige aktivitet må det nevnes at laget hvert år fram til førstpå -50 tallet arrangerte friluftsmoro på plassen til St. Hans eller pinseaften.Ellers kan en legge merke til at navnet "Lauvåsen" som er brukt i foranståendeannonse aldri kom i vanlig bruk. En snakka om "Granaplassen" eller helst bare"Gran".

FotballFor å få et slags system i beretningen om det som foregikk på plassen, har

jeg valgt å ta for meg de aktuelle idrettene hver for seg. Jeg starter med fotballen. Treningstidene var nok ikke så velregulerte den første tida. Det ble ofte til

at voksne karer og guttunger sparka fotball på samme tid, og det kunne jo blitøft nok for de yngste. Etter hvert ble det mer orden på treningstidene, men tre-ningslederne hadde stort sett liten erfaring med den slags. Et unntak i så måtevar ”Sverre”-spilleren ”Kisse” Johansen, som flere ganger møtte opp sominstruktør på treningskveldene – helt gratis. ”Kisse” var i sin tid en av de bestefotballspillerne i Trøndelag.

De første etterkrigsåra hadde fotballen et system med klasse A, B og C.Etter det jeg kan se ble ordningen med flere divisjoner - noe lignende som detvi har nå innført fra og med høstkampene 1947. De gamle klassebenevnelsenehang likevel med noen år, og har skapt noe forvirring.

Frols bestelag var i klasse B. Nestbestelaget var i klasse C (og ble kretsmesteri 4. divisjon i 1948). Når det i "Frolingen"s jubileumsnummer i 1978 (Frol i.1.90 år) står at Frol i 1946 1947 "banket lagene Sverre, Nessegutten og Verdal,"så beror nok det på en misforståelse. Bestelaga til de tre nevnte klubber var iklasse A, og det var nestbestelaga til de samme som noen ganger ble "banket"av Frols bestelag.

143

For å gi ytterligere innblikk i dati-das seriesystem (og Frols posisjon)henter jeg fra NTA kampresultater fraei helg i 1949:

144

Fotballspillere fra 1949 - 1950. Av de som ikke er avbildet må nevnes Jorolf Alstadsom vel var lagets beste spiller.

Oversikt over fotballavdelingens eiendeler:2 fotballer senior 75,00 2 fotballer junior 20,00 2 reserve blærer 3,00 1 treer 1,00 1 ventil 1,00 11 trøyer (blå) 35,00 11 trøyer (grønne) 30,00 1 målvaktgenser 3,00 1 par hansker 2,00 1 par knebeskyttere 8,00 2 knestrammere 3,00 2 målnett 20,00 1 strømaskine 25,00

vaskerfat 5,00 231,00

Denne oversikten over fotballavdelingens eiendeler ved sesongslutt i 1951gir vel et inntrykk av hvilke enkle forhold en arbeidet under. Legg merke til gjen-standen nederst på lista – vaskefat (det går ikke fram om det var ett eller flerefat). Jeg kjenner ingen som kan huske å ha sett hverken vaskefat eller annet "vas-keutstyr" på Granplassen, så både heime- og bortelag måtte nok vente medvasken til de kom heim!

Ved sida av seniorfotballen haddeFrol også lag i aldersbestemte klasser,og hevda seg enkelte år godt. I små-guttklassen (13 - 14 år) spilte lagetfinalekamp i sin avdeling i 1950 (seannonse).

Hvordan det gikk, har jeg ikkekunnet finne noe om. Ellers var detbra lag i gutteklassen (15 - 16) og i juniorklassen (17 - 18) enkelte år.

Etter høstkampene i 1950 lå Frol godt an i sin 3. divisjonsavdeling foran vår-kampene i 1951 (serien var den gangen lagt opp slik at høstkampene et år teltesammen med vårkampene det påfølgende år). Så vidt jeg husker, var laget isamme avdeling som Inderøy, Sparbu, Henning og Byafossen. I seriens sistekamp klarte laget uavgjort mot Henning på bortebane etter å ha blitt tildelt ettvilsomt straffespark i kampens siste minutter. Det gikk i mål, og dermed haddevi klart akkurat det nødvendige for å bli avdelingsvinner. Dommeren (navnskal ikke nevnes) hadde skyss med vår buss, og det bidrog trolig til avgjø-relsen om straffespark.

145

Så sto kvalifiseringskamper mot de to andre avdelingsvinnerne for tur (ettlag skulle rykke opp). Først bortekamp mot Ronglan. Det endte med tap 0-3.Det var ille nok, men verre skulle det bli. Neste kamp var heime på Gran mot"Blink" fra Stjørdal. Jeg var med sjøl, og resultatet kommer jeg til å huske tilmin siste dag: Tap 1 - 13 ! Frols scoring kom ved et sleivspark fra en "Blink"-spiller.

Laget til Frol stilte opp igjen da neste serie begynte høsten 1951.Kampresultatene ble ikke verre enn at de skulle være til å leve med. Dessutengjorde guttelaget det godt, men lufta hadde liksom gått ut av fotballmiljøet iFrol, og i 1952 var det stopp, bortsett fra noen kamper i aldersbestemte klas-ser. Noen av spillerne var på andre kanter p.g.a. arbeid eller utdanning, ogenkelte andre gikk over til "Sverre". Fotballavdelingen ble formelt nedlagt i1954.

HandballI likhet med fotballavdelingen, er det også for handballavdelingen lite å

finne av årsmeldinger, så det blir det som står i avisene en har å gå etter. Deførste åra var det bare kvinnene i laget som holdt på med handball.

Som en ser av foranstående annonse fra 1948, var det i dette arrangemen-tet bl.a. en handballkamp. Ellers er det i dette året ikke noe å finne, bortsett fraen annonse om kamp på Gran mellomVerdal B og Frol B. Handball og friidrettfor kvinner var fram til først på 1950-tallet organisert i en egen kvinneavde-ling (benevnes vekselvis som kvinneav-deling og handballavdeling i hovedla-gets møtebøker). Aktiviteten var nokbetydelig større enn det som går fram avavisene.

Året etter finner en annonser om kam-per mot Nessegutten, Ronglan, Skognog Sverre B. Kampresultatene finner en

146

ikke igjen bortsett fra seier 2 - 0 i sistnevnte kamp. Det må imidlertid ha gåttbra heile sesongen, for 9. oktober annonseres "Finale om kretsmesterskapetklasse B. Kopperå - Frol" (på Skogns bane). Heller ikke her er resultatet åfinne i avisa, men i alle fall var Frol i klasse A neste år (se kampresultat og tabellfra 1950).

1950 og 1951 var de beste åra for Froli "Granperioden". De stilte da lag i både A-og B-klassen. Jeg tar med noen annonser

147

Handball-lag fra Frol i.l. 1949 eller 1950. Bak fra v. trener/lagleder Pål Venås,Sigrid Madsen, Signe (Lillemor) Kolseth, Johanne Hagen, Mildrid Granås. Foranfra v. Inger Fossen, Solveig Skoglund, Åsta Granaune, Hildur Alstad (alle med pike-navn).

og kampresultater fra N.T.Amtstidende for å gi et bilde avaktiviteten, uten nærmere kom-mentarer. Jeg vil likevel peke på atlaget i 1951 oppnådde relativt pyn-telige resultater mot Skogn, som dahadde begynt å hevde seg også iNorgesmesterskapet.

I 1952 må det ha skjedd et lite sammenbrudd for kvinnehandballen i Frol.Ingen kampannonser eller resultater er å finne i avisa. Følgende utdrag avmøteboka fra Frol i.l.s årsmøte samme år sier vel noe: "Årsmelding fra hand-ballutvalget blir ikkje referert da inga årsmelding var gjort i stand. - - - - A-laget hadde trekt seg frå dei to siste kampane i kretsserien". Det en ellers kanlegge merke til, er en handballkamp for menn mellom Ytterøy og Frol på Gran(privatkamp).

De to neste år var det også bare noen få privatkamper for både menn ogkvinner, men i 1955 var laga igjen med i kretsserien. Karene spilte mot Røra,Ytterøy, Øyamoen og Verdal. Kvinnelaget spilte i avd. 2 i serien mot Varden,Ytterøy og Leksvik. (Kretsens beste kvinnelag, som Skogn, Ronglan, Dalådalog Verdal spilte da i en serie som omfatta de beste i hele Trøndelag.)

To kampreferater har fått plass i avisa:

I åra som kom deretter og fram til idrettsplassen på Gran ble nedlagt i 1962-63, var det tydeligvis lite system i handballavdelingen. Det eneste en finner iavisa, er at to spillere fra Frol (Solveig Lian og Gerd Hovdal) ble tatt ut tiljuniorkretslaget i 1959. Til årsmøtene i hovedlaget disse åra forekom det bareett år skriftlig årsmelding fra handballavdelingen, ett år muntlig melding, ogellers ingen melding i det hele tatt.

148

FriidrettFriidretten har hatt en solid posisjon i Frol i.l. helt fra den kom på lagets pro-

gram i 1929. Riktignok var mangelen på en skikkelig bane følbar, men slik vardet de fleste steder når en går så langt tilbake i tida. Laget hadde flere utøveresom hevda seg godt innen Nord-Trøndelag Friidrettskrets, og gode stafettlagogså i tida før krigen.

Da banen på Gran ble åpna, var laget inne i en god periode, spesielt i sta-fetter. Erling Stubmo var en løper som hevda seg på landsplan, særlig i ter-rengløp. I 1947 vant han klasse B i norgesmesterskapet på 4 km terrengløp, ogdet var bare en A- løper som var foran. Året etter tok han sølvmedaljen i klasseA i NM på samme distanse. Han satte også kretsrekord på 3000 m med tida8,59,6. Hans prestasjoner var til stor inspirasjon for de andre løperne i laget.

Frol i.1. arrangerte stevner for bådebarn og voksne hvert år så lenge banen påGran var i bruk. Jeg gjengir fra NTAomtale av det første stevne i 1947: ”Ved etkretsstevne som Frol i.1. arrangerte onsdag19. juni, ble det oppnådd flere gode resul-tater. Den nye banen på Gran er ennu littujevn, men den vil uten tvil bli en lett oggod bane."

Det vil bli for plasskrevende å ta medalle resultatlister, så fra dette stevnet nev-ner jeg bare at Erling Stubmo vant klartpå 3000 m. Året etter var det stevne igjen(se annonse).

Stubmo vant overlegent 5000 m, et helt minutt foran nestemann. MariForberg fra Verdal i.l. satte kretsrekord på 200 m med tida 27,8. Ellers var detbl.a. 400 m for menn. 200 m og 400 m skal løpes i "delte baner" som det heteri regelboka. Det var ikke helt enkelt å få til på en så liten plass som på Gran,så en fikk ikke starta flere enn to løpere i hvert heat.

Nytt stevne i 1949 med god deltakelse. På 1500 m starta hele 25 mann.Stubmo hadde nå trappa ned på treninga, og ble slått av flere løpere på 1500

m. Stevnets dominerende skikkelse ble Martinus Bjartnes fra Stiklestad i.l.Han vant lengde med 6,27, kule med 13,21, tresteg med 12,90 og diskos med39,62. Han ble tillegg nr. 2 i spyd med 41,40. En riktig kraftkar som ble nor-gesmester i 10 - kamp samme år.

149

Skjoldtevling mellom skolene i Frolvar en årviss begivenhet. Her fra 1950:

150

Frols lag i Steinkjerstafetten 1952. Foran fra v. Per Hammer, Odd Langeland, ErlingStubmo, Per Amdahl, Per Munkeby. Bak fra v. Ottar Svegård, Odd Stenstad, AudunMunkeby, Rolf Thorsen, Gunnar Lian.

I 1951 arrangerte Frol i.1. kretsmesterskapet for kvinner. Som resultatlistaviser gjorde frolingene det skarpt på heimebane. En kan legge merke til atlagets kommende stjerne Edel Leverås (den gang 16 år) så smått begynte åprøve seg.

Fra 1952 tar jeg med resultater fra skjoldtevling mellom skolene. Det ermange nå tilårskomne frolinger som vil finne seg igjen også på denne lista.

151

I 1953 arrangerte Frol i.l. igjen krets-mesterskapet for kvinner. JohanneHagen, som siden forrige gang var blittgift Venås, var stevnets mest framtre-dende utøver, og innehadde etter stev-net kretsrekorden i alle fire kastøvelser!

Ved KM to år seinere kunne en seat det var et "tronskifte" på gang.Johanne Venås var fremdeles langtframme på resultatlista (gull på 100 mog spyd), men Edel Leverås vant diskos,kule og slengball, med spesielt opp-siktsvekkende resultat i slengball.

152

Edel Leverås (til v.) og Johanne Venås.

Fra friidrettsavdelingens årsmelding 1956 gjengir jeg: "Ved kretsmester-skapet som gikk på Skatval 28. og 29. juli, fikk fridrettsavdelingens "to store"- Johanne Venås og Edel Leverås - en stor medaljehøst. Johanne Venås tokgullmedalje i spyd og lengde, og sølv i 100 m, kule, diskos og slengball. EdelLeverås tok gull i kule, diskos og slengball, og sølv i høyde. Kuleresultatet11,79 og slengballresultatet 46,11 var begge ny norsk rekord. Også diskosre-sultatet var kretsrekord. Den forbedret hun ved Steinkjers stevne 2. septembertil 36,19."

I 1957 forbedret Edel sin kulerekord til 12,11 og satte kretsrekord i diskos,slengball, 3- kamp og 5- kamp. At det ellers var stor friidrettsaktivitet på Gran,går fram av avisa:

Året 1958 bød på nye store prestasjoner av Edel Leverås:

Edel Leverås (giftSerigstad) var kort sagtFrol i.l.s klart besteidrettsutøver i ”Gran-perioden”. Hun blenorgesmester 10 gang-er, fordelt på øvelsenekule, diskos og sleng-ball, og innehadde nor-gesrekorden i de

153

Av enkeltresultater, tar jeg med atRolf Waade, Ytterøy i.l., vant både1500 m og 5000 m. Waade haddekretsrekorden på 3000 m med tida8,44,8 (1954) og på 3000 m hindermed tida 9,21,0 (1958).

samme øvelser i kortere eller lengre tid. Hennes endelige bestenoteringer ble13,24 i kule, 42,29 i diskos og 47,35 i slengball.

Fra 1959 og 1960 tar jeg med litt som viser noe av den mer ”alminnelige”idrett på Granaplassen:

154

155

1960 var ellers et lite merkeår i Frols friidrett, da vi for første gang deltoki Holmenkollstafetten med 7. plass i klasse B som resultat. Deltagelse i idretts-stevner sør for Dovre var ikke hverdagskost den gangen. "Alle som var medfra oss syntes det var et lite eventyr vi opplevde" skrev Andreas Eldnes i års-meldinga samme år.

Året etter var vi igjen i Holmenkollstafetten, denne gang i klasse A (elite-klassen var over der igjen). Laget ble nr. 12 i A- klassen og nr. 18 totalt. Deter den beste plassering Frol i.1. har oppnådd i denne stafetten. Tida er slått (såvidt) bare to ganger av seinere års Frol-lag.

Frol i.l. hadde i disse åra og de nærmeste år framover sin beste periode i slikestafetter.

156

Frolingene i Malmstafetten 1957 (1958?). Bakerst Frols 1. lag som vant stafetten.Fra v. Per Munkeby, Odd Stenstad, Odd Stavrum, Ottar Indgaard, Per Amdahl, ArneP. Lian, Karsten Haugskott, Helge B. Haugskott. Foran Frols 2. lag. Fra v. Olav A.Veie, Johan Rømo, Johan Stenumgård, Hals, Per Lian, Annar Berg, Ole Nyenget,Gunnar Lian. Av denne gjengen er det grunn til å trekke fram Karsten Haugskott,her 17 - 18 år gammel. Han ble en av de beste løperne som har kommet fra Frol. Somrepresentant for BUL, Oslo kneip han sølvmedaljen på 1500 m i Norgesmesterskapet1965.

Gode idrettsligeresultater til tross - detble etter hvert klart atplassen på Gran ikkelenger tilfredstilte tidenskrav. Det som var godtnok da en begynte arbei-det i 1933, var ikkelenger godt nok for alleda plassen ble innviet i1947.

Så utrolig det kanhøres: Allerede året ettervedtok lagets styre åsøke kommunen ombistand til å erverve tomttil ny idrettsplass! Førstpå Søgstad vestre (inntilvillabebyggelsen på top-pen av Røstadlia). I1950 og 1951 var laget iforhandlinger medeierne av gården Lysaker (like ved nåværende Heirkryss), og "Lykkens prøve"(nærmere boligområdene ovenfor nåværende Hegle skole).

Alt dette "kokte bort i kålen". I etterpåklokskapens lys kan en se at det varbra. Noen år seinere kom spørsmålet om idrettsplass ved den nye skolen påLeira. Frol i.1. var i forhandlinger med kommunen omkring 1960, og hadde tilog med dugnad på gruskjøring til banen. Det dro imidlertid i langdrag med kom-munens ferdigstilling av anlegget, og fra og med sommeren 1961 lånte Frolsfriidrettsavdeling gamle Stadion på Levanger til trening og stevner. Denne ord-ningen vedvarte til sentralanlegget på Moan ble tatt i bruk.

Tida for Granplassen var definitivt over. I 1962 ble den ene brakka gitt borttil gutteklubben i Nordbygda. I 1964 ble avtalen om plassen sagt opp i besteforståelse med grunneieren Gunnar Alstad. I 1966 ble det planta skog på plas-sen.

157

To gjennom mange år sentrale personer i Frols friid-rettsmiljø veksler i Levangerstafetten 1961. JosteinMoksnes (til venstre) ligger i teten og leverer til AndreasEldnes, som økte ledelsen. Etter hvert kom Stjørdals-Blink tilbake, passerte Frols mann på siste etappe ogvant med et halvt sekund!

Foto: Levanger-Avisa 12. mai 1961

Kilder: Møtebøker og årsmeldinger fra Frol i.l. (hovedlaget)Årsmeldinger fra Frol i.l..s friidrettsavdeling"Nordre Trondhjems Amtstidende" / Levanger-AvisaNedtegnelser av Gunnar AlstadLeiekontrakt mellom Henrik Alstad og Frol i.l. Samtaler med Ragnvald Fossen og Jorolf Aistad

158

Helge B. Haugskott på besøk på det som en gang var Granplassen.

Einar Weiseth:

Stiftelsen Levanger Arboret

FaktaOrdet arboret kommer av arbor som er latinsk og betyr tre. Arboret er beteg-

nelsen på samlinger av levende, treaktige planter; både tre, busker, halvbuskerog klatreplanter med en vedaktig stengel.

Stiftelsen Levanger Arboret ble stiftet den 19. mai 1999. Arboretet ligger iStaupsmarka mellom Staup og Nesheim skole og omfattet i starten i alt 110dekar. Adkomst til arboretet er fra gangveg fra Eidsbotnvegen og fra parke-ringsplass på Staup. I det følgende er det offisielle navnet Stiftelsen LevangerArboret erstattet med betegnelsen Arboretet.

Offisiell åpningLørdag 30. september 2000.

159

Ordfører Odd Thraning assistert av Jon Ramstad planter bøken som markerer atLevanger Arboret er offisielt åpnet. Foto: Gøril Engesvik

Ordfører Odd Thraning foretok den offisielle åpningen ved å plante en bøk.Bøken er en gave fra Staup videregående skole. Åpningen var en del av pro-grammet for Hageselskapets åpne hagedag på Staup. I det fine været var detover 200 personer til stede.

Fram til åpningsdagen var det satt ut bortimot 700 arter/sorter og de flesteplanlagte veier/stier planert ferdig. Hele arealet var ferdig inngjerdet, og et 20-talls sauer/lam fra en gårdbruker i Skogn, var på beite.

1000-årstreet og tusenårsskogen

Mandag 5. juni 2000.Dette arrangementet kom

litt i forkant av den offisielleåpningen.

Levanger kommunes utvalgfor 1000-årstreet vedtok at treetskulle plantes i Arboretet. Detteer et bevis på at Arboretet aller-ede på dette tidspunkt haddestadfestet seg som et områdesom Levanger kommune harstor interesse av å ta vare på.

Det ble planta berglønn, ask,lind, eik, bøk, lønn og rogn, ialt 22 tre.

Alle trea var en gave tilArboretet i forbindelse med fei-ringen av 1000-års-skiftet. Treable planta i lia i nordre del avaktivitetsområdet.

Som en takk for innsatsenble elevene traktert med bollerog drikke.

OpptaktenPlanteskoleeier Alv Hegge var den som først lanserte tanken om å lage et

arboret på Staup. Hegge var første formann i styret på Staup fra 1965 til 1976.Det ble imidlertid ikke gjort noe skriftlig vedtak i styremøte. I 1961 ble det kjøptinn en del planter fra Hiorts planteskole. Disse ble planta i det som i den gangvar beiteområdet på Staup. Noen av disse trea står i dag som store tre spredt iArboretet, bl.a. ei douglas nær rosefeltet og fire edelgraner i rhododendronfeltet.

160

Ordfører Odd Thraning deltar i plantinga av1000-årsskogen sammen med elever fra 2. klasseved Nesheim skole. Foto: Gunn Magni Galaaen

Staup hadde på den tida ca. 100 elever som skulle ha praksis i å bruke trak-tor bl.a. til planting. Det var planer om å bruke beiteområdene til et make-skifte. Planene om et arboret ble derfor lagt til side.

Høsten 1991 ble arboret-planene atter aktuelle. Knut Alfnes og Jon Ramstadvar vakt på Nesset Samfunnhus under valget. Alfnes kunne da fortelle at kom-munen var i gang med å detaljregulere Staupsmarka for boligbygging. Detteville sette en stopper for opprettelse av et arboret. Jon Ramstad var da rektorpå Staup. Noen dager senere sendte han et brev til ordfører Jarle Haugan og fore-slo at Levanger kommune måtte sette ned et utvalg som skulle ta opp arbeidetmed å anlegge et arboret i Staupsmarka. Dermed var arbeidet i gang.

Ramstad ble nok en smule overrasket over den gode responsen han fikkblant politikerne.

I møte den 14. november 1991 nedsatte Levanger formannskap en utred-ningsgruppe med mandat å vurdere mulighetene for etablering av et arboret iStaupsmarka. Utredningsgruppen besto av Elin Aune (formannskapsmedlem),Kjell Bævre (kommunegartner), Gunnar L. Myhr (varaordfører), Jon Ramstad(rektor Staup) og Einar Weiseth (miljøvernsjef).

Einar Weiseth fikk i oppdrag å fungere som gruppens leder og sekretær.Gruppen gjennomførte seks arbeidsmøter hvorav ett med befaring i

Staupsmarka. I dagene 10.-11. mars 1992 gjennomførte gruppen en studie-reise til Rogaland Arboret i Sandnes kommune.

Avdelingsarkitekt Karl Eidsvik og avdelingsingeniør Johannes Bremer vedteknisk etat, bisto gruppen med faglige råd om mulighetene for en kombinertbruk av de arealer som sto til rådighet, både til boligformål og arboret.

Gruppen leverte sin rapport til Levanger formannskap den 19. mai 1992.

Konklusjoner fra rapporten:- For å fylle funksjonen som arboret, kreves det et areal på minst 100 dekar.

Det mest aktuelle området er på grunn tilhørende Statens Gartnerskole, Staupog arealer av det planlagte boligfeltet i Staupsmarka.

- Boligbyggingen bør konsentreres til terrassehus med kjøreadkomst kun fraEidsbotnvegen. Tre høgspentlinjer gjennom området reduserer det totale utnytt-bare området noe (høgspentlinjene er senere fjernet).

- Hovedadkomsten til Arboretet bør være parkeringsplass ved Eidsbotnvegenmed gangvegsystem inn til Arboretet. En eventuell adkomst for rullestolbru-kere må bli fra parkeringsplass på Staup – eventuelt ved Litj-Marka.

- Levanger kommune og Statens Gartnerskole, Staup må stille grunn gratistil disposisjon for Arboretet. Det foreslås å opprette en stiftelse som skal stå someier og driver av Arboretet.

- Arboretet skal dekke Statens Gartnerskole, Staup og andre skoleslags kravtil undervisning i plantekunnskap.

161

- Et sentrumsnært Arboret vil være et aktivum for Levanger med gangav-stand fra sentrum og Moan Camping. Arboretet bør knyttes opp til et sammen-hengende gang-/sykkelvegnett. På sikt vil Arboretet kunne bli et reiselivsmål.

- Et planlagt arboret vil kunne bygges ut over en periode på 10-15 år medparkeringsplass, gangveger og eventuelt toalettforhold.

- Nødvendig veksthusplass for frø- og stiklingsformering samordnes medStatens Gartnerskole. Nødvendig maskinbehov i anleggsperioden ordnes vedsambruk med Statens Gartnerskole og Levanger kommune, teknisk etat.

I rapporten kommer utredningsgruppen med følgende tilråding:”A. Det opprettes et arboret i Staupsmarka i et omfang slik det går fram

av rapporten.B. Levanger formannskap oppnevner et utvalg som får følgende mandat:

1. Forberede opprettelsen av en stiftelse med navnet Levanger Arboret.2. Utarbeide forslag til vedtekter for stiftelsen.3. Legge fram planer og kostnadsoverslag for utbygging av arboretet.4. Utarbeide forslag til administrasjon og driftsbudsjett.5. Utarbeide forslag til opprettelse av et Fond for Levanger Arboret

med vedtekter. 6. Arrangere stiftelsesmøte for stiftelsen og fondet.7. Stiftelsen og fondet bør være en realitet fra 1. januar 1994.8. Utvalget skal levere sine anbefalinger innen 29. desember 1992, slik

at de økonomiske konsekvensene for Levanger kommune kan innarbeides i Langtidsbudsjettet for 1994-97. ”

Politisk behandlingBare knapt en måned etter at utredningsgruppen hadde levert sin rapport, kom

saken opp i formannskapet den 11. juni 1992. En måned seinere ble sakenbehandlet av kommunestyret.

Vedtak:”Det etableres et arboret i Staupsmarka i et omfang slik det framgår av

utredningsgruppens konklusjoner og vedlegg 1 fra gruppen.”I møte den 9. juli 1992 ble følgende utvalg oppnevnt: Jon Ramstad (leder),

Einar Weiseth, Lucie Kjelvik, Elin Aune og Gunnar L. Myhr.

Utvalgets oppgaverEinar Weiseth fungerte som utvalgets sekretær og kasserer.Utvalget hadde ingen startkapital. Det ble søkt Landbruksdepartementet

om midler til planlegging, og i januar 1993 fikk utvalget tildelt kr. 30.000,-.Utvalget hadde dermed mulighet til å engasjere faglig bistand. De engasjertestudent Kjersti Vallevik Håbjørg ved Norges Institutt for landskapsplanleg-

162

ging ved NLH, til å utarbeide et idéforslag for utbyggingen. Hun utførte arbei-det som sin hovedoppgave, og leverte sitt forslag våren 1994. Hun hadde aller-ede i 1991 sett for seg utviklingen i gartnernæringa, og mente at gartnersko-len på Staup ikke ville bestå i så mange år. Hun argumenterte derfor sterkt forat arbeidet med oppbygging av et arboret på Staup, burde komme i gang.Hennes planforslag ble videreført av Jon Ramstad. Forslaget kunne først blirealisert når reguleringsplanen for Staupsmarka var vedtatt.

ReguleringsplanUtvalget engasjerte RG-Prosjekt til å utarbeide en reguleringsplan. I forkant

av utarbeidelsen måtte det inngås intensjonsavtaler med de aktuelle grunnei-erne. Reguleringsplanen lå ferdig i april 1995. Reguleringsplanen fikk navnetStaupsmarka i Levanger kommune, og ble vedtatt av Levanger kommunestyreden 14. november 1996.

Leieavtaler ble inngått med de aktuelle grunneierne. De største arealenedisponerer Arboretet vederlagsfritt ved framleie fra Levanger kommune sålenge arealene drives om arboret. Arboretet hadde direkte kontrakt med Nord-Trøndelag fylkeskommune om vederlagsfri bruk av ca. 20 dekar i 50 år sålenge arealene drives som arboret.

Veibygging og inngjerdingVed hjelp av maskiner og ansatte ved

Staup Gartnerskole, ble det etter hvert bygdut et traktorvei-/stinett på omkring 2000meter. Veinettet er i etterfølgende år utbygdtil å omfatte omkring 2500 meter. I våteområder og i bratte bakker er traktorsporadekt med veiduk og påført pukk. Veiene erdelvis tilsådd med gras og delvis dekt medflis mellom traktorspora.

Hele eiendommen ble etter hvert gjerdainn med tanke på å slippe sauer på beite.

Utvalget regnet tidlig med at Arboretetville bli brukt av turgåere. For å hindre atsauene skulle komme seg ut til naboeien-dommer, ble det bygd spesielle sluseporterder stiene krysser gjerdene.

Tilskudd til anlegg, plantekjøp og inngjerding i startfasenEtter søknader mottok Levanger Arboret i perioden 1993 til og med 1999

tilskudd fra A/L Trønderfrukt (kr. 40.000) og fra Fylkesmannen i Nord-

163

Stiene glir fint inn i terrenget. Foto: Roger M. Svendsen

Trøndelag, Landbruksavdelingen (kr. 121.390). Utvalget produserte ferdiggrasplen som ble solgt til Bamberg Arbeidskirke og innbrakte kr. 14.000.

Klargjøring av plantefeltPå flere de av aktuelle plantefeltene var det nødvendig med hogst av gam-

mel granskog. Hogsten ble for det meste utført på dugnad. Uttransporten av tøm-meret ble utført med maskiner og mannskap fra Staup, samt med Arboretetsegen traktor som var leid ut gratis fra Felleskjøpet. Traktoren ble vederlagsfrittovertatt av Arboretet etter fem år. De beste granstokkene ble kjørt fram til sag-bruk og saget til planker og bord som ble lagret i Arboretets materialhus på Litj-Marka. De største stokkene ble kløyvd med motorsag og nyttet til sittebenker.Kvisten ble delvis kjørt gjennom flishogger og noe ble brent. Det ble kappetog kløyvd opp mye ved som ble lagra på Litj-Marka. Veden ble gitt bort somvederlag for dugnadsinnsatsen.

De første planteneI følge rapport fra Jon Ramstad i november 1994, var det allerede formert

ca. 200 forskjellige planteslag satt i potter i veksthusa på Staup. Våren 1995 blede første plantene innkjøpt. I alt ble det kjøpt inn ca. 50 sorter med 20 plan-ter av hver sort. Det var 2- til 5-årige planter beregna for utplanting i potter iførste omgang.

164

Rhododendronfeltet er blitt tilplanta i flere omganger, og er en pryd for øyet på tid-ligsommeren. Foto: Einar Weiseth

Så snart reguleringsplanen var vedtatt, ble det bestemt hvor de forskjelligeartene/sortene av planter skulle settes ut. Det ble tatt hensyn til jordkvalitetenog terrengformen.

Jon Ramstad skaffet seg et reisestipend og besøkte forskjellige arboret iSverige og Finland. På studieturen fikk han med seg mange idéer og erfaringersom andre hadde gjort seg både av positiv og negativ karakter. Ikke minst hvorviktig det er å gi plass, slik at planter som hører sammen kan vokse i fellesskapnår det blir aktuelt med utvidelse.

Det ble plantet 3-5 eksemplarer av hver art/sort. I journalen har hver art/sortsitt nummer med navn både på norsk og latin, planteår og leverandørens navn.Disse opplysningene er satt på skilt som står ved hver art/sort.

StiftelsesmøteAlt arbeid som var utført i Arboretet fram til stiftelsesmøtet, har vært ledet

av det kommunalt oppnevnte utvalget. Utvalget bestemte seg for å opprette enstiftelse, og sendte sommeren 1994 ut invitasjon til aktuelle firma, lag, for-eninger og enkeltpersoner til å være med som stiftere. Stiftelsesbeløpet blesatt til kr.100,- per interessent. Det meldte seg 36 interesserte enkeltpersoner,lag og firma.

Levanger kommune og Staup videregående skole gikk inn i stiftelsen medarealet som var stilt til rådighet for Arboretet. Stiftelsens grunnkapital er på kr.50.000,-.

På stiftelsesmøtet den 19.mai 1999 ble det offisielle navnet på Arboretetbestemt til å være Stiftelsen Levanger Arboret.

Stiftelsens formål går fram av vedtektens § 2, og lyder:”Stiftelsen Levanger Arboret har til formål å anlegge og drive et arboret i

Staupsmarka på arealer stilt til disposisjon av Levanger kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune v/Staup videregående skole. Arealet er på 110 daaog disponeres av stiftelsen så lenge det drives som arboret.

Levanger Arboret skal være et arboret for Midt-Norge der det skal plantespryd- og nytteplanter, vesentlig treaktige planter som er vanlige i Midt-Norge,men det skal også plantes tilsvarende arter fra andre steder for å undersøkeom disse klarer seg i vårt klima og om de har pryd- eller nytteegenskaper somgjør dem verdifulle.

Arboretet skal nyttes av skoler, organisasjoner, yrkesutøvere, hageeiere ogalle som er interesserte i planter.

Arboretet skal også være et utfarts- og rekreasjonsområde.”

På stiftelsesmøtet ble følgende styre valgt:Fra Nord-Trøndelag fylkeskommune v/Staup videregående skole: Ola Ingul

med varamedlem May-Lis Sjåstad.

165

Fra Levanger kommune: Arne Ramdal med varamedlem Magne Bolstad.Fra Hagelaga: Torstein Holst med varamedlem Randi Ulvik Haugan.Styremedlemmer: Lucie Kjelvik, Rannveig Munkeby Arentz og Einar

Weiseth.Varamedlemmer: Kjell Bævre og Jon Storstad.Som leder ble Jon Ramstad valgt med Ola Ingul som nestleder.

Frivillige medlemmerHelt fra starten har det vært anledning for lag, foreninger, firma og enkelt-

personer til å tegne seg som medlemmer i Arboretet. En stiftelse skal egentligikke ha medlemmer utenom stifterne. Ordningen er imidlertid ikke blitt kriti-sert av høyere myndighet. Styret anser medlemmene som et uttrykk for inter-esse for saken og samtidig en inntektskilde gjennom sin kontingentinnbetaling.Per 31.12.2009 er det protokollert 91 medlemmer. Herav 43 enkeltmedlemmer,32 familiemedlemmer, 12 hagelag og 6 firma.

Spesielle felter og innretningerGavetrefeltet

Etter ønske fra en del besteforeldre er et spesielt område inngjerda. Deønsket å gi et tre til barnebarn. Dette var en idé som Elin Aune hadde med segfra et besøk i Amerika. Feltet ligger like nedafor gapahuken ved aktivitetsom-rådet. Trea er merka med planteår, treslag og navnet på eieren av treet og give-ren(-ne). Feltet ble fullplanta i 2008.

JuletrefeltetEt område på ca. to dekar på Litj-Marka er tilplanta med tanke på juletre-

produksjon. Det er planta både vanlig gran og fjelledelgran.

Den store trelavvoenLevanger og Nesheim skoler ble tildelt 28.000 kroner fra Levanger kom-

munes HELKUL-prosjekt for oppsetting av en lavvo i Arboretet. Skolene mak-tet imidlertid ikke å gjennomføre oppsettingen, så det ble inngått en avtalemellom de to skolene og Arboretet. Arboretet overtok beløpet mot å ta på segoppsetting av lavvoen.

Mannskap med maskiner fra Staup videregående skole utførte fundamen-teringen og reiste selve lavvoen. Materialer til de bærende konstruksjoneneble levert fra Arboretets eget lager fra skur av tømmer fra hogsten for å klar-gjøre plantefeltene. Villmarkspanel til vegger og tak ble innkjøpt. Aktive per-soner fra Staup murte også opp bålplassen. Levanger Rotaryklubb har betaltog lagt inn skiferheller i hele lavvoen

166

GapahukenGapahuken ble bygd av lærer på Staup, Gunnar Johansen. Aktive medlem-

mer av styret har grusa opp og lagt steinheller rundt bålplassen. Seinere har desamme personene gjerda inn gapahuken m/bålplassen og inngangen til lav-voen. Dette for å unngå sauskit der folk liker å kose seg. Både lavvo og gapa-huk var ferdige til bruk sommeren 2001.

Bruken av områdetDe første åra var området mye brukt av både Levanger og Nesheim skoler.

Etter at Levanger skole ble nedlagt, er det stort sett Nesheim skole som bru-ker området aktivt i sitt undervisningsopplegg. Elevene går stiene fra skolengjennom Staupsmarka og fram til aktivitetsområdet. Barnehagen på Staup ogogså andre barnehager bruker området jevnlig både sommer og vinter.

Hagelag fra Nord-Trøndelag er på besøk nå og da, og får omvisning etteravtale. Det er ikke organisert omvisning. Lag og foreninger som ønsker omvis-ning, avtaler dette i hvert enkelt tilfelle.

Orienteringsavdelingen ved Frol IL har utarbeidet orienteringskart forStaupsmarka. Dette brukes bl.a. til turorientering tidlig på våren.

167

Trelavvoen. Foto: Einar Weiseth

Arboretet er mye brukt som tur- og trimområde, mest i barmarksperioden,men også om vinteren.

ØkonomiUtbyggingen av Arboretet er helt avhengig av offentlige tilskudd og spon-

sorer, selv om mesteparten av arbeidet utføres på dugnad. Det leies inn en delungdommer til ryddearbeider i sommerhalvåret. Kontingentinnbetalingen framedlemmene er den eneste påregnelige inntekt Arboretet har. Den utgjør iunderkant av 20.000 kroner hvert år.

Samla sponsorinntekter i tida 2000-2007Gjensidige Forsikring kr. 19.000Sparebank 1 kr. 15.000 Fokus Bank ASA kr. 10.000Magneten Drift A/S kr. 10.000Levanger Vel kr. 10.000Kontaktutvalget for skogbruket i Levanger kr. 57.000

168

Bilde av barnehage på tur i Arboretet. Regnvær spiller ingen rolle.Foto: Einar Weiseth

Rentemidler fra Fylkesmannen NT kr. 20.000Reinsjø og Skogn fjellstyrer kr. 10.000Staups Venner kr. 20.000Trønderfrukt BA kr. 100.000Andre i sum kr. 4.000SUM kr. 275.000

Fylkesmannen i NT, Landbruksavdelingen har gitt kr. 91.000 i tilskudd,stort sett til vedlikehold og rydding.

Utførte investeringer i tida 2000-2007Plantekjøp kr. 175.000Skilter kr. 21.000Gjerdemateriell kr. 18.000Lavvo/gapahuk kr. 41.000Veier kr. 5.000Vatningsanlegg kr. 17.000SUM kr. 277.000

Nye vedtekterEtter krav fra det nyoppretta Lotteri- og stiftelsestilsynet, måtte det utarbeides

nye vedtekter for Stiftelsen Levanger Arboret. Dette var et vanskelig og tid-krevende arbeid. De nye vedtektene, som er i samsvar med den nyeStiftelsesloven av 2001, ble vedtatt av styret i møte den 12. mars 2007 og ergodkjent av Enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene.

Innskrenking av arealeneLevanger kommune sa opp leieavtalene med Eidesli. Dette medførte at are-

alene fra Eidesli ble redusert fra ca. 27 dekar til ca. 9 dekar, som bl.a. omfat-ter gapahuken, 1000-årssskogen og gavetrefeltet. Innskrenkingen av arealenemedførte at mange treslag som allerede var planta på dette området, måtte tasopp og flyttes.

Leieavtalen med Møllerenget ble også sagt opp. Etter en makeskifteavtalemed kommunen våren 2009, står 10 dekar fortsatt til disposisjon for Arboretet.Dette er et viktig område for gangtrafikken gjennom Arboretet.

Nye arealer og nye investeringsmidlerEtter at Levanger kommune kjøpte Staup, er Arboretet tildelt deler av et

jorde på grensa mot Eidesli.Arboretet mottok i 2009 en storstilt gave fra Staupslaget - elevlaget på

Staup. Laget har hatt ei lagshytte ved Tomtvatnet. Da Staup ble lagt ned som

169

gartnerskole, vedtok styret i Staupslaget å selge hytta og at 70% av nettoen skulletilfalle Arboretet som investeringsmidler - vesentlig til innkjøp av planter.

Våren 2010 ble dette nye arealet tilplanta med mange forskjellige lauvtre-arter/sorter.

Plantene ble satt ut etter en plan utarbeidet av Rannveig Munkeby Arentz.På sikt vil dette bli en lauvtrepark med gangstier. Det nye arealet gir mulighettil å binde sammen det ”gamle” Arboretet med St. Hanshaugen og kjerneom-rådet på Staup.

Med denne tilplantinga vil Arboretet i alt ha planta ut over 1500 arter/sor-ter.

Arboretet har vederlagsfritt overtatt en nyoverhalt traktor, som egentlig varblitt overflytta til Mære.

170

Knut Vodal:

En kostbar ”solskinnshistorie” fraFalstad og Ekne under krigen

Under gjennomgang av papirer etter min bestefar, Konrad Vodal, finner jeget dokument fra ”Kommandeurs der Sicherheitspolzei und des SD inDrontheim” med overskrift ”Geldbussenbescheid.” Det er altså et krav ompengebot fra SS. Kravet er på kr 100.00, og skal betales inn på konto i NorgesBank. Kravet gjelder mottak, og videreformidling av en postpakke. Hvis ikkebeløpet blir innbetalt innen fristen, ”må det påregnes de strengeste forholds-regler fra sikkerhetspolitiets side.”

Jeg minnes da at bestefar, som brukte å fortelle episoder fra krigen (som dalå bare 10-15 år tilbake i tid) og gamle dager mens vi satt på huggestabben ogtok pauser under klyving av vinterveden, hadde snakket om bl.a. denne episoden.Jeg mintes hovedtrekkene, men detaljene hadde, som dessverre så alt for mangeav de andre historiene som ble fortalt, gått i glemmeboka. Gleden var derforstor, da jeg noen dager senere fant en avisartikkel fra 1945, som gjenga histo-rien. Jeg tror kanskje journalisten har dramatisert tidsfrister og lignende ensmule, men hendelsesforløpet er slik jeg husker det.

Jeg gjengir derfor artikkelen som sto i Dagsavisa 29. oktober 1945:

100 kroner i mulkt- og Falstadfanger på festmiddag!Ekne-bøndene var flinke til å sno seg, trass i SD-agenter og pakkeforbud.Når Falstadfangenes saga skal skrives, får Ekne-bøndene sikkert sin brede

plass i historien. Og ingen behøver å tvile på at de fortjener den. De gjorde bl.a.myten om den trønderske treghet til skamme. For jammen krever det både snar-rådighet og omtanke å organisere fangehjelpen så effektivt som bøndene derinne klarte det. Den tyske kommandanten raste forgjeves over ”die verdamm-ten Bauer” som det ikke gikk an å få has på. Han visste at pakkene gikk i regu-lær rute gjennom lukkede dører, men wie, wann, woe.

Dagens lille ”solskinnshistorie” fra Falstad viser at det kunne være ymsesituasjoner en ”fangenes venn” dumpet oppi. Vi mener ikke å fremheve noenenkelt Ekne-bonde fremfor de andre. Alle som var med fortjener takk og aktelse.Men historien er typisk for det selvfølgelige vågemotet hos dem som gjorde livet

171

172

bak piggtråd og brakkevegg litt mindre grått og meningsløst.I 1943 satt forstmester i Bymarka, Fredrik von der Lippe som fange på

Falstad. En dag sendte hans mor en pakke med diverse klær og mat innover.Det var pakkeforbud den tida, så hun adresserte derfor postpakken til gård-bruker Konrad Vodahl, som så skulle besørge den overlevert.

SD sensurerte pakkepostenI Trondheim hadde imidlertid SD-agenter fått snusen i pakken. De hadde

åpnet den, notert seg innholdet, og sendt fortegnelse med alle opplysningeneinn til kommandanten på Falstad,- det var Bauer den gangen. I brevet fulgtepålegg om å beslaglegge pakken hos Vodahl, eller arrestere ham hvis han aller-ede hadde rukket å besørge den videre. Nå skulle de ta det onde ved roten.

En av fangene som assisterte på kommandantens kontor, kom tilfeldig overdette brevet fra SD, og fikk varslet både sin medfange, forstmesteren, og Vodahl.Uheldivis nådde ikke beskjeden fram til Vodahl.

Samme dag kommer Bauer i egen høye person til gårds og forlanger pak-ken utlevert. Vodahl selv var kjørt på meieriet, og kvinnfolka på gården kjenteselvfølgelig ikke noe til denne forsendelsen.

Vodahl hadde med seg pakken på kjøreturen, og fikk den levert på sin van-lige, illegale måte i fangeleiren før han kjørte heim. På veien møter han Bauer,som på sin bryske ”germanske” maner brøler ut hva han vil.

– Å, den pakken, ja, sa Vodahl fullstendig uberørt. Den la jeg oppå lemmeni formiddag, kanskje kommandanten vil sitt oppi, og vårrå med heim, så kanDe få sjå’n?

Til alt hell for Vodahl, avslo Bauer dette generøse tilbud, og gav i stedet ordreom at bonden skulle innfinne seg med pakken en halv time etter på kontoret.

Situasjonen reddetI mellomtiden var pakken smuglet ut av Falstad igjen, med innholdet i full

orden, når unntas en sjokoladeplate, som von der Lippe hadde fortært. Et parflammete strømpebånd hadde han allerede tatt i bruk, og glemt å legge inn ipakken igjen. Det ble oppdaget av medfangen på kontoret, som fluksens ”orga-niserte” noen andre strømpebånd, og la nedi.

Til fastsatt tid kommer Vodahl med pakken på Bauers kontor. Innholdet blirnøye gransket. Det mangler en sjokoladeplate. – Ja, den trudd æ va bestemt tilmæ, sa Vodahl.

Bauer blir mistenksom. – Det er da merkelig at en frue i byen sender Demen pakke!

– I og for seg kan itj æ stå til rette for kva kvinnfolka i byen finn på, saVodahl.

173

Kommandanten syntes visst det var godt svart. I alle fall fikk bonden gå, ogvon der Lippe ble overlevert pakken på lovlig måte, trass i pakkeforbudet.

100 kroner i mulkt, - og to sultne middagsgjester på kjøpetet!Gårdbruker Vodahl trodde selvfølgelig at saken dermed var ute av verden.

Men fjorten dager senere blir han skriftlig innkalt til kommandanten for åbetale en mulkt på 100 kroner for å ha ”mottatt en postpakke fra en frue iTrondheim”!

Vodahl tropper opp på Bauers kontor, og betaler med glede hundrelappen.– Men æ skull nå hatt igjen nånting for de herre pengan, sier han betenkt dahan får kvitteringen. Bauer var tilfeldigvis i godlage, og ville gjerne høre hvahan ønsket seg.

– Æ vil ha bedt til meg to tå fangan til middag på søndan, kommer det gan-ske uanfektet.

Det er vel et svakt uttrykk å si at Bauer ble paff. Men bonden ville ikke giseg, og etter å ha snakket litt fram og tilbake, får han Falstadkommandantentil å gå med på dette usedvanlige reglementsbrudd.

Søndagen etter kom fangene som avtalt, og vi behøver vel ikke tvile på atdet ble spist både lenge og vel ved den middagen. Og Vodahl syntes sikkert atfornøyelsen gladelig var hundrekroningen verd.

Jeg er ikke helt sikker på det, men jeg tror kanskje bestefar fortalte at detble samlet inn penger, slik at han slapp å betale hele beløpet sel. Boten var gan-ske stor, målt i den tids kroneverdi. Uansett viser historien at en kan ikke la ”hainopprådd” ta seg, spesielt ikke i slike tider det var under krigen.

174

Eivind Voldseth:

Barndomsminner fra 1944-45

For noen år siden satte jeg meg fore å skrive ned noe av det jeg kunne huskefra min barndom og oppvekst på Levanger. Jeg oppdaget etter hvert at minnenestrømmet på, og det ble ikke så vanskelig å sette dette ned på papiret. Skriverienevar ment å skulle være en gave til mine etterkommere, slik at de kunne få leseen historie som var annerledes enn det historiebøkene forteller. Mye av dettestoffet involverer personer og forhold som bare er av interesse for familien, menetter gjennomlesning finner jeg at noe av det også kan være av interesse forandre.

Krigen begynte å nærme seg slutten. De første tegn på dette var vel frigjø-ringen av Finnmark og Troms høsten 1944. Tyske soldater var på vei sørover.

Nå var det ikke mye marsjering og synging. De kom luskende nærmestflokkevis, utsultne, skitne og uflidde på alle vis. Mange gikk på sine ben, menmange var ikke i stand til å gå, de kjørte med trenet, store tunge vogner truk-ket av hester i tospann.

Jeg husker spesielt en ung soldat, det ble sagt at han hadde fått granatsjokk.Kameratene hans ertet ham fordi han ikke lenger kunne snakke skikkelig. Detble bare en slags stamming med noen slafselyder. Vi syntes synd på denne sol-daten og fikk kjøpt noen kaker til ham, en slags krisemuffins, på samvirkela-gets bakeri i Kirkegata. Min bror, Odd, kjøpte et brød på samme sted. Verdifullerasjoneringsmerker ble ofret. Brødet solgte han videre til en av disse soldatenefor hundre kroner. Et brød kostet på den tiden mellom førti og femti øre, menen måtte bruke av rasjoneringsmerkene for å få kjøpt det.

Odd brukte senere av disse pengene da han kjøpte seg en sykkel hos S.Hveding, som drev sportsforretning. Jeg tror Hveding satte sammen syklerselv av innkjøpte deler.

Det var vel ikke riktig god tone å hjelpe fiendens soldater ved å kjøpe mattil dem, men dette hadde neppe noen stor virkning på utfallet av krigen, denvar vel nærmest over for disse soldatenes vedkommende.

Maidagene i 1945 var på mange måter en underlig tid, også for oss som ennåvar unger. Jeg husker at en av byens borgere spontant arrangerte et barnetogmed utgangspunkt på torvet. Dette var antakelig allerede 8. mai, ihvertfall vardet før 17. mai, da det på nytt var barnetog. Denne mannen, som på dette tids-

175

punktet var godt voksen og hadde begynt å miste håret, hadde bundet en fest-lig liten lyserød sløyfe i det lille håret han hadde igjen. Artig var det.

Tyskerne ble på Levanger lenge etter at krigen var slutt. Det var mye somskulle avvikles, og de fikk nok rydde etter seg. Nå var det de som fikk føle påkroppen matmangel og mangel på andre ting som nordmenn hadde lidd underi fem lange år.

Men dette førte også til en utstrakt tuskhandel. Ennå mens det var mørke kvel-der, ble det båret mat inn på kirkegården i Levanger. Eldre mennesker vil huskeat kirkegården grenset opp til den tyske forlegningen i området.

Det ble bytthandlet gjennom gjerdet i sko og klær og andre ting som folkmanglet. Denne handelen foregikk ganske sikkert også ved de andre leirenerundt Levanger, men det har jeg ingen konkrete minner om.

Tyskerne på Moanområdet bygde under krigen kajakker og små seilbåter avmasonitt, harde trefiberplater. Dette var båter til hobbybruk som gjerne blebenyttet i Eidsbotnen.

Disse båtene ble svært populære blant oss guttene etter krigen. Odd og jegfikk tak i en av kajakkene, navnet på den var enten "Møwe," måke eller"Zeeteufel" sjødjevel. Jeg er ikke sikker på hvilken av de to som var vår. Detvar plass til to i den, og den var utstyrt med ror og senkekjøl.

Den kunne seiles, men jeg kan ikke huske at vi hadde noe seil til den. Vi

176

Den tyske leiren på Moan. Bildet er tatt i mai 1941 av Per Renbjør. Fotografen serut til å ha befunnet seg i Hoberan på det stedet der det tidligere sto en flaggstang.Hoberan er en bergknaus bak Breidablikktunet.

brukte den flittig så lenge vi hadde den, men det var mange andre som ogsåhadde lyst på en kajakk, så den ble stjålet etter noen tid, og vi så den ikkeigjen.

Jeg kan ikke huske på hvilken måte vi fikk tak i denne kajakken, men jeghusker at jeg var sammen med en annen gutt som skulle prøve å tuske seg tilen slik kajakk. Tyskkunnskapene var ikke de aller beste selv etter fem år medtysk okkupasjon. Denne gutten, som vi kan kalle Reidar, mente han hadde gjorten avtale da han med armbevegelser og uttrykket "ein sådan paddel" hadde for-klart tyskeren at han ønsket seg en kajakk. Byttemidlet skulle være en kvart kilosmør. Dette ble innkjøpt hos Else Bjørken ved torvet. Verdifulle rasjonerings-merker ble igjen benyttet. Jeg fikk jobben med å bære dette smøret til møte-stedet. Jeg hadde det i bukselomma slik at ingen skulle se det. Det var varmt,det var sommers dag, eller sen vår, og en bukselomme var vel ikke det rette ste-det å oppbevare smør i, selv om det var innpakket. Kvartkiloen minket nok gan-ske betraktelig før vi møtte tyskeren igjen. Det kjentes slik nedover lårene, ogsmørklatten var blitt ganske rund i hjørnene, men så hadde kajakken minketogså. Ja, den var blitt til en padleåre. Tyskeren hadde nok misforstått oppleg-get. Jeg vet ikke hvem som var mest skuffet.

Senere var vi flere om å hjelpe Reidar til å skaffe seg en gummibåt, eller detvar vel nærmest en oppblåsbar redningsflåte med plass til åtte personer. Dennestjal vi bokstavelig talt ut av hendene på en tysker. Vi var så mange at hanhadde ingen sjanse til å holde igjen. Sjeteen var grensen for denne tyske for-legningen, og det var her tildragelsen fant sted.

Jeg husker denne soldaten som en gammel mann, men det var han naturligvisikke. Han hadde kanskje ingen interesse av å slåss så voldsomt for denne båtenheller.

Denne redningsflåten kunne han vel likevel ikke få med seg til ”DasVaterland”. Han var vel rimeligvis mer opptatt av å komme seg heim fortestmulig. Jeg må føye til at jeg ved krigens slutt ennå ikke var fylt 11 år. Min bror,Odd, som jeg har nevnt, var to år eldre.

177

Gunnbjørn Modell og Toralf Granaune:

Vårtun skole1955 – 1998

Oppstarten med bakgrunnLike etter krigen kom det igang system med yrkesrettet attføring i medisinsk

og moderne forstand. Staten opprettet attføringsinstitutt i Oslo i 1955 (SAO)i Bergen, Krokeide, i 1956 og i Trondheim (SAT) i 1960.

På eiendommen Vårtun i Eggelia ved Steinkjer hadde det vært hagebruks-skole for kvinner som startet i 1901. Skolen ble nedlagt i 1926, og eiendom-men ble deretter leid bort og låg delvis brakk. Eiendommen tilhørte Steinkjerkommune, og hadde et jordareal på 50 dekar, med bygninger, internat og besty-rerbolig.

178

Fra Vårtun på Steinkjer. Nærmest er styrerboligen, bak ser vi litt av gartneriet, til ven-stre undervisningsbygget. Foto: Erling Sommervoll

I 1951 tok ordføreren i Steinkjer, Alf Sjursen, opp med Rolf Lyngstad iTuberkuløses Hjelpeorganisasjon spørsmål om eiendommen kunne nyttes «tilbeste for tuberkuløse rekonvalesenter». En utredning ble lagt frem for fyl-keslege Gustav Vig, som mente at ideen var god. Kommunen bød frem eien-dommen til fylkeskommunen, og spørsmålet ble drøftet med Helsedirektoratet.Saken ble behandlet i fylkesutvalget i juli 1952, som ba om at «anstalten burdeomfatte også andre enn tuberkuløse.» Til å utrede dette nedsatte fylkesutval-get ei nemnd. Formann var fylkeslege Gustav Vig, og medlemmer var:Fylkesarkitekt Georg Fasting og skolestyrer Johan Aas, Levanger.

Etter en del arbeid i nærkontakt med Sosialdepartementet ogHelsedirektoratet, kom institusjonen igang som «arbeidstreningsanstalt fortuberkuløse rekonvalesenter og andre delvis arbeidsuføre som hadde vesent-lig tilknytning til jordbruk eller arbeidslivet på landsbygda». Bestyrer i denførste tiden var Johan Asphjell, som ble avløst av Gunnar Lunnan, da Asphjellflyttet til Finnmark.

Nødvendige bygg ble reist. Drivhus med arbeidsrom, et hønsehus medrugeri og rom for kyllingoppal, samt en bygning med klasserom og med romfor betjening i 2. etasje. Det ble ansatt gartner, Odin Hallem fra Levanger, hus-mor, kjøkkenhjelp og renholder. Det ble produsert tomater og sommerblom-ster i drivhuset, poteter og grønnsaker på friland. I hønsehuset egg for rugingog salg, samt kyllinger til salg som daggamle eller 6 ukers.

Lokalitetene i Eggelia ble etterhvert lite tilfredstillende, med små utvidel-

179

De to første styrerne på Vårtun. Johan Asphjell til venstre, og Gunnar Lunnan.

sesmuligheter. Fylkeskommunen fikk i begynnelsen av 60-årene tilbud omkjøp av Krogstad østre på Levangernesset. Denne gården var velegnet til detbruk det her var tale om. Gården ble kjøpt og utbygging foretatt.Aktivitetstilbudet kunne utvides. Det ble bygd fjøs med plass til melkekyr, noegris og sauer. Eget hønsehus med en avdeling for rugeeggproduksjon, og enavdeling med burhøns. Eget kyllinghus for oppdrett og rugeavdeling adskilt frade andre avdelingene. Et drivhus ble satt opp med eget arbeidsrom for plante-arbeid. Skolen ble fysisk flyttet fra Steinkjer til Levanger sommeren 1966. Dahadde gården vært driftet fra Steinkjer fra 1965.

Det ble opprettet en fysikalsk treningsavdeling med fysioterapeut som leder.Elevkapasiteten ble økt fra 10 til 21 elever. Elevene kom fra hele landet.Søknadsmassen økte, og det viste seg ganske snart at det måtte til bygnings-messige utvidelser.

Undervisningstilbudet økte etter hvert. I tillegg til de opprinnelige fagom-rådene husdyr og planteproduksjon, ble det gitt nye tilbud med allmennfagligopplæring. Senere ble yrkesfaglig opplæring satt på programmet. Etter hvertfungerte skolen som en fullverdig attføringsinstitusjon.

Finansieringen av skoledriften har vært mangslungen gjennom årene. Denfikk tilskudd fra ulike departementer. Landbruksdepartementet, Kirke og under-visningsdepartementet og Sosialdepartementet, foruten trygdesystemet. Dettenoe uoversiktelige finansieringssystemet fungerte en tid etter at det var innførtrammetilskudd i det videregående skolesystem. For fylkeskommunen var detteen fordel, men relativt arbeidsbelastende for den som hadde ansvar for skolensøkonomi.

Det ble ført forhandlinger med Kommunaldepartementet om tilskuddsord-ningene. Kravet fra departementet var at skolen skulle inn under rammetil-skuddssystemet. Erfaringen til fylkeskommunen var at dette var en ordningsom både de og skolen ville tape på- selv om departementets representanter lovtebåde gull og grønne skoger. Ordningen ble trumfet igjennom, og de bangeanelser slo til da rammetilskuddene ble fastsatt av departementet.

Skolens tilbudFra 1955

Opptrening av tuberkuløse, og etterhvert omskolering av småbrukere somhadde hatt arbeid ved siden av bruket, men som ikke greidde å stå i dette arbei-det lenger. De fikk opplæring i eggproduksjon, bærproduksjon og lignende forå kunne livnære seg av bruket. Etterhvert også ungdommer med både lære-vansker og andre diagnoser. Etter 1966 grunnopplæring i husdyrstell og hage-bruk som gikk over til grunnkurs Landbruk og grunnkurs Hagebruk med eksa-men ved endt skoleår.

En periode var det også et desentralisert Grunnkurs Landbruk på skolen

180

der elevene var fra distriktet rundt Levanger. Disse elevene hadde den teore-tiske undervisningen på Vårtun, og praksisperioder hos gårdbrukere i Levanger.Dette var fra 1978 og varte i en 10-årsperiode.

Fra skoleåret 1971-1972 Innføringskurs for elever som trengte en grunn-utdanning i allmenne fag.

Dette ble fra 1978 utvidet til påbyggingskurs, den første tida som forkurstil teknisk fagskole.

Fra 1985 ble det utvidet til helårlige kurs med studiekompetanse. Fra 1983 firergruppe med tilpasset opplæring i landbruk/hagebruk. Fra 1980 grunnkursklasse i maskin/mekaniske fag. Fra 1983 Grunnkurs vaktmesterfag. Fra ca 1985 et tilbud i drift og vedlikehold av bygninger og teknisk anlegg. Inntaksområdet for skolens elever ble etterhvert hele landet.

1965-1966Oppbygging av den

nye skolen på Levanger:Den gamle driftsbyg-

ningen på Krogstad østreble revet, Ola Grønengmed bulldoser sto fordette. En stor oppbyggingav nye bygninger ble satti gang.

Skolebygg med stor-kjøkken, spisesal, daglig-stue, grovkjøkken og gar-derober, samt klasserom,kontorer. Treningssal forden nye fysikalske avde-lingen, samt behandlings-rom. Krav om tilflukts-rom gjorde at det ble bygdto slike i kjeller etasjen.

Et internat med ene-rom for 21 elever. 3 likeboliger ble bygd til tje-nesteboliger (boplikt).

Betjeningsbolig medhybler for kjøkkenbetje-ning.

181

Johanna Trætli begynte som kontordame i 1966 og bleen trofast medarbeider til hun ble pensjonist.

Driftsbygninger Et fjøs med plass for melkekyr, grisepurker, smågrisoppal og noen slakte-

gris. Forlager samt et rom for 20 vinterfora sau. Hønsehus med lager for potet og grønnsaker i kjeller. 2 avdelinger for ver-

pehøns i 1. etasje. 1100 høner på bur, og en avdeling med frittgående høner forrugeggproduksjon.

Kyllinghus for oppdrett av kyllinger i 2 etasjer. Et hus for ruging/klekkling, i samme huset arbeidsrom for gartneriproduk-

sjoner. Rektorbolig ble satt på vent første året, men ble bygd i1967. En 4. betjeningsbolig ble bygd i 1968, satt opp av Steinkjer boligindustri. Nytt veksthus ble satt opp ca 1980. Tilbake av de opprinnelige bygningene på Krogstad østre, var våningshu-

set som rektor Lunnan bebodde til rektorboligen var ferdig, samt et lite stab-bur. Våningshuset ble revet i 1970. Stabburet fikk stå, og ble flyttet helt, nedtil Staup i 1999, der det fortsatt står.

Etter 1970 ble elevtallet utvidet med nye tilbud, og det ble i løpet av disseårene gjort påbygging av skolebygg med stor gymsal, nye klasserom og et nyttinternat.

Siste bygget som ble oppført, var et nytt verksted som huset maskin ogmekanisk opplæring. Dette skjedde i 1977. På samme tid ble det satt opp nyttinternat, hybelhus, med plass til 30 elever. Dette dekket behovet for hybler forde av elevene som hadde hybelbehov. Mange av elevene var fra kommunenei distriktet, og de fleste bodde hjemme.

TreningsavdelingenAllerede i 1966 ble treningsavdelingen etablert. Dette var en avdeling som

skulle gi fysikalsk behandling og arbeidstrening. Denne avdelingen skulleutformes til å ta imot oppdrag treningsinstituttet for skogsarbeidere var til-tenkt. De bygningsmessige forhold ble løst ved at Vårtun flyttet til Levanger i1966. Nå ble det ansatt en fysioterapeut som avdeligsleder. Både fysiotera-peuten og instruktørene på gårdsbruket fikk en innføring i arbeidsområdet vedHernes institutt ved Elverum. Det faglige ansvaret ble ivaretatt av en tilsyns-lege.

Til denne avdelingen ble det tatt inn folk med belastningslidelser og somhadde problemer med å fungere på sin arbeidsplass. Antallet skogsarbeidere gikketter hvert drastisk ned, og det ble derfor naturlig at folk med ulik yrkesbak-grunn ble tatt inn som treningsklienter. Primært ble det tatt sikte på å gjøre demi stand til å fortsette på sin opprinnelige arbeidsplass, og dette var avdelingenshovedfunksjon. Gjennom et opphold på fra 4 til 8 uker, unntaksvis noe lenger,ble mange i stand til å gjenoppta sitt vante yrke.

182

For andre ble det klarlagt at det ble vanskelig å fortsette i det arbeidet de komfra. I samarbeid med arbeidskonsulent og andre ble da omplassering på arbeids-stedet diskutert. Noen hadde behov for å ta fatt på attføring med tanke påomskolering til annet arbeid. Avdelingen hadde vanligvis 8 treningsklienterom gangen. Foruten å ta seg av disse klientene, hadde avdelingen også ansvarfor kroppsøvingsundervisningen for attføringselevene. Fysioterapeuten haddeda til enhver tid en turnuskandidat som tok en del av oppgavene. Denne vik-tige oppgaven gjorde at Vårtun kunne tilby spesialservice i form av egnet tre-ningsprogram til elever som trengte dette.

MiljøøavdelingenHøsten 1977 ble miljøavdelingen ved Vårtun skole opprettet. Det ble da

ansatt 5 miljøarbeidere og internatleder. Tidligere var dette arbeidet oppdek-ket med 2 internatbetjenter, vesentlig ansatt som nattevakter, samt tilsyn fra sko-lens instruktører. Startfasen var noe famlende. Usikkerhet fra de som var ansattfra før i forhold til hva de nytilsatte skulle gjøre og hva formålet med deres jobbvar. Dette var noe begge parter, både de som var ansatt tidligere og de nytil-satte, opplevde. Ett var i allefall klart, og det var at de nytilsatte skulle dekkeopp den belastningen de tidligere ansatte hadde i forhold til tilsyn.Miljøarbeiderne ble ansatt for å arbeide i en helkontinuerlig turnus, dvs. dag,kveld og natt med sterkest bemanning på kveldstid. Internatlederen ble ansattfor å koordinere dette arbeidet og være den nærmeste administrative og fag-lige foresatte for miljøarbeiderne.

183

Hovedbygget på Levangernesset, Spisesal, kjøkken og dagligstue i venstre fløy.Administrasjon og andre kontorer i den høyre fløyen.

Hva skulle så disse miljøarbeiderne gjøre? Siktepunktet var klart. Det varen bevisst utnyttelse av dagliglivets situasjoner, der målet var å inkludere flestmulig mellommenneskelige relasjoner og aktiviteter på en slik måte at elevenprofitterte på det. Dette skulle gi elevene et meningsfylt opphold på skolen.

Igangsetting av aktiviter i samarbeid med elever var en viktig del av helhe-ten for Vårtun og elevenes opphold og trivsel. Miljøavdelingen fikk fra startentilført materielle ressurser som gjorde at den stod sterkt rustet. Det ble lagtstor vekt på fysisk fostring, og Vårtun skole ble fra høsten 1977 innmeldt ibedriftsidrettsforbundet. Vårtun stilte lag i både fotball og volleyball i årene fram-over, og de ble til og med bedriftsmestre 3 ganger på 80-tallet. Både elever ogansatte hadde som siktepunkt at det viktigste ikke var å vinne, men å delta.

Skolen fikk i 1978 midler fra STUI for å få til en utendørsbane. Takket væredugnadsinnsats fra alle ansatte, ble banen ferdig høsten 1979. Der kunne spil-les handball, fotball, basketball, tennis og badminton, senere ble det også skott-hyllbane. Formingsaktiviteter var også populære fritidssysler med keramikk,tresløyd, tekstilforming og lignende.

Innendørsbane for luftgevær ble anlagt i sokkelen på det store internatet i1978. Etter hvert ble det også etablert fotorom og bordtennisrom foruten et rommed musikkinstrumenter og bibliotek. Båt og kanoer var også tilgjengelig sys-ler elevene kunne drive med. Teater, drama og dansekurs ble også en del av fri-tidssyslene på Vårtun. Miljøavdelingen skulle legge stor vekt på at eleveneskulle komme seg ut fra skolen både på kveldstid på kurs og lignende, og påturer i helgene. Skolen hadde egen minibuss til dette formålet. Mange av ele-vene som kom til Vårtun, kom fra steder som lå langt unna, og var derfor nødttil å bo på hybel eller benytte seg av skolens internat. På det store internatet påskolen var det plass til ca 30 elever fordelt på 6 avdelinger. Hver avdelinghadde egen TV-stue og tekjøkken. De hadde dessuten felles dusj og wc i hveravdeling. Elevene som bodde på internatet, kunne nok mange ganger føle segovervåket og at reglementet var en hemsko, men uttalelser i etterkant kan tydepå at mange elever satte pris på å bli "passet på". Livet på internatet var sompå internater flest; litt for mye støy noen ganger med budne og ubudne gjesterpå besøk.

SosialtjenestenDenne tjenesten ble dekket av en sosionom, hvis hovedoppgave var, sam-

men med andre ansatte, å styrke og oppmuntre elevene med råd, veiledning ogstøtte til å nå det målet de hadde satt seg. Det kunne være behov for kon-takt/samarbeid utad med arbeidskontor, trygdekontor, sosialkontor, familie-vernkontor, psykiatriske- og andre institusjoner. Det ble også gitt hjelp til utfyl-ling av søknader, skjemaer og informasjon om ulike rettigheter. Sosionomenskulle også gi råd og veiledning på det personlige, sosiale og økonomiske plan

184

og gi støttesamtaler om nødvendig. Dessuten drev sosionomen sosiale støtte-grupper sammen med andre ansatte,

Skolens legeordningVårtun hadde helt fra starten en tilsynslege med kontordag en gang hver

uke. Mens skolen var på Steinkjer, tjenestegjorde Gustav Vig, Ebbe Schnitler,Birger Winger og John W. Syse som tilsynsleger. Fra høsten 1966, da skolenflyttet til Levanger, ble leger fra Innherred sykehus benyttet. Fram til 1975 vardet assistentleger ved sykehuset som byttet på med å dekke behovet på Vårtun,dette foregikk utenom ordinær arbeidstid. Fra høsten 1975 ble det etablertavtale med sykehuset om andel av en nyopprettet stilling. Fra da av fungertespesiallege i reumatologi, Lars Øvrelid, i mange år med kontortid en dag iuken.

Ansvar og oppgaver var de samme, og etter hvert som tilbudene ved sko-len utvidet seg, innså man at det var nødvendig med en allmennlege som til-synslege, og dermed ble spesiallegen frigitt til treningsavdelingen. Fra 1984 vardet to leger ved Vårtun.

Ingen ting er statisk, så etterhvert forandret attføringsstruktur og skole-strukturen seg. Attføringstiltakene skulle mer over til bedriftene og bedriftsinternattføring. Skolesystemet skulle integrere elever med sammensatte vansker,både i grunnskole og den videregående skolen. De store attføringsinstitutteneble nedlagt. Skolereformene med sammenslåing og nedlegging av skoletilbudble gjennomført. Dette rammet også Vårtun med sine tilbud. Etter mange runderog tøffe tak i organisasjonen ble Vårtun foreslått nedlagt og sammenslått medStaup videregående skole. Tilbudene innen vaktmesterfag, drift og vedlike-hold, mekaniske fag ble nedlagt, og landbruksopplæringa ble i 1999 flyttet tilStaup. Etter nye runder i fylkeskommunen ble Staup lagt under Levangervideregående skole. I 2006 ble undervisningstilbudet på Staup, anleggsgartner,gartneri og hagebruk, slått sammen med Mære landbruksskole og fysisk flyt-tet til nybygde lokaliteter der. Og her slutter da historien omVårtun attfø-ringsskole.

Vårtuneiendommen med jordvei og hus var jo fylkets eiendom. Boligene bleetterhvert solgt til ansatte, skolebygningene til Elihu, som flyttet sitt grunn-skoletilbud og barnehage dit. Fylket sanerte driftsbygningene, bygde nye veierog annen infrastruktur, og la ut 21 boligtomter for salg. Dyrkajorda ble over-tatt og drevet av naboer.

Ved oppstart på Steinkjer i 1955 var det 6 fast ansatte. Etter hvert økte ann-tallet. Etter flyttingen til Levangernesset var det 8-9 ansatte. Etter hvert somtilbudene ved skolen ble utvidet, økte også bemanningen til en ganske storarbeidsplass med omlag 50 stykker som hadde sitt daglige virke på skolen.

185

Skolens styrere og etterhvert rektorerJohan Asphjell, 1955 – 1960 Gunnar Lunnan, 1960 – 1980 Odd Ivar Eide, 1980 – 1982 Leif Fiskvik, 1982 – høsten 1989 Bjørn Kolstad, høsten 1989 – høsten 1996 Øivind Haugberg, konsituert rektor fra høsten 1996 og fram til sammenslåingmed Staup. Ola Ingul, rektor ved den sammenslåtte skolen på Staup, til skolen ble lagt innunder Levanger.

Kilder: Dagfinn Sakshaug: Nord Trøndelag fylkeskommune. Oversikt for tiden etter 2. ver-denskrig. Vårtun skole, jubileumsberetninger. Egne minner.

186

Bård Toldnes:

Grosserer Meyers landeveislokomotiv

InnledningEt landeveislokomotiv var til forveksling lik damplokomotivene vi kjenner

fra de første jernbanene. Det var imidlertid en åpenbar forskjell:Landeveislokomotivene hadde hjul som gjorde det mulig å kjøre på vanlig vei,mens jernbanelokomotivene var laget for skinner. Hvilken bruk var lande-veislokomotivene tiltenkt? Hvilken betydning fikk de for samfedselen?

Jeg skal i denne artikkelen forsøke å besvare disse spørsmålene ved å se nær-mere på landeveislokomotivet til grosserer Meyer på Levanger. Jeg vil først sepå lovprosessen bak bruken. Deretter vil jeg gå spesielt inn på Meyers loko-motiv. Avslutningsvis vil jeg sammenfatte hva vi har sett gjennom bruken avdenne nye teknologien.

LovprosessenHovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll ble åpnet i 1854. Det reiste

seg etter hvert sterke røster på den norske landsbygda som etterlyste en forbedretkommunikasjon utenfor Østlandet og hovedstaden Christiania. Her sto en over-for to viktige utfordringer: Å bedre kommunikasjonen langs aksen Christiania-Trondhjem. I tillegg var det viktig å knytte kysten (Vestlandet) til denne hoved-aksen (Østlandet). En videreføring av hovedbanen ville imidlertid bli sværtressurskrevende. En måtte dermed også være åpen for alternative løsninger.

Behovet for samferdselsteknologi kom til uttrykk på flere måter. På Stortingettok liberalistene til orde for å utprøve ny teknologi. I denne sammenheng fram-sto de såkalte landeveislokomotivene som et mulig alternativ. En sentral aktøri denne sammenheng var Ole J. Richter.

Richter tok juridisk embetseksamen i 1852 og reiste mye utenlands. I 1856var han bl.a. i England og Frankrike. Samme år ble han medredaktør i«Aftenbladet.» Under Richter fikk bladet en sterk nasjonal og europeisk pro-fil og ble hovedorganet for en liberal framgangspolitikk.1 Ole J. Richter var nærvenn med Bjørnstjerne Bjørnson. Fra utgangen av 1859 overlot han sin plassi redaksjonen til Bjørnson, men gikk tilbake til stillingen i januar 1860 pågrunn av Bjørnsons «voldsomme skrivemåte» noe som førte til at hundrevis av

187

1 A. W. Brøgger og Einar Jansen: Norsk biografisk leksikon, H. Aschehoug & Co (W.Nygaard) Oslo 1952

abonnenter forlot avisen. I 1860 dro Richter igjen ut på en reise, som bl.a førte han til Sveits «for å

utvide sitt kjennskap til europeisk politikk».2 Richter ble valgt inn på Stortingeti 1862 og hadde på dette tidspunktet inngående kunnskap om hva som foregikkinternasjonalt. Som politiker var Richter opptatt av å utvikle et samfunn basertpå både politisk, økonomisk og kulturell frihet. Noe av det første Richter gjordevar å fremme forslag om lov for reguleringene av landeveislokomotivene.England var Richters store forbilde, og landeveislokomotivene kom nettopp fraEngland.

I oktober 1862 tok høyesterettsadvokat Richter og hytteskriver Aas opp etforslag til Odelstinget der de tok til orde for at landeveislokomotivene burdereguleres gjennom en egen lov, basert på den danske lovgivingen.3 Den norskelovgivingen skjedde altså med utgangspunkt i internasjonale tilnærminger ogi dette tilfellet Danmark. Teknologiforståelsen bredte seg fra utlandet gjennompolitikerne som hadde hentet inspirasjon fra en omfattende reisevirksomhet.

I 1863 ble «Lov angaaende Benyttelse af Locomotiver paa Veie og Gader»vedtatt. På grunnlag av Stortingets beslutning av 12. mai dette året ble detgjennom Kgl. Resolusjon fastslått at:

«Kongen kan, efterat Betænkning er indhentet fra vedkommendeAmtsformandskab og Kjøbstads Communebestyrelse, meddele Tilladelse tilBenyttelse af Locomotiver uden Andbringelse af Spor paa Veie og Gader, hvorForholdene maatte tillade det, og under saadanne nærmere Bestemmelser, somaf Hensyn til den Offentlige Sikkerhed og andre offentlige og private Interessermaatte paakræves.»

Grunnen til at denne loven kom, var trolig et ønske om å være «føre var.»Landeveislokomotivene var på dette tidspunktet i bruk i en rekke europeiskeland, og myndighetene regnet åpenbart med at de også ville komme til Norge.Det faktum at denne loven faktisk kom, åpnet nettopp for at de som måtte væreinteressert fritt kunne begynne å tenke i retning av å bruke landeveislokomo-tivene på de norske veiene. Lovprosessen vitner også om en optimisme knyt-tet til at «dampverdenens teknologi» kunne overføres direkte til veiene på dennorske landsbygda gjennom landeveislokomotivene. Det skulle imidlertid gåflere år før slike lokomotiver ble forsøkt brukt i Norge.

La oss se på noen av de første landeveislokomotivene før vi går dypere innpå hvilket landeveislokomotiv som kom til Levanger.

De første landeveislokomotivene

188

2 A.W.Brøgger og Einar Jansen: Norsk biografisk leksikon, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard)Oslo 1952

3 Odelstingsdokument No. 22 datert 28de Oktober 1862

Ingeniør William Ludvig Rode fikk ved Kgl. res av 29de april 1871 tillatelsetil «Drift af Lokomotiver til Befordring af Personer og Gods gjennem KjøbstadenLillehammer samt videre paa den throndhjemske Hovedvei gjennemGudbrandsdalen.» Det aktuelle landeveislokomotivet var «Herkules» som bleprøvekjørt i Kristiania i juli 1871.4 Som vi ser, skulle Rodes lokomotiv brukestil frakt av både gods og personer.

Forsøkene med landeveislokomotiver ble gjentatt flere ganger med for-skjellige lokomotivtyper. Anders Olai Haneborg ønsket å ta i bruk et lande-veislokomotiv ved A/S Vittingfoss tresliperi i 1874.5 Ved. Kgl. Res. Av 5.9.1874fikk Severin P. Dahm tillatelse til å bruke et egenprodusert landeveislokomo-tiv i Kristiansandsområdet.

I forbindelse med alle forsøkene med landeveislokomotivene ble det utar-beidet egne regler. Grovt sett var de basert på reglene for bruken av ”Herkules”,men med lokale tilpasninger. Disse reglene dannet på mange måter grunnla-get for de amtsvise regelverkene som skulle komme i forbindelse med bruken

189

Forsøkene med landeveislokomotiver ble gjentatt flere ganger med forskjellige loko-motivtyper. Anders Olai Haneborg ønsket å ta i bruk et landeveislokomotiv ved A/SVittingfoss tresliperi i 1874. 31Ved. Kgl. Res. Av 5.9.1874 fikk Severin P. Dahm til-latelse til å bruke et egenprodusert landeveislokomotiv i Kristiansandsområdet.31 Gjemmenummer 140, Papirene etter veidirektøren, Riksarkivet i Oslo

4 Morgenbladet 20. juli 1871, (Se også Bård Toldnes: «Langs Spor og Vei», Autovia Forlag(2000) side 4)

5 Gjemmenummer 140, Papirene etter veidirektøren, Riksarkivet i Oslo

av de første bilene i Norge.6

Ingeniør Rodes forsøk framsto altså som inspirasjon for andre. Med utgangs-punkt i loven av 6. juni 1863, søkte firmaet Heinr. Meyer & Co i 1871 om til-latelse til å bruke et landeveislokomotiv ”paa Chausseen mellem Melen (iJemtland) og Levanger for Transport af Trælast m.m.”7 Firmaet Meyer pektepå at de 3 år tidligere hadde anlagt et større sagbruk ved Anjansjøen i Jemtland.Firmaet mente at det ville være mulig å frakte så mye som 10.000 tylfter 3”x9”og planker på 8 alen ned til Levanger ved hjelp av skyssbønder fra Verdal ogSkogn. Fram til søknadsdatoen hadde de kun greid å kjøre ned 4300 tylfter.8

På grunnlag av Rodes initiativ og artikler i avisene ”Times” og ”Engineer”

190

Også Dahms landeveislokomotiv var produsert av Thomson, men lokalt fortolketog tilpasset, der spesielt bruken av treverk var interessant. Et synlig tegn på en inter-nasjonal teknologi som ble tilpasset norske forhold. 32De tre lokomotivene som eravbildet i denne artikkelen forteller om en sprikende teknologi. (Se også senere i artik-kelen).32 Kopi av originaltegning, Gjemmenummer 140, Vegdirektoratet, Vegdirektørens kontor,

Riksarkivet

6 Se Toldnes (1995), Toldnes (2000) og Toldnes (2007)7 Amtsformannskapet i Nordre Trondhjems Amt, sak nummer 60, 61 og 62 (1971)8 1 tylft = 12 stk, 8 alen = 5m

ønsket Meyer å søke myndighetene om å ta i bruk et landeveislokomotiv på denaktuelle strekningen med håp om å øke effektiviteten.

På dette tidspunktet (10. juni 1871) var forsøkene til Rode ennå ikke påbe-gynt. ”Herkules” ble prøvekjørt 19. juli 1871 på Festningsplassen i Kristiania.9

Som vi ser, hadde firmaet god rede på hva som ble skrevet om landeveisloko-motivene i engelske tidskrifter. Meyer var også godt orientert om Rodes initi-ativ, selv om det ikke forelå noen konkrete erfaringer fra prøveturen iGudbrandsdalen. Siden alle søknadene havnet på veidirektørens bord, var detveidirektør Hans Hagerup Krag som ble det koordinerende leddet når det gjaldtlandeveislokomotivene.10

Interessen for å bruke landeveislokomotivet i Levanger falt sammen med desterke konjunkturøkningene knyttet til trelast på begynnelsen av syttitallet.Det var imidlertid ikke bare prisene på trelast som steg. Fra 1870 til 1874 blefraktprisene tredoblet på strekningen Levanger - Anjan.11 Landeveislokomotivetskulle bidra til at frakten mellom Norge og Sverige over Verdal ble mer effek-tiv og gjennomføres til en lavere pris.

For Levanger by var det viktig at frakttilbudet til Sverige hadde tilstrekke-lig kapasitet. Svenskehandelen var av vital betydning. For produsentene avtrevirket på svensk side var også dette meget viktig. Meyer på sin side var i enklemt posisjon, i og med at han solgte varer og fraktet disse til Sverige ogfraktet trelast på returen til Norge. Hvis ratene på frakt var for store, ville hansegen omsetning av varer lide.

Føreren av dampskipet “Nea” som gikk i rute på Trondhjemsfjorden pektepå at det hadde “ophobet sig en saadan Masse Varer af alle Slags, deriblandtstore Partier af Kaffe og Sukker, at Expeditøren dersteds lod tilkjendegiveVareafsendere i Trondhjem, at de ikke maatte sende flere Varer forVidereforsendelse til Sverige, da allerede en stor Del maatte ligge under aabenHimmel af Mangel paa Magasiner og Befordringsmidler”.12

Landeveislokomotivet skulle ikke bare opprettholde kommunikasjonen medSverige, men gjennomgå en kapasitetsøkning og økonomisk effektivisering. Dethastet med å finne løsninger på transportproblemene mellom Norge og Sverigei Midt-Norge.

I Stortingsprp. Nr 69 (1874) ble det bevilget 3000 spd. til utbedringer påveien mellom Levanger og riksgrensen for å muliggjøre drift med landeveis-lokomotiver for godsbefordring.13 Bevilgningen på 3000 spd. ble gitt for ter-minen 1874-1877.14 Dette begrenset rimeligvis mulighetene for Meyer til å gå

191

9 Aftenposten 20. Juli 187110 Krag ble utnevnt til veidirektør i 1873. Før dette var han overingeniør (kontorsjef) i

Veidirektoratet. Han var for øvrig født i Grong.11 Sth.Prp. No.69 (1874) 12 Sth.Prp. No.69 (1874) 13 Gjemmenummer 140, notat.

i gang med driften av landeveislokomotivet. Til ytterligere utbedringsarbeiderpå den samme strekningen ble det bevilget 700 spd. for terminen 1876-1877.15

Av en innberetning fra amtmannen i Nordre Trondhjems amt datert 13. juli1875, fremgikk det at en etter en prøvetur på strekningen kunne fastslå at lan-deveislokomotivet ”viste sig særdeles godt og hensiktsmessig”.16 Som vi ser,var både amtmannen, veidirektør Krag og Stortinget positivt stemt til å utprøveden nye teknologien, til tross for at Rode hadde mislyktes.

Av et dokument i Riksarkivet fremgår det hva Meyers landeveislokomotivmer detaljert skulle brukes til. På vei oppover til Mælen ved Ansjøen skulleMeyer ta med kaffe, sukker, tobakk, mel, salt og sild. På vei tilbake skulle detfraktes planker og bord, kobber, smør og skinn.17 Som vi ser, handlet dette omvarer og ikke frakt av folk.

La oss se nærmere på forsøkene med Meyers landeveislokomotiv.

Meyers landeveislokomotivI desember 1874 skrev Heinr. Meyer følgende:”Med nærværende tillader jeg mig at forespørge hvorvidt jeg kan paa-

regne, at Veien fra Levanger til Rigsgrændsen kommer saa snart i stand, at denfra Sommerens Begyndelse af kan befares med Lokomotiv, da jeg i saa Fald agterat aabne Trafikken foreløbigen med 2 Lokomotiver og dertil hørende Godsvogne.Af Brobygger Sagmoe, som jeg har truffet ved Suul, har jeg erfaret, at alleBroer inden kort Tid skulle være færdige, og da det ligger i Sagens Interesseat begynde snarest mulig, vilde jeg være meget taknemmelig, om jeg fik Tilladelsetil at begynde jo før jo heller, og haaber jeg, at jeg allerede i April Maaned kanbegynde med et Lokomotiv.”18

Det er interessant å legge merke til at broene indirekte ble betraktet som akil-leshæler, og at han hadde tenkt å sette i drift flere landeveislokomotiver for befor-dring av gods. Meyer fikk positivt svar på søknaden, og om sommeren komdet første og eneste landeveislokomotivet til Levanger. La oss se hva aviseneskrev om Meyers landeveislokomotiv.

16. juni 1875 skrev Nordenfjeldsk Tidende:”Med Dampskibet ”Tasso” ankom forleden Dag fra England hertil 2de

192

14 St.prp nr. 69 (1874)15 St.prp nr 37 (1876)16 Gjemmeneummer 140 (notat) 17 Gjemmenummer 140, papirene etter Veidirektøren, Riksarkivet i Oslo. Dokumentet har

ikke noe journalnummer18 Brev datert 4 December 1874 fra Hein. Meyer & Co, Levanger til Veidirektøren, journal-

nummer 140/2562 74, Gjemmenummer 140

for det Landeveislokomotiv, som for Herrer Heinr. Meyer & Co’s Regning iLevanger skal befare Veien mellem Levanger og Mælen, bestemte Lastevogne;selve Lokomotivet skal ankomme med ”Tasso” næste Gang. Anvendelsen avdenne Slags Lokomotiver har hidtil givet et dels heldig, dels uheldig Udfald,men man synes nu at have naaet et saavidt udviklet Standpunkt i deresForfærdigelse, at man er berettiget at haabe, at et Foretagende, som det her-omhandlede, ikke vil skuffe de Forventninger, som knyttes hertil.

Ovennævnte Lastevogne, der har en Længde af omtrendt 14 fot og en breddeaf 6 a 8 Fod, transporteredes inat ind til Levanger paa Dykkerdampskibet”Rap”, som ogsaa havde indtaget fra ”Tasso” til Aflevering paa Levanger enDamptræskemaskine, bestilt af en af Skogns landbrukere; en anden af disseMaskiner ankom ogsaa med samme Skib og oplossede her. De til træskemas-kinerne hørende Lokomobiler vil, ligesom Lokomotivet, først ankomme med”Tasso” næste tur” (Th.Adr).

Som vi ser, mente Adresseavisen som var hovedkilden, at bruken av lande-veislokomotivene var heftet med usikkerhet. Vi legger også merke til at det varto lastevogner som kom til Levanger med ”Tasso” og dykkerdampskipet ”Rap”.Et annet poeng er at samtidig med lastevognene til Meyer, kom det to ”damp-træskemaskiner”. De tilhørende lokomobilene skulle komme samtidig medlandeveislokomotivet. Som vi ser, så bøndene noe av de samme mulighetenei dampteknologien som det Meyer så, om enn i en helt annen skala.

193

Lokomobilen og treskeverket på bildet er ikke identisk med dem som ble tatt inn oger kun ment som en illustrasjon. Som vi ser, var ikke lokomobilene ulike lande-veislokomotivene, selv om de var langt mindre og normalt ikke hadde drift på hju-lene.33

33 Det kan være firmaet Lundh med avdeling i Trondhjem som leverte lokomobilen. I så faller det mulig at det var produsert av Brown & May. (Se Nordre Trondhjems amtstidende 28.oktober og 23. november 1875)

24. juni 1875 skrev Nordenfjeldsk Tidende om prøvekjøringen:”Med det af Grosserer Heinr. Meyer anskaffede Landeveislokomotiv fore-

toges igaar under usædvanlig Sammenstimlen af Tilskuere, Prøvetur. Forsøgetsynes at give Forhaabninger om, at Lokomotivet heldig vil løse den Opgave,som stilles til dets Trække-Ævne, ligesom det under en dyktig Fører lader sigmed Lethed manøvrere paa almindelig Chaussee. Paa de til Lokomotivet kob-lede 2de Lastevogne fandt henved 100 Mennesker Plads. Lokomotivpiben lød,og man dampede afsted under Jubel og Hurra udover Sætersmyren og nedMulelien. En Mil frem og tilbage medtog 3 Timers Tid, hvorunder stoppedeset par Gange for at fylde Vand, foruten for Vejfarendes Skyld. Lokomotivet erlevert av John Fowler & Co’s Værksted i Leeds, har en Vægt af 10 Tons (ca.20.000 Pd) og en 8 Krafts Maskine. Vi udtale Ønsket om, at den Foretagsomhetog Pekuniære Opofrelse, som Anskaffelsen har lagt Beslag paa, maa give til-fredsstillende Resultater”.

Som vi ser, var lokomotivet produsert av John Fowler & Co. i Leeds. Ibeskrivelsen til Nordenfjeldsk Tidende går det fram at toget fraktet 100 personerden aktuelle dagen.

30. juni kunne samme avis melde at landeveislokomotivet hadde hatt sitt før-ste uhell. I utilslørt ironisk stil beskrev avisen ”tildragelsen” slik:

”Heinr. Meyers Landeveislokomotiv har allerede faat erfare, hvor ”farligdet er at besøge dem, der bo blant Norriges Fjelde”.19 I lid til at voreVeiingeniører i Henhold til Storthingets Bevilgning og egne Erklæringer havderyddet alle Hindringer afveien for det, dampede det i Lørdags trøstig afstedindover til Værdalen med Kost for sig til følgende Ture for paa disse at kunnehave det rent festlig. Efter vel udført Hverv med lettet Bagage og lettet Hjertepaa Veien tilbage hit igjen, mindsk anede noget ondt, dumpede dog pludseligi Ulykkens Skjød, idet en usjel Bro optog det, - hvorvidt blidt skal være usagt.Der laa det stønnende og pustende, længtende efter Hjælp, hvilken endeligefter nogle Timers Forløb kom fra Levanger i Form av Donkraft (…)”20

Avisen rettet som vi ser, kritikk av veiingeniørene for at broene ikke var satti stand for landeveislokomotivet. 7. juli tok bestyreren for utbedringsarbeidet,Wilhelm Holst, opp saken i samme avis og pekte på at den aktuelle broen ikkesto på listen over dem som skulle utbedres, og at en burde kunne anta at denvar godkjent av ”rette vedkommende”.

194

19 Sitatet er hentet fra ”Sinklar-visa” med tekst av Edvard Storm (1749 – 1794)20 Nordenfjeldsk Tidende 30. Juni 1875

”Forøvrigt bør vel Enhver, som har lidt Skjøn paa deslige Ting, kunne indse,at der især ved et nyt og uprøvet Foretagende som det heromhandlede vil kunneindtræffe lignende Uheld, foranledigede – som i nærværende Tilfælde – ved atet Brodække opslides eller bliver beskadiget, ved at en Veikant udglider, ved aten Stikrende slaar Feil eller desl.”

Han pekte også på at hvis en skulle oppnå en full sikring av veien måtte enbevilge mer enn de 3000 Spd som først var bevilget til formålet, noe som vihar sett også skjedde. Det er viktig å legge merke til at dette uhellet ikke førtetil at bruken av Meyers landeveislokomotiv stoppet opp.

7. juli gjennomførte landeveislokomotivet en ny prøvetur. La oss se nærmerepå hva Nordenfjeldsk Tidende skrev:

”Hr. Meyers Landeveislokomotiv har nu gaaet sin første Tur over heleLinien, idet det den 7de ds. om Aftenen Kl. 9 1/2 afgik fra Levanger. Herfra tilNæs medfulgte Amtmanden samt en Besigtigelseskommission bestaaende afD.Hrr. Jernbanebestyrer Capt. Hielm og Ingeniør Weidemann, hvilken vil med-dele det til Betryggelse for Fare ved dets Benyttelse i Reglerne for Driften paa-budne Certifikat. Lokomotivets Vogne var belæssede med Kul og salt til en Vægtaf omtr. 700 Voger.21 Ifølge Kommissionens Udtalelser er Maskinen fuldkom-men forsvarlig. Den arbeider godt, og hva Ildsfarligheder angaar, da synes det,som om den Frygt, man derfor har næret, er ugrundet. Paa jevn, haard og fladVei gikk Trænet med Lethed med en Fart af en halv Mil i Timen; under Stigningeravancerer det fra 1/4 til 1/3 Mil med ovennævnte Last, som man antager udenGene kan forøges adskillig. Løitnant Holst medfulgte paa Veibestyrelsens Vegnehele Veien for at iagttage den svære Vægts Virkning paa Veien og Broerne ognotere sig, hva der mulig yderligere tiltrænges af Udbedringer. Sagen er joendnu saa ny hos os, at det ikke er at vente, at nogen paa Forhaand aldelesbestemt kan udtale – navnlig hva Veien angaar – hvad der skal til for at mod-staa den uhyre Tyngde af Lokomotivet, der ved den Kraft, det maa udvirke forat trække Trænet med sig, saa svært forøges. Det var derfor heller ikke saa uven-tet, om den fra Veidirektørkontoret udførte fagkyndige Undersøgelse ikke gan-ske slog til. Af vor egen Veibestyrelse skal de paabudne Udbedringer væreudmærket godt udførte, og endog i langt større Udstrækning end foreslaaet, udenat Beløpet er overskredet. Samtlige Broer viste sig tilstrækkelig stærke, lige-som ogsaa Veien paa den største Del af Linien. I Nærheden af Guding skal dendog paa Grund af for svag Bygningsmaade ikke kunne befares, og det varogsaa med Nød at Lokomotivet efter mange Timers Arbeide kom sig forbi detteSted. Man maa imidlertid forudsætte, at det Offentlige, der har paataget sig atmuliggjøre Veien for Lokomotivdrift, ikke vil undlade hurtigst mulig at stille de

195

21 Våg eller vog er en gammel måleenhet for vekt. 1 vog var ca 18 kg

fornødne Midler til Veibestyrelsens Raadighed for at denne absolute Hindringkan ryddes af Veien. For at Driften skal kunne svare til Hensigten har vi hørt,at ogsaa enkelte andre Dele af Veien bør forstærkes med Puksten. Naar detteer gjort, er det nok utvivlsomt, at Foretagendet vil gaa. Dette var ogsaa atønske, saavel for den dristige Entreprenør som hele Trafiken idetheletaget.Mulig har den Slags Godsbefordring stor Fremtid i vort Land, saa at de flotteBevilgninger til de mange tvivlsomme Jernbaner kunne indskrenkes.”22

Vi legger merke til at det igjen ble bedt om mer penger fra det offentlige,noe som også kom., om enn i seneste laget. Et annet forhold er at NordenfjeldskTidende så positivt på landeveislokomotivene og mente de kunne være et alter-nativ til den ”tvivlsomme” satsingen på jernbanen i Norge. Slik sett ga avisenet uttrykk for at distriktene ikke måtte glemmes i forhold til de mer sentralestrøkene på Østlandet som hadde fått jernbane.

På grunnlag av denne prøveturen utarbeidet Hjelm og Weidemann en egenrapport.

24. juli samme år ble rapporten fra jernbanebestyrer kaptein Hielm og inge-niør Weidemann offentliggjort i Nordenfjeldsk Tidende. Her sto følgende:

”Som Besigtigelseskommisjon for det af Hr. Heinr. Meyer til Fart mellemLevanger og Mælen anskaffede Landeveislokomotiv har d.Hrr. Kaptein Chr.Hielm og Ingeniør S. Weidemann afgivet Erklæring til Amtmanden i NordreThrondhjems Amt:

Det ærede Amt har i Skrivelse af 14de. f. M. anmodet Undertegnede om atbesiktige og prøve det af Hr. Grosserer J.H. Meyer til Fart mellem Levangerog Rigsgrændsen anskaffede Landeveislokomotiv for at undersøge om det eri saadan Stand, at der af dets Benyttelse ikke kan befrygtes at opstaa Fare, samtom hvorvidt Gnistfængeren er forsvarlig fyldestgjørende. I Henhold hertilhavde vi den 7de og 8de d.M foretaget Prøveture med Lokomotivet, dels iLevanger By med tomme Lastevogne, dels paa den 1 1/2 Mil lange Strækningenmellem Levanger og Skydsskiftet Næs med 2 Lastevogne hver belastet medomtrent 12.000 Pund. Hver Vogns Egenvægt opgaves til desforuten at væreomtrent 5000 Pund, ligesom Lokomotivets egenvægt opgaves til 20.000 Pund.”

For spesielt interesserte kan vi se på hva Hielm og Weidemann skrev videre:”Prøven faldt særdeles tilfredsstillende ud. Det viste sig nemlig, at

Lokomotivet med nævnte Last var fullstændig under Kommando og saaledesmed Lethed kunde standses selv udover 1/20 Stigning, og likeledes med Lethedog Sikkerhed kunde styres, ligesom Vognene selv i de skarpeste Kurver fulgte

196

22 Nordenfjeldsk Tidende 14. Juli 1875

Lokomotivets Vei. Det bemærkes, at Lokomotivet med 2de Vogne paa Levangerkjørtes flere Gange rundt i samme Sirkel af 18 til 20 Fods Radius med storSikkerhed og Præcission samt endog med større Hastighed end den alminne-lige Fart. I Lokomotivets Røgkasse havde Eieren ladet indsætte en Gnistfangeraf samme Sort, som anvendes ved Throndhjem-Støren Jernbanen. Den viste sigefter vor Overbevisning særdeles tilfredsstillende, idet Gnister – uagtet Prøvenforetoges i den mørkeste Del av Døgnet og med overskyet Himmel -, sjeldenkunde sees og i enhvert Fald være meget smaa. Det bemærkes, at der fyredesmed Stenkul, hvilket Brændemateriale – eller ogsaa Cokes – bør benyttes, davi betvivle, at Gnistfangeren vil vise sig saa tilfredsstillende ved Fyring medVed. Paa de Steder, hvor Lokomotivet gaar gjennem Portrum, maa vi tilraade,at disse beklædes med tæt Panel, der overstryges med et ikke let antændeligtBelæg eller ogsaa beklædes med Metalplader.- Hvor Portrummets Væggebestaa af tæt Laftesværk, er der formentlig tilstrækkelig, at TømmeretsMellemrum og Sprækker udfuges med Ler eller Kalkmateriale eller deslige. Ihenhold til Ovenstaaende erklære vi herved, at finde, at Hr. Grosserer MeyersLandeveislokomotiv med Tilbehør ved den af os foretagne Besigtigelse var i saa-dan stand, at vi anser Betingelserne i § 11 for de for Brugen anførte Raad atbefølges.”

Som vi ser, omtales de to vognene som ”lastevogne” i denne testrapporten.Det er ikke noe som peker i retning av at den ene eller begge vognene var til-tenkt frakt av passasjerer. Et annet interessant poeng er at landeveislokomo-tivet på lik linje med jernbanelokomotivene måtte ha gnistfanger. Det råddeåpenbart stor frykt for at gnister skulle antenne noe langs ruten. De to ”sak-kyndige” konkluderte med at landeveislokomotivet kunne sertifiseres for brukpå den aktuelle ruten. Veiene burde imidlertid utbedres ytterligere, noe somførst kom gjennom de 700 spesidalerne som ble bevilget for terminen 1876 til1877. Det er derfor liten grunn til å tro at Meyer rakk å sette lokomotivet inni permanent drift sommeren 1875, gitt at veiene faktisk måtte utbedres ytter-ligere.

Ingeniør Chr. Hielm sendte en ”afskrift” av testresultatet direkte til Kragpå privat basis.23 Han skrev: ”Resultatet af Prøven overtraf langt vorForventning, ihvorved jeg maa indrømme, at vi resite til Besigtigelsen medadskillig Mistillid til Locomotivet” Slik sett virket han som en agent i forholdtil å få lokomotivet satt i permanent drift. Det var imidlertid mørke skyer i hori-sonten. Oppgangstidene var over.

Med referanse til Dagbladet beskrev Nordenfjeldsk Tidende landets øko-nomiske situasjon på slutten av 1875 slik:

197

23 Privat brev til veidirektør Krag, datert 13. Juli 1875, journalnummer 140/1895-75,Gjemmenummer 140

”Tæring efter Næring! De gode Tiders Overflødighetshorn er tømt. Øxenklinger ikke mer i vore Skoge. Vor Handelsflaate ligger i mængdevis aftaklet iHavnene paa Grund af de flaue Fragter.24 Vore Firskerier har ikke slaaet rarttil. Høsten blev kun middels. Vinteren kom tidlig. Arbeidspriserne synker.Virksomheden tager af i næsten alle Retninger. Pengene gjemmer sig bort oger for hver Dag vanskeligere at finde. Fremtiden er fuld af mørke skyer.”25

På dette tidspunktet var Handelshuset Heinr. Meyer & Co. tatt under skif-terettens behandling som konkursbo.26 Meyer var særlig utsatt for endringer itrelastmarkedet, da det var dette som var bærebjelken i hans virksomhet. Etteren lang oppgangstid falt eksporten av trelast fra Norge og Sverige til Englandmed halvparten fra 1874 til 1875.27 To tredjedeler av Norges eksport gikk net-topp til England.28 Dette er neppe hele forklaringen på Meyers konkurs, fordihan også drev med detaljhandel. Det er imidlertid trolig en viktig del av for-klaringen.

Fra mandag 24. januar 1876 ble det gjennomført auksjon i Kirkegaten 8over Heinr. Meyers varebeholdning.29 Dermed var et viktig kapittel i Levangerbys historie avsluttet.

Hva skjedde med landeveislokomotivet etter dette?Jeg kontaktet The Rural History Center ved University of Reading som

har en svært god doku-mentasjon når det gjelderproduksjonen til Fowler.Senteret kunne fortelle atlokomotivet til Meyerhadde produksjonsnum-mer 2466 og var utrustetmed en 8HP ensylindretmotor. Deres represen-tant, Jonathan H. Brown,kunne fortelle at lande-veislokomotivet ble sendttil Meyer i mai 1875 viaTrondheim. Det mestinteressante er imidlertidat det samme lokomotivet

198

24 Avtaklet=nedrigget25 Nordenfjeldsk Tidende 31. Dec. 187526 Nordenfjeldsk Tidende 10. Dec. 187527 Nordenfjeldsk Tidende 25. September 187528 Nordenfjeldsk Tidende 29. Dec 187529 Kunngjøring av Levanger lensmannskontor datert 6. Januar 1876, kunngjort i Nordenfjeldsk

Tidende samme måned

The Rural History Center hadde ikke noe eget bildeav Meyers landeveislokomotiv, men viste til at lande-veislokomotivene til Fowler fra denne tiden var sværtlike. De sendte meg derfor et bilde av en Fowler medproduksjonsnummer 1916. (Se over).

ble solgt videre til en Mr. Mummery i Kent i 1876.30 Landeveislokomotivet tilMeyer ble altså sendt tilbake til England og videresolgt, trolig som en direktefølge av Meyers konkurs.

Landeveislokomotivene ble på mange måter et tegn på en tid som skullekomme, om enn mange år inn i fremtiden. Malt med bred pensel var ikke lan-deveislokomotivene noe annet enn lokomotiver med vogner tiltenkt vei og ikkespor. I Norge hadde de en svært kort ”levetid”. De kom først på 1870-tallet, ogeksperimentene var over bare etter 5 år.

Historien om landeveislokomotivene er interessant, da den forteller om enteknologi som mislyktes. Den forteller også om driftige entreprenører somforsøkte å se muligheter der andre ikke så noe som helst.

I forbindelse med forsøkene med Meyers landeveislokomotiv ble det utar-beidet egne regler. Reglene for bruken av landeveislokomotivene ble på mangemåter landets første regelverk for motoriserte kjøretøyer og dannet en mal, omenn svært kortfattet, for automobilene da de kom. Reglene ble trykket opp forå kunne henges opp på sentrale steder langs ruten. En slik plakat fra 1875henger som original i Hveding Auto i Levanger.

Når det gjelder mer litteratur om Fowlers produksjon, viser jeg til boken ”TheStory of The Steam Plough Works – Fowlers of Leeds” av Michael R. Lane.

199

30 Epost fra Jonathan H.Brown, datert 21. Januar 1999

Einar Haugan:

Reistad kirke – et kulturminne i Frol sogn

Levanger har en fortid å være stolt av. Bygdeboknemd i Levanger kom-mune tok initiativ til å få skrevet en bok om forhistorien i kommunen.Konservator Torunn Herje fikk i oppdrag å lede og delta i arkeologiske under-søkelser i Levanger og skrev den fyldige oversikten om funn og fortidsminneri Levanger (Torunn Herje: Fragmenter av en fortid, Levanger 1989). Jeg kanikke se at Reistad kirke i Frol sogn er nevnt i denne boken. De mange grav-felter i Reistad-området er imidlertid omtalt og understreker at området har værtbebodd og vært viktig i lang tid. I Skogn Historie er Reistad kirke nevnt av flereforfattere.1

Den er nevnt som en mulig trekirke fra middelalderen (1000-1536), men revetfør 1589. I en oversikt fra 1550 over Tautra klosters kirkegods nevnes den somReerstadt. Etter reformasjonen (1536) overtok Kongen klostergodset, og vifinner gården Reistad (Restad) med sagbruket og kvernstedet i Landkom-misjonens oversikt fra 1661 over jordegods i Stjørdal og Verdal fogderier. Detførste sagbruket på Reistad ble bygd i 1652.

Når professor og historiker Gerhard Schøning (1722-1780) i 1774 skrivertil Kongen om en Reise giennem en Deel af Norge nevner han at Reistad kirkei ”ældgamle Tider har vært et capel eller en kirke”. Dette er den eldste skrift-lige kilde vi har og hvor Reistad kirke nevnes. På tur oppover i Levanger land-sogn (Frol) følger han naturlig nok den gamle vegen fra Levanger forbi Geite,Ulve, Hegle, Munkeby, Munkrøstad, Segtnan, Okkenhaug, Reistad, Venås ogfram til Buran. Dette er også en av de gamle marknadsvegene. Det er interes-sant at Gerhard Schøning ser Reistad kirke i sammenheng med bebyggelsenog lagringsplassene (burene) og en mulig markedsplass på Burmoen. Han skri-ver at “Stedet har, i fordums Dage, været stærkt beboet, og beboet af mæktige,store og anseelige Mænd.” Hit kom svenske fôrbönder på veg til Levangermart-nan ned til bygda, nedover Svenskbakkene og Jamtkneppet. Dette er en av devegene som kommer inn fra Jämtland til Innherred. Historisk sett finner en atmarkedsplasser og kirker ofte ligger nær hverandre. Schøning er uklar på hvorkirken på Reistad var plassert da ”intet Mærke synes derefter”.

200

Arkeolog/major Lorentz Dideriech Klüver (1790-1825) skriver om tradi-sjonen for at det før reformasjonen (1536) hadde stått en kirke på Reistad.Klüver var født på Bunes i nabobygda Verdal og burde være kjent med sagnetom Reistad-kirka og i stand til å vurdere denne tradisjonen. Han skrev i 1823:“Norske mindesmærker nedtegnet etter en reise i det Nordenfjældske Norge.”

At både Schøning og Klüver nevner kirken tyder på at både kirken og områ-det omkring har vært viktig. I dette området og langs vegen fra Reistad motSkogset har det vært vel 30 gravminner med forskjellig form som er gått tapt.Dette viser at det har bodd folk i dette området fra yngre jernalder og middel-alderen. På sletta mellom Reistad og Buran skal det til sammen ha vært godtover 80 gravminner og rydningsrøyser. At dette området var viktig ble markertogså under Armfeldt – felttoget i 1718 ved at det var plassert hele 1112 soldaterav de norsk/danske styrker ved Buran og Reistad. Ved Stene skanse i Verdal vardet 559 soldater, Snåsa 320, Forbygda 530 og i Meråker 320. Dette illustrererhvor viktige veger fra Jämtland til Inntrøndelag gikk og ble brukt både i krigog fred.2

Det var mange veger svenskene kunne bruke før de møtte de norsk/danskestyrkene nede i bygda i Trøndelag. Fra Åredalen var det minst tre veger å velgei. Det er Handøl – Selbu, Skalstugan – Mærraskardet – Fersdalen og Duved– Sul – Stene – Skaanes – Levanger og Snåsa. Fra Fersdalen var det flere vegermot Levanger landsogn og Skogns Markabygd og mot Meraker – Forbygda –Skjelstadmarka.3

De mange fjellovergangene mot Trøndelag gjorde forsvaret vanskelig, mentil lette som marknadsveger til Levanger.4

Det er verdt å merke at det ble bygd kirker både på Reistad, i SkognsMarkabygd (Buran) og på Hallan i Verdal langs disse vegene.

Det er sterke lokale tradisjoner for at det har ligget en kirke ved Reistad.Arkeologiske museum i Trondheim kjøpte i 1892 fra Grethe Storborg et drik-kebeger i sølv. Hun hadde det syn at dette beger etter tradisjonen i slektenSchieldrup hadde vært en kalk i den gamle kirka ved Reistad. Reistad haddeblitt arvet av lensmann Svend Jørgensen, gården som hans far Hr. Jørgen, presti Skogn og eier av mange gårder, hadde overtatt i makeskifte med Kongen i1652, med sikte på å drive sagbruk og mølle.5

201

1 Jan Bredalsmo: Katalog over Trøndelags middelalderske kirker, Levanger, s. 599-600.2 Svante Hedin: Armfeldts fälttåg mot Trondheim 1718-1719. VISUM FÖRLAG, Visby, 1986,

s. 303 Arne Odd Johnsen: Krabbekrigen og gjenerobringen av Jämtland 1657-58, Gyldendal 1967

s. 205 og 208 (kart)4 Jon Leirfall, Nord-Trøndelag Historielag, Årbok 1960, s. 3-9.5 Nils Hallan: Skogn Historie, band IVB, s.248. Det er foto av dette drikkebeger på side 248.

202

Standardjunker Paul Okkenhaug (1853-1929) opplyser (1922) at Kirka påReistad skal ha ligget midt mellom gårdene Reistad søndre og Reidulfstad, ogmed vidt utsyn ut over Frol-bygda og mot Levanger. Han sier at det påOkkenhaug har ligget en kopperfløy fra tårnet i kirka med årstallet 1652. Fløyaer senere solgt på auksjon. Historikeren Nils Hallan har det syn at fløya i så fallmå være fra Gjevik kirke på Ekne som var nybygd dette året.6

Ottar Røssing fra Frol har evne til å påvise gjenstander, vassårer, gravhau-ger m.v. under bakkenivå med ønskekvist. Den 9. april 2010 og 12. mai 2010påviste han etter oppdrag av Einar Haugan, Jon-Steinar Munkeby og etteravtale med grunneier av Reidulfstad (Magne Reistad) markering av en hustomti det området hvor kirken etter lokal tradisjon kan/skal ha ligget. Denne hus-tomten var ikke større enn ca 6,5 x 6,5 m. Den lå på grunnen til eiendommenReidulfstad (298/7) og ikke på Reistad søndre (289/1) slik som Jan Bredalsmoskriver på side 599 i sin bok “Katalog Trøndelags middelalderske kirkeste-der”. Hustomten ligger rett under el-linjen mellom Reistad-gårdene og ca 52m målt langs e-linjen fra eiendomsgrensen mellom gårdene Reidulfstad ogReistad søndre. Nært kirkestedet fant han også en rekke gravplasser rundt kir-kebygningen. Det ble registrert et betydelig antall systematisk plasserte graver,anslagsvis ca 250 stk. Kirkestedet og gravrekkene ligger ca 54 m vest for dengamle vegen som kommer fra Kolberg og som passerer syd/øst forReistadgårdene, går mot nord og videre mot Skogset (297/1). Både dennevegen og andre veger i området er inntegnet på et kart som Lorentz Klüver teg-net i 1813 og er tatt med på innsida av permene i Skogn Historie XIII. Det gåren ca 0,8 m bred sti mot øst fra kirken mot den gamle hovedvegen. Kirkestedetligger på en flate og en liten høyning i terrenget mellom de to Reistad-gårdene,og det er utsyn utover dalgangen mot Levanger. Kirkestedet er registrert iRiksantikvarens kulturminnesøk som lokalitet 25986.

203

6 Nils Hallan: Skogn Historie, Band IVA, s. 280…

Jakob Aune:

Arbeidsteneste (AT) i krigstida

I krigsåra 1940 – 45 vart fleire årsklassar av vernepliktige gutar kalla inn tilarbeidsteneste for nydyrking, vegarbeid osb.

Det med arbeidsteneste var vel eigentleg ei tysk ”oppfinning”.Da Hitler kom til makta i 1933, ville han innføre arbeidsteneste av fleire grun-

nar: For å få utført samfunnsnyttig arbeid og for å motverke den store arbeids-løysa som var i Tyskland den tida. Han ville òg fremje større solidaritet mellomdei unge, med at ungdom frå alle samfunnsklassar kom saman til byggandearbeid. Arbeidsteneste vart innført i fleire andre land òg.

Lov om arbeidsteneste vart innført i Tyskland i 1935. Lova påbaud eit årsarbeidsteneste for kvinner og menn mellom 18 og 25 år. I september 1935fekk Hitler arrangert ein oppmarsj av 45000 AT-folk som marsjerte inn påZeppelinweise-plassen ved Berlin. Der heldt Hitler ein appell og skrytte avinnsatsen til AT. To norske journalistar med sympati for nazismen, Stein BartHeyerdal og Tor Strøm var der og såg på paraden. Dei ville prøve å innføre fri-villig arbeidsteneste i Norge. Dei plukka ut ein ung mann, forfattaren PerImerslund, til å få i gang frivillig arbeidsteneste for norsk ungdom. PerImerslund var ein idealist som oppmoda ungdomen til å gjera ein innsats forlandet. Han hadde sterk innverknad på unge menneske. (Han vart seinare front-kjempar og deltok på tysk/finsk side mot Sovjet i kampane i Karelen, der hanvart hardt såra i 1942. Han døydde i desember 1943 av såra han fekk.)

Den 28. juni 1936 kom Per Imerslund til Opphus stasjon i Storelvdal med20 frivillige oslogutar. Frå stasjonen vart dei vist veg til Bolkjen nybrottsfeltnokre kilometer frå stasjonen. Der vart første AT-leiren i Norge reist. Så tok deitil å dyrke jord i bakkehellinga ned mot Glomma. Tor Strand skreiv i ”Fritt Folk”den 30. juni 1936: ”De skulle vise bygdefolk at også bygutter kunne ta et takmed jorddyrking. Samtidig skulle de vise den dansende og steppende byung-dom veien de måtte gå for å stoppe marxistenes bondefangeri”.

Dette siterer historikarane Terje Emberland og Bernt Roughtvedt i boka”Det ariske idol” som handlar om Per Imerslund.

I Norge sette Administrasjonsrådet i gang frivillig arbeidsteneste i 1940 forå hjelpe til i skog- og jordbruk. Etter 25. september dette året da Terboven for-bau alle politiske parti, vart AT gradvis meir nazifisert.

204

Motstandsrørsla var redd for at AT skulle bli utskrive til tysk militærtenesteeller til krigsviktig arbeid utanfor Norge. I 1944 sette heimefronten i verk fleirestore aksjonar mot AT. I mai -44 vart registringskontoret i Oslo øydelagt slikat kartoteket over vernepliktige norske ungdomar på Austlandet vart borte.

AT-tjenesten nordafjellsEtter denne vesle historikken om AT kan vi sjå korleis det gjekk nordafjells.

I mars – april 1944 vart fleire hundre 20-åringar frå Trøndelagsfylka og Møreinnkalla til arbeidsteneste. Eg og fleire med meg skulle møte i AT-leiren påHamrum i Sparbu, seinare landbruksteknisk institutt. Da vi møtte fram, vart vifortalt at vi skulle dyrke opp ein del av Mæresmyra og lage idrettsplass vedHamrum. Andre skulle møte i AT-leiren på Okkenhaug, og nokre påNekåbjørgen i Selbu. Ein sveit på kvar stad. Ein sveit var tre troppar à 45 mann,så vidt eg hugsar. Vi fekk spade og trebotna sko til uniform. Vi var ”spadensog hakkens soldater”, sa sveitføraren. Vi skulle dyrke opp Norges jord.

Etter at vi hadde vori på Hamrum i 14 dagars tid, fekk vi høyre at vi skullesendast til Osen ved Elsfjord. Sveitføraren heldt ein glødande tale og sa det ikkjevar etter hans vilje at vi skulle sendast nordover, men det var ordre frå høgarehald (tysk sjølsagt). Han sa vidare at det var viktig at vi arbeidde hardt. Vimåtte ikkje bli folk som berre ville ”nyde og ikke yde ”.

Vi vart spurt om nokre hadde vori borti snekring. Dei som hadde det, vartsamla i ein tropp som skulle reise først. Vi skulle bygge brakker til andre AT-folk som skulle arbeide på vegen over Korgenfjellet. Når vi var ferdige medbrakkebygginga, skulle vi få reise til Sparbu att – trudde vi.

ReisaEg trur det var 15. juni 1944 at andre tropp ”spesialsnekkarar” seint på

dagen vart sendt inn på bakerste vogna på eit tysk troppetog. Vi hadde heilevogna for oss sjøl. Etter ei lang og søvnlaus natt kom vi til Mosjøen om mor-gonen. Vi marsjerte til Halsøy, der vi vart servert lapskaus. Seinare på dagenvart vi plasserte på eit anleggstog som gjekk til Elsfjord. Banen var underarbeid, så toget gjekk seint. I Elsfjord måtte vi ta beina fatt og marsjere tilOsen ved Store Luktvatn. Osen skole var nybygd og ikkje teken i bruk.

Vi skulle ligge på ”mørkloftet” i tredje høgda. For å koma opp dit, måtte vimontere eit par gamle trapper. Så kom vi opp til nattlosjiet. 45 mann under skrå-tak. Ein lita glugge av eit vindaug i kvar ende var luftinga. Det var heller usuntnår ein kom opp frå nattvakta i totida om natta. Det fanst ikkje brannstige ellerbranntau. To bøtter vatn sto ved trappa. Dei måtte alltid vera fulle om det vartbrann. Det skulle ikkje røykast der oppe, men trur du det vart respektert? Vi varunge og tenkte ikkje på kor farleg losji vi hadde.

205

BrakkebyggingArbeidet med å reise brakker tok til straks. Det hadde vori ein fangeleir for

serberfangar ved Store Luktvatn. Fangane hadde arbeidd på vegen, men deihadde reist ei tid før vi kom. Dei tyske vaktene hadde ikkje stelt så godt medfangane. Viste fangane noko slag ”ulydigheit”, vart han truga med galgen. Denstod enda på plassen da vi kom. Han hadde vori i bruk ofte, fortalte nordmennsom var naboar til leiren. Om lag 500 fangar hadde komi til leiren eit par år før.Sjukdom hadde herja, så berre eit par hundre hadde reist. Vi flytta vaktbrak-kene nærare opp til veganlegget.

KorgenDa vi var ferdige med desse brakkene, vart eit lag på 15 mann flytta til

Korgen for å flytte brakker der. I fangeleiren der hadde visst fangane hatt detenda dårlegare enn i Osen. Folka som budde på ein gard i bakkane ovafor lei-ren, fortalde grufulle ting. Eg minnest vi kom inn i eit brakkerom på om lag25 m2. Der inne var det køyer i tre høgder. 45 mann hadde vori stuva inn der.Det var ikkje store sjanser for å overleve under slike tilhøve når tyfus-smittekom inn. Ein sterk jarnkrok var skruva inn i veggen over døra. Det var visst særslita misferd som skulle til før ein dingla i den. Dersom fangane om dagenhadde gjort noko som vaktene ikkje ”likte”, var ein straffemåte å la fanganelegge seg på magen i søla på oppstillingsplassen. Så kunne vaktene (SS-folk)gå og trampe på fangane for å få dei skikkeleg ned i søla. Om lag 700 fangarhadde flytta inn i leiren eit par år før. Litt over 200 hadde reist derifrå før vikom.

Vi flytta eit par brakker der òg. Da vi var ferdige, rekna vi med å få reisetil Sparbu, som vi hadde vorti lova, men vi vart flytta over på veganlegget.

MatenI Korgen hadde vi det godt. Når vi var så få, vart maten velstelt. Ein av AT-

karane som hadde ”vett” på matstell, stelte godt med oss. Da brakkene vart flyttaog det kom fleire folk, vart det større forhold. Småseien vart kokt i kjelar påeit par hundre liter, og vart som ei suppe full av bein. Søndagane var det kjøtt-suppe med brennesle og karvekål, men det var sparsamt med kjøtt. Ein søndagvi sat og åt kjøttsuppe, kom sveitføraren inn på matsalen. Da reiste ein avgutane seg, så kom det: ”De må itj leit ætti kjøttstykket kara. Æ fann det æ”.

Brødet vart bakt i Levanger. Med den farten toga hadde den tida (damplo-komotiv fyra med ved) tok det si tid før brøda kom fram. Brøda skulle òg ligganokre dagar på lager, i tilfelle det vart sabotasje på jernbanen. Det var difor ikkjeakkurat dagbakte brød vi fekk servert. I krigstida var brødet slik at skorpaskilde seg frå brødet slik at det vart eit ”oppirom” mellom brødet og skorpa.Dette vart gjerne fullt av ” møggel”. Vi strauk ”møggelet” bort og åt med god

206

appetitt. Det kunne bli nokre ”utblåsingar” etter eit slikt måltid, men det måttetolast. Med ein liten smørklatt på (15 gram om dag) gjekk alt ned. Vi var ungeog hadde gode tenner.

Vegbasane våre som hadde hatt fangar i arbeid, fortalte at fangane hadde hatteit meir ”sparsamt” kosthald. Basane hadde hatt kokkelag. Når kokka haddeskrella poteten og slo ut skalet, kasta fangane seg over og åt alt. Når basenstrødde salt på skeinene som vaggane gjekk på, la fangane seg ned og sleikaopp saltet. Dei fekk ikkje salt i maten.

VegarbeidLaget mitt vart plassert i ei vegskjæring der det skulle sprengast, og steinen

skulle kjørast ut på ei fylling. Vi vart sett saman to og to til å bore hol i berget.Ein skulle slå, og den andre skulle snu boret. Uvante som vi var, kunne vibomme på boret og treffe knuvane på han som snudde. Når vi så bytta på, sagjerne han som hadde snudd: ”No er det min tur å slå knuvane dine”. Når borethadde kome langt nok ned, kanskje tre meter etter så djup som skjeringa var,vart holet brent. Da vart 5 – 6 dynamittgubbar fyrte av nede i holet for å gi plasstil ladninga som skulle sprenge berget. Det vart kanskje brukt 20 – 30 kg dyna-mitt eller meir i ei ladning. Når basen hadde putta ned siste dynamittgubben,sette han lunta ned i tennhetta og beit den fast. Så putta han tennhetta ned i eindynamittgubbe og og senka det ned gjennom holet.

Etter sprenginga var det å plukke steinen opp på vaggen. Store steinar måttevi bruke stubbebrytar for å få opp på vaggen. Småstein tok vi med krafse ogpukkbrett. Det gjekk litt seinare enn i dag når gravemaskin eller showel lesseropp i ”domperen” og så ut på fyllinga.

Trygve HammerTrygve Hammer er ein ”levangsgut” som vart kalla inn til AT-teneste i 1943.

Han måtte møte i AT-leiren på Okkenhaug. Etter nokre dagar vart dei flytta tilJørstad i Snåsa. Seinare kom dei til Lønsdal der høgfjellshotellet ligg i dag. Derreiste dei brakker som AT-folka skulle bu i når dei skulle arbeide påNordlandsbanen over Saltfjellet. Etterpå hamna Trygve og troppen hans iDypen og til slutt i Krokelv. Der vart det reist enda fleire brakker. Det gjekkrykter om at tyskarane ville kalle inn 12000 mann til AT for å forsere banen overSaltfjellet sommaren 1944. Tyskarane ville bruke banen til retretten frå Finland.Den innkallinga gjekk ”i vasken” da kartoteket vart øydelagt.

Befalet Dei var greie mot oss menige. Dei skjøna vel kva lei det gjekk. Den 6. juni

1944 gjekk dei allierte i land i Frankrike. Likevel var det stor ståhei da riksleiarenfor AT, general Frøelich Hansen kom og skulle sette mot i karane. Alle måtte

207

vera i arbeid når den medaljeprydde ”storhet” kom. Nærma han seg nokon avoss, måtte vi sette frå oss reiskapen og stelle opp i stram gi akt.

Ein av befalet må eg nemne, løytnant Vist. Han var som ein far for oss. I krigs-tida var det vanskeleg å få tak i underty. I AT fekk vi utlevert skikkelegKronemakko som sjølsagt skulle leverast inn etter bruk. Men så kunne dethende at nokon vart fråstole ei underbukse eller ei undertrøye. Da måtte einbetale 5 kr. fordi vi ikkje passa på kleda våre. Som regel vart det vel pakka innog sendt heim, men vi måtte melde frå til Vist at plagget var stoli. Da åtvarahan oss og sa: ”De må jammen passe på kleda, gutar. Leiren er full av tjuvar.”Og det var vi einige i. Vi fekk 40 øre dagen, så fem kroner var stort innhogg ikapitalen.

SabotasjeKarane frå Okkenhaugleiren var så arge på sveitføraren sin og hans ”nazis-

teri”, at dei ville gi han ein lærepenge. Nokre av dei stal dynamitt på vegan-legget og la ei skikkeleg ladning under golvet på rommet hans i brakka, og fyraav utpå kvelden. Heldigvis var han ute, elles kunne det ha gått reint gale.Gjerningsmennene vart oppdaga, og han melde dei til politiet. Dei vart arres-terte og fengsla. Eg veit ikkje kva dom dei fekk. Vi såg dei ikkje meir i leiren.

Vegen ferdigOver Korgenfjellet var vegen ferdig først i november 1944. Tyskarane kunne

bruke den til retretten frå Finnland / Finnmark. Mange hugsar vel den ”slagnearmé” av utmagra, blødande hestar og skitne, fillute og magre soldater, som komi endelause rader etter riksveg 50 utover våren i 1945.

Sidan har vegen over Saltfjellet og over Korgenfjellet vorti delar av E 6. Visom var med på dette arbeidet i krigstida, synest vi har gjort ein liten innsatsfor landet, om det no er over 60 år sidan.

208

Karl Arne Sandnes:

50 årstreff for AT i Levanger 5. april 1993

Skrevet i mars 1993Her er vi atter samlet, kamerater –som engang i en fjern og svunnen tid,- foruten trebunnsko og blanke spadervi minn’s en æra som er dratt forbi –

Vi møttes nettopp her, ved Myhrehjørnet,rett like ovenfor Backlund Hotell.Den tyske ørnen hadde festet klørneog ville eie oss med kropp og sjel.

Herfra ble alle mann i puljer fraktatil Okkenhaug i Grandes melkebil,- nå mista vi vår status som sivil.

Fikk båtluer og seilduksuniformer,og trebunnsko på ekte AT-vis.Du skulle bli en AT-himmelstormer,- så bar det til med spadeeksersis.

Vi måtte glemme våre barnedager,fra nå så var vi alle sultne svinsom gikk i takt med altfor tomme mager,og underlagt kadaverdisiplin.

Vår første store utmarsj var en ferd man aldri glemmer:Vi skulle være snøplog på den lange Tomtvass-vegen.I tett kolonne tråkka vi i blautsnø midt på leggen,fra trebunnskoa surkla det og peip fra sår og blemmer.Gå på, for svarte satan! Vi minnes vel parolenfra lederen helt bakerst, i den grønne våpenkjolen.

209

Med fotablad som hadde krav på nummer førti-seksog sko så altfor små som bare tillot krøkte tær,du måtte attpå godta det å få en streng korreksnår du i ettertid oppsøkte leirens veterinær.Men sykesøster visste råd,hun hadde gått i feltskjærlæreog hadde lært å flå skinnet av ei tåhvor og når det skulle være.Så dryssa hun på svovelpulver etterpå.Den kvinnen var en ekte pulverheks - !

Okkenhaug i førti-tre var mer enn det å tråkke veg.Noen drev og stabla reis,andre grøfta opp en teigmens noen tømte dass.Tilværelsen var mer enn grå.Hvis noen ting gikk skeisda ble det refs på leirens appellplassen søndagskveld mens halve bygda hørte på -

En dag sto gleden høyt oppunder taket -kjøkkendøra sto på gløtt.Det dufta herlig ertersuppe - dette skulle smake.Noen smatta allerede - andre hulka sprøtt.Her var liv laga - Ved bordet var det noen som oppdaga:I hver en ertertrille bodde det en saftig bille,og suppa smakte virkelig av kjøtt -

Okkenhaug, forlat meg !Slik som jeg har beskrevet deg i poesi og prosa.Der foran oss lå smertens veg: Via Dolorosa -

Ved Sankthanstid sto alle mann parate,vi skulle dra på tvangsarbeid i nord,man hadde bruk for oss i apparatet.I krøttervogner sveiten samla fortil Mo i Rana der det ventettyske lastebiler som slavelasten hentet.

210

Vi reiste gjennom Dunderlandsdalens trange portalog over vinterfjell med kjempestore skavlerder snøskjermer kneiste som altertavleri en isende, kald katedral.

Lønsdal neste! Kålsuppe, en brødbil er minner vi har.Videre til Rognan der dødsleirene var.Vår egen skrinne matrasjon ble rene julegavermot det som var forunt til russere og jugoslaver.Vi fikk bare kjenne litt av nøden,på deres spisekart sto også døden.

Her i deres nærhet skulle også vi kampereog losse brakkelemmer uavbrutt fra store damperei netter og i dager:Vi husker tyske ”Rimager”,den finske ”Brita Suomi”,”Sardinia” av Oslo hører også til den samme tid.

På Rognan ble sveiten splitta i toog halve mannskapet til Saltfjellet drog.Der skulle bygges brakkersom huset lus og kakkerlakkersamt tusenvis av fanger.Vi skulle òg marsjere og synge AT-sanger,- radmagre poder med snauklipte hoder - .

Mye er glemt,men noen stedsnavn vil jeg ha nevnt:Dypen, Sørelva, Krokelva, Stødi og Navnlauselv.De er i hjertet gjemt -

Ja dette var en gang for lenge sidenvi hadde hele livet foran oss,og var så unge, trodde hele tidenvi kunne mestre enhver byggeklossog være med å forme Nordlandsbanen.Vi gjorde sikkert også deti lag med dødsskvadroner som jobba for den samme boss.

211

Det var en arbeidsdag som savna glede,men dog, en innsats måtte òg ha vært tilstede.Det kjører tog til Bodø etter oss,men siden, etter slavetidenhar jobben for det meste ligget nede.

Vi er de glemte myrsoldatersom var med å bygge Nordlandsbanen frem,men vi skal ikke glemme våre døde kamerater - .Vi minnes dem - .

212

Emil Mård Vaadal Eliasson:

Bruene i Levanger byDel 2: Sundbrua

SundetLevangersundet har helt fram til moderne tid vært selve livsnerven til

Levanger, og har opp gjennom århundrene bydd seg fram som en av de meststrategiske havner i Trøndelag. Samtidig har dette stredet også virket som enslags adskillende vollgrav mellom byen og Nesset hvor behovet for en for-bindelse i lange tider må ha vært stort. Selv om det først var i 1864 man fikkåpnet en bruforbindelse her, kan en form for organisert samferdsel over tilNesset i alle fall spores 200 år tilbake før den tid; her var i lange tider et vik-tig ferjested.

Imidlertid var det å ankomme Levanger fra sundet i første rekke knyttet tiltrafikk som kom inn fjorden fra Trondheim eller de øvrige bygdene, og i mar-kedstidene også fra fjernere deler av landet. Et behov for den langt mer lokaleferdselen over til Nesset har utvilsomt vært til stede alt fra de eldste tider, ogdette har sannsynligvis ført til at folk gjennom tidenes løp har livnært seg somsåkalte flyttmenn fram til ferjeordninga kom på plass. Før brua og dens omsten-delige tilblivelse beskrives nærmere, vil jeg først ta for meg den forløper bruahadde i ferjemannen:

Det går mange historier om ferja på sundet på folkemunne ennå i dag. Ferjarepresenterte en kuriositet som nok var upraktisk, men som like fullt var kildetil mange vittige episoder i det lille bysamfunnet hvor det ellers ikke skjeddeall verden i det daglige liv.

Det var stort sett nessebygg som tok ferja. De bedrestilte byborgere varsjelden særlig begeistret for overfarten i den sprukne kassen. Ferjemannen varen original i byen som hadde lite med det øvrige samfunnet å gjøre, og om hanikke var Charon selv, så var han slu som hans herre når han skulle ha sitt frapassasjerene, - ble det sagt.

Man må kanskje ta noen av disse historiene med en klype salt, men som detframgår av denne teksten, finnes det også interessante historier å fortelle omsystemet og de mildt sagt innfløkte regler som omspant denne gamle sam-bandsordningen.

213

I dag er Levanger Sundbru den utvilsomt mest markante av bruene her i byen.Fra Nesset-sida gjør man her en flott entre opp på kirkebakken når man pas-serer brua på vei til den stolte handelsplassen. Det ser ut til å være den mestopplagte og naturlige plassering av slik ei viktig bru. Allikevel var det først såsent som i 1971 at man kunne foreta åpningen av Sundbrua på sitt nåværendested. At konstruksjonen ikke er særlig gammel, kan fort sluttes av den ikkesærlig tiltalende betongarkitekturen. Denne viktige brua har hatt en om ennspinklere så langt mer staselig forgjenger i tre. De to brufotene etter den gamlebrua finnes ennå ved Grønns gate på bysida liksom på Sundsvollen på Nesset-sida.

Først i denne artikkelen vil jeg ta leseren med ned til restene av nettopp detgamle brufestet i kjøpstadens kanskje mest historiske hjørne, – det er her beret-ningen om det gamle ferjestedet tar til:

BakgrunnVei og samferdsel i det gamle Norge var stusselige saker sett med nåtidens

øyne. Utenfor byene begrenset den største trafikken seg til sjøveien både fordidet var en mulighet, og fordi det ikke fantes kjøreveier på land. Slik var situ-asjonen i middelalderen (det som omtales som ”veier” i den perioden vil i allhovedsak si kløvveier eller rideveier), men frampå 1600-tallet bedret dette segbetraktelig. Utbyggingen av kjøreveier tok først til med opprettelsen av demange bergverkene som kom til under Christian IV. Den første av den type kjø-reveier skal ha vært Sølvveien fra Kongsberg til havna i Porsgrunn som bleanlagt i 1630-åra. Her i Trøndelag kjenner man imidlertid ikke til ordentligekjøreveier i tiden før eneveldets innføring, men det gikk ikke mange årene førdet ble tatt et tak for veiene også på våre trakter.

Et betydelig ferjestedKongen hadde satt seg fore å forbedre samferdselen i Norge betraktelig for

å kunne gjennomføre sin merkantilistiske politikk (hvor skogene og bergver-kene i Norge spilte en vesentlig rolle), noe som førte til opprettelsen av vei-mesterembetene i 1665. Til å begynne med skulle to veimestere med ansvar forsamferdselen i det norske riket sortere under stattholderen. Senere kom detogså tilsvarende under hver stiftamtmann og amtmann i Norge. Denne ordningenbestod som eneste samferdselsmyndighet inntil Stortinget opprettet StatensVeivesen på 1840-tallet. Det som er interessant for oss i denne sammenheng,er den første instruks Stattholderen sendte sin veimester i det nordenfjellske,Johan Wibe, den 29. mai 1665. Her heter det at veimesteren plikter å sørge forat det blir opprettet ferjesamband på alle elver og sund ”af Betydning”; det varfra nå av at middelalderens flyttmannsordninger* skulle bli avløst av perma-nente privilegerte ferjemannsordninger. Likevel tok det nært hundre år før fer-

214

jemenn ble ansatt ved de største elvene her i Innherred. Bare på ett eneste stednord for Trondheim ser påbudet ut til å ha blitt fulgt umiddelbart, - nemligLevanger. I sogneprest Raphael Lunds manntall over Levangers strandsittere,nedtegnet i 1666, finner vi en Anders Færgemand på Levanger gård. Dennemå etter alt å dømme ha vært ansatt av fogden, som hadde ansvaret for slikt,etter det påbud som hadde kommet året før. Det er altså liten tvil om at ferje-sambandet over sundet var blant de ferjesamband som ble regnet for å være ”afBetydning”.

Ferjemannsstua på NessetFerjemannsstillingen var i samme slekt helt fram til den ble opphevet.

Fogden var ansvarlig for å ansette nye ferjemenn, men dette ser ut til å ha værten ren formalitet. Anders’ etterfølger Erik var den første som bodde påSundsvollen på Nesset-sida (fra 1689), og det var trolig også han som fikk sattopp ferjemannsstua som lenge stod ved den gamle brufoten.

David Jacobssen af Jelstrup, som var den store grunneier på Levanger på slut-ten av 1600-tallet, hadde noen år før fått fradelt og kjøpt ut alle husmanns-plassene under Staup. De lå på bergene langsmed Sundet og var for det mestefiskerplasser uten jord, men handelen var først og fremst strategisk motivert daHr. David praktisk talt kom til å eie all grunn som grenset til den livsviktigetidevannsstrømmen.

Det ser ut til at Jelstrupene hadde et slags overordnet ansvar for ferjedrifta,og følgelig har nok den ”erlagne mann” Hr. David avsett grunn til leie for fer-jemannen før han døde. På den tida ferjemannsstua ble reist var det imidlertidsønnen, proprietær Thomas Jelstrup, som var den nye jorddrotten på Levanger,og det var han som fikk sørget for den videre orden med ferjestellet. Hva fer-jestua på Sundsvollen Nedre angår, var det ikke store stua det var snakk om.Den kan ennå sees avbildet i sin opprinnelige form som et hus på en etasje påflere gamle fotografier.

Levangsferja – raritet og tålmodighetsprøveDet skal være sagt at ei ferje på 16- og 1700-tallet var radikalt forskjellig

fra det man i dag forbinder med ferjer. I motsetning til for eksempel M/FYtterøyningen, som vel er den mest kjente ferja for dagens levangsbygg, varLevangersundets ferje for det første bygd i tre, men var av form nokså fjernt

215

* Flyttmennene i Trøndelag nevnes allerede i den trønderske kristenretten somFrostatinget muligens vedtok så tidlig som i Sigurd Jorsalfares regjeringstid påbegynnelsen av 1100-tallet. Det kan forøvrig nevnes at man nå har rekonstruert”flyttmannsbåten” på Ravnkloa i Trondheim, en båt som med sin daglige krys-ning av kanalhavna har blitt et populært innslag i bybildet i turistsesongen.

selv fra det vi i dag gjerne forbinder med en trebåt. Den lignet mer en storkasse (det skulle være plass til flere hester, evt. med kjøretøy), og var alt i alten håpløs farkost å forsere strømmen i sundet med. Levangersundet er som kjentnokså grunt, og til å begynne med greide ferjemannen seg med en lang stakesom eneste manøvreringsinstrument. Det fortelles ennå at man på 1700-talletvirkelig måtte smøre seg med tålmodighet når man skulle fare med levangsferja.Det hendte nemlig titt og ofte at den sterke strømmen sendte den lite sjødyk-tige balja langt inn i Eidsbotnen før ferjemannen fikk satt kurs for enten Nesseteller Levanger.

Anløpsstedene kunne til tider altså bli noe vilkårlige, men driftige folk fantmed tiden en finurlig løsning på disse problemene. Den første ferja stod det dår-lig til med rent vedlikeholdsmessig. Den ble mye brukt, og båten ble slitt overtid. I 1709 var ferja ”Megen gesprucken og aldeles ubrugelig” og grunnen varvisst at almuen hadde avstått fra å svare en pålagt ferjetoll til dens vedlikehold.

Ettersom Jelstrup her hadde et særlig ansvar, påtok han seg å bygge ei nyferje mot en godtgjørelse av fogden som skulle sørge for å innkreve det nød-vendige av midler. Ferja ble bygd, men godtgjørelsen lot vente på seg i flereår. Det gikk så langt at Thomas Jelstrup den 10. april 1713 klagde til ”HansVelbaarenhed” Stiftamtmann Iver von Ahnen over fogdens tidsbruk, hvorpå denvelbårne responderte med at om ikke utgiftene lot seg kreve inn etter det sed-

216

Overfart fra Nesset ca. 1860.

vanlige system for betaling av avgifter, fikk lensmannen gå fra dør til dør ihele prestegjeldet og kreve hva Jelstrup hadde krav på. Beløpet det dreide segom var samlet 25 Rdl. og 2 ort. Som det framgår, har det tydeligvis eksisterten spesifikk toll for ferja, men alt materiale som kunne si noe om dette, gikkmuligens tapt i brannene i Trondheim i 1681 og 1708. Det er mulig enkelte kil-der knyttet til den tidlige ferjetollen, forsvant for oss da Levanger brant i 1692.Ferja savnes i alle fall i tollvesenets så vel som i fogderiets dokumenter fra 1600-tallet. Lovverket ga ikke nærmere retningslinjer enn at det skulle utskrivestoll på alle ferjesamband i Norge.

Fra midten av 1700-tallet kom imidlertid loven til å slå fast en viktig rett formange av landets ferjepassasjerer, nemlig retten til fri skyss i enkelte tilfeller.Det het at det skulle sørges for ”Fri Oversætning af enhver som rejser i offent-ligt Anliggende”, det ville ikke bare si alle embetsmenn, men også alle”Kirkesøgende og Skolesøgende” med flere. Det sies at mange bønder fraNesset flere ganger søkte å tolke denne bestemmelsen dit hen at de falt i kate-gorien som reisende i offentlige anliggender hver gang de skulle over til byen.Det var i og for seg sant for en stor del av passasjerenes del, da de helst fikkgjort unna det de hadde å bestille av slikt hos byens myndigheter i sammeslengen som handlerunden når de først befant seg på Levanger. Dette falt sjel-den i god jord hos ferjemannen, og folk kan ennå fortelle om bønder på vei tilbyen som hevdet de ikke trengte å betale for turen, hvorpå ferjemannen halv-veis over trakk ut pluggen i bunnen av ferja, og så fikk bonden valget om hanville øse ut vannet som trengte inn resten av turen, eller gjøre opp for seg.

Det er for øvrig underlig å tenke på at det offentlige kunne avse gratis sko-leskyss allerede for 250 år siden. I 2010, når denne artikkelen er skrevet, er dettenoe ”skolesøgende” ytterøyninger kan se langt etter.

Utpå 1800-tallet kom ferjemannsordningen til å gjennomgå flere vesent-lige forbedringer. Det første fogden gikk inn for å gjøre noe med, var proble-met med strømforholdet i Sundet. Folk hadde for lengst sett seg lei på at detkunne gå på timevis å forsere en avstand på et par hundre meter. Det var omtrentpå den tiden Levanger fikk sine privilegier som kjøpstad (1836) at fogdenTobias Müller på Staup kom med forslaget om at ferja kunne skysses fram ogtilbake fra landsiden ved hjelp av et slags trinsesystem. Dette forutsatte enordning med faste anløpssteder og en mulighet for raskt å kunne dra inn repenesom skulle spennes over Sundet i fall båter skulle inn i Eidsbotn. Til da haddedet vært minst fem anløpssteder langs Sundet, nemlig Saltkjelen og Levangerpå bysida, samt Sersjantberget (forbeholdt fogden på Staup), Snekkarberget ogSundsvollen på Nesset-sida. Selve Levanger Ferjeleie lå rett under Levangs-gården ut fra Apotekerveita (nå Grønns gate), altså ved det gamle brufestet.

Da det kom på tale med et system som kunne drives fra land, var det klartat man måtte nøye seg med to anløpssteder. På Nesset-sida var valget av per-

217

manent ferjeleie enkelt, det var mest formålstjenlig å legge det ved den gamleferjemannsstua hvor ferjemannen bodde.

På bysida skal det visst ha vært en del strid om plasseringen av ferjeleiet.Det ser ut til at man til nå har gått ut ifra at man fortsatte å benytte det eldreferjeleiet, slik at ferja fulgte samme lei som den første sundbrua. Det er imid-lertid mye som taler for at ferjeleiet heller lå ved kirkebakken, nærmere bestemtrett under den nåværende sundbru. På major Sejersteds oppmåling av kjøp-stadens bebyggelse er ferjeleiet plassert her. Kartet skriver seg fra 1844 og eraltså målt opp etter at ferjeleiet ble permanent. Rett opp fra stranda her finnervi ennå den dag i dag sveiveinnretningen som ble brukt når ferja skulle dras overfra Nesset til Levanger. Den har nok stått noe lenger ned mot sjøkanten daferja var i drift. I dag er den nemlig plassert på oppsiden av de gamle pakkhu-

sene, hvor denutgjør en interessantkuriositet blantLevangers kultur-minner. Denne trin-seferja kom ”I Fartpaa Levangersund”fra 1839. Den nyeruta førte da også tiljustering av ferje-mannstaksten**. På

218

Repspillet som droferja over sundet fra1839 og fram til bruakom på plass.

** Som vi ser av taksten var kostet det 2 sk. pr. person ved alminnelig overfart.Ettersom bytollen den gang også beløp seg på 2 sk. pr. person, kan denne ikkevære innberegnet i ferjeprisene. Dermed må vi gå ut i fra at de fleste måtte utmed i det minste 2 sk. i tillegg til utgiftene til selve ferjeturen. Hvorvidt detteble utlignet som noen slags rabatt i forhold til antall hester, ”flere paa en Ganghver-prisen” osv. er ikke godt å si.

Ammestua ved Alstadhaug henger ennå den gamle tavla med prisene somgjaldt for overfarten. Også den kan sies å være litt av et klenodium; den erikke bare flott å beskue, men sier også mye om hvordan en ferjetur kunne arteseg. Det er å håpe at en kopi av dette oppslaget vil komme på plass på eller inærheten av den gamle brufoten, som et minne om ferja som i 198 år gikksom en taktfast selvfølgelighet over sundet.

Det er mye symbolikk knyttet til disse gamle ferjene, foruten bildet av fer-jemannen som en småslu type en gjerne skulle være noe på vakt for, ligger detogså fra gammelt av et element av trygghet i den kontinuerlige fram- og tilbake-farten som (nesten) alltid forble den samme.

Den britiske gruppa Gary and the Pacemakers hadde i 1965 en stor hit medlåta ”Ferry ’cross the Mersey” hvor hovedbudskapet vel var at så lenge ferjafortsetter sin daglige krysning av elv og sund, bevares hjemstedets sjel om detenn kan virke som om alt forandres og fornyes i en hektisk tid.

For Levangers del er det lenge siden ferjemannen måtte legge inn årene(paradoksalt nok ikke mange årene før Levanger opplevde sin store økono-miske knekk og følgende nedgangstider), men siden 1958 har Ytterøy-ferjatrafikkert fjorden, så det må da ennå være håp for den fagre by ved fjorden.

Nå skulle levangsferja få spille en ikke uvesentlig rolle ved et bestemt til-felle før dens virke døde hen. Gjennom musikkskuespillet ”Raud Vinter” av

219

Den nye taksten av 1839, har det dessverre ikke lyktes å få tak i de gamle prisene fra1600-tallet.

Knut Anders Vestad og Torvald Sund er ferjas betydning i gamle Levangerforeviggjort. Jeg velger å referere fra en artikkel trykt i Adresseavisen 10.februar 1851 (finnes gjengitt hos Strømsøe s. 118): ”Fogeden, (…) blev i høiGrad insulteret af Massen (Fogd Müller ble stilt ansvarlig for arrestasjonen avagitatoren, som var selve bakgrunnen for det store opprøret, kjent somLevangeropprøret eller Levanger Krig, som stykket ”Raud Vinter” igjen erbygget over, forf. anm.), og da Han derfor med Følge begav sig i Færgen forat fare over Sundet til sin Bopæl og Embedsgaard, regnede der Steen nedoverFærgen, ved hvilken Lejlighed Hr. Fogeden blev rammet af et Par Steene iBryst og Skulder saa Han endnu bærer kjendelige Mærker Deraf; et ParContorister rammedes likeledes; Hesterne i Færgen begynte at stejle og bleveskye; - kort, det Hele saa temmelig betænkelig ud”. Det fortelles videre atmassene forsøkte å sveive ferjebåten inn mot land, men ferjemannen fikk kut-tet repene og brakt fogden i sikkerhet på Nesset. Det gikk visst bra med Müller,men de som hadde kastet stein, måtte tåle tunge bøter; mange dømtes tilAkershus.

Med dette gikk på en måte ferja ut av historien. Selvsagt bestod den inntilbrua kom på plass – og litt lenger skal vi tro det som den muntlige tradisjonhar å fortelle. Som jeg skal komme nærmere inn på, hadde den første LevangerSundbru ei vindebru med heiseinnretninger på midten. Den aldrende ferjemannskal visst ha hevet brua innimellom, selv når det ikke var behov for det, slik atreisende ble nødt til å betale ham for en ferjetur. Dette kan ha skapt mye irri-tasjon, og vi må tro at denne praksisen, og dermed også ferjefarten, var ensaga blott rundt 1870. Selve farkosten ble for øvrig liggende i opplag på Nesset-sida til innpå 1900-tallet, og det sies at rester av den gamle Levangsferja ennåfinnes på en låve i Frol.

Sundbrua byggesDet skulle egentlig bare mangle at ei bru ikke for lengst var bygd over det

viktige Levangersundet da byborgerne tok opp ideen i slutten av 1850-årene.Ved den kraftige Bodsjøstrømmen i Jemtland var det da flere tiår siden ei solidbru var bygd, og over Steinkjerelva gikk ei staselig steinbru allerede i 1770, forikke å tenke på den mye lengre og eldgamle Elgeseter bru (en påle derfra blenylig dendrokronologisk datert til år 1260).

Dette viser at det lenge hadde vært fullt mulig å bygge noe dugelig også etterøkonomiske hensyn i det som var og er den indre Trøndelagens eneste riktigeby i ordets gamle forstand. Men det var altså ikke før i 1862 at brua på Levangerble påbegynt.

Strømsøe skriver i ”Levanger bys historie” s. 149-150 om tilblivelsen avSundbrua slik: ”Foretaksomme menn både i byen og på Nesset tok opp et ener-gisk arbeide for å få bygget bro over sundet. Det lyktes omsider å få både sta-

220

ten, amtet og de tre kommuner interessert i foretagendet. Det ble adskilligdebatt om hvorvidt det skulle bygges sten- eller trebro, men da veiingeniørenmente at pælene under en trebro ville kunne holde i 25 år dersom de ved skrap-ning ble holdt fri for skjell og tang, ble det besluttet å bygge trebro da dette villebli langt billigere. Arbeidet kunne nu bli satt i gang. Det var stor glede både ibyen og på Nesset da broen var ferdig og kunne åpnes 6. september 1864.”

Som det kan sees på de eldste bildene av den første brua, var det til å begynnemed en heiseinnretning eller hev- og senkbar vindebru på midten. På den tidavar det ennå stor trafikk inn og ut av Eidsbotn. Foruten jektfarten inn og ut tilSkogns hovedhavn på Nossumhyllan og til overproprietær Jelstrups pakkhuspå Saltkjelen og Moleiret, var det til tider mange av strandsitterne som liv-nærte seg på fiske av gullflyndre der inne. Det var med andre ord et stort behovfor en slik innretning. Det var portforbud inne i selve byen etter kl. 23.00, noesom rent fysisk gav seg utslag i at byportneren sørget for at brua var heist nattaigjennom. Bestemmelsen vedrørende begrensninger på trafikk over bygren-

221

Den første brua over Sundet i sin tidligste utforming med den store vindebrua på mid-ten fotografert fra Nesset-sida rundt 1870. I bakgrunnen på bysida av Sundet ruverennå den gamle Levanger gård hvor det såkalte Gulbygget (skolen) ble reist etter denstore brannen i 1877. På det tidspunkt bildet er tatt var den i over hundre år blitt bort-forpaktet og med tiden ombygd til forretningsformål. Jelstrup hadde for lengst flyt-tet ut til Mo gård ved bygrensen. Legg særlig merke til spillet nede på berget og tak-sten som ennå henger på Ferjemannsstuas vegg.

sene i sammenheng med det sivile portforbudet som fantes i norske byer, bleførst opphevet to år senere, i 1866. (De øvrige bestemmelsene i denne sammen-heng vedvarte for Levangers del til ut på 1900-tallet).

Hva selve brukonstruksjonen angår, dreide det seg om ei såkalt mastebygdbru som talte 137,16 meter i strekket over Sundet, hvorav passasjen under vin-den var på ca. 7 meters bredde.

Det ble ei riktig fin bru til tross for at deler av konstruksjonene viste seg noesvake over tid. I 1884-85 ble det derfor foretatt et større forsterkningsarbeid hvorblant annet vindebrua ble demontert. Dermed ble adgangen til Sundets øvre løpsperret.

BruselskapetBrua var allerede etter åpninga i 1864 overgitt til det nystiftede Levanger

Sundbroselskab, et bruselskap som i første rekke sto som eier og ansvarlig forvedlikeholdet av Sundbrua. Bruselskapet var særdeles flittig i de første årenenår det gjaldt å holde Sundbrua ved like. Det var Levanger & Skogns Sparebanksom i første rekke ytet økonomiske bidrag til vedlikeholdet, og da det stundomskortet på disse midlene, kunne det mer eller mindre tydelig gjenspeiles i bruasforfatning.

I 1872 var situasjonen så prekær at bruselskapet samlet seg om å søke amtetom midler. Dette ble innvilget. Disse midlene løste imidlertid ikke vedlike-holdsproblemene på lang sikt, noe som kommer tydelig fram i en del hellerkvasse avisartikler fra den tid.

Etter et vel festlig lag arrangert for IL Sverres medlemmer i 1925, hvorHelge Ingstad møtte opp i en noe original bekledning bestående av smokingog beksømsko, skal den senere berømte pelsjeger og vitenskapsmann ha fun-net det for tungvint å gå hele veien over Sundbrua når han skulle hjem til sittdaværende bosted på Salater Pensjonat på Nesset.

Midtveis ut på brua fant han at det nok var bedre å svømme resten av veien,da han slik ville komme over i rett linje mot pensjonatet. Ingstad stupte så påsundet uten å nøle. Iført smoking må vi tro det var en heller strabasiøs svøm-metur.

Et år senere dro han til Canada – en reise som ble den første blant hansmange kjente fangstferder og ekspedisjoner.

Springflo, ødeleggelse og reparasjonLangfredag 1935 ble Levanger rammet av den 200-årsflo som forekommer

med to seklers mellomrom i de indre delene av fjorden. Sist stedet fikk seg engrundig vask av dette naturfenomenet, var under den såkalte Storskjøten i1735, da åtte mælinger av Levangers grunn ble rapportert skylt på sundet.

Uttrykket ”Det skjøt” i den betydningen at sjøen flør vesentlig høyere enn

222

det alminnelige flomålet, er så vidt jeg vet kun kjent fra Innherred. Det var net-topp dette som inntraff den skjebnesvangre påska for over 70 år siden. Av bil-dene fra den gang ser vi at Sjeteen lå nært fullstendig under vann, og overflatagikk nærmest i flukt med veidekket på Sundbrua. Det sies at en båt hadde dre-vet under brua og satt seg fast i bruas mastestolper dagen i forveien. Dennehadde som man kan forstå, nokså dårlige odds for å holde seg flytende, og denble følgelig presset under vann når det begynte å flø ettersom brua hindret detlite selvbergende fartøy i å flyte opp. Floa gikk likevel hardest utover brua. Vedfjære sjø dagen derpå var den et trist syn. Store deler av konstruksjonen haddevannmengdene revet vekk, og det som var igjen av stolper var på tur til å tippened i Sundets leirgrunn. Brudekket så ut som en berg- og dalbane. Sundbruavar med andre ord fullstendig ødelagt.

Man gikk raskt i gang med bygging av ei ny bru, denne gang i metall (delerav den gamle trebrua ble lenge stående under den nye). Brufestene ble kraftigforsterket med armert betong og brudekket ble hevet med ca. 1 meter. Arbeidetvarte i vel et år, og Sundbrua kunne igjen åpnes for trafikk til byjubileet i 1936.

Brua i dag - og framoverDen nye brua fikk stå ganske lenge da den viste seg å være ei etter tida

223

Reparasjon/nybygging av bru etter ødeleggelsene skjøten i 1935 påførte Sundbrua. Den nye brua kunne delvis tas i bruk til byens 100-årsdag, 18. mai 1936, men sto ikkehelt fullført før i 1938.

nokså moderne bru. Den økte biltrafikken utover århundret førte imidlertid tilat også denne brua ble for smal og etter hvert mindre egnet som hovedferdselsåremellom Nesset og byen. Mot slutten av 60-tallet gikk man derfor i gang medbygginga av den brua som står der i dag.

Levanger-Avisa skrev i en periode om dette arbeidet nesten månedlig, og arti-klene fra den tida gjenspeiler godt begeistringen som fantes blant folk i byenfor byggingen av den nye brua. Trafikkmengden var allerede den gang formi-dabel, og det ble lagt høye forventninger til kapasiteten – også på andre måterenn den rent trafikkmessige.

Dette er hva LA skrev i 1970:”… Det blir 4 kar i sjøen og 2 landkar. Som kjent skal landkaret på bysi-

den ikke brukes bare som brufeste, men det skal også inneholde rom for trans-formator som må flyttes pga. brua. Dessuten skal her være plass for offentligeavtreder både for damer og herrer. Dermed får en på hensiktsmessig måte løstet problem det har vært skrevet og snakket mye om i årtider uten resultat…”

Så vidt meg bekjent ble det likevel ikke installert noen avtreder under brua.Det er i hvert fall ingen der i dag. Det meget omtalte problemet har altså ennåikke fått noen løsning hva angår denne delen av byen. Brua i seg selv komgreit på plass.

Dagens bru er bygd noe lenger ned - ved Sundgata - enn den gamle som låoppe ved Grønns gate. Brua sto ferdig i 1971, og den gamle brua ble revet likederpå.

Fortsatt finner vi skiltet med ordene ”Levanger Sundbro” støpt inn ved detgamle brufestet. På den nåværende brua står det paradoksalt nok ingen ting, ogdet spørs da også om et skilt her lar vente på seg av utviklingsmessige grun-ner. Med tida kan det se ut til at vi får mer enn ei bru over Levangersundet daden kraftig økende trafikken over til boligområdene på Nesset tilsier at vitrenger to bruer. Det vil da kanskje bli et spørsmål om hvorvidt disse brueneskal ha sine ”egne” navn.

Som vi ser, er behovet fremdeles stort for forbindelsen over Sundet, slik denhar vært det helt siden den spede start fra flyttmennene som slet seg over i deneldste tida.

Via ferjemenn, bruer og atter nye bruer har et viktig samband funnet nye oghver gang bedre veier i takt med den tekniske utviklinga, og en stadig økendeferdsel. Dagens utfordring er å løse problemet med denne trafikkmengden.

Samtidig bør eventuelle utbygginger av nye bruer i strekket over det somengang var ei livsviktig havn, ikke bli til ved forhastede vedtak som setter est-etikken i skyggen. Heller bør framtidig brubygging - i dobbel forstand – bli enmulighet til å forskjønne byen og sundet.

224

Helge Bakken:

Åndshovdingen i Bakkehuset

InnleiingDenne artikkelen er basert på ein omtale av Arne Vestrum i Nordre

Trondhjems Amtstidende frå 1939, skriven av tidlegare redaktør Marius Gevik,som var ein nær venn av Vestrum. – Vidare har førsteamanuensis i matematikkved HINT, Kjartan Tvete, laga eit kort notat omkring ei avhandling frå ArneVestrum, skriven i 1909.

MatematikarenFor innbyggjarane i

Levanger, og spesielt deihistorisk interesserte, erArne Vestrum kjent somforfattar av tre bind avSkogns historie. Svært fåkjenner til at Vestrum varein matematikar avdimensjonar.

I ei nyleg loftsryddingi Vestrum sitt bibliotekdukka det opp ei hand-skriven bok på 320 sidermed tittelen ”Geometri-ens grundlag. En geome-trisk-filosofisk og histo-risk fremstilling.”

Matematikk på eit såhøgt plan, er berre lektyrefor dei få. Kjartan Tvetesitt førsteinntrykk av bokavar overveldande av togrunnar: for det første atdet kunne sitje ein person

225

i Levanger, truleg heilt utan kontakt med det matematiske miljøet i inn- ogutland, og vere opptatt av tanker med ei slik spennvidde. For det andre er Tveteimponert over kor oppdatert Vestrum er, og kva for kraft og klårsyn det er i drøf-tingane hans.

Mange av Årboka sine lesarar vil sikkert dra kjensel på Euklids postulatfrå sine matematikk-timar i middelskolen/realskolen. Ikkje berre gode minnehar nokre av oss frå realgymnaset der Bernoilles ulikheit høyrde med til pen-sum. Vestrum refererer i si bok både til sistnemnde og mange andre matema-tikarar.

Kjartan Tvete gir vidare denne kommentaren til den 320 sider lange boka:”Boken utgjør trolig et nytt arbeid utover Vestrum sin embetseksamen i realfagi 1907. Hans hensikt synes primært å være å gi flere lesere kjennskap til denbetydelige utviklingen i geometrien og matematikken som skjedde i Europa på1800-tallet, samt å bidra med egne vurderinger av denne. – Kjernepunktet i dis-kusjonen er det såkalte Euklids parallellpostulat: ”Til en gitt linje og et punktutenfor linjen, finnes bare en og en rett linje i samme plan som går gjennompunktet og er parallell med den gitte linja.” Tvete skriv vidare i sin kommen-tar ”at det har pågått en diskusjon i flere hundre år om parallellpostulatet varriktig. En måte å bevise dette på var å tenke seg at Euklids postulat var galt,og så utlede at en slik antagelse ville stå i motstrid med de andre mer innly-

226

Bakkehuset på Arne Vestrum si tid.

sende postulatene. Men det ble ikke funnet noen motsigelser … Vestrum haddefor øvrig et kritisk syn på at det skulle være mulig å bevise at visse utsagnikke kunne “bevises.”

SamfunnsmennesketDet er lett å dra samanlikningar med stjørdalingen Ole Vig når ein følgjer

Vestrum sitt livsløp. Begge var husmanns-søner som søkte til folkehøgskole-rørsla og fekk si danning der. Medan Ole Vig trykte Grundtvig til sitt bryst ogførte ein beinhard kamp mot dei sterke pietistiske straumane i samfunnet, gjekkVestrum for fullt inn i studiar av språk, historie og realfag. I tillegg tente hantil det daglege brød i skoleverket.-Ved Stavanger off. høyere skole hadde hanJohannes Steen som rektor. Han fekk mykje å seie for Vestrum si utvikling. (Steen vart seinare stasminister i Norge i to periodar.) - Vestrum avslutta silange skolegjerning ved Levanger middelskole i perioden 1890-1928.- Gevikskriv i sin artikkel om Vestrum at da Vestrum hadde tatt sin embetseksamen,49 år gammal, ”var han så å si en selvgjort embetsmann. Denne selvgjorthe-ten gav han et særpreg, men om den bare var av det gode, tør være et annet spørs-mål.”

Vestrum var aktiv på mange samfunnsområde. Han var ei tid medlem avLevanger formannsskap og herredstyret i Frol. Ja, han var til og med livsvarigmedlem i Levanger & Skogn Sparebanks forstandarskap.- Vestrum skreiv ogsåtallause artiklar og avhandlingar i pressa. Gevik nemner spesielt ein artikkel-serie i Nordenfjeldske Tidende om bondepolitikken og bonden si stilling i sam-funnet ” som noget av det beste som er skrevet om disse spørsmål.”- Vestrumvar ein uredd debattant, og for igjen å sitere Gevik: ” Han besat i høi grad detpersonlige mot til å si sandheten slik den stod for ham, uten hensyn til personeller parti. I så måte var han en ”mann”.

Personen Arne VestrumKven var så Arne Vestrum? Han var fødd på ein husmannsplass i Ekne i 1858.

Han delte husmannsguten sine kår med arbeid både på plassen, garden ogrundt omkring i bygda. ”Han dvelte ofte ved denne tid, og ikke uten en viss bit-terhet,” skreiv redaktør Gevik i ein lengre artikkel i 1939 under vignetten”Innherredsgutter som fikk et landskjent navn.” Gevik omtalte han i ein annansamanheng ”som en kvistfull kar som ikke var så enkel og liketil å håndtere.”Livet som husmannsgut forma nok guten på fleire måtar. Gevik skriv det slik:”…, blant annet har nokk husmannsguttens selvfølelse og trang til selvhevdelselikeoverfor de omgivende forhold, vært en sterk spore for hans ærgjerrighet tilå nå videre opp og frem, og helst forbi de andre. Han følte han hadde krefteri sig til dette.”

Åndshovdingar som Vestrum får sjeldan den æra dei fortener medan dei

227

lever. Vestrum opplevde rett nok å få ei takkeadresse overrekt frå kommunanekring Levanger medan han låg på sjukeleie. Det var kanskje meint som einhonnør for arbeidet hans med Skogns historie i tre bind.

Det er viktig å komme på rett hylle i livet. Gevik skriv at Vestrum truleg ikkjegjorde det. Kanskje var han ikkje den involverande pedagogen som vi gjernehyllar i dag. Det som er heilt sikkert, er at han fylte vitskapsmannen sine skomed sitt blendande intellekt, sitt gode minne og si arbeidskraft.- Det passar daå avslutte med nokre ord frå hans gode venn, redaktør Gevik. ” Det lyste langtutover natten fra hans arbeidslampe oppe på kvisten i Bakkehuset, ”stjernen iøst” som den ble kalt av folk i Levanger.”

Kjelder:Artikkel av Gevik i N.T.A.Vestrum: Geometriens grunnlag.Tvete: Notat til Geometriens grunnlag.

228

Åse Kvaal:

Et noe ualminnelig brev –og omstendighetene rundt det

Dette spesielle brevet ble skrevet den 23. mars i 1942 av ei bekymret mortil en gutt i småskolen på Bispehaugen skole i Trondheim. Adressaten av bre-vet var guttens «Frøken».

Og «Frøken», det var Ragnhild Nergård, som erfødt og vokst opp i Levanger. Hun tok eksamen

ved Levanger Lærerskole i 1926. Etter at hunble ansatt som lærer av Trondheims skole-

styre, fortsatte hun å ha nær forbindelse tilhjemstedet.

Som pensjonist flyttet hun tilbake tilLevanger på 60-tallet.

Foranledningen til brevet var vel«Loven om Norges Lærarsamband» somkom i februar i 1942. Der står det i § 3følgende: «Pliktig til å stå som medlem

av Norges Lærarsamband er alle lærere oglærerinner ved skoler som hører under

Kirke- og undervisningsdepartemenetet,såvel statsskoler som kommunale og private

skoler, undtatt Universitet og høgskoler.» Altså, de som ikke ville skrive seg inn i

Lærarsambandet, som jo var et produkt av Nazi-regimet i landet vårt på dentiden, de fikk ikke fortsette som lærere. Av denne gruppen lærere ble det i mid-ten av april samme år transportert flere nordover til Kirkenes, for så å bli satttil straffe-arbeid der.

Ragnhild Nergård, må ha tilkjennegitt hvor hun stod politisk i dette spørs-målet. Allerede under et møte for skoleungdom i Verdensteateret i Trondheimden 26. april i 1941, hadde hun bare forlatt salen etter at foredragsholder startetmed ordene: «Heil og sæl, norsk ungdom!» Slikt blir det bruduljer av! Først

229

med overlæreren, siden ble det et forhør hos politiet. «Tragikomedie» varRagnhilds egen kommentar.

Det skulle bli flere reprimander etter hvert fordi hun unnlot å møte på diverseforedrag i forbindelse med skolen.

Ved skolestart etter jul i 1943 ble hun beordret til å arbeide i TrondheimsForsyningsnemnd, men ble hentet tilbake til skolen etter ei tid.

Trondheim 25/3-1942Kjære frøken Nergård.

Jeg kjenner Dem jo ikke, men gjennom min lille gutt Egil har jeg forståt atDe er en ”Frøken” som jeg av hjerte ønsker at min gutt skulle ha disse førstebetydningsfulle skoleår. Tidligere hadde jeg tenkt og skrive et lite brev til Dem,men lot det være, i dag var det en uttalelse fra Egil som gjorde at jeg tok beslut-ningen. Egil sa i morges: ”Tror du det blir skole i morgen, mor?” ”Nei, det trorjeg ikke Egil.” ”Jo mor, Frøkna vår er ikke så dum at hun ikke skole, hun er dagla i mig endnu hun vet jeg er stornasist.” Denne åpne barnslige tillid som byg-ger bro over alle dyp, og som burde bryte alle skranker den grep mig slik atjeg ikke har fått ro i dag. Jeg vet jo ikke hvordan De står i denne striden, ieller utenfor ”Norges Lærersamband”, håper det første, men mit brev er i til-felle De skulle ha meldt Dem ud.

Ta mit brev som det er ment en kjærlig advarsel og påmindelse om vortansvar i livet. Egils tanker i dag er bare en blant tusinder som ser op til sin lærereller lærerinde og står der spørrende ovenfor det som sker. Forstår dere vir-kelig for en stor plads dere har i barnehjerte, og den tillid dere nyder. Vi girdere jo vore barn, og ber dere gi dem det bedste med ut i livet både til sjæl oglegemed. Jeg kan ikke si hvor det glædet mig da Egil sa: ”Mor, Frøkna er gla

230

i Jesus”. Og det har jeg forståt på undervisningen at De har tat Deres gjerningalvorlig. Jeg er bedrøvet om De nu i ubetenksomhet og under andres indflytelsehar tat dette vanvittige skridt. Er Norges lærerstand i dag sig bevist hva demgjør, nei, nei, og atter nei. Jeg kjenner til alt det der og det er mig ufattelig hvadere i denne ordning gir grunn til oprør. Det måtte da kanske være at lærerener bedt om og støtte ungdomsfylkingen. Hva skulle være til anstøtt der, jegfinner det så naturlig at en lærer eller lærerinde ydet sin bistand der når demblev spurt, med for eksempel sang, håndarbeide, bibeltime o.s.v. Det er jo detgode vi skal lære vore barn. Meningen er jo ikke å dra dem bort fra hjem-mene, men lære dem å sette pris på hjem og land og til ansvarsbevist sund ogsterk ungdom. Tror De ikke det skulle trenges iblandt vor ungdom, den opvok-sende slekt.

Personlig har jeg ståt skrevet i N.S. helt fra starten i 1933, og gjennom alledisse år har jeg set så meget av det som ville skade vort folk og de unge.Resultatet ser vi i dag i alle samfunnslag.

Jeg har i alle disse år våvet å regne mig som et Guds barn, trods min ind-stilling, og tør det også i dag. Vi er mange kristne i den flokken i dag og vi gåfrimodig fremad fylt av tro håp og kjærlighet. Kristendommens grundværdierskal værnes, på denne programpost bygger jeg alt.

Det er så meget en kunne ha lyst til å si, men jeg vil ikke bry Dem stortutenfor det jeg virkelig hadde på hjerte.

Jeg håper, at De tenker Dem godt om Frøken Nergård, og tilbakekalderopsigelsen om De har sendt en slik. Husk barna som De har fått betrodd og dentillid og tro de har til Dem og alle de andre lærerne. Endnu går det kanske anog gjøre en forandring, men da må De handle fort, og jeg garanterer at De ald-rig vil angre, men imodsat tilfelle vil De engang få se at De gjorde det som varret.

Skulle De ha lyst til og komme hjem til mig for og snakke hyggelig sammenså er De hjertelig velkommen.

Så ønsker jeg Dem styrke og kraft og lykke til i valget De gjør for livet.

De bedste hilsen XX

Ragnhild Nergård fortsatte imidlertid å jobbe som lærer i Trondheim ut kri-gen. Notatene hennes viser at det ble endel omveltninger på skolen, ved blantannet at de måtte ta i bruk andre lokaler enn de som normalt tilhørte skolen;ja, til og med barnehagen ble benyttet.

Ellers var det variabelt med antall timer pr. dag, og når på dagen undervis-ningen skulle foregå.

Grunnen til at hun kunne fortsette som lærer kunne skyldes at hun hadde en

231

svak helse, og at hun fikk spesialbehandling pga det. Hun ble nemlig operertfor Tuberkulose - og fikk fjernet hele den høyre lungen i slutten av 1931.Deretter gikk hun jevnlig til lege, og til gjennomlysning, og spesielle attesterfra legen ble forelagt skolens overlærer hvert år.

Hennes dårlige helse medførte forøvrig også at hun hadde ekstra resepter ograsjoneringsmerker spesielt for melk, men også for «hvitt mel»!

På andre felter var hun ikke noe særlig tilgodesett under krigen, for hunmåtte flytte hele 3 ganger i løpet av krigens varighet, og rommene ble stadigmindre og med synkende komfort. Til sist tydde hun ofte ned til «HjemmenesVel» i byen for å få seg middag.

Har lest en notis i ei gammel avis fra Trondheim at det var noen få somjobbet som lærere i «byen» under krigen som også fikk fortsette med det arbei-det etter at det ble fred her tillands; Ragnhild Nergård var en av disse.

Men, i likhet med mange andre var hun merket av krigen, og kunne aldritilgi tyskerne de overgrep som de stod for her tillands i løpet av krigsårene.

Ragnhild Nergårds oppvekst ble forøvrig delvis omtalt i Årboka for Levangeri 2006, i stykke om hennes mor, Henrikka Nergård.

Kilder: Ragnhild Nergårds egne notater, aviser og brever fra krigsårene.Dialog med henne.

232

233

Eli Lunnan:

Gutten som gjemte seg i tårnet

Eli Lunnan hadde i årboka for 2009 en artikkel om Ingolf Hansen. Det varmeningen at det skulle vært med et bilde av Ingolf samt noter til ”Ingolfsvise” som Erik Bye skrev teksten til. Vi tar inn dette i årets bok i det vi henvi-ser til artikkelen i årboka for 2009.

Skriftstyret

Ingolf Hansen (1949 –2007) sitter her ved detnye orgelet i Levangerkirke. Det var stort for han åvære tilbake igjen og atterfå spille Bach på sin måte.

I TV-programmet ErikBye hadde om Ingolf 22.mars 1978 ble Ingolfs visepresentert. Den vakremelodien som Ingolfhadde laga inspirerte ErikBye til den fine teksten.

234

Årsmelding 2009

Årsmøtet vart halde onsdag 18. februar i Folkets hus. Styret og nemndenehar hatt denne samansettinga:

StyretLeiar: Ola IndgaardNestleiar: Johs VongravenKasserar: Jon Steinar MunkebySkrivar: Åshild Bjørgum ØwreHelge Bakken - styremedlemLiv Kjønstad - styremedlemØystein Bergsve - styremedlemArnhild Haugbotn - styremedlemJohan Ole Kjelstad

RedaksjonsnemndOla Indgaard, leiar, Helge Bakken, nestleiar, Kåre H. Almåsbakk og Margunn Amundsen.

RegistreringsnemndKåre H. Almåsbakk, leiar, Ola Indgaard, Jon Steinar Munkeby, Hogne Heir, Øystein Bergsve og Liv Kjønstad.

SalgsnemndJohs Vongraven, leiar, Øystein Bergsve og Jon Steinar Munkeby.

SkriftstyretSidsel Wohlen, Pål Kulås, Asbjørn Tingstad, Sveinung Havik og Solveig Otlo.

TurnemndArnhild Haugbotn, leiar, Sigrun Moe, Hugo Dahle og Endre Tuff.

SlektsnemndaLeif Kjønstad. leiar, Jan Kåre Løveng, og Johan Ole Kjelstad

235

BygdeboknemndJohs Vongraven, leiar, Pål Kulås og Sveinung Havik. Vararep. Bjørn Olav Nygård og Øystein Bergsve.

Valnemnd for 2009Nils Krogstad, Kåre H. Almåsbakk, og Toralf Granaune

Styret har hatt 6 møter og behandla 24 saker. Samarbeidet med Levangerbibliotek om å leggje til rette for større engasjement for å få fleire med i lokal-historisk arbeid i biblioteket, har vore vellukka. Vi har open kontordag kvar 1.og 3. tysdag heile året, og elles er Jon Steinar Munkeby og andre lokalhisto-rikarar å finne i den Lokalhistoriske avdelinga dei fleste dagane. Mange slekts-historiske spørsmål vert løyst, og avdelinga er ein naturleg møteplass for allemed interesse for lokalhistorie. Vi deltok med bokbua vår på opningsdagenfor Gågata, 3.juni, på første "Bondens marknad,” og på avslutningsdagen.

Vi har gitt Bygdeboknemnda kr. 75.000 som lån for trykking av”Husmannsboka”. Historielaget er registret i Frivillighetsregisteret.

Registreringsprosjekt Registreringsnemnda i historielaget er no godt i gang med sitt siste pro-

sjekt for å registrere kulturminne i Levanger kommune. I denne omgangen erdet vegar, stigar, grinder, mjølkeramper, rodestolpar og mjølkekjørelag som skaldokumenterast. Også mjølkeruter og sjåførar på desse, etter at mjølkebilane kom,har interesse. Gamle møteplassar, spesielt utandørs, så som plassar som vartbrukt til leik og dans sommars tid, er det eit mål å få registrert som kulturminne.Det gjeld elles badeplassar mange brukte i elvar og vatn. Vi skal leggje til retteog informere andre, slik at dei kan vere aktive i registreringsarbeidet, seierleiar Kåre H. Almåsbakk i registreringsnemnda. Han fortel i samband meddette at det er oppnemnt kontaktpersonar i ulike delar av kommunen. Desse fårsaman med andre interesserte meir informasjon om dei praktiske sidene vedregistreringsarbeidet. Det er snakk om ulike former for registrering. Å plotteinn og registrere på kart er ein del av arbeidet. Munnlege kjelder skal ogsådokumenterast, både skriftleg og med støtte av diktafon. Nødvendig opplæringvil bli gitt. Etterarbeidet er enno ikkje planlagt i detalj.

Å vere nysgjerrig og forstå hensikta, er kvalifikasjonar som registratoranetreng. Lokalkjennskap kjem også godt med. Det same gjer nøyaktigheit ogønske om å oppsøke kjeldene der dei finst.

Kontaktpersonane er: Ekne, Anders Gustad – Finne, Pål Myhr – Halsan,Knut Krogstad – Hegle, Gunnar Aasen – Markabygda, Øystein Bergsve –Mule, Arnfinn Forbord – Nesset, Knut Alfnes – Okkenhaug, Tore Berg –Ronglan, Knut Jørås – Ytterøy, Åshild B. Øwre – Åsen, Olav Haugom – Lysaker,Nils Bøhn

Vi er kjent med at mange har jobba jamt og sikkert og har mykje å melde.Men det var ulik status for gruppene pr. 3. september. Vi opplever at mange utta-ler at dei etter kvart har funne oppgåva meir interessant enn dei hadde for-venta. Vi kan heilt sikkert ha forventningar til det materialet vi får til å arbeidevidare med.

Éi gruppe har levert, utan at dei kunne gjere noko i forhold til vegrodane.

Orientering om lensmannsprotokollane:Ola Indgaard og Øystein Bergsve har vore i arkiva i Trondheim og fotografert

dei aktuelle protokollane. Dette føreligg no på CD, og det vert laga utskrifter,organisert i dokumentmapper som vil bli eit godt grunnlag for finne fram til plas-sering av rodestolpar og andre detaljar om vegrodane. Utskriftene vil bli åfinne i lokalavdelinga på biblioteket.

Kulturminneåret 2009Det var eit samarbeid mellom lag og foreiningar, med Levanger kommune,

Bymuseet i Levanger, Levanger bibliotek, Levanger bygdeboknemnd, Levangerhistorielag, Rinnleiret museum, Skogn Museumslag, Ytterøy bygdetun, Åsenmuseum og historielag, Levanger Museum, Falstadsenteret, LevangerSpellmannslag, Levanger Husflidsforening, Skogn Rotaryklubb og Festiviteten.

Frå Historielaget deltok Ola Indgaard i arbeidsutvalet saman med: AnnarJohansen – Bymuseet, Sigmund Laugsand – Stiftelsen Ytterøy bygdetun,Sveinung Havik – Biblioteket og Arild E. Pettersen – Levanger kommune.

Arrangement i samband med Kulturminneåret"Historiefortelleren"

Tysdag 31. mars var det ope møte i kommunestyresalen ved Hans OlavLøkken og Øystein Walberg.Omvisning på Munkebyberget og det nye klosteret på Berget

Storprosjekt på gang i Munkeby. Mange rista sikkert på hovudet da dei vartkjent med planane om å bygge eit kloster i Munkeby. Det gjorde i alle fallgrunneigar Ole Petter Munkeby da han blei kjent med planane og fikk spurnadom å selje tomtegrunn til eit kloster og eit gjestehus. I dag er eit areal på 20 dekarklart for utbygging. Dette kom fram da grunneigaren orienterte om prosjektetpå eit ope møte den 27. mai.Historietime på Halssteinborgen 19. september

Det var ein meir enn fulltaleg klasse av ”elevar” da Bymuseet og Levangerhistorielag sette time i strålande solskin inne i Halssteinborgen. Førelesar varRonald Inndal, pensjonert journalist og lokalhistorikar. Vi har lite eksakt kunn-skap om borgen i Halsan, og Inndal valde derfor å ta utgangspunkt i bygdeborgergenerelt. Det er registrert 380 borger i Noreg og fleire tusen i Sverige.

236

”Levangerelva - fra fjell til fjord,” den 8. oktober50 tilhøyrarar var på plass da Levanger Historielag inviterte til ei reise langs

Levangerelva. Ola Indgaard, leiaren i laget, var ein utmerka guide både i ordog bilde.

Møter og turer / ved Turnemnda:Komiteen hadde 5 møter i 2009, og hadde 16 saker til behandling.

Torsdag 28. mai dro vi sammen med Skogn Pensjonistlag på busstur tilOverhalla og Namsos. Turen gikk først til Overhalla og med omvisning i byg-demuseet. Deretter var det kaffe på Overhalla Hotell og lokal guiding gjennombygda og opp til Stutjønndammen. Det lokale historielaget har satt i stand engammal fløytingsdam her, samt bygningene som hørte til. Tilbake i OverhallaHotell, fikk vi servert middag i de flotte, tikanta villmarkstuene – Efri Halfa.

Turen gikk så videre langs Namsen til Namsos. Her fikk vi med oss enlokal guide som hadde mye å fortelle om byen og dens historie. På NamsosLysstøyperi ble det mulig å gjøre gode innkjøp. Hjemturen gikk overNamdalseid. Laget vårt hadde 8 personer med på denne turen.

Søndag den 13. september hadde vi med oss Arve Flatås som lokal guidefor markaturen langs Pilgrimsleden fra gården Øvre Rinnan fram til Lian Østre.Ottar Røstad, som eier av Øvre Rinnan, fortalte om gården og det tidligerekraftverket ved Rinnelva. Verket produserte likestrøm fram til 1955, og haddeda hele 30 abonnenter.

Vår lokalkjente Arve førte oss så gjennom kulturlandskapet i Nordbygda, ogfortalte om gårder og bruksdelinger som har skjedd opp gjennom tidene. På gar-den Lian Østre sørget Sigrunn Moe for kaffe fra svartkjelen for de til sammen33 historieinteresserte turvandrerne.

Onsdag 18. november møttes vi til foredrag i Levanger Rådhus. Det varunge Emil Mård Vaadal Eliasson som fortalte om de store bybrannene iLevanger på 18-hundre tallet. Vi vet også at det var en stor brann i 1692, etterat lynet slo ned i kirketårnet. Og i tillegg var det en stor brann i Armfeltds-tida(1718) under svenskenes inntog i Trønderlag. Disse brannene har vi liten doku-mentasjon på. Etter storbrannen i 1846, drøftet myndighetene hva som kunnegjøres for å unngå nye storbranner. Byen ble nå bygget opp med et nytt utse-ende, preget av en kvartalsstruktur. Man vurderte også etablering av et egetbrannkorps, men kostnadene skremte. Ringing med ei brannklokke i kirketår-net fikk holde. Brannen i 1877 ble mer ødeleggende enn den forrige. Brannenskjedde ei martnadsnatt, der mye snø og kulde skapte ekstra problemer. Det varen beruset svenske som fikk skylda for denne brannen. Den siste bybrannen

237

skjedde i 1897. Denne gangen var det barns lek med fyrstikker som var brann-årsaken.

Vi hadde til samme 43 ivrige og interesserte tilhørere til dette arrangemen-tet.

Arnhild Haugbotn Sigrun Moe Hugo Dahle Endre Tuff

Årsmelding 2009 / ved BygdeboknemndaMøtevirksomheten i 2009 har stort sett dreid seg om Skogn Historie B. 13,

Husmannsplasser i Levanger og Frol.Arbeidet ble sluttført på høsten, og boka ble sendt til trykking og innbinding,

slik at den skulle kunne legges ut til salg i god tid før jul. Den første sendingenkom oss i hende 25. november. Den 28. og 29. november var det julemesse pådampskipsbrygga. Der ble den for første gang lagt på ”disken”.

Bygdeboknemnda arrangerte ”pressemøte” mandag, 30. november. Dermøtte Trønder- Avisa og Levanger-Avisa sammen med redaktøren og innsam-lingsnemnda. Møtet ble holdt på Biblioteket. Trønder-Avisa, Levange-Avisa ogVerdalingen hadde fått hvert sitt eksemplar av boka. Især hadde Levanger-Avisa en god og fyldig presentasjon av boka, også på lederplass ble den posi-tivt omtalt. Verdalingen hadde også en fin omtale. Det skuffet oss at Trønder-Avisa ikke spanderte et ord.

Innsamlingsnemnda - Leif Kjønstad, Harald Granaune, Ottar Røssing, JacobAune, Bjørn Olav Nygård, Einar Hojem, Jon Steinar Munkeby, Tore Berg, ogetter Jacob Aunes død, Annar Stubbe - har sammen med redaktøren Per AnkerJohansen, gjort et så godt arbeid at det pr. i dag er ca 50 usolgte bøker av debestilte 500.

Levanger Bibliotek har vært til uvurderlig hjelp til å ivareta og tilgjenge-liggjøre bildemateriell.

Levanger Historielag har forskuttert bokutgivelsen, og samarbeidet medtrykkeriet har fungert utmerket.

Bygdaboknemndas bøker (se årsmelding for 2008) er plassert i magasineti biblioteket. Johan Mo`s bok om ”Busetnaden i Åsen frem til 1600” er gitt tilbygdeboknemnda i Åsen v/ Arne Langås.

Det er arbeid i gang med ”Bygdabøker” i Ekne (Jan Kåre Løveng) og påNesset (Liv Kjønstad, Åshild Selmer). Ytterøya har ganske nylig gitt ut ei bokom alle heimene på øya, med bilder. Dette er ikke ei vanlig gårds- og slekts-historie, likevel ei verdifull bok.

Kretsen som nå mangler ei ”Bygdabok” er Nesset. I samarbeid med nemndapå Nesset kan det for Levanger Bygdeboknemnd bli et høyt prioritert prosjekt.

Johs. Vongraven, leder Pål Kulås Sveinung Havik, ass./sekr.

238

Anna / ved styret:

Vannposten i SundparkenStyret lanserte eit forslag om å gjenreise ein vannstender slik dei var å sjå

fram til 1960-åra i byen (Sundparken), og har fått positiv tilbakemelding fråkommunen om innspelet.Årboka

Skriftstyret har sida 2002 vore: Sidsel Wohlen, Solveig Otlo, SveinungHavik, Pål Kulås og Asbjørn Tingstad. Dei arbeider veldig godt saman og lagerkvart år ei kvalitetsbok som vi bør vere stolte av.

Presentasjonsmøte av årboka skjedde den 16. november med over tretti del-takarar. Mange grendekontaktar gjer at det blir seld fleire årbøker enn nokongong før.Heimesida

Heimesida oppdaterast jamt. Referat frå styremøte og arrangement vert lagtut, og Margunn Amundsen er oppnemnt som redaktør. Medlemsbladet

Redaksjonsnemnda har gitt ut vår - og haustnummer som hefte med 8 sider.Nokre vert lagt ut i biblioteket og i Rådhuset.

Om ossAlle grunnskolane i kommunen har no i mange år fått gratis bok. Vi byter

bøker med andre historielag, og desse blir plassert i Levanger bibliotek.Det er mange som er med og gjer at laget vårt synest i lokalsamfunnet. Vi

har forfattarar og andre bidragsytarar til årboka, turnemnda som ordnar medturar og møte, og dei som fer rundt i grendene og sel bøker, dei som er med påstand på Brygga, tillitspersonane i styre og nemnder, revisorar som går gjennomrekneskapen, og redaktør for heimesida. Og vi er glade for at så mange møteropp på arrangementa våre.

Vi har god grunn til å takka alle som på ymse vis bidrar med stor ueigen-nyttig innsats for å halde så mange aktivitetar i gang.

Styret ved: Åshild Bjørgum Øvre, Liv Kjønstad, Arnhild Haugbotn, Jon Steinar

Munkeby, Johannes Vongraven, Helge Bakken, Øystein Bergsve, Johan OleKjelstad og Ola Indgaard

Sjå Heimesida vår: www.Levanger-Historielag.no

239

240

Samling av lokallitteratur

Barnekulturvern – og 90-åras behov for en organisert oppvekst(Konferanserapport) Levanger, 1991

Berre, Ivar: Jarnvinna. (Undervisningsopplegg) Levanger, 1980Dahl, Bjørn Augdal: Stedsnavn i fjellet. Hva kommer navnene av? Levanger, 2009Eklo; Asbjørn D.K: En historiebok om Levanger. B. V Levanger, 2010Ekne skolekorps 40 år Levanger, 2010Husmannsplasser i Levanger og Frol. Skogn Historie. B. XIII Levanger, 2010Iversen, Jørgen Vinne: Stedsnavn i fjellet. Levanger, u.å.Kirkebog for Alstadhaug Sogn i Skogns Præstegjeld, Søndre

Indherreds Provsti, begyndt d. 2. januar 1878 <og> sluttet 27.11.1898. B. I - II. Christiania, 1969

Langås, Arne: Åsen kirke 1858-1902. Fra tanke til bygning Åsen, 2006Lykke, Erik: Falstad Museum Levanger, 1994Nielsen, Niels: Dagens Nielsen. En lokal diktsamling Verdal, 2009Nordgård, S. A. L.: Badesaken i Levanger.

Masteroppgave i historie Trondheim, 201070 år 1913-1983. Jubileumsskrift. L.L. Kaffestova, Levanger Levanger, 1983Veteranklubben NORNEWS <Norske Skog, Skogn> Levanger, 2009Visth, Øystein Etterkommere av Hans Olsen Stubbe og Caroline

Pedersdatter Heierås Levanger, 2010Aas, Eyvind: Tunge tider på Ytterøy. Et slitent bondesamfunn i

Inntrøndelag fra 1670 til 1730. Trondheim, 2010

Levanger BibliotekLokalavdelingaTlf.: 74 05 29 00 – Faks.: 74 05 29 09 – E-post.: biblioteket@levanger.kommune.nohttp://www.levanger.folkebibl.no/lokalhistorie.htm