bevegelse 2008/01
DESCRIPTION
Bevegelse 2008/91TRANSCRIPT
ECPN s.8 Allan Hirsch s.4 Brev fra Israel s.18
...på denne klippen vil jeg bygge min kirke s. 10-11
Bevegelse nr12008
2 | B e v e g e l s e
Godt nytt år folkens! Endelig er magasinet
vårt en realitet! Vi har jobbet med Bevegelse
siden før sommeren, og det føles enormt godt
endelig å være ute med første nummer. Dette
er et resultat av at vi har måttet ta på alvor
det å gi god og tydelig informasjon. Vi har nå
tre kanaler for informasjon og kommunikasjon;
Informasjonsfl yt som er informasjon knyttet til
den daglige driften av menigheten, Bevegelse
som skal gi litt mer grundig stoff knyttet til
visjon og retning samt noe reportasje stoff og
vi har snart nye nettsider klar som vil inneholde
løpende informasjon og være et sted for felles-
skap. Bevegelse vil komme ut 4 ganger i året og
deles gratis ut i menigheten.
Jeg vil bare benytte dette første nummeret til
å minne oss alle sammen om at fra og med 1.
januar 2008 er ImF-Bryne og Normisjon Bryne
ett! Vi har gjort en paktsavtale, og er overbe-
vist om at sammen er vi sterkere. Vi har forent
vår energi, vår kompetanse, våre utfordringer
og våre drømmer. Dette er en stor ting, og vi
gleder oss over at det endelig er blitt virkelig-
het. I dette nummeret av
Bevegelse vil det nok
av og til stå ImF-Bryne
der det egentlig me-
nes den nye enheten.
Vi beklager det, og
kommer sterkere til-
bake om ikke lenge!
Bevegelse sier noe viktig om
mange ting. Vi håper at det du leser om her i
Bevegelse vil hjelpe deg til å være i bevegelse,
og vi ønsker virkelig å fylle innholdet med stoff
som både utfordrer oss og inspirerer oss til å
aldri slutte å bevege oss. Livet med Gud kalles
etterfølgelse, og det er umulig å følge noen
uten å være i bevegelse. Det er noe fascineren-
de med Gud knyttet til at Han både er konstant
og uforanderlig, samtidig som Han gjør noe nytt
og er i bevegelse. Samtidig er bevegelse et be-
grep som tydelig beskriver hva kirken er ment å
være. Det nye testamentet beskriver de kristne,
kirken, som en grasrotbevegelse. Noe som
levde, fungerte og det virket nesten som om
ingen kontrollerte det hele. Disse første kristne
er vår inspirasjon og vårt forbilde. Kos dere!
THOMAS RAKE
Mange starter det nye året med å love seg selv
eller andre noe, de har nyttårsforsett. Det er
noe med det å bli dratt med i andres entusi-
asme, rakettene smeller, stjerneskuddene lyser,
og vi tenker at til neste år, ja da skal jeg virkelig
forbedre meg. Jeg har sluttet med nyttårsfor-
sett, eller jeg har vel egentlig aldri begynt.
Hvis jeg likevel skulle ønske meg noe for det
nye året måtte det være å bli en bedre fi sker.
Ikke fl ere og lengre fi sketurer, ikke nytt og be-
dre utstyr, ikke ny og større båt, bare det å bli
bedre. Jeg skulle ønske at fi sking ble en livsstil
mer enn noe jeg gjør av og til. Nå tenker du
kanskje at jeg burde få meg ny jobb,
men det er ikke havfi ske jeg tenker
på. Jeg vil bli en bedre mennes-
kefi sker!
Det er fantastisk spennende å
følge disiplene gjennom de tre
årene de får sammen med Je-
sus. Flere av de sitter og vasker
garnene ved Genesaretsjøen når
Jesus enkelt sier: ”Kom og bli et-
terfølgerne mine, så skal jeg vise dere hvordan
dere fi sker mennesker i stedet” (Matt.4;19 ELB)
De slipper alt de har i hendene sine og følger
han. Gjennom tre år får de være Mesterens
lærlinger, se og høre hvordan han ”fi sker”.
Jeg har vært kristen og fulgt Jesus i mange år.
Jeg har hørt mange taler, holdt mange taler,
levd livet sammen med andre kristne og vært
aktiv i ulike oppgaver. Mye taler for at min
lærlingetid skulle vært over. Men jeg har mye
igjen å lære, jeg kan bli bedre. Noe lærte jeg
på et kurs jeg gikk på i november; jeg må bruke
anledningene jeg får.
I 2008 skal jeg forsøke det, se mulighetene jeg
får hver dag, ”jobbe med fi skingen min”. Ikke
vente til jeg har lært mer, ikke vente til situasjo-
nen blir ”rett”, ikke tenke at jeg ikke kan, bare
være våken for alle anledningene som kommer
til meg. Slik tror jeg vi i menigheten vår kan
virkeliggjøre visjonen vår, se mennesker inklu-
dert i fellesskapet, frelst og gjort til smittende
etterfølgere av Jesus. Det kan skje nå, i 2008.
Vi har den beste læremesteren og det beste
utstyret og ”vasser” i anledninger, jeg tror vi
kan forvente storfangst dette året!
SVEIN ARNE FASSELAND
Endelig!
En bedre fi sker...
Da to ble ett1. oktober ble en historisk dag
på Saron. Den ellers så ordinære
mandagen vil for fremtiden alltid
være spesiell. Hvorfor? Jo, fordi
dette er dagen da Imf-Bryne
og Normisjon Bryne ble ett.
Etter år med fl ørting og godt
samarbeid var tiden inne for å
inngå et forpliktende forhold.
Felles drømmer og verdier var
utgangspunktet for det som
denne mandagskvelden endte i
en historisk ”pakt”, en paktsav-
tale som gjorde to selvstendige
parter til ett. To organisasjoner,
med ulik egenart og styrke
har valgt å gå sammen. Dele
ressurser, gleder og utfordrin-
ger. Sammen står vi sterkere
i oppdraget om å nå ut med
evangeliet om Jesus til Bryne,
Jæren og resten av verden!
PASTO
RD
LEDER
3B e v e g e l s e |
Års
mø
tet
inngått mellom ImF-Bryne og Normisjon Bryne
ImF-Bryne og Normisjon Bryne har valgt å forplikte seg i en paktsrelasjon seg i mellom. Som i en ektepakt vil fremdeles
begge partene bestå som egne parter, men den nye identiteten er felles og en. Vi omtaler oss selv som en og fremstår på alle
måter som en enhet. Dette vil skje i en prøveperiode ut 2010. Da må paktsrelasjonen endelig godkjennes innenfor ImF-Bry-
nes og Normisjon Brynes respektive myndighetsstrukturer.
Vi tror Gud leder oss inn i denne prosessen og de siste årene har vist oss at vi er sterkere sammen enn hver for oss. Målet med
paktsrelasjonen vil alltid være om det kan tjene Guds rike og om det er tjenelig for det oppdraget Gud har gitt oss på Bryne,
Jæren, i Norge og resten av verden. Med denne felles forståelsen om hva målet er (sml. ”Fundament for ImF-Nor menighet
på Bryne” og ”Drømmen vår”), tror vi at de praktiske utfordringene som ikke er klart enda, skal kunne la seg løse.
Viktige momenter som følge av dette:- Lokallagene består slik som de er i dag med egne styrer, årsmøter og egen økonomi. Hvordan struktur vil se ut i fremti-
den jobbes det med underveis. Hensikten er å fi nne gode og hensiktsmessige strukturer og ordninger.
- Styreledere og leder av lederskapet treffes jevnlig for samtale og informasjon.
- ImF-Bryne er i en endringsprosess vedrørende indre struktur og myndighet (styrets rolle, lederskapets rolle, etc). Styret i
Normisjon Bryne vil bli dratt inn i den prosessen på samme måte og på lik linje som styret i ImF-Bryne.
- ”Drømmen vår” med sine verdier og praksiser er utgangspunktet for hva vi som menighet ønsker å være.
- Lederskap og styrene vil jobbe mot et navn på oss som enhet, og legge det ut for høring til alle medlemmene.
Praktiske konsekvenser:1. ImF-Bryne og Normisjon Bryne består som to selvstendige enheter med egne valg og egen økonomi, men ønsker både
innad og utad å fungere og å bli oppfattet som en menighet.
2. Begge enhetene står sammen om alt arbeid som drives i vår felles menighet på Bryne.
3. Alt arbeid i regi av ImF og Normisjon på Bryne, anses som arbeid i vår felles menighet og har som formål å fremme
arbeidet blant barn, ungdom, unge voksne, voksne og eldre.
4. Store deler av arbeidet vil også kunne bli drevet i hjemmene. (huskjerker)
5. Menigheten har misjonsengasjement knyttet til Normisjons internasjonale arbeid. Misjonsengasjement kan også kanali-
seres gjennom andre organisasjoner.
6. Ordets forkynnelse, nattverd og dåp er alle naturlige og selvskrevne deler av menighetens liv.
7. Vi vil bruke god tid på å defi nere fremtidig tilsynsordning. Inntil videre føres tilsyn av Runar Landro.
8. Lederskapet leder menigheten i tråd med Drømmen vår, verdier, oppdrag og teologisk fundament. Nye personer til
Lederskapet godkjennes i styrene i Normisjon Bryne og ImF-Bryne etter forslag fra Lederskapet.
9. 2 ganger i året (høst og vår) holdes det utvidet rådsmøte mellom Lederskapet, styret i Normisjon Bryne og styret i ImF-
Bryne. Her leggers strategi og konkrete overordnede planer for det kommende halvåret.
Denne paktsavtalen bygger på dokumentet ”Fundament for ImF-Nor menighet på Bryne”
Svein Arne Fasseland Thomas Rake Ragnvald Slettebø Formann ImF-Bryne Pastor ImF-Bryne Formann Normisjon Bryne
Paktsavtale
4 | B e v e g e l s e
Påstandene hans i boken ”The forgotten ways”
er at enhver etterfølger av Jesus har poten-
sialet i seg til å være utgangspunktet for en
verdensomspennende og altomgripende revolu-
sjonerende bevegelse. Han sier at dette ligger
latent i hver og en av oss. Vi har det, men det
slippes ikke ut. Det er noe som gjør at det ikke
blir frigjort. Personlig liker jeg tanken om at i
hver og en av oss fi nnes det et slikt potensial
om å kunne være med å forandre verden. Det
fi nnes en mulighet til at du og meg kan bety en
forskjell. I sin argumentasjon bruker Hirsch to
eksempler; de første kristne og kirken i Kina de
siste femti årene.
Hirsch sier at vi (vestlige kristne) tror en del
ting er viktig for den kristne kirke, mens både
i Kina og i den første kristne kirke ser vi at når
disse tingene ikke er til stede slippes potensia-
let løs, og bevegelsen får mulighet til å vokse
frem. Vi har noen ting som vi mener er enormt
viktig som verken den første kristne kirke eller
kirken i Kina hadde. Disse tingene er for eksem-
pel; profesjonelt utdannet lederskap, teologiske
utdanningsinstitusjoner, statstøtte og statlig
anerkjennelse, frihet til å utøve og praktisere
vår tro og store funksjonelle bygninger. Vi vil
fort tenke at disse tingene må vi ha, men Hir-
sch påpeker at verken den første kristne kirke
eller kirken i Kina hadde disse. Han sier også
at disse to eksemplene er to av de gangene
gjennom hele historien kirken har vokst mest.
Grunnen er at når alle disse ytre tingene, som
vi mener er viktig og som vi også fort hviler vår
tro på, blir tatt bort slippes potensialet i oss ut.
Det var det som skjedde i Kina, og det var det
som skjedde med de første kristne.
Det Hirsch fi nner i sine undersøkelser er at
det fi nnes seks momenter som må være til
stede for at denne verdensomspennende og
altomgripene vekkelsen skal skje, og disse seks
momentene, eller kjennetegnene om du vil,
fi nnes både i den første kristne kirke og i kirken
i Kina. Hirsch påstår også at disse seks kjen-
netegnene vil fi nnes i bedehusbevegelsen hvis
vi undersøker det. Han sier også at dette ikke
nødvendigvis er de eneste kjennetegnene, men
han tror at disse seks må være tilstede.
1. Jesus er HerreHirsch sier at kjernen i alle eksplosive kristne
bevegelser er bekjennelsen til Jesu Herre-
dømme. Jeg fryder meg over det enkle konkrete
og utfordrende med denne bekjennelsen. Jeg
har vært på mange kirkevekstkonferanser der
man fokuserer på metoder og strategier. Hirsch
sitt sentrale, enkle og enormt utfordrende
budskap er at uten at Jesus blir mer Herre i
livet mitt enn Han er i dag, er det å fokusere
www.theforgottenways.org
Jeg vet ikke hvordan det er med
dere, men for meg er det slik at
av og til kommer jeg i kontakt
med noe som klarer å sette ord
på noe jeg selv er opptatt av på
en mye bedre måte enn jeg selv
klarer. Alan Hirsch er slik. For
godt og vel et år siden kjente
jeg ikke til denne mannen, men
i løpet av 2007 har jeg hørt ham
undervise en dag i januar, fi re
dager i september, og jeg har
lest begge bøkene hans.
DRØMMEN OM
EN MISJONERENDE KIRKE
5B e v e g e l s e |
på metode helt uvesentlig. Det dreier ikke
først og fremst om metode, men det dreier seg
om Jesus Kristus og at Han vet beste om alle
livets situasjoner. Det er også noe befriende
med at det å arbeide for å se en slik eksplosiv
bevegelse dreier seg først og fremst om min
daglige bestemmelse om at Jesus er Herre i mitt
liv, og at Han bestemmer i alle situasjoner og
utfordringer jeg møter.
2. DisippelgjøringEn av de utfordrende påstandene Hirsch har
om disippelskap er: ”Vi har senket kravet til
hva som skal til for å være en disippel, og
høynet kravet til hva som skal til for å være
kirke, mens Bibelen tegner det motsatte bildet:
Kravet for å være en disippel er høyt og det
som skal til for å være kirke er lavt.” I NT
skisseres det at for å følge Jesus måtte man
ofre veldig mye, og Jesus sier tydelig at vi skal
overveie vår bestemmelse om å følge Han nøye
før vi bestemmer oss, mens vi har gjort det til
nesten ingenting. De fl este av oss tenker også
at det er ganske mye som skal til for å være
en virkelig kirke, mens det i NT ser ut som
om at alt som skal til er noen mennesker som
lever sammen med Gud og hverandre. Enkelt
sagt tenker jeg at disippelskap handler om å
bli holdt til ansvar for at Jesus er Herre i alle
områder i livet mitt.
3. Inkarnert misjonspraksisDet å gjøre evangelisering eller å være utadret-
tet er ikke prosjekter eller kampanjer, men
dreier seg om et valg om la seg selv inkarnere
i livene til de menneskene vi er sendt til å nå.
Hvis jeg er sendt til Bryne for å nå mennesker
med evangeliet, så gjør jeg det ved å bli en
del av livene deres, kulturen deres, samfunnet
deres, skikkene deres, etc. Jesus gjorde dette.
Han var 30 år en del av den jødiske kulturen
med alt det innebar, og i denne tiden var det
ingen som visste at Han var Messias. Er ikke det
utrolig interessant? Våger vi å gå så langt som
Jesus gjorde for å gi evangeliet til mennesker
som ikke kjenner Ham?
4. Apostolisk miljøDette er på mange måter motsetningen til jan-
teloven. Apostolisk betyr å være sendt, og dette
vil altså si å ha et miljø der det blir gitt mye
rom og nåde til de som vil prøve seg og gå. Det
å prøve nye ting på vegne av evangeliet er noe
fl ott og viktig, og det trengs ledere som gir rom
og setter andre fri til å gjøre det Gud har sendt
dem til å gjøre.
William Wallace i Braveheart er et godt eksem-
pel på apostolisk lederskap. Han var en mann
som folket villig fulgte, ikke fordi de måtte eller
fordi han hadde en formell posisjon. Grunnen
til at de fulgte han var at han minnet dem om
friheten de hadde rett på og de visste han ville
gjøre alt for å hjelpe dem få den friheten selv
om det kostet ham livet.
5. Organiske systemerStruktur er viktig for at ting skal fungere. De
fl este av oss forstår hierarkiske strukturer og
hvordan det funger med kontroll og myndighet.
Levende organismer har ikke hierarkiske struk-
turer, men de har likevel en utrolig funksjonibel
struktur. Her har hver celle i organismen DNA’et
latent, og hver celle vil naturlig multiplisere seg
selv og på den måten sørge for at organismen
vokser og blir større og sterkere.
Struktur vil likne mer på et nettverk enn en
topp og en bunn. Neil Cole sier: ”Vi trenger
strukturer, men de må være enkle, reproduser-
bare og interne mer enn eksterne. Alt levende
har systemer og strukturer. Universet og natu-
rer lærer oss at det mulig med orden selv om
ingen andre enn Gud har kontrollen.”
6. Kommunitas, ikke bare fellesskapHva er det egentlig som skaper fellesskap? Som
regel er det felles interesser, likhet, samme
livssituasjon som gjør at vi er sammen med
andre mennesker. Her prøver man å si at det
som gir fellesskap er et felles oppdrag. Dersom
en gruppe mennesker bestemmer seg for å
nå noe skapes det en helt annen atmosfære
dem i mellom. Du merker dette i en gruppe
som sammen skal bestige Mount Everest, seile
over Atlanterhavet, vinne Eliteserien i fotball,
eller vinne nabolaget for evangeliet. Det sier
seg selv at i en slik gruppe ofrer man livet for
hverandre for å nå målet.
Sagt med vårt språk: Det er UT som skal defi -
nere våre fellesskap, ikke INN. Det er UT som
bestemmer om man blir en del av et fellesskap,
ikke INN. Det er en felles forpliktelse UT på
hvem vi er sendt til som gjør oss til et felles-
skap, ikke INN.
Disse 6 kjennetegnene kan være vårt redskap
for å få frem det potensialet som ligger i hver
enkelt av oss. Jobber vi med disse 6 tror jeg
faktisk at potensialet enklere blir forløst.
THOMAS RAKE
For å følge Jesus måtte man ofre veldig mye,
og Jesus sier tydelig at vi skal overveie vår bestem-
melse om å følge Ham nøye før vi bestemmer oss...”
Alan Hirsch
ww
w.jo
eln
ew
s.org
Weekend
Den siste helgen i oktober reiste
G1 på familietur til Liland Ung-
domssenter for å styrke familie-
forholdet med hverandre og med
Den Hellige Ånd.
Fredagskvelden, 26 oktober, reiste en herlig
gjeng på rundt 30 ungdommer innover til
Liland, et stykke forbi Tonstad. En lang rekke
med biler og en hvit minibuss erobret Liland
ungdomsenter nærmere to timer senere. Det
var iskaldt ute, og senteret så ut som en forlatt
militærleir omslynget av mørket, men dette
påvirket ikke humøret. Peisen ble fort fyrt opp,
og medbrakte ullsokker og mat gjorde susen.
Det var klart for weekend med G1, de minste i
menighetsfl okken, som egentlig ikke er så små.
Ungdomssenteret var passe stort med egen
jente- og guttefl øy, tydelig markert med skilt.
Stort oppholdsrom, spisesal, og til og med en
slags egen gymsal, vel å merke ikke riktig så
stor som normalen, men god nok til å røske
ut energien i de mest rastløse. Kjøkkenet ble
derimot innviet av foreldrene Stangeland som
frivillig hadde blitt med som kokker for week-
enden. De disket opp med frisk og variabel mat
titt og ofte hele helgen, noe som virkelig satte
smak på tilværelsen.
Tidlig etter ankomst ble ”Spødehjørna” oppret-
tet, og nærmere alle jentene brukte mye tid her
med den sosiale og avslappede aktiviteten. Alt
fra heklede sjal, mønstrete luer, og strikkede
babytruser ble laget. Selvfølgelig fi kk medlem-
mer av ”Spødehjørna” hard medfart av nysgjer-
rige herrer som ikke forstod helt gleden i denne
trendy aktiviteten.
På kveldene samlet alle seg i oppholdsrommet
og på samlingene ble Den Hellige Ånd fl ittig
diskutert og undervist om. Bjørnar Tollaksen,
ungdomspastoren i G1, ønsket med denne turen
at ungdommene skulle få mer innsikt i Den Hel-
lige Ånd, og få mer del i Ham. Undervisningen
tok utgangspunkt i Alpha-materialet, og det var
fokus på å møte og bli fylt av Den Hellige Ånd.
– Noen opplevde Den Hellige Ånd sterkt og
personlig, sier Bjørnar. – Samtidig skulle jeg
selvsagt gjerne ønske at så mange som mulig
fi kk en slik erfaring fra turen. Vi fi kk likevel lært
mer om noe mange av oss kanskje ikke har så
mye erfaring med, men som på mange måter gir
en ny dimensjon av troen. Det er Den Hellige
Ånd som gir liv og gjør ting levende, og gjen-
nom å studere ulike bibelavsnitt så vi at Han
både kommer med kraft i ulike former, og at
han er med på å forme oss mer lik Jesus – det vi
kaller Åndens frukt.
Bjørnar konkluderer med at det var en veldig
bra tur, som både hadde innhold og var avslap-
pende sammen med gode folk.
Sosial og god stemning fylte hele weekenden,
kortstokken lå sjelden i ro, og det fenome-
nale gjettespillet Taboo lagte høy latter og
engasjement i oppholdsrommet. For noen ble
det rangling til langt ut på morgenkvisten og
trette morgenfjes prydet frokosten. Og selv om
det høljet ned ute, ble det arrangert aktiviteter
ute også.
Alt i alt kan weekenden oppsummeres i å være
en herlig, avslappende helg, med sosialt sam-
vær, utrolig god og mye mat, latter, spennende
undervisning og med noen fantastisk gode folk.
For en herlig familie!
MYRNA TORVUND
Familie- tur
| B e v e g e l s e6
7B e v e g e l s e |
JANUAR
25. – 27. jan. G1 på Impuls
30. januar G4
FEBRUAR
1. februar G1
2. februar G2
3. februar G3
3. februar G4
13. februar G4
16. – 21.
februar
G1 til
Hemsedal
17. februar G3
17. februar G4
24. februar G4
29. februar G1 – enhetshelg
MARS
1. mars G2 – enhetshelg
2. mars G3 – enhetshelg
12. mars G4
13. mars Årsmøte
16. mars G3
16. mars G4
Påske Arr. kommer
26. mars G4
30. mars G3
30. mars G4
APRIL
4. april G1
– alt. lokaler
5. april G2
– alt. lokaler
13. april G3
13. april G4
27. april G3
23. april G4
MAI
2. mai G1
3. mai G2
7. mai G4
11. mai G3
11. mai G4
18. mai G4
23. – 25. mai Språkkurs
25. mai G3
25. mai G4
JUNI
4. juni G4
6. juni G1
7. juni G2
8. juni G3
8. juni G4
22. juni G4
iMF-KALENDEREN
Våren08
blauen Donau
Men hvorfor i Budapest?La meg forklare. Det var en rik mann (i USA,
selvsagt) som hadde fått god avling av jorden,
og han tenkte med seg selv: ”Hva skal jeg gjø-
re? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette
vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem
større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers
eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye
godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro,
min sjel, spis, drikk og vær glad!’ Jeg starter et
nettverk for menighetsplanting!” Og så gjorde
han det. Etter at dette nettverket hadde samles
en stund i Amerika så de over Atlanteren til et
mørkt og nærmest avkristnet Europa. ”Vi må
gjøre noe i Europa,” sa de, og gikk til den rike
onkelen sin. Han gikk ned av hesten sin, klødde
seg i hodet og sa: ”Count me in!” Og slik ble
ECPN født. (Ok, ikke helt slik. Men det er ikke
langt unna. Det er noen rike, kristne amerika-
nere som sponser hele greia.)
En gang i halvåret kommer små team fra
kirker og menigheter i Vest-Europa sammen
i et ”læringsfelleskap” for å fi nne ut mer om
hvordan vi kan plante fl ere kirker. Mike Breen,
kanskje mest kjent som en av arkitektene bak
Lifeshapes, er ”director” for nettverket. Han
er en meget fascinerende mann som er en fan-
tastisk historieforteller. Hovedoppgaven hans
er å samle de mange trådene som blir generert
av gode og dårlige ideer, trekke ut essensen av
det som blir jobbet fram, og ikke minst skape
en avslappet og humørfylt atmosfære. Han er
veldig god til å skape en slik atmosfære.
Med seg har Breen et stort team av medar-
beidere som legger til rette for samlingene,
og som dokumenterer alt som skjer med pinlig
nøyaktighet. Alle taler blir tatt opp, referat
skrevet, tavler fotografert. Det er tidenes mest
ekstroverte arbeidsmiljø. Store deler av tiden
brukes på gruppearbeid, kreativ tenking, teg-
ning, modeller, diskusjon og presentasjon. Tre
stakkars introverte pastorer fra Norge som liker
best å sitte alene i en stol og tenke gjennom
ting har periodevis problemer med å henge
med, men vi strekker oss (eller blir strukket, alt
etter hvordan du ser det).
Bokklubben(.no)Hensikten med å samles er å fi nne ut mer om
menighetsplanting i en europeisk kontekst. Til
det brukes det mange ulike virkemidler. Før vi
kommer får alle tilsendt en bok. Alle i teamet
får ulike bøker, og vi går sammen i grupper
med andre fra andre menigheter som har lest
den samme boka for å diskutere og trekke ut
lærdommer fra bøkene vi har lest. Det er alltid
fascinerende å se hvor forskjellige ting ulike
folk vektlegger og trekker fram fra den samme
boka. Noen ganger føles det ikke som at vi
har lest den samme boka i det hele tatt. Men
dynamikken i en sånn gruppesamling er veldig
lærerik. Det er nesten så vi skulle startet en
bokklubb der alle leser samme bok, så kunne
vi kommet sammen og diskutert den etter en
stund. (Når jeg tenker meg om har jeg hørt
rykter om noen i menigheten som har gjort
nettopp dette, og som tar på seg slips hver
gang de samles til klubben sin for å snakke om
boka de har lest. Nydelig.)
Det lever. Nå kommer det og tar deg. I tillegg til bøker hyrer de også inn folk med
erfaring innen menighetsplanting, eller multipli-
sering av fellesskap, for å dele sine erfaringer.
Denne gangen er Neil Cole, som har skrevet
boken Organic Church, gjesteforeleser. Han
leder et nettverk av kirker som har spredt seg
til samtlige stater i USA og over tjue land i ver-
den. Han forteller om en episode der han uke
etter uke så en gjeng med folk komme til et av
husene i nabolaget sitt. Han snakket med nabo-
ene, og det viste seg at det var en kirke som
pleide samles i hjemmet deres. Jaha, sa han.
Hvilken kirke eller organisasjon tilhører dere?
Vi kommer oss ut av fl yet og gjennom passkontrollen på fl yplassen i Budapest. Thomas står glisende
og venter på oss. Han har vært her noen dager på ferie allerede, og vet alt om byen og hvordan
en kommer seg rundt omkring. Kent og jeg er bondeidiotene som kommer til storbyen og ikke har
peiling på noe. Vi er her for å delta på en samling med ECPN, European Church Planting Network.
An den schönen,
8 | B e v e g e l s e
Noe som heter CMA, svarer de. CMA? sier Neil.
Det er jeg som leder CMA! En kirke i nettverket
han ledet hadde samlinger i nabolaget hans
uten han visste om det. Der og da visste han at
han de hadde gjort noe riktig.
Neil Cole er en fascinerende mann. Han er en
litt godslig amerikaner med en hjertelig latter.
Han ser ut som en teddybjørn, snakker som
en løve og får det til å høres ut som at det er
et lam som snakker. Budskapet hans er hvast
som et sverd, men måten han sier det gjør de
til honning (med en litt bitter ettersmak). Når
Thomas prøver å få noe mer ut av han ved
lunsjbordet etterpå er han det motsatte av en
den celebrityen en kanskje ville sett for seg
– han er tilbakeholden og sky, og essensen i
svarene han gir Thomas er ”you know what to
do, just do it”. Og dette er en mann som leder
et nettverk av tusenvis av kirker. Veldig, veldig
merkelig. Men på en merkelig måte gir det også
veldig mening.
Mat, mat, mat - over hele linjaLunsjer og middager er også en sentral del av
ECPN. Det er tydelig at våre rike amerikanske
venner som sponser det hele mener at det ikke
skal stå på maten. Det er frokostbuffeer en ikke
kan se enden på, middager med forretter og
etterretter bestående av ingredienser jeg aldri
har sett eller hørt om før, en alltid nærværende
kelner som tyder det minste vink, og – i skarp
kontrast til norsk, kristen drikkekultur – vin og
drikke fra kar som aldri blir tomme.
Men mest av alt er måltidene sentrale fordi
de, som alltid, bringer folk sammen og smører
relasjonene mellom alle som er der. Det er mye
relasjonsbygging på disse samlingene. Folk er
usedvanlig lærevillige og interesserte i møte
med andres erfaringer. Jeg antar at de fl este
som er her er interesserte i å lede menighetene
sine på en best mulig måte, og de suger til
seg all informasjonen de kan få. Et annet, og
kanskje viktigere, element er at mange pastorer
og ledere er ensomme eller har få å dele drøm-
mene og brannen sin med. Her møter de og blir
tatt imot av andre med store drømmer. Og de
kan komme og være helt seg selv. Ikke måtte
lede noen eller, bare delta i meningsfull samtale
med likesinnede. Nydelig.
Show-bizEn interessant og overraskende observasjon
jeg gjør meg er også at mange av disse folkene
som leder menigheter som gjør nyskapende
ting er utrolig morsomme. Som i stand-up-ko-
miker-morsomme. Vitser og kommentarer fl yr
gjennom lufta, og noen av presentasjonene
utvikler seg til rene show, spesielt representert
av folkene fra St. Thomas’ Church i Sheffi eld.
For en gjeng med friker! Men de er ikke alene.
Det er gjennomgående at mange av disse
særdeles oppegående lederne er fantastisk
underholdende mennesker. Det er rett og slett
en glede å være rundt de.
En av gruppene presentere
r drø
mm
emodelle
n s
in f
or
alle
de
andr
e.
Andre høydepunkter:• Kent som hver kveld ringer inn til Runar
Landro og Thomas på naborommet etter
at de har lagt seg, hvorpå Runar tar te-
lefonen og svarer på sin skingrende, men
overveldende hyggelige, bergensdialekt:
”Ja, ka e det folket ønsker?”
• Runar, som er tilsyn for menigheten vår
(og dermed vår overordnede), bli kalt
”biskop” og bøyd kne for av de andre
nordmennene.
• Da vi var ute og spiste middag med
resten av folkene fra Norge endte et
team av gatemusikanter opp med å stå
i en halvsirkel rundt Kent og spille for
ham, noe han likte bare middels godt.
Jeg mistenker at noen bestakk musikerne
for å gjøre dette, og det var utvilsomt til
oss andres forlystelse.
Det er tre slitne pastorer som går på fl yet og
forlater Budapest og Ungarn. Det er slitsomt
å være på tur, og spesielt med hardt arbeid og
relasjonsbygging på lange dager. Samtidig har
det vært utrolig inspirerende å være her, og det
har allerede begynt å sette retning for hva vi
gjør og hvordan vi gjør ting i menigheten vår.
Stikkord: UT-fokus. Europa.
BJØRNAR TOLLAKSEN
B e v e g e l s e | 9
10 | B e v e g e l s e
11B e v e g e l s e |
12 | B e v e g e l s e
I G1 startet vi høsten 2007 med å samle
alle huskjerkene til felles samlinger på
torsdagskvelder. Etter mange endring både
i strukturer (vi hadde ikke gudstjenester store
deler av våren) og i relasjoner (mange fl ytter
eller sluttet i G1 av andre grunner) så vi behov
for å være mer samlet igjen. Livet i menigheten
går ofte i slike sesonger mellom å være samlet
og å være spredt, mellom å bygges sammen
som en familie og gå ut som misjonærer.
Et viktig fokus for disse samlingene var:
Hvordan skal vi nå ut? Hvem er det vi skal nå?
Hvordan må vi organisere oss for å nå ut? Kan
vi tenke kreativt om hvordan formen på det vi
gjør ser ut?
Vi var samlet til midten av oktober, da vi delte
oss opp i tre huskjerker med mer defi nerte opp-
drag, ledet av Therese Frantzen, Eirik Helseth
og Joakim Stangeland. Utover høsten var vi
samlet til gudstjeneste en gang i måneden, og
vi var også på weekend til Liland ungdomssen-
ter i midten av oktober.
Framover vil fokuset i G1 fortsatt være å nå
mer ut med huskjerkene. Vi har i en ganske
lang periode sett få ungdommer blir frelst. Vi
har få 8. klassinger som er en del av G1, og
dette er et område vi spesielt tror og håper det
vil skje ting. Vi ønsker på samme tid å fortsette
å styrke fellesskapet mellom de som er en del
av G1, og se at de som nå er en del av felles-
skapet fortsetter å vokse som disipler.
G2 består for tiden av 4 huskjerker. Det er
mellom 12 og 28 i hver av disse. De ledes av
Odd Erling, Hanna, Maggi, Cathrine og Kent. I
tillegg til disse leder Teru ei huskjerke på Frøy-
land-Orstad. Her er alle 13 engasjert i et fan-
tastisk u-arb i menigheten der. (Fokus er navnet
på u-arb.) Deres oppdrag er å vinne tenåringer
på Kverneland. De er en del av G2 selv om det
ikke er på samme måte som de andre huskjer-
kene. Totalt sett består G2 av ca. 90 personer.
I vår orienterte vi oss på nytt rundt ulike opp-
drag. Det er varierende hvor fokuserte de ulike
huskjerkene er iforhold til de de er sendt til. Vi
sikter høyt, derfor har vi selvsagt langt igjen å
gå. Jeg opplever at det er tydelig bevegelse i
alle huskjerkene, dette er veldig bra. Det er vik-
tig å holde trøkket oppe, samtidig som vi ikke
gir opp når vi ikke opplever at vi lykkes. Dette
er en veldig bra prosess for oss. Jeg gleder meg
til å se mange nye huskjerker, og ser for meg
at dette skjer på ulike måter: 1. en liten gruppe
starter opp fordi de opplever at Gud gir dem et
oppdrag, og de inviterer med seg hvem de vil.
2. En eksisterende huskjerke vokser, og deler av
denne starter en ny huskjerke.
Det er ikke tilfeldig at penger har fått mye opp-
merksomhet på gudstjenstene denne høsten.
Viktigst av alt i livet er relasjonen vår til Jesus.
UT fokus og alt annen springer ut fra vår egen
relasjon til Far. Jeg tror at den største hindrin-
gen og trusselen vi alle møter er forbrukerkul-
turen. Vi er det rikeste landet i verden materielt
sett. Vi er blandt de få i verden som har alt.
«Jeg vil ha» og «Jeg vil oppleve» ligger dypt i
oss. Jesus snakket veldig mye om dette. Jeg
opplever at det viktigste for oss som felleskap
er å møte dette. Det vil sette oss fri. Jesus og
hans herredømme vil bli tydeligere i livene våre.
Fokuset for G3 skoleåret 2007/08 er å gjø-
re oss til en enhet. Vi er nå 5 huskjerker,
der 2 av disse har vært i G3 en tid allerede
og 3 av dem er nye denne høsten. Vi satser
på å bruke et års tid på å arbeide med å bli en
enhet. Fokuset for høsten har vært å få rutiner
opp å gå og samle huspastorer, lovsangleder og
leder for barnearbeidet. Dette teamet fungerer
som et slags G3 team.
I mars skal vi for en kort periode samle alle
huskjerkene i G3 til felles undervisning og ret-
ning. Dette er en del av prosessen med å gjøre
oss til en enhet og også en tid for fokus på
visjon og retning. Vi håper at i løpet av våren
skal vi kunne starte opp noen fl ere huskjerker
for å nå lengre ut og få opp et mer funksjonelt
lederteam.
G2 G3G1
GRØNNE SIDER
13B e v e g e l s e |
Pakten mellom ImF-Bryne og Normisjon BryneSe egen reportasje om denne saken.
Herrens måltidSiden før sommeren har vi jobbet med nattverd/
brødsbrytelse/Herrens måltid. Vi har nå sluttført
et bakgrunnsdokument (teologi) og et liturgi-
dokument (hvordan vi gjør dette i ImF-Bryne).
Dette vil avsluttes nå i begynnelsen av 2008 og
etter hvert spres ut i huskjerkene.
Hva vi skal være involvert i av nettverk, konferanser og lignendeI september opplevde vi at Gud ville ha opp-
merksomheten vår i forhold til hvilke kristne
nettverk, sammenhenger, konferanser, etc vi
skulle være involvert i. Vi har gjort en grundig
prosess med kartlegging av hva vi er involvert
i, refl eksjoner rundt dette og sette på hvordan
det bør se ut i fremtiden.
I første omgang dreier dette seg om hva de tre
pastorene bruker tid og energi på, men også
andre av oss har måttet prioritere. Kort sagt har
vi konkludert med å trekke oss ut av nesten alt
vi er med i for en periode. Det vi har opplevde
er at vi trenger å fokusere energi og krefter på
Bryne, og det å være misjonerende her.
Prosess med Bryne soknerådFølgende uttalelse er referatført både hos oss
og Bryne sokneråd: ”Representanter for Bryne
sokneråd og fra lederskapet i Indremisjonsfor-
bundet Bryne (ImF-Bryne) har i 2006-2007 vært
og vil være i dialog om endringene som den
siste tiden har skjedd i ImF-Brynes identitet og
selvforståelse. I og med den endringen ImF-Bry-
ne har hatt de siste årene ser vi det som veldig
verdifullt å snakke åpent og tydelig om dette.
Tema som tas opp er dåp, nattverd, menighets-
forståelse, ungdomsarbeid og begrepsbruk. Vi
er ikke enige om alt, men ønsker å respektere
og være til velsignelse for hverandre.”
Visjon, verdier, oppdrag, DNA, etc.I prosessen med paktsinngåelsen med Normisjon
Bryne har vi kjent på behovet for å fokusere i
forhold til hvem vi er. Dette er på ingen måte
avsluttet enda. I november/desember hadde vi 3
DNA-samlinger som alle huspastorene var med
på for å prøve å defi nere tydeligere hvem vi er.
Trening av frivillige ledereVi har kort begynt å snakke om at vi har behov
for en struktur og tenkning omkring trening
av ledere. Lederne i menigheten er vår største
ressurs, og vi tror ikke vi får ut det potensialet
som er her.
Saker lederskapet
har hatt høsten 2007
Hva gjør styret?Denne høsten har vi hatt 5 styremøter, 2 utvi-
det lederskap og ett budsjettmøte. Etter at vi
fi kk på plass lederskapet har styrets oppgaver
blitt mer ”spisset”, og vårt hovedansvar er de
ansatte med arbeidsinstrukser etc, økonomisty-
ring og driften av menigheten.
Økonomien er fast sak på hvert styremøte.
Vi ser på kvartalsrapporter og følger med på
utviklingen i fast givertjeneste. For å hjelpe
oss med å forstå tallene har styret opprettet
en økonomigruppe som gir oss nyttige og gode
innspill.
Arbeiderne kjenner vi et særlig ansvar for. Vi
skal følge opp kontrakter, at de får den lønnen
de skal ha til rett tid, og at de ellers blir iva-
retatt på en god måte. Det er utrolig viktig for
oss at vi har gode rutiner og gjør det vi skal, og
helst litt til for de ansatte.
Drift av menigheten dreier seg om alt fra
dugnader som skal gjøres, kontroll med leie av
Saron, menighetsfesten, årsmøtet etc. Det er
på mange måter en ”samlepost” for sakene som
går på den administrative driften av menighe-
ten. Selv om lederskapet tar mange saker, er
det ganske mye rundt driften som må ivaretaes.
Menighetsblad har vi snakket en del om og du
sitter jo nå med resultatet i hendene. Styret
har hatt ansvar for å få på plass økonomien til
dette.
Vi har Utvidet Lederskap to ganger i halvåret.
Da samles styre og lederskap til mat, fellesskap
og samtale. Nyttig for begge parter.
14 | B e v e g e l s e
Hvis vi prøver å se for oss Jesus dukker det
fort opp en mann med langt hår, hvite klær og
en magisk utstråling. Vi ser kanskje for oss at
Jesus skinner, at Peter og Andreas blir nesten
hypnotisert og dratt mot Jesus. De slipper alt,
og kan ikke gjøre annet enn å følge etter denne
allmektige guden.
“...han som da var i Guds skikkelse, ikke holdt
det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav
avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg,
da han kom i menneskers liknelse. Og da han i
sin ferd var funnet som et menneske...” Fil 2,6-7
På stranden stod det et menneske, mennesket
Jesus, jøden Jesus, sønn av en tømmermann fra
en liten landsby kalt Nasaret. Han var samtidig
helt og fullt Gud, men holdt tilbake sin allmakt i
det meste han gjorde. Et menneske.
Rabbi og talmid
“Jesus sier til dem: Følg meg så
vil jeg gjøre dere til menneske-
fi skere. De forlot da straks sine
garn og fulgte ham.”
(Matt 4,19-20)
15B e v e g e l s e |
Mange ville bli en talmidim av
en rabbi. Og deres dypeste ønske var
å bli som sin rabbi, ikke bare lære
kunnskap av ham.
Nasaret og Galilea, området Jesus vokste opp i
var svært fattig materielt sett. Samtidig hadde
det et usedvanlig rikt og pulserende åndelig liv.
Her var målet å kunne Torahen (de 5 mosebø-
kene) utenat før en ble tolv. Når en ble tolv år
begynnte en å lære farens yrke, for eksempel
fi sker. De beste fortsatte utdannelsen videre,
og noen ganske få fi kk etterhvert ærestittelen
“rabbi” (ikke en formell tittel). En rabbi var en
sentral person i samfunnet, og fungerte både
som lærer og rollemodell. De fl este hadde et
yrke samtidig som de lærte bort torahen. De ble
kalt skriftlærde. De hadde memorisert torahen
og var eksperter i å fortelle historier, men de
kunne bare lære videre aksepterte tolkninger
fra andre rabbier. Noen rabbier, de med spesielt
mye visdom, lærte bort sine egne tolkninger og
levde av dette. De ble kalt rabbier med s’mikeh
(uttales «smirha», med trykk på r på en merke-
lig måte). De hadde autoritet til å lære bort
UN
DER
VIS
NIN
G
egne tolkninger av Guds ord. De kunne hele det
hebraiske testamentet (GT) utenat.
Da Jesus var 12 år utmerket han seg med sin
forstand (Luk 2,47). Da han var tretti stod han
frem og lærte bort sine tolkinger av torahen.
Mange steder leser vi at han ble kalt rabbi, og
at han underviste med autoritet (Matt 7, 29).
En rabbi hadde disipler. Det greske ordet for
disippel er matethes. Det kan bety student,
elev eller læresvein. Vi tenker på mester-elev
eller lærer-student. Læring er helt sentralt i det
å være en disippel, men det er mye mer enn å
lære kunnskap. Disippel på hebraisk er talmi-
dim. Mange ville bli en talmidim av en rabbi.
Og deres dypeste ønske var å bli som sin rabbi,
ikke bare lære kunnskap av ham. Når noen
spurte en rabbi om de kunne følge ham, spurte
de egentlig: «Tror du at jeg kan bli som deg?»
De fl este disipler var tenåringer. Vi tenker ofte
på Peter og gjengen som middelaldrende menn.
Så her står dette mennesket, jøden, rabbien,
rabbien med s’mikeh, Jesus, på stranden. I møte
med noen gutter i tenårene trenger han ingen
magisk utstråling. «Følg meg.» Jesus kaller
sine egne disipler og sier egentlig: «Jeg tror at
dere kan bli som meg» Det blir som om Alex
Ferguson skulle komme innom Jærhallen og ta
med seg et par middelsgode 15-16 åringer hjem
til England og Manchester United. Jesus kaller
sine egne disipler.
Å være en disippel, en talmid, av Jesus var
ingen liten ting. Det var et livsforvandlende
engasjement. De følgte etter Jesus over alt for
å se hvordan han levde i alle situasjoner i livet.
De ville bli som ham. Jesus sa: «Det er nok for
disippelen at han blir som sin mester.» (Matt
10,25a) «Den som tror på meg, skal også gjøre
de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjer-
ninger, for jeg går til min far.» (Joh 14,12) Når
du leser om disiplenes gjerninger i Apostlenes
gjerninger ser du at det var nettopp det som
skjedde. De hadde blitt som Jesus. De var ikke
blitt Gud eller syndfrie. De var blitt som sin
mester, sin rabbi, og de gjorde det han gjorde.
I Antiokia (Apg 11) fi kk disiplene første gang
navnet kristne. De lignet så mye på Jesus Kris-
tus at folk kalte dem kristne. De snakket som
Jesus, elsket som Jesus, helbredet som Jesus,
forkynte som Jesus og de fl este av dem døde
som Jesus. De gav livet for det de stod for.
En talmid fulgte etter rabbien sin overalt hele
tiden. De observerte alt han gjorde og sa. Det
var ikke uvanlig å følge etter når rabbien skulle
på do, hvilke bønner ba han der? Deres dypeste
ønske var å følge rabbien så tett at de begynte
å tenke og handle som sin rabbi.
Det hendte at en talmid mistet motet og håpet.
Dette skjedde med Peter da Jesus ble arrestert. I
all sin skuffelse og smerte over å se at Jesus var
på vei til å dø, fornektet han at han noen gang
hadde kjent Jesus. Å gjøre noe slikt ville for alle
rabbier bety at disippelen hadde mistet sin sjanse.
Det ser ut til at Peter tenkte at han var ferdig.
Han vendte tilbake til fi sking (Joh 21,3). Men Jesus
er annerledes. Etter at han stod opp fra de døde,
møter Jesus ham og sier at han skal passe på sau-
ene. Det var dette Jesus sa om seg selv tidligere.
Det er som om Jesus sier til Peter: «Selv om du har
gjort feil, kan du fortsatt bli som meg.»
Å følge etter ham som sier at vi kan bli som ham:
Se på Jesus sitt liv, gjøre som ham og bli som ham.
KENT TJELTA
| B e v e g e l s e16
B&MBok & Media
V E L K O M M E N T I L FA M I L I E O P T I K E R E N
M44, Bryne • Tlf. 51 20 76 96
J A N U A R S A L G
ALLEINNFATNINGER
Komplett progressiv brille fra1595,-÷30-70%
B e v e g e l s e | 17
18 | B e v e g e l s e
Reisebrev
Nå er det ca 3 måneder siden vi
forlot Norge for å bo og jobbe
i Tel-Aviv. Vi savner Saron og
huskirken, samtidig som det er
bra å være her også. Det har sine
utfordringer å fl ytte til et nytt
sted og et nytt land, men det har
også sin sjarm blant annet ved at
vi får lære hebraisk, og at vi får
se landet fra innsiden.
Tjenesten vår her i Immanuel Church er variert.
Kristin er blant annet lovsangsleder, og Odd
Ivar har på en eller annen merkelig måte blitt
menighetens dataekspert. Sammen leder vi en
gruppe som kalles ”young adults”. Der møtes
vi annenhver uke, og det ligner på en huskirke.
Foreløpig er vi ca 12-15 personer i alderen
20-40 år. Det er ganske utfordrende å lede en
slik gruppe, både med tanke på aldersforskjel-
ler og modenhet, men særlig i forhold til at folk
kommer fra veldig mange ulike land og kulturer;
Russland, Korea, Brasil, Finland, Norge, Ned-
erland, Kamerun, i tillegg til Israel. Noen er
studenter som er her for en kortere periode,
andre er jøder som har immigrert. Alt foregår
på engelsk, men det er ikke noen som har det
som morsmål. Så når vi skal ha undervisning,
må vi tenkte nøye gjennom hvordan vi skal
kommunisere budskapet slik at alle forstår hva
vi mener (hadde vært fantastisk hvis alle hadde
tatt språkkurset!). Det er ikke bare enkelt å ta
imot Jesus her, og faktisk blir mange jøder opp-
lært til å tro at de ikke har lov å tro på Jesus.
Flere i gruppa er bekymret for konsekvensene
deres nye tro kan få i forhold til familie eller
samfunnet. Til tross for alle disse utfordringene
har vi, ved Guds nåde, vokst i antall og fått et
bra felleskap.
I tillegg til dette er vi med på gateevangelise-
ring. Vi har blitt kjent med noen ”crazy-eier-
ikke-menneskefrykt-evangelister” som vi har
vært en del med (bl.a. Yoel som noen av dere
traff i november). De er virkelig frimodige på
vegne av Jesus, og det gjør noe med oss å være
sammen med dem. I begynnelsen virket det
som om det ikke kostet dem noen ting å være
ute på kjøpesentrene og gatene i deres egen
by å fortelle om Jesus. Men etter hvert som vi
ble bedre kjent med dem, forstod vi jo at de
er vanlige mennesker som oss; det koster for
dem å gå ut og møte avvisning og motstand.
Det som får de til å gjøre dette uke etter uke
er ønsket om at deres eget folk skal få høre om
Jesus. Det å være så utadrettet og frimodige i
evangeliseringen er ganske nytt for oss, og vi
opplever det som både meningsfylt og vanske-
lig på samme tid. Nesten hver gang treffer vi
mennesker som virkelig ønsker å høre mer om
Jesus, og folk er ofte klar for å drøse. Samtidig
er det alltid mange som avviser og latterliggjør
oss. En kan til og med oppleve at anti-misjonæ-
rer følger etter oss, og forteller folk at de ikke
skal høre på det vi sier. Det toppet seg på en
New Age festival da det først var en anti-mis-
jonær som fulgte etter oss, og deretter fulgte
en katolikk som også advarte mot det vi sa. For
oss er det første gang vi møter så aggressiv
motstand mot evangeliet, og da er det viktig å
huske at dette egentlig er helt normalt for Jesu
disipler: ”Om verden hater dere, skal dere vite
at den har hatet meg først. Hadde dere vært
av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men
dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere
fra verden, og derfor hater verden dere. Husk
hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn
sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også for-
FROM ISRAEL WITH LOVEKjære brødre og søstre...
Gytjebad ved
dødehavet!
Undervis-ning i huskirke
følge dere. Har de holdt fast på mitt
ord, vil de også holde fast på deres.”
(Johannes 15, 19-20)
De fl este her i landet kjenner ingen
som tror på Jesus, og mange har ikke
engang hørt budskapet om Ham (mer-
kelig siden vi snakker om det landet
der han levde). Derfor er det viktig at
messianske jøder (jøder som tror på
Jesus) og kristne jobber sammen for at
fl est mulig jøder skal få høre om deres
Messias. For ”hvordan kan de påkalle
en de ikke tror på? Hvordan kan de tro
på en de ikke har hørt om? Og hvordan
kan de høre uten at noen forkynner?”
(Rom 10,14)
Vi er takknemlige for å få lov til å bo
i Israel, og vi gjør oss også mange
tanker rundt menighetsbygging, evan-
gelisering og livet framover. Det har
vært både en vanskelig og en god tid,
og vi er spente på å se hvor Guds veier
leder fremover.
ODD IVAR OG KRISTIN NESE
Vi møter Yoel Ben-David på kontoret til Jews for
Jesus i Tel-Aviv, der de nettopp er ferdige med
å evaluere evangeliseringskampanjen de hadde
under løvhyttefesten. Evangelister i Israel kan
møte knallhard motstand, men det ser ikke ut til å
bekymre disse karene, spesielt ikke Yoel:
– Den viktigste grunnen til at vi som tror på Jesus
fortsatt er her på jorden, er fordi vi skal dele
evangeliet med andre mennesker. Alt det andre vi
gjør, kan vi også gjøre i himmelen, som for eksem-
pel å lovsynge. Det er bare nå vi har sjansen til å
vinne folk for himmelriket.
På leting etter GudYoel vokste opp i England, og søkte etter en
mening med livet i sin ungdom. Han leste alt fra
hinduenes Bhagavadgita til muslimenes Koran,
men fant ikke det han lette etter. En dag han leste
Koranen sa han til Gud:
– Hvis du er levende trenger jeg vel ikke å lese alle
disse bøkene for å fi nne deg?
I det samme så han Jesu ansikt i et syn, men slo
det fra seg som innbilning.
Noen år senere endte han opp som ultra-ortodoks
jøde, noe han gikk inn for med stort alvor.
– Jeg og kona mi, Adel, fulgte alle reglene vi visste
om, og gjorde alt vi kunne for å bli rettferdige for
Gud. En dag ble vi utfordret av en dame som lurte
på om vi noen gang hadde studert Bibelen. Det
hadde vi faktisk ikke, og det gikk opp for oss at
alt det vi trodde på hadde vi lært fra rabbien vår.
Dermed satte vi i gang med å studere Bibelen på
egenhånd. Etter hvert som vi leste så vi at det vi
hadde lært ikke stemte overens med Bibelen. Da
vi var ferdige med Torahen (de fem mosebøkene),
forsto vi at den ortodokse jødedommen vi prakti-
serte, stod så langt fra Bibelen at vi måtte velge
hva vi skulle tro på.
Det unge ekteparet valgte å følge Bibelen, og
fortsatte å lese.
– Da jeg kom til Jesaja 53 forsto jeg ingenting. Jeg
leste det om og om igjen, men det var akkurat
som om jeg hadde et slør foran øynene som
hindret meg i å forstå det. Derfor oppsøkte jeg
hun som hadde oppfordret oss til å lese i Bibelen,
og ba henne forklare dette for meg. Det jeg
ikke visste var at hun trodde på Jesus, og at hun
hadde bedt i 9 måneder om et tegn om når hun
skulle vitne for meg. Så da jeg kom og spurte hva
Jesaja 53 betydde forsto hun at jeg var klar til å
høre. Hun fortalte meg om Jesus, og hvordan han
oppfylte profetiene i dette kapittelet. Jeg ble først
sint fordi hun ikke hadde fortalt meg at hun var
Messiansk jøde, men etter hvert som hun snakket,
bestemte jeg meg for at dette ville jeg tro på. I
samme øyeblikk så jeg igjen Jesu ansikt foran meg,
og denne kvelden tok jeg imot Jesus som min Mes-
sias og frelser.
– Da jeg kom hjem til Adel og fortalte hva som
hadde skjedd svarte hun: Dersom noen klarer å
omvende fanatiske Yoel, så er det kanskje noe i
det. Hun begynte å lese det nye testamentet, og
da hun var ferdig med Matteus sa hun med tårer i
øynene: Hvorfor har ingen fortalt meg dette før?
Det jødiske folk trenger også JesusVidere forteller Yoel at han etter et år på bibel-
skole, hvor han ble veldig opptatt av å fortelle
mennesker om Jesus, ble spurt om å være med i en
organisasjon som heter Jews for Jesus.
Jews for Jesus ønsker å gjøre Jesu navn kjent blant
det jødiske folk. De jobber med direkte evangeli-
sering til jøder på mange forskjellige måter. Blant
annet ved å gå ut på gatene og snakke med folk,
dele ut traktater, nytestamenter, kristen litteratur,
og husbesøk hos mennesker som ønsker å vite
mer om Jesus. På spørsmål om hvorfor akkurat
misjon til jøder er viktig, svarer Yoel:
– Jesus var jøde, og Paulus sier at evangeliet er til
jøde først. Likevel er det et skremmende faktum
at jødene nesten er et unådd folkeslag. Jøder har
bodd rundt om i kristne nasjoner i hundrevis av
år, men har på en eller annen måte unngått å bli
evangelisert til. Faktisk er det veldig få jøder som
har hørt evangeliet om Jesus, noe som er ganske
ironisk med tanke på at Jesus selv var jøde.
Yoel er tydelig når han sier: – Hvis du elsker
jødene, fortell dem budskapet om Jesus!
Han legger også til at du ikke trenger å være teo-
log, veldig smart eller kunne snakke hebraisk for å
kunne vitne for jøder. Det er Den Hellige Ånd som
skal gjøre jobben!
Yoel er takknemlig for at kristne i Norge ønsker å
støtte og velsigne Israel og det jødiske folk.
– Vi jøder kommer ikke automatisk til himmelen. Vi
trenger Jesus like mye som andre folkeslag. Derfor
er det viktig at vi som tror på Jesus står sammen
om å bringe evangeliet tilbake jødene.
I mange år var Yoel Ben-David på leting etter Gud. Etter
å ha lest om Herrens lidende tjener i Jesaja 53, tok han
imot Jesus som sin frelser. Nå er hans viktigste oppgave å
fortelle sine landsmenn hvem deres Messias er.
Kristin leder
gjerne i lovsang
– Velsign jødene med evangeliet!
Tekst: Odd Ivar Nese og
Gunn Malene Scheie Johansen
Evangelisering på New Age-festival bød på utfordringer
19B e v e g e l s e |
B-post Abonnement
G2 surfingG2 surfing
ImF Bryne / Normisjon BrynePostadresse: Postboks 40, 4349 Bryne
Besøksadr: Arne Garborgs veg 16, 4340 Bryne
Åpningstider: Mandag & Torsdag 10.00-14.00
E-post: [email protected]
Bankto: 3325.20.02672
Retur: Postboks 40, 4349 Bryne
ANSVARLIG REDAKTØR: Thomas Rake
REDAKTØR: Myrna Torvund
REDAKSJONSLEDER: Eirik H. Helseth
GRAFISK DESIGN: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com]
TRYKK: Jærbladet trykkeri