bevegelse 3-10
Post on 12-Mar-2016
232 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
nr32010
Bevegelse
“En real utfordring”! s. 6-7
Bedehuskirken på tur til Tsjekkia s. 3-5 Tema:
å stå sammen
2
Det er viktig å stå sammen med
andre! Bedehuskirken er en kirke
som ikke er helt lik alle andre,
og det er med vilje. Slik vi forstår
disippelskap, misjon og kirke, er
ikke likt alle andre. Jeg liker at vi
er unike. I dette nummeret av Bevegelse ønsker vi å for-
telle historiene til noen andre menigheter som
ligner på oss. Jeg tror det vil være oppmuntren-
de å lese disse historiene. De tre fellesskapene
vi presenterer er ikke like verken hverandre
eller oss. Men, det er likhetstrekk. Jeg gjentar:
Det er enormt viktig å stå sammen med andre!
Vi er ikke skapt for isolasjon, men for enhet og
fellesskap. Bibelen er tydelig på at det ikke er
bra å være alene.
Det vi ønsker er å inspirere både i personlig enga-
sjement for den veien Gud leder deg, og til bønn
for disse andre som Gud leder samme vei. Jeg vil
oppmuntre deg til å be for de folkene du merker
at Gud legger på ditt hjerte. Det kan være det som
gjør mest inntrykk på deg, eller det kan være det
som oppmuntret deg mest. Bruk de følelsene til å
huske på andre i bønn til Far.
Mange av dem du ser på bildene og hører om i
tekstene var her på Stammefeiringen, og sjansen
er stor for at de kommer tilbake i juni 2011.
Også andre menigheter prøver å finne veien
og ber om hjelp, og jeg fryder meg over at
Gud fører oss sammen. For, som jeg sa; det
er utrolig viktig å stå sammen med andre!
Thomas Rake
Pa
sTo
Rd
no
Tis
I og med at vi ikke har funnet rett person til å etterfølge Eirik Helseth i administrasjonstillingen
ønsker vi å prøve å sette sammen et team av 2-3 personer som har mulighet til å være innom kon-
toret 2-4 timer i uken (dagtid) for å gjøre administrasjon- og hjelpeoppgaver. Det er administra-
sjons- og rutinearbeid som vi kunne tenkt oss å fått et administrasjonsteam til å gjøre. Helt konkret
hvordan dette blir, bestemmes av hvem som blir med og hvilke oppgaver de kan løse.
Av mulige arbeidsoppgaver kan vi nevne- betaling av regninger
- fakturering
- medlemsdatabase: kontingent, adresseendring, etc
- oppdatering av nettsidene
- utarbeiding av rutiner til forskjellige oppgaver
- påmeldinger og registreringer ved turer, weekender og konferanser
- utarbeide informasjons-presentasjonen som brukes på gudstjenester
- koordinering, samling, gjennomgang og levering av innhold til Bevegelse
- eventuelt andre kontorassistent-funksjoner
Hvis du vet om noen vi kan spør eller du selv er interessert i høre litt mer konkret om hva dette er,
ta kontakt med Thomas på epost (thomas.rake@bedehuskirken.no) eller på mobil 958 47 851.
Det er viktig å stå sammen
Foto
: Bj
ørna
r To
llaks
en
Foto
: Ti
mo_
w2s
(fl
ickr
)
Kan du hjelpe?
3
Summingen og støyen brer seg
i rommet. Vi er i en gymsal i
Havírov, Tsjekkia, og hundre
ungdommer fra nærområdet er
samlet til møte. Mange av dem
har aldri hørt om Jesus, de fleste
har ikke noe forhold til hverken
Jesus eller noen kirke.
I løpet av de siste dagene har vi vært rundt på
tjue skoler og snakket for over 2000 ungdom-
mer. Vi har, av en eller annen grunn, sluppet inn
på alle mulige skoler der vi skal ha skoletimer
for å fortelle tsjekkiske ungdommer om Norge.
Vi har temaer som norsk geografi, norsk histo-
rie, norsk kultur og tradisjon, samt engelskun-
dervisning.
På de fleste fagene har vi stor frihet til å
fortelle både om oss og selv og hva vi tror på.
Noen steder er vinklingen av typen «det norske
flagget har et kors i seg - det er fordi Norge
lenge har vært et kristent land, vi tror på dette
og dette og Gud har gjort sånn og sånn i landet
vårt», andre steder har grupper fått fortelle sin
troshistorie og om hvorfor de tror på Jesus.
Underveis krydres timene med underholdende
quiz’er om Norge («Er det sant at nordmenn er
født med ski på beina?» «Er det sant at Norge
har verdens lengste tunnel?») og prøvesmaking
av salt lakrissnop (gjennomgående en fiasko
i form av smak, men en suksess i form av lat-
teren når vinnerne av quizen vrenger ansiktet
ved smaken av Dundersalt).
Alle klassetimene avsluttes med en invitasjon
til ungdomsklubber og happeninger på kveldstid
der vi kan være enda mer tydelige.
De tsjekkiske kontaktene våre har gjort et
fantastisk stykke arbeid med planleggingen og
forberedelsene av vårt besøk. Alle aktiviteter
elevene blir invitert med på er ungdomsklub-
ber eller grupper som allerede eksisterer, med
skolebesøk og ungdomsklubber – Bedehuskirken i TsjekkiaFo
to:
Tim
o_w
2s (
flic
kr)
lokale ledere som vil ta seg av nye som vil bli
en del av fellesskapet.
Samholdet mellom de norske og de tsjekkiske
ungdommene fungerer fra første stund. Alle
teamene er sammensatt av norske ungdommer
som står for undervisningen og beskrivelser og
historier fra Norge, og tsjekkiske ungdommer
som opererer som tolker. Alle teamene samles
hver kveld til evaluering, deling av historier,
lovsang og bønn. Det skjer mye med mange
av teammedlemmene også i løpet av denne
uka. Mange opplever store utfordringer ved å
snakke foran mange ukjente mennesker om hva
de tror på, men blir svært entusiastiske når de
opplever at de mestrer det. Det er flere som tar
store hopp fra hva de trodde de var i stand til.
Opplegget vi er med på er en del av Project
M.I.S.E., et prosjekt Daniel Chlebek, som var
på besøk under Stammefeiringen, står i spis-
sen for. M.I.S.E. er, ikke tilfeldig, tsjekkisk for
misjon, og er samtidig et akronym der hver
bokstav betegner en av prosjektets verdier,
som bønnegrupper, strategi, evangelisering osv.
Drømmen til Daniel er ungdomsgrupper som
sender ut små team til nabobyene sine for å
starte nye ungdomsgrupper, som igjen sender
små team til sin nabobyer, helt til det finnes
ungdomsgrupper over hele Tsjekkia. Det er en
stor visjon, men Chlebek jobber strategisk og
langsiktig for å nå målet sammen med misjons-
organisasjoner og kirker over hele Tsjekkia.
I gymsalen i Havírov nærmer støynivået seg det
ubehagelige før en lokal leder tar mikrofonen
og begynner å introdusere kveldens program.
Han er svært entusiastisk, og insisterer på å
vise fram de norske gjestene som er på besøk.
Vi blir satt på utstilling, til manges store for-
nøyelse.
Men denne kvelden handler ikke først og fremst
om norske gjester. Denne kvelden handler om
å vise og fortelle hvem Jesus er. Mange sitter
med store øyne når Therese deler evangeliet,
og når vi setter oss i diskusjonsgrupper etterpå
er det mange som har mange spørsmål om tro
og tvil. Når programmet går over i en musikkdel
er det flere som tar turen inn på bønnerommet
og blir bedt for for første gang i sitt liv. Noen
tar i mot Jesus der og da. For andre er dette
første møtepunkt i en lengre reise fra en ateis-
tisk kultur til å være en del av en kirke.
I løpet av kvelden blir det loddet ut 30 plasser
til engelskleirer i sommer, leirer som blir arran-
gert at Prosjekt M.I.S.E. med engelskundervis-
ning på dagtid og møter på kveldstid. Ungdom-
mene som vinner har fått sitt første møte med
kristne i en skoletime, blitt med på et møte på
kvelden, og vunnet en ukes engelskleir i regi av
en kirke -- alt i løpet av en dag eller to.
Det er en ganske ok vandring i løpet av kort tid,
og sannsynligvis bare begynnelsen på lengre
vandring som vil fortsette lenge etter at Impuls
og Bedehuskirken har reist hjem. Det gir meg
tro på at dette er noe som kan vare.
Bjørnar Tollaksen
4
Det er flere som tar store hopp fra hva de trodde de var i stand til.
Foto
: Bj
ørna
r To
llaks
en
skolebesøk og ungdomsklubber – Bedehuskirken i Tsjekkia
5
Alle
fot
o: B
jørn
ar T
olla
ksen
6
Noen må ri denne hesten, noen må forsøke å lede
hesten i riktig retning. Potensialet i ungdommen
er enormt, men ofte trengs en styrende hånd, et
kompass og et kart å løpe etter. Den nye ungdomslederen
i Bedehuskirken heter Marita Stangeland. Hun står som
ungdomsledere flest ovenfor en real utfordring
maritaMarita er 20 år gammel og bor på Norheimsfeltet på
Bryne. Hun har vokst opp i saronsmiljøet og gjort alle de
riktige tingene. På CVen står minisang, yngstes, Bjorland-
huskirken og Drivhuset. Når vi i tillegg legger til at hun har
gått musikklinje og leder lovsangsteamet forstår vi hvorfor
nettopp Marita passerte det smale nåløyet som må pas-
seres for å bli ungdomsleder i Bedehuskirken.
DrivhusetVi sitter ved kjøkkenbordet i Sandmyrveien 66, det jærske
sommerværet pisker mot vindusruta og gjør det svindyre
enjoutstyret overflødig. Marita virker avslappet og rolig,
dette vil gå strykende det er bare å dure i vei.
- Du har vært med i Drivhuset dette året, kan du si noe mer om det ?- Hmm, drivhuset ja. Året i drivhuset var et veldig lærerikt
år på mange måter. Jeg har erfart og lært mye om hvordan
en kan leve livet som disippel. Vi har brukt mye tid på
Bibel og bønn.
- Har all tida med Bibel og bønn forandret noe i livet ditt ?- Det tror jeg. Jeg har lært mye mer om hva Guds sier til
oss gjennom Bibelen og bildet mitt av Jesus er nok noe
annerledes enn tidligere.
- På hvilken måte ?- Jesus er ikke bare kjærlig, syndfri, god og nådig, han er
også rettferdig, hellig og stor. Jesusbildet mitt har blitt
større.
- Har du lært noe i år som du kan ha nytte av som ungdomsleder ?- Det har jeg. Kent og Hanne har ledet oss gjennom liv og
praksis. Jeg har lært at ledelse handler mer om liv enn om
teori. Dette blir selvsagt en kjempestor utfordring for meg
som leder. Jeg er langt fra et perfekt menneske.
- Dette var politisk korrekt?Marita smiler og tar en kunstpause.
– Det har du rett i, men det er viktig og sant likevel.
Drømmer- Har du en drøm, en visjon ?– Jeg drømmer om å se ungdommer på Bryne frelst, alle
faktisk.
– Hva mener du med frelst ?– Med frelst mener jeg at ungdom blir gjort til disipler,
En real utfordring
Mark Twain sa en gang at streng oppdragelse er den voksnes
verdens organiserte forsvar mot de unge mennesker. Ungdom
har siden tidenes morgen vært i en konstant opposisjon til det
bestående, de stiller spørsmål, de utfordrer, de bobler over
av energi, de er engasjert, de er følsomme, lidenskapelige,
det går i et forrykende tempo, de er som en varmblodshest
i full galopp, i galopp mot noe de kaller friheten. Status quo
er noe ungdommen fnyser av.
7
En real utfordringom ennå. Disse skal sikkert gjøres når jeg har
kontortid, som er to dager i uken.
egenskaper– Hvilke personlige egenskaper har du som gjør det til en god ungdomsleder ?– Jeg er sosial, en god lytter, engasjert og
positiv.
– Noen egenskaper som må videreutvikles ?– Jeg må bli mer tålmodig og det som jeg sa
tidligere om å ta avgjørelser.
Hvorfor – Hvorfor har du valgt å si ja til denne oppgaven ?– Jeg ble spurt om dette i januar og har vært i
gjennom en lang prosess. Jeg har brukt mye tid
i bønn i forbindelse med dette og har vært hel-
dig og fått masse forbønn, forbønn er så viktig.
Jeg vet at jeg har et hjerte for ungdommene på
Bryne og det er det som gjør meg trygg på at
dette er riktig.
Fun– Thomas sa dette skulle være litt seriøst og litt fun. Det seriøse tror jeg vi ordner, men dette fun greiene blir verre...Smil, stillhet. Flott til sine tider, men ikke til
hjelp nå...
– Har du sett en sånn enten-eller-greie som de har i portrettintervjuene i VG ?– Nei.
– De spør ”stranda eller fjellet?” og så må intervjuobjektet svare hva han eller hun foretrekker. Vi kan jo forsøke å lage en kristen vri.– GT eller NT ?– NT
– Paulus eller Peter ?– Peter
– Delirious eller Trygve Bjerkreim ?– Hvem er Trygve Bjerkreim ?
– Hm, dette var en dårlig ide, jeg kommer ikke på flere gode spørsmål. – Hva med fem ting du ikke klarer deg uten ?– Jeg er vel nødt til å si Bibelen. Hårstrikk må
jeg ha med. Tverrfløyte, mat/vann og mobil.
– Dette må da være fun? Om ikke annet så i hvert fall “fun facts”. Hva med ting du absolutt hadde klart deg uten?– Hmm, dette var vanskelig. (Lang tenkepause.
Marita ser ut av vinduet igjen. Regn selvfølgelig).
– Mygg liker jeg ikke noe særlig, klokker...
– Stopp en halv, hva mener du med det ?– Jeg liker at ting går litt ”flytende”.
– Hmm..?– Og synd selvfølgelig, en verden uten synd
ville vært fint.
– Det sitatet setter et fint punktum.
Jarle Mong
møtet med Jesus må ikke forvandles til tenår-
ingsføleri.
– Misjonærer må sette seg inn i språk og kultur før de slipper ut på misjonsmar-ken, kan du si litt om din målgruppe ?– Hmm, dette bør jeg jo vite noe om, pause…..
Jeg tror at mange ungdommer på Bryne er
veldig åpne. De aller fleste tror på noe åndelig,
noe mer. Samtidig er de fleste en del av KRL
generasjonen. Ingenting er mer rett enn noe
annet.
Utfordringer– Hvordan skal dere nå disse menneskene ?– Ja si det, det lurer jeg også på, det er vel
her den største utfordringen ligger. Dette har
jeg egentlig ikke noe svar på enda. Jeg tror at
vi blir nødt til å prøve og feile en del. Å tørre
å mislykkes og drite seg ut blir nok viktig for
oss. Jeg for min del har mest tro på å nå men-
nesker gjennom relasjoner. Vi som er disipler
må forsøke å være lys for vennene våre, og så
må vi selvfølgelig ha tid til dem. Igjen, veldig
utfordrende.
– Du er inne på utfordringer, vil du få andre utfordringer som ungdomsleder?– Det vil helt sikkert dukke opp haugevis av
utfordringer etter hvert, men det er ikke så
lett å vite så mye om disse utfordringene før
jeg har begynt. For meg er det å ta avgjørelser
som får konsekvenser ganske vanskelig, dette
kan helt sikkert bli en utfordring. Det å være i
bevegelse og la Jesus få lov til å forandre meg
er også en konstant utfordring. Å våge å gå
på det Gud minner oss om, selv om det kan få
konsekvenser.
stillingsinstruks– Hva står i stillingsinstruksen din ?– Ja hva var det nå som sto i den... (kunst-
pause). Jeg vet at jeg skal følge opp huskirke-
lederne.
– Har du noe erfaring med slikt ?– Ja det har jeg, jeg har vært med som leder i
en huskirke.
– Hvordan foregår den oppfølgingen ?– Vi gjør huddle!
– Hva er huddle ?– Gjør ikke dere også huddle ?
– Jo...– Når vi gjør huddle samles vi ledere og så prø-
ver vi å finne ut av hva Gud gjør i livene våre og
hvordan han vil lede oss videre.
– Oppfølging av ledere, har du flere ar-beidsoppgaver ?– Helt sikkert mange. Jeg vil være involvert
rundt lovsangsteamet og så er det sikkert en
god del praktiske ting som jeg ikke vet så mye
Marita har mange gode utfor-dringer å ta tak i, og gleder seg til å ta fatt.
Foto
: Bj
ørna
r To
llaks
en
8
”Et vitnesbyrd om seg selv”
Foto
: Kr
isti
an K
onst
ali
sammen rundt bibelen, i bønn og lovsang. Fra
mandag til fredag fra 08.00 til 10.30 kommer vi
sammen for å fylle oss med Guds ord, tilbe Ham
i lovsang og søke Han i bønnen. Jesus sine ord
til disiplene i Johannes 15,5 har blitt virkelighet
for oss ” Jeg er vintreet, dere er greinene. Den
som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye
frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.”
Med disse ordene blir visjonen Gud har lagt ned
i oss ikke uoppnåelig eller for vanskelig, for alt
er mulig for Han.
Vi tror det skal gå en ny misjonsbevegelse
ut fra Norge, som vil ta evangeliet tilbake til
Jerusalem fra Os. En bevegelse som vil vinne
Det er snart to år siden Os-felles-
skapet så dagens lys. Med et kall
fra Gud, og med en dyp lengsel
etter å leve helhjertet for Jesus,
flyttet fire unge mennesker fra
det urbane Bergen til Os bygda.
Vi sa opp jobber og leiligheter,
og gikk inn i et fellesskapsliv
med tros- og fellesøkonomi.
”His-story”Selv om drømmene og visjonene var mange var
det vel få av oss som skjønte hva Gud hadde i
tankene den gang. For i Os hadde lokale kristne
møttes til bønn, på tvers av menighetene, jevn-
lig i flere år. Og da vi dukket opp ble det tydelig
at Gud hadde svart på manges bønner.
Vi hadde mange planer, strategier og tanker
på hvordan vi kunne nå ungdommen, men da
vi kom til Os, ble alt dette lagt til sides. Gud
ønsket å lede oss steg for steg i sitt tempo, i
det Han hadde lagt ferdig. Og dette har blitt
selve hjerteslaget i Os-fellesskapet. Vår mest
dyrebare juvel i fellesskapet er å få bruke tid
9
Foto
: Kr
isti
an K
onst
ali
mennesker ved kraften i evangeliet, disippel-
gjøre dem og plante nye menigheter.
Os-fellesskapet består i dag av en husmenig-
het i ungdomsmiljøet og en husmenighet i det
internasjonale miljøet i Os, foruten grupper av
nye disipler som samles uten en fast organisert
struktur. Mye av fokuset i arbeidet er ellers ret-
tet utover mot ikke-kristen ungdom på arenaer
som skoler, gata etter skoletid, ungdomsklub-
ber og konfirmantarbeid. Det er jo dem Jesus
har bedt oss om å gå til!
skategjengen som følger JesusRundt påsketider fikk Kay Even, en ungdom i
husmenigheten, lede flere gutter i en skate-
gjeng til Jesus. Her er et lite vitnesbyrd fra en
av skateguttene en måned eller to senere.
En tirsdag i Os sentrum kom en ung gutt ska-
tende over bussplassen og satte seg ned med
kompisene sine, og noen av oss. Han fortalte
ivrig at han hadde vært hjemme, og søsteren
hadde tråkket på noe spisst og hadde skrek
høyt. Gutten hadde lagt hendene på foten
hennes og ba for henne om at hun måtte bli
frisk . Så hadde hun ikke vondt lenger! «Og hon
tror ikkje på Gud en gang!» avsluttet han. Vi
gav Jesus en velfortjent applaus før praten gikk
videre.
Ut på tur!Det gikk ikke mer enn et drøyt halvår i Os, før
den Hellige Ånd begynte å peke utover kom-
munegrensene i Os. Og siden den tid har de
kristne ungdommene i Os-fellesskapet ofte reist
på teamturer til tettsteder i Sunnhordlands-
regionen for å støtte lokale ungdomsarbeid,
hjelpe dem å vinne mennesker for Jesus
og starte nye lokale fellesskap. Det siste
halvåret har folk i Os-fellesskapet også reist
regelmessig til Latvia, hvor det arbeides med
menighetsplanting og utrusning av latviske
menighetsplantings-team. Vi ser starten på det
vi tror er en evangeliserings- og menighetsplan-
tingsbevegelse i Latvia. Neste misjonsland for
oss nå blir India. Gud har talt til oss om unådde
områder nord i landet, og i oktober reiser tre
av oss ned for å besøke områder hvor mange
mennesker aldri har fått høre om Jesus. Vi tror
at Gud vil at vi skal bidra gjennom pionermisjon
og menighetsplanting i samarbeid med indere
i årene som kommer, og er spent på å se hva
slags muligheter som åpner seg.
tilgivelsens kraftSvetlana (til venstre på bildet under) var en
av dem vi ble godt kjent med i Latvia. Noen
av ungdommene besøkte henne, gav henne
matpose og fikk be sammen med henne. Tone
Rose kjente hun skulle synge og fortelle henne
om tilgivelse. Svetlana tok siden imot Jesus, ba
om utfrielse sammen med Tone Rose, Chiemi
og Edgars(tolken). Hun har en tøff historie og
fortalte at foreldrene var alkoholmisbrukere
og at de døde da hun var i 16 år. Selv hadde
hun blitt avhengig av alkohol. Etter hvert fikk
hun seg kjæreste. Han behandlet henne svært
dårlig, og i desperasjon hadde hun tatt livet av
han. Hun ble dømt til 14 års fengsel, og etter
sonet dom fikk hun en ny kjæreste. Det samme
skjedde igjen og hun måtte sone tre nye år.
Under samtale og forbønn tilgav hun mennes-
ker som hadde såret henne, og da hun forstod
Guds kjærlighet til henne, greidde hun også til
slutt å tilgi seg selv. Etter dette så vi tydelig
forandring i Svetlana, hun hadde fått møte
utfrieren Jesus! Da vi kom hjem fra Latvia fikk vi
høre at hun har begynt å gå på husbesøk med
de lokale kristne for å fortelle om Jesus.
misjonsbase og bønnesenterDet opprettes nå misjonsbase og bønnesenter
i Os. Dette er noe Gud talte om sommeren
2009, og 1. juni 2010 ble dette en realitet.
Den gamle flotte villaen ”Osheim” i Os sentrum
ble da bolig for teamet og åpen for ungdom i
Os. Enhver misjonsbevegelse trenger å være
en bønnebevegelse, fordi det er kun Guds Ånd
som kan drive fram en ekte og sterk misjons-
bevegelse. Misjon uten bønn, faste og lovsang
blir strevsomt arbeid uten gjennomslagskraft.
Om disse to får vokse fram sammen, tror vi
nasjoner vil forvandles!
To år har gått, og troen på Gud og hans livs-
forvandlende kraft blir stadig sterkere i oss.
Det ser gjerne lite ut det som nå vokser opp
i vestlandsbygda Os. Men vi har en stor Gud
som velger ut det som ikke er noe i mennes-
kers øyne, for at verden kan se Hans nåde og
herlighet. Gud reiser et vitesbyrd om seg selv,
hvem han er og hva han kan og vil gjøre igjen.
Og vi kjenner oss privilegerte som får lov å
være med!
Johannes Vedelden
Gud reiser et vitnesbyrd om seg selv, hvem han er og hva han kan og vil gjøre.
Alle
fot
o: A
lexa
nder
Sve
ndse
n
Hele gjengen samlet.
10
- Ungdomsarbeidet i menigheten lå dødt, sier
Kristian Landro. - Huskirkene er en videreut-
vikling av bibelgruppene vi starta, forteller
Ragnhild Alsvik. Det begynte med at de kom
sammen om å lese Bibelen og be, og at de tok
initiativ og motivasjon for det vi hadde tro for.
Kristian forteller at ting forandret seg etter et
besøk og en tale av Torstein Bjorland. Det vek-
ket dem opp.
– Hva ble annerledes med en huskirke?- Helt nye ting skjedde. Vi kunne be sammen
i halvannen time og det føltes som ti minutt.
Heilt nydeligt, smiler Kristian. Kjennetegnet var
lengselen. - Vi tenkte at det er et eller annet vi
ikke ser, men vi vil det. Gud var ikke beskjeden,
smiler Kristian og Ragnhild. Kristian er klar på
hva som er agendaen for huskirkene.
- Vi vil ha fellesskap med dem. Man skal ikke gå
på, men VÆRE dette. Dette skal være i bunnen.
Vi foreslo dette for ungdommene, og tenkte at
hvis tre-fire stk «kicka» på det, var det konge.
Så var hele gjengen med på det! De gikk fra 15
ungdommer til 25 på to måneder. Kristian var
sjokkert og overraska over responsen.
Passer på hverandreKristian erkjenner at det også har vært utfor-
drende å begynne å ansvarliggjøre hverandre.
Likevel har det skapt enhet å gi andre mennes-
ker rom til å snakke inn i livet og å underordne
seg hverandre.
- Det er ikke bare Ragnhild sitt ansvar om hun
leser i Bibelen eller ei, det går på min ære løs
om jeg ikke holder henne ansvarlig og «pirker»
borti hennes liv. Ragnhild setter opp et påtatt
fornærmet uttrykk før de humrer litt.
– Har dere et medlemstall? De kikker på hverandre og har en tilsynela-
tende innforstått formening om telling. De vil
ha mennesker, ikke tall. - Gud blei jo dritsur,
sier Kristian. - Det kosta David 70 000 mann da
han ville telle folket sitt. Ragnhild forteller at
de foretrekker forpliktelse, men at de som bare
ønsker å komme innom, må få lov til det. - Alle
får ta sine skritt i sin tid, sier hun.
Inspirert av tenåringeneKristian trekker frem et minne fra tiden da de
målte alt ubevisst.
- Eg skjems! Vi spurte liksom hvor mange folk
som var på møtene, om møtet var bra, sier han
og rister lett på hodet. Ragnhild kan fortelle at
det føltes mislykka hvis det bare var fem stk
på møtet en kveld. - Det har vært en prosess
å komme bort fra det også, sier hun. - Det er
enormt vanskelig å plante et DNA. Det har vært
enklest med tenåringene. Det siste året har flere
kommet til tro og Kristian mener det har balla på
seg på grunn av 13-14-åringene. - Jo flere som
kommer til liv, sier at de tviler på om de virkelig
Bevegelse møter Kristian Landro (27), Ragnhild Alsvik (25) og et knip-
pe huskirkeledere på ungLandsmøte på Ålgård en våt ettermiddag i
august. De to var med og gjenopplivet ungdomsarbeidet på Jørpeland
i 2005 som i dag teller ni huskirker i Strand kommune. Hva skjedde?
Huskirkene i strand – en historie om å gå i tro
Ragnhild Alsvik og Kristian Landro Tove Tuntland
Alle
fot
o: S
ilje
Frøy
stad
11
var kristne før. Vi var jo også der!, utbryter Kris-
tian. - Vi hadde alle den samme oppdagelsen da
Torstein var der. - Vi tok tak i det at mange levde
fjernt fra Gud, selv om de kalte seg kristne, sier
Ragnhild. Om huskirker er sentrale om ti år, er
de ikke sikre på. Men det fungerer nå, og de vil
følge med på hva Gud gjør.
Den andre sidenAlle historier har minimum to sider. Tove Tunt-
land (23), Terese Heng Steen (20) og Aleksan-
der «Saller» Krogevoll (19) er tre av huskirkele-
derne i Strand. Tove leder Fotballkjerkå, Terese
leder Tenkjerkå, og Aleksander, kalt Saller, leder
en huskirke med ganske «ferske» kristne.
- Det er en litt annen type huskirke enn de
andre, forteller Saller. De er i alderen 17-22,
og mange av dem som er kristne i Sallerkjerkå
(ja, den heter det jour.anm), har blitt kristne
på grunn av at de har hørt meg tale eller har
kjennskap til meg på annen måte.
FotballkjerkåTove Tuntland har andre utfordringer.
- Vår kirke ser annerledes ut. Vi har litt eldre
folk, fra 20-28 år sånn ca. Vi har utfordringer
av det slaget at vonde vaner er vonde å vende,
sier Tove. Da hun og vennene var 16-19 år var
de ikke vant med åpenhet om Jesus. - Vi prøver
å skape et naturlig liv i fellesskap med hveran-
dre, forteller Tove.
tenkjerkå Terese har vært leder i ca 2,5 år. Det startet
med et Alphakurs for konfirmanter om våren
som fortsatte som huskirke til høsten for de
som ville. De aller fleste ville det.
- Mange kommer fra kristne hjem og har venner
som de har tatt med, forteller hun og nevner at
det var en stor drikketendens blant 17-årin-
gene som gikk en retning de ikke ville, så de
bestemte seg for å vise dem Gud med å være
med dem.
- Mange ble bevisste og tok kule beslutninger,
og det gleder hjertet mitt. Det virker som om
de er vant til å ikke være gode nok. Jeg vil at de
skal se at Gud elsker dem som de er.
Det virker som dere praktiserer mye nåde?
- Håper det. Det er ikke alltid like lett.
sykdom og vennevalgSaller var 14 år da Gud blåste liv i ungdoms-
arbeidet. I oppstartsfasen av bibelgruppene
ble han innlagt med hjernehinnebetennelse og
svevde mellom liv og død. Han var kristen, men
levde ikke sånn. Han begynte å lese mer i Bibe-
len og annen kristen litteratur, og forsto mer.
Det ble til et ønske om å følge Jesus med livet,
ikke bare med ordene. Det har han videreført til
huskirken han nå er leder for. - Jeg startet med
å henge med dem på fester og fant fort ut at
det var enten nye venner eller «all in»; å gjøre
dem til disipler. Det ble all in.
å gå i troDe tre forteller at huskirkene og fokus på
Guds ord har forvandlet miljøet rundt omkring
i Strand kommune. De er også enige om at
uansett hva sammenkomstene kalles, er det
viktigste å komme sammen om Guds ord. -
Store ting skjer når man går i tro, sier Saller. Du
blir fylt av noe større enn deg selv.
av silje Frøystad
Tove Tuntland Terese Heng Steen Aleksander ”Saller” Krogevoll
12
Etter en lang og god sommer-
ferie møter jeg Terje Undheim for
å høre hva som skjer på Nærbø.
Jeg tenkte: Kan det komme noe
godt fra Hå kommune? Det viste
seg snart at historien gjentok
seg. De ”kloke” menn tok feil om
Nasaret, og jeg tok skammelig
feil om Nærbø.
Terje ble i vår innsatt som pastor i Imf/Nor-
forsamlingen på Nærbø. Jeg startet samtalen
med å prøve å fiske ut litt bedehushistorie fra
Terje, men det viste seg å være en utfordring.
Terje er nemlig mer opptatt nåtid og framtid
enn fortid.
Etter litt om og men kommer det, til min store
glede, likevel frem noe om fortidens vei fram
til i dag.
Fra krise til vekst- Det startet med tre personer som alle var en
del av bedehuslivet på Nærbø. Vi opplevde en
felles krise: Kristne forsvant fra bedehuset,
og vi nådde nesten ingen nye mennesker med
evangeliet. Krisen førte til at vi hørte med In-
dremisjonsforbundet og Normisjon om vi kunne
overta ansvaret for torsdagsmøtene. Svaret var
positivt. Nå fikk vi muligheten til å ”leke”, og
prøve oss med en møteform vi hadde tro på.
Med fornyet glød inviterte vi med oss nye og
gamle venner til bedehuset.
Det er nå historikeren Terje kommer til kort.
– Var det to eller tre år vi holdt på med disse
møtene før vi tok neste steg? Terje klør seg
litt i hodet og triller stolen bort til datamaski-
nen for å se om den kan hjelpe han med noen
historiske fakta. – I alle tilfeller kom noen fra
Imf og Normisjon sammen for å jobbe mot at to
foreninger skulle bli èn forsamling.
Inspirert av huskirkene på Bryne- Jeg tror det var i 2006 at vi studerte struk-
turene til Imi-kirken, Bedehuskirken og Intro
Sandnes. Terje stopper, og ler litt. – Det var
den gangen vi trodde strukturen var livet. Nå
er vi mer opptatt av hvilken struktur som kan
hjelpe fram livet. Den kulturen vi fikk innblikk i
fra huskirkene på Bryne, skapte gjenkjennelse.
Det var huskirker vi fikk sterkest tro for. Høsten
2006 startet vi en huskirke med 36 personer.
Terje skyter inn at han er glad for at Hå-buen
bygger store hus. - Vi var opptatt av hvordan
evangeliet så ut i nabolaget, hjemme og på job-
ben. Vi spiste sammen, delte liv, sang og delte
Guds Ord. Dette var bra, men det opplevdes
likevel litt som et møtearrangement som var
flyttet inn i nytt hus.
Ordet ”arrangement” klinger tydeligvis ikke
helt godt i Terjes musikalske ører. – Etter ett
år delte vi huskirken. I dag er det 8 huskirker
som er mindre i antall og mer ulike i form og
oppdrag. Jeg opplever at vi er mer relasjonsba-
serte nå enn tidligere. Det handler ikke lenger
om melde seg på et opplegg.
Gleden sterkere enn motstanden– Var det mange utfordringer knyttet til det å
gå fra forening til forsamling? Konfliktsky som
jeg er, er dette et spørsmål jeg helst vil unngå,
men Terjes kroppsspråk og beroligende svar
gjør at jeg kan senke skuldrene. - Gleden over
at noen tok tak og ville noe, ble godt mottatt.
Samtidig var det noen som syns endringene
var en utfordring, men disse var færre enn
forventet.
stadig flere tar nye skritt Jeg liker godt historier og vitnesbyrd om det
gode Gud gjør i mennesker sitt liv. – Kan du
dele noe oppmuntrende historier med oss?
- Ja, det er flere som har tatt noen tydelige
skritt på veien som kristne. I huskirken jeg er
en del av, inviterte vi nabolaget til grillfest. I
dette nabolaget rådet det en oppfatning av
at man ikke skulle ha så mye med hverandre
å gjøre. Gleden var stor da over ti husstander
kom, selv om det regnet. Ønsket om å bli bedre
kjent med hverandre var tydelig tilstede likevel.
En annen gledelig historie er fra den første
huskirken. Der var det ei dame som ikke var
kristen, men som på grunn av en relasjon til
andre i fellesskapet valgte å bli med. Etter to
år ble hun frelst på en kvinnekonferanse. Noe
av det positive i etterkant var at hun allerede
var en del av en huskirke, kjente folka og visste
hva det gikk i.
Ellers har Gud åpnet dører for oss på asylmot-
taket på Nærland. Det er flere i forsamlingen
som har et stort hjerte for innvandrere. Vi kan
dele troen, og hjelpe dem praktisk i forhold til
bosted og jobb. Terje smiler. – En asylsøker vi
ble kjent med kom til tro, og har latt seg døpe.
Identitet og nød for de ufrelsteTil slutt må jeg la en visjonær mann som Terje
få sette ord på noen tanker om fremtiden. –
Hvilke drømmer har du for forsamlingen på
Nærbø, Terje? Terje tenker litt, men så kommer
det på løpende bånd.
- En erfaring av at Guds rike er tilstede der vi
er. Disipler som er frimodige på Guds vegne.
Økt tro på at vi har det folk lengter etter. At vi
kan bety en forskjell. Jeg ser på Terje at dette
er noe han brenner for.
- Vi trenger en styrket erkjennelse av hvem vi
er i Jesus, og alt som er tilgjengelig i Ham. Neil
Cole sa det så treffende på Stammefeiringen:
”Djevelen har narret oss til å tro at folk ikke vil
ta imot evangeliet.” - Vi trenger en økt forvent-
ning til kraften i Guds ord. Når vi sår Ordet i
eget og andres liv, vil det gi vekst.
- Hvordan skal dere komme dit du drømmer om?
- Det er Guds kjærlighet, og nøden for de
ufrelste som må være drivkraften. Dersom
Guds hjerte får større plass i våre hjerter, og vi
makter å skape møtepunkt mellom mennesker,
da tror jeg store ting vil skje.
Jeg takker Terje for drøsen. Det var en oppmun-
trende samtale. Jeg tusler ut fra kontoret med
en stigende forventning til alt det gode Gud
skal gjøre på Nærbø.
Per Åge Berge
nærbø – fra forening til forsamling
13
Alle
fot
o: T
erje
Und
heim
B&MBok & Media
EL-TEAMElektroentreprenør
Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40E-post: dr@el-team.net, Internett: www.el-team.net
God formgiving - for din organisasjon eller bedrift.www.ravnbo.com
14
Være med å støtte
Bevegelse med en annonse?
Kontakt: post@bedehuskirken.no
din annonse her?Kontakt: post@bedehuskirken.no
15
KalEndEREnsEPT-dEs
2010
19. sep kl 11:00 Morgengudstjeneste
19. sep kl 20:00 Kveldsgudstjeneste
28. sep kl 20:00 Visjonssamling
1. okt Kl 20:00 Ungdomsgudstjeneste
3. okt Kl 11:00 Morgengudstjeneste
3. okt Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste
6.-10. okt Møteuke
17. okt kl 11:00 Morgengudstjeneste
17. okt Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste
29. okt Kl 20:00 Ungdomsgudstjeneste
31. okt Kl 11:00 Morgengudstjeneste
31. okt Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste
14. nov kl 11:00 Morgengudstjeneste
14. nov Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste
26.-28. nov Weekend m/ ungdomsarbeidet
28. nov Kl 11:00 Morgengudstjeneste
28. nov Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste
10. des KL 20:00 Ungdomsgudstjeneste
12. des Kl 11:00 Morgengudstjeneste
12. des Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste
24. des Kl 16:00 Julegudstjeneste
oK
ToB
ER
sE
PT
EM
BE
Rn
oV
EM
BE
Rd
Es
EM
BE
R
hJørneT
sPRÅ
K-
Hvilken nåde har du fått?Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles
med. Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister,
noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjer-
ning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds
Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
(Ef 4:7+11-13)
”Men til hver enkelt av oss…”
Tradisjonelt har mange lært at de fem tjenestene som ramses opp her er de fem
ulike lederne som finnes i menigheten. Men, her står det ganske tydelig at dette
er noe som er gitt til hver og en av oss. Her står det at hver og en av oss har fått
et mål, som en del, en porsjon av nåden. Det finnes fem ulike deler og alle har fått
en av dem. Nåden er gitt oss i form av at vi er sendt ut til å fylle en av fem roller.
Jeg vil påstå at de første ordene i dette avsnittet er hele nøkkelen til å forstå dette
avsnittet: ”..til hver og en av oss..”
”…ble nåden gitt etter det målet Kristi gave tilmåles med.”
Disse fem rollene passer på alle som er en del av legemet i større eller mindre
grad. Paulus sier her at Jesus har gitt oss nåde og ved det utrustet oss til tjeneste.
Vi er hver og en, gitt ulike mål, deler, av nåden. Et eksempel som tydelig viser at
hver og en av oss får ulike mål av nåden er det faktum at noen virker mer «salvet»
i en tjeneste enn andre. Vi gis ulike mål, eller deler, av en helhet. Jesu tjeneste de-
monstrerte alle fem rollene. Jesus fungerte som apostel, profet, evangelist, hyrde
og lærer. Vi, som ulike lemmer på Jesu legeme, mottar en av disse fem målene av
Jesu tjeneste.
”og Han gav noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister,
noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens ar-
beid, til oppbyggelse av Kristi legeme,”
Disse fem gavene, gitt av nåde, er elementer som trengs for utruste mennesker til
å tjene hverandre og bygge menigheten. Hvert menneske får en del av nåden slik
at han/hun kan fylle en rolle som apostel, profet, evangelist, hyrde eller lærer. Alle
er da også ansvarlige for at menigheten utrustes.
”inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds sønn, til
manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde,”
Når hver og en av oss arbeider, av nåde, i den rollen gitt oss av Den Hellige Ånd er
resultatet enhet i troen, en kontinuerlig vekst i den personlige relasjonen til Jesus,
og modenhet og helhet som ender i Kristi fylde.
Rollene eller funksjonen Hensikten Resultatet
Apostel ”de hellige skulle bli utrustet Enhet i troen
Profet til tjenestens arbeid, til Kjennskap til Jesus
Evangelist oppbyggelse av Kristi legeme” Modenhet
Hyrde Helhet i Kristus
Lærer
Thomas Rake
Foto
: m
arti
nj (
flic
kr)
B-post Abonnement
postadresse: Postboks 40, 4349 Brynebesøksadr: Meierigata 11, 4340 Bryneåpningstider: Mandag og torsdag 10.00-14.00telefon: 51 48 67 80e-post: post@bedehuskirken.nobankkonto: 3325.20.02672
Retur: Postboks 40, 4349 Bryne
Magasinet Bevegelse ansvarlig redaktør: Thomas Rakegrafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com]trykk: Jærprint ASfoto framside: Bjørnar Tollaksen
Foto
: Je
rem
y Q
uinn
(fl
ickr
.com
)
Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med creative commons.
www.bedehuskirken.no
top related