mØteinnkalling - uit20172401142643/sakspapirer... · presenteres dermed som en sak. 6.5 bevegelse...

Saksliste

Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse

SPU 4-17 2016/1469-7 Emne- delemne- og temabeskrivelser i MED-3600 Medisin år 6

SPU 5-17 Eventuelt

Torsten Risør

Leder for SPU / Studieplansjef

Eilif J. Nilssen

Prosjektkoordinator

Det helsevitenskapelige fakultet

Arkivref.: 2017/121-3 ENI001

Dato: 19.01.2017

MØTEINNKALLING

Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU)

Møtetid: 24.januar 2017 – 13:15 – 15:00

Møtested: Rådsrommet U7.220

Sakspapirer SPU 24.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

Side 1 av 75

Emne- delemne- og temabeskrivelser i MED-3600 Medisin år 6

Programstyret for medisin vedtok i møte 20.4.16 (PS 14/16) rammene for det nye 6.året som beskrevet

i «Det nye 6. året på medisinstudiet, UiT Norges arktiske universitet» (tilgjengelig på nettsiden under

STUDIEÅRENE -> 6.året)

I møte 11.5.16 (PS 17/16) ble den overordnede sammensetningen av medlemmene i delemnekomitéene

godkjent og supplering av medlemmer fikk prodekanen fullmakt til å oppnevne.

Det ble arrangert et oppstartmøte i Tromsø for alle delemnekomitémedlemmene i Tromsø 24.august

2016 der det ble gitt en introduksjon til studieplanen, overordna strukturer (Helseforetak og UiT

Helsefak), pedagogiske prinsipper og nasjonale føringer (kvalifikasjonsrammeverket). I tillegg en

introduksjon til nasjonale læringsmål, nasjonale praktiske prosedyrer (undersøkelsesteknikker),

nasjonal delprøve og behov hos brukerne (helseforetak og kommunehelsetjenesten.

Det ble arrangert en ny samling for medlemmene i delemnekomitéene 15.desember 2016 med

hovedformål å presentere arbeidet med delemnene og diskutere og avstemme det faglige innholdet.

Delemnene fikk frist til å levere ferdige delemnebeskriveleser til fredag 13.januar 2017, og den siste ble

levert søndag 15.januar! Det har ikke vært jobbet med temabeskrivelser for Vitkom og Profkom, men

lederne er bedt om å gå gjennom forslagene til delemnebeskrivelser.

Alle delemnene og temabeskrivelsene har vært lagt ut på et felles område slik at alle som har jobbet

med delemnebeskrivelsene, samt medlemmene av SPU har hatt mulighet til å se og oppfordret til å

kommentere beskrivelsene i et felles dokument. Det er bare kommet kommentar fra Trond Iversen til

delemne 6.5 Bevegelse, se under.

For øvrig er det kommentarene til det enkelte delemne gitt direkte i teksten i de vedlagte delemnene på

sharepointsiden slik de var fredag 20.1. kl 12.

Da dette omhandler hele siste studieår må alle delemnene og de tre temabeskrivelsene sees i helhet, og

presenteres dermed som en sak.

6.5 Bevegelse

Fra Trond Iversen;

Jeg har fått to viktige innspill fra Nils Fleten, ISM, som er tatt inn i delemnebeskrivelsen (markert med

gult).

En tilføyelse og en endring i formulering.

Det helsevitenskapelige fakultet

Arkivref.: 2016/1469-7 ENI001

Dato: 19.01.2017

SAK SPU 4-17

Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU)

Møtedato: 24. januar 2017


Side 2 av 75

https://uit.no/Content/471785/2016%2006%2007%20Ny%20skisse%20til%20MED3600.docx

Tilføyelse s 3 (Generelle ferdigheter om muskel- skjelettsykdommer): Kunne gi faglige råd om aktivitet

og nødvendige hensyn i arbeidssammenheng.

Endring i formulering s 5 (1.4 Trygdemedisin): Delta på tverrfaglige møter i NAV der

legeopplysningene kan være avgjørende for utfall. Eksempler på dette kan være drøftingsmøter

aktivitetskrav, og veiledningsmøter og dialogmøter relatert til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og

uføretrygd.

Emnebeskrivelse MED-3600 Medisin år 6

Programstyret vedtok 20.2.2014 en foreløpig utgave av emnebeskrivelsen som har vært en del av

studieplanen fram til nå. På bakgrunn av delemnebeskrivelsene slik de forelå på slutten av 2016, har

Katrine Wennevold, Henrik Schirmer og Torsten Risør laget forslag til nye læringsutbytter. Den

opprinnelige foreløpige utgaven med endringene i læringsutbyttebeskrivelsene følger som vedlegg. Det

foreslås at innspill i behandlingen av delemnene og emnebeskrivelsen innarbeides i en emnebeskrivelse

som sendes medlemmene på godkjenningsrunde før den oversendes Programstyret for endelig

godkjenning.

Saken fremmes derfor uten forslag til vedtak, bortsett fra emnebeskrivelsen. Det foreslås at det gis

punktvise vedtak for hvert delemne-, tema- og emnebeskrivelse.

Forslag til vedtak:

Emnebeskrivelse. Studieplanutvalget ber studieplansjefen i samarbeid med Katrine Wennevold og

Henrik Schirmer innarbeide kommentarer til emnebeskrivelsen og sende den til godkjenning hos

medlemmene i SPU før den oversendes til Programstyret for medisin til endelig godkjenning.

Torsten Risør

Leder av SPU / Studieplansjef

Eilif J. Nilssen

Prosjektkoordinator

Vedlegg:

1. Forslag til delemnebeskrivelse for 6.1 Barn og unge

2. Forslag til delemnebeskrivelse for 6.2 Når det haster

3. Forslag til delemnebeskrivelse for 6.3 Eldre, nervesystemet og rus

4. Forslag til delemnebeskrivelse for 6.4 Kreft og palliasjon

5. Forslag til delemnebeskrivelse for 6.5 Bevegelse

6. Forslag til delemnebeskrivelse for 6.6.Sanser

7. Forslag til delemnebeskrivelse for 6.7 Gynekologi, obstetrikk og kroniske sykdommer

(indremedisin og kirurgi)

8. Forslag til Temabeskrivelse Finnmarksmodellen- Simulering i akuttmedisin

9. Forslag til Temabeskrivelse Finnmarksmodellen-Kulturforståelse

10. Forslag til Temabeskrivelse Finnmarksmodellen-Samhandling og Pasientforløp

11. Emnebeskrivelse vedtatt 20.2.2014 med endringer pr desember 2016


Side 3 av 75

Delemne 6.1: Barn og unge

Inngår i emne: MED-3600, Medisin 6 år

Oppdatert dato: Utkast 10.01.2017

Godkjent av programstyret for medisin: ……….

Skrevet av: Claus Klingenberg, Siv Kvernmo, Carina Kaspersen, Simon Kranz, Jørgen

Landehag, Jan Holt, Cecilie Javo, Per Willy Antonsen, Ellen Pedersen

Omfang: Bodø/Tromsø:

4 uker (20 dager) barne- og ungdomsmedisin og barne- og ungdomspsykiatri

Finnmark:

3 uker (15 dager) barne- og ungdomsmedisin i Hammerfest.

1 uke Barne- og ungdomspsykiatri inkludert i egen modul i Karasjok

Faglig innhold:

Undervisningen bygger på kunnskap fra all basalfagundervisning og annen klinisk

undervisning i relevante delemner fra de fem første årene av legestudiet. Det har videre vært

spesifikk undervisning i barnesykdommer, barne- og ungdomspsykiatri og internasjonal helse

på følgende tidligere delemner:

MED-2501: Delemne 2.8 Mentale funksjoner-1

MED-2520: Delemne 4.1 Medical genetics, 4.2 Paediatrics og 4.4 Global health

MED-2521: Delemne 4.8 Mentale funksjoner-2, 4.9 Akuttmedisin og 4.10 Primærmedisin

Det forutsettes at studenten er kjent med tidligere undervisning og læringsutbytte. Ved hjelp

av spirallæring vil man på Delemne 6.1 komme innom tidligere tematiske områder, men nå

tilstrebe en bredere, dypere og mer integrert klinisk forståelse samt dekke nye temaer.

I Delemne 6.1 vil undervisningen gjennomføres med praktisk klinisk undervisning, deltagelse

på sengepostavdeling, selvstendig poliklinikk og evt. deltagelse på tverrfaglige møter og

tverrprofesjonell samarbeidslæring. Studenten skal selv ta opp journaler og skrive egne

polikliniske notat. På de fleste ettermiddagene vil det være smågruppeseminarer. Det vil i

løpet av studieåret også være en case og et tverrfaglig seminar i fellesperiodene (dvs utenom

hovedmodulen). Undervisningen vil fokusere på praktiske og vanlige problemstillinger som vi

anser er relevant for en nyutdannet lege som skal følge opp og behandle barn og unge i

allmennpraksis.

Kliniske problemstillinger:

Delemne 6.1 omfatter og vil delvis dekke mange «kliniske problemstillinger» fra listen som er

angitt i Håndbok for ledere ved legeutdanningen i Tromsø. Tidligere delemner (se over) har

dekket andre relevant kliniske problemstillinger innen «Barn og unge».

1 Aggressivitet, 2 Avvikende adferd, 3 Avhengighet/misbruk, 4 Depressivitet, 5 Desorientering/

Forvirring, 6 Nedsatt intellekt, 7 Hallusinasjoner/vrang-forestillinger, 10 Selvskading,

11 Selvmordsrisiko, 3 Søvnforstyrrelse, 14 Trøtthet, 15 Angst/uro, 21 Langvarig smerte, 31 Bilyd,

32 Hjertestans, 38 Blekhet, 39 Blødningstendens, 40 Infeksjonstendens, 41 Feber, 42 Forstørrede

lymfeknuter, 46 Utmattelse, 47 Redusert allmenntilstand, 48 Tung pust, 49 Respirasjonsbilyd


Side 4 av 75

53 Hoste, 54 Pustebesvær, 55 Tett nese, 56 Vondt i halsen, 61 Buksmerter, 63 Diaré, 69

Spiseforstyrrelser, 70 Vekttap, 78 Legemiddeleffekt, 80 Dysuri, 82 Urininkontinens, 83 Hyppig

vannlating/nokturi, 85 Dehydrering, 97 Unormal/ustødig gange, 98 Bevegelsesforstyrrelser, 99

Smerte i nakke/skulder/rygg, 100 Hevelse/smerte i ledd, ekstremiteter, 104 Utslett, 110 Avvikende

vekst/pubertet, 111 Avvikende psykisk/motorisk utvikling, 114 Prematuritet,

115 Misdannelser

Læringsutbytte: Innen dette delemnet er målet at en student ved avsluttet medisinstudium fra UiT, Norges

arktiske universitet skal ha følgende læringsutbytte.

Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Studenten … Studenten … Studenten …

Har grunnleggende kunnskap

om barn og ungdoms normale

vekst og utvikling og om

forstyrrelser i den normale

utvikling både psykisk,

somatisk og kognitivt

Har kunnskap om sykdommer

som ytrer seg annerledes i

barnealderen enn i voksen

alder og de sykdommer som er

spesifikke for barne- og

ungdomsalderen

Har grunnleggende kunnskap

om vanlige sykdommer og

lidelser hos barn og ungdom

som tas hånd om på

primærhelsenivå, og skal

kjenne til de vanlige

behandlingsprinsippene for

disse sykdommene

Har kunnskap om hvordan

samfunnsforhold, miljø,

livsstil og kulturell kontekst

påvirker barnehelse, og kunne

foreslå forebyggende tiltak

som helsestasjonsvirksomhet

og barnevern

Har kunnskap om

sjeldne/alvorlige sykdommer

slik at mistanke om slike

sykdommer vekkes ved tidlige

symptomer.

Har kunnskap om barne- og

ungdomsmedisinske

akuttsituasjoner

Har kunnskap om

organiseringen av tilbudet til

barn og ungdom med kronisk

sykdom eller funksjons-

hemming, både i førstelinje- og

spesialisthelsetjenesten

Har kunnskap om traumers

(omsorgssvikt, barne-

mishandling og seksuelle

Kan gjennomføre en

systematisk somatisk,

psykiatrisk og

utviklingsanamnese samt

undersøke og vurdere barn

og ungdom med ulike

plager/sykdom i alle

aldersgrupper

Har grunnleggende ferdigheter

innenfor barnemedisinske

akuttsituasjoner inkludert

hjertestans hos barn i ulike

aldersgrupper

Kan gjennomføre en klinisk

genetisk undersøkelse

Kan gjennomføre en vurdering

av selvmordsrisiko og

selvskading og kjenne til ulike

behandlingstilbud både akutt-

psykiatrisk og poliklinisk

Kan gjennomføre en enkel

utredning av depresjon/angst

og ADHD i primærhelse-

tjenesten og gjennomføre

oppfølging

Kan utføre en psykiatrisk

status og vurdering i

forbindelse med akutt og

snikende psykose

Kan gjennomføre en vanlig

utredningsprosedyre for barn

og ungdom i allmennpraksis

Kan starte behandling ved

vanlige kliniske

problemstillinger og

sykdommer i henhold til

nasjonale retningslinjer

Kan vurdere når det er

nødvendig å henvise til

spesialisthelsetjeneste for

videre undersøkelser, inkludert

hvilke undersøkelser det kan

være aktuelt å foreta hos

spesialist og hvordan man

formulerer en god henvisning

Har ervervet seg de holdninger

og den ydmykhet som er

nødvendig for å kunne yte

helsehjelp til barn og ungdom

og kunne forholde seg til deres

foreldre, inkludert til og barn

fra andre kulturer

Har tilegnet seg ferdigheter og

kunnskaper som kreves for en

forsvarlig håndtering av

pasienter med genetiske og

arvelige sykdommer i

førstelinjetjenesten

Kan bruke og vurdere egnede

psykometriske instrumenter

for ulike lidelser hos barn og

unge i allmennpraksis

Kommentert [KW1]: Ferdighet?


Side 5 av 75

overgrep) betydning for helse

og betydningen av å iverksette

tidlige forebyggende tiltak.

Har kunnskap om vurdering av

omsorgsevne og bekymrings-

meldinger til barnevern og

politi, og lovverket til dette

Har kunnskap om utviklings-

forstyrrelser som autisme,

alvorlig ADHD og psykisk

utviklingshemming

Har kunnskap om tidlige

symptomer på alvorlig

psykopatologi og kunne

differensiere mellom ulike

lidelser samt kjenne til

lovverket knyttet til behandling

av disse

Har kunnskap om ernæringens

betydning for somatiske og

psykiske lidelser hos barn og

unge, inkl. spiseforstyrrelser

Har kunnskap om minoritets-

helse og kontekstuell/kulturell

forståelse av barns helse og

sykdom

Undervisning og arbeidsform

BUM = Barne- og ungdomsmedisin

BUP = Barne- og ungdomspsykiatri

Undervisning og arbeidsform Omfang per student

Miniseminarer i smågrupper (8-12 studenter), hovedsakelig basert

på kasuistikker

16 x 2 timer (BUM/BUP)

Praktisk klinisk undervisning (PKU) i grupper (4-6 studenter)

5 x 2 timer (BUM)

2 x 2 timer (BUP)

Poliklinikk 3 x 2 timer (BUM/BUP)

Følge vakthavende lege på ettermiddag og kveld

6 timer (BUM)

Delta på avdelingens arbeid tre formiddager, inkl. morgenmøte.

2 x 4 timer (BUM)

1 x 4 timer (BUP)

Klinisk case undervisning, tverrfaglig m/allmennmedisin

(i en av fellesperiodene)

8 timer (BUM/BUP)

Praktisk arbeid med barn på legevakt på ettermiddag 1 x 2 timer

Prøveeksamen muntlig 1 x 2 timer (BUM/BUP)


Side 6 av 75

Arbeidskrav:

1. Delta på minst 6 av 7 PKU-sesjoner (BUM/BUP)

2. Under veiledning undersøke og diktere notat på 2 polikliniske pasienter (BUM) og 1

poliklinisk pasient (BUP)

3. Under veiledning ta opp journal på 2 barn/ungdom som innlegges i Barne- og

ungdomsavdelingen og 1 ungdom som innlegges Ungdomspsykiatrisk sengepost eller er

henvistes BUP

4. Gjennomføre anonym Delemneprøve og evaluering (Questback/Wiseflow)

Anbefalte læringsressurser:

Basislærebok i pediatri:

Illustrated Textbook of Paediatrics, Fourth Ed. 2012 (552 sider)

Lissauer T & Clayden G. Mosby Ltd.

ISBN: 978-07-234-3565-5

En moderne og komplett lærebok i pediatri med gode illustrasjoner.

Denne finnes også oversatt til dansk, for de som ønsker å lese den på et nordisk språk.

Klinisk pediatri, 3. utgave 2016 (463 sider)

Markestad T. Bergen: Fagbokforlaget, 2016.

ISBN: 978-82-450-1683-3

En god norsk lærebok som er nylig oppdatert.

Som supplerende litteratur anbefales det at man benytter Norsk barnelegeforenings veiledere i

Generell og Akutt pediatri. Disse finnes elektronisk på helsebiblioteket sine hjemmesider

http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/forside

http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/akuttveileder-i-pediatri/forside

og som nedlastbare app fra Google Play og App Store.

Basislærebok i barne- og ungdomspsykiatri:

Lærebok i barne- og ungdomspsykiatri (444 sider).

Grøholt B, Garløv I, Weidle B, Sommerschild H. Oslo. Universitetsforlaget, 2015.

Norsk lærebok i barne- og ungdomspsykiatri.

Som supplerende litteratur anbefales det at man kan benytter Norsk barne- og

ungdomspsykiatrisk forening sin Veileder i BUP som finnes elektronisk på

http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Faglig-

veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/

Følgende lærebok/undervisningsmateriell anbefales i medisinsk genetikk

Thompson & Thompson: Genetics in Medicine, Seventh edition, 2007.


Side 7 av 75

http://www.pedweb.no/

http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/forside

http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/akuttveileder-i-pediatri/forside

http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/

http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/

Vedlegg:

Vi beskriver, i korte trekk, temaer som bør dekkes i form av seminarer/smågruppe-

undervisning i Delemne 6.1. Undervisningen vil ofte foregå på ettermiddagen og ha

varighet 105-120 minutter. Dette er ingen «absolutte grenser» mellom psykiatri og

somatikk, men grunnen til at vi må dele inn tematisk i BUM/BUP er også av

kapasitetshensyn når det gjelder undervisere.

SOMATIKK (BUM): 9 seminarer

Akuttbehandling av nyfødte

Gjennomgang av perinatal asfyksi og resuscitering av nyfødte. Praktisk demonstrasjon med

vekt på basal gjenoppliving. Det tas utgangspunkt i den teoretiske undervisningen gitt i

Delemne 4.9 Akuttmedisin på 4. året.

Hjertebilyder hos barn Fysiologiske og organiske hjertebilyder beskrives teoretisk og demonstreres ved hjelp av

lydfil, elektroniske stetoskop og distributør. Studentene og lærer hører lydene samtidig, og

eksempler på fysiologiske og organiske lyder diskuteres.

Praktiske problemer i barnealderen: Enurese, inkontinens, obstipasjon, enkoprese og

søvn Basert på kasuistikker gjennomgås årsaker, symptomer på og behandling av enurese,

obstipasjon og enkoprese. En diskuterer også årsaker til søvnproblemer hos barn.

Allergi/anafylaksi Basert på kasuistikker omtales behandling av høysnue (allergisk rinokonjunktivitt)

gjennomgås. Det diskuteres også indikasjon for når spesifikk immunterapi skal tilbys.

Allergidiagnostikk gjennomgås. Det blir lagt særlig vekt på tolkning av serumdiagnostikk

(total-IgE og spesifikt-IgE) som er det allmennpraktiserende leger oftest benytter. Viktige

kryssreaksjoner gjennomgås.

Smittsomme barnesykdommer med utslett Basert på kliniske fotografier gjennomgås hvordan man beskriver utslett ved forskjellig typer

sykdommer som ofte manifesteres i barnealderen (meningokokksepsis, vaskulitt,

blodsykdommer/trombocytopeni og Henoch-Schönleins purpura). Smittsomme barne-

sykdommer og vaksinering gjennomgås.

Gastroenteritt, dehydrering og væskebehandling Basert på kasuistikker diskuteres årsak til gastroenteritt, vurdering av dehydrerte pasienter,

væskebehov og peroral rehydrering. Prinsipper for peroral og intravenøs væskebehandling og

støttebehandling gjennomgås.

Motilitetsavvik og leddundersøkelse hos barn Normalvariasjon for motilitet og motilitetsavvik hos barn, utredning av halting, smerter i

muskel/skjelettsystemet og leddhevelser/kontrakturer gjennomgås. Videre demonstreres, ved

hjelp av kasuistikker, motilitetsavvik ved hoftedysplasi, anisomeli, Calve-Legg Perthes

sykdom, epifysiolyse, cerebral parese, forsinket motorisk utvikling, tågange, serøs-, septisk-,

postinfeksiøs-, og kronisk artritt.


Side 8 av 75

Klinisk undersøkelse av nyfødte, spedbarn og større barn

Praktiske forhold ved konsultasjon og klinisk us. av barn i ulike aldre gjennomgås. En

demonstrasjons-DVD brukes som utgangspunkt. Det settes fokus på hva som er annerledes i

forhold til voksne, og hvordan man kan vinne barnas/ungdommenes og foreldrenes tillit og

dermed kunne gjennomføre en optimal undersøkelse.

Barn og smerte Basert på 3 kasuistikker diskuteres hvordan man kan håndtere barn med tre ulike

smertetilstander; akutt smerte (sår/beinbrudd), kronisk smerte (magesmerter) og

kreftrelatert/sterk smerte.

PSYKIATRI (BUP): 3 seminarer

Alvorlig depresjon, selvskading og suicidalitet

Seminaret tar for seg de kompliserte tilfellene hvor det kan være vanskelig å skille mellom

suicidalitet og selvskading, å avgjøre om pasienten skal innlegges, om vedkommende er

alvorlig deprimert eller ikke. Suicidal- og depresjonsvurdering øves på, og det vektlegges hva

man kan gjøre i allmenpraksis/legevakt og når innleggelse er påkrevd.

Aggresjon og utagerende atferd og alvorlig ADHD

Studentene skal gjennom case eller pasient møte sammensatte problemstillinger med alvorlig

ADHD med og uten utagerende atferd. Seminaret skal fokusere på hvordan kartlegge

symptomer, funksjonsnivå i ulike kontekster og hvordan følge opp behandling av barn med

denne type problematikk i samhandling mellom førstelinjen og spesialisthelsetjenesten.

Tidlig debuterende psykoser, tankeforstyrrelser og tilbaketrekking

Gjennomgang av hva som kjennetegner de tidlig debuterende psykosene og hva

tankeforstyrrelser og tilbaketrekking kan være uttrykk for i tillegg til psykoseproblematikk

som f.eks autisme, tvangslidelser, angst osv. Studenten skal også øve på å gjøre en psykiatrisk

status som beskriver fenomenene.

TVERRFAGLIG UNDERVISNING (BUM/BUP): 4 seminarer

Trygdemessige forhold ved sykdom hos barn

Oppgaveløsning som illustrerer de viktigste trygdemessige forhold som er spesielle for barn

(pleiepenger, omsorgspenger).

Spiseforstyrrelser og kronisk utmattelse Basert på kasuistikker diskuteres pasienter som presenterer seg med symptomer på

spiseforstyrrelser og kronisk utmattelse.

Barn utsatt for traumer, overgrep og omsorgssvikt Hvordan håndtere saker som omhandler omsorgssvikt, seksuelle overgrep og

barnemishandling gjennomgås basert på reelle kasuistikker. Når skal legen reagere og

hvordan skal saken håndteres videre? Hastegrad? Tverrfaglig samarbeid og legens rolle i

dette, samt meldeplikt til barnevernet/politi betones.


Side 9 av 75

Medisinsk genetikk - genetisk diagnostikk/tilnærming hos barn Basert på 3 kasuistikker + kliniske foto diskuteres utredning av barn med genetisk sykdom,

påfallende utseende og/eller avvikende klinisk/psykomotorisk utvikling.

Habilitering av barn

Praktisk undervisning om habilitering av barn med forskjellige typer funksjonshemming.

Deretter vil man avhengig av hvilke pasienter som er innlagt/poliklinisk demonstrere

undersøkelser/konsultasjoner med barn som er søkt til avdeling for

barnehabilitering.Utfordringer for foresatte og søsken.

(Organisert som klinisk undervisning på formiddagen i Tromsø)

Møte med barn, ungdom og familier fra andre kulturer

Med bakgrunn i tre kasuistikker om somatisk/psykisk sykdom diskuteres hvordan leger

kan/skal møte barn/unge fra kulturer som er annerledes enn deres egen og hvordan takle dette.

Seminaret skal dekke ulike minoritetsgrupper som urfolk, flyktninger, asylsøkere, innvandrere

etc.

Prøveeksamener BUM og BUP.


Side 10 av 75

Skjemaversjon 2015-01-14

Delemne navn: 6.2 Når det haster Inngår i emne: MED-3600 Oppdatert: 6.12.16 Torben Wisborg (leder), Thomas Wilson, Ole Magnus Filseth, Georg Nasr, Tordis Høifødt, Torgrim Vorren, Vegard Skogen, Trond Dehli, Eirik Ofstad, Kay Müller, Stein Harald Johnsen, Karoline Kolås Andersen. Godkjent av Programstyret for medisin: <dato> Omfang 4 uker Faglig innhold Delemnet bygger på forutgående delemner og tar sikte på videre utvikle studentenes teo-retiske og praktiske kunnskaper med mål om å bedre deres kliniske kompetanse. Gjennom undervisning, øvelser og praksis skal studentene blir bedre rustet til å håndtere akutte og subakutte kliniske problemstillinger de vil møte i turnus på akuttmottak og legevakt, med fokus på samhandling og gode pasientforløp. Sentrale tema er traumatologi og skader i ulike organsystemer, akutte nevrologiske tilstander, infeksjoner, akutt abdomen, akutt opp-ståtte og forverring av kardielle, pulmonale og nefrologiske tilstander. Delemnet omfatter også akutte gynekologiske og obstetriske tilstander, akutte rus- og psykiatriske tilstander og øvrige relevante tema. Klinisk(e) problemstilling(e) 1 Aggressivitet 4 Depressivitet 5 Desorientering/Forvirring 6 nedsatt intellekt 7 Hallucinasjoner/vrang-forestillinger 9 Bevissthetstap/koma 10 Selvskading 11 Selvmordsrisiko 12 Stress/krisereaksjon 16 Hodepine 18 Kramper/krampeanfall 19 Nummenhet 22 Vondt i øyet / Rødt øye 23 Vondt i øret 24 Rødt øye 27 Synsforstyrrelser 28 Svimmelhet 30 Brystsmerte 32 Hjertestans 33 Høyt blodtrykk Lavt blodtrykk 36 Svime av/kollaps


Side 11 av 75

40 Infeksjonstendens 46 utmattelse 47 redusert allmenntilstand 48 Tung pust 51 Cyanose 54 Pustebesvær 59 blod i avføring 60 blodig oppkast 75 Unormalt blodsukker 81 Urinretensjon 90 unormal vaginal blødning 96 Nedsatt kraft/kraftsvikt 100 Hevelse/smerte i ledd/ekstremitet 101 Traume, skade 102 Brann-/kuldeskader 112 Uventet dødsfall (PROFKOM) Kliniske problemstillinger ikke beskrevet i listen (og kanskje til andre delemner?): Ekstrauterin graviditet/ følgetilstander etter gastric bypass, spes. i forb. m. graviditet Akutte pareser (akutt myelopati og Guillain-Barre, spinale traumer) og Akutt hjerneslag Sepsis Læringsutbytte

Fag Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Kirurgi Mottak av

potensielt alvorlig skadet pasient - Akutt abdo-men, herunder er det mange forskjel-lige sykdommer: Nyrestein, pyelone-fritt, akutt urinre-tensjon, aortaaneu-rismeruptur, ileus, peritonitt, pneu-moperitoneum, di-vertikulitt, cho-lecystitt, cholelit-hiasis, cholangitt, akutt pankreatitt, salpingitt, incarce-rerte/strangulerte hernier, akutt scro-tum

Studenten skal i løpet av 6.året som helhet være i stand til selv-stendig å ta imot pasi-enter med problems-tillingene nevnt over. Dette inkluderer også det praktiske i hvordan man skal gjennomføre nødvendige prosedy-rer som henvise til røntgen, blodprøver, starte iv- væsketerapi, konferere med bak-vakt osv.

Studenten skal kunne starte initial diagnostikk og be-handling av de vanligste akutte skader og kirur-giske sykdommer selvstendig


Side 12 av 75

Fag Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Ortopedi Ortopediske til-

stander viktige ved vurdering av mul-titraume • Bekkenfrakturer • Store rørknok-

kelfrakturer • Columnaskader • Costafrakturer

Beskrive de van-ligste ortopediske infeksjoner Klassifisere brudd-typer • Dislocert, • Ikke-Dislocert • Åpen/lukket)

Prinsipper for stabili-sering av frakturer ved multitraume Vurdere perifer neuro-vaskulær status Vurdere behovet for grovreponering av dis-locert brudd

• Med vanlige teknikker med hjelpere stabi-lisere en mul-titraumepasi-ent mtp po-tensielle vik-tige frakturer-Nakkestabili-sering

• Generell spi-nal immobili-sering

• Stabilisering bekken og un-derekstremi-teter

Gjenkjenne sym-ptomer på de van-ligste ortopediske infeksjoner og kjenne til behand-lingsvalg (septisk artritt, osteomye-litt) Initiere akutt be-handling ved bruddskader og fo-rebygge følgeska-der Kjenne behand-lings-valg ved kompresjonsfrakt-urer Beskrive sympto-mer og røntgen-funn ved scap-hoideum- og fing-erfrakturer og vite når man raskt skal henvise til spesia-list


Side 13 av 75

Viktige subakutte tilstander innen håndkirurgi man kan møte i akutt-mottak eller lege-vakt • Scaphoideum-

fraktur • fingerfraktur

Beskrive bakgrunn, symptomer og ri-siko ved compart-ment-syndrom

Kunne undersøke for og vite risikoen ved compartment-syn-drom

Fag Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Akuttmedisin -Patofysiologi som

ligger til grunn for unormale vitalpara-metere ved alvorlig sykdom eller skade - Sepsis -AHLR-algoritmer og veier ut av algo-ritmene -Ivaretakelse av på-rørende ved alvor-lig sykdom og skade -Ulike triagesyste-mer og bruken av dem ved alvorlig sykdom og skade: Norsk index for me-disinsk nødhjelp, RETTS, qSOFA, TILT

-Beherske iv/io-til-gang, grunnleggende teknikker for fri luft-vei/sikring av luftvei-ene, varsom håndte-ring av skadde, hypo-termiprofylakse og -behandling, smerte-lindring, hemostatiske teknikker -Utføre systematisk primærundersøkelse av alle alvorlig skadde og syke pasienter -Gjennomføring av AHLR-algoritmer og treffe beslutninger ut-over algoritmene - Praktisk bruk av ulike triagesystemer -Teknikker for kommu-nikasjon med pårø-rende ved alvorlig syk-dom og skade -

På bakgrunn av anamnestiske opp-lysninger og funn fra primærunder-søkelsen og med støtte fra tria-gesystemer av-gjøre tilstandens alvorlighet, grad av hast og riktig behandlingsnivå - Initial håndtering av uventede døds-fall i allmennprak-sis eller sykehus

Fag Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Psykiatri Symptomer og tegn

ved lette og alvor-lige psykiske lidel-ser

Gjennomføre grunnleg-gende psykiatrisk un-dersøkelse

Vurdere om pasien-ten er: 1) til fare for seg

selv 2) til fare for

andre 3) Er psykotisk


Side 14 av 75

Psykiske reaksjoner på akutte traumer og kriser Ha god kunnskap om lovgivning vedr. innleggelse i psy-kiatrisk institusjon Ha kjennskap om lovmessig grunnlag for bruk av nødrett. Kjenne til pasien-tens og pårørendes

Vurdere om pasienten har psykiske sympto-mer som del av akutt somatisk tilstand Kunne gjennomføre grunnleggende vurde-ring av samtykkekom-petanse.

4) Er alvorlig de-primert

5) I behov av akutt psykia-trisk behand-ling

6) Har akutt soma-tisk sykdom som viser seg ved psykiske symptomer

Kunne vurdere om pasienten har en akutt psykisk krise-reaksjon og grunn-laget for denne Kunne yte emosjo-nell førstehjelp og iverksette ulike støttetiltak der dette måtte være hen-siktsmessig.

Kunne foreta innleggelse i psykiatrisk in-stitusjon etter relevant lov-verk Kunne anvende nødrett i en akutt klinisk si-tuasjon Vurdering av samtykkekom-petanse

Kunne ivareta på-rørende, også barn som pårørende, på en adekvat måte i en klinisk situasjon


Side 15 av 75

rettigheter til med-virkning og infor-masjon. Kjenne til forskrif-ter og prinsipper i ivaretakelse av barn som pårørerende Kjenne til mulige/ viktige samarbeids-partnere i møte med en pasient med akutt psykisk syk-dom eller rus (som hjelpeapparatet i spesialisthelsetje-nesten, DPS, kom-munale psykiatri og rustjenester, ACT team mm). Kjenne til: Krisesi-tuasjoner ved tung og alvorlig rusmid-delbruk - Overdose av sent-ralnervøst dem-pende rusmidler - respirasjonspåvirk-ning -Heroin, morfin, benzodiazepiner, al-kohol - Overdose av sent-ralnervøst stimule-rende rusmidler – sirkulatorisk påvirk-ning -Amfetamin, me-tamftamin, kokain -Overdose GHB – konfusjon/uro -Forgiftning med ulike alkoholer – etanol, isopropanol, metanol, etylengly-kol - Vedvarende tung rusmiddelbruk som fører til akutt fare

i tråd med gjel-dende lovverk for medvirkning og ivaretakelse.

I en klinisk si-tuasjon kunne etablere samar-beid med rele-vante aktører i kommunen og spesialisthelse-tjenesten. Kunne identifi-sere tilstander med alvorlig rusmiddelbruk som overdose av ulike stoffer, alkoholforgift-ning med akutt fare for liv og helse. Kjenne til indi-kasjon for tvangstiltak overfor pasien-ter med rusav-hengighet.


Side 16 av 75

for liv og helse og som gir grunnlag for tvangstiltak overfor rusmiddel-avhengige etter HOTL § 10.2- Kjenne til grunnleg-gende regler for ivaretakelse av egen sikkerhet

Kunne ivareta egen sikkerhet i en akutt situa-sjon.

Fag Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Radiologi 1: Traumatologi:

Multitraume: Hva gjør radiolog i traumemottak / ra-diologiske modali-teter i traume-mottak. Thorax: Kjenne til traumatisk aortas-kade, hjerte-tamponade og pneumome-diastinum. Abdomen: Kunn-skap om gradering av traumatiske bløtdelsskader et-ter AAST (american asc for the surgery of trauma). Kunn-skap om trauma-tiske tarmskader, sjokktegn ved CT, modalitet for ut-redning av mindre el fokale trauma-tiske skader. Bekkenfractur: Kjenne til kriterier for stabil / ustabil bekkenfractur. Hodeskader: Kjenne til diffus ak-sonal skade (DAI). Ansiktsfracturer: Lefort, Tripoid frac-tur og blow out.

Thorax: På CT / rtg kunne påvise pneu-mothorax, hemothorax og multippel costafrac-tur. Abdomen: På CT kunne identifisere lever-, milt-, pancreas- og ny-relaccerasjoner. Kunne påvise fri intraabdomi-nal luft og og væske/ blod. Kunne utføre ul-tralyd FAST ved trau-memottak. Bekkenfractur: På rtg kunne påvise bekken-fractur. Hodeskader: Kunne diagnostisere følgende tilstander på CT caput: subduralhematom, epiduralhematom, kortikale kontusjoner med traumatisk SAH.

Kunne delta i trau-memottak. Kunne fylle radiologens rolle i traume-mottak i lokalsyke-hus (eksklusiv tol-king av CT-bilder)


Side 17 av 75

Collumnaskader: Kjenne til valg av modalitet. Kjenne til indirekte fractur-tegn (prevertebral hevelse). Ekstremitetsskader: Klassifikasjon av de valigste fracturty-per. Kunnskap om pato-logisk fractur og spesielle pediat-riske tilstander som CLP. 2: Cerebrovasku-lære sykdommer. Akutt hjerneslag: Gangen i mottak av akutt slagpasient (trombolysealarm). Kjenne til Aspect score. Subarachnoidal-blødning: Når skal det gjøres CT-angiografi. Enkel diagnostikk av intrakranielle aneu-rysmer. 3: Akutte tilstander i thorax:

Enkel fracturdiagnos-tikk. Collumnaskader: Red-gjøre for kriterier for radiologisk ustabil frac-tur. Hovedfunn for føl-gende fracturer: Jeffer-sons fractur (C1), Hangman fractur (C2), Densfractur (C2), Chance fractur, Burst-fractur og stabil kom-presjonsfractur Ekstremitetsskader: Kunne gjenkjenne de vanligste fracturer og luxasjoner i ekstremi-tetene. Måle feilvink-linger og forkortninger. Vurdere hydrops / leddvæske. Akutt hjerneslag: Skille infarkt – blødning på nativ CT (CT uten kon-trast). Kunne påvise storåreokklusjon på CT-angiografi (a. ce-rebri media og a. ba-silaris). Vurdere grad av carotisstenose. Subarachnoidalblød-ning: Påvise SAH på na-tiv CT. Påvise hy-drocefalus. På rtg kunne påvise lungeødem og pneu-mothorax inkl trykk-pneumothorax. På CT-angiografi påvise sen-tral lungeemboli og

Selvstendig kunne gi en første vurde-ring av røntgenbil-der ved akutte ska-der og på bak-grunn av dette kunne iverksette behandling eller vi-dere utredning. Tilstrekkelig radio-logisk kompetanse for utredning av- og beslutningsta-king til behandling (og behandlings-nivå) ved akutte cerebrovaskulære hendelser. Valg av riktig mo-dalitet.


Side 18 av 75

Kunnskap om ultra-lyd thorax, påvis-ning av pleura-væske eller pneu-mothorax 4: Akutt abdomen: Kunnskap om årsa-ker til ileus. Kunn-skap om: Ultralyd-diagnostikk av gal-lestein, cholecystitt, appendicitt og hy-dronefrose. CT-funn ved appen-dicitt, pancreatitt og divertikulitt. Ut-redning av in-taabdominale in-feksjoner, ischemi i tarm og faste orga-ner, ikke-trauma-tiske blødninger.

aortadisseksjon. Kjenne forskjell på A og B-disseksjon. Rtg oversikt abdomen: påvise fri luft og ileus. På CT kunne påvise urinveiskonkrementer og abdominalt aortaaneurysme / dis-seksjon.

Valg av riktig mo-dalitet i forhold til tentativ diagnose. NB: Tilnærming er en annen hos barn. Omhandles i annet delemne.

Fag Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Nevro-logi/nevroki-rurgi

Diagnostikk og be-handling av hjerne-slag og TIA. Kunne redegjøre for de vanligste presentasjonsfor-mer ved hjerneslag, skille mellom in-farkter i carotis- og vertebro-basilaris kretsløpet, lakunære og korti-kale hjerneinfark-ter. Redegjøre for be-handlingsprinsipp ved status epilepti-cus Redegjøre for årsa-ker til hyperakutt hodepine som gir

Kunne avdekke unor-male funn ved klinisk nevrologisk undersø-kelse og analysere disse med hensyn på sykdom i det perifere eller sentrale nervesys-tem. Ved funn som indike-rer påvirkning i det pe-rifere nervesystem kunne analysere disse med hensyn på le-sjonsnivå (nerverot, plexus, perifer nerve). Ved funn som indike-rer påvirkning i sent-ralnervesystemet kunne analysere disse med hensyn på lokali-sasjon (cerebrale he-misfærer, cerebellum,

Ha inngående kunnskap om hva som kjennetegner gode pasientforløp ved akutte, alvor-lige tilstander slik som akutt hjerne-slag, hode- og ryggmargsskader, akutte lammelser, status epilepticus og hyperakutt ho-depine


Side 19 av 75

intrakraniell trykk-stigning, slik som SAB o.a intrakra-nielle blødninger, sinusvenetrom-bose, meningo-en-cephalitter Kunne redegjøre for primærhåndte-ring av hode- og ryggmargsskader

hjernestamme, basale ganglier, ryggmarg)

Fag Kunnskap om Ferdighet Kompetanse ØNH Redegjøre for sym-

ptomer, tegn, funn og behandling av alvorlige infeksjo-ner i øvre luftvei-ene

øve på frigjøring av luftveiene og holde frie luftveier Øve på å sette inn fremre og bakre tam-ponade ved neseblød-ning

Fag Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Medisin inkl. kardiologi

vanligste komplika-sjonene til Akutt koronarsyndrom Hjerte. Tolkning av EKG og arbeids-EKG. Diagnostikk og be-handling av akutt koronarsyndrom (STEMI, NSTEMI, ustabil angina), at-rieflimmer, andre arytmier, hyperten-sjon (hypertensive kriser, malign hy-pertensjon), hjertes-vikt og kardiogent sjokk. Lunge: Vurdere pasienter med dyspnoe, stri-dor og andre respi-

diagnostisere akutt ko-ronarsyndrom Beherske og utføre re-suscitering ved hjertes-tans hos barn og voksne ved bruk av gjeldende AHLR-algo-ritme

skille mellom usta-bil angina, NSTEMI og STEMI samt be-handlingsalternati-vene for de for-skjellige typene Kunne utrede sym-ptombildene bryst-smerter og dyspnoe – også med tanke på ikke-kardiale år-saker


Side 20 av 75

ratoriske sympto-mer, kjenne meka-nismene bak de vanligste respira-sjonsforstyrrelser og iverksette sym-ptomatisk behand-ling. Kjenne de eks-tra-pulmonale årsa-kene til respira-sjonssvikt. Gastro: Vurdere alvorlig-hetsgrad, initial be-handling og indika-sjon for skopi ved hematemese/melena Nyre: Diagnostisere og vurdere initial be-handling med iv væske, diuretika og elektrolytter. Endo: Beherske startbe-handling av alle vanlige blodsukker-forstyrrelser og dia-betespresentasjoner med særlig fokus på ketoacidose, hy-poglykemisk koma og non-ketotisk hy-perglykemisk hy-perosmolært syn-drom. Hem: Diagnostisere og starte behandling av anemi, venøse tromboser, embolier inkl. lungeembolier med og uten hemo-dynamisk påvirk-ning, trombocytt-mangler, nøytro-peni.

Diagnostisere og initi-ere behandling ved mistenkt alvorlig in-flammatorisk tarmsyk-dom og leversvikt. Urinmikroskopi.


Side 21 av 75

Infeksjon: Diagnostisere og starte behandling ved sepsis, mening-itt, encefalitt og nekrotiserende fa-sciitt etter initial prøvetaking. Geriatri: Vurdere akuttgeriat-riske problemstil-linger som forvir-ring, delir, kognitiv svikt, akutt funk-sjonssvikt, fallten-dens hos eldre. For-stå at uklare sym-ptombilder hos eldre («akutt funk-sjonssvikt») ofte skyldes tilstander som med fokus på diagnostikk lar seg behandle.

Fag Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Allmennme-disin

Beskrive allmennle-gensrolle på lege-vakt og i akutte si-tuasjoner i samar-beid med andre fag-grupper.

Skissere rollene for relevante samhand-lingspartnere ved akutte situasjoner og innleggelser.

Reflektere over gode pasientforløp som en viktig forut-setning for kvalitet i helsetilbudet

Identifisere over-ganger med særlig

Beherske kliniske pro-sedyrer/ferdigheter og behandlingsalgoritmer på legevakt og ved akutte situasjoner Beherske relevant anamnese opptak kli-nisk undersøkelse og behandling av akutte og subakutte soma-tiske og psykiatriske problemstillinger hos voksne og barn.

Ivareta egen sikker-het, pasientsikker-heten og datasik-kerheten.

Diskutere etiske problemstillinger i forbindelse med akutte situasjoner hvor en eller flere pasienter er invol-verte.


Side 22 av 75

risiko for svikt i et forløp slik at dette kan forhindres

Kjenne til relevante lover og forskrifter.

Beskrive relevante diagnostiske/ diffe-rentialdiagnostiske overveielser.

Beskrive relevante tilleggs undersøkel-ser

Undervisning og arbeidsform Undervisning og arbeidsform: - 2 timer forelesning kirurgi - Følge kirurgisk vakt til sammen minst 8 timer - Observere minimum en ø.hj. operasjon - Skrive en journal på ø.hj. pasient - Gruppearbeid hvor en student legger frem pasienten han/hun har skrevet journal på, po-enget er å diskutere innledende diagnostikk og behandling Ortopedi:

• 1-2 timer forelesning eller kollokvie – akutt ortopedi med repetisjon av viktige brudd, dislokasjoner og tilstander, gjerne inkludert ortopediske infeksjoner som jeg har satt inn som del av faget). Dette kunne for å gjøre det mer interaktivt evt bli gjort som en case hvor de i grupper på forhånd skal tenke seg til hva som er viktig i akutt behand-ling, og bruke det som grunnlag for diskusjon i forelesningen.

• 2 timer ferdighetstrening i ortopedisk undersøkelse med fokus på brudd, initial be-handling og grovreponering

• Evt deltagelse i 1-2 planlagte eller reelle traumemottak, hvilket også kunne dekke inn over andre deler av delemnet?

Psykiatri: De kliniske ferdighetene trenes ved praktisk klinisk tjeneste i akuttpsykiatrisk sengepost (Tromsø, Bodø og i et samarbeid mellom Distriktspsykiatrisk senter og allmennlege i Finn-mark). Studenten deltar i mottak og vurdering av pasienter og deltar på vakt. Forslag: ut-plassering 1 uke i akuttpsykiatri evt deler av dagene i akuttmottak somatisk sykehus for akutt suicidalitet/intoksiskasjoner/ overdoseproblematikk. Akutt rus kan dekkes ved i akuttmottak somatisk sykehus evt i avrusningsenhet. Kliniske seminarer dekker temaene: Akutt suicidalitet, vurdering av fare for andre situasjo-ner, overdoseproblematikk og akutt rus, kunnskap og praktisk anvendelse av aktuell lovgiv-ning og organisering og tema rundt samarbeid med andre aktører i akutte situasjoner. Akuttmedisin:


Side 23 av 75

1 time om patofysiologi og unormale vitalparametere ved alvorlig sykdom og skade 1 time om ulike triagesystmer, med vekt på systemer som brukes i Helse Nord 1 time om sepsis (kan samkjøres med infeksjonsmedisin og allemennmedisin) 1 time om prehospital behandling og logistikk i Nord-Norge ved hjerneslag (samkjøres med nevrologi og allmennmedisin) 1 time om prehospital behandling og logistikk i Nord-Norge ved hjerteinfarkt (samkjøres med kardiologi og allmennmedisin) 1 time om prehospital behandling og logistikk i Nord-Norge ved traumer (samkjøres med kirurgi og allmennmedisin) 6 timer scenariebasert heldags gruppeundervisning (n=10?): AHLR, og veien ut av algorit-men, sepsis og traume. 3 timer Inter-sim undervisning: Simulering av teammottak ved akutt dyspnoe, sepsis og traume, 1 time per scenario 2 timer strukturert undervisning i basisgrupper: Teknikker for kommunikasjon med pasient og pårørende ved alvorlig sykdom og skade, initial håndtering av uventede dødsfall i alll-mennpraksis eller på sykehus Arbeidskrav 1) Delta med selvvalgt kasuistikk i gruppeundervisning 2) Delta i minst en tverrfaglig simulering med et akuttmedisinsk tema Deltagelse på vakt og operasjon, skrive journal og deltagelse på gruppearbeid (se over) er obligatorisk. Kurset godkjennes ikke ved manglende gjennomføring av disse kravene. 2) Vekselvis observasjon og aktiv deltakelse ved scenariebasert gruppeundervisning og inter-simundervisning - Vurdering av 5 akutt innlagte psykiatriske pasienter, i post eller på vakt - Vurdering av en pasient med akutt rus problematikk - Deltakelse i kliniske seminarer Vurderingsform: Direkte tilbakemelding fra gruppeinstruktører og medstudenter etter gjennomførte øvel-ser/simuleringer Med erfaren lege til stede gjennomføre en status presens undersøkelse av en akutt innlagt pasient evt på vakt, gjøre en vurdering av tilstanden og nødvendige tiltak og få konkret til-bakemelding på undersøkelse og vurdering Praksis Være med på 2 øvelser i traumemottak, eller reelle traumemottak Følge vakt på akutt mottak, intensiv og legevakt samt egne pasienter på legevakt

Anbefalte læringsressurser Boken «Lommekirurgi» dekker pensum godt og foreslås som pensum. (Trond Dehli og Ole Kristian Losvik, «Lommekirurgi», Cappelen Damm 2013) Torben V. Schroeder, Basisbog i medicin og kirurgi, Munksgaard 2012 (ny utgave januar 2016) RETTS-manual for UNN HF Prosedyre for hjerneslag i UNN HF PR39214

Traumemanual UNN Tromsø PR13206


Side 24 av 75

Prosedyre for medisinsk mottaksteam UNN Tromsø Akutt koronart syndrom PR33704


Side 25 av 75

Delemne : 6.3 Eldre, nervesystemet og rus

Inngår i emne: MED-3600

Oppdatert: 13.1.2017.

Godkjent av Programstyret for medisin: <dato> Omfang 4 uker

Faglig innhold

Overordnet målsetning med undervisningen i dette delemnet er at studentene skaffer seg

grunnleggende kunnskaper og ferdigheter om diagnostikk, behandling og rehabilitering

innen geriatri, nevrofagene og rus/avhengighetsmedsin. Med «grunnleggende» menes

kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å fungere som turnuslege og påbegynne

spesialistutdanning. Innbefattet i dette er håndtering av kompleksiteten som preger kliniske

problemstillinger innen disse fagområdene, herunder evne til klinisk resonnement,

planlegging, prioritering, tverrfaglig samarbeid og etisk refleksjon.

-

Geriatri

Faglig innhold i delemne 6.3 er basert på den geriatriundervisningen som er gitt på 6.

studieår. Det vises til «Fagplan, undervisningsplan og ferdighetskrav i geriatri»

- Sykehjemsmedisin: Dette er ikke definert som et eget fag.- ( Det sorterer under

allmennmedisin, men det arbeides med å få det vurdert som egen spesialitet. )- I dette

delemnet er det nærliggende å samholde læringsutbyttebeskrivelsene fra geriatri, noe av

nevrofags læringsmål og noe under alderspsykiatris læringsmål.

Nevrofag

Innholdet i delemne 6.3 bygger på undervisning i nevrofag som er gitt i løpet av 2. studieår

(Sanser og nervesystem I) og 4. studieår (Sanser og nervesystem II). I tillegg dekkes

problemstillinger som tidligere ikke er undervist i studiet, slik som akutte livstruende

hodepiner, raskt utviklende pareser som skyldes myelopati og inflammatoriske nevropatier

samt nevrologiske søvnforstyrrelser.

Fysikalsk medisin og rehabilitering

Innen fysikalsk medisin og rehabilitering vektlegges i tillegg til årsaksdiagnostikk

gjennomføring av tverrfaglig funksjonsdiagnostikk som basis for vurdering av

rehabiliteringsbehov. I undervisningen vektlegges også habiliteringstjenester til voksne

personer med utviklingshemning og autisme.

Alderspsykiatri

Innholdet i delemne 6.3 bygger på undervisning om alderspsykiatri som er gitt i løpet av 2.

studieår (Mentale funksjoner I) og 4. studieår (Mentale funksjoner II). En del av

alderspsykiatrisk problematikk knyttet til kognitiv svikt er overlappende med fagene

nevrologi og geriatri.

Rusmiddelavhengighet

Innholdet i delemne 6.3 bygger på undervisning om rusmiddelavhengighet som er gitt i

løpet av 2. studieår (Mentale funksjoner I) og 4. studieår (Mentale funksjoner II). Se for

øvrig eget dokument «Fagplan, undervisningsplan og ferdighetskrav som vedrører

undervisningen i rusmiddelavhengighet».

Kommentert [KW1]: som tidligere er gitt


Side 26 av 75

Kliniske problemstillinger

1 Aggressivitet

2 Avvikende atferd

3 Avhengighet/misbruk

4 Depressivitet

5 Desorientering/forvirring

6 Nedsatt intellekt (kognitiv svikt)

7 Hallusinasjoner/vrangforestillinger

9 Bevissthetstap/koma

13 Søvnforstyrrelser 15 Angst/uro

21 Langvarig smerte

18 Kramper/krampeanfall

19 Nummenhet

28 Svimmelhet

36 Svime av/kollaps

46 Utmattelse

47 Redusert allmenntilstand

70 Vekttap

76 Unormalt serum natrium

77 Økt serum kalsium

78 Legemiddeleffekt

82 Urininkontinens

84 Akutt og kronisk nyresvikt

85 Dehydrering

96 Nedsatt kraft/kraftsvikt

97 Unormal/ustødig gange nødvendig kunnskap om

98 Bevegelsesforstyrrelser

111 Avvikende psykisk/motorisk utvikling

113 Døende pasient


Side 27 av 75

Læringsutbytte

Geriatri

Ved fullført studium forventes det at studentene har tilegnet seg differensiert og integrert

kunnskap i geriatri slik at dette kan brukes i klinisk praksis (=praktiske ferdigheter) til

diagnostikk og enkel behandling og/eller henvisning (=generell kompetanse). Aldring,

skrøpelighet og et atypisk symptombildet gjør sykdom hos eldre spesiell, og bidrar til

sammensatt organ-og funksjonssvikt med flere komplikasjoner og dårligere prognose enn

hos yngre. Komplekse sykdomsbilder er vanlig , og krever integrert og solid fagkunnskap

med en tverrfaglig tilnærming både diagnostisk og terapeutisk. Det forventes at studentene

skal

ha integrert kunnskap om aldring og skrøpelighet, og hvordan dette påvirker

sykdomsbildet, med risiko for komplikasjoner og alvorligere sykdomsforløp

kunne redegjøre for hvorvidt funksjonssvikt har oppstått akutt, subakutt eller

kronisk, og trekke konklusjoner av en slik vurdering

kunne redegjøre for bred klinisk vurdering og intervensjon av syke gamle

(Comprehensive Geriatric Assessment)

kunne redegjøre for indikasjoner og kontraindikasjoner for legemidler, og hvordan

mulige interaksjoner påvirkes av høy alder, polyfarmasi og samtidige sykdommer

kunne redegjøre for hvilke konsekvenser redusert nyrefunksjon med økende alder

har for legemiddelbruk, håndtering ved akutt sykdom og fortolkning av prøvesvar

ha kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling ved urininkontinens, urin-

retensjon og obstipasjon og ernæringssvikt

ha kunnskap om fall og synkope hos eldre, og kunne gjennomføre en enkel

utredning

ha kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling ved ernæringssvikt

ha inngående kunnskap om diagnostikk og behandling de vanligste tilstandene som

gir kognitiv svikt og demens, inkludert nevrokirurgiske tilstander som

normaltrykkshydrocephalus og subduralt hematom.

ha kunnskap om delir og kunne gjennomføre utredning og behandling

kunne drøfte forskjeller mellom delir/forvirring, depresjon og demens

Ferdigheter

kunne planlegge og gjennomføre anamneseopptak fra geriatriske pasienter, også når

pasienten er kognitivt svekket

kunne anvende enkle kognitive tester, slik som MMSE, klokketesten, CAM, 4-ATog

tolke testresultatene

kunne tolke medisinsk-biokjemiske prøver og bildeundersøkelser hos eldre

vurdere ernæringsmessig risiko og ernæringsstatus ved hjelp av anerkjente metoder

kunne formulere en adekvat behandlingsplan for gamle slagpasienter

planlegge og gjennomføre palliativ behandling av eldre pasienter, herunder anvende

prinsipper for analgesi og lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Nevrofag

Ved utløpet av 6. studieåret forventes det at studenten har tilegnet seg differensiert og

integrert kunnskap om de vanligste nevrologiske sykdommer. Spirallæringen fra

undervisning 2. studieår (Sanser og nervesystem I) og 4. studieår (Sanser og nervesystem II)

Kommentert [KW2]: Hva ligger i begrepet differensiert og integrert?

Kommentert [KW3]: Minner om at kunnskap er det man KAN, ferdigheter er det man GJØR, og generell kompetanse er MÅTEN man kombinerer kunnskap og ferdigheter.

Kommentert [KW4]: Begrepet integrert sier ikke så mye. Integrert i hva da?


Side 28 av 75

og praksis fra 5. studieår, kombinert med undervisningen i 6. studieår, innebærer at

studenten forventes å:

Redegjøre for forskjellene mellom synkope og epileptiske anfall. Redegjøre for de

vanligste epileptiske anfallstypene og ha kjennskap til aktuelle behandlingsalternativ.

Ha kjennskap til epilepsikirurgi og vagusnervestimulering. Redegjøre for

behandlingsprinsipp ved status epilepticus.

Redegjøre for perifere og sentralnervøse årsaker til nummenhet, slik som de

vanligste polynevropatiformer, vertebrogene lidelser som gir radikulopati,

entrapment av perifere nerver og MS.

Ha inngående kunnskap om de vanlige hodepineformer (spenningshodepine og

migrene). Ha kjennskap til de spesielle hodepiner som krever nevrologisk utredning.

Redegjøre for årsaker til hyperakutt hodepine som gir intrakraniell trykkstigning, slik

som SAB o.a intrakranielle blødninger, sinusvenetrombose

Drøfte årsaker til parkinsonisme. Kjenne til hva som skiller Parkinson sykdom fra

andre nevrodegenerative tilstander der parkinsonisme inngår. Ha kjennskap til

medikamentelle behandlingsmuligheter og funksjonell nevrokirurgi ved Parkinson

sykdom.

Kunne redegjøre for de vanligste presentasjonsformer ved hjerneslag, skille mellom

infarkter i carotis- og vertebro-basilaris kretsløpet, lakunære og kortikale

hjerneinfarkter. Primær- og sekundærprofylakse ved hjerneslag.

Ha inngående kunnskap om hvilke sentrale og perifere tilstander som kan gi akutte

lammelser

Kunne utrede vanlige årsaker til insomni og kjenne til de vanligste årsaker til

hypersomni som krever utredning ved søvnlaboratorium.

Kunne redegjøre for de vanligste forekommende intrakranielle svulster og

behandlingsprinsipper for disse

Kunne redegjøre for primærhåndtering av hode- og ryggmargsskader

Ferdigheter

Kunne avdekke unormale funn ved klinisk nevrologisk undersøkelse og analysere

disse med hensyn på sykdom i det perifere eller sentrale nervesystem.

Ved funn som indikerer påvirkning i det perifere nervesystem kunne analysere disse

med hensyn på lesjonsnivå (nerverot, plexus, perifer nerve).

Ved funn som indikerer påvirkning i sentralnervesystemet kunne analysere disse

med hensyn på lokalisasjon (cerebrale hemisfærer, cerebellum, hjernestamme, basale

ganglier, ryggmarg)

Ha inngående kunnskap om hva som kjennetegner gode pasientforløp ved akutte,

alvorlige tilstander slik som akutt hjerneslag, hode- og ryggmargsskader, akutte

lammelser, status epilepticus og hyperakutt hodepine


Kunnskaper

Kjenne til hva som er evidensbasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag,

hjerneskade og ryggmargsskade, akutt og senere i forløpet.

Kunne gjøre rede for hva andre faggrupper kan bidra med hos en pasient med

rehabiliteringsbehov

Kunne gjøre rede for hovedtrekk i allmennpraktikerens rolle i forhold til voksne med

psykisk utviklingshemning og autisme, og kjenne til habiliteringstjenesten som

aktuell samarbeidspartner.

Kunne beskrive en tverrfaglig funksjonskartlegging hos en pasient med behov for

omfattende rehabilitering


Side 29 av 75

Kjenne til ulike arenaer hvor det gis rehabilitering

kjenne til prinsipper for håndtering av adferdsproblematikk ved utviklingshemning

og hjerneskade

Ferdigheter

Kunne gjennomføre journalopptak på pasient med rehabiliteringsbehov med fokus

på funksjonskartlegging og planlegging av rehabiliteringstiltak

Kunne benytte WHO´s modell ICF i en funksjonskartlegging

Kunne samarbeide i et tverrfaglig team.

gjennomføre vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre og etter funksjonstap

(hjerneslag, multippel sklerose..)

Alderspsykiatri

Basert på kunnskap fra MFI, MFII og delemne 6.3 forventes det at studentene skal ha

tilegnet seg integrert kunnskap om forhold som særlig kjennetegner psykiske problemer hos

eldre. Det forventes at studenten skal :

Kunne redegjøre for ulike faktorer som kan bidra til utvikling av psykisk lidelse hos

eldre

Kunne redegjøre for hvordan depresjon kan fremstå hos eldre og kunne redegjøre for

behandlingsmuligheter.

Kunne redegjøre for hva som er vanligste angstlidelser hos eldre, hvordan disse kan

presentere seg og kunne redegjøre for behandlingsmuligheter.

Kunne redegjøre for årsaker til psykose hos eldre og hvilke behandlingsmuligheter

som foreligger.

Kunne redegjøre for forhold som kan bidra til atferdsmessige og psykiatriske

symptomer ved demens.

Ha kunnskap om miljøtiltak knyttet til denne type problematikk og kunne redegjøre

for bruk av medisiner knyttet til atferdsmessige og psykiatriske symptomer ved

demens.


Ved utløpet av 6. studieåret forventes det at studenten har tilegnet seg differensiert og

integrert kunnskap om rusmiddelrelatert problematikk. Spirallæringen fra undervisning 2.

studieår (Mentale funksjoner I) og 4. studieår (Mentale funksjoner II) og praksis fra 5.

studieår, kombinert med undervisningen i 6. studieår, innebærer at studenten forventes å:

Kunne redegjøre for nevroanatomi og nevrofysiologiske prosesser relatert til

rusmiddelavhengighet.

Kunne redegjøre for rusmiddelavhengighet i et bio-psyko-sosiokulturelt perspektiv.

Kunne redegjøre for de viktigste kliniske akutte effekter og seneffekter av de

viktigste rusmidlene.

Kunne redegjøre for viktige risikofaktorer for utvikling av rusmiddelavhengighet.

Kjenne til helsefremmende og forebyggende tiltak for å redusere risiko for utvikling

av rusmiddelavhengighet.

Kunne redegjøre for viktige tegn og atferdsendringer som er assosiert med utvikling

av avhengighet.

Kunne foreslå behandlingstiltak for person med rusmiddelavhengighet.

Kunne redegjøre for prinsippene for smertebehandling av pasienter med

opioidavhengighet.

Kunne redegjøre for nedtrappingsregimer for avhengighetsskapende legemidler hos

pasient som har utviklet avhengighet.

Kunne redegjøre for bruk av rusmiddelanalyser ved kontroll av



Side 30 av 75

Kjenne til viktige aktører som forventes å ha samarbeid om pasient med


Kunne skille akutt forgiftning med etanol eller isopropanol fra forgiftning med

metanol eller etylenglykol ved bruk av pH-måling, anionegap og osmolalitetsgap.

Kjenne til nødvendig behandling ved akutt forgiftning med de ulike alkoholene.

Kjenne til medikamentelle, terapeutiske tiltak ved avgiftning etter langvarig høyt

alkoholinntak.

Kunne redegjøre for de viktigste symptomene og livreddende tiltakene ved

overdoser av sentralnervøst dempende rusmidler.

Kunne redegjøre for god forskrivningspraksis ved forskrivning av vanedannende

legemidler hos pasient som ikke har utviklet avhengighet.

Kjenne til hovedelementene i legemiddelassistert rehabilitering.

Kjenne til viktige kriterier for oppstart og kontraindikasjoner for oppstart med

sentralstimulerende legemidler ved ADD/ADHD.

Ferdigheter

Kunne gjennomføre journalopptak på pasient med avhengighetslidelse med spesielt

fokus på pasientens avhengighetssubstans(er).

Kjenne til de viktigste punktene som skal være med i henvisning av pasient fra

kommunal oppfølging til behandling i TSB.

Generell kompetanse – felles for alle fagområdene

Beherske dialog med pasienter og pårørende, herunder involvere pasienter og

pårørende i beslutningsprosesser når det er adekvat. (empatisk, respektfull relasjon)

Kunne identifisere overganger mellom ulike behandlingsnivåer og avdelinger med

særlig risiko svikt i pasientforløpet, slik at dette kan forhindres

Ha kjennskap til språklige og kulturelle barrierer for god diagnostikk og behandling

og hvordan disse kan overvinnes, herunder retningslinjer for bruk av tolk

Ha kunnskap om helselovgivningen og kunne drøfte etiske prinsipp ved begrensning

av livsforlengende behandling

Kjenne til grunnleggende prinsipper for vurdering av samtykkekompetanse

Kunne redegjøre for leges rolle i saker som gjelder vergemål/umyndiggjøring

Kjenne til brukerens rettigheter og kommunens og spesialisthelsetjenestens plikter

for tilrettelegging av brukermedvirkning.

Undervisning og arbeidsform

Undervisning i dette delemnet gis i form av forelesninger (F), seminarer (S), case-oppgaver ©

og praktisk klinisk undervisning (PKU) i kliniske avdelinger, både i sykehus og i sykehjem

(demens-avdelinger, somatiske avdelinger og øyeblikkelig-hjelp-senger / senge-poster

(KAD- senger, nytt begrep ).- Hjemmebasert omsorg er også medregnet som klinikk.

Geriatri

Forelesninger

Skrøpelighet («frailty») og funksjonssvikt

Sjukdomspresentasjon og sjukdomsforløp hos gamle

Kognitiv svikt og demens

Delir

Legemidler og eldre

Seminarer/caseoppgaver

Sykdom og funksjonssvikt hos gamle påvirket av aldring, sansesvikt, skrøpelighet,

komorbidetet og polyfarmasi. Geriatrisk diagnostikk, tverrfaglighet og rehabilitering

Sviktende hukommelse og de vanligste demenssykdommene. Kognitiv vurdering med

Kommentert [KW5]: Kunnskap om helselovgivningen er under kunnskap. Måten man møter pasientene i henhold til lovverket vil være kompetanse.

Kommentert [KW6]: Dette vil jeg også påstå er kunnskaper.


Side 31 av 75

intervju, klinisk undersøkelse og testing. Særtrekk, subklassifisering og behandling

Fall, falltendens, svimmelhet og synkope. Diagnostikk, behandling og forebygging.

Ernæringssvikt og væske-elektrolyttforstyrrelser hos eldre. Kartlegging, vurdering og

intervensjon.

(Cerebro)vaskulær sykdom hos eldre. Diagnostikk, komplikasjoner, rehabilitering og

sekundærprofylakse

Nevrologiske tilstander hos eldre. Parkinsons sykdom og parkinsonliknende tilstander.

Epilepsi

Legemidler og eldre. Samstemming og legemiddelvurdering ved polyfarmasi,

sammensatt organsvikt og skrøpelighet

De vanskelige valgene. Behandlingsbegrensning. Eikk og jus. Palliasjon.

Tjenestetilbud, modeller og arbeidsdeling. Hjemme, sykestuer/KAD eller sykehus –

og med spes vekt på rehabiliteringens rolle. Hva vet vi? Hva tror vi?

Nevrofag

Forelesninger

Kramper og bevissthetstap (epilepsi og status epilepticus)

Akutt hodepine (intrakranielle blødninger, SVT)

Nevrologiske søvnforstyrrelser (hypersomni tilstander)

Seminarer

Bevegelsesforstyrrelser (Parkinsonisme, tremor, chorea) – nevrolog/geriater

Kraftsvikt (motornevronsykdom, muskelsvinn, Guillain-Barre, myelitt)

Kognitiv svikt/nedsatt intellekt (nevrodegenerasjon, NPH, subdurale hematom) –

samarbeid mellom nevrolog/geriater

Nummenhet (MS, perifere nevropatier, radikulopatier, entrapment)


Forelesninger

Evidensbasert rehabilitering for pasienter med nevrologisk funksjonssvikt, akutt og

senere i forløpet.

Seminarer

Rehabilitering: Studentene presenterer case fra klinisk praksis for hverandre, med

veiledet drøfting av funksjonskartlegging og rehabiliteringstiltak.

Habilitering. Fastlegens rolle i forhold til voksne pasienter med utviklingshemning og

autisme.

Alderspsykiatri

Forelesninger:

Depresjon, angst og psykose hos eldre

Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens

Seminarer

Eldre pasient med psykisk lidelse

Case-oppgaver

Legemiddelgjennomgang

Innleggelse på sykehjem

Vergemål

Miljøterapi ved adferdsproblemer ved demens


Forelesninger

Samhandling for et helhetlig tjenestetilbud/ brukermedvirkning.

Behandling, henvisning og oppfølging av etablert rusmiddelavhengighet.


Side 32 av 75

Legemiddelassistert rehabilitering –opioidsubstitusjon.

Bruk av sentralstimulerende midler ved hyperaktivitet.

Helsefremmende og forebyggende tiltak mot utvikling av rusmiddelavhengighet.

Akutt forgiftning med alkoholer (etanol, isopropanol, metanol, etylenglykol).

Seminarer

Pasient med alkoholavhengighet.

Pasient med avhengighet av illegale rusmidler/legemidler.

Sykehjemspasient som er rusmisbruker

Case-oppgaver

Integrerte problemstillinger som speiler et tverrsnitt av kliniske problemstillinger.

Arbeidskrav

Geritari

Studenten skal

Ha skrevet minst en journal på pasient som innlegges i geriatrisk avdeling

Ha gjennomført minst en kognitiv utredning under veiledning

Ha deltatt på minst en legemiddelgjennomgang under veiledning av geriater /

sykehjemslege


Studenten skal

Ha gjennomført en funksjonskartlegging av pasient ved rehabiliteringsenhet

Ha deltatt på ett rehabiliteringsseminar.

Nevrofag

Studenten skal

Ha skrevet to journaler på pasient som innlegges i nevrologisk avdeling og presentere

disse på morgenmøte

Ha deltatt på fire konsultasjoner ved nevrologisk poliklinikk

Ha deltatt en dag ved nevrokirurgisk poliklinikk

Ha deltatt på seminarene

Alderspsykiatri

Ha deltatt på seminar om alderspsykiatri

Ha deltatt i case knyttet til alderspsykiatriske problemstillinger

Ha deltatt i praktisk klinisk undervisning på alderspsykiatrisk sengepost


Studenten skal

Ha skrevet minst en journal på pasient som innlegges i døgnenhet i Rusavdeling.

Ha gjennomført minst en organisert samtale med innlagt pasient enhet i Rusavdeling.

Ha oppmøte på Ruspoliklinikken.

Ha deltatt på minst ett av seminarene.

Vurderingsform

Attestert og datert dokument for gjennomført krav.

Praksis

Praktisk klinisk undervisning i geriatrisk sengepost og poliklinikk

Praktisk klinisk undervisning ved nevrologisk sengepost og poliklinikk

Praktisk klinisk undervisning ved alderspsykiatrisk sengepost

Praktisk klinisk undervisning i enhet i rusavdeling (PKU).


Side 33 av 75

Praktisk klinisk undervisning ved sykehjem / hjemmebasert omsorgstjeneste

Anbefalte læringsressurser

Geriatri

Geriatri. En medisinsk lærebok. Torgeir Brun Wyller. Gyldendal

Alderspsykiatri

Praktisk psykiatri. Alv A. Dahl og Trond F. Aarre. Fagbokforlaget


Rusmiddelavhengighet. Lærebok for helse- og sosialfag. Terje Simonsen.

Fagbokforlaget 2016, 292 s.

Rus og avhengighet. Jørg Mørland og Helge Waal. Universitetsforlaget 2016, 395 s.

Allmennmedisisn / sykehjemsmedisin : Steinar Hunskår ( red)


Side 34 av 75

Delemnebeskrivelse 6.4 Kreft og palliasjon

Inngår i emne: MED-3600 Medisin år 6

Oppdatert: 18.01.2017

Godkjent av Programstyret for medisin:

Skrevet av: Tone Nordøy, Astrid Dalhaug, Kim Mortensen, Anders Vik, Roy Bremnes, Hege Haugnes,

Nina Helbekkmo, Camilla Aune, Audhild Hjalmarsen, Marie Sandvei, Erling Aarsæther, Einar

Stikbakke, Ellen B. Pedersen, Fredrik Sund, Christer Johansen og Frida Igland Nissen.

Omfang: 4 uker

Faglig målsetting/ innhold:

Overordnet målsetting for undervisningen i delemnet er å integrere kunnskapen som studentene

har ervervet gjennom studiet til et mer helhetlig syn på kreft og palliasjon.

Studentene skal ha forståelse for det å bli rammet av kreft, samt være klar over kommunikasjons-

utfordringer som kan komme i kontakt med pasienter som får en kreftdiagnose, og det å være

alvorlig syk med mulig kort forventet levetid.

Studentene skal få innsikt i hvor viktig en tverrfaglig tilnærming er for diagnostikk og behandling av

kreftpasienter, og kunne hovedprinsipper for behandling i kurativ- og palliativ setting.

De skal være klar over viktigheten av god samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten,

både ved utredning og i oppfølging av kreftpasienten.

Fokus i undervisningen i delemnet vil være at studentene skal lære klinisk resonering, ta beslutninger

og tåle usikkerhet framfor ulike ”diagnostiserings- og behandlingsoppskrifter”. Vi vil tilstrebe

pasientkontakt, tverrprofesjonell undervisning og individuell oppfølging og feedback til studentene.

Undervisningen gitt i dette delemnet bygger på undervisning om kreft og palliasjon gitt tidligere i

studiet. For detaljert informasjon om dette se side x i vedlegg.

Kliniske problemstillinger: (se s. 35-36 Håndbok for ledere ved legeutd. i Tromsø)

5. Desorientering/forvirring 59. Blod i avføringen 79. Blod i urin

12. Stress/krisereaksjon 60. Blodig oppkast 80. Dysuri

14. Trøtthet 61. Buksmerter 83. Hyppig vannlatning/nokturi

15. Angst/uro 62. Utspilt buk 85. Dehydrering

16. Hodepine 63. Diare 90. Unormal vaginal blødning

21. Langvarig smerte 64. Gulsott 91. Bekkensmerter

46. Utmattelse 66. Oppkast/kvalme 94. Hevelse i testikkel/pung

47. Redusert allmenntilstand 67. Resistens i buken 95. Kul i brystet

48. Tung pust 68. Endrede avføringsvaner 96. Nedsatt kraft/kraftsvikt

50. Blodig ekspektorat 70. Vekttap 97. Unormal/ustødig gange

52. Heshet 73. Økt svetting 99. Smerte i nakke/skulder/rygg

54. Pustebesvær 77. Økt serum kalsium 103. Hudtumores /dyspigmentering

57. Anorektal smerte 78. Legemiddeleffekt 113. Døende pasient


Side 35 av 75

Læringsutbytte:

Ved avsluttet delemne skal studenten:

- Kjenne til forekomsten av de hyppigste kreftsykdommer som lunge-, bryst- prostata-, tykk- og endetarmskreft, samt screeningens betydning for kreft i livmorhals, bryst og prostatakreft. Kjenne til andre krefttyper som det kan bli aktuelt å screene for, som for eksempel tykktarm- og lungekreft.

- Kunne forklare prinsippene for de viktigste kreftforebyggende tiltak som samfunnet og det enkelte individ kan gjennomføre.

- Ha kjennskap til betydningen av genetisk betinget kreft i befolkningen og vite hvordan pasienter med arvelig kreft og deres slektninger håndteres.

- Kjenne til konsekvensen av en aldrende befolkning for forekomst og behandling av ulike kreftsykdommer.

- Kjenne til de vanligste symptomer på kreft inkludert alarmsymptomer, og vite at ved de fleste kreftsykdommer er tidlig diagnostikk avgjørende for prognose.

- Ved mistanke om kreft, kunne administrere en rasjonell utredning i samspill mellom allmennlege og sykehus. Ha kjennskap til pakkeforløp for kreft.

- Kjenne til de viktigste øyeblikkelig-hjelp situasjoner hos kreftpasienter og hvordan de skal håndteres, ex: nøytropen feber, anemi, blødning, hyperkalsemi, truende tverrsnittslesjon.

- Ha kunnskap om diagnostikk og multimodal kurativ og palliativ kreft behandling (kirurgi, medikamentell, strålebehandling) og prognose av de vanligste kreftsykdommer som lunge-, bryst-, prostata- og tykk/endetarmskreft. I tillegg ha kunnskap om kreftsykdommer der kurativ behandling i dag er mulig ved utbredt sykdom som leukemi, lymfom og testikkel kreft.

- Vite at fremskritt innen kreftforskning gjør at behandlingsmål (kurativ eller palliativ) ved ulike kreftformer er i kontinuerlig endring.

- Kunne grunnleggende prinsipper for symptomlindring og smertebehandling ved kreftsykdom og annen alvorlig sykdom som KOLS og hjertesvikt.

- Kjenne til strålebehandlingens rolle ved smertebehandling. - Ha tilegnet seg kunnskaper om hvilke aspekter man legger vekt på i omsorgen av kreftpasienten i

forskjellige stadier av sykdommen. Kjenne til betydningen av god omsorg og lindrende behandling mot slutten av livet.

- Kunne forklare den enkelte pasient og pårørende prinsipper, målsetning og praktisk gjennomføring av kirurgi, medikamentell kreftbehandling og strålebehandling. Kunne informere om de vanligste akutte bivirkninger og sen effekter etter behandling.

- Kunne ivareta pasientens rett til å delta i beslutninger (samvalg) vedrørende egen sykdom og behandling.

- Være klar over og kunne drøfte etiske problemstillinger som kommer opp i forbindelse med alvorlig sykdom: kommunikasjon (for mye og for lite, sannhetskrav i informasjonen, informasjon om prognose), bruk av kostbar kreftbehandling som ikke dekkes av det offentlige, eksperimentell behandling, bruk av alternativ behandling, unngå overbehandling, korrekt avslutning av tumorrettet behandling.

Kommentert [KW1]: Hvilket detaljnivå skal de vite dette? Eksakt, omtrentlig?

Kommentert [KW2]: Ferdighet??

Kommentert [KW3]: Ferdighet?

Kommentert [KW4]: Kompetanse?

Kommentert [KW5]: Kompetanse?


Side 36 av 75

Undervisning og arbeidsform:

Praktisk klinisk undervisning: Aktuelle arenaer er poliklinikk, dagpost, utredningspoliklinikk, palliativt

team, sengepost, operasjon, BDS (brystdiagnostisk senter), MDT (tverrfaglig kreft) møter, sykehjem, i

hjemmet til pasienten og følge kreftsykepleier (sykehus, kommune).

Seminarer (kl.12.30-14.30): I stor grad er basert på case eller kasustikker.

Student seminar (torsdag eller fredag); kl.12.30-14.30; Tre studenter har ansvar for regien hvor de

presenterer pasienter fra uka som har gått. Pasient er evt. tilstede på deler av seminaret. Flere

lærere tilstede f.eks; kirurg/ gyn.onkolog/ onkolog/ hematolog/ lungelege/kardiolog og allmennlege

(evt. på video). Minimum en etisk utfordring skal drøftes ila seminaret, og kommunikasjons-

utfordringer skal belyses (se PROFKOM)

Sum timeplanfestet aktivitet pr. uke: Seminarer 8-10 timer pr. uke. I tillegg 2-3 stasjoner med klinisk

undervisning, som vil utgjøre max 24 timer pr. student.

INTERSIM: Sepsis

Arbeidskrav:

Hver student skal ha gjennomført

Minst 4 «kliniske notat»: Poliklinisk notat/forberedelse til MDT-møte/

innkomstjournal/refleksjonsnotat innen palliasjon på 1 side (minst 2 skal være poliklinisk notat)

1 prøveeksamen

1 forberedelse til student seminar

Praksis:

Se timeplan for Tromsø, Bodø og Hammerfest over undervisning og arbeidsform i vedlegg.


Kåresen, Rolf og Wist, Erik red.; Kreftsykdommer. En basisbok for helsepersonell. 2012.

Dahl O, Lehne G, Christoffersen T (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. 8.

Utgave, 2016

www. oncolex.no

Håndbok i Lindrende behandling, Lindring i Nord, 2012.

https://unn.no/documents/handbok_lindrende_behandling

Kaasa, Stein og Loge, Jon Håvard (red.); Nordisk lærebok i palliativ medisin. 3.utgave. 2016

Nasjonale handlingsprogrammer for de ulike kreftsykdommer samt palliasjon, utgitt av

Helsedirektoratet (ligger tilgjengelige på nettet).


Side 37 av 75


Side 38 av 75

pSkjemaversjon 2015-01-14

Delemne navn: 6.5 Bevegelse Inngår i emne: MED-3600, Medisin år 6 (60 stp) Oppdatert: 13.01.17 Gro Østli Eilertsen (Delemneleder, revmatologi, UNN). Sonja Pedersen (revmatologi, NLSH Bodø). Audny Anke (FMR, UNN). Therese Fors (FMR, UNN). Derk Avenarius (radiologi, UNN). Oddmund Johansen (ortopedi, UNN), Cherzad Malek (ortopedi, Hammerfest). Trond Iversen (allmennmedisin, Bindal, UiT). Unni Ringberg (allmennmedisin, Tromsø, UiT). Arve Østlyngen (allmennmedisin, Alta, UiT). Christin Ø. Sørheim (arbeidsmedisin, UNN). Kim Reier Nilsen Martinsen (fysioterapi, UNN)

Omfang: 4 uker, 3 dager seminar, caser og forelesninger. (oppgi foreløpig antall uker)

Faglig innhold: Muskel- og skjelettlidelser i allmennpraksis, fysikalsk medisin og rehabilitering, ortopedi, håndkirurgi og revmatologi. Det skal sikres ferdigheter og kunnskap om de vanlig forekommende sykdommer i allmennpraksis og om sykdommer som krever behandling i spesialisthelsetjenesten. For kroniske tilstander i bevegelsesapparatet, inkludert systemiske inflammatoriske revmatologiske sykdommer, vektlegges direkte pasientkontakt. Anamnese, generell klinisk undersøkelse, supplerende undersøkelser, vurdering av funn og diagnostisering inngår i tillegg til kunnskap om relevant behandling. Det vektlegges også formidling av kunnskap om hvordan pasientene skal følges opp i primærhelsetjenesten. Nytten av tverrfaglig behandling og forståelse av trygdemedisinske rettigheter og plikter står sentralt. (Beskrivelse av det faglige innholdet, hvilke kliniske problemstillinger som inngår)

Klinisk(e) problemstilling(er) 14. Tretthet 16. Hodepine 17. Hørselstap 18. Kramper/krampeanfall 19. Nummenhet 20. Lukt- og smaksforstyrrelser 21. Langvarig smerte 22. Vondt i øyet 23. Vondt i øret 24. Rødt øye 25. Skjeling 27. Synsforstyrrelser 31. Bilyd 35. Unormal hjerterytme/hjertebank 40. Infeksjonstendens 41. Feber 42. Forstørrede lymfeknuter 43. Hevelse i foten

Kommentert [KW1]: Pasientkontakt vektlegges vel uansett hva folk feiler?


Side 39 av 75

44. Forhøyet senkningsreaksjon 46. Utmattelse 47. Redusert allmenntilstand 48. Tung pust 49. Respirasjonsbilyd 50. Blodig ekspektorat 53. Hoste 54. Pustebesvær 55. Tett nese 58. Sår i munnen 84. Akutt og kronisk nyresvikt 91. Bekkensmerter 96. Nedsatt kraft/kraftsvikt 99. Smerte i nakke/skulder/rygg 100. Hevelse/smerte i ledd, ekstremitet 101. Traume, skade 104. Utslett 105. Håravfall 107. Negleforandringer 108. Kroniske sår 109. Sår/sårskade (før opp i stigende rekkefølge nr og navn på de kliniske problemstillingene som er definert skal inngå som pensum Kliniske problemstillinger – tentativ liste pr 2012-01-17 )

Læringsutbytte

Dette avsnittet er bygd opp med en generell del som dekker alle fagområdene, inkludert allmennmedisin og arbeidsmedisin (1), og spesielle deler for spesialitetene ortopedi (2), fysikalsk medisin og rehabilitering (3) og revmatologi (4).

1. Generelle kunnskaper om muskel- og skjelettsykdommer

1.1 Columna Ha kunnskap om akutte- og kroniske muskel- og skjelettsykdommer i nakke- og rygg. Kunne redegjøre for tilstander som affiserer bekken og iliosakralledd. Ha inngående kunnskap om spesifikke alarmsymptomer ved affeksjon av nerverot og medulla. Ha kunnskap om de nasjonale retningslinjer for nakke- og rygglidelser. 1.2 Ekstremiteter Ha kunnskap om vanlige sykdomstilstander i og rundt ledd (artritt, tendinopati og bursitt). Ved skuldersmerter kunne redegjøre for differensialdiagnostikk og behandling vedrørende artritt, tendinitt og bursitt. Ha kunnskap om, og kjenne prinsipper for behandling av luksasjoner i skulder og skader i rotatorcuffen. Kunne diagnostisere artrose i ledd. Ha kunnskap om ulike sykdomstilstander som gir smerter i albu, håndledd og fingerledd. Ha kunnskap om sykdomstilstander som gir knesmerter så som tendinopatier, meniskskader, korsbåndskader og ligamentskader. Kunne diagnostisere leddbåndskade i ankelledd, akillesseneruptur og redegjøre for ervervede deformiteter og kroniske smertetilstander i foten. Kjenne til og kunne beskrive diagnostikk og behandling ved de vanligste frakturtyper. Kommentert [KW2]: Diagnostisering av leddbåndskade i ankel,

eller artrose, vil jeg påstå er en ferdighet.


Side 40 av 75

http://uit.no/Content/297797/Kliniske%20problemstillinger%202012-01-17.xlsx

1.3 Kjeveledd: Ha kjennskap til tilstander som gir kjeveleddssmerter. 1.4 Radiologi: Ha kunnskap og nasjonale retningslinjene for henvisning til billeddiagnostikk og om valg av modalitet. Kunne gjøre rede for betydningen av degenerative radiologiske forandringer. 1.5 Behandlingsprinsipper: Kunne redegjøre for evidensbaserte behandlingsprinsipper for muskel- og skjelettlidelser, inkludert bruk av smertestillende, anti-inflammatorisk behandling og prinsipper for injeksjonsbehandling med steroider/lokalanestesi slik de praktiseres i allmennmedisin. Ha kunnskap om evidensbaserte bruk av DMARDs i revmatologi. Kjenne til evidensbaserte tverrfaglige behandlingsprinsipper for pasienter med muskel- og skjelettsykdommer inkludert fysikalsk behandling, trygderettigheter, ortoser og andre hjelpemidler. 1.6 Arbeidsmedisin: Ha kunnskap om faktorer på arbeidsplassen som bidrar til belastningslidelser i muskel-skjelett apparatet.

Generelle ferdigheter om muskel- og skjelettsykdommer

Kunne ta opp anamnese, gjennomføre kliniske undersøkelser, inkludert nevrologisk status. Kunne differensiere mellom muskulære problemer, degenerative tilstander, infeksjon, inflammasjon, inflammatoriske sykdommer, traumer og affeksjon av nerverøtter. Kunne gjennomføre en enkel undersøkelse ved uspesifikke rygg- og nakkesmerter, og en mer utfyllende undersøkelse ved rygg- og nakkesmerter med mulig nevrogen affeksjon. Kunne skille deformiteter (skoliose, kyfose) i columna, og gjennomføre undersøkelser ved spondyloartritt. Kunne angi bevegelsesutslagene i hofteleddet og kneleddet og stille diagnosen artrose klinisk og ut fra røntgenbilder. Kunne diagnostisere hevelse i og rundt ledd og sannsynliggjøre årsaken til dette ut fra klinisk undersøkelse. Sette injeksjoner intraartikulært, intramuskulært, subcutant og i bløtdelsvev. Ha ferdigheter til å gjennomføre kneleddspunksjon med veiledning. Ta og håndtere venøs blodprøve til blodkultur og bruk av kommersielle hurtigtester for påvisning av mikrober og antistoffer. Kjenne til bruk av pasient-spørreskjema i en anamnese, som smertetegning, gradering av smerteintensitet, funksjonsskjema og bruk av målinger for psykisk belastning. Ha ferdigheter til å tolke symptomer og funn med tanke på videre henvisning til fysioterapeut, rehabiliteringsopphold, bedriftshelsetjenesten og/eller spesialisthelsetjenesten (nevrolog, fysikalsk medisin og rehabilitering, ortoped, håndkirurg, kjeveortoped, revmatolog eller nevrokirurg). Må kunne beskrive og dokumentere aktuell anamnese, kliniske funn og henvisninger i journalsystemer. Skal kunne sette opp en behandlingsplan og formidle det til pasienten. Må kunne reagere, forstå, handle og rehenvise pasienten ved komplikasjoner før og etter behandling på spesialavdeling (f.eks. brudd, bløtdelsskader, compartment syndrom, infeksjon, sirkulasjonsproblemer). Skal ha forståelse for hvilke sykdomstilstander som kan behandles i primærhelsetjenesten og hvilke pasienter som skal henvises til spesialist.Kunne gi faglige råd om aktivitet og nødvendige hensyn i arbeidssammenheng.

Generell kompetanse om muskel- og skjelettsykdommer

Kommentert [KW3]: Kanskje ville det vært ok å satt opp ferdigheter i tabellform, med nivå på ferdighet ved siden av hver ferdighet?

Kommentert [KW4]: Kjenne til (kunnskap) eller kunne anvende (ferdighet)?

Kommentert [KW5]: Forståelse for sykdomstilstander = kunnskap, ikke ferdighet.


Side 41 av 75

Analysere opplysningene fra anamnese og klinisk undersøkelse og gjennomføre et selvstendig resonnement i forhold til videre utredning, behandling og oppfølging av pasienten. Skal kunne skrive en adekvat henvisning/epikrise til rette spesialist. Skal selvstendig kunne gi en første vurdering av røntgenbilder ved akutte skader og på bakgrunn av funn kunne iverksette behandling og/eller videre utredning. Skal kunne samarbeide med annet helsepersonell for at pasienter skal få optimal tverrfaglig behandling.

Generelt nivå på muskel- og skjelettsykdommer

Ha bred kunnskap om problemstillingene og gjennomføre adekvat utredning. Starte enkel behandling i allmennpraksis og beherske oppfølging.

2. Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR)

Kunnskap om: Ha kjennskap til teori og praktisk tilnærming ved langvarige rygg- og nakkesmerter. Skal kunne beskrive den initiale hovedinndelingen av rygg- og nakkesmerter ved uspesifikke smerter, spesifikke smerter og smerter med nevrologisk affeksjon. Kunne gjøre rede for forståelsesmodeller og behandlingsprinsipper ved vedvarende ryggsmerter og kjenne til sårbarhetsfaktorer og negative prognostiske faktorer.

3. Ortopedi/Håndkirurgi

Kunnskap om: Infeksjoner som affiserer ben, ledd og abscesser, og kunne redegjøre for kirurgiske behandlingsprinsipper og indikasjon for amputasjon. Ha kunnskap om ortopedisk praksis for å kunne vurdere mulig tumor eller malignitet, og redegjøre for strategisk utredning. Ha en rimelig forståelse for hva som skal kontrollers poliklinisk og hva som behandles kirurgisk. Ha grunnleggende kunnskap om bruddbehandling i ulike aldersgrupper, vanlige behandlingsprinsipper i akuttfase på skadested, under transport og i sykehus og kjenne til symptomer og senskader med nedsatt sirkulasjon, compartment-syndrom, hudproblemer, infeksjon. Ha kunnskap om ortopediske behandlingsprinsipper ved artrose, osteotomier, artrodese, protesekirurgi, løsning av proteser og degenerative forandringer i sener og muskler. Ha kjennskap til biologisk bruskreparasjon. Brudd: Kunne redegjøre for prioriteringer av den enkelte pasient ved flere skadede, og hva som er viktigst ved skader hos den enkelte pasient. Ha kunnskap om behandlingsprinsipper ved brudd som affiserer ledd, (skulder, albu, håndledd, hofter, knær, ankler), overarm, hånd, bekken, lår, legg, fot. Barneortopedi: Ha kunnskap om hofteleddsdysplasi, Ortholanis test, konsekvenser ved senoppdaget hofteleddsdysplasi, klumpfot, epifysiolyse, inntåing, osteochondroser (Køhlers, Calve-Legg-Perthes) og Blounts sykdom og redegjøre for behandlingsprinsipper og problemer for disse sykdommene.

4. Revmatologi

Kunnskap om: Ha kunnskap om PMR og akutte artritt-tilstander (septisk artritt, reaktiv artritt og krystall-indusert artritt), kroniske artritt sykdommer (revmatoid artritt, polyartritt, psoriasisartritt, spondyloartritt) og bløtdels-revmatisme (tendinitt, entesitt, regionale- og diffuse smertesyndromer). Ha kunnskap om systemiske inflammatoriske revmatologiske sykdommer (Sjøgrens syndrom, SLE, systemisk sklerose, vaskulitter, MCTD,

Kommentert [KW6]: Ferdighet.

Kommentert [KW7]: Spm er om studentene vet hva som ligger i begrepet enkel behandling? Og er alle vi fagfolk enig i hva som ligger i det?


Side 42 av 75

antifosfolipidsyndrom, polymyositt og dermatomyositt) inkludert forståelse av toleransebrudd og produksjon av autoantistoffer. Kunne redegjøre for medikamentell og ikke-medikamentell behandling av pasienter med revmatologiske sykdommer samt trygderettigheter, hjelpemidler og behandlingsreiser.

Undervisning og arbeidsform Undervisning i dette delemnet gis i form av felles forelesninger, seminarer, case oppgaver og praktisk klinisk undervisning i sykehus (avdelinger og poliklinikk), (spesifisert under ”Praksis”) Bevegelse: Seminarer/forelesninger 3 seminardager med introforelesninger i allmennmedisin, revmatologi, ortopedi, fysikalsk medisin og rehabilitering. I tillegg forelesninger innenfor hvert fagområde som skissert under. Tverrprofesjonell samarbeidslæring/Case-gruppearbeid: Caser med tema innen sykdommer i 1. rygg/nakke, 2. overekstremiteter og 3. underekstremiteter. Integrerte tema fra allmennmedisin, fysikalsk medisin og rehabilitering, ortopedi, håndkirurgi, nevrokirurgi, revmatologi, radiologi, arbeidsmedisin, fysikalsk - og tverrfaglig behandling. Praktisk ferdighetstrening: Sjekkliste som kan trenes på før 6. studieår. Intramuskulær injeksjon (nivå 2), subcutan injeksjon (nivå2), urinmikroskopi (nivå 2), fremstille og tolke perifert blodutstryk (nivå 1), kneleddspunksjon (nivå 1), gipsing av udislokert ekstremitetsbrudd (nivå 2), reponering av dislokert ekstremitetsbrudd (radius) (nivå 1), Bruk av kommersielle hurtigtester for påvisning av mikrober og antistoffer (nivå 2), teste urin med stiks (nivå 2), framstille og vurdere Gram-preparat (nivå 2), taking og håndtering av mikrobiologiske prøver (nivå 2), taking og håndtering av venøs blodprøve til blodkultur (nivå 2). Schirmers test og sialometri. 1. Allmennmedisin 1.1 Forelesninger (4 timer). Oversiktsforelesning differensialdiagnostikk muskel- og skjelettlidelser i allmennpraksis. 1.2 Case. Muskel- og skjelettlidelser i allmennmedisin med trygdemedisinsk vinkling. 1.3 Seminar om klinisk undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettlidelser i allmennmedisin 1.4 Trygdemedisin.Delta på tverrfaglige møter i NAV der legeopplysningene kan være avgjørende for utfall . Eksempler på dette kan være drøftingsmøter aktivitetskrav, og veiledningsmøter og dialogmøter relatert til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. 2. Fysikalsk medisin og rehabilitering 2.1. Forelesninger: Oversiktsforelesning ryggsmerter og evt. skuldersmerter på felles bevegelsesapparatdager i samarbeid med andre fag, og med innlagt studentaktiviserende undervisning. Film/presentasjon av reelle pasienter. Tverrfaglig gruppebasert undervisning/forelesning i modulene om tilnærming ved langvarige muskel-skjelettplager. 2.2 Praktisk klinisk undervisning: Selvstendig undersøkelse av pasient med langvarig muskel-skjelettproblematikk. 2.3 Seminar med presentasjon av klinisk case. 2.4 Skriftlig case (felles for flere av fagene i delemnet).


Side 43 av 75

3. Ortopedi Forelesninger (16 timer). Oversiktsforelesninger. Samarbeid med andre der PKU/ poliklinisk undervisningstid fra ortopedisk avdeling samordnes med revma/ FMR/ fysioterapi/ evt nevrokirurgi med undervisning og klare tilbakemeldinger til studentene om kvalitet ved anamese/ undersøkelser/ diagnostiske overveielser ved problemer i rygg, nakke, skuldre og ekstremiteter. 4. Revmatologi 4.1 Forelesninger/seminarer (7 forelesninger): Introduksjon revmatologiske sykdommer (1t). Autoimmunitet og serologiske tester (1t). Akutt artritt (1t). Spondyloartritt (1 t). Bindevevssykdommer (1t). Vaskulitter (1t). Medikamentell behandling ved revmatologiske sykdommer (1t). 4.2 Seminar inkludert Quiz 4.3 Revmatologisk poliklinisk undersøkelse eller innkomstjournal evaluert av revmatolog. (Undervisnings- og arbeidsform, undervisningsomfang samt undervisningsfrekvens skal beskrives. Det skal være tydelig sammenheng mellom emnets forventede læringsutbytte og de undervisnings- og arbeidsformer som er valgt for emnet. Detaljplanlegging av undervisning kan gjøres i regnearket Plan for undervisning v_1.xls)

Arbeidskrav 1. Allmennmedisin 1.1 Obligatorisk deltagelse i seminarundervisning om klinisk undersøkelse og behandling. 1.2 Obligatorisk fremleggelse av case. 1.3 Obligatorisk praktisk klinisk tjeneste på fastlegekontor eller annen undervisningsarena. 1.4 Obligatorisk dag på NAV inkludert deltagelse på dialogmøte. 2. Fysikalsk medisin og Rehabilitering 2.1. Studenten skal ha undersøkt og skrevet journal på pasient henvist til poliklinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering eller ”i Bedrift”. 2.2. Deltakelse på forelesning. 2.3 Deltatt på seminar med fremlegg av case. 3. Ortopedi Obligatorisk deltakelse i seminarundervisning om klinisk undersøkelse av ledd og andre ortopediske tilstander. 4. Revmatologi 4.1 Deltakelse på forelesningene og seminar. 4.2 Obligatorisk: Revmatologisk polikliniske undersøkelser og/eller innkomstjournaler (2 selvstendige med skriving eller diktering i journal og minimum 3 observerte). Referere og motta evaluering av selvstendig polikliniske konsultasjoner/innkomstjournal. 4.3 Obligatorisk: Funksjonsundersøkelser på pasienter og med-studenter: Perifer leddundersøkelse (2t). Ryggundersøkelse ved spondyloartritt (1t). Praktisk leddpunksjon på modeller (1t). Schirmer’s test og sialometri (1t). Fremførelse av selvvalgt revmatologisk tema.


Side 44 av 75

(Opplysninger om eventuelle arbeidskrav, omfanget av disse og hvilke som er obligatoriske, f.eks. forelesninger, metodekurs, praksis, øvinger, fremføringer, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver, semesteroppgaver og andre skriftlige oppgaver. Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent/ikke godkjent.)

Praksis Allmennlegekontor/sykehjem. Poliklinikker/sykehusavdelinger/intermediærnivå. (Opplysninger om praksis, eventuelt henvisning til egen praksisplan. Praksis defineres som praktisk undervisning/opplæring av mer enn en dags varighet. Opplegg for og gjennomføring av praksis skal være relatert til forventet læringsutbytte for emnet, den øvrige undervisningen og den kompetansen studenten skal ha når emnet er fullført og bestått.)

Anbefalte læringsressurser 1. Allmennmedisin Jeffrey M. Gross , Joseph Fetto, Elaine Rosen; Musculoskeletal Examination 4th Edition Steinar Hunskår; Allmennmedisin 3. utgave Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon; http://www.formi.no/images/uploads/pdf/Formi_nett.pdf Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser – Anbefalinger for primærhelsetjenesten; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-bildediagnostikk-ved-ikke-traumatiske-muskel-og-skjelettlidelser-anbefalinger-for-primerhelsetjenesten Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager); https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/temporomandibuler-dysfunksjon-tmd Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/aktivitetshandboken-fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling Nasjonal veileder – Pasienter med CFS/ME – Utredning diagnostikk, behandling, pleie og omsorg; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-veileder-pasienter-med-cfsme-utredning-diagnostikk-behandling-pleie-og-omsorg Nasjonal faglig veileder for bruk av opioider – ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/opioider Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); https://legehandboka.no/ Elektronisk lærebok i arbeidsmedisin: http://arbeidsmedisin.net/index.php/elbok-i-arbeidsmedisin/arbeidsrelaterte-muskelskjelettplager 2. Fysikalsk medisin og rehabilitering Juel NG (red): Norsk fysikalsk medisin, Fagbokforlaget, 2014.


Side 45 av 75

http://www.formi.no/images/uploads/pdf/Formi_nett.pdf

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-bildediagnostikk-ved-ikke-traumatiske-muskel-og-skjelettlidelser-anbefalinger-for-primerhelsetjenesten



https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/temporomandibuler-dysfunksjon-tmd

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/aktivitetshandboken-fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/aktivitetshandboken-fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-veileder-pasienter-med-cfsme-utredning-diagnostikk-behandling-pleie-og-omsorg

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-veileder-pasienter-med-cfsme-utredning-diagnostikk-behandling-pleie-og-omsorg

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/opioider

https://legehandboka.no/

http://arbeidsmedisin.net/index.php/elbok-i-arbeidsmedisin/arbeidsrelaterte-muskelskjelettplager

3. Ortopedi 4. Revmatologi Innføring i Reumatologi. Gran JT, Utgivelsesår: 2010 282 sider 1. ISBN/EAN: 9788205392076. Primer on the rheumatic diseases. Klippel JH, Ed., 2008 Springer, ISBN 978-0-387-35664-8 Oxford Handbook of Rheumatology, 2008, Oxf. Univ Press, ISBN 978-0-857-135-3 Reumatologi. Klareskog L Ed.. Studentlitteratur AB.2006, Sverige, ISBN10: 9144036450 (Angivelse av anbefalte læringsressurser er ikke en obligatorisk del av delemnebeskrivelsen, men det er et krav at dette er utarbeidet for det enkelte delemne, og at oppdatert oversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Dersom den organiserte delen av undervisningen, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid og seminarer etc., skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis med utgangspunkt i dette, skal dette framgå av oversikten.


Side 46 av 75

Læringsutbytte for ØNH-sykdommer - utfyllende kriterier:

1. Anamnese:

Akutt / kronisk forløp

Smerter, blødning eller sekresjon?

Hørselstap, øresus, svimmelhet.

Pustevansker, snorking, nesetetthet.

Talevansker, heshet, svelgvansker.

Kul som kjennes på hals, i ansikt eller munn.

Symmetrisk/asymmetrisk forandring over tid?

Annen relevant sykdom

Medikamentell behandling

Tidligere gjennomgått kirurgisk behandling

2. Undersøkelse:

Hørsel/balanse: Tale- og hviskestemme. Weber og Rinnes prøver. Otoskopi godt nok til å beskrive øregang, trommehinne, hammerskaft, lysrefleks og pars flaccida. Pneumatisk otoskopi og valsalvas manøver. Nevrologisk undersøkelse inkl. hjernenerver, Romberg, lillehjerneprøver. Dix-Hallpikes prøve. HIT-test.

Fremre rhinoskopi og bakre rhinoskopi, vurdering av luftpassasje.

Munn og svelg inkludert speilundersøkelser. Vurdering av plassforhold, slimhinner, tonsiller, tenner og munngulv. Vurdering av stemmebånd og deres bevegelighet.

Klinisk undersøkelse av hals fra utsiden. Vurdering av lymfeknuter og oppfylninger, identifikasjon av membrana cricothyroidea.

3. Vanskelige konsultasjoner:

Undersøkelse av barn

Smertepåvirkede pasienter

Undersøkelse av hørselshemmede pasienter og pasienter med stemmeproblemer

Akutte og hyperakutte problemstillinger som blødning, alvorlige infeksjoner eller akutte

pustevansker som skyldes øvre luftveier/svelg.

4. Supplerende undersøkelser:

Audiometri og tympanometri

Kalorisk test

Søvnregistrering

5. Klinisk resonnering

6. Vanligste ØNH-tilstander:

Ekstern otitt

Akutt mediaotitt

Sekretorisk otitt

Kronisk otitt

Facialisparese

Kommentert [KW1]: Betyr dette punktet ferdighet til å ta en poengtert anamnese for følgende tilstander, eller er det hvilke momenter som skal inn i en ØNH anamnese generelt?

Kommentert [KW2]: Hva er det egentlige læringsmålet her? Har dette kanskje noe med kompetanse å gjøre, og kan det i så fall reformuleres til å si noe om MÅTEN det er ønskelig at studentene møter følgende pasientgrupper? Vanskelige bør vel bort og erstattes med annet og ikke så støtende adjektiv.

Kommentert [KW3]: Hva betyr dette punktet for denne konteksten? Hva skal man resonnerere rundt, og på hvilket nivå skal resonneringen skje? Er vi på resonnering rundt hvorvidt trommehinnen er rød eller ikke, eller vi på hvorvidt svimmelhet skyldes romoppfyllende prosess? Bør presiseres.

Sakspapirer SPU 24.januar 2017

______________________________________________________________________________________________________ Side 47 av 75

Presbyacusis

Krystallsyke

Vestibularisnevritt

Neseblødning

Rhinitt

Allergi i øvre luftveier

Akutt sinusitt

Septumdeviasjon

Nesefraktur

Tonsillitt

Tonsillehypertrofi og adenoide vegetasjoner

Snorking/OSAS

Abscesser i svelget

Akutt laryngitt og epiglottitt

Fremmedlegemer i øvre luftveier og svelg

Akutt lymfadenitt på collum

Solide og cystiske kul/kuler på halsen

Spyttkjertelstein og betennelse

Brudd i nese- og ansiktsskjelettet, tann-kjeve og tinningbein

Ondartet sykdom i nese, munn, svelg, strupe og spyttkjertler

Forstørret thyroidea

7. Akutte tilstander:

Større akutte blødninger fra øvre luftveier eller svelg

Akutt halsbetennelse, halsbyll, abscesser, dype infeksjoner og nekrotiserende fasciitt på

halsen

Mastoiditt med/uten cerebral affeksjon (med/uten komplikasjoner)

Ethmoiditt med synsaffeksjon ( med /uten komplikasjoner)

Akutt øvre luftveisobstruksjon

Fremmedlegemer i farynx, larynx og øvre øsofagus

8. Kroniske tilstander:

Kronisk otitt/radikalhule

Kronisk rhinosinusitt

Kronisk sinusitt

Kronisk laryngitt

Nesetetthet

Svimmelhet: habilitering og rehabilitering

Hørselstap: habilitering og rehabilitering

Følgetilstander etter behandling av kreft i hode/halsområde

9. Annen alvorlig sykdom med øre-nese-hals symptomer:


______________________________________________________________________________________________________ Side 48 av 75

Lymfom/sarkom/malingt melanom

Vaskulitter

Barn/unge med syndromer

Alvorlig sykdom med behov for permanent tracheostomi

OSAS

10. Skillet mellom primær- og spesialisthelsetjeneste

11. Henvisning:

Tidligere sykdom, operasjoner, medisiner

Aktuelt

Varighet av problemstilling, residiverende tilstand

Funn: ØNH-status beskrives. Symmetri/asymmetri, tidligere hatt på motsatt side?

Supplerende undersøkelser: Tale- og hviskestemme, audiometri og tympanometri hvis tilgjengelig.

Tentativ diagnose

12. Samarbeidspartnere:

Hjelpemiddelsentralen

Bedriftshelsetjeneste/NAV

Statped/audiopedagog/logoped

HLF

Kreftforeningen

Munn- og halskreftforeningen

13. Lovverk, rettigheter/plikter:

Hørselshemmedes rettigheter (økonomisk støtte, hjelpemidler)

Rettigheter for pasienter med ØNH-kreft

Helsekrav til førerkort

Helsekrav til visse yrker

Sykemelding/sykefraværoppfølging

Melding til Arbeidstilsynet

Godkjenning yrkesskade/-sykdom


______________________________________________________________________________________________________ Side 49 av 75

Delemnebeskrivelse 6.6 Sanser

Inngår i emne: MED-3600, Medisin år 6

Oppdatert dato: XXXX

Godkjent av Programstyret for medisin: XXXX

Skrevet av: Kari Milch Agledahl, Terje Christoffersen, Torfinn Endresen, Barbara Gasior-Chrzan, Therese von Hanno, Rune Klette, Randi Falnes Olsen og Nils Stenklev.

Omfang: 4 uker

Faglig innhold: Delemnet bygger videre på delemne 2.6: Sanser og nervesystem 1, delemne 4.6: Sanser og nervesystem 2 og delemne 4.7: Hud.

Delemnet skal gjøre studentene i stand til å utføre selvstendig klinisk arbeid med øye-, øre-nese-hals- og hudpasienter. Dette innebærer å foreta anamnese og undersøkelse på et slikt nivå at studenten kan gjøre egne kliniske resonnementer om tilstanden og initiere videre utredning og behandling. Studentene vil få trening i spesifikke ferdigheter som er nyttige for utredning av øye-, øre-nese-hals- og hudsykdom i primærhelsetjenesten. Studentene skal videre få en oversikt over de mest sentrale sykdomstilstandene innen øye, øre-nese-hals, og hud og symptomene på disse. Delemnet legger vekt på samarbeidet og arbeidsfordelingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Studentene skal også bli kjent med lovverk, rettigheter og samfunnsmessig betydning knyttet til sykdommer i øye, øre-nese-hals og hud.

Kliniske problemstillinger:

17 Hørselstap 22 Vondt i øyet / Rødt øye 23 Vondt i øret 24 Rødt øye 25 Skjeling - Forstyrrelser i øynenes stilling og bevegelse 26 Ansiktssmerte 27 Synsforstyrrelser 28 Svimmelhet 29 Øresus 52 Heshet 53 Hoste 55 Tett nese 56 Vondt i halsen 58 Sår i munnen 80 Dysuri 86 Vaginal utflod 92 Svie/kløe/sår i underlivet 101 Traume, skade 103 Hudtumores og dyspigmentering 104 Utslett 105 Håravfall 106 Kløe 107 Neglforandringer 108 Kroniske sår

Kommentert [KW1]: Jeg ville forsøkt å dele inn læringsutbyttene etter kunnskap, ferdigheter og kompetanse.


Side 50 av 75

Læringsutbytte:

Etter gjennomført delemne skal studentene kunne:

1. Gjennomføre en fokusert anamnese av pasient med øye-, øre-nese-hals- og hudplager.

2. Utføre selvstendig undersøkelse av pasient med øye-, øre-nese-hals- eller hudplager.

3. Være i stand til å prioritere det vesentlige i anamnese og undersøkelse ved vanskelige konsultasjoner.

4. Utføre supplerende undersøkelser i allmennpraksis og kjenne til indikasjonen for disse.

5. Bruke resultatene fra undersøkelse og anamnese til å gjøre en klinisk resonnering om mulig diagnose, hastegrad og videre oppfølging.

6. Gjøre rede for de vanligste tilstandene som rammer øye, øre-nese-hals og hud og for behandlingen av disse i primærhelsetjenesten.

7. Gjøre rede for de viktigste akutte tilstander som rammer øye, øre-nese-hals og hud og for behandlingen av disse i primærhelsetjenesten.

8. Gjøre rede for de viktigste kroniske tilstander som rammer øye, øre-nese-hals og hud og for behandlingen av disse i primærhelsetjenesten.

9. Gjøre rede for hvordan annen alvorlig sykdom kan manifestere seg med symptomer fra øye, øre-nese-hals og hud.

10. Kjenne til hvilke tilstander innen øye, øre-nese-hals og hud som kan håndteres i primærhelsetjenesten og hvilke tilstander som bør henvises til spesialist.

11. Formulere en målrettet henvisning til spesialist i øye-, øre-nese-hals- og hudsykdommer på bakgrunn av innhentede opplysninger og kjenne til mulig videre behandling.

12. Kjenne til mulige samarbeidspartnere ved øye-, øre-nese-hals- og hudsykdommer.

13. Kjenne til lovverk som regulerer rettigheter og plikter forbundet med sykdom i øye, øre-nese-hals og hud.

Undervisning og arbeidsform:

Forelesninger

Seminarer

Praktisk klinisk undervisning (PKU)

Følge poliklinikk

Casegrupper

Arbeidskrav:

Framlegg av hud innkomstjournal eller poliklinisk notat

Godkjent skriftlig henvisning til spesialist

Kommentert [KW2]: Dette punkt kunne man kanskje også sagt er kompetanse.

Kommentert [KW3]: Ferdigheter

Kommentert [KW4]: Kunnskap

Kommentert [KW5]: Ferdighet

Kommentert [KW6]: KUnnskap


Side 51 av 75

Praksis:

Det er ingen praksisperiode i delemnet.


Behrbohm H et al.: Ear, Nose and Throat Diseases (3rd ed.). Thieme Publishing Group, 2009.

Ovesen T & von Buchwald C (red): Lærebok i øre-nese-halssygdomme og hoved-hals-kirurgi (2.utg.). Munksgaard, 2012.

Fahmy P et al.: Praktisk oftalmologi. Gads Forlag, 2013.

Høvding G (red): Oftalmologi. Nordisk lærebok og atlas. Fagbokforlaget, 2016.

Andersen KE (red.) et al.: Klinisk dermatologi og venerologi. Gyldendal, 2013.

Moi H, Maltau JM: Seksuelt overførbare infeksjoner og genitale hudsykdommer. Gyldendal, 2013.

Hunskår S (red): Allmennmedisin (3.utg). Gyldendal akademisk, 2013.

Kommentert [KW7]: Er ikke PKU praksis?


Side 52 av 75

Læringsutbytte for øyesykdommer - utfyllende kriterier:

1. Anamnese:

Akutt / kronisk forløp

Synsforstyrrelser

Smerter, evt. andre øyerelaterte symptomer

Tidligere øyesykdom

Annen relevant sykdom

Medikamentell behandling

Gjennomgått kirurgisk behandling

2. Undersøkelse:

Synsfunksjon: Visus (skarpsyn), synsfelt, Amsler (sentralskotom, metamorfopsier), fargesyn.

Øynenes omgivelser

Øyestilling, motilitet og pupillereaksjon

Inspeksjon av fremre deler: Konjunktiva, sklera, hornhinne, fremre kammer, iris, øyelinse.

Inspeksjon av bakre deler: Rød refleks. Oftalmoskopi godt nok til å beskrive synsnerven og større forandringer i sentrale fundus.

3. Vanskelige konsultasjoner:

Undersøkelse av barn

Smertepåvirkede pasienter

4. Supplerende undersøkelser:

Hornhinnefarging med fluorescein

Måling av øyetrykk (Schiøtz og iCare)

5. Klinisk resonnering

Diagnose, hastegrad og oppfølging diskuteres ved praktisk gjennomgang av pasientkasus (PKU og seminarer).

6. Vanligste øyetilstander:

Konjunktivitter og blefaritter

Tørt øye

Tåreveisplager hos eldre og hos barn

Katarakt

Bakre korpusløsning

Amblyopi/skjeling

7. Akutte tilstander:

Akutt glaukom

Traume (perforasjon og kontusjon)


______________________________________________________________________________________________________ Side 53 av 75

Netthinneløsning

Retinale karokklusjoner

Uveitt

Keratitt

Orbital cellulitt

8. Kroniske tilstander

Glaukom

Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD)

9. Annen alvorlig sykdom med øyesymptomer:

Hjerneslag

Diabetes retinopati

Papilleødem

Optikus nevritt/MS

Temporalisarteritt og andre vaskulitter

Endokrin oftalmopati

10. Skillet mellom primær- og spesialisthelsetjeneste

Fokus på hvilket nivå tilstanden bør håndteres (seminarer og PKU).

Faresignaler som kan tyde på mer alvorlig øyesykdom.

11. Henvisning:

Tidligere sykdom, operasjoner, medisiner

Aktuelt: Synstap, synsforstyrrelser, varighet, smerter, ensidig, andre symptomer

Funn: Visus, inspeksjon: ytre, fremre del, bakre del

Supplerende us: Trykk, Donders, fluoresceinfarging, lysreflekstest, oftalmoskopi

Tentativ diagnose

12. Samarbeidspartnere:

Statped/synspedagog

Hjelpemiddelsentralen

Optiker

Ortoptist

Blindeforbundet

Pasientorganisasjoner

NAV

bedriftshelsetjenesten

13. Lovverk, rettigheter/plikter:

Synshemmedes rettigheter (økonomisk støtte, hjelpemidler…)

Synskrav til førerkort

Synskrav til visse yrker

Sykmelding og sykefraværoppfølging

Yrkesskade/-sykdom


______________________________________________________________________________________________________ Side 54 av 75

Skjemaversjon 2015-01-14

Delemne navn: 6.7 Gynekologi, obstetrikk og kroniske sykdommer Inngår i emne: MED-3600 Oppdatert: 07.11.16 Derk Avenarius, Daniela Ivan, Elise Sletten, Katrine Wennevold, Kristin Skogøy, Lars Uhlin-Hansen, Arthur Revhaug, Bjørn Wembstad, Ingrid Petrikke Olsen Godkjent av Programstyret for medisin: <dato>

Omfang 4 uker + seminar i rettsmedisin og juss i legens hverdag

Faglig innhold G &O: På 6.studieår vil det innenfor feltet gynekologi være fokus på differensialdiagnostiske vurderinger ved ulike symptomer som kan skyldes gynekologisk sykdom, og den praktiske håndteringen av disse. Gjennom deltakelse i den daglig driften skal det sikres ferdigheter og kjennskap til de ”vanlige og de farlige” tilstander og sykdommer i faget, herunder undersøkelsesmetodikk. Innenfor obstetrikken vil håndteringen av den gravide kvinne fra påvist graviditet og gjennom svangerskapet belyses. Det vil bli lagt vekt på vanlige utfordringer og problemstillinger knyttet til graviditet, fødsel og postpartum periode. Svangerskapsomsorgen, fødekjeden, prenatal og perinatal diagnostikk er temaer for undervisningen. -Enkelte spesielle temaer innenfor gynekologi og obstetrikk vil undervises i andre delemner: Kompleksisteten i pasienter med kroniske smertetilstander i buk/bekken vil belyses i en tverrfaglig kontekst (PROFKOM?). Akutte tilstander i gynekologi og obstetrikk vil undervises i delemnet 6.2 ”Når det haster” og gynekologisk onkologi vil undervises i delemne 6.4 ”Kreft og palliasjon” gjennom 2 timer seminar om symptomer og tegn på gynekologisk kreft i tillegg til case presentasjon av student på et tverrfaglig seminar. -For kroniske tilstander i indremedisin og kirurgi vektlegges direkte pasientkontakt der studentene møter problemstillingene ved å leve med kroniske sykdommer slik pasientene presenterer dem. Anamnese, klinisk undersøkelse, vurdering av funn og relevant behandling, videre kontrollopplegg/egenmestring og behov for tverrfaglig samarbeid.

Klinisk(e) problemstilling(e) 61 buksmerter, 63 diare, 72 økt hårvekst/hirsuitisme, 74 økt tørste, 75 unormalt blodsukker,

76 unormalt serum natrum, 77 unormalt serum kalsium, 78 Legemiddeleffekt, 82 Urin- og

faekal inkontinens, 83 hyppig vannlatning/ nokturi, 86 Vaginal Utflod, 87 Graviditet/fødsel,

88 Infertilitet/seksuell dysfunksjon, 89 Menstruasjonsforstyrrelse, 90 Unormal vaginal

blødning, 91 Bekkensmerter, 92 Svie/kløe/sår i underlivet, 108 kroniske sår

Læringsutbytte Fag Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Nivå


Side 55 av 75

Gynekologi Masseundersøkelse for livmorhalskreft: Kjenne screeningprogrammet og tolke svar på prøve. - Abortloven og abort

Kunne ta cytologisk prøve fra cervix. Rådgi og henvise til abort

Møte kvinnen/paret på en respektfull måte

Inngående kjennskap Inngående kjennskap

Prevensjon Kunne legge spiral og sette inn p-stav. Skrive Rp P-piller

Inngående kjennskap

HRT: Anvende kunnskap om HRT og bedømme kvinnens risikoprofil teoretisk

Generell us av genitalia og mammae

Inngående kjennskap

Lettere infeksjoner: Kunne om SOS og meldeplikt/smitteoppsporing. Kjenne vanlige årsaker til PID.

Målrettet gynekologisk undersøkelse ut fra anamnese, inkludert prøvetaking på egnet medium.

Behandle problemstillingen selvstendig

Inkontinens og prolaps: Sikre seleksjon av alvorlige tilstander til spesialisthelsetjenesten. Kjenne til tverrfaglig utredning og behandling.

Målrettet gynekologisk undersøkelse ut fra anamnese. Kunne skrive adekvat henvisning.

Studenten skal kunne identifisere, samt starte adekvat utredning. Starte enkel behandling.

Smerter, blødningsproblematikk og oppfylning lille bekken: Sikre seleksjon av alvorlige tilstander til spesialisthelsetjenesten.

Målrettet gynekologisk undersøkelse ut fra anamnese. Kunne skrive adekvat henvisning.

Studenten skal kunne identifisere, samt starte adekvat utredning. Starte enkel behandling.


Side 56 av 75

Infertilitet: Kjenne årsaksmekanismer og aktuelle behandlingstilbud

Målrettet gynekologisk undersøkelse ut fra anamnese.

Studenten skal kunne starte enkel utredning

Obstetrikk Retningslinjer for svangerskaps omsorgen i Norge Identifisere risikofaktorer som BMI, alder, tidligere fødselshistorie, kroniske sykdommer. Alvorlige symptomer/funn i et svangerskap som preklampsi, vaginalblødning hypertensjon, diabetes, infeksjoner. Sikre seleksjon av alvorlige tilstander til spesialisthelsetjenesten til rett tid.

Ivareta frisk gravide i samarbeid med jordmor. Gjennomføre svangerskaps- kontroller med utfylling av Helsekort for gravide, Leopolds handgrep og auskultasjon av fosterlyd. Gjennomføre etterkontroll med prevensjonsveiledning til ammende kvinner. Foreta en adekvat henvisning til sykehus.

Møte kvinnen/paret på en respektfull måte

Inngående kjennskap.

Kroniske sykdommer i indremedisin Kroniske sykdommer i kirurgi

Kunnskap om: Hjertesvikt, klaffefeil og koronar sykdom Kroniske lever sykdommer IBD Diabetes Hypo- og hyperthyreose Lungefibrose Astma og KOLS Sarkoidose Kronisk nyresvikt

Kunnskap om Arteriell- og venøs insuffisiens Prostatahyperplasi Kronisk prostatitt Urin- og faekal inkontinens Fistler og hemorider Kroniske sår Kronisk pankreatitt Benigne parathyroidea- og thyroidea lidelser Stein i urinveiene

Kommentert [OIP1]: Dekkes kronisk nyresvikt av eldremodulen ?

Kommentert [KW2]: Dette bør lages mer utfyllende, jfr de øvrige delemnebeskrvelsene.


Side 57 av 75

Ferdigheter Gjennomføre strukturert anamneseopptak og klinisk undersøkelse som er relevant for problemstillingen pasienten presenterer. Kunne vurdere differensial diagnoser. Må kunne dokumentere i journalsystemer. Skal kunne sette opp en behandlingsplan og formidle det til pasienten.

Kompetanse Analysere opplysningene fra anamnese og klinisk undersøkelse og gjennomføre et selvstendig resonnement i forhold til videre utredning, behandling og oppfølging av pasienten. Skal kunne skrive en adekvat henvisning/epikrise til rette spesialist. Skal beherske tverrfaglig samarbeid.

Nivå Ha bred kunnskap om problemstillingene og gjennomføre adekvat utredning. Starte enkel behandling i allmennpraksis.

Undervisning og arbeidsform Gynekologi & Obstetrikk: Studenten skal aktivt delta i den daglige driften ved arenaer som sykehusavdeling/poliklinikk/ legekontor/ jordmor kontor sammen med gynekolog/jordmor/allmennlege/sykepleier de fire første dagene. Studentene er selv ansvarlig for å få en variasjon i selvvalget kasuistikker for framlegg i gruppe på 5.dag. Kronisk indremedisin og kirurgi: Selvstendige studentkonsultasjoner ved arenaer som sykehusavdeling/poliklinikk/legekontoret/ intermediærnivå/ sykehjem de fire første dagene. Studentene er selv ansvarlig for å få en variasjon i selvvalget kasuistikker for framlegg i gruppe på 5.dag. Prof. kom: CBL over temaet kroniske smerter. Vit. kom: Seminar over temaet hormonsubstitusjon av kvinner, inkl. gjennomgang av vitenskapelige artikler. Deltakelse i tverrprofesjonell samarbeidslæring i løpet av delemnet.

Arbeidskrav 1) Delta med selvvalgt kasuistikk i gruppeundervisning 2) Minst ett notat fra konsultasjoner i gynekologi, obstetrikk, indremedisin og kirurgi. Vurderingsform: Studenten skal gjennomføre prøveeksamen på en konsultasjon innenfor gynekologi & obstetrikk Delemneprøve, i Questback format, leveres seinest 1 uke etter avsluttet delemnet.

Praksis Allmennlegekontor/jordmor kontor/ sykehjem.

Kommentert [OIP3]: Må være samme som i andre delemner


Side 58 av 75

Poliklinikker/sykehusavdelinger/intermediærnivå

Anbefalte læringsressurser Obstetrikk og gynekologi, Jan Martin Maltau, Kåre Molne, Britt Ingjerd Nesheim, 3.utgave, 2015. Allmenmedisinboka 2014. Vitenskapelige artikler: http://www.bmj.com/content/345/bmj.e6409.long

http://jamanetwork.com/journals/jama/fullarticle/187879 http://tidsskriftet.no/sites/tidsskriftet.no/files/pdf2013--1210-2.pdf


Side 59 av 75

http://www.bmj.com/content/345/bmj.e6409.long

Temabeskrivelse: Student-BEST / Simulering i akuttmedisin Ansvarlig: Torben Wisborg og kommer Omfang: Langsgående og integrert i alle delemner. En dag teori ved oppstart av studieåret og 6 hele dager med to ganger to simuleringssesjoner og en teoribolk. Faglig innhold: Simuleringen skal sette studentene i stand til å fungere som teamledere i akutte situasjoner. Dette innebærer både beslutningstaking, ledelse av team, samarbeid med teammedlemmene, informasjonsinnhenting og å kunne be om råd og hjelp (ikke-tekniske ferdigheter), men også bruk av faglig viten og ferdigheter fra de enkelte fagområder som treningen tar utgangspunkt i (faglig viten og kompetanse). Studenten skal beherske tverrfaglig samarbeid med andre helseprofesjoner. Kliniske problemstillinger: 1 Aggressivitet, 9 Bevissthetstap/koma, 11 Selvmordsrisiko, 12 Stress/krisereaksjon, 18 kramper/krampeanfall, 30 brystsmerte, 32 hjertestans, 54 Pustebesvær, 87 graviditet/fødsel, 90 unormal vaginal blødning, 101 Traume, skade, Akutt hjerneslag Læringsutbytte:

Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Nivå

Teamledelse

Bruke kunnskap om funksjonen som leder av et tverrfaglig team

Forståelse for hvordan man leder et team avhengig av scenarie

Beherske teamledelse

Kommunikasjon i team Kommunisere med bruk av «closed loop» og direkte henvendelse.

Kunne håndtere egen og teammedlemmers stressreaksjoner og fremme en positiv holdning i teamet

Beherske kommunikasjon som teamleder i en simulert pasientbehandling i en akuttsituasjon i allmennpraksis

Samarbeid i team Kunne formulere en oppsummering av status for pasient, status i en behandlingsalgoritme og invitere teammedlemmer til å komme med innspill.

Kunne delegere arbeidsoppgaver og be om tilbakemelding på når de er utført

Kjenne til.

Beslutningstaking Kunne treffe beslutning om behandling og prioriteringer på bakgrunn av innspill fra teammedlemmer

Oppnå et nivå som faglig leder der man i samarbeid med andre kan gi tilfredsstillende primærbehandling

Kunne utføre en selvstendig vurdering som teamleder i en simulert pasientbehandling i en akuttsituasjon i allmennpraksis


Side 60 av 75

Undervisning og arbeidsform: Introduksjonsforelesning om teamarbeid ved semesterstart. Demonstrasjon med video av team med ulik grad av teamfunksjon. Praktisk trening med simulering 6 ganger i løpet av sjette studieår. Arbeidskrav: 1) Fungere som teamleder i to simuleringer med debrifing etter hver runde 2) Delta som teammedlem eller observatør minst tre simuleringsdager der medstudenter er teamledere Vurdering: Godkjent/ikke godkjent Praksis: Hver student får to simuleringer der hun/han er teamleder for et team tilpasset scenariet. Hver student deltar som teammedlem eller observatør avhengig av scenariet minst tre simuleringsdager, fortrinnsvis i alle seks simuleringsdager. Anbefalte læringsressurser: kommer Undervisning i oppstartsuke (uke 33): Tre timer forelesning, gruppediskusjon og plenumsdiskusjon. Fredag i oppstartsuken. Simulering Hver simuleringsdag er en hel dag og består av introduksjon 1 time, simulering 1 (brifing, simulering, debrifing) 2 timer, lunsj, simulering 2 (brifing, simulering, debrifing) 2 timer, faglig oppsummering vedr. de to simuleringstema 1 time. Tema, tidspunkt og sted: Alta: 1) Fødsel (legevakt). Undervisere: allmennpraktiker, sykepleier på legevakt, om mulig jordmor 2) Traume utendørs (snøscooterskade) (ute/legevakt). Undervisere: ambulansepersonell, legevakt lege og anestesilege. Karasjok: 1) Suicidal/utagerende pasient (samisk ungdomspsykiatrisk team/ungdomspsykiatrisk enhet). Undervisere: psykiater/psykolog, samisk tolk, allmennpraktiker. Hammerfest:

1) Hodeskade på lokalsykehus (akuttmottak). Undervisere: kirurg og anestesilege 2) Brystsmerter (legevakt). Undervisere: allmennpraktiker, indremedisiner 3) Krampeanfall (venterom legevakt). Undervisere: allmennpraktiker, indremedisiner,

anestesilege For hvert tema konstrueres to scenarier med samme tema. Hver teamleder/student får to scenarier innen tilgrensende tema.


Side 61 av 75

Temabeskrivelse: Kulturforståelse Kurs ansvarlig: Førsteamanuensis Anne Cecilie Javo og universitetslektor …………. Utarbeidet av: Kari Milch Agledahl (leder), Cecilie Javo, Mette Bech Risør Jon Ragnvald Schackt, Frøydis Nilsen, Arnhild Somby, Ingrid Petrikke Olsen. Kulturforståelse

Omfang: Langsgående undervisning gjennom 4 semester (to siste studieår). Undervisningen

gjennomføres i løpet av 1-2 dager per semester under opphold i Karasjok og i Hammerfest, med et mindre feltarbeid på selvvalgt lokalisasjon.

Faglig innhold: 1) Samisk kultur (høst 5. år og høst 6.år) Det samiske vies spesiell plass i faget som et konkret og viktig eksempel på kulturens betydning generelt og i Finnmark spesielt. Den samiske kulturen presenteres med sine kjennetegn, gjennom klesdrakt, tegn, språk, familiestruktur mm. Samtidig gis forståelsen av en kultur i bevegelse hvor kjennetegnene ikke er statiske men formes via manges praksis, meninger og konstruksjoner. Studentene skal lære hvordan dette konkret kan påvirke kliniske situasjoner, både innen psykiatri og somatikk. Studentene får også kunnskap om helbredelsesformer innen samisk kultur. 2) Basal forståelse av kultur og samfunn (vår 5.år og høst 6.år) Introduksjon til faget mer generelt. Studentene skal få økt forståelse for fenomenet kultur; hvordan de selv også formes av egen kultur og hvordan begrepet kultur rommer både tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre som gjør seg gjeldende i samhandling mellom mennesker. Forståelsen av kultur utvides til ikke bare å være en måte å klassifisere andre på, men som en

dynamisk praksis vi alle deltar i. Introduksjon av begrepet «cultural competence» som en åpen

innstilling til de bakgrunner og erfaringer alle pasienter har med seg. Studentene gjøres oppmerksom på betydningen av kultur i f.eks. kommunikasjon og sykdomsforståelser. 3) Klinisk nytte av kulturforståelse (vår 6.år) Betydning av kulturforståelse i medisinen vektlegges; for informasjon, forståelse og behandling. Gjennom konkrete eksempler lærer studentene hvordan man kan få innsikt i pasientens kulturelle ståsted i anamnese. Andre kulturer i tillegg til den samiske trekkes inn med fokus på f.eks. flyktningetjenesten og russisk innvandring, samtidig som det vektlegges at kultur ikke kommer i avgrensete «pakker», som «samisk kultur» og «russisk kultur». Studentene skal opparbeide varsomhet med å tolke enkeltindividers meninger og sykdomsforståelse ut fra slike «kulturpakker», og forstå individene som bærere av kulturelementer på mange nivåer, som familie, slekt, klasse, religion, profesjon, osv. Samtidig gis konkrete eksempler på hvordan man i klinisk arbeid kan tilrettelegge for pasienter fra andre kulturer og hvordan kulturell forståelse kan gi bedre oppfølging for pasientene. Studentene skal få opplæring i muligheter og utfordringer ved bruk av tolk.

Læringsutbytte:

Kunnskap om Ferdighet Kompetanse


Side 62 av 75

Forhold mellom helse og identitetsproblematikk blant minoriteter, her spesielt knyttet til det å være same i dagens samfunn. Samisk kultur og tradisjoner, inkludert sosialiseringsverdier og normer. Samisk forståelse og praksis som gjelder helse, behandling og mestring av sykdom. Særlige utfordringer knyttet til psykisk helsehjelp og avhengighetstilstander for den samiske befolkningen Ha kunnskap om kompleksiteten i bruk av tolk

Gi kliniske eksempler på hvordan man kan dra nytte av samisk kulturforståelse i møte med samiske pasienter. Bruk av samisk tolk i pasientkonsultasjon. Møte samiske pasienter med respekt for deres kulturelle verdier og bakgrunn. Kunne gi relevant medisinsk informasjon og oppfølging ut fra kjennskap til samisk kultur.

Grunnleggende kompetanse på samisk kultur, særlig relatert til praksiser rundt helse og sykdom. .

Kultur som et dynamisk fenomen som skapes og brukes i forskjellige kontekster med forskjellige intensjoner. Hvordan kultur kan forstås fra ulike posisjoner. Hvordan vi alle innehar ulike kulturelle identiteter. Begrepene etnisitet og etnisk identitet. Begrepet "cultural competence". Kulturformuleringsintervjuet (KFI).

Møte andre med respekt for deres kulturelle verdier og bakgrunn. Planlegge og gjennomføre et lite "feltarbeid" med kultur som fokus. Bruke observasjoner til å analysere kulturelle praksiser og handlingsmønstre. Enkel bruk av Kulturformuleringsintervjuet (KFI)

Forståelse av kultur som fenomen og hvordan kulturen omfatter meningsdannelse, livsverden og helse.

Minoritets- / majoritetsproblematikk i møte med pasienter. Kompleksiteten og gevinsten ved bruk av tolk i pasientkonsultasjoner. Hvordan sosiale og kulturelle kontekster påvirker hvilken helsehjelp den enkelte mottar.

Bruke tolk i klinisk konsultasjon med pasient. Møte pasientene med respekt for deres kulturelle verdier og bakgrunn Kunne gi medisinsk informasjon og oppfølging ut fra basal kulturell kompetanse. Legge til rette for at kulturforskjeller mellom lege og pasient ikke

Praktisk kunnskap om hvordan kultur påvirker kliniske møter og hvordan man kan bruke dette til å skape gode medisinske forløp.


Side 63 av 75

forringer kvaliteten på helsehjelpen

Undervisning og arbeidsform: Kombinasjon av teoretisk undervisning, praksis og mindre «feltarbeid» med skriftlig innlevering.

- Høst 5.året: To dager seminar i Karasjok med alle studentene med presentasjon av hovedtrekk i samisk kultur og betydning for klinisk kommunikasjon.

- Vår 5.året: En dag fellesseminar i Hammerfest med innføring til temaet kultur og samfunn.

Introduksjon til et mindre «feltarbeid» på egen kultur, dvs. egen avdeling, egen profesjon, egen aldersgruppe e.l. Arbeidet skal gjennomføres i løpet av en arbeidsdag på en av lokalisasjonene studenten befinner seg.

- Høst 6. året:(uke 33 i Hammerfest) En dag oppfølgende teoretisk undervisning i generell

kulturforståelse med utgangspunkt i studentenes feltarbeid fra 5.studieår i grupper på 4

studenter. Karasjok: En dag med teoretisk og praktisk tilnærming til kultursensitiv

behandling ved SANKS.

- Vår 6.året: En fellesdag med undervisning om klinisk nytte av kulturforståelse ved bruk av

medisinske eksempler og case. Gjennomføre konsultasjon med tolk under supervisjon.

Arbeidskrav: 5.året: Innlevering av et mindre feltarbeid innen 1. august. 6.året: Godkjent konsultasjon med tolk. Vurdering: Evaluering av feltarbeid i fellesseminar. Praksis: Studentene skal i løpet av oppholdene i Karasjok få innblikk i kultursensitiv behandling og diagnostikk ved SANKS og oppleve kulturmøter mellom lege og pasient i førstelinjetjenesten i Karasjok. Deltagelse på behandlings turer ut i naturen («Meahcceterapiija») med SANKS- Familieavdelingen og SANKS -UPA. Eventuelt praksis ved flyktningetjenesten og helsestasjon. Somatiske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er også egnet.

Anbefalte læringsressurser Et kompendium på 74 sider sammensatt av:

Basal forståelse av kultur og etnisitet

Etnisitet og kultur

Utdrag fra boka «Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell

forståelse, veiledning og behandling», Javo, C., Universitetsforlaget, 2010. Kap. 1, rev.

Side 8-21 og side 33-35 (15 sider)

Kultursensitivt arbeid i helsesammenhenger

Holdninger og kommunikasjon

Utdrag fra boka «Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell

forståelse, veiledning og behandling». Javo, C., Universitetsforlaget, 2010. Kap.5, rev. (14

sider)

Andrew Russel (2009): Beliefs about health, ill health and the body. Chapter 2 in Andrew

Russell: The Social Basis of Medicine, Wiley-Blackwell. (12 sider)


Side 64 av 75

Andrew Russell (2009): Health and health care in the popular sector. Chapter 3 in Andrew

Russell: The Social Basis of Medicine, Wiley-Blackwell. (12 sider)

Arthur Kleinman & Peter Benson (2006): Anthropology in the Clinic:The Problem of Cultural

Competency and How to Fix It. PLoS Medicine, vol 3, issue 10. (4 sider)

Møtet med den samiske pasienten

Sami speakers are less satisfied with general practitioners' services. Artikkel i International

Journal of Circumpolar Health. 2008. Nystad,T., Melhus, M., & Lund, E. (8 sider)

What we can talk about, in which language, in what ways and with whom? Sami patients’

experiences of language choice and culture norms in mental health treatment. Artikkel i

International Journal of Circumpolar Health. Vol (74) 2015. Dagsvold, I., Møllersen, S., &

Stordahl, V. (9 sider)


Side 65 av 75

Vedlegg:

Undervisningsplan i kulturforståelse på 5. og 6. studieår i Finnmark.

5.året – 4 dager Høsten: SANKS/ Karasjok: (2 dager) Seminar med alle studentene med presentasjon av hovedtrekk i samisk kultur og betydning for klinisk kommunikasjon v/ Arnhild Somby og Georges Nasr ? Vår 5.året: 1 dag fellesseminar i Hammerfest med teoretisk introduksjon til temaet kultur og samfunn. Kl 09.00-11.00: Introduksjon til faget kulturforståelse. Kultur som begrep og fenomen. Etnisitet. v/ ? Lunsj Kl 12 –13.45: Forståelse for egen kultur og hvordan den kommer til uttrykk gjennom kommunikasjon og praksis.v/ ? Kl 14 – 15.45: Introduksjon til et mindre «feltarbeid» på egen kultur. Formulering av problemstillinger. v/ ???? Selvstendig «feltarbeid» (1 dag) ved selvvalgt lokalisasjon. Arbeidet består i å formulere en kulturelt relevant problemstilling, foreta observasjoner i en kultur studenten selv tilhører, analysere observasjonene i relasjon til seminarer/pensum og skrive en reflekterende tekst som svar på problemstillingen. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 6. året - 4 dager

Høsten: Torsdag i uke 33 i Hammerfest (1 dag)

Oppfølgende undervisning i kulturforståelse med gjennomgang og tilbakemelding på studentenes feltarbeid (grupper på 4 studenter):

Kl 09.00-09.45: student 1

Kl 09.45-10.30: student 2

10.45 - 11.30: student 3

11.30 – 12.15: student 4

Lunsj

13.00 - 15.00: Teoretisk videreføring av studentenes erfaringer. Kulturformuleringsintervjuet. Begrepet "cultural competence".

Samtidig med annen undervisning i Karasjok: Betydningen av samisk kulturkompetanse i møte med samiske pasienter. (1 dag) v/………….. ?

Heldagsseminar: Kultursensitiv behandling og diagnostikk. Teoretisk grunnlag og praktisk gjennomføring (må utdypes av forelesere fra SANKS).


Side 66 av 75

Vår (kalenderuke …..) 1 dag felles undervisning om klinisk nytte av kulturforståelse.

Kl 09-09.45: Bruk av tolk i konsultasjoner v/…………… ?

Kl 10-10.45: Praktiske øvelser knyttet til bruk av tolk.v/ ???

Kl 11 - 11.45: Majoritets- minoritetsproblematikk

Lunsj

12.30 -13.45: Gruppearbeid med kliniske case, ulike utfordringer knyttet til kulturell bakgrunn v/ ???

14.00 -15.00: Gjennomgang av case i plenum.v/???

- Utføre minst en konsultasjon med tolk under supervisjon av underviser i en av de kliniske

delemnene vårsemesteret.


Side 67 av 75

Vedlegg:

Utvidet liste med tekster til fordypning for de som har lyst å lese mer:

Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Cecilie Javo: Universitetsforlaget 2010.

Kulturteori: innføring i et flerfaglig felt. Jon Schackt: Fagbokforlaget, 2009.

Kulturelle perspektiver på sykdom og helse. Harald Grimen og Benedicte Ingstad (red.):

Universitetsforlaget, 2006.

Culture, Health and Illness. Cecil G. Helman: Butterworth-Heinemann, 2000.

The Social Basis of Medicine. Andrew Russell: Wiley-Blackwell, 2009.

Etnisitet. Kapittel 16 i Hylland Eriksen, Thomas: Små steder, store spørsmål. Universitetsforlaget,

Oslo, 2010 (16 sider)

Treatment satisfaction and recovery in Sami and Norwegian patients following psychiatric

hospital treatment: a comparative study. Transcultural Psychiatry 42, 2005. Sørlie, T., & Nergård,

J.I. (21 sider)

“…det er ingen rede at faa paa ham”: Samiske pasienters psykiatrijournaler fra 1902 – 1940

Artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol. 47, 2010 Elgarøy, S. & Aaslestad, P. (6 sider)

Samer snakker ikke om helse og sykdom. Artikkel i Sykepleieren, 2012, Bongo, B. (7 sider)

Effects of client and therapist ethnicity and ethnic matching: A prospective naturalistic study of

outpatient mental health treatment in Northern Norway. Nordic Journal of Psychiatry, 63:3, 246-

255, 2009. Snefrid Møllersen, Harold C. Sexton & Arne Holte (9 sider)

Cultural competence among physicians treating Mexican Americans who have diabetes: a

structural model. Social Science & Medicine 59, 2004. Joachim O.F. Reimanna, Gregory A.

Talaveraa, Michelle Salmon , Joseph A. Nunez , Roberto J. Velasquez (10 sider).

Can Cultural Competency Reduce Racial And Ethnic Health Disparities? A Review And Conceptual

Model. Medical Care Research and Review, Vol. 57 Supplement 1, (November 2000) 181-217. Cindy

Brach & Irene Fraserirector (36 sider)

Do professional interpreters improve clinical care for patients with limited English proficiency? A

systematic review of the literature. Health Services Research, 42, 727-754, 2007. Karliner, L. S.,

Jacobs, E. A., Chen, A. H., & Mutha, S. (27 sider)

«Når trenger jeg å tilkalle tolk?» Forskning om tolking i helsetjenesten. FLEKS, vol 2, no 1, 2015.

Gry Sagli (20 sider)

Hvordan håndterer helsepersonell språklige barrierer?: En undersøkelse av tolkebruk i

helsevesenet. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, 818-823, 2010. Kale, E., Ahlberg, N., &

Duckert, H. (5 sider)


Side 68 av 75

http://dx.doi.org/10.1111/j.1475-6773.2006.00629.x%20%20%20%20%20%20%20(27

Temabeskrivelse: Samhandling og pasientforløp

Kurs ansvarlig: Professor Peder Halvorsen og Førsteamanuensis Ingrid Petrikke Olsen Samhandling og pasientforløp

Omfang: Langsgående og integrert i alle delemner. To dager i oppstarts uke (uke 33) og to dager i samhandlingsuken (uke 46) vil vies særskilt til temaet. Faglig innhold: Samhandling: Synliggjøre betydningen av overordnet samarbeid mellom tjenestenivå og mellom de ulike behandlerne som kan være involvert i et pasientforløp. Pasientforløp: Fokus på at gode overganger i et pasientforløp, hvor informasjonsutveksling er særskilt viktig, har betydning for pasientsikkerheten. Kliniske problemstillinger: 3 Avhengighet/misbruk, 18 kramper/krampeanfall, 21 Langvarig smerte, 30 brystsmerte, 32 hjertestans, 54 Pustebesvær, 87 graviditet/fødsel, 100 Hevelse/smerte i ledd, ekstremiteter, 113 Døende pasient, Læringsutbytte:

Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Nivå

Overordnede avtaleverk og hvordan dette er organisert og utøves lokalt; - Samhandlingsreformen

- Overordnet samarbeidsorgan - Tjenesteavtaler - Praksiskonsulentordningen

Kunne søke opp aktuelle avtaleverk

Forstå betydninga av å gjøre seg kjent med hvordan helsevesenet lokalt der man jobber er organisert

Kjenne til

Pasientforløp - Kunne kommunisere tydelig, både muntlig og skriftlig hva som er hensikten med at man som lege søker kontakt med annen avdeling/kollega internt i egen organisasjon, eller mellom tjenestenivå. - Skal kunne skrive en adekvat henvisning/epikrise. - Kunne formidle en behandlingsplan til pasienten.

Kunne identifisere overganger med særlig risiko for svikt i et pasientforløp og forstå viktigheten av å kvalitetssikre informasjonsutvekslingen mellom behandlere og til pasienten selv.

Utføre en selvstendig vurdering

Klagebehandling Kjenne meldesystemet i kommuner og spesialisthelsetjenesten

- Forstå at meldesystemet er et verktøy for å styrke kvaliteten i helsevesenet gjennom å identifisere og forbedre svakheter på systemnivå.

Utføre en selvstendig vurdering


Side 69 av 75

Kjennskap til overordnede avtaleverk og hvordan dette er organisert og utøves lokalt (samhandlingsreformen, OSO/tjenesteavtaler, praksiskonsulent ordningen, fastlegeavtalen). Studenten skal kjenne til ulike arenaer for samhandling og legens rolle i disse. Forståelse for at gode pasientforløp er en viktig forutsetning for både reell og opplevd kvalitet i helsetilbudet. Identifisere overganger med særlig risiko for svikt i et forløp. Studenten skal vite hvordan meldingssystemer ved svikt fungerer og hvordan klagebehandlingen er lagt opp. Undervisning og arbeidsform: Introduksjonsforelesninger, presentasjon av case som eksempel, selvstendig studentarbeid med kasuistikk, fremlegg med tverrfaglig diskusjon med deltakere fra primær - og spesialisthelsetjenesten (eksempelvis jordmødre, helsesøstre, legevakts sykepleier, ambulansepersonell) i tillegg til leger. Her skal samhandlingen og forløpene belyses. Representanter fra tilsynsmyndigheter: “ Hva kan vi lære av klagesaker?” Arbeidskrav:1) Følge et selvvalgt pasientforløp og evaluere om overgangene mellom tjenestenivå eller mellom ulike behandlere er gode med hensyn til videreføring av essensiell informasjon (f.eks medikamentlister) om pasienten. Utfra samme pasientforløp lage forslag til forbedringer i henvisning, overflytningsnotater, epikriser og pasientinformasjon. Fremlegge pasientforløpet med forslag til nevnte forbedringer i plenum og identifisere tema til diskusjon. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent Praksis: Identifisere caser i delemnene Pediatri (Hammerfest), Sykestue, sykehjem og indremedisin (Alta), Bevegelse (Alta) og Psykiatri & Rus (Karasjok). Anbefalte læringsressurser: Et kompendium sammensatt av uttrekk fra

- Stortingsmelding 47- side 13-16 og side 139-140

- Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Side 25-28. http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2016/helsetilsynetrapport1_2016.pdf

- Om sykestuer.pdf

- Lost in transition —

coordinating care between inpatient and primary care physicians.pdf

- NST-rapport_2014-0

7_Helsetjenesten_sett_fra_pasientens_staasted.pdf side 12-14.

- Contextual

errors.pdf

- http://www.helsetilsynet.no/no/Publikasjoner/Tilsynsmelding/2013/Kommunikasjon-og-samhandling-kommunehelsetenesta-og-spesialisthelsetenesta-/#.V_3_9zJqv2E.email


Side 70 av 75

http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2016/helsetilsynetrapport1_2016.pdf

Vedlegg Undervisning i oppstarts uke (uke 33) 2 dager: Dag 1: Introduksjonsforelesninger og case Hensikt med dagen er å gi studentene kjennskap til at god samhandling ikke kommer av seg selv men forutsetter at helsetilbudet er organisert slik at det legger til rette for at fagfolk kan samhandle. Dette forutsetter fokus og prioriteringer fra overordnet-, regionalt- og lokalt nivå. Kl 09 - 09.45: Presentasjon av tjenestetilbud som eksempel på samhandling; 3 x 15 min 1) Seleksjonskriteriene for fødested som et eksempel på samhandling mellom tjenestenivåene

(hvem føder på fødestue - fødeavdeling - kvinneklinikk) og tverrfaglig samarbeid mellom jordmødre, fastlegen, gynekologen, helsesøster og andre fagfolk som f.eks diabetessykepleier og indremedisiner/endokrinolog. (Ingrid Petrikke Olsen)

2) Nivåinndeling av akuttsykehus: seleksjon av pasienter på skadested. Prehospital - lokalsykehus - traumesenter. (Torben Wisborg)

3) Sykestuene: Historikk. Pasienter på sykestuene. Faglig utviklings potensiale. Finansiering. (Peder Halvorsen)

pause kl 10.00 – 11.30: Overordnet avtaleverk: Samhandlingsreformen, OSO, tjenesteavtaler 3 x 30 min 4) Hvordan overordnet avtaleverk er gitt et regionalt innhold (Helse Nord ved …………

Eksemplene over viser hvordan nasjonale føringer gjennom regionalt foretak omsettes til lokalt tjenestetilbud i et tett samarbeid med fagfolk 5) UiT Norges arktiske universitet sitt ansvar for å sikre landsdelen fagfolk med gode kunnskaper

om samhandling og unge legers rolle i det lokale tjenestetilbudet. (UIT ved ……… 6) Bakgrunnen for Finnmarksmodellen, lakseeffekten, tverrfaglig utdanning/studieplanen. 6) Praksiskonsulentordningen - hva er det for noe? (Arve Østlyngen og George Nasr) 11.30 – 12.15: lunsj kl.12.15: Presentasjon av tre case i plenum. Inndeling i tre grupper som “analyserer” hver sin case og om man gjenfinner avtrykk fra overordnet avtaleverk. Hva var bra og hva kan forbedres? case 1: Diabets i svangerskapet ( Ingrid Petrikke Olsen + Daniela Ivan) case 2: Trafikkulykke utenfor sykehus (Torben Wisborg + George Nasr) case 3: sykestue - sykehus og tilbake til sykestue ? (Peder Halvorsen + indremedisiner) kl 13.30 - 15. 00: Fremlegg av case fra hver gruppe - diskusjon dag 2: Introduksjonsforelesning og utdeling av arbeidskrav Hensikten med dagen er å gi studenten kunnskap om hvordan meldesystemet for avvik fungerer og hvordan avvik brukes til å forbedre pasienttilbudet. Studenten skal også gis kjennskap til hvordan klagebehandlingen er lagt opp. kl 09- 09.45 : Hva er et avvik ? Hvor skal avviket meldes? Hvor mange meldes? (Fagsjef og Kommuneoverlege?)


Side 71 av 75

kl 10- 10.45: Hvordan brukes meldes systemet til å forbedre tilbudet ? (Pasientombudet) kl 11- 11-45: eksempler på avvik fra 1. og 2. linjetjenesten (Fylkeslegen i Finnmark ?) Lunsj 12.30 - 14 00: Klagesaker: NPE saker, §3 - saker, tilsynssaker. (Fylkeslegen i Finnmark?) Balanse mellom § gjengivelser og eksempler på saker. Hva kan vi lære av klagesakene? 14.15 - 1500: Hva forventes av arbeidskravet til samhandlingsuken- informasjon Hver student gis en underviser som kontaktperson som har ansvar for å hjelpe studenten med å komme i kontakt med andre helseaktører enn leger (tverrfaglig) Innleveres 1 uke før. Undervisning i samhandlingsuken (uke 46) - dag 3 - 4: Hensikten er at studenten gjennom framlegging av arbeidskrav og diskusjon i plenum skal få utvidet sin forståelse for hvordan et godt pasientforløp skapes og hvordan forebygge at samhandlingen blir mangelfull og dermed redusert kvalitet i tjenestetilbudet. Plenum på campus Hammerfest. Undervisere fra både 1. og 2. linjetjenesten innenfor delemnene pediatri (Hammerfest) psykiatri & rus (Karasjok), sykestue, sykehjem og indremedisin (Alta) og bevegelse (Alta). Fremlegging av hver student sin fritt valgte case 6 x 45 min: Parallelle sesjoner

Tid ROM A ROM B

kl 08.00 - 8.45 Student 1 Student 7


Pause Pause


Kl10.30 – 11.15 Student 4 Student 10

Lunsj Lunsj

Kl 12 – 12.45 Student 5 Student 11

Kl 12.45 - 13.30 Student 6 Student 12

Kl 13.30 -14.00 Oppsummering Oppsummering

Dag 4: kl 10 - 11: Oppsummering og etterfyll av evt ubesvarte spørsmål som kom opp ved gjennomgang av caser i plenum. kl 11- 11.30 Evaluering i plenum

Kommentert [IPO1]: Overlapper med seminaret jus i

hverdagen


Side 72 av 75

Medisin år 6

Preliminær utgave

Emnekode og emnenivå - MED-3600, profesjonsstudiet i medisin

Omfang - 60 studiepoeng

Emnetype - Emnet inngår i profesjonsstudiet i medisin og kan ikke tas som enkeltemne.

Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED-600.

Forkunnskapskrav - Bestått eksamen på MED-3501 Sykehuspraksis, MED-3502 Kommunehelsepraksis

og MED-3950 Masteroppgave

Faglig innhold og relevans i studieprogram – Det siste studieåret rommer faglig fordypning i flere

fagområder som studentene har møtt tidligere i studiet. Gjennom pasientmøter og trening i håndtering av

kliniske presentasjoner lærer studentene utredning, diagnostisering og behandling av vanlige og farlige

sykdommer, men med vekt på mer komplekse problemstillinger enn tidligere i studiet. Det legges vekt på

en bio-psyko-sosial tilnærming, på gode pasientforløp (fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten

til primærhelsetjenesten), på samhandling mellom yrkesgrupper, og på forebygging. Studentene får trening

i å kommunisere med pasient om vanskelige tema.

Emnet inneholder teoretisk undervisning og klinisk veiledet praksis (PKU) i spesialisthelsetjenesten

og/eller primærhelsetjenesten. I tillegg er det teoretisk, tematisk undervisning for hele kullet gjennom

studieåret, der sentrale kliniske og samfunnsmedisinske tema, samt tema innenfor kunnskapshåndtering og

pasientsikkerhet blir tatt opp.

Studentene gjennomfører MED-3600 i Bodø eller Tromsø, ved henholdsvis UiT/Nordlandsykehuset og

UiT/UNN, og i primærhelsetjenesten i de to byene og/eller nærliggende kommuner. Det kan bli aktuelt

for en del studenter å ta hele eller deler av MED-3600 i andre deler av Nordland, Troms eller Finnmark

.Nordland, Finnmark eller Troms.

Læringsutbytte

1. Det primære læringsmål (arbeide med relasjoner) er at den nyutdannede legen skal kunne

møte pasienten og familien empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale

relasjon undersøke, analysere og delta i håndteringen av de komplekse nettverk av relasjoner som

forårsaker lidelse

gir behandlingsmuligheter og

påvirker prognosen

Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre.

I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål.


Side 73 av 75

Den nye lege skal kunne:

1. forståGjennomføre en fokusert anamnese av pasient med vanlige og farlige kliniske

problemstillinger.

2. Utføre selvstendig undersøkelse av pasient med vanlige og farlige kliniske problemstillinger.

3. Være i stand til å prioritere det vesentlige i anamnese og undersøkelse ved vanskelige

konsultasjoner.

4. Utføre supplerende undersøkelser i allmennpraksis og kjenne til indikasjonen for disse.

5. Bruke resultatene fra undersøkelse og anamnese til å gjøre relevant bruk av en klinisk resonnering

om mulig diagnose, hastegrad og videre oppfølging.

6. Gjøre rede for de særlige mulighetervanligste tilstandene og vite hvordan disse behandles i

primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

7. Gjøre rede for de viktigste akutte tilstander og vite hvordan disse behandles i


8. Gjøre rede for de viktigste kroniske tilstander og vite hvordan disse behandles i


9. Beherske en strukturert og målrettet anamnese, utredning og behandling av pasienter med flere

diagnoser samtidig.

10. Kjenne til hvilke tilstander som kan håndteres i primærhelsetjenesten og hvilke tilstander som bør

henvises til spesialist.

11. Formulere en målrettet henvisning til spesialist på bakgrunn av innhentede opplysninger.

12. Kjenne til mulige samarbeidspartnere ved vanlige og farlige kliniske problemstillinger.

1.13. Kjenne til lovverk som regulerer rettigheter og plikter knyttet til legens rolle i en gitt

situasjon (arbeide med posisjoner).forbundet med klinisk arbeid som lege.

For å oppnå dette må legen kunne klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon (hvorfor kommer

pasienten) og strukturere måter for å håndtere disse problemstillinger (arbeide med beslutninger).

2. søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon (arbeide med informasjon).

3. utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og logistiske handlinger (arbeide

med handling).

Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse.

Videre skal den nyutdannede legen kunne

1. bidra aktivt og selvstendig til håndtering av helseproblemer for individer og populasjoner

gjennom å samarbeide med lokale nettverk og samfunnsstrukturer (arbeide med forebyggende og

helsefremmende tiltak).


Side 74 av 75

2. utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid,

helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre (arbeide med

livslang læring).

3. Anvende vitenskapelig kompetanse tilegnet i vitkom og masteroppgave for å vurdere fundament

for retningslinjer og der det ikke finnes vurdere vitenskapelig fundament for klinisk praksis.

Undervisning og arbeidsform - Aktiv deltakelse i praksis ved poliklinikk, sengepost og i

primærhelsetjenesten (PKU). Forelesninger, seminarer, simulering, casegrupper, basisgrupper, selvstudium

og studentledet seminar og gruppeundervisning.

Eksamen og vurdering - Eksamen består av:

En skriftlig prøve der oppgavene omhandler temadekker de vanlige og farlige kliniske

problemstillinger som er gjennomgåttforventes av en lege skal kunne selvstendig i

teoriundervisningenbegynnerstilling i løpet av studieåret. allmennmedisin, turnustjeneste og

legevakt under veiledning.

Inntil fireFire praktisk-kliniske (muntlige) deleksamener som reflekterer kliniske problemstillinger

og medisinske fag som inngår i delemnene i sjette studieår. Muntlig eksamen gjennomføres som

klinisk konsultasjon med pasient, der studenten samtaler med pasienten, gjennomfører relevant

klinisk undersøkelse, oppsummerer problemstillingene og foreslår videre utredning og

behandling.

Vurderingsform - bestått/ikke bestått. Det gis en samlet vurdering av den skriftlige og de muntlige

deleksamener.

Kontinuasjonseksamen - Studenter som ikke består ordinær eksamen, kan melde seg opp til

kontinuasjonseksamen. Studenten måDa studenten kun trekkes ut i et utvalg av de aktuelle fag må

studenten avlegge både den skriftlige og de praktisk/kliniske deleksamener på nytt.

Arbeidskrav - Obligatoriske godkjenningselementer varierer mellom delemner og omfatter

Aktiv deltakelse i klinisk arbeid

Kliniske ferdigheter/praktiske prosedyrer

Undervisnings- og eksamensspråk: - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på

andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråket er norsk.

Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-3600, Medisin år 6.


Side 75 av 75

mØteinnkalling - uit20172401142643/sakspapirer... · presenteres dermed som en sak. 6.5 bevegelse...

Documents