alt om selvfølelse

ALT OM SELVFØLELSEMias samlede tanker

OVERSATT AV INGER-JOHANNE SÆTERDAL

Mia Törnblom

Originalens tittel: Mia Törnbloms samlade tankar om självkänsla

Oversatt av Inger-Johanne Sæterdal

© Mia Törnblom, 2011

Utgitt etter avtale med Mia Törnblom. Svensk utgave er utgitt av

Bokförlaget Forum.

Norsk utgave:

© CAPPELEN DAMM AS, 2012

ISBN 978-82-02-37782-3

1. utgave, 1. opplag 2012

Illustrasjoner: Anna Harvard

Omslagsdesign: Sissel Holt Boniface

Omslagsfoto: Peter Knutson

Sats: OZ Fotosats AS

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2012

Satt i Minion Pro 11,2/14,5 pkt. og trykt på 100 g Munken Premium Cream 1,3

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens

bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver

eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning

det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor,

interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar

og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Til leserne mine

FORORD

1. SLIK FUNGERER DET Mental trening Hjernen, ganske enkelt Vi har mulighet til å velge Kunsten å menge seg med de smarte

2. MOTIVASJON Å fi nne mening Hva er gevinsten?

3. SELVFØLELSE OG SELVTILLIT Slik oppdager du en utrent selvfølelseHvorfor selvtillit ikke er nokÅ prestere for å vise andre at man kanEr det typisk kvinnelig å ha dårlig selvfølelse?Å leve eller å konkurrereMartyrkappenÅ føle seg som en bløff Min vei til selvfølelse

4. BRABOKENBraboken er som jogging for sjelenBraboken – slik gjør duÅ ta ansvar for det vi kan forandreSagt om BrabokenMin historie

5. DRØMMER OG FORHÅPNINGERFordeler med veltrent selvfølelse Å håndtere motgangForholdet til oss selv og andreSagt om mental trening

Innhold

7

1316181921

242526

293034363939414344

464649656872

7477788085

6. ALLE TRENGER BEKREFTELSEÅ akseptere og like kroppen sinKosmetisk kirurgi, for og imotHva andre synesÅ gi andre og seg selv bekre� else

7. PERSONLIG ANSVARÅ akseptere seg selvPersonlig integritet

8. INDRE TRYGGHET ER GRUNNLAGETDet viktigste forholdet er detvi har til oss selvFinn ut hva du vil fylle livet di� medNår livet rammer oss

9. NORMER OG VERDIERHvilke verdier har du og hvilke ønsker du å ha?Å tilgi seg selv og handlingene sine Å være tro mot seg selv

10. SORG OG GLEDEHvorfor?Når det er du som sørgerNår det er du som trøster

11. VEIEN TIL PERSONLIG ANSVAR Dropp off ermentalitetenÅ se sin egen rolle er et steg på veienKonfl ikthåndteringIrritasjonsmetodenÆrlighet varer lengst?

12. BLI KVITT ENGSTELSE OG FRYKTSinne bunner i fryktTro og tillitÅ takle et traumeSkyld og skamÅ gjøre godt igjen

13. VENNSKAPSFORHOLDForhold bygger på ærlighetTilgivelse

929499

102104

107108109

112

114117127

130134136140

144146148149

152153156164166169

173174178180181182

187190198

14. KJÆRLIGHETSFORHOLDFra forelskelse til forholdSå er hverdagen herVelg hva som er verdt å krangle omVi fortjener å bli elsketSjalusi er ikke kjærlighetSjalusi kan trenes bortNår forhold tar slu�

15. FORELDRE OG BARNForholdet til egne foreldreSagt om betydningen av selvfølelse i foreldrerollenVi må begynne med oss selvMental trening burde bli skolepensumDet viktigste vi kan lære barna våre

16. POSITIVT OG NEGATIVT STRESSHjelp ved indre stressHjelp ved ytre stressTidsplanleggingRutiner er nødvendigPlanlegging og prioritering

17. SAMARBEID OG LEDELSEVi trenger visjoner!InnlæringsprosessenSelvinnsikt Å forandre egen arbeidssituasjonKunsten å gi og ta imot ros – og kritikk! Å lede andre til utviklingKjennetegn på godt lederskap

18. Å DRIVE MENTAL TRENING SAMMEN MED ANDRE

19. Å SKAFFE EN NAKKE Å TA SEG I Sammendrag

20. ØVELSER MotivasjonMål og resultatplanlegging

202204210211212217221222

224224233240244245

254255258259261264

270272274276279296297300

303

306309

313313325

ALT OM SELVFØLELSE 7

Forord TENK AT DET har gått seks år siden jeg utga min første bok! Før det

hadde jeg jobbet i mange år med veiledning og kursing, jeg var trygg

i rollen min og visste at folk stolte på meg og at det jeg sa betydde noe.

De årene jeg hadde brukt på å vende tilbake til hverdagen, hadde også

gitt meg et nytt fundament. Jeg kunne bruke mine egne erfaringer

med rusmisbruk og kriminalitet til å hjelpe andre. Det var menings-

fullt å stå opp om morgenen, og jeg var både takknemlig og fornøyd.

En dag var det noen som sa at jeg burde samle tankene mine i en

bok. Jeg ble skrekkslagen, men bestemte meg likevel for å gjøre det.

Jeg virket selvsikker utad, men inni meg slet jeg med tanker som «jeg

kan vel ikke skrive bok vel, det er jo sånt som velutdannede og profes-

sorer holder på med – ikke sånne som meg.»

Men likevel ble det til at jeg begynte å skrive. Jeg ble tilbudt et

forskudd av forlaget, men torde ikke ta imot – frykten for å mislykkes

var for sterk. På forunderlig vis ble boken likevel ferdig, den jeg valgte

å kalle Selvfølelse nå!. Bare det å ha sin egen bok i bokhylla hadde vært

nok: Se, tankene mine tåler å stå på trykk! Dernest hadde det selvsagt

vært morsomt om noen leste den og likte den.

Men hva var det som skjedde? Man kan trygt si at alt bare eksplo-

derte. Høsten 2005 havnet Selvfølelse nå! øverst på salgslistene og ble

deretter utgitt i mange land – fra Korea til Brasil, og jeg ble kontaktet

av folk fra hele Sverige som ville melde seg på foredragene mine. Og

fram til i dag har jeg – utrolig nok – skrevet fem bøker til! Og det

til tross for at det er det vanskeligste jeg vet. Noen har regnet ut at

bøkene mine samlet sett har solgt i litt over én million eksempla-

rer. Og sammen med medarbeiderne mine i MT-gruppen holder jeg

fremdeles foredrag og kurs for en mengde mennesker.

Det hender journalister spør om jeg ikke er ferdig snart. De har

allerede hørt om forskjellen på selvfølelse og selvtillit og at man må

jobbe med sin indre kondisjon på samme måten som man går på tre-

ningsstudio for å få bedre fysisk helse. Jo da, tenker jeg, om det bare

✱

8 FORORD

hadde vært så vel. Ingen ville bli gladere enn meg den dagen det jeg

lærer bort er en selvfølge for alle og enhver.

År ut og år inn, hver eneste uke, får jeg brev fra mennesker som har

hørt meg et eller annet sted, eller lest noe av det jeg har skrevet. Noen

ganger er det et rop om hjelp, andre ganger et takkekort. Vi er langt

fra ferdige – mental trening er ennå ikke noe obligatorisk skolefag,

og altfor mange blander prestasjon og egenverd. Men bevisstheten er

økende – det går rette veien!

Nå, seks år senere, har jeg altså fått anledning til å skrive om bøkene

mine og sortere ut det beste i et tykt, fl ott samlebind. Og når jeg nå

leser om igjen de første bøkene, merker jeg at jeg har lært mye og at

jeg er blitt seks år bedre på å formidle det som er blitt min livsopp-

gave. Det er så utrolig deilig å få stryke, skrive om og endre til det

bedre! Men noe trenger ikke å endres i det hele tatt, slik som forordet

til Selv følelse nå!. Det er like relevant:

«På 29-årsdagen min ble jeg vekket av at fengselspresten ved

Kronobergs-fengslet i Stockholm kom inn med et kakestykke på en

papptallerken. Jeg satt i varetekt i påvente av rettssak. På den tiden

oppfattet jeg meg som et off er for ulykkelige omstendigheter, ufl aks,

svikefulle venner, speeda og i overkant upålitelige menn. Alt føltes

uvirkelig, for det var jo ikke slik livet mitt var ment å bli.

Til tross for alt jeg hadde gjort og vært med på, syntes jeg at det

verste var at jeg ikke hadde noe sted å bo. Jeg så ikke det åpenbare – at

jeg hadde sviktet familien min og ødelagt kroppen med stoff . Selv-

følelsen min var så dårlig at den var blitt til selvforakt. Og jeg gjorde

mitt beste for å skjule det ved å se ned på og forakte andre mennesker.

Til slutt innså jeg at det måtte skje en forandring, men jeg forsto ikke

at det var jeg selv som måtte gjøre jobben.»

Jeg ble tvunget til å akseptere at det er jeg som har ansvar for hvordan

jeg vil ha det i mitt eget liv, hvor og hvor langt jeg vil nå, hva jeg vil

arbeide med, hvordan jeg vil at framtiden skal se ut, om jeg vil stift e

familie, og i tilfelle med hvem. Jeg bestemte meg ganske enkelt for å

ta ansvar for mitt eget liv.


I dag, femten år senere, har jeg fremdeles verdens morsomste jobb.

Sammen med mine fantastiske medarbeidere i MT-gruppen holder

jeg kurs og foredrag om lederskap, motivasjon og personlig utvik-

ling. Vi har anledning til å møte mange ulike typer mennesker. Oft e

har de som kontakter oss kommet til et punkt i livet der de føler at de

har behov for forandring. De har kanskje kjørt seg fast, men ønsker

å utvikle seg og komme videre. Og alle har sin livshistorie de må for-

sones med. Vår oppgave er å veilede, støtte og utdanne mennesker til

selv å gjøre denne jobben.

Her er en annen tekstpassasje som jeg ikke for alt i verden kommer

til å endre, men tvert imot vil sørge for å løft e fram, denne gang fra

forordet til min andre bok, Mer selvfølelse!:

«Da jeg skrev min første bok, lovet jeg meg selv at det skulle bli

både min første og siste bok. Jeg synes nemlig det er så vanskelig

og stevsomt å skrive at det er uutholdelig. Jeg vil heller holde fem

fore drag på Globen i Stockholm … og det på engelsk, og da må jeg

legge til at engelsken min er temmelig haltende. Det ville likevel være

mindre skremmende enn å skrive en bok til.

Det å skrive er med andre ord det modigste jeg kan gjøre fordi det

noe av det jeg er mest redd for. Og nå sitter jeg her igjen. Man kan

spørre seg hvorfor jeg bryter mitt eget forsett – og det er ene og alene

deres feil! Det er vanvittig mange som har tatt kontakt, og jeg er utro-

lig takknemlig for å ha fått en så utrolig respons.»

Det er nesten litt komisk at jeg skrev dette i 2006, for tenk om jeg da

hadde visst hvor mye mer post jeg skulle få hver dag i 2011 … Så nok

en gang, takk for alle deres fantastisk modige, fi ne, ærlige og rørende

brev og e-poster. Det er for dere jeg skriver!

Man kan godt jobbe med å styrke selvfølelsen på egen hånd – det

er som sagt innboksen min et bevis på. Og det er mulig å overvinne

sine verste utfordringer, det håper jeg bøkene mine kan være et godt

eksem pel på. Denne gangen har jeg samlet alle metodene som jeg

over mange år har utviklet gjennom bøker og kursvirksomhet. Du

kan trene selv ved hjelp av øvelsene og eksemplene. De tar utgangs-

punkt i hverdagslige situasjoner som skaper frustrasjon, konfl ikt

✱✱

10 FORORD

eller usikkerhet. Trinn for trinn viser jeg hvordan man kartlegger og

håndterer både hindringer og muligheter på veien mot bedre selv-

følelse. Jeg har også tilføyd et par leserhenvendelser som jeg har fått i

løpet av min tid som «Klara Klok» i ulike aviser. Innsendte spørsmål

er fi ne fordi de tydelig viser hva dere vil at jeg skal skrive om. Både

leserbrev og andre henvendelser fi nnes fortløpende i boken under

overskrift en «Spørsmål og svar».

På kursene våre møter vi folk med ulik yrkesbakgrunn og ulike

livssituasjoner. Vi møter blant annet skuespillere, politifolk, journa-

lister, ledere fra næringsliv og ideelle organisasjoner, gründere og

andre modige mennesker. Noen dager holder jeg kurs i lederskap

for ingeniører, andre dager er det selvfølelsestrening for fengselsinn-

satte. Jeg jobber med dem som vil, det er ikke nødvendigvis de som

har behov for det.

Mitt ønske er at denne boken skal være en veiledning for deg som

ønsker å skape et rikere, morsommere og mer levende liv. Det fi nnes

ikke noe mer unødvendig enn å gå rundt med dårlig selvfølelse, for

den kan trenes opp!»

Lykke til!

Mia Törnblom

TEGN PÅ AT SELVFØLELSEN HAR BEHOV FOR Å TRENES OPP:

• Du føler deg som en bløff og tror at du snart vil bli avslørt.

• Du gjør ting for å vise andre at du kan i stedet for å gjøre

det du har lyst til.

• Du sammenlikner deg konstant med andre og har det bare godt

med deg selv så lenge ingen andre er bedre.

• Du går ofte omkring med dårlig samvittighet.

• Du ser ned på og baksnakker andre.

• Du er selvopptatt.

• Du er misunnelig.

• Du styres av frykt.

• Du havner ofte i konfl ikter og føler deg misforstått.

Håper ingen merker for en stor bløff jeg er!

✱✱

12 FORORD

FORDELENE MED STERK SELVFØLELSE:

• Du liker den du er og føler deg verdifull, uansett

hvem du omgås.

• Du blir gladere og har det ganske enkelt morsommere.

• Du blir mer effektiv.

• Du blir mer til stede i det du gjør og vil derfor sette pris på det du har.

• Du sammenlikner deg ikke med andre, men tar bare utgangspunkt

i deg selv og dine egne forutsetninger.

• Du klarer å gjøre feil uten å føle deg mislykket. Du ser på feil

som utvikling og erfaringer som enkelt kan gjøres om til gode

historier.

• Det blir enklere for andre å like deg fordi du liker deg selv.

• Du føler tillit til at uansett hva som skjer, så vil du være

i stand til å takle det.

• Du tar ansvar for dine personlige relasjoner og føler deg trygg i dem.

• Du oppnår distanse til deg selv samtidig som du på alvor tar

ansvar for livet ditt og hvordan du har det.

• Du følger dine egne drømmer og blir mer framgangsrik, og nyter

dessuten den framgangen du har.

• Din indre trygghet gjør at du sier ja når du mener det, og

nei når du ikke vil.

Vi må tro på at forandring er mulig for at forandring skal skje.

?

!

EN KLOK TANKE:


EN GANG VEILEDET jeg en mann som var sjef for en stor bedrift . I en

samtale om selvfølelse stilte jeg spørsmålet: «Er det negativt å øve opp

selvfølelsen?» Overraskende nok svarte han selvsikkert: «Ja! For min

del ville det innebære mindre penger.» «Mindre penger? Hvordan

kan det ha seg?» undret jeg. Han lo og fortsatte: «Hvis jeg øver opp

selvfølelsen, vil jeg bli ærligere mot meg selv, og innerst inne vet jeg at

jeg egentlig vil jobbe med noe helt annet. Men der ville jeg ikke hatt

like stor suksess, ikke tjent like mye penger.»

Jeg tror jeg lo i fem minutter etter å ha hørt det komiske svaret

hans. Etter det bombarderte jeg ham med spørsmål som: «Hvor

mange ganger om dagen tenker du på den jobben du egentlig vil

ha?», «Hvordan ville det føles å våkne på mandag og vite at du skal på

drømmejobben?», «Hvordan ville den jobben påvirke motivasjonen,

inspirasjonen og kreativiteten din?»

Til slutt nesten skrek han: «Hold munn, din plagsomme jævel!»

Som alle forstår byttet han karriere, ikke fordi jeg sa det til ham,

men fordi han selv ville det. I dag jobber han i det han mener er

drømme bransjen. Han er ufattelig framgangsrik, men til forskjell fra

hva han selv trodde, så tjener han enda mer penger enn han gjorde

før.

Vi tok en kaff e sammen her forleden, og han fortalte hvordan han

hadde hatt det siden sist vi møttes.

«Utrolig at det skulle bli så bra. For vet du, før, da jeg var en høyt-

presterende, utrent selvfølelse i dress og slips, da var drivkraft en å

vise andre hvor fl ink jeg var. Pengene ble i seg selv det viktigste fordi

jeg egentlig syntes bransjen var kjedelig. Jeg nådde målene mine, men

kunne ikke nyte dem, jeg hadde vondt i magen av frykt for å tape.

Mitt verste mareritt var at noen skulle få det for seg at jeg egentlig ikke

var så kul og smart som jeg lot som. I dag nyter jeg hvert minutt, hvert

1.Slik fungerer det 1.

14 SLIK FUNGERER DET

skritt, hvert delmål – mens det før bare var mål som telte. Tryggheten

min gjør at jeg nå ER så kul og smart som jeg bare lot som tidligere.»

Selvsagt er det fantastisk å høre en 55 år gammel mann i dress refe-

rere til seg selv som kul og smart!

Jeg har valgt Alt om selvfølelse – Mias samlede tanker som tittel på

denne boken, men jeg vil alt nå gjøre det tydelig at det ikke vil skje

noen forandring før vi selv gjør noe for å forandre den situasjonen

vi er i. Både i foredragene og i bøkene mine sier jeg alltid at vi trener

oss til forandring. Når det er sagt, så trenger du ikke engste deg for at

du skal bli en annen. Mental trening innebærer at vi utvikler, styrker

eller endrer atferden – ikke at vi forandrer personlighet. Ved hjelp av

enkle teknikker kan vi styrke selvfølelsen.

Alle øvelsene i boken er ulike former for mental trening. Gjennom

mental trening inntreff er det fantastiske – og for noen kanskje mot-

setningsfulle, nemlig at vi med mindre anstrengelse kan utrette mer.

Dere som har hørt meg før, vet at jeg pleier å sammenlikne mental

trening med fysisk trening – noe som er selvsagt hvis vi vil holde oss

friske og leve lenge. Vi beveger oss mye mindre i hverdagen enn vi

gjorde før, derfor er det mange som driver idrett eller går på helse-

studio. Slik er det også med den mentale delen. Og dette behovet er

på ingen måte nytt. I tidligere tider var det for mange en selvfølge

å meditere og refl ektere, enten det inngikk i religionsutøvelse eller

var en naturlig del av hverdagslivet. Jeg mener dette behovet er enda

sterkere i dag, i den raske, konkurranse- og prestasjonsfi kserte tiden

vi lever i. Kloke mennesker setter derfor av tid til denne type trening.

Hva vi tenker er utrolig viktig, for tankene våre blir til slutt til følelser,

og tankene er begynnelsen på alt vi velger å gjøre. Det var den dagen

jeg fi kk en forenklet forklaring på hvordan hjernen styrer kroppen,

jeg innså at alt i livet mitt som jeg selv kan påvirke, starter i mitt eget

hode. Fra den dagen av bestemte jeg meg for å gjøre mental trening

til en selvfølge. Jeg husker det som om det var i går: Jeg satt hos det

som senere er blitt en god venn, og han anstrengte seg virkelig for

å forklare på en enkel måte. Jeg følte meg både fortumlet, berørt og


fascinert. Og etter den opplevelsen er mental trening blitt like natur-

lig for meg som det å pusse tenner.

For at vi skal kunne nå målene våre, ha det bra og verdsette livet

også på veien dit, må vi trene. Vi blir aldri uttrent, og vi blir aldri

ferdig- eller overtrent, uansett hvor mye vi trener, om det nå skulle

være noen som bekymrer seg for det. Det handler om å fi nne meto-

der som hjelper oss med å håndtere livet på livets vilkår.

Framgang så vel som motgang kan være vanskelig å takle uten

hjelp og trening. Det er viktig med metoder som hjelper oss til utvik-

ling og tilstedeværelse slik at vi ikke blir sittende fast i negativt stress,

engstelse, frykt og en følelse av å være krenket. I alle bøkene mine har

min oppgave vært å nå ut med budskapet om at vi kan øve oss i å bli

raskere og bedre til å merke når vi tenker negative tanker om oss selv,

noe som forringer selvfølelsen.

Vi kan altså øve oss i å snu dyrkingen av det negative til analyse

og utvikling og på den måten bli ærligere mot oss selv. Sjefen jeg

fortalte om tidligere, er et typisk eksempel på det. Jeg har til og med

truff et familien hans, og de synes at han i dag er gladere og mer til

stede samt får gjort mer enn før, da de opplevde ham som stresset og

irritabel.

Hvor mye vi enn trener, så fi nnes det likevel ingen som har lykkes

med kunsten å være til stede her og nå hele tiden. Ikke engang en

åndelig mester som Dalai Lama befi nner seg konstant i øyeblikket.

Det verserer en historie om Dalai Lama som illustrerer dette på en

eksemplarisk måte: For en del år siden skulle han tale i Madison

Square Garden i New York. Fem tusen mennesker var kommet for å

høre ham, de satt og ventet, selv om fl yet hans ennå ikke var landet.

Sikkerhetsvaktene som skulle følge ham fra fl yplassen til stadion, sto

klare og ventet. Så lander omsider fl yet, og Dalai Lama skrider lang-

somt gjennom gaten, for så å sette seg ned på første og beste benk.

Han lukker øynene og fører håndfl atene sammen. Sikkerhetsvaktene

blir enda mer stresset, for de vet at det sitter tusenvis av mennesker

og venter. Til slutt tar en av dem mot til seg og sier: «Unnskyld meg,

herr Dalai Lama, men vi har litt dårlig tid.»

1.


Dalai Lama ser opp på vakten og svarer med den største selvfølge:

«Jeg har landet, men sjelen min har ikke landet ennå. Jeg må vente på

den.» Så lukker han øynene igjen.

Der har vi forskjellen på de fl este av oss og Dalai Lama. Han er bedre

øvet i å merke om hele ham har kommet fram – eller om halvparten

fremdeles befi nner seg i luft en, på toalettet eller hvor det nå måtte

være. Og han har dessuten mot og klokskap til å vente til han er klar.

Historien om Dalai Lama ender med at sikkerhetsvakten forsiktig

lener seg fram og spør: «Eh, hvor lang tid tror du det tar før også sje-

len din har landet?»

Jeg elsker denne fortellingen og bruker den oft e i foredrag, for den

sier så mye. Refl eksjon handler for en stor del om å vente på seg selv

og sjelen.

I dag snakkes og skrives det mye om «mindfulness», og det er nett-

opp hva dette dreier seg om. Vi øver oss i nærvær og i å konsentrere

oss om det vi gjør i øyeblikket. Alle kan lære å være til stede under en

meditasjonsøvelse i stillhet, kunsten ligger i å bevare nærværet også

som partner, forelder eller i andre roller som kan være stormfulle. For

å lykkes i å håndtere engstelse og fi nne den såkalte balansen i livet,

må vi øve. Jeg får oft e spørsmål om hva lykke er, og for meg handler

lykke om nærvær. Egentlig handler alt i denne boken om å gi deg

forutsetninger for økt nærvær.

Mental treningDen mentale treningen kan deles i to: den grunnleggende og den mål-

rettede treningen. Den grunnleggende består av ulike avspennings-,

refl eksjons- og meditasjonsmetoder og har blant annet følgende

formål:

• Oppladning og avslapping

• Økt mottakelighet for positive budskap

• Styrket selvfølelse og selvtillit

ikke tenke på eple...ikke tenke på eple...ikke tenke på eple...ikke tenke på eple...ikke tenke på eple... ikke tenke på eple... ikke tenke på eple... ikke tenke på eple...


1.

Oppfølgingskurset, som man tar når det grunnleggende sitter, er den

målrettede mentale treningen fram mot et konkret mål og som styr-

ker selvtilliten. Jeg har benyttet slike metoder i bøker og på kurs, og

vet at de fungerer.

Når det gjelder mental trening, holder det å gjøre små, små forand-

ringer for å merke en forskjell. Jeg bruker oft e følgende eksempel i

foredragene mine, for på en enkel måte å vise hvordan hjernen fun-

gerer: Hjernen har vanskelig for å oppfatte ordet «ikke». «Ikke tenk

på et eple, ikke tenk på et eple, ikke tenk på et eple …» Hvordan gikk

det? Hva tror du skjer hvis du mater hjernen med

tanker som: «Jeg må ikke mislykkes, jeg må ikke

mislykkes ...»

Slik fungerer hjernen, og det er fi nt om vi med

jevne mellomrom minner oss selv om det når vi

velger ulike affi rmasjoner og mantraer. Hvis jeg

for eksempel tenker: «Hjelp meg slik at jeg ikke

engster meg», kan det tvert imot føre til økt engs-

telse. Jeg øver meg på å engste meg, kan man si. Men hvis

jeg i stedet snur om på de negative tankene og velger å repetere

for meg selv: «Hjelp meg til å tro på at møtet går bra og at jeg klarer

å være tydelig», da tenker jeg på det jeg ønsker å oppnå. Det er det vi

mener med å tenke positivt og løsningsorientert.

Noen tror at positiv tenkning innebærer at vi skal blokkere for

følel ser som sinne og sorg, men det stemmer ikke i det hele tatt. Det

er en utbredt misforståelse som jeg har forsøkt å forklare siden dag

én. Få ting er så viktige som å tillate oss å føle sorg. Jeg skal derfor

vende tilbake til dette temaet lenger ut i boken.

Å bare fortrenge sorg eller triste følelser og tvinge fram glede, kan

få katastrofale konsekvenser. I det siste har farene ved å tenke positivt

vært mye debattert, og derfor vil jeg understreke hva jeg mener med

positiv tenkning: Jeg mener at i de tilfellene der det er fornuft ig, bør

du se mulighetene i stedet for hindringene og alltid ta ansvar for deg

selv.


Hjernen, ganske enkeltSom ledd i den mentale treningen kan det være lurt å vite litt om

hvordan hjernen fungerer. Her kommer en enkel forklaring.

Den venstre hjernehalvdelen styrer vår logiske tenkning, det er

den som planlegger, tenker lineært, engster seg, setter regler og døm-

mer. Det er den som gir oss rynker i pannen.

Den høyre hjernehalvdelen er til stede her og nå, er optimistisk

og åpen for nye muligheter og tenker utenfor de fastlagte rammene.

Den er tilfreds med friheten, tynges ikke av fortiden eller engstelse

for framtiden; den er her og nå. Den er empatisk, forstår ordløs kom-

munikasjon og forbindes med intuisjon og høyere bevissthet.

Men det er den venstre hjernehalvdelen som skaper noe forståe-

lig av all denne energien, som organiserer og som tar seg av språ-

ket. En hel og velfungerende person må derfor ha balanse mellom

– og selv sagt bruke – begge hjernehalvdeler, men mange bruker den

venstre mest. Gjennom meditasjon kan man fi nne balansen mellom

de to.

Vi kan lære oss å velge hvordan vi vil se på virkeligheten. Man kan

øve seg i å være i opplevelsen i stedet for å analysere alt som skjer. Det

handler om å trene den høyre hjernehalvdelen, eller snarere om å

kontrollere og holde den venstre i sjakk. Det kan for eksempel gjøres

gjennom meditasjon og bønn, de eldste formene for mental trening.

Selv har jeg hatt stor nytte av en enkel buddhistisk meditasjonsøvelse

som går ut på å fokusere på å puste jevnt og å telle til ti, og der etter be-

gynne forfra igjen. Jeg kommer tilbake til affi rmasjonsøvelser senere

i boken. På tilsvarende vis kan man også trene seg i å analysere og

kartlegge enkelthendelser, for dermed å kunne ta ansvar for seg selv,

i stedet for å bli sittende fast i følelsen av å være krenket. Dette er

fantastiske teknikker som har eksistert lenge, men som det kanskje

aldri har vært så stort behov for som i dag. Tiden vi lever i krever at

vi fi nner fram til en god måte å refl ektere på slik at vi kan nyte det vi

faktisk har.

Som selvstendige individer er det bare vi selv som har ansvar for

hvordan vi tenker. Den venstre hjernehalvdelen produserer historier


1.

som den framstiller som sannhet, og den gjentar seg. Visse tanker går

gjennom hodet gang på gang. Hvis vi vil lede oss selv, kan vi ikke la

dem få herje fritt. Vi kan lære oss å styre tankene. Uten sensur, struk-

tur og personlig ansvar løper tankene amok på refl eks. Hvis vi ikke

lærer oss å ta ansvar for hva som foregår i hjernen, blir vi sårbare for

hva andre mener og synes.

Vi har mulighet til å velge Dette med ansvar for å velge er en annen

sannhet jeg med forbauselse innser at

jeg må gjenta hele tiden. Første gang

jeg skrev ned alle dem jeg irriterte meg

over og hvorfor, ble det en lang og tra-

gisk liste. Jeg skjønte hvor mye tid jeg

brukte på å gruble over hva andre sa,

hvordan de oppførte seg, hva de gjorde,

hva de syntes og til og med hva de hadde

på seg. Ettersom listen inneholdt navn på

fl ere som jeg aldri hadde møtt, bare sett på tv

eller lest om i avisene, kjentes det ekstra patetisk.

Da bestemte jeg meg for å slutte å være småsint og leve meg inn i and-

res fortellinger. Men jeg måtte jobbe med det, for av og til glemmer

jeg meg bort, og da er det en fordel å ha ulike metoder, som jeg skal

fortelle om senere.

Det er lett å være vennlig og tolerant overfor andre mennesker

dersom vi minner oss selv om at ikke alle er født med de samme

forutsetningene, og at det fi nnes mennesker som har vært utsatt for

opplevelser som har satt spor i personligheten deres. Det er ikke

noen unnskyldning for at de oppfører seg dårlig, men det kan være

en forklaring. Hvis de heller ikke har fått hjelp til å bearbeide det som

har skjedd, eller det de mangler, påvirker dette naturlig nok hvordan

de oppfører seg. Når vi skjønner at det er slik det henger sammen,

kan vi velge hvordan vi skal reagere. Hvis noen sier noe stygt til oss,

trenger vi ikke nødvendigvis å føle oss krenket. Når vi velger bort

denne følelsen, sparer vi tid og får styrke til det vi selv vil i stedet for


å føle oss som off er for andres utilstrekkelighet. De har sine ting. Vi

har våre ting. Alle har sitt.

Vi kan alltid velge å føle en indre tilfredsstillelse og å spre vennlig-

het til omgivelsene. Å tilgi oss selv og de vi omgås, er et valg vi har,

det kan være godt å minne seg selv om det. Vi har alltid mulighet til å

være til stede her og nå, ikke i går, ikke i morgen – men i dag.

Vi kan selv velge hvordan vi skal reagere på det som skjer. Vi kan

ikke hindre at enkelte følelser vekkes i oss automatisk, det tar visst 90

sekun der før disse følelsene vekkes og spres rundt i kroppen

via blodomløpet. Hvis du fremdeles er sint etter 90 sekun-

der, skyldes det at du har tillatt følelsen å vare ved. Hvert

eneste sekund bestemmer du deg for om du vil aktivere

ulike nerveforbindelser eller om du vil gå tilbake til

nuet og la reaksjonene avta og forsvinne. Med andre

ord: tillat deg selv å være sint i 90 sekunder og velg der-

etter bort følelsen og gjør noe konstruktivt i stedet.

Jeg har lært meg å trene opp tålmodigheten slik at jeg

slipper å være rasende også etter at de 90 sekundene er

omme ved at jeg «ber» for den eller det jeg irriterer meg

over. Jeg tenker på vedkommende og ønsker ham eller henne god

helse, mye kjærlighet … et lykkelig liv, rett og slett. Det gjør jeg for

å bevare kontrollen over øyeblikket. Jeg vil være til stede i den situ-

asjonen eller følelsen jeg befi nner meg i, slik at jeg kan håndtere den

på best mulig måte. Det å ville andre vel, er en rask måte å vende

tilbake til nuet på. Selvsagt hender det at jeg tillater meg selv å fort-

sette å irritere meg over noen. Det har også hendt at jeg har møtt

mennesker jeg absolutt ikke har villet ønske alt godt. Da blir følelsene

værende lenge, men jeg er i det minste klar over at makten ligger hos

meg. Denne formen for mental trening gjør dessuten at jeg slipper å

kjenne meg som et off er for andres feil og mangler, dersom jeg ikke

ønsker det.


Kunsten å menge seg med de smarte Jeg kan bli veldig imponert over hvor smarte noen mennesker er.

Tenk å være så smart at jobben din er å forske på hvordan hjernen

fungerer! Jeg er ikke smart på denne måten, men derimot blir jeg

oft e venn med dem som er smarte. Dette er min absolutt beste måte

å sanke kunnskap på og er noe jeg har lært mens jeg har jobbet med

personlig utvikling og mental helse: Jeg velger å jobbe og omgås

kunnskapsrike og smarte mennesker.

En veldig smart kvinne som jeg har hatt gleden av både å arbeide

med og omgås privat, er Susanne Petterson. Hun er kommunikasjons-

ekspert og veileder blant annet mange toppidrettsfolk. Tenk om hun

hadde vært min venn da jeg var yngre! Av henne har jeg også lært

ganske mye om hvordan hjernen fungerer, og spesielt om den delen

som heter amygdala. Hun beskriver det best selv, så her følger et ut-

drag fra boken Bryt i hop och kom igen!:

Å være assosiert eller dissosiertI mellomhjernen, i det limbiske system, ligger et senter som heter

amygdala.

Amygdala har blant annet som oppgave å lagre følelser, en slags

minnekonto. Amygdala «husker» hvilke følelser som er lagret til

neste gang en tilsvarende situasjon dukker opp. Det som lagres,

skjer helt ubevisst. Hvis du har opplevd noe positivt, lagres det i

amygdala og har en tendens til å skape en god sinnstilstand. Hvis

du har opplevd noe negativt, lagres det også i amygdala og har

en tendens til å skape dårlig sinnstilstand. Amygdala husker med

andre ord sinnstilstandene dine.

Alle har en stor fordel av bevisst å kunne «kontrollere» sinns-

tilstandene slik at det ligger fl est positive minner i amygdala. En

måte å gjøre det på, og som mange idrettsutøvere må lære seg, er å

assosiere og dissosiere, eller for å si det enkelt; å «asse» og «disse».

Å asse og disse handler om hvordan man velger å forholde seg

i gitte situasjoner. Det kan du selv velge før, under og etter en

hendelse. Å asse innebærer å være «i» en situasjon med hele seg.

1.

HEST

DYR

glede


Å disse innebærer at man «betrakter» seg selv utenfra eller obser-

verer med hele seg.

Når fotballspilleren Th omas Brolin tar salto etter en scoring, er det

fordi han vil beholde den vellykkede prestasjonen som et minne i

amygdala og dermed øke muligheten for å score også neste gang han

får sjansen. Det er lurt å trene på å kople hendelser til positive følelser

når vi utfører gode prestasjoner, og at vi bevarer en viss følelsesmes-

sig distanse overfor de prestasjonene vi ikke ønsker å gjenta. Men

de aller fl este jeg møter, gjør akkurat motsatt. Hver dag utretter de

mange fi ne ting, uten å asse en eneste gang, ikke engang en liten mini-

piruett unner de seg, fordi de forventer at de skal levere topprestasjo-

ner hele tiden. Det er som om Zlatan skulle trekke på skuldrene og

tenke: «Æsj, det er jo bare jobben min!» neste gang han scorer i en

viktig kamp!

Hvor mange gode prestasjoner disse menneskene (ja, de aller fl este

av oss, vil jeg si) enn oppnår på samme dag, så skaper det ingen posi-

tiv sinnstilstand. Og når de så kommer hjem om ettermiddagen,


sultne og slitne og skal lage middag, så forstyrres de av barna som

leker i rommet ved siden av. De avbryter matlagingen for å hysje på

ungene, noe som selvsagt gjør at risen koker over og svis. De har altså

ikke asset en eneste av de gode tingene de har utrettet hele dagen,

men nå som risen svis, oppleves det som en prestasjon som de både

vil gå inn i og påvirke sinnstilstanden sin med. Med andre ord: vi

asser det vi mislykkes med, anklager oss selv og begynner å gjenta om

og om igjen hvor klønete vi er. Disse gjentakelsene skaper selvsagt en

negativ sinnstilstand. Og når vi skal sovne om kvelden, så går hjernen

gjennom den samme regla: «Hvem er jeg i dag?» Og vi svarer selv:

«En mislykket riskoker og en dårlig forelder».

Det er ikke rart det kan være vanskelig å stå opp om morgenen når

klokka ringer! Alt avhenger jo av hvilken versjon av oss selv vi velger

å være, hvilken tilstand vi gikk og la oss i kvelden før. Man trenger

ikke være hjerneforsker for å forstå hvordan det henger sammen!

Man trenger heller ikke være det for å kunne ta ansvar for og påvirke

sin egen sinnstilstand.

1.

Kom igjen nå, alle sammen …

24 MOTIVASJON

2.Motivasjon

HAR DU TENKT over at sinnstilstanden din smitter? Har du vært nødt

til å omgås en sur person over lengre tid? Da har du sannsynligvis

opplevd hvordan du sakte, men sikkert har gått fra å være en glad og

positiv person til å «smittes» av den sures negative energi. Eller tenk

om du selv er litt nedfor og er nødt til å omgås en person av den typen

jeg stort sett er! Det første du tenker vil da være: «Hun trenger da

ikke være så glad hele tiden!» Men langsomt påvirkes du også, og nå

i positiv retning i stedet for negativ.

Har du prøvd å motivere noen uten selv å være motivert? Min er-

faring er at det som regel bare blir sånn halvveis vellykket. Vi gjør

derfor klokt i å begynne med oss selv. Når vi selv er motivert, smitter

vår motivasjon lettere over på omgivelsene. Denne evnen kan alle

øve opp. Noen ganger får jeg høre om folk som helt og holdent mang-

ler motivasjon. Det tror jeg ikke på, jeg er overbevist om at den det

gjelder er motivert, men for noe annet, for eksempel fj ellklatring eller

fotografering.

Som jeg sa: Når vi omgås en sur person som konstant har en

negativ innstilling, så smitter det. Det krever mye øvelse

å beskytte seg mot andres feil og mangler, og det beste

er å ha god selvfølelse og drive regelmessig mental tre-

ning. Det gir oss trygghet nok til å ta ansvar for hva

vi selv har behov for og at vi tør å tro på det vi føler.

Vi er tydelige med å fortelle hvor tålegrensen går og

hvor mye tid vi vil bruke på dem som sprer negativ

energi.

Også positive holdninger smitter. Det er blant

annet derfor jeg velger å omgås mange av vennene

mine, nettopp fordi livsinnstillingen deres påvir-

ker meg positivt. Vi smitter selvsagt hverandre i


begge retninger, og derfor stiller jeg meg selv det samme spørsmålet

hver dag: «Er det verdt å smitte noen med min sinnstilstand i dag?»

Noen dager kan det være slik at jeg må etterlate den sinnstilstanden

jeg er i før jeg går ut døren, svarer i telefonen eller åpner e-posten.

Innen idretten snakkes det oft e om «å etterlate en dårlig kamp i gar-

deroben». Jeg forsøker derfor å kvitte meg med en negativ og sutrete

innstilling så fort som mulig. Selvsagt er det ikke alltid jeg lykkes,

men det går bedre jo mer jeg øver.

Å fi nne mening Motivasjon forutsetter at du føler at det du gjør er meningsfullt. Det

gjelder både privat og i jobbsammenheng. Hvis du ser en mening i

det du gjør, kommer du også til å være motivert. For å fi nne ut hva

motivasjon er og hva vi kan gjøre for å komme dit, har jeg valgt å skil-

le mellom ytre og indre motivasjon. Med ytre motivasjon mener jeg

belønning og straff . Vi lokkes av belønning og skremmes av trusselen

om straff . Den indre motivasjon ligger i oss. Den innebærer at man er

fornøyd med den man er og at man aldri kommer til å bli skuff et over

hva man presterer.

Den ytre motivasjonen øker hele tiden forventningene til stadig

større belønning. Det fører til en ond sirkel der den ytre belønningen

må stige i takt med forventningene helt til den dagen det ikke går an å

innfri forventningene lenger – og da kommer skuff elsen som bestilt.

Ulempen med den ytre motivasjonen er også at den forsvinner raskt

dersom den ikke hele tiden blir stimulert av ytre faktorer – den byg-

ger jo på at noen andre gjør noe for at man skal føle seg motivert. Ytre

motivasjon kan fungere godt på kort sikt, men fungerer ikke på lang

sikt fordi motivasjonen aldri blir værende.

For at du skal få din indre motivasjon til å blomstre i yrkeslivet,

må du se en mening med det arbeidsplassen tilbyr og står for. Det

er viktig at du opplever arbeidsoppgavene som meningsfulle. Er det

noe ved arbeidsgiveren du ikke kan stå inne for? I så fall kan det være

fornuft ig å gjøre noe med det. Det er viktig at du selv synes det yrket

du har valgt er viktig og meningsfullt, og at du kan stå inne for at du

jobber der du gjør.

2.

26 MOTIVASJON

Det fi nnes dessverre ingen snarveier til styrking av den indre moti-

vasjonen. Det fi nnes ingen pille vi kan ta om kvelden som fører til

forandring over natten, slik at vi våkner supermotivert til dagens

oppgaver. Hvis vi sier at den indre motivasjonen har sete i sjelen, går

veien til å vekke den gjennom din personlige utvikling. Det inne-

bærer at det er du selv som må ta ansvaret. Hvis du er fl ink til å øve

opp din indre motivasjon, vil du bli mer framgangsrik enn du had-

de våget å drømme om. Med framgang mener jeg at du vil lykkes

godt med å oppnå de målene du har satt deg. Du kan selv bestemme

deg for å være motivert, du er ikke avhengig av hva andre sier eller

gjør.

Hva er gevinsten? Jeg synes dette med motivasjon er spennende. Det hender jeg vil én

ting, men mangler viljen til å anstrenge meg nok. Et eksempel: En

gang kjøpte jeg et årskort på et treningssenter som kostet fl ere tusen

kroner. Jeg trente to ganger, jeg gjentar: to ganger. Jeg ønsket å bli vel-

trent, men jeg var ikke villig til å svette for å oppnå det. Og det er her

motivasjonen trengs, det er den som tar oss fra å ville til å bli villige

og til å gjøre.

På kursene mine stiller jeg derfor oft e spørsmålet: Hva skal til for

å motivere oss? Svarene varierer selvsagt, men som regel svarer del-

takerne:

• Å ha et mål er viktig

• Delmål er viktig

• Tid er viktig

• Overskudd er viktig

• Støtte er viktig

• Selvtillit er viktig

Alt over er selvsagt riktig, men ett viktig punkt mangler: gevinsten!


For at vi skal bli motivert må vi tydelig se hva fordelen ved anstren-

gelsen vil være. Jeg hører oft e ledere si ting som: «Jeg skjønner ikke

hva det er med gruppen min. Vi hadde et tydelig mål, som igjen var

delt inn i ulike delmål, det er skrevet handlingsplaner, alle vet hva de

skal gjøre, men likevel skjer det ikke noe.» Da pleier jeg å svare: «Jeg

tror du har glemt å selge inn hva gevinsten med omorganiseringen

eller endringsarbeidet kommer til å bli.» For moro skyld fortsetter

jeg og sier at det er litt som å ha sex, men sløyfe forspillet. Noen er

kjempefl inke til det, de trenger ikke noe forspill, men for de fl este

kreves en «oppladningsfase». Tenk på det neste gang du mister moti-

vasjonen – lad deg opp ved å minne deg selv om hva gevinsten vil

være. Hvis det dreier seg om å begynne å trene, kan gevinsten være

god helse, for andre å få en fi n kropp. Finn ut hva gevinsten for deg er

i det du skal gjøre!

Jeg holdt en gang et foredrag om motivasjon på et kurs arrangert av

et legemiddelfi rma. Det var et røykesluttkurs. Den første taleren var

en professor som profesjonelt og tankevekkende snakket om skadene

ved å røyke. Foredraget var lærerikt, og han gjorde det han kunne for

å «selge inn» gevinstene ved røykeslutt. Men det som skjedde med

tilhørerne, var at de gikk fra å vite at røyking er farlig og at de sto i

fare for å dø for tidlig, til nå å vite at de kom til å dø! Det var tydelig at

de rundt 150 røykerne i aldersgruppen 50 + ikke var blitt mer moti-

verte til å gjennomføre den kraft anstrengelsen det faktisk er å slutte

å røyke. De så snarere enda mer motløse ut enn da de kom. Ingen

hadde opplevd noen oppladning.

Jeg kjente at jeg hadde et stort ansvar for å lade dem opp nettopp

fordi mitt foredrag handlet om motivasjon. Jeg begynte derfor fore-

draget med et spørsmål: «Hva er gevinstene ved å slutte å røyke?» Det

gikk trådt å få tilhørerne i tale, men etter en stund var de i gang. «Vi

dør for tidlig!» var det en kvinne som ropte, hun var så vant til å se

skadevirkningene. Derfor gjentok jeg: «Ja, det har det vært snakket

om i en time alt, men spørsmålet er: «Hva er gevinstene ved å slutte å

røyke?» Til å begynne med tenkte de bare negativt, men snart snudde

det. Fra publikum hørtes utsagn som: «Vi lever lenger!», «Vi orker

2.

28 MOTIVASJON

mer!», «Lukter godt», «Godt forbilde for barn og barnebarn», «Bedre

helse», «Sterkere tenner og tannkjøtt», «Vi blir raskere, friskere og

lungene blir sterkere», «Vi får bedre kondisjon», «Bedre hjerte- og

karhelse». Jeg skrev ned alt på en tavle. Men først etter rundt 30 posi-

tive påstander, da en mann på rundt 55 reiser seg og sier: «Mia! Bedre

sex, vi får et bedre sexliv!», følte jeg at de var klare for neste moment.

Jeg ba alle reise seg og si i kor: «Hvis jeg slutter å røyke vil jeg lukte

godt.» Publikum svarte: «Lukte godt!»

De begynte litt forsiktig, men etter at vi hadde holdt på å rope i kor

en stund, kom vi til påstanden om sex, og da var det et sterkt og herlig

kor som nesten skrek: «Bedre sex!». For meg som sto oppe på scenen

var det en ganske fantastisk opplevelse å høre denne forsamlingen av

menn og kvinner som aldri hadde truff et hverandre før, rope i kor og

med stor innlevelse: «Hvis vi slutter å røyke, får vi bedre sex!»

Da vi skiltes etter foredraget, var den positive stemningen i salen

tydelig, og jeg har aldri fått så mange entusiastiske e-poster etter et

foredrag fra folk som, der og da, ble såpass motiverte at de bestemte

seg for å gjøre det som kreves for å forandre situasjonen. Resten er

naturlig nok opp til dem selv.

Når vi vil motivere oss selv eller noen andre til å utføre en oppgave,

må vi sørge for å klargjøre hva vi selv eller den det gjelder kommer til

å vinne, det vil si gevinsten ved å gjøre det som kreves.

Ambisjonen med denne boken er å selge inn gevinsten ved å ta

ansvar for at selvfølelsen er i god form.

alt om selvfølelse

Documents