6 sosial kompetanse – å gjøre andre · pdf filedu kan arbeide med og trene...

6 Sosial kompetanse – å gjøre andre godeFra læreplanen:• Eleven skal kunne forklare hva sosial kompetanse vil si,

og gi eksempler på hvordan en selv kan bruke sosialkompetanse i møte med mennesker som er avhengige av tilbud i oppvekst-, helse- og sosialsektoren

• Eleven skal kunne gjøre greie for hva empati betyr innenforoppvekst-, helse- og sosialsektoren

• Eleven skal kunne gi eksempler på hvordan empati kommertil uttrykk i handlinger, og selv kunne vise empati i være-måten sin

06_TROmbrSamarbHS_055507.qxp 27-04-06 08:48 Side 140

Lag fem setninger som starter med:For at jeg skal trives og føle meg trygg sammen med andre må …

Er du enig eller uenig i disse påstandene?

3

1Sett kryss Enig Uenig

Jeg liker å være sammen med andre mennesker

Jeg opplever ofte at andre betror seg til meg når de har problemer

Det er ikke så viktig at alle trives på en arbeidsplass, bare alle gjør jobben sin

Humor og jobb hører ikke sammen

Jeg er aldri redd for å si hva jeg mener

Det er like viktig å lytte til hva andre mener som å få sagt det jeg mener selv

Jeg snakker aldri stygt om andre

Jeg ser raskt på andre om de har det bra eller ikke

Gode venner trenger ikke å spørre hverandre hvordan de har det

Jeg er punktlig og pålitelig

Jeg holder alltid det jeg lover

Jeg kommer ofte for seint til avtaler

En god latter forlenger livet

Jeg blir ofte misforstått av andre

I gruppearbeid er jeg flink til å få arbeidet gjort

Det er vanskelig å forstå at andre kan ha andre synspunkter enn meg

Jeg avbryter aldri andre når vi diskuterer

Samarbeid fungerer best når alle gjør det samme

Jeg viser aldri hva jeg føler

Jeg kan le av meg selv

– Hvor mange ganger har du ledd i dag? – Hva var det som fikk deg til å le?

2


142 VI SAMARBEIDER OM HELSE PÅ JOBBEN

Har du lagt merke til hvor lett det er å snakke med enkeltemennesker? Første gangen du treffer dem, er det som om du harkjent dem i flere år. Sånn er det med samarbeid også. Med noener det veldig lett å samarbeide, med andre er det vanskelig. Ognoen ser ut til å kunne samarbeide med nesten hvem som helst.

Har du tenkt på hva det er som får deg til å trives og samarbeideså lett med noen? Er det noe de gjør? Er det noe de sier, eller erdet måten de lytter på til det du sier? Eller har det noe med deg å gjøre?

En ting er sikkert – mennesker er forskjellige. For å forstå hver-andre og greie å snakke og samarbeide med hverandre, må vikunne omgås forskjellige mennesker i ulike situasjoner. Det innebærer at vi må

• forstå og akseptere andre

• kunne påvirke positivt det samspillet som skjer mellom oss

• bli akseptert og forstått selv


KAPITTEL 6 SOSIAL KOMPETANSE 143

Å gjøre andre godeVi må på en måte innstille oss på hverandre – på den vi er sam-men med, og prøve å få fram det beste i hverandre. Vi må gjørehverandre gode.

En kjent fotballtrener la vekt på at spillerne skulle «spille hver-andre gode». Det var ikke nok at hver enkelt fotballspiller vardyktig. Skulle laget lykkes, måtte spillerne få fram det beste i hverandre. De måtte forstå og utnytte både hva de andre og de selv var dyktige til.

Når du greier å gjøre andre gode, har du det som kalles sosialkompetanse. En annen måte å si det på, er at du kan kunsten å omgås andre mennesker. Det betyr mye i det yrket du har valgtå utdanne deg til.

Hva er sosial kompetanse?

– Anna på 17 år beskriver seg som veldig sosial – hva mener hun med det? – I stillingsannonser står det ofte: «Vi ønsker en person med følgendekompetanse …» Hva tror du kompetanse betyr?

Ordet sosial kommer av det latinske socius, som betyr samarbeids-partner. Vi bruker ordet både når vi snakker om forhold mellommennesker, for eksempel når vi sier «Bjørn er veldig sosial», og når vi snakker om samfunnsforhold, for eksempel at det erforskjellige sosiale grupper i samfunnet.

Ordet kompetanse kan oversettes med «dyktighet». Å ha enspesiell kompetanse er det samme som å være flink eller dyktig til noe bestemt, for eksempel å ha kompetanse som pianist.

Sosial kompetanse blir da det samme som å være flink med andremennesker. Det er vanlig å forklare det som evnen til å skape ogopprettholde sosiale forhold og vennskap.

Kompetanse = dyktighet

Ferdighet = å kunne utføre eller gjøre en bestemt handlingORDFORKLARING:


Kunnskap, holdninger og ferdigheter

Kompetanse består av både kunnskap, holdninger og ferdigheter.Sosial kompetanse innebærer at du

• har kunnskap om hvordan du kan omgås forskjellige mennesker

• har en positiv holdning til andre mennesker

• greier å omgås forskjellige mennesker på en god måte

Patrik har ikke så lett for å bli kjent med folk. Han har få venner,og ønsker å bli «en i gjengen». «Hadde jeg bare ikke vært såsjenert,» tenker han ofte. Han vet hvordan han bør oppføre segnår han treffer nye mennesker. Og han er positivt innstilt og vilgjerne bli kjent med dem. Men han får det ikke til. Han greierikke å oppføre seg uanstrengt. Han får knapt nok fram et ord førhan rødmer og begynner å stamme.

– Mangler Patrik sosial kompetanse?– Er det å ha sosial kompetanse noe du kan trene på og bli flinkere til?

Det er ikke nok at du kan omgås mennesker som er lik deg selv.Sosial kompetanse krever at du kan tilpasse deg og forståmennesker i ulike situasjoner og med forskjellig alder, funksjons-nivå, kulturbakgrunn og livsførsel.


EKSEMPEL:


KompetanseområderGod sosial kompetanse handler om å være dyktig på mangeområder. Noen av de viktigste områdene er:

• empati

• kommunikasjon og samarbeidsferdigheter

• selvhevdelse

• selvkontroll

• ansvarlighet

• humor og glede

Du kan arbeide med og trene for å bedre din egen sosiale kompe-tanse. For eksempel kan du

• lese dette kapitlet for å lære om hva sosial kompetanse er(kunnskap)



• vurdere deg selv med hensyn til de forskjellige kompetanse-områdene og tenke igjennom hva som er bra eller riktig å gjøre i forskjellige situasjoner (holdninger)

• trene på å gjøre det vi beskriver under de forskjellige kompe-tanseområdene (ferdigheter)

Empati

Ordet empati betyr innlevelsesevne. Å være empatisk vil si at dukan sette deg inn i hvordan en annen person opplever sin situa-sjon. Det er ikke det samme som å tenke deg hvordan du ville haopplevd den samme situasjonen, men hvordan vedkommendemed sin bakgrunn og historie opplever den.

Robert er lærling i en barnehage. Han har lagt merke til at morentil Tirill er veldig bekymret for sikkerheten på lekeplassen. Huner nesten hysterisk, syns han, med alle de formaningene hunkommer med hver dag. «Jeg forstår ikke hvorfor hun er sånn.Det er da ikke noe å være redd for her,» sier han til Norunn, somhan arbeider sammen med. «Det er ikke så rart,» svarer Norunn.«Søsteren til Tirill druknet for noen år siden. Så moren er nokfryktelig redd for at det skal skje noe med Tirill også. Hun harnok et større behov enn mange andre for å vite at vi passer godtnok på.»

– To norske psykologer har skrevet en bok som heter «På seg selv kjen-ner man ingen andre». Hva tror du de mener å si med den tittelen?

Kunnskap og følelserEmpati består av både følelser og fornuft. Andre ord vi kanbruke om fornuft, er kunnskap eller tanker: Når du forstår hvor-dan et annet menneske opplever sin situasjon, bruker du for detførste den kunnskapen du har om situasjonen, bakgrunnen,alderen og funksjonsnivået til vedkommende.

For det andre reagerer du med følelsene dine – du kan «kjennepå» eller kjenne igjen de følelsene vedkommende har.


EKSEMPEL:


Tenk deg følgende situasjoner på en jernbanestasjon:

1 En liten pike på tre år vandrer rundt alene mens hun gråter og roper på mamma.

Hva tenker du om situasjonen til denne jenta?Hvordan tror du hun har det?

2 En gutt i 14–15-års alderen løper etter et tog som nettopp har startet.Han rekker det ikke. «Shit! Der reiser mor uten meg!» roper han.

Hva tenker du om situasjonen til denne gutten?Hvordan tror du han har det?

Lære å være empatiskDu kan øve deg på og utvikle evnen til å være empatisk. Som fag-arbeider vil den kunnskapen du har om brukerne, hjelpe deg til å forstå hvordan de opplever sin situasjon. I tillegg vil du brukekunnskaper og erfaringer fra faget og yrket ditt.


Empati = evne til å sette seg inn i hvordan andre opplever sin situasjonORDFORKLARING:


En helsefagarbeider vil for eksempel lære på skolen om hvordanmennesker kan oppleve å bli alvorlig syke, og om hvordan men-nesker kan reagere i krisesituasjoner. Men det er ikke alltid likelett å se på mennesker hvilke følelser de har inni seg.

Helsefagarbeidere får god erfaring i å oppfatte og tolke forskjel-lige signaler på at en pasient kan ha det vanskelig. Likevel vil vialdri bli i stand til å forstå fullt ut hvordan et annet menneskeopplever sin situasjon.

Vi kan forstå og sette oss inn i mye, men ikke alt. Mange kanoppleve det som respektløst og lite seriøst hvis du prøver å hjelpedem med å si «Jeg forstår akkurat hvordan du har det …».

De små tingEmpati handler ikke bare om å kunne sette seg inn i hva som ervondt eller vanskelig for et annet menneske. Det dreier seg ogsåom å kunne se hva mennesker rundt deg opplever som bra ellerpositivt. Små ting kan bety mye.

Emma arbeider i barnehage. Hun skal hjelpe Rose, 3 år, med å kle på seg. Rose sparket borti en stol for en liten stund siden ogfikk veldig vondt i tærne. Det virker som om Rose har glemt detnå, men Emma er likevel svært forsiktig når hun skal ta på hennestrømpebuksen. Hun vil ikke at Rose skal få vondt igjen.

Singh arbeider på sykehjem. Han har nettopp hjulpet fruPettersen med morgenstellet. Nå kjører han rullestolen hennesbort til vinduet, han vet at hun liker å sitte og se på livet utenfor.«Nå skal jeg hente en kopp te til deg,» sier han, «akkurat slik duliker den, med litt melk og honning i».

Før Singh går inn med teen, løper han ut i hagen og plukkeren rose som han setter i en vase og tar med inn. Fru Pettersenlyser opp i et stort smil: «Å Singh, du vet nøyaktig hva som skaltil for å glede en gammel og syk dame som meg. Det gjør faktisksmertene litt mindre ille.»

Både Emma og Singh viser empati med sin måte å være på. De erinteresserte i og oppmerksomme på hvordan Rose og fru Pettersenhar det. De forstår hva de kan gjøre, og gjør det de kan for at Roseog fru Pettersen skal ha det best mulig.


EKSEMPEL:

EKSEMPEL:


Forskjellig fra medlidenhetEmpati kan likne på medlidenhet, men er egentlig forskjellig fradet. Medlidenhet er å synes synd på.

Når du synes synd på noen, kan du lett bli så opptatt av det somer leit og vanskelig for vedkommende, at du overser eller glem-mer det som er bra. Du kan få lyst til å hjelpe ham eller hennemed å slippe det som er vondt eller vanskelig. Kanskje overser duogså de sterke sidene som vedkommende har.

Empati er at du forstår hva som kan være vanskelig og tungt foren person, samtidig som du ser at han eller hun kan ta egne avgjørelser og gjøre noe selv for å mestre situasjonen.

En slik holdning er viktig i jobben din som fagarbeider. Enten duarbeider med barn eller voksne, friske eller syke, er det pasienteneller brukeren som kjenner seg selv og sin egen situasjon best.Derfor må du lytte til og samarbeide med den du hjelper, slik athan eller hun får den «riktige» hjelpen.


Medlidenhet = det å synes synd påORDFORKLARING:

Empati handler også om de små ting


Anita arbeider på SFO. Akkurat nå sitter hun sammen medMalik på ni år, som gråter og er fortvilt. «Jeg får ikke til å lese,»gråter han, «kan jeg slippe å øve mer nå? Jeg vil heller leke».Anita forstår godt hvordan Malik har det. Han har ikke bodd sålenge i Norge, og synes norsk er vanskelig.

Men hun vet også at han egentlig er ganske flink og pleier å fådet til bare han øver nok. Dessuten vet hun hvor glad han blirnår han endelig greier det. Derfor sier hun at hun forstår at hanblir lei, men oppmuntrer ham likevel til å prøve litt til.

Å skille mellom egne og andres følelserÅ vise empati handler også om å skille mellom egne og andresfølelser og å ikke bli helt «satt ut» av andres lidelse. Da risikererdu at du ikke greier å hjelpe.

Brita er ambulansearbeider. I dag har hun med seg en lærling,Tone. De snakker sammen om det som skjedde da de hentetskadde etter en bilulykke. Det var to barn blant de skadde, og detene, en liten gutt, gråt og gråt og ropte på mamma. Moren varskadet og kunne verken svare eller hjelpe. Tone syntes så synd påden lille gutten at hun begynte å gråte selv. Hun måtte bare gå ogsette seg i ambulansen.

«Det er helt vanlig å reagere sånn i starten,» sier Brita. «Deter dine egne følelser som blir for sterke. Jeg forstår også hvor fæltden lille gutten hadde det. Men hvis jeg gjør hans følelser tilmine, greier jeg ikke å hjelpe ham.»

Kommunikasjon og samarbeidsferdigheter

For å bli dyktig til å samarbeide bør du vite noe om de proses-sene som skjer når mennesker arbeider sammen. (Les mer omsamarbeid i kapittel 2.) Her skal vi kort beskrive noen punktersom kan hjelpe deg med å vurdere om du er en god samarbeids-partner:

• Å kunne kommunisere er noe av det viktigste for å kunne sam-arbeide godt med andre mennesker. God kommunikasjon kre-ver at du er minst like opptatt av å lytte til og forstå dem du ersammen med, som du er av å bli hørt og forstått selv. (Les merom kommunikasjon i kapittel 1.)


EKSEMPEL:

EKSEMPEL:


• Du må respektere dem du skal samarbeide med. Det gjør duved å vise at du er interessert i det de har å bidra med, foreksempel ved at du lytter oppmerksomt og ikke avbryter nårde snakker.

• En god samarbeidspartner er aktiv og tar initiativ til å få arbei-det gjort uten å «overkjøre» andre. Det er viktig at alle slippertil med sine meninger.

• En god samarbeidspartner er også opptatt av hvordan andrehar det, og tar ansvar for at alle skal trives.

• De du samarbeider med, må kunne stole på deg. Derfor er detviktig at du er pålitelig og holder avtaler.

• Et samarbeid fungerer best når de som samarbeider, tar hensyntil hverandres ressurser. De kan utnytte de sterke sidene oghjelpe hverandre med å forbedre de svake. Derfor er det enstor fordel om du kjenner til dine egne sterke og svake sider.



Vurder deg selv som samarbeidspartner

Les påstandene under, og vurder om de beskriver deg. Sett ringrundt det tallet som passer best: Jo høyere tall, desto bedre passerpåstanden.


Jeg er positiv til å samarbeide med andre mennesker 1 2 3 4 5

Det er lett å samarbeide med meg 1 2 3 4 5

Jeg tør å være meg selv 1 2 3 4 5

Jeg sier hva jeg mener 1 2 3 4 5

Jeg kommer ofte med forslag og ideer 1 2 3 4 5

Jeg konsentrerer meg om arbeidet 1 2 3 4 5

Jeg vil utnytte tida best mulig 1 2 3 4 5

Jeg er aktiv i diskusjoner 1 2 3 4 5

Jeg er opptatt av at alle skal ha det bra 1 2 3 4 5

Jeg tar ansvar for at alle skal trives 1 2 3 4 5

Jeg lytter til og tenker over hva andre sier 1 2 3 4 5

Jeg respekterer andres synspunkter 1 2 3 4 5

Jeg tar på meg oppgaver og utfører dem 1 2 3 4 5

Jeg holder avtaler og tidsfrister 1 2 3 4 5

Jeg tar opp problemer når de oppstår 1 2 3 4 5

Jeg oppmuntrer og roser de andre 1 2 3 4 5

Jeg tar ofte lederrollen 1 2 3 4 5

Jeg tar ofte rollen som klovn 1 2 3 4 5

– Hva sier resultatet om dine samarbeidsferdigheter?


SelvhevdelseSamarbeid innebærer at du tilpasser deg forskjellige menneskerog situasjoner. Du må kunne lytte til andre, tro at de har noe å bidra med og vise at de er viktige personer.

Like viktig er det å vise hvem du er, vise at du har selvtillit og tropå deg selv. Du må tørre å ha egne meninger og stå for dem. Deter selvhevdelse.

Det er ikke lett å føle seg trygg på og omgås en som ikke er segselv, eller viser hva han eller hun står for.

Ta initiativSelvhevdelse handler også om å kunne ta sosialt initiativ. Detbetyr at du uoppfordret tar kontakt med andre, for eksempel vedå invitere andre til å samarbeide med deg, eller at du tilbyr deg å samarbeide med andre.


Selvhevdelse = det å vise hvem du er og hva du står for ORDFORKLARING:


I jobbsammenheng kan det være så enkelt som at du uoppfordretpresenterer deg for nye kolleger eller brukere.

Rada er nyutdannet helsefagarbeider. Hun har nettopp fått fast jobbpå sykehuset. Det er den første arbeidsdagen hennes. Rada har bådegledet og gruet seg. Det er mye nytt å sette seg inn i, og hun er reddfor ikke å strekke til. Samtidig tenker hun at hun kan jo mye også.Da hun var lærling, fikk hun mye skryt for at hun var så flink.

På morgenrapporten tar hun ordet for å presentere seg. «Jegheter Rada og er nyutdannet,» sier hun. «Det er mye jeg ikke kanenda, men jeg er veldig interessert i å lære, og jeg vil gjerne gjøreen god jobb. Derfor blir jeg bare glad hvis dere ber meg om å gjøre ting, og sier fra hvis det er noe jeg bør gjøre annerledes.»

De andre nikker og smiler. Rada viser tydelig hvilken holdninghun har til den nye jobben sin. Kollegene blir trygge på henne ogtenker at det skal gå greit å samarbeide med henne.

En annen måte å hevde seg selv på er å ta ordet i samtaler ogdiskusjoner. Da viser du hvem du er og hva du står for. På denmåten blir du tydelig for dem du er sammen med.

TrygghetSelvhevdelse må ikke skje på bekostning av andre. En som er trygg og har selvtillit, trenger ikke å framheve seg selv ved å snakke nedlatende til eller om andre.

Tvert imot er det en form for selvhevdelse å tørre å si fra nårandre blir urettferdig eller dårlig behandlet.

Selvkontroll

Selvkontroll handler også om å tilpasse seg og ta hensyn tilandre. Både privat og på jobben kan du komme opp i situasjonersom kan være vanskelige å takle, for eksempel hvis det oppståren konflikt på arbeidsplassen din, eller du føler deg urettferdigbehandlet av lederen din, kolleger eller brukere. Du kan reageremed å bli sint, frustrert eller lei deg.


EKSEMPEL:


Hvis du ikke greier å kontrollere følelsene dine, kan du komme til åsi eller gjøre noe som forverrer situasjonen. Det er lettere å få andretil å høre på deg hvis du tenker deg om og greier å være rolig.

Rune og Marthe er fotterapeuter på samme klinikk. I dag erMarthe i dårlig humør. Hun kommer inn på behandlingsrommettil Rune. «Vet du hva, i formiddag har jeg hatt fem klienter, mensdu bare har hatt en. Du får jammen se til å jobbe litt mer etterlunsj.» Hun smeller døra hardt igjen og går uten å vente på svar.

Rune synes at Marthe behandler ham urettferdig. Greit nok athan bare har hatt én klient i dag, men han har hatt mange andrearbeidsoppgaver også, dessuten har han ikke det minste imot å taklienter etter lunsj.

Men i stedet for å bli sint og svare i samme tone, går han roliginn til Marthe og sier: «Selvfølgelig skal jeg ta klienter etter lunsj,det er jo jobben min. Du må ikke være redd for å snakke med megdersom du ikke er fornøyd med noe her på jobben, og arbeidsfor-delingen kan vi jo diskutere og bli enige om.» Marthe ser på hanog smiler: «Takk skal du ha, Rune, det setter jeg pris på! Beklageroppførselen min, jeg skjønner ikke helt hva som gikk av meg.»

– Hva tror du ville skjedd dersom Rune hadde reagert med samme temperament som Marthe?


EKSEMPEL:


Å være profesjonellSammen med pasienter eller brukere har du et klart ansvar for å kontrollere følelsene dine. Du er fagarbeider og skal være pro-fesjonell.

Det innebærer blant annet at du skal være trygg og forutsigbarfor pasienten eller brukeren, selv om de setter tålmodigheten dinpå prøve. (Les mer om å være profesjonell i boka På jobben.)

Lars arbeider på SFO. Ett av barna, Jonas på 9 år, er en urolig og ganske sint gutt. Han slåss ofte og plager de mindre barna.Mange av dem er redde for ham. I dag har Jonas vært helt umu-lig. Da Lars prøver å få ham med seg inn på et annet rom for å roe ham ned, blir han rasende. Han sparker Lars på leggen ogspytter ham i ansiktet.

Lars kjenner at han blir så sint at han får lyst til å riste Jonasog rope til ham. Men han gjør det ikke. I stedet holder han Jonasfast og sier rolig og bestemt at sånn får han absolutt ikke lov til å oppføre seg.

Ansvarlighet

Ansvarlighet er å ta ansvar. Når du tar ansvar, kan andre stole på deg.

Det innebærer at du holder avtaler eller gir beskjed hvis du ikkegreier å holde dem. Vennene dine må vite at du er der for dem ogstiller opp for dem hvis de trenger det.

På jobben må du sette deg inn i hvilke arbeidsoppgaver og plikterdu har. Lederen din og medarbeiderne dine må kunne stole på atdu gjør arbeidsoppgavene dine på en ordentlig måte og til riktigtid. Det er helt nødvendig for å få et godt samarbeid.

Ansvarlighet handler også om å si fra når du trenger hjelp, foreksempel på jobben hvis du blir bedt om å gjøre noe du ikke kan,på skolen hvis det er noe du ikke forstår eller får til.


EKSEMPEL:


Humor og glede

«Delt sorg er halv sorg – delt glede er dobbelt glede»– Hva tror du ligger i det utsagnet?

Når har du det best? Når du ler og har det morsomt, eller når du er alvorlig eller trist? Et tåpelig spørsmål, tenker du kanskje.Svaret er jo innlysende! Likevel har vi så lett for å glemme å tahensyn til hvor mye humor og glede betyr for at mennesker skal trives og ha det fint sammen.

Humoristisk sans og det å kunne spre glede er en viktig del avden sosiale kompetansen din. Latter og glede bidrar til å skape enavslappet stemning. Det skaper trygghet. Og jo vanskeligere liveter, desto viktigere er det. Latteren gir en liten pause fra det som ervanskelig.

Undersøkelser viser at latter, humor og glede gjør at vi taklerstress bedre, vi trives bedre og klarer å yte mer i arbeidet vårt.


Ordet humor kommer fra latin og betyr safteller væske. I antikkenmente man at mennes-kets helse ble bestemt

ut fra de fire kardinal-væskene (humores),blod, slim, gul galle og svart galle.

De som var så uheldige å få ubalanse i kropps-væskene, ble kalt humo-rister – man lo av dem.Seinere ble betegnelsen

humorist brukt om perso-ner som var flinke til å fortelle vitser eller opp-førte seg på en komiskmåte.



Redusert sykefravær

Flere sykehus har tatt humor og latter på alvor. For eksempel harHaukeland sykehus i Bergen hatt både en musikkterapeut og enklovn ansatt ved barneavdelingen. Bærum sykehus har hatt enHumoristisk poliklinikk: En «humorist» gikk rundt og spreddeglede til pasienter og ansatte. En undersøkelse i forbindelse meddette prosjektet viste at sykefraværet dalte fra 10,9 % til 1,7 %.

Dårlig humor?Brukt på feil måte kan humor virke motsatt. Du må være følsomfor hva du kan spøke om, og hva andre mennesker kan bli såreteller støtt av. En god regel er å le med og ikke av dem du er sam-men med. Du må heller aldri gjøre narr av mennesker eller av noede gjør, verken når du er sammen med dem eller når de ikke er tilstede. Det gjelder både enkeltmennesker og bestemte grupper avmennesker.

Med det samme Fred hadde sagt det, så Hanne at Ivar ble veldiglei seg. At Fred kunne være så dum! Stå der og vitse om en hanhadde truffet på kjøpesenteret, en voksen mann som hadde værtfull og gjort mye rart. Alle visste jo at faren til Ivar var alkoholi-ker, og at det var noe Ivar syntes var veldig flaut og vanskelig.

EKSEMPEL:

Kyrre Sæther arbeidet ved Humoristisk poliklinikki Bærum


HovedpunkterHva er sosial kompetanse?• Sosial kompetanse er å være dyktig til å forholde seg til andre

mennesker. Vi har god sosial kompetanse når vi greier å fåfram det beste i hverandre.

Kunnskap, holdninger og ferdigheter• Sosial kompetanse består av kunnskap, holdninger og ferdig-

heter: kunnskap om å omgås forskjellige mennesker, positivholdning til andre mennesker og evne til å omgås forskjellige-mennesker.

Kompetanseområder• God sosial kompetanse innebærer empati, kommunikasjons-

og samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlig-het, humor og glede.

• Du er empatisk når du kan sette deg inn i hvordan en annenperson opplever sin situasjon, og bruker denne forståelsen til å hjelpe eller samarbeide med vedkommende.

• Du er en god samarbeidspartner når du kan kommunisere og samarbeide med forskjellige mennesker, er aktiv og tarinitiativ, respekterer andre, er pålitelig, ser egne og andressterke sider og er opptatt av at andre skal trives

• Latter, humor og glede gjør at vi takler stress bedre, vi trivesbedre og klarer å yte mer i arbeidet vårt.

Ord som er viktig å forstå

KAPITTEL 6 HOVEDPUNKTER 159

• Kompetanse

• Ferdighet

• Empati

• Medlidenhet

• Selvhevdelse


SNAKKE

1

Kan jeg?

1 Forklar ordene

a sosial b kompetanse

2 Hva vil det si å ha sosial kompetanse?

3 Hva mener vi med at sosial kompetanse består av bådekunnskap, holdninger og ferdigheter? Gi eksempler.

4 Nevn de viktigste områdene for sosial kompetanse.

5 Hva er empati?

6 Hva er forskjellen på medlidenhet og empati?

7 Empati innebærer å skille mellom egne og andres følelser. Hva mener vi med det, og hvorfor er det så viktig?

8 Hva må en god samarbeidspartner være dyktig til?

9 Forklar ordene

a selvhevdelse b selvkontroll

10 Hvorfor er selvhevdelse og selvkontroll viktig for vår sosialekompetanse?

11 Hva innebærer det å være ansvarlig?

12 Forklar hva humor og glede har med sosial kompetanse å gjøre

EmpatiDiskuter i grupper på tre og tre:a Hva er empati? Bli enige om hva ordet betyr og hva det inne-

bærer å vise empati.

b Fortell hverandre etter tur om en situasjon hvor du opplevde atandre viste empati for deg. Hva var det som gjorde at du føltedeg forstått?

Humor og gledeHumor og glede er viktig når du skal arbeide med mennesker.Diskuter med en medelev og gi eksempler på hvordan dere kanbruke humor og glede i jobben

• i en barnehage • på et sykehjem

• på et apotek • som hudpleier

160 KAPITTEL 6 KAN JEG?

2


3

4

5

6

Tilbake til startDiskuter påstandene i oppgave 1 side 141 i begynnelsen avkapitlet med en medelev. Hvilken sammenheng er det mellomhvert enkelt punkt og innholdet i dette kapitlet?

Sosial kompetanseDiskuter i grupper på fire til fem elever. Velg en til å noterestikkord fra det dere diskuterer og kommer fram til:

• Sosial kompetanse består av både kunnskap, holdninger og ferdigheter. Drøft og bli enige om

– hva dere bør ha kunnskap om

– hva som bør kjennetegne holdningene deres

– hvilke ferdigheter dere bør ha

for å kunne omgås forskjellige mennesker i ulike situasjoner.

Legg resultatet fram for de andre gruppene.

Å gjøre andre godeDette kapitlet starter med å si at sosial kompetanse er å kunnegjøre andre gode. Forklar hva det vil si å gjøre andre gode.

På seg selv kjenner man andre?Et gammelt ordtak sier: «På seg selv kjenner man andre». To norske psykologer har skrevet en bok som heter «På seg selvkjenner man ingen andre». Hva betyr disse to utsagnene? Hvilket av dem er du mest enig i – og hvorfor?

Tilbake til startLes hva du har svart på oppgave 3 på side 141 i begynnelsen avkapitlet.

• Kan du knytte de fem setningene til noen av kompetanse-områdene for sosial kompetanse? I tilfelle hvilke?

• Lag nye setninger for de kompetanseområdene som eventueltmangler.

KAPITTEL 6 OPPGAVER 161

SKRIVE

7


Din sosiale kompetanseHvilke kompetanseområder består sosial kompetanse av?Ta for deg hvert av disse områdene og

a beskriv hva området innebærer

b vurder din egen kompetanse på området

Hvilke kompetanseområder bør du arbeide med, og hva kan dugjøre for å bedre din egen sosiale kompetanse?

KompetanseområderArbeid sammen to og to.Dere trenger et stort ark og tusjer i forskjellige farger.

• Lag tankekart på arket. Skriv «sosial kompetanse = å gjøre andre gode» i midten.

• Lag stråler ut til de forskjellige områdene som sosialkompetanse innebærer.

• Lag nye stråler ut fra hvert av disse områdene.

• I enden av hver stråle skal dere skrive stikkord for hva hvertenkelt område innebærer, og eksempler på hvordan dere kanvise det.

SamarbeidEr du en god samarbeidspartner?Dette er en oppgave som passer godt for faste grupper ellergrupper som skal samarbeide flere ganger.

• Vurder deg selv i forhold til påstandene på side 152. Sett ringrundt det tallet som passer best. (Jo høyere tall, desto bedrebeskriver påstanden deg.) Bestem deg for to punkter som du vilforbedre deg på for å bli en enda bedre samarbeidspartner.

162 KAPITTEL 6 OPPGAVER

8

9

10

GJØRE


• Gå deretter sammen i grupper på fire. Legg fram etter tur hvor-dan dere vurderer dere selv, og hvilke punkter dere ønsker å blibedre på. Bli enige om hvordan dere kan hjelpe hverandre meddet. Skriv forbedringspunktene og hvordan dere kan hjelpehverandre på et ark.

• Bli enige om et tidspunkt om ca. 4–6 uker hvor dere evaluererhvor godt dere har greid å arbeide og hjelpe hverandre medforbedringspunktene.

Rollespill – empatiLag rollespill for tre til fem elever. En elev skal være observatørmens dere øver. Rollespillet foregår i oppvekst- eller helse- og sosial-sektoren. Det skal beskrive en bruker som opplever en vond ellervanskelig situasjon. Dere skal lage to varianter av rollespillet:

a Brukeren har det vanskelig, men opplever at personalet viserempati.

b Samme situasjon, men personalet viser ikke empati forbrukeren og hans eller hennes situasjon.

I begge situasjonene skal observatøren legge merke til

• hva brukeren sier og gjør

• hva personalet sier og gjør

Vis rollespillet for resten av kurset, og diskuter hva som skjedde:

• Hva opplevde brukeren i de to situasjonene?

• Hvilke følelser hadde han eller hun? Var det forskjell påfølelsene i situasjon a og situasjon b?

• Hva sa og gjorde personalet for å vise empati med brukeren?Kunne de gjort noe annerledes eller bedre i situasjon a?

KAPITTEL 6 OPPGAVER 163

11


6 sosial kompetanse – å gjøre andre · pdf filedu kan arbeide med og trene...

Documents