istedet loreslar sft at kom norge kan bli tvunget nr. …...gigaiitutgiter til vallilovervåldrig...

Gigaiitutgiter tilvallilovervåldrigNorge kan bli tvungettil å bruke 100 milloner kroner i året på åovervåke kvalitetenpånærmere6000vann hvis vi blir medlemmer av EU. Bareen liten brøkdel avdette blir overvåket idag, og Norge vil haunntak fra EUs regler.

N&M BulletinJon K. Berg

EU-kornmisjonen har kommet

med et forslag til nytt direktivom «økologisk vannkvalitet».Forslaget er na ute pa høring iNorge. Det blir til norsk lohvis vi blir medlemmer av EU.Blir vi ikke med, kan det bli endel av EØS-avialen. men det erft ireløp i g uklart. F( rs laget om—latter alle typer vann, ikke baredrikkevann.

Malet med direktivforslageter a opprettholde vannkval ite

len der den allerede er god. oga oppna god kvalitet i sterktlorurensede vann. I direktiveier det ikke satt noen nedre grense l’or vannkvaliteten. I stedetopplordres de enkelte landenetil a sette egne maI for vann-kvaliteten. i Norge skal dettegjøres i «Nasjonale maI forvannforekomstene». Dissemalene skal nas innen ar 2010.SFT har toreslatt at arbeidetmed a sette miljømalene inngar som en del av kommune-

—

delplanene etter Plan og hgningsloven.

SFT skriver i sin høringsuttalelse at det er noe uklart omalt overfaltevann som pavirkes

Norge må benytte segav unntaksbestemmelser i EU for å oppfylleE0S-avtalen bestemmelser om kvalitetenpå drikkevann. Vi vilkomme i mål minst femår senere enn hovedbestemmelsen tilsier.

Det vil ta 1cm til ti ar a oppfylleEUs direktiv om drikkevannskvalitet i Norge. Hvis det blirproblemer med finansieringen,kan det ta enda lenger tid. Di—rektivei gjelder fra I. januarneste ar, men Norge benytterseg altsa av unntaksbestemmel

av menmiskelig aktivitet maovervakes som følge av FU—direkt ivet.

La kommunenebestemmeHvis (lei virkelig ma gjøres,innebærer det at 2200 innsjøerog 3700 vassdrag mna overvakes hvert tredje ar. Overvakin—gen koster rundt 50 000 kronerper vannforekomnst per gang.og tilsammen blir regningenpa hele 100 millioner kroner iaret, mener SFT. Til sammenIigning bruker staten na 49millioner kroner i aret pa alletyper mil jøovervakning av luftog vann her i landet.

ser. Disse unntakene hestar i atvisse typer forringelse av vann-kvaliteten godtas i en over—gangsperiode. Det opplyserseksjonsleder Trtmls Krogh iStatens Institutt for Folkehelsa(SIF) til N&M Bulletin.

-- Vi har et begrenset antallkonsulenter. leverandører ogentreprenører som kan jobbemed dette. Derfor er det fysiskumulig a gjennomføre direktivet før om fem til ti ar. Na er vii gang med planleggingen, ogvi haper pa a fa ferdig en plani løpet av vinteren.

En million nordmenn har sadarlig kvalitet padrikkevannet

Istedet loreslar SFT at kommunene selv far bestemme hvilke vann som trenger overvakning. utfra hvilke maI som settes. Konsulent Turid WintherLarsen i SFT sier til N&MBulletin at Norge i forhold tilmange EU-land har svært mange vann i tynt hefolkede onirader, at det ikke vil være behovtor sa omfattende vannovervakning som EUleggeropptil.SF1’ mener dermed at HUsnærhetsprinsipp ma gjelde idenne saken, slik at bare demest forurensede vannene blirovervaket.

at det ikke oppl’yller HUs direkti ver. Hovedarsakene til at Norge ligger sa darlig an pa detteomradet. er at mye av drikke-vannet er overflatevann. Utenskikkelig rensing, forringesvannet av humus fra jordbunnen, kolibakterier fra dyr ogCugler og sur nedbør, som girfor mye aluminium i vannet.

Norge ma bruke tre milliarder kroner pa ollentlige vann-verk for å oppfylle EU-direktiyde. Staten bidrar med rundt100 millioner kroner i aret, slikat kommunene over en femårsperiode ma bidra med 2,5 milliarder kroner.

Få millioner kan redde overvåking av miljø side 3

Nr. 20 • 28. oktober • 1994 • 6. årgang

EØS-vann må vente

EU: StikkprøvenI denne spalten tar vi for osskonsekvensene ved et norskEU-medlemskap innen avgrensede områder. Tidligere har vi tatt for oss detklassiske naturvernet. stoffer som svekker ozonlagetog klimapolitikken. Denne

Slutt på bruk av kunstgjodsel

____ _______

side 6

Stor interesse or sur nedbør

_______ ________

side 10

2 • N&M Bulletin Nr 20. 28. oktober • 1994 Nr 20. 28. oktober • 1994 N&M Bulletin • 3

Thorbjørn Berntsen

_____

Miljøvernminister

EU er et konsept for stadighøyere vekst som gar langt utover naturens hæreevne, hevdes det fra mange EU-motstandere. Denne veksten vil føre tilat de landene som allerede bidrar mest til forurensning avluft, vann og jordsmonn og sometterlater mengder med avfall,vil bidra enda mer til de globale miljøproblemene, heter det.Etter min oppfatning er det noe(lei ensivt og blodfattig overdenne problemstillingen. Denmangler i alle faH politisk motog visjoner.

Det er selvfølgelig riktig atvekst i tradisjonell forstand fører til Ilere utslipp og mer søppel. En hyppig gjenganger ivir hjemlige EU-debatt er sitater fra en rapport lagt fram aven task force gruppe som tar forseg miljøvirkningene av detindre marked. Rapporten — sombygger pLi de virkemidlene somvar gjennomført i 1989— viserat innføringen av det indremarked vil innebære Økt forurensning til luft, vann ogjordsmonn og forringelse av verne-verdige arter dersom det ikkeblir sau i verk vesentlige mot—tiltak.

Men det ftrer galt av steddersom vi ser pLi EU som noestatisk — en arena der deltakerne er uvitende om konsekvensene knyttet til økonomisk virksomhet og ikke er villige til asette i verk mottiltak. For detførste er enkelte EU-land blantde fremste miljø-pLidriverne iverden, og for det andre er sammenhengen mellom tradisjonell vekst og miljøproblemeneingen ukjent problemstilling iEU.

En UNDP-rapport fortellerat omlag 500 av de stØrste multinasjonale selskapene star baknoe sant som 70 prosent avverdenshandelen. Det er herdet internasjonale samfunnsforbruks- og produksjonsmønstre fastlegges. Disse multina

sjonale selskapene er ikke underlagt noen form for politiskstyring, I bare en meget begrenset utstrekning har det internasjonale samfunnet makteta legge visse rammer og spilleregler pa dette omrLidet. Nasjo—nalstaten kan bare fastsette visse spilleregler innenfor nasjonalstatens ramme, og den erfor snever.

For meg og andre EU-tilhengere blir det da en stor politisk oppgave nu ved overgangen til et nytt arhundre — da dettradisjonelle i ndustrisarnl un—nets epoke pui det nærmeste erover i den vestlige verden — àbenytte oss av den arenaen somfaktisk er der. Pa denne arenakan vi bidra til a skape regiona—le og internasjonale regler slikatsterkedrivkrefteri sarnfunns—utviklingen kan styres sterkereog bli brukt til menneskehetens felles beste. Drønirnerier,vil mange si. De drømte ogsa.den lille flokken som la grunnlaget for den norske arbeiderbevegelsen foran forrige arhundreskifte. Men visjonen var livs-kraftig nok til Li prege utviklingen av vLirt samfunn gjennomet helt Lirhundre. Dersom viikke vager Li strekke oss etternye visjoner, kan vi slutte asnakke om nØdvendigheten avut tøyle internasjonale kapital-krefter og skape stØrre globalrettferdighet. Det neste arhundre vil bli regionenes arhundre, som ogsa Thorbjørn Jag-land har puipekt. Og var «regi-on» er Europa.

Jeg har tro pui at en sliknasjonalisering kan bidra til atvi far gjort noe med dagensstørste globale skam: Den heltuakseptable skjevfordelingen iverden. Jeg tror ogsa at et sterkere og mer forpliktende regionalt samarbeid vil styrke mulighetene for a la gjennomslagfor helt nødvendige miljø- ogutviklingstiltak i FN-systemet.

Det kan bli politiskflertall for å styrkemiljoovervåkingen iNorge. For få millionerkroner kan Norskinstitutt for Iuftforskning (Nilu) både sikredagens drift, og driveutvidet overvåking avmiljøet i byene.

N&M BulletinOle P. Pedersen

Hade Senterpartiet, Kristeligfolkeparti og SV stiller segpositi\ e til aoke bevilgningene

Avdelingsdirektor TerjeKronen i Statens forurensningstilsyn (SFT) ervalgt til ny styreleder iFramtiden i våre hender (FIVH).


Kronen ble valgt til leder pLilandsmøtet i FIVH 15. oktober.Han har lang erfaring i miljø—forvaltningen. Før han kom tilSFT, var han avdelingsdirektør i MiljØverndepartementet.Na jobber han med forurensning innen kommuner og landbruk i SFT.

til det nasjonale programmetfor miljøovervaking. Program—met linansierer blant anneimaling av luftforurensning ibyene. Høyre er noe mer avventende.

— Jeg synes deler nødvendigut opprettholde overvakingen.sier Eva Finstad, miljøpolitisktalsk inne for Høyre, til N&MBulletin. Men Finstad vil ikkelove at partiet vil ga inn for enøkning foreløpig. Budsjettinnstillingen fra energi- og miljøkomiteen skal foreligge 3. november.

I forrige N&M Bulletin sloNilu fast at dagens bevilgninger ikke er store nok. Nilu har

Kronen sier til N&M Bulletin at han føler at FIVH er innei en positiv utvikling, og at deter laget et grunnlag for merutadrettet virksomhet. Han vilarbeide for at Fl VH i framtidensamarbeider tettere med andreorganisasjoner, som Naturvern-forbundet, og med relevantefagmiljøer.

— Er det ikke et problem atdu vil sitte pa begge sider avbordet nar du na er blitt FlyR-leder?

—Nei, FIVI-1 har saasi ingenkontakt med SFT. Hvisdetskulle skje, viljeg ikke \ ære med pLibehandlingen av disse sakene,sier Kronen.

for egen regning drevet overvaking av flyktige organiskeforbindelser (VOC). stofferNorge internasjonalt har forpliktet seg til Li redusere. Instituttet x il ikke være i stand til adekke dette selv i framtiden.

Fem til sjumillionerNilu har tidligere regnet ut atdet a ha et over’v akingsprogramfor h ene vil koste fire til femmillioner kroner. Dovland siertil N&M Bulletin at det a sikreVOC-programrnet vil kosterundt en million kroner. Enhudsjettokning pa mellom femog sju millionerkroner vil altsadekke driften av disse omradene.

— Det er et problem at vistadig tar opp nye forurensningsprohlemer, mens overvakingshudsjettet forblir pa detsamme nivaet, sier I)ovland.

Han setter opp VOC-program—met som det aller ‘ iktigstepunktet.

— Dessuten ønsker vi a væresikre pa at vi kan følge utviklingen for nitrogenoksyder itralikkbelastede omraderi Norge, legger han til. Nilu vil ikkedrive noen form for lobhy irksomhet overfor Stortinget, menforholder seg til sine nærmesteoverordnede.

- Må se på detteEkspedisjonssjef i Miljøverndepartementet. Jan Thompson,sier i en kommentar til N&Ml3ulletin at Dovland peker pa etproblem.

- Det kommer til nye oppgaver, samtidig som det er vanskelig ui kutte i den andre enden. Det er en forventning omat vi stadig skal ta nye stofferinn i overvakingen, sierThonipson.

Natur&Miljø Gjestekommentar

EU og miljøetNorges NaturuernorbundnsvarIig redaktør: Jon Knut Berg

Red. sekr: Ole P. Pedersen Telefax: 22 71 5640Journalist Jens P. Toldnæs Annonser tlf: 22 71 92 20Postboks 2113 Grünerløkka Annonser fax: 2271 92 380505 Oslo Produksjon: Gan Grafisk.Bankgiro:1720.05.00717 Trykket pa Cyclus, 100 prosentPostgiro: 0803 50 94602 resfrkulert papir.E-post: Neste N&M Bulletin [email protected] ii november1994.Telefon:2271 5520

å millioner kanredde overvåldng

r

.1

MiljøklorMiljodiesel, miljogate, miljøpapir, miljoplast. Ommiljointeressen har sunket noe i befolkningengenerelt, og i media spesielt, synes nærignslivets miljøiriteresse å være topp. Men utsiagenekan iblant være mer enn tvilsomme.

Industrien har gjort en kjempeinnsals (le siste irene med Liredusere utslipp av miljøfarlige stoffer. Norsk industri er ikkelenger det store miljøuhyret, etter at milliarder pLi milliarder avkroner er investert til rensing og ressursbesparende teknologi.

Men dessverre er det ikke slik at alle induslriprodukter mi er

ufarligc for miljøet. Forurensningen skifter karakter. Mangeprodukter blir stadig mer komplekse blant annet ved at kjeinikut—liebruken øker. Det finnes ti tusen kjemiske stoffer pLi det norskemarkedet i dag. Disse stof’fene forekommer i 50.000 forskjelligestoffer og stof’fblandinger.

Det sier seg selv atdeter vanskelig i holde oversikten overhvor

farlige alle disse stoffene er for helse og miljø. Miljøkonsekvensene kan forekomme huide ved produksjon, bruk og deponering.

Bare ei lite antall kjemikalier l’orhys fordi (le er for giftige.Blant :nniei derfor er miljømerking innført. Den skal hjelpeforbrukerne til Li velge det produktet som er snillest mot helse ogmiljø. I-lei lileinme far stadig


Det amerikanskenæringsmiddeltilsynethar godkjent en to-mat som er genmanipulert for å holde seglenger. Tomaten kanimporteres til Norge —

uten noen form formerking. Det finnesingen regler for import av genmodifisertmat i Norge, til trossfor stor skepsis.

N&M BulletinJens Petter Toldnæs

Den nye tornat-typen er ogsamotstandsdyktig mot antibiotika. og er na også godkjent avblant annet suppegigantenCampbell og American Foodand Drug Organitation, somtilsvarer art nwringsmiddeltilsyn Forbrukerorganisasjoner har truet med boikott ogdemonstrasjoner mot forretninger som selger den.

— I dette ligger det at denkan omsettes helt uten merking. med andre ord som ethvilket som helst annet produkt, sier Karen JohanneBaalsrud i Bioteknologinemda. Baalsrud sier at det sikkertikke er helseskadelig a spise

en slik tomat, det er ikke derproblemet ligger.

— Folk har en hariere motgenmanipulert mat, og slik somdet er mi nektes man innsyn ihva man Faktisk spiser. Jeg erikke motstander av genteknologi generelt, men det er etproblem hvis man kun tenkçrpå at maten skal se pen ut påutsiden og glemmer resten avprodLiktet. Det erdette som gjøres hvis man eksempelvis Nokkerer aldringsgenet pa en to-mat.

Baalsrud nevner at vi gjennom mange ar har hatt solha2r—busker som er fri for melduggog legger til at genteknologisom kan nyttes til å for eksempel bekjempe tørråte på potet,ikke nødvendighvis er Lideltnegativ.

Holdburhet ForansykdomSlik det er i dag gjøres det myemindre For il fremme sykdomsresistens, enn det som satses på

Regjeringen vurderte åinnføre avgift på NSBspersontransport — noesom ville ha kostetbedriften 114 millionerkroner i året.

I forslaget til statshudsjett forneste år, går det fram at regjeringen vurderer å innfØre kjøreveisav’gift for NSBs person-trafikk. Dette ville i så fall bliforeslatt i salderingsproposisjonen i desember.

Men mi blir det sannynligvis ikke noe av likeel. Bakgrunnen for at regjeringen vurderte å innføre kjøreveisavgift,var at regjeringen i statsbudsjettet for 1995 foreslo å ta bortfritaket for dieselavgift for bus

holdbarhet. Et samfunn hvorGartnerhallen får to tomatleveranser i arct er kanskje ikkedet vi vil ha. sier Baalsrud, somogsa funderer over hva somskjer inni de pene røde tomatene man bare behOver å tørkestøv av en gang i måneden.

— Jeg har et veldig kritiskforhold til dette med holdbarhet, det dreier seg ikke bare omdet man ser, sier hun.

Norske MeierierFraråderPa et apent møte om genteknologi og mat 19. oktober, sa produktutviklingssjef Vidar Floherghagen i Norske Meierier,at bedriften har frarådet brukav genmodibserte enzyrner isin produksjon. Disse enzympreparatene brukes til produksjon as ost, og er godkjent avbl.a. USA og England. Floberghagen oppgir «blant annetmarkerdsmessige vurderinger»som årsak til skepsisen.

ser. I sin tid ble nemlig avgiftsfri takene for buss og tog kopletsammen. Nå blir det ikke politisk flertall for å ta bort avgiftsfritaket for busser, og sannsynligvis blir det i denne omgangheller ikke noe NSB-avgift.

Etter det N&M Bulletin erfarer, har TransportøkoniskInstitutt (Tøl) beregnet at NSBville fatt 114 millioner kroner iØkte utgifter i året hvis det bleinnført kjøreveisavgift på persontrafikken.

Miljømerket Svanenhar fått et skikkeligskudd for baugen.Naturvernforbundettrekker seg fra samarbeidet etter langtids uenighet omhvilken kurs miljomerkingen bor følge.

N&M Bulletin

____

Jon Bech

Naturvernforbundets (NNV)styre vedtok i forrige uke akutte forbindelsen med det llles nordiske miljømerket. NNVvil «ikke lenger tas til inntektfor de miljøpolitiske vurderingene som gjøres i stiftelsen eller i det nordiske arbeidet».

NNV har lenge gjort det klartat de ville trekke seg dersomSvanen vedtok <miljøkriteri

Denofa-Lilleborg erblant de som har satsetstort på Svanemerketsmarkedseffekt. De trorikke at merket harmistet troverdighetetter at Naturvernfobundet gikk ut, og vilsatse like friskt påSvanen også i framtida.

Denofa-Lilleborg har fatt godkjent Svanemerket for seks avsine toyvaskernidler. Foreløpiger det bare denne typen produkter som er aktuelt. InnenforDenofa-Lilleborgs produktspekter er det bare tøyvaskemidler som har fatt utarbeidetsine miljøkriterier av Svanen.Men hvis det kommer kriterierfor andre av Denofa-Lilleborgsprodukter, vil vaskegigantenfremdeles være interessert. Medeller uten Naturvernforbundet.

-- Dette forandrer ikke pavar oppfatning av Svanemerket. Det er klart det er et minus,

er» for PVC-gulvhelegg. Nardet nordiske styret i forrigemaned trosset advarslene, og isamme slengen vedtok kriterier for engangsbleier. var detikke lenger noen vei tilbake.

TroverdighetDen svenske søsterorganisasjonen Naturskyddsforeningentrakk seg allerede for to ar siden. Na som NNV har gjort detsamme. star Svanen igjen utenryggdekning fra de to miljøorganisasjonene. Sporsmalet erhvilken effekt utmeldelsen vilha pa Svanemerkets troerdighet som miljøveis iser blant forbrukerne.

-- Kan lageproblemer—- Jeg tror ikke at det vil ha saveldig stor innvirkning pa Svanens framtid, men det er vanskelig a forutsi. I)et avhenger

men det far Naturvernforbundet ta pa sin egen kappe. Naturvern forbundet sager av den grenen de selv sitter pa, sier sjefkjemiker Tore Døruni i Denola-Lilleborg.

--Men vil ikke Svanemerketuten Naturvernforbundet i ryggen svekke troserdigheten?

-- Nei,jeg tror ikke det. Deter uheldig at det blir sa mangekonkurrerende muiljømerker imarkedet fordi det vil virkefors iiTende pa forbrukerne. AtNaturvernforbundet trekker segut. vil ikke tjene noen. Forbru

selvfølgelig av hvordan Naturvernforhundet forholder seg ti]denne saken. Hvis de gar utmccl full kanonade er det klartat de kan skade Svanen. og detville være uheldig, sier lederenav styret for Miljøstiftelsen iNorge, Pal Korsvold.

Han viser til erfaringene fraSverige etter at den svenskeNaturskyddsforeningen ineldte seg ut.

-- Ifølge den svenske Miljøstiftelsen hadde det ingen betydning i det hele tatt, sier PalKorsvold. Han legger til at deter helt uaktuelt at Miljçistiftelsen legger seg flat for Naturvernforbundets krav om å visePVC og engangbleier pa dør.

-- Hvis de krever at vi skalendre på de beslutninger vi hartatt, sa er svaret nei. I)et vil i safall ikke være aktuelt fØr kriteriene revurderes etter hvertannet eller tredje ar, svarer han

kerne får ingen grunn ti] a vekt-legge det ene miljømerket merenn det andre, mener ToreDrum. Han tror heller ikke atSvanemerket star i Fare for a bliutkonkurrert når Naturvernforbundet nå kan konsentrere segom sitt eget hyllemerke-system.

-- Vi har en viss erfaring fraSverige. Der harde opptil flerealternative systemer i markedet. Det viser seg at Svanemerket kommer best ut, sier sjefkjemiker Tore Dørum.

kontant.

EvalueringForeløpig har Naturvernforbundet valgt ikke å gå ut ogfraråde folk til a bruke Svanensom miljøguide i kjopejungelen.

Svanens kjødelige opphav,Nordisk Ministerrad, er i ftrdmed aevaluere erfaringene medmiljønierket.

TlDS,KSIFTER REKLATTE AKSII)FNS

T’OC Kl TI3OKE R >VIRE OINTJE3IN DIN(

Snikinnøring av gennianipulert toniat?

Svanen seiler sinegen sjø

Miniseminar ommarkedsrettet miljøledelseSett av tre timer tirsdag I. november eller 22.

november fra kl. 13.00 til 16.00 for ny kunnskap

og verdifull inspirasjon. Miljøtrusselen kan

være din mulighet til konkurransefortrinn i

morgendagens marked!

I. nov.

22. nov.

Sted:

Pris:Servering:Påmelding:

Stiftelsen østfoldforskning

NSB-avgift avvergetMiljørisiko: Banksjefens og investorens mulighet?IT for et bærekraftig samfunn

Statens forurensningstilsyn (SFT),Strømsvn. 96 (vis-a-vis Fyrstikktorget/Helsfyr)GratisFrukt og kaffeBindende pämelding til Grønt Arbeidsliv,tlf. 22 57 36 00, faks: 22 68 87 53

Satser fortsatt på Svanen

N&M Bulletin

Norske


Tegle Redskapsfabrikkpå Jæren har utvikletet anlegg som gjørkunstgjodsel overflødig. Norsk Hydro serdet som positivt atman utnytter denlokale energien.

N&M Bulletin —

Jens Petter Toldnæs

l3tnder som tar i bruk det sa-kalte nitriliseringsanlegget vil,illge a isen Nationen, kunnekutte ut kunstgjødsel. Pa spørsmil om dette blir slutten forkunstgjØdselprodusentene, sva

rer prosjektleder Arnfinn Tegle til N&M Bulletin «at detnok vil være behov for dem nardet gjelder ivareta næringsbalansen i jorda. men at behovet vil avta dersom norske høn—

der skal tdr seg slike anlegg».Tegle beskriver anlegget

som en videreføring av vatkompostering. — I dag vet vi atomlag 2000 gardbruk har viltkomposteringsanlegg. For disse vil investeringene til etnitril’iseringsanlegg ligge pa omtrent 100.000 kroner. Sel omdette er mange penger, liggerdet store besparelser p driltsutgifissiden. sier Tegle.

Ved at varme og luft blirtilfart gjodsla. drepes ugrassfrØ — de spirer ihjel. Dette gjørat sprøytemiddelbruken kanreduseres drastisk, noe som erhade Økologisk og økonomisk.Tegle sier til N&M Bulletin atalt foregar ved hjelp av naturlige prossesser, men at metodenpasserlikegodti økologisk somi tradisjonell gardsdrift.

— Hvis Tegle klarer i lage enperpetuum mobile (evighetsmaskin) pa norske garder, sy

nes vi dette er klart positivt,sier Ole Homb, markedsansvarlig for mineralgjødsel hosNorsk Hydro.

— Vil ikke de mest opptirnistiske prognosene kunne ødelegge kraflig for Hydros gjødsel sal g i fram ti da?

— Jeg tror ikke m mistermarkedet o er natten. Skulledet allikevel skje en markertnedgang. far vi finne oss nyehein å sta pa sier Homh. Hanunderstreker det positive i autnytte energien lokalt pa garden.

5FT samarbeiderTegle er ogsa leder fi)r øksnevad biologiske renseanlegg,som omgjør kloakk til gjødseletter naturmetoden. Anlegget,som fra neste år vil levere 1300kuhikk gjødsel til bøndene idistiktet. er et samarbeid mellom Klepp kommune og øksne

vad videregaende skole. Renseanlegget er enkelt og billig idrift.

Avlçipsvannet holder drikkevannskvalitet, og det tilsettes ingen kjemikalier i prosessen. Prosjektet stØttes av Statens Forurensningstilsyn(SF1).

Avdelingsingeniør TorilHofshagen sier til N&M 13u I lelin at hun haper de miljøtekno—logimidlene SF1 har gatt innmed, vil gi nyttige resultaterom kombinasjonen av konvensjonelle og naturlige prosesser.I forslaget til nytt slamregel—verk legges det opp til at mantil enhver tid skal kunne garantere hva kloakkslammet inneholder. Malinger gjort s edøksnevad biologiske renseanlegg viser at verdiene av tungmetaller ligger 50 prosent under myndighetenes grenseverdier.

I konseks ensutredningen lbrutbygging av Vestkorridorenskisseres forskjellige alternati—ver som alle har dii ting tilfelles: hilkapasiteten pa utlarts—veien Ll8 skal økes.

lnnfartsveien til Oslo fra vesthar blitt en flaskehals. og firefelt er ikke tiltrekkelig for amøte framtidas hehos for tra—I ikkavvikling, mener Vegs esenet. Den tar utgangspunkt iat antall personturer nied bilinnen Vestkorridoren il økemed 18 prosent innen ar 2010.og en lors entet hetolkningsvekst i kommunene rundt Vestkorn doren.

Konseks ensutredningen tarogsa torsegjernhanenettet. somtoreslas utvidet med dobbelt—spor fra Asker til Oslo. Dermed

Landbruksdepartementet tilslører de negative effektene skogbruket har på det biologiske mangfoldet, menerbiologisk institutt vedUniversitetet i Oslo.


Uttalelsen fra biologisk institutt kommer i en horingsutta—lelse til departernentenes planer for å sikre det hiologiskemangtoldet. Mens biologiskinstitutt skryter av jordhruks—avdelingen i Landbruksdepartementet, er det tilsvarendenegativt til skoghruksas delmn—

kan det ene dobbeltsporet tor—beholdes ljerntral ikk, mens deteksisterende dobbeltsporet settes av til lokaltratikk.

- Utredningen forutsetter athiltrafmkken kommer til å økedrastisk og at framkommelig—heten for bil skal bli bedre. Pa

Forslaget om utbygging av E18 fra Skøyentil Asker kan føre tilfærre støyplager forenkelte beboere.Likevel forkaster Norskforening mot Støyvei planen.

N&M BulletinJon Beck

Behoere i 3 800 boliger langsVestkorridoren er i dag plagetav trat mkkstoy os er (0 deemhel.Med Vegesesenets gigant-torslag om a legge El 8 dels is itunnel fra Sandvika mot Oslo.kan antall stØ\ ofre bli redusertmed 0—IS prosent, viser beregninger. Dette er likevel ikketilfredsstillende, mener loren

ge n.«Det er pafallende tilbake—

holdenhet med hensyn til a ei—kjenne faktiske og sannsynliggjorte negatis e effekter as ordinær skogdrift pa det biologiske mangloldet», heter det.Instituttet mener ‘, idere at avdelingen flere steder gir en tilslØrende beskrivelse av negatise effekter, eller at paviste elkkter ikke nevnes. «Dette giret darlig utgangspunkt for av urdere hvordan virkemidlerkan rettes inn med hensyn til åhes are og restaurere det hiologiske manglbldet.» heter det.

lor eksempel trekker biologisk institutt fram Landhruksdepartementets pastand om at

denne maten prioriterer utredningen a gi bilen ytterligerekonkurransefordeler i torholdtil tog og kollektivtrahkk, sier(ijermund Andersen, leder avNOA.

ingen mot Støy.

.jb

Litenstoygevinst— Forhedringen blir helt mar—ginal. Dette er tross alt Norgesstørste probleinomrade fors eis—tøy, eksos og trafikkstØv. Mccldenne utbyggingen vil en av tila det bedre.

— Var mening er at hvis viikke har et mer a in hi si øst maIenn dette, kan vi ikke ta ordetmiljo i s ar munn, sier Jan Fromi Norsk Forening mot Støy. I lanpapeker at sels om hiltrafikkenblir redusert med for eksempelftmti prosent, vil ikke stoynivaet ga ned med mer enn noenfa decibel. Heller ikke reduksjon i hastigheten gir særligutslag pa decibel-skalaen.

planting av fremmede treslagvil kunne øke det biologiskemanfoldet. — noe institutttetmener er en ytterst tvilsomn pastand.

Biologisk institutt konkluderer med at skogavdelingen iLandbruksdepartementet «stiller urimelig høye krav til dokumentasjon forut for iverksettel—se as tiltak.»

Slutt på bruk avkuiistgjodseI?

Seks felt på EIBStatens Vegvesen vilbygge ut E18 mellomSandvika og Holmentil seks-felts motorvei.Naturvernforbundet iOslo og Akershus(NOA) mener at etnytt dobbeltspor forjernbanen vil værenok for å dekke framtidas transportbehov.

Takkfor støtten!

NITO

Forkaster veiplanen HAtdDELSLAG

Miljøstyring og miljørevisjon — viktigebrikker i framtidas kommunale hverdag

Konferanse 8. november 1994, Statens forurensningstilsyns lokaler på Helsfyr i Oslo

Målsetting for konferansen:— sette søkelys pa hovedutfordringer i det kommunale miljøvernarbeidet— presentere erfaringer fra kommunenes arbeid med miljørevisjon— gi en oversikt over hva som skjer i kommuner i andre land— debatt der en spør «er det dette kommunene trenger»?— sette søkelyset pâ arbeidet med a utvikle et system for mai- og rammes

tyring av det kommunale miljøvernmarkedet

Påmeldingsfrist snarest, og senest innen 28. oktoberNærmere opplysninger: Kommunenes Sentralforbund, Møte- og

konferansekontoret. Telefon 22 94 77 00 v/Toril Hamre.

TIME SPAREBANK

Nokian Paperi AS

- Tilsiører miljøeffekter

I m Veiden!

I Bestseigeil Norge med eksportsuksess, gir:

I Miljøvern ipraksisI Rustf,ie OSO-beredere er ENØK ogI milj.riktige, med en rekke utmerkelses II bide iproduksjonen, bruk oggjenbruk.I OSO Solbakken MiljaV7us erkbet somI Best i Oslo - inneklima og varmegjen

Lvinning.

Kontakt 050 3300 Hokksund. Tif: 327w 3000 Fax: 3275 4010

TERI

Sjøstjerner Asteroidea, klasse av pigghuder


Takkfor støtten!

Stor-Oslo Lokaltiafthkas

For

N&M BulletinOle P. Pedersen

Tidligere i ar gikk det britiskearbeiderpartiet hardt ut motveiprogrammet til 200 milliarder kroner som regjeringen harvedtatt. Na har ogsa regjeringen snudd, og britiske kommentatorer mener mye av ærenligger hos den nye transportministeren, Brian Mawhinney,som har gjort luftforurensningtil et hovedomrade. Mawhinney kom fra stillingen som helseminister i samme regjering.

Denne uken legges det framen ny rapport om veipolitikkeni England, av den kongeligekommisjonen for miljøforu—rensning. Daily Telegraph ogThe Observer skriver at rapporten kommer til å konkludere med at en videre vekst itrafikken ikke kan tolereres, pagrunn av Englands forpliktelser i forhold til luftforurensning, naturvern og drivhuseffekten.

— Ikke Flere veierANT påpeker at Norge fortsetter a bygge flere veier rundt destore byene for å løse kapasitetsproblemer i rushtiden. Dette har Ëngland innsett ikkenytter.

— Det er bare de mest ihugafanatikerne som tror pa en slikpolitikk. Trenden er at flereland styrer etterspørselen ettertransport, i stedet for å tilfredsstille enhvert etterspørsel. Etterhvert vil mer intelligentesystemer som veiprising komme.

— England har tydeligvis ensamferdselsminister som er villig til å bruke sine retningslinjer. I Norge har vi ikke det, sierBerge.

Flere studier i England viserogså at økt veibygging fører tiløkt biltrafikk. I løpet av fem årøkte trafikken pa motorveienM25, ringveien rundt London,med 40 prosent etter utbygging. Generelt øker nye veiertrafikken med ti prosent på kortsikt og 20 prosent på lang sikt,ifølge Phil Goodwin ved Oxfords transportstudier.

Bredo Berntsen har nåkommet med en utvidet og oppdatertversjon av sin bok«Naturvernets historie iNorge» fra 1977.


Boka «Grønne linjer» gis ut avforlaget Gøndahi Dreyersammen med Norges Naturverniorbund. Den er støttetøkonomisk av Miljøverndepartementet. Boka ble presentertpåen pressekonftranse i Oslo iforrige uke.

Berntsen skriver om naturvernets historie fra sagatidenog fram til i dag. [Jan konkluderer med at presset på naturperlene fortsetter med uforminsket styrke, og at det er veldig

lite igjen av den urØrte natureni Norge.

Andre bokerGrøndahl Dreyer presentertefor øvrig et ras av natur- ogrniljøvernbøker forrige uke. Vinevner i fleng:Robin Nuzza/Hvit villmark(vakre bilder og dypøkologi fraSvalbard)Claus Helberg/De første vandrere (om fotturisme i Norgepå 1800-tallet, illustrert mednasjonalromantiske malerier)Forskjellige forfattere/Dovre(vakre bilder og alt om naturenpå Dovre)Magnus Elander og StaffanWidstrand/Sakiri (om Økolurisine til verdens fineste villmarksområder)Thorhjørn Tufte og Ivar Hauge(om fiske i Tana-elva)

Regjeringen vil bruke260 milioner kroner iåret på å subsidierebruk av såkalt «miljø-diesel» i busser. Bruk avslik diesel kan redusereutslippene av helsefarlige partikler medminst 25 prosent.


I forbindelse med behandling-sen av revidert nasjonalbud.sjett, ba alle partiene regjeringen om å vurdere avgiftslettelser for mer inijøvennlig diesel.I denne omgangen har regjeringen valgt bare å gi lettelser

til «miljødiesel» brukt i busser.En eventuell beslutning om

en utvidet avgiftslette, utsettespå grunn av at virkningen avforskjellige drivstoffkval iteterer usikker. Dessuten pågår deten utredning i 1W om ulikedrivstoffkvaliteter som - skalvære ferdig neste ar.

«Pa bakgrunn av den usikkerheien som rader og det arbeidet som gjøres internasjonalt pa omradet, synes det litehensiktsmessig nu å fremmeforslag til endringer i kravenetil oljeprodukter og til avgiftsdifftrensieringer,» skrier regjeringen i forslaget til stats-budsjett for 1995.

- Engelsk bilpolitikkbedre enn norsk

Hverdagens

Milj oaksjonister

Den britiske regjeringen har kommet med enoppsiktsvekkende snuoperasjon i bilpolitikken.Veiprosjekter skal skrinlegges, og trafikkenskal ned for å bli kvitt koene. — Vestkorridorenved Oslo E-18 ville ikke tilfredsstilt Englandsnye krav, mener Aksjon Nærmiljo og Trafikk(ANT).

Naturvernets tiistorie “Miljødiesel” billigere

FRIONDRIRIONOR A/S

P.O.l3ox 195, 1324 Lysaker

FOAFredrikstad og Omeng Avløpsanlegg

Habornveien 61,PB 1115,Game Fredrikstad

flf :69—322920 Fax:69—323433

() Raufoss AS

Avgiftning og kontroll av utslipp ogforurensninger er en vesentlig del avproduksjonsprosessen i en moderne

industnbedrift.

Tillitsskapende miljøvernanstrengelser fremmer:

— De ansattes trivsel.

— Medarbeidernes respekt for verdier.

— Bedriftens positive forholdtil omverdenen.

På Raufoss er Mi(jØvern etMoment i MarkedsfØringen.

() Raufoss AS

FelleskjøpetØstlandet

Gen-boomInteressen for å utvikle genetisk manipulerte landbruksplanter er nå så stor at antallet forsøksprosjekter på verdensplanfordobles hvert år, skriver Berlingske Tidende.

johnson metall as

Vil utsette miljøgebyrerI et brev til Miljøverndepartementet g;ir S:iiii ftiikcisdepartementet (SD) inn for at den foreslåtte iiiiloringen av miljøgebyrer utsettes. MiljØgebyrene skal finansiere en mer miljø-vennlig avfallshåndtering enn idag, men SI) vil at spørsmålettas opp i forbindelse med det såkalte Virkeniiddeltlt\algetsarbeid.

Energiprisene stiger!

ønsker din bedrift å spare: • MiljøetPenger

Ta kontakt med oss!

Vi tenker miljø —

Oj>) I ‘L’kti(gcr fl /I/Ui’’ll )1/?Çr drift(IL’ 1(1 l(’ 30 kaizthier ö,ç s’rt’ringsstedi’r

/br stllde)lt(’)u’ i O./o

Bryllaupshaugen 35270 VAKSDALTelefon: 56 59 73 95Telefax: 56 59 75 91

(atui&S Rui a.s

PYT- FRtS, WOIFAi - L5TIJ/R1?L

energinett

oifl5

SiO-CATERING ASSTUDENTKAFEENE AS

SCA1’%DMILJ0 AS

Prosessteknologi ogutstyr for drikkevann

slam og avløp

Prosessleverando r:SULZER Technology Corporation

Interessen for surnedbør er doblet iløpet av det siste året. Ihvert fall hvis påmeldingen til Europasstørste miljøprosjekt eren rettesnor. Tilsammen måler over 1Db000 elever i Europasurheten i nedbøren.

N&M BulietinOle P. Pedersen

«Air Pollution Projeet ItrLro—pe» har med 4500 klasser fra12 europeiske land pa sitt prosjekt. O\ er 650 er norske. o er

dobbelt sa mange som i ijor.Fram til 5. november ma

ler alle den sure nedhØren. Resultatene skal komme i form aen rapport mars/april, sierprosjektkoordà nator i Natur—ernforhundet, Aase Johansen.

— Dessuten skal alle eleveneut i naturen og se pa lav pa trær.Det er en indikator pa luftibrurensningen, og det er førstegang et sa stort lavprosjekt ersatt i gang.

-—Elevene skal utveksle datamed sine sosterklasser i andreland. Pa den maten far si ogsaI rmi at dette er et regionaltproblem, sier Johansen.

10 • N&M Bulletin

Stor interesse for surnedbør

Nr 20. 28. oktober • 1984

Miljokulender

5’I—,Nivået på Statoils teknologiIp

løsninger går stadig oppover

k

26. — 28. oktuher: Seas atRisk-konferanse i København. Arrangert av Seas atRisk. Nederland.26.— 30. oktober: økomedia94. Internasjonale dager forøkologisk film. Freiburg.29. — 30. oktober: Samferdselsseminar i Frogn, arrangert av Naturvernforbundet iOslo og Akershus. Kontakt:Jan [-lugo Holten, tlf. 22383520.1. november: Miljørisiko:Banksjefens og investorensmulighet? Seminar arrangertav Grønt Arbeidsliv.Tlf: 2257360t).3. novemher: Energi- ogmiljøkomiteen på Stortingetavgir sin budsjettinnstilling.3.—4. nasa iiiher: Transport-dagene 1994 i Molde. Arrangert av Høgskolen i Molde ogMøreforskning. Kontakt: Elisabeth Indergård, 7121 4000.3.— 4. november: Konferanse om marine verneområder iTromsø. Arrangør: Akva

2

plan-niva.3. — 4. november: Årskongress for den internasjonalemi ljøjournalistforeningen,Paris.8. november: Vestlandsforskning, Stiftelsen Østlandsforskning og KS arrangererseminar i Oslo om kommunal miljørevisjon. For merinformasjon, ring 5767 6156eller 2294 7700 (Toril Ham-re).8. — 9. november: I forbindelse med seminaret om miljørevisjon, arrangerer NorskeSivilingeniørers forening isamarbeid med Vestlandsforskning og Stiftelsen Østlandsforskning et kurs i Osloom kommunal miljørevisjon.10.— 12. november: Tiendesesjon i IPPCC, Nairobi.22. november: Markedsrettet miljøledelse. Seminar arrangert av Grønt Arbeidsliv.TIf: 2257 3600.28. november — 1. desem

Mer vindkraftEt vindkraftverk til I It) millioner kroner skal gi kraft til20.000 av den skalisiske byen Radnors innbyggere. NationalWind Poer i England har dermed åpnet sitt femte vindkraftserk. TotalL dekker verke’ie elektrisitetsbehovet til 80.000innbyggere, melder Engineer. Sveits har forøvrig apnet sinhittil kaftigsie vindmolle. som skal produsere 14t).Ot)0 kWh.

HEL[JK TEIGEN A/sfra9*Jern og metallforretning

Gjennvinning avbilvrak, hvitevarer,

ODbA

datautstyrtyper stål

og alle andreog metaller.

Ib’

- flIn1_n

Ea.-- -- . - 00

__

! k:Llj-

44 Wh

rj

mt

I Statoil regrer med å spare - mWtard likehold gjenomført helt uten dykkere, på hen-

kroner ved å standè’é avb nnsrammer ved holdsvis 280 og 180 meters dyp . og på rekordtid.

utbygging av satellittfelt, bl.a. på Statfjord- Og vi skal enda lenger ned! Utenfor kysten av

satellittene, samt på Loke og Sleipner øst. Senere Nigeria planlegger vi boring på ned mot 1.500

vil felt som Troll Vest, Smørbukk Sør og Snøhvit meters dyp, og her hjemme skal Vøringsplatået

være aktuelle. utforskes på et tilsvarende dyp.

Statfjord Nord og øst skal kobles til Statfjord

C-plattformen. Her blir både installasjon og ved- STATOIL

På Statfjord gjennomfører vi nå et av Nordsjoens mest omfattende undervannsprosjekter.

HELLIK TEIGEN ASP0STB0KS 2, L0ESM0VEIEN 1

3301 H0KKSuND

Tif: 32 75 36 22 • Fax: 32 75 44 84

KVALITET I ARBEIDKVALITET I PRODUKT

VI ARBE1DER FORENBEDREOG

RENERE FRAMTID

ODDA SMELTEVERK */5

12 • N&M Bulletin Nr 20. 28. oktober • 1994

70 prosent avozonlaget er taptOzonlaget over Antarktis var redusertmed opp til 70 prosenti septembér, noe somer ny rekord. NorskInstitutt for Luftforskning (Nilu) sier det eringen tvil om at menneskapte utslipp erårsaken.

rJ&M BulletinJon K. Berg

Det er «l3ritish Antaretie Survey» og Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO)som presentererde nyeste ozonmalingene, itIge Reuter.

Sa lave ozonverdier sapasstidlig i den antarktiske varen erhekymringsfullt. Men vi hardet verste loran oss, og vi for-venter at ozonlaget over Antarkt is vil være pa sitt tylinesterundt tusenarsskiftet. sier entalsmann fra WMO.

Forsker Frode Stordal vedNilu sier at det ikke er noen tvilom at det er inennskeskaptetilsI ipp som stat bak den re—kordstore svekkelsen av ozonlaget.

Pinutuboeffektslutt— Sist gang det ble miIt rekordover Antarktis, hadde vi mistanke om at utbruddet av vulkaiieii Pinatuho var en del av

arsaken. Men denne effekten

er ni over, og dermed star viigjen med de menneskapte utslippene som tirsak til uttynin—gen, sier Stordal til N&M Bulletin.<BDe fiyktede KFK-gassene er

na i ferd med i bli tatt ut avbruk, men andre gasser er foreløpig uregulert. Det gjelder fareksempel (len sterkt ozonødeleggende gassen matylbrornid,som i økende grad blir brukt tilblant annet desinfisering avfruktlagre.

Lite pengerI avtalen om reduksjon av ozonreduserende stoffer, er det inkludert en pengeoverføring Ii-arike til fattige land for i finan—

siere ozonvennlig teknologi.Men dette Imdet er i ferd medi sla sprekker, av to grunner:for det fØrste kommer det innmindre penger enn forventet,216 av 393 millioner dollar harkommet inn si langt, og for detandre er det mangel pa godeprosjekter å finansiere, ifalgeoffisielle kilder.

Men Greenpeace mener atandre og lite edle motiver ligger bak. De rike landene produserer na ozonødeleggendegasser som de stort sett bare faravsetning for i de fattige landene. De vil dermed ha en interesse av at det går tregt medoverføringen av ozonvennligteknologi, skriver The Economist.

hjelper ikkeKlimaforskere advarermot å tro at naturensopptak av karbondioksyd (C02) kan reduseredrivhuseffekten.

Ifalge forskerne ved universitetet i San Diego, er det ikkeslik at okt konsentrasjon avC02 i atmosfæren vil stimulereplantevektsen pa jorda.

San Diego-lorskerne har

ifølge Reuter gjennomført detførste langsiktige studiet av etØkosystem. Over tre ar har førskerne studert et Økosystem i etdrivhus på ttmdraen i Alaska,h or CO—konsentrasjoner ogtemperaturer er jevnlig forandret.

Det å øke CO-konsentrasjonen st i mulerte bare plante—veksten i hegymmelsen av førsøket.

KØBENHAVN:- Med allede nordiske landenesom medlemmer i EU,vil transporten ogdermed forurensningen øke kraftig, sierDanmarks forhandlingsleder innen klimaspørsmål, de Plougman.

IV&M BLJIIetinJon K. Berg

I kraft av det indre markedetvil vi få en meget kraftig økning av transporten. noe somer miljamessmg betenkelig, saPlougman under et presseseminar i København nylig. Hansa videre at med Norge, Sverige og Finland som medlemmer

av EU, vil mi ljøkonsekvenseneav transporten bli ytterligereførverret.

Plougman trakk frem en deleksempler pa hvor uheldig detindre markedet kan virke.

—Det kjøres poteter fra Holland til Portugal, der de pakkes. for så å fraktes tilbake igjentil Holland. Dette viser at viikke har styring pa transportpolitikken, sa han.

Han understreket imidlertidat transport og miljø nå er sattpå dagsordenen i EU, uten atkonkrete vedtak så langt er fattet.

- C02-binding - Mer transport i EU

VIIWO I l(;HT En ny type lett og mer miljøvennlig videokassett spås en lysende framtid i Skandinavia, ifølge Berlingske Tidene. Kassetten består av bare seks deler. På grunn avden lave vekten er den billig å frankere. I USA sender VerdensNaturfond ut 750 000 årsraporter på slike videokassetter.Kassettene kan også resirkuleres.

istedet loreslar sft at kom norge kan bli tvunget nr. …...gigaiitutgiter til vallilovervåldrig...

Documents