nr. 2 – 2019 – 25. årgang medlemsblad for ryggforeningen i … · 2019. 12. 12. ·...

Nr. 2 – 2019 – 25. årgang Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge

Ryggstøtten

Bli medlem i Ryggforeningen! – Foreningen for deg med

rygg-, nakke- eller bekkenlidelser.

Kontakt oss på: [email protected]

eller på www.ryggforeningen.no

Av innholdet:

Mjøsrygg har fått nytt styre Side 11

TA GJERNE BLADET MED HJEM!

Modicgruppa har hattspørreundersøkelse

Side 10-11

Velkommen til RygghelgenLandsstyremøtet ønsker dere velkommen til Rygghelgen. Side 15

Kommunikasjonsutvalget i Ryggforeningen!

Julie og Jon ønsker dere velkomne til Rygghelgen Side 7

Engasjerte Minni Side 12-13

2

Ryggstøtten nr. 2 - 2019

Medlemsblad for

Ryggforeningen i Norge

Redaktør: Eli Steen E-post: [email protected]

Neste nummer: November

Layout og trykk: Hamar Media as, avd Nydal www.hamarmedia.no

Innlegg sendes til redaktøren på e-post eller i papirformat. Redaksjonen forbe-holder seg retten til å forkorte eller avvise innlegg. Ryggstøtten vil også legges ut på vår nettside.

Ryggstøtten

InnholdKjære medlemmer 3Landsstyremøtehelgen 25.-26. mai 4Idémyldring på sentralstyremøte 6Kommunikasjonsutvalget i Ryggforeningen 7Redaktør og kontorleder tar ordet 8Gi oss en gave 8«Er pakkeforløp et godt pasientforløp» 9Modicgruppa har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse 10Årsmøte i Mjøsrygg 11Engasjement med stor E 12Kiropraktoren – ditt første stoppested med ryggplager 14Velkommen til Rygghelgen 18.-20. oktober 15Har du rett til pasientskadeerstatning? 16Hva med Alternativ behandling? 17Kurs for pasienter med skoliose og deres pårørende 18Kurs om skoliose og trening i Østfold 19Stemningsrapport fra Hordaland 20Ryggforeningen avdeling Nordmøre og Romsdal har jubilert og hatt sommerfest 20Ryggforeningen på Nedre Romerike inspirerer og holder tempoet oppet 21Utsendelse av Ryggstøtten elektronisk fra neste nummer 21Innbydende og informative Ryggbrev fra RiOA 22Nye likepersoner i Ryggforeningen 22Kontaktinformasjon / Grasrotandelen 23

Mange ryggplager er forårsaket av spent eller kort muskulatur

Norges Massasjeforbund Søk godkjent terapeut på våre sider

www.massasjeforbundet.no

Ryggforeningen i NorgeStiftet i 1994 som en sammenslutning for mennesker med ryggproblemer, samt pårørende, fagfolk og andre interesserte.

Postadresse: Ryggforeningen i Norge Postboks 9612 Fjellhagen 3065 DRAMMEN

Telefontid: Mandag – torsdag 10.00 – 14.00

E-post: [email protected]

Telefon: 69 26 87 00

3


VISJON – hva skal vi fremstå som? Hva ønsker du som medlem at Ryggforeningen skal være? En aktiv politisk aktør som jobber for en bedre helsetjeneste? Eller vil dere at vi skal fremstå som en forening med sosiale aktiviteter der dere bor? Disse spørsmålene ønsker jeg at dere tar opp på medlemsmøte i lokalavdelingene, og sender inn noen ord om hva dere mener til Ryggforeningen. Ryggforeningen avholdt landsstyremøte på Olavsgaard nest siste helgen i mai.Lørdagen ble det holdt Kurs i styrearbeid. Det var 20 deltakere, hvor de fleste lokalavdelingene og diagnosegruppene var repre-sentert. Kurset skapte diskusjoner om hva og hvordan de driver lagene. En ting var alle enige om, og det er at det er viktig og følge foreningens vedtekter. Søndagen ble landsstyremøtet gjennomført. Landsstyremøtet hadde blant annet oppe til debatt hvordan Ryggforeningen skal kunne gi sine medlemmer et bedre tilbud der de bor. Landsmø-tet vedtok både i 2016 og i 2018 at RiN skal se seg om etter andre pasientorganisasjoner å samarbeide med. Sentralstyret har derfor startet en prosess mot en annen stor pasientorganisa-sjon innen muskel/skjelett. Vi vil se på mulige samarbeidsmo-deller som kan skape et bedre tilbud til våre medlemmer der de bor, også der Ryggforeningen ikke har egne lokale avdelinger. Forslag vil bli lagt fram for Landsmøtet i 2020.

Søndag ettermiddag hadde vi invitert til kurs for Likepersoner i Ryggforeningen. Kurset hadde 9 deltakere. Flere sertifiserte likepersoner bidrar til at vi som organisasjon står sterkere i ar-beidet med å kunne gi gode råd og veiledning til nye og gamle medlemmer i hvordan de skal kunne leve med sin diagnose og

hvor det er mulig å motta behandling. Jeg ønsker alle de nye likepersonene lykke til med dette viktige arbeidet.

Rygghelgen 2019 avholdes på Olavsgaard hotell på Skjetten utenfor Oslo 18.-20. oktober. Rygghelgen er den andre i Rygg-foreningens historie. I år blir den spesiell siden vi også skal markere Ryggforeningens 25. års jubileum. Mye av program-met begynner å bli klart, og invitasjonen skal være klar og sendt ut før sommerferien. Jeg oppfordrer dere til å melde dere på. Og husk at først til mølla prinsippet gjelder.

Det er viktig at vi profilerer oss i nærmiljøet og på sykehus, slik at flere blir kjent med Ryggforeningen i Norge. Jo flere vi er, desto sterkere blir vi. Jeg håper derfor at dere i lokalavdelingene setter av tid til å stå på stand. Trenger dere bistand til gjennom-føring, så er det bare å ta kontakt.

Ønsker dere med dette en riktig godsommer. Ta vare på hverandre

Med vennlig hilsenJørn Pettersenleder av Ryggforeningen i Norge

God sommer, kjære medlemmer

Meld deg inn i Ryggforeningen!Ryggforeningen i Norge (RiN) er Norges største organisasjon for mennesker med nakke-, rygg- eller bekkenplager, deres pårørende, fagfolk og andre interesserte. Foreningen ble startet 30.04.1994. Ryggforeningen arbeider bl.a. for at mennesker med nakke-, rygg- og bekkenplager skal få bedre helsehjelp og livskvalitet. Vårt arbeid finansieres ved hjelp av medlemskontingent og driftstilskudd fra myndighetene basert på antall medlemmer. Ved å være medlem i Ryggforeningen hjelper du oss til å stå sterkere i vårt arbeid til fremme av rygghelse.

Du ønskes velkommen som medlem!

Du kan melde deg inn• på vår nettside www.ryggforeningen.no • ved å sende mail til [email protected] • ved å ringe 69 26 87 00

Medlemskontingent er kr 375,- pr år. Hustandsmedlemmer kr 200,- pr år (i tillegg til medlem fra husstanden)Ungdomsmedlem kr 125,- pr år (10 år t.o.m. 24 år). Ryggforeningens kontonummer: 1080 26 18978

4

Ryggstøtten nr. 2 - 2019 Ryggforeningen25 ÅR

1994 - 2019

Landsstyremøtehelgen 25.-26. mai

I tillegg til landsstyremøtet hadde vi in-vitert årsmøtedelegatene til kurs i styre-arbeid. Både nye og gamle koster rundt omkring i lokallagene har kommet med til-bakemelding på at nettopp det er noe de har savnet. For ordens skyld, landsstyret består av sentralstyret og valgt leder av hver lo-kalavdeling. Utvalg og diagnosegrupper møter med sin leder som har talerett. I og med at vi hadde kurs, åpnet vi opp for at lokalavdelingene kunne stille med en ob-servatør i tillegg.

Jeg er sikker på at samtlige 20 deltakere kan formålsparagrafen til Ryggforeningen etter denne lørdagen og at de har fått med seg at de skal ut og stå på stand.Ryggforeningen lider samme skjebne som

Åsted for landsstyremøtet var Quality Hotel Olavsgaard.Det er det samme hotellet som vi har reservert til Rygghelgen i oktober. Konferansefasilitetene og restauranten innfridde, og ble godkjent av samtlige deltakere. tekst: eli steen

Nesten alle lokalavdelingene var representert på landsstyremøtet.

de fleste andre interesseorganisasjoner, nemlig et synkende medlemstall. Derfor er det viktig at lokalavdelingene står på stand, både for å verve nye medlemmer, og for å synliggjøre og fortelle folk der ute om hvem Ryggforeningen er og hva vi gjør. Jørn Pettersen loset kursdeltakerne gjen-nom dagen, med innslag av Per Martinsen fra Nedre Romerike, Jon Lyder fra sentral-styret og Inger Ljøstad fra RiOA.

Per Martinsen hadde presentasjon om hvor-dan søke midler til kurs og drive kursakti-vitet.

Jon Lyder er kommunikasjonsleder i Rygg-foreningen. Han har lagt ned mange timer med arbeid for å synliggjøre Ryggfore-

ningen på sosiale medier og internett. På landsstyremøtet presenterte han sine tanker om hva som bør til for at vi skal lykkes i større grad. Han jakter også rundt i andre lokalavdelinger etter medlemmer som kan jobbe sammen med ham og være sparrings-partnere.

Inger Ljøstad, leder i RiOA, viste eksempel på nyhetsbrev som har vært deres måte å informere sine medlemmer.

Tilrettelegging er et must i når det er kurs og konferanser i Ryggforeningen. Flere har sittehemming. Men ved å ha senger og lig-gestoler tilgjengelige i kurslokalet, klarer alle å delta.

5


Tilrettelegging gjør at alle kan delta.

Fra venstre, Rune H. Gunnerød, Julie Osen, John Strøm, Lisa Skaret, Inger Ljøstad, Feikje V. Bjørkholen, Astrid Vatten og Eva Osberg.

Fra venstre, Evy Svanemsli, Gunnhild Lohn, Heidi Økland, Ann-Iren Hukkelberg, Eva G. Reitan, Vibeke Barstad og Berit Risto.

Fra venstre, Jørn Pettersen, Karin Hoel, Olaug Jørgensen og Lisa Skaret.

Landsstyremøtet på søndagen gikk raskt og smertefritt med Thor Einar Holmgard som møteleder, eller kanskje delegatene har barmhjertighet med oss som er nye? I tillegg til ordinær saksliste, var det status-oppdatering fra vedtektskomiteen og status utredning av mulighetene for tettere sam-arbeid med andre pasientorganisasjoner. Begge punktene inngår i handlingspro-grammet som landsmøtet 2018 vedtok.

Etter avsluttet møte viste Thor Einar Holm-gard oss hvordan Ryggforeningens nye hjemmeside vil se ut, og Heidi Økland, leder i Modicgruppa, hadde presentasjon om modic.

6


Sentralstyret i Ryggforeningen innledet landsstyremøtehelgen med sty-remøte. For å spare reisekostnader syntes det som en god idé å slå flere fluer i en smekk. Det ble en lang og krevende dag for ryggen og hodet. tekst og foto: eli steen

Rygghelgen 2019 og samarbeid med andre organisasjoner var de viktigste sakene som ble drøftet.

Ryggforeningen opplever en nedgang i medlemstallet, som de aller fleste andre in-teresseorganisasjoner. Det er heller ingen kø av medlemmer som stiller seg til dispo-sisjon for styreverv. Utad har vi vært en re-lativt usynlig organisasjon som få kjenner til. Når man tar i betraktning at ryggplager rammer flest og koster samfunnet mest,

Idémyldring på sentralstyremøte

Ryggforeningen25 ÅR

1994 - 2019

Fra venstre Julie Osen, Jon Lyder og Jørn Pettersen med noe av resultatet fra idémyldringen

så burde vi vært en stor organisasjon med mange medlemmer.

Dette var utgangspunktet for idémyld-ringen. Hva kan vi gjøre? Tenk utenfor boksen! Ikke tenk på begrensningene og flaskehalsene, var oppfordringen.

Noe av det som kom opp som idéer var å stå mer på stand, sende ut nyhetsbrev, samarbeide med Lærings- og mestrings-sentrene, dør-til-dør aksjon, konkurranser,

vervekampanjer med premiering, finne flere samarbeidspartnere, få på plass flere attraktive medlemsfordeler, bilreklame / klistremerker.

Hvordan utvikle Ryggforeningen til å bli en mer attraktiv, mer synlig organisasjon, samt tiltrekke seg flere medlemmer, blir hovedfokus fremover i tillegg til arbeidet med Rygghelgen.

7


Billedtekst:...? Julie Osen og Jon Lyder

Kommunikasjonsutvalget består av Jon Lyder som leder og Julie Osen som nest-leder. Begge er styremedlemmer i sen-tralstyret. Hvis vi tenker på styret som et fotballag, hvor vi må spille hverandre gode for å lykkes, så er det viktig at vi bidrar med det vi er best på. Og Jon Lyder er vår Lionel Messi på sosiale medier.

Utvalget har hatt som ansvar å oppdatere og publisere informasjon og artikler på Rygg-foreningens hjemmeside og Facebookside. De har også publisert artikler fra medlems-bladet Ryggstøtten på våre nettkanaler, og vært en ressurs for Facebookgrupper og sider, som er tilknyttet Ryggforeningen i Norge.

Ny hjemmeside for Ryggforeningen lan-seres innen kort tid nå. Masse av infor-

Har du merket at Ryggforeningen er mer aktive på sosiale medier, og at Ryggforeningens hjemmeside har lagt ut artikler hyppig i 2019? Det er Kommunikasjonsutvalgets fortjeneste! Jon Lyder har lagt ned MANGE arbeidstimer for at vi skal få økt oppmerksomheten rundt Ryggforeningen, og gjøre oss mer attraktive

masjonen trengs og oppdateres hva angår diagnosegrupper, likepersoner, utvalg, ko-miteer, og lokale avdelinger. Og ikke minst trenger vi å markedsføre Rygghelgen 2019, sånn at vi frister dere til å melde dere på! I løpet av landsstyremøtehelgen, lyktes Jon med å verve Gunnhild Lohn og Henning Brækken fra avdeling Nedre Romerike til å være med i Kommunikasjonsutvalget. Det vil styrke Kommunikasjonsutvalget og Ryggforeningen ytterligere, og gjøre det mindre sårbart.

Noen av Kommunikasjonsutvalgets mål-setninger for 2019• Informere om minst 3-6 arrangementer i måneden fra lokale avdelinger• Informere om minst 3-6 arrangementer i året fra hovedlaget• Skape 1-3 introvideoer for hovedlaget

• Skape 1-3 introvideoer for diagnosegruppene• Skape 1-3 introvideoer for våre lokale avdelinger• Utvikle nye hjemmesider med struktur, innhold og koblinger mot sosial medier• Sette opp og utvikle Facebook, Instagram, Twitter, Linkedin, YouTube, osv for RiN• Utvikle dokumentarkiv for RiN• Utvikle og sette opp Nyhetsbrevløsning for RiN

Dersom du har noe du ønsker å publisere, så er E-post adressen til Kommunikasjonsutvalget: [email protected]

Kommunikasjonsutvalget i Ryggforeningen – en ressurs for styret, lokalavdelinger og diagnosegrupper

8


Ryggforeningen gir meg og alle dere andre som engasjerer dere i styrer, diagnosegrup-per og utvalg en mulighet til å hjelpe men-nesker som trenger det. Jeg vil gi honnør til dere medlemmer som nedlegger mange timer med arbeid for å skape gode møte-plasser, treningstiltak, skaper oppmerksom-het rundt RiN, arbeider for at diagnosene og utfordringene deres skal bli bedre kjent hos behandlere, i forskningsfora og hos myn-digheter. Aktivitetene bidrar til verdifulle resultater!

Jeg har sendt ut fakturaer på medlemskon-tingenten 3 ganger, og det er fortsatt et par hundre som ikke har betalt. Hvorfor? Er de

Redaktør og kontorleder tar ordet

friske igjen? Har Ryggforeningen for dårlig tilbud? Ryggforeningens formål er å arbeide for og ivareta interessene til mennesker med rygg-, nakke- og bekkenlidelser. Ja men det er jo flott, tenker vi. Hva vil det si å ivareta disse interessene våre?

Likepersoner / en som er i «samme båt»Mennesker med ryggplager, som føler desperat behov for råd og hjelp, ringer til Ryggforeningen.

Ryggforeningen har mange likepersoner som kan lytte og dele erfaringer og gi råd. Du blir ikke frisk av det, men du kan mestre hverdagen din bedre, og få tips og råd om hva du kan gjøre videre. Kanskje er det en i nettverket vårt som har lignende erfaringer, og som kan hjelpe deg.

Aktiviteter lokaltMange kronisk syke mennesker føler seg ensomme. Det å delta på medlemskvelder eller fysiske aktiviteter som yoga, varmt-vannsbasseng eller stavgang, kan bidra til at du glemmer smertene og håpløsheten for en stund. Mestringskurs eller Rygghelg med faglige foredrag, likepersonssamtaler og sosialt fellesskap kan gjøre at du kom-mer deg ut av din erfaringsensomhet. Vi har 12 lokalavdelinger i Ryggforeningen. Hvis du bor i rimelig avstand til en av dem, delta på arrangementene deres!

Interessepolitisk arbeid Styreleder i Ryggforeningen er nestleder i Rådet for muskelskjeletthelse. Tidligere administrativ leder og styreleder er repre-sentert i ulike fagråd og kvalitetsregistre. Diagnosegruppene jobber aktivt ut mot myndigheter og forskningsmiljø for å spre kunnskaper om diagnoser og utfordringer. Vi har brukermedvirkere innenfor fors-kning. Ryggforeningen samarbeider også med andre profesjonsgrupper og pasientor-ganisasjoner for å stå sterkere når vi arbei-

11 måneder i Ryggforeningen og det 4. medlemsbladet er i boks. Jeg har vært medlem i Ryggforeningen i mange år, men først nå begynner jeg å kjenne den. Som andre interesseorganisasjoner er vi avhengig av frivillighet og engasjement for å få til resultater. Frivillighet er ikke bare jobb. Det har en verdi i seg selv. Å delta i et fellesskap og få lov til å drive på med noe en brenner for, det gir mening!


1994 - 2019

Takk til dere som tar i et tak og gjør en forskjell for andre

MedlemsfordelerInntil 90 minutters gratis samtale eller innledende kontakt på e-post med Advisio Advokat AS.

Deltakelse på Rygghelgen 18.-20. oktober til rabattert pris.

Medlemsbladet Ryggstøtten

Møter, medlemskvelder, turer som arrangeres av lokalavdelingene

FFO´s hotellavtaler

Ikke medlem ennå? Meld deg inn da vel! Innmeldingsskjema ligger inne på vår nettside www.ryggforeningen.no eller så kan du jo ringe meg på 69 26 87 00

der for å fremme muskel-skjelett pasienters levekår. Det er et møysommelig arbeid, og det krever tålmodighet. Desto flere med-lemmer, desto større vekt får vår stemme.

Støtt ossDitt bidrag vil sette Ryggforeningen i stand til å støtte mer og bedre forskning på rygg og ryggrelaterte plager, samt bidra til at vårt informasjonsarbeid blir bedre og når flere. Vårt mål er at alle skal kunne leve gode liv, uavhengig av sine helseutfordringer

Konto for gaver:1080.26.18994Pengegaver mellom 500 kr og 50 000 kr, som er gitt til Ryggforeningen i Norge i 2019 gir rett til skattefradrag.

Har du spørsmål om det å skrive testa-ment? Vi tilbyr gratis juridisk bistand ved gave til Ryggforeningen i Norge.

Kontakt oss på telefon 69 26 87 00 [email protected] for spørsmål eller mer informasjon.

9


«Er pakkeforløp et godt pasientforløp?»

Konferansen var åpen for både helseperso-nell, brukere og myndigheter/politikere. Fra pasientorganisasjonene hadde Bente Slaatten, generalsekretær i Norsk Revmati-kerforbund, og Jørn Pettersen, styreleder i Ryggforeningen i Norge, innlegg. Om pakkeforløp er et godt pasientforløp ble ellers belyst fra kiropraktor, fysioterapeut, lege og spesialist i fysikalsk medisin. En ting var alle enige om, og det var at mus-kel-skjeletthelsefeltet må trappes opp. Det har vært alt for lite oppmerksomhet og res-surser avsatt til denne store pasientgruppen.

Pasienter med muskel- og skjelettplager (MSP) utgjør den største pasientgruppen og koster samfunnet mest årlig. Innføring av pakkeforløp for denne pasientgruppen vil føre til store logistiske utfordringer.

Mange pasienter bruker lang tid, noen mange år, før de får en diagnose. Underveis blir plagene og sykdommene kroniske. De aller fleste pasienter med MSP har også store smerter. Det påvirker det sosiale livet, og etter hvert sliter også mange med psyken fordi de går i år etter år uten å få den hjel-pen de trenger. Dette krever at man har et helhetlig pasientsyn når man skal behandle muskel-skjelett pasienter, og det krever at mange profesjoner involveres i behandlin-gen. Og ikke minst så krever det god sam-handling mellom alle behandlerne. Overføringen av ansvaret fra spesialist-helsetjenesten til primærhelsetjenesten har skapt enorme utfordringer for kommunene. Mange små kommuner har begrenset med faglige ressurser og tverrfaglighet. Fast-legen er den som oppsøkes, og fastleger generelt har lite kunnskap om muskelskje-lettlidelser. Fastlegene har allerede overtatt masse ansvar, så det vil være en kapasitets-utfordring å få enda mer. Men er det fastle-gen som burde være 1. valg av behandler ved muskel-skjelett plager? Er ikke kiro-

praktorene mer spesialiserte til å vurdere, undersøke, behandle, alternativt henvise videre?

For at muskel-skjelett pasienter skal få bedre og raskere utredning, behandling og rehabilitering, trenger vi• Mer kunnskap om MSP i primærhelsetjenesten• Økt kapasitet i primærhelsetjensten (har ikke klart å fylle opp med fagkompetanse i kommunene etter at mange oppgaver har blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten)• Mer forskning på behandling av ulike MSP • Nasjonale retningslinjer for behandling av de forskjellige diagnosene innenfor muskel-skjeletthelse• Tverrfaglige team / tilbud, også i små kommuner• God samhandling mellom behandlerne og NAV• God samhandling mellom primærhelse- tjenesten og spesialisthelsetjenesten

Pakkeforløp er ikke et mål i seg selv, men hvis det er det eneste midlet som kan bidra til at pasienter med MSP får den utredning og behandling som trengs raskere, da er svaret «JA».

Pakkeforløp er først og fremst et middel for å få til bedre samhandling, noe som sann-synligvis vil bidra til økt kvalitet i behand-lingen og sparte penger for samfunnet. For tid er penger. Utredingskarusellen mange MSP pasienter havner i tar så lang tid at man bli kroniker på veien. Raskere igangsetting av tiltak vil sannsynlig begrense omfanget av behandlingsbehovet for mange. Dette vil bidra til sparte kostnader for pasientene og for samfunnet. Og ikke minst til mer forut-sigbarhet for pasient.

Rådet for muskelskjeletthelse arrangerte sin årlige konferanse 22. mai med tema:

Pakkeforløp har de siste par årene blitt introdusert på en rekkeområder i helsetjenesten. Nå har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide pakkeforløp også for muskel- og skjelettlidelser. Er pakkeforløp det vi trenger for å få nødvendig utredning og behandling? tekst: eli steen

Behandlingen endres ikke dersom pakke-forløp for MSP blir innført. Men det vil gi oss muligheten til å komme igjennom ut-redningskverna på en smidigere måte og få startet opp behandling – dersom det er ret-ningslinjer for hvordan man skal behandle din MSP.

For mer informasjon om konferansen, gå inn på https://www.muskelskjeletthelse.no/er-pakkeforlop-et-godt-pasientforlop/

Paraplyforening som samler aktører for en bedre muskelskjeletthelse

Arbeider for å fremme tiltak for forebygging og behandlingav muskelskjettlidelser

17 medlemsorganisasjoner:– Fagforbundet (LO)– Faggruppe for psykomotorisk fysioterapi (NFF)– Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS)– Forsknings- og formidlings- enheten for muskel- og skjeletthelse (FORMI)– Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter (LKB)– Landsforeningen for Nakkeskadde (LFN)– NFSO-NSF Faggruppe for ortopedi,– Norsk Sykepleierforbund– Norsk forening for allmennmedisin (NFA)– Norsk Fysioterapeutforbund (NFF)– Norsk Kiropraktorforening (NKF)– Norsk Manuellterapeutforening (NMF)– Norsk Ortopedisk Forening– Norsk Revmatikerforbund (NRF)– Norsk Revmatologisk Forening– Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF)– Ryggforeningen i Norge (RiN)– Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Rådet for muskelskjeletthelse

10


Det er viktig for oss å kunne danne et bedre grunnlag for å si hvordan modicpasienter har det, da vi opplever at modicpasienter ofte blir møtt med lite eller tilfeldig kunn-skap og forståelse. Hvordan man blir møtt og hvilket behandlingstilbud man får, er fremdeles avhengig av hvem du møter og hvor du bor. Mange lever med alvorlige plager og smerter det kan være vanskelig å finne god hjelp for.

Svarene fra denne spørreundersøkelsen blir et viktig verktøy for oss i vårt videre arbeid for modicpasienter i Norge. Det vil bidra til å underbygge våre påstander på vegne av pasientgruppa i vår i dialog med fag- og forskningsmiljøer, opp mot helsepolitikk, i rehabiliterings- og behandlingsspørsmål, og ikke minst i informasjonsarbeidet vi gjør.

Vi mener at modicpasienter er en egen ka-tegori ryggpasienter, hvor særlig smerte-bildet skiller seg ut. Vi har lagt ved noen grafer og figurer fra undersøkelsen for å kunne vise et tydeligere bilde av modicpa-sienters situasjon.

Modicgruppa har gjennomført en omfattende spørreundersøkelseGruppeledelsen i Modicgruppa gjennomførte i april en spørreunder-søkelse blant modicpasienter. Hele 224 respondenter svarte på under-søkelsen som omfattet hele 50 spørsmål. tekst: heidi økland foto: eli steen

Modicgruppa i Ryggforeningen jobber aktivt for å fremme kunnskap om modic

Ann-Iren Hukkelberg og Heidi Økland i RiNs Modicgruppe er glade for den store respon-

sen de fikk på spørreundersøkelsen. Samtidig er de nedstemte fordi svarene viser at modic-

pasienter har det tøft.

20. Hvilken intensitet har smertene du forbinder med modicforandringer, når det er på det verste?

11


Modicgruppa har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse

Ryggforeningen avdeling MjøsRygg har i de siste årene vært uvirksomme. Det er over 70 medlemmer som er registrert i lokalavdelingen, og vi ville forsøke å ar-rangere et kombinert medlemsmøte og årsmøte for å se om det var mulig å puste liv i lokalavdelingen igjen. På anbefaling fra Karin Løvsletten i Mjøsrygg, reserverte vi møtelokaler på La Perla restaurant på Hamar 21. mai, og inviterte alle medlem-mer på pizza. Olaug Jørgensen, nestleder i sentralstyret, gjorde en god jobb i forkant, så 3 navn hadde vi på blokka innen vi kom til Hamar. I løpet av møtet lyktes det også å overtale mangeårig kontaktperson i Mjøs-rygg, Tor Hellem-Hansen, til å fortsette som varamedlem.

Styret består av Merete Larsson, Lene Slettum og Sigurd Hoberg i tillegg til Tor Hellem-Hansen. Da ingen, med unntak av varamedlem, hadde anledning til å komme 21. mai, vil styret konstituere seg på første møte.

Mjøsrygg har hatt årsmøte

24. Våkner du ofte om natten pga smerter?23. Er det vanlig at du har smerter mens du ligger/hviler?

Etter endt årsmøte i Mjøsrygg, fra venstre: Eli Steen, Karin Løvsletten, Olaug Jørgensen,

Gry Slaaen og Gunn Tone Aamodt

12


MINNI BAINS har både eksotisk utseende og et eksotisk navn – men så åpner hun munnen, og det som kommer ut, kommer på kav trøndersk. Og det kommer fort. Og det kommer mye. Jeg rekker knapt å no-tere ned. Hvis jeg skal beskrive Minni med kun 1 ord, må det være ENGASJEMENT.

Når jeg spør om hun kan fortelle litt om bakgrunnen sin, så forteller Minni at hun har indiske foreldre. - Pappa flyttet til Norge da han var ung-dom. Han reiste hjem til India og giftet seg. I 1984 flyttet foreldrene mine tilbake til Norge og Trondheim. Jeg er født og oppvokst i Trondheim.

SKOLIOSEDIAGNOSEN FIKK Minni da hun var 17 – 18 år. Hennes mor har også skoliose, så det at Minni fikk diagnosen skapte ikke noe krisestemning hverken hos henne eller foreldrene.

Hun hadde bestemt seg for å utdanne seg til fysioterapeut forut for at hun fikk sko-

Engasjement med stor EDe av Ryggforeningens medlemmer som har skoliosediagnose, har hatt god anledning til å bli kjent med fysioterapeut Minni Bains som foredragsholder og yogainstruktør på skoliosetreff og på Rygghelgen. I løpet av Rygghelgen i fjor avviklet også skoliosegruppa sitt årsmøte, og de var så heldige å få med seg Minni i gruppeledelsen. tekst: eli steen

liosediagnosen. - Diagnosen bidro bare til at jeg ble enda mer trigget og motivert for det, sier Minni.

I 2007 begynte hun å studere til fysiote-rapeut ved Charles-universitetet i Praha, Tsjekkia. Det var 5 år med mye pugging og praksis. Hun måtte også lære seg tsjek-kisk, eller medisinsk tsjekkisk, som Minni kaller det. Masteroppgaven hennes var om Adolescent Idiopatisk skoliose og ganga-nalyse, så spesialiseringen var hun i gang med før hun startet yrkeskarrieren sin.

Fysioterapistudiene ved Charles-univer-sitetet var et holistisk studie. Det handlet om å se mennesket som en helhet, se både kroppen og psyken hos pasienten. Et komplekst fysisk problem er sjeldent «tilfeldig», men har nesten alltid en dypere sammenheng. Av intensiteten i stemmen til Minni, skjønner jeg at nettopp det å se hele mennesket hvor kropp, følelser og tanker er forbundet, er noe hun virkelig tror på, og som hun legger til grunn når hun behandler pasienter.

MINNI STILLERspørsmålet «Hva er en behandler?» - Jo, det er en rådgiver og veileder. Det er noen pasienter som har «legger seg på benken og fiks meg» innstillingen. Men det å bli bedre krever innsats fra pasien-ten, sier Minni, det er ikke noe quick fix.

- Jeg vil hjelpe alle, sier Minni. Hvis pa-sienten ikke gjør fremskritt, prøver jeg å forstå. Folk er forskjellige, så det er viktig å tilpasse og tilrettelegge. Jeg føler at jeg er direkte. Noen pasienter mangler tid, motivasjon og energi til å følge opp tre-ningen. Batteriet er halvfullt. Vær ærlig, er budskapet til Minni. Hvordan kan vi få det til å funke? Er det mulig å lykkes dersom du får færre og enklere øvelser?

Det er også viktig å tenke på hva målet med treningen er. Er det bedre funksjon, smertereduksjon, bedre pust, det å minske kurven eller det estetiske som er viktig?

I DAG er Minni Bains ansatt i en prosjekt-stilling på Sophies Minde. Men annenhver

Skoliosekurs

13


fredag er hun å finne på den tverrfaglige ryggklinikken for pasienter med skoliose på Rikshospitalet. Der arbeider hun i et team sammen med ortopedikirurg og fysioterapeut fra Rikshospitalet, og orto-pediingeniør fra Sophies Minde Ortopedi. Her følger de opp barn og ungdom som er i korsettbehandling. I tillegg til korsett-behandlingen får de øvelsesprogram med spesifikke og generelle øvelser.

SOPHIES MINDE reklamerer med «Nytt og unikt behandlingstilbud for skoliose». Som første og eneste behandlingssted i Norge tilbyr de nå skoliosepasienter Schroth-terapi eller skoliosespesifikk tre-ning, som Minni liker å kalle det, i kom-binasjon med ortopediske hjelpemidler. -Siden skoliose er en ryggskjevhet som er ulik fra person til person, må behand-lingen også være ulik og individuelt tilret-telagt, sier Minni.

Minni har tatt videreutdanning i skolio-

sespesifikk behandling både i England, Tyskland og Danmark, og hun er i dag sertifisert som Schroth-terapeut. Behand-lingen består av spesielle og individuelt tilpassede, asymmetriske og tredimen-sjonale øvelser kombinert med spesielle pusteteknikker. Det dreier seg også mye om å gjøre korreksjoner i vanlige trenings-øvelser.I fagmiljøet er tiltroen til at spesifikke sko-lioseøvelser hjelper, noe laber. Pasienter som har fulgt treningsprogram og opplevd at kurven har blitt mindre, har fått beskjed om at det beror på tilfeldigheter. Hva har du å si til det?

-JEG SYNES det er synd at skoliosepa-sienter som trener ikke får anerkjennelse for innsatsen. Det er også kommet studier som viser at skoliosespesifikk trening kan hjelpe. Men det er ulik holdning til sånn type behandling rundt omkring i verden, sier Minni. I Canada er det for eksempel vanskelig å motivere til skoliosespesifikke

øvelser, mens det i Tyskland er så vanlig, at der gjør alle det.

Uansett, alle oppfordres til trening uan-sett korsett / ikke korsett / kirurgi. Du får bedre holdning, mindre smerter, sterkere kjernemuskulatur og et forbedret beve-gelsesmønster, sier Minni. Selv holder hun skoliosen i sjakk ved å trene 4-5 ganger i uken, med en blanding av skoliosespesi-fikk og generell trening og aktivitet.

For meg høres det mye ut, og jeg spør om pasientene hennes er motivert for å trene så mye, særlig barn og ungdom?

-Det finnes foreldre som har veldig mye motivasjon på vegne av barna. Min opp-fordring til barn og ungdom som får sko-liose, er: TENK BARE PÅ SKOLIOSE DE 3*15 MINUTTENE PER UKE NÅR DU TRENER DE SKOLIOSESPESIFIKKE ØVELSENE. Treningen resten av uken, er generell og det som alle andre holder på med, f.eks fotball, dans, turn eller hånd-ball.

HVA KOSTER det å komme til behandling hos deg?-Hvis man har fått korsett eller hjelpemid-ler fra NAV, dekkes behandlingen, sier Minni. De som ikke har hjelpemidler, må betale det totale beløpet selv. 1. konsulta-sjon på 90 minutter koster 900 kr, 60 min. koster 750 kr.

Dersom noen kommer langveisfra for be-handling, prøver Minni å samle opp be-handlingene, sånn at pasienten slipper å reise frem og tilbake gjentatte ganger.

Vil du vite mer om Schroth-behandling, kan du ta kontakt med [email protected]

Har du lyst til å lære mer om skoliose og skoliosespesifikk behandling, kan vi for-telle deg at Minni vil være med oss på Rygghelgen 2019. Der vil hun holde «Sko-lioseskole».

’’Måler mankurven eller

livskvaliteten.

14


I tillegg til å være en utfordring for den en-kelte pasient, er også ryggsmerter et sam-funnsproblem. Rygg- og nakkeplager koster det norske samfunnet over 400 millioner kroner hver dag! Det er vårt dyreste helseproblem sammen med psykiske lidelser. Tallet er ufattelig stort - og økende – og forventes å øke ytterligere med en aldrende befolkning. 80 prosent av befolkningen vil oppleve ryggsmerter en eller flere ganger i livet, og 800.000 nordmenn sliter med muskelskje-lettplager til enhver tid der kvinner er over-representerte i statistikken.

Kiropraktoren – ditt første stoppested med ryggplagerSmerter i ryggen kan være særdeles smertefullt og invalidiserende. Dette vet pasienten som lever med smerter og utfordringer knyttet til dette – og dette vet kiropraktoren som møter disse pasientene daglig.

Hva kan årsaken være?Dette er selvfølgelig komplekst. Ingens plage eller smerte er lik – like mye som ingens liv er likt. Det handler ikke kun om å behandle en smerte eller en tilstand. Det handler om å finne riktig diagnose, tilpasset behandling og om å gi deg verktøyene til å hjelpe deg selv videre til en bedre hverdag. Rygg-smerter omtales ofte som «spesifikke» eller «uspe-sifikke», men for den det gjelder er smerten helt reell og spesifikk. Det er med denne bak-grunnen at det er viktig å ta i bruk spesialisert kompetanse allerede i førstelinjetjenesten for utredningen og koordinatorrollen.

Spesialisert utdanningKiropraktoren utreder, diagnostiserer, be-handler og koordinerer i primærhelsetje-nesten. Med allmenn helsekompetanse og videre spisskompetanse på muskelskjelett-helse gjennom normalt sett et 6-årig utdan-ningsløp (inkludert 1 års turnustjeneste) er kiropraktorutdanningen målrettet for opp-gaven som primærkontakt (den første du oppsøker) for smerter og plager i muskel- og skjelettsystemet – inkludert ryggplager.

RettigheterKiropraktorer er i Norge offentlig godkjent, autorisert helsepersonell, der pasienter kan oppsøke kiropraktoren uten legehenvisning og få refundert deler av konsultasjonskost-nadene av HELFO. Kiropraktoren kan i tillegg henvise videre dersom utvidede undersøkelser bør tas for å finne evt. un-derliggende årsaker til plagene. Disse un-dersøkelsene kan være bilder av ryggen (MR/CT/røntgen), videre utredning hos ortoped eller nevrolog eller til sykehusun-dersøkelser eller rehabiliteringsopphold. På bakgrunn av plagene kan også kiroprakto-ren sykmelde pasienten i inntil 12 uker.

PakkeforløpKiropraktorer forstår ryggplager. Derfor vet vi også hvor frustrerende det kan være å gå med slike plager i lang tid – ofte uten å vite

Ryggstøttens redaktør har bedt Espen Ohren, styreleder i Norsk Kiropraktorforening, om å si noe om hvorfor vi skal oppsøke kiropraktor når ryggen streiker

Kiropraktoren

Er offentligautorisert helsepersonell

Primærkontakt i helsevesenet

Har normalt 6 års utdanning fra internasjonale universiteter (inklu-dert 1 års turnustjeneste i Norge)

Har henvisningsrett

Har sykmeldingsrett

Er koordinator i helsetjenesten vedr. undersøkelse, behandling, rehabilitering

Er koordinator for pasientenoverfor NAV, HELFO vedr. muskelskjeletthelse (ofte sammen med lege)

Kiropraktorpasienter får offentlig refusjon for behandling gjennom HELFO

Tid under konsultasjon blir satt av for komplekse tilstander

Kiropraktorer gir individuelt tilpasset behandling til pasient eller årsak

Kiropraktikk er dokumentert som en trygg behandlingsform

«Vi kan rygg», sier leder i Norsk Kiropraktor-forening, Espen Ohren

hva som ligger til grunn for dem. Av den årsak er kort ventetid ofte nøkkelen til å få bukt med både engstelsen, frustrasjonen og ofte selve smertene. Kiropraktorene har kort ventetid og følger de siste retningslinjer for helsetjenesten på muskelskjeletthelsefeltet. I tillegg har kiropraktorene innført pakke-forløp på deler av tjenesten. For ryggplager har vi to pakkeforløp.

UKRUS (Utvidet Korsrygg Under-søkelse): Her benytter kiropraktoren et standardisert undersøkelsesoppsett for å avdekke årsaken til plagen. Ved å bruke et slikt standardisert opplegg vil kiropraktoren finne årsak til smerte og funksjonstap raskt og kan umiddelbart starte behandling, eller henvise videre til korrekt instans for enten videre utredning eller annen behandling.

Prolapsforløp: Dersom sykehistorie og un-dersøkelse avdekker smerter som stammer fra skiveprolaps i ryggen, har vi et tilpasset pakkeforløp vi benytter. Dette innebærer oppfølging med faste konsultasjoner over en gitt tidsperiode, sammen med råd, vei-ledning og behandling. Vi sender tilbake-meldinger til fastlege fortløpende for best mulig samhandling for pasienten. Nyere forskning viser god og ofte rask bedring og pasientene rapporterer trygghet ved å bli ivaretatt under en svært smertefull og usik-ker tid i livet.

KoordinatorFor pasienter med muskel- og skjelettpla-ger kan kiropraktoren være mye mer enn en behandler. I tillegg til at du blir lyttet til og undersøkt grundig, kan vi koordinere vi-dere tiltak som er aktuelle for deg og din helsesituasjon. Vi vet at det gir trygghet i å bli ivaretatt på ett sted, der man finner god kompetanse og det blir satt av godt med tid.

15


Styret i Ryggforeningen inviterer denne gangen til en to-dagers konferanse. Etter tilbakemeldinger fra fjorårets konferanse, valgte vi et hotell som ligger i nærheten av Gardermoen, og som er et knutepunkt i forhold til offentlig transport forøvrig. For de av dere som kommer med bil, så kan jeg bare si at parkering er gratis for hotellets gjester.

For at vi skal kunne få plass til et interes-sant og rikholdig program, har vi bestemt at konferansen skal være fra fredag til søn-dag. Fredag vil det ikke være noe offisielt program, men middag vil serveres kl. 1900. Tanken er at deltakerne ellers skal bruke et-termiddag og kveld til mingling og stands-besøk.

I år har vi invitert med oss ulike profesjoner og firmaer som vi mener kan være interes-sante for våre medlemmer. De vil ha utstil-ling / stands som dere kan besøke fredag ettermiddag fra kl. 1500-1900.

Lørdag morgen kl. 0900 vil vi ha den of-fisielle åpningen av Rygghelgen 2019. Vi har forespurt flere interessante foredrags-holdere allerede. Professor Even Lærum kommer, det blir skolioseskole med Minni Bains for de som har den diagnosen, Norsk Kvalitetsregister for Ryggkirurgi kommer, Modicklinikken i Norge kommer, advokat Olav Lægreid kommer, det blir foredrag om «Mat som medisin» og om smertemest-ring. Det blir stavgang og det blir yoga og det blir rom for likepersonssamtaler og erfaringsutveksling. Deler av ungdomspro-grammet vil være separat.

For en egenandel på 1800 kr per person får du en nydelig 4-retters middag både fre-dag og lørdag, lunsj lørdag og søndag, 2 overnattinger i deilige hotellsenger, prima frokostbuffet lørdag og søndag, faglig in-teressante foredrag, og ikke minst anled-

Velkommen til Rygghelgen 18. - 20. oktober

Quality Hotel Olavsgaard

Quality Hotel Olavsgaard er stedet hvor du bør være 18.-20. oktober. Da skal vi arrangere Rygghelgen og samtidig markere at det er 25 år siden Ryggforeningen ble stiftet. Vil du være med på helgen og få faglig og sosialt påfyll, ikke nøl med å melde deg på. Først til mølla prinsippet gjelder. tekst: eli steen logo: jon lyder

ning til å møte og snakke med andre som kan ha samme utfordringer som deg.

Invitasjoner vil sendes ut før sommerferien. Siden materialfristen til dette nummeret var 3. juni, rakk vi ikke å få programmet helt spikret. Ved påmelding til Rygghel-gen så er det først til mølla prinsippet som gjelder. Dersom du vil sikre deg plass al-lerede nå, ta kontakt med Ryggforeningen på telefon 69 26 87 00 eller send e-post til [email protected] Påmelding er bindende, og innbetaling av egenandelen vil sikre deg plass (betales inn etter at plassen er bekreftet).

Fredag 18. oktober: Innsjekk fra kl 1500Søndag 20. oktober: Lunsj og avreise kl 1400

Egenandeler: • 1800 kr per person i enkeltrom for hele helgen• 1500 kr per person i dobbeltrom for hele helgen• 800 kr for ungdomsmedlemmer• 1500 kr per person i enkeltrom, ankomst lørdag morgen

• 1200 kr per person i dobbeltrom, ankomst lørdag morgen• Dagpakke lørdag kr 500• Dagpakke lørdag inkl. jubileumsmiddag kr 800• Dagpakke søndag kr 500• Pris for ikke-medlemmer er kr 3600 (det vil si at medlemskap er lønnsomt!)

Praktisk info. om helgen:

16


Før vi ser nærmere på vilkårene for å få pasientskadeerstatning, kan vi kaste blikket på noen overordnede forhold og statistikk. Pasientskadeordningen administreres av Norsk Pasientskadeerstatning, som behand-ler erstatningskrav i første instans. Vedta-kene kan påklages, og de blir da behandlet av Pasientskadenemnda. Et negativt vedtak fra nemnda kan bringes inn for domstolene.

NPE behandler årlig ca. 15.000 saker. Nær-mere 40 prosent av sakene gjelder skader i forbindelse med ortopedi. Den nest stør-ste gruppen av saker er svulster og kreft-sykdommer (15 prosent). Revmatologi og immunologi (typisk vaksinasjonsskader) utgjør ca. 2,5 prosent av saksmengden.

Siden opprettelsen av pasientskadeordnin-gen for 30 år siden (i 1988) har utbetalin-gene steget kraftig. De senere årene har NPE utbetalt ca. en milliard kroner i erstat-ninger hvert år. Av dette utgjør skader innen ortopedi ca. 25 prosent og saker om kreft ca. 22 prosent av samlet utbetalt beløp. Im-munologi og revmatologi utgjør litt over 4 prosent av utbetalingene.

Svikt ved ytelsen av helsehjelpDet sentrale vilkåret for å få pasientskadeer-statning er at det foreligger en svikt ved hel-sehjelpen. Det kan dreie seg om forsinket utredning eller behandling, feil begått under selve behandlingen eller skade forårsaket av behandlingen som sådan (for eksempel ska-der oppstått etter vaksinasjon eller anestesi). Vanligvis blir spørsmålet om god medisinsk praksis er fulgt. Dersom utredning eller be-handling er foretatt i samsvar med det som er vanlige anerkjente metoder på området, vil det normalt ikke foreligge en pasient-skade i lovens forstand.

Forsinket utredning eller behandling vil

Har du rett til pasientskadeerstatning?I forbindelse med langvarig sykdom og uførhet er de fleste klar over at de kan ha rettigheter hos NAV. Men kontakten med helsevesenet kan noen ganger ha ført til skade i seg selv. Slike skader kan være dekket av den statlige ordningen for pasientskade. I denne artikkelen skal vi se litt på hva ordningen innebærer. tekst: olav lægreid, advisio advokat as

forekomme ved en lang rekke ulike syk-dommer. Utfallet av en forsinket diagnose for kreft kan bli at pasienten har fått en vesentlig nedsatt prognose for overlevelse. Tilsvarende kan en forsinket ryggoperasjon ha forverret prognosen for bedring. Også for muskelsykdommer og leddsykdommer som forverres over tid, vil muligheten til å stagnere eller bremse utviklingen kunne bli forringet av at behandlingen kommer sent i gang.

En annen viktig avgrensning er at det gjel-der en terskel for hvilke skader pasienten ikke må akseptere, kontra skader som lig-ger under denne terskelen. Med andre ord er det også visse skadefølger som må godtas, fordi man ofte må regne med at de følger av en gitt type behandling. Her vil informa-sjon om risiko ved behandlingen, og hvor alvorlig behandlingsbehovet var i utgangs-punktet, ofte være sentrale temaer for vur-deringen.

I tilknytning til det første temaet blir spørs-målet: Ville pasienten valgt å motta be-handlingen dersom vedkommende hadde fått informasjon om den risiko som senere slo ut? Hvis informasjonen ikke er gitt, og skaden er stor, kan man ikke sjelden anta at pasienten ville takket nei til behandlin-gen. Men ofte vil svaret på spørsmålet være at behandlingen var helt nødvendig, og dermed er vurderingen også knyttet til det neste temaet, altså hvor alvorlig behovet for behandling var.

Når det gjelder alvorligheten av behand-lingsbehovet, blir spørsmålet: Var det nød-vendig ut fra for eksempel dødeligheten av sykdommen, å gi den behandlingen som ble gitt, selv om risikoen for skade var stor? Svaret på dette kan være ja, for eksempel ved kreftsykdom der en sterk cellegift ble

brukt, selv om denne førte til varige ska-der på nervesystemet. Her vil hensynet til å redde pasientens liv ofte gå foran risikoen for at vedkommende påføres en varig ner-veskade. Omvendt vil mange ortopediske skader, vaksinasjonsskader og skader ved anestesi være oppstått i situasjoner hvor be-handlingen som sådan ikke var livsnødven-dig. Dette medfører at de avgrensningene som her er nevnt, sjeldnere blir aktuelle for disse skadetypene.

Spesielt om ryggkirurgiDe fire vanligste årsakene til behandlings-svikt ved ryggkirurgi er følgende: 1) Pasi-enten skulle vært operert tidligere, 2) Det er brukt feil behandlingsteknikk/metode, 3) Operasjonen ble utført i feil ryggnivå, eller 4) Skruer har blitt plassert feil. Typiske føl-ger av slike feil ved behandlingen er lam-melser, gangvansker, vannlatingsproblemer og smerter. Omlag hver tredje pasient som søker erstatning for feil ved ryggkirurgi får kravet innvilget, det vil si 152 av 524 de siste fem årene. Totalt ble det utbetalt ca. 100 millioner kroner i disse 152 sakene.

Bruk advokat!I denne artikkelen har vi så vidt berørt over-flaten av pasientskaderetten. Feltet er stort og komplisert, og vi anbefaler sterkt at man forhører seg med en advokat i forbindelse med behandling av en slik sak hos NPE. Gjennom ditt medlemskap i Ryggforenin-gen har du rett til en gratis innledende sam-tale med en av våre jurister, eller tilsvarende kontakt på e-post. Hos Advisio får du som medlem også en svært god rabatt på videre bistand. Våre jurister har høy kompetanse på alle områder knyttet til helse og familie. Du kan derfor trygt forhøre deg med oss om både NAV-saker, pasientskade og for-sikringssaker.

Kontaktinfo:Advokat Olav LægreidAdvisio Advokat [email protected] 77 25 00


1994 - 2019

17


Mange kroniske ryggpasienter er et resultat av at leger innledningsvis har bagatellisert smertenivået deres. Manglende smerte-lindring bidrar til at man ikke får sove, og som en konsekvens av det er det vanskelig å være i aktivitet og jobb på dagtid. Dette gjør smertene enda mer intense. Sterke, akutte smerter gir risiko for invalidiserende langvarige smerter. Å få gjentatte råd fra fastlege og fysioterapeut om at en bare må holde seg i aktivitet, trene litt og komme seg tilbake i funksjon gjør at en føler seg som en minusvariant av menneskeheten når det ikke fungerer. Man føler seg dårligere og dårligere selv om anbefalingene følges. Kiropraktorer, fysioterapeuter og manuell-terapeuter er autorisert helsepersonell som tilbyr fysikalsk behandling. Det er også alternative behandlere som tilbyr fysikalsk behandling. Massasje, naprapati, osteopati og akupunktur er eksempler på det.

For mange kroniske ryggpasienter vil hver-ken skolemedisin eller alternativ behand-ling gjøre en frisk. Dersom behandling kan lindre smerter, virke avspennende og gi velvære, så vil livskvaliteten bli bedre. Så hvis du er en av de som stanger hodet i veggen og føler avmakt, hvorfor ikke prøve andre alternativer.

Hva er alternativ behandling?Det er ikke mangel på solid vitenskapelig dokumentasjon som gjør at det kalles alter-nativ behandling, men at det er helserelatert behandling som utføres utenfor helsevese-net. Behandling eller behandlingsråd gitt av en person uten autorisasjon regnes som alternativ behandling. Alternative behandlere skal følge Lov om alternativ behandling av sykdom m.v. Det vil si at du har ikke de samme rettighetene som når du får behandling av autorisert hel-sepersonell.

Brønnøysundregisteret har register over utøverørganisasjoner som arbeider som al-ternative behandlere. Alle de som er regis-

Hva med Alternativ behandling?Medlemsmassen i Ryggforeningen har en ting felles, og det er ryggplager. Alvorlighetsgrad, smerteintensitet og funksjonsevne varierer. Dessverre oppleves det som om mange har blitt møtt med liten forståelse i primærhelsetjenesten og en vente å se holdning. tekst: eli steen

Når skolemedisin ikke hjelper eller du er blitt avvist

trert der, er pliktige til å ha klageordninger. Mest sannsynlig vil et besøk gi deg en opp-levelse av at du er bedre ivaretatt der enn i det offentlige, for mange av behandlerne har et holistisk syn. Det vil si at de ser pa-sienten som en helhet. Og det er dessverre fakta at det baller på seg med mange andre plager og sykdommer når en går i lang tid, kanskje flere år, uten å få adekvat behand-ling.

Vi har besøkt Norges MassasjeforbundDe er en godkjent utøverorganisasjon av alternativ behandling. Litt informasjon er tatt med i fra nettsidene deres. De vil også komme på Rygghelgen og ha stand der.

Hvordan foregår en massasjebehandling?En klassisk massør behandler og forebyg-ger muskel- og leddplager ved manuell bearbeiding av muskulatur og bindevev. Formålet er å lindre smerter og andre plager som stammer fra anspent/forkor-tet muskulatur, herunder myoser og trig-gerpunkt, øke leddmobilitet, øke blod- og lymfegjennomstrømning i muskulatur og bindevev og bidra til generell økt fysisk og psykisk avspenning og velvære.

Velg en godkjentmassør/massasjeterapeutNorges Massasjeforbund kvalitetssikrer skoler, utdanning og medlemmer, slik at du er sikret kvalitet og seriøsitet under be-handlingen. På nettsiden har NMF en “Finn en massør/massasjeterapeut” funksjon for å finne en seriøs behandler i ditt nærmiljø.

Forskjellen på en en massør og en massasjeterapeutEn Massør MNMF er utdannet i anatomi, fysiologi, skade- og sykdomslære og kan hele muskelsystemet, med tøye- og funk-sjonstester, samt grunnleggende massasje-teknikker i klassisk massasje.En Massasjeterapeut MNMF har en len-gre utdannelse enn Massør MNMF og har derfor flere massasjeteknikker hun/han kan benytte i behandlingen, og studiet innebæ-rer også en større grunnleggende faglig ut-dannelse i medisin.https://massasjeforbundet.no/

NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medi-sin) har mer informasjon om massasje og andre alternative behandlingsformer.http://nafkam.no/massasje

Du er sjefen i ditt eget liv. Det er du som kjenner deg selv best. Det er du som skal finne en måte å leve på som kan gi deg så god livskvalitet som mulig. Det å lindre smerte er viktigst. Hva slags behandling som gir deg best mulig smertelindring er det bare du selv som kan finne ut av. Fagmiljøene hevder at passiv behandling avler passive pasienter. Det er mulig det er sant – for mange. Men denne generaliserin-gen av behandling av ryggpasienter har vist seg å ikke fungere. Så dersom noen pasien-ter har god effekt av å få massasje eller trig-gerpunktbehandling, og som bidrar til at de kan være mer aktive på dagtid, og kanskje jobbe, da øker livskvalitet og mestrings-evne, og sykdomsbyrden blir mindre for pasienten, omgivelsene og samfunnet.

18


Kurset er utviklet av Ortopedisk avdeling, Helse Bergen, i samarbeid med Ryggfore-ningen avdeling Hordaland og Lærings- og mestringssenteret i Bergen. Programmet var tverrfaglig og hadde fokus på mestring i hverdagen. Lege/ortoped, ergoterapeut, kiro-praktor, personlig trener og fysioterapeut sto for det faglige innholdet.

Lære om skoliose, treningstips, hjelpemidler og smertemestring sto på timeplanen.

Leder i RiN Hordaland og undertegnede fortalte om hva slags tilbud vi har og hva vi jobber med.

Lege/ortoped Andreas Ottersen Seip snak-ket om skoliose, ryggsøylens anatomi og smerter.

På spørsmålet om hva som gir vond rygg, var svaret slitte ledd, slitne muskler, skader og infeksjoner. Mål for behandling er at pasien-ten skal bli smertefri, få ett godt liv og få god funksjon. Vi fikk se bilder av ulike korsett.

Når det gjelder operasjon er det mindre infek-sjoner, bedre implantater og bedre operasjons-metoder i dag. Ca. 1 av 800 kan få nerveskade.

Hvorfor trøtthet er noe som går igjen hos skoliosepasientene, har man ingen forkla-ring på.

Ergoterapeut Jorunn Ellingsen snakket om praktiske tips i hverdagen.

Ergoterapeuter gir tilbud til mennesker som av ulike årsaker har vansker med å utføre daglige aktiviteter. De er tilretteleggere som muliggjør ett aktiv liv.

Aktivitetsnivået kan påvirkes av smerter, stivhet, muskelspenninger, utmattelse og bekymringer. Hverdagsaktiviteter styres av roller hjemme, på skole og jobb.

Er det samsvar mellom mine forventninger og reelle krav fra omgivelsene? Vi må prio-ritere! Hva er viktig for meg? Hva ønsker jeg å bruke tid og krefter på? Det gjelder å finne balanse mellom:- Aktivitet og hvile- Kapasitet og krav- Energigivende aktiviteter vs energitappende aktiviteter- «Må», «bør», «ønsker», aktiviteter.

Kiropraktor Christoffer Børsheim snakket

om trening og hvordan aktiviteter påvirkes, og hvordan det kan legges til rette.

På spørsmål om skoliosespesifikk trening er bedre enn generell aktivitet, så mener han at det ikke er det.

De som er opererte har det erfaringsmessig bedre i forhold til smerter og funksjonsnivå. Noen kan oppleve redusert bevegelighet etter kirurgi, og dette kan være til hinder for enkelte aktiviteter. Kollisjonssport frarådes en stund etter operasjon, og ellers må nyope-rerte følge rådene fra kirurg / sykehus.

De som bruker korsett, kan få svekkede ryggmuskler. Disse er det viktig å få trent opp igjen etter og under behandling.

Personlig trener Per Christian Storheim starter med samtale og undersøkelse når han får nye pasienter. Det er viktig å behandle ut ifra hva pasienten kan klare i starten. Er det øvelser de ikke klarer er det viktig å finne alternativer.

Fysioterapeut Astrid Reinholdsten snak-ket om trening ved skoliose. Hun viste oss praktiske øvelser i treningssal. Vi startet med aerobicøvelser og avsluttet med yoga. Alle kursdeltakere ga utrykk for at det var et godt og innholdsrikt kurs og var fornøyd med det faglige programmet og det sosiale.

Kurs for pasienter med skoliose og deres pårørende

Karin Hoel, leder i Ryggforeningens skoliosegruppe, forteller om


1994 - 2019

Ortopedisk klinikk på Haukeland universitetssykehus inviterte voksne med skoliose og deres pårørende til kurs på Lærings- og mestringssenteret i Bergen 15. mai. Ryggforeningen har markeds-ført kurset gjennom sosiale medier og medlemsbladet, så alle del-takerne var allerede medlemmer i Ryggforeningen. tekst: karin hoel

Fornøyde deltakere på skoliosekurset i Bergen.

Foredragsholdere på skoliosekurset, fra venstre: Fysioterapeut Astrid Reinholdsten, Personlig trener Per Christian Storheim, kiro-praktor Christoffer Børsheim, og lege/ortoped Andreas Ottersen Seip. Ergoterapeut Jorunn Ellingsen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

19


Kurs om skoliose og trening i Østfold

Minni Bains er den fødte foredragsholder. Engasjement – kunnskap – innsikt og er-faring i en god miks gjorde kurset interes-sant og matnyttig for alle. I tillegg til teori fikk deltakerne øvd seg på praktiske øvel-ser tilpasset skoliosen sin.

-Et meget vellykket skoliosekurs om trening og øvelser med best praksis – Schroth. Minni er en fantastisk kursholder som sprudler av energi og kunnskap, sier Lisa Skaret, leder i Ryggforeningen i Østfold.

Minnis budskap var at vi alle må ta ansvar for egen helse, og at vi må være vår egen behand-ler. Finn aktivitet som du liker, er hennes bud-skap. Det er ikke sånn at du skal presse deg igjennom uansett smerte, men prøv å finne al-ternative aktiviteter. Ha fokus både på styrke, utholdenhet og smidighet. For skoliosepasien-ter så snakker Minni om hverdagskorreksjon. Det å gjøre korreksjoner i vanlige trenings- øvelser og daglige aktiviteter er viktig.

Berit Dalsegg er ganske nylig blitt medlem av Ryggforeningen, og dette kurset er det første arrangementet hun deltar på. Berit har hatt

Fysioterapeut og sertifisert Schroth-terapeut Minni Bains ga kursdeltakerne ett grundig inn-blikk i hva som skjer med våre skjeve rygger på kurset i Fredrik-stad 27. april. tekst: eli steen

skoliose helt fra barndommen. Hun brukte gipskorsett periodevis frem til operasjon da hun var 12 år. – Jeg ble operert fordi det var sånn man gjorde det, sier Berit. Hun hadde en stor skoliose på nesten 70 i Cobbs vinkel. Berit har levd et vanlig liv og gjort alt utenom å stupe, som hun sier. Ryggsmertene begynte å komme da hun var i 40-årene. – Jeg har ikke fått noe oppfølging etter operasjonen. Unnta-ket var en innkalling da jeg var i 20-årene. Da sjekket de kun oksygenopptaket.

Når jeg spør Berit om hun har trent mye for å holde ryggen i sjakk, sier hun at nå når hun har blitt pensjonist, trener hun styrkeøvelser og er mer i bevegelse enn før.

Både Tone Storm-Hansen og Elisabeth har

Minni viser John Andre Lium-Netland tre-ningsøvelse.

hatt skoliosediagnosen siden ungdomsårene. – Skoliosen har vært usynlig, sier de. Ingen av dem ble opererte som unge. Opp igjen-nom livet har de vært med på alt. Tone var den som svømte raskest, og Elisabeth løpte maraton. Tone og Elisabeth har begge erfart at skoliosen har blitt merkbar etter menopau-sen. – Jeg føler meg ubekvem med at skolio-sen er synlig, sier Elisabeth. Hun liker ikke å bli behandlet som handikappet. – Jeg har sett på meg selv som frisk. Hun omtaler det som «krise», og sier at hun vurderer å be om operasjon nå.

Pauseminglingen understreker viktigheten av å møte andre som er i samme båt. Tips, gode råd og erfaringer går fra munn til munn i ra-sende fart. Erfaringsutveksling er gull verdt!

Berit Dalsegg Fra venstre: Tone Storm-Hansen og Elisabeth

Deltakere på skoliosekurset til Ryggforeningen i Østfold

20


På menyen sto det kokoskuler med sjoko-ladetrekk, hjemmelaget smil, snickersbarer, peppermyntehjerter med sjokoladetrekk, fylte dadler med sjokoladetrekk og After Dinner sjokolade. -Vi storkoste oss, det var kjempegøy, og sjokoladene smakte fantas-tisk! Det tror vi på!!! Definitivt et kurs som det er fristende å kopiere!

Ryggforeningen avdeling Horda-land inviterte sine medlemmer til Sjokoladekurs lørdag 27. april. 12 fikk anledning til å lage deilig sunn sjokolade hos Reindyrka.

Stemningsrapport fra Hordaland

Ryggforeningen avdeling Nordmøre og Romsdal har jubilert og hatt sommerfestI forbindelse med Ryggforeningen i Norge sitt 25-års jubileum, fikk lokalavdelingene 5000 kr hver til medlemsretta aktiviteter. Lokalavdelingen inviterte sine medlemmer til jubileumsmiddag på Hong Kong Gar-den i Kristiansund 26. april. 14 medlem-mer deltok og koste seg med god mat og hyggelig prat.

Onsdag 8. mai var det duket for sommer-møte i Kristiansund. 15 medlemmer deltok. Det var en trivelig kveld med quiz, konkur-ranser med premier, og masse god mat.

21


Fra Nedre Romerike kommer det stadig initiativ og tiltak til inspirasjon og glede for meg. Det er ikke meninga at alle andre lag skal føle seg utilstrekkelige og trege. Se heller på det Per Martinsen og co. gjør som en inspirasjon. I løpet av landsstyremøte-helgen presiserte styreleder Jørn Pettersen flere ganger at lokalavdelingene må stå på stand. Lokalavdelingen på Nedre Romerike gjør det mange ganger i året. Enten det er frivillighetsuke på sykehuset, eller åpne dager på bygdetun, så tar de med seg rol-lups og brosjyrer og står på for å verve nye medlemmer.

For å skape mer stoppeffekt, har de produ-sert refleksvester med navn og logo på, og egne brosjyrer med lokalavdelingens akti-vitetsplan og kontaktinformasjon til styret er utarbeidet og trykket opp. Disse brosjy-

Ryggforeningen på Nedre Romerike inspirerer og holder tempoet oppe

Det har over en lengre periode vært diskutert innad i styret om Ryggforeningen skal gå over til å sende ut medlemsbladet elektro-nisk i stedet for i papirversjon. Portoutgiftene er på 20.000 kro-ner per nummer. Dette utgjør en stor sum for en liten forening.

Utsendelse av Ryggstøtten elektronisk fra neste nummer

rene blir også spredd rundt på legekontor og hos behandlere.

2.juni deltok Per, Kari og Gunnhild på stand på bygdedagen på Skårer gård. De

Styret har derfor vedtatt at Ryggstøtten fra og med nummer 3 skal sendes ut elektronisk. Medlemmer som er registrert med mailadres-ser i medlemsregisteret, vil da få Ryggstøtten tilsendt på mail.

Ryggstøtten trykkes opp som vanlig, fordi bladet er vårt ansikt utad, og er med på å syn-liggjøre Ryggforeningen når vi står på stand, og på venterom hos behandlere og klinikker.

Hvis du foretrekker å få Ryggstøtten i papir-

format som vanlig, vil vi fortsatt sende den til deg. Dette kan du gi beskjed om til Rygg-foreningens kontor, telefon 69 26 87 00, eller på E-post til [email protected] Alternativt kan du gi beskjed til lederen i lokalavdelingen din dersom du vil ha bladet i posten.

delte ut informasjonsmateriell og fortalte om lokale aktiviteter. Mange av de som var innom standen var interessert i å delta på varmtvannstreningen.

22


Ryggforeningen i Oslo og Akershus sender ut Ryggbrev til alle medlemmene sine med informasjon om aktiviteter flere ganger i året. RiOA og Inger Ljøstad er også den av Ryggforeningens

Innbydende og informative Ryggbrev fra RiOA

Valgmøte i FFO Oslo Paneldebatt før kommune- og fylkestingsvalget 2019

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Oslo inviterer alle medlemmer til en spennende og interessant valgdebatt.

Debatten finner sted på Sagene Samfunnshus i Kaysalen onsdag 28. august 2019 klokka 1800 – 2100. Sett av datoen allerede nå!

FFO Oslo og RiOA håper på mange deltakere og at politikerne blir kjent med hva funksjonshemmede og kronisk syke mener. Paneldebattens ordstyrer blir Geir Helljesen.

Vil du være med og påvirke? Med nye kommunestyrer og bydelsutvalg følger ny oppnevning av representanter i råd for personer med nedsatt funksjonsevne – og nye muligheter for å fremme saker på vegne av funksjons-hemmede og kronisk syke.

Er du interessert? RiOA har forslagsrett til de kommunale rådene i Follokommunene, Asker og Bærum direkte og til rådene i Oslos bydeler via FFO Oslo. Se vedlegg til mail for informasjon om ordningen og ta evt. kontakt på [email protected]!

God sommer og alt godt fra Ellen, Inger, Svein, Andreas, Berny, Karl-Tore

Ryggbrev 2 2019

Sommeravslutning på Olivia

Stranden 3, Aker brygge Onsdag 19. juni kl. 18 – 21

MENU ALL’ITALIANIA ANTIPASTO – forrett med mye godt

PIZZA PASTA

DOLCE (søtt) – caffé & biscotti (kaffe og kjeks)

Det hele koster bare kr 75,- for Ryggforeningens medlemmer i Oslo og Akershus, som settes inn på

RiOAs konto nr 7874 05 55226 Først til mølla!

Absolutt siste frist for innbetaling = påmelding: 12. juni 2019

Dette bildet av Ukjent forfatter

26.-27. mai inviterte vi til Likepersonskurs på Quality Hotel Olavsgaard. 9 medlem-mer i Ryggforeningen gjennomførte kurset. Jørn Pettersen var kursleder. Vi ønsker de nye likepersonene lykke til med jobben.

Nye likepersoner i Ryggforeningen

Fra venstre: Gunnhild Lohn, Inger Høiby, Ka-rina Rostad, Solvår Ramsberg, Abdurrehman Khan, Roger Johannessen, Olaug Jørgensen, Lisa Skaret, Kerstin Huddberg

medlemmer som jobber mest aktivt for å få flere engasjerte brukermedvirkere.

Ryggforeningens sentrale likepersonstelefon: 911 74 174. E-post: [email protected] har et bredt nettverk av likepersoner. Kontakt Ryggforeningen på 69 26 87 00 eller E-post til [email protected], så videreformidler jeg din henvendelse til rett diagnose eller lokalavdeling. Du kan også kontakte leder i Ryggforeningens avdelinger hvis du ønsker å snakke med en likeperson som bor nær deg.

Likepersonstjeneste

Ryggforeningen, Drammen & omegn lokallagLeder: Rune Hansen GunnerødTlf.: 472 94 545E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. ElverumLeder: Feikje Veltman BjørkholenTlf: 959 08 102E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. HordalandLeder: Eva OsbergTlf.: 412 06 803E-post: [email protected]: Astrid VattenTlf.: 411 88 440E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. MjøsRygg, Hedmark og OpplandKontaktperson: Merete LarssonTlf.: 901 26 199E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Nedre Romerike Leder: Per MartinsenTlf: 472 62 373 E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Nordmøre og Romsdal Leder: Evy SvanemsliTlf: 996 22 117E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Oslo og Akershus Leder: Inger LjøstadTlf: 993 58 324E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. RogalandLeder: Roger JohannessenTlf: 951 31 456E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Sunnmøre Kontaktperson: Randi AlnesTlf.: 926 43 698E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. TrøndelagLeder: Eva Granheim ReitanTlf.: 907 77 398E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Østfold Leder: Lisa Skaret Tlf.: 907 68 824 E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Øvre Romerike Leder: Berit RistoTlf: 957 31 163 E-post: [email protected]

Ryggforeningens avdelinger

Styreleder Jørn Pettersen Tlf.: 900 94 469 E-post: [email protected] Nestleder: Olaug Jørgensen Tlf.: 952 41 749 E-post: [email protected]

Styremedlemmer: Julie Osen Tlf. 977 54 355 E-post: [email protected]

Evy Anne M. Svanemsli Tlf.: 996 22 117 E-post: [email protected]

Jon Lyder Tlf.: 977 27 273 E-post: [email protected]

Svein Nårstad Tlf.: 954 12 008 E-post: [email protected]

Tone Storm-Hansen Tlf.: 416 14 348 E-post: [email protected]

Varamedlemmer: 1.varamedlem: John Strøm Tlf.: 988 71 875 E-post: [email protected]

2.varamedlem: Åse Mæle Jacobsen Tlf.: 414 53 203 E-post: [email protected]

Sentralstyret i Ryggforeningen

Hvis du er registrert spiller og tipper på noen av Norsk Tippings spill, kan du registrere ditt lokal- eller fylkeslag

av Ryggforeningen som mottaker av Grasrotandelen. Da vil ditt lag bli

tilgodesett med penger hver gang du spiller. Det koster ikke deg noe.

Du må oppgi organisasjons nummeret til det laget du ønsker å støtte til kommisjonæren du tipper hos.

Du kan også gå inn på www.grasrotandelen.no

og søke opp det laget du ønsker å støtte, og så skrive ut en blankett med strekkode på som du leverer hos kom-misjonæren. På spillkvitteringen din vil

det fremgå hvem som mottar Grasrotandelen fra deg.

ORGANISASJONSNUMRE TIL NOEN LAG I RYGGFORENINGEN:

Ryggforeningen avd. Nordmøre og Romsdal: 999 111 947

Ryggforeningen, Drammen & omegn lokallag: 991 97 3346

Ryggforeningen avd. Hordalandfylkeslag: 998 936 551

Ryggforeningen avd. Oslo og Akershus: 992 038 233

Ryggforeningen avd. Rogaland fylkeslag: 897 533 162

Ryggforeningen avd. Østfold: 991 00 4750

Ryggforeningen avd. MjøsRygg, Hedmark og Oppland: 912 067 734

Ryggforeningen avd. Sunnmøre: 998 500 575

Ryggforeningen avd. Øvre Romerike: 913 839 684

Ryggforeningen avd. Nedre Romerike:919 288 426

Ryggforeningen avd. Trøndelag:922 361 002

Ryggforeningen i Elverum og omegn lokallag:

919 870 117

Grasrotandelen til lokallaget!

Modic-gruppaE-post: [email protected]

SkolioseKarin Tobiassen HoelTlf: 922 44 804E-post: [email protected]

Olaug Jørgensen Tlf: 952 41 749E-post: [email protected]

Skoliose pårørendeKarin Løvsletten Tlf: 416 07 416E-post: [email protected]

Ungdomskontakt skoliose:Anniken LorentzenTlf: 947 80 508E-post: [email protected]

Spinal stenose, dege-nerative skiver og prolaps:Stein Andresen, Tlf. 482 00 991,E-post: [email protected]

Jonny Krogsund, Tlf. 957 30 844,E-post: [email protected]

Returadresse: Ryggforeningen i Norge, Postboks 9612 Fjellhagen, 3065 Drammen

Eksempler på saksområder du kan få bistand på:

• Trygderett

• Forsikringsrett

• Pasientskade

• Yrkesskade

• Trafikkskade

• Kommunale tjenester

• Barn og foreldre

• Arv og skifte

De fleste privatpersoner med vanlig økonomi har behov for en erfaren og effektiv advokat, som har omtanke for klientens kostnader. Grunntanken hos Advisio er å yte rimelig bistand på et meget høyt faglig nivå.

Gjennom ditt medlemskap i Ryggforeningen har du tilgang på svært god advokatbistand hos Advisio, med en rabatt på timeprisen. Du har også rett til inntil 90 minutter gratis samtale eller innledende kontakt på e-post.

Advisio Advokat AS eies og drives av advokat Olav Lægreid, som har lang erfaring med helserelatert jus. Han er sensor og veileder ved Det juridiske fakultet ved UiO, medlem av Advokat foreningens lovutvalg for velferdsrett, og har vært dommer i Trygderetten.

Tlf. + 47 97 77 25 00E-post: [email protected]

Har du utfordringer med NAV eller forsikringsselskap?

Finn en trygg advokat

nr. 2 – 2019 – 25. årgang medlemsblad for ryggforeningen i … · 2019. 12. 12. ·...

Documents