20161121 krüger, bolstad og stige: hvorfor og hvordan utvikle

FAGFELLEVURDERT

NO

RGES BA

RNEVERN

| NR 3–4 – 2016 | VO

L. 93 | SIDE 322–338 | @

UN

IVERSITETSFORLA

GET

DO

I: 10

.18

26

1/issn

.18

91

18

38

-20

16

-03

-04

-14

V I G G O K R Ü G E R , N I N A B O L S T A D O G B R Y N J U L F S T I G E

Hvorfor og hvordan utvikle musikkterapi i barnevernet?Om tjenesteutvikling og forskning som samspil-lende sosiale praksiser

Eksisterende forskning angående barnevern og musikkterapi peker på muligheter til å utvikle praksiser som gir barn og unge nye muligheter for deltakelse, fellesskap og rom for utvikling av egne ressurser. Like fullt er musikkterapi lite utbredt som tilbud i det norske barnevernet, selv om viktige unntak finnes. I denne artikkelen vil vi ved hjelp av en struktur som utvikler seg fra praksiseksempler til en beskrivelse av samfunnsmessige utfordringer ved implementering, drøfte implikasjoner av å forstå musikkterapi som utvikling av sosial praksis, og ikke som en predefinert intervensjon. Konsekvensen blir blant annet å forstå implementering som innovativ

Viggo KrügerMusikkterapeut Aleris Ungplan og BOI/Førsteamanuensis II, Griegakademiet, UIB, [email protected]

Brynjulf StigeProfessor i musikkterapi ved Griegakade-miet, UiB, og forskingsleiar for GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapi-forsking UiB og Uni Research Helse, [email protected]

Nina BolstadLeder barnevernvakten Bergen kommune, [email protected]

TNB-2016-3.book Page 322 Monday, November 21, 2016 12:13 PM

HVORFOR OG HVORDAN UTVIKLE MUSIKKTERAPI

323

tjenesteutvikling. Som konkrete eksempler som nyanserer dette begrepet, vil vi kort beskrive en kunnskapsk-lynge og et kompetansenettverk som er etablert med tanke på utvikling av musikkterapi innen barnevernrelat-ert arbeid.

Nøkkelord: Musikkterapi, praksis, forskning, utdanning, implementering, tverrfaglig kunnskapsutvikling.

AbstractExisting child welfare and music therapy research reveals new knowledge regarding how to use music ther-apy as an approach to give adolescents new possibilities for participation, experiences of community, and space for the development of their own resources. However, music therapy is still not an integrated part of Norwegian child welfare practice, although notable exceptions exist. In this article we will discuss implica-tions of understanding music therapy as social practice, and not as a predefined treatment intervention. The reciprocity of service development, theory and research activities is key to such an understanding, and as concrete examples we will briefly describe a knowledge cluster and a competence network which have been established for the development of music therapy in child welfare-related work in Norway.

Keywords: Music therapy, practice, research, education, implementation, interdisciplinary knowledge.

USIKK ER EN RESSURS mangebarn og unge bruker i hverdags-livet for å utrykke følelser,

utforske identitet, sosialisere med jevnal-drende og regulere avstand til voksne(Laiho, 2004; McFerran, 2010; Saarikallioog Erkkila, 2007). Selv om musikk iforskningslitteraturen i stor grad knyttestil positive aspekter ved barn og ungesutvikling og miljø, utfylles dette bildet avforskere som er opptatt av hvordanmusikk kan settes i forbindelse medpotensielt sett uheldige konsekvenser. Foreksempel påpeker Stack, m. fl., (1994)forholdet mellom musikkinteresse ogantisosial og/eller risikoorientert atferd.Det finnes forskning som ser på sammen-henger mellom musikkinteresse og selv-mord (se for eksempel Rustad m. fl.,2003). Andre har funnet sammenhengermellom ungdommers sviktende mentalehelse og interesse for Rap og Heavy metal(North og Hargreaves, 2005; Miranda ogClaes, 2009). Det er også flere eksempler

på hvordan musikk kan fungere som etvirkemiddel i kontrollering, disiplineringog skading av andre mennesker i makt-regimer (Douglas, 2014). Forholdet mel-lom musikk og barn og unge trenger medandre ord å nyanseres og kan sees på somet forhold påvirket av kontekstuelle fakto-rer (Stige og Aarø, 2012).

Christiansen og medarbeidere (2015)peker på at deltakelsesorienterte og dialog-støttende tilnærminger er etterspurt i bar-nevernet. Fordi musikk er en ressurs forunge, representerer den nye muligheterfor å utvikle slike tilnærminger. Musikkte-rapi som tilnærming i barnevernsarbeid eri utvikling, og det foreligger i dag noemusikkterapipraksis innenfor barnever-net i Norge. I Bergen ble den første praksisetablert i 2003, og i senere tid har det ogsåblitt startet opp tilbud i andre deler av lan-det, som i Oslo og Trondheim (Strandbum. fl., 2016).

Anvendelse av musikkterapi i barnever-net reiser flere spørsmål, både fordi det er

M


NORGES BARNEVERN 3–4-2016

324

relativt nytt i Norge og fordi terapi er noebarnevernet tradisjonelt avgrenser seg ifra. En viktig presisering innledningsvis erderfor at musikkterapi er navn på et fag-område med en tilhørende profesjonsut-danning, der det ikke er gitt at all profe-sjonspraksis er terapi i helsefaglig forstand.Som moderne fag oppsto musikkterapi ien amerikansk etterkrigskultur, med stortbehov for nye metoder for behandling ogrehabilitering av krigsveteraner. Bruk avtermen «terapi» i fagbetegnelsen musikk-terapi ble i liten grad problematisert. Inyere tid er det derimot mer og mer tyde-lig at bare en del av musikkterapeutenespraksis kan defineres som terapi i helseve-senets forstand. Denne delen er riktignokviktig for den musikkterapeutiske fagi-dentiteten, og her finnes det et evidens-grunnlag som ligger til grunn for anbefa-lingene av musikkterapi i de nasjonale,faglige retningslinjene for psykosebehand-ling, rusbehandling og avrusning i Norge(Helsedirektoratet, 2013, 2016a, 2016b).Like fullt ville det være en uhensiktsmessiginnsnevring å avgrense musikkterapeutiskpraksis til kun å være terapi i betydningenbehandling. Mange musikkterapeuterarbeider med praksisformer som medstørre rett kan betegnes som forebygging,helsefremmende arbeid, ettervern ogsosial endring (Stige, 2002). Sam-funnsmusikkterapi er et delområde innenmusikkterapien som i særlig grad framhe-ver dette, og som også legger vekt på øko-logien i menneskelig utvikling, der ikkebare individets problemer er i fokus, menlike mye de ressursene som ligger i et fel-lesskap (Stige og Aarø, 2012).

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt ifølgende problemstilling: Hvilket praksis-begrep er relevant for musikkterapi i norsk

barnevern og hvilke konsekvenser får et sliktbegrep for vår forståelse av forholdet mellompraksis, teori og forskning?

Artikkelens mål og metode er teoretisk,der vi først etablerer en forståelseshorisontbasert på den internasjonale forskningslit-teraturen og så forsøker å utvikle og vur-dere begreper som kan belyse den aktuelleutvikling av praksis, teori og forskning ien norsk kontekst. Uttrykket forståelses-horisont er hentet fra hermeneutikken, ogen refleksiv, fortolkende tilnærming kjen-netegner artikkelens metode (Alvesson ogSköldberg, 2009). Utgangspunktet forhermeneutikken er at vi som fortolkendesubjekter er situerte i forhold til tid ogsted, der den fortolkende prosessen kanbeskrives som en dialog med det aktuellematerialet, i dette tilfellet ved at forforstå-elsen utfordres gjennom møtet medtekster som skaper nye kontekster for for-ståelse av vår problemstilling. Flere pekerpå hermeneutikken som egnet forståelses-ramme for å forske på barnevernsfeltet(Follesø, 2006; Marthinsen, 2003). Storø(2008) mener at vi ved hjelp av hermene-utikken kan utvikle nye tenkemåter somgrunnlag for egnede og tilpassede strate-gier når vi skal hjelpe barn og unge ogderes nærmeste i kontekst av barnevernetsarbeid.

Vi vil innledningsvis beskrive interna-sjonal forskning innen musikkterapi ogbarnevern, der vi først ser på hvilke teore-tiske perspektiver som er framtredende ogdernest hvilke målgrupper og målområdersom har vært beskrevet, før vi ser på hvor-dan deltakelse trer fram som et særlig viktigtema i litteraturen. Etter dette beskriver vipraksiserfaringer i en norsk kontekst, dervi med utgangspunkt i disse erfaringeneog utvalgte teorier på deltakelse utvikler et

TNB-2016-3.book 24 Monday, November 21, 2016 12:13 PM


325

begrep om musikkterapi som sosial praksis.Dette anser vi som et relevant praksisbe-grep for en norsk barnevernskontekst. Vivil utdype dette og belyse forholdet mel-lom praksis, teori og forskning ved åreflektere over hvordan en kunnskaps-klynge og et kompetansenettverk kan sup-plere og utfylle hverandre som fagligeutviklingsstrategier.

Perspektiver på musikkterapi i barnevern

I den internasjonale fag- og forskingslitte-raturen er musikkterapi i barnevernrela-tert arbeid begrunnet i ulike teoretiskeperspektiver, og vi skal kort skissere noenav disse.

For det første er musikkterapi oftebegrunnet i pedagogisk teori om læring,som inkluderer forståelse om hvordanmusikk kan brukes for å tilrettelegge tre-ning på kommunikasjons- og sosialeferdigheter. Innenfor den pedagogisk ori-enterte musikkterapien ligger fokuset på åhjelpe klienter til å tilegne seg kunnskap,atferdsmønster og evner som kan hjelpedem å bli selvstendige og dermed kunnetilpasse seg omgivelsene på en best muligmåte. Eksempler: musikkterapien kanvære rettet mot det å endre aggressiv ellerdestruktiv atferd, eller å forbedre mangel-full kommunikasjon med medelever oglærere på skolen, medlemmer av fosterfa-milie, eller beboere og personale på enbarnevernsinstitusjon (se for eksempelEriksen, 2012; McFerran og Rickson,2015; Sullivan, 2003).

For det andre finner vi en begrunnelsefor å bruke musikkterapi i barnevernet ipsykologisk teori om tilknytning, interak-sjon og relasjon (Trondalen, 2008; Zan-ders, 2015). Barn og unge i barnevernssys-

temet kan oppleve omsorgssvikt og etspekter av vanskelige følelser i forbindelsemed dette (Kayed, m. fl., 2015). Musikk-terapeuter jobber også med utgangspunkti utviklingspsykologi, interaksjons- ogrelasjonsteori (se for eksempel Trevarthenog Malloch, 2000). Her fokuseres det spe-sielt på samspillet og relasjonen mellombarn og unge og viktige personer i deresfamilie og/eller nettverk (Sutton, 2007;Williams, 2014). Musikken som ikke-ver-bal kommunikasjonsform har en særegenmulighet til å hjelpe barn som er blittutsatt for traumatiske hendinger. Dettefordi barn og ungdom ved hjelp avmusikk kan regulere følelser, som i nesteomgang kan hjelpe dem til å oppleve sta-bilitet i livet sitt (Jonsdottir, 2008; Pasiali,2013; Rolvsjord, 2010; Trolldalen, 1997).

For det tredje kan musikkterapi værebegrunnet i et rettighetsperspektiv (Curtisog Vaillancourt, 2012). Norge har ratifi-sert barnekonvensjonen, noe som inne-bærer en forpliktelse om å etterfølge detverdimessige grunnlaget konvensjonenbygger på. Konvensjonen tydeliggjørblant annet barns rett til medvirkning.Flere mener at det per i dag er mangel pågod nok praksis med henhold til det å sikrebarn og unges rett til medvirkning, særlig iforhold til barnevernet (Christiansen m.fl., 2015). I tråd med prinsipper fra sam-funnsmusikkterapien (Stige og Aarø,2012), har Krüger (2012) utviklet en for-ståelse av musikkterapeutisk praksis tilpas-set barnevernsfeltet, særlig med vekt pådeltakelse og medvirkning i et tilbud tilungdom i aldersgruppen 16-23 år. Et for-mål med samfunnsmusikkterapi kan væreetablering av musikkrelaterte fellesskapfor inkludering av for eksempel mindreå-rige enslige flyktninger (Enge, 2015;



326

Hunt, 2005). Et annet formål kan være åhjelpe unge mennesker til deltakelse ogselvstendighet i overganger mellom det åbo på barnevernsinstitusjon og skulleflytte på egen hybel (Krüger, Strandbu ogStige, 2014).1

Hvem arbeider musikkterapeuter i barnevernet med, og hvordan?

Musikkterapeuter innen barnevernetarbeider med en rekke forskjellige mål-grupper. Hver bruker innenfor de forskjel-lige målgruppene trenger individuelle løs-ninger som er tilpasset de aktuelleomgivelsene.

Musikkterapi brukes blant annetinnenfor skolen for å møte barn og ungesbehov for tilpasset opplæring (Derring-ton, 2012; McFerran, 2010). En av destørste utfordringene barn og unge innen-for barnevernet står overfor er risikoen forå bli marginalisert og dermed bli ståendeutenfor skole og utdanning (Backe-Han-sen m. fl., 2014). Kim (2015) viser atmusikkterapi gir muligheter for å styrkeselvutfoldelse, emosjonell kommunika-sjon og sosial samhandling i skole og fri-tid. Nöcker-Ribaupierre og Wölfl (2010)beskriver hvordan musikkterapi kan fore-bygge voldsepisoder blant ungdom påungdomstrinnet. Eriksen (2012) fokuse-rer på viktigheten av å ta i bruk ungdom-menes egen kompetanse på hvordanmusikken kan brukes som en helseressursnår man arbeider med forebygging. Dettekrever en interesse for ungdommenesmusikalske identitet, og en relasjon som erbasert på samarbeid, der ungdommen erhovedaktøren i prosessen. McFerran ogRickson (2015) er opptatt av at arbeidmed musikkterapi i skolen bør gjøres påen slik måte at det foreligger samarbeid

mellom ulike faggrupper og etater, og ikkeminst, at barn og unge gis en stemme nårpraksis og eventuelt forskning skal utvi-kles.

Musikkterapeuter som jobber medfamilier innenfor barnevernet fokusererblant annet på relasjonen mellom barn ogforeldre/foresatte. I musikkterapilitteratu-ren fokuseres det også på forbedring avforeldreferdigheter, barns utviklings-ferdigheter, og på det å styrke det sosialenettverket rundt barnet (Jacobsen, 2013;Jacobsen og Killen, 2015). Musikkterapikan brukes i arbeid med barn og unge sombor i fosterfamilie (Layman, m. fl., 2002).Musikkterapeuter innenfor dette feltet haren viktig oppgave i å finne metoder somkan være med på å skape sammenhenger ioverganger, for eksempel ved flytting frainstitusjon til egen bolig (Austin, 2007). Ien studie viser Zanders (2012) at musikk-terapi kan brukes til å styrke identiteten tilungdommer i fosterhjem. Musikkterapienkan være en arena der man arbeider medferdigheter i kommunikasjon og gjøreungdommer bedre rustet for å tilpasse segog for å gå inn i nye relasjoner.

Internasjonal musikkterapilitteraturbeskriver også musikkterapeutiske teknik-ker i arbeid med barn og unge med psy-kiske lidelser i tilknytning til barnevern(Austin, 2002; Bolger, 2013; Hussey,m. fl., 2007; Lindberg, 1995). Musikkte-rapi kan tilby «ikke-truende» møter meden behandler, og kan være et godt alterna-tiv til tradisjonell samtaleterapi for åkomme i kontakt med barn og unge. Detblir tatt i bruk mange ulike metoder iarbeidet med denne målgruppen. Bådesangskriving, samspill, improvisasjon ogfremføring blir benyttet for å utvikle rela-sjoner, og for å regulere og uttrykke følel-



327

ser. Å delta i musikkterapi kan fremmemyndiggjøring og et bedre selvbilde(Rolvsjord, 2010).

Behov for deltakelsesorientert praksis

Internasjonal faglitteratur viser altså atmusikkterapeutiske tilnærminger innen-for barnevernsarbeid er informert av uliketeoretiske perspektiver og fokuserer påbarn og unge i ulike livssituasjoner. Før vigår videre for å se på noen norske praksi-serfaringer, skal vi kort referere litteratursom peker på behovet for deltakelsesorien-tert praksis i barnevernet, da vår forforstå-else var at dette er et av de områdene dermusikkterapien har særlige forutsetningertil å bidra, samtidig som litteraturen refe-rert over klart tangerer deltakelsesorien-terte tema som fellesskap, samhandling ogrettigheter, samt relaterte tema som følel-ser, tilknytning og kommunikasjon.

I en nylig fremlagt rapport utarbeidetav RKBU Vest pekes det på behov for åutvikle barn og unges deltakelse (Christi-ansen, m. fl, 2015). Det etterlyses merkunnskap om hvordan unge kan utrykkesine meninger i et felleskap, slik at deresegne meninger blir ivaretatt. Rapportenslår fast at det er behov for å videreutviklearbeidsformer i retninger som er mer itråd med kommunikasjonsformer og for-mat som brukerne selv foretrekker. Fornoen barn og unge forutsetter dette at detsuppleres med andre arenaer og arbeids-former som kan ivareta de samme sikte-mål som ligger til grunn for ansvarsgrup-pemøter, tiltaksplanarbeid og evaluering.

Grunner til å fokusere på deltakelse ibarnevernet finner vi også i en studie gjen-nomført av Tjelflaat og Ulset (2007).Resultatene i studien viser at regler, ruti-

ner og sanksjoner som institusjoner innfø-rer kan hindre ungdommers deltakelse.Behovet for å ivareta barn og unges delta-kelse understøttes videre av Slettebø,Oterholm og Stavrum (2010). Deres stu-die konkluderer med at ansatte i Bufetat eropptatt av og engasjerte i barns deltakelseog at de i stor grad prøver å legge opp sinvirksomhet på en slik måte at de kan lyttetil ungdommene. Videre fant forskerne aten del ungdommer har muligheter forindividuell og kollektiv deltakelse. I stu-dien forteller ungdommene som ble inter-vjuet at de følte seg trygge i institusjonen,og noen av ungdommene sa at de stolte påen, flere eller alle de voksne som arbeidetder. På den andre siden finner rapportenat flere av ungdommene ikke visste hvorlenge oppholdet skulle vare, at de ikkekjente til noen plan for oppholdet, og atde ikke hadde blitt informert om rettighe-tene i institusjonen. Rapporten peker pået behov for forskningsbaserte utviklings-prosjekt der hensikten er å utvikle meto-dikk for ivaretakelse av barn og unges ret-tigheter til deltakelse.

Opplevelse av deltakelse kan innvirkepositivt på det sosiale fellesskapet mellombarn, unge og voksne (Vis m. fl, 2010). Iet litt større perspektiv ses også deltakelsesom en opplæring til demokrati (Krügerog Strandbu, 2015). Barnevernsforskningviser at muligheter til deltakelse kan habetydning for de unges utbytte av hjelpe-tiltakene. Et økt fokus mot barn og ungesdeltakelse fører også til et økt behov for åfremme og tilrettelegge praksis som førertil deltakelse. Forskning viser at barn ogunge i barnevernet ikke alltid vet nok omhvilke prosesser som foregår i forhold tilegen deltakelse (Christiansen m. fl, 2015).De vet for eksempel ikke alltid hva slags



328

møte de har vært på, hvem som er ansvar-lig for dem eller hva som ligger i begrepet«ansvarsgruppe». Noen barn og unge kanha deltatt på ansvarsgruppe uten å væreklar over det. Ungdom får ikke alltid til-bud om å delta, og det varierer også omungdommene selv ønsker å delta i slikemøter. Dette er i tråd med erfaringer gjortav ungdom som har vært i fosterhjem(Bakketeig og Bergan, 2013).

Erfaringer med deltakelsesorientert musikkterapi i norsk barnevern

Den foregående dokumentasjonen under-bygger behovet for alternative supplerendemøteplasser og arenaer der barn og ungekan komme til orde og bli forstått avvoksne (Storø, 2008), og vi vil kortbeskrive noen erfaringer med deltakelses-orientert musikkterapi i norsk barnevern.

Musikkverksted tilrettelagt av musikkterapeutFørsteforfatter av denne teksten har tidli-gere beskrevet hvordan musikkterapi kanbidra til økt deltakelse sett fra et rettig-hetsperspektiv (Krüger, 2012). Gjennomen kvalitativ studie viste han at musikkte-rapi kan være en måte å arbeide medinkludering og deltakelse for ungdommeri ettervernfasen av barnevernsoppholdet.Ungdommene som ble intervjuet haddedeltatt på et musikkverksted i Bergen til-rettelagt av musikkterapeut, der produk-sjon og framføring av revyer hadde inngåttsom aktiviteter. Tilbudet var tilrettelagtslik at det var mulig å delta i aktiviteterindividuelt og i gruppe. På musikkverkste-det var det mulig å motta undervisning påinstrumenter, bruke musikkteknologiskutstyr på PC og å samarbeide med andreungdommer i et felleskap (Krüger og

Strandbu, 2015). Praksis inkluderte ogsådet å tilrettelegge for samarbeid mellomaktuelle parter, som for eksempel familie-medlemmer, andre sosialarbeidere ellerskole. Arbeidet ved musikkverkstedetbestod av mange ulike oppgaver, med til-hørende sosiale roller og muligheter for åbearbeide potensielt sett negative identite-ter slik som merkelappene barnevernsbarneller problembarn, her illustrert ved føl-gende sitat:

Det er bra å få støtte av de andre i forhold til det å bo på institusjon. Det er bra at alle som er i revyen har vært i barnevernet. Andre ser ikke hva vi sliter med – en form for omvendt rasisme. Dette er en gruppe for oss. Vi skal prøve å gi et bedre bilde av barnevernsbarn (Deltaker, sitert i Krüger m. fl., 2014, s. 85).

Aktivitetene var organisert ut fra et ønskeom å gi ungdommene en stor grad av selv-bestemmelse med henhold til det å velgeinnhold til aktivitetene. Det samme gjaldti hvilken grad andre deltakere slik somvenner eller voksne skulle få anledning tilå delta i aktivitetene. Aktiviteter kunne haflere ulike fokus. For eksempel kunnearbeidet med å lage en konsert eller enrevyforestilling bestå av mange ulike opp-gaver, hvor de aller fleste deltakerne kunnefinne en viktig funksjon å fylle – på sinegen måte. Ungdommer kunne øve på rol-ler som skuespiller eller musiker, eller dekunne være i rollen som teknisk assistent.Ulike roller gav ulike arbeidsoppgaver: ålage tekster, jobbe med lys eller lagemusikk. Ungdommene kunne også væresufflører, utforme program og bidra tilmiljøskapende tiltak som å koke kaffe ogrydde. Med andre ord, et arbeidsfellesskapoppstod der alle kunne bidra med et eller



329

annet, med mer eller mindre hjelp ogstøtte (Krüger, 2012). I arbeidet med ålage en konsert kunne ungdommene sam-les i en felles arbeidsprosess som ledet fremmot et konkret mål. Samarbeidet bidro tilat det ble skapt opplevelse av fellesskapmellom aktørene, der den enkelte fikk enviktig funksjon i fellesskapet, og samtidigansvar for egen deltakelse. På denne måtenkunne deltakelsen i musikkaktivitetenebidra til etablering av sosiale nettverk ogindividuelle ferdigheter. Deltakelsen,enten den var relatert til det å lære seg etinstrument eller delta på en konsert, ble tilnoe mer enn bare en aktivitet. Musikkut-foldelsen kunne skape arenaer som sikretkunstnerisk og sosial utvikling (Krüger m.fl., 2014). Det samme gjelder samvær ogkommunikasjon mellom ungdom ogvoksne. Fordi de unge lagde forestilling devoksne som arbeider i barnevernet kunnese på, ble det skapt muligheter for at bar-nevernsansatte og unge ble samlet i en fel-les aktivitet hvor det ble utvekslet verdifullkunnskap og informasjon. Musikkaktivi-tetene bidro til at ungdommene fant nyeallierte og muligheter for vennskap i over-ganger mellom situasjoner ble etablert.Den musikkterapeutiske praksis kunnemed andre ord føre til at fellesskap somvedvarte etter at barnevernsoppholdet erover (Krüger, 2012).

Musikkterapi i skolenMed utgangspunktet i erfaringene framusikkverkstedet, er det i Bergen desenere år også gjennomført et skolepro-sjekt i samarbeid mellom barnevern ogskoleledelse. Prosjektet er gjennomførtmed mål om å forebygge skolefrafall. Detå ikke fullføre utdanning blir sett i sam-menheng med marginalisering hva gjelder

ungdom med barnevernsbakgrunn. Skole-frafall og lav utdanning kan på den enesiden tolkes som et uttrykk for marginali-sering, og på den annen side som en formfor ekskludering (Backe-Hansen m. fl.,2014). Det er godt dokumentert at ung-dom med barnevernsbakgrunn genereltkommer ut med svakere skoleprestasjonerenn sine hjemmeboende jevnaldrende(Stone, 2007). Det er derfor grunner til åhevde at ungdom som lever under omsorgav barnevernet trenger å få styrket sinelæringsmiljø, og bruk av musikk kan væreen måte å tilrettelegge for et bedre lærings-miljø. Prosjektet, som ble evaluert gjen-nom kvalitative intervjuundersøkelser, varledet av en musikkterapeut som i samar-beid med barnevernet, helsesøster og PPTbidro til gjennomføring av et tilrettelagttilbud (Krüger, 2016). Arbeidet medmusikkaktivitetene gav elevene anledningtil å utrykke seg musikalsk og samarbeidegjennom det å forberede seg til en fremti-dig konsertfremføring. Musikken fungertesom ressurs til å bli bedre kjent medmedelever og voksne, og som ressurs til ååpne opp for samtale. Elevene kunneuttrykke seg og reflektere sammen overegen situasjon (Krüger og Strandbu,2015).

Elever som deltok i musikktiltaket fikkogså anledning til å ta vare på yngreelever som var med. Dette kunne gi elev-ene omsorgskompetanse og mulighet til åutvikle sosiale ferdigheter. Musikkpro-sjektet kan sees i sammenheng medforskning som forteller oss at for eleversom sliter med å fullføre utdanning, så erdet viktig med motiverende tiltak sombidrar til at de unge når fullfører formellelæringsmål (Gilligan, 1998). I en rapportutarbeidet av OECD (2015) fremheves



330

det at evne til å oppnå individuelle mål,arbeide effektivt sammen med andre oghåndtere følelser kan være avgjørende forungdom som skal møte utfordringerutdanningsløpene fører med seg i fremti-den. Rapporten slår fast at de flesteerkjenner betydningen av å lære sosioe-mosjonelle ferdigheter som utholdenhet,omgjengelighet og selvfølelse, men ofteer det fra skolen eller barnevernets sideikke nok bevissthet om hva som virker forå forbedre disse ferdighetene. Voksnesom arbeider med barn og unge i barne-vern og skole trenger ifølge rapporten åfinne strategier for å forbedre og heveungdommers sosioemosjonelle ferdig-heter. Dette skjer ikke i et vakuum, men iet aktivt samspill mellom barn, unge ogvoksne. I barnevernet finner vi flereeksempler på praksis der barn lærer avvære i samspill med andre barn2, ogeksemplene over er i tråd med disse.

Hvilket praksisbegrep er relevant for musikkterapi i norsk barnevern?

De deltakelsesorienterte praksisformenesom er beskrevet over lar seg ikke defi-nere som en programbasert intervensjon.Det er mer snakk om aktiviteter og sam-arbeidsformer som er skreddersydd tilforutsetninger hos individ, gruppe oglokalsamfunn, der noen overordnede ver-dier – som musikk, kreativitet, deltakelseog fellesskap – realiseres gjennom en vek-selvirkning mellom musikkterapeutenskvalifiserte tilrettelegging, de ungesaktive bruk av gitte muligheter, og bidragfra aktuelle medspillere, enten de er pro-fesjonelle, studenter eller frivillige. Slikpraksis bygger bro mellom aktørershandlinger på den ene siden og struktu-rer på den andre, der musikk inngår som

en strukturerende ressurs (Krüger ogStige, 2014).

Musikkterapi som sosial og deltakelsesorientert praksis Dette gir grunnlag for å besvare problem-stillingens spørsmål om hvilket praksisbe-grep som er relevant for musikkterapi inorsk barnevern. Musikkterapeutisk prak-sis kan beskrives som sosial praksis, forståtti lys av sosiokulturelle perspektiv somvektlegger praksis som konstituerende, detvil si at både aktører og strukturer utvi-kles, vedlikeholdes og endres gjennom etgjensidig samspill (Stige, 2015). En slikforståelse vil være forenlig med et prak-sisteoretisk perspektiv som vektleggerhvordan individers handlinger inngår i etfellesskap og formes av dette, samtidigsom enhver praksis også står i relasjon tilandre praksiser, der samspillet mellomdisse over tid også virker tilbake på demakrosystemer som skaper rammer forvår virksomhet (Nicolini, 2012). Et sliktpraksisteoretisk perspektiv – informert avGiddens (1976/2013) sin sosiologi, Witt-gensteins (1953/1967) senfilosofi ogVygotskys (1978) kulturpsykologi – min-ner oss ikke bare om at praksis alltid erknyttet til tid, sted, og sosiokulturell situ-asjon, men også at praksis har sin egenlogikk der det kroppslige og kreative alltider til stede og inngår i det sosiale samspil-let. Utfall av en prosess kan derfor aldriberegnes fullt ut, men vil alltid til en vissgrad være åpent.

En slik argumentasjon bør vektlegges ien deltakelsesorientert praksis, i alle falldersom vi med deltakelse forstår noe merenn at den unge skal aktiviseres til å ta deli forutbestemt aktivitet. Dersom delta-kelse er relatert til et fellesskap, vil det



331

kunne åpne for medbestemmelse ogmulighet til å påvirke egen og andres situ-asjon (Stige, 2006).

Prinsipper framfor prosedyrerMusikkterapeutisk praksis blir da i prin-sippet ikke en avgrensbar intervensjonmed forutsigbart utfall, men målrelatertsamhandling muliggjort av musikk, derulike aktørers handlinger alltid kanpåvirke mål, prosess og resultat i den eneeller andre retning. Dette skal ikke for-stås som at vi avviser enhver mulighet tilå forske på effekter, snarere som at kvali-tativ evidens basert på konkrete case-eksempler som utforsker relasjoner mel-lom aktørers handlinger og mellom prak-siser må oppvurderes (Nicolini, 2012).3

Randomiserte, kontrollerte studier aveffekt bør ta høyde for at intervensjonerer komplekse, der flere faktorer samvir-ker, slik at de defineres av retningsgi-vende prinsipp snarere enn av prosedyre-manualer (Rolvsjord, Gold og Stige,2005).

En konsekvens av det praksissynet viher forfekter og mener å finne dekningfor både i eksisterende norsk musikktera-pipraksis og i internasjonal teori, er atimplementering ikke kan forståes som enprosess der vitenskapelig innsikt, foreksempel et dokumentert effektivt pro-gram, skal omsettes i praksis. En slik for-ståelse av implementering har et solidfotfeste i arbeid med barn og unge(Ogden, 2012), men en mer interaktivmodell, der ulike aktører sammen prøverut og evaluerer ulike arbeidsmåter, synesmer hensiktsmessig og relevant ut i fradet praksisbegrepet vi har argumentertfor. Dette gjør selvsagt ikke teori ogforskning mindre relevant. Det er ikke

spørsmål om hvorvidt man ser for seg etforhold mellom vitenskap og praksis,men hvordan.

Eksempler på arbeid med å utvikle musikkterapipraksis

Vi skal utdype argumentasjonen overgjennom beskrivelse av arbeid med åutvikle musikkterapipraksis i barneverns-feltet, gjennom den regionale kunnskaps-klyngen POLYFON og et nasjonalt kom-petansenettverk. Med utgangspunkt idette vil vi så i neste del diskutere pro-blemstillingens andre spørsmål, om for-holdet mellom praksis, teori og forskning.Begrepet innovasjon vil da bli diskutert,ettersom den praksisforståelsen vi argu-menterer for over peker i retning av tje-nesteutvikling og innovasjon framforimplementering av en predefinert inter-vensjon.

POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapiEn kunnskapsklynge, slik vi forstår det, eret forpliktende samarbeid mellom selv-stendige og likeverdige partnere som tren-ger hverandre i den forstand at samspill vilfremme faglig utvikling. Kunnskapsklyn-gen POLYFON ble etablert 1. januar2015, med Griegakademiet ved Universi-tetet i Bergen (UiB) som koordinerendeinstans og med mål om å hjelpe helse- ogsosialsektoren til å kunne ta musikkterapii bruk på en kunnskapsinformert måte, isamspill med utdannings- og forsknings-miljøer.

POLYFON er etablert som et forplik-tende samarbeid mellom UiB og følgendeinstanser: Aleris Omsorg Norge; Bergenkommune; Fjell kommune; HaraldsplassDiakonale Sykehus; Helse Bergen; NKS



332

Olaviken alderspsykiatriske sykehus;RKBU Vest; Sogn og Fjordane fylkeskom-mune; Stiftelsen Bergensklinikkene ogUni Research Helse. Partnerne finansiererselv de aktuelle drifts- og nettverkskostna-der og GC Rieber Fondene har bidrattmed vesentlige beløp til forskning ogutviklingsarbeid. Barnevernsfeltet inngårsom et av flere praksisfelt i kunnskaps-klyngen, da som del av arbeidsområdet«barn og unges oppvekst». Andre områderinkluderer rus, psykisk helse, eldrehelse oglindrende behandling.

Per dags dato pågår det et større bar-nevernsrelatert forskningsprosjekt iPOLYFON, under ledelse av ViggoKrüger: Mot et selvstendig liv i felleskap: enkvalitativ studie av musikkterapeutisk prak-sis i fasen av ettervern innen barnevernet.Prosjektets overordnede målsetning er åutvikle ny kunnskap om hvordan musikk-terapeutisk praksis kan brukes til å styrkebarnevernets ettervern overfor ungdom ialderen 16 til 23 år. Prosjektet tar sikte påå beskrive musikkterapeutisk praksis, åundersøke hvilke erfaringer ungdommersom har deltatt i musikkterapi har hatt imøte med barnevernets tjenester og hvilkeerfaringer sosialarbeidere og ledere i bar-nevernet har med musikkterapeutiske til-bud. Det er også et mål å utvikle modellerfor formidling og samarbeid i forhold tilbarnevernets instanser, slik som Bufetat ogBufdir. Forskningsprosjektet er et samar-beid mellom Aleris Omsorg Norge,Region Vest og Griegakademiet, UiB.

I tillegg er ulike forskingsprosjekt iGAMUT innen det brede området «barnog unges oppvekst» relevante også for bar-nevernsfeltet. Det gjelder for eksempelpsykologen Anna Helle-Valles doktor-gradsprosjekt om en økologisk forståelse

og praksis knyttet til barn og uro (seHelle-Valle, Binder og Stige, 2015).Sammen med RKBU Vest ved Uni Rese-arch Helse arbeides det dessuten med eta-blering av et prosjekt i en av kommunenei regionen, med fokus på musikk som res-surs for samspill i vanskeligstilte familier.På sikt vil en så kunne bygge på med nyeforskingsprosjekt, både masteroppgaverog PhD-prosjekt, som grunnlag for seneresøknader om ekstern finansiering fra Nor-ges forskningsråd og andre aktuelle finan-sieringsinstanser.

Nasjonalt kompetansenettverk for musikkterapi i barnevernsfeltetEtter mønster fra rusfeltet, ble et nasjonaltkompetansenettverk for musikkterapi ibarnevernsfeltet etablert i 2015. Rusfelteter i dag i en annen situasjon enn barne-vernsfeltet, ettersom det på rusfeltet finnesto nasjonale, faglige retningslinjer somanbefaler musikkterapi (Helsedirektora-tet, 2016a, 2016b). Noe tilsvarende finnesforeløpig ikke på barnevernsområdet, mensituasjonen er likevel ikke så ulik situasjo-nen på rusfeltet slik den var når dette feltetetablerte sitt kompetansenettverk forutvikling av musikkterapi i 2010. Interna-sjonal faglitteratur, norske praksiserfarin-ger, samt forsking og erfaringer innen rela-terte praksisområder tilsier at det ersannsynlig at det er et potensial til stede,slik at det er grunnlag for å utvikle og eva-luere praksis i en norsk kontekst. Deninteraktive modellen for tjenesteinnova-sjon som vi har argumentert for over, derulike aktører får muligheter til å påvirkepraksis, tilsier også at der vil være parallel-ler mellom utvikling av musikkterapi i bar-nevernsfeltet og i praksisfelt der det finnesklarerer evidens for effekt på gruppenivå.



333

Det nasjonale kompetansenettverketfor musikkterapi i barnevernsfeltet samlerrepresentanter fra regionale kompetanse-senter for barn og unge (RKBU/RBUP),Bergen kommune, Høgskolen i Bergen,Høgskolen i Oslo og Akershus, Norgesmusikkhøgskole, Bufetat region vest,KoRus-vest Bergen og GAMUT (UiB ogUni Research Helse).4 Nettverkets målset-ning er å arbeide for implementering aveksisterende kunnskap og finne gode are-naer for praksisutvikling og for etableringav nye forskningsprosjekt. Nettverketbegrunnes med at det per i dag er mangelpå anvendelse av musikkterapi i barnever-net praksis, noe som begrenser viderekunnskapsutvikling, men som først ogfremst er et problem fordi det gir ulikhet itilbud.

Forholdet mellom praksis, teori og forskning

Problemstillingens andre spørsmål – omforholdet mellom praksis, teori ogforskning – kan nå belyses. Det praksisbe-grepet vi har argumentert for, samt de toeksemplene på arbeid med å utviklemusikkterapipraksis, peker på en økologider kunnskap og nye ideer like gjerne utvi-kles i praksisfeltet som innen forskningen.Framfor å forstå praksisutvikling somimplementering av vitenskapelig kunn-skap, forstår vi derfor praksisutvikling somen situert innovasjonsprosess, der teorierog eksisterende forskningskunnskap inn-går som viktige deler av konteksten. Enslik problematisering av en «lineær» forstå-else av implementering har likevel lite forseg uten en tilsvarende problematisering avinnovasjonsbegrepet, da det også er muligå forstå innovasjonsprosesser som lineære(og instrumentelle), noe som i liten grad

ville være i tråd med en forståelse avmusikkterapi som sosial og deltakelsesori-entert praksis. Vi skal se nærmere på detteved å diskutere samspillet i en kunnskaps-klynge som POLYFON.

Å bygge klynger er i dag en viktig delav UiBs strategi for faglig utvikling, blantannet etter inspirasjon fra hvordan klyn-ger fungerer innen næringslivet. Denmaritime klyngen på Nord-Vestlandet erblant de fremste eksempler i norsk sam-menheng. Ytterst mot havet, i en del avlandet som i andre sammenhenger regnessom utkant, er det bygd opp en klynge avinternasjonalt orienterte bedrifter som eri stand til å produsere skip og skipsutstyri verdensklasse. Hvordan ble dette mulig?Forskere peker på en dynamikk av samar-beid og konkurranse som fikk ny næringpå 1960- og 1970-tallet, da rask teknolo-gisk utvikling og nye økonomiske ram-mebetingelser bidro til at rederne i regio-nen fikk en mer innovativt orientertbestillerkompetanse (Bjarnar og Berge,2006).

Vi kan ikke ta for gitt at erfaringer medinnovative klynger i næringslivet utenvidere kan overføres til offentlig ellersterkt offentlig regulert virksomhet i helse-og sosialsektoren. Likevel er det en klartendens de siste år til å vektlegge innova-sjon – forstått som utvikling av nye tekno-logier, nye tjenester og nye måter å organi-sere tjenester på – også innen detoffentlige, der etablering av klynger ofteblir trukket fram som et tiltak for åfremme innovasjon. Sammenhengen mel-lom forskning og innovasjon blir da gjerneunderstreket. I St. meld nr. 7 (2008-2009)– Et nyskapende og bærekraftig Norge –understrekes det at forskning er et middelfor å utvikle gode og effektive offentlige



334

tjenester og at effektiviteten og kvalitetenpå tjenesteproduksjonen må forbedres vedhjelp av innovasjon.

Innovasjonsbegrepet har også værtbrukt politisk for å peke på relevansen av åutvikle musikkterapi som en ny tjeneste. Isin innstiling om langtidsplan forforskning og høyere utdanning 2015–2024 peker for eksempel Stortingetskirke-, utdannings- og forskningskomitépå at

Norge bør sette seg høye mål, ikke bare for de etablerte disipliner og profesjoner innen helseve-senet, men også artikulere en ambisjon om kunnskapsbasert innovasjon i utvikling av nye relevante tilbud og tjenester, slik som velferds-teknologi og musikkterapi.

Det er likevel grunn til å reservere seg noeimot inflasjonen i bruken av begrepet inn-ovasjon de siste år. Det vil være en vissselektivitet knyttet til ethvert begrep, elleri alle fall til den dominerende bruken avdet. Noe belyses, mens andre ting kom-mer i skyggen. Når det gjelder innova-sjonsbegrepet, ser det ut til å være en klartendens til at en økonomisk rasjonalitetdominerer i bruken av dette, slik at inno-vasjon gjerne forstås som vellykket kom-mersialisering eller – for det offentlige sindel – som mer effektiv bruk av gitte ressur-ser. Denne tendensen har økt de sisteårene (Berge, 2013). Går vi for tilbake tilSt. meld. 39 (1998-1999) om forsknings-politikk, er bildet noe annerledes. Her servi en klar understreking av at det ikke bareer fellestrekk mellom innovasjon i offent-lig sektor og næringslivet, men også vik-tige forskjeller, der det blant annet pekespå at offentlig sektor må ivareta forpliktel-ser i forhold til demokratiske prinsipper

og tradisjoner, slik at det ikke er nok atproduksjonen av en tjeneste blir mereffektiv.

I POLYFON kunnskapsklynge formusikkterapi er demokratiske prinsipperog tradisjoner forsøkt ivaretatt gjennomen kontinuerlig dialog blant annet om hvagjenstandsområdet for samarbeidet er.Det viser seg da at det som forener deulike partnerne – skaper et «vi» (Aasland,2014) – ikke bare er musikkterapi forståttsom en effektiv metode, men like myesom en mulighet for å realisere verdiersom medvirkning og deltakelse. I detteligger det at maktforhold, interessekon-flikter og sosiokulturell kontekst må tas ibetraktning som del av de faglige proses-sene. Brukermedvirkning er selvsagt enviktig del av dette, og det «vi» som etable-res er ikke et vi der alle er enige, men et«vi» som er enige om å snakke sammen ogsom ofte bruker musikk som en ressurs forå realisere dette.

Samspillet mellom praksis, teori ogforskning blir ikke da redusert til at prak-sisfeltet tar til seg teori og forskning. Deter i like stor grad snakk om at brukere ogpraktikere får mulighet til å utvikle en«innovativt orientert bestillerkompe-tanse», noe som i neste omgang påvirkerbåde tjenesteutvikling, utdanning ogforskning.5

Oppsummering

Utgangspunktet for artikkelen er at det idag finnes internasjonal forskning og nor-ske praksiserfaringer som indikerermusikkterapiens relevans for barneverns-feltet, samtidig som det er behov forvidere kunnskaps- og praksisutvikling. Vihar vektlagt behovet og muligheten for åutvikle deltakelsesorientert musikktera-



335

pipraksis, og har ut i fra det argumentertfor at de musikkterapitilbud som er eta-blert i norsk barnevern ikke best lar segbeskrive som avgrensbare intervensjoner,men snarere som sosial praksis. Dette prak-sissynet innebærer at vi ikke forstår imple-mentering som en lineær prosess der prak-sisfeltet tar til seg nye forskningsbaserteintervensjoner, men som innovativ tje-nesteutvikling der musikkterapitilbud,teori og forskning forstås som ulike prak-siser som konstituerer hverandre gjensi-dig, gjerne i en klyngedynamikk.

POLYFON kunnskapsklynge formusikkterapi og det nasjonale kompetan-senettverket for musikkterapi i barnever-net er etablert med tanke på kunnskaps-utvikling og kompetansebygging i tverr-faglige og tverretatlige sammenhenger.De to strategiene utfyller hverandre. Enkunnskapsklynge er et godt redskap forsamhandling mellom praksisfeltet ogutdannings- og forskingsmiljøene, og ska-per slik grobunn for tjenesteinnovasjonog kunnskapsutvikling. Basisen er regio-nal, men horisonten internasjonal, for

eksempel når det gjelder publisering ogforskingssamarbeid. En begrensing ved enslik utviklingsstrategi er at den ikke i segselv bidrar til implementering ut overkunnskapsklyngens egen region. Selv omklyngen godt kan generere eksempler somandre regioner kan lære av, trengs det red-skaper for å sikre spredning og bruk avkunnskap, og utvikling av ny kunnskap.Et nasjonalt kompetansenettverk kan davære en strategi som bidrar til nasjonalinformasjonsspredning, implementeringog utvikling.

Vårt mål er å bidra med nye løsningerslik at barnevernet komplementeres medgode tiltak som kommer barn og unge ogderes familier og pårørende til gode. Vihar i denne artikkelen argumentert for atet slikt mål ikke utelukkende bør legitime-res som innovasjon forstått som økt kost-nadseffektivitet, men at formålseffektivi-tet – altså tjenestenes evne til å realisereverdi- og rettighetsbaserte målsettingersom for eksempel medvirkning og delta-kelse – må tillegges stor vekt.

N O T E R

1 Samfunnsmusikkterapi anvendes i forhold til ulikemålgrupper og med ulike formål, blant annet for å gimarginaliserte enkeltindivider og grupper mulighet tilå påvirke egne liv og arbeide med egne identitetspro-sesser (Stige og Aarø, 2012).

2 Se for eksempel Svinth (2013). 3 Dette kommer da i tillegg til det samspillet som tradi-

sjonelt etableres mellom kvalitative og kvantitativestudier, for eksempel ved at kvalitative studier kan for-berede effektstudier ved å kartlegge relevante utkom-memål.

4 For mer informasjon, se: www.gamut.no.5 «Bestillerkompetanse» må her forstås mindre konkret

enn det ofte gjøres, ikke som at noen vet hva de vil haandre til å levere, men mer som at aktuelle brukere får

muligheter til å beskrive sin behov og interesser, somgrunnlag for felles utforskning av muligheter ogbegrensninger. For konkrete beskrivelser av samarbei-det i kunnskapsklyngen, se POLYFONs årsmeldingfor 2015 på nettsiden www.gamut.no.



336

R E F E R A N S E R

Alvesson, M og Sköldberg, K. (2009). Reflexive Methodo-logy: New Vistas for Qualitative Research (2nd edition). London: Sage Publications.

Austin, D. (2002). The voice of trauma: A wounded hea-ler's perspective. I: J. Sutton (red), Music, music the-rapy and trauma (s. 231-259). London: Jessica Kingsley Publishers.

Austin, D. (2007). Lifesongs: music therapy with adoles-cents in foster care. I: Camillieri, V. (red), Healing the Inner City Child: Creative Arts Therapy with At-risk Youth, s. 92-103. London, Jessica Kingsley Publishers.

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. B og Hvinden, B. (red) (2014). Barnevern i Norge 1990–2010 En longitudinell studie Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rap-port 9/2014.

Bakketeig, E., og Bergan, L. (2013). Om ungdoms med-virkning ved plassering i fosterhjem. I E. Backe-Han-sen og T. Havik (red). Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårig forskningsprogram. Rapport 16/13. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Berge, D. M. (2013). Innovasjon og politikk: om innova-sjon i offentlig sektor. Arbeidsnotat 2013:4, Molde: Høgskolen i Molde.

Bjarnar, O. og Berge, D. M. (2006). Skipperrederier, hav-fiske og industriell utvikling. I: O. Bjarnar, D. M. Berge og O. Melle (red.). Havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag. Bind 2. Fra fri fisker til regulert spesialist. 1960 – 2006, Trondheim: Tapir Akade-miske Forlag.

Bolger, L. (2013). Understanding and articulating the process and meaning of collaboration in participatory music projects with marginalised young people and their supporting communities, Upublisert doktoravhandling, Faculty of VCA and MCM, University of Melbourne.

Christiansen, Ø., Bakketeig, E., Skilbred, D., Madsen, C., Skaale Havnen, K. J., Aarland, K. og BackeHan-sen E. (2015). Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak, Uni ResearchHelse,?Regionalt kunnskaps-senter for barn og unge (RKBU Vest)

Curtis, S. og Vaillancourt, G. (2012). The children's right to music project. Voices: A World Forum for Music Therapy, 12(3). Hentet fra https://normt.uib.no/index.php/voices/article/view/676/565

Derrington, P. (2012). «Yeah I`ll Do Music.» Working With Secondary-aged Students Who Have Complex Emotional and Behavioural Difficulties. I: Tomlin-son, Derrington og Oldfield (red). Music Therapy in Schools, Working with Children of All Ages in Main-stream and Special Education (s. 195-211). London: Jessica Kingsley Publishers.

Enge, K. E. (2015). Community music therapy with asylum-seeking and refugee children in Norway. Jour-nal of Applied Arts and Health, 6(2), s. 205-215.

Eriksen, Ø. (2012). Musikken – en slags Skybert. Om musikkterapi som forebyggende ungdomsarbeid, Master-oppgave i musikkterapi. Bergen: Universitetet i Bergen.

Follesø, R. (red) (2006). Sammen om barnevern: Enestå-ende fortellinger, felles utfordringer, Oslo: Universitets-forlaget.

Giddens, A. (1976/2013). New rules of sociological met-hod: a positive critique of interpretative sociologies (2nd edition with a new introduction). Cambridge, UK: Polity Press.

Gilligan, R. (1998). The importance of schools and teachers in child welfare. Child & Family Social Work, 3, s. 13-25.

Helle-Valle, A., Binder, P-E. og Stige, B. (2015). Do we understand children’s restlessness? Constructing eco-logically valid understandings through reflexive cooperation. International Journal of Qualitative Stu-dies on Health and Well-being, DOI: http://dx.doi.org/10.3402/qhw.v10.29292.

Helsedirektoratet (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2016a). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproble-mer og avhengighet. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2016b). Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende lege-midler. Oslo: Helsedirektoratet.

Hunt, M. (2005). Action research and music therapy: Group music therapy with young refugees in a school community. Voices: A World Forum for Music Therapy, 5(2). Hentet fra http://www.voices.no/mainissues/mi40005000184.html.

Hussey, D. L, Reed, Anne M., Laymann D. L. og Pasiali V (2007). Music therapy and complex trauma: A pro-tocol for developing social reciprocity. Residential Tre-atment for Children & Youth, 24(1/2), s. 111-129.

Jacobsen, S. L. (2013). Forskning i musikterapi – familier med børn med særlige behov og udsatte familier. Dansk Musikterapi, 10(1), s. 21-30.

Jacobsen, S. L. og Killén, K. (2015). Clinical application of music therapy assessment within the field of child protection. Nordic Journal of Music Therapy, 2015. 24(2), s. 148–166.

Jonsdottir, V. (2008). Music therapy and early interven-tion from a caring perspective. I: Trondalen, G. og Ruud, E. (red), Perspektiver på musikk og helse. Skrift-serie fra Senter for musikk og helse. Oslo: NMH Publikasjoner, s. 367–384.



337

Kayed, N. S., Jozefiak, T., Rimehaug, T., Tjelflaat, T. Brubakk, A. M. og Wichstrøm, L. (2015). Resultater fra forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- psykisk helsevern, NTNU.

Kim, J. (2015). Music therapy with children who have been exposed to ongoing child abuse and poverty: A pilot study. Nordic Journal of Music Therapy, 24(1), s. 27-43.

Krüger. V. (2016). Musikk som ressurs for ungdommers livslange læringsbehov – Et tverrfaglig eksempel fra skolen og barnevernets praksis, I Stensæth, L., Krüger, V. og Fuglestad, S. (red). I transitt – mellom til og fra, tekster om musikk og deltakelse i barnevern. Antologi utgitt av Senter for musikk og helse, Oslo: Norges musikkhøgskole.

Krüger, V. (2012). Musikk – fortelling – fellesskap: En kva-litativ undersøkelse av ungdommers perspektiver på del-tagelse i samfunnsmusikkterapeutisk praksis i barnevernsarbeid, Upublisert doktoravhandling, Uni-versitet i Bergen.

Krüger, V. og Stige, B. (2014). Between rights and reali-ties – Music as a structuring resource in the context of child welfare aftercare. A qualitative study, Nordic Journal of Music Therapy, DOI: 10.1080/08098131.2014.890242.

Krüger, V og Strandbu, A. (2015). Ungdom, Musikk, Del-tagelse – Musikk i forebyggende arbeid, Oslo: Universi-tetsforlaget.

Krüger, V, Strandbu, A. og Stige, B. (2014). Musikkterapi som ettervernstiltak i barnevernet, deltagelse og jevn-alderfellesskap, Norges Barnevern, 2(3), s. 78-93.

Laiho, S. (2004). The psychological functions of music in adolescence. Nordic Journal of Music Therapy, 13(1), s. 47–63.

Layman, D., Hussey, D., og Laing, S. (2002). Foster care trends in the United States: Ramifications for music therapists. Music Therapy Perspectives, 20(1), s. 38–46.

Lindberg, K. A. (1995). Songs of healing: Song writing with an abused adolescent. Music Therapy 13(1), s. 93–108.

Marthinsen, E. (2003). Sosialt arbeid og symbolsk kapital i et senmoderne barnevern, rapport nr. 9 skriftserien til Barnevernets utviklingssenteri Midt-Norge.

McFerran, K. (2010). Adolescents, Music and Music The-rapy: Methods and Techniques for Clinicians, Educators and Students, London: Jessica Kingsley Publishers.

McFerran, K.S. og Rickson, D. (2014). Creating Music Cultures in the Schools: A Perspective from Community Music Therapy, Gilsum, NH: Barcelona Publishers.

Miranda, D. og Claes, M. (2008). Personality traits, musical preferences and depression in adolescence. International Journal of Adolescence and Youth, 14(3), s. 277-298.

Nicolini, D. (2012). Practice theory, work, and organization. An introduction. Oxford, UK: Oxford University Press.

North, A. C. og D. J. Hargreaves (2005). Brief Report: Labelling effects on the perceived deleterious conse-quences of pop music listening. Journal of Adolescence, 28, s. 433-440.

Nöcker-Ribaupierre, M. og Wölfl, A. (2010). Music to counter violence: a preventative approach for working with adolescents in schools, Nordic Journal of Music Therapy 19(2), s. 151-161.

OECD (2015). Skills for Social Progress, The Power of Social and Emotional Skills. DOI:10.1787/9789264226159-en

Ogden, T. (2012). Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge. Oslo: Gyldendal akademisk.

Pasiali, V (2013). A clinical case study of family-based music therapy. Journal of Creativity in Mental Health, 8(249), s. 264.

Rolvsjord, R. (2010). Resource-Oriented Music Therapy in Mental Health Care. Gilsum, NH: Barcelona Publishers.

Rolvsjord, R.; Gold, C. og Stige, B. (2005). Research rig-our and therapeutic flexibility: Rationale for a therapy manual developed for a randomised controlled trial. Nordic Journal of Music Therapy, 14(1), s. 15-32.

Rustad, R. A. og Small, J. E. (2003). The impact of rock videos and music with suicidal content on thoughts and attitudes about suicide. Suicide & Life- Threa-tening Behaviour, 33 (2), 120–131.

Slettebø, T., Oterholm, I, og Stavrum, A. (2010). Bruker-medvirkning i det statlige regionale barnevernet, Dia-konhjemmet Høgskole, rapport 2010/3

Stack, S og Gundlach, J. (1994). The heavy metal subcul-ture and suicide. Suicide and Life-ThreateningBe-havior, 24, s. 15–23.

Stern, D. (1985/2000). Spædbarnets interpersonelle verden. 3. utgave. København: Hans Reitzel Forlag.

Stige, B. (2002). Culture-Centered Music Therapy. Gilsum, NH: Barcelona Publishers.

Stige, B. (2006). Toward a notion of participation in music therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 15(2), s. 121-138.

Stige, B. (2015). The practice turn in music therapy the-ory. Music Therapy Perspectives; DOI: 10.1093/mtp/miu050

Stige, B. og Aarø, L. E. (2012). Invitation to Community Music Therapy, New York: Routledge.

St. meld. nr. 39 (1998-1999). Forskning ved et tidsskille. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

St. meld. nr. 7 (2008-2009). Et nyskapende og bærekraf-tig Norge. Oslo: Nærings- og handelsdepartementet.

Stone, S. (2007). Child maltreatment, out-of-home pla-cement and academic vulnerability: a fifteen-year review of evidence and future directions. Children and Youth Services Review, 29, s. 139–161.

Storø, J. (2008). Exit from care – developing a perspe-ctive, Journal of Comparative Social Welfare, 24(1), s. 13–21.



338

Strandbu, A., Krüger, V. og Lorentzen, M. (2016). Musikkteater som barneverntiltak – Identitet, fritid og kvalifisering til videre deltakelse. I Stensæth, L. Krüger, V. og Fuglestad, S. (red) (2016). I transitt – mellom til og fra, tekster om musikk og deltakelse i bar-nevern, antologi utgitt av Senter for musikk og helse, Oslo: Norges musikkhøgskole.

Sullivan, L. N. (2003). Meet them in the lab: Using Hip-Hop music therapy groups with adolescents in resi-dential settings. I: Sullivan, N.E., Mesbur, E.S., Lang, N.C., Goodman, D. og Mitchell, L. (red). Social Work with Groups: Social Justice trough Personal, Community, and Societal Change (s. 103-116). Bing-hampton, The Haworth Press Inc.

Sutton, S. E. (2007). A social justice perspective on youth and community development: Theorizing the proces-ses and outcomes of participation. Children, Youth and Environments, 17(2), s. 616-645.

Svinth, L. (2013) Children’s collaborative encounters in pre-school, Early Child Development and Care. 183(9).

Saarikallio, S., og Erkkila, J. (2007). The role of music in adolescents' mood regulation. Psychology of Music, 35(1), s. 88-109.

Tjelflaat, T. og Ulset, G. (2007). Barn og unges med-virkning i institusjon, Rapport nr. 11 i skriftserien til Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge

Trevarthen, C., og Malloch, S. (2000). The dance of well-being. Defining the musical therapeutic effect. Nordic Journal of Music Therapy, 9(2), s. 3-17.

Trolldalen, G. (1997). Music therapy and interplay: A music therapy project with mothers and children elu-cidated through the concept of «Appreciative Recog-nition.» Nordic Journal of Music Therapy, 6(1), 14–27.

Trondalen, G. (2008). Musikkterapi – et relasjonelt per-spektiv. I: Trondalen, G og Ruud, E. (red). Perspekti-ver på musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner 2008:3, Oslo: Unipub AS, s. 29–48.

Vis, S. A., Strandbu, A., Holtan, A., og Thomas, N. (2010). Participation and health – a research review of child participation in planning and decision-making. Child & Family Social Work. 16(3), s. 325–335.

Vygotsky, L. (1978). Mind in Society. The Development of Higher Psychological Processes. Cambridge, MA: Har-vard University Press.

Williams, K. (2014). Contemporary cultures of service delivery to families: Implications for music therapy, The Australian Journal of Music Therapy; 25, s. 148–173.

Wittgenstein, L. (1953/1967). Philosophical investigati-ons. Oxford: Blackwell.

Zanders, M.L. (2012). The musical and personal bio-graphies of adolescents with foster care experience.

Qualitative Inquiries in Music Therapy, 7, s. 71–109. Barcelona Publishers.

Zanders, M. L. (2015). Music therapy practices and processes with foster-care youth: Formulating an approach to clinical work. Music Therapy Perspectives. doi: 10.1093/mtp/miv028

Aasland, D. G. (2014). Hvem er vi? I: H. H. Grelland, S. B. Eide, A. Kristiansen, H. I. Sævareid og D. G. Aas-land. Samarbeidets filosofi, s. 39-58. Oslo: Gyldendal Akademisk.


20161121 krüger, bolstad og stige: hvorfor og hvordan utvikle

Documents