17.01 - oslo-universitetssykehus.no · myelomatosis ca. mammae ca. gastro intestinal ca. pulmonis...
TRANSCRIPT
17.01.2018
1
Systematisk symptomkartlegging, -
hvordan får vi det til hos oss?
Senter for lindrende behandling (SLB)
Sykehuset Østfold Kalnes,
Regional samling, 19.januar 2018
Senter for lindrende
behandling
ØSTFOLD
ca 300.000 innbyggere.
17.01.2018
2
Senter for lindrende
behandling
• Åpnet 2005• 3 senger på Kreftavdelingen• Poliklinisk arbeid• Ambulant tjeneste innad i SØ-HF• Ambulant tjeneste til sykehjem ogpasientens eget hjem
Stab
• 6 sykepleiere, hvorav en 80% stilling, en 90% stilling og resten 100% stillinger• 1 overlege• 1 LIS-lege i rullering 6 mdr.
Tverrfaglig team, 2 møter per uke
Faste deltakere:• SLB-teamet• 1-2 anestesioverleger• 1-2 smertesykepleiere fra anestesiavd.• 1 prest, men vi har 2 å spille på• 1-2 fysioterapeuter
Innkalles etter behov: • Sosionom• Klinisk ernæringsfysiolog
17.01.2018
3
Omsorg i palliativ fase
• Symptomlindring under sykdomsforløpet• Symptomlindring under dødsprosessen• Omsorg for etterlatte
Oversikt dødssted 2016 og aug.-des.2017,
SLB-henviste pasienter2016 Aug.-Des. 2017
Totalt antall konsultasjoner(senger, ambulant inne/ute, pol.klin. ) 2487 1182
Antall pasienter 341 186
Død ved SØK 65 17
Død i sykehjem hvor vi har bistått 122 57
Død hjemme 52 (22%) 26 (26%)
Totalt antall døde 239 100
Pasienter som lever 88 86
Til Hospice Lovisenberg 2 1
Ikke oversikt over hvor døden inntraff 12 2
17.01.2018
4
Symptom Selvrapport fra
pasient
Helsepersonell
(leger og spl)
Smerte 67 47
Fatigue 71 54
Generell svakhet 65 47
Appetittløshet 47 25
Depresjon 31 17
Forstoppelse 45 30
Søvnvansker 32 21
Tungpustenhet 30 16
Kvalme 27 14
Oppkast 14 6
Diare 14 6
Laugsand E, Health Qual Life Outcomes. 2010
Studie på prevalens av symptomer vurdert som
moderat/alvorlig hos palliative pasienter, n=1933
Oppdager vi pasientens plager?
”Now that You Mention it, Doctor..”, Clare White 2012
• Studie på 50 inneliggende palliative kreftpasienter
• I gjennomsnitt 4 symptomer spontant oppgitt– Smerte (72%), Fordøyelsesproblem (32%), Kvalme/oppkast (30%), Bevegelsesproblem (30%), Appetittløshet (24%)
• Ved systematisk kartlegging (38 items) i gjennomsnitt ytterligere 8 symptomer
• Symptomer hovedsaklig oppdaget ved systematisk kartlegging: – Depressive symptomer, angst, munnhuleplager, ødem, hukommelsesvansker, søvnproblemer, tretthet
• «ALLE» nyhenviste screenes med ESASr (trodde vi)
• MEN hvor mange har (systematisk) gjentatte ESASr?
• Mange har videre oppfølging vedrørende kun de symptomene som tidligere har hatt utslag på NRS,
jfr veiledning PALLION
Bruk av ESASr hos oss
17.01.2018
5
Retrospektiv registrering av dokumentert systematisk symptomkartlegging,
uke 49 og 50, 2017
Uke 49 Uke 50 Totalt
Antall pasienter, ikke i SLB-seng(amb./pol.klin.) 34 34 68
Antall konsultasjoner, ikke i SLB-seng 69 62 129
Antall bruk av full ESASr (screening av alle sympt.), ikke i SLB-seng og utenom nyhenv.
8 6 14
Antall bruk av NRS på enkelt-symptomer, ikke i SLB-seng
3 4 7
Antall pasienter i SLB-seng 5
Antall bruk av ESASr, SLB-seng 3
Antall innlagte hvor ESASr ikke var mulig 2
Antall nyhenviste (utenom SLB-seng) 9 7 16
Antall nyhenviste med ESASr initialt 4 4 8
Antall nyhenviste hvor ESASr ikke var mulig 2 2 4
Kommentarer til resultater av opptellingen
• Vår opplevelse:– Trodde vi var mye flinkere!– Føler at vi bruker ESASr «hele tiden», men ofte «fokusert»– Kommuniserer mye innad i SLB med forløp av NRS på enkeltsymptomer
• Hvorfor ikke mer ESASr?– Vi kjenner at det kan bli unaturlig å gjenta hele ESASr hyppig– Unngår antatt belastning for pasienten
Konsekvenser:
– Vi tar skjerpning!– MEN…
• Kan vi være fornøyde med at vi kartlegger aktuelle symptomer mest intenst?• Vi savner obstipasjon og munntørrhet som obligate parametre, - kan ofte glemmes bort…
17.01.2018
6
HVA ER CSNAT?Ved Kine Torgersen, SLB
• Kunnskapsbasert kartleggingsverktøy vedrørende pårørendes behov som omsorgsgivere ved alvorlig sykdom
Utviklet ved University of Cambridge og University of Manchester, oversatt ved OUS og pilottestet ved OUS Avd.for Kreftbeh. og Kreftpol.klin.Orkdal, 2015
HENSIKT MED CSNAT
CSNAT gir de pårørende mulighet til å:
• Vurdere, uttrykke og prioritere hvilke behov de har for støtte
• Diskutere behovene med en ansatt
TILRETTELEGGING FOR BRUK AV CSNAT
Bruken av CSNAT-innebærer 5 trinn• Trinn 1: Introduksjon av CSNAT• Trinn 2: Pårørendes vurdering av egne behov• Trinn 3: Kartleggingssamtalen• Trinn 4: Felles tiltaksplan• Trinn 5: Felles ny gjennomgang
• På alle trinn gis pårørende anledning til å si hva som er mest viktig for dem på det aktuelle tidspunktet, og hva de tror kan bidra til å støtte dem
17.01.2018
7
• Dette er begynnelsen på en kartleggingsprosess som vil pågå over tid
• Hensikten er å kartlegge pårørendes individuelle støttebehov (ikke pasientens behov)
• Pårørende kan bruke CSNAT for å vurdere ulike støttetiltak som andre i samme situasjon har hatt bruk for
Nøkkelbudskapene som skal formidles til
den pårørende ved introduksjonen er:
CSNAT
CSNAT er en anledning
for pårørende til å vurderesine behov, ikke en
forpliktelse til å
fylle ut et skjema
17.01.2018
1
SYSTEMATISK
SYMPTOMKARTLEGGING -
HVORDAN FÅR VI DET TIL HOS OSS ?
+
REGIONAL SAMLING 2018 PALLIATIVE TEAM
ELLEN KRISTINE HALVORSENOVERLEGE ANESTESI/PALLIASJON
DRAMMEN SYKEHUS
SYSTEMATISK KARTLEGGING –VED DRAMMEN SYKEHUS
• Presentasjon av Drammen sykehus
• av Palliativt senter Drammen sykehus
• av studien ifm NSCPM 2015-17.
• Hvordan gjør vi det i dag ?
17.01.2018
2
PRESENTASJON AV DRAMMEN SYKEHUS
• Drammen sykehus – lokalsykehus for 7 kommuner og ca. 165 000 innbyggere
• Ca. 350 pasient senger ved sykehuset
• 9 senge poster
• Pasienetene skal henvises av PAL til Palliativt tilsyn .
• Henvisning på eget skjema med veiledning i Dips og E-håndboken link.
PALLIATIVT SENTER DRAMMEN SYKEHUS
• Hvem er vi ?
• Tverrfaglig team med godkjent palliativ kompetanse, 10 år i 2017
• Ingen palliativ enhet med senger.
• Hvordan vi gjør jobben ?
• Team inne:
• Team ute:
• Palliativ poliklinikk.
PALLIATIV BEHANDLING I SYKEHUS – ER DET MULIG?
• Tross avansert moderne medisin er det fortsatt sykdommer som ikke lar seg
kurere. Symptomlindring blir da hovedsaken i medisinsk omsorg.
• Selv valgt oppgave NSCPM 2015-17
• Oppgavens mål: Identifisering av inne liggende pasienter med palliative behov, i følge det inkluderte pleiepersonalets mening.
• 27 intervju ved 8 inkluderte poster
• 15 sykepleiere og12 leger tilfeldig valgt besvarte 15 sp. Ila 7 dager/ 5 uker
17.01.2018
3
DEN PALLIATIVE PASIENTEN IDENTIFISERT AVPERSONALET PÅ POST.
KJENNETEGN VED PASIENTER SOM TRENGER PALLIATIV BEHANDLING
Doctor Nurse
“SURPRISE QUESTION”- VILLE DET OVERRASKE DEGOM DISSE LEVER NESTE ÅR?
Health
care
worker
Medical Neuro-
logical
Surgical Orthopedic Sum
NurseYES/NO
3/3 1/1 7/0 - 11/15
73%
DoctorYES/no
5/0 2/0 3/0 1/0 11/11
100%
17.01.2018
4
SYSTEMATISK SYMPTOM KARTLEGGING
• Bruker dere ESAS systematisk ?
Included
wards
Medical Neurologic Surgical Orthopedi
c
Health care worker
Nurse/Doc Nurse/Doc Nurse/Doc Nurse/Doc
Yes 0/0 0/0 6/0 1/0
No 2/4 1/1 2/2 1/0
Don`t know 1/1 1/1 0/1 0/16
13
7
Sum
DE “VIRKELIGE” PALLIATIVE PASIENTENE
Chronic pulmonary disease ca. Urologica
Myelomatosis ca. Mammae
ca. Gastro intestinal ca. Pulmonis
39 pasienter henvist fra post36 (90%) advanced malignant diseases
-18 gastro-intestinal cancer- 9 cancer mamma- 3 cancer urinary tract-7 lung cancer-3 myeloma
* 3 (7,5%) incurable chronic pulmonary disease-2 cold-1 pulmonary fibrosis
11 patient (27%) were referred to palliative team the last two weeks of their lives.
ESAS I HENVISNINGENE ?
• Se journalene på henviste pas I uke 14(8.4.), 19(9.5),20(19.5),45,(10.11),
48(29.11)
17.01.2018
5
KOMENTARER TIL BRUK AV ESAS -I FØLGE DE INKLUDERTE
• Nok et skjema. Lett for å glemme. Tidspress gjør det vanskelig
• Nei til ESAS, det holder med sykepleie innkomst og dokumentasjon
• Vanskelig å vite hvilke pasienter som har nytte av ESAS
• ESAS brukes ofte etter sykepleiers initiativ• Presse leger til henvising palliativt tilsyn
• Fin åpning for samtale med pasienter om deres sykdom
• Burde også kunne brukes til andre pasienter enn de med kreft
• ESAS brukes oftest hos de pasientene en allerede har bestemt seg for å henvise.
KONKLUSJON FRA STUDIEN ndg BRUK AV ESAS
• ESAS brukes systematisk ved Kir.1, 2b (palliative senger)
• Vet ikke hva ESAS er, til lett å glemme og ikke nødvendig.
• Kunn pasienter med malign sykdom uten onkologisk behandling
• Alle inkluderte følte seg lite kompetente og etterspurte støtte, veiledning og
mer tilstedeværelse av teamet på post.
PALLIATIVT TEAMS ERFARING MED ESAS
• Stor variasjon mellom avdelingene og postene
• En post bruker alltid ESAS ved 1.gangs henvisning
• Systematisk kartlegging lite i fokus
• ESAS papirverson el. i DIPS ?
• ESAS ved oppfølging poliklinisk ?
• ESAS i primær helsetjenesten ?
17.01.2018
6
TAKK
etter så mange år med ESAS