vi i verden 4 lv

4 44444

VI I VERDEN 4LÆRERENS BOK

Beate Børresen Tove Larsen

Peder Nustad

VIV-LererensBok4-Kap1-innled_MAS.indd 1VIV-LererensBok4-Kap1-innled_MAS.indd 1 14.05.2009 09:35:2814.05.2009 09:35:28

2

INNLEDENDE OM RLE-FAGET, LÆREVERKET OG

KURS I FILOSOFISK SAMTALE

6 Til læreren

7 Generelt om faget og Vi i verden 1–4

9 Om lærerplanen i RLE

19 Gjennomgang av kapitlene

23 Organisering

24 Samarbeid med hjemmet

29 Filosofi sk samtale i klasserommet

Innhold


3

FILOSOFI OG ETIKKRett og galt / Sokrates

42 Å stjele

50 En god regel

59 Sokrates

KRISTENDOMDet gamle testamente /

Det nye testamente og Jesus

68 Den kristne bibelen

71 Det gamle testamente

80 Abraham og Moses

86 Det nye testamente

89 Læreren Jesus

JØDEDOM, ISLAM, HINDUISME, BUDDHISME OG LIVSSYNHinduisme

102 Krishna

115 Når noen dør

118 Hinduistisk etikk

Buddhisme

122 Buddha

132 Når noen dør

135 Buddhistisk etikk

FILOSOFI OG ETIKKÅ leve sammen

142 Hverdag og høytid i familien

153 Tap og sorg

164 Respekt og toleranse

170 Være sammen

KRISTENDOMÅ leve som kristen

186 Når noen dør

193 Kristen etikk

203 Helgener

214 Spor av kristendom

224 Kirkeåret

230 Advent og jul

242 Faste og påske

250 Kristi himmelfartsdag og pinse

254 Kirkeårets søndager

JØDEDOM, ISLAM, HINDUISME, BUDDHISME OG LIVSSYNJødedom

260 Toraen

267 Ester

276 Når noen dør

279 Jødisk etikk

Islam

283 Muhammed

289 Hassan og Hussein

294 Når noen dør

297 Muslimsk etikk

Humanisme

301 Et forbilde

309 Hvordan ble verden til?

316 Når noen dør

319 Humanistisk etikk

TILLEGGSSTOFF328 Fortellingsstoffet til temaene

på nynorsk

347 Høytidsliste

348 Ordliste til islam, jødedom,

buddhisme og hinduisme

353 Litteraturliste

355 Lysark


142

FILO

SOFI

OG

ETI

KKHverdag og høytid i familien

Kompetansemål Utdrag fra planen for hovedområdet Filosofi og etikk:Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og

livssyn

Komponenter i læreverket Vi i verden 4, side 62–66Lysark nummer 3, 4 og 5Cd spor 7

Fagnett sted: htt p://viiverden.cappelendamm.no htt p://viiverda.cappelendamm.no

Bakgrunnsstoff Skikker er praksis, vaner eller regler som mange følger eller mener er bra, men som ikke er skrevet ned. Skikker kan være svært gamle, nye, felles for mange, eller de kan bare gjelde noen få.

De fl este mennesker lever i eller har levd i en familie. Hva en familie er, er vanskelig å bestemme helt eksakt. Det fi ns et mangfold av familieformer, men felles for dem er at de er et sted hvor barn vokser opp og lærer seg å leve i et større fellesskap. I familien lærer barn å forholde seg til andre både som likeverdige og som underordnete. De lærer å takle enighet og uenighet, å dele og å arbeide sammen med andre. De utvikler evnen til å elske, bli elsket og ta ansvar.

I alle familier er det aktiviteter eller skikker som springer ut av samme behov, og som dermed er like, men som samtidig er knytt et til det spesielle med den enkelte familien, og som dermed er forskjellige. Mennesker trenger mat og søvn, de trenger å slappe av og hygge seg, og det er begivenheter som skal markeres. Skikkene er knytt et til slike behov. Alle mennesker spiser, men hva de spiser, og hvordan de organiserer måltidene, er knytt et til forhold i det samfunnet de lever i. Samtidig utvikler hver familie sine vaner eller regler. Selv om noen ikke har de samme skikkene selv, kan de lett kjenne dem igjen eller forstå dem fordi de har tilsvarende selv.

Året er delt inn i årstider og i høytider. Knytt et til disse er det skikker som er felles for mange mennesker, og noen som er spesielle for enkeltgrupper eller individer. De fl este i Norge feirer en eller fl ere høytider. Hvilke det er, er avhengig blant annet av hvilken religion eller livssyn man tilhører. Feiringene har mange likhetstrekk: Man gleder seg, hjemmet ryddes og vaskes, man pynter seg, gir hverandre gaver, spiser god mat sammen, synger, leker og utfører forskjellige religiøse ritualer. De fl este i Norge feirer

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 142VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 142 14.05.2009 09:45:3714.05.2009 09:45:37

143

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

jul. De gjør det i stor grad på samme måte, men har også spesielle ting som bare den familien gjør. Noen skikker og feiringer markerer at de er spesielle, andre at de på tross av forskjeller tilhører samme fellesskap, for eksempel 17. mai-feiring, avslutninger på skole og arbeid og liknende.

Livet er delt inn i begivenheter. Barn blir født, feirer fødselsdager, blir voksne, gift er seg og dør. De fl este markerer alle, eller noen, av disse milepælene. Noen av skikkene knytt et til disse begivenhetene kan de aller fl este delta i uavhengig av tro eller livssyn som for eksempel å gi gaver og sende blomster. Andre skikker er bare for dem som hører til en bestemt tro eller livssyn eller en spesiell familie.

Skikker skaper tilhørighet, glede og fellesskap, men kan også være en måte å kontrollere folk på eller holde andre utenfor. Siden skikker i mange situasjoner ikke er ting man må følge, kan man skape en egen identitet gjennom å skape nye skikker, for eksempel når man stift er familie. Eller man kan velge å knytt e seg til andre gjennom å følge bestemte skikker.

Fortellinger

Pudsja

Shilpa er hindu. Hun forteller:Hver morgen gjør mamma pudsja foran alteret. Pudsja betyr å be.

Vi har alteret vårt oppå ei hylle. Før hadde vi alteret på kjøkkenet, men for en stund siden pusset pappa opp der, og da laget han til alter nede i kjelleren. Vi synes det er fi nt å ha det der, så vi har fortsatt med det.

Før mamma ber, må hun dusje. Hun må være helt ren før hun ber til gudene. Når mamma skal be, heller hun først ghee opp i ghee-lampa og tenner den. Mamma tenner også andre lys på alteret, og noen ganger tenner hun røkelse.

Så ber mamma til gudene og gir dem mat. Vi har tre guder på alteret vårt. Når mamma ber til gudene, takker hun for den nye dagen, og så ber hun om at de må velsigne oss og passe på oss.

Om kvelden gjør hele familien pudsja. Da dusjer vi først, og så samles vi foran alteret. Det er mamma som tenner ghee-lampa om kvelden også. Når vi ber, holder vi hendene samlet foran oss. Lillesøstera mi, Shivani, er ikke bestandig så rolig når vi ber, så hun pleier å sitte på armen til pappa.

Når vi ber til gudene, takker vi for dagen vi har hatt. Hvis det har skjedd noe som ikke er så bra, ber vi om at det må bli bedre neste dag. Og så ber vi om at gudene må passe på oss om natta.

Fra «Shilpa er hindu», Bodil Hov Holhjem og Anne-Ruth Jangaard, På samme jord, Norsk Studieguide 2001

Rakel feirer sabbat Rakel er jøde. Hun forteller:Gud skapte verden på seks dager. Han hvilte på den sjuende. Derfor skal menneskene hvile og be på sabbaten. Det er vår helligdag.

Før sabbaten baker vi brød som heter halla. Vi deler deigen til hvert brød i tre deler som vi triller til pølser. Pølsene fl etter vi sammen før vi

«

«

«


144

FILO

SOFI

OG

ETI

KKsteker brødet.

Vi vasker, rydder og pynter i huset, for det skal være pent når vi feirer sabbat. Det lukter godt også.

Sabbaten begynner etter solnedgang på fredag, varer i 25 timer og slutter lørdag kveld.

På fredagskvelden er hele familien samlet hjemme eller hos venner. Vi har på oss pene klær. Når sabbaten begynner, tenner mor de to sabbatslysene. Vi ber og takker Gud som har gitt oss budene. Før vi spiser, hilser alle hverandre «shabbat shalom» som betyr «fredelig sabbat». Far leser velsignelsen, og vi synger en sang som heter Shalom alechem. Etterpå spiser vi halla og annen god mat.

Lørdag formiddag pynter vi oss og går til synagogen for å feire sabbat.

Komel feirer id al-fi tr, avslutningsfesten Komel er muslim. Hun forteller:Den fi neste festen vi har, er id al-fi tr. Den feirer vi når ramadan er over. Vi kaller festen bare id.

Vi sender id-kort til venner og familie der det står «id-mubarak». Det betyr «god id». Vi pleier å få fi ne id-kort fra familien vår i Pakistan også.

Når det er id, drar folk til moskeen for å be. Vi har ikke prester, men det er en som leder bønnen. Ham kaller vi imam.

Sist det var id, hadde vi en stor fest i det huset der vi har Koranskole. Vi barna pleier å få nye festklær til id. I år sendte tanten min klær til oss fra Pakistan. Jeg synes de klærne er veldig fi ne.

Jentene i familien pleier å pynte hendene med noe som heter mehni, et rødt fargestoff. En dag før vi skal til festen, smører vi på mehni og lager fi nt mønster. Etterpå må vi vente en god stund, og når vi vasker hendene våre, kommer mønsteret fram. Lillesøsteren min synes det er veldig lenge å vente, men det blir fi nt.

Når jeg pynter meg til festen, pleier jeg å ha på meg mange armringer. De ringler så fi nt når jeg rører på armene.

På festen spiser vi masse god mat, og vi barna pleier å få gaver. Id er en fi n fest som jeg gleder meg til hvert år.

Fra «Komel er muslim», Bodil Hov Holhjem og Anne-Ruth Jangaard, På samme jord, Norsk Studieguide 2000

Jul David er kristen. Han forteller:Vi feirer jul til minne om at Jesus ble født. Først har vi en ventetid som vi kaller advent. Hver søndag i adventstiden tenner vi ett nytt lys. Når vi har tent fi re lys, er det snart julaften. Jeg gleder meg til jul hvert år.

Julaften er 24. desember. Når jeg våkner denne dagen, vet jeg at den store dagen endelig er her. Jeg lister meg ned trappen og titter inn i stua. Der ser jeg juletreet. Det står der så fi nt med pynt, lys og stjerne i toppen. Mamma og pappa har pyntet det kvelden dagen før, lille julaften.

På formiddagen spiser vi julegrøt. Det er risgrøt med smørøye, sukker og kanel.

Når det endelig har blitt ettermiddag, går vi i kirken. Jeg kjenner noen som synger i koret, og broren min spiller trompet i korpset som spiller julesangene.

«

« «

«


145

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Når vi kommer fra kirken, spiser vi god julemiddag. Hos oss er det torsk. Til dessert har vi moltekrem. Pappa leser juleevangeliet før vi begynner å spise. Juleevangeliet er en fortelling fra Bibelen. Den handler om da Jesus ble født.

Etter maten går vi rundt juletreet og synger julesanger. Så pakker vi opp julegavene.

Katrine er humanist. Hun forteller:Vi feirer jul slik som de fl este andre her i Norge, men vi feirer ikke at Jesus ble født. Julen er en gammel midtvintersfest som ble feiret lenge før folk ble kristne. Da var det fest med lys og god mat for at folk ikke skulle glemme at våren og sola kom tilbake selv om det var mørkt og kaldt. Mange humanister liker å tenke på at julefeiring er en veldig gammel skikk, og de mener at det er en god tradisjon å lyse opp den mørkeste tiden med en fest. Pappa sier at vi humanister feirer at det er vintersolverv og at vi er glade i hverandre!

Julaften går vi på graven til farfar og tenner lys der. Vi snakker om hvor hyggelig det var da han levde sammen med oss. Hjemme spiser vi gammeldags julemat slik som mamma og pappa spiste da de var barn. Vi har juletre og gir hverandre gaver. Når vi går rundt treet, synger vi sanger om bjeller, nisser og reinsdyr.

Hai feirer tet, vietnamesisk nyttår Hai er buddhist. Han forteller:For oss som kommer fra Vietnam, er nyttårsfeiringen en stor fest. Da feirer vi vietnamesisk nyttår. Vårt nyttår er som regel i februar og heter tet nguyen. Det betyr «festen på årets første morgen». Vi kaller den bare tet.

Vi feirer tet i tempelet vårt. Tempelet er pyntet med blomster, og ned fra takene henger det røde remser. Vi synger og ber, og mange opptrer. En munk eller en nonne holder tale. Vi tenker også på dem som er døde i familien vår og ber og ofrer til dem. Vi spiser masse god mat og godterier, og om kvelden er det fyrverkeri. Alt dette er morsomt, synes jeg, men det beste er likevel å få penger. De voksne legger penger i konvolutter og gir til oss barna.

Fra «Hai er buddhist», Bodil Hov Holhjem og Anne-Ruth Jangaard, På samme jord, Norsk Studieguide 2000

Bursdagsfeiring i familien til Kim Kim forteller:Når noen i familien min har fødselsdag, får vi besøk av bestemor, bestefar, tante Samira, onkel Simon og fetter Filip. Bestevennen til pappa, Holger, kommer også med familien sin. Alle har pyntet seg og har gaver. Først synger vi bursdagssangen så det ljomer. Deretter blir gavene pakket opp. Så spiser vi noe godt, kanskje pizza eller taco. Vi sitter lenge ved bordet og snakker sammen.

Etterpå får den som har fødselsdag, velge en lek alle skal være med på. Ofte leker vi «Mitt skip er lastet med» eller «Tampen brenner».

Så er det kaketid med brus til barna og kaffe til de voksne. Da leker vi noen ganger «Hviskeleken» og ler sammen av alt det rare som blir sagt.

«

«

«

«

«

«

«


146

FILO

SOFI

OG

ETI

KKEttermiddager i familien til Miriam Miriam forteller:Når skoledagen er over, går jeg hjem. Som regel har jeg følge med Pia og Daniel fra gruppa mi. Jeg pleier å ta meg en brødskive før jeg begynner på leksene. Det er litt rart å være helt alene hjemme. Selv om jeg er vant til det, er det liksom altfor stille.

Pappa henter tvillingbrødrene mine på SFO. På hjemveien pleier de å handle. Ved femtiden kommer de hjem. Da setter pappa i gang med middagen. De som har lyst, får lov til å hjelpe til. Så samles vi rundt middagsbordet. Pappa vil gjerne vite hva vi barna har opplevd i løpet av dagen. Noen ganger har jeg så mye å fortelle at jeg nesten glemmer å spise. Da peker pappa på tallerkenen min slik at jeg kommer i gang igjen. Pappa forteller ofte om sin dag også.

Etter middag tar pappa en pause med avisen. Noen ganger sovner han. Men så spretter han opp igjen. For det er alltid mye som må ordnes. Oppvasken venter, og klær skal vaskes.

«So ro, Lillemann, nå er dagen over.» Det er pappa som synger godnattsangen for guttene. Snart kommer han inn på rommet mitt for å lese for meg. Jeg ligger under dyna mi og gleder meg. Jeg er litt trøtt, men det gjør ikke noe. For boka om brødrene Løvehjerte er så spennende og trist. Det liker jeg veldig godt. Det er fi nt å ha litt tid sammen med pappa helt alene også.

Samtale – hva en familie gjør sammen i hverdagen– hvilke oppgaver som må gjøres i en familie, og hvordan oppgavene

fordeles mellom medlemmene– måltider familien spiser sammen, og måltidsskikker– hva en skikk er, eksempler på ulike skikker og hvorfor skikker kan

være viktige– skikker ved dagens begynnelse og ved leggetid– hva en familie kan feire– hva en familie gjør når det er høytid– mat til høytider– spiseregler– hvorfor mange feirer fødselsdager, og ulike måter å feire

fødselsdager på– spesielle dager som fødsler, overgangen fra barn til ungdom og

gift ermål– innholdet i fortellingene under «Fortellinger»– hva alle mennesker har felles, og hva som kan være ulikt, for eksempel

følelsen av glede og sorg og måtene å vise slike følelser på– trygghet

Å uttrykke seg muntlig, lese og skrive Dagbok Elevene skriver dagbok eller logg over en periode. De skriver hva de gjør i familien sin hver dag. Denne aktiviteten kan virke som en bevisstgjøring slik at elevene blir mer oppmerksomme på hva de selv gjør. En slik dagbok har privat karakter. Elevene må være trygge på at de ikke trenger vise den fram eller lese fra den hvis de selv ikke ønsker det.

«

«


147

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Tegneserie, 1 Elevene lager en tegneserie om hva en familie gjør i løpet av et døgn. De velger selv om det skal være sin egen familie, en familie de kjenner, eller en tenkt familie.

Lister, 1 Elevene leser om arbeidsoppgaver i en familie på side 62 i Vi i verden 4, «Hverdag», og skriver lister over arbeidsoppgaver i en familie.

Lister, 2 Elevene lager lister over fritidsaktiviteter en familie kan gjøre sammen, skikker eller andre ting eleven selv eller gruppa velger å legge vekt på.

Bildeoppgave, 1 Elevene ser på fotoene på side 62 og 63 i Vi i verden 4 og fi nner ut om de viser hverdag eller høytid. Elevene begrunner svarene sine. Hva er likt, og hva er forskjellig på disse bildene?

Bildeoppgave, 2 Elevene ser på fotoet og leser bildeteksten på side 63 i Vi i verden 4. De fi nner sammen ut hvilken religion familien tilhører. Hvordan vet elevene dett e? Hva er det på bildet, og hva er det i teksten som viser det?

Tankekart Elevene leser om fest på side 63 i Vi i verden 4 og lager et tankekart om temaet først alene og derett er i fellesskap. Elevene kan illustrere tankekartet de har laget felles. De tegner, klipper ut og limer på bilder. Slik blir dett e et tankekart som viser mangfoldet.

Dikt Elevene ser på det øverste fotoet på side 64 i Vi i verden 4 og leser bildeteksten. De skriver et dikt til bildet.

Fortelling Elevene ser på bildet av fødselsdagsbarnet på side 64 i Vi i verden 4 og skriver en fortelling som handler om en som feirer fødselsdagen sin.

Fakta i tekst Elevene leser «Spesielle dager» på side 65 i Vi i verden 4. Det egner seg som stafett lesing. Derett er fi nner de fram til de spesielle dagene det handler om i teksten, og skriver disse som stikkord. Elevene forteller så med stikkordene som støtt e hvordan deres familie eller andre de vet om, markerer slike begivenheter.


148

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Tegneserie, 2 Elevene lager en tegneserie som viser en familiefest eller markering av en spesiell begivenhet i familien. Se Vi i verden 4 side 63 og 65.

Bildeoppgave, 3 Elevene ser på fotoet av konfi rmantene på side 65 i Vi i verden 4. De forteller om hva de ser på bildet.

Ordforklaring Elevene leser om trygghet på side 66 i Vi i verden 4. De forklarer med egne ord muntlig eller skrift lig hva trygghet betyr, og de gir eksempler på hva trygghet innebærer for dem selv og andre.

Dikt Elevene skriver dikt om trygghet. Dett e begrepet kan gjentas fl ere ganger, for eksempel på annenhver linje. Det kan formuleres på andre måter også.

Eksempel:Jeg er trygg når …, De er trygge når …, eller bare Trygg.

Å regne Statistikk Elevene samler, sorterer og noterer data for eksempel i et søylediagram, kanskje i et regneark. De kan for eksempel ta utgangspunkt i måltider, skikker, høytider eller mat til høytider.

Eksempel:Hvor mange feirer jul, vesak, divali, id og pesach?

Klokkeslett Elevene forteller når de gjør de ulike aktivitetene i familien, for eksempel når de spiser frokost, middag og kveldsmat. De skriver klokkeslett ene både med bokstaver og tall, analogt og digitalt.

Tid Elevene fi nner ut hvor lang tid de bruker på ulike aktiviteter i familien, for eksempel hvor mye tid de bruker på å rydde, handle eller se på tv.

Multiplikasjon Elevene øver på gangetabellen for eksempel med antall fellesmåltider i en familie som utgangspunkt.


149

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Eksempel:Familien Borg spiser to måltider sammen på hverdager og tre i helgene. Hvor mange måltider spiser de sammen i løpet av hverdagene? Hvor mange måltider spiser de sammen i løpet av en hel uke?

Regnefortellinger, 1 Elevene lager regnefortellinger om tid knytt et til aktiviteter i en familie og løser hverandres oppgaver. La elevene forklare hvordan de tenker.

Eksempel:Familien Borg spiser frokost sammen klokka 7.00. De spiser middag klokka 17.30. Hvor lang tid er det mellom disse to måltidene?

Regnefortellinger, 2 Elevene lager regnefortellinger om alder knytt et til fødselsdagsfeiring i familien og løser hverandres oppgaver. Snakk sammen om ulike framgangsmåter.

Eksempel:Per er ti år. Faren til Per er tre ganger så gammel som Per. Moren til Per er fem år eldre enn faren hans. Hvor gamle er foreldrene til Per?

Regnefortellinger, 3 Elevene lager regnefortellinger om dager og datoer knytt et til fødselsdager og høytider.

Kunst og håndverk Tegning Elevene tegner et bilde de syns passer til titt elen «Hverdag i familien». De tegner også et bilde de syns passer til titt elen «Fest i familien». Monter de to bildene sammen, og heng alle bildeparene på veggen. Snakk sammen om hva som er hverdagsbilder, og hva som er festbilder. La elevene forklare hva som gjør at det er mulig å skille dem fra hverandre.

Collage, 1 Elevene fi nner bilder av mennesker i aviser og ukeblader. De velger noen barn, noen ungdommer og noen voksne. Noen av de voksne er unge, og noen er gamle. Bildene limer de på et tegneark som et familiebilde eller et familietre. Elevene kan skrive oppdiktede navn på familiemedlemmene, for eksempel oldemor Kari Li og farfar Kåre Li.


150

FILO

SOFI

OG

ETI

KKCollage, 2 Elevene tegner eller maler et festbord, gjerne slik det ser ut i deres familie. De kan klippe ut og lime på bilder fra ukeblader eller reklame, for eksempel av servise, glass, blomstervaser med blomster og lysestaker med lys.

Trykk Dere trenger ensfargede, lyse serviett er, fl ytende vannfarger, blader eller stempler beregnet til trykking.Elevene trykker dekor på serviett er til å pynte bordet med til hverdag eller fest.

Dekke bord, 1 Elevene dekker et festbord sammen og pynter med for eksempel selvlaget pynt, blomster, serviett er med selvlaget trykk og naturmaterialer som kongler og blader.

Dekke bord, 2 Elevene pynter bordet hjemme til en hverdagsmiddag eller til fest i løpet av en lengre periode. Samarbeid med foreldrene om dett e. Elevene kan tegne eller fotografere bordet og lime inn bildet i arbeidsboka si.

Symboler Elevene arbeider i grupper eller individuelt og lager plakater med religionenes symboler. De velger om de vil tegne, male, klippe som papirklipp eller lage dem som mosaikk.

Samfunnsfag Aktuelt i dett e temaet:

Samfunnskunnskap, 1 (K-06) Eleven skal kunne gjøre samfunnsfaglige undersøkelser som krever telling og regning, og de skal presentere resultatene av undersøkelsene.

Her:Temaer som passer for undersøkelser, er for eksempel hverdager kontra helligdager, høytider, skikker, måltider, praktiske oppgaver i hjemmet og fritidsaktiviteter familien er sammen om.

Samfunnskunnskap, 2 (K-06) Eleven skal kunne samtale om oppgavene til familien og om variasjoner i familieformer, inkludert aleneforsørgerfamilier, storfamilier, familier der de foresatt e har samme kjønn og familier med fl ere sett foresatt e.

Her:Disse målene lar seg godt kombinere med de nevnte målene i RLE. Det anbefales å arbeide med begge fagene parallelt. Slik kan dere


151

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

oppnå sammenheng og en naturlig helhet. Det er en gyllen anledning til å fokusere på ulike familietyper når elevene arbeider med hva nett opp dett e mangfoldet av familier gjør på hverdager og i høytider. I Regnbuen 3, Cappelens Forlag, og i Lærerens bok 3 til dett e verket fi nner dere temaet «Familie og venner» som kan være nytt ig i denne sammenhengen.

Engelsk Aktuelt i dett e temaet:

Kommunikasjon, 1 (K-06) Eleven skal kunne forstå og bruke engelske ord og utt rykk knytt et til dagligliv, fritid og interesser, muntlig og skrift lig.

Her:Elevene lærer ord og utt rykk som gjør dem i stand til å fortelle om seg selv og familien sin. De forteller om familiemedlemmer, rom i huset, måltider, gjøremål og fritidsaktiviteter og lytt er til det andre forteller. De skriver setninger om disse temaene og enkle fortellinger eller dikt.

Kommunikasjon, 2 (K-06) Eleven skal kunne bruke noen høfl ighetsutt rykk og delta i enkle dagligdagse dialoger.

Eleven skal kunne bruke noen faste utt rykk som er vanlige i kjente situasjoner, både muntlig og skrift lig.

Her:Elevene lærer for eksempel å hilse, takke, gratulere noen, spørre om å låne, takke for lånet, be noen sende noe ved bordet, takke for maten osv. De kan spille rollespill som handler om slike situasjoner.

Mat og helse Aktuelt i dett e temaet:

Mat og kultur (K-06) Eleven skal kunne gjøre sitt til trivsel i samband med måltider.

Eleven skal kunne dekke bord og beskrive hvordan måltidsskikker blir praktisert i ulike kulturer.

Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre en fest sammen med andre i forbindelse med en høytid eller en annen markering.

Her:Som det framgår av oversikten over kompetansemål over, har fagene Mat og helse og RLE innhold som lett lar seg kombinere, og fagene kan slik berike hverandre.

Mat til høytider og spiseregler er sentralt. I Norge spiser folk god mat i jula, og de spiser forskjellig mat. Elevene kan fi nne ut hva som er de vanligste rett ene ulike steder i landet. De kan spørre folk de kjenner, og lage statistikker.


152

FILO

SOFI

OG

ETI

KKForslag til litt eratur for læreren:«Når Gud bestemmer menyen», Gunnar Neegaard, Regler om mat og drikke i verdensreligionene, Yrkeslitt eratur 2005

Musikk Sanger Hvilke sanger synger elevene hjemme når noen har fødselsdag? Noen synger kanskje «Happy Birthday» på andre språk. De som har lyst, kan synge «sin» fødselsdagssang for gruppa. Kanskje noen kan ta opp en slik sang hjemme og spille den på skolen.

Julesanger fra forskjellige land kan også være aktuelt. (På cd spor 27 er det en humanistisk julesang.) Sanger knytt et til andre høytider i alle religionene er også aktuelle her.

Det er ulike måter å velsigne maten på, også ved sang. Elevene kan bidra med sanger de kjenner.

# «So ro lille mann», cd spor 7

So ro, Lillemann

Tekst: Thorbjørn EgnerMelodi: Christian Hartmann

So ro, Lillemann, nå er dagen over.Alle mus i alle land ligger nå og sover.So og ro og tipp på tå, sov, min vesle pode.Reven sover også nå med halen under hodet.


153

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Tap og sorg

Kompetansemål Utdrag fra planen for hovedområdet Filosofi og etikk:Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• utt rykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres

tanker

Komponenter i læreverket Vi i verden 4, side 67–71Cd spor 8Fagnett sted: htt p://viiverden.cappelendamm.no htt p://viiverda.cappelendamm.no

Bakgrunnsstoff Temaet tap og sorg skal gi en mulighet for elevene til å snakke om død og sorg uten å være i sorg eller sørge. Dett e skal være undervisning og ikke terapi eller bekjennelser. Vi skal snakke saklig om døden og la elevene få utforske hva død og sorg er for noe. At noen elever har spesielle opplevelser på dett e området, er selvsagt uunngåelig. Det blir en mulighet for dem å dele sine erfaringer eller å bearbeide dem uten å dele dem.

DødAlt i naturen dør. Døden er basis for livet gjennom at det døde blir utgangspunkt for nytt liv. Blader faller på bakken og blir til jord, som igjen gir næring til nye frø. På denne måten er døden om høsten en forutsetning for livet om våren. Mange levende vesener må drepe andre vesener for å få mat. For at det skal bli plass til dem som vokser opp, må de gamle dø. Døden utgjør en sentral del av livets rytme.

Menneskene er del av samme rytme, men det er noe spesielt med menneskets død. Mennesket har evne til å refl ektere over seg selv og oppfatt er som oft est sin egen død som et tap. Det betyr ikke at mennesket ønsker å leve evig, men at de opplever at døden kommer for tidlig. Den kommer oft e før de har mistet interessen for verden og menneskene rundt seg. Selve det å være død er ikke skremmende, det er det å dø som skremmer. Mennesket kan ikke erfare sin egen død i betydningen være død, men de kan erfare andres. Andres død betyr eget tap og egen sorg. Noen dyr føler åpenbart sorg når dyr de er knytt et til, dør, men det er ingen indikasjon på at dyr tenker på døden før den inntreff er, slik mennesker har gjort til alle tider. Religion og kunst viser oss at døden har vært et tema for mennesker på forskjellige steder, til forskjellige tider og i alle aldre.

De fl este religioner hevder at det fi ns et liv ett er døden. Noen sier at dett e livet er avhengig av en dom hvor den enkelte blir straff et eller belønnet. Mange fi nner trøst i en slik tanke. Andre syns at slike muligheter gjør døden enda verre. En slik forestilling kan også være en måte å kontrollere mennesker på.


154

FILO

SOFI

OG

ETI

KKSorgSom oft est forbinder vi sorg med andre menneskers død, men som det kommer fram i elevboka, så er sorg også knytt et til andre former for tap. Det meste av det som er skrevet om sorg, handler om sorg ett er nære personers død. Det gjelder også det som står nedenfor. For elevene er det viktig å kunne snakke om alle former for sorg, for eksempel den som er knytt et til å fl ytt e eller at noen fl ytt er. Sorgen i forbindelse med et dyrs død slik vi legger opp til med fortellingene i elevboka, kan være et viktig tema for elevene.

Det er ikke én spesiell måte å sørge på, verken for barn eller voksne. Tidligere har man snakket om at man gjennomgår visse faser i sorgen, men nyere forskning/undersøkelser viser at det ikke nødvendigvis er riktig. Generelt utt rykker folk sorg gjennom gråt, nedstemthet, søvnvansker, manglende konsentrasjon, følelse av å aldri kunne bli glad igjen og liknende. Som oft est blir sorgen og savnet mildere over tid.

Sorg er noe alle mennesker opplever. Det er en grunnleggende menneskelig følelse og et resultat av menneskets sosiale natur. Alle er omgitt av og knytt et til andre mennesker, noen svært nært og andre fj ernere. Noen er familie, noen er venner og bekjente. Noen er man avhengige av, noen er avhengige av oss. Midt i sorgen oppleves det for mange som om de aldri skal bli glade igjen eller leve vanlig igjen. Men de fl este mennesker har livsvilje og mot til å leve videre. Mennesker er slik at de kommer over sorgen på en eller annen måte og kan leve videre. Det betyr ikke at de glemmer eller ikke er preget av det som har skjedd, men at de lever videre med spesielle erfaringer. De kommer ikke over det som har skjedd, men klarer å leve videre med det. Sorgen kan gjøre livet rikere ved at de får erfaring med egen styrke og med andres omsorg. De kan se de andre på en annen og oft e bedre måte. De kan få vite hva de kan stole på i seg selv og andre.

En ting som kan hjelpe mennesket med å leve videre, er innsikten om at den døde ville ønsket at de gjorde det. De kan ta utgangspunkt i seg selv. Hvis de dør, ønsker de ikke at de som de er glade i, skal leve ulykkelige resten av livet. De ønsker at de skal komme seg videre og bli lykkelige igjen. Denne følelsen kan hjelpe dem videre. Noe annet er at mennesket sjelden er alene med sorg. Det er noen som sørger med dem, og det er andre som ikke er like hardt rammet, som kan støtt e og hjelpe. De fl este forteller at andres omsorg og medfølelse hjelper.

Noen kan fi nne trøst i religion. De fl este religioner hevder at det er en plan med livet selv om menneskene ikke skjønner alt nå. De skal forstå en gang. Gud passer på menneskene og gir dem den styrken de trenger for å klare seg. Andre støtt er seg på en indre styrke. De legger vekt på at selv om sorgen rammer utenfra, så kan den enkelte til en viss grad selv bestemme hvordan man skal forholde seg. Man er ikke et hjelpeløst bytt e for tilfeldighetene. Man er sterk nok til å bære og håndtere det som skjer.

Det er en utbredt myte at det fi ns en bestemt måte å sørge på, og at sorgen opptrer i faser, og at det fi ns et bestemt sorgarbeid som den sørgende må igjennom. Som det er påpekt ovenfor, viser kunnskaper


155

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

og erfaringer fra de senere år at dett e ikke er riktig. Psykologen Atle Dyregrov presenterer i artikkelen «Komplisert sorg: teori og behandling» i Tidsskrift for Norsk Psykologforening fra 2006 forskning som viser at det man tidligere har hevdet om sorg på dett e området, ikke er riktig. En konsekvens av den nyere forskningen er at det nå presenteres et mye mer diff erensiert og fl eksibelt syn på sorg. Det er ikke lenger en forventning om at det fi ns en riktig måte å gå igjennom eller bearbeide tapsopplevelser på. Dermed kan man unngå en sykeliggjøring av varierte og normale måter å forholde seg til sorg på. En måte å hjelpe den som sørger på, er blant annet å ikke kreve en bestemt type «naturlig» eller riktig oppførsel.

Barn og sorgDet er ingenting som tyder på at barn sørger mindre enn voksne. Eventuelt sørger de på en annen måte. Men voksne har en tendens til ikke å anerkjenne barns sorg. Det fi ns mange eksempler på at folk hevder at barn er for små til å forstå tap og til å sørge, eller at de ikke klarer å sørge på «en riktig måte». Da er det viktig å huske på at sorg ikke er knytt et til intellektuelle evner, men til følelser. Sorgen er avhengig av den betydning tapet har for den som mister noen. Barnet som mister noen som er viktig for dem, sørger. Forskning viser at også spedbarn sørger når den personen som har stelt dem, snakket til dem og gitt dem kjærlighet, blir borte.

Også det at barn oft e sørger på en annerledes måte enn voksne, for eksempel ved å bli stille eller avvisende, eller at de kan fortsett e å leke og glede seg over ting i perioder, har gjort at voksne mener at barn ikke sørger. Også voksne har perioder hvor de ikke føler sorgen like sterkt, men siden de vet hvordan en sørgende «bør» oppføre seg, kan de i større grad tilpasse sin oppførsel til ytre krav.

Mange voksne som forteller om sorg de har hatt som barn, forteller om mangelen på mulighet til å snakke om sine følelser. De fl este mennesker, også barn, får hjelp gjennom muligheten til å snakke, men samtidig må vi ikke forveksle mulighet med tvang. Det hjelper også å være forberedt på det som kan skje, der det er mulig, og ved å få støtt e fra mennesker rundt seg. Skolens undervisning om tap og sorg kan være en slik mulighet til forberedelse og til samtale rent generelt. Vi kan skape muligheter for elevene til å stille spørsmål, fi nne svar og dele erfaringer.

Noen av disse spørsmålene, som for eksempel hva som skjer rent fysiologisk når et menneske dør, og hva som skjer i en begravelse, kan vi voksne svare på. Andre spørsmål, som for eksempel hvorfor det er noen som dør og andre som lever videre, og hva som skjer ett er døden, kan vi legge til rett e for at barn får snakke om, og vi kan eventuelt bidra med våre egne tanker og erfaringer. Vi kan også hjelpe barn gjennom å presentere dem for kunst i form av musikk, bilder og fortellinger, som tar opp slike temaer.


156

FILO

SOFI

OG

ETI

KKFortellinger

Farmoren til Rakel Farmoren til Rakel er død. Rakel har grått mange ganger, og far gråter også. Rakel syns det er vanskelig å forstå at hun ikke skal se farmor igjen, aldri, aldri. «Hvorfor måtte farmor dø?»

Rakel og far går en lang tur. Far forteller om hva han og farmor gjorde sammen da han var liten. Det var farmor som lærte ham å svømme, og de syklet ofte på tur. Rakel husker godt at farmor og hun gikk på kino og spiste på kafé. Noen ganger lekte de gjemsel. Det var morsomt.

Rakel gråter igjen: «Jeg vil være mer sammen med farmor» hulker hun. «Det er urettferdig at dem vi er glad i, dør!»

Om kvelden er det vanskelig for Rakel å sovne. Det er så mye å tenke på. «Hvordan er det å være død?»

Rakel lurer også på hvordan begravelsen til farmor i morgen blir. Hun planlegger at hun skal plukke en rose i hagen. Det var farmors yndlingsblomst. Rosen skal hun legge på kisten til farmor. Pappa skal holde en tale, og han har lovt å lese et dikt som Rakel har skrevet. Diktet handler om farmor.

«Hvorfor må de døde begraves, egentlig?» tenker Rakel. Hun roper på far.

Litt hos mor og litt hos far «Unni, vil du være med meg og hente Klaus i barnehagen?» roper mor. Nei, Unni har ikke lyst. Hun har ikke lyst til noe. Alt er like kjedelig. Hun gidder ikke tegne, gidder ikke lese, gidder ikke gå ut. Unni sitter i sofaen. Tv-en står på, men hun følger ikke med. Hun tenker på far. Hun savner ham. Unni var jo der i helgen, i leiligheten i den røde blokka på toppen av åsen. De spilte spill og lagde pizza sammen. Det var koselig, men litt kjedelig også, må hun innrømme. Hun sa visst «gidder ikke, gidder ikke» da også. Da hun skulle legge seg, savnet hun mor. Hun hadde grått litt til og med. Far hadde trøstet og sagt at hun jo skulle se mor igjen i morgen. Det var sant. Men hun savnet henne likevel.

Alt var blitt så dumt da mor og far ble skilt og mor fl yttet til den gule blokka helt her nede i sentrum. Men det hadde jo vært litt leit før også, da mor og far kranglet, ropte og smelte med dørene. Da pleide hun å legge seg under dyna og holde seg for ørene til det verste var over.

Nå var det alltid stille, men det var nesten for stille. Og det var alltid én å savne.

Aresh savner vennen sin Det ringer på døra. Lasse står utenfor. «Blir du med ut og spiller slåball?» spør han. «De andre venter nede i parken.» Aresh har ikke så lyst. Hadde det bare vært Filip som hadde ringt på! Filip med de brune krøllene og det lure smilet, bestevennen hans. Da ville han løpt ut med en gang. Men Filip ringer ikke på lenger. Han har fl yttet til Sverige. Nå vil Aresh heller lese videre i grøsserboka han holder på

«

««

«

«


157

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

med. «Bli med da!» ber Lasse med tynn stemme. «Det er ikke noe gøy når vi er så få. Vær så snill!» Lasse setter seg ned på kne og ser nesten ut som om han frir. Aresh må le. «Ja vel, da», sier han. «Jeg kommer!» Han kan jo ikke sitte her inne og savne Filip hele livet heller.

Andre tekster Litteratur – Hvorfor dør vi?, Erik Newt, Gyldendal 2005 Forlaget skriver om denne boken: Hva skjer egentlig når vi dør, og

hvorfor må vi dø? For noen er døden en naturlig følge av fysiske og biologiske lover. Andre oppfatt er døden som starten på en åndelig reise – til en ny tilværelse her på jorda eller i det hinsidige. Uansett hva vi tror, er døden livets største mysterium. Den fascinerer og skremmer på samme tid. Hvorfor dør vi? viser hvordan mennesker har forsøkt å forstå døden ved hjelp av religion og fi losofi . Den handler også om hva forskere vet om hvorfor og hvordan vi dør, og om det som gjøres for å utsett e – og kanskje til og med avskaff e – døden. Vurder om boka er best som bakgrunnsstoff for læreren.

– Døden-boka, Pernilla Stalfelt, Landbruksforlaget 2004 Boken inneholder bilder, tanker og forklaringer rundt det som skjer

når noen dør. Forfatt eren forsøker å svare på spørsmål som barn har om døden.

– Rut og Knut ser på liv og død, Matt ias Danielsson, Gyldendals Juniorfakta, Gyldendal 2005

Forlaget skriver om denne boka: Hvorfor må vi dø, og fi ns det et liv ett er døden? Denne boken gir ikke svar på disse spørsmålene som alle mennesker har stilt til alle tider. Men du får vite om hvordan et barn blir til, om kjærlighet, om livet, om hva som skjer når noen dør.

– Alle døde små dyr, Ulf Nilsson og Eva Eriksson, Damm 2006 (bildebok)

Tre barn fi nner døde dyr i naturen og begraver dem. De leker begravelsesbyrå. Gjennom denne leken bearbeider de tanker og spørsmål om døden.

– Tror du pappa gråter, Hilde Ringen Kommedal, Damm 2008 Olav på fem år opplever at pappaen hans er alvorlig syk og dør.

Hverdagen ett erpå blir en helt annen enn den han er vant til. Det er mye å undre seg over og mye å tenke på. Boken er basert på en sann historie. Den er skrevet av moren til gutt en. I ett erordet blir det gitt råd om hvordan voksne kan hjelpe barn i sorg. Her beskrives også hvordan barn kan reagere ulikt. Dett e er skrevet av Eline Grelland, som er spesialrådgiver ved seksjon for sorgstøtt e ved Akershus universitetssykehus.

– And, døden og tulipanen, Wolf Erbruch, Heinesen 2007 And møter døden, og de to følges ad i boken. Dett e er en bok som

egner seg for høytlesing og fi losofi sk samtale.«


158

FILO

SOFI

OG

ETI

KK– Kom farmor, Linda Lillevik og Dagfi nn Bakke, Orkana 2005 Boken handler om en jente som har mistet farmoren sin, og som

savner henne veldig. I tankene er hun fremdeles sammen med farmor.

– Hvorfor skal det være sånn?, Peter Schössov, Mangschou 2005 En liten jente er sint. Hun oppfører seg slett ikke slik hun pleier

eller bør. Ingen forstår henne. De forteller bare at hun ikke kan oppføre seg slik. Ingen bryr seg egentlig om hvordan hun har det. Men endelig er det en som lurer på hvorfor hun er så sint. Det er fordi fuglen Elvis er død. Det blir begravelse for fuglen, og jenta får hjelp med å takle de vanskelige følelsene.

– Brødrene Løvehjerte, Astrid Lindgren, Damm 2001

– Farvel Rune, Marit Kaldhol, Samlaget 1986

Film, DVD Brødrene Løvehjerte, basert på boken av Astrid Lindgren, Oslo SF,

Norge 2002. Filmen er laget i 1977.

Dikt # «Forlatt », ukjent forfatt er, fra I denna vida värld, En bok för alla AB

1993# «Tårer av sorg», Hans og Monique Hagen, Du är det fi naste, Rabén &

Sjögren 2000# «Flytt edikt», Ingvar Moe, Den store dikt og regleboka, Aschehoug 1989


159

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Forla

Mitt hjerte gjør vondtMitt hjerte går i stykkerJeg har verken far eller morDe forlot meg da jeg var litenNå er jeg aldri gladÅ, min lille mammaHun klemte meg inntil segnår noe var vanskeligÅ, min store pappaHan løft et meg på armennår han så megHvorfor er jeg aleneHvorfor har jeg ingensom passer på megHvem som helstkan skade megTårene rennerIngen passer på megFor megfi nnes det ingen

Oversatt fra svensk av Beate Børresen

Fly edikt

Kva seier du mor, skal vi fl ytt e igjen?Og no som eg nett har fått Anne til venn.Kva tid skal vi fl ytt e, og kvar skal vi hen,og hytt a mi, mor, kan eg ta med meg den?

Og skal vi dra med oss den sekken med ved?Og læraren, mor, kan eg pakke han ned?Nei, han er for stor, han får vere i fred,men bamsen og frimerka, dei tek eg med.

Og sporven på brett et, han dreg eg ifrå …Å, mor, trur du nokon vil mate han då?Eg gruar meg veldig, det må du forstå,men når vi er saman, så må det vel gå …

Og sjølv om eg likte meg kjempegodt her,så er eg litt spent på kvar vegen vår ber,og sporvar og venner, det fi nn eg vel der?Og lærarar …? Det er eg viss på der er!

Ingvar Moe

Tårar av sorg

Iblandfaller jag hårtDå gråter mitt knätårar av blodoch mina ögongråter ocksåtårar av sorgMen iblandfaller jag mjuktoch då gråterjag inte


160

FILO

SOFI

OG

ETI

KKSamtale – ulike former for tap, for eksempel å miste en ting, et kjæledyr, en

venn eller en slektning– ulike årsaker til å føle sorg– forskjellige sorgreaksjoner– ulike måter å vise sorg på– ulike måter å bearbeide sorgen på– sorgerfaringer elevene ønsker å snakke om– hva tiden kan bidra med i en sorgbearbeidelse– innholdet i fortellingene på side 70 og 71 i Vi i verden 4– innholdet i fortellingene i Lærerens bok, se under «Fortellinger»– innholdet i de foreslått e bøkene og diktene, se under «Andre tekster»

Filosofi sk samtale Det jeg vil vite om døden Skriv «Det jeg vil vite om døden» på tavla.

Tenkepause: Alle skriver ned ett eller fl ere spørsmål de har om døden, alle typer spørsmål.

Innsamling: La elevene lese opp spørsmålene ett og ett i en runde. De som har fl ere spørsmål, skal bare presentere ett av gangen, mens du skriver på tavla ett er diktat. Skriv elevens navn i parentes ett er hvert spørsmål. Ingen skal gjenta et spørsmål som allerede står på tavla, men de kan be om at navnet deres blir satt inn i parentesen ett er spørsmålet for å markere at det også er deres spørsmål.

Sortering: Sorter spørsmålene sammen i to grupper. I den ene gruppa (gruppe 1) skal det være spørsmål som man kan få svar på gjennom å spørre en spesialist, for eksempel en lege, et begravelsesbyrå, en prest, en imam osv. I den andre gruppa (gruppe 2) skal det være spørsmål som man kan få svar på eller forstå mer av gjennom å tenke og snakke sammen.

Finne svar: Fordel spørsmålene i gruppe 1 mellom elevene, og be dem fi nne svar gjennom å spørre eller slå opp i oppslagsverk, på internett eller liknende. Noen av spørsmålene må kanskje læreren fi nne svar på. Spørsmålet og svaret skrives på en plakat og henges opp i klasserommet. Det kan leses høyt, eller alle kan lese hver for seg. Spør den som opprinnelig stilte spørsmålet, om han/hun er fornøyd med svaret, eller om det trengs en utdypning eller videre forklaring. Spørsmålene i gruppe 2 behandles på vanlig måte i en fi losofi sk samtale.

Sorg 1 Hvordan kan vi hjelpe noen som sørger? Gi ett til tre eksempler. 2 Hvordan kan vi hjelpe oss selv hvis vi sørger? Gi ett til tre eksempler. 3 Hvis en som sørger, vil være alene, skal vi gå vår vei da? Ja/Nei, fordi … 4 Kan vi bli sinte av sorg? Ja/Nei, fordi … 5 Kan vi bli ferdig med å sørge? Ja/nei, fordi …


161

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

GjennomføringHa spørsmålene på lapper, en lapp til hver elev, det vil si at fl ere elever får samme spørsmål. La elevene trekke en lapp hver og svare på spørsmålet i en tenkepause. Begynn med spørsmål 1, og lytt til ett svar på hvert spørsmål.

Grader av sorg Tegn en strek på tavla, eller legg et tau eller liknende på gulvet. Skriv «Sterk sorg» på den ene siden «Litt sorg» på den andre.Elevene skal bestemme hvilken grad av sorg følgende scenarioer vil skape hos dem, gjennom å legge dem på tauet på gulvet eller feste dem på streken på tavla.

1 Hunden din rømmer. 2 Du mister skriveboka di. 3 Bestevennen din fl ytt er til et annet sted. 4 Storesøsteren din fl ytt er hjemmefra. 5 Lillebroren din ødelegger yndlingsleken din. 6 Favoritt laget ditt taper en kamp. 7 Hamsteren din dør. 8 Naboen dør. 9 Du har trent mye for å vinne et skirenn, men blir nr. 7. 10 Kongen dør. 11 Du får vite om noe veldig trist som har skjedd for lenge siden. 12 Noen stjeler 100 kroner du har spart lenge. 13 Yndlingsjakka di får maling over seg. 14 Du mister alt håret.

GjennomføringElevene får en lapp hver med ett scenario på. Du kan eventuelt legge til fl ere eksempler. I en tenkepause skal de ta stilling til hvor på linjen de vil plassere eksempelet de har fått utdelt. La én og én lese høyt og legge/henge opp sin lapp og begrunne hvorfor den skal være der.

Når alle har lest og plassert sin lapp, kan du spørre om noen vil fl ytt e på en av lappene. De må begrunne hvorfor.

Metasamtale: Hva var vanskelig?

Å uttrykke seg muntlig, lese og skrive Ordforklaring Elevene leser på side 67 og 68 i Vi i verden 4. Dett e egner seg som stafett lesing. De forklarer ordene tap og sorg med sine egne ord muntlig eller skrift lig.

Synonymer Elevene fi nner ord som betyr omtrent det samme som sorg, å sørge og sørgelig.

Beskrivelse Elevene studerer bildene på side 67, 70 og 71 i Vi i verden 4 og beskriver menneskene de ser på bildene. Flere av ordene fra forrige oppgave kan være aktuelle her.


162

FILO

SOFI

OG

ETI

KKBildeoppgave Elevene ser på fotoet på side 67 i Vi i verden 4 og forteller muntlig hva de tror har skjedd.

Å lytte Elevene lytt er til at læreren leser «Flytt edikt», se under «Andre tekster, Dikt». Les det gjerne to eller tre ganger. Elevene snakker om, eller skriver, alene eller sammen, lister over hva dett e barnet gruer seg til, hva han eller hun kan ta med seg på fl ytt elasset, hva det er umulig å ta med, hva barnet er bekymret for, og hva det gleder seg til. Lag en kolonne for hver kategori.

Slutt på fortelling Elevene skriver om hvordan de tror det kommer til å gå med barnet som skal fl ytt e, i diktet «Flytt edikt», se under «Andre tekster, Dikt». Dett e kan bli som slutt en på en fortelling med diktet som begynnelse.

Tenke- eller snakkebobler Elevene leser om Sara som har mistet vennen sin, Rune, på side 71 i Vi i verden 4 og studerer illustrasjonen av henne. Hva tror elevene at Sara tenker eller sier? De lager tenke- eller snakkebobler til Sara.

Fortelling Elevene skriver en fortelling med sorg som tema. Fortellingene på side 70 og 71 i Vi i verden 4 og under «Fortellinger» kan være inspirasjon. Snakk med elevene om hvordan en fortelling begynner og slutt er, og hva midtdelen inneholder: selve handlingen.

Gjenfortelling Elevene leser om Yasmin på side 70 i Vi i verden 4. De ser på illustrasjonen til fortellingen, og de gjenforteller med denne som støtt e.

Sammenlikne tekst og bilde Elevene leser fortellingen om Yasmin på side 67 i Vi i verden 4, og de studerer illustrasjonen til fortellingen. Hva forteller teksten som tegningen ikke viser? Forteller tegningen noe mer eller noe annet enn teksten?

Dikt Gi elever som ønsker det, mulighet til å skrive dikt om sorg. Ordet sorg kan gjerne gjentas fl ere ganger i diktet.

Bildetittel Elevene skriver en titt el til det selvmalte bildet som viser sorg, se under «Kunst og håndverk, Maling 2».


163

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Kunst og håndverk Bildeoppgave Elevene ser på Det syke barn av Edvard Munch på side 69 i Vi i verden 4 og forteller om hva de ser på bildet. Læreren spør hva som gjør dett e til et bilde om sorg. Elevene kan for eksempel få i oppgave å fi nne tre ting som viser at bildet handler om sorg. Derett er snakker elevene sammen om det de kom fram til.

Maling, 1 Elevene maler et bilde som utt rykker sorg. Snakk sammen om farger og motiver elevene syns passer til dett e. La elevene fortelle om bildene sine. Hva er det som gjør at dett e bildet viser sorg?

Maling, 2 Elevene studerer bildet av Sara på side 71 i Vi i verden 4 og maler sitt eget bilde av et menneske som opplever sorg. De velger selv om de vil male bare ansiktet eller hele kroppen.

Musikk Lyttestoff – «Sørgemarsj», Frederic Chopin, cd spor 8

Elevene lytt er til musikken. Læreren spør hva som gjør musikken trist. Elevene kan for eksempel få i oppgave å fi nne tre ting som viser at musikken er trist. Derett er snakker elevene sammen om det de kom fram til.


164

FILO

SOFI

OG

ETI

KKRespekt og toleranse

Kompetansemål Utdrag fra planen for hovedområdet Filosofi og etikk:Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis

Komponenter i læreverket Vi i verden 4, side 72–75Fagnett sted: htt p://viiverden.cappelendamm.no htt p://viiverda.cappelendamm.no

Bakgrunnsstoff Respekt kommer fra et latinsk ord som betyr å se. Når vi viser respekt, viser vi at den andre er en som er verdig å bli behandlet bra fordi han/hun er vår likemann eller en vi sett er høyere enn oss selv. I mange samfunn har mennesker vært gradert ett er klasse, kjønn og etnisitet. I moderne demokratier og i menneskerett ighetene er utgangspunktet at alle mennesker har krav på respekt fordi de er mennesker. I tillegg har personer med autoritet krav på respekt, for eksempel foreldre, eldre, lærere og myndigheter generelt. Noen kan også fortjene respekt ut fra at de har gjort eller oppnådd spesielle ting. Mange vil hevde at også myndighetspersoner må fortjene respekt ut fra sin egen oppførsel og ikke bare kunne kreve det på grunn av sin posisjon.

Den mest grunnleggende og hverdagslige måten å vise respekt på er å hilse på hverandre og oppføre seg på en måte som ikke virker støtende eller ubehagelig på andre, for eksempel ved å la andre komme fram på gata, hjelpe hverandre, ikke lage for mye støy og liknende. På denne måten viser vi hverandre at vi ser hverandre og anerkjenner den andres rett til å være til stede.

Hva det er å vise respekt, kommer kanskje tydeligst fram hvis man lister opp hva som får oss til å føle mangel på respekt. Vi føler at vi ikke blir respektert når vi blir tvunget til å være på en bestemt måte eller gjøre bestemte ting, som å bli oversett , truet, fordømt, avvist eller ikke blir hørt. Vi kan føle at vi ikke blir respektert når noen er for nærgående, når noen lyver for oss, når noen lyver om oss, eller når vi ikke blir forklart hva som skjer, ikke blir spurt om hva vi mener, blir avbrutt eller ledd av. Mangel på respekt kan en føle når ingen bryr seg, når en blir ertet, blir dømt ut fra fordommer om den gruppa en tilhører, blir undervurdert, ikke blir tatt på alvor, eller når en blir fortalt at dett e kan ikke du forstå (fordi du er for liten, jente, vestlending osv.). Andre eksempler er å ikke blir spurt om hva vi mener, at ting blir bestemt over hodene våre, å ikke blir spurt hva vi trenger eller hvordan vi har det, at andre tror de vet hva som er best for oss, at vår måte å gjøre ting på ikke blir godtatt , eller at vi blir kontrollert eller sviktet.


165

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Å vise respekt handler dermed om å se den andre, la vedkommende komme til orde og være med i fellesskapet på tross av uenighet og forskjeller. Respekt handler også om å si fra hva vi mener og hvor grensene går, og å tåle at andre kritiserer oss så lenge kritikken er saklig og begrunnet.

ToleranseToleranse kommer fra ordet tåle. Toleranse handler om å tillate eller tåle at andre mennesker har andre oppfatninger enn en selv. Det betyr ikke at man liker oppfatningene deres eller mener at de er sanne eller riktige. Man tolererer ikke noe man liker eller er enig i, men nett opp det man ikke liker og ikke er enig i. En tolerant kristen for eksempel, tror at Jesus er Guds sønn uten å forfølge eller angripe dem som ikke tror det. Det er ikke slik at for å være en tolerant kristen så må man hevde at det er like sant at Jesus ikke er Guds sønn som at han er det.

Når vi er tolerante, tåler vi at andre mener og lever annerledes enn oss selv. Det kan være vanskelig. Vi tåler også at andre kritiserer oss og ikke behandler det vi anser som viktig, med den respekt vi mener det bør behandles. Det er vanskeligere. Men vi må heller ikke bruke toleranse som unnskyldning for å godta urett ferdighet og undertrykkelse. Det er enda vanskeligere. Krav om å være tolerante kan hjelpe oss med disse vanskelighetene fordi toleranse forutsett er åpenhet, samtale, argumenter og kritikk.

Det er to måter å tolerere på. Vi kan tolerere et annet standpunkt enn vårt eget og samtidig respektere det fordi vi mener at det andre standpunktet bygger på gode argumenter. For eksempel kan en som mener at et militært forsvar og forsvarskrig er nødvendig, innse at det fi ns gode argumenter for pasifi sme. Men det fi ns også standpunkter og praksis som vi tolererer, men ikke respekterer fordi vi mener at de er dårlig fundamentert. Vi kan altså enten tolerere og respektere, eller tolerere og ikke respektere, andre synspunkter.

Selv om toleranse betyr at man godtar at andre tror og mener noe man selv tror og mener er feil, så betyr det ikke at man ikke kan kritisere eller si imot andre. Tvert om. Å være tolerant innebærer å kunne gi kritikk og å mott a eller tåle kritikk. Når vi har forskjellige meninger, må vi klare å leve sammen uten å skade eller plage hverandre, men vi skal også prøve å komme fram til det som er sant og godt. Det gjør vi gjennom å snakke om og vurdere hverandres standpunkter. Den britiske fi losofen John Stuart Mill, som var en av de fremste forkjemperne for toleranse på 1800-tallet, begrunnet kravet om toleranse med at den var viktig for å komme fram til det sanne og gode. Hvis vi ikke tillater en åpen og fri diskusjon hvor også uvante og ubehagelige synspunkter kommer fram, så er det fare for at vi ikke fi nner fram til det sanne og gode. Historien viser oss at gode og rett e standpunkter i begynnelsen bare has av et mindretall (for eksempel i kamp mot slaveri, kvinneundertrykkelse, raseskiller osv.). Hadde ikke de personene som tok opp disse spørsmålene i begynnelsen, hatt mulighet til å snakke og skrive om dem, så hadde vi ikke hatt mulighet til å ta stilling til dem. Det er også viktig at gale forestillinger kan framføres, mente Mill, fordi det rett e og gode styrkes i kampen mot det gale og onde. Vi må tenke gjennom praksis og meninger, lete ett er grunner for at de er bra og ikke bare gjøre og mene ting av gammel vane eller fordi «alle andre» gjør det.


166

FILO

SOFI

OG

ETI

KKOverfører vi det til klasserommet, vil det bety at vi ikke skal hindre «gale» eller uønskede standpunkter om for eksempel rasisme eller undertrykkelse, men åpent la elevene fi nne argumentene selv. Fordi vi viser toleranse gjennom å la forskjellige synspunkter komme til orde, og det ikke er intolerant å kritisere andres synspunkter så lenge vi godtar at andre kan kritisere våre, er det viktig å gi elevene erfaring med å lytt e til hverandre samt formulere og begrunne standpunkter. Men fordi elever ikke skal bli unødvendig såret eller krenket på skolen, så kan ikke læreren overlate dett e fullstendig til elevene. Poenget er at læreren ikke automatisk og umiddelbart skal avvise «gale» standpunkter, men gi elevene muligheter til selv å avvise dem med rasjonelle argumenter. Hvis det ikke kommer motargumenter fra elevene spontant, kan læreren legge opp til at elevene utvikler slike gjennom å gi i oppgave å fi nne ett til tre argumenter mot det som har blitt sagt, i en tenkepause. En annen mulighet er å presentere motargumenter for elevene og be dem ta stilling til dem.

Andre tekster Dikt # «Toleranse», Kjell Heggelund, Blå dikt, Gyldendal 2003

Toleranse

Dine guder er ikke mine guderDin sannhet er ikke min sannhetDin ensomhet er ikke min ensomhet

Men også din ensomhet har sin verdiOgså dine guder er bokførtOgså din sannhet vil bli regnet medSå du skal ikke fortvile.

Kjell Heggelund

Samtale – hva respekt er, og hvordan vi viser respekt– hva toleranse er, og hva vi kan tolerere– at folk er forskjellige– uenighet– når man bør og hvordan man kan si fra om noe man mener er galt– å lytt e til hverandre– temaet i fortellingen om Sunniva på side 74 i Vi i verden 4 og

spørsmålene som følger– temaet i fortellingen om Torbjørn på side 75 i Vi i verden 4 og

spørsmålene som følger

Å uttrykke seg muntlig, lese og skrive Ord i ord Elevene fi nner småord som ordet toleranse inneholder. Dett e arbeidet kan gjøre det lett ere å huske ordet. De fi nner for eksempel to, le, ran, se og anse.


167

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Ordrutenett For bedre å huske ordene respekt og toleranse skriver elevene dem inn i et rutenett . De kan gjerne ta med andre ord og utt rykk de selv mener er sentrale i temaet.

Eksempel:R

L I K E V E R DS

F PT O L E R A N S E

R K TS T Å L E OT LÅ EE RL ES R

R E S P E K T E R E

Ordforklaring Elevene leser om toleranse på side 72 og 73 i Vi i verden 4. Dett e egner seg som stafett lesing. De forklarer muntlig med sine egne ord hva toleranse er. Diskuter forklaringene, og bli enige om én treff ende eller noen gode forklaringer. Elevene skriver en forklaring i arbeidsboka si.

Liste Elevene leser om toleranse på side 72 og 73 i Vi i verden 4 og skriver en liste over ulikheter vi bør tolerere, for eksempel hårfarge, språk, dialekt, mat, klær og væremåte.

Eksempler Elevene skriver fortellende setninger som handler om å tolerere eller respektere.

Å si ifra På side 72 i Vi i verden 4 under «Toleranse» leser elevene at det kan være vanskelig å vite hvor grensen for toleranse går.Elevene fi nner eksempler på slike situasjoner og skriver dem på lapper. Dere trekker ut ett eksempel om gangen og snakker om det: Er det riktig å si ifra i denne situasjonen, eller er det galt? Elevene begrunner svarene sine.


168

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Likheter og forskjeller Elevene skriver om hva mennesker har felles, og hva som innen det samme området kan være ulikt. Elevene leser setningene sine for hverandre. Organiser dett e gjerne slik at når en har lest opp noe om språk, fortsett er dere med fl ere eksempler innen denne kategorien. Når alle som ønsker det, har lest opp det de har skrevet om språk, begynner dere på en ny kategori, for eksempel mat, bosted eller følelser.

Eksempel:Mennesker har språk.Vi har forskjellige språk i verden. Noen snakker norsk, noen engelsk og noen urdu.Vi har forskjellige språk i Norge. Noen snakker bokmål, noen nynorsk og noen samisk.Vi har forskjellige dialekter i Norge. Noen snakker nordnorsk, noen trøndersk, noen vestlandsk og noen østlandsk.

Begrepsforståelse Elevene forklarer hva uenighet er, og hva uvennskap er. Skriv gjerne stikkord i to kolonner på tavla. Elevene forklarer hva som er likt, og hva som er ulikt i situasjoner hvor noen er uenige kontra situasjoner hvor de er uvenner.

Å lytte Sett av god tid til å la elevene sett e ord på vanskelige situasjoner de opplever. Alle involverte får komme til orde. De forklarer hva som skjedde, hele hendelsesforløpet, hva de var uenige om, hvilke konfl ikter som oppsto, hvordan de eventuelt forsøkte å løse konfl ikten, og hvordan det hele endte.

Bevisstgjøring Ta utgangspunkt i forrige oppgave. Snakk om eventuelle nye opplysninger som kom fram. Var det noe elevene fi kk vite nå som de ikke var klar over fra før? Hvilke konsekvenser kan dett e få? Trekk fram og belys eventuelle ulike oppfatninger.

Ordklasser, substantiv og verb I siste avsnitt på side 72 i Vi i verden 4 fi nner elevene både substantivet toleranse og verbet å tolerere. Slik er det også med respekt og å respektere på samme side. Skriv ordene i par på tavla, og la elevene fi nne fram til rett ordklasse for hvert av ordene og forklare hvordan de fant det ut.Elevene fi nner derett er nye eksempler selv på side 72 og 73. De fi nner verb i teksten og skriver det tilhørende substantivet, og de fi nner substantiv og skriver det tilhørende verbet.


169

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Eksempler:å tenke – en tankeå forstå – forståelsemeninger – å menefortellinger – å fortelle

Slik bevisstgjøring kan gjøre elevene bedre i stand til å variere språkbruken når de snakker eller skriver.

Bildeoppgave Elevene studerer illustrasjonen på side 72 i Vi i verden 4. De leser spørsmålet under bildet og svarer på det. Snakk sammen om ulike svar og begrunnelser.

Kunst og håndverk Likheter og forskjeller Elevene ser på menneskene på illustrasjonen på side 72 i Vi i verden 4. Hva har de felles? Hvilke ulikheter ser elevene?

Elevene tegner eller maler derett er bilder som passer til titt elen «De tre og den ene». Tre skal ha tydelige likhetstrekk. Den fj erde skal også likne de andre, men skille seg ut på ett punkt. Likevel skal de være sammen, gjøre noe i lag eller tilhøre et fellesskap.

Eksempler:Fire barn spiller fotball sammen, tre jenter og en gutt eller tre store og en liten.Fire som spiller et spill sammen, tre med briller og en uten eller tre barn og en voksen.

Elevene ser på hverandres bilder og snakker om likhetene og forskjellene de oppdager.


Samfunnskunnskap (K-06) Eleven skal kunne samtale om toleranse og om hvordan møter mellom ulike kulturer kan være både givende og konfl iktfylte.

Her:Temaet «Fargerikt fellesskap» i Regnbuen 4, Cappelen 2008 ivaretar dett e punktet i læreplanen, og det kan være en fordel å arbeide med dett e parallelt med temaet om respekt og toleranse i RLE.


170

FILO

SOFI

OG

ETI

KKVære sammen

Kompetansemål Utdrag fra planen for hovedområdet Filosofi og etikk:Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis

Komponenter i læreverket Vi i verden 4, side 76–78Cd spor 9, 10, 11 og 12Fagnett sted: htt p://viiverden.cappelendamm.no htt p://viiverda.cappelendamm.no

Bakgrunnsstoff Temaet «Være sammen» henger sammen med det foregående temaet, «Respekt og toleranse», derfor er det viktig å ikke legge for mye vekt på vennskap i klassisk forstand når dere arbeider med teksten i elevboka. Vi har brukt ordet «kamerater» for å få fram dett e. Grunnen til at vi skal være kamerater på skolen og ikke bare venner eller bestevenner, er blant annet at livet på skolen skal være preget av respekt og toleranse. Det er vanskelig å hevde at man respekterer sine venner, det er vel tvert om at en del av grunnlaget for et vennskap er respekt. Og å si at man tolererer, dvs. tåler, sine venner, lyder umiddelbart merkelig.

Elevene er på skolen og i klassen fordi de må være der. Det er ikke et fellesskap de selv har valgt å være en del av. Det betyr allikevel ikke at de ikke har ansvar for det som skjer på skolen. Det betyr heller ikke at slike fellesskap er mindre hyggelige eller givende enn dem de har valgt å være en del av selv. De er bare annerledes og har andre utfordringer enn vennskap mellom enkeltpersoner.

Alle menneskelige fellesskap, også familiære, har utfordringer knytt et til hvordan vi skal være sammen. Det å forholde seg til, og samarbeide med, personer som man i utgangspunktet ikke kjenner, ikke umiddelbart trives sammen med eller ikke er enig med, er noe man må kunne. Det kan læres, og det er noe man kan bestemme seg for å bli bedre til. Mennesker har glede av hverandre også når de ikke har spesielle følelsesmessige bånd, derfor behøver vi ikke kreve av oss selv eller andre at vi skal ha bestemte følelser for andre for at vi skal kunne ha det bra sammen. Elevene er på skolen fordi de er barn som bor på samme sted. Det er ikke mange andre sammenhenger man er i så store og mangfoldige grupper. Det gir gode muligheter for å lære av hverandre og løse oppgaver sammen. Fellesskapet på skolen gir også muligheter til å leke på andre måter enn man kan i en mindre vennefl okk.

Selv om idealene om å respektere og tolerere er knytt et til (mulige) vanskeligheter i forholdet mellom mennesker, så handler de først og fremst om glede og fellesskap. På skolen har elever og lærere en spesiell mulighet til å praktisere slike verdier. Å være sammen på


171

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

en god måte handler ikke først og fremst om å like hverandre eller å være enige, men å behandle hverandre på en måte hvor vi trives sammen også når vi ikke liker hverandre eller ikke er enige. Men det handler også om å være åpne for at man kan bli venner med folk som ikke er helt lik en selv, og for at det kan være morsomt og lærerikt å forholde seg til helt andre erfaringer enn sine egne.I arbeidet med dett e temaet kan gjensidighetsregelen (side 50) trekkes inn. Hvordan vil jeg at andre skal behandle meg? Hvilke konsekvenser får det for hvordan jeg behandler andre?

Andre tekster Dikt # «Hvor mange, hvor mye», Shel Silverstein, Lys på loft et, Ernst G.

Mortensens forlag 1988# «Langt inne i skogen», Arild Nyquist, Den store dikt- og regleboka,

Aschehoug 2005, cd spor 9# «Du er min beste venn», Einar Økland, Den store dikt- og regleboka,

Aschehoug 2005# «Løydom», Karin Sveen, Den store dikt- og regleboka, Aschehoug 2005# «Vennskap», Shel Silverstein, Lys på loft et, Ernst G. Mortensens

forlag 1988

Hvor mange, hvor mye

Hvor mange slurker i en brus? Det spørs hvor fort du drikker.Hvor mange slikker i en is? Det spørs hvor fort du slikker.Hvor mye lykke i et liv? Det spørs hva du kan nyte.Hvor mye vennskap i en venn? Det spørs hva du kan yte …

Shel Silverstein


172

FILO

SOFI

OG

ETI

KKLangt inne i skogen

Hallo, langt der inne i skogen?Er du der, langt der inne i skogen?Er du der, langt der inne i skogen?Gjemmer du deg langt, langt der inne i skogen og ikkevil komme ut?Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt,langt inne i skogen og ikke vil kommeut. Jeg vil så gjerne hilse på deg, og blikjent med deg, og snakke med deg – og så kan duhilse på meg, og snakke med meg, og blikjent med meg du også.Jeg synes det er dumt at du gjemmer deg langt derinne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg stårher ute på veien og ikke kan se deg – for hvis viikke kan se hverandre, og snakke medhverandre, tenker vi kanskje stygge tankerom hverandre – du tror at jeg er en tyv, og jegtror at du er en tyv, og du tror at jeg erstor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg trorat du er stor og stygg og sterk og vilslå meg, og du tenker at jeg spytt er pådeg, og jeg tenker at du spytt er på meg – og slikstår vi langt, langt fra hverandre og tenkerdummestyggeting om hverandre. Derfor roper jeg pådeg nå, jeg roper så høyt jegbare kan: Kom ut av skogen da!Kom ut og hils på meg da!

Arild Nyquist

Du er min beste venn

Du er min beste vennog du veit ikkje om det.

Det er nok å tenke på degså blir eg innvendig glad.

Det er nok å bli glad for degså blir eg mykje forandra.

Du er min beste vennog du veit ikkje om det.

Du kan vere langt borte frå megog eg veit ikkje om det.

Einar Økland


173

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Løyndom

Ikkje sei dett e til noen.Ein løyndom må du gøymei munnen.Snakkar du,fell løyndomen ut.

Karin Sveen

Vennskap

Å være bestevennmed meger lett nå skal du høre:Alt hva du gjørbestemmer jegog du – du bare gjør det.

Shel Silverstein

Samtale – hvilke mennesker vi lever sammen med, både de vi kjenner godt,

de vi kjenner litt , og de vi ikke kjenner– ulike måter å være sammen på– hva som kjennetegner en venn– hva som kjennetegner en klassekamerat eller en skolekamerat– hva elevene kan gjøre sammen på skolen– å behandle alle på en god måte– å ta hensyn til hverandre– at det er mulig å være uenige, men samtidig være venner eller

behandle hverandre ordentlig– hvorfor det er viktig å snakke sammen om hvordan det skal være

på skolen– diktet «Venn» på side 77 i Vi i verden 4– Innholdet i diktet «Du er min beste venn», se under «Andre tekster,

Dikt», for eksempel hva det vil si å bli innvendig glad, og hvordan slik glede kan føre til hvilke forandringer

– hva diktet «Langt inne i skogen» handler om, se under «Andre tekster, Dikt»

– å holde på hemmeligheter, se diktet «Løyndom», under «Andre tekster, Dikt»

– fortrolighet og tillit– å gi og ta i et vennskap, se diktet «Hvor mange og hvor mye», se

under «Andre tekster, Dikt»– om et vennskap slik det beskrives i diktet «Vennskap», se under

«Andre tekster, Dikt», kan fungere. Hva blir feil?– rollespillene elevene lager, spiller og eventuelt viser fram, se under

«Å utt rykke seg muntlig, lese og skrive, Rollespill»


174

FILO

SOFI

OG

ETI

KKFilosofi sk samtale Venn og kamerat, 1 Skriv spørsmålet på tavla: Hvordan kan vi være sammen på skolen på en god måte?

Les diktet på side 77 i Vi i verden 4 høyt sammen i klassen.

Tenkepause: La elevene skrive minst én ting som venner gjør for hverandre ifølge diktet.

Lag en liste sammen over ting som venner gjør for hverandre. Læreren skriver på tavla ett er diktat fra elevene.

Finn ut hvilke av disse tingene vi kan gjøre for alle på skolen. Kom også med eksempler på hvordan.

Metasamtale: Tenkte vi på noe vi ikke har tenkt på før? Hvis ja, hva da?

Venn og kamerat, 2 Skriv spørsmålet på tavla: Hvordan kan vi være sammen på skolen på en god måte?

Tenkepause: La elevene få tre lapper hver. La dem skrive ned tre ting på hver lapp som de vil at de andre i klassen skal gjøre mot dem. Elevene skal ikke skrive navnene sine på lappene.

Samtale: Samle sammen lappene i en eske eller liknende. Trekk dem opp ett er tur, og skriv forslagene på tavla.

Arbeid med forslagene blant annet gjennom å kople dem sammen i grupper ett er tema.

Tenkepause: Alle fi nner tre ting fra lista som det er mulig å gjøre på skolen.

Metasamtale: Hva var vanskelig?

Negative tanker Læreren leser diktet «Langt inne i skogen», se under «Andre tekster, Dikt», for elevene. (Eller elevene lytt er til diktet på cd spor 9.)Diktet forteller om to som ikke kjenner hverandre og av den grunn tenker negative ting om hverandre.Tenker vi negative tanker om dem vi ikke kjenner?Elevene svarer og begrunner svarene sine.

Hemmeligheter, 1 Læreren leser diktet «Løyndom», se under «Andre tekster, Dikt», for elevene.Diktet handler om å holde på hemmeligheter.Hvorfor kan det være vanskelig å holde på hemmeligheter?Eller:Er det vanskelig å holde på hemmeligheter?Elevene svarer og begrunner svarene sine.


175

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Hemmeligheter, 2 Er det rett å ha hemmeligheter?Elevene svarer og begrunner svarene sine.

Skolekamerater Skolekamerater skal behandle hverandre på en bra måte.Hva er bra?Elevene lager en felles liste over det de kommer fram til.

Å uttrykke seg muntlig, lese og skrive Liste Elevene skriver en liste over alle menneskene de omgås, for eksempel foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, bestevenner, klassekamerater, fotballvenner, fotballtreneren, speidervenner, lagledere, naboer, bussjåfører, ekspeditører, tannlegen, helsesøster, vaktmesteren, rektor osv.

Oversikt Elevene tegner seg selv og skriver navnet sitt i en sirkel midt på et ark. Utenfor denne sirkelen tegner de fl ere sirkler, større og større jo lenger ut fra den midterste sirkelen de kommer. I sirklene skriver elevene navn på eller tegner personer de kjenner. De aller nærmeste plasseres i den første sirkelen ett er sirkelen med barnets navn. Det kan være noen familiemedlemmer som mor, far, søster eller bror eller kanskje en bestevenn. Elevene fortsett er med å skrive og tegne i sirklene. Besteforeldre og søskenbarn kommer for eksempel i sirkel tre og fi re. Skolevenner kommer kanskje i sirkel nummer fem og fotballvenner i nummer seks. Personer de bare kjenner litt , som for eksempel en ekspeditør eller tannlegen, kommer kanskje i sjuende eller ått ende sirkel. Læreren passer på at ikke noen plasserer medelever på en stigmatiserende måte i skjemaet sitt . Dett e kan unngås ved at elevene ikke skriver navn på enkeltpersoner slik som eksemplene viser.

Synonymer Elevene fi nner ord som betyr omtrent det samme som venn. De kan også ta med sammensatt e ord som bestevenn.

Antonymer Elevene skriver positive og negative egenskaper i par.

Eksempler:snill – slem, høfl ig – uhøfl ig, omtenksom – selvsentrert, hyggelig – ekkel, gavmild – egoistisk

Ønskeliste Elevene skriver en liste over hvordan de ønsker at en skolekamerat skal være, og hvordan de ønsker at de selv kan være en god skolekamerat.


176

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Rollespill Elevene lager rollespill som handler om samværssituasjoner i skolehverdagen. Det kan for eksempel handle om noen som hilser, noen som spør om å få låne, og noen som låner bort. Det kan handle om noen som spør om å være med i leken, og noen som lar andre bli med eller stenger noen ute. La elevene bytt e roller slik at de får opplevelsen av de ulike rollene. De som ønsker det, viser rollespillet til resten av gruppa.

Formulere mål Hva er det viktig å huske på i det daglige samværet i hverdagen? Elevene snakker sammen om ting det kan være nytt ig å øve på, som for eksempel å hilse første gang man ser hverandre hver dag, å takke for hjelpen eller lånet, eller å be om hjelp eller at noen skal sende en noe. Skriv målene elevene blir enige om, på en plakat. Gruppa kan fokusere på ett mål hver uke.

Snakk sammen underveis om hvordan det går. Elevene forteller hva de har lagt merke til at andre har gjort, og hva de selv har gjort. Fokuser på det positive, ikke at noen har gjort det motsatt av det som var målet, eller tydelig har glemt målet.

Lesing, 1 To elever leser diktet «Hvor mange, hvor mye», se under «Andre tekster, Dikt». En spør, og den andre svarer. Neste gang bytt er de to oppgaver.

Lesing, 2 Elevene leser diktet «Venn» på side 77 i Vi i verden 4. De leser det fl ere ganger til de kan lese det med fl yt. Elevene framfører diktet alene, i par eller i smågrupper.

Dikt, 1 Elevene skriver dikt om det å være skolevenner. Les gjerne eksempelet som inspirasjon for elevene:

Eksempel:

Skolevenner Hver gang klokka ringer utLøper Kim og Gro og Knut.

Ute leker hundre barn.Vi slår ball og leker har’n.

Skolevenner passer på.Ingen skal alene gå.

Ingen erter, ingen plager.Det blir glade skoledager.


177

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Dikt, 2 Elevene skriver dikt om det å være venner med barn med felles fritidsinteresser. Les gjerne eksempelet som inspirasjon for elevene:

Fotball spiller små og store.Mandag synger jeg i koret.

Speidervenner drar på turer.Tenner bål og ingen sturer.

Dikt, 3 Elevene skriver dikt om det å være bestevenner. Les gjerne eksempelet som inspirasjon for elevene:

Gro og jeg er bestevenner.Glade smil vi oft e sender.

Krangler gjør vi ikke oft e.Kler oss ut på roteloft et.

Fra dikt til fortelling Elevene lytt er til diktet «Langt inne i skogen», se under «Andre tekster, Dikt». Læreren leser, eller elevene lytt er på cd spor 9. Elevene bør høre diktet fl ere ganger.Derett er lager de en fortelling av innholdet i diktet muntlig eller skrift lig.

Fra sang til fortelling Elevene lytt er til teksten i sangen «Friminutt », se under «Musikk, Sanger», og de synger sangen. Derett er lager de en fortelling av den muntlig eller skrift lig. Elevene kan bygge videre på fortellingen og lage sin egen fortsett else og slutt . Kanskje det skjer noe spennende eller spesielt hyggelig i friminutt et?

Samtaletur Del gruppa inn i par. Bruk den alfabetiske lista over elevene, og sett slik sammen par, eller velg en måte å trekke navnene tilfeldig på. Et par skal gå en tur sammen på skolens område. Bli enige om «løypa» elevene skal følge.

De to skal snakke sammen mens de går. Slik blir elevene bedre kjent med hverandre. De velger selv hva de vil snakke om. Hvis det kjennes vanskelig å fi nne et samtaletema, kan de ha et par forslag de kan gripe til. Det kan for eksempel være å snakke om ting de ser mens de går, fortelle hverandre om hva de gjør i fritiden, eller fortelle om noe som har hendt i det siste. Læreren kan også gi elevene en oppgave som å fortelle hverandre vitser eller snakke om noe de lukter eller hører på turen.


178

FILO

SOFI

OG

ETI

KKSend bare ut ett par om gangen. Dett e kan gjerne være en oppgave på elevenes arbeidsplan, en oppgave de utfører én gang i uka. En gruppe må alltid melde fra når den går, og når den kommer tilbake. Gjør dett e i fl ere omganger, for eksempel annenhver uke, til alle elevene har gått tur med hverandre. Slik blir alle på gruppa bedre kjent, også de som som regel ikke er så mye sammen.

Logg Se forrige oppgave. Når elevene kommer tilbake fra turen, skriver de en logg. De forteller når de gikk samtaleturen, hvem de gikk sammen med, litt om hva de snakket om, og eventuelt andre ting de la merke til, eller som skjedde på turen.

Beskrivelse Se oppgaven «Samtaletur» foran. Når elevene går samtaletur i par, får de to i oppgave å legge spesielt merke til en ting de ser. Når de kommer tilbake til gruppa, beskriver begge denne tingen skrift lig uten å røpe hva det er. De to bytt er beskrivelse og leser hverandres. Så gjett er de hva den andre har beskrevet.

Forklaring Elevene lærer hverandre leker de kan leke i friminutt eller i timer i Kropp og helse. En elev alene eller to sammen forklarer de andre gangen i leken. Derett er leker de den sammen.

Å regne Yatzy Elevene spiller yatzy. To eller tre spiller sammen. Spillet gir trening i regneartene multiplikasjon og addisjon samt å sammenlikne tall.Samtidig gir det elevene sosial trening som for eksempel å vente på tur, sende terningene til hverandre, snakke hyggelig til hverandre, tåle å tape eller å vinne på en måte som ikke irriterer medelevene.

Monopol Tre eller fi re spiller sammen. Elevene regner med penger mens de spiller.I tillegg er det et spill hvor noen lett føler medgang og andre motgang. Det gir trening i ikke å hovere når en leder, og i å tåle at det går dårlig mens andre lykkes.

Kunst og håndverk Vennskapsbånd Dere trenger ekstra tykt garn i fl ere farger.Elevene knytt er vennskapsbånd. De legger to tråder i midten og knytt er med to tråder rundt disse. De to innerste trådene skal være cirka 30 cm og de ytt erste cirka 50 cm. Se illustrasjonen. Begynn cirka 12 cm fra enden. Knytt til det knytt ede feltet rekker rundt håndleddet. De ferdige båndene brukes som armbånd og


179

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

knytt es rundt håndleddet med en sløyfe slik at det er lett å ta det opp igjen. Elevene kan gi bort slike bånd til vennene sine. Hvis elevene skal gi dem bort i skoletiden, fi nner læreren en måte å fordele vennskapsbåndene på slik at alle får ett , eller like mange hver.

Collage Elevene lager et humoristisk gruppebilde sammen. Dere trenger et foto av hver elev. Dere skal bare bruke hodet. Klipp det ut. Hver elev limer sitt hode på et hvitt ark, tegner kroppen sin og fargelegger den. Derett er klipper de ut hele seg. Alle personene plasseres på et felles bilde, kanskje i en skolegård, oppi et tre eller om bord i en båt.


Samfunnskunnskap, 1 (K-06) Eleven skal kunne utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med på å ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet.

Eleven skal kunne lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker, og samtale om konsekvenser ved å bryte normene.

Eleven skal kunne drøft e oppfatninger om rett ferdighet.

Her:Elevene lager regler for gruppa sammen, følger disse og samtaler om hvordan det går.

Samfunnskunnskap, 2 (K-06) Eleven skal kunne følge enkle regler for personvern når en bruker internett .

Her:Hvordan være en god nett venn? Se temaet «Medier» i Regnbuen 4, Cappelens Forlag 2008, og i Lærerens bok til det samme verket.

Kroppsøving Aktuelt i dett e temaet:

Aktivitet i ulike bevegelsesmiljø, 1 (K-06) Eleven skal kunne bruke ball i leker og i noen ballspill.

Her:Elevene spiller kanonball, hjørnefotball eller slåball.Legg vekt på samspill og akseptabel språkbruk.

Aktivitet i ulike bevegelsesmiljø, 2 (K-06) Eleven skal kunne vise evne til samarbeid i ulike aktiviteter.


180

FILO

SOFI

OG

ETI

KKHer:Elevene deles i lag som konkurrerer mot hverandre i ulike typer stafett er. Det er lagets innsats som gjelder. Legg vekt på hyggelig språkbruk og oppmuntring på lagene.

Basill Legg matt er utover gulvet. Disse er sykehus. Elevene løper rundt i rommet. En elev er basill. Denne skal ta på de andre. De som blir berørt av basillen, blir syke. Derfor må de legge seg rett ned på gulvet med en gang. De blir friske igjen hvis de kommer til sykehuset. Men de må ha hjelp av medelever for å komme seg dit. Fire elever skal til for å frakte en pasient til sykehuset. De bærer vedkommende forsiktig i armer og bein og legger ham eller henne varsomt på en matt e, det vil si sykehuset. Basillen kan ikke ta noen som er opptatt med syketransport. Den syke blir på sykehuset til han eller hun har telt til tjue.Leken krever samarbeid, og alle må ta hensyn til hverandre.

Musikk Sanger # «Friminutt », Hogne Moe, cd spor 10# «Tenkj om vi var venner», Trond Brænne, cd spor 11# «Singing all together», Thord Gummeson / Chappell Music

Scandinavia AB, cd spor 12# «Stopp! Ikkje mobb!» Se «Musikk, Sanger» under «En god regel»

side 58, cd spor 1


vi i verden 4 lv

Documents