vi i verden 2 lv

2 22 222

VI I VERDEN 2LÆRERENS BOK

Beate Børresen Tove Larsen

VIV-LererensBok2-s1-38-kAP1.indd 1VIV-LererensBok2-s1-38-kAP1.indd 1 18.09.2009 08:53:3518.09.2009 08:53:35

2

INNLEDENDE OM RLE-FAGET, LÆREVERKET

OG KURS I FILOSOFISK SAMTALE

6 Til læreren

7 Generelt om faget og Vi i verden 1–4

25 Samarbeid med hjemmet

29 Innføring i fi losofi med barn

41 Bakgrunns- og metodestoff i Vi i verden 2

Innhold


3

FILOSOFI OG ETIKKRespekt og toleranse

42 Vi er mennesker

47 Kropp

54 Følelser

61 Tanker

68 Språk

72 Vi er sammen

KRISTENDOMDet gamle testamente

76 Adam og Eva

82 Kain og Abel

87 Noah

97 Tårnet i Babel

102 Abraham

JØDEDOM, ISLAM, HINDUISME, BUDDHISME OG LIVSSYNHinduisme

110 Ganges kommer til jorda

Buddhisme

124 Buddhas fødsel

134 Vesak

KRISTENDOMHelgener

142 Frans av Assisi

152 Lucia

Fortellinger fra Jesu liv

161 Jesus fortalte liknelser

178 De første disiplene til Jesus

181 Jesus stillet stormen

183 Jesus fi kk uvenner

185 Påske

204 Jesus viste seg for disiplene

JØDEDOM, ISLAM, HINDUISME, BUDDHISME OG LIVSSYNIslam

208 Åpenbaringen av Koranen

218 Bønn, faste og fest

Jødedom

229 Sabbaten

Humanisme

243 Vår tanke er fri

FILOSOFI OG ETIKKRespekt og toleranse

264 Vil du være vennen min?

272 Sokrates

TILLEGGSSTOFF280 Fortellingsstoffet på nynorsk

321 Supplerende tekster

359 Kopieringsoriginaler

375 Høytidsliste

376 Ordliste til islam, jødedom, buddhisme og hinduisme381 Litteraturliste

383 Lysark


185

PåskeKompetansemål etter 4. årstrinn

Utdrag fra planen i hovedområdet KristendomMål for opplæringen er at eleven skal kunne– fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente

Komponenter i læreverketVi i verden 2 side 56–71Arbeidsbok 2 side 28–31CD spor 16,17 og 18Nett sted: htt p://viiverden.cappelen.nohtt p://viiverda.cappelen.no

Fordel påskefortellingene over fl ere dager i løpet av en periode før påske. Læreren leser eller gjenforteller tekstene her i Lærerens bok 2 eller leser fra Det nye testamente.

Elevene leser deler av fortellingene på side 56–71 i Vi i verden 2.

Fortelling

Innledning

Jesus fi kk uvennerJesus fortalte menneskene han møtte om Gud. Mange syntes det han sa var vanskelig å forstå. Han kunne også gjøre ting som de syntes var underlig. For eksempel kunne han gjøre syke mennesker friske igjen. Mange mennesker samlet seg rundt Jesus. Fariseerne og de skriftlærde ble redde for ham. – Vi må stanse ham før altfor mange begynner å tro på det han sier, sa de.

Fariseerne og de skriftlære ble sinte på Jesus. De mente at de selv visste best hva som var riktig, men nå kom Jesus og sa noe annet enn dem. Han sa til og med at han var Guds sønn, den kongen de hadde ventet på. Fariseerne og de skriftlærde forsto ikke at han virkelig kunne være Guds sønn. De hadde tenkt at han måtte se helt annerledes ut og oppføre seg på en annen måte. – Tenk, at han tør si noe slikt, sa de. I loven sto det at det var forbudt å si slike ting som Jesus gjorde. – Han spotter Gud, sa de. Med det mente de at Jesus fornærmet Gud. Mange ville ta Jesus til fange og dømme ham til døden.

«

«


186

SpørsmålFolk undret seg over mye av det Jesus gjorde. Hva undret de seg over?Hvorfor ble fariseerne og de skrift lærde redde og sinte?Hvorfor var det mange som ikke trodde at Jesus var Guds sønn?Hva ville overprestene og fariseerne gjøre med Jesus?

Påske

Påske i JerusalemDet var like før jødenes påskefest. Jødene feiret da som nå påske til minne om at de kunne dra fra Egypt. Mange mennesker kom langveisfra for å feire høytiden i Jerusalem.

Mange hadde hørt rykter om at Jesus skulle komme. Noen ventet på ham, og noen så etter ham. – Kommer han ikke til festen? spurte de.

Jesus dro mot Jerusalem sammen med disiplene for å feire påsken der. På veien fortalte han dem om det som skulle skje. Han fortalte at han skulle bli dømt til døden og at han skulle stå opp igjen. Dette hadde Jesus fortalt disiplene før også, men de forsto det ikke.

SammensvergelsenLukas 22,2–6Overprestene og fariseerne prøvde å fi nne ut hvordan de skulle få Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket. Judas gikk av sted og snakket med overprestene og offi serene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere Jesus til dem. De ble glade og var enige om å gi ham penger. Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde en menneskemengde rundt seg.

Palmesøndag

Jesus rir inn i JerusalemMarkus 11,1–9Da Jesus nærmet seg Jerusalem, sendte han to disipler i forveien. Han sa til dem: – Gå inn i landsbyen som ligger foran dere. Straks dere kommer inn i den, skal dere fi nne en eselfole som står bundet. Den er så liten at ikke noe menneske har sittet på den. Løs den, og før den hit til meg. Hvis noen spør hvorfor dere gjør dette, skal dere svare at Herren har bruk for den. Han sender den straks tilbake igjen.

Disiplene gjorde som Jesus sa. De gikk av sted og fant eselfolen bundet ved en dør ut mot gaten. De løste den. Noen av dem som sto der, sa da til dem: – Hva er det dere gjør? Løser dere folen? De svarte som Jesus hadde sagt, og da fi kk de gå. Så førte de folen til Jesus. Da de kom til Jesus, la de kappene sine på eselryggen slik at det skulle bli godt for ham å sitte der, og Jesus satte seg opp og red mot Jerusalem.

«

«

«

«

«


187

«

Da de nærmet seg byen, samlet det seg mange mennesker. Mange bredte kappene sine på veien foran eselet, og andre dekket veien med grønne kvister. Mange holdt palmegrener i hendene. De ropte: – Hosianna! Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn.

SpørsmålHvor skulle Jesus og disiplene?Hva skulle de feire der?Hva ba Jesus to av disiplene om å hente?Hva red Jesus på?På hvilken måte tok menneskene imot ham?Hva la de på bakken?Hva vift et de med?Hva ropte de?Hvorfor kalles dagen palmesøndag?

Skjærtorsdag

Det siste måltidetTorsdag i påskeuka skulle Jesus og disiplene spise påskemåltidet sammen. De skulle spise påskelammet, usyret brød og bitre urter. Jesus visste at han snart skulle dø, og at dett e var siste gangen han spiste sammen med disiplene sine.

Fra Lukas 22,14–21Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med disiplene. Han sa til dem: – Jeg har lengtet ett er å spise dett e påskemåltidet sammen med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet sammen med dere.

NattverdenMatt eus 20,26–28Mens de holdt måltidet, tok Jesus brødet, takket, brøt det, ga disiplene og sa: – Ta dett e og spis det. For dett e er min kropp.

Derett er tok han et beger, takket, ga dem og sa: – Drikk alle av det! For dett e er mitt blod.

Jesus sa. – Gjør dett e til minne om meg. (Matt eus 22,19)

SpørsmålHvordan feiret Jesus og disiplene påske sammen?Hva spiste de?Hvorfor var dett e måltidet helt spesielt for Jesus?Hva gjorde Jesus med brødet?Hva sa han da han delte ut brødet?Hva gjorde han med vinen?Hva sa han da han ga disiplene av vinen?

« «

«

«


188

I GetsemaneDa de hadde spist, sa Jesus: – Kom, la oss gå. Alle reiste seg og gikk sammen ut i den mørke natten. Judas var ikke med. Han hadde forlatt dem for å røpe hvor Jesus befant seg. De gikk til en stor hage som heter Getsemane.

Markus 14Da de kom til Getsemane, sa han til disiplene: – Sett dere her mens jeg ber! Han ville at de skulle våke sammen med ham. Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Jesus gikk lenger inn i hagen. Han var redd på grunn av det han visste skulle skje. Jesus bad: – Far, alt er mulig for deg. Jeg vil så gjerne slippe det som nå skal hende meg, men la det skje slik du vil, ikke slik jeg vil.Da Jesus kom tilbake, fant han dem sovende. Han sa til Peter: – Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time?

Igjen gikk Jesus bort og ba med de samme ordene. Da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen. Det samme skjedde for tredje gang, og Jesus sa: – Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i syndernes hender. Stå opp og la oss gå. Han som forråder meg, er nær.

SpørsmålHvor gikk Jesus og disiplene ett er påskemåltidet?Hva gjorde Jesus i Getsemane?Hva ba Jesus Gud om?Hva ønsket han at disiplene skulle gjøre?Hva gjorde de i stedet?

Jesus blir tatt til fangeFra Matt eus 26,47–50Og mens Jesus ennå talte, kom Judas, en av de tolv. Med ham kom en stor fl okk som var bevæpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene og folkets eldste. Forræderen hadde avtalt et tegn med dem som var slik: – Den jeg kysser, han er det. Grip ham!

Judas gikk straks bort til Jesus og sa: – Vær hilset, rabbi! Og han kysset Jesus. Men Jesus sa til ham: – Venn, nå har du gjort ditt ! Da kom også de andre til. De la hånd på Jesus, og de tok Jesus til fange.

SpørsmålHvem kom?Hvorfor kom de?Hva gjorde Judas?Hva gjorde de med Jesus?

Peter fornekter JesusFra Matt eus 26,33–35, 57–58 og 69–75Peter hadde lovet Jesus at han aldri skulle svikte ham. Da Jesus hørte det, sa han: – Peter, i natt , før hanen galer i morgen, har du sagt tre ganger at du ikke kjenner meg. Det trodde ikke Peter var sant. Noe slikt ville han aldri gjøre.

«

««

«

«


189

Da Jesus ble tatt til fange, ble Peter redd og fl yktet sammen med de andre disiplene.

De som hadde tatt Jesus til fange, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skrift lærde og de eldste var samlet. Peter fulgte ett er ham på avstand helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Der gikk han inn og satt e seg sammen med vaktene for å se hvordan det hele ville ende.

Da kom en tjenestejente bort til ham og sa: – Du var også med Jesus. Men Peter nektet i alles påhør og sa: – Jeg skjønner ikke hva du snakker om. Da han gikk ut i portrommet, fi kk en annen jente øye på ham, og hun sa til dem som sto der: – Han der var med Jesus fra Nasaret. Peter nektet på ny og sverget på det. – Nei, jeg kjenner ikke den mannen, sa han. Litt ett er kom de som sto der, bort til Peter, og de sa: – Visst er du en av dem, du også! Dialekten din røper deg! Da begynte Peter å banne og sverge. – Jeg kjenner ikke den mannen, gjentok han. I det samme gol hanen. Da husket Peter hva Jesus hadde sagt til ham: – Før hanen galer skal du fornekte meg tre ganger. Peter gikk bort og gråt bitt ert.

SpørsmålPå hvilken måte sviktet Peter Jesus?Hva syns du om det Peter gjorde?

Jesus for det høye rådLukas 22,66–71Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både overprester og skrift lærde var der. De sa: – Hvis du er Messias, så si det til oss. Men Jesus svarte: – Hvis jeg sier det til dere, vil dere ikke tro meg, og hvis jeg spør, vil dere ikke svare. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitt e ved Guds høyre hånd. Da spurte de alle: – Du er altså Guds sønn? Jesus svarte: – Dere sier selv at jeg er det. Da sa de: – Hva skal vi nå med vitneutsagn? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.

Jesus for PilatusFra Markus 15,2–5Ett er at Rådet hadde hatt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.

Pilatus spurte ham: – Er du jødenes konge? Jesus svarte: – Du sier det. Overprestene kom nå med mange anklager mot Jesus. Og Pilatus spurte ham igjen: – Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for. Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.

Pilatus feller dommenLukas 23,13–25Pilatus kalte sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket, og han sa til dem: – Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeder folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær, og jeg kan ikke se at mannen er skyldig i noe av det dere anklager ham for. Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Altså har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff . Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.

«

«

«

«

«

«


190

Men til høytiden mått e Pilatus gi dem en fange fri. Da ropte de alle som en: – Bort med ham! Gi oss Barabbas fri! Barabbas var en mann som hadde blitt fengslet for opptøyer i byen og for mord.

Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. Men de ropte tilbake: – Korsfest! Korsfest ham!

For tredje gang sa han til dem: – Hva galt har han gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straff es med døden. Jeg vil derfor la ham piske og så løslate ham. Men de presset på og forlangte med høye rop at han skulle korsfestes. Og ropene deres fi kk overtaket.

Da felte Pilatus dommen. Det ble som de krevde. Pilatus løslot Barabbas. Men Jesus overga han slik at de fi kk sin vilje.

Soldatene spotter JesusFra Matt eus 27,27–31Soldatene tok Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. De kledde av ham og hengte en rød soldatkappe på ham. De fl ett et en krone av torner og satt e den på hodet hans. De ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: – Vær hilset, du jødenes konge! Slik gjorde de narr av Jesus. De spytt et på ham og tok stokken og slo den i hodet hans. Da de hadde hånt Jesus på denne måten, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær.

Langfredag

Jesus blir korsfestetFra Lukas 23,33–43De førte Jesus til et sted som heter Golgata, og korsfestet ham der sammen med to forbrytere, den ene på venstre og den andre på høyre side av Jesus. Jesus sa: – Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.

Folket sto og så på, men rådsherrene hånte ham: – Andre har han frelst, sa de. – La ham nå frelse seg selv dersom han er Guds sønn, den utvalgte.

Og soldatene hånte ham. De kom og rakte eddikvin opp til ham og sa: – Frels deg selv hvis du er jødenes konge! For det sto en innskrift over ham: Dett e er jødenes konge.

En av forbryterne som hang der, spott et også Jesus og sa: – Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss! Men den andre forbryteren sa: – Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rett ferdig. For vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt. Så sa han: – Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike! Jesus svarte: – Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.

«

«

««

«


191

Jesus dørMarkus 15,33–34Da den sjett e timen kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus: – Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Johannes 19,30Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: – Det er fullbrakt. Så bøyde han hodet og døde.

SpørsmålHvorfor ble Jesus dømt til døden?Hva ba Jesus Gud om?Hva sa Jesus like før han døde?Hvorfor tror du det ble mørkt da Jesus døde?Hvorfor har dagen fått navnet langfredag?

Jesus blir gravlagtFra Matt eus 27,57–66Da det var blitt kveld dagen før sabbaten, kom en mann som het Josef. Han var en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Det fi kk han. Han tok Jesu kropp og svøpte den i et rent klede av lin. Josef la Jesus i en grav som var hogd ut i bergveggen. Så rullet Josef en stor stein foran inngangen og gikk.

Påskemorgen

Jesus står oppFra Markus 16,1–8Da sabbaten var over, kjøpte tre kvinner velluktende oljer for å gå og stelle Jesu kropp. Tidlig om morgen gikk de til graven. På veien snakket de om hvordan de skulle klare å rulle bort steinen fra inngangen til graven. Da de kom fram ved soloppgang, oppdaget de at steinen alt var rullet fra åpningen. Steinen var meget stor.

Da de kom inn i graven, så de en engel. De ble forferdet. Engelen sa: – Vær ikke forferdet! Dere leter ett er Jesus fra Nasaret, den korsfestete. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! Gå til disiplene hans og fortell dett e. Si at Jesus har gått i forveien til Galilea. Der skal dere få se ham igjen slik han fortalte dere.

Da gikk de ut og fl yktet bort fra graven. De skalv og var helt ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde.

SpørsmålHvorfor gikk de tre kvinnene til graven?Hva oppdaget de da de kom til graven?Hva fortalte engelen?Hva tror du de følte da de så at graven var tom?Hva skulle kvinnene fortelle til disiplene?

« «

« «

«

««

«


192

Bakgrunnsstoff og kommentarer

Påskens plass i kirkeåretFør påsken kommer fastetiden som varer i 40 dager. En regner seg bakover fra og med påskeaft en. Søndagene regnes ikke som fastedager, og en kommer da til at fasten begynner onsdagen i den sjuende uka før påske. Denne dagen kalles askeonsdag. Søndag før askeonsdag er fastelavnssøndag, og dagene fram til askeonsdag er dager for glede, god mat og festligheter før den alvorlige fasten. Den siste uka i fasten, uka mellom palmesøndag og påskeaft en, kalles den stille uka. Kirkens påskehøytid begynner med første påskedag. Påsketiden varer fram til pinse, den femtiende dagen ett er påske. I hjemmene pynter og feirer man oft e påske noen dager tidligere, fra palmesøndag.

Palestina på Jesu tidPalestina var en del av det romerske verdensriket. Palestina var okkupert, og mange var misfornøyde med romernes styre. Mange jøder ventet på den kongen profetene hadde varslet, en frigjøringskonge som skulle gjøre Israel til et stort rike. Noen trodde at Jesus var denne kongen, og at han var sendt for å befri jødene fra romerne. De ble skuff et da Jesus ikke innfridde disse forventningene. Jesus sa selv at hans rike ikke var av denne verden.

To dager før påske stadfestet Det høye råd sin beslutning om at Jesus skulle tas av dage. 30 sølvpenger ble budt til forræderen Judas. Det var omtrent prisen på en slave på den tiden.

PalmesøndagPalmesøndag feires til minne om at Jesus kom til Jerusalem for å feire påske sammen med disiplene. Gjennom inntoget i Jerusalem sto Jesus åpent fram som konge, men som en annerledes konge enn den som var ventet i den jødiske tradisjonen. Han red på en eselfole og ikke på kongers og krigeres dyr, kamel eller hest. Dett e understreker at han kom som en fredskonge, ikke som en krigskonge. Noen la kappene sine på veien foran Jesus, en æreshandling for en stor fyrste. Menneskene vift et med palmegrener som var et seierstegn, en hyllest for en seirende fyrste. For elevene bør en vektlegge dett e at Jesus var en spesiell konge, likeså gleden og hyllesten.

Påskemåltidet og nattverdenPåsken var jødenes største religiøse høytid, og den ble feiret til minne om utgangen fra Egypt. Med til påskemåltidet var blant annet et lam til minne om det lammet som ble slaktet av folket i Israel ett er beskjed fra Moses. Lammet har en spesiell funksjon som off erdyr i jødenes bevissthet.

En kristen forståelse av påskemåltidet har en dobbelt betydning når lammet er en del av måltidet på skjærtorsdag. Det peker for det første tilbake på Herren som inngikk en pakt med folket, og for det andre er det den samme Herren som nå skal gi menneskene et nytt off erlam, Jesus. Han skal lide og dø for å frelse menneskene.


193

Jesus skulle spise påskemåltidet sammen med disiplene. Under måltidet skulle det bes takkebønner, brødet skulle brytes, og vinen drikkes slik troende jøder fortsatt gjør.

Jesu ord da han ga disiplene brødet og vinen, Matt eus 26.26–28, viser at dett e er noe mer enn et vanlig jødisk påskemåltid. Dett e er innstift elsen av natt verden. Ordene gir løft e om fellesskap med Jesus gjennom hans legeme og blod. Det er kirkens lære at de troende som deltar i natt verden, får tilgivelse for sine synder. Feiringen av natt verden i kristendommen er et sterkt utt rykk for fellesskap med Jesus og med hverandre. Det symboliserer også at Jesus ga seg selv for menneskene. I natt verden er brødet og vinen synlige tegn på Jesu nærvær og Guds tilgivelse.

Jesus ble tatt til fangeEtt er påskemåltidet tok Jesus disiplene med til Oljeberget, nærmere bestemt til Getsemanehagen. Her ba Jesus disiplene våke sammen med seg, spesielt Peter, Jakob og Johannes som ble med lenger inn i hagen enn de andre, mens han forberedte seg til det som skulle skje. Men disiplene sovnet. Tre ganger vekket Jesus dem. Han fi kk ingen støtt e av sine nærmeste denne vanskelige tiden.

Evangeliene legger vekt på at Jesus visste hva som skulle skje. Han kjempet en kamp med seg selv for å klare lidelsene. Han ba Gud om å få slippe hvis det var mulig. Han avslutt et bønnen med å si at det likevel mått e bli slik Gud bestemte, ikke slik han selv ønsket.

Judas kom med væpnete menn, sannsynligvis fra den jødiske tempelvakten. Med et kyss utleverte han Jesus til dom og straff . I fortellingen som leses for elevene, er det ikke gitt større plass til Judas enn dett e. Det er ikke trukket fram at Jesus pekte ut forræderen under påskemåltidet, og at Judas forlot de andre da. Judas eventuelle motiv er heller ikke trukket inn. Evangeliene antyder økonomisk vinning som motiv, men andre årsaker eller misforståelser kan også tenkes.

Det at Peter forsøkte å forsvare Jesus, nevnes ikke i fortellingen til elevene, men Jesus selv stoppet ham og lot seg ta til fange. Disiplene fl yktet.

Dom og bespottelseJesus ble tatt med til det høye råd som var jødenes høyeste nasjonale domstol under romersk herredømme. Det besto av øverstepresten Kaifas, overprestene, de skrift lærde og de eldste. Hele natt en gikk med til avhør. Flere vitnet falsk for å få Jesus dømt. Jesus svarte ikke på noen av anklagene. Til slutt ble Jesus spurt om han var Guds sønn. På dett e spørsmålet svarte han ja. For rådet var dett e bevis godt nok til at han mått e dømmes til døden for gudsbespott else. Det høye råd kan også ha fryktet en splitt else blant jødene i en politisk urolig tid.

Nå mått e bare de romerske myndighetene stadfeste dommen. Jesus ble sendt til landshøvdingen Pontius Pilatus. Han fant ingen grunn til å dømme Jesus, men presset fra de religiøse lederne og folket økte. Pilatus forsøkte på fl ere måter å unngå å avsi dommen. Han benytt et seg blant annet av loven og tilbød folket å velge mellom å frigi Jesus


194

eller voldsforbryteren Barabbas. Folket valgte Barabbas. Pilatus ga til slutt ett er for rådets og folkets krav med den begrunnelse at Jesus var politisk farlig fordi han kalte seg jødenes konge, noe innskrift en på korset viste, INRI: I = Jesus, N = Nasaret, R = Rex og I = jødene.Soldatene som spott et Jesus, utnytt et nett opp denne kongetitt elen. De hengte en rød kappe på ham som kongekappe, satt e på ham en krone av tornekvister og ga ham et rør i hånden som septer.

Det er viktig at det ikke spekuleres i hvem som har skylden for at Jesus ble dømt og korsfestet. Det skal ikke dreie seg om jøder eller romere, før eller nå, men dypest sett om menneskenes ondskap.

Jesus blir korsfestetPå denne tiden ble forbrytere oft e straff et med døden, og henrett elsesmetodene var oft e preget av at den skyldige skulle pines. Det var helst slaver som ble korsfestet, ikke romerske borgere. Det kunne ta over ett døgn før døden inntraff .

Jesus mått e selv bære korset et stykke av veien opp til henrett elsesplassen, Golgata. Her ble Jesus korsfestet mellom to dødsdømte forbrytere. En av dem hånte Jesus, men den andre forsto hvem han var. Folk og overprestene hånte ham. De ropte at om han frelste seg selv, da ville de tro ham. Hvis han var Guds sønn, var vel ikke noe umulig for ham. Hån og spott ble sett på som en vesentlig del av straff en.

Bibelen refererer noe av det Jesus sa da han hang på korset. – Far, tilgi dem, de vet ikke hva de gjør, sa han. Noen timer ett er ropte han i fortvilelse: – Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? I den niende timen, om ett ermiddagen, ropte Jesus: – Det er fullbrakt! I dine hender overgir jeg min ånd. Jesus var død. Evangeliene forteller om mørke over landet i denne stunden og om at forhenget inn til det aller helligste i tempelet revnet på midten. Dett e kan tolkes som et symbol på at Jesus åpnet veien tilbake til Gud.

Soldatene undersøkte om Jesus virkelig var død ved å stikke et spyd i siden på ham, og han ble tatt ned av korset. Noen tilhengere fi kk lov til å gravlegge Jesus. De la ham i en klippegrav og rullet en stein foran åpningen. De jødiske prestene fi kk romerne til å holde vakt ved graven. De hadde hørt rykter om at Jesus hadde sagt at han skulle stå opp fra de døde.

På dett e alderstrinnet bør man skåne elevene for detaljene i lidelseshistorien. Det er ingen grunn til å dvele ved ondskapen og grusomhetene, men det har sin plass i helheten. Elevene skal vite hvordan det gikk med Jesus langfredag. Oppmerksomheten bør rett es mot at dett e ikke er historiens slutt . Den mørke dagen skaper en sterk kontrast til gleden og lyset første påskedag.


195

PåskemorgenEvangeliene gir et bilde av Jesu venner, både kvinner og menn, som nedbrutt e og skuff ede ett er at Jesus var død og begravet. Oppstandelsen syns å komme som en stor overraskelse på dem. Troen på at Messias skulle stå opp fra de døde, var ikke spesielt sterk i jødedommen. De første reaksjonene på oppstandelsen var skepsis og frykt.

Troen på Jesu oppstandelse er helt sentral i kristendommen. Den kan ikke forklares rasjonelt. Den er et mysterium som kristne forholder seg til i tro. Det fi ns ikke noen historiske bevis utover det som står i Det nye testamente. Det er disse beretningene den kristne tro og lære bygger på.

Både evangeliene og 1. korinterbrev 15 inneholder beretninger om Jesu oppstandelse. Alle evangeliene forteller at noen av Jesu tilhengere kom dagen ett er sabbaten og fant graven tom. Det er ellers store innbyrdes variasjoner mellom beretningene. Noen legger vekt på at Jesus åpenbarte seg for disiplene, mens Markus 16.1–7 forteller om tre kvinners møte med den tomme graven. Kvinners sentrale rolle som vitner til den tomme graven er et sammenfallende trekk ved fl ere av beretningene. Kvinnene hadde en svak stilling i det jødiske samfunnet. De kunne for eksempel ikke vitne i rett ssaker. Likevel var nett opp kvinner de første vitnene til oppstandelsen. Til tross for at det er mange ulikheter i detaljene, har samtlige evangelier med to viktige fellestrekk: Graven var tom, og disiplene møtt e seinere Jesus igjen. Til å begynne med kjente de ham ikke igjen, men noen uker ett er var alle overbevist. De var villige til å gå i døden for å kunne fortelle om Jesu oppstandelse. Disiplene overvant sitt mismot og sin tvil. Urkirkens videre vekst kan bare forklares ut fra disiplenes tro på at Jesus hadde stått opp fra de døde.

Gleden og lyset første påskedag bør trekkes fram for elevene i kontrast til langfredagen.

En kristen forståelse av hvorfor Jesus dødeHvorfor mått e Jesus dø hvis han virkelig var Guds sønn? Dett e rører ved kristendommens kjerne. Ett er kristen lære døde Jesus en stedfortredende død for alle mennesker. Han sonet alle menneskers synd, det menneskene gjør mot Guds vilje. Slik ble forbindelseslinjen til Gud gjenopprett et. Oppstandelsen viser også at Jesus er herre over døden. Det tomme korset er et seierssymbol i den kristne kirken. Jesus seiret over døden for menneskene.

Kirkens feiringPalmesøndag feires med gudstjeneste i kirken. Dagen markerer inngangen til den stille uka. I eldre tider lot man kirkeklokkene være stumme eller ringe lavt.

Skjærtorsdag er helligdag i Norge og feires oft e med kveldsgudstjeneste i kirken. Det feires natt verd og markeres at man går inn i den mørkeste delen av Jesu lidelseshistorie. Noen steder er det vanlig å ta bort alt det som til vanlig står på alteret eller dekke det til med et sort eller fi olett klede. Alterbildet kan også dekkes til. Den liturgiske fargen er lilla.


196

Langfredag er den eneste dagen i kirkeåret som har sort liturgisk farge. Det er verken lys eller blomster på alteret. Det er noen steder dekket av et sort eller fi olett klede. Noen steder spilles det ikke på orgelet denne dagen. Det er gudstjeneste i kirken. Dett e er den lange, mørke dagen preget av Jesu lidelse og død.

Første påskedag er den store festdagen i kirken. Kontrasten til langfredag er stor. Dersom alteret har vært dekket med et klede, tas det bort nå. Man dekker også eventuelt alteret med det utstyret som pleier å være der. Alteret pyntes med levende lys og friske blomster. I kirken er det lovsang og glad musikk. Den liturgiske fargen er hvit.

Påskesymboler og påskefeiringHøne, hane, egg og kyllinger er opprinnelig gamle fruktbarhetssymboler. Egget har til alle tider vært symbolet for nytt liv. Det har vårens styrke og kraft . I kristen sammenheng forbindes dett e med det nye livet ved Jesu oppstandelse. Kyllingen kan også være et bilde på menneskene som små og hjelpeløse, mens høna symboliserer Jesu omsorg og kjærlighet. Mange pynter med kyllinger, høner og haner til påske. Å farge og dekorere egg er en overlevering fra en gammel orientalsk vårfest.

Mange av tradisjonene fra vårfesten i førkristen tid er fortsatt levende og har blitt en del av den kristne påskefeiringen. Gleden over vårens seier over vinteren knytt es til påskens budskap om livets seier over døden. Det pyntes med nyutsprunget løv og gule blomster, gult er jo solas farge. I barnehager og på skoler sår barna oft e karsefrø. Frø som spirer er også symbol på det nye livet.

I Norden har det ikke vært tradisjon for karnevalstid i februar på samme måte som i sørligere land, men mange steder er det tradisjon å kle seg ut i påsken, for eksempel i ulike påskeskirenn.Mange reiser bort i påsken, noen til fj ells og andre til sjøen. Noen besøker slekt og venner. For mange er påsken en høytid der man har god tid til hverandre. Bøker, oft e spenningsbøker, og spill er i fl itt ig bruk mange steder i denne perioden.

Å uttrykke seg muntlig, lese og skrive

i RLE

Andre tekster som utdyper temaet# Påskemåne – ønskesol, Jo Tenfj ord, side 346- Påske i Bakkebygrenda, Astrid Lindgren (bok)- God påske! En bok om påske før og nå, Hilde Eggen Thorseth. Librett o, 1995. Boka egner seg godt til høytlesning dagene før påske.- Verdens vakreste egg, Bildebok, Helme Heine, Gyldendal, 1986


197

Samtale– Følelser knytt et til påskebudskapet: Hva Jesus følte da han var i Getsemane Hvordan det kjennes å være ensom Hvordan det føles å grue seg til noe Hvordan det føles hvis en venn svikter Hvilke følelser elevene tenker på i forbindelse med langfredag Hvordan det kjennes å være redd Hvilke følelser elevene tenker på i forbindelse med påskemorgen Hvordan det føles å være veldig glad– Natt verden i kirken i dag– Kirkens feiring av påsken– Kunstbildene i Vi i verden 2 side 60, 62 og 71– Bilder og utsmykninger tilknytt et påske i den lokale kirken– Påskeskikker: Hvordan elevene eventuelt feirer påske Hvordan de pynter til påske Hva elevene gjør i påskeferien Hva de pleier å spise i påsken– Tekstene i noen av sangene: Hva de forteller om påsken Hvilke sanger som er triste, og hvilke som er glade

GjenfortellingElevene gjenforteller deler av påskebudskapet. Bildene på side 58–71 i Vi i verden 2 kan benytt es som støtt e.

DramatiseringElevene dramatiserer fortellingen om Peter som sviktet Jesus. De fi nner teksten på side 64 og 65 i Vi i verden 2.

Sammensatte ordElevene fi nner sammensatt e ord som har påske i seg, for eksempel påskeegg, påskeferie, påsketur, fj ellpåske og bypåske. De skriver ordene på en stor plakat.

Elevene eksperimenterer med å snu om på rekkefølgen av de to ordene som danner et sammensatt ord. Ordene i for eksempel påskefj ell bytt er plass slik at de blir til fj ellpåske. De diskuterer om de nye ordene blir virkelige ord eller bare tulleord. Elevene drøft er også om betydningen endres.

OrdstafettElevene sitt er i ring. Førstemann sier et sammensatt ord, for eksempel fj ellpåske. Nestemann skal da fi nne et nytt sammensatt ord som begynner med det siste ordet i det ordet som nett opp ble sagt. Det er her påske, og neste sammensatt e ord kan for eksempel bli påskeegg. Neste ord kan da være eggeskall. Slik fortsett er elevene hele runden rundt. Hvis en står fast, kan de andre bidra med hjelp. Noen ganger kan det låse seg helt. Da kan dere starte på nytt med et annet ord.


198

Lek med talekorEn elev gjemmer et egg mens én elev er ute på gangen. Velg for eksempel en eggformet vatt kule eller et pappegg. Eleven kommer inn og begynner å lete ett er egget. De andre elevene sier i kor:Se oppe, se nede,prøv om du kan se det.Let ute, let inne,prøv om du kan fi nnedet lille påskeegget.

Hvis den som leter er langt borte fra egget, visker elevene diktet. Styrken øker når eleven kommer nærmere. Når denne virkelig nærmer seg egget, sier de diktet høyt. Slik blir lydstyrken en hjelp for den som leter. Samtidig medvirker dett e til at de andre elevene blir aktive, og dermed øker spenningen i leken.

LeseElevene leser tekstene fra påskebudskapet på side 58–71 i Vi i verden 2. Fordel dett e over fl ere dager.

TekstskapingElevene skriver om hver av påskedagene på side 30 og 31 i Arbeidsbok 2 og tegner noe de forbinder med dagene.

PåskedageneLæreren skriver navnet på alle påskedagene og kopierer dem til elevene. De klipper ut alle ordene og limer dem i riktig rekkefølge i arbeidsbøkene sine.

DikteringElevene lager sammen en tekst som handler om det de pleier å gjøre når det er påske, og de illustrerer hver sin setning.

Eksempel:I påsken spiser vi egg, sa Per.I påsken går vi på ski, sa Ida.I påsken pynter vi med gule kyllinger, sa Ola.I påsken går vi til kirken, sa Mari.I påsken spiller vi spill, sa Erik.

Å regne i RLE

Tallet trePeter sa tre ganger at han ikke kjente Jesus. Snakk med elevene om tallet tre. Kjenner de andre sammenhenger dett e tallet forekommer i? Elevene teller med tre om gangen. La dem bruke konkreter når de gjør dett e.


199

OrdenstalleneElevene bruker ordenstallene når de snakker om dagene i påskeuka.

AddisjonElevene regner addisjonsoppgavene på side 29 i Arbeidsbok 2, og fargelegger ett er sin egen fargekode. Alle oppgavene tar utgangspunkt i en tier + et tall fra én til ti.

Geometriske formerElevene lager sin egen fargekode ved å tegne i de geometriske formene på side 29 i Arbeidsbok 2. Snakk om hva formene heter, og la elevene fortelle om fargekodene sine, for eksempel: Min sirkel er rød, og trekanten min er blå.

RegnefortellingerElevene lager regnefortellinger om høner og egg. De kan ta utgangspunkt i påskepynten de lager.

Oppskrift på eggedosisElevene regner ut hva de trenger for å lage eggedosis til et gitt antall barn, se Mat og helse.

Musikk

Sanger# Se, alle legger for hans fot, Cropper / Hallqvist, A. Ringdal, side 348, cd spor 16# Påskemorgen, N.F.S. Grundtvig, L.M. Lindeman, side 348, cd spor 17# Dine hender er fulle av blomster, Giombini, Lundberg mfl ., side 349# Måne og sol, 2. vers, Britt G. Hallqvist, Egil Hovland, side 350– Hosianna, syng for Jesus, Eyvind Skeie, Norsk salmebok

Lyttestoff# G.F. Händel, Hallelujakoret, fra Messias, cd spor 18

- J.S. Bach, fra Matt euspasjonen, koralen O hoved høyt forhånet, Jesus bleibet meine Freunde, cd spor 00

- J.S. Bach, Air fra suite nummer 3, d-dur, cd spor 00

- Andrew Lloyd Webber, fra Messias, kor nummer 44, Halleluja, cd spor 00

Kunst og håndverk

Jesus rir inn i Jerusalem, collageDere trenger stoff rester i ulike farger, tegnepapir, ukeblader, farger, vannmaling, pensler, sakser, lim og et stort stykke gråpapir til bakgrunn.

Elevene lager hver sin person som hyller Jesus når han rir inn i Jerusalem. De kan tegne og male. De kan også klippe ut og lime på


200

farget papir eller stoff . De lager Jesus og eselet. Som bakgrunn i bildet maler elevene omgivelsene på et stort ark. De limer alle menneskene på bakgrunnen. Av stoff et klipper elevene biter som skal forstille kapper. Disse limer de på bakken foran eselet. Elevene maler og klipper ut løvgreiner som de også limer på bakken. Likeså må mange av menneskene ha palmegrener i hendene. Kanskje noen av elevene vil skrive snakkebobler til noen av menneskene?

KunstbilderElevene studerer kunstbildene på side 60, 62 og 71 i Vi i verden 2. De maler sine egne bilder med et av kunstbildene som modell eller inspirasjon.

KirkekunstMange kirker har kunst og utsmykninger som er relatert til påsken. Det kan derfor være av interesse å foreta et kirkebesøk for å studere dett e. Elevene bør først være kjent med påskebudskapet, slik at de kan kjenne igjen det de ser i kirken.

Pyntete kvisterPlukk noen bjørkekvister eller kvister fra et annet løvtre. Vær oppmerksom på at noen kan være allergiske. La løvet stå inne noen dager slik at det begynner å springe ut.

Ellers trenger dere fi lt i fl ere sterke, glade vårfarger, gode sakser, brodergarn i bomull og spisse, litt grove nåler.

Elevene tegner blomster på fi lten. Tre til fem cm i diameter er passelig størrelse. Dett e sier ikke læreren, men hun viser elevene omtrent hvor store blomstene bør være. Elevene klipper ut blomstene. De syr små tråklesting i en sirkel midt inne i blomsten. Begynn og slutt på baksiden, det vil si der rester av den opptegnete streken syns. Ta nålen av tråden. Stram begge trådene samtidig, og knytt godt. Bruk så resten av tråden til å binde blomsten på en gren. Klipp av overfl ødig tråd. Elevene lager mange blomster.

Egg, dekor med mønster, tegning og malingDere trenger fett farger, vannfarger, pensler, sakser, tegneark og en stor plakat.

Elevene tegner omrisset av et stort egg på et tegneark. De fargelegger egget med fett farger og lager fi ne mønstre som sirkler, border og blomster. Derett er klipper de ut egget og krøller det godt sammen. Da oppstår det sprekker i fett fargelaget. Så maler elevene over hele egget med vannfarger. Fargen bør påføres raskt med tykk pensel. Fargen trekker inn der det er sprekker i fett fargen, og den preller ellers stort sett av.

Noen av elevene maler en kurv på plakaten. Monter alle eggene slik at det ser ut som om de ligger i kurven.


201

Kyllinger, duskerDere trenger tykt, gult garn og små papplater ca. seks cm brede og ca. 10 cm lange, sakser, lim, fi ltbiter til nebb og øyne og fj ær til vinger.Eleven bruker dobbelt garn og vikler det rundt papplaten på langs til de har et tykt og godt garnlag på pappen. Fjern pappen. Knyt rundt «garnbunten» på midten. Stram hardt, og lag en solid knute. Elevene kan holde for hverandre. Da blir det lett ere å knytt e. Klipp så opp garnbunten i hver ende. Garnet stusses slik at det blir en dusk med rund form. Klipp nebb og øyne av fi lten, og lim det på kyllingen. Fest en fj ær på hver side av kyllingen som vinger.

Hvis ønskelig kan kyllingen monteres på en liten tre- eller papplate. Da kan eggeskallet med karse fra neste oppgave monteres sammen med den.

Eggeskall med karsefrøDere trenger eggeskall, vatt , karsefrø og lim. Lærer og foreldre kan samle eggeskall en periode før påske. Oppfordre alle til å ta vare på skall når de bruker egg i matlagingen. Skallene reingjøres og leveres til skolen i eggkartongen.Ta et halvt eggeskall. Fukt litt vatt , og legg den i eggeskallet. Strø karsefrø på vatt en. Ett er få dager spirer frøene. Lim egget fast på samme underlag som kyllingen, se forrige oppgave. Egget kan plasseres slik at det støtt er seg litt til kyllingen.

Dekorere egg, malingDere trenger: Egg, tynne strikkepinner, gummistrikk, vannmaling, pensler, tynn bomullstråd og tannpirkere. Les om samling av egg i oppgaven om eggeskall med karsefrø over.

Elevene maler eggene med vannfarger. Det går lett ere hvis egget stikkes inn på en tynn strikkepinne. En gummistrikk surres på pinnen rett over og under egget slik at det sitt er i ro. Når det er malt, sett es egget til tørk i en fl aske, krukke eller liknende. Ta egget av pinnen når det er tørt. Lag en løkke med tynn bomullstråd til å henge opp egget i. Fest en bit av en tannpirker til løkken, og stikk denne inn i den lille åpningen på egget. Slipp den et stykke ned i egget, og dra den opp igjen slik at den kommer på tvers i åpningen. Heng eggene på løvkvister.

Sol, sirkelvevDere trenger en papptallerken til hver elev, grove nåler, sakser, garn i ulike gule, røde og oransje nyanser, fl ytende vannfarger i de samme nyansene og pensler.

Elevene maler papptallerkenen slik at den ser ut som en sol. Når den er tørr, klippes det små hakk i kanten av tallerkenen. Antall hakk må være et oddetall, for eksempel 13, 15, 17 osv. Lag renning på veven ved å trekke en snor fra et hakk til det motstående hakket på den andre siden av tallerkenen. Fortsett slik med alle hakkene. Knytt endene sammen på baksiden. Begynn vevingen i midten. Vev hele tiden rundt over og under annenhver renningstråd. Elevene kan stadig bytt e farge slik at sola får mange nyanser. Vev så langt ut som


202

det er mulig. Hvis en elev går lei, er det mulig å stanse tidligere fordi resten av den malte tallerkenen også har farge som en sol. Heng de ferdige solene opp på veggen.

Bordkort til formiddagsmaten før påskeDere trenger tynn, hvit kartong, farger, sakser og tape.

Hver elev får et lite stykke kartong som de brett er på midten. Brett en skal være opp og blir den øverste kanten på bordkortet. Nederst brett es det en liten kant inn på hver side. Dett e blir kortets fot og tapes sammen på undersiden når kortet er tegnet ferdig.

Elevene velger selv motiv, for eksempel en kylling eller en høne. Dett e tegner de på kortet og fargelegger motivet. De klipper ut kortet i kyllingens eller hønas fasong. Pass på at brett ene øverst og nederst ikke klippes bort. Eleven skriver sitt eget navn på kortet, eller navnet til en av de andre elevene ett er beskjed fra læreren. Alle må ha sitt navn på ett av bordkortene. Husk at foten skal tapes sammen til slutt .

Vinduspynt, tegne, farge og klippeDere trenger tynn kartong, farger eller vannmaling, pensler, sakser, tape eller bomullstråd.

Elevene tegner egg, høner eller kyllinger. La dem selv bestemme fasong og dekor. De fargelegger eller maler alt på begge sider og klipper det ut. Monter pynten i vinduet med små teipbiter, eller heng den i snorer fra toppen av vinduet.

Uro til vinduetDere trenger tynn kartong, farger eller vannmaling, pensler, sakser og bomullstråd.

Elevene tegner en høne, fargelegger den på begge sider og klipper den ut. Så tegner og fargelegger de fl ere fi ne egg. De klipper ut eggene. Hvert egg festes til hønas mage med snor slik at de henger litt ned fra høna. Heng høna i en snor, og fest den i vinduet, i taket, under en lampe eller liknende.

Mat og helse

FormiddagsmatFor å markere hyggen ved et felles måltid lager elevene i stand et formiddagsmåltid en av de siste dagene før påske. Elevene baker brød eller rundstykker. For å trekke inn en påsketradisjon, kan de servere hardkokte egg. Velg ellers enkelt pålegg, for eksempel syltetøy og ost. Pynt osten med skiver av appelsin. Elevene lager saft eller kakao. Server kvarte appelsiner som dessert. Elevene dekorerer bordet med det de har laget av påskepynt. De lager bordkort til hverandre, se Kunst og håndverk. Flere grupper kan samarbeide på trinnet eller på tvers av årstrinn.


203

EggedosisBeregn ett egg og én spiseskje sukker per barn. Pisk egg og sukker så det blir stivt. Eggedosisen kan spises med skje fra glass.

Kroppsøving

Hvem gjemmer seg hos hønemor?En elev er hønemor og har et stort teppe over skuldrene. Hun står inntil en vegg. En elev går ut på gangen. Velg en som skal være kylling. Kyllingen gjemmer seg under teppet til hønemor. Eleven kommer inn fra gangen. De andre elevene roper: – Hvem gjemmer seg hos hønemor? Nå skal eleven forsøke å fi nne ut hvem som mangler i elevfl okken og si navnet på «kyllingen». Han kan gjett e tre ganger. Når han gjett er riktig, skal den som er kylling, så raskt som mulig prøve å løpe over til motsatt vegg. De andre skal prøve å ta kyllingen. Den som tar kyllingen, får gå ut på gangen neste runde. Velg en ny hønemor og en ny kylling.


204

Jesus viste seg for disiplene, og Jesus ble tatt opp til himmelenKompetansemål etter 4. årstrinn

Utdrag fra planen i hovedområdet KristendomMål for opplæringen er at eleven skal kunne– fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente

Tilleggsstoff

Fortelling

Læreren leser eller forteller for elevene eller leser fra Det nye testamente, Lukas 24,13–43.

Jesus viste seg for disipleneDen dagen Jesus hadde stått opp fra graven, var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus. De gikk og snakket om alt som hadde hendt de siste dagene. Mens de snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem, men det var noe som gjorde at de ikke kjente ham igjen. – Hva snakker dere så ivrig om, og hvorfor ser dere så triste ut? spurte han dem. De svarte: – Hvem er du, og hvor kommer du fra som ikke har hørt hva som har hendt? Vet du ikke at Jesus fra Nasaret, som var en profet mektig i ord og gjerning, ble korsfestet, at han døde og ble begravet? Nå har noen kvinner funnet graven hans tom. De fortalte at de hadde sett en engel som sa at Jesus hadde stått opp fra de døde, og at han lever. Noen av våre gikk til graven for å undersøke. De fant graven tom, og Jesus så de ikke.

Da sa Jesus til dem: – Så lite dere forstår, og så trege dere er til å tro. – Forstår dere ikke at Jesus måtte dø slik det står skrevet i skriftene? Så begynte han å fortelle om alt som sto skrevet om Jesus.

Da de nærmet seg landsbyen de skulle til, lot Jesus som om han ville dra videre. Men de ba ham bli hos dem om natten. Da gikk Jesus med dem inn, og han ble hos dem. De spiste sammen. Mens de satt ved bordet, tok Jesus brødet, ba takkebønnen, brøt brødet og ga til de to andre. Da han gjorde det, ble øynene deres åpnet slik at de kjente ham igjen. Nå skjønte de hvem han var. Men samtidig ble Jesus usynlig for dem. Da sa de til hverandre: – Syntes ikke du også at det var noe fantastisk ved ham da han gikk sammen med oss og snakket til oss? Så fort de kunne, brøt de opp og skyndte seg tilbake til Jerusalem for å fortelle disiplene at de hadde sett Jesus.

«


205

I Jerusalem fant de disiplene og vennene til Jesus samlet. – Jesus har stått opp fra de døde, sa de. – Vi møtte ham på veien. Etterpå spiste han sammen med oss, og vi kjente ham igjen da han brøt brødet.

Mens de snakket om dette, sto Jesus selv plutselig blant dem. – Fred være med dere, sa han. Disiplene ble forskrekket og redde, for de trodde de så et spøkelse. Jesus sa til dem: – Hvorfor er dere så redde, og hvorfor tviler dere så mye? Se på hendene mine og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein slik dere ser at jeg har. Dermed viste han dem hendene og føttene sine. Disiplene ble glade. Men de undret seg. De kunne ikke helt tro det de opplevde. Derfor spurte Jesus om å få litt mat. De ga ham et stykke stekt fi sk. Jesus spiste mens disiplene så på.

SpørsmålNår viste Jesus seg første gangen?Hva snakket de med Jesus om?Hva fi kk dem til å forstå at det virkelig var Jesus?Hva skjedde med Jesus da?Når så disiplene Jesus?Hva gjorde Jesus for at de skulle forstå at det virkelig var ham?

Jesus ble tatt opp til himmelenLæreren leser eller gjenforteller tekstene her i Lærerens bok 2 eller leser fra Det nye testamente.

Førti dager ett er påskedagen var Jesus sammen med disiplene sine på Oljeberget. Jesus holdt en tale for dem.

MisjonsbefalingenMatt eus 28,18–20Da trådte Jesus fram og talte til dem. Han sa: – Jeg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler. Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

AvskjedLukas 24,50–53Så førte Jesus disiplene ut mot Betania, og han løft et hendene og velsignet dem. Mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. Disiplene falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.

Disiplene gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet ordet gjennom de tegn som fulgte. (Markus 16,20)

SpørsmålHvor lenge fi kk disiplene være sammen med Jesus?Hvilken oppgave ga Jesus disiplene den siste dagen?

«

«

«

«

«


206

Hva skjedde med Jesus ett er at han hadde talt til disiplene?Hva kalles denne dagen?Hva gjorde disiplene ett erpå?

Bakgrunnsstoff og kommentarerPåsketiden er ikke slutt selv om påskefeiringen er over. Kirkens kalender, kirkeåret, viser at påsketiden varer helt til pinse. Ti dager før pinse er Kristi himmelfartsdag. Det kan derfor være naturlig å la elevene bli kjent med fortellinger om Jesus ett er at han sto opp fra de døde og fram til og med Kristi himmelfartsdag. Men påskebudskapet er så stort at vi har valgt å behandle tiden fra palmesøndag til påskemorgen for seg. Læreren kan eventuelt velge å fortsett e med det stoff et som kort presenteres her.

Bibelen forteller at Jesus viste seg for disiplene fl ere ganger ett er at han hadde stått opp fra graven. Til å begynne med kjente de ham ikke igjen. Han snakket med dem og spiste sammen med dem. Han var som før, men samtidig annerledes. Han kunne komme og gå gjennom stengte dører. Ett er hvert forsto de hvem han var. Øynene til de to første ble åpnet da Jesus handlet som ved innstift elsen av natt verden. Vi hører her om et omslag fra fortvilelse, skuff else og sorg til tro og ny forståelse av Jesus. Da Jesus seinere på dagen plutselig viste seg for disiplene, vakte det naturstridige i situasjonen både redsel og forferdelse. Jesus tok deres forferdelse på alvor og hjalp dem til å forstå at han virkelig var fysisk levende ved å gjøre noe så konkret som å spise mens de så på.

Fordi stoff mengden er så stor, har vi valgt ikke å ta med noe om tvileren Thomas i fortellingene til elevene. Thomas var ikke sammen med de elleve andre da de for første gang hørte om at noen hadde sett Jesus, og selv fi kk se ham. Thomas tvilte sterkt og utt alte at han ikke ville tro det før han hadde sett Jesus selv og undersøkt sårene hans. Ått e dager seinere fi kk Thomas beviset. Da sa Jesus: – Salige er de som ikke ser og likevel tror, Johannes 20,29.

Jesus skulle ikke være sammen med disiplene i lang tid. Den siste dagen disiplene var sammen med Jesus, var 40 dager ett er påskedagen. De var på Oljeberget, og der framsa Jesus misjonsbefalingen, Matt eus 28.16–20. Disiplene hadde fått en viktig oppgave. Så for Jesus opp til himmelen. Kristi himmelfartsdag feires til minne om dett e. Dagen faller alltid på en torsdag. Jesus lovte disiplene at de ikke skulle bli alene selv om han forlot dem.

Musikk

Sanger# De trodde at Jesus var borte, Frostenson, Hillestad, Thyrestam, side 351


vi i verden 2 lv

Documents