verdens natur nr 1 2012

Verdens NaturUTGIS AV WWF-NORGE 27. årgang

MARSMAGASIN

2012

NATTENS JEGERETom Schandy tok med kamera ut i mørket og møtte et par lysende øyne

TA EN UTFORDRING. DET ER DIN PLANET31. mars slukker verden lyset under Earth Hour. Hva mer vil du gjøre?

WWF Nina Jensen overtar etter Rasmus Hansson

NATURVENNSigmund Hågvar har funnet en underlig stillhet

Verdens Natur, mars 2012 2

© IVA

N TO

STR

UP

/ WW

F

HVIS

JEG SLØYFERKJØTT HVER MANDAG

INNHOLD

Leder 3

Earth Hour 2012 4-9Lekne utfordringer 4 Velkommen til framtiden 6-7 Veien til fornybarsamfunnet 8-9 Earth Hour for renere energi i Uganda 9

Nattens jegere 10-13

Liv i uglekassa 14-15

Tronskiftet 16-19

Lamu, den kenyanske naturperlen 20-24

Quiz 25

Sa opp ansatte etter mislighold 26

Støtte til WWFs tigerarbeid 26

Naturvenn: Jeg fant en underlig stillhet 27

Sjeldne fugler på galleriveggen 28-29

Våre samarbeidspartnere 30-31

Lekne utfordringer 4Hvis Jens Stoltenberg varsler en klimalov i Stortinget i vår, lover WWFs nye generalsekretær Nina Jensen å sykle ham til jobb på en tandemsykkel.

Velkommen til framtiden 6Forskere og fagfolk forteller at vi trenger mer fornybar energi, smartere energiforbruk, mer miljøvennlig transport og natur der folk bor.Men hvordan vil det klimavennlige samfunnet egentlig se ut, og hvordan blir det å leve der? Vi satte hustegner Malin Redvall på saken.

Nattens jegere 10Earth Hour eller ikke: Man behøver ikke legge seg selv om sola er gått ned. Tom Schandy har tatt med kameraet ut i mørket på leting etter nattens jegere.

Tronskiftet 16Den ene rydder kontoret, smører skiene og legger i vei mot nord. Den andre skal bruke alt hun har av krefter på å løfte WWF og miljøsaken til nye høyder. Dobbeltintervju med WWFs forrige og nye generalsekretær, Rasmus Hansson og Nina Jensen.

Snart kommer oljetankerne 20Fortsatt kan turistnæringen i den kenyanske naturperlen Lamu lokke med en øy der transporten besørges av 2000 esler og én eneste bil. Men snart kommer oljetankerne.

© A

ND

RE

Y NE

KR

ASO

V


Siden den gang har jeg lært utrolig mye. Rasmus Hansson har vært en enorm inspirasjonskilde og en læremester av rang i kunsten å drive effektivt naturvern. Det er med stor ydmykhet jeg tar over sjefsstolen etter ham.

Etter 50 år har WWF bevist at naturvern nytter. Her i landet har vi for eksempel fått vernet verdens største korallrev på Røst. Internasjonalt er arter som panda, neshorn og gorilla reddet fra utryddelsens rand. Men utfordringene vokser også. Vi mister stadig mer natur, klimaendringene truer og vi bruker ressurser i uhyggelig tempo. Ingen tvil om at jeg har verdens mest spennende jobb foran meg!

ISSN 0801-633X

Ansvarlig utgiver: WWF-NorgePostboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

E-post: [email protected]

Hjemmeside: www.wwf.no

Telefon: 22 03 65 00

Telefaks: 22 20 06 66

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

Medlemsservice: [email protected]

Bankgiro: 9046.11.07175

Redaktør: Jon Bjartnes

Layout: Malin Redvall

Redaksjonsråd: Lisa Kjøren,Fredrik MyhreNina Rose, Stefan Norris,Zanete Andersone-Lilleyog Christian Johander.

Trykk: Ecoprint, Tartu, Estland

Papir: Multiart silk 150(FSC-godkjent)

Forsidefoto: Ioana Betieanu / WWF / Earthhour.com

Illustrasjoner: Malin Redvall

Verdens Natur

Verdens Natur

Verdens Natur

Verdens Natur

Verdens Natur

Verdens Natur

VERDENS MEST SPENNENDE JOBB!

Leder

Nina Jensen, generalsekretær

Mye har skjedd siden jeg startet som frivillig i WWF i 2003 og satt

i en krok under trappa, med egen Mac, og votter for å holde kulda ute. Men jeg har aldri vært i tvil om at det var her jeg hørte hjemme.

© IVA

N TO

STR

UP

/ WW

F

For å lykkes i årene framover trenger vi DEG! Første skritt på veien er å skru av lyset under Earth Hour 31. mars kl. 20.30. I år er Earth Hour-slagordet «Ta en utfordring. Det er din planet». Vi kan skape en dominoeffekt ved å utfordre hverandre til å gjøre mer for klima og miljø – året rundt.

Jeg tar også utfordringen! Hvis Jens Stoltenberg varsler en klimalov i Stortinget i vår, lover jeg å sykle ham til jobb på en tandemsykkel. Hva vil du gjøre?


HVISJEG SLØYFERKJØTT HVER

MANDAG

DU BEGYNNER Å GÅ TIL JOBBEN

EARTHHOUR.NO

TA EN UTFORDRING DET ER DIN PLANET

SLUKK LYSET lørdag 31. mars kl. 20.30-21.30.

Hvis Jens Stoltenberg varsler en klimalov i Stortinget i vår, lover WWFs nye generalsekretær Nina Jensen å sykle ham til jobben på tandemsykkel.

Hva er du villig til å love for at andre også skal gjøre en innsats for klima og natur?

Tekst: Jon Bjartnes og Heidi Katrine Bang

Siste lørdag i mars er det igjen klart for Earth Hour over hele verden. Fra presidentkontoret på Maldivene til rådhuset i Malmø, fra Abu Dhabi til Ålesund skal kjente bygninger, engasjerte enkelt-personer, kommuner og bedrifter slukke lyset en time for klimaet. I år som før er WWF global arrangør av Earth Hour, med et mylder av samarbeidspartnere rundt omkring.

Send en utfordringI år blir deltakerne i verdens største klimakampanje oppfordret til å sende hverandre spreke klimautfordringer foran selve kampanjekvelden.

- Alle skjønner at en time i mørket ikke er nok til å løse klima-utfordringene. Derfor har WWF valgt å bruke anledningen

til noe mer: Verden over ber vi folk sende hverandre inspirerende, lekne, irriterende eller rett og slett viktige utfordringer, som kan bidra til mer innsats for klima og miljø året rundt, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Gjør det selv på FacebookHennes tandem-løfte til statsministeren er bare én i en lang rekke lignende utfordringer som i disse dager sendes mellom venner og kjente, politikere og næringslivsfolk, kjendiser og kulturpersoner rundt om i verden. Hvem som helst kan legge ut sin utfordring på Facebook eller Youtube.

På nettsidene facebook.com/WWFNorge eller kampanjeportalen earthhour.no kan du lage og sende dine egne utfordringer. Der kan du også se hvilke utfordringer andre har sendt – eller fått.

«På earthhour.no kan du lage og sende dine egne utfordringer.»

Earth Hour 31. mars kl. 20.30-21.30


HVISJEG LIGGER UNNA KLESBUTIKKENE I TRE MÅNEDER

DU GIR EN POSE KLÆR

TIL FRETEX

HVISJEG BYTTER UER

MED SEI TIL FISKEMIDDAGEN*

DU KJØPER LED-PÆRER FRA NÅ AV

HVISJEG KJØPER

KLIMAKVOTER FOR FLYTUREN

DU TAR TOGET TIL

BESTEMOR

- Det er kjempeenkelt å lage sine egne utfordringer, og morsomt å se hva folk vil utfordre hverandre til. Jeg lover at det er mektig inspirerende å se hva folk er villige til å gjøre for klimaet, sier Nina Jensen.

Earth Hour for 4. gang i NorgeIngen klimakampanje engasjerer flere mennesker enn Earth Hour. Fra én by i 2007, deltok 5.251 byer over hele verden i fjor. 1,8 milliarder mennesker i 135 land på alle verdens kontinenter var med i 2011 og slukket lyset i én time for å vise engasjement for klimaet. I Norge deltok rundt to millioner nordmenn ved å slukke over seks millioner lyspærer.

- Vi inviterer som vanlig alle Norges kommuner, bedrifter og skoler til å delta i årets kampanje. WWF håper Norge vil sette ny deltakerrekord i år, sier Nina Jensen.

Det er fjerde gang Norge deltar i Earth Hour. I år som tidligere er IKEA WWFs hovedsamarbeidspartner her i landet.

SEMINAR I OSLO 28. MARS: PÅ VEI MOT FORNYBAR FRAMTIDOver en milliard mennesker slukker lyset for klimaet under Earth Hour. Men hvilken verden vil vi skape? Veien til det klimavennlige fornybarsamfunnet blir temaet for årets Earth Hour-seminar, som holdes i Oslo 27. mars. Les mer om seminaret på www.earthhour.no


*Hvorfor? Sjekk www.wwf.no/sjomat

BLA OM OG SE HVORDAN FRAMTIDEN KAN SE UT!

Se videoen med Al Gores utfordring på earthhour.no

Hei, Norge! Over hele verden, fra 20.30 slukker folk lyset i én time. Bli med!

Verdens Natur, mars 2012 6 Verdens natur, Mars 2011 6

Verdens Natur, mars 2012 7Verdens natur Mars 2011 7

VELKOMMEN TIL FRAMTIDEN Hvordan vil det klimavennlige framtidssamfunnet bli? Forskere og fagfolk forteller at vi trenger mer fornybar energi, smartere energiforbruk, mer miljøvennlig transport og natur der folk bor. Men hvordan vil dette samfunnet se ut, og hvordan blir det å leve der?

WWF sendte utfordringen til vår hustegner Malin Redvall. Her er hennes framtidssamfunn, med energismarte boliger, vindmøller både til vanns og i lufta, skip med solceller og seil, gatelykter med energi fra sola, frodige byhager, sykler til alle og både vindmøller og sau på taket.

Hvordan tror du framtiden vil se ut? Bla om og les om fire endringer vi i hvert fall ikke kommer utenom.


VEIEN

TIL

FORN

YBAR

SAMF

UNNE

T

Ingen vet nøyaktig hvor-dan fornybarsamfunnet anno 2050 kommer til å se ut, men vi vet mye om hvilke løsninger som må på plass.

Tekst: Ingrid Lomelde og Jon Bjartnes

I fjor lanserte WWF sin store Energy Report, en omfattende utredning som viser at fornybare kilder som vind, vann, jordvarme og sol kan dekke hele verdens energibehov innen 2050. I fornybarsamfunnet byttes fossil energi med fornybar. Samtidig må vi bruke energien smartere, og tilpasse oss de klimaendringene som i alle tilfelle kommer. Her er fire endringer vi trygt kan begynne å jobbe med.


1. NY FORNYBAR ENERGII verdensmålestokk må vi satse mye mer på sol, vind og varme fra bioenergi og varmepumper. Om vi kunne utnytte 0,1 prosent av havets energi, kunne vi skaffe energi til 15 milliarder mennesker. Med en million flere vindmøller på land og ett hundre tusen flere vindmøller til havs, kan elektrisitetsbehovet til en fjerdedel av jordens befolkning dekkes innen 2050.

Norge har enorme muligheter i å utvikle vindkraft til havs. Vi har både hav, vind og et næringsliv som vet mye om hvordan offshore-installasjoner må være for å fungere. Offshore vind kan og bør bli Norges neste energirevolusjon.

Du og jeg kan støtte gode fornybarprosjekter, og stemme på politikere som legger en plan for hvordan vi skal nå fornybarsamfunnet.

2. TRANSPORT UTEN BENSINI løpet av den neste generasjonen må vi få forbruket av fossile drivstoffer ned mot null. Det meste må drives på strøm.

I Norge må vi satse på mer bruk av kollektivtransport, og elektriske transportløsninger må tas i bruk der det er mulig. Elbiler og hybridbiler bør brukes mer i de store byene, mens vi bør satse mer på tog i resten av landet. Høyhastighetstog mellom de store byene kan redusere mye av den

innenlandske flytrafikken og bidra til å flytte godstransport fra vei til bane. Norge må også forske videre på hydrogenbaserte løsninger til shipping og luftfart.

Du og jeg kan gå, sykle, bruke tog, buss og bane, kjøre flere sammen i bilen, kjøpe biler med lavest mulig utslipp, gjerne el-bil, sløyfe flyreiser når vi kan og kjøpe klimakvoter når vi likevel flyr.

© M

ALIN

RE

DVA

LL©

MA

LIN R

ED

VALL


Hvordan markere Earth Hour i et land der tilgangen til strøm er så ustabil at frivillig å slukke lyset i en time blir sett på som et privilegium?

Tekst: Stefan Norris

Svar: Man kan bruke anledningen til å sette trykk på arbeidet for mer og renere energi – og for treplanting som klimaløsning. I oppkjøringen til Earth Hour har WWF Uganda fått i gang en kampanje der folk kan sende inn sine klimaløfter gratis per SMS. Bare i løpet av desember – den første virkelige kampanjemåneden – kom det inn løfter om planting av over 700.000 trær!

Mer enn 98 prosent av Ugandas befolkning er avhengig av kull og ved som energikilder. Dette har ført til en kraftig reduksjon av landets skoger de siste 20 årene,

Nesten alle som bor i Uganda er avhengig av ved eller kull som energikilder. I anledning Earth Hour satser WWF Uganda på å oppmuntre folk til å skaffe seg nye og mer effek-tive ovner, som sparer ved og gir lavere utslipp.

© PA

OLO

TIBA

LDE

SC

HI / W

WF

og fortsetter hogsten med samme hastighet, vil all skog i Uganda være borte innen 2050. Som en del av SMS-kampanjen har WWF i Uganda i samarbeid med lokale produsenter også hjulpet og oppfordret folk til å erstatte tradisjonelle komfyrer med nye og forbedrede ovner. Disse ovnene sparer ved, gjør matlagingen mer effektiv, reduserer utslippene, samtidig som de forbedrer helse-forhold og sikkerhet.

Mange hundre ugandere har lovet å erstatte gamle ovner som en del av SMS-kampanjen, og enda flere har kjøpt nye og renere ovner allerede. Ved å ta i bruk ovnen kan en familie redusere sine kostnader til kull og ved med opptil 80 dollar i løpet av et år. I midten av februar hadde også drøyt 300 ugandere lovet å erstatte sine gamle parafinlamper med solcelledrevne lyskilder – som selges på tilbud i anledning kampanjen.

Earth Hour for renere energi i Uganda


3. MINDRE KJØTT, MER FRUKT OG GRØNT

Planeten har ikke kapasitet til ni milliarder ivrige kjøttetere. Kjøttproduksjon fører til større utslipp og krever mer ressurser enn korn, frukt og grønt. Kjøttforbruket er en viktig del av forklaringen på at folk i rike land har mye større økologisk fotavtrykk enn folk i fattigere land.

Norge må ta mer hensyn til klima og miljø når man lager politikk for mat og ernæring.

Du og jeg kan begynne med å spise opp maten vår! Den dårligste bruken av mat er å kaste den. Lag restemat. Spis mindre rødt kjøtt. Spis mer miljømerket fisk. Og innfør en dag eller to i uken med vegetarmat.

4. ENERGISMARTE BOLIGERFramtidens bygninger Framtidens bygninger er tette, trenger mindre energi og henter mye av den fra sola.

I Norge har vi mulighet til å spare 40 prosent av dagens energiforbruk ved å gjøre forbedringer på husene vi bor i. Gjennom å etterisolere taket, bytte vinduer eller installere en varmepumpe kan vi både redusere strømregningen og vårt globale energifotavtrykk.

Du og jeg kan bli flinkere til å spare energi! Den mest miljøvennlige energien er den vi sparer. Vi kan finne energismarte løsninger for vår egen bolig og vår egen hverdag. Finn tips på www.earthhour.no eller www.enova.no.

© M

ALIN

RE

DVA

LL©

MA

LIN R

ED

VALL


NATTENS JEGERENår hubroens dype “huuoo” lød fra en vill bergskrent en måneklar vårnatt i gamle dager, var det ikke fritt for at folks fantasi løp løpsk. For hubroen var selve inkarnasjonen på det ville og uhyggelige…

Tekst og foto: Tom Schandy

river i skjæra, gjør seg ferdig og flyr. Like lydløst som entréen.

UhyggesfuglenJeg har møtt selve uhyggesfuglen i norsk natur. I kalde og månelyse vinternetter ga hubroens dype stemme grobunn for folks fantasi. «Når hubroen, bergugla, skrek ‹bær-ut› eller ‹u-hu›, så var en feig, det vil si døden nær», skrev avdøde professor Arne Semb-Johansson i bokverket «Norges Dyr». Skrek den «dra ut» eller «kast ut», ble det pest, eller et husdyr skulle dø. Hubroen kunne også bjeffe som en hund, noe som kan ha gitt opphav til troen på tussenes og huldrenes hunder, «huldrebikkjene». Robert Collett skrev i sin bok «Norges

Kattugla flyr gjennom skogen i nattemørket med en grønnsisik i nebbet.

Det er natt. Jeg sitter i kamuflasje et sted på Vestlandet. På en bergskrent ti meter unna har jeg lagt ut ei skjære som lokkemat. Jeg venter og venter. Sola går ned i havet, mørket visker ut konturene. Jeg sperrer opp øynene så godt jeg kan, prøver å kompensere for det avtakende lyset. Litt over midnatt skjer det: Lydløse vinger slår. En stor fugl lander på berget foran kamuflasjen. En vill, voksen hubro. Den sitter i silhuett mot det blåsvarte landskapet. Endelig, tenker jeg. Forsiktig trykker jeg på utløseren. Blitsen lyser opp fuglen et hundredels sekund, lenge nok til at jeg ser inn i to ildrøde, strenge og fokuserte øyne. Bildet henger på netthinna i flere minutter. Hubroen reagerer ikke. Den

Nattens jegere


fugle» fra 1921 at hubroen var «mer eller mindre alminnelig fra Hvalerøerne inntil overfor polarsirkelen, såvel i innlandet som vestenfjelds». Den var spesielt tallrik i den subalpinske region, og den hekket hyppig såvel i som overfor bjørkebeltet. Ved århundreskiftet fantes den også hekkende rundt Kristiania, blant annet i 1883 på Malmøyene rett utenfor Oslos havneområde.

UtryddelseskrigenRobert Collett skriver også at «Hubroen er en yderst skadelig rovfugl, som utrydder en masse harer og større fuglevildt». En slik livsførsel gikk ikke upåaktet hen, og hubroen ble utsatt for den reneste klappjakt. Helt fra 1846 til fredningen i 1971 var det offentlig skuddpremie på hubro, med unntak av årene 1865-88. Den nasjonale skuddpremien ble opphevet i 1932, men fylker og interesseforeninger fortsatte mange steder å premiere død hubro med penger.

Det var mange metoder for å ta knekken på hubroen. Reir med egg og unger

ble ødelagt. Noen voksne fugler ble skutt, men det mest effektive var å bruke fangstredskaper av ulike slag. Fotsaksene var de beste. De ble montert på peler eller forhøy-ninger som hubroen brukte som utkikksposter under jakten. I et skoggrenseområde i Numedal ble det tatt 36 hubroer på denne måten.

KulturuglaUgler er blant de mest fascinerende skapningene i den norske natta. En av hubroens slektninger trives godt i menneskers nabolag. Kattugla hekker i kulturlandskapet, men også i de store parkene midt i Oslo sentrum, ja endog kirkegårder. Du kan tenke deg hvordan folk skalv og grøsset når kattugla sendte ut sitt vårrop i kalde, månelyse vinternetter fra en kirkegård. Først et langtrukkent «hoooo», deretter et skjelvende «ho o o o». Det mest skumle var når hann og hunn kommuniserte direkte – « i-hvitt» lød det. Ja, det kunne ikke mistolkes. Noen skulle kles i hvitt, det vil si dø

og legges i hvitt liktøy. Kattugla var varsel om død og elendighet, dødens budbringer.

Også for virkelighetens reirforstyrrere kan kattugla være tøff nok å møte på. Da kan hunnen gå resolutt til angrep. Den kommer lydløst og går etter hodet. En gang jeg skulle sjekke ei kattuglekasse,

fikk jeg den i hodet. Blodet rant, og jeg måtte til legen for å få stivkrampesprøyte. Den avdøde engelske fuglefotografen Eric Hosking mistet det ene øyet sitt på grunn av ei aggressiv ugle. Siden skrev han boka «An eye for a bird»…

Den norske uglefaunaen består av flere arter enn hubro og kattugle. Den minste er spurveugla, knapt større

«Først et langtrukkent ‹hoooo›, deretter et skjelvende ‹hoòòò›»

Hubroen spiser ei utlagt skjære.

Nattens jegere


Nattens jegere: fotorepotasje

enn en dompap. På hvite fjellvidder i Arktis finner vi snøugla, som sist sommer hadde rekordhekking i Finnmark med rundt 40 par. Også lappugla satte rekord i fjor, med 20 par i Hedmark. Årsaken var den enorme tilgangen på smågnagere over hele Norden.

En av de vanligste skogsuglene i Norden er den lille perleugla. Den hekker også villig i fuglekasser – om de er å oppdrive. Ellers er det gamle hakkespetthull som gjelder. Bank derfor på trær med slike hull. Bor det ei perleugle der, ja, så kikker den

ut. I tillegg har vi haukugle, jordugle, hornugle og slagugle, ti arter i alt.

SansemaskinerUglene er overlegne de fleste når det kommer til syn og hørsel. I nattemørket ser ei kattugle omtrent hundre ganger bedre enn ei due, takket være et ekstra stort antall lysømfintlige celler som kalles staver. Disse registrerer riktignok ikke farger, men om natta er som kjent alle katter grå…

Uglenes øyne er fremadrettede og sitter fast i hodeskallen – akkurat som hos mennesker. Når den skal ta en titt til

siden, må den derfor vende hele hodet. Uglene kan vende hodet 180 grader og mer til. For å bedømme avstanden til byttet, vagger uglene med hodet. Ei kattugle skal kunne oppdage ei mus på 300 meters hold!

Likevel er hørselen enda mer enestående. Enkelte uglearter har så fabelaktig hørsel at synet rett og slett er overflødig. Eksperimenter har vist at hornugla kan fange sitt bytte i stummende mørke, på flaggermusvis og bare ledsaget av hørselen.

Dette er mulig blant annet fordi flere uglearter har såkalt asymmetriske ører, det vil si at høyre og venstre øreåpning har ulik utforming og er plassert i ulik høyde på hodet. Ei ugle med slike ører kan bestemme retningen til lydkilden

Lappugla har ekstrem hørsel. Hele hodet er som en parabolskjerm som leder lyden til de følsomme ørene.

Perleugla kommer til reiret med mus i nattemørket.

Portrett av det mange betraktet som selve uhyggesfuglen i norsk natur, hubroen.


Nattens jegere

med fullkommen presisjon. Jo større hode, jo større avstand mellom ørene og desto mer nøyaktig lokalisering av lydkilden. Det forklarer hvorfor hodet er så påfallende stort hos mange uglearter.

De fleste uglene er smågnager-spesialister, men hubro, kattugle, slagugle og spurveugle tar også andre byttedyr, blant annet mye fugl. Uglene griper byttet på bakken og frakter det i nebbet – i motsetning til hauker og falker som transporterer det i klørne. Byttet svelges helt med hår, knokler, tenner og klør. De myke delene fordøyes, mens restene gulpes opp i form av gulpeboller.

Neste gang du hører eller ser ei ugle, tenk over hvilke fantastiske skapninger dette er. Om du grøsser litt på ryggen når du hører de skumle lydene, så er det helt ok. Men vit at de i hvert fall ikke har noe med død og uhygge å gjøre. Når uglene roper, så er det rett og slett fordi de er på jakt etter partner…

FAKTA: DE NORSKE UGLENE

Perleugleungen titter ut av reirhullet, et gammelt hakkespetthull.

Haukugle – Hekker i høyereliggende skog, primært i Nord-Norge.

Hornugle – Hekker både langs kysten og i innklandet i Sør-Norge, men også i Nord-Norge.

Hubro – Sterkt truet art, står på norske rødlisten. Forekommer i størst bestand langs kysten på Vestlandet, Trøndelag og Nordland. Truet av arealendringer, kraftledninger, vindmølleparker. Roper i mars-april.

Jordugle – Vanlig hekkefugl i smågnagerår på myrer i fjell og høyereliggende områder over hele landet.

Kattugle – Vanlig art i kultur-landskapet i dalfører og langs kysten i Sør-Norge, Sør-Trøndelag inkludert. Roper ofte i mars-april, men også tidligere på vinteren, samt høsten.

Lappugla – Hekker normalt i Pasvik, men har også hekket de siste to årene langs svenskegrensa i Hedmark. Står som sårbar på den norske rødlisten.

Perleugle – Vanlig hekkefugl i skogsområder i smågnagerår. Synger «ho-ho-ho-ho» i rask rekkefølge i mars-april.

Slagugle – Sjelden art langs svenskegrensa i Hedmark. Står som sårbar på den norske rødlisten.

Snøugle – Hekker på fjellvidder. Tidligere på Hardangervidda, nå bare i gode smågnagerår i Nord-Norge. Oppført som sterkt truet på norske rødlisten. Uregelmessige smågnagerår, kanskje som en følge av klimaendringer, er en reell trussel for arten.

Spurveugle – Vanlig art i bar-skoger. Synger ofte i mars-april, dompaplignende plystring. Kan også høres til andre årstider.


Naturvennen

Vanligvis legger kattugla eggene sine i naturlige hulrom i gamle trær, eller i for-latte reirhull etter svart-spetten. Men ved hjelp av noen planker og litt nevenyttighet kan du hjelpe til å skaffe henne firkantet tak over hodet.

Tekst: Jon Hagelin

Det er en lun ettermiddag i juni. Vi befinner oss i et tett skogholt like ved et hestejorde, i Sørkedalen utenfor Oslo. Fem meter over hodene våre henger ei fuglekasse, og nå står vi klare med stigen. Er det noen hjemme?

Det er kattugla vi håper å få se. Den hekker i edel-løvskog og kulturlandskap, og benytter gjerne oppsatte kasser. Og jo da: I det stigen treffer trestammen hopper en forskrekket uglemor ut av kassa, og flyr på lydløse vinger innover i skogen. Heldig for oss at denne kattuglehunnen er av den hyggelige sorten – kattugler kan nemlig angripe inntrengere, spesielt når ungene er store. Slalåmbriller, jakke og

skinnlue er derfor å anbefale når man skal sjekke en kattuglekasse.

Men uglemor er nokså heldig hun også. Det er ikke mår eller andre reirplyndrere som kommer på besøk, men en gjeng hobbyornitologer. John Martin Mjelde, ringmerker fra Norsk Ornitologisk Forening Oslo og Akershus, åpner kassen og kan konstatere at tre egg er klekket. To av ungene er store nok til å bli ringmerket, og blir firt ned på bakken i tøyposer.

Ungene er gråhvite, dunete og ligner mer på oldinger enn småbarn. Å kalle dem vakre ville være å lyve, men de er likevel svært sjarmerende, og det

LIV I UGLEKASSAOrnitologer på vei opp for å sjekke tilstanden i uglekassa.

@ A

STRI FR

AFJO

RD


Liv i uglekassa

@ A

STR

I FRA

FJOR

D

Kanskje ikke direkte pen, men sjarm har kattugleungen i massevis.

er fascinerende å få se dem på nært hold. Deres opplevelse av oss er nok mindre positiv – de knepper advarende med nebbet og kniper igjen øynene. De har heldigvis lite å frykte.

I ringmerkerens hender blir de var-somt påsatt hver sin ring. Etterpå heises de opp igjen og settes tilbake i kassen. Det vil fremdeles gå et par uker før de selv hopper ut, og i mellomtiden vil de få mat og varme fra mor. Nede på bakken står det en gruppe fornøyde hobbyornitologer med stige, store smil og med et minne som vil vare lenge.

FUGLEKASSE PÅ 1 2 3!Kattugla hekker gjerne i frodig løv- eller blandingsskog i nær- heten av folk, på Østlandet og langs kysten til Nord-Trøndelag. Om du har et slikt område i nærheten, og henger ei uglekasse 4-6 meter oppe i et passende tre, kan du håpe på leieboere når hekkesesongen nærmer seg.

Dette trenger du:• Snekkerutstyr.

• Ståltråd.

• Grove planker, gjerne

rundt 20 mm tykke

Ringmerking

Ringmerking foregår ved at en ring av lettmetall festes rundt foten til en fugl. Når fuglene siden fanges inn eller blir funnet omkommet, kan ringen gi nyttig informasjon om for eksempel alder, leveområder og trekkruter.

50-60 cm

25-30 cm

10-12 cm

Kassemål:• Høyde 50-60 cm

• Bunnmål: 25-30 cm

• Hullstørrelse: 10-12 cm i diameter

Den uhøvlede siden av bordbitene vendes inn slik at ungene lett kan klatre ut av kassa. Legg et 10-15 cm tykt lag med grov flis i bunnen, slik at eggene holdes samlet.

Les mer om fuglekasser hos Norsk Ornitologisk forening: http://alturl.com/6gj2x


Siden første mars har Nina Jensen sittet bak skrivebordet på sjefskontoret i WWF-Norge, som en av få kvinnelige toppfigurer i norsk miljøbevegelse. Forgjenger Rasmus Hansson har smurt skiene og stukket til skogs – men før han dro, samlet vi de to til samtale om WWF, miljøutfordringer, konfliktskye politikere og folk med engasjement for natur og klima.

Om arvtakeren–Hva tenkte du da du hørte at det var Nina Jensen som skulle ta over etter deg?

Rasmus Hansson nøler ikke:

–Da tenkte jeg at det skulle bare mangle, for hun var den beste kandidaten. Først og fremst ble jeg veldig glad. Nå vet jeg at videreføringen av WWF blir akkurat slik jeg håpet på. Hun overtar en organisasjon som er i solid form

Intervjuet: Nina Jensen og Rasmus Hansson

TRONSKIFTET Ut av WWFs kontorer går en godt voksen mann som skal ta skiene fatt nordover i landet. Ved det gamle skrivebordet hans sitter en ung kvinne med nye tanker om miljøvern.

Møt WWFs ferske generalsekretær Nina Jensen i samtale med sin forgjenger Rasmus Hansson.

og som sammen med Nina vil holde en god kurs videre. Det finnes ingen bedre måte å slutte på, sier han.

Og det ikke akkurat små for-håpninger han har til den nye generalsekretæren.

–Jeg ser for meg at hun skal løfte WWF-Norge ut av de tradisjonelle rammene for norske miljøvern-organisasjoner og opp i første-divisjonen for opinionsdannelse, mobilisering og påvirkning. Her er hun mye flinkere enn meg. Jeg er en tradisjonell miljøorganisasjons-leder som kan mye og vinner debatter på Dagsnytt 18, men jeg klarer ikke å engasjere bredt nok. Nina er yngre, mer moderne, og kan få tak i de menneskene som skal arve klimakrisen.

–Når ante du at hun kunne nå langt?

Hansson ler.

Tekst: Bente Bakken

@ IVA

N TO

STR

UP

/WW

F


–I 2003, da hun begynte som frivillig her i WWF. Det vil si, jeg har alltid syntes at Nina har mye talent, selv om jeg ikke tenkte på henne som leder såpass tidlig.

–Ikke jeg heller! skyter Jensen inn.

–Men jeg hadde en plan da vi ansatte henne som fagsjef for tre år siden. Jeg ville gjøre noe som er viktig i alle organisasjoner: Dyrke fram nye talenter innenfra. Men det er styret, ikke meg, som ansetter. Jeg skulle bringe dem en intern kandidat som kunne gi eksterne søkere mest mulig konkurranse. Om en annen kandidat slo Nina – flott: Da ville jeg være trygg på det var en eksepsjonelt dyktig person.

HovedutfordringerAnnonseringen av Nina Jensen som ny generalsekretær kom en vinterdag før jul. I WWFs lokaler ble den mottatt med umiddelbar, spontan applaus. Selv følte hun skrekkblandet fryd.–Det er en stor ære å ta over en organisasjon som er blitt bygget opp på en så imponerende måte. Rasmus har gjort en fremragende jobb. Vi har noen av de flinkeste folkene i Norge og ryddig organisasjon og økonomi. Det

kjennes godt å ta over når ting er så tilrettelagt – også med tanke på de skrittene vi skal ta videre. Vi har hatt kjemperesultater i WWF, men vi står samtidig overfor stadig flere utfordringer: Tap av biomangfold, sterk befolkningsvekst, skjev fordeling og overforbruk av naturressurser, og ikke minst klimaendringer. Vi må bli enda mer slagkraftige, sier hun og sender noen fine ord tilbake til Hansson:

–Alt jeg kan, har jeg lært av Rasmus. Han er en utrolig god mentor. Det er få mennesker i Norge som er mer effektive i å drive påvirkningsarbeid og jobbe for miljøet. Han kan omstille kompliserte temaer til enkle budskap med snert og humor, og har en enorm politisk teft.

–Hva blir hovedutfordringene for deg og WWF i årene som kommer?

–Å mobilisere folk. Der kan vi, og de andre miljøvernorganisasjonene, bli mye flinkere enn vi er. Vi må satse på effektiv kommunikasjon overfor politikere, næringsliv og det brede lag av folket – få dem til å forstå verdien av natur og engasjementet for å ta vare på den, sier Jensen og fortsetter:

–Miljøbevegelsen er i for stor grad blitt dommedagsprofeter når vi burde være formidlere av gode løsninger og muligheter. Vi må skape inspirasjon og entusiasme, ikke svartmale hele tiden.

miljøvern var et tema i tiden fra slutten av åttitallet til godt utpå nittitallet. Men så skjedde det noe. Engasjementet sank.

–Jeg tror det snudde mot slutten av nittitallet, om ikke før. Miljøbevegelsen ble rammet av det samme som kvinnesaken på syttitallet: Standpunktene fikk så bredt gjennomslag at de ble tatt for gitt. Miljøvernets seier er blitt dets fiende, sier Hansson og fortsetter:

–I tillegg begynner det å gå opp for folk hvor mye bærekraftsamfunnet vil kreve av oss. Stoltenberg og resten av gjengen er høyst aktverdige politikere, men konfliktskye. De venter på en ekstern klimahendelse som er så alvorlig at de får ryggdekning til å ta kontroversielle, men nødvendige grep.

Jensen skyter inn med litt mer fremtidsoptimisme:

–Vi har dessverre ikke de modige og visjonære politikerne som vi trenger. Men det finnes muligheter på andre arenaer. Næringslivet sitter på mange av løsningene. Vi må jobbe ennå tettere opp mot dem, samtidig som vi satser på å skape et nytt, folkelig engasjement. Jeg tror absolutt ikke at det er umulig. Ta for eksempel WWFs klimakampanje Earth Hour, som får rundt to million nordmenn til å slukke lyset i én time. Engasjementet er der – vi må bare trykke på de rette knappene.

Mange WWF-seiereWWF har jobbet i femti år for å bevare naturen og sikre en bærekraftig bruk av jordas ressurser. Det har vært mange oppturer og lyspunkter. –Noen av våre seire inkluderer vern

”Rasmus har gjort en fremragende jobb. Vi har noen av de flinkeste folkene i Norge og ryddig organisasjon og økonomi.”

@ IVA

N TO

STR

UP

/WW

F



av verdens største korallrev på Røst, over en milliard hektar internasjonal natur fredet, og mange arter som er blitt reddet fra utryddelsens rand – som panda, neshorn og gorilla, sier Jensen.

Hansson supplerer:

–Det finnes også en rekke andre seire som folk ikke helt forstår dimensjonene av. For eksempel er norske fiskerier ledende på miljøsertifisering – i stor grad som følge av WWFs arbeid. Det er en kjempegevinst! Vi snakker om mengder av «miljø» som måles i hundretusener av tonn. Gigantisk!

–Hva er du minst fornøyd med når du ser tilbake på din tid i WWF?

–Akkurat nå er jeg fryktelig misfornøyd med hvor kort norske klima- og energipolitikere er kommet. Energipolitikken er nærmest satt i revers, utløst av en hemningsløs olje- og energiminister. Samtidig er jeg sikker på at det konstante presset miljøbevegelsen utøver jevnt og trutt får følger. Alle

vet at det vi sier i bunn og grunn er sant. Vi dytter utviklingen i riktig retning, tross alt, sier han.

På ski mot nordTanken om å slutte meldte seg hos Rasmus Hansson en gang i 2010. Han syntes ikke lenger han ga hundre prosent hele tiden.

–Da bør du pelle deg vekk. Organisasjonen og oppgavene er altfor viktige til å ha en leder som ikke går for full maskin. I tillegg følte jeg sterkt at WWF hadde gjort sitt innenfor rammene av en vanlig miljøvernorganisasjon. Fornyelse er nødvendig – og da er det fint med friske krefter, sier han.

–Hva skal du gjøre etter tolv år som generalsekretær?

–Da skal jeg gå på ski i retning nord.

–Gruer du deg til å slutte?

–Kanskje jeg angrer bittert om en stund… Neida, det går nok fint.

Og mens Hansson søker freden i snøen, har Jensen inntatt kontoret i tredje etasje i Kristian Augusts gate 7A.

–Kommer du til å gjøre ting veldig annerledes?

–Nei, jeg tror vi tenker ganske likt. Jeg ønsker å videreføre det gode arbeidet, som handler om å være ute, inspirere, mobilisere og jobbe proaktivt. Men siden den norske miljøbevegelsen stort sett ledes av eldre menn med krøller, vil jeg jo tilføre noe som er nytt, kommer det med et skjevt blikk i retning Hansson – som ikke nøler med å slå tilbake:

–Eldre menn? Jeg utfordrer deg til neste Grenader-løp!

Jensen ler:

–Han hadde slått meg, uten tvil. Men jeg hadde kanskje tatt ham i boksing…

”...hun skal løfte WWF-Norge ut av de tradisjonelle rammene for norske miljøvern-organisasjoner ”

@ IVA

N TO

STR

UP

/WW

F

@ IVA

N TO

STR

UP

/WW

F



Tekst: Hege Opseth

Øya Lamu ligger nord på den kenyanske kysten, opp mot grensen til Somalia. Lamu er navnet både på en by, en øy og et helt øyrike med et enormt biologisk mangfold. Til nå har folk på Lamu stort sett levd av fiske, enkelt jordbruk og en beskjeden turisme. Men nå er både lokalbefolkning, korallrev og mangroveskoger blitt små brikker i et storpolitisk spill, der de andre ingrediensene er piratvirksomhet, religiøs ekstremisme, olje, terrorister og milliarder av dollar.

Dodori National Reserve Kwaggavoetpad

Nature Reserv

Lag Badana-Bushbush National Park

Boni National Reserve

Kiunga Marine Park

Kenya

Somalia

Lamu

SNART KOMMER OLJETANKERNE

Gjennom århundrer har eslene vært det viktigste framkomst-middelet på den kenyanske øya Lamu,

kjent for sin fredelige middelalderby og omgitt av et naturmangfold uten like. Men nå er oljetankerne underveis.

© S

IRI B

AA

STA

D

På den kenyanske øya Lamu lever folk flest av fiske. Turis-tene på øya fraktes rundt av 2000 esler og én eneste bil. Men nå er oljetanker-ne underveis. Lamu skal bli Øst-Afrikas største havn.

Kenya


Jackson Kiplagat i WWF Kenya arbeider for at havneutbyggingen i Lamu blir så skånsom som mulig for miljøet: - Ikke minst må vi sikre levebrødet til lokalbefolkningen, sier Kiplagat.

© H

EG

E O

PS

ETH

© PA

OLO

TIBA

LDE

SC

HI

© M

AU

RI R

AU

TKA

RI / W

WF-C

AN

ON

© M

AU

RI R

AU

TKA

RI / W

WF-C

AN

ON

Planlegger giganthavnKenyas naboland Uganda, Sør-Sudan og Etiopia mangler adgang til havet, men er rike på ressurser. Både Uganda og den nye staten Sør-Sudan har store oljereserver. Etiopia har en blandet økonomi som de siste årene har vokst med over ti prosent årlig. For å skaffe transportvei for oljen og andre produkter til og fra regionen, vil Kenya nå etablere Øst-Afrikas største havn i Lamu. Prosjektet har vært planlagt i flere år, og ble offisielt lansert i Lamu i begynnelsen av mars, med ikke færre enn tre statsledere på gjestelisten: Kenyas president Mwai Kibaki og kollegene fra nabolandene, Meles Zenawi fra Etiopia og Salva Kiir fra Sør-Sudan.

Olje, turister og ny flyplassKenyanske myndigheter håper satsingen vil løfte nasjonen opp til å bli et mellominntektsland. Ny havn, internasjonale oljeledninger og lokal oljevirksomhet, internasjonal flyplass, jernbane, reservat, enda flere turisthoteller og et folketall som vil bli mangedoblet mange ganger: Det er litt av scenariet som venter Lamu. Myndighetene har allerede bedt ulike internasjonale aktører om finansiering, samtidig som det er inngått intensjonsavtaler med blant annet Sør-Sudan. Man snakker dollar, milliarder av dollar. De fargerike øyene er blitt storpolitikk, og utviklingen kan forandre en hel region.

Enorme utfordringer for naturen- Vi er tilhenger av det som skjer fordi vi er for utvikling, sier Jackson Kiplagat i WWF Kenya. Men han understreker også at prosjektet er fullt av fallgruver som kan true noe av det som har gjort øya så særegen. De omfattende utbyg-gingsplanene berører en lang rekke ulike naturverdier, og livsgrunnlaget til en lokalbefolkning med århundrers erfaring i å høste av det naturen gir.

Sjøstjerne fra Malindirevet, Kenya.

Svamp fra Malindirevet, Kenya. En mann fra Kenya Wildlife Service blant Lamus mangrovetrær.

Lamu


- Det er et gigantisk prosjekt, som vil ha store konsekvenser. Desto viktigere er det at organisasjoner som WWF blir hørt, sier Kiplagat.

I Lamu samarbeider WWF blant andre med organisasjonen Kenya Forest Working Group.

Jackson Bambo og Rudolf Makhanu fra Kenya Forest Working Group mener at det sivile samfunnets fremste oppgave er å sikre at miljøskadene blir minst mulig.

- De store utbyggingsplanene gjør at Lamu vil forandre seg for alltid. Vi er bekymret for mangrovetrærne. Klimaendringer har gjort kystområdene mer utsatt for tsunamier og mangrovene gir viktig beskyttelse, sier Bambo og Makhanu.

Soldater mot terroristerI nord grenser Lamu mot krigsherjede Somalia. Både pirater og væpnede islamistiske grupper som Al Shabaab opererer fra somalisk område. Uroen har smittet sørover: I fjor ble en britisk turist

drept og to andre turister kidnappet i Lamu. Etter angrepene sendte Kenya militære styrker inn på somalisk område, med jakten på Al Shabaab som begrunnelse.

- Ingen skal få krenke våre grenser, ingen skal få knekke turist-industrien, erklærte myndighetene da invasjonen var et faktum. Trusselen mot den kenyanske økonomien er reell nok ettersom turismen er en av bærebjelkene

Øyriket Lamu dekker 6000 kvadratkilometer og består av 54 øyer, noen små og ubebodde, andre store og frodige. Øyene ligger langs kysten av Kenya, fra grensa mot Somalia i nord og sørover til Tana-elva.

Over havflaten domineres naturen av enorme mangroveskoger og lange sandstrender.

Den svært produktive mangroveskogen utgjør rundt to tredeler av den totale biomassen i hele Kenya. Skogene er leve- og oppvekstområde for en lang rekke arter av fisk, skalldyr, pattedyr og fugl. Lamu har blant annet verdens største koloni av hekkende rosenterne.

Mellom virvaret av røtter i mangroveskogene fanger folk arter som reker og krabber. Tømmer fra skogene er brukt til bygninger og bryggepåler lokalt i Lamu - og er også eksportert til land i Midtøsten, så langt unna som i Iran og Irak.

Utenfor mangroveskogene ligger korallrev med et mylder av arter av fisk og skalldyr. De grunne og næringsrike havområdene er også viktige leveområder for arter som delfin, hval, havskilpadder og dugong – eller sjøku, som den også kalles. Utenfor revene igjen ligger noen av de rikeste fiskebankene langs den kenyanske kysten – det viktigste livsgrunnlaget for befolkningen i et tjuetall fiskerlandsbyer rundt om i øyriket.

De lange sandstrendene trekker turister både i backpacker- og luksus-klassen. Turistene kan ikke bare snorkle på korallrevene og oppleve natur i verdensklasse, men også vandre rundt i de smale gatene i middelalder-byen Lamu, som står på UNESCOs verdensarvliste på grunn av sin spesielle arkitektur og historiske betydning. Lamu regnes som hjertet av swahili-kulturen, og er preget av århundrer med møter mellom afrikansk, arabisk og europeisk innflytelse.

Framkomstmidlene på Lamu får gjerne spesiell oppmerksomhet: Fortsatt kan turistnæringen reklamere med at selve øya Lamu har drøyt 2000 esler – og bare én eneste bil.

WWF driver flere prosjekter for å ta vare på naturverdier og ressurs-grunnlag i Lamu. Aktivitetene omfatter innsats for bærekraftig fiske, beskyttelse av mangroveskogen, opplegg for økoturisme og for at olje- og gassvirksomhet skal skje så skånsomt som mulig.

Fakta Lamu

«Ingen skal få krenke våre grenser»

Lamu


i økonomien. En drøy million turister kom til Kenya i 2010, ifølge myndighetenes tall. Og Lamu er et viktig trekkplaster. Rekordantallet betyr penger i kassa og jobber i en situasjon hvor valutaen devalueres og matvareprisene har eksplodert. Over 70 milliarder shillings – snaut fem milliarder kroner – brakte turistindustrien inn i 2010.

Miljøvern i en konfliktsoneEtter den kenyanske invasjonen i Somalia i fjor er det kommet fram

Dugongen – eller sjøkua – er en av artene som lever langs kysten av Lamu. Den er en slektning av elefanten, lever av sjøgress og kan veie så mye som et tonn.

© A

ND

RE

Y N

EK

RA

SOV

/ WW

F-C

AN

ON

© S

IRI B

AA

STA

D

© S

IRI B

AA

STA

D

Travel havn i Lamu by. Byen regnes som hjertet i swahili-kulturen og står

på UNESCOs verdensarvliste.


Film om vakre Lamu

Sammen med fotograf og regissør Amund Lie har WWF laget filmen “Lamu - The jewel of Coastal East Africa”. Den 14 minutter lange filmen tar deg med til vakre Lamu og på en reise i områdets historie og kultur, rike naturmangfold og i verdien av økosystemtjenestene som naturen gir til menneskene som lever der. Filmen, som har kommentarer på engelsk, ligger på WWFs sider på Youtube. Her er en snarvei: http://alturl.com/dryis

at de militære planene var lagt allerede før kidnappingene. Kritikere knytter motivene like mye til de økonomiske interessene rundt utbyggingsplanene i Lamu, som til trusselen mot turister og hjelpearbeidere. Oljefrakt i farvann hvor pirater og islamistiske krigere herjer er en dårlig kombinasjon.

I en slik situasjon kan kenyanske myndigheter se seg tjent med en buffersone mot urolige Somalia.

Det er mye som står på spill i Lamu. For president Kibaki og hans lederlag står kampen på flere fronter: Stor spenning opp mot presidentvalget senere i år, krigen mot Al Shabaab og sikring

av farvannene i grenseområdene til Somalia, forhandlinger med Sør-Sudan og Etiopia som også vil investere i prosjektet.

For WWF vil den videre prosessen handle om å påvirke beslutningstakere på alle nivåer.

- Det er ingen tvil om at dette er et flaggskip for regjeringen. Her ligger det en langsiktig plan for at Kenya skal bli ett mellominntektsland i fremtiden. Vår jobb blir å sikre at det blir tatt tilstrekkelige hensyn i miljøsaker. At utviklingen er bærekraftig – og ikke minst, at levebrødet til lokalbefolkningen sikres, sier Jackson Kiplagat.

Kiunga National Marine Park. Kenya

© M

AU

RI R

AU

TKA

RI / W

WF-C

AN

ON

«Det er ingen tvil om at dette er et flaggskip for regjeringen»

Lamu


1. I hvilket land ligger øyriket Lamu?

2. …og hva heter det urolige nabolandet i nord?

3. Kan du et annet navn på dugong?

4. Hvor mye kan en fullvoksen dugong veie?

5. Hva spiser dugongen, sjøgress eller bløtdyr?

6. I hvilken by oppsto Earth Hour?

7. En norsk idrettskjendis har stilt opp for Earth Hour flere år på rad. I fjor ba han folk se fotball-landskampen mellom Norge og Danmark med slukkede lys. Hva heter han?

8. Hvilken ugle er Norges største?

9. …og Norges minste?

10. Hva heter ugla til Harry Potter?

11. …og hva slags ugle er det?

12. I hvilket land driver Statoil produksjon av tjæresand?

13. Hva heter WWFs nye generalsekretær?

14. Hva heter direktøren i Klima- og Forurensningsdirektoratet?

15. …og hvem er direktør i Direktoratet for Naturforvaltning?

16. Hva skal til for å havne på den offisielle Rødlista?

17. Hva slags skapning er en åkerrikse?

18. Hvilken fugl regnes som verdens raskeste?

19. Hvor fort kan den fly (når den klapper vingene sammen og stuper)?

20. En insektgift som tidligere ble mye brukt i landbruket ble forbudt i 1970. Grunnen til forbudet var blant annet at giften samlet seg opp i kroppen til rovfugl, hvor den førte til at eggeskallet ble så tynt at klekkingen mislyktes. Giftnavn på tre bokstaver?

QUIZLes svarene i et speil!

◊ Rødnebbternen kan bli 30 år, og at den kan tilbakelegge 2,4 millioner kilometer, tilsvarende tre ganger tur-retur månen i løpet av sitt liv?

◊ Noen insekter overlever den kalde vinteren i nord ved å produsere sin egen frost- væske? For å hindre at kroppsvæskene fryser til is om vinteren, produserer de alkoholer, sukkerforbindelser og antifryseproteiner. Frost-væsken i bilen fungerer på samme måten, men naturen var først ute med oppfinnelsen.

◊ Den populære matfisken Pangasius (haimalle) fores opp med blant annet bananer?

◊ Livet oppsto i havet for 3,5 – 3,7 milliarder år siden?

VISSTE DU AT…

© O

LIVIE

R LA

NG

RA

ND

/ WW

F

© JÜ

RG

EN

FRE

UN

D / W

WF-C

AN

ON

Svar

1. Kenya2. Somalia3. Sjøku4. Opp mot et tonn5. Sjøgress6. ydney, Australia7. Egil «Drillo» Olsen8. Hubro9. Spurveugle10. Hedvig11. Snøugle12. Canada13. Nina Jensen14. Ellen Hambro15. Janne Sollie16. For å havne på Rødlista må man

være en truet art.17. En fugl. Den er i slekt med tranen,

men på størrelse med en due. Åker-riksa lever som navnet sier i kultur-landskapet. Den er svært sky og blir sjelden sett, men om det finnes en i nærheten kan man være heldig og høre en knirkende lyd. Åkerriksa flyr med slappe vinger, men de få norske åkerriksene klarer likevel å trekke helt til tropisk Afrika om vinteren.

18. Vandrefalk19. Rundt 300 kilometer i timen, kanskje

enda fortere20. DDT

Rødnebbterne


© JE

S O

LE B

AA

LER

UD

SA OPP ANSATTE ETTER MISLIGHOLDI Tanzania har WWF sagt opp samtlige seks ansatte ved et femårig program finansiert gjennom WWF-Norge, etter at påstander om økonomisk mislighold er bekreftet.

De seks tidligere ansatte har gjort seg skyldige i økonomisk utroskap, ifølge en ekstern gransking gjort av Ernst & Young. Undersøkelser pågår for å fastslå hvor store pengesummer som er forsvunnet, og for å vurdere om interne kontrollrutiner bør forbedres.

NulltoleranseGjennom intern varsling fikk WWF kjennskap til påstander om økonomisk utroskap i begynnelsen av desember 2010. En uavhengig gransking ble umiddelbart iverksatt.

- Det finnes tusenvis av fine dyrearter, men det er vanskelig å gjøre noe for alle. For meg har tigeren alltid vært spesiell, sier WWF-medlem Kjersti Holter fra Svene i Buskerud.

I vinter ga hun 20.000 kroner til WWFs arbeid for å beskytte tigeren - og møtte opp i WWF-lokalene med et gigantisk tigerbilde i gave.

- Det er en utrolig flott gave som betyr mye for arbeidet vårt, sier Marianne

Et gigantisk tigerbilde og 20.000 kroner:

Det var gaven WWF fikk fra Kjersti Holter

tidligere i vinter. - En utrolig flott gave,

sier Marianne Lodgaard i WWF.

«WWF har nulltoleranse for svindel og korrupsjon»

«Tigeren er et enormt flott dyr. Det er så synd at det er så få igjen»

- WWF har nulltoleranse for svindel og korrupsjon. Vi slår hardt ned på ulovligheter, også fordi vi skal

ivareta det gode ryktet til de mange rettskafne og dedikerte menneskene som jobber for WWF over hele verden, sa daværende generalsekretær Rasmus Hansson da WWF-Norge ble kjent med forholdene.

- Om noen i WWF mistenker mislighold, finnes det et formelt varslingssystem som gjør at de trygt, eventuelt anonymt, kan gi beskjed om dette, sa Hansson.

De seks tidligere ansatte hos WWF-Tanzania utgjorde sekretariatet til et sivilsamfunnsprogram som ble koordinert fra Norge. Formålet med arbeidet var å styrke lokale og nasjonale tanzanianske miljøorganisasjoners evne til å fremme miljøvern. Programmet

STØTTE TIL WWFS

TIGERARBEID

Nyheter

TANZANIA

Lodgaard i WWF. Kjersti Holter har selv aldri sett favorittdyret i virkeligheten.

- I dyreparker vil jeg ikke se den heller – men jeg skulle gjerne sett en i dens naturlige omgivelser. Tigeren er et enormt flott dyr. Det er så synd at det er så få igjen av dem, sier Holter.

ble startet i 2008 og skulle vare ut 2012, men ble stanset umiddelbart da WWF fikk kjennskap til påstandene om økonomisk mislighold.

Ledelsen skiftetLignende anklager er bekreftet mot ansatte ved et annet WWF-drevet program i Tanzania, finansiert direkte via den norske ambassaden i landet. Begge de ansatte i dette programmet har måttet forlate sine stillinger. Som en konsekvens av avsløringene har WWF også skiftet ut ledelsen ved det nasjonale kontoret i Tanzania.


Forfatter og biolog Simund Hågvar i urskogsreservatet på Oppkuven i Oslomarka.

© P

RIVAT

Gradvis tok mennesket til å erobre innlandsskogene med bosetting, nydyrking, hogst og jakt. Skogen gav dem alt de trengte til livets opphold.

Redskapene ble gradvis forbedret, og folketallet økte. I dag lyser hogstflatene innover i terrenget, og landskapet er gjennomskåret med et nettverk av veier. Skogens tusenårige ro er avløst av hvinende sager og maskiner som systematisk kapper og fjerner de utvokste trærne. I store lass kjøres stammene ut på det nyskapte veinettet.

Men ennå ligger noen få rester tilbake av det gamle skogslandet, som øyer i landskapet, der skogen fremdeles skjøtter seg selv. Legger vi turen inn i et slikt område, kan vi ennå oppleve preget av det opprinnelige innlands-Norge. Slik skog er naturdokumenter med høy opplevelsesverdi. Her lever ennå sjeldne plante- og dyrearter. Her er et skattkammer for biologisk forskning og undervisning.

JEG FANT EN UNDERLIG STILLHET«I årtusener lå skogslan-det som en villmark. Her var ro for bjørn og gaupe, her var fisk for oter og fiskeørn, og alltid nok av døde trær for spetter og ugler. Her levde skogen sitt eget liv.

Når jeg besøker et slikt barskogs-område, tar jeg meg tid. Jeg kommer tilbake hit til ulike årstider; lytter, ser og opplever. I mitt indre bygges det opp verdier som jeg rangerer høyt. Og det tennes et ønske om at også fremtidens generasjoner må få anledning til å oppleve de opprinnelige skogene.

- Hva fant jeg?

Jeg fant en underlig stillhet. Kanskje en egen ro en høstkveld, mens frostrøyken langsomt gror fram over et bortgjemt skogstjern. Eller når tiden synes å stå stille, en bitende kald vinterdag når alt er neddynget av hvitt, og ingen bevegelser finnes. Jeg fant en glede som spredte seg innover i sinnet og festnet seg. Og jeg visste jeg kunne komme tilbake, når jeg måtte trenge det, og hente mer fred og ro fra denne skogen. Bare vissheten om at skogen finnes, at den ligger der som en konstant kilde til påfyll av krefter og verdier, kan være med å sette farge på hverdagen.»

NATURVENN Vi inviterer et menneske vi liker til å dele med deg om sitt forhold til naturen.

Sigmund Hågvar er biolog og forfatter, født 1944. Han er nå fersk pensjonist, men har tidligere arbeidet ved Universitet i Oslo, i Miljøverndepartementet, hos Skogforsk og siden 1990 som professor i natur- og miljøvern ved Universitetet på Ås. Hågvar har særlig interessert seg for å redde truet natur, herunder våre siste urskoger.

Hågvar er aktuell med boka «Norsk urskog og gammelskog» (Unipub 2011), som han har redigert sammen med Bredo Berntsen. Teksten i dagens naturvenn-spalte er hentet fra Hågvars kapittel om innlandets barskoger.

© P

RIVAT


Snart kan kunstpublikummet i hoved-staden få sjansen til å lære mer om hekkevanene til flygende sjeldenheter som hortulan og åkerrikse. I april åpner kunstutstillingen «Rødlista» i galleriet Fineart på Tjuvholmen ved Aker brygge. Der skal malerier av sjeldne fugler og landskaper kombineres med fotografier, fuglelyder og biologisk informasjon om truede arter – og om hva som kan gjøres for å ta vare på dem.

Initiativtaker til utstillingen er bildekunstneren Gunilla Holm Platou. Hun håper kombinasjonen av kunst og informasjon kan skape mer engasjement for truet natur. Som bildekunstner er Platou mest kjent for sine malerier med komiske kumotiver – og mange vil nok også huske henne fra hennes tidligere yrke som programleder i TV2. Men denne gangen handler det altså om bilder av sjeldne fugler som hubro, fiskeørn og rapphøne.

- Først og fremst har jeg vært opptatt av det triste faktum at halvparten av

SJELDNE FUGLER PÅ GALLERIVEGGENI april lander noen av Norges sjeldneste fugler like utenfor Aker brygge.

Europas fuglebestand er borte siden 1980, og at det moderne jordbruket og arealforandringer har mesteparten av skylden, sier Gunilla Holm Platou.

Utstillingen har fått navnet «Rødlista. En utstilling om truede arter, og hva som må gjøres for å bevare dem». Inspirasjonen kommer fra myndighetenes rødliste over truede arter. 2398 arter står på den norske rødlista. Kriteriet for å bli oppført på lista er at en art står i fare for å dø ut de neste 50 til 100 år.

I galleriet får Platous egne fuglebilder selskap av fuglelåter og fotografier, landskapsbilder av kunstneren Ronny Bank og plansjer som presenterer oppdatert forskning om både trusler og måter å bevare de truede artene på. Den biologiske fagkunnskapen sikres av forskere fra Norsk Institutt for Skog og Landskap.

Kunstutstilling: «Rødlista» i galleriet Fineart på Tjuvholmen

Utstillingen åpnes 12. april av WWFs generalsekretær Nina Jensen, og blir stående ei uke.

Fem prosent av Gunilla Holm Platous inntekter fra utstillingen vil gå til WWF.

Tekst: Jon Bjartnes

Fakta

Kunstneren Gunilla Holm Platou

Naturlig kunst


Toppdykker, nær truet Krykkja, sterkt truet

Fiskeørn, nær truet

Hubro, sterkt truet Rapphøne, utryddet i Norge Hortulan, kritisk truet

Naturlig kunst


Våre samarbeidspartnere

Aker BioMarine Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill i Antarktis. Partene jobber sammen for å bedre forvaltningen av økosystemet i Sørishavet. Arter som lever av krill, som hval, sel og pingvin, skal ikke påvirkes negativt av Aker BioMarines fiskeriaktiviteter.

Aker Seafoods Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fiskebestander gjennom riktig forvaltning av fiskeriressursene. Aker Seafoods og WWF er også pådrivere for å øke opp-merksomhet om tjuvfiske i Barentshavet og betydningen av opprinnelsesmerking og sporbarhet av fiskeprodukter.

Coca-Cola Drikker Norge ASCoca-Cola Drikker Norge AS og WWF-Norge samarbeider om å styrke Coca-Colas arbeid i Norge for bærekraftige operasjoner, samt å styrke WWF-Norges naturvernarbeid. WWF og Coca-Cola Company har et internasjonalt samarbeid innenfor områdene vann, CO2-utslipp og energibruk.

Elopak Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp og bærekraftig skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal, gjennom Climate Savers programmet, bli mer klimavennlig. Bærekraftig skogbruk er en annen dimensjon i samarbeidet, da Elopak og WWF støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest Stewardship Council).

FDBFormålet med samarbeidet er å bidra til For Better Days sitt mål om å tilby markedets mest bærekraftige energi til forbrukerne. WWFs kompetanse innen fornybar energi og energieffektivisering bidrar til å styrke miljøplattformen til For Better Days. Sammen jobber vi for et mer bærekraftig energimarked

IKEAWWF og IKEA er begge opptatt av å arbeide for et mer miljø-bevisst og bærekraftig samfunn. Gjennom samarbeid om kampanjer som Earth Hour og Telysjakten ønsker vi å bidra til økt kunnskap om klima, energisparing og gjenbruk, for å skape holdningsendringer slik at vi tar bedre vare på naturressursene våre.

SAMMEN FOR EN BEDRE VERDEN

våre samarbeidspartnere:

WWF er en kunnskapsbasert natur- og miljøvernorganisasjon som samarbeider med deler av norsk næringsliv for å få til mer naturvern. For å nå våre mål, er WWF blant annet premiss- leverandør til Norges miljø- politikk og bidrar med innspill, kunnskap og forslag til løsninger.


Våre samarbeidspartnere

Marine HarvestWWF-Norge og Marine Harvest sam-arbeider for å redusere miljøpåvirkning fra lakseoppdrett i Norge. Begge parter jobber for å minske miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen og ønsker et langsiktig engasjement for bære-kraftig lakseoppdrett og strenge miljøstandarder. I tillegg arbeider partene for miljøsertifisering, samtidig som man bidrar til å sikre en bære- kraftig og lønnsom produksjon.

Norges RederiforbundSamarbeidet skal styrke Rederiforbundets arbeid for en høy og internasjonal miljøstandard innennorsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet, samt støtte WWF-Norges havmiljøarbeid i norske og internasjonale farvann. Partene sam arbeider om å redusere utslipp til luft, implement-ering av ballastvanns-konvensjonen, reduksjon av iljøulykker og overføring av transport fra vei til sjø.

PALS AS I over 14 år har Pals AS solgt brødmiks til bakere på Østlandet med betegnelsen ”Panda-brød”. Brødet kommer i to typer; fint og grovt. For hver kilo solgte brød-miks får WWF et bidrag. Dette er en viktig inntektskilde for vårt natur- og miljøarbeid.

StatkraftStatkraft og WWF-Norge sam-arbeider for å øke produksjonen av fornybar energi og øke bærekraften i slik produksjon. Dette vil også innebære å styrke den offentlige forståelsen for fornybar energi og bidra til at utviklingslandene får dekket sitt behov for fornybar energi.

TAKK!

VIL DU HJELPE OSS Å BEVARE AFRIKAS STOLTE DYRELIV?

BLI WWF-FADDER Hjelp oss å fortsette vårt arbeid for å bevare Afrikas unike natur!

MELD DEG INN : wwf.no/fadderSEND SMS: WWF fadder til 2377

DIN VELKOMSTGAVENår du blir fadder, får du en fin WWF-bamse som symbolsk takk for ditt viktige bidrag. Du får også skattefradrag for støtten.

Afrika har fantastisk natur – men også alvorlige miljøproblemer. Regnskogen hugges, elver tørker ut på grunn av klimaendringene og dyrelivet raseres av hensynsløs jakt. WWFs arbeid for naturen gir en sikrere framtid for Afrikas løver, nesehorn og resten av det unike dyrelivet.

verdens natur nr 1 2012

Documents