utredning etter naturmangfoldloven §§ 8-12

Utredning etter naturmangfoldloven §§ 8-12Reguleringsendring Lysaker

Dok.nr.: PF-U-060-RB-0041Revisjon: 02G

Oslo Kommune – Fornebubanen Dok. nr.: PF-U-060-RB-0041


Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 2 av 19

Dokumentet er utarbeidet av

Rev. Dato Utgitt for Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av01 10.11. 2020 Til

godkjenningKaj-AndreasHanevik og PetterTorgersen

Daniel Skoog Ann J.Manstad-Hulaas

02G 07.12.2020 Tilgodkjenning

Kaj-AndreasHanevik og PetterTorgersen

Ann J. Manstad-Hulaas

JosteinFlægstad


Utredning etter naturmangfoldloven §§ 8-12 Reguleringsendring Lysaker

Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 3 av 19

Innhold:

1. INNLEDNING ....................................................................................................................................... 4

1.1 Hensikt ............................................................................................................................................... 4 1.2 Sammendrag ...................................................................................................................................... 5

2. ENDRINGSLOGG .................................................................................................................................. 5

3. GJELDENDE REGULERING OG LØSNING ............................................................................................... 6

4. BESKRIVELSE AV TILTAKET OG ARBEIDSMETODER .............................................................................. 6

5. NATURMANFOLD .............................................................................................................................. 11

5.1 Lysakerelva ....................................................................................................................................... 11 5.2 Kantsonen til Lysakerelva ................................................................................................................. 13

6. VIRKNINGER AV TILTAKET PÅ NATURMANGFOLD ............................................................................. 14

7. NATURMANGFOLDLOVEN ................................................................................................................ 14

8. ANBEFALINGER ................................................................................................................................. 18

9. REFERANSER ..................................................................................................................................... 19



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 4 av 19

1. INNLEDNING

1.1 Hensikt

For Lysaker stasjon foreligger det i dag en godkjent reguleringsplan, Detaljregulering for Fornebubanen, S-4986, vedtatt 31.01.2018. Stasjonen i regulert løsning er utformet som en kulvert i løsmasser med plattform på nivå -8,2. Regulert løsning innebærer en kryssing av elva i to etapper med anleggsgrop og spunt ut i elva. I detaljplanfasen ble det gjort flere endringer ved Lysaker stasjon som følge av at man søkte optimaliseringer og forenklinger. Grunnet dette må Lysaker stasjon omreguleres. Omreguleringen utredes i denne rapporten etter naturmangfoldlovens §§ 8-12 av naturforvalter Kaj-Andreas Hanevik og biolog Petter Torgersen, på oppdrag for Fornebubanen. Gjeldende regulering anses videre som Alternativ 0, mens omreguleringen er Alternativ 1. Fornebubanen besluttet på møte 08.10.2020 å ha en forberedende entreprise på Lysaker stasjon, hvor arbeider med klargjøring av riggområde i Oslo og Bærum samt anleggsbru er inkludert. Det forutsettes at den forberedende entreprisen kan utføres innenfor rammene i gjeldende regulering (Alternativ 0). Løsningen i gjeldende regulering innebærer en stor åpen byggegrop og vil medføre en fysisk kryssing av Lysakerelva i to faser, med sprengning og graving i elvebunnen og elvebreddene i anleggsperioden. Ny løsning er en senkning av stasjonen i en bergtunnel under Lysakerelva, hvilket innebærer mindre fysiske inngrep fra bygg- og anleggsarbeid i elva. Utstrekning av gjeldende og ny anleggsgrense vises i Figur 1. Det er imidlertid så liten overdekning mellom stasjonshallen og elva at oppkomme (tettemasser) fra stasjonshallens injeksjonsarbeid vil kunne medføre påvirkning på elva. Risikoen for utilsiktet utslipp av tettemasser i vannmassene er til stede ved begge alternativene. Virkningen av eventuell utilsiktet utslipp av tettemasser vil variere med hensyn til valg av alternativ. Ved alternativ 0 vil eventuell utlekking være konsentrert til nedstrøms Møllefossen, men ved alternativ 1 så vil eventuell utlekking også kunne berøre deler av elven oppstrøms Møllefossen. › Omtale av tiltaket ved gjeldende regulering (Alternativ 0): Store fysiske inngrep i elv (etablere

anleggsgrop i elva, dagsprenging og spunt i vannmassene, betydelig arealbeslag av kantsoner, lang anleggsperiode med berøring av elva). Risiko for utslipp av injeksjonsmasser siden det er behov for å injisere for å få etablert en vanntett konstruksjon, men omfanget av utslipp er begrenset til kun nedenfor Møllefossen.

› Omtale av tiltaket ved omregulering (Alternativ 1): Ingen inngrep i selve elven og betydelig mindre fysiske inngrep i kantsonen (mindre arealbeslag av kantsoner, kortere anleggsperiode med berøring av elva, tunneldriving under elv). Risiko for utslipp av injeksjonsmasser til elva både ovenfor og nedenfor Møllefossen.



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 5 av 19

Figur 1: Gjeldende og ny anleggsgrense, samt forekomst av elvemusling etter Flydal m.fl. (2019).

1.2 Sammendrag

Det er ikke planlagt noen direkte arealinngrep hverken i Lysakerelva eller i kantsonen ved omregulert løsning (Alternativ 1), men det kan være behov for midlertidig beslag av kantsone ved Mølledammen. Eventuelle negative påvirkninger på naturmangfoldet begrenser seg i hovedsak til eventuelle utslipp av injeksjonsmasser til elvebunn og vannmassene i Lysakerelva både ovenfor/nedenfor Møllefossen og oppover mot Fåbro. Totalt sett, med relativt stor sannsynlighet, så vurderer vi den negative påvirkningen på naturmangfoldet å være betydelig lavere med omregulert løsning, sammenlignet med gjeldende regulering.

2. ENDRINGSLOGG

Rev. Rev.dato Kapittel/side Beskrivelse av endring

01 10.11.2020 Første utgave

02G 07.12.2020 Kap. 1-2-3-4-5-6-7-8

Endringer i alle kapittel pga. prosjekteringsendring ved at flomvegg Lysaker utgår.



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 6 av 19

3. GJELDENDE REGULERING OG LØSNING

I gjeldende reguleringsplan er det lagt til grunn at Lysaker T-banestasjon blir bygget i en løsmassekulvert rett nord for eksisterende jernbanestasjon. Plattformen var planlagt å ligge ca. 17 meter under terreng. Hovedadkomsten til stasjonen var adkomst B med to heiser som gikk fra midt på plattform til stasjonsplassen foran jernbanestasjonen. I tillegg var det planlagt sekundære adkomster og rømningsveier i stasjonens ender. Adkomst C var tenkt å gå via rulletrapp til et mellomnivå med sykkelparkering og videre opp med trapp og rampe. Stasjonsbygget var planlagt etablert i en ca. 260 m lang løsmassekulvert på hele området nord for jernbanestasjonen og under Lysakerelva. Denne løsningen krever store inngrep i Lysakerelva med omlegging av elva i to faser, omfattende midlertidige konstruksjoner, lang byggetid og høye anleggskostnader.

Figur 2: Viser Plan fra detaljplan som var grunnlag for gjeldende regulering.

I regulert løsning ble det lagt til grunn etablering av byggegrop for elvekryssingen i to faser. Det skulle rammes spunt ute i elva og inn til land slik at første del av elvekryssingen kunne bygges. Deretter ble det antatt at det på store deler av strekningen ville være behov for sprengning i bunnen av byggegropa, og at elva skulle innsnevres midlertidig til halve elveløpet. Deretter var det planlagt å bygge ledevegger for elva på kulverttaket slik at elva da kunne renne over kulverttaket. Denne byggemetoden ble benyttet for T-baneringen i Nydalen ved kryssingen av Akerselva (Norconsult, 2014).

4. BESKRIVELSE AV TILTAKET OG ARBEIDSMETODER

Sammenlignet med gjeldende løsning og regulering vil ny løsning flytte, samt rotere stasjonen slik at den blir liggende i et område med mindre løsmassemektighet og unngå/redusere inngrepene i Lysakerelva. Stasjonen flyttes ca. 70 m i forhold til gjeldende regulering og blir liggende under deler av elven (liten del i Oslo Kommune) og under bygningene i Elveveien 81, 83 og 85 (Lysaker mølle og vernede bygninger). Dybden under terreng er ca. 28 m. Stasjonshallen ligger i fjell med en



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 7 av 19

gjennomsnittlig fjelloverdekning på ca. 10 m. Beliggenheten under elven og bygningene betyr at adkomstene går igjennom tverrkorridorer fra stasjonshallen til en felles sjakt nord for jernbanestasjonen og vest for tverraksen mellom jernbanestasjonen og broen over elven ved Lysaker Mølle.

Lysker stasjon og Fornebubanen vil dermed gå under Lysakerelva. Stasjonshallen og nødvendige adkomststunneler er plassert under dagens Lysakerelv, se Figur 3.

Figur 3: Plassering av Lysaker stasjon med adkomster under Lysakerelva.

Den nye løsningen og plassering av linjen medfører at bergoverdekningen i deler av stasjonshallen for Lysaker stasjon vil være liten. Stasjonshallen, hvor den største bredden på teoretisk sprengningsprofil er på ca. 24,7meter, og vil ha en lengde på ca. 198 meter. Mektigheten på bergoverdekning til løsmasser og terreng varierer, med en minimumsoverdekning på ca. 6 meter, se Figur 4. Det er gjennom grunnboringer identifisert en rekke svakhetssoner og intrusjoner i området. Det er også påvist svakhetssone/knuste soner under sålen av planlagt stasjonshall. Supplerende grunnboringer er utført for å øke kjennskapen til området ytterligere.



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 8 av 19

Figur 4: Stasjonshall med bergflate for antatt overdekning. Supplerende grunnprøver er under gjennomføring.

4.1 Injeksjon - tetting av berg

Ved driving av tunneler (boring, injeksjon og sprengning av tunneler) kan det det oppstå vanninntrengning under byggingen. Vanninntrengning under tunneldriving er knyttet til at vannet som trenger inn, drenerer og senker grunnvannet som igjen kan påføre setninger og skader på bygninger og konstruksjoner på overflaten, se Figur 5. Med bakgrunn i de geotekniske, hydrogeologiske og ingeniørgeologiske vurderingene er det identifisert behov for konservative tettekrav og tettetiltak for tunneldrivingen på Lysaker, spesielt i forbindelse med kryssing under Lysakerelva. Tradisjonelle og tidligere utprøvde metoder for å tette berg legges til grunn for planlagte tettetiltak for arbeidene. Metoden for å hindre vanninntrengning i tunneler under bygging kalles «forinjeksjon». Formålet er å tette berget før det sprenges ut. For Fornebubanen vil det i tillegg etableres vanntett støp i etterkant av injeksjonen, noe som ikke er en tradisjonell metode.

Figur 5: Illustrasjon på sprekkesoner og vanninntrenging i forbindelse med tunnelarbeid under elv.



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 9 av 19

Det som er vanlig i slike bergforhold, og som er planlagt for Fornebubanen, er systematiskforinjeksjon. Dette skal gjennomføres som fast rutine under hele tunnelbyggingen av Fornebubanen,se Figur 6 for en typisk borprofil. Under Lysakerelva vil borprofilen referert til i Figur 6 medføre ennoe annerledes løsning da det ikke vil bli gjennomført en slik stikning fra endelig kontur.Injeksjonsopplegget under Lysakerelva vil være basert på slakere stikning og nøye tilpassedeskjermer, samt injisering i flere steg med bl.a. etablerings av en sperresone mot elvebunnen, førhovedinjiseringen starter.

Figur 6: Prinsippskisse av boreprofil som viser borehull for kontrollboringer og borehull i injeksjonsskjermen.

Fornebubanen har spesifikke krav til maks innlekkasje i tunnel og stasjonshallene. Det gitte generelleprosjektkriteriet er på 4l/min/100meter. Det er forventet et midlertidig tetteresultat påstasjonsområdet i anleggsfasen på 8L/min/100m. I tettestrategien er det definert ulike nivåer avvanntetting, der Lysaker stasjon vil ha behov for det mest omfattende nivået (nivå 4) fortettingstiltak. Nivå 4 innebærer et program av meget omfattende forinjisering, med minst to runderav injeksjon, samt etterfølgende vanntett støp. Om forinjeksjonen ikke skulle oppnå tilstrekkeligtetting, vil vanntett støp gi en vanntett konstruksjon. Den vanntette støpen vil medføre at dreneringog innlekkasje av grunnvann eller fra elva er en midlertidig utfordring som vil avta etter fullføring avkonstruksjonen.



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 10 av 19

4.2 Flomsikring

Løsningen for 1000-års flom gjøres ved å senke deler av terrenget 0,5-1,0 m, se rød sirkel på Figur 7, samt fylle på masser ved dagen P-plass ved Mølla, for å kunne lede flomvannet over dagens parkeringsplass og ut i elva. Denne løsningen gjør at flomsikring på Lysaker kan gjennomføres uten å gjøre fysiske inngrep i kantsonene til elva.

Figur 7. Viser landskapsplan, og rød sirkel viser ca. område for behov for senkning av terreng.



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 11 av 19

5. NATURMANFOLD

5.1 Lysakerelva

Lysakerelva renner fra Bogstadvannet i Oslo/Bærum og munner ut i Oslofjorden mellom Snarøya og Bygdøy, i det som også kalles Lysakerfjorden ved Lysaker. Lysakerelva er registrert i vann-nett med vannforekomst-ID 007-12-R, og moderat økologisk tilstand.

Tabell 1. Informasjon om Lysakerelva.

Lysakerelva Vannforekomst ID

007-12-R

Vanntype Små, moderat kalkrik, humøs Vanntypekode REL1321 Nasjonal vanntype

8

Kalsium Moderat kalkrik (Ca > 4 - 20 mg/l, Alk 0.2-1 mekv/l) Humus Humøse (30-90 mg Pt/l, TOC 5-15 mg/l) Turbiditet Klare (STS < 10 mg/l (uorganisk andel minst 80%)

Iht. verneplan for vassdrag er Lysakerelva er et verna vassdrag, i dette vernet er hele Lysakerelva med nærområde og kantsoner på begge sider inkludert, og registrert med B-verdi etter DN-håndbok 13.

Figur 8: Anadrom strekning i Lysakerelva er på om lag 1,4 km, der Fåbrofossen utgjør vandringshinder. Fra Fylkesmannens lakseregister hentet fra (Kjetil Flydal, 2019)

"Lysakerelva er anadrom, og viktigste områder for gyting ligger ovenfor Møllefossen, opp mot vandringshinderet i Fåbrofallet. I Møllefossen er det fisketrapp som sikrer oppvandring av laks og sjøørret. Det kan også forekomme gyting nedenfor Møllefossen, men viktigste funksjon i dette området er oppvekstområde for yngel frem mot smoltifisering. El-fiske i august 2019 bekrefter



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 12 av 19

resultater fra tidligere undersøkelser, som viser stor tetthet av spesielt laks av årsklassene 0+ og 1+ nedenfor Møllefossen. Det ble også påvist laksunger helt ned mot soner med marin påvirkning om lag 200 m nedstrøms fossen. Kartlegging av elvemusling viser at denne ikke forekommer nedenfor Møllefossen, antakelig grunnet marin påvirkning. Det er imidlertid bra tettheter av musling på store deler av strekningen mellom Møllefossen og Fåbrofossen. I området omkring Møllefossen er habitatet for det meste uegnet for elvemuslinger, og det er liten sannsynlighet for at arten vil etableres her" (Kjetil Flydal, 2019).

Figur 9: Polygonene angir forekomster av elvemusling gradert etter tetthet. (Kjetil Flydal, 2019)

Ca. 200 m oppstrøms tiltaksområdet for ny Lysaker stasjon ligger Fåbro målestasjon for fisk, se Figur 10. Her produseres i tillegg settefisk som slippes ovenfor Fåbrofossen. Her er det sjøørret og laks, samt at det er registrert elvemusling i området. Elvemuslingen i Lysakerelva ser ut til å ha ørret som vertsfisk og det er i dag en sammenhengende bestand fra Åmot i Sørkedalen og ned til utløpet i



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 13 av 19

Lysakerfjorden. Det er uklart om dette er genetisk forskjellige bestander (Sandaas & Enerud 2016).

Figur 10: Fåbro stasjon oppstrøms ny Lysakerstasjon på Fornebubanen.

Fåbro ligger et stykke oppstrøms tiltaksområdet, men det er kartlagt nord-sørgående gangbergarter/sprekkesoner på vestsiden av elva i tilknytning til tiltaksområdet. Disse vil kunne være potensielle føringsveier for både innlekkasje av vann og utlekkasje av injeksjonsmasse, og det kan dermed ikke utelukkes oppkom av injeksjonsmasse her.

5.2 Kantsonen til Lysakerelva

Lysakerelvas kantsoner er vernet, men under naturmangfoldkartleggingen høsten 2018 og supplerende kartlegging høsten 2019 ble det ikke registrert noe spesifikt viktig naturmangfold i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet. Selv om det ikke er registrert rødlistede arter på strekningen som påvirkes av arealinngrep, må det presiseres at den biologiske verdien og funksjonen av kantsonen er viktig for omgivelselene, og må tas hensyn til.

Dagens kantsone består av ung løvskog på mark det tidligere har blitt gjort betydelige menneskelige inngrep i. Kantsonen har tidligere blant annet blitt brukt til bryggeområde. Tresjiktet er i dag dominert av ungskog av alm, bjørk og lind, med innslag av noen større individer av spisslønn. Artssammensetningen på bakken er glissen, med trivielle arter som mjødurt, vendelrot, enghumleblom, skogburkne, fredløs, lundrapp, bringebær, moupinmispel, stortaggmose og broddfagermose. Bunnsjiktet er nærmest fraværende med mye blottlagt jord. Videre er det også registrert fremmede arter i området.



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 14 av 19

6. VIRKNINGER AV TILTAKET PÅ NATURMANGFOLD

Virkninger på naturmangfold kan deles inn i:

Mulig midlertidig beslag i kantvegetasjonen ved Mølledammen. Utilsiktet utslipp av injeksjonsmasse

Arealinngrep er betydelig mindre ved omregulert løsning, men omfanget av utilsiktede utslipp av injeksjonsmasser til vannmassene i Lysakerelva er noe høyere. Totalt sett, med relativt stor sannsynlighet, så vurderer vi den negative påvirkningen på naturmangfoldet å være betydelig lavere med omregulert løsning, sammenlignet med gjeldende regulering. For mer utfyllende beskrivelse av virkninger se avsnittet om kunnskapsgrunnlaget i kap 7.

7. NATURMANGFOLDLOVEN

I dette kapittelet er omreguleringen vurdert etter prinsippene for offentlig beslutningstaking i naturmangfoldloven §§ 8-12. Prinsippene skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet, jamfør naturmangfoldlovens § 7. Konklusjon: Det er ikke planlagt noen direkte arealinngrep hverken i Lysakerelva eller i kantsonen ved omregulert løsning (Alternativ 1), men det kan være behov for midlertidig beslag av kantsone ved Mølledammen. Eventuelle negative påvirkninger på naturmangfoldet begrenser seg i hovedsak til eventuelle utslipp av injeksjonsmasser til elvebunn og vannmassene i Lysakerelva både ovenfor/nedenfor Møllefossen og oppover mot Fåbro. Totalt sett, med relativt stor sannsynlighet, så vurderer vi den negative påvirkningen på naturmangfoldet å være betydelig lavere med omregulert løsning, sammenlignet med gjeldende regulering. § 8 (Kunnskapsgrunnlaget) "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet." "Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet." Kunnskapen om naturmangfoldet er bygget på egen befaring av området, samt informasjon hentet fra naturbase, artskart, historiske flyfoto samt utvalgte rapporter. Det er store naturverdier knyttet til denne delen av elva, spesielt i tilknytning til vannmassene med forekomster av anadrom laksefisk, elvemusling, havniøye m.m. Denne delen av elva har vært sterkt påvirket av industri, og kantsonene har tidligere vært delvis avskoget. Dagens kantsoner består av nokså ung skog på tydelig menneskepåvirkede løsmasser. I seg selv er ikke denne skogen særlig verdifull, men den er et viktig område for vilt (spesielt fugl), og har en viktig funksjon som kant- og buffersone mot elva og organismene som lever her.



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 15 av 19

› Rødlistearter: Ifølge artskart er det flere rødlistearter i konflikt med tiltaket: Elvemusling, ask og

alm (pr. 12.10.2020) som er i konflikt med planene (søk på rødlistearter ekskludert fugler, på funn fra år 2000-2020). Ask og alm er rødlistet som sårbar, men disse artene er svært vanlige i regionen og kun store individer anses å ha stor verdi. Det er ingen store individer av ask eller alm i konflikt med planene. Elvemusling er registrert i hele vassdraget. Rapporter (Flydal m. fl. 2019) viser at utbredelsen til elvemuslig i Lysakerelva er fragmentert, men én mindre forekomst har nærføring til Alternativ 1. Faktaarket for Lysakerelva som viktig naturtype rapporterer i tillegg om forekomster av den nær truede arten havniøye (Naturbase).

› Naturtyper: Hele Lysakerelva med tilhørende kantsoner er registrert som viktig bekkedrag (B-verdi etter DN-håndbok 13). Strekningen opp til Fåbrofossen er anadrom, og anses som meget produktiv for både laks og ørret.

Kunnskap om effekten av påvirkninger: Det er ikke planlagt noen direkte arealinngrep hverken i Lysakerelva eller i kantsonen ved omregulert løsning (Alternativ 1), men det kan være behov for midlertidig beslag av kantsone ved Mølledammen. Det antas at alle stasjonære naturverdier, kantsone til elva ved mølledammen innenfor anleggsområdet midlertidig vil gå tapt. På sikt vil kantsonene reetableres og få tilbake sin verdi og funksjon (området reguleres til hensynssone naturmangfold). Den permanente påvirkningen på naturverdier i elva er mer usikker. Anadrom laksefisk vil kunne påvirkes negativt av anleggsarbeider i elva, men denne påvirkningen anses som betydelig mindre ved Alternativ 1 sammenlignet med Alternativ 0 grunnet mindre anleggsarbeid i elva, ingen nødvendighet for spunting o.l. Konsekvenser av tiltaket avhenger uansett i stor grad av anleggsgjennomføringen (Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, 2009). Risiko for utilsiktet utslipp av tettemasser i vannmassene er til stede ved begge alternativene. Virkningen av eventuell utilsiktet utslipp av tettemasser vil variere med hensyn til valg av alternativ. Ved alternativ 0 vil eventuell utlekking være konsentrert til nedstrøms Møllefossen, men ved alternativ 1 så vil eventuell utlekking også kunne berøre deler av elven oppstrøms Møllefossen opp mot Fåbro. Under forutsetning om avbøtende tiltak, vil utlekking bli oppdaget tidlig og stanses, og følgelig ha redusert negativ virkning på naturmangfold. Tettemasser består av sement iblandet vann. Ved utslipp av sementholdig stoff i vann, så vil det lokalt oppstå økt temperatur, og økt pH mens sementen er under herding. Ved utslipp av sement i suspensjon med v/c > 0,8, og ved mindre mengder, vil den ikke herde og vil trolig fortynnes av vann. Utslipp av injeksjonsmasser vil kunne være akutt giftige for vannlevende organismer. Uherdet sement reagerer basisk i vann (Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, 2009). En økning av pH kan medføre økt stress og dødelighet for fisk og andre ferskvannsorganismer. Økt pH i vann er knyttet til den fasen hvor sementen fortsatt ikke har herdet og vil av den grunn ha relativt kort varighet. Dersom pH-økningen har medført redusert tetthet, for eksempel i fiskebestander, vil det likevel kunne ta tid før de økologiske forholdene re-etableres. Utslipp av uherdet sement kan også medføre utvasking av partikler og gi økt innhold av partikkelinnhold i vann. Også utvasking av partikler vil være knyttet til tidsrommet hvor sementen ikke har herdet. Vannbårne partikler kan føre til skade på ferskvannsorganismer (Figenschou & Hillestad, 2019), (Larsen, 2006). Partikler vil etter hvert felles ut og kan føre til nedslamming av elvebunn og tilstopping av porer i substratet. Omfanget av virkningene vil avhenge av bl.a. utslippets størrelse, vannføring i elva, vanntemperatur og lokale forhold.



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 16 av 19

Utslipp av injeksjonsmasser som herder på elvebunnen vil kunne endre de fysiske forholdene for organismene som lever der ved at de har potensiale til å tette porer, dekke substratoverflaten og binde sammen løsmasser i elvebunnen. Tetting av porer vil kunne påvirke organismer som er knyttet til elvebunnen, eksempelvis bunndyr, egg og tidlige yngelstadier hos laks og ørret. Fysiske endringer av elvebunnen kan påvirke elvebunnen i lang tid avhengig av betongens utbredelse, mektighet og lokale forhold som vannhastighet, erosjon og isgang. Omfanget av dette vil være avhengig av mengden av sementpartikler samt vannstrøm og vannvolum i elva når uhellet skjer. Ved store og vedvarende utslipp vil sementen kunne legge seg som et sjikt nedstrøms hvor den delvis vil herde og danne et lokk på bunnen. Det vurderes ifølge Miljørisikoanalysen til prosjektet å være middels risiko for utslipp av injeksjonsmasser til elva ved planlagt gjennomføring. Grunnet mindre arealbeslag og mindre virkninger ved evt. utslipp av injeksjonsmasser (Tabell 1) vurderes omregulert løsning å gjøre det lettere å nå miljømålene for Lysakerelva som vannforekomst, sammenlignet med gjeldende regulering (jf. vannforskriften). Oppsummert kan sementutslipp påvirke vannkvalitet og elvebunn på måter som kan gi økologiske effekter av kortere og lengre varighet. Tabell 1 oppsummerer påvirkningene av alternativ 0 og alternativ 1 på Lysakerelva. Tabell 2: Oppsummering og sammenligning av gjeldende regulering og omregulering. Vurderingene baseres på kunnskap om tiltaket, faglig skjønn og erfaring fra fysiske inngrep i vassdrag.

Alternativ Fysiske inngrep i elv og kantsoner, Lysakerelva

Utslipp av injeksjonsmasser til Lysakerelva

Gjeldende regulering (Alternativ 0)

Stor negativ påvirkning. Ingen negativ påvirkning - liten negativ påvirkning. Kun fare for utslipp nedenfor Mølledammen.

Omregulering (Alternativ 1)

Liten negativ påvirkning. Ingen negativ påvirkning – middels negativ påvirkning. Fare for utslipp oppstrøms og nedstrøms Mølledammen.

§ 9 (føre-var-prinsippet) "Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak." Vurdering av prosjektet: Etter vår vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet. Området er svært godt kartlagt både til vanns og til lands. Det foreligger usikkerhet rundt sannsynligheten for utslipp av injeksjonsmasser til elva. I tråd med føre-var-prinsippet er det lagt føringer for anleggsgjennomføringen, se § 12. Disse føringene eliminerer ikke risikoen for utslipp av injeksjonsmasser til elva. § 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning)



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 17 av 19

"En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet vil bli utsatt for." Lysakerelva er allerede utsatt for en stor belastning. Den samlede belastningen på elva minker ved ny regulering sammenlignet med gjeldende regulering, siden de fysiske inngrepene i vassdraget blir mindre omfattende. Dette forutsetter tilfredsstillende anleggsgjennomføring av tunneldriving og at injeksjonsmasser ikke ødelegger livet i elva (usikkerhet). § 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) "Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets karakter." Tiltakshaver dekker kostnadene ved å gjennomføre de miljøforsvarlige teknikkene nevnt under § 12. § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, samt lokalisering) "For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater." Lokaliseringen av tiltaket er knyttet til plassering av T-banestasjonen på Lysaker, nærhet til andre knutepunkter samt anleggstekniske forhold. Omreguleringen (Alternativ 1) er en mer miljøforsvarlig teknikk enn gjeldende regulering (Alternativ 0) siden denne innebærer kun mindre fysiske inngrep i elva sammenlignet med større anleggsgroper og spunting ute i elva. Tiltakets miljørisikovurdering har følgende plan for å begrense injeksjonsmasser fra å komme ut i elva:

• Visuell kontroll med radiokontakt må benyttes ved injeksjon i områder nær Lysakerelva. For å være sikker på at injeksjonsmasse ikke trenger opp og ut i Lysakerelva, vil det være utplassert fysiske vakter ved elvebredden som utfører visuell kontroll av vannet, og som skal varsle ved en eventuell misfarging. En misfarging kan indikere en utlekkasje av injeksjonsmasse. Via radio-forbindelse vil da injeksjonen stoppes og nødvendig korrigerende tiltak settes inn.

• Utarbeide et intensivt og stedsspesifikt måleprogram for Lysakerelva som supplerer allerede etablert overvåkningsprogram; med bla. utplassering av flere målere og deteksjonstyper med kontinuerlig overvåking og alarmsystem for turbiditet, pH og ledningsevne).

• Det normale tiltaket ved utlekkasje er å påskynde herde-prosessen med akselerator eller avvente videre pumping til injeksjonsmassen har herdet i det hullet som har gitt utfordringer. Ved behov vil ytterligere tettetiltak benyttes før arbeidene kan fortsette.

• Etablere spesifikk tettestrategi for hver kryssing under Lysakerelva. Tettestrategien må oppdateres mtp. de erfaringer fra driving under elva som kommer underveis.

• Testing av injeksjonsmasse for å se på reaksjon i elva, inkl. lekkasjetest/test (labtest) i anleggsfasen.

• Avretting av terreng med fall fra elva og etablering av voller rundt arbeidsområder for å hindre at avrenning skjer til elva.

• Skånsomme tunneldrivemetoder må benyttes.



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 18 av 19

8. ANBEFALINGER

Følgende anbefalinger fremmes for å begrense prosjektets negative påvirkning på fagtema naturmangfold: › Revegetering av kantsoner bør gjøres med stedegne toppmasser (øverste 20 cm av jordlaget).

Kantsonene bør i tillegg tilsås med arter som finnes i lokalområdet (for eksempel ettårig gras), og tilplantes med pisk av ønskede treslag (edelløvtrær). Etablering av gress og større trær vil skygge ut eventuelle fremmede arter. På sikt vil den stedegne floraen etablere seg.

› Kantvegetasjon skal så langt som mulig bevares.

› Entreprenør bør ha tilgang til personell med elveøkologisk kompetanse så lenge arbeider nær og i elva pågår.

› Vilkår i tillatelse til utslipp av anleggsvann og til fysiske inngrep i og nært vann og vassdrag skal overholdes.

› På alle maskiner som har vært i kontakt med vannforekomster skal de deler som har vært i kontakt med vann rengjøres og desinfiseres før de kan flyttes videre. Dette gjelder også maskiner som har vært brukt til arbeid langs andre vassdrag og som skal brukes i Lysakerelva.

› Substrat i vannforekomster bør tilbakeføres.

› Entreprenør skal ha beredskaps- og varslingsplan for håndtering av uønskede hendelser, og skal når slike inntreffer handle i tråd med disse. Beredskap kommer i tillegg til de planlagte skadereduserende tiltak som er planlagt utført og iverksatt.

› Anleggsarbeidet vil bli utført med den hensikt å begrense slamflukt i så stor grad som mulig. Gjennomføring av overvåking av turbiditet og utslipp av suspendert stoff er beredskap for å kontrollere at utslippet ikke medfører mer skade enn akseptert. Ved overskridelser av utslippsgrenser må tiltak iverksettes. Rutiner for prøvetaking ved overskridelser av, eller mistanke om overskridelse av, utslippsgrense skal også inngå i entreprenørens beredskapsplan.

› Ved behov for plastring og erosjonssikring skal tiltakene bygges slik at de er minst mulig til skade for vannmiljøet (Ulrich Pulg mfl 2018).



Revisjon: 02G

Dato: 07.12.2020

Side: 19 av 19

9. REFERANSER

Artsdatabanken.artskart.no Figenschou, A., & Hillestad, L. A. (2019). Effekten av turbiditet i RAS-anlegg på gjellehelse målt i antall slimceller i gjellene hos atlantisk laks i settefiskproduksjon. Ås: NMBU, studentoppgave Flydal, K., Kirkemoen, O., Løkken, J.O., Klavenes Toverud, S. 2019. Miljørapport, mikrokraftverk Møllefossen, Lysaker Larsen, M. (2006). Overvåkning av vannkvalitet, fiske og elvemusling i Hammerbekken, Aust-Agder i forbindelse med E18-utbygging Brokelandsheia-Vinterkjær 2000-2005. NINA Rapport 149 Naturbase.no Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. (2009). Behandling og utslipp fra tunnelanlegg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, Teknisk rapport Ulrich Pulg, Barlaup Bjørn T., Skoglund Helge, Velle Gaute, Gabrielsen Svein-Erik, Stranzl Sebastian, Espedal Espen. Lehmann Gunnar, Wiers Tore, Skår Bjørnar, Normann Eirik, Fjeldstad Hans-Petter, Kroglund Frode. 2018. Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker.NORCE LFI rappoert 296. NORCE Bergen. ISSN 1892-8889 Norconsult. (2014). Reguleringsplan , Parsell 1: Fornebu-Lysaker 1-4,5,6-1 Fagrapport geoteknikk, ingeniørgeologi og konstruksjon.

utredning etter naturmangfoldloven §§ 8-12

Documents